Din loka
lavis
Uke 16 2008 -Tirsdag 15. april - fredag 18. april - Nr. 29 - 3. årgang
«Snart surfer hele verden på miljøbølgen» Leder side 8
Løssalg kr.
14,-
– Det var like varmt på 1930-tallet
Arendals sykehus i Sierra Leone
Grusom vold SIDE 18-19
SIDE 12-13
rulles opp for retten
Politiet har funnet 27 hagl med blodspor fra avdøde i huset til 50åringen fra Arendal som er tiltalt for å ha slått moren til døde. Kripos har konkludert med at vevsstrukturen på trefflaten av haglet sannsynlig er det samme som strukturen i skoen moren hadde på seg ved en tidligere skyteepisode. Det er også avdekket gammelt blod på veggen i tiltaltes hjem. Politispesialist ved Agder politi sier at blodspruten indikerer at avdøde er utsatt for kraftig vold i huset. SIDE 7
AVDEKKER FAKTA: Til mandag er det avslutningsprosedyrer fra statsadvokat Beate RullestadJansen og forsvarer Bjarne Gjørven. I går uttalte sakkyndige fra politiet og Rettsmedisinske Institutt seg i Aust-Agder Tingrett. Bildet er fra rettssakens første dag og viser Rullestad Jansen sammen med de rettspsykiatrisk sakkyndige. Foto: Camilla Glad Mitic’
Kontakt vårt lokale forsikringskontor for tilbud! Arendals Tidende - Lokalavisen for Arendal
Bendiksklev 2, Arendal Tlf. 03100 www.arendals-tidende.no post@at-avis.no
2
øyeblikk
TIRSdag 15. april 2008
Ring oss: 37 00 62 60 Her kan du sende inn fødselsdagshilsener evt. med bilde.Vi tar også imot bryllups- og andre gratulasjonsannonser. NB! Husk å merke e-post med: ØYEBLIKK Tjenestene er gratis.
E-post: post@at-avis.no
Besøksadresse: Arendal jernbanestasjon Postadresse: Møllebakken 15. 4841 Arendal
Jubilanter Tirsdag 15. april 80 år Hans Tore Kjos, Gunnarsboveien 15, Eydehavn Willy Peder Schive, Klevgaten 2, Arendal Solveig Degn Svensen, Løddesøl, Rykene 75 år Johannes Melvin Johnsen, Brinken 22, Arendal 70 år Gunnar Lorentz Lorentzen, Lystheia 23 E, His Eli Woie, Torjusholmen, Færvik 60 år Marit Myhren, Brekka, Arendal Odd Knut Aarsnes, Arendal
50 år Nina Belland, Hegreveien 11, Færvik Elisabeth Evensen, Dråbelia 2, Arendal Avdullah Hoxhaj, Engekjærveien 18, Arendal Jan Leif Sakariassen, Taubaneveien 30, Arendal Oddvar Østreim, Jettedal 2, Froland Onsdag 16. april 80 år Betsy Harnes, Elevine Heedes vei 4, Arendal 60 år Ole Martin Andersen, Hammerheia 13, Bjorbekk Reidun Bergmo Reidarsen, Ekornveien 20, Færvik 50 år Gunveig Oveland Jakobsen, Libru, Arendal
40 år Nils Christian Fjærbu, Solhei Skaveløkka, Færvik Jack Fredriksen, Solumveien 6, Arendal Kåre Gjertsen, Lomviveien 18, Arendal
Gamal Jakupovic, Stenklevveien 17, Arendal Lars Peder Myhren, Skauveiåsen 2, Arendal 40 år Solfrid Hauge Helle, Vrålsmyrveien 15, Eydehavn
Torsdag 17. april
Fredag 18. april
85 år Ingrid Bygland, Holmenveien 13, Kolbjørnsvik
70 år Rein Lorentz Hardy, Flangeborg, Færvik
70 år Arnold Nesse, Kystveien 78 B, Arendal 60 år Trine Helga Dalsmo, Gjervold, Færvik 50 år Erling Andresen, Mårvann, Arendal Kadir Hrnic, Tors vei 4, Arendal
50 år Aina Merete Haaheim, Skibberhei 42 D, His Thorunn Larsen Nærdal, Frydentoppveien 16, Arendal 40 år Irene Dæhlin, Vestre Strømsbuvei 48 C, Arendal Kristin Flo, Lystheia 27 C, His
Den 15. april 100 år siden
Kystfarten paa Canada. Efter telegrafisk Meddelelse fra London er det, den 31st Januar 1908 udstedte forbud mod norske Skibes Adgang til Kystfart paa Canada, igjen blevet ophævet.
125 år siden
Indkaldelse. Arendals Byes Repræsentanter indkaldelse til møde paa Raadhuset Tirsdag den 24de April førstk. Kl. 4 ½ Efterm. For at deltage med Formændende i Behandling af følgende Sager: 1. Spørgsmaal om Aktietegning i et Jernbaneanlæg fra Porsgrund (Skien) til Kristianssand, 2. Nyt Lønningsregulativ for Almueskolens Lærere og Lærerinder, 3. Om bidrag til Anton Emil Endresens Undervisning og Forberedelse til Konfirmation og, 4. Spørgsmaal om Forsørgelse af den geistlige Betjening i Arendal. Dokumenterne ere udlagte. Arendals Formandskab 15de April 1883 Ove S. Andersen, f. T. Ordfører
150 år siden
Velkommen til verden! v/Cathrine Ellingsen
Indkaldelse til Militær-Tjeneste Rekrut Ole Olsen Tervetjen af Vinje Præstegjeld der har opholdt sig ved Tvedestrand og Lillesand (muligens som Skolelærer), beordres herved til uopholdelig at melde sig til Kompagniet for at afgå til Rekrutskolen. Vestfjeldske Kompagni, Midtsund i Kvideseid, 9de April 1858.
Fødsel
Cecilie og Kjell Vimme, Arendal, fikk en jente 08.04.08. Tor Emil fikk en lillesøster som veide 4060 gram og var 52 cm lang.
Solfrid og Kai-Inge, Nedenes, fikk en gutt 07.04.08 som skal hete Martin-André. Frida-Marie og Malin Caroline fikk en lillebror som veide 3422 gram og var 52 cm lang.
6. april 2008: Endelig kom vår nydelige lille Helle til verden, 3280 gram og 49 cm. Oda og Lone er flotte og stolte storesøstre. Esben Skaarup og Laila Hagesæter, Fevik. 8. april 2008: På farfar sin bursdag ble Maren stolt store-
søster til en flott gutt på 4380 gram og 54 cm! Flemming Knutsen og Anette Eikeland, Risør. 8. april 2008: Endelig kom den lille bondetuppa Hedda. Hun veide 3150 gram og var 49 cm lang! Hilda Guttormsen, Rykene.
2. april fikk vi enda en nydelig jente som skal hete Julie! Hun veide 4186 g og var 51 cm. Emilie er stolt og flink storesøster, og vi er stolte foreldre. Eva Birketvedt Nævisdal og Tom Arvid Nævisdal, Rise.
Arendals Tidende får jubilantinformasjon fra NTBs Personaliaredaksjon. Hvis du ikke ønsker omtale her, vennligst ta kontakt med oss. Tlf. 37 00 62 60 - post@at-avis.no
Din lokalavis! Sentralbord: ePost: Annonser: ePost:
37 00 62 60
post@at-avis.no
37 00 62 70
annonser@at-avis.no
Telefax: 37 00 62 61 Utkommer tirsdag og lørdag.
www.arendals-tidende.no
Daglig leder / Ansvarlig redaktør: Nils P. Vigerstøl Dir. telefon: 37 00 62 64 Mobil: 47 81 30 47 ePost: redaktor@at-avis.no
Journalister: Stein Bay Styrvold Dir. telefon: 37 00 62 65 Mobil. 92 02 61 96 ePost: steinbs@at-avis.no Camilla Glad Mitic´ Dir. telefon: 37 00 62 66 Mobil: 45 29 67 60 ePost: camilla@at-avis.no
Bente Harstad Dir.telefon: Mobil: ePost
37 00 62 67 91 56 59 17 bente@at-avis.no
Frilansere: Tore Abrahamsen (frilanser sport) Mobil: 97 57 21 01 ePost: sporten@at-avis.no
Cathrine Ellingsen (babyfoto) ePost: post@at-avis.no Salg: Wenche Eriksen (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 71 ePost: wenche@at-avis.no Mobil: 41 02 07 37
Finn Thorstensen (frilanser) Mobil: 95 40 94 13 ePost: finn@at-avis.no
Linda Christensen (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 73 ePost: linda@at-avis.no Mobil: 95 00 91 29
Berit Dahl (frilanser) Mobil: Privat: ePost:
Harald Hope (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 72 ePost: harald@at-avis.no Mobil: 48 48 19 40
93 65 72 61 37 02 73 08 post@at-avis.no
Trykk: Edda Trykk AS Utgiver: Arendals Tidende AS Post-/ besøksadresse: Arendal Jernbanestasjon Møllebakken 15 4841 Arendal Organisasjonsnr.:
988 847 755
Abonnementspriser for 2008:
HELÅR: kr. 748,HALVÅR: kr. 428,-
NYHETER
TIRSdag 15. april 2008
3
Vil bygge skole i Gambia – Vi prøver nå å få dannet en organisert støttegruppe i Arendal og omegn, sier Else Bakke til Arendals Tidende. Hun har sammen med en gruppe på 50 faddere i arendalsdistriktet arbeidet i snart fire år med prosjektet. Torsdag er det informasjonskveld i Sandvigen grendehus.
– Formålet vårt er å lære barn i Gambia å skrive og lese. 90 prosent av befolkningen er ennå analfabeter i landet. Vi driver nå en egen skole i Ebo Town for barn i alderen fire til sju år, med andre ord første til fjerde klasse, sier hun. Hun forteller at tilbudet ellers er den offentlige skolen der, som for det vesentligste underviser i arabisk for å lese Koranen.
Ikke skolegang
– Det er 60 elever i disse klassene, alle uten hjelpmidler og utstyr for øvrig. Og dette er faktisk det eneste skoletilbudet de har. Vi står over for også den utfordringen at foreldre nødig sender barna på skolen, etter som de trenger arbeidskraften deres hjemme. Foreldre må også betale en liten pengesum på ca 30 kr for å ha barna på den offentlig skolen, og dette beløpet er betydelig for dem. Når de så har et titalls barn, blir det nærmest uoverkommelig, sier hun. Det skoletilbudet som Ebo Towns Venner driver i Gambia, tilbyr undervisningen gratis, samtidig som elevene får et varmt måltid mat om dagen, samt vitaminer og frukt to ganger i uken. – Vi har helsesøster og gir også vaksiner og helsestell, og to skoleuniformer per år. Dette er da antrekket deres 24 timer i døgnet, sier Bakke.
Ny skole
Venneforeningen i Arendal brenner nå for at det skal bygges en ny skole i Ebo Town. – Vi tar sikte på en skole for 1 000 elver, for barn i klassetrinn femte til niende klasse, slik at de som 15-åringer kan går rett over i det som tilsvarer videregående skole her i Norge. Til dette prosjektet er det beregnet tre millioner kroner. – Ebo Towns venner har allerede fått inn 400 000 kroner til denne skolen. Det er her vi nå ønsker å få etablert en lokal støttegruppe og sponsorer som kan bistå oss i å få finansiert dette skoleprosjektet, sier Else Bakke. Hun var i Ebo Town i høst: – Jeg kan forsikre alle og en-
EBO TOWNS VENNER: Else Bakke inviterer til informasjonskveld om skoleprosjekt i Gambia i regi av Ebo Towns Venner torsdag.
hver om at alt der fungerer etter målsettingen, pengene kommer fram og jeg så mange lykkelige barn som et resultat av hjelpeprosjektet vårt. Men samtidig så jeg ganske mange barn på utsiden av dette systemet som vi ikke har kapasitet til å ta oss av nå, og det gjorde vondt, sier hun.
Informasjonsmøte
Ebo Towns Venner har også bygget en skole langt ute i bushen, i landsbyen Kiang Nema. – Der ble vi tatt i mot nærmest som kongelige da vi kom og åpnet skolen der, sier hun.
Under dette besøket i Gambia hadde de med seg tre av de største konteinertypene, fylt med utstyr til skolebruk, klær og vitaminer og mye, mye mer. Dette var gaver hvor mye var gitt fra arendalsdistriktet. Torsdag er det møte i Sandvigen grendehus på Hisøy, der det vises både film og bilder, og de interesserte vil også få svar på alle spørsmål. Anbjørg Juliussen, som er primus motor i venneforeningen, vil blant annet holde foredrag. Foreningen kan kontaktes på ajbakke@online.no.
4
TIRSDAG 15. APRIL 2008
ANNONSER
ANNONSER
TIRSDAG 15. APRIL 2008
5
6
NYHETER
TIRSdag 15. april 2008
Ny vei på Eydehavn Rådmannen ønsker å komme i gang med anleggsarbeidet for en ny vei fra Neskil bru til Eydehavn allerede i år.
I 2005 vedtok bystyret reguleringsplanen for Eydehavn industri- og havneområde, der ble det også regulert inn en ny hovedveg fra Neskil bru.
Forhandlinger
I fjor høst nedsatte rådmannen en prosjektgruppe som nå har utarbeidet et forprosjekt for planlegging og gjennomføring av veiprosjektet. Parallelt med prosjektarbeidet har det blitt forhandlet med berørte grunneiere med tanke på grunnavståelser og erstatninger. I disse forhandlingene har Arendal kommune fått bistand fra Statens vegvesen. De har også bidratt med prissetting av vegen. Kommunen har også hatt planleggingsmøter med Agder Energi, Telenor, Arendal Fossekompani og Saint Gobain.
8 millioner
Veien, som er tenkt å starte ved Neskil bru og ende i industriområdet ved Nitriden, skal ut på en totalentreprisekonkurranse. Hovedveien blir på cirka 1, 2 km, inklusive to tunneler, og den vil få en sidearm mot Eydehavn torv.
FÅR NY VEI: På Eydehavn skal det bygges ny vei fra brua til det nye havne- og industriområdet.
Før arbeidet tar til må cirka 5060 boliger besiktiges for å forebygge, eventuelt i ettertid påvise, skader av anleggsarbeidet. Fra før har det blitt ervervet en privat eiendom som ligger midt i veitraseen. Flere eiendommer må erverves, totalt mener rådmannen at om lag 8 millioner kroner bør
brukes til grunnavståelser og erstatninger. I følge sakspapirene er omfanget av grunnerstatninger blitt noe større enn først antatt.
Ny sak
Kostnaden for å bygge veien i år er 110 millioner kroner, det inkluderer alle utgifter, som grunnervervene og omlegging av VA
samt mer. Prissetterne vurderer det dog slik at prisene går ned noe til neste år, blant annet på grunn av at større anlegg som E18-utbyggingen mellom Grimstad og Kristiansand er ferdig. Veganlegget anses i størrelse å være et interessant prosjekt for mellomstore og større anleggsbedrifter på Sør- og Østlandet.
Flyfoto: Nils P. Vigerstøl.
I år er det satt av 5,15 millioner kroner til veien. Rådmannen anbefaler at det bevilges ytterligere 5 millioner i år til grunnerverv og erstatninger. Pengene er også tenkt brukt til forberedende anleggsarbeid. Selve veiprosjektet er ennå ikke finansiert, det vil politikerne få i en senere sak.
Hallforslag fra Austenå Arne Austenå, Frp, tok under driftsstyret til orde for å sette av 5 millioner kroner til den nye storhallen på Myra/Bråstad, men forslaget ble nedstemt.
Austenås forslag kom opp under behandlingen av årsregnskapet for 2007.
Ekstrautgifter
– Vi har 5 millioner kroner til gode. Vi hadde et møte med noen håndballfolk angående utvidelse av hallprosjektet i Idrettsparken. Uten at jeg har tatt stilling til saken, har jeg en følelse av at det kan bli ekstrautgifter i samband med hallen, sa Austenå og viste til ønsket om at hallen skal bli stor nok for eliteseriespill og landskamparena. – Derfor har jeg lyst til at mindreforbruket settes av til et eventuelt slikt prosjekt, sa Austenå, som hadde en ”stygg mistanke”
om at utvidelsen av hallen gikk gjennom. – Som gammel håndballspiller har jeg sans for forslaget, men jeg tror ikke vi skal skape forventninger om utvidelsen nå. Vi må ta saken i budsjetthandlingene, vi kan ikke løsrive en sak som dette, mente Jan Kløvstad, V.
Nedstemt
Kløvstad mente det ville være vanskelig å velge mellom gode prosjekt dersom en skulle sette av pengene til et spesielt formål. – Kommunen har forpliktet seg til å bygge hallen i forbindelse til den videregående skolen, men skal det legges inn stor nok tribunekapasitet, må det legges inn i planen nå. Planleggingen går sin gang uansett, repliserte Austenå.
FØRE VAR MED HALL: Arne Austenå, t.v., ville sette av penger til storhallen i den nye idrettsparken. Arkivfoto: Nils P. Vigerstøl.
Han fikk dog ikke støtte av Nils J. Nilsen, Ap: – Saken om hallen kommer
til bystyret senere, vi må ta bevilgningen der. I avstemmingen fikk Austenås forslag to stemmer,
mens de sju andre representantene stemte mot å sette av pengene allerede nå.
NYHETER
TIRSdag 15. april 2008
7
Skutt i beina og påført grov vold:
Sønn så på TV mens mamma lå død i stua Politiet har funnet 27 hagl med blodspor fra avdøde i tiltaltes bopel. Kripos har konkludert med at vevsstrukturen på trefflaten av haglet sannsynligvis er det samme som strukturen i skoen moren hadde på seg ved en tidligere skyteepisode. Blodsprut på veggen indikerer vold.
Politispesialisten forklarte i retten at det er skutt med luftvåpen rett inn i sofaryggen i tiltaltes bopel. I tillegg fant de hull i rullgardinen, og 27 hagl i tilknytning til sofaen, også med blod fra avdøde.
Skutt i beina
De fant også spor etter bruk av en softgun. Moren har tidligere vært innlagt på Sørlandet Sykehus med mange luftgeværskudd i beina, men saken ble den gang henlagt på grunn av bevisets stilling. Moren hevdet at hun hadde blitt overfalt av to ukjente menn. 20 hagl var tidligere plukket ut av avdødes bein, men ble makulert da saken ble henlagt. – Jeg hadde fortsatt skoene hun hadde på seg da hun ble skutt i beina. I skoen satt det igjen flere hagl som vi sammenlignet med haglet fra åstedet, forklarte politispesialisten ved Agder Politidistrikt. Kripos har konkludert med at vevsstrukturen på trefflaten av hagelet sannsynlig er det samme som strukturen i skoen som moren hadde på seg. – Vi fant en ladd hagle på gulvet ved siden av sengen med tre skudd, uten sikring. Hagla viste seg å være stjålet, forklarte politispesialisten. Det ble også funnet flere våpen i hjemmet. Tiltalte har pekt ut tre steder der avdøde skal ha falt og slått seg. Mellom sofaen og et bord fant politiet et blodig og brukket høreapparat. Det ble også funnet en papirfille med blod
DAG TO: Mandag forklarte både politispesialist, politibetjenter og representant fra Rettsmedisinske Institutt i Oslo seg i retten. Avslutningsprosedyrene fra statsadvokat for aktoratet, Beate Rullestad-Jansen og forvarer Bjarne Gjørven avholdes, mandag. Det blir opp til sorenskriver Knut Haavardsen og hans to meddommere å pløye seg gjennom jussen og bevisførselen.
på, samt blodsprut på veggen, på en høyttaler i hjørnet og i sofaen. – Blodet er gammelt, men det er avdødes blod og spruten beviser at dette er et resultat av kraftig slag eller spark, altså vold, sa han. – Kan ikke denne spruten være et resultat av fall, spurte forsvarer Bjarne Gjørven. – Nei, da ville det ikke sprutet opp på veggen, svarte politibetjenten. Det ble også funnet blodspor på salongbordet. Representanten fra Rettsmedisinsk Institutt i Oslo som har undersøkt avdøde, konkluderte med at den massive hodeblødningen som førte til døden er et resultat av sterk vold mot hodet.
Ikke stabilt sideleie
– Avdøde hadde en del merker på kroppen. Hun lå, halvveis satt, i sofaen. Da vi ankom åstedet satt tiltalte ved PC-bor-
Tiltalte er uttrykksløs og reagerte ikke noe spesielt. De få gangene jeg har vært borti han, har han vært slik som han er her nå.
- Politibetjent som var på åstedet
det, forklarte politibetjenten som rykket ut til det mistenkelige dødsfallet natt til 14. mars. Han forklarte at legepersonell hadde reagert sterkt på at 50åringen hadde sittet og sett på TV da de ankom huset, mens den døde moren lå i sofaen. Retten fikk mandag se åstedsfotografiene av avdøde som var meget forslått både i ansikt og på kroppen. De fikk også høre en avspilling av telefonsamtalen tiltalte hadde med AMK sentralen samme natt som moren avgikk med døden. Vakthavende som betjente samtalen med tiltalte ved medisinsk nødtelefon, prøvde gjentatte ganger å få 50-åringen til å legge moren i stabilt sideleie. – Jeg klarer ikke, jeg har prøvd, men har ikke krefter. – Kan du i det minste få henne ned på gulvet? – Det er ikke plass, det er så rotete her, svarte sønnen.
bestemt at åstedet skulle holdes inntakt, tiltalte var innkalt til avhør og hadde vitnestatus, han ble kjent med at hjemmet var sperret og forseglet. Rettsmedisinsk Institutt bekreftet over telefon at dødsårsaken var en blødning i hjernen, forårsaket av et kraftig slag. De konkluderte også med at kvinnen hadde tallrike skader etter stump vold mot hodet som hadde varierende alder. Åstedsgranskning startet den 15. mars. – Da vi kom til stedet var forseglingen brutt. Vi fant tiltalte liggende i sengen på soverommet, sa politispesialisten. Tiltalte ble pågrepet og transportert til politistasjonen. 50-åringen har innledningsvis nektet for at han har tatt seg inn i huset etter huset ble plombert og hevder tapen og spikrene var fjernet da han tok seg inn i huset.
Stump vold
Viste ikke følelser
Politispesialisten presenterte mandag flere åstedsfunn for retten. – Avdøde hadde flere merker i ansiktet, jeg kontaktet påtaleleder og vi ble enige om en obduksjon. I samråd med etterforskningsledelsen ble det
– Vi var sikre på at han var til stede, men tiltalte åpner aldri, forklarte en av politibetjentene som dro hjem til siktedes bopel den aktuelle dagen etter moren var avgått med døden. Etter gjentatte banking og skriking utenfor døren, brøt
de seg inn og tok seg inn til stua. – Tiltalte satt med ryggen til oss, foran en datamaskin, mens han snakket i en mobiltelefon. Jeg har vært der før, han har full overvåkning og video, og har derfor full kontroll på hvem som er på utsiden. Han vil ikke samarbeide med politiet, sa han. – Tiltalte utviste passiv motstand, vi måtte bære ham ut av huset. Vi rørte ingenting fordi huset var et mulig drapsåsted. Jeg rørte kun ved noen CDer og en softgun som lå på gulvet ved siden av tiltalte, sa politibetjenten under sin forklaring. – Tiltalte er ganske uttrykksløs slik som jeg kjenner han, han reagerte ikke noe spesielt. De få gangene jeg har vært borti han, har han vært slik som han er her nå, sa politibetjenten. En politibetjent som tidligere besøkte huset etter en bekymringsmelding fra morens støttekontakt, uttalte seg også i retten. – Jeg følte meg ikke trygg på at hun hadde det greit. Det var noe som ikke stemte. Men hva skulle vi gjøre, hun sa hun hadde det greit og jeg visste ikke hva som kom til å skje etterpå, forklarte politibetjenten.
8
TIRSdag 15. april 2008
mening / debatt
Vedta reguleringsplan for Barbu nå Klima, alvor og handling Arendals Tidende bringer i dag et større intervju med Pål Brekke fra Arendal. Han er solforsker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter og arbeidet tidligere i tilsvarende stilling ved NASA. Brekke er en av dem som stiller spørsmål om i hvilken grad den globale oppvarmingen av jordkloden skyldes menneskeskapt aktivitet, og hva som skyldes solas påvirkning. I dagens klimadebatt er det lite politisk korrekt å stille spørsmål ved menneskenes egen aktivitet i så måte. Stort sett er det vel bare Fremskrittspartiet som stiller de samme spørsmålene som Brekke. Solforskeren viser i intervjuet til klimatiske svingninger gjennom århundrene. Han forteller om ekstremvær på 16- og 1700-tallet, han dokumenterer at det på 1930-tallet var like varmt som i dag, og at januar måned i år var den kaldeste på 15 år. I større grad enn hva som kommer i kjølvannet av Al Gore, fredsprisen, statsledere og klimaforskere verden over, knytter Brekke svingningene i klima sterkere opp mot solas aktivitet. Det gjør ikke statslederne, de knytter den globale oppvarmingen opp mot penger. Det gjøres ved den ene kreative miljøbeskatningen etter den andre. Det samme gjør industrien, kan et produkt legitimeres med ordet ”miljø”, blir det fart på salget. Bilindustrien er kanskje den virksomheten som tjener mest på miljøbølgen. Forskere finner penger i den samme bølgen. I det hele tatt så surfer snart hele verden på miljøbølgen, alle synes å ha økonomiske interesser av at oppvarmingen er menneskeskapt alene. Er det slik, hvorfor ser vi da så lite av offentlighetens handling? Gjennom flere år allerede har staten her i Norge skrevet ut miljøavgifter og skatter. Pengene kan så lang ikke spores tilbake til miljøtiltak. Tvert om, vi ser at aldri er det brukt mindre penger enn over det siste statsbudsjettet til kollektivtransport. Mens verden roper på mindre forurensende energifremstilling og industriproduksjon, tar regjeringen Stoltenberg et ”hvileskjær” i bevilgningene til forskning og utvikling. Og for å gjøre det enda mer uforståelig, kjøpes det klimakvoter ute i verden i fattige land til prosjekter som vi ikke har verken styring eller reell kontroll over, investeringer som like vel kan bidra til økte utslipp som det motsatte fordi pengene investeres i produksjonsapparater som er basert på eksisterende teknologi med samme belastning som i I-land. Vi bidrar bare til å flytte utslippskildene litt hit og dit. Samtidig fortsetter vi å pumpe opp olje og gass i samme tempo som før, og som skal brennes av stort sett med den samme teknologien som altså ødelegger verden i dag. Det er vanskelig å tro at myndighetene tror så veldig på dommedagsprofetene i klimadebatten. Da ville vi temmelig sikkert sett litt mer penger til miljøvennlige veier, mer jernbane, mer kollektivtransport generelt, vindmøller og noen gjenplugga oljebrønner til renseteknologien var på plass. Det positive i debatten er det sterke fokus på miljø og utslipp – men det er bekymringsfullt, og mistenkelig, med de sterke økonomiske interessene – særlig fra skatteutskriverne.
Bystyret bør vedta forslaget til reguleringsplan for Barbu. Et nei vil bety at Barbu i årevis fremover vil bli liggende som nå – en parkeringsplass og en gjenfylt elv. Motstanden mot planen følger to hovedlinjer. Den ene målbæres av Barbu Vel og beboerne i Barbu: Ingen utbygging. Barbu skal være en park - kalt bypark. Det støttes tilsynelatende av et fåtall i bystyret hvis de er gjengitt rett i Agderposten lørdag 5. april 2008. Den andre hovedlinjen går på enkeltheter i planforslaget: Vente og se det an, litt lavere nybygg, manglende støyutredning, tap av utsikt for noe av dagens bebyggelse, for lite grønt, m.v. Alternativet ”bypark” vil aldri bli realisert. Det er heller ikke å ønske at et område på over 20 dekar skal være ubenyttet for at noen få hus i Barbu skal beholde utsikt. Til de som begrunner motstanden mot planen som nå foreligger med uenighet om enkeltheter, utforming av byggene, støy m.v. vil jeg si at det må stemmes for planen selv om det er detaljer man ikke er helt enig i.
Det viktigste må jo være at byen nå har muligheten til å få realisert en positiv og fremtidsrettet utvikling av Barbuområdet som er i tråd med kommuneplanen og det ”alle” hittil har ønsket og som er stadfestet mange ganger, nemlig en utnyttelse av Barbubukt til kombinert
Innlegg Ove Andersen bolig- og forretningsområde. Planen åpner for at 300-400 mennesker kan få sjønære leiligheter i gå-avstand til sentrum. Og tenk hvilken vitalisering også av sentrum dette vil bety. Det er jo nettopp vitalisering av Arendal sentrum det har vært arbeidet så godt og målbevisst mot gjennom mange år av private og av kommunen og som nå er i ferd med å realiseres. Det arbeides med en opprusting og forskjønning av innkjøringen til Arendal i Blødekjær, utvikling av Kittelsbuktområdet og mot vest området fra Grandhjørnet til Barbu og altså også Barbuområdet. Et boligområde i Barbu
vil være med på å markere Arendal sentrum for hele distriktet og gjøre også Arendal sentrum mer attraktivt. Sjønære leiligheter i Barbu, Kittelsbukt og på Fluet vil være et stort pluss for byen og distriktet. I tillegg vil jo planen som nå foreligger også realisere etablering av en stor park på ca 3,5 dekar og med en 250-300 meter lang badestrand og gjenåpning av Barbuelven. Parken og stranden som etableres vil bli til glede for mange, og mange vil få glede av leilighetene. Flere enn om planen nå stemmes ned. Det vil på kort sikt være til glede for noen beboere i Barbu. Det sies at mange er mot planene i Barbu. Jeg tror de fleste er for, men de som er mot er svært så synlige. Det er nå muligheten er tilstede for å få realisert både park og badestrand og leiligheter. Et nei nå vil høyst sannsynlig medføre at Barbu ennå i mange tiår vil ligge som en død steinørken. De som har detaljinnvendinger til planen, ”men ønsker boliger og forretninger” bør stemme ja. Det er sjelden man får det 100 prosent som man vil.
•
Innlegg til: post@at-avis.no
Byutvikling i Barbu Engasjementet for Barbu har vært stort. Og det er bra. Men nå må politikerne ta samfunnsansvar og beslutte seg for om det blir utbygging i Barbu eller ikke. Både utbygger, beboere og et engasjert folk fortjener en avklaring. Arendal har hatt en enorm vekst de siste årene. Byen vår har gått fra å være en soveby til å bli en attraktiv sørlandsby der bortkomne arendalitter velger å flytte hjem. Og nye mennesker får øynene opp for denne vakre byen vår. Næringslivet blomstrer og vi har en positiv tilflytting. Politikerne i Arendal har i de senere årene vist handlekraft og spilt på lag med det private næringsliv slik at næringsutvikling, eiendomsutvikling etc. har blomstret. Det jeg lurer på er om politikerne virkelig tør la denne sjansen for byutvikling i Barbu gå fra seg? Arendal har nesten ingen sentrumsnære områder igjen. Rikspolitisk legges det opp til en høy utnyttelse av sentrumsnære områder. Dette har også Arendals politikere fulgt opp de senere årene. Planen som Barbu Brygge AS har lagt frem inneholder alle de kvaliteter et slikt område bør ha. Eiendomsbesitter Jan Lasessen gjennom sitt selskap Barbu Brygge AS har sendt inn en godt gjennomtenkt plan for området. Den har vært revidert hele seks ganger på bakgrunn av de innspill kommunen har kommet med gjennom disse to årene planen har vært til behandling. Den har en fornuftig utnyttelsesgrad med boliger, og den ivaretar det offentlige med parkanlegg og lekeplasser, samt opprustning av Barbukanalen. Jeg tror vi skal være glad for at vi har slike lokale investorer som Jan Lassesen bak en slik plan. Han har selv tilbrakt et helt arbeidsliv i Barbu, og vil kun det beste for området. Når vi ser hva han har fått til med det gamle fryselageret
forstår vi at dette er en petimeter som ikke kun tenker profitt. Hva skjer egentlig hvis politikerne lar dette toget gå fra seg? Lassesen på sin side sier at det er denne planen eller ingenting. Jeg tror ikke dette er ment som en trussel, men etter å ha spilt på lag med kommunen i to år og revidert
Innlegg Stig Rune Aasen Tromøy planen seks ganger må man på et eller annet tidspunkt sette punktum. Det er like mange meninger om utnyttelse og utforming av et slikt prosjekt som det er engasjerte. Blir det ikke noe av dette prosjektet blir området kanskje liggende brakk slik det er i dag. Barbu Brygge AS har slik jeg forstår det en 60 års leieavtale på området med Jernbaneverket som i dag eier området. Lassesen sier jo klart og tydelig at han ikke orker en runde til. Mange vil ha bypark. Men er egentlig en bypark alene en forsvarlig utnyttelse av et så verdifullt område for byen? Det er i hvert fall urealistisk at private interesser skal ta kostnadene med en by-
park. Vil politikerne kun ha bypark må kommunen selv gå inn å forhandle om området og ta kostnadene det medfører å anlegge en bypark. Er dette egentlig en realistisk tankegang med kommunens økonomi? Arendal er fra naturens side en utrolig vakker by. Vi har flotte turområder i umiddelbar nærhet slik som Hove på Tromøy. Med slike områder i umiddelbar nærhet er det ikke da bedre å utnytte området noe bedre slik som Lasessen foreslår i sin plan, der han også har med en offentlig park. Alternativt erverver kommunen området, men må gå ut til private investorer for å få finansiell tyngde for å få gjennomført nye planer for området. Da er det ikke sikkert at man er så heldige å få en lokal investor som Lasessen med på laget. For da blir det mest sannsynlig et profittjag, og krav om økonomisk gevinst. Og ikke nødvendigvis bare på kommunens premisser. Er det noe reelt bedre alternativ enn det politikerne nå skal behandle? Det er lurt å tenke seg grundig om når en så alvorlig beslutning skal tas. Men nå er det gått to år. Det er på tide å ta en beslutning. Men husk at en slik sjanse for byutvikling kommer ikke vær dag.
•
Innlegg til: post@at-avis.no
mening / debatt
9
TIRSdag 15. april 2008
Vil ha skjenketid til klokken 03 Åshild K. Haugland, Frp, og Line Arendal blir altfor berusede, kan Haugland, Ap, har gått sammen være at serveringsstedene viser om følgende interpellasjon til tilfeller av manglende kontrollbystyret: rutiner. Interpellantene mistenker Det har den siste tiden vært derfor at serveringsstedene ikke fokus på voldsproblematikk i alltid overholder alkoholbestemArendal sentrum, og det har melsenes regler. kommet flere kreative forslag på Det er svært bemerkelsesverhvordan dette skal løses, både fra dig at serveringssteder gir adgang politikere, politi, samt en rekke til sterkt berusede mennesker, i andre aktører. Undertegnede ser tillegg at de samme sterkt berupå den skremmende utviklin- sede menneskene blir servert gen som et svært sammensatt alkohol. Undertegnede har gjenproblem, og tatte ganger mener den observert urovekkenoverstadige de utviklinberusede Line Haugland gen er alt mennesker Ap annet enn et som beklaÅshild K. Haugland resultat av gelig nok FrP konkrete enikke har keltfaktorer blitt nektet som for eksempel skjenketider. adgang til serveringssteder, og i Således har interpellantene ingen tillegg har vi blitt skremt over at tro på at den mest virkningsfulle nevnte har blitt servert alkohol i løsningen på dette problemet er en slik tilstand. Dette er skremå korte ned skjenketidene. mende. Undertegnede er derfor Undertegnede deler bekymrin- av den oppfatning at det forekomgen for voldsutviklingen i Aren- mer tilfeller der utelivsbransjen, dal sentrum og ønsker herved å samt skjenkekontrollørene, gjør oversende ordføreren et forslag til for dårlig jobb. Det er alvorlig. tiltak som kan være med på å løse En løsning på problemet, kan problemet. En grunn til at folk i være å sette i gang en storstilt
Interpellasjon
aksjon, med skjenkekontrollører hver fredag og lørdag i en periode på omkring en mnd. Resultatet bør evalueres, det bør foreligge en rapport, for å se hvor mange brudd på serveringsreglene som evt. forevises, samt om voldsstatistikken går ned som følge av økt kontroll. Evalueringsrapporten bør så sendes til alkoholpolitisk utvalg før alkoholpolitisk utvalg kommer med sin innstilling. Interpellantene ønsker svar på følgende spørsmål; – Har Arendal stor nok kontroll over om alkohollovgivningen ivaretas på en tilfredsstillende måte av utelivsbransjen? – Kan Arendal lære noe av andre byer, der det gjennomføres hyppigere kontroll ift. overholdelse av sjenkebestemmelser / -lover, og der man som følge av dette har en høyere terskel for hvem man tillater inngang og servering på utesteder? Undertegnede er overbevist om at en strengere kontroll vil føre til at serveringsstedene blir mer kritisk til hvem de gir adgang til, samt blir mer kritisk til hvem som blir servert. Det kan også forventes at folk blir mer
bevisste på hvor mye alkohol de konsumerer før de tar turen på byen. Sammenhengen mellom voldstilfeller og de involvertes grad av beruselse synes klar. Vi anser holdningsendringer som svært vesentlig for å få bukt med voldsproblematikken, og tror således at en strengere kontrollrutine vil bidra til å endre oppførsel og holdninger både hos utelivsbransjen og de besøkende.
Utelivsbransjen hevder, gjennom media, at serveringsstedene gjør en seriøs innsats. Dersom dette er tilfellet, er det flott. Dette vil da fremkomme av den påfølgende evalueringen. Deler ordføreren denne oppfatningen og er ordføreren villig til å følge opp forslaget?
•
Innlegg til: post@at-avis.no
Et fosterhjem er et alminnelig hjem Barneombud Reidar Hjermann rettet i P4-nyhetene 27. mars 2008 en oppfordring om at flere burde velge å bli fosterhjem. Det er stadig et økende behov for flere fosterhjem. Mange fosterforeldre som har vært profilert i media forteller om at man får så mange gode opplevelser ved å være et fosterhjem. Det å kunne gi omsorg til barn og ungdom som har behov for å komme i et trygt og godt hjem er noe som mange ser på som en viktig oppgave.
Hjelp et annet menneske
De som er fosterforeldre i dag gjør ofte en meget god jobb. I mange tilfeller kan det være krevende å være fosterforeldre, men tanken om at man kan hjelpe et annet menneske som har det vanskelig burde veie tungt i dagens samfunn. Likeledes får man mulighet til å hjelpe en familie som av ulike årsaker ikke klarer å takle omsorgen som barnet eller ungdommen burde få. Man vil som fosterforeldre kunne bidra til at livet for barnet eller ungdommen blir litt enklere. Det viser seg at nærmere 50 prosent bruker over ett år fra første tanke på å bli fosterforeldre til de tar kontakt med fosterhjemstjeneste. I de fleste tilfeller er det kvinnen i familien som først kommer på tanken om å bli fosterforelder. Dersom man tar kontakt med fosterhjemstjenesten vil man få informasjonsmateriell, og kan snakke med fagpersoner som står til disposisjon for å kunne svare på det man måtte lure på.
Behovene er ulike
Man opererer med ulike typer fosterhjem, og ikke minst derfor
er det viktig at fosterhjemstjenesten kan komme i kontakt med folk som vil bidra på sin måte for å kunne hjelpe et barn eller en ungdom som trenger omsorg i trygge omgivelser. Behovene er ulike for barnet eller ungdommen, og man har således ulike typer fosterhjem som barn og unge har behov for å være i for en kort eller lengre periode. Fosterbarnet eller fosterungdommen er like forskjellige fra andre barn. Det er 2300 flere fosterbarn nå enn for 11 år siden. Likeledes er Norge på topp i Norden i bruk av fosterhjem som plasseringsalternativ. Man trenger så absolutt ikke å være superforeldre for å være fosterforeldre, det største man kan gi et fosterhjem er et helt alminnelig hjem.
Ca. 7700 barn og unge bor i fosterhjem
I dag er det drøyt 7700 barn og unge som bor i fosterhjem. Tallene bygger på SSB sin barnevernstatistikk for 2006, publisert høsten 2007. Et fosterhjem blir valgt til et eller flere barn med utgangspunkt i barnets behov og fosterfamilienes forutsetninger, ressurser, interesser og ønsker. Samtidig er det slik at et fosterhjem kan ta imot barn for kortere og lengre tid. Noen barn har behov for et fosterhjem i en periode, mens andre vil ha behov for et fosterhjem til de blir voksne. Siden det er behov for ulike hjem, er muligheten tilstede for at de som har en gryende tanke om å bli fosterforeldre kan gjøre drømmen til virkelighet. Hver 5. bor i fosterhjem i egen familie.
Veiledning
For å være best mulig utrustet
til å påta seg en oppgave som fosterforeldre vil man få støtte og veiledning slik at man ikke står alene om dette. Det å kunne utvikle et positivt samarbeid med barnets foreldre er en viktig oppgave for fosterforeldre. Dersom man lykkes med dette, vil det komme alle til gode, spesielt for fosterbarnet. Selv om mange av
Kronikk Frank Asbjørn Hole Nilsen Regional fosterhjemstjeneste Agder og Telemark fosterbarnas foreldre strever, deler de og fosterforeldrene et felles ønske – barna skal ha det bra.
Oppfølging
Dersom et fosterhjem trenger spesiell oppfølging kan det settes inn forsterkningstiltak som er tilpasset barnets behov. Dette kan blant annet bestå i ekstra veiledning, kurs, avlastning og støttekontakt. En vanlig måte å forsterke fosterhjemmet på er i en gitt avgrenset periode å gi en av fosterforeldrene mulighet til å være hjemme med fosterbarnet. I slike tilfeller utbetales vanligvis en forhøyet arbeidsgodtgjøring som tilsvarer tapt arbeidsfortjeneste.
”Slik fosterforeldre ser det”
Ved valg av fosterhjem, skal det legges avgjørende vekt på hensynet til hva som er best for det enkelte barn. Toril Havik ved Barnevernets utviklingssenter på
Vestlandet gjennomførte i 2005 en undersøkelse blant et representativt utvalg av fosterforeldre. Undersøkelsen var en oppfølging av en lignende undersøkelse 11 år tidligere. Nedenfor er gjengitt noen resultater fra undersøkelsen ”Slik fosterforeldrene ser det - II”. Fostermor er 45 år og fosterfar 48 år. Nesten alltid par – men hver tiende er aleneforeldre. Bor i småby eller et tettsted – men hver tiende bor i storby. Har praktisk rettet utdanning – men drøyt hver tredje har høyskole/enkeltfag på universitet. Fostermor er like ofte i jobb som fosterfar – men sjeldnere i full jobb – selv om hver fjerde er det. Tjener omtrent som andre familier. Like barnerike – og barnløse – som folk flest – men hver sjette er barnløs. Hver fjerde fosterfamilie kjente barnet fra før, nesten alltid fordi de var slektninger eller besøkshjem – eller begge deler.
Står aldri alene
De fosterforeldrene som bestemmer seg for å ta imot barn og ungdom mellom 10 og 18 år med spesielle problemer, har et stort hjelpeapparat rundt seg. Disse fosterforeldrene får tettere oppfølging enn de ordinære fosterhjemmene. Det enkelte barn/ungdom sin handlingsplan skisserer målsettingene ved plasseringen, og egen konsulent veileder hjemmene i forhold til fosterbarnet.
dommene kommer fra når de skal i fosterhjem. Noen av dem kommer fra institusjon, andre fra beredskapshjem og enkelte fra foreldrene sine. De som kan tenke seg å være fosterforeldre gjennomgår noe som kalles ”PRIDE-kurs”. Kurset arrangeres slik at kommende fosterforeldre skal få et godt fotfeste før de går løs på oppgaven. I løpet av kurset vil de jobbe med seg selv og sin egen historie, deres eget parforhold og familiesituasjon. Mange som tar dette kurset vil oppleve at det er nyttig, både for de som bestemmer seg for å bli fosterforeldre, og for dem som innser at det dette ikke er noe for dem. 3 av 4 familier har gjennomført PRIDE-opplæring, og 8 av 10 sier at PRIDE grunnopplæring har hatt meget eller ganske stor betydning for å registrere seg som aktuelle fosterforeldre.
Behov for flere fosterhjem
Vi i Aust-Agder trenger flere fosterhjem, og særlig fosterhjem for barn og ungdom fra 10-18 år. Barn og unge i fosterhjem trenger voksne som gjør helt dagligdagse ting, er til å stole på, lytter, verdsetter barnet eller ungdommen og gir dem en ordnet tilværelse. Det er mange som har tenkt på å bli fosterhjem lenge, og vi oppfordrer herved de som lurer på om de vil bli fosterhjem eller som vil vite mer om dette om å ta kontakt med fosterhjemstjenesten i Arendal. Vi trenger dere! For mer info kontakt vårt sentralbord tlf: 92 68 42 00 eller gå inn på fosterhjem.no.
Ulikt utgangspunkt
Det er ulikt hvor barna eller ung-
•
Innlegg til: post@at-avis.no
10
mening / DEBATT
TIRSdag 15. april 2008
Si ja til park i Barbu! Til politikerne i Arendal: Stem nei til utbygging i Barbu nå! Hva slags samfunn er det egentlig vi vil ha? Er det god samfunnspolitikk å tillate slike overgrep mot et lokalsamfunn som man nå planlegger i Barbu? Er det god samfunnspolitikk å si ja til utbygging bare fordi utbygger har endret planene noen ganger? Er det god samfunnspolitikk å bygge inne en hel bydel, bare fordi det er ”stygt” der i dag? Vil vi ha et samfunn der det kalles god etikk å bygge foran andre mennesker på en så brutal måte? Gir det en god følelse for ut-
bygger og politikere som fortsatt vil ha utbygging i Barbu, når så mange mennesker der er i mot det? Vil vi ha et samfunn der
Innlegg Tellef Christensen Kuvika velforeninger, underskriftskampanjer (nå for andre gang) ikke skal ha noen betydning for den bydelen det måtte gjelde? Skal ikke lokaldemokratiet gjelde for oss?
Vi er så heldige i Arendal at vi har områder som kan bebygges uten sjenanse for andre, slik at vi ikke trenger en utbygging som foreslått i Barbu. Mange har glemt at Arendal ble slått sammen med Tromøy, Hisøy, Moland og Øyestad for bl. a. å få større arealer til utbygging. Bruk disse arealene til dette og ikke beskyld Barbu Vel for å si nei til alt. Barbu Vel ønsker mer enn noen en god utvikling i Barbu. Bygg parken som dere har lovet i Kommuneplanen i Barbu!
•
Innlegg til: post@at-avis.no
Eldre er en viktig ressurs Tjue prosent av landets befolkning er såkalte eldre. Når vi snakker om eldre er det som oftest om pleietrengende eldre. Denne gruppen skal selvfølgelig ha høyeste prioritet, og de skal ha all den hjelp de trenger. Vi må heller ikke glemme minstepensjonistene, det er også en gruppe som trenger å få bedret sine levekår, noe dagens regjering må ta på alvor. Men heldigvis har de fleste eldre i dag en god økonomi, og et godt liv. De fleste eldre er ikke et problem som mange vil ha det til, men er i høy grad en ressurs som kan bidra til samfunnet på mange forskjellige måter.
Det er stort press på arbeidsmarkedet, og de fleste sektorer skriker etter arbeidskraft. Det er
Innlegg
Ole Mikalsen Leder Vestre Arendal Arbeiderlag stort behov for vikarer for å avvikle ferier. Media kan fortelle at
mangelen på vikarer er ekstra stor her på Sørlandet i år. Bedriftene er nødt å gå til utlandet for å dekke behovet. Hvorfor henvender de seg ikke til alderspensjonistene? Det er sikkert mange eldre som har mye igjen av sin arbeidskapasitet, og godt kan tenke seg ut i arbeidslivet for en periode hvis anledningen byr seg. For å få i gang en debatt om eldre som ressurs innbyr Vestre Arendal Arbeiderlag til åpent møte på Kroverten mandag 14. april kl. 1900. Der er alle interesserte velkommen.
•
Innlegg til: post@at-avis.no
17. mai og norske flagg 17. mai er Norges nasjonaldag, og da flagger vi kun med norske flagg! Det hører ingen plass hjemme, at vi skal ha flagg fra for eksempel Pakistan, India, Somalia, Kongo, Tyskland, Danmark, Sverige, FNflagg, med flere, å vifte med på Norges nasjonaldag. Heller ikke det samiske flagget
Innlegg Fredrik Alstrup Akselsen passer seg på denne dagen, da Nord-Norge og samene er norske statsborgere, og bør bruke det NORSKE flagget som er
rødt, hvit og blått. At det er opp til hver enkelt hvordan de vil kle seg på 17. mai, syntes jeg er OK, da det er mange folkedrakter som er pene, men, FLAGGET DE BÆRER ELLER FLAGGER MED; MÅ VÆRE DET NORSKE!
•
Innlegg til: post@at-avis.no
Venstre krev orden i kloakken før bystyrebehandling av hyttefelt på Øytangen i Flosta Dette brevet sender Venstres Jan Kløvstad til ordfører og rådmann: Til ordførar og rådmann. Eg viser til befaring og planutvalets behandling av sak 78/08 Øytangen. I møtet tok eg opp det eg oppfatta som eit miljøproblem, da eg var i tvil om vatn og kloakk er påkopla og fungerer miljømessig forsvarleg. Straks etter møtet viste Arendals Tidende meg ein e-post som styrkar mistanken min. Eg viser til sak i Arendals Tidende, 12. april 2008. Eg ser fleire problemstillingar her: 1. Det privatrettslege: Om hytteigarane har fått det dei har betalt for. Det må hytteeiegarane
ta opp på vanleg måte i rettsapparatet om dei ikkje kan få løyst dette på anna vis. 2. Miljø og forureining: Det
Innlegg
Jan Kløvstad Gruppeleiar i Venstre er eit offentleg ansvar å kontrollere og eventuelt gi pålegg om utbetringar, eventuelt bøter/dagbøter eller andre effektive reaksjonsformer som kan ta vare på
Motstandere av et grønt aktivi- og foran disse ”estetisk vakre” tetsområde i Barbu argumente- lamellhusene (for selv med 5 rer med at vi må ha utvikling og etasjer og høyder på opp til 18 vekst i denne byen. Som et ledd i meter så er det jo ikke blokker, denne vekstideologien må grønne hevdes det!). arealer vike slik at flest mulig kan Er dette utvikling og vekst? bosette seg i bykjernen eller tett JA, i følge en rekke fremståopp til denne. ende politikere og dessverre Leser man de rikspolitiske ret- også enkelte av Arendals beningslinjer for samordnet areal folkning! og transportplanlegging kan dette Vi spør: Ønsker vi virkeved første øyesyn se ut som en lig å ofre dette viktige og siste fornuftig politikk - rent ressurs- sentrumsnære sjøarealet vi har messig. igjen når vi vet at disse 250 men Men disse retningslinjene har neskene har en lang rekke andre et mer nyansert forhold til dette bosettingsmuligheter både i sensamfunnsøkonomiske perspek- trum og områdene rundt? Skal vi tivet. Vi siterer: samtidig tillate at deler av byens Utformingen av utbyggingen eldste kultur- og industriområde bør bidra til å ødelegges? Et grønt akbevare grøntstruktur, biolotivitetsområde i gisk mangfold Barbu derimot, Inger Marie og de estetiske vil være et trivNilsen, Tore Pfaff, sels- og vekstkvalitetene i Øystein Bjørløw bebygde områfremmende der… element for En bør unngå nedbygging av Arendal sentrum som vil gjøre særlig verdifulle kulturlandskap, byen attraktiv for dagens bebosjø og vassdragsnære arealer, fri- ere så vel som for innflyttere og luftsområder, verdifulle kultur- turister. Grønne lunger, parker miljøer og kulturminner. og aktivitetsområder virker som For de ca 250 velsituerte (2 magneter på etablering av boliger pers. pr. bolig i snitt), som vil og næringsinteresser. Dette ser få råd til å bosette seg i Barbu- man tydelig av prisnivået ombukt, vil det selvsagt være flott kring slike områder. Eksemplene med egen badestrand utenfor her er mange både i vårt eget land døra, kunne rusle til sentrum og ellers ute i verden. og handle, og ellers være stolt Dessuten, når det samfunnsover at man har bidratt til byens messige regnskapet en gang skal utvikling og vekst (skjønt med gjøres opp, så vil denne investeHarebakken og Stoa få minut- ringen i menneskers fysiske og ters kjøring unna spørs det vel mentale helse veie langt mer, om man ikke heller kaster seg enn om man i stedet satser på en i bilen for å slippe å bære på de kortsiktig økonomisk gevinst for varene som trengs?). noen ganske få. Fra enkelte av leilighetene vil Miljøbyen Arendal må leve man også kunne nyte en flott ut- opp til egne ambisjoner og satse sikt over byens innsegling - selv grønt i Barbu! om dette vil måtte skje på bekost- Bare slik kan vi sikre oss en ning av naboer på baksiden. Til sunn utvikling og vekst - samtidig gjengjeld er disse naboene nå som vi bevarer byens identitet! blitt så ”heldige” at de også kan Byparkaksjonen. få lov å benytte de solfylte uteaInnlegg til: post@at-avis.no realene i hagene både mellom
Innlegg
•
Hva har skjedd med Høyre?
vår felles interesse; å verne om miljøet. Eg ber derfor om at det straks blir kontrollert om vatn- og kloakksystemet på Øytangen fungerer som det skal. Om dette IKKJE fungerer, vil eg fremme forslag om rekkefølgebestemmelse. Eg vil foreslå at dagens anlegg skal fungere før nye løyver blir gitt, - og i tillegg at ingen nye hytter kan tas i bruk før ein ansvarleg ofentleg instans har godkjent og kontrollert at vatnog kloakksystem verkar etter forskriftene. Er det mogleg å få undersøkt opplysningane frå hytteeigar Ole Randers før bystyremøtet 24. april?
Utvikling og vekst i Barbu?
•
Innlegg til: post@at-avis.no
Når jeg leser om avstemning på Dermed så styres dette, ikke via Barbu Brygges forslag så undrer riktig politikk, men via venner det meg sterkt hvorfor og hvor- og bekjente. Skal Høyre dan Høyre kan stemme imot et redde ansikt slikt forslag. så må de snu. Høyre burNÅ! Atle Thomassen de aldri kunne Kanskje avistemme mot sene skulle lage noe slikt - Dette er jo ren høy- et innslag på Høyre og deres unrepolitikk. Når man leter litt i derlige politiske valg? Jeg håper rekkene så finner man vel fort Barbu-utbyggingen går Barbu svaret. Brygges vei, og at Høyre kom Det er bekjente av mektige per- mer på rett kjøl! Innlegg til: post@at-avis.no soner i Høyre som bor i Barbu.
Innlegg
•
SI DIN MENING!
37 00 62 60 - post@at-avis.no
nyheter
TIRSdag 15. april 2008
11
Retningslinjer for festivalstøtte Hvert år får kommunen søknader fra festivaler som ber om økonomisk støtte. Politikerne legger nå retningslinjer for hvordan disse søknadene skal behandles.
Da bystyret behandlet en søknad fra Canal Street om tilskudd og lån i fjor, ba politikerne om få en prinsipiell sak på hvordan en i fremtiden skal behandle støtte til de lokale festivalene.
Kontra
I Agderforsknings rapport ”Festivaler på Sørlandet” slås det fast at 94 festivaler er registrert i regionen. I saken som bystyret får vises det til debatten mellom offentlig støtte til festivaler kontra støtte til lokalt kulturliv for øvrig. ”Den sterke utviklingen av festivalnorge foregår ikke uten debatt. Lokale kulturaktører ser at statlige støttemidlene har smuldret opp og ikke lenger er lett tilgjengelige”, skrive saksbehandler. Videre fokuseres det på at kulturvirksomhet i kommunen tross alt foregår året rundt, hele 700 lag og foreninger holder til i kommunen.
Økonomi
På samme tid understrekes det at kultur i dag er en motor for regional utvikling: ”De fleste lokalsamfunn leter etter en lokal identitet som kan profilere dem på en positiv måte”, der kan festivaler bidra. På samme tid minner saksbehandler om at festivaler
også kan gi negativt omdømme, for eksempel om billettsalget svikter og økonomien går dårlig. Da bystyret sist diskuterte saken ga flere av representantene til kjenne at de var leie av argumenter som lovte at dette var siste gangen festivalen søkte om støtte, eller at det er automatikk i det å få fødselshjelp fra kommunen. Flere mente at dersom festivaler ikke kunne greie seg selv økonomisk, så hadde de kanskje ikke livsrett.
Lokalt først
Saksbehandler konkluderer med at det likevel er vesentlig at regionen støtter arbeidet, og også møter festival-ildsjeler med forståelse for variabler som kan gjøre virksomheten økonomisk risikabel. Som forslag til vedtak ligger flere føringer, deriblant at rådmannen ikke anbefaler å prioritere økonomisk støtte til festivalene på bekostning av midler som gis det ”alltid pågående” lokale kulturliv. Rådmannen forutsetter i tillegg at den støtten som gis til de største festivalene også kommer kommunens egne arrangementer til gode ved utstrakt arrangørsamarbeid. Et eksempel på dette er økt samarbeid mellom Internasjonalt Marked, Hovefestivalen og Canal Street.
FESTIVALSAK TIL BYSTYRET: Politikerne ønsker å legge noen retningslinjer for hvordan og hvilke festivaler de skal støtte økonomisk. Her fra fjorårets Canal Street. Foto: Marianne Litlekalsøy.
Dette er føringene rådmannen foreslår bystyret støtter:
Økt tilskuddsramme for å ”slippe” evt. tilleggssøknader kan friste til større satsning, og er ikke rette vei å gå. Alt kommunalt bidrag skal avtales på forhånd som tilskudd eller underskuddsgaranti. Festivaler som ytes støtte bør få sine midler nedfelt som en ”fast” underskuddsgaranti i kulturbudsjettet, og ikke bli gjenstand for ”en tilfeldig” vurdering fra år til år. Festivaler som beviser livets rett, og som involverer store deler av befolkningen, bør prioriteres i forhold til faste tilskudd. Arrangementer som drives på ideelt grunnlag bør vurderes positivt. Arrangementer som kommunen i dag er eiere av, eller er deleiere i, må prioriteres på likt grunnlag som andre festivaler. Evt. støtte til nye arrangementer bør primært gå til festivaler som representerer noe nytt og
skaper nye spennende konsepter. ”Smale” festivaler er ofte mindre attraktive på sponsormarkedet, og i behov av offentlig støtte. ”Fødselshjelp” kan vurderes. Ringvirkninger fra merverdier som skapes i lokalmiljøet og regionen tilfaller i stor grad deler av næringslivet. Det legges til grunn en forutsetning om at disse er sitt ansvar bevisst og gir noe av merverdiene tilbake til festivalene og lokalsamfunnet. Kommunale kroner anvendes ikke til rene messer eller markeder som ikke har formål utover salg og ren underholdning. Kommunale midler anvendes ikke til rene kommersielle aktører som setter opp forestillinger/konserter og ”skummer fløten” på Sørlandet sommerstid - uten at det ellers legges igjen verdier som lokalsamfunnet ellers har nytte av.
Gjestehavna trenger mer plass Driftsstyret behandlet torsdag Arendal Havnevesen KFs årsberetning og regnskap.
– Regnskapet som følger med årsberetningen er for dårlig satt opp. Hovedtallene er der, men det er for vanskelig å lese. Jeg ber om at det gjøres annerledes neste år, anmodet Høyres Einar Halvorsen i driftsstyret.
Drittsommer
– Jeg synes havnevesenets årsberetning blir bedre og bedre for hvert år. Det har fulgt opp det vi påpekte og etterlyste i fjor, mente Nils J. Nilsen, Ap. Han dro også fram gjestehavna: – Det var drittsommer værmessig, likevel økte antall gjestedøgn i den havna. Det er kjempeflott, det må bety at det skjer mye interessant i byen her, sa Nilsen. Han dro også fram hva som skjer når kapasiteten på Tyholmen blir for liten, og minnet om at en gjestehavn er avsatt i Barbuplanen, mellom fiskemottaket og Kuviga.
FULLT: Gjestehavna begynner å bli for liten for alle sjøfarende som kommer til Arendal.
– Vi jobber med reguleringsplanen for Tyholmen. Det som er ugjenkallelig sikkert er at for å forsatt ha brygga liggende foran det gamle rådhuset, så må det inn i en reguleringsplan. Gitt at overordna myndigheter aksep-
terer det, vel og merke, forklarte rådmann Harald Danielsen.
Papirmølle
Både Nilsen og Kristen Bjormyr, Sp, tok også opp problematikken med biltransport til og fra den nye
regionshavna på Eydehavn. – Ved båtfrakt er det en papirmølle uten like som en må gjennom, det er ikke bare å kjøre over landegrensene som en trailer kan, sa Bjormyr. Han mente noe av det viktigste å jobbe med framover
Arkivfoto: Nils P. Vigerstøl.
er jernbane ut til Eydehavn og tilkopling til E18 fra havna. – Her må politikerne over oss jobbe for å legge forholdene til rette, mente Bjormyr. Havnevesenets årsberetning og regnskap ble enstemmig vedtatt.
12
TIRSdag 15. april 2008
NYHETER
HELTEN: Altin Bendu, t.v., som satte hjelpearbeidet i gang etter en heltmodig innstats i Oslo i 2001, og fylkesordfører Charles Caulker ved vannreservoaret i Rotifunk, som også ble ødelagt under den årelange borgerkrigen i landet.
GJENOPPBYGGING: Fra gjenoppbyggingen av den kirurgiske enheten høsten 2007. Da hadde alt lagt i ruiner siden tidlig på 1990-tallet.
ARENDAL HOSPITAL: Kjell-Tore Andersen og Arne Husebye foran den gjenoppbygde kirurgiske enheten ved Bygd for 230 000 kroner samlet inn av Arendal Lions Club. – Takket være Alton Bendu er alt utstyr og bygge TJENESTEBOLIG: Den ferdig renoverte boligen for helsepersonell fra Norge som skal arbeide ved det gjenoppbygde sykehuset i en 15 års periode.
Arendal i Si
Arendal Lions har bygd ferdig den kirurgiske enheten ved sykehuset i Rotifunk i Sierra Leone. I disse dager er Kjell-Tore Andersen og Arne Husebye tilbake fra verdens fattigste land. Der heter nå sykehuset: ”Hospital Arendal”. ben vår, der vi fikk full støtte fra første dag, sier Arne Husebye. FØR GJENOPPBYGGINGEN: Sykehuset før gjenoppbyggingen. Ruinene til venstre viser den delen som skal gjenoppbygges som en 25 sengers pleieavdeling. Planlagt ferdig i 2010.
HØVDINGEN: Høvding Chief Caulker sammen med de to representantene fra Arendal Lions Club som nå har vært på sin andre tur til Rotifunk.
I følge FN er Sierra Leone verdens fattigste land. Arendal Lions kastet øyne på hjelperarbeidet der, etter en skyteepisode i Oslo 2001, der dørvakten, Alton Bendu, som har bodd i Norge siden han var 12 år gammel, kastet seg foran en kvinnelig gjest og reddet livet hennes. Selv fikk han flere kuler i begge beina. Senere kom Kjell-Tore på banen i forbindelse med hjelpeprosjekt til Alton Bendus hjemby, Rotifunk. – Jeg fikk stor interesse for prosjektet, og tok ideen om å hjelpe til med min egen Lions Club, sier Andersen. – Kjell-Tore og jeg diskuterte prosjektet og foretok noen undersøkelser, blant annet om prosjektets bærekraft, før vi la det fram for klub-
Konsert – Vi gikk i gang med planlegging, som varte i et par år. Da vi så at vi hadde mulighetene til å gjøre en innsats, arrangerte vi en veldedighetskonsert, ”Time to give” på Kulturhuset i Arendal 23. mai i fjor. Dette som en avslutning på to års innsats med å planlegge, skaffe sponsorer og penger. Det vi da hadde konkrete planer for, var en kirurgisk enhet til et sykehus i Rotifunk som lå i ruiner. Dette for et distrikt med 390 000 mennesker, kun betjent av to leger. forteller Husebye og Andersen til Arendals Tidende.
I Sierra Leone Like før konserten dro Andersen og Husebye til Rotifunk og så på mu-
lighetene og la forholdene til rette. De hadde da kontakt med det som på norsk er fylkesmyndighetene, og landets helseminister. De var også på befaring ved sykehuset som var blitt totalt ødelagt under første del av borgerkrigen i 1990, en krig som varte fram til 2002. – Det vi da så var et område med veldig dårlig veiforbindelse, dårlig vanntilførsel, det samme med strømmen. Altså et samfunn så godt som uten infrastruktur. Vi opplevde mennesker som var helt apatiske, vi så barn som led veldig, et samfunn som fullstendig manglet ressurser og der alt håp synes ute. Et spesielt inntrykk gjorde en liten pike, som vi nå bruker i logoen på hjelpeprosjektet vårt. Hun hadde ørebetennelse og var dødssyk som følge av dette, men fikk hjelp av en norsk lege som er involvert i dette hjelpeprosjektet, forteller de to.
Arbeidet i gang 23. mai i fjor ga de den lokale byggeledelsen i Rotifunk beskjed om at arbeidene med gjenoppbyggingen av sykehuset kunne begynne.
NYHETER
TIRSdag 15. april 2008
13
STOR BARNEDØDELIGHET: Fra landsbyen Samo Village, rundt tre timers kanotur fra Rotifunk, ble dette tvillingparet født mens Andersen og Husebye besøkte stedet. På bildet er tvillingene fem minutter gamle. – Vårt ønske er å gi dem trygghet for fremtiden, sier de to besøkende. Nesten 30 prosent av barna dør i Sierra Leone før de fyller fem år.
GÅTT I DAGEVIS: Fra venterommet til Arendal Hospital, mor-barnavdeling som var fylt opp i det samme sykehuset åpnet. De fleste hadde gått i flere dager for å komme til behandling.
sykehuset i Rotifunk, Sierra Leone, som nå bærer navnet ”Arendal Hospital”. prosjektene i sikre hender, sier de to som nettopp er kommet hjem fra sitt andre besøk i Afrika.
ierra Leone – Da hadde vi avviklet konserten og så at vi alt i alt hadde nok penger til den budsjetterte utbyggingen, sier de to.
Møtte presidenten 16. mars var Andersen og Husebye på vei tilbake til Afrika. De ankom hovedstaden Freetown, og hadde møte med helseministeren dagen etter. Påfølgende dag var det meningen å dra rett til Rotifunk, men det kom da beskjed om at president Ernest Bai Koroma ønsket et møte med dem. – Dette gjorde oss veldig glade, det viste at sykehuset var kommet på regjeringens agenda. Dette var en audiens, der presidenten informerte oss om hvordan det offentlige helsestellet arbeidet, og at de hadde ønske om å følge med på prosjektet vårt. Presidenten viste også til viktigheten av at dette sykehuset ble renovert. Blant annet fortalte presidenten at hans far var blitt behandlet der. Avslutningsvis takket han oss for arbeidet og informerte om at helseministeren ville være til stede under åpningen.
Til Rotifunk
Litt forsinket kom de til Rotifunk, etter tre timers kjøring fra Freetown på veier av tvilsom standart. – Der møtte et voldsomt folkehav oss, de hadde kommet dagen før da vi egentlig skulle ha vært der, og var i feststemning. Der var blant annet barn fra alle skolene i distriktet i sine skoleuniformer, både kristne og muslimske skoler, som alle ønsket oss velkommen, både prester og imamer og hekser. Et fargerikt folkehav. Sangkor, lokale musikkorps med hjemmelagde instrumenter og fantastiske rytmer.
Tårer i øynene – På netthinnen hadde vi bildet av den ruinen vi så i fjor. Da vi fikk se hva som hadde skjedd, den nyoppbygde gule bygningen med Arendal-skiltet og byvåpenet fra Arendal lyste mot oss – Da fikk vi tårer i øynene. Rørt, og veldig stolte. Her så vi resultatet av de 230 000 kronene vi hadde fått samlet inn, her var hver bidige krone gått uavkortet til prosjektet, forteller de to som til og med har betalt de to reisene til
HELSEMINISTEREN: Fra første møte med helseminister miss Abotta, fra det første besøket i Rotifunk i 2007.
Sierra Leone og administrasjon for øvrig, av egen lomme. I alt er det sent 70 tonn med medisinsk sykehusutstyr til Rotifunk, en gave fra den norske stat. – Vi fikk da også se behovet for sykehustjenestene. Den dagen sykehuset åpnet, var det lange køer, den lokale legen betalt av Metodistkirken som eier sykehuset, og den norske legen Martin Thormodsen, hadde mer enn nok å gjøre den dagen.
70 TONN: Den norske staten har fylt opp sykehuset i Rotifunk med 70 tonn medisinsk utstyr. Sengeutstyr, senger, kirurgiske instrumenter, CT-maskin og annet radiologisk utstyr som vil gjøre enhver norsk lege stolt.
– Da vi var på vei til venterommet kom en pike på rundt 14 år mot oss, med barnet sitt på ryggen. Barnet kunne ha vært 6 måneder. Hun gikk sammen med dr. Thormodsen. ”Se på dette barnet”, sa han til oss. Vi spurte, ”hva feiler henne?” ”Malaria, svarte han, ”og hun er døende.”. Dette barnet ble lagt inn, allerede dagen etter var hun på bedringens vei og ville antagelig overleve. – Dette er eksempler som møter sykehusets folk daglig, sier de representantene fra Arendal Lions Club.
ÅPNINGEN: Fra åpningen av Arendal Hospital skjærtorsdag 20. mars i år. F.v. sykepleier Vibeke B. Kallevig, prosjektleder Arne Husebye, prosjektkoordinator Kjell Tore Andersen, helseminister dr. Soccoh Kabia, Chief Caulker og styreleder i organisasjonen Rotifunk Haugesund, Marit Myrland.
14
NYHETER
TIRSdag 15. april 2008
”Visst skal våren komme”:
Sanger om håp i Barbu kirke
INTENS ØVELSE: Barbu kantori med sin dirigent, kantor Richard Clark, er i ferd med å finpusse sangene i korverket ”Visst skal våren komme” før fremførelse til helgen i Lillesand og Barbu kirker.
Sanger om håp og fremtid vil fylle Barbu kirke til søndag. Det klassiske korverket ”Visst skal våren komme” fremføres for andre gang her. Første gang var for åtte år siden, og da var kirken overfylt. Tekster med betydning Hva passer vel bedre på denne årstiden enn dette verket basert på profetiene i Johannes Åpenbaring? Våren er her. Alt ligger klart til å spire og gro. Mange mennesker ser frem til at livskreftene igjen skal bryte løs.
Forfatter Eyvind Skeie og komponist Sigvald Tveit har skapt ord og toner som har betydd mye for mange i over 20 år. Skeie skriver på sin hjemmeside: – I årenes løp har det blitt ganske
Få tekster har jeg fått så mye takk for som tekstene til “Visst skal våren komme”.
- Eyvind Skeie, forfatter
mange hundretalls sangtekster. Men få tekster har jeg fått så mye takk for som tekstene til “Visst skal våren komme”. Sterkt deprimerte mennesker har i denne kombinasjonen av ord og toner funnet igjen livsgnisten. Det er stort å ha fått bidra til at slikt kan skje. I det hele tatt: når ordets musikk og tonenes språk forenes, kan mye bli helt og helbredet.
Kjente sanger Denne gangen er det Barbu kantori og Lillesand kantori som har slått seg sammen for anledningen. Kantor Richard Clark i Barbu menighet har hånd om det musikalske. – Det var jeg som fant på at vi skulle sette verket opp igjen. Stoffet er kjent for de fleste, men
vi har også noen nye sangere, sier Clark. – Er det musikalske vanskelig? – Sangene er veldig fine. De høres ikke vanskelige ut, men er likevel ikke helt enkle da det er en viss dissonans. Vi strever med å bli flinke til å fange opp meningen i tekstene slik at vi kan formidle Åpenbaringen godt, svarer kantoren. I tillegg til sitt eget kantori med 35 medlemmer skal 15 sangere fra Lillesand delta. Et lite orkester blir med under fremførelsene i Lillesand kirke til lørdag og i Barbu kirke dagen etter.
Seksmanns orkester – Vi vil ha med oss Ole Bjørn Gullbring på trekkspill, Egil
Ødegård på gitar, Kevin Miller på kontrabass, Thomas Andersson på fløyte, Ragnhild Paulsen på klarinett og Kristoffer Hansen på flygel, opplyser Clark. Han forteller at det begynner å låte bra når avisen er innom på en av de siste øvelsene. Siden i høst har korene øvd en gang hver uke. – Medlemmene liker å synge slik musikk som dette. Den inneholder mye rolige sanger, men også flere rytmiske. Dette er spennende musikk, konstaterer Richard Clark. Han håper det kommer like mange som sist. Kirken var så stappfull at mange måtte stå. ”Da må jeg synge av glede, for mitt hjerte sprenges av fryd”, lyder det i det vi forlater kirken.
Det Teologiske Menighetsfakultetet 100 år:
Festgudstjeneste i Barbu menighet I år er det 100 år siden MF startet sin virksomhet. I alle år har MF ønsket å være ”menighetenes fakultet”, hvor primæroppgaven er å utdanne mennesker til tjeneste i menighetene. AV YNGVE LANGÅS Et stort antall sørlendinger har gjennom disse 100 årene hatt gleden av å være studenter ved denne tradisjonsrike institusjo-
nen. Blant alle disse nevner vi Jan Olav Henriksen fra Hisøy. Han er i dag professor ved MF, medlem av Forskningsutvalget og har utgitt en rekke bøker og vitenskapelige publikasjo-
ner innen fagfeltene ”Tro og Etikk” og Religionsfilosofi. Søndag 20. april vil Barbu Menighet markere MFs 100års-jubileum med festgudstjeneste og etterfølgende middag i Barbu Menighetshus. Jan Olav Henriksen blir vår gjest den dagen. Han taler ved gudstjenesten og vil delta ved middagen på Menighetshuset etter gudstjenesten. I gudstjenesten
deltar koret Cantabile. Det er ingen påmelding til middagen, alle er velkommen! I dag utdanner MF prester, kateketer, diakoner og ungdomsarbeidere. I tillegg tilbys en rekke bachelor- og masterprogrammer som gir kompetanse for arbeid i skole, kirke og samfunn, samt et eget PhDprogram innenfor fagområdene teologi og kristendomskunn-
skap. Institusjonen tilbyr også emner og studieprogram med sikte på tjeneste i Den katolske kirke, Metodistkirken, Pinsebevegelsen og Frelsesarmeen. MF gir også etter-og videreutdanning til prester, kirkelige medarbeidere og KRL-lærere. Barbu menighet ønsker hele prostiet hjertelig velkommen til feiring av MFs 100-årsjubileum!
NYHETER
TIRSdag 15. april 2008
15
Blomstrende mesterskap
DISTRIKTSMESTER: Janne Svensen fra Nyli Blomster. Her under dagens andre konkurranse.
Søndag konkurrerte 15 blomsterdekoratører i distriktsmesterskapet i blomsterbinding på Arendal Herregaard.
De 15 deltakerne var delt inn i a- og b-klasse.
Fagbrev
– Enkelt sagt kan du si at bklassen består av lærlinger og fagbrev og a- klassen deltakere med fagbrev eller fem års yrkeserfaring, forklarte Anne Grethe Eskilt fra Blomsterbutikken i Froland. Marianne Aslaksen fra Nyli Blomster var dagens
MESTERE: Blomsterdekoratører fra Aust- og Vest-Agder deltok i helgens Sørlandsmesterskap. De konkurrerte hver for seg om distriktsmestertittelen, men med hverandre om den gjeveste utmerkelsen: Sørlandsmester.
konkurranseleder. Hun er også formann i Blomsterhandlerforeningen i Aust-Agder. – Det virker som det har gått veldig greit med deltakerne, konsentrasjonen er i alle fall på topp, rapporterte Aslaksen da Arendals Tidende var innom. I Sørlandsmesterskapet for Aust- og Vest-Agder fikk del-
takerne to oppgaver. Den første var et arrangement, tildelt tid på oppgaven var 1 time og 40 minutt. På dekorasjonen, dagens andre oppgave, hadde de 1 time og 20 minutt på seg. Tidsriktig er bransjen også, for juryen honorerte grad av miljøvennlighet. Sørlandsmester ble dekoratøren med det pas-
sende navnet Rose-Linn Hanssen. Hun kommer fra Kristiansand.
Irmelin Aas ble nummer tre. I fylkets b-klasse vant MayWenche Kastet.
Publikum
– Arrangementet gikk veldig bra. Ikke minst var vi glade for at såpass mange publikummere kom for å få med seg konkurransen, oppsummerte Aslaksen søndagens mesterskap.
– I Aust-Agders a-klasse var det ei fra Nyli Blomster som kapret førsteplassen: Janne Svensen. På andreplass kom Inger Johanne Birkeland, mens
Nytt månedlig konsept:
Musikalske hjerter I morgen kveld byr Grand Scene på første akt av en musikalsk føljetong kalt: Trippel – tre kunstnere viser hjertet. En gang i måneden inviterer Liten Sensasjon og Grand Scene til en kveld viet til originalmateriale fra kunstnere og låtskrivere som bor i Arendal, eller har annen tilknytning til byen.
Enkelt og intimt
Målet er å gi talenter og utøvere en lokal ”eksponeringsoase” hvor de kan få dele noe av det som brenner i hjertet, i følge daglig leder på Grand, Nils Goderstad. Han forteller at kveldene vil bli lagt opp slik at tre artister underholder hver gang, med en halvtime hver til disposisjon. Konseptet skal være enkelt, men stemningsfullt og intimt.
Den første trioen som inntar scenen er Egil Ødegård, Kjetil Engen og Leif-Magnus Lilleaas.
Innspilling
Nevnte Lilleaas vil også fungere som sekretariat for Trippel-kveldene og ta imot demoer fra de som har lyst til å delta. ”Ikke fordi han skal dømme noen og være en slags besserwisser, men fordi det kan være fint å sette sammen kvelder som klinger litt sammen”, som det skrives i pressemeldingen fra Grand. Arrangørene har planer om å spille inn sessionene på sikt, slik at både publikum og artister kan få tilsendt Trippel-innspillingene på e-post dagen etter konserten.
FØRSTE MANN UT: Egil Ødegård er en av tre som deltar på Grand Scenes nye musikalske konsept: Trippel – tre kunstnere viser hjertet. Her fra konserten med Sinfionetta tidligere i år. Foto: Eyvind Øyraas.
16
nyheter / annonse
Knust hyttedrøm TIRSdag 15. april 2008
Geir Bisgård har søkt om bruksendring fra sjøbod til hytte på Tromøy. Det sa planutvalget nei til, dermed raknet drømmen om en fritidsbolig med innlagt vann og kloakk på Skarestrand. Administrasjonen har mottatt klage på at tidligere vedtak er avslått. Sjøboden har et bruksareal på 36 m2. Tiltakshaver ønsket å installere WC og innrede soverom på loftet. Det aktuelle området er ikke omfattet av reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel angir arealbruken til boligformål med plankrav. Formålet ble endret fra LNF ved siste rullering, deler av eiendommen ligger derfor fremdeles innunder LNF-formålet. – Jeg så ikke forskjell på denne sjøboden og en hytte, jeg trodde faktisk det var det, sa Einar Halvorsen, H, som sa ja til bruksendring. Men flertallet sa nei, dermed er drømmen om en fritidsbolig knust for Bisgård. HÅPET: Geir Bisgård håpet at planutvalget skulle vende tommelen opp for hans ønske om bruksendring fra sjøbod til hytte.
annonser
TIRSdag 15. april 2008
17
18
NYHETER
TIRSdag 15. april 2008
Solforsker Pål Brekke fra Arendal ved Norsk Romsenter:
Solen kan bety mer for Solforsker Pål Brekke mener at solen kan spille en mer sentral rolle i den globale oppvarmingen enn vi har trodd til nå. Et slikt utsagn er ikke god latin blant etablerte klimaforskere.
Brekke bestrider ikke at vi har å gjøre med en økning av temperaturen på jorden som mer eller mindre er menneskeskapt. Men han mer enn antyder at noe av denne økningen kan skyldes naturlige svingninger i solens aktivitet. I løpet av de siste 150 årene har temperaturen på jorden steget med 0,7 grader. Fagmannen har blitt beskyldt for å stå i ledtog med oljeindustrien og å gå FrPs ærend. Det har heller ikke vært lett å få frem sine synspunkter gjennom norsk presse. Men den erfarne solforskeren mener det er viktig at også solens påvirkning av jorden tas med i klimadebatten.
Sol og jord
– Hvis det er slik at solens aktivitet har stor betydning for klimaet på jorden, vil lavere solaktivitet i fremtiden kunne virke i motsatt retning av menneskeskapte klimaendringer, sier Pål Brekke som er seniorrådgiver innen romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter. Brekke, som opprinnelig er fra Arendal, gjestet hjembyen torsdag sist uke. Her rakk han å møte elever i videregående skole og holde foredrag for en stor gruppe Rotary-medlemmer fra Arendal og Grimstad. Med talende eksempler ga Brekke folk et mer nyansert syn på hva som skjer i den pågående klimadebatt. Han gir media en del av skylden for at innbyggerne ikke i tilstrekkelig grad får saklig informasjon. Som et av flere eksempler nevner han is- og snøsituasjonen i nord.
Norske politikere snakker bare om menneskeskapte effekter, uttalte Brekke.
Klimadebatten over?
Avslutningsvis konkluderte han med at klimadebatten ikke er over
selv om noen hevder det, blant annet Gro Harlem Brundtland fra FNs talerstol. Brekke mener at flere redaktører i norske aviser kom til samme konklusjon i 2007. Han forteller at leder Morten Jørdal i Norsk Biologiforening
uttalte dette om Brundtlands utsagn i fagbladet Forskingsetikk nylig: – Det er skremmende når både pressen og politikerne vedtar at en vitenskapelig debatt er over. Arendals Tidende møter Pål
Brekke etter Rotary-foredraget. Han har fått føle på kroppen at debatten har vært stygg med ubehagelige påstander rettet mot seg, som nevnt over. – Jeg har ligget litt lavt av disse grunner, legger han til.
Kaldeste januar
– I 2008 har vi hatt den kaldeste januarmåneden på 15 år. Vi har hatt rekordmye is og snø på den nordlige halvkule. I Antarktis har det ikke vært så mye is siden 1979, sa solforskeren. Han nevnte også at vi på 1930tallet hadde det like varmt som i dag. Ekstremvær var det også på 1600- og 1700-tallet. – I dag får stormer navn. Vi har for dårlig datagrunnlag for ekstremvær. Det har vært like ille før. Vi vet ikke hvor mye som er menneskeskapt og hvor mye som skyldes naturlige endringer.
TALTE TIL ROTARY: En stor gruppe Rotary-medlemmer fra Arendal og Grimstad lyttet interessert til det Pål Brekke hadde å si relatert til klimadebatten, som noen mener er over.
TEMPERATUR: Under foredraget fortalte Pål Brekke blant annet at temperaturmålinger i Oslo skjer på det varmeste stedet i området, på Blindern.
NYHETER
TIRSdag 15. april 2008
klimaet enn vi tror
EKSPERT PÅ SOLEN: Solforsker Pål Brekke fra Arendal mener det er viktig at solens påvirking på jorden er en del av klimadebatten. En del klimaforskere reagerer på at Brekke tar del i debatten. Han har jobbet ved NASA Goddars Space Flight Center i seks år.
Media
– Hvordan er det mulig at viktig informasjon mangler i totalbildet? – En del av det jeg viste i dag, finnes i forskningslitteratur. Men jeg tror at media er lite flinke til å formidle forskningsnyheter som går på tvers av klimapanelets (FNs klimapanel IPCC) konklusjoner. Negative nyheter selger bedre enn positive. Et eksempel er at det i år er mye is og snø på den nordlige halvkule. Dette er ingen nyhetssak. Om det har vært nevnt, får saken et lite oppslag, svarer han og formoder at en motsatt situasjon hadde blitt slått stort opp. – Hva med det at temperaturen også øker på Mars? – Vi har sett at temperaturen øker på Mars og andre planeter. På Mars er det ikke biler, og enkelte har brukt dette som argu-
ment for at klimaendringene på jorda ikke er menneskeskapte. Så enkelt er det nok ikke. Dette er interessant, men temperaturøkningen på Mars kan ha helt andre årsaker, som helningen til planetens rotasjonsakse. Dette er ikke noe entydig svar, uttaler solforskeren.
Forstår ikke skepsis
På spørsmål om hvorfor det er slik skepsis til Brekkes solforsking, erkjenner solforskeren at han rett og slett ikke har noe svar, men utdyper: – Solen er en konkurrerende
effekt. Motstanden mot solens innvirkning på klimaet er større i Norge enn i andre land. Internasjonalt arrangeres det en rekke vitenskapelige konferanser om sol og klima, sier han. – Tror du dette aspektet kommer til å bli tatt hensyn til også her i landet etter hvert? – Temperaturen har vært flat de siste ti årene. Det er en kort tidsperiode. Den kan godt komme til å stige igjen, men hvis temperaturen ikke stiger de neste ti årene, må en på ny vurdere de klimamodeller en har og forståelsen av klima-
Vi vet ikke hvor mye som er menneskeskapt og hvor mye som skyldes naturlige endringer.
-Pål Brekke, solforsker og seniorrådgiver ved Norsk Romsenter om klimakrisen
systemet, svarer Pål Brekke. Solen er jordens energikilde. Siden den varierer er det ikke unaturlig at solen kan bidra til klimaendringer, er hans vitenskapelige ståsted. – Men dette fagfeltet har blitt sett på som kontroversielt. Mediadekningen innen klimaforskning er skjev, blant annet fordi norske medier har journalister med lite naturvitenskapelig bakgrunn. Dermed blir det vanskelig å stille kritiske spørsmål, sier han. – Siste nytt om solen? – Mye tyder på at solen har nådd et maksimum og vi får et noe lavere intensitetsnivå. Dersom solen bidrar vesentlig til klimaendringer, vil en slik redusert solutstråling kunne bremse oppvarmingen som eventuelt skyldes menneskeskapte effekter, svarer solforsker Pål Brekke.
19
Korte fakta om solen Solen er 150 millioner kilometer unna Jorden. Hvis man tar 109 planeter, som er like store som Jorden, og legger dem på rekke og rad, får man solens diameter. Hvis man skal fylle hele solens indre opp med planeter på størrelse med Jorden, må man bruke 1,3 millioner planeter. Solens ytre, synlige lag kalles fotosfæren og har en temperatur på ca. 6000 grader. Solenergi blir skapt av solens innerste kjerne. Temperaturen (15 millioner grader) og trykket (340 milliarder ganger jordens lufttrykk ved havoverflaten) er så intenst, at det oppstår kjernereaksjoner. Energi, som er skapt av solens kjerne, tar 200 000 år på å nå ut til overflaten. Hvert sekund blir 700 millioner tonn hydrogen omformet til helium. I denne prosessen blir 5 millioner tonn omdannet til energi. Solen blir - som tiden går – derfor lettere og lettere. Solflekker er mørke fordypninger i fotosfæren med en temperatur på ca. 4500 grader. Koronaen er den ytterste del av solens atmosfære og strekker seg langt ut i rommet. Den består av partikler, som fjerner seg langsomt fra solen. Koronaen kan kun ses ved total solformørkelse. Solen har tilsynelatende vært aktiv i 4,6 milliarder år og har nok brennstoff til i hvert fall 5 milliarder år til. Den periode, hvor solen roterer rundt overflaten, varierer fra 25 dager ved ekvator og 36 dager ved polene. Dypt nede, synes alt å rotere med en periode på 27 dager. Solen består av 92,1 prosent hydrogen og 7,8 prosent helium (hvis man regner med antallet av partikler). Oksygen, kullstoff, kulldioksyd, neon, jern, silikater, magnesium, svovel og sporstoffer utgjør den siste prosenten.
20
TIRSdag 15. april 2008
annonse
TEMA : MOTE
De hotteste solbrillene
HOTTIES: Daglig leder ved Interoptik Corneliussen, Arnt Corneliussen, iført en sporty og stilsikker utgave fra Tag Heuer til 1990 kroner. Brille-ekspert og butikkmedarbeider Anne Gunn Sperre viser en lekker Bvlgari til 3120 kroner.
De er store, glitrende og elegante. Det mest iøyenfallende tilbehøret er lekrere og deiligere enn noensinne. Vårens solbriller er på plass. Det hotteste av det hotteste nå er Marc Jacobs og Bvlgari. Dior henger fortsatt med i eliten, sier daglig leder ved Interoptik Corneliussen, optiker Arnt Corneliussen.
Økende brillebehov – Det er mye glam og det er fortsatt store briller som dominerer motebildet, sier Corneliussen. I fjor var både stenger og ramme mer pompøs og kraftige. Det er mer ”åpne” og transparente stenger med strassdetaljerte mønstre som utløser ”wow” faktoren i år. Det er mer elegant i år. Litt mer stil og litt mindre skrikende, men logoen skal fortsatt synes og det er ”bling bling” for alle penga, likevel - linjene er litt renere, sier han. Det lederen merker mest er at brillebehovet vokser. – Mange kjøper 3-4 par, både sportsbriller, hverdagsbriller og bybriller.
Mange kjøper 3-4 par, både sportsbriller, hverdagsbriller og bybriller.
- Daglig leder ved Interoptik Corneliussen, Arnt Corneliussen
Kjennetegn i årets trendbilde:
Eleganse, ”oversize diva”, retrostil og transparente farger.
Solbriller er prioritert som et verdifullt og synlig bevis på stil, riktig accessoirer gjør et antrekk, sier Corneliussen.
Gutta med pynt Det har skjedd noe med mannesolbrillene de siste årene, en trend som merkes. – Gutta har fått ”lov” til å pynte seg, men de bruker fortsatt veldig kort tid på å shoppe favorittbrillene i forhold til jentene, ler han. Det er transparente farger i tillegg til sort, sølv, brunt og til dels hvitt som er fargevinnerne i vårens solbrilletrender. Du kan finne både 70- og 80-talls briller i oppdaterte ny-versjoner. Ellers er det mye spennende og nytt i retrodesignet og i nye formvalg. Pilotmoten er fortsatt høyaktuell. – Det er viktig at alle velger en brille som samsvarer med ansiktsformen, og selvfølgelig etter stil og behov. Jeg tror vi skal ha noe for en hver brillesmak, og trenger du styrke i solbrillene eller progressive glass, ja da fikser vi det også på de fleste av våre modeller, lover Corneliussen.
Få avisen i ett år for kun
748.37 00 62 60
TIRSDAG 15. APRIL 2008
21
22
TEMA : MOTE
TIRSDAG 15. APRIL 2008
Fra småbarnsmor til hipp & kul kvinne Bli ny med
Guidance
COOL MAMA: Ønsket var å få hjelp til å komme seg vekk fra jenteteheten og inn i en stil med statement som ung og hipp kvinne. Hansen traff jackpotten og høstet fullt utbytte av bli ny dagen. Deilig, rå, men fortsatt med søtheten intakt. Stempelet som sliten mamma er definitivt fraværende.
FØR: Litt sliten, grå og lengtende etter ny stil.
Av Camilla Glad Mitic`
«Bli ny» Arendals Tidende vil i samarbeid med Guidance-butikken og innehaver Anette Brevig følge ”Bli ny” kandidater fremover som en moteserie i avisen.
Påmelding Guidance har påmeldingsark i butikken, og søker nå interesserte som må legge ved et bilde og noen ord om seg selv. En gang i uken plukkes det ut en heldig vinner som vil bli ny fra topp til tå. Både Lucky frisør og sminkekyndig personell fra Esthetique samarbeider med butikken.
– Jeg føler meg egentlig litt sliten og trøtt og trenger en vitamininnsprøytning, sier Ellen Dybesland Hansen (29), som har mammapermisjon med en jente på 8 måneder. – Etter en graviditet blir alt snudd på hodet, kroppen forandrer seg og man står plutselig i villrede uten snøring, smiler Hansen.
Knall i rødt
På jakt i kleshengerne fant bu-
tikkassistent ved Guidance, Julija Boye, fram et fresht, ungt og trendy antrekk til Ellen Hansen. – Hun fikk en svart bukse av polyester og spandex, med sleng i beina og beltespenne. Under den røffe, korte og knallrøde PVC-jakka med bred strikk, fikk Hansen en langermet skjorte i offwhite farge med brystlommer pyntet med strass og med en sølvfarget logo på ryggen. I tillegg fikk hun et sølvfarget smykke med Guidance logo rundt halsen som prikken over i’en, sier Boye. Amming har satt sine spor både når det gjelder håret og kropp. Håpet om at frisørkyndige hender skulle ordne opp i saken ble innfridd. Med saksen i hånd sørget Nikita frisør for at Hansen ble en sveisen dame. – Håret manglet fylde og volum, derfor klippet vi det opp lagvis, samtidig som jeg be-
holdte en tung lugg som også kan fjernes fra ansiktet. Den naturlige lyse fargen til kandidaten ble beholdt, men spritet opp av flere lyse, gylne striper. For å få til et fargespill som gir dybde, fikk Hansen en mørkere farge i nakken. Mer lettstelt frisyre enn dette skal man lete lenge etter og det passer yppelig for en travel småbarnsmorsom, sier frisøren.
Forførende øyne
Den siste finishen sørget daglig leder i Esthetique, Christina Samuelsen, for. – Ellen er naturlig, ren og bruker lite make-up til vanlig, derfor valgte jeg en lett foundation som vi påførte med en spesialpensel, ved hjelp av solpudder
og rouge fikk hun en nydelig og frisk, varm tone i ansiktet, samtidig som kinnbena ble markert. En deilig grå skygge fra Dior, sammen med flere lag mascara ga øynene et deilig black-out blikk som legges merke til, sier Samuelsen. Småbarnsmammaen selv er strålende fornøyd. – Dagen i dag var helt vanvittig deilig. Ingenting i skapet fristet før jeg kom hit, nå tar jeg forhåpentligvis med meg inspirasjon videre til å sette sammen en ny pakke som matcher den nye jeg, sier småbarnsmoren som ikke er sliten etter strabasene i det hele tatt. – Jeg skulle gjerne hatt denne luksusen hver dag jeg, kjempegøy var det, avslutter hun.
Jeg skulle gjerne hatt denne luksusen hver dag.
- Ukens bli ny kandidat, Ellen Dybesland Hansen
TEMA : MOTE
Alladin-suksess hos Cubus I Arendal har Alladin-buksene som Cubus selger blitt enormt populære, faktisk så populære at den lokale butikken selger mest av typen i hele Norge.
Ventelister
– Vi fikk inn buksene første gang i forfjor før jul. Allerede da oppsto det lange ventelister, og vi forsto at vi måtte bestille inn flere av gangen. Nå bestiller vi 1000 i slengen, en gang måtte vi til og med bestille 2000. Det er den største bestillingen vi har levert noen gang! Dette forteller Espen Skalleberg i butikken på Amfi Arena.
Flere i slengen
– De har blitt vanvittig populære, slår han fast. Og det kan ha vært danserne i byen som startet trenden:
– I begynnelsen solgte vi nesten bare til de som danser, de kjøpte gjerne flere bukser i ulike farger. Men nå selger vi til ”alle”, og de kjøper gjerne flere bukser i slengen de også, forteller Skalleberg.
7000
Av cirka 153 Cubus-butikker over hele landet, er altså den ene av de lokale utgavene av butikken, det utsalgsstedet som har solgt flest Aladdin-bukser. – Bare i 2007 gikk det 7000 bukser, avslører Skalleberg. Og etterspørselen holder seg også i år, arendalittene blir ikke lei av de behagelige moteriktige buksene. Så butikken må nok pent fortsette å bestille buksene i store kvanta, rett og slett for å unngå ventelistene.
TIRSDAG 15. APRIL 2008
23
24
TIRSdag 15. april 2008
annonse
NYHETER
Innbo: 350 000 husstander i Norge er underforsikret på innbo, viser nye beregninger fra Gjensidige. – Dersom du har kjøpt nye og dyre gjenstander over en periode, er det viktig å oppjustere innbosummen, sier Torgeir Engesland, leder for Privatmarked ved Gjensidiges kontorer i Aust-Agder. Eksempler på dyre gjenstander kan være ny elektronikk, sportsutstyr, smykker, verdigjenstander og malerier. Hovedtrekk fra analysen: • 1 av 6 (ca. 350 000 hustander) underforsikret på innbo i bolig • 1 av 2 er underforsikret på innbo i hytte • Flest yngre er underforsikret • Ingen forskjeller på kjønn – Det viktigste er å ha et bevisst forhold til hva man faktisk eier og hvilke verdier det kan utgjøre. Det er mange gjenstander som ligger i skuffer og skap som må anskaffes på nytt dersom det inntreffer en totalskade, sier Engesland. Hvis du har hatt innbrudd eller boligen er ødelagt av brann, blir gjenanskaffelsesprisen på sakene dine lagt til grunn ved beregningen av erstatningen. Hvert år opplever et hundretalls mennesker at de ikke får erstattet alle eiendeler etter skade fordi de har tegnet for lav forsikringssum, viser Gjensidiges erfaringer. Når vi samtidig vet at det er cirka 350 000 boliger som er underforsikret, vitner det om
TIRSdag 15. april 2008
25
Hundretusener er underforsikret
BEVISST TIL VERDIER: Leder for Privatmarked ved Gjensidiges kontor i Arendal, Torgeir Engesland, mener husholdningene svært ofte er underforsikret. – Det er viktig å ha et bevisst forhold til hva man eier og hvilke verdier det utgjør, sier han.
et enormt antall ”tikkende innbobomber”. I tillegg er det mange som ikke
Jørgen P. Jensen fikk kjøpt enda et krigsbygd skip, nemlig Marit i 1947. Rederiet fikk lisens for et av skipene som gjennom US Ship Sales Act var allokert til Norge. Marit var et såkalt ”Libertyskip”, bygd i USA i 1943, på samlebånd. Det ble bygd utallige av disse fartøyene, og de ble bygd hurtig. Rekorden skal visst nok være ei uke fra kjølstrekking til prøvetur. Denne skipstypen ble i utgangspunktet bygd for krigstjeneste, men det viste seg fort at skipene var godt bygd, og veldig mange overlevde krigen og fikk lang tjeneste for forskjellige rederier. Faktisk eksisterer flere av disse skipene enda, et av dem som et levende museum. Skipet, Jeremiah O’Brien, ligger i San Francisco, og er ofte ute på små ”cruise”, gjerne i forbindelse med en eller annen ”memorial day”. Skipene var helsveiset, ca. 10 800 tdw og utstyrt med oljefyrt dampmaskin på ca 2500 indikerte hestekrefter. Funksjonelle skip som ble brukt både i bulkfart og vanlig stykkgodsfart. Til Arendal kom altså Marit, bygd som W.B. Ayer. Skipet var rederiets første tørrlastskip, og seilte jevnt og trutt fram til 1955. Marit var ute for et uhell i 1952.
har innboforsikring i det hele tatt. De bør være klar over at det ikke bare er eiendelene som ikke blir
erstattet, men de får heller ikke dekket ekstrautgifter i forbindelse med å bo et annet sted i gjenopp-
føringsperioden. Det kan koste mye, siden det kan ta lang tid å få bygget opp ny bolig.
D/S MARIT
12. september gikk hun på grunn like øst for Quebec i St. Lawrence i kraftig uvær. Skadene var ”heldigvis” bare materielle, selv om bunnskadene var store. Skipet var da på vei innover til Montreal i ballast. Som nevnt, rederiet beholdt Marit Lokale skip gjennom tidene til 1955, da hun ble solgt til grekere og fikk navnet Andros. Skipet seilte gjennom Av Jan Tore Knudsen 60-tallet med navnene Maria og PanagioE-post: jt.knudsen@c2i.net – Tlf. 37 08 84 41 tis K, før hun i 1971 ble solgt til spanske opphuggere, og ankom Gandia 6. oktober.
Detaljer: Bygd 1943 ved Oregon S B Corp, Portland , Oregon Brt: 7229 net: 5149, tdw: 10864 Lengde: 424"5 - bredde 57" - dypgående: 26"2 Hovedmaskin: 3 syl. Triple exp. Dampmaskin, 2500 ihk levert fra Iron Fireman Mft. Co, Portland Speed: ca 10,5 knop Kilder: Skipet, Lloyds register, egne notater Bilde: Skyfotos
26
NYHETER / annonse
TIRSdag 15. april 2008
Årsmøte i Stokken Historielag Stokken Historielag har avholdt sitt årsmøte. Svein Hvidsten fortsetter som formann, og laget planlegger utgivelse av boken ”Næring for legeme og sjel” før jul.
Ytterligere et aktivt år ligger bak Stokken Historielag. Det største arrangementet i fjor var i anledning Kulturminnedagen som hadde forsamlingshus, ungdomshus og bedehus som tema. Historielaget valgte å konsentrere denne dagen om Folkets Hus på Eydehavn, og alle aktivitetene og gjøremålene som har hatt tilhold der.
Medlemsturer Laget har ellers avholdt medlemsmøter knyttet til bokprosjektet, det har vært tur til Torungen og Saltrød brygge. Historielaget har vært representert i prosjektgruppa som har utarbeidet handlingsplan for Frisøya med tillegg av planarbeid for gruvebakken i Neskilen.
STYRET: Det nye styret i Stokken historielag, foran f.v. Else Liv Strengenes, Svein Hvidsten, Emmy Davidsen og Dag Alfred Fransholmen. Bak f.v. Svein Thorsen, Per Edvard Andersen, Jan Arild Andersen og Odd Lillebø.
Medlemsvekst Laget har hatt medlemsvekst gjennom fjoråret, og har nå 167 medlemmer. Økonomien er bra. Det nye styret ser nå slik ut: Svein Hvidsten, formann, Svein Thorsen, nestformann, Per Edvard Andersen, kasserer, Odd
Lillebø, sekretær, Emmy Davidsen, Åse Trondal, Else Liv Strengenes, Dag Alfred Fransholmen og Jan Arild Andersen, alle styremedlemmer. Bokkomiteen: Helga Lid Ball, Tor Enger, Johnny Olsen og Liv Andersen. Frisøykomiteen: Per Edvard An-
dersen, Svein Thorsen, Jan Arild Andersen, Harald Bakke, Øyvind Abusland og Nils Lille. Valgkomité: Jan Arild Andersen, Svein Thorsen og Laila Hansen.
Mannskoret Etter årsmøtet var det trivelig
fest i kulturhuset Kuben, med god bevertning og der Eydehavn mannskor var på plass. Roald Hansen fra Aust-Agder kulturhistoriske senter var dagens foredragsholder. Han fortalte om trebåtbyggeriene i Aust-Agder opp gjennom tidene.
annonser
TROMØY TRANSPORT
TIRSdag 15. april 2008
27
DIN TOTALLEVERANDØR
& containerservice
ALT INNEN EL. INSTALLASJONER TLF: 37 00 52 00 www.centrum-elektro.no
ALT INNEN RØRLEGGERTJENESTER TLF: 37 00 11 10 www.comfort.no
Åpningstider: 8-17, torsdag 8-18, lørdag 10-14
Spør oss, vi har løsninger på det meste! Du finner oss på: Myreneveien 26, 4847 ARENDAL
NAF-medlem? • Personlig veihjelp • Billigere forsikring • NAF Test/EU-kontroll • Gratis vårsjekk og vintersjekk*
*Gjelder ved lokale aksjoner
NAF avd. Aust-Agder Innmelding 08 505 eller www.naf.no
Få avisen i ett år for kun
748.37 00 62 60
28
TIRSdag 15. april 2008
kunngjøringer / rubrikk
Dødsfall Sverre Fossen 1. desember 1912- 5. april 2008 Arendal Erling, Ole Jørgen, Signe, Knut, Jofrid, barnebarn, oldebarn, tippoldebarn, øvrige familie. Begravelsen fant sted i stillhet. Gudmund Olgart Bomodden 24. september 1949 – 10. april 2008 Froland Jeanette, Alexander, Marius, Marita, Kim Stenny, Janne Marie, søsken, øvrige familie. Begraves fra Froland kirke onsdag 16. april kl. 12.30 Rigmor Olsen 5. september 1927 – 10. april 2008 Arendal Ragnvald Leonard, Liv Rigmor, Sverre, Else-Marie, Bjørn Robert, May-Brit, Anne-Berit, Tore, Kim Andrè, Kjersti Helene, Sverre Alexander, Robert, Ann-Katrin, Maria, Anny, øvrige familie. Begraves fra Arendal kapell onsdag 16. april kl. 10.30
RUBRIKKER EIENDOMSOVERDRAGELSER Gnr 221, bnr 302 er overdradd fra Aslaug Marceliussen til Karin Hauer og Leif Hauer (20.12.2007)
Ragnhild Klykken 2. april 1919 – 9. april 2008 Hoveseterhjemmet, Oslo Pete, Mette, Hans, Nils, Trond, Tonje Elisabeth, Vibeke, Bosse, Marius, oldebarn. Bisettes fra Vestre krematorium, nye kapell, fredag 18. april kl. 12.30
Sollibakken 6 (Gnr 502, bnr 651) er solgt for kr 1.475.000 fra Gunvor Westby til Svein Ronnie Hausland Olsen (20.12.2007) Salget omfatter også andel av Gnr 502, bnr 1195
Erling Hansen 30. mai 1934 – 10. april 2008 Frivolltun Hanne Marie, Dagmar, Rune, Einar, Berit, Gunnar, Siri, Ronnie, Thomas, Endre, Glen, Nancy, Jarle, Elise, oldebarn, øvrig familie. Begraves fra Fjære kirke fredag 18. april kl. 13.00
Joåsveien 3 B (Gnr 24, bnr 47, seksjon 2) er solgt for kr 1.200.000 fra Laila Wilhelmina Berge til Slawomir Mikolaj Bak og Magdalena Pawlik-Bak (20.12.2007)
Gnr 221, bnr 302 er overdradd fra Karin Hauer og Leif Hauer til Lars Erik Hauer (20.12.2007)
Friggs vei 2 (Gnr 506, bnr 230) er solgt for kr 1.300.000 fra Jens Wigeland til Elsa Dahl Haraldsdottir og Anne Maria Werchan (20.12.2007) Salget omfatter også andel av Friggs vei 2 (Gnr 506, bnr 247) Salget omfatter også andel av Gnr 506, bnr 311 Gnr 44, bnr 285 er solgt for kr 1.530.000 fra Roy Helge Vadlid og Elisabete Fernanda Rocha Monteiro Vadlid til Glenn Bjellerås (20.12.2007) Gnr 74, bnr 218 er solgt for kr 500.000 fra Hans Kristian Klausen til Kristin Klausen Howard, Erik Klausen og Hanne Klausen (21.12.2007) Andel av Gnr 74, bnr 44 er solgt for kr 437.500 fra Klausen Gerd til Kristin Klausen Howard, Erik Klausen og Hanne Klausen (21.12.2007) Andel av Trommestadveien 131 (Gnr 308, bnr 112) er overdradd for kr 900.000 fra Merete Bertelsen til Pål Ryltoft Bertelsen (21.12.2007) Hauglandsheia 2 B (Gnr 503, bnr 353, seksjon 46) er solgt for kr 425.000 fra Sørlandet Sykehus Hf til Anita Johannessen og Tom Einar Iversen (21.12.2007)
Gratis levering av PCB-vindusruter Husholdningene kan fra 1. juni levere inn PCB-ruter til avfallsmottak gratis. Miljøverndepartementet utvider kommunenes mottaksplikt for PCB-holdige isolerglassruter. Innsamlingen av PCB-holdige isolerglassruter har økt betraktelig de siste årene. Det er viktig å sikre at den høye innleveringen fortsetter inntil alle PCB-ruter er byttet ut. Miljøverndepartementet utvider derfor kommunens mottaksplikt for PCB-ruter fra 1. juni 2008. Husholdningene kan levere inn PCB-ruter til avfallsmottak uten å måtte betale gebyr. Kommunen er også pålagt å ta imot større mengder PCB-ruter enn tidligere. På denne måten reduseres leveringskostnadene samtidig som tilgjengeligheten til mottakssystemet øker slik at innleveringen stimuleres. For å oppnå hensikten med den nye reguleringen, er det viktig at kommunene følger opp pliktene. Flere kommuner må endre mottaksgebyrene for farlig avfall. SFT informerer alle landets kommuner om kravene og hva som forventes av dem. De nye pliktene er innført som en endring av avfallsforskriften kapittel 14 om kasserte PCB-holdige isolerglassruter.
Barbu 30 (Gnr 507, bnr 2044) er solgt for kr 820.000 fra Per Arne Aslaksen til Arendal kommune (21.12.2007) Gnr 61, bnr 7, fnr 13 er solgt for kr 1.550.000 fra Asbjørn Rødssæteren til Une Skjønhaug Høiås og Dag Einar Høiås (21.12.2007) Andel av Vesterveien 45 (Gnr 502, bnr 630) er overdradd for kr 1.100.000 fra John Georg Brekkemoen til Nina Gustavsen Iuell (21.12.2007)
ØNSKES LEID Rolig par på 22 år leter desperat etter et sted å bo i Arendal, eller i områder nært Arendal, f.eks. Tvedestrand. Vi skal jobbe og studere, trenger en leilighet/hybel som vi kan overta snarest. Tlf. 900 54 630 eller 997 66 848. Hus / leiligheter ønskes leid av firma Hus med minimum 4 soverom, evt. 2 leiligheter med to soverom hver ønskes leid omgående. Kontakt Tor Kristian på tlf. 900 55 204 Ektepar i 50-årene ønsker å leie leil. Vi er fra Gjøvik, har fam. på Sørlandet. Vi er ordensfolk, pålitelige, åpne og er behjelpelig med alt, sikre betalere. Håper noen kan hjelpe oss. Tlf.nr: 948 95 295.
GIS BORT Skadet utstikkerbrygge 6,5 m Gis bort mot avhenting. Tlf. 90 84 87 36
ANNET Angst? Angstring starter opp i Grimstad ons.14-16 Ring 958 872 70 mail: lt@tamail.no
MISTET / FUNNET Savner du en støvel? Høyrebens Cherrox-støvel, str. 22, gjenglemt på jernbanestasjonen. Kan hentes i resepsjonen.
BIL / BÅT 17’ Omre med 30hk mariner. Ny kalesje. Grei tur/fiskebåt kr. 30000,-/høystbydende. Noen joller 12-15’. Nye propeller 0-250 hk, halv pris. Nye plasttanker til påhengere, og nye fjernkontrollspaker med el-start til Suzuki og Mercury halv pris. Brukte påhengsmotorer fra 4-90 hk. Flere 9,9-15 som nye. Mobil: 92 46 60 62
ØNSKES KJØPT Skjærgårdsjeep ønskes kjøpt. 15-17 fot. Med eller uten motor. Gjerne med henger. Ring tlf. 958 61 447
TIL SALGS MAGIC KORT TIL SALGS! Magic kort samling til salgs. Ca 4000 stk eller mer. Flere serier som ikke blir utgitt lenger, høy samleverdi. Permer følger med. Ved kjøp av hele samlingen får du ekstra god pris.Ta kontakt på tlf: 95 00 91 29 Vedkappe og ubrukt vedkløyve til salgs. Totalt kr. 1500,Bambus glassbord kr. 200,Kattestativ rimelig til salgs. Lite rundt bord kr. 100,Kommode med 6 skuffer kr. 200,2 stk keyboard kr. 200,- pr. stk. Playstation 1 m/ 12 spill kr. 500,Tlf. 412 59 671
rubrikk@at-avis.no
annonser@at-avis.no - 37 00 62 70 www.arendals-tidende.no
tv-programmet
TIRSdag 15. april 2008
29
TIRSDAG 15. APRIL 06.25 Frokost-tv 09.30 Puls(ttv)(r) 09.55 Frokost-tv 12.00 NRK nyheter 12.10 Fantastiske fortellinger(t)(r) 12.40 Når dagene er talte(t) 13.20 Faktor: Den siste gjetaren(ttv)(r) 13.50 Jessica Fletcher(t) 14.35 Urter: Timian(t)(r) 15.00 Supermusikk(r) 15.30 Den utvalgte(r) 15.55 Frosk til middag(ttv)(r) 16.05 H2O(r) 16.30 Utfordringen 17.00 NRK nyheter 17.10 Oddasat - nyheter på samisk(t) 17.25 Solens mat(t)(r) 17.55 Nyheter på tegnspråk 18.00 Barne-tv 18.00 Postmann Pat(ttv)(r) 18.15 Eddy og bjørnen(r) 18.30 Pablo, den lille rødreven(r) 18.40 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen(ttv) 19.30 Ut i naturen: Elgsplosjonen(ttv) 19.55 Landeplage: Livet er for kjipt(ttv) 20.25 Redaksjon EN 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21(ttv) 21.30 Brennpunkt 22.20 Extra-trekning(ttv) 22.30 Safari(ttv) 23.00 Kveldsnytt 23.15 Film: Øye for kjærlighet(t) 00.55 4·4·2: Bakrommet: Fotballmagasin(r) 01.25 Kulturnytt(r) 01.35 Autofil jukeboks 03.00 Norsk på norsk jukeboks
06.30, 10.00, 11.00, 12.00, 12.10, 13.00 NRK nyheter 13.30 Lunsjtrav 14.00 NRK nyheter 14.05 Lunsjtrav 14.30, 15.00, 16.00 NRK nyheter 16.50 Kulturnytt 17.00 NRK nyheter 17.10 Sveip 17.40 NRK nyheter 18.00 NRK nyheter 18.03 Dagsnytt 18 19.00 Store studio(r) 19.30 4·4·2: Bakrommet: Fotballmagasin 20.00 NRK nyheter 20.10 Dokumentar: På stram line(t) 21.05 Jon Stewart(t) 21.25 Autofil(ttv)(r) 21.55 Keno 22.00 NRK nyheter med Kulturnytt 22.20 I kveld 22.50 Oddasat - nyheter på samisk(t)(r) 23.05 Dagens Dobbel 23.10 Arven fra konsentrasjonsleirene (t) 23.40 Ut i naturen: Elgsplosjonen(ttv)(r) 00.05 Redaksjon EN(r)
06.00 TV 2 junior 06.25 God morgen Norge 09.30 Nyhetene 09.40 FrokostQuiz 10.05 TV 2 junior(t) 10.10 Bare for moro skyld 10.15 God morgen Norge(r) 12.10 Tabloid(ttv)(r) 12.40 Hotel Cæsar(r) 13.10 Kamp i kulissene(t) 13.35 Home and Away(t)(r) 14.00 Den syvende himmel(t)(r) 14.50 MacGyver(t)(r) 15.40 Home and Away(t) 16.10 Waschera 16.35 Venner for livet(t)(r) 17.05 Scrubs(t)(r) 17.30 That ‘70s Show(t)(r) 18.00 Hotel Cæsar(ttv)(r) 18.30 Nyhetene og Sporten 18.50 Været 18.55 Tabloid 19.30 Hotel Cæsar(ttv) 20.00 Kan du teksten? 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Frustrerte fruer(t) 22.30 Medium(t) 23.20 Nyhetene og Sporten 23.35 Været 23.45 Kongen av Queens(t)(r) 00.10 Life as we know it(t)(r) 01.00 Love lies bleeding (t)(r) 01.50 Jericho (t)(r) 02.35 Sportsnyhetene 02.50 Været (r)
06.25 Frokost-tv 09.30 Ut i naturen: Elgsplosjonen(ttv)(r) 09.55 Frokost-tv 12.00 NRK nyheter 12.10 Frilandshagen(t) 12.40 Brennpunkt(r) 13.30 4·4·2: Bakrommet: Fotballmagasin(r) 14.00 Jan i naturen: Kronhjortkalven(t)(r) 14.15 Presidenten(t)(r) 15.00 Utfordringen(r) 15.30 Fra 7-ende til 8-ende(r) 16.05 H2O(r) 16.30 Fabrikken 17.00 NRK nyheter 17.10 Oddasat - nyheter på samisk(t) 17.25 Skispor fra fortiden(ttv)(r) 17.55 Nyheter på tegnspråk 18.00 Barne-tv 18.00 Nysgjerrige Nils(r) 18.10 Dyrestien 64(ttv)(r) 18.25 Todds verden(r) 18.40 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen(ttv) 19.30 Forbrukerinspektørene 19.55 Jakten på storrøya(ttv) 20.25 Redaksjon EN 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21(ttv) 21.40 Vikinglotto 21.45 Sporløst forsvunnet(t) 22.30 Migrapolis: Høy kunnskap, lav anseelse(t) 23.00 Kveldsnytt 23.15 Lydverket(ttv) 23.50 The Wire(t)(r) 00.45 Viten om: Dødssyk på drømmereisen(t)(r) 01.15 Kulturnytt(r) 01.25 Du skal høre mye jukeboks 03.00 Dansefot jukeboks
06.30, 10.00, 11.00 NRK nyheter 12.00 NRK nyheter 12.10 NRK nyheter 13.00 NRK nyheter 14.00 NRK nyheter 15.00 NRK nyheter 16.00 NRK nyheter 16.50 Kulturnytt 17.00 NRK nyheter 17.10 Sveip 17.40 NRK nyheter 18.00 NRK nyheter 18.03 Dagsnytt 18 19.00 Safari(ttv)(r) 19.30 Trav: V65 20.00 NRK nyheter 20.10 Spekter: Eksil 21.05 Jon Stewart(t) 21.25 Festning Europa(t) 21.55 Keno 22.00 NRK nyheter med Kulturnytt 22.20 I kveld 22.50 Oddasat - nyheter på samisk(t)(r) 23.05 Øyet i natten(t) 00.05 Forbrukerinspektørene (r) 00.30 Redaksjon EN(r)
06.00 TV 2 junior 06.25 God morgen Norge 09.30 Nyhetene 09.40 FrokostQuiz 10.05 TV 2 junior 10.10 Bare for moro skyld 10.15 God morgen Norge(r) 12.10 Tabloid(ttv)(r) 12.40 Hotel Cæsar(r) 13.10 Kamp i kulissene(t) 13.35 Home and Away(t)(r) 14.00 Den syvende himmel(t)(r) 14.50 MacGyver(t)(r) 15.40 Home and Away(t) 16.10 Waschera 16.35 Venner for livet(t)(r) 17.05 Scrubs(t)(r) 17.30 That ‘70s Show(t)(r) 18.00 Hotel Cæsar(ttv)(r) 18.30 Nyhetene og Sporten 18.50 Været 18.55 Tabloid 19.30 Hotel Cæsar(ttv) 20.00 Landstinget - Premiere! 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Koneklubben(t) 22.30 9 av 10 nordmenn 23.00 Penn og Teller(t) 23.35 Nyhetene og Sporten 23.50 Været 00.00 60 Minutes(t) 00.50 Punk’d(t)(r) 01.20 Deadwood(t)(r) 02.15 Sportsnyhetene 02.30 Været(r)
06.25 Frokost-tv 09.30 Forbrukerinspektørene(r) 09.55 Frokost-tv 12.00 NRK nyheter 12.10 Migrapolis: Høy kunnskap, lav anseelse(t)(r) 12.40 Spekter: Eksil(r) 13.35 ‘Allo, ‘Allo!(t)(r) 14.10 Landsbylegane(t) 15.00 Fabrikken(r) 15.30 Heilt vilt 15.55 Frosk til middag(ttv)(r) 16.05 H2O(r) 16.30 Megafon(ttv) 17.00 NRK nyheter 17.10 Oddasat - nyheter på samisk(t) 17.25 Vestindia - vårt tapte paradis: Dansk arkitektur i Vestindia(t)(r) 17.40 Mánáid-tv - Samisk barne-tv(t) 17.55 Nyheter på tegnspråk 18.00 Barne-tv 18.00 Den lille blå dragen(ttv)(r) 18.10 Uhu(r) 18.40 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen(ttv) 19.30 Schrödingers katt(ttv) 19.55 Yum Yum med Noman(ttv) 20.25 Redaksjon EN 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21(ttv) 21.30 Höök(t) 22.30 Halvseint talkshow(ttv) 23.00 Kveldsnytt 23.15 Urix(r) 23.45 Spooks(t)(r) 00.35 P3tv live(r) 01.35 Norsk på norsk jukeboks 03.00 Sport jukeboks
06.30, 10.00, 11.00, 12.00, 12.10, 13.00 NRK nyheter 13.30 Lunsjtrav 14.00 NRK nyheter 14.05 Lunsjtrav 14.30, 15.00, 16.00 NRK nyheter 16.50 Kulturnytt 17.00 NRK nyheter 17.10 Sveip 17.40, 18.00 NRK nyheter 18.03 Dagsnytt 18 19.00 Migrapolis: Høy kunnskap, lav anseelse(t)(r) 19.30 Norway Freeride Cup 20.00 NRK nyheter 20.10 Teknomagasinet(t) 20.35 Kunsten å bli kunstner(t) 21.05 Jon Stewart(t) 21.25 Urix 21.55 Keno 22.00 NRK nyheter med Kulturnytt 22.20 I kveld 22.50 Oddasat - nyheter på samisk(t)(r) 23.05 Dagens Dobbel 23.10 Danske vidundere: Fur(t) 23.40 Schrödingers katt(ttv)(r) 00.05 Redaksjon EN(r)
06.00 TV 2 junior 06.25 God morgen Norge 09.30 Nyhetene 09.40 FrokostQuiz 10.05 TV 2 junior 10.10 Bare for moro skyld 10.15 God morgen Norge(r) 12.10 Tabloid(ttv)(r) 12.40 Landstinget(r) 13.35 Home and Away(t)(r) 14.00 Den syvende himmel(t)(r) 14.50 MacGyver(t)(r) 15.40 Home and Away(t) 16.10 Waschera 16.35 Venner for livet(t)(r) 17.05 Scrubs(t)(r) 17.30 That ‘70s Show(t)(r) 18.00 Hotel Cæsar(ttv)(r) 18.30 Nyhetene og Sporten 18.50 Været 18.55 Tabloid 19.30 Hotel Cæsar(ttv) 20.00 Sunt og godt(ttv) 20.30 TV 2 hjelper deg(ttv) 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Cane(t) 22.30 Numbers(t) 23.20 Nyhetene og Sporten 23.35 Været 23.45 Threshold(t)(r) 00.35 Medisinmannen (t)(r) 01.25 Supernanny(t)(r) 02.25 Sportsnyhetene 02.40 Været(r)
06.25 Frokost-tv 09.30 Schrödingers katt(ttv)(r) 09.55 Frokost-tv 12.00 NRK nyheter 12.10 Tinas mat(t)(r) 12.40 Columbo(t)(r) 13.50 Doc Martin(t)(r) 14.40 Urter: Peppermynte(t)(r) 15.00 Megafon(ttv)(r) 15.30 Dinosapiens(r) 15.55 Frosk til middag(ttv)(r) 16.05 H2O(r) 16.30 Fin fredag 17.00 NRK nyheter 17.10 Oddasat - nyheter på samisk(t) 17.25 Newton(ttv)(r) 17.55 Nyheter på tegnspråk 18.00 Barne-tv 18.00 Ørneredet(ttv)(r) 18.05 Mamma Mirabelle viser film(r) 18.15 Robotgjengen(ttv)(r) 18.30 Det var en gang et eventyr(r) 18.40 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen(ttv) 19.30 Norge rundt(ttv) 19.55 Michael Palins nye Europa: Nytt liv, nye utfordringer(t) 20.55 Nytt på nytt 21.25 Grosvold 22.10 Detektimen: Kalde spor(t) 23.00 Kveldsnytt 23.15 Detektimen: Kalde spor(t) 00.05 Glastonbury 2007: Fredag 01.00 30 Rock(t)(r) 01.20 Kulturnytt(r) 01.30 Country jukeboks med chat 04.00 Dansefot jukeboks
06.30, 10.00, 11.00 NRK nyheter 12.00 NRK nyheter 12.10 NRK nyheter 13.00 NRK nyheter 14.00 NRK nyheter 15.00 NRK nyheter 16.00 NRK nyheter 16.50 Kulturnytt 17.00 NRK nyheter 17.10 NRK nyheter 18.00 NRK nyheter 18.03 Dagsnytt 18 19.00 Nigellas kjøkken(t)(r) 19.30 Store studio(r) 20.00 NRK nyheter 20.10 Maze kommer tilbake(t) 21.05 Kjernefysisk supermarked(t)(r) 21.50 Nordiske kunstnere: Allan Otte(t) 21.55 Keno 22.00 NRK nyheter 22.10 Kulturnytt(r) 22.20 Dagens Dobbel 22.30 Oddasat - nyheter på samisk(t)(r) 22.45 Film: Alt eller ingenting(t)
06.00 TV 2 junior 06.25 God morgen Norge 09.30 Nyhetene 09.40 FrokostQuiz 10.05 TV 2 junior 10.10 Bare for moro skyld 10.15 God morgen Norge(r) 12.10 Tabloid(ttv)(r) 12.40 Hotel Cæsar(r) 13.10 Kamp i kulissene(t) 13.35 Home and Away(t)(r) 14.00 Den syvende himmel(t)(r) 14.50 MacGyver(t)(r) 15.40 Home and Away(t) 16.10 Alle hater Chris(t) 16.35 Venner for livet(t)(r) 17.05 Scrubs(t)(r) 17.30 That ‘70s Show(t)(r) 18.00 Hotel Cæsar(ttv)(r) 18.30 Nyhetene og Sporten 18.50 Været 18.55 Fredag 19.30 Hotel Cæsar(ttv) 20.00 Norske talenter 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Norske talenter - resultater 22.10 Senkveld med Thomas og Harald 23.15 Golden Goal 23.45 Nyhetene og Sporten 00.00 Været 00.10 Film: 187(t) 02.10 America’s Got Talent (t) 03.25 Sportsnyhetene 03.40 Været (r)
07.00 Interaktiv Frokost 10.15 10 år yngre(r) 11.15 Brat Camp: Terapi for hele familien(r) 12.15 Glamour 12.40 The Rachael Ray Show 13.40 Date My Mom(r) 14.10 Zoey(r) 14.40 Gilmore Girls(r) 15.30 The War at Home(r) 16.00 Steg for steg(r) 16.30 What I Like About You(r) 17.00 Will & Grace(r) 17.30 OSLO-TV 18.00 Aktuelt, Sporten og Været 18.20 Spotlight 18.30 OSLO-TV 19.00 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 20.00 Ekstrem rengjøring 20.30 Hvordan se bra ut naken 21.35 C.S.I. 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 CSI: Miami(r) 23.45 OSLO-TV 23.55 Frøken Norge(r) 00.55 The Closer (r) 01.45 Aktuelt, Sporten og Været(r) 02.05 Cold Case(r) 02.55 Dark Angel (r) 03.45 Mess-TV
06.00 TV Shop 07.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 09.30 Robinson USA 10.25 Oprah 11.20 Dr. Phil 12.15 I gode og onde dager 13.05 I gode og onde dager 14.00 Reba 14.30 Dawson’s Creek 15.30 Charmed 16.30 Nanny 17.00 According to Jim 17.30 Alle elsker Raymond 18.00 Two and a Half Men 18.30 Kongen av Queens 19.00 Oprah 20.00 Sykehuset 20.30 N.C.I.S. 21.30 Armageddon 00.15 Two and a Half Men 00.45 Kongen av Queens 01.15 Seinfeld 01.45 Submerged 03.20 Ridderklubben 04.55 Verdens villeste videoer
07.00 Interaktiv Frokost 10.15 10 år yngre(r) 11.15 Brat Camp: Terapi for hele familien(r) 12.15 Glamour 12.40 The Rachael Ray Show 13.40 Date My Mom(r) 14.10 Zoey(r) 14.40 Gilmore Girls(r) 15.30 The War at Home(r) 16.00 Steg for steg(r) 16.30 What I Like About You(r) 17.00 Will & Grace(r) 17.30 OSLO-TV 18.00 Aktuelt, Sporten og Været 18.20 Spotlight 18.30 OSLO-TV 19.00 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.55 One Tree Hill 20.45 Ugly Betty 21.35 Lost 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 Special Victims Unit 23.45 OSLO-TV 23.55 America’s Funniest Home Vid.(r) 00.25 Spin City(r) 00.55 The Closer (r) 01.45 Aktuelt, Sporten og Været(r) 02.05 Alias(r) 02.55 Dark Angel (r) 03.45 Mess-TV
06.00 TV Shop 07.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 09.30 Robinson USA 10.25 Oprah 11.20 Dr. Phil 12.15 I gode og onde dager 13.05 I gode og onde dager 14.00 Reba 14.30 Dawson’s Creek 15.30 Charmed 16.30 Nanny 17.00 According to Jim 17.30 Alle elsker Raymond 18.00 Two and a Half Men 18.30 Kongen av Queens 19.00 Oprah 20.00 Sykehuset 20.30 Interiørstjerner 21.30 Life 22.30 Back to You 22.55 My Name is Earl 23.25 Two and a Half Men 23.50 Kongen av Queens 00.20 Seinfeld 00.55 Hevnens pris 03.05 Working Girl 04.55 X-files
07.00 Interaktiv Frokost 10.15 10 år yngre(r) 11.15 Brat Camp: Terapi for hele familien(r)12.15 Glamour 12.40 The Rachael Ray Show 13.40 Date My Mom(r) 14.10 Zoey(r) 14.40 Gilmore Girls(r) 15.30 The War at Home(r) 16.00 Steg for steg(r) 16.30 What I Like About You(r) 17.00 Will & Grace(r) 17.30 OSLO-TV 18.00 Aktuelt, Sporten og Været 18.20 Spotlight 18.30 OSLO-TV 19.00 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 20.00 So You Think You Can Dance - Scandinavia 21.00 Sladder 22.00 So You Think You Can Dance - Scandinavia 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 Jakten på en overgriper 23.45 OSLO-TV 23.55 America’s Funniest Home Vid.(r) 00.25 Spin City(r) 00.55 The Closer (r) 01.45 Aktuelt, Sporten og Været(r) 02.05 Alias(r) 02.55 Dark Angel (r) 03.45 Mess-TV
06.00 TV Shop 07.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 09.30 Robinson USA 10.25 Oprah 11.20 Dr. Phil 12.15 I gode og onde dager 13.05 I gode og onde dager 14.00 Reba 14.30 Dawson’s Creek 15.30 Charmed 16.30 Nanny 17.00 According to Jim 17.30 Alle elsker Raymond 18.00 Two and a Half Men 18.30 Kongen av Queens 19.00 Oprah 20.00 Sykehuset 20.30 Ramsay’s Kitchen Nightmares 21.30 Shark 22.30 Kidnappet 23.25 Two and a Half Men 23.55 Etterlyst 00.50 Kongen av Queens 01.20 Seinfeld 01.50 Veien til krig 04.30 Rescue Me
07.00 Interaktiv Frokost 10.15 10 år yngre(r) 11.15 Brat Camp: Terapi for hele familien(r) 12.15 Glamour 12.40 The Rachael Ray Show 14.00 Date My Mom(r) 14.25 Zoey(r) 14.55 Gilmore Girls(r) 15.45 The War at Home(r) 16.10 Steg for steg(r) 16.35 What I Like About You(r) 17.05 Will & Grace(r) 17.30 OSLO-TV 18.00 Aktuelt, Sporten og Været 18.20 Spotlight 18.30 OSLO-TV 19.00 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 20.00 Airline 20.30 Lyn som dreper(r) 21.30 Sammensvergelsen 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 Sammensvergelsen 00.15 America’s Funniest Home Vid.(r) 00.45 Spin City(r) 01.15 The Salton Sea 02.00 Aktuelt, Sporten og Været(r) 02.20 The Salton Sea 03.25 Dømt av juryen(r) 04.10 Mess-TV
06.00 TV Shop 07.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 09.30 Robinson USA 10.25 Oprah 11.20 Dr. Phil 12.15 I gode og onde dager 13.05 I gode og onde dager 14.00 Reba 14.30 Dawson’s Creek 15.30 Charmed 16.30 Nanny 17.00 According to Jim 17.30 Alle elsker Raymond 18.00 Two and a Half Men 18.30 Kongen av Queens 19.00 Homsepatruljen USA 20.00 Snutter 20.30 Charterfeber 21.30 The Family Man 23.45 Sex Inspectors 00.35 Mumien vender tilbake 03.00 Toys
ONSDAG 16. APRIL
TORSDAG 17. APRIL
FREDAG 18. APRIL
30
TIRSDAG 15. APRIL 2008
KULTUR / ANNONSER Kulturhelg:
Vigdis Hjorth til Risør Risør Kunstforum har kapret den populære norske forfatteren Vigdis Hjorth til kulturhelgen som starter fredag. Først braker det løs med kulturnatt. Kulturpass Byens galleri og serveringssteder vil holde åpent betraktelig lengre enn til vanlig, og film, konserter, dans, foredrag, åpne atelier og matopplevelser står i sentrum på kulturnatta. Risør kunstforum forteller i en pressemelding at det er mulig å kjøpe ”nattpass” som gir tilgang til alle arrangementene. Hedonistisk Lørdag besøker Vigdis Hjorth litteraturlunsjen til kunsforumet. Hun vil fortelle om prosessen fra inspirasjon til uttrykk. Litteraturlunsjen er åpen for alle. Senere på dagen blir det åpent hus på keramikkverkstedet ”Acanthus”. I tillegg til å få se keramikerne i aksjon, arrangeres det festmiddag med lammelår, og du kan dekorere ditt eget keramikkfat og ta det med deg hjem som minne. Søndagen avsluttes kulturhelgen med omvisning i Kunstparkens galleri og Berit Marie Friestads utstilling. EboTown_71x122.indd 1
14.04.2008 11:29:18
kultur / annonser
TIRSdag 15. april 2008
Canal Street:
Grayson Capps tar over etter Healey Etter at Jeff Healey, som egentlig skulle spille på Canal Street, døde tidligere i år, er det nå klart at festivalen har booket Grayson Capps. Med seg på scenen tar amerikaneren med seg et norsk stjernelag, med Vidar Busk i spissen. ”Like kjent er han ikke (som Healy, red. anm.), men en spennende og sterk kvalitetsartist er han. Like gammel som Healey (41 år) og med den samme dedikasjon til den gode musikken og den autentiske historien. Et nytt bekjentskap for mange, som vi tror fort kan utvikle seg til et varig kjærlighetsforhold, etter Grayson Capps’ besøk på Canal Street denne sommeren”, skriver festivalen i en pressemelding. Capps spiller på torsdagen på Sam Eydes plass. Slik blir bandet: Grayson Capps (vokal, gitar),Vidar Busk (gitar), Jens Haugen (bass), Eskild Aasland (trommer), Dr. Bekken (tangenter), Nora Noor (vokal) og Ine Tumyr (vokal, kor). ENERGI: Grayson Capps, t.h., er kjent for sine energiske liveshow.
Få avisen i ett år for kun
748.37 00 62 60
To fluer i en smekk Slår to fluer i en smekk finner riktige skruer til det som er knekt Slår to fluer i en smekk lager nye strukturer kommer på nett Slår to fluer i en smekk finner fargerike regnbuer i praktfulle portrett
31
Arendals Tidende - 37 00 62 60 - post@at-avis.no - www.arendals-tidende.no
Trekkspilltalenter på Stinta Skole
VÆRET Tirsdag
Dag 6OC
Vind 3 m/s
Onsdag
Dag 8OC
Vind 5 m/s
Torsdag
Dag 9OC
Vind 8 m/s
Fredag
Dag 8OC
TREKKSPILLTALENTENE: Fra v. Henrik Lauvrak Espenes, Anders Lauvrak Espenes, Richard Myhre, Philip Myhre, Marcus Våle og Albert Vareberg.
Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse
• • • •
6,5 oC 6,0 oC 6,3 oC
Sol Opp: Kl 06.12 Ned: Kl 20.39
1. Richard Myhre, Trøe/Lillesand, 2. Anders Laurak, Nedenes/Arendal.
Flo / Fjære 01.52 / 08.22 14.42 / 20.24
Solister 12-14 år: 1. Delt mellom Philip Myhre, Trøe/ Lillesand og Marcus Våle, His /Arendal, 2. Henrik Lauvrak Espenes, Nedenes/Arendal. Varietè: 1. Albert Vareberg, Kolbjørnsvik/ Arendal. Arendals Tidende gratulerer alle trekkspilltalentene.
Vanntemperatur fra Flødevigen 1m 19 m 75 m
Det var stor stemning på Stinta skole lørdag formiddag da Distriktsmesterskapet i Trekkspill ble avholdt. Mesterskapet omfatter Aust- og Vest-Agder og var i regi av Agder krets av Norske Trekkspilleres Landsforbund. Trekkspillene ser fryktelig store ut når barna setter seg til rette bak instrumentet. Og det ser lekende lett ut når fingrene hopper frem og tilbake over knappene mens belgen går ut og inn. Men det ligger nok mye øvelse bak og det er slettes ikke enkelt. Det var mange stolte foreldre tilstede og ikke minst trekkspillinteresserte fra hele Agder. Resultater: Solister til og med 11 år:
Vind 6 m/s
TUNGA RETT I MUNNEN: Philip Myhre i full konsentrasjon, noe som ga en førsteplass.
Blåskjell: Ikke spis skjell Pollen: Det ventes tirsdag ingen spredning av polen. Bjørkepollensesongen ventes å starte om ca 1-2 uker.
Hva kan vi hjelpe deg med? Sanering / forebyggende
Stokkmaur • Biller • Husbukk Maur • Veps • Duer Borebiller • Mus • Fluer Kakerlakker • Rotter • Sopp og råte Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring
Onsdag 16. april kl 19.00 på Grand Scene: Låtskriver kveld med Egil Ødegård, Kjetil Engen og Leif Magnus Lilleaas.
Fredag 18. april klokken 18.00 på Grand Scene: Lønningsquiz etterfulgt av konsert med Puddle and beer.
Torsdag 17. april klokken 20.30 i Arendal Kulturhus: Ivar Kolve Trio.
Fredag 18. april klokken 19.00 i Kulturhuset: Sirkus kultura.
MARKISER - INTERIØR - PERSIENNER
ENESTE LOKALE FORHANDLER Mob: 91 16 33 78 kveld: 37 03 11 85 - Nedre Skibvik 6 - 4815 Saltrød Arendals Tidende - Lokalavisen for Arendal - utkommer tirsdag og lørdag
Høyt sykefravær i Arendal skyldes vissnok dårlig ledelse. Da gjelder det å sette fokus på de syke. Kanskje det gir bedre ledere?