Arendalstidende 20160801 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Arendals Tidende Uke 31 2016 - Mandag 1. august - Søndag 7. august - Nr. 54 - 11. årgang

Varmt, men vått

Pris kr 20,-

AKTUELT

78 års skomaker historie på utstilling

Side 4-5

KULTUR

Se bildene fra musikkfesten

VÆR: Til tross for høye temperaturer har de virkelige «smeigedagene» latt vente på seg i sommer. Foto: MiRee Abrahamsen

Det er ikke uten grunn at arendalittene har klagd på været så langt i sommer.

Regnet har kommet oftere enn tidligere år, men temperaturene har holdt seg nokså høye. Side 11

Onsdag til søndag ble Canal Street arrangert i Arendal for 20. gang. Se stort bildegalleri fra festivalen.

Side 22-25

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

POKEMON SPILLERNES AREN

GRÅTT: For det blotte øyet ser plassen utenfor kirka helt lik ut som på samme tid i fjor.

I byer over hele verden drar spillet «Pokemon Go» sofagriser ut på gatene. Bli med to av spillerne i Arendal sentrum på pokemonjakt.

å forske på hvordan man skal kunne maksimere spillet. De har funnet ut at etter at man har vært på et pokestop må man gi det fem minutter cooldown-tid. Det vil si at man må vente fem minutter før man kan gå på pokestopet igjen, forteller bartejegeren.

GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Etter mange spilløkter i sentrum har han funnet ut at ved å spasere i raskt tempo fra Kanalplassen, ut på Tyholmen, videre langs bryggekanten rundt Teaterparken og til via Statens hus tilbake til Kanalplassen maksimerer man hvert minutt. – På den måten kan man fylle den virtuelle ryggsekken med utstyr på mest mulig effektivt vis, forteller pokemonjegeren med et smil som gjør en dårlig jobb i å skjule stoltheten han føler ved å vise frem det han kaller «ruta». – Jeg har snakket litt med resten av pokemongutta i byen, og dette er den beste «ruta», legger han til.

I pokemonverden kaller har seg bare «Bartefaen». Etter en rask middag hjemme på hytta i Arendal har han tatt turen ned til sentrum sammen med en kompis, læregutt og pokemonjeger. Helt anonymt har han sagt seg villig til å dele noen av sine beste stalltips med pokemonjegere i Arendal.

Lifehack

– Dette er på en måte den viktigste lifehacken hvis du skal spille Pokemon i Arendal, forteller pokemonjegeren mens han står midt på Kanalplassen i sentrum. Før pokemonjakten starter for alvor vil han ta oss med på en runde til forskjellige pokemonbutikker eller «pokestops». Her kan spillere fylle opp lageret med pokeballer som de trenger for å fange pokemons. RUNDEN: En dedikert pokemonspiller har kartlagt en runde i sentrum som kan brukes for å få mest mulig ut av hvert minutt spilletid.

Redaksjon

post@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05

Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

lch@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

ehe@arendalstidende.no

tab@arendalstidende.no

– Det finnes dedikerte internettforum der folk bruker dag etter dag og time etter time på

Trening

Etter at ryggsekken er fylt opp bærer turen videre mot Trefoldighetskirka. For det blotte øyet viser plassen foran kirka bare våt asfalt, men i den virtuelle pokemonverden er dette et «Pokegym». Et slags treningsstudio hvor pokemonjegere kan bevege seg opp mot høyere

Annonseavdeling

Produksjon

annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

torbjorn.lillebo@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

LEDER

NDALSTIPS

Digital beredskap Nylig markerte vi i Norge at det er fem år siden 77 mennesker mistet livet som en følge av Anders Behring Breiviks angrep i regjeringskvartalet og på Utøya. De siste årene har vi også sett at sommeren dessverre er blitt høysesong for terrorangrep. Kabul, Munchen, Paris og Istanbul er bare noen av byene som er rammet i sommer. Når vi ruster vårt samfunn for fremtiden kan vi ikke regne med at behovet for god beredskap blir mindre. Derfor er det merkelig at fokuset på sikkerhet for alle har vært så lavt i debatten om overgang fra FM til DAB i radionorge. Digitalradioundersøkelsen 2016 estimerer at over to og en halv millioner norske biler har FM-radio, mens kun 731 193 har DAB. I undersøkelsen hvor til sammen 934 intervju er gjennomført, oppgir kun 29 prosent at de har tilgang til DAB-radio i bil. En økning på åtte prosent fra fjorårets undersøkelse. I 2014 oppga 12 prosent at de hadde tilgang i DAB-radio i bil. Arbeiderpartipolitiker Arild Grande stilte tidligere i sommer et spørsmål til kulturminister Linda Hofstad Helleland fra Høyre i Stortinget. « Kan statsråden bekrefte at alle sider ved beredskapssituasjonen etter slukking av FM og overgang til DAB er grundig vurdert, og at vi etter slukking av FM har en beredskap i Norge som er bedre enn før slukking?» lurte statsråden.

MEN…: I spillet Pokemo Go er kirketrappa forvandlet til et treningssenter for pokemon.

nivåer ved sende sine pokemons i såkalte «battles».

mobilskjermene i noen få intense minutter.

skilpaddelignende pokemonen gjemmer seg der.

– Hvilket lag er dere på? Spør den anonyme pokemonjegeren et par andre gutter som har funnet frem til pokegymen. – Rødt, svarer de. – Konge, skal vi ta over denne gymmen her?

Eksklusivt

Et par pokeballer går med til å fange den lille krabaten før barte jegeren sier seg fornøyd. Han oppdaterer seg på situasjonen i nærmiljøet via nettsiden «poke vision» før han bestemmer seg hvor neste pokemon skal hentes. Det er ikke tid til å hvile for en pokemonjeger som føler kallet.

Guttene nikker samtykkende før de blir stående med nesene ned i

Med Arendals nærhet til sjø byr byen på tilgang til mange maritime pokemons. En figur mange nok husker fra da serien ble sendt på TV er «Squirtle». «Bartefaen» Tar opp mobilen sin og går mot Strømsbuveien. Ved hjelp av nettsiden «Pokevision» har han funnet ut at den

Kulturministeren bruker over 800 ord på å svare, og viser til undersøkelse etter undersøkelse som forteller oss at DAB-dekningen er bedre enn FM-dekningen. I likhet med at vi er klare over DAB-nettets fordeler vet vi også at FM-nettet er gammelt og at vedlikehold av det de kommende årene ville krevd store summer. Spørsmålet statsråden ikke besvarer er hvordan den reelle beredskapen vil være for dem som ferdes på veiene. Behovet for å få ut informasjon til bilførere inne i tunneler har Norge smertelig erfart at er til stede. Et raskt søk på bruktbilmarkedet til Finn.no viser at nyere biler uten DAB-radio ikke hører til sjeldenhetene. Dersom store deler av den norske bilparken mister radodekning når FM-nettet stenges kan det bli Norges neste store beredskapsproblem. Hvordan skal katastrofer varsles om i fremtiden? Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

AKTUELT 78 Års skomaker -historie

PRIMUS MOTOR: Marit Øiestad styrer arbeidet med å renovere skomakerboden.

Skomakerbua på Rykene ble oppført for 2000 kroner i 1938. 78 år senere skal den pusses opp og vises frem for alle som ønsker å lære om skomakerfaget og Rykenes egen skomaker Ånon Kleivane. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Sola skinner over Jernbaneveien på Rykene imens Marit Øiestad rusler opp mot låven på Gamle Øiestad gård. Inne på låveloftet

står kassevis av skomakerutstyr lagret, og utenfor står den gamle skomakerboden. For tiden har den verken teglstegn på taket eller vinduer. For Primus Motor i ren overingsarbeidet Marit Øiestad er langt fra ferdig. I august håper hun imidlertid å kunne ønske velkommen til åpningsfest for boden som skal gjøres tilgjengelig for alle som ønsker å lære om gammelt håndverk.

Samlingspunkt

Ånon Kleivane var godt kjent som skomaker på Rykene. Helt fra 1938 og så lenge helsa holdt drev han skomakerboden sin i Rykene sentrum. Etter at helsa

ble dårlig og det ble færre sko reparasjoner var boden fortsatt et samlingspunkt for mange. Et naturlig sluttpunkt ble satt da Kleivane døde i 1998, og i 1999 skulle boden fjernes. Det var da Marit fikk spørsmål om hun kunne tenke seg å ta vare på boden som var fullt utstyrt med fungerende skomakerutstyr av den gamle skolen. – Spørsmålet var om den skulle rives eller rehabiliteres. Slekta til Kleivane visste at jeg var gla i gamle ting og jeg fikk overta boden hvis jeg kunne finne en plass til den på Rykene. Jeg var lærer på skolen så jeg tenkte den kunne stå der, forteller Marit.

Alle foto: Grete Husebø

Renovering

De game vinduene er lutet, pusset og malt. De har også fått nye glass og er snart klare til å settes tilbake i skomakerboden. Marit har tatt vindusjobben og styrer hele renovasjonsprosjektet. Hun vil ikke trå feil og fjerne den historiske verdien i bua, og har derfor alliert seg med AustAgder Museum og Arkiv når det kommer til hvordan jobben skal gjøres. I samarbeid med sin mann og datter har også Marit hentet inn mye gratis og kraftig rabat tert hjelp fra krefter i nærmiljøet. Nye takstein, nytt fundament og flyttingen av boden er blant det folk og bedrifter har hjulpet til

med. At viljen til å hjelpe henger sammen med rollen skomaker Kleivane pleide å spille i lokal miljøet på Rykene er Marit ikke i tvil om.

Møysomt

Inne i boden er en del av utstyret fjernet på grunn av renovasjonen, men det store verktøyet står på sin faste plass. Symaskin til tykt lær, lærkutter, slipelær, pusse maskin og reparasjonsbenk fyller nesten opp det lille lokalet. – Du kjenner det lukter skomaker her. Alt utstyret er her og det virker. Og Kleivane var en nøysom mann, det ser man på alt utstyret som står her, sier

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

÷40% UER PÅ VIND

GDØRER

ON OG BALK

Montér Fevik Blom-Bakke

Randulf Hansens vei 18, 4870 Fevik. Tlf. 37 25 64 44. 8 –17 9 –14

monter.no

SKI: Skibindinger var blant det som ble fikset i skomakerboden. I bakkant ser du noe av utstyret som ble brukt

FIKSET: Det var ikke bare sko som ble fikset i skomakerboden, skomakerens egen stol vitner også om å ha gjennomgått et par reparasjoner.

Øiestad og peker på en godt brukt skomakerbenk med et påmontert stativ som Kleivane brukte til å sette stokken i for å understreke poenget sitt. Til reparasjonsbenken hører også en stol som selv har gjennomgått et par reparasjoner. Bena er spent sammen med et stykke lær og ryggplata ser ut til å ha startet sin historie med en annen funksjon før den ble stolrygg.

Tidsvitner

Resten av utstyret er ryddet inn på loftet i låven på Gamle Øiestad gård for at det ikke skal bli ødelagt under renoveringen.

Innholdet i esken forteller at lite er blitt kastet gjennom årenes løp. Nyheter om krig og Nitriden på Eydehamn preger gamle aviser fra Tiden, Vestlandske Tidende og Agderposten. En regning fra norsk maskinkompani i Oslo datert 1942 viser at krigen allerede hadde tvunget frem mangel på en del varer. Og stort og smått av skomakerutstyr er på plass. – Denne liker jeg ekstra godt, sier Marit og holder frem en knøttliten skomakerlest som umulig kan passe sko for barn over tre år.Gamle støvler, vintersko, ski og skistaver ligger

også trygt plassert i eskene. – Jeg husker godt at vi gikk opp til Kleivane for å fikse bindingene på skiene eller hvis bambusstavene gikk i stykker, mimrer Marit.Når skomaker boden åpner dørene for publikum i høst vil sikkert flere av gjestene fra Rykene kjenne minnene strømme på, for andre kan et besøk gi en påminnelse om hvordan skikkelig håndverk ble utført før «bruk og kastsamfunnet» inntok Norge.

GOD KJENT: Ånon Kleivane var godt kjent som Rykenes egen skomaker. Foto: Privat

REPARASJONER: Her ble reparasjonene utført. Benken har fått sin egen «stokkeholder».

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

TOTALLEVERANDØR AV: • BRYGGER • BYGGING I VANNSONEN • MUDRING • SJØFRAKT • MORINGER •SKJELLSAND

Vi har lang erfaring innen utarbeidelser og vedlikehold av alle typer brygger, naust, båtbuer, moringer, samt mudring og transport. Vi prosjekterer alle oppdrag etter kundens ønsker og varianter, alt fra søknad, tegninger til ferdigstillelse! Vi arbeider over og under vann hele året. Midtstøl Sjø AS Stoaveien 19, 4848 Arendal Telefon: 916 47 548 www.dinbrygge.no

KJØKKENFORNYELSE GRA BEN TI

Vi bytter dører, skuffer, benkeplater og vask - uansett type og alder på ditt kjøkken.

√ Montert på en dag √ Miljøvennlig

KEP LAT ELL ER ER F TIL RONT ER BAD ET VE K D KEN HEL FOR NYE L

Kontakt vår lokale representant for avtale

JØK

9056 5649 eller vårt hovedkontor: 9515 7585 Kurt Egil Åmodt:

Gratis befaring og kostnadsoverslag

GJØR ET TRYGT KJØP!

SMART www.smartkjokken.no

Med 18 års erfaring kan vi tilby løsninger som kombinerer høy kvalitet og en konkurransedyktig pris fra serviceinnstilte medarbeidere!

Kjøkken Kjøkken - Garderobe - Bad

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

a k t u e lt

KAMPSPORT: Daniel Enberg tror kampsport er like populært blant de minste som blant voksne.

Kampsport for de Etter at Daniel Enberg Larsen startet et nytt kampsportsenter i Arendal i november har medlemsmassen økt til over 200. Enberg tror blant annet tilbud for kampsport til barn kan være nøkkelen. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

– Jeg tror at så lenge du leverer kvalitet og trivsel i treningen så er det et umettet marked for

kampsport i Arendal, sier Enberg. Siden han startet opp i november har han levd av å drive kampsportsenteret i Barbudalen, men han er ikke alene. Det myldrer av tilbud innen kampsport i Arendal: Kick treningssenter, bokseklubben, Arendal Taekwon-Do Klubb, Arendal Karateklubb og Arendal Jiu Jitsu klubb er bare noen av de andre sentrene som tilbyr kampsporttrening i Arendal. – Filosofien her er at det skal smake godt å trene kampsport uansett om du er ung, gammel, liten, stor, tykk eller tynn.

Vi tilrettelegger treningen slik at alle skal føle mestringsfølelse og i tillegg bli bedre i kampsport og fysisk form. Vi har et veldig inkluderende treningsmiljø hvor alle føler seg hjemme i løpet av kort tid, sier Enberg som mener kampsport kan gi bedre verdier og mer trygghet til store så vel som små.

Utvider

Daniel er selv fra Fredrikstad og flyttet til Arendal i 2014. Han har trent kampsport siden han var åtte år og har et gull i Norgescup i kickboksing under beltet. Før

han startet senteret i Barbudalen trente han spillerne i ØIF Elite fra Atletica treningssenter på Myra. Siden oppstarten har Enberg kun tilbudt ukentlige gruppetimer i kickboksing og karate jitsu, som er en blanding mellom karate og jiu jitsu, på senteret. I august blir det imidlertid nyåpning etter oppussing og utviding av lokalene. Da vil også crosstraining, en treningsform inspirert av crossfit, treningstimer for damer med kickboksing og selvforsvarsteknikker og en

form for brasiliansk jiu jitsu stå på timeplanen. I tillegg vil senteret være åpent store deler av døgnet for medlemmer med eget nøkkelkort.

Minikamp

Et viktig trekkplaster til treningssenteret i Barbudalen tror Enberg er at han tilbyr kampsporttrening til barn under ti år, det er han den eneste i området som gjør.Den yngste deltakeren i dag er fem år, og nedre aldersgrense er tre år. – Tilbudet er lagt opp for barn, de skal føle mestringsfølelse og da er det viktig å ha riktig tilnærming som trener, sier den

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Foto: Grete Husebø

e minste tilflyttede arendalitten som ikke anser det som et problem å ha kustus på opp til 30 barn som ankommer treningene i kampsportmodus. – Øktene er ikke lenger enn 45 minutter. Barn skal ikke trene for lenge og 45 minutter er like lenge som en skoletime, så lenge klarer de å holde kon sentrasjonen. Noen lager litt problemer av og til, men da har jeg noen triks for å ordne opp, smiler han. Han tror ikke det er negativt at små barn lærer om kampsport. – De som trener hos oss og foreldrene deres sier ofte at de får flere venner, økt trygghet, bedre helse, økt selvtillit og selvbilde, blir mindre utsatt for mobbing,

mobber mindre og får bedre verdier, sier Enberg. 15. august holder senteret nyåpning med større og oppussede lokaler. 6. august inviterer Enberg nysgjerrige smårollinger til å lære mer om kampsport i et gratis kurs for barn mellom fem og tolv år. – Da går vi gjennom kampsportformer og trener slag, spark og forsvarsteknikker i rundt 45 minutter. Alle er velkommen og hvis et kurs blir fullt setter jeg opp en ny time, sier treneren. Samme dag inviteres også barn mellom fem og tolv år til gratiskurs i kickboksing.

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

a k t u e lt

Aust-Agder får nesten en million til integrering Refugees Welcome to Aust-Agder, Kirkens bymisjon i Aust-Agder og Telemark og Blomstrende Sørland får til sammen 867 000 kroner til integreringsarbeid. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Pengene som kommer fra Integrerings- og mangfolds direktoratet skal gå med til tiltak for integrering av beboere i asylmottak i fylket.

Tre tiltak

Den frivillige aksjonsgruppa Refugees Welcome to AustAgder får 281 000 kroner. Kirkens bymisjon i Aust-Agder og Telemark får 250 000 kroner. Og grimstadbaserte Blomstrende sørland får 336 377 kroner. Foreningen jobber for integrering ved å gi flyktninger tilgang til hvert sitt lite stykke jord der de kan dyrke det de ønsker.

Elefanten på bordet

Refugees Welcome to Aust-Agder søkte om støtte til prosjektet Refugees 2016. Leder Trude Bollmann Pedersen forteller at pengene skal fordeles til fem underprosjekt. –

Det er en turgruppe i

VELKOMMEN: Organisasjonen som jobber for at flere skal ønske flyktninger velkommen er blant dem som får integreringskroner. Illustrasjonsfoto

samarbeid med Turistforeningen, Redningsselskapet og Morillprosjektet Ingar Kana på Eydehavn har satt i gang. Så skal vi ha alle i som bor i desentraliserte mottak med på Aust-Agder museet. Vi har et informasjons program som skal i gang hvor vi skal lage brosjyrer og filmer som lærer om sosiale koder og andre ting som tidligere innvandrere og flyktninger mener er viktig å

lære bort til dem som kommer. Der blir det skikkelig elefanten på bordet og vi håper det er noe som kan distribueres til resten av landet etter hvert, forteller Pedersen. I tillegg skal gruppa starte opp norskopplæring, leksehjelp og sosiale kvelder og etablere sin egen nettside.

Bærebjelke Integrerings-

mangfoldsdirektoratet (IMDi) deler ut midlene til de frivillige organisasjonene. – Frivilligheten kan spille en viktig rolle for å skape kontakt mellom lokalsamfunn og beboere i asylmottak. Med tiltakene vi støtter her vil ventetiden i asylmottak utnyttes godt og flyktningene forberedes til bosetting i kommunene, sier Morten

Tjessem, seksjonsleder i IMDi. På landsbasis har Stortinget bevilget 29,5 millioner kroner til ordninger som skal sørge for integrering i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner. Av 173 organisasjoner som søkte om midler for til sammen 77,8 millioner har 103 fått støtte.

Vil låne en av dine senger Utvekslingsorganisasjonen AFS mangler vertsfamilier til utvekslingsstudenter som kommer til Arendal i august. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no

Organisasjonen tar 19. august imot 135 utvekslingsstudenter som skal lære seg norsk språk og

kultur ved å gå på norsk skole og bo hos en norsk familie. Over 30 av utvekslingsstudentene som kommer mangler et hjem som kan ta dem imot. Nå begynner tiden å bli knapp og mange utvekslingsstudenter lurer på hvor i Norge de skal bo. Generalsekretær i Afs Norge Marit Grønskei synes det er synd at det er så vanskelig å få tak i utvekslingshjem. – Vi synes det er synd at ikke flere norske familier griper den muligheten det faktisk er å være

vertsfamilie. Vi opplever ofte at mange føler de ikke har tid, eller at de kanskje er redde for ikke å være «bra nok», sier hun. Utvekslingselevene som kommer er fra land over hele verden, og har ulike interesser og personligheter. Vertsfamiliene får komme med sin «ønskeliste» både med hensyn til kjønn, land og interesser, så vil AFS Norge prøve å finne en så god match som mulig.

REISE: Etter at en familie har tatt imot en utvekslingsstudent velger mange å reise til studendes hjemland på besøk. Foto: AFS

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

«Finfint krabbevær og rekevær» Alf Jahnsen og HansMagne Tysseland er egentlig fornøyde med sommeren. Mye bra rekevær og krabbevær i år, konkluderer de fra «skalldyrbåten» innerst i Pollen. MIREE ABRAHAMSEN post@arendalstidende.no

GRÅVÆRSMAT: Ifølge HansMagne Tysseland og Alf Jahnsen er dette mat for dårlig vær.

Men hva er egentlig «rekevær» og «krabbevær»? – Rekevær er som i dag, lettskyet med sol, sier Alf. Begrepet er noe de to blide karene har funnet på selv. – I sånn vær skal folk ha reker. Da setter de kursen mot svabergene og koser seg i solen med reker og øl, forklarer Hans-Magne. – Hva med krabbevær? – Perfekt krabbevær er overskyet, litt kjøligere dager, for da dropper folk grilling i solen, og setter seg til inne, eller på terrassen med krabber isteden, sier de to i kor, mens de knekker opp krabbene for å se om det er noe mat der. – I år har været egentlig vært perfekt for oss, sier Alf. – Ja, det har vært mye skiftende vær. Krabbevær hele sommeren. Det kunne godt ha vært litt mindre regn, særlig når jeg kommer meg hjem, smiler Hans-Magne.

Varmere enn normalt

De to har nok rett i at det har vært en del nedbør. Anne Solveig Andersen, Klimavakt ved Meterlogisk Institutt kan melde at i mai var temperaturen høyere enn normalen, faktisk hele to grader. Juni var også en til to grader høyere enn middeltemperaturen for den måneden. I juni var den varmeste dagen,

TRAVEL SOMMER: Hans-Magne Tysseland og Alf Jahnsen har hatt et jevnt sig i hele sommer. Alle foto: B. MiRee Abrahamsen

FULLBOOKET: Ulrika Svensson (t.v.)og Hilde Karlsen på reisebyrået Berg –Hansen har ikke noen ledige plasser til syden i sommer.

målt på Torungen fyr 3. juni, da bikket termometere 22 grader. Krabbevær har det absolutt vært, da Torungen fyr målte dobbelt så mye regn som normalen for juli.

opp ferien allerede, sier reiserådgiver Ulrika Svensson. – Folk kvier seg nok også litt for å betale fullpris, legger salgs leder Hilde Karlsen til.

badetemperatur målt på en meters dyp ytterst på Hisøy var på 16, 6 grader. Når det gjelder juli, så ser det ganske gjennomsnittlig ut, sier Espen Bierud.

Ikke pessimisme

– Jeg tror folk kanskje blir litt skuffet, for de har 2014sommeren friskt i minne – når det gjelder vanntemperatur var det den nest-varmeste sommeren vi har målt siden 1921.

Likevel har det ikke vært så kjølig som man kanskje kunne tro. Så langt ligger temperaturen litt over normalen med 0,4 til en grad, men dette kan endre seg. 9. juli er så langt varmeste dagen denne måneden, da ble det målt 22,3 grader på Torungen i juli, var det 22,3 grader. Samlet sett har det vært over 18,8 grader hele tjue dager, så det er ikke så verst.

Til syden i juni

Andersen konkluderer med at det generelt sett har vært varmere enn normalt, men at juni var våt. Noen synes muligens at juli også har bydd på mye regn, men nedbøren ligger helt på det

normale. Den som likevel synes at sommeren er skuffende, har nok drømt om sydligere breddegrader. Da er turen til reisebyrået kort. Hos Berg-Hansen i Gågaten, merket de en viss pågang i juni. De sliter ikke akkurat med tomme bookinglister der. – Det har vært en del innom som har klaget på sommerværet og vil ha solferie med bademuligheter. I uke 28 i juli var det veldig travelt. Noen ringer og er klare til å hive seg på et fly dagen etter, men vi har ikke noe siste-minutts-billligreiser. Alt er booket og fullt. Nå, under Canal Street har det stilnet litt av, mange har dessuten brukt

Hvis poenget er å bade – på den lokale stranden, ser det faktisk ikke så verst ut. Havforskningsinstituttet i Flødevigen serverer badetemperatur-fakta som kan veie opp for den verste temperatur-pessmismen. – I år hadde vi en fin forsommer, juni var faktisk den tredje varmeste juni-måned vi har målt gjennom de siste hundre årene, der middels

Før det må vi tilbake til 1997, som var den absolutt varmeste, supplerer kollegaen Jon Albretsen. Så da er det bare å hive seg i badetøyet, og nyte det som er igjen av sommeren.

Leie garasje for veteranbil. Ønsker en garasje i området His. Jeg rydder garasjen for deg og betaler for å bruke den. Helst en stor dobbeltgarasje eller deler av den. Jeg leier den på lang sikt og betaler hver måned etter avtale. Svein Tlf. 90123477

Statistikken hentet fra Havforskningsinstituttets nettsider.

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

VINDUET I spalten Vinduet får flyktninger og innvandrere til Arendal mulighet til å skrive om det som opptar dem i deres nye hverdag i Arendal.

BESØK: Noen frivillige besøk på Margaretastiftelsen bofellesskap.

Ulike behov for frivillighet. Hvordan En flyktning har opplevd mange vanskelige situasjoner, og det kan være problematisk å forstå hva frivillighet går ut på. Og hvordan kan det i tillegg hjelpe samfunnet? Når kan du bli frivillig her i Norge? For en asylsøker eller flykting med lite penger er det ikke lett å komme seg rundt for å drive med frivillig arbeid. Her tror vi at mottakene kan være til god hjelp.

En asylsøker som bor på mottak har mye tid til overs som kan brukes til å gjøre en innsats. Å jobbe som frivillig er en god sjanse til å bli integrert i det norske samfunnet.

En nyttig jobb

Vi traff mange frivillige som sa at de hadde en viktig jobb. De snakket varmt om det de driver på med. Sara fra Palestina forteller: «Å jobbe som frivillig er veldig viktig for meg. Siden jeg er flyktning selv er det lett å sette seg inn i hvordan andre har det. Dette

var grunnen til at jeg begynte som frivillig».

og kan hjelpe dem. Jeg synes at jobben vi gjør er veldig viktig».

Latifa fra Marokko forteller: «Jeg har god nytte av å jobbe som frivillig. Det gir meg veldig mye. I begynnelsen forsto jeg ikke meningen med frivillighet, men etter hvert har jeg oppdaget at det er både positivt og gøy».

Glad for å hjelpe

Abir fra Syria forteller: « Språket var et stort problem for meg, så jeg forstår godt hvordan nye flyktninger har det her i Norge. Vi som jobber som frivillige snakker det samme språket som flyktningene,

Det er også mange frivillige nordmenn, både ledere og vanlige frivillige. Gerd Gundersen fra Norge sa: «Frivillighet er en viktig måte å hjelpe flyktningene med å få kjennskap til samfunnet, og dermed blir de lettere integrert». – Og Karin Karlsen, også fra Norge, sa: « Som frivillig gir du litt, men får mye igjen. Frivillighet er en kjempeviktig jobb for samfunnet, og jeg er

stolt av det vi gjør». De som ikke jobber som frivillig skylder på språkproblemer, barn og dårlig tid. De liker ikke å jobbe i organisasjoner, men vil jobbe på egen hånd. « Jeg liker å jobbe, og har mye erfaring», sa Jine fra Palestina. Hun har bodd mange år i Arendal. Noen av de nye flyktningene er ikke klar over at samfunnet har behov for frivillige. Derfor prøver de å skaffe seg en jobb. «Bortkastet tid», sa Hakam fra Syria.

Arendals Tidende

Mahiye Abdinur Yusuf

Mandag 1. august 2016

Rawad Ajameah

Habibo Abdi Ali

Pablo Luaces

ARBEID: Frivillige i Arendal Røde Kors.

SPILL: Frivillige med barn.

n fungerer det? Janneke Quarles van Ufford er nestleder i Arendal Røde Kors, med ansvar for omsorg og migrasjon. Hun sier at det er nødvendig å gjennomgå kurs for å kunne bli frivillig. På kursetmå det svares på mange spørsmål, som for eksempel: Hva betyr det å være frivillig? Hvilke regler må vi lære? Hva kan jeg gjøre når det oppstår vanskelige situasjoner?. Janneke sier: «Det er viktig med ukentlige møter der nye aktiviteter diskuterer, og der

frivillige kan få snakket med de ledere og andre frivillige».Det er nødvendig med eksperter Cathrine Lindland fra introduksjonsprogrammet tror at alle kan være frivillige, men de trenger opplæring. « I Røde Kors har vi kurs som er spesiallaget for dette. Det er kurs i kultur og førstehjelp og mye annet. Det er viktig at frivillige blir tatt godt vare på slik at de kan gjøre en god innsats for andre». Rawad Ajameah

NESTLEDER: Janneke Quarles van Ufford er nestleder i Arendal Røde Kors.

Mandag 1. august 2016

Man-lør fra 12.00

Arendals Tidende

Tyholmen - Arendal

Nå er bakgården åpen!

Intimkonsert med syngende servitører fredag og lørdag “Blå time” hver dag fra 19-21 Booking: Tlf 901 46 839 | booking@lilleandevinge.no

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

Mening Nasjonalpark og tilgjengelig skjærgård

Bilde fra befaring av stranda langs alvekilen

NASJONALPARK: Til høsten får vi svar fra Miljømyndighetene om de vil godta Nasjonalpark i Raet med de grensene Arendal bystyre med knappest mulig flertall vedtok tidligere i år. Arendal Arbeiderparti var sterkt imot vedtaket som satte grensen for nasjonalparken midt i Tromlingesund og utenom Alvekilen. Det var flere grunner til at Arendal Arbeiderparti ønsket grensen satt langs land. Først og fremst har vi lyttet til fag folkene som sier at verdiene som bør vernes ikke kun ligger i rullesteins områdene ytterst på kysten vår, men også på havbunnen langs land utenfor Tromøya. Der ligger det store områder med ålegress og andre viktige forhold som er viktige for å opprettholde det bio logiske mangfoldet langs kysten.

Der finnes viktige gyteområder for fisk. I Alvekilen er det også verdifull edelløvskog som er bevaringsverdig. Arbeiderpartiet ønsket også grensen langs land for at et større område av Raet nasjonalpark skulle være tilgjengelig for all mennheten, og kunne skånes for uopprettelige inngrep. Arbeiderpartiet har blitt kritisert for å være lite næringsvennlige fordi en grense langs land vil kunne sette begrensninger på hva slags inngrep grunneiere kan gjøre på sine eiendommer. Vi mener at det må finnes mer kreative måter å utnytte sine eiendommer på enn å lage store privatiserende bryggeanlegg, eller å selge ut hyttetomter. Dette er inngrep det er van skelig å gjøre om på, og som gjør kystlinja privat og utilgjengelig for allmenheten. Vi er ikke imot utvikling og vi ønsker selvsagt at vi skal få mye

igjen for å få en nasjonalpark i vår vakre skjærgård. Men noe av poenget med en nasjonalpark er nettopp å bevare og verne disse perlene for fremtidige generas joner. I stedet for å grave ut og sprenge på den eneste stranda som er langrunn og fin å bade på i Alvekilen for å lage båtplasser, kunne man kanskje heller ha en liten rutebåt til å frakte folk som leier hytter og andre som ikke har båt ut til Tromlingene? De harde værforholdene ytterst på Tromøya gjør området lite egnet for båtopplag og -ferdsel annet enn på de aller fineste smeiged agene i juli. Skal vi virkelig ødelegge verdifulle naturområder for å kunne sette ut småbåter på smeigedager?

tydeligere grønn linje. Vi vant valget med et program som sier at alle saker skal sees i et miljøper spektiv. Dette følger vi opp når vi stemmer for å bevare kystlinja vår.

Reguleringssakene ytterst på Tromøya har kommet på løpende bånd den siste tiden. Arbeiderpartiet er trygge på at vi har våre velgere med oss når vi har lagt oss på en streng linje i disse sakene. Vi ønsker en

Vi er positive til å få utleiehytter på Alveberget slik at flere kan feriere i randsonen til det som kan bli nasjonalpark, og vi kommer til å arbeide for at vi sikrer at et betydelig antall av hyttene blir til utleie og ikke selges til private. Vi

I saken om fortetting i Krøglevik hyttefelt fikk vi gjennomslag for å ta ut et flytebryggeanlegg, mens vi i saken på Sandå ikke klarte å stoppe flytebrygger som blir veldig synlige i Tromlingesund. Rett over sommeren kommer saken med Alveberget hyttefelt opp til endelig behandling, og også i denne saken er Arbeiderpartiet svært skeptiske til bryggeanlegget som er planlagt i Alvekilen med tilhørende vei gjennom edelløvskogen.

ser at Alvekilen kan være en lun havn, men vi stiller spørsmål til at hytteboere må ha gangavstand til egen båt når hytta ligger rett innenfor svabergene. Hyttene det legges opp til vil uansett ha parkering helt inntil hytta, og Arendal er faktisk en av få byer langs kysten hvor det ikke er årelange køer for å få båtplass. Vi håper at vi vil få flere partier med oss på vår grønnere linje. Vi tror det er til det beste for alle som skal benytte seg av vår vakre kystlinje. Vi skal ikke stoppe utvikling eller utbygginger, men vi må tenke nøye over hvor vi skal bygge og om vi ønsker inngrep i naturperlene våre. De skal ligge der lenge etter at vi lever, og vi ønsker at våre framtidige gener asjoner også skal få nytte av dem. Vanja Grut Leder i Arendal Arbeiderparti og medlem i kommuneplanutvalget

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Viktige kulturminne i byar og tettstader KULTUR: Mange eig eit kulturminne i ein tettstad eller by, utan å vera klar over det. Da manglar også ofte kunnskap om at det er mogleg å søke Kulturminnefondet om økonomisk støtte til restaurering. Kulturminnefondet har registrert at det har kome få søknadar om økonomisk støtte frå eigarar i byane. Det er ikkje færre kulturminne i byane enn på bygda. Det er tvert imot spesielt viktig å ta vare på kulturminne i byar som veks og der det skal byggjast mykje nytt. Kulturminna våre gjev oss kunnskap om tidlegare generasjonars samfunn og levekår. Spora som menneska har sett er eit viktig grunnlag for korleis vi forstår og tolkar fortida, og dei kan hjelpa oss i å forstå vår eige tid og korleis vi skal forma framtida. Kulturminna kan også gje oss moglegheiter for utvikling. Kvart einaste år vert forfalne kulturminne over heile landet forvandla til moderne kontor, overnattingsplassar,

serveringsstader, forretningslokale, kulturlokale, restaurerte turstigar, flytande båtar og malande møller. Bygningar vert også sett i stand for å brukast til bustadformål. Kulturminnefondet er særleg opptatt av at kulturminnet skal få ein bruk etter restaureringa. Vern gjennom bruk er rettesnora for heile kulturminneforvaltninga. Vi skal også legge til rette for prosjekt som bidrar til næringsutvikling. Når dei private eigarane får støtte til å sikra dei kulturhistoriske verdiane, resulterer dette som regel i næringsutvikling som gjev lønsemd og dermed moglegheiter for å halda kulturminnet i stand også i framtida. Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigaste verkemiddelordning for private eigarar av verneverdige kulturminne. Kulturminnefondets løyving er ei reindyrka tilskotsordning, og eit lågterskeltilbod som sikrar mangfald og breidde i bevaringsarbeidet. Tilskot frå Kulturminnefondet er eit effektivt bidrag til arbeidet med å betre rammevilkåra for private eigarar av kulturminne og til å stimulere til privat verneinnsats.

På tre år har søknadsmengda til Kulturminnefondet dobla seg. Men framleis er det mange som ikkje er klar over denne statlege støtteordninga. Den årlege søknadsfristen er 1.november. Søknaden skal sendast elektronisk gjennom vår søknadsportal www.kulturminnefondet.no Mange tenkjer nok fyrst og fremst på kulturminne som stavkyrkjer, skakke stabbur og vindsletne løer. Men vi vil også ha søknader om å setja i stand byrom, gatemiljø, murgardar, funkis og bygningar frå etter krigen. Vi kan til dømes gje støtte til istandsetjing av vinduer, utbetring av taktekking, bruk av kalkpuss og kalkmåling på murgardar med rett fargesetjing. Tal frå våre undersøkelsar viser at fire av fem som har fått støtte frå Kulturminnefondet meiner at det var denne økonomiske hjelpa som avgjorde at det gjekk i gang med å bevara kulturminnet. Alternativet var å rive det eller la det forfalle. Prosjekta vi støttar medverkar til utvikling av lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Satsing på kulturminne som ressurs,

medverkar til positiv utvikling av byar og stader. Kulturminne kan ha stor bruksverdi. Gamle hus representerer ikkje sjeldan ein bygningsmessig ressurs av god kvalitet. Verneverdige bygningar kan få ein ny bruk. Bruk er ofte det beste vern, og kulturminne som vert teke godt vare på, kan brukast som ein ressurs for verdiskaping

og i utviklinga av lokalsamfunnet. Difor er Kulturminnefondet opptatt av at flest mogleg kommunar skal setja i gang arbeidet med å utforma ein kommunedelplan for kulturminna. Dette vil gje ei betre oversikt og større merksemd rundt dei kulturminna som finst i kommunen. Simen Bjørgen Direktør i Kulturminnefondet

Norge skal ikke være verdens sosialkontor POLITIKK: I fjor opplevede Europa og Norge den største tilstrømmingen av asylsøkere i moderne tid. Selv om Europa for øvrig opplevde en oppgang i antall asylsøkere, hadde Norge en nedgang i antall asylsøkere. Det var riktig nok før Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre og resten inviterte først 10.000 syrere hit, og deretter 8.000.

En massiv tilstrømming til vår verdensdel setter samfunnets evne til å håndtere den akutte utfordringen og til å finansiere tilstrømmingen under sterkt press. Spesielt et land som Norge – med lukrative velferdsordninger – er en særdeles attraktiv destinasjon for både mennesker som har krav på beskyttelse, men også for de som ikke har krav på beskyttelse. Det er helt klart at de som har krav på opphold også skal få det

de har krav på, men det må være rettferdig. Mange nordmenn har lyst til å hjelpe folk i nød, men det folk flest ofte har opplevd som grovt urimelig, er at personer som kommer til Norge som asylsøkere og får flyktningstatus nærmest umiddelbart får full tilgang til folketrygden – uten en eneste dags opptjening eller botid i Norge. Ytelsene og ordningene det gjelder er blant annet alderspensjon og uføretrygd, som Ola og Kari Nordmann må

jobbe 40 år for å få full tilgang til. Mange nordmenn oppnår heller aldri tilsvarende ytelser eller ordninger fordi man står på utsiden av arbeidslivet eller sliter av andre grunner. Det er viktig at ingen skal ha særfordeler som gir en snarvei til Norges velferdsgoder. Mandag 4. juli la regjeringen frem et forslag som fjerner så å si alle særytelser personer med flyktningstatus har fått til nå. Dette er en sak Fremskrittspartiet har jobbet for i flere tiår, og nå kan

likebehandlingen bli en realitet dersom Stortinget er sitt ansvar bevisst. Det er ingen rettferdighet i at innvandrere skal få langt bedre ordninger og ytelser enn nordmenn flest. Norge kan ikke – og skal ikke – være verdens sosialkontor. Nå setter Fremskrittspartiet en effektiv stopper for det. Bjørn-Kristian Svendsrud Formann Fremskrittspartiets Ungdom

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

sport

Martine Steller Mortensen (21) • Må se OL i Rio på tv • Satser videre mot OL i Tokyo i 2020 • Seiler i Nacra17-klassen, for øvrig fersk OL-klasse • Nacra17 er en katamaran • Utgjør seilerduo med kjæresten Nicolas F. Martinsen (Soon Seileforening) •Forbereder seg til EM i Hellas i september

VIDERE: Martine Steller Mortensen og makker – og kjæreste – Nikolas F. Martinsen klarte ikke å kvalifisere seg for sommerens store idrettsfest, OL i Rio. Nå ser arendalsjenta fremover mot n

Arendals Tidende

neste olympiade.

Mandag 1. august 2016

Seiling:

- Her er det ingen sure miner Til helgen går startskuddet for Nacra-klassen i Rio-OL. Det blir uten arendalsjenta Martine Steller Mortensen og hennes makker, kjæresten Nicolas F. Martinsen. Nå ser duoen videre mot Japan i 2020. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

For tre år siden gikk duoen ut i herværende avis og flagget drømmen om deltakelse i Rio-OL. Tre år etter må duoen se mesterskapet fra sofakroken. Helt i orden, skal vi tro 21-åringen som representerer Arendals Seilforening. – Her er det ingen bitterhet eller sure miner å spore. Jeg gleder meg til å følge mesterskapet fra sofakroken hjemme, bedyrer Steller Mortensen overfor Arendals Tidende.

Karrierebeste

Duoen var svært nær å kvalifisere seg for Rio under e-cupen på Mallorca i mars/april. En 18.plass holdt ikke i det som også var OL-kvalifisering. Duoen snek seg også inn foran tre OL-klare nasjoner da. – Vi så da og vi ser i ettertid at dette var en ekstremt god, gjennomført regatta fra vår side.

Foto: Privat

Alt klaffet, båten oppførte seg slik vi ville og med en 4.plass som beste enkeltresultat beviste vi overfor oss selv at satsingen vår har noe for seg.

Med satsing mener hun Tokyo-OL i 2020. Ifølge seileren skulle et eventuelt Rio-OL brukes for å skaffe erfaring før en formtopp om fire år. – Det er nettopp derfor vi ikke griner av å sitte hjemme nå. Hadde vi hatt et bein innafor før kvalifiseringen for deretter å ha bommet fullstendig, ville nok følelsene mine vært langt mer negative. Jeg gleder meg til å følge mange av deltakerne jeg og Nicolas har blitt kjent med de siste årene. Resultatene fra sesongen og vår sportslige utvikling har pekt oppover. – I høst skal vi i første omgang forberede oss til EM i Hellas i andre del av september. Deretter må vi legge en god plan fremover mot Tokyo. Når det er sagt hadde det vært utrolig kult å ha vært i Brasil nå, men man kan ikke klage når karrierebeste ikke holdt i kvalifiseringen, fortsetter hun.

I sør

Foruten sommersesongen i hjemlige farvann har brorparten av treningstimene vært unnagjort i Sør-Europa de siste årene, fortrinnsvis i Spania. – Slik blir det nok i årene fremover også. Vi er helt nødt til å utfordre oss selv hver eneste dag, ved å trene med og mot de beste seilerne i denne klassen. Å få til en god plan hvor vi fortsatt får trent under gode forhold frem mot Tokyo blir avgjørende for utviklingen videre. Vi skal holde det gående fremover. Hovedmålet har hele tiden vært 2020, medgir hun. For Aust-Agders og Arendals del

bør hun og duoen nettopp gjøre dette. Under årets mesterskap i Rio er det smått med arendalsblod på de ulike arenaene. – Det blir også spennende å se hvilke seilere som gir seg i denne klassen etter Rio, hvilke seilere som kommer opp og hvem som bytter over fra andre klasser. Vi håper egentlig at de beste fra Rio også dukker opp i Hellas om to måneder. Da får vi målt oss mot de beste.

Koster

Hun erkjenner at den målrettede satsingen koster penger. Foruten noen velvillige, lokale sponsorer lever hun av stipender og mindre bidrag for å få satsingen til å gå rundt. Før sommerferien hadde duoen allerede hatt rundt 120 treningsdager inkludert ulike regattaer i Europa. – Det går jo rundt på en måte, humrer hun. – Men jeg skal ikke klage. Jeg får jo holde på med det jeg liker best, nemlig å seile. Nå vi gir prosjektet fire år til. Jeg har en god følelse for veien og satsingen vår videre, avslutter Martine Steller Mortensen. Nacra17-regattaene seiles i gang 9. august i Brasil. Det knyttes for øvrig stor spenning til både den generelle sikkerheten rundt mesterskapet, Zika-viruset og selve arrangementet i sin helhet. Deltagerlandsbyen er ifølge en rekke medier ikke ferdig. Myndighetene har også måttet tåle sterkt kritikk for kraftige budsjettsprekker og økonomiske disponeringer i forberedelsene til prestisjeprosjektet. Mesterskapet åpnes kommende fredag.

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

kultur

Glimt fra musikkfes For 20. gang ble Canal Street arrangert i Arendal forrige uke. Vi deler noen av bildene fra festivalen.

FOLKSOMT: Pøsende regnvær stoppet ikke publikum som ville få med seg konserten med Ingebjørg Bratland på kirkegården.

PARADE: Festivalen ble tradisjon tro åpnte av barnas egen parade. Foto: Nina Dorthea Terjesen

MUSIKK: Ingen parade uten musikk og ingen musikk uten trommer. Foto: Nina Dorthea Terjesen

Foto: Canal Street

FLYTTET: Konserten med Jonas Alaska ble flyttet fra fyret til Merdø. Foto: Maria Åsheim

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Les mer om Canal Street på www.arendalstidende.no

sten

FEST: Under den tradisjonelle gateparaden ble det blåst til fest. Foto: Nina Dorthea Terjesen

FULL FART: Den tradisjonsrike Street paraden med Lillegaard Trad Band og trombonist Dag Johnsen i spissen skapte musikalsk liv og røre under åpningen av Canal Street. Foto: Nina Dorthea Terjesen

LYD: Tilhørerne hørte godt at barnas parade nærmet seg.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

K U LT U R

GOD STEMNING: Tvillingmamma Hilde Trollnes med Hedvig og Johanne (6) hadde fin utsikt på toppen av trappen, og likte godt det hørte – alle tre. Alle foto: MiRee Abrahamsen

Bare bra på barnestreet «BarneStreet er veldig bra, det skaper stemning», sier Hilde Trollnes. Torsdag kunne hun og tvillingene Johannne og Hedvig (6) nyte konsert med det lokale Finn Andersen band på Kanalplassen. MIREE ABRAHAMSEN post@arendalstidende.no

De tre satt øverst i trappen ved Kilden, en trapp som for øvrig var full av glade barn og voksne. Hedvig satt på mammas fang og så ut til å ha det riktig så bra i solen. På spørsmål om hva tvil lingene synes om musikken, svarte de noe ordknapt: – Bra, sa Hedvig. – Fint, nikket Johanne. Mamma Hedvig roste tiltaket for barn, og sa at arrangementet lager mer liv i sentrum. – Jeg hadde til og med hørt ene av sangene før, sa hun, mens

banden stemte i nok en sang. På repertoaret stod for øvrig låter fra Finn Andersens egne sang bøker. Finn var som vanlig sjefen på tangenter, men med seg hadde et sterkt lag, nemlig Espen Larsen på gitar, Tor Flaa på trompet og vokal, Håkon Hult Nystrøm på bass og Espen Ellefsen på trak terte trommene. Etter konserten var Finn meget fornøyd. – Jeg er utdannet musikk terapeut, så jeg har alltid spilt for barn. I dag var det en fabelaktig opplevelse, strålte Finn.

Å ta barna på alvor

De barna som hadde lyst, kunne også få utløp for kreative impulser inne i et telt bak scenen. Der var det satt opp et tegnebord. Emil (7) var kanskje inspirert av det fine torsdagsværet, i alle fall tegnet han en diger sol og skyer. – Jeg har ikke lyst til å bli malt i fjeset, så jeg lagde en tegning av dagen og natten, forklarer han. For på den andre siden i teltet kunne nemlig barn – og voksne, viste det seg, få lagt sminke.

Sminkøren Hedvig Larsen Lægreid var fullt opptatt, og måtte bare henge i for å få unna køen av ventede barn. Hedvig har deltatt på Canal Street i fire år allerede, og vært sminkør i tre av dem. – Dette er veldig gøy, og jeg kan sminke dem akkurat slik jeg har lyst til, forteller den unge sminkøren fra Tromøy. Midt i køen av fargerike barnefjes, fant vi også Mona Johansen, som må sies å være i en litt annen alderskategori. Hun fikk «nytt ansikt» av Ann Kristin Frankmo. De to arendalittene satt og skog gerlo, mens Mona ble omhyggelig fargelagt. – Vi er begge frivillige for første gang, sa Ann Kristin, mens hun la et godt lag med rødfarge på munnen til sin klient. – Men jeg har jo har vært her med ungene før, sa Mona Johansen. Og la til: – BarneStreet er virkelig bra, det er så fint at man tar barna på alvor! lo hun, med leppestift klint utover tennene.

EVALUERING: Mats Huber (3) får ta en titt når Ann Kristin Frankmo har gjort seg ferdig med stifter og sminkekosten.

FULLT: Det var trangt om plassen på trappene ved Kilden da Finn Andersen band spilte på BarneStreet. Her er det vokalist Tor Flaa som trakterer trompeten.

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Musikkspirer med plateutgivelser i sikte 18-åringen fra Arendal har tidligere deltatt på Idol. Nå drømmer Anna Ulrikka Vereide om plateutgivelse. NINA DORTHEA TERJESEN ndt@arendalstidende.no

Nedenes-jenta var en av flere lokale innslag på årets Canal Street og opptrådde på talent scenen UnderStreet. – Det er et sykt høyt nivå på talentscenen i år. Jeg kan ikke forstå hvordan juryen skal klare å velge kun en vinner, sier den ydmyke attenåringen.

Hektisk sommer

Tilbake i desember. En nervøs Vereide venter på at det skal bli hennes tur til å fremføre for Idoldommerne. En fullført audition senere står hun med gullbilletten i hånda, og så er Idol-eventyret i gang. Syv måneder senere begynner debutalbumet å ta form.

LOKAL: Ada Torvik fra Hisøy var en av artistene som spilte under UnderStreet.

Alle foto: Nina Dorthea Terjesen

– Albumet blir ikke akustisk, slik mange er vant til å høre meg, men en blanding av elektro, indie og folkepop, røper hun. Egentlig skulle debutalbumet slippes i august, men en hektisk sommer har gjort at plateplanene har blitt satt på vent. – Jeg har produsert noen sanger hjemme på Saltrød og har lagt ut flere av de nye sangene på Soundcloud. De har jeg fått mye skryt for, smiler sangstrupen.

Sunget «hele livet»

Nedenes-jenta har sunget «hele livet» og skriver både tekster og melodi selv. – Jeg har sunget hele livet. Det er det jeg gjør. Jeg har alltid vært «hun som synger» og har alltid

IDOL-DELTAKER: Anna Ulrikka Vereide, kjent fra Idol, høstet stor applaus under UnderStreet.

TALENT: Sara Jørunland Berg fra Kristiansand.

hatt en gitar på fanget, forteller attenåringen.

og forhåpentligvis en plate til våren, forteller hun.

Vereide forteller at så fort debutalbumet er ferdig er hun klar for å starte album nummer to.

Ikke «for» personlig

ta sangtimer, sier hun og forteller at den store drømmen er å kunne leve av musikk, samt å arbeide med barn og unge.

– Det blir et akustisk album med gitar, røper hun Vereide er ikke den eneste av UnderStreets artister som går med en albumdrøm i magen. Også Ada Torvik fra Hisøy planlegger plateutgivelse. – Det kommer en EP til høsten

Ungjenta studerer musikk på faglærerutdanninga ved Nord Universitetet i Levanger og har tidligere opptrådt på Steinkjerfestivalen. I likhet med Vereide har hun drevet med musikk siden ung alder. – Jeg begynte å spille piano da jeg var ni-ti år gammel og begynte på kulturskolen året etter, men det var ikke før jeg var 12-13 år at jeg begynte å synge og

Fullsatt sal

sangene i sin retning, mener hun og legger til at det er veldig artig å få opptre på UnderStreet. – Det er en veldig intim scene og man når frem til publikum på en helt annen måte. Det er mye kjentfolk og kontakten man får med publikum er unik, mener Torvik.

– Sangene er veldig personlige, men jeg tror at de ikke de er «for» personlige. Andre kan tolke

Totalt deltok fire unge talenter fra Arendal på årets UnderStreet, deriblant Ingrid Ovidia Narjord Dose og Ruben Pettersen. Artistene velges ut fra to showcaser på vårparten og vinneren får opptre på neste års festival.

– Det er det jeg brenner for, sier hun. I likhet med Vereide skriver Torvik egne sanger og fremførte et knippe av disse for en fullsatt No.9.

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

Gunstig finansiering, også 100% 4x4

Aut

‘05 Porsche Cayenne 3.2 Aut Black Ed.

'09 VW Touran 1.9 TDi Aut DSG Skinn

4x4, Navi, Klima, Aut, Skinn, Sportsseter. Km.stand 155.000

kr. 259.000

Klima, Aut, Cruisectrl, Navi, Rails. Km.stand 189.000

kr. 109.000

7-seter

'04 VW Touran 1.9TDi 140hk, 7-seter 6 gir, H.feste, Rails, Klima, Cruisectrl.

kr. 39.000

Km.stand 349.000

Aut Klima, Regnsensor, Rails, Cruisectrl. Km.stand 465.000

kr. 59.000

6 gir, H.feste, Rails, Klima, Cruisectrl. Km.stand 147.000

kr. 35.000

8-seter

‘05 BMW X3 2.0TDI 150hk, NY EU

‘07 Volvo V70 DS Aut. 185hk

'07 Ford Transit Connect T220LX 1.8TDCi

6 gir 4x4, A/C, Navi, Soltak, Cruisectrl. Km.stand 156.000

kr. 149.000

‘97 VW Caravelle 2.5 TDi 8-seter H.feste, Skinnratt, A/C, Multivansete/seng.

kr. 75.000

Km.stand 331.000

‘14 Suzuki Swift 4WD GLX, 1 eier. 4x4, A/C, Lydsystem, Sentrallås. Km.stand 32.000

kr. 169.000

Aut

‘09 VW Tiguan 2.0 TDI 4-motion. Km.stand 93.000

‘03 Mitsubishi L200 2.5TDi 5-seter 4-dørs

‘07 VW Passat 2.0 TDi DSG F-1 giring.

4x4, A/C, Cruisectrl, Rails, Alarm.

4x4, H.feste, El.vinduer, Just.ratt.

H.feste, Park.sensor, Cruisectrl, Autohold

kr. 196.000

Km.stand 183.000

kr. 66.000

kr. 109.000

Km.stand 195.000

kr. 85.000

Aut

‘12 VW Caddy Maxi 1.6TDi DSG

‘08 Ford Transit Connect 1.8 TDCi

Aut, A/C, Farget glass, Sentrallås. Km.stand 112.000

H.feste, Radio/CD, Airbag.

kr. 89.000

Km.stand 246.000

kr. 35.000

1 eier

2 stk

‘07 VW Touran 2.0TDi DSG Highline 170hk Aut, Cruisectrl, Ryggesensor, Skinn, Rails Km.stand 240.000

kr. 69.500

5-seter

Aut

‘09 VW Caddy 2.0SDi,1 eier, meget hel/pen H.feste, Sentrallås, ABS, Radio/CD. Km.stand 193.000

kr. 65.000

Km.stand 167.000

kr. 65.000

‘00 Toyota Yaris Verso 5-seter aut Rails, Aut, Just.ratt, S/V-hjul. Km.stand 164.000

kr. 39.000

Gass

‘12 Smart Bubble 4 seter med bensin/gass Kjør utrolig billig! gassanlegg montert, kjør for 2 kr/mila!

Km.stand 47.000

kr. 49.000

‘94 Mitsubishi 3000GT 224hk

‘04 Audi A6 Allroad 2.5TDi 180hk

Cruisectrl, Sentrallås, Sportsseter, Airbag. Km.stand 101.000

4x4, Cruisectrl, Klima, Rails.

kr. 75.000

Km.stand 233.000

kr. 65.000

00 Ford Focus 1.6i-16V stv .......................................... 19.000 97 BMW 520i 150hk .................................................... 20.000 13 Peugeot Expert 4X4................................................150.000

‘12 AEON AT70 4-hjulsmoped

06 Toyota Yaris Verso 1.3-16V.................................. 45.000 02 MB Sprinter 4x4 316CDi Pen bil.......................... 69.000 01 MB E200 CDi...................................................... 39.000 03 Peugeot 307 2.0 HDi........................................... 35.000

Kjøres på mopedlappen, reg. for 2 personer Km.stand 202.000

kr. 39.000

Km.stand 6.800

kr. 12.000

Vi har utleie av varebiler, personbiler, 8-seters Caravelle og biltransporthenger. Vi utfører polering, rens, lakkforsegling og bilpleie

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

Audi Audi Forspranget Forspranget ligger ligger ii teknikken teknikken

orspranget ligger i teknikken

Unlock all roads nlock all roads roads

e Audi A4 allroad Nye Audi A4 Nye Audiquattro A4 allroad allroad quattro quattro

Audi Forspranget ligger i teknikken

Unlock all roads Nye Audi A4 allroad quattro Audi Forspranget ligger i teknikken

Unlock all roads Nye Audi A4 allroad quattro

r du nye Audi A4 allroad quattro får du utstyrspakker til meget fordelaktige priser. kt oss i dag for nærmere informasjon og prøvekjøring.

Kjøper du nye Audi allroad gasjonspakke kr 16.500,veil krA4 50.480,-

ual cockpit i phone box

quattro får du utstyrspakker kr til 1.600,meget fordelaktige priser. Businesspakke veil kr 23.340,Kjøper du nye Audi A4 allroad quattro får du utstyrspakker til meget fordelaktige priser. oss i dag for nærmere og smartphone prøvekjøring.• Audi music interface •Kontakt Navigasjonssystem • MMI touch informasjon • Audi • Naviforberede oss i dag for nærmere ogogprøvekjøring. •Kontakt MLF ratt plus • Audi connect informasjon • Lysregnsensor • Parkeringssystem bak • Cruise control

Navigasjonspakke kr 16.500,- veil kr 50.480,Navigasjonspakke kr kr 50.480,Audi A4 allroad TDI 163 hk16.500,quattro veil S tronic XXX.XXX,-* • Virtual2.0 cockpit • Navigasjonssystem • MMI kr. touch ** privatleasing kr. X.XXX,AudiFinans • Audi Virtual cockpit Navigasjonssystem MMIconnect touch • phone box ••gjennom MLF ratt plus •• Audi • Audi phone box • MLF ratt plus • Audi connect

Businesspakke kr 1.600 Businesspakke kr 1.60 Audi Forhandl • Audi smartphone • Audi m • Audi smartphone Audi Adresse, postnummer, st • Lys- og regnsensor • •Parker Tlf. xx xx xx xx, fax xx x • Lys- og regnsensor • xx Parke www.audi.no

* Nye Audi Årsavgift A4 kommer allroad TDI hk128-147 quattro Salletronic kr. XXX.XXX,evert forhandler, inkl. frakt og leveringssomkostninger. i tillegg. Forbruk2.0 4,9-6,4 l/100 km ved bl.163 kjøring. CO2-utslipp g/km. Tallene gjelder motorer som tilbys. Vi tar forbehold om trykkfeil. Bildet kan avvike fra etableringsgebyr gjennom Audi Finans XX.XXX,-, månedsleie X.XXX,- og totalkostnad XXX.XXX,- vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid, kjørelengde 45.000 km. Alle priser inkl. mva. Nye A4A4allroad 2.0 TDI 163 hk quattro S tronic kr. XXX.XXX,-* ** Kjøper Audi du nye Audi allroadkr. quattro får du utstyrspakker til meget fordelaktige priser. eller privatleasing X.XXX,gjennom AudiFinans ** eller X.XXX,gjennom Kjøper du privatleasing nye Audi A4 allroad quattro fårkr. du utstyrspakker tilog meget fordelaktige priser. AudiFinans Kontakt oss i dag for nærmere informasjon prøvekjøring.

Kontakt oss i dag for nærmere informasjon og prøvekjøring.

Navigasjonspakke kr 16.500,Navigasjonspakke kr 16.500,veil kr 50.480,-veil kr 50.480,Businesspakke

Businesspakke kr 1.600,veil kr 23.340,-

kr 1.600,- veil kr 23.34

* Veil. pris levert forhandler, inkl. frakt og leveringssomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk 4,9-6,4 l/100 km ved bl. kjøring. CO2-utslipp 128-147 g/km. Tallene gjelder alle motor **•Startleie/etableringsgebyr gjennom Audi Finans XX.XXX,-, og totalkostnad XXX.XXX,- vil variere rentenivået. 3 års bindingstid, kjørelengde 45.000 km. Alle priser in Virtual cockpit • Navigasjonssystem • MMImånedsleie touch •X.XXX,• Audi smartphone • Audi music interface • Naviforberedelse Virtual cockpit •frakt Navigasjonssystem MMI touch •med Audi smartphone • Audi music *• Veil. pris levert forhandler, inkl. og leveringssomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk 4,9-6,4 l/100 km ved bl. kjøring. CO2-utslipp 128-147 g/km. Tallene interface gjelder alle mo Audi phone box • MLF ratt plus • Audi connect • Lys- og regnsensor • Parkeringssystem • Cruise control **•Startleie/etableringsgebyr gjennom Audi Finans XX.XXX,-, månedsleie X.XXX,- og totalkostnad XXX.XXX,- vil variere med rentenivået.bak 3 års bindingstid, kjørelengde 45.000 km. Alle priser

• Audi phone box

• MLF ratt plus

• Audi connect

• Lys- og regnsensor

Nye Audi A4 allroad 2.0 TDI 163 hk quattro S tronic kr. XXX.XXX,-*

• Parkeringssystem bak

Audi Forhandler

** Nye Audi 2.0 TDI hk quattro Stronic frakr. kr 524.600,-* eller privatleasing kr. X.XXX,gjennom AudiFinans Adresse, postnummer,*sted Nye Audi A4 A4 allroad allroad 2.0 TDI163 163 hk quattro S tronic XXX.XXX,Tlf. xx xx xx xx, fax xx xx xx xx www.audi.no eller privatleasing kr. X.XXX,-** gjennom AudiFinans * Veil. pris levert forhandler, inkl. frakt og leveringssomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk 4,9-6,4 l/100 km ved bl. kjøring. CO2-utslipp 128-147 g/km. Tallene gjelder alle motorer som tilbys. Vi tar forbehold om trykkfeil. Bildet kan avvike fra pristilbudet. ** Startleie/etableringsgebyr gjennom Audi Finans XX.XXX,-, månedsleie X.XXX,- og totalkostnad XXX.XXX,- vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid, kjørelengde 45.000 km. Alle priser inkl. mva.

*Veil. pris levert forhandler, inkl. frakt og leveringssomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk 4,9-6,4 l/100 km ved bl. kjøring. CO2-utslipp 128-147 g/km. Tallene gjelder alle motorer som tilbys. Vi tar forbehold om trykkfeil. Bildet kan avvike fra pristilbudet. Alle priser inkl. mva. Tilbudet varer til 31. august 2016.

Adr Tlf. ww

* Veil. pris levert forhandler, inkl. frakt og leveringssomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk 4,9-6,4 l/100 km ved bl. kjøring. CO2-utslipp 128-147 g/km. Tallene gjelder alle motorer som tilbys. Vi tar forbeh ** Startleie/etableringsgebyr gjennom Audi Finans XX.XXX,-, månedsleie X.XXX,- og totalkostnad XXX.XXX,- vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid, kjørelengde 45.000 km. Alle priser inkl. mva.

Gromstad Auto Vesterveien 56, 4839 Arendal Tlf. 37 40 10 00 www.gromstad-auto.no Mandag-fredag kl. 08-16 ● Torsdag kl. 08-19 ● Lørdag kl. 10-14

facebook.com/gromstad Auto

Kai Sillerud Telefon: 37 40 10 44 Mobil: 416 416 16

Jørn Tunsberg Telefon: 37 40 10 23 Mobil: 930 41 348

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Arendals Tidende

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70

post@arendalelektro.no

• Natursteinsmurer • Belegningsstein • Fasaderenovering • Betongarbeid • Skifer • Fliser • Graving • Sprengning • Massetransport • Rivningsarbeid • Asbestsanering

FASTE PRISER - TLF. 911 17 859

Arendals Tidende

Mandag 1. august 2016

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Del ditt sommerminne:

Sommer

@photomannen

Sushi i solnedgang

B&B: Bird and breakfast!

@snuppedupp

@elisabeth.hal

Nå modnes tomatene

Flower power

@annesofiegul

@solveiglae

Tagg ditt bilde med #mittarendal Været Tirsdag

18º 5 m/s

18º 3 m/s

0 mm

Torsdag

Onsdag

18º 3 m/s

18º 0 mm

4 m/s

0 mm

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

Mandag

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med? Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

SIDER - ANNONSER

Denne avisen kan du veksle inn i en blomster-bukett Se side 4

Disse hagene må du se i sommer

Side 2-3

Uke 31 2016

TEMA: Ferie & fritid

LINGAARD SETT FRA LUFTA: Den symmetriske hagen på Elingaard herregård, Onsøy, sett fra lufta. Foto: Rolf Mikkelsen AS med tillatelse fra Østfoldmuseene.

Disse hagene må du se i sommer Likte du hagene i Downton Abbey? Også Norge har store, historiske hageanlegg. Se listen. Tekst: Kristin Cock

På Helgøya midt i Mjøsa kan du gå inn i et stort hageanlegg som er restaurert og tilbakeført til slik det var for 170 år siden. Du vandrer på grusganger mellom hekker, frukttrær, lysthus og fontener. Kjøkkenhagen består av de samme veksttypene som vokste her på 1840-tallet. – Vi har en stor tilstrømming av besøkende om sommeren. Interessen for historiske hageanlegg er økende, sier driver Marianne Olssøn på Hovelsrud gård. Også mange andre steder i landet finner du barokkinspirerte hager, om enn i mindre skala enn de fra tv-serien, men arkitektonisk komponerte hagelandskaper med sjeldne vekster og trær. Flere av hageanleggene er åpne for publikum. – De norske hageanleggene er preget av en lang rekke ulike stilarter og trender. Flere av dem

er imponerende i stil og utførelse, sier Karsten Jørgensen, professor i landskapsarkitektur ved NMBU. Danmark og Sverige har flere adelige hager fra 1600-, 1700- og 1800-tallet enn oss. Norge var på den tiden et fattig land, med liten adelsstand. – Men kontakten med Europa var stor, og kunnskapen om nye ideer for utforming av hager var lett tilgjengelig. Hagekunst og eksotiske planter ble en måte å vise velstand og status på. For lille Norge ble konkurranse om flotte hager en inngangsport til det gode selskap i Europa, sier Jørgensen.

Verdifulle spor

Flere av de gamle hagene er satt i stand med hjelp fra Kulturminnefondet. – Vi gir oftest støtte til istandsetting av gamle bygninger, men også hager kan være viktige kulturminner. De forteller en historie

om folks levesett og hvordan de likte å ha det rundt seg i tidligere tider, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. Hovelsrud gård har fått støtte fra fondet til oppbygging og drift. Det samme har Spydeberg prestegårdshage i Østfold, som er satt tilbake i gammel prakt og som ble åpnet av kronprinsparet for to år siden. – Opp gjennom historien har hagen i Spydeberg dokumentert godt hva som har vokst der, bokført med plantelister og plantegninger. Det har vært viktig og verdifullt å gjenskape den gamle hagen, sier Bjørgen. Sogneprest Jacob Nicolai Wilse, som bodde her i andre halvdel av 1700-tallet, brevvekslet med den verdensberømte svenske botanikeren Carl von Linné, som også sendte ham frø. Dagens drivere har til og med vært i Canada og

HOVELSRUD: Hovelsrud gård på Helgøya, midt i Mjøsa.

Russland for å finne plantene som vokste her på Wilses tid.

Beroligende effekt

Hvorfor bør man kjøre de ekstra kilometerne på vei til hytta for å

oppleve et hageanlegg? – Hagene kan gi stor innsikt i fortiden og hvordan de har tenkt på den tiden. Det er fascinerende å se hvordan hagene er utformet, gjerne i flere terrasser med

uke 31 2016

FRA LUFTA: Hovelsrud gård og kjøkkenhagen sett fra oven. Foto: Hovelsrud

LINDERUD: Hagen på Linderud gård i Oslo.

Foto: Linderud

Private hageanlegg det er verd å se i Aust-Agder: Froland Verk i Aust-Agder, hage fra 1800-tallet, lysthus i naturskjønne omgivelser

Foto: Hovelsrud gård

godt planlagte formasjoner av blomster, planter og trær, gjerne av sjeldne arter, sier landskapsarkitekt Karsten Jørgensen. Han mener også en tur rundt i et

hageanlegg har en beroligende effekt. – Å bruke tid på å se på planter, blomster og trær motviker stress. Hagene er dynamiske og forandres hele tiden med vær og vind

og fra sesong til sesong. Planter vokser og blomstrer eller dør og forsvinner. Det er noe poetisk ved det, sier Jørgensen. ALVØEN: Alvøen ved Bergen. Foto: Alvøen

Uke 31 2016

uke 31 2016

Uke 31 2016

TEMA: Hus & hjem

AHA-OPPLEVELSE: – Det er noe med tapet. Du får en sånn aha-opplevelse når du tapetserer, og rommet bare endrer fullstendig karakter, sier Erik Torp hos Storeys.

Hekta på tapet

Med kosen og tekstilene på vei for fullt inn i boligene igjen, bør vi også se opp for tapetene. Tekst: Mari Andersen Rosenberg

Tekst – Ja, vi har merket at tapet har blitt mer populært i det siste, sier Jens Thore Sirnes hos Inspirasjons Interiør. Han tror flere vil gå for tapet for å få mer kos, lunhet og farger inn i hjemmene. – Jeg tror tapet er på vei tilbake for fullt. Vi har vært inne i en periode der det skulle være minimalistisk og strippet for farger og kos, men den trenden er på vei bort nå, sier han. Tapet på alle veggene For noen år siden ville alle ha en fondvegg. Tre malte vegger og én vegg kledd i et litt mer spenstig tapet. Sirnes tror vi holder på å bevege oss litt vekk fra det. – Det har vært veldig mye tapet på fondvegger, men den trenden tror jeg er i ferd med å viskes ut. Selv om det selvsagt henger litt igjen, vil flere folk ha tapet på alle

fire veggene nå, sier han. Han tror at dette henger sammen med at vi har blitt litt mer uredde i interiørvalgene. – Jeg tror litt av grunnen til at flere vil ha mer tapet nå, er at vi rett og slett tør litt mer. Vi tør å ha tapet på alle veggene i et rom – vi nøyer oss ikke lenger med én vegg, sier han. I vinden Erik Torp fra Storeys tror også at tapet vil komme opp på flere og flere vegger. – Det er ikke noen tvil om at tapet og tekstiler er i vinden igjen. Det er flere som oppdager tapet og ser på det som en mulighet, sier han. Ifølge Torp er det lysende klart hvorfor flere får, eller bør få, øynene opp for tapet. – Det er noe med tapet. Du får en sånn aha-opplevelse når

du tapetserer, og rommet bare endrer fullstendig karakter. Det kan ikke sammenlignes med noe annet, forteller han. Ensfargede muligheter Det er ikke bare de som lengter etter store mønstre og spreke farger som bør lete blant tapetrullene. Det er nemlig like aktuelt med et ensfarget tapet, mener Torp. – Tapet er ikke bare tapet lenger. Det er så mye mer. Bare med et ensfarget tapet får du en helt annen romfølelse. Strukturen skaper liv, og lyset reflekteres på en ny måte, forklarer han. Torp er ikke i tvil om sine anbefalinger: – Absolutt flere bør tapetsere, konstaterer han.

MUGLIGHETER: Det finnes utallige muligheter å velge mellom når det komme

er til tapet.

uke 31 2016

FIRE VEGGER: Tapetekspertene tror flere vil velge tapet på alle veggene fremover.

PÅ VEI: – Jeg tror tapet er på vei tilbake for fullt, sier Jens Thore Sirnes hos Inspirasjon Interiør.

Uke 31 2016

TEMA: Bil og motor

SALGSVEKST: Interessen for å kjøpe bobil fortsetter å øke.

Foto: Askjems Camping-Center

Bytter fra båt til bobil (NW): Antall bobiler og campingvogner med norske skilter fortsetter å øke, viser nye tall. Kjøperne er lei av korte somre og dårlig vær, ifølge forhandlere. Tekst: Ulf-Arvid Mejlænder (Newswire)

– Mange av kundene forteller at de har valgt å bytte fra båt til bobil for at ikke ferien skal være så væravhengig, sier Odd Askjem i Askjems Camping-Center i Sem i Vestfold. Noen har også kvittet seg med hytta, eller vil gjøre seg mindre avhengig av den. – Man kan jo gå lei av å feriere side om side med samme hytte nabo i tiår etter tiår. Samtidig hører vi ofte at folk synes sesongen er kort når man tilbringer tiden bare ved hytta, sier Askjem.

Han har lagt bak seg tidendes beste april-salg. Månedsomsetningen nådde 37 millioner kroner. De senere årene har vært preget av stadig nye rekorder. – I fjor omsatte vi for 184 millioner kroner og leverte 550 enheter, nye og brukte. De mest populære bobilmodellene har en nypris på mellom 600 000 og 900 000 kroner. Bobil-ferie appellerer sterkest til den modne delen av befolkningen. Kjøperne er gjerne i aldersgruppen 55 pluss.

Campingvogn-kundene er ofte noe yngre, fra 35 år og oppover.

Riktige dekk

– Den store interessen for bobiler betyr at mange skal ut på veiene med tunge, store kjøretøy i sommer. Det er viktig å tenke sikkerhet og være klar over at kjøreegenskapene kan avvike ganske mye fra en vanlig bil, sier Katrine Køste, produktsjef i Vianor. Hun forteller at etterspørselen etter dekk til bobiler er økende. – Mange har nok dekkene lenger enn det som er vanlig for personbiler, fordi kjørelengden i

gjennomsnitt er kortere. Men med den økningen i bestanden vi har sett de senere årene, er det klart at det begynner å bli et ettermarked for slike dekk. Når tiden er inne for å bytte er det viktig å passe på at man får dekk som stemmer med den belastningskoden som finnes i vognkortet, ifølge Katrine Køste. – Hvis ikke kan man risikere at dekkene ikke passer til bobilens vekt og normale hastighet. Det øker faren for punktering og kan gi svekkede kjøreegenskaper.

Stadig flere

Ved årsskiftet var det registrert

drøyt 33 400 bobiler her i landet, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). – Økningen fra året før var på nær 2600 enheter. Antallet har steget jevnt over lang tid. For fem år siden var antallet om lag 22 500, sier Thorvald Gjønnæss, produktsjef i OFV. Også antall campingvogner har økt. – Ved inngangen til 2013 rullet det 97 700 campingvogner på norske veier, opp 2100 fra året før. Vi nærmer oss med andre ord raskt 100 000, sier Gjønnæss.

uke 31 2016 ed

i er

Som leser av Arendals Tidende får du dette helt spesielle lesertilbudet. Du kan få mer informasjon og bestille alle reisene på www.happydays.nu ved å inntaste reisekoden «TMNORGE». OBS! Hjemmesidens tekst er på dansk, men prisene er norske!

På vinhus ved Mosel

Schleswig-Holsteins midtpunkt

6 dager på 3-stjernet hotell/vinhus i Reil, Tyskland

4 dager på 3-stjerners hotell i Nord-Tyskland

• 1 x vinsmaking • 1 båttur på Mosel • 1 besøk på snapsbrenneri

Oppholdet inkluderer: • 5 overnattinger • 5 x frokostbuffet • 5 x 4-retters middag

Pris pr. person i dobbeltrom NOK

2.949,-

Pris uten reisekode NOK 3.249,-

Oppholdet inkluderer: • 3 overnattinger • 3 x frokostbuffet • 2 x 3-retters middag/ buffet

• 1 velkomstdrink • Greenfee-rabatt på tre forskjellige golfbaner • 10 % rabatt i Designer Outlet Neumünster

Pris pr. person i dobbeltrom NOK

1.199,-

Pris uten reisekode NOK 1.349,-

Barnerabatt 1 barn 0-5 år gratis. 2 barn 6-14 år ½ pris.

Best Western Hotel Prisma HHH

WeinBergHotel Nalbach HHH Vinbyen Reil har i over 1000 år ligget som en liten perle midt på verdens kanskje mest male- riske vannvei. Her hvor Mosel virkelig begynner å slynge seg forbi borgruiner, middelalderidyl- ler og bratte vinterrasser, dannes rammen rundt en ferieopplevelse som omfatter alle høydepunktene på en klassisk Moselferie: båtturen og vinsmakingen. Dere bor på WeinBergHotel Nalbach hvor familien Schütz i tillegg til sin egen vingård også driver et hyg-

gelig hotell noen få hundre meter fra Mosels bredder. Her får dere en innføring i områdets vintradisjoner, som vinhuset selv har mottatt heder for. I tillegg kan dere selvfølgelig glede dere til å besøke et lokalt snapsbrenneri der dere får mulighet til å se naturens råstoffer bli forvandlet til gylne dråper. Ankomst Søndager frem til 23.10 samt 16.5. og 21.5.

Opplevelsene ligger i bokstaveligste forstand som en perlerekke omkring Neumünster, omkring 95 kilometer sør for den danske grensen. Her bor dere ideelt midt i Schleswig-Holstein med Vadehavet og østersjøkysten, hansa-stedene, middelalderidyllene og storby-eventyrene. Uansett hva som står på ønskelisten for ferien, er Neumünster et opplagt utgangs-punkt. Men Neumünster er mye er enn et stedsskilt som man passerer på motorveien. Historien som klosterby på den så-

kalte Hærvejsruten går tilbake til år 1130. Besøk klosterøya, langs elven Schwale med de vakre borgerhusene som også huser kafeer, ølstuer og stripevis av butikker. Opplev også kulturperlene Lübeck (62 km) og Hamburg (68 km).

Ankomst: Torsdager og fredager frem til 17.6. og i perioden 25.8.-16.12. samt valgfritt i pinsen 12.-14.5. og i periodene 26.6.-19.8 og 13.-21.10.

Miniferie ved Vänern

Sommer ved Mariager Fjord

3 dager på 4-stjerners hotell i Karlstad, Sverige

6 dage på 4-stjernet hotel i Hobro, Danmark

Oppholdet inkluderer: • 2 overnattinger • 2 x frokostbuffet • 2 x enkel kveldsbuffet

• 2 x kaffe med hjemmebakst og vafler • Gratis wi-fi • Kaffe, te og frukt

Pris pr. person i dobbeltrom NOK

999,-

Pris uten reisekode NOK 1.149,-

Oppholdet inkluderer: • 5 overnattinger • 5 x frokostbuffet • 5 x 2-retters middag/ buffet

Pris pr. person i dobbeltrom NOK

Pris uten reisekode NOK 2.749,-

Sommer 5 netter NOK 2.449,-

Barnerabatt 1 barn 0-5 år gratis. 1 barn 6-14 år ½ pris.

2.449,Barnerabatt 1 barn 0-5 år gratis 2 barn 6-14 år ½ pris.

Bruk reisekoden TMNORGE på happydays.nu og se flere oppholdsmuligheter.

Hotel Amerika HHHH

Clarion Collection Hotel Drott HHHH Karlstad ved Sveriges største innsjø Vänern, er innbegrepet av svensk sommeridyll. Byen ligger på øyer og skjær midt i Klarelvens delta ut til Europas største innsjøskjærgård, og her finner dere en by med tradisjoner for et yrende folkeliv. Hotellet er innrettet i en vakker, klassisk bygning i byens sentrum, og ble oppført i 1909 i datidens fremherskende jugendstil. Her tar man seg virkelig godt av sommergjestene, bl.a. med små lekkerier i løpet av dagen: frisk frukt, varme

vafler med syltetøy og krem og en kveldsbuffet å glede seg til etter dagens utflukter. I denne praktfulle delen av Sverige er det helt opplagt å dra på skjærgårdstur med en av turistbåtene, på laksefiske i Klarelven eller kanskje en familietur til Mariebergsskogen, Karlstads bypark (1 km).

Ankomst Valgfritt i perioden 12.6.-25.8.

Lyse netter og solrike dager – når det er sommer i Danmark, er det fantastisk å dra på oppdagelse i det idylliske og typisk danske landskapet rundt Mariager Fjord. Her bor dere på Hotel Amerika midt i den grønne bøkeskogen og bare noen få skritt fra Danmarks etter sigende vakreste fjord. Hotellets park er omkranset av høye trær, og gjennom Øster- skoven går det flere hyggelige stier ned til vannkanten – kanskje frister det med en dukkert? Dere kan også spasere

inn til sentrum av Hobro (3 km), som byr på småbysjarm med et trivelig havnemiljø, kafeer, museer, teater og galleri. Hele sommeren seiler hjuldamperen Svanen fra Hobro Havn ut på Mariager Fjord, og noen kilometer vest for sentrum kan dere dessuten besøke Harald Blåtanns gamle kongsborg Fyrkat. Ankomst: Valgfritt i perioden 20.6.-22.8.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Barnerabatter ved 2 voksne. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr NOK 99,-.

Bok nu på

www.happydays.nu eller ring 800 61 005 Åpent: Hverdager kl. 8-17

Husk reisekoden: «TMNORGE» ved bestilling

Teknisk arrangør:

Uke 31 2016

TEMA: Mat

Betesalat med couscous En frisk og deilig salat som gjerne kan serveres som en selvstendig rett, eller som utradisjonelt tilbehør til ribbe eller kalkun. Beter finnes i alle farger, og er veldig dekorative i en salat. Får du ikke tak i beter, så fungerer reddiker eller neper like bra. Tekst og foto: MatPrat

Ingredienser 4 porsjoner • 3 stk beter i ulike farger (gulbete, rødbete, polkabete) • 2 stk gulrot , gjerne i ulike farger • 1 stk hjertesalat • 1 stk rosa grapefrukt i båter • 1 stk avokado i skiver

• 50g grovhakkede pistasjenøtter • 2 dl couscous Dressing: • 3 ss olivenolje • 1 ss riseddik • 1 ss sesamolje • 1⁄2 ts salt • 1⁄2 ts pepper • 1⁄2 bunt finhakket frisk dill

Slik gjør du 1. Vask beter og gulrot, og skjær dem i tynne skiver, gjerne med ostehøvel. Legg skivene i isvann slik at de holder seg sprø og fine i fargen. 2. Kok couscous etter anvisning på pakken. Avkjøl. Bruker du rødbeter i salaten, er

det lurt å legge skivene i kaldt vann med litt eddik en stund før skivene blandes i salaten. Da unngår du at de farger hele salaten rød. 3. Riv eller kutt hjertesalat i biter og legg dem på et serveringsfat. Tørk beteskivene med litt kjøkkenpapir og legg dem over

salaten sammen med couscous, grapefrukt skåret i båter, avokado i skiver og grovhakkede pistasjnøtter. 4. Bland sammen ingrediensene til dressingen og hell den over salaten rett før servering. Løvtynne skiver av kålrot smaker også kjempegodt i salaten.

uke 31 2016

Bytt kjøttdeig, lev sunnere

(NW): Ett av de viktigste grepene vi kan ta for å redusere fettinntaket fra kjøtt, er å bytte tradisjonell kjøttdeig med magrere varianter. Nå gjør mange nettopp det. Tekst og foto: MatPrat

Alle de magrere typene kjøttdeig passer godt i taco.

Det er den store middagsfavoritten i Norge. Minst én gang i uka, eller 60 ganger i året, bruker vi kjøttdeig til middag. I fjor handlet vi kjøttdeig for to milliarder kroner. I år kommer vi til å spise 33 000 tonn deig og farse av kjøtt i ulike varianter. De siste årene har det imidlertid skjedd store endringer i vårt handlemønster. Tradisjonell kjøttdeig og middagsfarse har fått konkurranse fra magrere varianter. Det er de magre kjøttdeigene som opplever størst salgsvekst, mens de feteste farsene taper terreng.

Anvendelig

– At vi velger magrere kjøttdeiger er bra for norsk folkehelse, men vi kan bli enda flinkere, oppmuntrer matrådgiver Trine Thorkildsen i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Mens vanlig kjøttdeig inneholder opptil 14 prosent fett, har den magreste varianten, karbonadedeig, bare inntil fem prosent fett. Kjøttdeig av svin og kyllingkjøttdeig har vesentlig lavere fettinnhold enn ordinær kjøttdeig av storfe. – Til kjøttsauser, gryter, karbonader, taco, pizza og pasta er variantene med minst fett veldig anvendelige, men for noen retter kan de bli i magreste laget,

sier Trine Thorkildsen. Til tradisjonelle hjemmelagde kjøttkaker er det vanlig kjøttdeig som er best egnet.

Sunnere kjøttdeig

I disse dager kommer det kjøttdeig med redusert fettinnhold i butikkene. Den har ti prosent fett og egner seg godt til taco og kjøttsaus, men også til kjøttkaker, hamburgere og kjøttpudding. – Denne litt magrere kjøttdeigen er ypperlig for de som ønsker å redusere fettinntaket, uten at sunnheten går på bekostning av smak eller konsistens, sier Trine Thorkildsen. Kjøttdeig av svin har hatt den største veksten de siste to årene, og det er en god allrounddeig som er litt lysere i fargen og litt mildere i smaken enn tradisjonell kjøttdeig. En viktig årsak til at kjøttdeig er så populært er at det er en matvare man kan bruke i en rekke raske middagsretter. – Tidsklemma mange opplever har vært med på å gi kjøttdeig i ulike varianter en boost de siste årene, sier Trine Thorkildsen i MatPrat.

FAKTA OM KJØTTDEIG Medisterdeig inneholder rundt 25 prosent fett, mens medisterfarse har 20 prosent fett. Kjøttdeig har maksimalt 14 prosent fett. Kyllingkjøttdeig har mellom 7 og 9 prosent. Kjøttdeig av svin har 9 prosent fett. Karbonadedeig har et maksimalt fettinnhold på fem prosent. Den helt nye kjøttdeigen har maks 10 prosent fett, og kan dermed merkes med nøkkelhull.

Foto: MatPrat, Astrid Hals.

Uke 31 2016

uke 31 2016

Uke 31 2016

TEMA: Bil og motor

LÅNER TIL BIL: Mange velger å ta opp forbrukslån når de skal kjøpe bil.

Foto: Colourbox

Bruker forbrukslån på bil Stadig flere tar opp forbrukslån. Bilkjøp er den vanligste årsaken. Tekst: Kristin Cock (Newswire)

Hele 26 prosent av oss har tatt opp et forbrukslån, og 15 prosent har forbrukslån i dag. Det går fram av en undersøkelse YouGov har gjort for Komplett Bank. På spørsmål om hva folk bruker forbrukslån til, topper bilkjøp med 24 prosent. – Undersøkelsen viser at folk ikke nødvendigvis kontakter sin dagligbank når de skal kjøpe bil. Tar man et forbrukslån, slipper man blant annet å etablere en salgspant, sier administrerende direktør Raimond Pettersen i Komplett Bank. Både banker og finansieringsselskaper tilbyr forbrukslån til folk som trenger penger. Låneprosessen går raskt, og pengene kan i prinsippet være på konto samme dag som det er søkt. Lånene gis ofte uten sikkerhet og har høyere rente enn boliglån.

Mer vanlig

De nest vanligste årsakene til at

folk tar opp forbrukslån, er uforutsette utgifter og reparasjoner i huset. 13 prosent oppgir dette som grunn. Det er gruppen ”voksen familie”, med barn boende hjemme, som i størst grad benytter seg av forbrukslån, i følge YouGovundersøkelsen. Seks av ti i denne gruppen har, eller har tatt opp, et slikt lån. – Lån med kort behandlingstid og rask utbetaling passer ofte folk i denne livsperioden godt. De har som regel en etablert økonomi, men kan få behov for ekstra penger. Det kan være konkrete årsaker som reparasjoner eller vedlikehold, eller til mer lystbetonte formål, som for eksempel en feriereise eller en ny båt før sommeren, sier Pettersen. Ifølge Finanstilsynet hadde nordmenn i fjor til sammen 67,7 milliarder i forbrukslån. Det er det høyeste nivået noensinne. Likevel

har antall misligholdte lån gått ned de siste årene i forhold til utlånt beløp, viser Finanstilsynets Resultatrapport for finansinstitusjoner 2013.

Høyt forbruk

Økonom Dag Jørgen Hveem er fagsjef for kursene i privatøkonomi ved Handels høyskolen BI. Han mener det er flere årsaker til økningen i forbrukslån. – Bredden i tilbudet er blitt bedre, og konkurransen noe tøffere. Du kan i dag få et lån uten sikkerhet til nokså edrulige renter, sier han. Forventninger til eget og til andres forbruk mener han også spiller inn. – Ønsket om en viss vellykkethet gjør at mange tar opp lån for å skaffe seg materielle goder. Presset kommer innenfra, men er også påvirket av de rundt, sier Hveem.

Han mener høyt forbruk ofte henger sammen med forventninger om god økonomi fremover. – Økende boligformuer gir mange boligeiere følelsen av større velstand, noe som gjør terskelen for forbruk lavere. For folk med utsikter til god inntektsutvikling er også den økonomiske selvtilliten god. Dette til tross for at den finansielle formuen kan være minimal eller negativ,

og selv om de ikke eier bolig, sier Hveem. Pettersen er enig i denne vurderingen. – Forbrukslån brukes både til å dekke uforutsette utgifter og til mer lystbetonte og planlagte utgifter. De fleste klarer heldigvis selv å vurdere om de har råd til å unne seg det de har lyst på, sier Raimond Pettersen i Komplett Bank.

Kort om forbrukslån: • Et forbrukslån kan disponeres fritt. • Det stilles ingen krav til sikkerhet, og nedbetalingstiden kan være fleksibel. • Behandlingstiden for å få innvilget et lån er som regel kort, gjerne samme dag. • Lånene kan variere fra 2000 kroner og opp til 400 000 kroner. • Renten er som regel høyere enn ved boliglån, gjerne mellom 7 og 20 prosent. • I 2013 hadde nordmenn 67,7 milliarder kroner i forbrukslån. Kilde: finanstilsynet.no, komplettbank.no og altompenger.com

uke 31 2016

Budsjettet er svært godt nytt for elbilister

Foto: Colourbox

- Fortsatt satsing på infrastruktur for lading fram mot 2020 og mulighet for redusert effekttariff for hurtiglading er svært positive signaler i statsbudsjettet for 2016. Det sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening. Hun finner god grunn til å glede seg over at Stortinget nå ber Regjeringen, i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova fra 2017, å rettighetsfeste investeringsstøtte til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbiler frem til 2020. – Vi tolker det som at alle som oppfyller et sett med kriterier skal få støtte til lading, sier Bu, som registrerer at støtteordningen ikke skal gjelde privatpersoner. – Dermed framstår det også noe uklart om støtten skal gjelde

borettslag og sameier, eller om slik støtte er i orden dersom ladeinfrastrukturen regnes som offentlig tilgjengelig. Dette må avklares, sier Bu.

Viktige signaler om effekttariff

Enovas program for utrulling av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene skal også videreføres etter «dagens prinsipper». – Vi har tidligere uttrykt misnøye med den gjeldende Enova-strategien, men legger til grunn at budsjettsignalene innebærer fortsatt satsing. Totalt

sett er budsjettet svært godt nytt for elbilister, sier Bu. Hun fastslår at det også er svært positivt at Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om hvordan man kan innføre «redusert elavgift for dedikerte ladeanlegg for elektriske kjøretøy». – Dette betyr at det kan bli langt enklere å tilby elektrisitet som drivstoff enn i dag. En av de store utfordringene for hurtigladebransjen er nettopp elavgift. Vi tolker samarbeidspartienes budskap dithen at effekttariffen kan bli endret, noe vi har jobbet for i lang tid, sier Bu.

– Effekttariffen har lenge vært til hinder for både investeringsvilje og drift av eksisterende stasjoner, fordi den kan føre til ekstremt høy stykkpris pr. lading. Det nye forslaget kan endre dette bildet, og gjøre hurtiglading lønnsomt samtidig som prisen til elbilistene ligner mer på det man betaler for hjemmelading, sier Bu.

Blir dyrere å forurense

Norsk elbilforening anser dessuten økt vekting av CO2 og NOx i engangsavgiften som viktige grep i omleggingen av bilavgiftene. I praksis har foreningen fått fullt gjennomslag

for sitt syn på hvordan avgiftene bør legges opp. – Bilavgiftene legges om slik at det legges mer vekt på det som kommer ut av eksosrøret, samtidig som vekt og effekt får mindre betydning, sier Bu. Hun mener det er viktig at omleggingen av bilavgiftene fortsetter. Det til tross for at EU ennå ikke har fått på plass en ny målesyklus for forbruk (som skal erstatte den urealistiske NEDC-syklusen). – Det er positivt at innslagspunktet for CO2 er flyttet nedover, fra 50 til 40 gram. Dette vil premiere de ladbare hybridene med lavest utslipp, sier Bu.

Uke 31 2016

TEMA: Mat & kosthold

GRILLFAVORITT: En ny undersøkelse utført av YouGov viser at én av tre nordmenn foretrekker å drikke øl til grillmat.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Øl er grillfavoritten Én av tre nordmenn foretrekker å drikke øl til grillmat, viser ny undersøkelse. Hva slags øl du velger til maten har stor betydning for matopplevelsen. Tekst: Dag Øystein Olsen

45 prosent av mennene og 24 prosent av kvinnene foretrekker å drikke øl til grillmat, viser en landsomfattende undersøkelse YouGov har gjort for Bryggeri- og drikkevareforeningen.

direktør Petter Nome i Bryggeriog drikkevareforeningen. Salgstall viser at de aller fleste som kjøper øl på sommeren velger å drikke lyst pilsnerøl og gjerne ulike lette sommerøl.

Brus og mineralvann kommer på andreplass med 32 prosent, mens 22 prosent foretrekker å drikke vin til grillmaten. – Øl befester dermed stillingen som favorittdrikk til grillmat. Det er ekstra hyggelig at hver fjerde kvinne helst velger øl fremfor annen drikke til grillmat, sier

Velg riktig

– På samme måte som med vin, bør du velge øl som passer til den maten du skal spise. Ølutvalget i Norge har økt voldsomt de siste årene, så det er blitt mye spennende å velge mellom, sier Petter Nome. Mens pils passer godt til

svinekjøtt og pølser uten for mye krydder, er mørke øltyper ofte bedre til marinert og kraftig grillmat. – Bayer er et godt valg til mange kjøttretter, og til spareribs kan man gjerne forsøke bokkøl eller porter. Juleøl kan være bra til grillet oksekjøtt, sier Nome. Til laks og annen fisk kan det passe med et lyst hveteøl. Makrell matches godt av saison eller blonde. Til lyse kjøttretter av for eksempel kylling, er lette sommerøl

og lettøl gode valg, ifølge Bryggeriforeningen.

I marinaden

Stadig flere velger å legge marinert kjøtt på grillen, og øl egner seg ypperlig til å ha i marinaden. – Grunnregelen er den samme som når du drikker øl. Lyst øl passer fint til lyst kjøtt, og mørkere øl som bayer er best til mørkere kjøtt, sier Petter Nome. Bayerøl gir også kjøttet, gjerne entrecôte, en fin og karamellisert

grillskorpe. I marinader inngår alltid også olje, krydder og et syrlig element som sitron. Undersøkelsen YouGov har gjennomført for Bryggeriforeningen i juni viser at de ivrigste grill- og ølentusiastene finnes i Oslo, Akershus og på Østlandet for øvrig. Her foretrekker nær fire av ti øl til grillmaten. Øl er førstevalget til grillmat for alle aldersgrupper, fra 18 år til de over 55.

uke 31 2016

Uke 31 2016

uke 31 2016

Uke 31 2016

uke 31 2016

Uke 31 2016

uke 31 2016

Uke 31 2016

uke 31 2016

Uke 31 2016

uke 31 2016

Uke 31 2016

uke 31 2016

Uke 31 2016

uke 31 2016