TT01 by Tuntreet

Organ for Studentsamfunnet i Ås

TO BRUNE: HELGE MATHISEN

NR. 1 \ 04.02 2021

BILDESERIE: TOMT CAMPUS

Tuntreet Årgang 76

JUBILEUM: TUNTREET PÅ 40-TALLET

LEDER

Det finnes ikke perfekte øyeblikk Det finnes ikke perfekte øyeblikk. Det finnes riktige øyeblikk, og feil øyeblikk, men ikke perfekte. Så det å vente på dem er håpløst. Nå er vi inne i et nytt år, og mange har kanskje bestemt seg for hvilke nyttårsforsett de vil ha. Det er nå du skal gjøre alt du har hatt lyst til, for det har alltid vært en unnskyldning for å ikke begynne før. Noe vil være annerledes, det er noe av det som preger livet som student. Et semester er sjeldent likt det forrige, men hvor mye forandrer det seg egentlig ved at man bikker et magisk klokkeslett natt til 1. januar? Tanken om hva du har lyst til å gjøre annerledes kommer ikke plutselig da. Det er som oftest noe du har tenkt på ei stund.

Slik som situasjonen er nå, ser det ikke ut som man har muligheter til noe som helst. Vi er i en av kommunene med de strengeste smitteverntiltakene i Norge. Vi får ikke gå på Eika, campus eller møte alle vennene vi vil. Vi får konstant beskjed om alt vi ikke kan gjøre. Det er lett å si, men prøv å se på de mulighetene som er til stede. Hvis det ikke er feil å gjøre det nå, hvorfor ikke gjøre det? Grip de mulighetene du har, og prøv. Du får aldri gjort noe du ikke starter på. Du kan ikke vente på at øyeblikket skal bli perfekt, at alt skal være lagt til rette, for det øyeblikket kommer aldri. Noen ganger må man klare seg med det som er, og bruke muligheten mens den er der.

Man har de mulighetene man har, når man har dem. Selv om alt ikke er perfekt, er det nemlig ikke sikkert det blir bedre. Hvem vet, kanskje blir det verre? Kanskje kommer det en global pandemi som stenger ned hele samfunnet?

REDAKSJONEN Utgåve

1 2 3 4 Utgåve 5

Deadline

Utgiving

04.02 27.01 25.02 17.02 18.03 10.03 15.04 07.04 01 Årgang 76 06.05 28.04

ANSVARLEG REDAKTØR Guro Størdal JOURNALISTREDAKTØR Tord Kristian Fjellheim Andersen

Guro Størdal Ansvarlig redaktør tuntreet@samfunnetiaas.no

JOURNALISTAR Petter Nielsen Sofie Bergset Janols Iris van Brunschot Bjørnar Djupevik Hagen Elina Turbiná FOTOANSVARLEG Nathalie Genevieve Bjørneby FOTOGRAFER Simen Walbækken Tangen

Åsne Sørlie-Nordnes Margreta Brunborg KORREKTURANSVARLEG Kristin Gilboe KORREKTUR Rebecca Biong Hedda Mathilde Jørgensen Sunniva Steiro Solveig Johansen

TUNTREET

INNHOLD 4

Seks på zoom

Anmeldelse av foreningsnettsider

Åpning av Bikuben

Jul i karantene

Merittering av ansatte

Damn straight we’re sad!

Ny ruspolitikk for ansatte / studenter

Restriksjoner i januar

Bildeserie: Tomt campus

Skiløyper i Ås

Skøyteis i Ås

25 29

Leserinnlegg: Svanene i Skogsdammen Poesi av Thomas

To brune: Helge Mathisen

På tur med Tuntreet

Bokanmeldelse: Gårdsbruket ved Norges Landbrukshøgskole

Leserinnlegg: Svinenæringa

Tuntreet tiår for tiår: 40-tallet

Pusens vrede

Koronatiltakspopquiz

Presteprat

Spalter

Spillsider

Foreningsprat

LAYOUTANSVARLEG Andrea Øverland Skagsoset LAYOUT Linnea Laubo Sara Thu Jon Eivin Kivle SPILLESIDEANAVARLIG Tilde Skåtun

OVERSETTINGSANSVARLEG Benjamin Alexander Faulkner OVERSETTING Aleksander Mæland Munkejord Sofie Palmstrøm Thea Samskott Vetle Rakkestad Celine Våga Pauline Marie Søndenå

DISTRIBUSJON Annlaug Pijfers Ingvild Munz ILLUSTRASJON Oda Braar Wæge Pauline Hovland JORDEPLE Herman Bjørnson Hagen

Tuntreet, eit organ for Studentsamfunnet i Ås Tuntreet, Postboks 1211 1432 Ås E-post: tuntreet@samfunnetiaas.no www.tuntreet.org Opplag: Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

500

Framside: Åsne Sørlie-Nordnes Utgåve 01 Genevieve Årgang 76 3 Midtside: Nathalie Bjørneby

TUNTREET

6 på Zoom Iris van Brunschot Journalist

I januarblokka 2021 satt det mang en pliktfull student inne på rommet sitt og fulgte med på digital undervisning. Korona eller ei, en slik start på året kan være krevende for mange. Vi lurer derfor på hvordan det er å gjennomføre disse intensive fagene digitalt. Tuntreet har snakket med seks på Zoom for å finne ut hvordan det egentlig er å bare ha digital undervisning. Vi stilte studentene følgende spørsmål: 1. Hva slags studie går du? 2. Hvilket fag hadde du i januarblokka? 3. Hva mener du er terskelen for å delta muntlig under forelesninger på Zoom? 4. Hvilket terningkast vil du gi den digitale undervisninga? 5. Gjør du noe for å være sosial og kompensere for den digitale hverdagen?

Mari Vold Hansen Studie: Internasjonale miljø- og utviklingsstudier Fag: EDS276 (Skrivekurs) Terskel for deltakelse: Jeg synes det er lav terskel å snakke på Zoom, fordi man alltids kan skrive i chatten. Det er høyere terskel å snakke i et auditorium. Terningkast: 3. Jeg er ikke så stor fan av online undervisning. Jeg følger bedre med når jeg er fysisk til stede, og det er enklere å diskutere i et klasserom enn når man blir delt opp i breakout-rooms. Jeg liker også å møte medelever på campus. Kompensasjon for en digital hverdag: Jeg er mye med kollektivet mitt og drar ofte til Ur for å jobbe. I tillegg har jeg stått ganske mye på ski når det har vært snø, og jeg prøver å gå ut en tur hver dag.

Foto: Privat

Helene Bergo Mund

Foto: Iris van Brunschot

Utgåve 01 Årgang 76

Studie: Internasjonale miljø- og utviklingsstudier Fag: EDS276 (Skrivekurs) Terskel for deltakelse: Jeg synes det er lavere terskel å snakke på Zoom enn i fysisk undervisning, men det er uansett høy terskel dersom man er mange i klassen. Terningkast: 4. Det er vanskeligere for meg å få noe ut av undervisninga når den foregår digitalt. Det er ikke like fengende, og det er fort gjort å drive med andre ting. Kompensasjon for en digital hverdag: Jeg prøver å møte folk ute, for eksempel for å gå på skøyter, dra til skogen for å lage bål eller gå på tur. Man kan også overnatte ute, dra og bade, lage snømann, ake, osv. Det er så mange muligheter!

TUNTREET Elisabeth Risjord Studie: Landskapsarkitektur Fag: LAD100 (Introduksjon til digitale verktøy) Terskel for deltakelse: Jeg syns det er høyere terskel for å snakke på Zoom enn i fysisk undervisning. Terningkast: 4. Det er lett å henge med og forstå faget, pluss arbeidsmengden er fin. Kompensasjon for en digital hverdag: Jeg snakker mye i telefonen med venner, og finner på spennende ting jeg kan gjøre alene. Foto: Privat

Maren Vedvik Dammen

Foto: Privat

Studie: Natur og miljøressurser Fag: HFX133 (Utfordringer i fremtidens matproduksjon) Terskel for deltakelse: Jeg mener det er høyere terskel for å snakke på Zoom. Terningkast: 4. Konsentrasjonsmessig er det ofte tungt og ensformig. Heldigvis er foreleserne gode til å følge timeplanen slik at vi får pauser. Det er også deilig med fleksibiliteten man får når forelesninger blir tatt opp, så kan en eventuelt velge å se dem senere. Likevel foretrekker jeg å følge med direkte for å få med spørsmålene som blir stilt. Kompensasjon for en digital hverdag: Jeg er ute på gå-, ski- eller aketur hver dag og er aktiv på treningssenteret.

Gisle Orheim Studie: Skogfag Fag: TRE200 (Treteknologi I) Terskel for deltakelse: Det varierer. Jeg synes lærerne åpner opp for muntlige innspill, men dette er mest som spørsmål mot slutten eller i pausene. Likevel kommer jo folk med innspill underveis, som skaper en liten følelse av å være i et klasserom. Terningkast: 5. Det er genialt å kunne se forelesninger om igjen i min egen hastighet. Det er noe som passer meg svært godt, spesielt i fag der jeg har liten basiskunnskap. Jeg er også fornøyd med forståelsen professorene viser oss studenter. Selv om den beste kombinasjonen selvsagt hadde vært fysisk undervisning som også ble tatt opp, så prøver foreleserne til beste evne å tilrettelegge for oss. Kompensasjon for en digital hverdag: Jeg kan bli rastløs av all skjermtiden og går derfor mange turer. Heldigvis har jeg venner å gå med når jeg ønsker det.

Foto: Privat

Tord Kristian Andersen

Foto: Privat

Studie: Geomatikk Fag: INF200 (Videregående programmering) Terskel for deltakelse: Jeg synes det generelt sett er lav terskel for å delta i digital undervisning, spesielt ettersom alt er obligatorisk. Terningkast: 3. Jeg vil si det er midt på treet, fordi det er lange dager og veldig intensivt. Det kan også til tider ta lang tid før man får hjelp. Kompensasjon for en digital hverdag: Det er mye samarbeid over nett etter forelesningene. Jeg kryper også ut i fellesarealet fra tid til annen. Ellers forsøker jeg å komme meg ut, men på grunn av mye opplegg på dagtid blir det ikke før mørket. Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

Anmeldelse:

foreningsnettsider Den siste tiden har vi sett mye mindre av de sosiale foreningene på campus enn det vi pleier. Heldigvis har flere av dem nettsider man kan besøke om man kjenner på savnet. Samtidig som jeg søkte meg frem til de forskjellige nettsidene tok jeg meg friheten å trille terningkast på design, informasjon og hvor godt hjemmesiden passer foreningens særpreg. Petter Nielsen Journalist

Den X-Clusive Stiftelse PB Runden starter med et høylytt «Pskaal!» i det vi går inn på Den X-Clusive Stiftelse PB sin hjemmeside. Forsiden viser seg med et bilde i gråtoner av PB-Mend, som vandrer gjennom gatene. Det står også en felles gratulasjon til hver en PB-Mand; «Aahh!!! Gratulerer med Dagen, PB-Mend!». På nettsiden blir det jevnlig oppdatert antall PB-Mend ved et hyggelig bilde av en eldre og yngre PB-Mand. Under PBs Cybernews kan det se ut til at det kun blir arrangert infovors, siden dette er de eneste sakene tilgjengelig. Tar du deg tid til å bla gjennom fanene på hjemmesiden kan du finne bilder av de forskjellige eventyr og oppdagelser PB har bedrevet. Nettsiden er i rødt og svart, svært passende for den aktuelle forening. I tillegg er alt på nettsiden skrevet på deres eget skriftspråk, som selvfølgelig er pluss i boka. En del av nettsiden er kun tilgjengelig dersom du er medlem av PB, noe som bidrar til følelsen av at foreningen er x-clusiv.

http://x-clusiv.org/

En god femmer til PB.

https://1902.webnode.com/

Hankattforeningen st. 1902 Videre går turen til nettsiden der gutter blir herremenn. Nettsiden er oversiktlig og gir nødvendig informasjon. Spesielt for de som ønsker å finne ut mer om Hankattene, hvem de er og hva de står for. Brillene til journalisten måtte dog på for å kunne lese hva som sto skrevet på nettsiden grunnet et merkelig fargevalg på teksten. Under fanene på siden kan man trykke seg inn på kulturelle bilder for å få et innblikk i Hankattenes aktiviteter i de forskjellige kulturelle år. Det kan også nevnes at enten så har medlemsmassen i Hankattforeningen endret seg siden sist jeg så de eller så bør de oppdatere nettsidens medlemsoversikt. Hankattforeningen får pluss for å nevne at man finner deres visjoner i Tuntreet. Blir en sterk firer på Hankattforeningen.

Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET Foreningen Hunkatten

https://www.foreningenhunkatten.com/

Foreningen Hunkatten utgjør, sammen med Hankattforeningen og PB, Den Qlturelle Treenighet. De har kanskje den minst imponerende forsiden av de tre, men nettsiden deres er likevel av kvalitet. Siden er meget oversiktlig og det er lett å finne fram til informasjon om foreningens fortid, medlemmer og formål. Utenom bilder fra forskjellige år er det ikke mulig å finne ut hva foreningen foretar seg resten av året, men tanken er kanskje at et bilde sier mer enn tusen ord? Hunkattene er flinke til å vise frem sine medlemmer på nettsiden, og vier du den et besøk vil du kjenne de alle igjen når campus åpner for fullt. En fire på terningen til Foreningen Hunkatten.

https://www.collegiumalfa.com/ Collegium Alfa Collegium Alfa er en forening kjent for å ha ting på stell, også nettsiden. All informasjon er lett tilgjengelig i det overhengende fanesystemet og designet er simpelt og elegant. Her finner du alt man kan ønske å vite om foreningen, fra historie og medlemmer til opptakskrav og mål. Bildet av foreningens medlemmer ligger alltid i bakgrunnen, og lar deg aldri glemmer hvem sin nettside du er inne på. Terningkast seks!

BB Cowboys

https://bbcowboys.wordpress.com/

På hjemmesiden til BB Cowboys blir vi møtt av smilende Cowboys ikledd passende skjorter. Spørsmålet som gjenstår å svare på er om dette er medlemmene fra 2018. Når jeg tar en titt på nyhetssakene ser jeg nemlig at 2018 var sist nettsiden ble oppdatert. Utenom bilder, mangler det også informasjon på hva foreningen faktisk holder på med og foreningens historie. Noe av hva foreningen holder på med kan man kanskje lese utfra nyhetssakene, men det er bare fire av dem. Hvor den ene er at nettsiden skal oppdateres. BB Cowboys er nok bedre på å helsteke gris enn nettsider. Blir en toer dette.

Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET https://www.overraevne.com/

Mannskoret Over Rævne Mannskoret Over Rævne sin hjemmeside er preget av fjell, bilder i gråtoner og bilder av BEdårere. Det forklares godt hva Rævne er, hva de gjør og deres særtrekk kommer tydelig frem. Ikke like omfattende info som hos andre foreninger, men informasjonen er konsis. I tillegg finnes det også bilder av alle nåværende og tidligere Rævnekarer. Nederst på siden finner man linker til deres YouTube, Facebook og Pikekoret IVAR. Passende. Terningkast fire.

https://www.pikekoretivar.com/

Pikekoret IVAR Rosapastell er det første som møter deg når du kommer inn på nettsiden til de Intense Voluminøse Amorøse Røyer, Pikekoret IVAR. Som Rævne har de heller ikke mye informasjon ute, men de viser på en god måte hvem de er og hva som skiller de fra andre foreninger. Bilder av (nesten) alle foreningens medlemmer ligger ute, men merkelig nok er det ingen tidligere Ivarinner å finne. Trenger du mer rosa og blomster i livet ditt er dette nettsiden for deg. (Ingen link til Over Rævne, hmm…) Terningkast fire.

https://www.broderskapetunity.no/

Broderskapet Unity Broderskapet Unity sin nettside er mørk og elegant med helt svart bakgrunn, i kontrast til logoen som fanger blikket i det du åpner den. Unity har lagt ut en del informasjon om seg selv og sitt veldedighetsprosjekt. Styret har fått sin egen fane og er avbildet, men når man trykker på medlemsfanen kommer det ingen opp. Har det gått dårlig med Unity under koronapandemien eller har webansvarlig gjort en glipp? Informasjon om andre arrangementer enn infovors hadde også vært et pluss. Sterk treer til Unity.

Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET Koneklubben Freidig

https://koneklubben.wixsite.com/-kkf

Kvinnelige, freidige, kulinariske og med knallrosa bakgrunn som følger deg uansett hvor på deres nettside du går. Koneklubben Freidig har gjort en god jobb med nettsiden sin, og har til og med en nettdagbok. De krysser fint av på de forskjellige punktene hvor det har blitt rettet kritikk mot de andre foreningene, bortsett fra at det mangler litt historie. Her er alle nåværende og tidligere medlemmer å finne. Foreningens mål er også på plass. Det som virkelig imponerer er likevel nettdagboken. Her er det saker om foreningens aktiviteter og inspirasjon til forskjellig mat. Terningkast seks.

https://www.femininogfornem.no/

Feminin & Fornem Feminin & Fornem har et flott forsidebilde med alle foreningens medlemmer og den nesten aldri før fotograferte eika i bakgrunnen. De har skrevet godt om sin historie, hva de gjør, deres visjon og mål. Dessverre er også denne nettsiden sin tekst vanskelig å lese siden det er lagt på en lyseblå farge i bakgrunnen. Dette er antakeligvis et forsøk på å fremme foreningens farge over hele nettsiden, dessverre er det ikke helt vellykket. Videre kan det nevnes at deres arbeid med veldedighet er omtalt på en god måte. Alle Fornemme og Forhenværende Frøkner er også nevnt i navn, men kun de Fornemme har fått bilder. Terningkast fire.

Gents Academy Sist, men ikke minst kommer Gents Academy. Foreningen hvor gutter blir til menn. Slagordet «hvor gutter blir til herremenn» var dessverre allerede kapret av Hankattforeningen da de ble opprettet. Forsiden preges av foreningens medlemmer samlet for en seriøs avbildning i festsalen. Heldigvis kan vi se fra andre bilder på nettsiden deres at de ikke er så seriøse hele tiden. Nyhetssiden deres vitner om at 2020 ikke var et begivenhetsrikt år og det kunne godt vært flere oppdateringer på hva som skjedde tidligere år også. Alle tidligere og nåværende medlemmer er å finne og de skal få et lite pluss for den kreative oversikten.

https://academyofgents.wixsite.com/gentsacademy/

En svak firer her.

Alt i alt er foreningenes nettsider bedre og mer forseggjorte enn jeg hadde trodd. Flere av de gir et velkomment gjensyn med den aktuelle foreningens særegenheter og tradisjoner. Tror nesten jeg skal begynne å besøke nettsidene deres etter koronapandemien også. Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

DET SUMMER AV LIV I BIKUBEN Iris van Brunschot Journalist & fotograf

Det splitter nye samlingspunktet «Bikuben» har åpnet på campus. Jeg trosser kulden for å ta turen innom en onsdag formiddag. Hva har dette nye, spennende stedet å by på for studentene? Mye mer enn en kantine Det første som slår meg når jeg går inn er at det kryr av liv i det moderne lokalet foran meg. De store vinduene slipper inn mye naturlig lys, og bidrar til en positiv og avslappet atmosfære. Det sitter allerede flere studenter på bordene, men også arbeidsfolk og forelesere ser ut til å ha funnet sin plass i sittegruppene. Noen har valgt å sette seg på trappene i amfiet for å spise lunsj. Det er lett å føle seg velkommen på dette nye stedet, for her er det noe for alle; om man er sulten, vil være sosial, eller har en stor oppgave som skal leveres i morgen. I tillegg finnes det forskjellige typer leseplasser, alt etter hva man foretrekker. Man kan for eksempel velge å booke grupperom eller ta i bruk stillesal. På den sosiale fronten kan amfiet tilby, blant annet, post-korona filmfremvisninger og konserter.

Utgåve 01 Årgang 76

Nytt hjerte av campus Bikuben skal bli et naturlig knutepunkt for alle fakulteter. Det knytter sammen både Adamstuen, tidligere campus Ås og det nye veterinærbygget gjennom å tilby en sosial arena som alle studenter kan ta eierskap til på lik linje. Kunsten på den nye campusen fungerer som inspirasjon til det nye samlingspunktet. Katrin Schlegels Feeding on the Tree of Knowledge er en 3D-modell basert på lav tatt fra selveste Tuntreet på NMBUs tidligere campus, og har blitt plassert på en forhøyning utenfor det nye fellesbygget. Kunstverket hinter til den kommende samlokaliseringen i Bikuben ved å knytte sammen tidligere og nye studenter fra alle studieretninger. Leder av Studenttingets Arbeidsutvalg, Tuva T. Lund, forteller at hun er kjempeglad for at dette nye stedet har kommet på plass. «Det er et bygg med mange muligheter, og det er helt opp til studentene hvordan de vil bruke det.» Det skal «summe av liv» Administrasjonsdirektør, Lars Atle Holm, er også begeistret over resultatet. Han understreker at Bikuben opprinnelig er designet for at studenter og ansatte kan

komme sammen på campus, og nevner at «Bikuben» er et hint om at de ønsker det skal «summe av liv» i bygget. Selv om prosjektet har stått i fare for å bli kuttet grunnet økonomi, ble bygget til slutt ferdigstilt, og gir opphav for en helt ny møteplass. Her kan alle studenter, uansett fakultet og studie, finne seg til rette. Håpet er at det etter korona skal vrimle av liv, og at alle skal føle seg hjemme på dette nye stedet. Honning på menyen? Rundt lunsjtid møter jeg sjefsarkitekt i Eiendomsavdelingen, Kristin Kreul. Hun forklarer at det multifunksjonelle bygget

er tilrettelagt for både koronavennlig sosialisering og fremtidige arrangementer uten restriksjoner. Beveger man seg opp i andre etasje, finner man fem moderne grupperom, og flere arbeidsplasser skjermet av med skap. «Gruppebordene oppe er utstyrt med whiteboard og skjerm for å koble til pc-en», forteller Kreul. Det er også to læresaler i Bikuben – en sal for opptil 48 studenter i andre etasje og et stort auditorium i første etasje. Dette er helt klart et sted tilpasset studentenes behov. På slutten av runden viser hun meg kunstverket «Honningdogg» laget av Marte Johnlien, som henger ned fra taket i form av lamper. Kunsten er laget på en helt spesiell måte, med håndblåst glass og innfestning i tre, slik at det minner om honning som drypper ned fra taket. Verket var opprinnelig en del av den internasjonale kunstkonkurransen i Deichman Hovedbibliotek i Oslo, men NMBU var så heldig å få plassert det i Bikuben. Digg salatbar Den søte honningen som ser ut til å dryppe fra taket vekker appetitten, og heldigvis selges det mye god mat i Bikuben. Kantinesjef, Linda Fjell, påpeker at de har et bredt utvalg av vegetar- og veganske alternativ i salatbaren, ettersom dette har

vist seg å være populært før. «Vi prøver hele tiden å møte kunden og tenke på hva de har lyst på,» sier hun mens hun fyller på med noen freshe tomater.

TUNTREET

Den nye kantina har tatt i bruk selvbetjening, men Linda er utrolig hjelpsom og står klar for å hjelpe til ved behov. Tidligere jobbet hun i Økonomikantina, og hun ser mye potensiale for å forbedre mattilbudet på det nye kjøkkenet. I tillegg har arkitektene ambisjoner om å skape en koselig uteplass når sommeren kommer, som vil gjøre det nye samlingspunktet enda mer attraktivt og sentralt. Midt i snakket om sol og salat går det en svak alarm, og velduftende poteter tas ut av ovnen. Her er det nok av digg mat å velge mellom! Alle er hjertelig velkomne Før vi avslutter understreker Linda at alle er hjertelig velkomne i Bikuben. Fra kantine og amfi til lesesaler og auditorier: Bikuben har noe for alle. Du kan til og med prøve ut skituren Tuntreet har lagt ut for deg (side 22), den har nemlig en innebygd lunsjpause i fellesbygget. Kantina er åpen mellom 8 og 14, så ikke nøl med å komme deg ut av kollektivet og ta en titt innom den nyeste møteplassen på campus. Du kommer ikke til å angre! Forbehold: Bikuben kan være stengt grunnet koronarestriksjoner, sjekk oppdatert informasjon på NMBUs hjemmesider.

“Honningdogg” av Marte Johnlien

Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

JUL I KARANTENE Elina Turbiná Journalist

I knew I would be spending my Christmas holidays in Ås. In the country where I am from, Latvia, the cases have been consistently tiptoeing around a thousand per day. Going home to eat some mayonnaise-filled salads and watch tacky New Year’s shows on TV did not seem to be a good enough reason to risk the health of my loved ones. So, I stayed here to attend the events organized by the university for us - hundred-something students, unable to travel home for the holidays. Thanks to SiT, we were able to enjoy an evening of “risgrøt” and “gløgg” outside the Clock Building on the 22nd of December, and later cook ourselves a fancy Christmas eve dinner. The university equipped us with a box of food, decorations, board games, and anti-bac. The four-hour preparation of six kilograms of smelly turkey and a beautiful game of Secret H*tler brought us, complete strangers, much closer! Not everyone got lucky enough to be with people on Christmas. My course mate

Pauline Hovland Illustratør

Hamilton, for instance, had to spend his Christmas at the Gardermoen Quarantine hotel. His celebration seemed less exciting. “The experience wasn’t bad so much as boring - Christmas was mostly spent on video calls with my family and partner, otherwise spending my time reading, watching Netflix, or playing games on my computer.” During his two weeks at the hotel, Hamilton also got into quarantine hotel food photography. “The only real indication that December 25th was even Christmas, was the ‘holiday’ dinner that was brought to us. I certainly missed my friends’ Christmas that we’d collectively done over the last 6 years, but not being with them in person has really reflected 2020 itself, in a form of isolation.” Another friend of mine, Fanny, had to change her plans last minute: she found out she had to quarantine in Oslo, instead of visiting her family in Hamar, because her coworker got covid-19. “It was very weird”, she told me over Zoom, “once the 25th arrived, everything was okay, but the days

before it, watching the holiday movies, andI’m almost starting to cry now, all families meeting together, it was just like - yeah, I’m not gonna do that this year.” Her days consisted of walking her dog, Tira, with her friend, making dinner and watching TV. “It was weird because when I went outside, the only light on my side of the street was the light in my room. In a way it was good, because it would’ve been worse seeing families in those windows having dinner knowing I’m not doing that this year.” We have learnt a lot through this experience. I now know that most foreigners enjoy Latvian Christmas music, Fanny learnt to never agree to help if the help is not appreciated, and Hamilton concluded that modern age makes isolation not so isolated. As Fanny said, “I hate 2020, and I’m not going to be a good person in 2021.” And to be honest, she made some fair points.

Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

KAMP PÅ LÆRINGSARENAEN Oda Braar Wæge Illustratør

I en pompøs pressemelding erklærte Torbjørn Røe Isaksen (2017) at han skulle øke kvaliteten på undervisning i akademia, ved å avholde en arenakonkurranse. “(...) en bred nasjonal konkurransearena for utdanning”. NMBU må ha misforstått dette for per dags dato har vi ni vinnere fra NMBU og det har ikke vært en eneste arenakamp her! De tøffeste kommer ut med tittelen merittert underviser foran navnet sitt. Arenaen Skuffende nok vil ikke kunnskapsministeren at forelesere skal slåss mot hverandre i en kamp til døden. Meritteringsordningen skal bidra til å øke statusen for undervisning og tildeles søkerne etter en lang og konstruktiv prosess. Ikke alle favorittforeleserne har vunnet tittelen og jeg spurte Solve Sæbø, prorektor for utdanning, hvorfor ikke? «Det er ikke en prisutdeling», begynte Solve, «popularitetskonkurranser blant studentene finnes allerede, som semesterets beste underviser.» NMBU ønsker å anerkjenne de med fremragende pedagogisk kompetanse. Det handler om å ha et bevisst forhold til undervisningen og selvfølgelig en forskende innstilling, men det handler om mer enn bare personen. De utvalgte skal også vise kollegial holdning, skape et godt arbeidsmiljø og samarbeide for å være gode. Derfor krever det gode kolleger også.

Bjørnar Djupevik Hagen Journalist

om studentaktiv læring, tilbakemeldinger underveis, samspill mellom professor og student samt mellom studenter. Nøyaktig hva jeg har opplevd at mange forelesere prøver å få til i emnene jeg har tatt. «En god underviser motiverer til, og legger opp til, gode læringsprosesser» avslutter han. Er en merittert underviser en god underviser? Spørsmålet kommer etter å ha hørt om to akser en foreleser kan ligge på. Den tørre, teoretisk bevisste pedagogikken som ikke finner ørene til studenten, og naturtalentet som slumpmessig underholder studenten mens han snakker om faget sitt. Solve er overbevist om at meritteringen kombinerer de to. Meritteringssystemet skal oppfordre til å drive bevisst med pedagogikk og tilpasse seg resultatene. Man skal følge læringsfilosofien og utveksle meninger med kollegene sine. En tørr pedagog som reflekterer over hvordan studentene oppfatter undervisningen blir bedre, og en karismatisk underviser med en klar plan vil være mer konsekvent.

Så hva er en god underviser? Er det ikke den karismatiske professoren alle vil ha?

Gladiatoren Han som vant i kunnskapsministerens konkurransearena, som kollegialt knuste sine fagfellers hoder med sin pedagogiske visdom! Han-hvis-navnalle-vil-nevne-fordi-han-er-så-sykt-flinkog-underholdende! Min personlige favoritt OG personen på toppen av listen over meritterte undervisere, Arne Auen Grimenes, hadde tid til et intervju.

«Tillat meg å fortelle om et utrolig spennende dokument, som er helt unikt i norsk sammenheng, NMBUs læringsfilosofi» var slik jeg oppfattet Solve. Så fortalte han meg litt mer: Det handler

«Jeg kan ikke lære bort noe som helst», leder han an, «jeg kan bare motivere til å lære selv.» Selv om Arne har tilbrakt alle sine 40 yrkesaktive år innen undervisning, er han tydelig motivert av eiendomsmeglernes

Utgåve 01 Årgang 76

mantra, Location, location, location, eller «Motivere, motivere, motivere», som han sier. Arne oversender sin pedagogiske mappe, søknadsbrevet til merittert underviser, slik at vi ikke bruker for lang tid på å prate om hvorfor han fikk utmerkelsen. Den dokumenterer 40 år fra han begynte som hjelpelærer, til å jobbe på videregående og prosjekter med NRK, til han kom til NMBU og ble med i, og opprettet, både nasjonale og europeiske råd for fysikkundervisning. Han har skrevet lærebøker til videregående og universitetsnivå på norsk, fordi det er viktig å få en solid begrepsdannelse på morsmålet sitt før man går til et høyere nivå. Han har også bidratt til at ni tusen unge elever har lært om energi og hørt om NMBU gjennom et prosjekt han var med å opprette. For ikke å nevne studiene og emnene han har opprettet og utviklet på NMBU. Nå har jeg ikke nevnt alt engang, men vi må videre. Mappa får vente til senere, det er vel FYS101 som er grunnen til at du ble merittert? Arne stirrer oppgitt på meg gjennom telefonen ... Nei vel, men jeg har hørt at du er ganske nådeløs som foreleser, folk kommer skadet ut av salen. «Jeg har alltid prøvd mye forskjellig i undervisningen min og liker å holde studentene i spenning. Hva er vel mer spennende enn å ikke vite om du kommer ut på båre eller på bena?» Hendelsen som refereres til er når Arne skjøt en student med en flaskerakett første dag på jobb så blodet sprutet, men mangelen på forvirring

TUNTREET skaper mistenksomhet om at det har vært flere tilfeller i løpet av årene. «Det er ikke farlig å gjøre bommerter» forteller han. «Det handler om å teste, finne ut hva som funker, men du skal alltid gjøre ditt beste.» Arne har lest alle fysikkundervisningsbøker som finnes i Vesten, og vet umåtelig godt at det må suppleres med eksperimenter og moro. Årene på arenaen lærte ham det romerske mottoet Brød og sirkus – og folket får det de ønsker, nemlig fysikkeksperiment hver eneste forelesning! Til og med et

helt fag dedikert til eksperimenter, ledet av studenter. La dem ha kake, sier nå jeg. «Bamsemums», retter han, for han finner alltid en unnskyldning til å belønne. Treningsapparatet Det er også åtte andre meritterte forelesere i år som har gjort fremragende arbeid. Siste året har undervisning stått i høysete for alle forelesere som må forandre opplegget sitt fullstendig og gjøre sitt beste for å undervise. Vi har mange undervisere å være takknemlige for på NMBU.

de meritterite underviserne er: Arne Auen Grimenes, førsteamanuensis, REALTEK Edvin Østergaard, professor, REALTEK Solveig Strangstadstuen, førstelektor, REALTEK Charles Press, professor, VET Geir Lieblein, professor, BIOVIT Elin Kubberød, førsteamanuensis, HH Elin Børrud, professor, LANDSAM Morten Sørlie, professor, KBM Peter Alestrøm, professor, VET

TUNTREET

DAMN STRAIGHT WE’RE SAD! Elina Turbiná Journalist Pauline Hovland Illustratør

The autumn semester was a trying time for students. The introduction of online and hybrid lectures, and the shift in socialization practices made most of us learn to adapt to a completely different university experience. Constant stress and anxiety about the new restrictions seeped through every event organized by the student organizations. The usual parties at Pentagon were now looked down upon not because of the, and believe me when I say this, utterly horrible electronic music they were playing, but because of the impending danger of infecting everyone. Some of us dealt with this situation by learning how to study from home, while others resorted to spending every day at school (shoutout to all the dead flies on the fourth floor of the Clock Building). This situation hit first-year students the hardest. Since they didn’t have enough time to socialize and secure their new connections, many students felt alienated from the student community. Spending weeks locked in our rooms, preparing for the exams, eating frozen pepperoni pizza for breakfast. When we don’t have a secure social life in place it is way too easy to isolate ourselves completely. We accidentally find 16

Utgåve 01 Årgang 76

ourselves just carrying our screens from one corner to another. But it does not have to be that way! Surely, the new restrictions make it very hard to stay on top of your stuff, however, we can still do things to make us feel better when we can’t visit campus or cafes for that sweet socialization. Go on walks in nature frequently. Remind yourself of an old hobby you used to enjoy and pick it back up again. Check up on your pals, arrange watch-parties or dance-parties (Spotify has a “Spotify Session” feature to share what you’re listening to with your friends). If you live with someone - do some fancy cooking or baking together! If you live by yourself give yourself a gourmet three-course meal. To quote Antoni from Queer Eye: “Food can offer a moment of pure emotional pleasure in an otherwise hard and difficult world”.

It doesn’t have to be big. Sometimes it’s doing that 50/10 study-break ratio, sometimes a Shrek movie marathon. If you find harmony between work and play, you’re doing great. Pat yourself on the shoulder. I’m proud of you. It is completely okay to feel unmotivated or tired, so do not shame yourself for feeling that way. Taking breaks and being vulnerable about your struggles is more important than ever. As always, you can share your concerns with the Student Life coordinator (marit.raaf@sias.no or 64966305), your study coordinators, SiT, student societies, friends, family, or even me. If you don’t feel like talking to your close ones, you can always message me via e-mail (twosketches@gmail.com) or drop a letter in my post box (541). We’ll get through this, I promise <3

TUNTREET

Nå inkluderes også studentene i NMBUs ruspolitikk Som et resultat av Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2018 er det blitt utarbeidet en felles ruspolitikk for studenter og ansatte ved NMBU. De nye retningslinjene ble godkjent 8. desember 2020, og er nå en del av universitetets lederhåndbok. Herman Bjørnson Hagen Journalist

Hva inneholder poltikken? NMBUs rusmiddelpolitikk inneholder virkeområde, formål og omfang; NMBUs holdninger og kjøreregler. Formålet med politikken er i korte trekk å skape et sikkert arbeids- og studiemiljø for ansatte og studenter. Under NMBUs holdninger og kjøreregler presenteres en rekke punkter. «Det er uakseptabelt å møte på jobb eller i studiesituasjon påvirket av rusmidler», «Bruk av illegale rusmidler er uakseptabelt blant ansatte og studenter» og «Det skal bli lagt til rette for rusfrie, sosiale arenaer både for ansatte og studenter» er noen av disse. Vi har snakket med AU-medlem, Tilde Birgitte Dalberg, og HMS-koordinator ved NMBU, Gro Holter, om endringene i ruspolitikken. Hvorfor var det nødvendig med en ny felles ruspolitikk for studenter og ansatte ved NMBU? «Det har ikke vært en felles ruspolitikk for både studenter og ansatte ved NMBU tidligere. Etter Studentenes Helse og- Trivselsundersøkelse i 2018 har Læringsmiljøutvalget (LMU) ved NMBU arbeidet med diverse tiltak for å oppfølge undersøkelsen, hvor et av tiltakene var å utarbeide en felles ruspolitikk for studenter og ansatte ved NMBU. Dette er viktig for

Oda Braar Wæge Illustratør

å skape et inkluderende og trygt arbeids- og studentmiljø, og for å fremme sikkerhet og ivareta et rusfritt arbeidsmiljø. Dette er også viktig for å kunne drive aktiv forebygging, slik at studenter og ansatte med rusproblemer tidlig kan få hjelp.» skriver Dalberg over e-post. «Det er ikke en ny ruspolitikk, men den er utvidet til å gjelde også for studenter. Det er få andre innholdsmessige endringer. Rusmiddelpolitikken omfatter alkohol og illegale rusmidler og misbruk av vanedannende medikamenter. Den stiller krav til studenter, ansatte og ledere spesielt. Ved NMBU er vi opptatt av å drive aktiv forebygging, slik at vi kan tilby tidlig hjelp til studenter og kolleger som har et rusproblem.», skriver Holter over e-post. Hva har rollen til studentene vært i utarbeidelsen av den nye poltikken? «Rektor satte ned en arbeidsgruppe som arbeidet med et forslag til felles ruspolitikk for studenter og ansatte. Arbeidsgruppen var ledet av tidligere nestleder av Studenttingets Arbeidsutvalg, Ane Magnussen, i tillegg til at daværende nestleder i Studentsamfunnet

var representert. Ruspolitikken har også vært oppe i en rekke utvalg og grupper hvor studenter er representert før den ble godkjent. Studenter har derfor vært veldig aktive i utarbeidingen av den nye politikken, som har vært viktig da ruspolitikken gjelder for både studenter og ansatte.» skriver Dalberg. «Det har vært et ønske fra studentene om at NMBU skal har retningslinjer for bruk av rusmidler som også omfatter dere. Hensikten er å ha felles regler for aktiviteter i NMBU sammenheng og i våre lokaler der både studenter og ansatte deltar.» skriver Holter. Nå som NMBUs ruspolitikk også inkluderer studenter blir det interessant å se hvordan dette vil påvirke resultatene av neste SHoT-undersøkelse i 2022. Det er vanskelig å si om denne politikken vil føre til endringer i rusvanene og -holdningene til NMBU-studentene.

Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

RESTRIKSJONER I JANUAR: 8 AV 10 STUDENTER FIKK ENDRET JANUARBLOKK Guro Størdal Journalist

Oda Braar Wæge Illustratør

Lørdag kveld 2. januar kom det plutselig en oppfordring fra regjeringen til studentene om å vente med å reise til studiestedet sitt. Tuntreet har gjort en undersøkelse på hvordan det påvirket studentene ved NMBU. Totalt kom det inn 223 svar på undersøkelsen.

Utgåve 01 Årgang 76

Hvilket fakultet er du i? 223 svar

Endringer i mange fag Søndag 3. januar kom det beskjed om at all undervisning skulle foregå digitalt. Den plutselige endringen førte til at emneansvarlige måtte kaste seg rundt og endre på opplegget i flere fag. Ser man bort fra de som svarte at de ikke hadde januarblokk (23,3% av totalen), var det 19,2% som ikke hadde noen endringer i faget. 7% fikk avlyst faget i januar, mens de resterende 73,7% fikk et mer digitalt opplegg enn planlagt. Det vil si at omtrent 8 av 10 studenter som hadde januarblokk fikk et annet opplegg enn det opprinnelige.

Hvilket årstrinn går du? 223 svar

TUNTREET

Ser man nærmere på de som avlyste reisen fikk 9,5% (4/42) avlyst faget sitt. 78,6% (33/42) fikk et mer digitalt opplegg. 4,7% (2/42) hadde ingen endringer, og de resterende 7,1% (3/42) hadde ikke januarblokk. Endringer i januarblokk for de som avlyste reisen: 42 svar

Ble det endringer i januarfaget ditt? 171 svar

Avlyste fag Senere kom det beskjed om at all undervisning som kan være digitalt skal foregå over nett. Dette kom etter at flere fag allerede var avlyst eller endret. Av de som svarte at faget ble avlyst, svarte 50% (6/12) at de gikk på REALTEK. 33,3% (4/12) svarte at de gikk på BIOVIT. De resterende to svarte at de gikk på LANDSAM og KBM. Alle de som fikk avlyst fag svarte at de gikk i 3., 4. eller 5. klasse. Hva som har skjedd med alle de fagene som ble avlyst har ikke blitt oppklart, men flere har blitt utsatt til vårparallellen. Reisen til Ås At oppfordringen til å ikke reise kom litt i seneste laget vises ved at hele 32,4% svarte at de allerede var på Ås. Til sammen var det 35,6% som dro uansett, men 8,6% endret transportmiddel. 18,9% avlyste reisen sin. De resterende 13,1% skulle ikke dra til Ås uansett. Til sammen var det dermed omtrent 2/3 av studentene som endte på Ås i starten av januar uansett.

Økonomien De aller fleste ble ikke påvirket økonomisk av endringene. 2,7% (6/220) svarte at de dro fordi de ikke hadde råd til ny billett. Totalt hadde 10,5% et økonomisk tap. Av disse fikk 30,4% (7/23) dette dekket av noen andre, mens 69,6% (16/23) må dekke dette selv. 56,5% (13/23) avlyste reisen, 30,4% (7/23) dro med et annet transportmiddel, mens de resterende svarte at de dro som planlagt, eller allerede var på Ås. Hadde du økonomiske tap som følge av restrikjsonene? 220 svar

Reisesituasjon for de med økonomisk tap: 23 svar

Ble reisen din til Ås påvirket av restriksjonene? 222 svar

Dette er bare tall Man kan ikke dra noen faktiske slutninger ut fra disse tallene. De er likevel interessante å ta til ettertanke. Det viser at på veldig kort tid, ble veldig mye endret. For omtrent en tredjedel kom også beskjeden alt for seint i og med at de befant seg på Ås allerede. Av de som svarte var det omtrent 10% som fikk økonomiske konsekvenser. Selv om det ikke er mange, ble likevel noen påvirket av den sene beskjeden. Utgåve 01 Årgang 76 19

TUNTREET

Bildeserie:

Tomt campus Åsne Sørlie-Nordnes Fotograf

Foto: Margreta Brunborg

20 Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

Skiløyper i Ås Snøen har lagt seg som et teppe over de mange jordene og skogholtene i Ås, og Skiforeningen melder om glimrende forhold i Follomarka. Det er meldt kaldt i lang tid fremover, så det er bare å ta frem skiene, bomme litt skismøring fra noen i kollektivet og komme seg ut på tur. For å hjelpe deg med hvor turen kan gå, kommer vi her med noen forslag til runder.

Petter Nielsen Journalist

Simen Walbækken Tangen Fotograf og journalist

Vestbyrunden Mellom Ås og Vestby er det en rundløype på litt over en mil. Den starter ved Åsgård skole og går rett sørover. Etter at du har krysset kommunegrensen til Vestby begynner løypen å gå nordover igjen. Når du så kommer til Vollebekkjordet, kan du krysse det for å komme tilbake til Åsgård skole. Løypen har noe småkupert terreng gjennom flere skogholt, men er ganske flat og du kan få god fart over de mange jordene.

Revlingrunden og Kromjordet runden Har du gått ned til sørenden av Vestbyrunden og kunne tenkt deg å gå et par kilometer til? Revlingrunden og Kromjordet blir kjørt opp av Vestby IL og slynger seg gjennom skog og over jorder. En fin ekstra runde med flotte utforkjøringer ned mot Vestby. Hvis du i tillegg vil kjøpe noe på Holdbart eller noen av de andre butikkene i Vestby er det fullt mulig med løyper som går nesten til døra.

Om Trampen Blir Vestbyrunden for kort for deg, passer løypa som går om Trampen bra. Denne løypa passer utmerket til en lengre søndagstur. Løypa går av Vestbyrunden og går så ned mot Østfoldbanen hvor man må ta av seg skiene i det man går brua over jernbanen. Videre går løypa gjennom skog og over flotte, store jorder hvor du kan, med litt flaks, se rådyr eller annet vilt. På søndager mellom 11 og 15 vil speiderhuset Trampen være åpent, gitt at smittevernstiltakene tillater det, og man kan få kjøpt seg en kaffe, vaffel eller brus. Løypene går så nordover og ender opp ved Ås videregående. 22 Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

Rustadjordet Vil du utforske områdene øst for Ås sentrum så kan du gå på ski på Rustadjordet. Jordet har en løype som er 3,3 km lang. Her er det åpne slake jorder og man får nesten en høyfjellstemning av hvor langt det er mulig å se i alle retninger. Ut fra Rustadjordet går det løyper sørover som krysser Stønerudveien og har små, fine utforkjøringer mot Bjørnebekk. Her krysser løypen Kroerveien og etter en liten tur igjennom skogen kan du velge mellom å gå videre i Trampen eller tilbake til Ås stasjon.

Lysløypa ved Universitetet i Ås Rett ved NMBU går det en løype på kryss og tvers gjennom skog og kulturlandskap. Går du den lengste varianten og klarer å ta riktig vei i alle kryssene ender du opp med en tur på i overkant av 5 km. Det kan være greit å merke seg at deler av denne løypa er i kupert terreng.

Håper denne lille oversikten over løyper kan være til nytte neste gang du skal ut på skitur. Løypene som har blitt nevnt blir preppet av Ås kommune, når de anser forholdene som gode nok, og det er masse løyper å finne på skiforeningen.no dersom ingen av disse skulle friste. Finn en venn, lag en termos med toddy og dra ut. God tur!

Lysløypa til Askjumskogen Blir du lei av det kuperte terrenget i lysløypa kan man alltids ta av og sette kursen mot Askjumskogen. Løypa går like nord for Ås kirke og leder til åpne slake jorder nord for Åsmåsan. Skiløypa går så på bru over Østfoldbanen og følger en koselig traktorvei nord for Grønnslett før man ender opp ved Holstadveien. Kun en liten gåtur, på et par hundre meter, og du kommer ned på løypenettet som starter ved Rustadjordet.

Utgåve 01 Årgang 76 23

TUNTREET

Skøyteis i Ås Petter Nielsen Journalist

Tord Kristian F. Andersen Fotograf

Januar har ankommet Agrarmetropolen, og med den har kulden gjort sin innmarsj. Heldigvis for alle som er frustrerte over at treningssentrene er stengte, og trenger å komme seg ut fra hyblene sine, byr kulda også på muligheter for aktivitet. Eika var tidlig ute Allerede den 5. januar kom Eika sportssenter med et facebookinnlegg som hintet mot at det skulle bli skøytebane på Lillebrand. På bildet i innlegget kunne man se at sprøytebilen var ute og kjørte. Tre dager senere hadde det blitt vannet tilstrekkelig og Eika kunne annonsere at skøytebanen var åpen. Skøytebanen på Lillebrand er opplyst, så her kan man stå på skøyter til alle døgnets tider. Skøytebanen utenfor Eika viste seg å være svært populær. Tidvis var det neste for mye folk, og det kunne bli litt trangt om plassen. Det var derfor flott da Ås kommune i slutten av januar fikk brøytet tre baner på skogsdammen. Gjør du et lite søk på Skøytebanene i Ås på Facebook, kan du også få oppdateringer på når isen vannes slik at du får de beste forholdene. Mange baner Har du lyst til å gå på skøyter, men trenger å komme deg unna de du bor med en stund, har du flere muligheter rundt i Ås. I tillegg til Lillebrand og Skogsdammen er det nemlig skøyteis ved Dysterlia, Brønnerud skole og Sjøskogen skole. Skal du virkelig passe på å ikke treffe andre studenter kan du også ta turen til Danskerud. Benytt muligheten Å stå på skøyter er både morsomt og sosialt. En strålende grunn til å komme seg ut fra hybelen og ut i sola. Husk å benytte muligheten nå, man vet aldri hvor lenge kulden tillater skøyteisen å bli værende.

24 Utgåve 01 Årgang 76

LESERINNLEGG

Svanene i Skogsdammen: Sett hekkeplattformen tilbake! De siste to årene har det hekket knoppsvaner i Skogsdammen. I en artikkel i Tuntreet (10/3) hevdes det at dammen ikke er egnet for disse fuglene fordi ungene stryker med, delvis fordi de overkjøres på den nærliggende veien og delvis fordi de tas av gjedde. Denne argumentasjonen er det grunn til å se nærmere på. Først litt «knoppsvane historikk»: Hovedsaklig som følge av jakt var bestanden av knoppsvaner i 1920-årene redusert til et minimum i Skandinavia. Det var bare 3-4 par i Danmark i 1925. Etter fredning og antagelig også mildere vintre har bestanden økt. I 1966 hekket det 2740 par knoppsvaner i Danmark. Det vil si en total høstbestand på 25000 – 30 000 fugl, ikke hekkende ungfugl inkludert. Siden 1966 har bestanden ekspandert kolossalt over hele Skandinavia. I dag er alle egnede hekkebiotoper (eutrofe innsjøer) okkupert av etablerte og strengt revirhevdende fugler. Det som nå skjer er at også marginale biotoper tas i bruk. Skogsdammen er en slik marginal biotop, delvis fordi selve dammen er liten i forhold til fuglenes næringsbehov, men også fordi det er mye menneskelig forstyrrelse. Det siste venner fuglene seg til etter hvert.

Knoppsvanen har et svært reproduksjonspotensiale til å være en så stor fugl. Den får gjerne 6-7 unger under gode forhold. Men, andelen av par som går til hekking sammen med kullstørrelsen og dødeligheten blant ungene påvirkes negativt av dagens tette bestander og særlig gjelder det i marginale biotoper. Det er årsaken til at svanene i Skogsdammen kun klekket ut tre unger i 2019 og en unge i 2020. I 2019 forsvant to unger rett etter klekking. Jeg kjenner ikke til at de ble overkjørt. Om det er store nok gjedder i dammen til å ta en svaneunge kan ikke sies med sikkerhet, de kan like gjerne være omkommet på annet vis. Ungen i 2020 klarte seg bra overfor trafikk og eventuell gjedder. Ved å fjerne hekkeplattformen oppnår en ikke annet enn at fuglene finner seg en annen marginal biotop (og gjedder er det overalt). Det ble gjort en flott og vellykket innsats til svanenes fordel og folks glede ved å anlegge hekkeplattformen i Skogsdammen. Den bør på plass igjen, om ikke privat, så i Universitetets (Parkens) regi. En eventuell, sjelden opptreden av en stor hvit fugl med unger i eller nær vegbanen bør kunne takles av bilister i 40-50 km/timen. Det er heller ikke nødvendig å fôre svaneungen utover høsten da den skal trekke bort. Et annet moment, svanene holder Skogsdammen fri for vasspest! Olav Hjeljord

Utgåve 01 Årgang 76 25

TUNTREET

Redaktørene våren 2021 tatt på fersken 26 Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

Utgåve 01 Årgang 76 27

Stillingsannonser

STILLINGSANNONSER

28 Utgåve 01 Årgang 76

Layoutansvarlig KS

Gledes du av et godt sammensatt magasin? Hvorfor skal ikke nettopp du bli den neste layoutansvarlige for Tuntreet? Led en gjeng engasjerte layoutmedarbeidere, lag lekre design, og pass på at alt er perfekt gjennom denne attraktive komitésjefstillingen. Det er fordel med erfaring fra InDesign, men ikke nødvendig.

Journalist - Komitémedlem

Gå ut i den store vide verden som en av Tuntreets journalister, og avdekk alt av søtt og surt innen studentenes hverdag. Her har du en stor mulighet til å foreslå og vinkle saker slik du vil, og gi en pekepinn på hva enn som skjer i studentenes Ås.

Poesi

POESI

av Thomas

ENSOMME ENDRINGER natt og dag alltid tilstede solen belyser new zealand så jeg stirrer på månen i stedet

BIEN Jeg går i åttetall og vrikker på rompa Forglemmegei 300m sør Det var ikke langt, men det var ganske langt for meg Første gangen jeg speidet alene Eller ja første gangen jeg speidet generelt Vi gjør det meste alene så det blir jo sånn Eller vi bor jo sammen da noen hundre også er naboen noen hundre Men vi kjenner hverandre ikke så godt at vi flyr rundt sammen Jeg vet ikke åssen jeg skulle spurt engang jeg Hei hei vil du være med på speidertur? Nei hvorfor skulle jeg det Halvparten så effektivt Kjærlighet er jo forbeholdt dronningen så klart Så jeg vet ikke helt hva poenget skulle vært egentlig

de ligger tunge i sekken min kjetting rundt ankelen minner og tanker mine dypeste erindringer nytteløse slitsomme minner og anger blåst ut av proporsjon ta dem fra meg gjør meg heller alene ensom under månen i fred

LYKKETROLLET

MORGENSTUNDEN Jeg tråkker dagen god morgen på gårsdagens kverna kaffe Som havna overalt utenom i trakteren Det vekker sinnet mitt litt som vekker meg litt men hva er det å være sur på egentlig Jeg kverner dagens kaffe for hånd og gjør meg klar til lik behandling av verden En av skuffene har kilt seg fast og kaffen blir kald mens jeg fikser den Greit å ikke være aleine om å være sur tenker jeg mens jeg slurper den i meg og legger merke til at jeg ikke er aleine om å være bitter heller Brødskive som faller fra hverandre med tacosaus og vi er ut døra og halvveis til skolen møter vi ei med et stort smil og vipps var hun ikke aleine om å ha en god start på dagen allikevel

BLOMSTEN

I skuffen under senga jeg venter i rotet finnes bare når jeg får oppmerksomhet

Vår Vår sammenkomst Et møte i kropp og ånd Forskjellene mellom kjærlighet og sex Likhetene

gre meg klipp av meg alt håret det vokser ikke ut igjen men det er greit du kan jo bare kjøpe en ny for 20 kr

Sommer Som erteblomst Følelsen av å ta av jorda Og legge litt igjen Følelsen av å vite at det vil ende Høst Høst meg Ta av meg det som er klart Og la resten henge Fullfør prosessen Spre dine frø Fly fra meg og gjør deg klar Til den neste, og den neste Ikke meg Vakkert Og ferdig Er fortsatt vakkert Vinter

Pauline Hovland Illustratør

Utgåve 01 Årgang 76 29

TUNTREET

TO BRUNE MED HELGE MATHISEN

30 Utgåve 01 Årgang 76

TO BRUNE

“SAMFUNNET, UKA OG

NMBU SIN FILMDUDE #1” Sofie Bergset Janols Journalist

Sjansen er stor for at du har sett han før. Sannsynligvis med et kamera i hånden. Gående, til tider nesten dansende, mens han fanger små og store øyeblikk på film. Og du har garantert sett filmene han har produsert. De utgjør stort sett alt av film fra Samfunnet og UKA, og mye av det du har sett fra NMBU. Men hvem er han bak kameraet, bak filmene? Hvem er Helge Mathisen? Fotografen, Margreta, og jeg møter Helge på Samfunnet. Gjennom kontorfløya, forbi en stille bodega, inn i et folketomt Aud.Max., og opp en altfor bratt steintrapp finner vi redigeringsrommet. Når vi kommer inn, sitter Helge og jobber på et av sine mange prosjekter. Følelsen av at Helge har utrolig god kontroll på det han driver med kommer umiddelbart. Jeg skjønner hvor godt det stemte, det Tord (TT-redaktøren) fortalte meg på forhånd: At Helge er «Samfunnet, UKA og NMBU sin filmdude #1». Filmentusiast fra fireårsalderen Når jeg spør hvor interessen for film kommer fra, kan Helge fortelle at den så å si alltid har vært der. Noe av det første han husker er da han som fireåring hadde funnet en skrutrekker, og brukte denne til å åpne VHS-spilleren og kikke inn. At faren jobbet som kinomaskinist kan kanskje ha påvirket noe, men filmverdenen fascinerte Helge fra første stund. Hjemme i stua på Espa gikk Star Wars og Jurassic Park på repeat. Da han, som de fleste andre barn under 10 år, ikke forsto de engelske replikkene, var det lett å finne på sine egne. Han forteller at han gikk inn i sin egen verden, som «regissør for mine egne filmer». Årene på Ås Det skulle likevel ta en god stund før interessen ble til en jobb. En lærer sa til Helge at «det du liker å gjøre på fritiden, det bør du ikke jobbe med». Et råd han lenge levde etter. Da Helge kom til Ås i 2013 etter endt førstegangstjeneste, startet han på en bachelor i fornybar energi. Dette studiet ble neste år byttet ut med byog regionplanlegging, hvor Helge nå er på fjerdeåret. Han har også tatt en pause fra studiene. Fra 2017 til 2019 jobbet han på

Margreta Brunborg Fotograf

VitenSkolen ved Vitenparken, med koordinering, markedsføring og gjennomføring av fritidsaktiviteter for barn. Første møte med Samfunnet Studietilbudene var uansett ikke det som fikk Helge til å velge NMBU. Ikke den vakre campusen eller beliggenheten heller. Da han som 7-åring, på klassetur, fikk sitt første møte med Ås, var det Samfunnet som imponerte. Læreren som arrangerte turen hadde selv studert på Ås, og ville ta med klassen inn på Samfunnet. Aud. Max. var digert i forhold til det Helge var vant til hjemmefra. Og bodegaen ga løfter om kvelder fylt med interessante samtaler, «du ser for deg alle verdensproblemene du løser der.» Miljøet her har vist seg å passe Helge godt. Når jeg spør hva han liker best med Ås, nevner han ordene «åpent, fritt, trygt og godt.» Det kuleste er å være den du er. Er du rar, så er det kult. Selv om han syns det blir litt klisjé å si, så innrømmer han at det var befriende å komme fra et lite tettsted til et sted som Ås. Fra filminteressert til filmprodusent Det var etter UKA i 2016 at Helge begynte å gjøre mer ut av filminteressen. Under UKA 2016 var han filmfunkis. Kort tid etter bestemte han seg for å si opp jobben på JULA og søke på en studentstilling på læringssenteret i stedet. Det var der han begynte å jobbe med å lage filmer for NMBU. Rådet han hadde fått fra læreren den gangen, om å skille interesser fra jobb, ga ikke lenger mening. Nå oppdaget Helge at det faktisk er en veldig god idé å leve av det man elsker. «Den energien du bruker på noe du brenner for», mener han blir «riktigere kanalisert.» Da miniUKA og UKA 2018 kom, tok Helge mye ansvar. Brått ble det til at han jobbet hver dag under UKA 2018. Det ble til gjengjeld en «fantastisk mulighet til å prøve ut alt mulig.» For eksempel fikk han sjansen til å eksperimentere med «jordklodezoom-in» på filmene fra åpningshelga. Mer tid til å leke seg med redigering ga mersmak: «du er liksom på oppdagelsesferd hele tiden, da blir du hekta.» Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

Foto: Yanko Aung

Dermed søkte Helge seg inn i film- og fotokomiteen i 2019, hvor han i dag er NK. Han omtaler det som sin «kreative lekeplass», hvor han både får testet ut nye idéer og «vise fram hvor bra Samfunnet i Ås er.» I januar 2020 startet han prosjektet med å få podcast på Samfunnet. Det som begynte som Tirsdagspåfyll på Soundcloud er nå blitt til Agrarmetropodden på Spotify. Helge er ikke selv pod-ansvarlig, men forklarer at han har fungert som vikar i januar. Produktiv under pandemien Det blir tydeligere og tydeligere for meg at Helge er en person med mange prosjekter på gang. 2020 ble intet unntak. Tvert imot. Det ble faktisk det mest produktive året Helge har hatt, når det kommer til produksjon av filmer. Det hele toppet seg i august. Sommerjobben besto av å lage digitale omvisninger av NMBU. Deretter hadde han ansvar for å produsere digital immatrikulering. Helge lagde også musikkvideoen til UKA. Og han satte sammen det digitale Graskurset. Her sto han for promofilmen til CRE8-konferansen, NITO, Skogbrukerforeningen, film-og fotokomitéen og Samfunnet. Dessuten var han sjef for filmkomitéen under UKA 2020, og produserte filmer der også. Deriblant den fra åpningshelgen. Jeg overdrev ikke, da jeg garanterte at du har sett en av filmene Helge har laget. Til sammen produserte Helge over 100 filmer i 2020. Mye av grunnen for dette er at han har effektivisert systemet for å legge inn råmateriale til filmer. Det er ryddig, det er oversiktlig, og det går fort. På den måten kunne faktisk «recapen» fra Dagny-konserten bli laget på 5 minutter. Men, selve nøkkelen bak produktiviteten tror jeg må være valg av livsstil.

av vann, og deretter en treningsøkt. Han lever etter mottoet: «Du må starte dagen med suksesser for å kunne avle suksesser.» Mottoet er hans eget, men er inspirert av ordtaket «Suksess avler suksess.» I tider der det skjer ekstra mye, og dagene er lange, sverger Helge dessuten til powernaps. En powernap på «minst 5 minutter», er viktig. Jeg lurer på om jeg har hørt riktig, og det har jeg visst. Helge svarer at han tar veldig effektive powernaps. Jeg er mektig imponert. Det er visst ikke bare filmsystemet han har effektivisert, men også kroppen sin evne til å sovne og lades opp. En balansegang Powernap eller ikke: Helge understreker at «alt kan gjøres i perioder.» Det er viktig med en balanse. Jobber man intensivt, må man kontre med like mye avslapning. Og man må ha det gøy med de rundt seg, med støttenettet sitt. Han mimrer tilbake til en pre-korona-fest med foto- og filmkomitéen, før han konkluderer med at det er viktig at ikke alt er profesjonelt og jobb. At man også slipper taket litt. Han innrømmer at det er sannhet i ordtaket «work hard, play hard», selv om det er veldig klisjé. Men, klisjé og film hører sammen. På samme måte som Helge Mathisen og filmproduksjon. Det visste vi for så vidt fra starten av. Mot slutten av intervjuet har jeg derimot begynt å danne meg et bilde av mannen bak filmene: En mediterende morgenfugl med mange prosjekter på gang, og likevel stålkontroll. Jeg sitter dessuten igjen med følelsen av at Helge Mathisen, mer enn vi er klar over, virkelig er med på å forme vårt bilde av Samfunnet, UKA og NMBU.

«Suksess avler suksess» Helge mediterer 10-15 minutter morgen og kveld. Også står han opp tidlig. Ikke vanlig tidlig, men mellom fem og seks på morgenen(/natten). «Det er viktig å føle at du er først ute», forteller Helge. En tidlig start på dagen etterfølges av et stort inntak

HELGES FAVORITTER:

32 Utgåve 01 Årgang 76 Foto: Magnhild Hummel

Kamera: Sony A7S III (selv om han ikke har testet det ut enda) Film: IMDb Top 250 (umulig å velge) Regissør: Denis Villeneuve Filmfotograf: Roger Deakins Filmkomponist(er): Trent Reznor og Atticus Ross

Hilsener til Helge

TO BRUNE

Dikt fra det gamle Vitenskolestyret Her er en hilsen til vår turkamerat og vi lover, dette er ikke et referat slik som det var i Vitenskolestyret hvor vi lekte med både gevær, droner og syre Gutten fra Espa - en ekte kjernekar med flere handy evner enn de aller fleste har, en storsjarmør og en skogens mister, som byr på kokekaffe ved bålets gnister Og for en gluping, et teknologisk vidunder, ikke rart han som kameramann har hundrevis av kunder, ja en driftig mann er han bestandig, sier ja til alt, makan til mandig Og stusser vi på den høyteknologiske dronen, må vi alltid ty til å ta fram telefonen så kommer han tråkkende på sykkel i full fart, i flanell, så barsk med både skjegg og bart. Skal noe dokumenteres er han alltid der, han lurer frem kameraet i all slags vær, klar for å filme kjendiser i nye roller, så han i fremtiden slipper å jobbe med å selge “verdens beste boller!” Det nærmer seg et tiår siden han ankom Agrarmetropolen, sjarmerte mange, både i bodegaen og på skolen det blir spennende å se hva det videre blir for en plan for Espagutten, som nå er en Studentersamfunns veteran Hilsen Mari og Erlend

En hilsen fra venner Skapningen Helge ofte kalt Elge spottes ofte løpende rundt på samfunnet med et kamera i hånden på jakt etter nye offer å filme. Etter en vellykket jakt trekker han seg tilbake til mørkerommet for å fortære kjeks og pepsi max mens magien gjør sitt. Det er et under at han ikke har diabetes (enda).

Elger er sosiale dyr og trengs sjeldent mye overtalelse for å bli med på eller skape moro. De ser på alt med ett positivt blikk og kommer seg alltid opp vertikale motbakker. Hverdagen er aldri det samme uten en Helge!

Helge is a wonderful person and a true friend. He was one of the first people I met when I moved from New York City to a little town called Ås. He is always there for you when you need help, including the time I needed to be driven to the økonomi building to deliver 13 cooked turkeys during a desperate American Thanksgiving emergency. And he’s always the life of the party, pumping the music loud or getting people to dance. Despite attempting to be good at cooking, I would NOT leave him alone with your grill- RIP our balcony in Palisaden 2015! But no matter the occasion Helge makes the best of things, from road trips to long talks about your dreams, he’s the best person to talk about your troubles with. He’s equal parts dorky and cool, and you’ll always see him with a camera, making moments and shooting memories. So skål to Helge who has shared many more than 2 beers with me ;)

Klem fra Magnhild og Anne Guro

Love Caroline & Martin XOXO

Det han oppnår sier mye om hvilken ståpåvilje Helge har og sammen med pågangsmot og durasellkaniner har han alltid noe å sette fingrene i. Enten det er noe nytt på samfunnet, hengekøyetur, trening, redigering, jobb eller en sjelden gang skole. Kanskje han bør skaffe seg en feltseng på samfunnet.

Utgåve 01 Årgang 76 33

TUNTREET

På tur med Tuntreet

Sofie Bergset Janols Journalist Iris van Brunschot Journalist

rte løypene? Vil du komme deg vekk fra hybelen og få frisk luft? Er du lei av de oppkjø ensformig studiehverdag. Er du klar for å gå din egen vei? Vi har den ultimate pause fra en grå og Dette er en løype full av kulturelle innslag, trening, mat, lek og moro. (evt. fyrstikker) og Milo. Du trenger: Klær, skiutstyr, lommebok, 1 stk. brødskive, 1 stk. lighter

Simen Walbækken Tangen Fotograf

Løypa, med forbehold om snø:

Sprø-strekt løk Opp og hopp! Ut på tur! Vi starter ved Pentagons mystis ke kunstverk. Etter seriøs gravej ournalistikk kan vi nå presen tere navn på både kunstverk og kunstner: “Løk”, av Aase Tex mon Rygh (1925-2019). Hva var det Rygh ville med løken? Sik tet hun til symbolikken i skallen e som må skrelles for å kom me til kjernen? Slik en student aldri kan slutte å stille spørsm ål i sin higen etter ekte kunnsk ap. Eller ville hun simpelthe n inspirere til en pre-ski-stretc h? Vi tenker det siste. 34 Utgåve 01 Årgang 76

Eika<3 vi over Kjerringjordet, går På vei til campus a må til. Vi er jo Eik ved p hvor et stop a fortjener både Eik r. ente tud tross alt Ås-s fordrer beundring, sang og poesi, og vi opp ne a la: deg til å komponere en liten hym Ærverdige Eika Ære være deg ng, Æblesla hvad skal en med det? Når en kan staa og beundre deg? -Sofie, 21 år

Vel over jordet: Ta av skiene og løp over veien. Ikke gidd å gå opp til meierikrysset. Dette gir dessuten et adrenalinkick av de sjeldne.

TUNTREET

gges Alt perfekt må ødele uberørt, sstillende enn å besudle Hva er vel mer tilfred . ing nt ge In skispor? snødekt overflate med

Gelender = skihopp Føler du deg vågal? Ta sats! “Can you stick the landing?” Obs! Anbefales ikke på lite snø/hardt unde rlag.

Tilbe Falsen ng nasjonalsangen unnlovens far. Sy gr n, lse Fa r fo re viser forskning at Bøy de ktig. Og dessuten vi er et D r. be du deg glad. mens dorfiner som gjør synging utløser en

Best før, m en ikke då «O tannen rlig etter (? baum, o ta ) nnenbaum ryddet vekk , hvorfor er ?» Vi er lan du ikke gt forbi 13 (men du ho . d ag ju l. lder deg go dt da!)

orær kunst På “piknik” med kontemp leboksen kan kjø e Sulten? Ikke dra hit. Denn er fryst igjen, den di nemlig ikke åpnes. Ikke for ntemporær Ko n. men fordi den er en illusjo nse til sultne era ref En kunst på sitt mest brutale. etter? dsj tbu ma studenter på stramme

Blindesisten i blin dveien Når du mister en sa ns, blir de andre ste rkere. Trekk inn den frisk e lufta. Smak på de n. Lytt til livet rundt deg, lyden av et landskap som ha r gått i vinterdvale. Føl naturen. Bli i ett med omgivelsene. D u er nå en ulv; «AOO». Lukt deg fre m til offeret. Og an grip.

Utgåve 01 Årgang 76 35

TUNTREET

Litt kleint å leke ulv og hare? Lek heller gjemsel! Alternativt: Planlegg hvor du kan gjemme deg når sommeren kommer og naturen er mer behjelpelig i jakten på et gjemmested. Alternativt alternativ: Gå og lek kafé i Bikuben.

Livets Lav eller Feeding from Gå fiskeben opp til Livets Lav, hrin Schlegels the Tree of Knowledge, som Kat bronseskulpturen kunstverk egentlig heter. Denne dell av lav funnet er faktisk en forstørret 3D-mo a. Kult, ikke på Tuntreet. Treet altså, ikke avis e til all kunnskap sant? Tuntreet står som et vitn ukshøgskolen siden som er blitt tilegnet på Landbr l symbolisere 1864, og laven hentet derfra ska nye campusen. videre vekst av kunnskap på den reflektert over Etter å ha tatt inn kunsten, og ned haugen! Det symbolikken, kan du stå på ski litt i magen. er også kult. Og det kiler faktisk

Varm deg i en innend ørs bikube Her får du kjøpt kaka o, vafler og appelsiner! Og kvikk-lunsj (når de ikke er utsolgt). Vi måtte derimot nøye oss med appelsin. Hadde gledet oss til sjo kolade. Jaja.

Kohort-portrett! #Instapose #vetbygget #NMBU #skidag #pause #studielivet #jm #bff #bb

Stein-smask bilde n virkelig å gå deg til Begynner koronatørke stein på din vei! hodet? Kyss en kjekk

36 Utgåve 01 Årgang 76

High Five! Begynner «lockdown» å gjøre deg schi zofren? Føler du at statuer snakker til deg? Du er ikke alene. Her innbilte vi oss en liten mot ivasjonstale fra kunstner Gunvor Nervold Antonse ns åpne hånd. «Wow, se på deg a! Du har drat t deg ut av hybelen, og gått laaangt på ski. Flinka. High five!»

TUNTREET

Vinglete veiskilt navnet ble stående… Ryktet er at …. PB… Og Til alles forvirring.

Bakke-interva ller for den spre PÅ TIDE Å TR ke ENE VEKK LU NSJEN! SETT FART! JUST D O IT! IKKE G I DEG FØR D ER PÅ TOPPE U N!!! 4 reps. Kan gj ennomføres som konkurranse. A nbefalt å gjøre fø r det gruses.

Sau, robot eller satan på stylter? Hva er denne sauen? Hvor kommer den fra ? Hvorfor har den akille shæler med flammer? Hvorfor har den pigge r ut fra bekkenet? Hvorfor blomst på kn eet? Hvorfor vinger? Er det en sau egentlig? Ha r den blitt dissekert i veterinærbygget, og sat t sammen igjen? Har den stått opp fra de døde? Har den vært på Karn ev al i Venezia? Hvorfor stå r den på stylter? Er de n en robot? Vi har så ma nge spørsmål. Fritz Rø ed, som også er kunstnere n bak det kjente verke t ‘’Sverd i fjell’’ ved Hafrs fjord, har virkelig skapt kunst som fascinerer, engasjerer og provoserer .

g Solveggen på Frydenhau Ta deg en pause, se på Trekk pusten i solveggen. det er nå. utsikten og nyt livet. Livet, Teller du år, blir livet kort. t. Teller du dager, går livet for stu t en nd. Teller du timer, varer live du nyter Men lengst varer livet om hvert sekund… - Per Kvalsund

Pinnebrød Sulten igjen etter intervallene? Snart forelesning, og ikke tid til å lage bål? Vi har hurtigløsningen.

Vaskeparadis skigåer. Vask klærne i en av svett en for t Paradise skiner. Husk, 30 grader, vaskema 1000 ens Skogvei ullprogram og Milo!

Disclaimer: Ingen ble skadet under reportasjen, og det går egentlig greit med den psykiske helsen vår. Ha en fin dag videre. Takk for oss. Utgåve 01 Årgang 76 37

TUNTREET

LANDBRUKSHØGSKOLENS LANDBRUKSHISTORIE Tord Kristian F. Andersen Journalist

Rett før jul var Tuntreet så heldig å få tilsendt en splitter ny utgave av “Gårdsbruket ved Norges landbrukshøgskole” fra forfatteren selv, Erling A. Tveit. Som den historieglad personen jeg er har jeg tatt en kikk gjennom denne, og trukket ut noen relevante og interessante deler av den gangen universitetet vårt var landbrukshøgskole.

Fra industriell revolusjon til landbruksskole Boka starter i det små, og trekker tråder fra den industrielle revolusjon, og landbruksskoler som dannes i verden og Norge. Hvordan videre utdannelse av bønder skulle skje, via seminar sentralt eller i distriktene, ble diskutert mye frem og tilbake. Det ble til slutt bestemt at det skulle dannes en ny høgskole. Dette ble blant annet begrunnet med at en tilknytning til universitetet ikke kunne tillate praksis. Valget falt til slutt på Ås prestegård på grunn av sin posisjon, areal, klima og jord. Noe dramatikk var likevel tilknyttet kjøpet av nabogården Vollebekk.

På et tidspunkt var det planlagt å ha veterinærutdannelse i tillegg til jordbruk. Dette kan oppleves som noe ironisk i ettertid, men vi har nå over 150 år med etterpåklokskap de ikke hadde. Til slutt endte de med, blant annet, fag som landbrukslære, med skog- og hagebruk, jordbruk, geologi, kjemi, landmåling og flere lignende fag. Dette danner på mange måter fortsatt kjernen i dagens NMBU. “Den høiere landbrugsskole paa Aas” ble opprettet i 1859. I 1897 fikk den status som vitenskapelig høgskole, med de fem avdelingene som reflekteres gjennom pentagrammet i kandidatringen og navnet Pentagon til studentbyen. Disse avdelingene var jordbruk, hagebruk, skogbruk, meieribruk og jordskifte. En øvelse i endring Det er interessant å se hvordan jordbruket endret seg ettersom forutsetningene gjorde det. Hvordan skifteplanen ble forskjellig, hvordan gjødsling og fôring ble bedre, sykdommer bekjempet, og så mye mer. Dette var ikke noe som skjedde passivt heller, men gjennom aktiv eksperimentering. Dette viser meg at skolen har jobbet med videreutvikling fra dag en, og det var ikke nok å bare lære om teknikkene som funket, men å forbedre de. Krigen hadde også noe å si, blant annet ved at hester ble rekvirert av tyske okkupasjonsmakter. Ellers er endring av bygninger, rivninger, branner, gjenoppbygging og ekspansjon noe som preger de over 150 årene siden starten. En billedbok for voksne Misforstå meg rett, dette er helt klart en bok med mye tekst, men det som virkelig får meg tilbake i tid er alle de gamle bildene, tegningene og portrettene. Spesielt kapittelet om redskaper og maskiner er sånn sett interessant, med masse rare innretninger jeg aldri har sett før, med historie og en inngående forklaring av hvordan de ble brukt.

38 Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

Planter og landbruk En ting å være klar over, er at selv om den dekker mye av historien til Høgskolen, senere Universitetet, så er det (som tittelen hinter til) en bok om landbruk, og landbrukspolitikk. Og jeg har lært mye. Om brakking, om at sæd er et helt innafor ord å bruke om korn, drenering, mannegjødsel og at storfe stort sett har ganske heftige egennavn. At Tsjernobyl var noe å ta stilling til hadde jeg ikke hadde vurdert en gang. Dette skapte nemlig problemer for melken som ble ystet fra NLH sine geiter. Det har tydeligvis også vært en stor kamp mot ugresset som finnes i området. Det er ikke rart kjemi er et fag her, med tanke på alle midlene som blir omtalt.

Bilde fra boka; Villmoe kunstgjødselspreder. Denne forenklet utkjøringa og ga jevnere spredning. Foto: NMBU

NLH som organisasjon Når vi hører om skolens fortid er det ofte i sammenheng med utdanning, og hvordan vi har endt opp i dag. Dette blir snudd veldig på hodet, og jeg blir veldig oppmerksom på at penger alltid har vært en stor faktor. Det er snakk om hvor man skulle bygge, hvor mye eksperimenter man kan ha, hva man kan ha av ansatte, hva slags oppgaver, og hvilken lønn de skal ha. Noe som til stadighet tar meg tilbake i tid er at alle kjøp som ble gjort i begynnelsen står oppført i spesidaler. NMBU føles plutselig 1000 år eldre. Dette endret seg selvfølgelig når den skandinaviske myntunion skiftet over til kroner og øre. Selvfølgelig så går boka til de grader i detalj over alt som er skrevet over. Det jeg har skrevet er bare 2 sider, og den har 382. Likevel er dette noe av den mest konsise litteraturen jeg har lest om utviklingen som leder an mot dagens NMBU. Alt i alt er dette en veldig spennende bok som underskrevede anbefaler for alle interesserte, og som vil få en permanent plass i Tuntreets bokhylle som oppslagsverk.

Utgåve 01 Årgang 76 39

LESERINNLEGG

Jula har passert, med tid for lutefisk, pinnekjøt og ribbe. Dei siste åra har ribba vore ekstra omdiskutert. Organisasjonar og enkeltpersonar dreg gong på gong fram verstingtilfelle, og stemplar heile svinenæringa som ei forferdeleg næring. Det er på tide med meir fakta, og mindre forvridde bilete i debatten. Som ungdomar med landbruksrelatert utdanning er det ekstra interessant å følgje debatten kring husdyrproduksjon. Den er prega av mykje feilinformasjon. Dagens utdanningar innanfor husdyrhald og landbruk har eit stort fokus på velferd, 40 Utgåve 01 Årgang 76

etologi og berekraft. Dette er sjølve grunnlaget for gode produksjonsforhald. I tillegg har veterinærstudiet eit auka fokus på forebyggande arbeid hjå dyr. Husdyrfagstudiet har eigne fag om dyrevelferd og alt vi lærer gjennom utdanningsløpet er gjennomgåande prega av at dyra skal ha det optimalt. Det er framtidsretta og prega av eit berekraftig fokus på avl, ernæring, etologi og behandling. Som framtidas fagfolk meiner vi det er ekstra viktig at dette lyftast fram, og vi er trygge på at norske bønder i alle produksjonar er imøtekommande for å gjennomføre tiltak som er best mogleg for

dyra. For å kunne gjennomføre slike tiltak er bøndene og landbruket avhengige av gode tilskotsordningar, økonomi og støtte frå politikarar og oss forbrukarar. Dei siste åra har svinenæringa hatt stort fokus på dyrevelferd. Det viktigaste tiltaket som næringa har innført er Dyrevelferdsprogram for gris. Programmet inneberer systematisk jobbing med dyrevelferd, slik at ein i størst mogleg grad sikrar og dokumenterer god dyrevelferd for all norsk gris. Alle typar svinebesetningar i Norge er omfatta av dyrevelferdsprogrammet. Dyrevelferdsprogrammet stiller mange

LESERINNLEGG krav til svineprodusentar. Bonden må ha systematiske rutinar, samt dokumentere oppfølging av sjuke og skadde dyr. I tillegg skal det vere obligatorisk besøk av veterinær som føl opp bonden når det kjem til rutinar for bruk av sjukebinge og korrekt avliving, fôr- og vasstilgang, oppstalling og dyretettleik, førekomst av halebiting på dyra i besetninga og registrert på slakteriet og bruk av strø- og rotemateriale. Det er også obligatorisk kompetansekrav for alle bønder som skal drive med gris. Det har lenge vore strenge krav for kastrering av gris, noko som gjer kastreringa i Norge til ein av dei beste i verda. I dag er det lovfesta at det berre er veterinærar som skal kastrere gris. Norge er blant dei einaste landa som har påbod om lokalbedøving før kirurgisk kastrering, samt smertestillande etter inngrepet. Alternativet er ei vaksine. Den fører til at testiklane skrumpar inn, og dermed forhindrar rånelukt og dårleg smak på kjøtet . Denne vaksinen er ikkje hundre prosent effektiv og ved bruk av vaksinen vil rånane ha kjønnsdrifta si mykje lenger enn ved kirurgisk kastrering. Det fører til at dei vert meir urolege og slost meir i fjøset. Sjølv om næringa har fått til mykje er det mange tiltak dei ynskjer å gjennomføre får styrke dyrevelferda. Blant anna skal det skal arbeidast vidare med at det skal vere klare konsekvensar for bønder som ikkje følgjer regelverket og betre oversikt og oppfølging

Marit Andrisdotter Kvam husdyrvitenskapstudent

gjennom systematisering og kontroll. Næringa skal systematisere data innhenta i Dyrevelferdsprogrammet for å få ei betre oversikt over utviklinga av dyrevelferda i svinenæringa, og gjere det enklare for slakteria å fange opp bønder som ikkje føl regelverket. I tillegg skal opplysingar frå Mattilsynet sine eksisterande kontroll på slakteria brukast for å følgje opp utviklinga på dyrevelferda. Når det gjeld halm og strø hjå grisane er næringa i samtalar med Innovasjon Norge om tilskot for å prøve ut nye bingeutformingar, gruppestorleikar, aktivitetsareal og liggeareal. Haldningsskapande arbeid er svært viktig. Dårlege haldningar gjev dårleg åtferd. Noregs Bondelag og Norsvin har gått saman om å organisere besøksringar for bønder i svineproduksjonen. Målet er at alle svinebønder skal få besøk. Pilot for besøksringar var planlagt og avtalt med oppstart i vår, men er utsett inntil vidare på grunn av koronapandemien. Dessutan ynskjer næringa å løfte dyrevelferd som tema i alle organisasjonar i næringa, og ta det opp ved ulike høver der bøndene samlast. Eit spennande forskingsprosjekt som førgår no for å auke dyrevelferda er DigiPig. Dette er eit prosjekt der forskarar jobbar med å lage eit overvakingsprogram som skal kunne kjenne igjen negativ og positiv åtferd hjå slaktegris. Eit slikt digitalt

Steffen Fjellestad veterinærstudent

Bergljot Oldre veterinærstudent

overvakingssystem som varslar bonden om avvik gjennom ein mobilapp vil løfte dyrevelferda. Med eit slikt varslingssystem kan bønene tidleg oppdage dyr med problem og sette i gang førebyggjande tiltak tidelgare enn i dag. Dette er eit godt eksempel på innovativ forsking som gleder oss til å del i som studentar og i yrkeslivet. Vi opplever at vår generasjon kan vere splitta i oppfatninga av kva som er god dyrevelferd og korleis utviklinga bør vere framover. Det er diverre slik at det blir færre og færre som har eit forhold til dagens svineproduksjon og landbruket elles. Sjølv om forsking er viktig vert formidling av forsking minst like viktig dei komande åra. Det er mange avgjerder som skal takast av politikarar, organisasjonar og forbrukarar og dei må vere basert på berekraft og heilskap. Så står det att å takke svinebøndene, og alle andre norske bønder, som står på kvar dag; for dyra sine, og for at vi skal få mat på bordet. Vi som er den komande generasjonen i det norske landbruket er stolte over å ta del i ei framtidsretta næring som vil forbruker, bonde og ikkje minst dyra sitt beste. Mykje har allereie blitt gjort og som vi ser vil det vere eit stort fokus på dyrevelferd også i åra framover. Det gjere at du kan ete julemiddagen med god samvit. Den er produsert med omsorg og kjærleik for dyra.

Henning Røyneberg bachelor i husdyrfag - velferd og produksjon

Utgåve 01 Årgang 76

TUNTREET

tiår for tiår 40-tallet

Tord Kristian F. Andersen Journalist

I mange år hadde Studentsamfunnet i Ås en drøm om ha en egen trykt avis for sine medlemmer. I 1946 ble denne drømmen realisert som Tuntréet (feilstavet som Tuntrèet i førsteutgaven). Siden den gang har den vært en viktig kilde til diskusjon, underholdning og historikk gjennom sine nå 75 år. Vent, har den blitt så gammel?? Det virker virkelig som det er et jubileum å feire hvert eneste år i studentmiljøet, og i år er det sannelig igjen Tuntreet sin tur. ¾ århundrer har du blitt, og jeg vil derfor gjennom året ta et dypdykk i det som opptok studentene, tiår for tiår. Med introduksjoner ute av veien vil jeg gjerne introdusere dere til Tuntreet på 40-tallet! Tuntreets forgjengere Ok, jeg løy litt. Først vil jeg nevne noe om opphavet, for avisa oppsto jo ikke i et vakuum! Tuntreet var et produkt av et langvarig forsøk på å få en egen avis for Studentsamfunnet. Allerede på 1870-tallet kom Cometen ut. På 1880-tallet ble Tutarhornet utgitt. Videre ble det på

1890-tallet utgitt avisen Bonden. Fra 1900 kom Samfundsavisen. Sistnevnte ble utgitt i omtrent 30 år, og utgavene er fortsatt å finne i Samfunnets arkiv. Hele tiden var det spenning tilknyttet om det i det hele tatt var realistisk å ha en egen avis, både med tanke på redaksjon og økonomi, da studentmassen på denne tiden fortsatt var liten. Ikke minst til sammenlikning med dagens studentmasse. Det skulle ta enda 15 år og en verdenskrig før førsteutgaven av Tuntreet kom ut. I dag tenker vi gjerne på studentavisa som en selvfølgelighet, men det er viktig å poengtere at dette ikke var tilfellet i det hele tatt den første halvparten av århundret. Etterkrigsvibber Under et år etter at atombomben ble sluppet over Japan (som man for øvrig kan lese om i utgave 4 ‘46) ble første Tuntreet utgitt. Hva var formålet? Den gang som nå: “Tuntreet må og skal være en studentavis!” Navnet gis aldri noen forklaring, men for utenforstående refererer den til det store lindetreet på det eponyme tunet på campus. I førsteutgaven ble studenttilværelsen satt i perspektiv med ettermælet til andre verdenskrig. Minneord til viktige studentpersonligheter, blant annet en av Samfunnets formenn (heter leder i dag) som ble skutt ned av Gestapo i 1944. En del diskusjon var blant annet tilknyttet til hvordan man skal bevege seg videre i denne nye verden fremheves, blant annet nyoppfinnelsen De forente nasjoner. Forskjeller og likheter: Hva skrev de om? Alt var likevel ikke trist, og det er merkbart at studentånden besto, da som nå. Eksklusive stiftelser som Hankattforeningen, P.B. og Skogbrukerforeningen vil for mange ringe en bjelle. Like gøy er det å lese om foreninger som ikke lenger eksisterer. Kunne du for eksempel tenke deg å bli med i Snuslaget N.L.H. Snus?

42 Utgåve 01 Årgang 76

Avisene tok opp det meste. Idrett var tydelig populært da det ble skrevet om idrettsanlegg, kamper, resultater og annet NLHI (dagens NMBUI) var opptatt av. Som et organ av Studentsamfunnet er det også naturlig at Tuntreet dekker samfunnsmøter og festkvelder. UKA er et stort tema da det gjenopptas høsten ‘46. Jordbruk er et stadig innslag (hvem skulle tru??). Konflikten mellom nynorsk og bokmål dukker opp fra tid til annen. Avisa skyr heller ikke unna politikk.

TIÅR FOR TIÅR

Når jeg leser teksten 75 år etter legger jeg merke til spesielt to interessante ting. Innslagene om utlandet er det første. Vil du høre om noen Tjekkiske uttrykk? Lære om hvordan de lever i Russland og Øst-Europa? Kanskje til og med det fjerne Afrika? Ja da skal du få lese. Det andre er egentlig bare en liten detalj, gjerne kun et lite hjørne i utgavene. Ekteskap og forlovelser. Ja, det var faktisk såpass mange som både giftet seg og ble trolovet at dette var et fast innslag. Redaksjonen anno nittenførtiognoe Til førsteutgaven kan man bli rent imponert når man ser størrelsen på redaksjonen: Tre. I

tillegg til dette var det et forretningsutvalg på to. Redaksjonen vokste videre og stabiliserte seg på rundt seks stykker. Allerede den gangen var doble redaktører et normalt syn. Utover disse, samt ovennevnte utvalg som senere banet vei for en annonsesjef, sto ikke stillingene oppført. Det var mye viktigere med studiene deres: Skogbr.stud, landbr. kand, meieristud. osv. Tegnere ble likevel tidvis spesielt kreditert. Fortid som nåtid Det å lese om fortiden i nåtid gjør meg på mange måter oppmerksom på at fortiden ikke var i svart-hvitt. Det er et preg av

ærefryktighet som skyller inn når man får lov til å lese slike primærkilder, spesielt til det man kan relatere så sterkt med. Folk var folk, da som nå, og med unntak av noen småting vil jeg si at studentånden var den samme. Jeg har også pratet med folk som husker denne perioden av Ås-historien, disse har på mange måter bekreftet denne følelsen for meg. Den dype kontinuiteten er høyst interessant, så følg med videre når jeg tar for meg Tuntreet på 50-tallet!

Utgåve 01 Årgang 76 43

TUNTREET

Pusens vrede

Dagen har for mange ikke startet enda, men jeg er på vei hjem fra et voldsomt kalabalik hos Ivar og Rævne der det var slå på ring, haien kommer og stiv heks til langt ut på morgenkvisten. Før studentene våkner fra mareritt om uanmeldte besøk av SiÅs-vaktmesterene pleier jeg å vandre rundt i gangene på ABC for å prøve å glemme alt det mikkmakket fra Rævne og Ivar. Når studentene omsider vælver ut av de skitne sengene sine flyr jeg inn første dør som åpner. Jeg tar en rask tur innom kjøkkenet og hopper opp på spisebordet så alle ser meg og gir meg noe å spise. Det er alltid én student som er litt mer opptatt av meg enn forelesning og notatskriving, så jeg tar en cowboystrekk på rommet til den studenten før jeg drar ut på nye eventyr. Jeg spankulerer hyppig bortom Hankattloftet, for der er det som regel no fo-banna sjuke lukter som river tak i nesehåra og det er meget spennende å spekulere i hva for et sirkus Arnardo som foregår i toppetasjen på gutta i toppetasjen.  Utover dagen er det på tide med noe fysisk aktivitet, noen skikkelig magadrag. Da er det Eika som står for tur, og nå om dagen så er det mye forbigående pang-pang registrert inni hjernen idet studenter med skikkelig deng i skøytene spiller hockey og faller på kassaapparatet.  Etter treningsøktene mine romler det i maven og jeg må komme meg tilbake til Pentagon litt brennkvikt for

44 Utgåve 01 Årgang 76

Pusen Brede Katt

å rekke cat anabolic window. Det er det tidsrommet en katt har på å få i seg næring etter en økt. Jeg loffer som regel skumsvett og jævlig opp branntrappa til Lerken for der er det alltid liv og røre og helt köenig stemning. Det er sang, dans og drama på tallerken som jeg pleier å si. Jeg sluker i meg nedfallsfrukter fra spisebordet, som forresten er et svært jævla bilpanser. Helt sjukt opplegg der oppe men det smaker over middels namme-namm.  Utover kveldinga skjer det saker og ting og jeg blir fysen på litt spenning i huet. Er som reegel bænkers vaffelrøre på gang oppe hos flickorna i FF-huset og den skaper rabalder oppi planeten, blir nesten mer sulten av de vaflene for de kommer fort opp igjen og da må man fylle på med de herligste breezers og hjemmebrygga cider som legger seg som granitt i bånn av maveballongen. Til slutt blir det rett og slett for sjukt å bli der og jeg sjangler i dobbeldans ned til Gents-akademiet der bruspulverguttane i vest og slips tilbyr de herligste whiskeyvarianter som viser seg å være Jack Daniels med suketter, ja sånne suketter man har i kaffen og det smaker jo helt forbanna sjukt. Det viser seg at også her tar det helt av, TIX på anlegget og TWIX i baklomma. Jeg må bare vekk, jeg må jo det. Når grabbarna fyrer opp sigarer fra Tobaksvagnen og setter på SJEIKEN 2015 på max volym er det dags for å ta fatt på turen hjemover. Hjem til mitt andre hjem på ABC.

TUNTREET

KORONATILTAKSPOPQUIZ:

R I N G Kan jeg...

U T G A V E

Fra onsdag 3. januar innføres et ringsystem med forskjellige tiltak. Ås kommune er per denne utgaven innenfor ring 1 og må forholde seg til en rekke tiltak. Så hva får man egentlig lov til, og hva er begrensninger? Basert på en tabell NRK la ut har vi laget en koronatiltakspopquiz. Test deg selv og finn ut hvem du er!

1. Gå på treningssenter?

0-5 riktige: Har du fått med deg at det er en pandemi?

2. Få besøk hjemme av maks fem gjester?

5-10 riktige: Du har kjøpt én pakke munnbind hele perioden, og har fortsatt noen igjen

3. Dra på hytta i en annen kommune? 4. Delta på idrett og fritidsaktiviteter (barn under 20 år)? 5. Delta på idrett og fritidsaktiviteter for voksne utendørs?

10-15 riktige: Du har kjøpt plussabonnement til Ås avis og får med deg det meste. Alle riktige: Du gjør det til din livs oppgave å få med deg det som skjer, og ser alle pressekonferanser.

6. Ha privat arrangement med 10 deltakere i lånt lokale? 7. Delta på arrangement utenfor hjemmet?

9. Gå på kjøpesenter eller varehus? 10. Gå på restaurant eller kafe? 11. Gå på biblioteket? 12. Ta en pils på puben eller vin til maten på restauranten? 13. Få fysisk undervisning på høyskole, universitet og fagskole? 14. Droppe hjemmekontor selv om jeg har mulighet?

Fasit 1. Nei 2. Ja 3. Ja 4. Ja 5. Nei 6. Nei 7. Nei 8. Ja 9. Nei 10. Ja 11. Nei 12. Ja 13. Ja 14. Nei 15. Nei (unntak der det hindrer studieprogresjon) 16. Ja

8. Gå i begravelse eller bisettelse?

15. Kan jeg handle i butikker som ikke er varehus eller del av et kjøpesenter? 16. Gult nivå i skoler og barnehager?

Utgåve 01 Årgang 76 45

PRESTEPRAT

Boblen som sprakk TUNTREET

Det er kaldt ute! Fullmåne. Snøen ligger med et tynt lag på marken. Trærne er fulle av rimfrost. Jeg fryser utendørs om jeg ikke er i bevegelse. Få mennesker i butikkene. Folk ser bekymret ut og holder avstand. De er dekket med masker for ansiktet. Øynene er så vidt synlige. I blikkene aner jeg smerte, ensomhet. Tanker om hvordan framtida vil bli. Hvor lenge skal dette vare? Jeg lengter til Syden, til varmen. Jeg er lei av å være tildekket. Jeg ønsker meg gode klemmer og vennlige smil. Mennesker som ler og som koser seg. Samvær. Jeg er alene. Jeg forsøker å holde humøret oppe. Være konstruktiv. Tenke positive tanker. Ta en dag om gangen. Være til stede. Fokusere. Overleve. Jeg har mat, klær og mennesker som bryr seg om meg. Familie og venner. Kollegaer og bekjente. Jeg er ikke alene, selv om det føles slik. Jeg bor i et land hvor myndighetene vil oss det aller beste. Jeg lever i en boble. Det kjennes slik. Det er et grep jeg ofte tyr til. Isolasjon. Skjerming. Avswondring. Sterkest alene. Jeg ser på serier på nett. De tar meg bort til et annet sted. Til andre tider. Jeg er prest. Jeg tror på nærvær. Jeg tror på Gud. Jeg tror på menneskene. Jeg er ikke alene. Et vers fra en salme i Boken: «Bakfra og forfra omgir Du meg, Du har lagt din hånd på meg.» Månen lyser ennå. Den er rund og full! Snart kommer sola. Kjøttmeisen synger selv om det er januar og mange minusgrader. Fuglene flyver i flokk. Det er mange mennesker der ute. Hvis jeg smiler får jeg vel et smil i retur. Det går mot lysere tider. Visst skal våren komme. Ingenting varer, heller ikke dette. Snart kan vi klemme igjen. En gammel strofe fra en sang kommer til meg. Løft ditt hode du raske gutt. Om et håp eller to blir brutt. Glimter et nytt i ditt øye, raskt det får glans fra det høye. Sigurd Bakke Studentprest NMBU

Sigurd A. Bakke er studentpresten ved NMBU. Kontoret til Sigurd finnes i kjelleren til venstre i Urbygningen. Studentpresten er tilgjengelig om du skulle trenge noen å snakke, diskutere eller rådføre deg med. Tilgjengelig onsdager kl 11.00-15.00, men også tilgjengelig for avtaler andre dager. Avtaler kan gjøres til sigurd.bakke@as.kommune.no

46 Utgåve 01 Årgang 76

SPALTER

Samfunnsstyret Forsinket godt nytt år, folkens! Vi i kontorfløya begynte det nye året med å tenke at 2021 bare kunne bli bedre, for så å bli motbevist noen uker senere. Det var jo veldig kjipt, men vi får ikke gjort noe med det, og velger derfor å se med et positivt blikk på februar og mars. Nå kan det jo faktisk bare gå oppover! Planleggingen av sprellfestivalen er godt i gang, og vi har stor tro på at den blir bra uavhengig av formatet. Planleggingen av GF er også begynt, så hold av datoen 22. mars. Formatet blir nok mye likt høstens GF. Det er mange verv som skal velges denne våren, deriblant et helt UKEstyre. Hvis du går rundt med litt dugnadslyst i magen og har lyst til å bli utfordret og stadig utvikle deg selv, er det på tide å tenke på kandidaturet. NU jobber med de siste detaljene til årets Næringslivsdag som går

digitalt av stabelen 19. februar. Det blir både bedriftspresentasjoner og mulighet for å snakke med bedriftene. Kanskje er det dette som sikrer deg sommerjobben, eller kanskje du finner din drømmearbeidsgiver? Sjekk ut eventet deres på facebook for å holde deg oppdatert!

våre digitale arrangementer, så følg med der. Kanskje kommer det litt annet snacks der etter hvert også. Vi er også i gang med planleggingen av et kult samarbeidskonsept med blant annet AU. Vi har stor tro på at det blir spennende og gøy, så vi håper dere er like gira som oss!

Nå mens Samfunnet er stengt har vi hatt en del digitale arrangementer, blant annet «Draw & Sip» og «Kahoot-bonanza». Dette har vært veldig vellykket! Det er heller ingen hindringer som kan stoppe quiz-gjengen vår, så de fortsetter med å utfordre alle som ønsker hver torsdag. De har en egen facebook-side, så lag et quizlag i kollektivet og bli med. Vi kommer til å fortsette med digitale arrangementer frem til vi kan åpne Samfunnet for fysiske arrangementer. Vi kommer til å oppdatere dere gjennom våre SoMe-kanaler, både med tanke på den etterlengtede åpningen av huset og

Frem til vi sees og prates igjen, ta godt vare på dere selv og de rundt dere! Jeg oppfordrer alle til å sende et smil og en hyggelig melding i retningen av en kjent og en fremmed. Sammen kan vi spre litt glede i en litt kjedelig hverdag. Med vennlig hilsen,

Maylinn Dramstad Leder av Samfunnsstyret

Student- ting

Da er vårsemesteret her, og vi går mot lysere tider! Ikke bare går solen nå i riktig retning, men vaksineringen har begynt og vi ser endelig lys i tunellen i denne pandemien. Året startet brått på når regjeringen anbefalte å ikke dra til studiestedet. Vi reagerte på at denne beskjeden kom bare et par dager før undervisningen skulle starte, og skrev sammen med andre studentledere leserbrev til nasjonale aviser for å sette dette på agendaen. Statsråd Henrik Asheim skal ha sagt rett ut at «studenter er en gruppe det er lett å innføre tiltak overfor, selv om det ikke nødvendigvis er dem som er årsaken til smittespredningen». Vi er lei av å bli behandlet urettferdig sammenlignet med resten av befolkningen, bare fordi vi er «lette å innføre tiltak overfor», og da er det viktig å gi tydelig beskjed. Det har vært flere diskusjoner blant ansatte og studenter i det siste på grunn av avgjørelsen som skulle tas i Universitetsstyret (US) om neste rektor skal være valgt eller ansatt. Vi har to studentrepresentanter i US som har satt seg godt inn i saken, i tillegg til at vi i Studenttinget har fulgt diskusjonen nøye. Det endte opp med at neste rektor skal bli ansatt.

utover begynnelsen av vårsemesteret. I begynnelsen blir selvfølgelig arrangementene digitale, men vi gleder oss til å få nye studenter hit og ønske dem velkommen! På grunn av situasjonen har Arbeidsutvalget hatt hjemmekontor, og kontoret er dessverre stengt. Det går likevel an å kontakte oss om man skal ha spørsmål, har tilbakemeldinger eller bekymringer, og vi tar gjerne zoom-møter om man skulle ønske det. Kontaktinformasjon kan dere finne på våre nettsider, studentdemokratiet.no. Studentting vil også bli digitalt, og alle er velkomne til å delta. Studentting vil foregå 8. februar, og det er bare å følge med på vår facebook-side for informasjon om hvordan du kan delta.

Det vil komme flere nye internasjonale studenter denne våren, og det planlegges for internasjonal fadderuke. Da de internasjonale studentene vil komme til forskjellige tidspunkt, planlegges det S T Uikke D blir E NåTskje T Ii NenGuke, E Tmen heller spredt for at arrangementene

NMBU

Utgåve 01 Årgang 76 47

SPILLSIDENE

Minikryss

av Tilde Skåtun

FRI HILSEN

STRØM

TEAM

IKKE

EKSTRA BETALING

FLYSELSKAP

FAKULTET

RUSSEMØTE

STERK FØLELSE

FØLELSE BY I USA HEDENSK

PUSTE

POP. FILM

KUNSTIG INNSJØ

IKKE WC

FINNES

VERDIFORM

FOTBALLFORBUND

STRØK IKKE MINISTER HATES

ESSE

FILM

IKKE KLAR OVER

FORTALTE

HUMRER

STIRRE

GRUMS

TØMME FOR VÆSKE

KNUTE BUTLER

TO LIKE

STØTTEGRUPPE TALL

SJEF

BRÅK

NØYE

(FIGUR) “LILLE-

DUFTER

MØBEL

HAR SOLGT

SÅ

FORSKJELLIG

MAGE

EIM

REKKE

FIENDE FASE

FORFATTER

BENSINSTASJON

BUKT

NÅR FISKEN BITER

STAKK

KROPPSDEL (ENG)

- REEVES

BYTTE VENDE

FESTET

NEKT

EKSTRA BESKJED

STASJON

GLEDE

PLANTE

ANONYM

MEDISIN YRKE

Fasit i neste utgave 48 Utgåve 01 Årgang 76

SPILLSIDENE

NONOGRAM

SUDOKU 9 5 3

Målet med et nonogram er å skravere like mange ruter som det står i kollonen over, eller raden på siden. Tallene viser hvor mange skraverte ruter som henger sammen. Når det står to tall, f. eks 2 4, betyr det at det først skal være 2 sammenhengende ruter, og så 4 sammenhengde ruter. Mellom disse må det være minst en tom rute. Rutene med kryss kan ikke være skraverte. Til slutt vil det bli et bilde!

8 7

7 1

8 2

9 3

2 3

STJERNEKAMP

1 5

9 1

2 9

To stjerner skal plasseres i hver boks, rad og kolonne. Stjernene kan ikke være inntil hverandre, ikke engang diagonalt. Tips: husk å markere de rutene stjernene ikke kan være i; rundt andre stjerer, eller på rad eller boks der det allerede er to stjerner.

4 1

9 8

1 9

2 4

7 6

5 6

9 8

Utgåve 01 Årgang 76 49

FORENINGSPRAT

Foreningsprat

Skaal FFD! Skaal Skriver! Skaal $paregris! Skaal Hunkatter! Skaal Qlturelle samt Xklusive! Skaal Pusekatter! Skaal Tora samt Thorvald! Et nytt gement Aar haver sneket sig ind over Agrarmetropolen, Dog føles Agraren tom, samt det er ei mange gemene at beskue fra Altanen, Det er viktig at staa paa, samt have mot, saa skal nok snart Samfundet igjen høre sin Not. Skaal for at være optimistisk! Foreningen Hunkatten haver bestaatt i 60 Aar, samt en sjelden Gang nye Studiner en Sjanse faar, til at søge om Opptag til Norges eldste kvindelige Studentforening, samt oppdage Livets egentlige Mening! Skaal for FFDs Storsind! Det er ingen tvil om at det gemene Aaret 2021 bliver rart, dog er det viktig at være smart, tenk paa det positive samt være grei med hverandre, saa skal vi sammen gjendom dette vandre! Skaal for at staa sammen! Qlturell Hilsen FFD Mette, Skriver Erika samt $paregris Mette

50 Utgåve 01 Årgang 76

Hei alle sammen!

Me drøymer om favntaket Om at me ikkje gløymer korleis det er å koma ein annan nær Me drøymer om mjuke knær svivande yver golvet med ein du har kjær medan felane tonane bær Me drøymer om vener og varme hender Me vonar me ein dag får sjå Taktfoten til spelemannen gå Og stormen me er i no endeleg har falt seg til ro Men i mellomtida kan du ta ein titt på vår nye logo

På grunn av Corona-situasjonen vi er i nå, med ekstra tiltak og restriksjoner, så er det vanskelig for oss å vite når vi kan ha åpen øving og prøvesang. Vi satser på at det snart blir litt mindre strengt og at vi kan møtes, slik at vi kan få nye sangglade studenter inn i korrekkene igjen, men fram til da så får vi bare vente i spenning. Ta vare på hverandre, hold avstand og husk å vaske henda. Grønn og blå vinterhilsen fra Sangkoret Noe Ganske Annet

FORENINGSPRAT

Redaktør,

Det nye året er her Og vi trippet på våre tær I håp om bedre tider Men vi under ny lockdown lider Vi har fått en ny mutant Som er ganske bastant Vaksineringen går sakte Og regjeringen kan vi slakte Erna skylder på studenter Når det er de reisende som blir pasienter Straffen blir digital skole Men det kan man heldigvis gjøre i nattkjole Foreningen vår har en revy å skrive Men ideen om en sosial skrivetur kan vi bare hive Ja for Zoom blir flittig brukt også i år Men i høst håper vi at vi i Aud. Max står Vi må alle holde ut litt til Hold deg hjemme og ikke bli helt vill En luftetur er derimot lurt Selv om det ute er litt kaldt og surt Forfatterfrøken

journalister samt fotograf. VEL skål!

Januar er forbi og Agrarmetropolen er dekket av et hvitt slør med snø og frost, samtidig som vi går lysere og lengere dager i møte. Selv om dagene for tiden kan virke tunge og ensomme er det viktig å tenke at det er lys i enden av tunellen og et håp om en normal hverdag om ikke så lenge. Gents Acadamy driver i disse dager å planlegge for mulige digitale arrangementer for semesteret og hvordan et eventuelt opptak skal foregå nå på våren. Gents Academy håper januarblokka har gått bra for de som har hatt det, og ønsker alle en fortreffelig vårparallell! Gents Academy v/ Lord Ambassador Akademiet, med infovors i på Agendaen, ettefulgt av Whiskeykveld. Vi sees!

Efter mange sene nattekvelder med hardt kjør over kontor-pulten har vi i PP sett oss leie av ensformige og bedritende corona saker å skrive om, men vi ser lyset som i tarmåpningen til en blåhval som nettopp svelget deg. Sammen med Utgave II - år 2020 lyset og den bedervede lukten vi har i møte ved veis ende, kommer det kanskje en sommer. En sommer med grønnere gress på andre siden av dette bedrageriet vi kaller et «studie» semester. For hver dag som går blir det lysere og lysere, og måtte dette lyset minne oss om det min grandonkel sa: «D blir itj lysar uten jordas rotasjon rundt sola». Ellers er det ikke stort å rapportere om her oppe i høyden, fra de VEL(L)stående studenters plass, også kalt Eplehagen: Pusen brede spiser seg fortsatt feit på salami (#vinterkroppen), og studentene bedriver høylytte kveldsfester i den VEL så kjente firkanten. VEL VEL Underbegavete journalist USM Pomona Posten

Forfatterfrøken Emilie Pisani Ekeli Feminin & Fornem

Utgåve 01 Årgang 76

Har du hørt at...

#tuntreet

Pus Synes det er helt ubegripelig at det fortsatt ikke finnes en Telemarksforening! Odelsjente fra Sarps Når kommer Odelskatalogen? Har en verdig kvinnelig kanditat brrrr Clasern og Biltema er fri for radiatorer. Kan SiÅs plis skru opp varmen eller les og svar på e-post din ape Forelesere er sjokkerende dårlige til å svare på e-post. Så til alle der ute, det er håp selv om du ikke har sjekket studie-mailen på et par måneder, da er du på samme nivå med “de voksne” Grupperom Guri Sykt irriterende når folk booker grupperom på sør for å sitte der med headset, burde vært forbeholdt for samarbeid... Hilsen frustrert medstudent som vil diskutere fag Sletta Noen som har sett «har du sett at» i det siste?

Scan for å komme til Har du hørt at... på tuntreet.org!

TT01

Articles inside

Foreningsprat

Spalter

Presteprat

Pusens vrede

Tuntreet tiår for tiår: 40-tallet

Leserinnlegg: Svinenæringa

På tur med Tuntreet

Bokanmeldelse: Gårdsbruket ved Norges Landbrukshøgskole

To brune: Helge Mathisen

Leserinnlegg: Svanene i Skogsdammen

Poesi av Thomas

Skøyteis i Ås

Åpning av Bikuben

Skiløyper i Ås

Restriksjoner i januar

Merittering av ansatte

Damn straight we’re sad

Ny ruspolitikk for ansatte / studenter

Seks på zoom

Jul i karantene