Arendalstidende 20170822 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Sport:

Skal til bunns i frafallet i idretten Side 28-29 DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 34 2017 - Tirsdag 22. august - Torsdag 24. august - Nr. 62 - 12. årgang

Pris kr 20,-

Slik var den politiske festen

Arendalsuka 2017

Fra mandag til lørdag snudde Arendalsuka byen på hodet. Les hvordan det gikk med de lokale arrangementene hvor lokale aktører sto bak.

Side 6-25

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

AKTUELT

TILLITSKRISE: Det er tillitskrise mellom tillitsvalgte på sykehusene i Arendal og Flekkefjord og direktør Jan Roger Olsen. Styret i sykehusforetaket bestemte seg imidlertid tirsdag for å vente på direktørevaluering i løpet av høsten. Arkivfoto

Ingen mistillitsvedtak mot sykehusdirektøren Sykehusdirektør Jan Roger Olsen skal evalueres i høst. Da skal også samarbeidet med ansatte under lupen. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Det ekstraordinære styremøtet i Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF) tirsdag, ble avsluttet uten at styret har tatt stilling til mistillits forslaget mot direktør Jan Roger Olsen. Ifølge NRK Sørlandet ønsket de ansattes representanter i styret at mistillitsforslaget skulle stemmes over. Styreleder Camilla Dunsæd fikk imidlertid gjennomslag for at styret ikke hadde godt nok beslutningsgrunnlag.

Åpent møte

Mens det i forløpet til det ekstra ordinære styremøtet lå an til at møtet ville kunne bli lukket for

offentligheten, skal sykehusdirek tøren selv ha bedt om at styremøtet skulle foregå i all offentlighet. – Dette handler ikke bare om min sak, men om min integritet, sa Olsen i innledningen, ifølge Agderposten. Ifølge den foreløpige protokollen fra styremøtet, som Arendals Tidende har fått tilgang til, har styret enstemmig vedtatt at direktør Olsen skal evalueres i et planlagt evalueringsmøte i høst og at samarbeidet med ansatte også vil være en del av denne evalueringen. Styret vedtok også å understreke betydningen av at ansatte og tillitsvalgte tas med i beslutnings prosesser som berører dem, og at ledelsen legger til rette for godt samarbeid. – Styret legger til grunn at administrerende direktør følger opp de 12 prinsipper for med virkning i omstillingsprosesser og at hovedavtalen følges, heter det i

protokollen. Styret vedtok i tillegg å be Olsen sette i verk nødvendige tiltak for å ivareta dette og avlegge rapport til styret i september.

Bekymret

Ifølge protokollen fikk ansatt representantene Merethe Krogstad Hoel og Susanne Sørensen Hernes inn en tilførsel til protokollteksten. – Som ansattrepresentanter er vi svært bekymret for administre rende direktørs uttalelser i møtet om forståelsen av samarbeidet med tillitsvalgte, spesielt ut fra HSØs 12 prinsipper for medvirkning i omstillingsprosesser og hoved avtalen. Gode prosesser skaper gode sykehus, heter det.

Ikke tillitt

Det ekstraordinære styremøtet, der direktørens stilling sto på dagsorden, kom etter at tillitsvalgte ved sykehusene i Arendal og Flekkefjord varslet styret at de hadde mistet tillit til at direktøren kan lede sykehuset på en god måte.

STILLINGSSPILL: Sykehusdirektør Jan Roger Olsen ved Sørlandet Sykehus HF. Arkivfoto

I kravet viser de til at det over lengre tid har vært samarbeidsproblemer

og at prosessene ikke følger prem issene som er satt i hovedavtalen.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Slik kan det bli mindre kø på legevakten Kveldsåpent fastlege tilbud i Arendal er mangelvare. Nå ønsker rådmannen å starte et forsøksprosjekt. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I bystyremøtet i slutten av august skal politikerne ta stilling til rådmannens forslag om å sette i gang et prøveprosjekt over to år med kveldsåpent legekontor. Bakgrunnen er en evaulering av legevakten i Arendal i 2014, som avdekket at 75 prosent av brukerne ikke er i så dårlig forfat ning at de egentlig hadde trengt å kontakte legevakten, som skal være en tjeneste for akutte syk domstilfeller utenfor de ordinære åpningstidene. – Disse pasientene kan uten medisinsk fare, vente til neste dag for å oppsøke egen fastlege, skriver kommuneoverlege Erik Werner i saksfremlegget. Evalueringen avdekket også at det grunn til å tro at mange bruker legevakten som ordinært lege kontor av praktiske årsaker. To tredjedeler av alle henvendelsene skjer mellom klokken 15 og 18. – Det vil si etter arbeidstid og når barna hentes fra skole eller barnehage, heter det. Rådmannen ber derfor politikerne å gå inn for å sende en ny henvendelse til Helsedepartementet og tilby å være testkommune med kveldsåpne fastlegekon torer i to år. Det blir neppe et problem ettersom det i sep tember i fjor etter et forslag fra

Åshild Bruun-Gundersen i Fremskrittspartiet ble vedtatt å gi rådmannen i oppgave å finne ut av hva man kan gjøre for å få ned trøkket legevakten opplever.

Sprengt kapasitet

Kommuneoverlegen mener det er en betydelig utfordring med kapasitet ved legevakten. Mange som kommer dit får beskjed om å oppsøke egen fastlege for diagnose og behandling. I tillegg blir flere lagt inn på sykehuset om de går til legevakten fremfor legekontorene. Det påpekes at alle fastleger i Arendal tar imot akuttpasienter på dagtid og at legesentrene tar imot egne pasi enter som trenger umiddelbart medisinsk tilsyn hver dag. – Av 40 fastleger i Arendal er det 20 som har åpne lister, det vil si kapasitet til å ta imot flere pasienter, mener kommuneoverlegen.

Økt tilgjengelighet

Det trekkes frem at økt tilg jengelighet synes å være folks ønske. da det fører til at det blir timevis med lange køer på lege vakten i Arendal. I dag er det bare ett legekontor som har åpent etter klokken 16, en dag i uken, et tilbud som skal være populært blant pasientene. Haken for fast legene og legekontorene skal imidlertid være at de ikke kan ta høyere egenandel eller refusjon, slik legevakten kan. Det gjør at det ikke er økonomi i å holde kveldsåpent, slik det er i dag. – Med bare en lege tilstede og to hjelpepersonell, blir det derfor ikke regningssvarende

å holde åpnet utover kl. 16. Hjelpepersonellet vil kreve kveldstillegg, og de vil kreve å være to ansatte tilstede. Dette medfører så høye lønnskost nader, at inntjeningen for den ene legen ikke er tilstrekkelig, skriver Werner.

Pilotprosjekt

Arendal kommune har tidligere henvendt seg til Sosial- og hel sedepartementet med spørsmål om å få prøve ut kveldsåpne legekontor for å se om det får ned etterspørselen etter legevakt tjenester. Helsedirektoratet har utredet kveldsåpent og menerdet er liten kunnskap om effekten av utvidet åpningstid. Det frarådes å tillate det med bruk av kvelds takster fordi en ikke vet hvor høye kostnadene til refusjon kan bli, men rapporten konkluderer med en anbefaling til departementet om å sette i gang forsøk nettopp for å få denne kunnskapen. Det skal departementet ha stilt seg avventende til. Rådmannen mener bystyret bør ta et politisk initiativ for å gjennomføre et slikt forsøk og peker på at kommunen er velegnet. – Størrelsen på kommunen, samt forskningskapasitet hos kommune overleger, gjør kommunen egnet for å kunne gjennomføre et forsøk hvor enkelte legesentre fikk anledning til å utvide åpningstiden og kreve samme takster som legevakten. Med to års observasjonstid, ville det være mulig å evaluere mht etterspørsel etter legevakt tjenester, publikums tilfredshet, og økonomi, heter det.

BAK FASADEN: Panelet på Havnegården i Arendal blir plukket ned og skal få ny overflatebehandling før det blir montert på plass igjen. Foto: Esben Holm Eskelund

Fasaden tålte ikke tidens tann

Fem år etter at bygget Over tid har lakken begynt å flasse sto ferdig må fasaden av og fasaden har begynt å se sliten ut. renoveres. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Arbeider pågår på Havnegården i Arendal etter at overflate behandlingen har blitt tæret av fem års vær og vind. Nå blir alt treverket plukket ned for å bli pusset opp. – Det har ikke vært fint. Det er ikke noe annet enn det, sier Kjell Walter Sørensen til Arendals Tidende.

Ifølge Sørensen ble det brukt en gal type lakk på treverket da fasaden ble satt opp under oppføringen, som medførte at det ikke ble noe bra. – Alt skal ned og behandles og så opp igjen, sier han. Havnegården ble, ifølge Agder posten, kjøpt av eiendomsselskapet KW Sørensen Eiendom AS for 206 millioner kroner i 2015. Bygget ble ferdigstilt i oktober 2012.

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt Ett års kamp måtte til før kommunen godkjente veien som «særlig farlig» Dermed får elevene fra i et leserinnlegg til Arendals Sandnes skole endelig Tidende. gratis skoleskyss. Vedtok fare GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

– Det er noe som heter; rett skal være rett, og derfor er det på sin plass å rose kommunens politikere. Bystyret var samlet den 18. mai, og vedtok mot en stemme at barna på Sandnes skole, skal være trygge langs skoleveien i 2017/2018 og framtiden. En smal, uoversiktlig og svingete vei, ble endelig vedtatt som særskilt farlig skolevei, skriver fau-leder på skolen Tone Iren Anvedsen

I januar i år ble det vedtatt å opprette et utvalg som skulle se på farlige skoleveier i kommunen, på bakgrunn av klager fra foreldre på Hastensund på Tromøy. Før det hadde foreldrearbeidsutvalget og foreldre på området stått på for å fortelle hvorfor den fire kilometer lange strekningen var for farlig for barna å gå alene. Frem til nå har barna hatt rett på skoleskyss, men kun i vinterhalvåret. For å få krav på skoleskyss hele året må veien være klassifisert som særlig farlig, noe bystyret nå har vedtatt at den er.

FRUSTRERT: Foreldre på Sandnes skole var frustrert over kommunens vurdering av farlige skoleveier. F.v. Øyvind Tveit, fra fau.

– Østre Tromøyvei fra Omdalsøyra og utover er et eksempel som innfrir kravene til særlig farlig skolevei på barnetrinnet slik de er beskrevet i Trygg Trafikks veileder, vedtok bystyret i mai med 38 mot en stemmer fra representantene. Kun Maiken Messel fra Høyre

stemte imot og mente politikerne ikke skulle gå inn i en enkeltsak og definere veien som farlig eller ikke.

Takker

Anvedsen har tidligere gått ut med hard kritikk mot byens politikere, fordi hun ikke har fått

svar på hevendelsene hun har sendt, og fordi hun mener de har satt seg dårlig inn i sakene de har behandlet. – At politikerne valgte å lytte til foreldre, barn og lokal befolkningen er vi i Fau Sandnes skole utrolig glade for. I disse valg tider er det kanskje mer viktig,

Hotellet bygget ulovlig kontor Et branntilsyn ved Clarion Tyholmen Hotell i vår avdekket flere avvik. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

I mars gjennomførte Østre Agder Brannvesen branntilsyn ved hotellet i Arendal. Rapporten etter brannvesenets besøk forteller om tre avvik fra forskriftene om brannforebygging og internkontroll.

Manglende opplæring

I rapporten, som Arendals Tidende har fått tilgang til, skriver Rune Røilid, stedfortredende avdelingsleder i brannvesenets forebyggende avdeling og branningeniør Lasse Svenstrup Andersen, at tilsynet blant annet avdekket at hotellet ikke kunne legge frem dokumentasjon på

at alle ansatte har gjennomgått brannvernopplæring. – Det gjøres en del for å lære opp ansatte. Det holdes blant annet årlig øvelse fra Anticimex. I tillegg tar brannansvarlig en uformell gjennomgang og opplæring av resepsjonistene, heter det i rapporten.

Mangler ved rømingsveier

Det andre forholdet brannvesenet kritiserer ved hotellet er observasjon av flere forhold som ikke tilfredsstiller kravene til brannsikkerheten. – Flere steder var plastdeksler til ledelys i korridorer mørknet (brunsvidd) over tid, slik at det enten var umulig å se symbolet for rømningsvei, eller at det var utydelig/vanskelig å se, heter det. Et ledelys var det ikke lys i i det

hele tatt og i kjelleren på hotellet ble det avdekket en skjøteledning som lå i klem i en branndør som skal være selvslukkende og tett for å hindre spredning av brann- og røyk. Hotellets eget ettersyn av gassanlegg mener brannvesenet ikke er dokumentert og det påpekes skader på gipsplater og åpne ledningsføringer i teknisk rom.

Hotellrom ble kontor

Et rom i hotellet som tidligere var et soverom i tilknytning til et dobbelt hotellrom ble bygget om til kontor like etter at hotellet var ferdig. Rommet ble adskilt fra den opprinnelige planen slik at det ble et separat rom, med dør rett ut i trapperommet. Dette trapperommet er ikke utført slik kravene er i forskriftene til plan- og

bygningsloven og heller ikke søkt om til bygningsmyndigheten i kommunen. I midten av juli sendte brannvesenet en melding om det de mener er et ulovlig byggesaksforhold til byggesaksavdelingen i Arendal kommune for nærmere gjennomgang. Det var, ifølge rapporten fra tilsynet, enighet om at hotellet finner løsninger for å rette forholdene som er påpekt i rapporten. Det ble satt frist til slutten av mai for hotellet med å legge frem en bindende fremdriftsplan for å rette opp i avvikene.

Ikke bekymret

Til Arendals Tidende opplyser Lasse Andersen i Østre Agder Brannvesen at hotellet har gitt en tilfredsstillende tilbakemelding med fremdriftsplan.

– Tilsynet er avsluttet fra brann vesenets side, forteller han. Han legger til at det ikke er uvanlig at det avdekkes avvik ved branntilsyn, og mener det også gjøres mye bra brannforebyggende arbeid på hotellet. – Vi har ingen spesielle bekymringer om brannsikkerheten ved hotellet og overlater videre oppfølgning av til byggesak i kommunen, skriver han i en e-post. Ifølge Andersen får ikke trappe romsavviket umiddelbare konsekvenser, men brannvesenet mener endringen som er gjort krever søknad. – Vi har meldt ifra til kommunen om en ombygging som etter vår mening er søknadspliktig. Det vil bli opp til byggesak å vurdere dette videre.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Kan bli hjem for tusenvis av arendalitter Vindholmen kan få til sammen rundt 700 boliger, men utbyggingen vil trolig ta flere tiår. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Onsdag behandler kommuneplan utvalget i Arendal planforslaget for fremtidens Vindholmen. Et forslag til utbygging av det nåværende industri området er gjort på bakgrunn av arbeidet de tre danske arkitektfirmaene Everyday, All og Sted har utført for Arendal Fossekompani as og Arendal Industrier as. fau-leder Tone Anvendsen og Mirva Andersen Foto: Grete Husebø

enn ellers at politikerne viser at de lytter til velgerne sine. En så viktig sak som sikker skolevei, er noe kommunens politikere burde ha oftere på agendaen. Trafikksikkerhetsplanen er et flott tiltak, men i mange tilfeller føles den mer som et administrativt verktøy, enn et praktisk preven tivt tiltak for våre barn som ferdes langs kommunens veier. Vi i FAU Sandnes vil rette en stor takk til de politikerne som trosset råd mannens innstilling, og gav våre barn en sikker skolevei. Vi vil gjerne utfordre politikerne, til å ha mer fokus på skoleveier i frem tiden, og være like aktive som dere var i 2016/2017, fremover også, skriver Anvedsen i innlegget.

Tusentalls beboere

Med 700 nye boenheter på Vindholmen vil det kunne vrimle av folk i dagens mer eller mindre nedlagte industriområde i fremtiden. Et regnestykke med to personer i hver bolig gir 1 400 mennesker, tar vi utgangspunkt i husholdninger med fire i hver blir tallet 2 800 mennesker. Det legges imidlertid opp til boliger i ulike størrelser, slik at antallet mulige innbyggere sannsynligvis vil ligge et sted mellom disse ansla gene. Rådmannen i Arendal mener at området må bygges ut over svært lang tid, «sannsynligvis flere tiår», som det heter i saksfremlegget. Det krever en fremtidsrettet plan, som også er nøyaktig og ganske detaljert for å sikre at sluttmålet blir i tråd med hvordan en ønsker at det skal se ut når det er ferdig. I forslaget legges det opp til en utbygging i

BRYGGEBYEN: Slik kan Vindholmen bli seende ut fra sjøsiden. Her sett fra sørvest, med Vindholmheia i bakgrunnen. Illustrasjon: fra planforslaget

hele tolv etapper, der første del er den ytterste delen av Vindholmen, mens den siste er den innerste delen inn mot Krøgeneskilen.

Sentrumsformål

I dag er Vindholmen regulert til industri. For å få på plass utbyggingen som er ønsket, må området få regulering som sen trumsformål, med plass til boliger, kontorer, butikker, servicetjenster, bevertning, offentlig og privat tje nesteyting og uteoppholdsplasser og det foreslås at de ytterste delene av tomteområdet mot Tromøysund får rene boligområder.

OMFATTENDE ENDRINGER: Denne illustrasjonsplanen viser grepene som er ønsket for å gjøre Vindholmen til et attraktivt sentrumslignende område. En ny rundkjøring må til for å sluse trafikken trygt av og på Kystveien. Illustrasjon: fra planforslaget

Selve bebyggelsesområdet er på rundt 60 mål, mens hele planen med veier og friområder inkludert er på ca. 145 mål. Totalt vil fotavtrykket av bygningene være på ca. 22 500 kvadratmeter og det foreslås en fordeling på 80

prosent bolig og resten tjenesteeller næringsareal. Løkholmen like vest for Vindholmen skal være friområde og få en solid ansiktsløft ning. Selve holmen skal frigjøres fra land ved at den graves ut og får vann rundt hele. Det trekkes frem

at planforslaget oppfyller arealpo litikken i Arendal, som sier at det skal bygges mer og tettere langs kollektivaksene og dermed få ned biltrafikk og øke andelen kollektivt reisende, gående og syklende.

FROKOSTVISNING TORSDAGER

KL. 09-11

Arendal Maritime Hotell, Vestregate 11, 4836 Arendal www.bytage.no

60% SOLGT

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Arendalsuka

14.-19. august 2017

PÅ GOD VEI: F.v. Rådmann Harald Danielsen, kommunalsjef Torill Skår, leder for utvalget for barnevernet Nina Jentoft og barnevernsleder Iris Anette Olsen. Foto: Grete Helgebø

Fortalte om veien ut av barnevernskrisen:

Men enda er det langt igjen å gå Under Arendalsuka arrangerte rådgivningsselskapet PwC en presentasjon av Arendal kommunes arbeid med barnevernskrisen. GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Rådgivningsselskapet ble først leid inn for å evaluere barne vernet i Arendal, deretter har de ledet avdelingen gjennom arbeidet med å få et bedre arbeidsmiljø og bedre barnevernstjenester. Hege Gabrielsen som er direktør i Pwc mente historien om prosessen var viktig å fortelle. – Vi tror den har over føringsverdi. Både til andre kommuner og til andre tjenester, sa hun.

– Overveldende

Før jul i 2015 nådde arbeidsmiljøet og tjenestene fra barnevernet i Arendal et så dårlig nivå at det ikke var tvil om at noe måtte gjøres. Sykefraværet var til tider så høyt som 35 prosent. Arbeidspresset på de ansatte var enormt. Både vedtak som ble truffet og hvor lang tid barnevernet brukte på å behandle sakene fikk refs i form av at Fylkesmannen konkluderte med avvik. Under foredraget onsdag ettermiddag i Pwcs lokaler

fortalte flere av dem som arbeidet med prosessen hvordan det var. – Forståelsen av de store utfor dringene blant politikere og administrasjonen var ikke god nok. Det lyste ei rød lampe for politikere og administrasjonen. Vi kunne ikke lenger sitte og se på at vi ikke leverte gode nok tjenester. Siktemålet ble å bli et av landets beste barnevern, sa Nina Jentoft. Arbeiderpartipolitikeren ble valgt som leder da en arbeidsgruppe ble satt ned for å bedre barnevernet. I tillegg til Jentoft var represen tanter fra Kristelig Folkeparti i gruppa, det var også folk fra administrasjonen i kommunen og tillitsvalgte i barnevernet. Ifølge Jentoft var det viktig at politikerne bestemte seg for å dra lasset sammen, heller enn å ta par tipolitisk eierskap og skryte av at de hadde klart å løse saken.

Strategiske allianser

En ny leder for barnevernet måtte ansettes. Valget falt til slutt på Iris Anette Olsen som tidligere hadde arbeidet som leder i Abup. Hun forteller at situasjonen da hun kom inn var overveldende. – Det som møtte meg var voldsomt, et ganske dystert bilde og jeg lurte på om det var mulig å få en oversikt, sa hun.

Pwc-direktøren Gabrielsen fortalte om arbeidet de gjorde i den kom munale enheten. Både med å kartlegge situasjonen, og deretter å jobbe for å bedre den. De forsto raskt at barnevernsenheten var i full krise. – I en evaluering av en bedrift har man mest fokus på mål, strategi, og organisering, også glemmer man kulturen litt. Det har vi i Pwc også hatt mest fokus på ofte, men det å forstå en organisasjonskultur kan være nøkkelen til å lykkes. Man må sikre engasjement hos medarbeidere så det kan utvikles i riktig retning. Siden vi visste at det var store prob lemer med arbeidsmiljø ville vi at kulturen skulle være en viktig del av arbeidet, fortalte hun. For politikerne som bestilte evalueringen var det viktig at de ansatte i barnevernstjenesten skulle være involvert i arbeidet. Derfor ble alle tatt med i en kartlegging av verdiene hvor de beskrev daværende kultur og kulturen de ønsket fremover. For å beskrive situasjonen sa de ansatte blant annet av informasjon ble tilbake holdt og at strategiske allianser ble dannet. For å beskrive det de ønsket seg brukte de ansatte ord som tillit, samarbeid og anerkjennelse. – Dette var en organisasjon i

krise, det er sjelden vi ser så alvor lige resultater, fortalte Gabrielsen.

Jaktet opprydder

Da rapporten forelå var det klart at barnevernstjenesten trengte mer arbeid. Å opprette fem nye still inger og ansette en ny leder sto høyt på agendaen. Kommunalsjef Torill Skår fortalte om hvordan hun gikk frem for å finne en passende kandidat. – Vi tenkte praktisk. Jeg er tid ligere håndballspiller og vet at går du på banen uten en kaptein blir det kaos. Barnevernstjenesten hadde fått rødt kort. Vi fikk avvik fra fylkesmannen og beskjed om at vi ikke håndterte meldinger godt nok. Vi måtte lete etter en leder som på sikt gjorde oss i stand til å skape de verdiene de ansatte i tjenesten ønsket, sa hun og fortalte videre at hun fant Iris Anette Olsen sitt navn i bunken av søknader på en tidligere stilling. – Jeg endte med å be henne søke, og etter noen samtaler gjorde hun det. Deretter fikk alle kandidatene i oppgave å fortelle hvordan de ville løst situasjonen Pwc-rapporten beskrev, fortalte Skår. Pwc bisto barnevernsenheten med å finne ut hvordan målene de hadde satt for arbeidshver dagen, nemlig tillit, samarbeid og åpen kommunikasjon, skulle

henges sammen med de daglige oppgavene. Olsen forteller at det nå er i bruk i det daglige. – Vi bruker måltavla til å minne oss selv om hva vi arbeider med. Hva vi har satt oss fore og hvordan vi skal komme dit. Det er mye ad-hoc og vanskelige situasjoner i barnevernet, og i enhver situasjon bruker vi målene til å huske på hva vi skal gjøre. Vi bruker det også til evaluering. Jeg finner frem til store og små ting som vi rappor terer oppover og vi bruker også resultatene til oss selv. Jo mer poli tikere og administrasjon vet om jobben vi gjør, jo bedre jobb kan de hjelpe oss å gjøre, sa hun. I vår ble nok et mål lagt til i barne vernets arbeid. – Vi skal være en organisasjon i endring til barns beste. Da må vi være en organisasjon som tør å tenke nytt. Så i tillegg til tillit, åpen kommunikasjon og samar beid begynte vi å jobbe med en ny verdi på vårparten. Det er å tørre å tenke nytt hele tiden, fortalte Olsen.

Litt bedre

Rundt desember i fjor hadde barnevernstjenesten den laveste sykefraværsprosenten i kommunen. Det er nå gått noe opp, men Olsen bedyrer at det har med andre ting enn arbeidsmiljø å gjøre. Situasjonen i dag er litt bedre, men enda er det langt igjen å gå. – Alt er ikke rosenrødt, men i dag har vi ingen saker på vent. Faglederne har fått tid til å faktisk lede. I det daglige har vi satt av tid til drøftinger. Vi har fått fem nye årsverk og bedret ressurs situasjonen. Økte res surser har vi ikke merket så mye til enda, og det sier litt om situasjonen som var, sa Olsen. Rådmann Harald Danielsen var også til stede under foredraget. Han mener at både politikerne og administrasjonen har lært mye av prosessen. – Vi har en oppgave i barne vernet som vi er pålagt å løse. Det har skjedd mye, men vi har en del igjen før vi er på det nivået at vi kan kalle oss landets beste barnevernst jeneste. Det vil handle om noe mer enn barnevernstjenesten. Vi har behov for at alle tjenester trekker sammen for forebyggende arbeid. Vi har nok hatt en tendens til profesjonskamp mellom enhetene, men det er viktig at alle tjenester klarer å trekke sammen. Det som er positivt er at vi nå har en felles virkelighetsoppfatning, sa han og understreket også at taushets plikten i barnevernet kun gjelder enkeltsaker og at kommunen kan bli flinkere å snakke om enhetens arbeid.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Arendalsuka 2017

14.-19. august

DEBATTPANEL: F.h. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), fylkesvaraordfører Jon-Olav Strand (Krf), regionvegsjef i Statens vegvesen Kjell Inge Davik, daglig leder i Arendal næringsforening Morten Haakstad og bystyremedlem og leder av ad hoc-utvalget Vanja Grut (Ap)

Statsråd ønsker bomring dit pepperen gror Debatten om bymiljøpakka mellom Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand er i full gang. Onsdag inviterte Statens Vegvesen til debatt om fremtidens byutvikling. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Kollektivtrafikk, vegutbygging og bompengefinansiering var noen av temaene på agendaen da Statens vegvesen inviterte til debatt på Kløckers plass under Arendalsuka.

Panel

I panelet satt samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fra Fremskritts partiet, regionvegsjef i Statens vegvesen Kjell Inge Davik, daglig leder i Arendal næringsforening Morten Haakstad, fylkesvaraordfører Jon-Olav Strand fra Kristelig folkeparti og bystyremedlem og leder av ad

hoc-utvalget i Arendal Vanja Grut fra Arbeiderpartiet.

Bompenger

Med utgangspunkt i ATP – Areal- og transportplan for Arendalsregionen og bymiljø pakka i samarbeid mellom de fire kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand samt AustAgder fylkeskommune og Statens vegvesen, sto både bompenger, kollektivtrafikk, trivsel og fremkommelighet på agendaen. Arrangementet startet med trommefanfare fra trommekorpset i Arendal guttemusikkorps før ordstyrer, kommunikasjonssjef i Statens vegvesen, Lars Helge Rasch, ønsket velkommen. Med spørsmål om hva slags by vi egentlig ønsker startet debatten friskt med utspill fra Haakstad som mente at effektivitet, varer, tjenester og hvordan menneskene forflytter seg er viktig for næringsforeningen, dermed var debatten i gang. Forflytning ble stikkordet for resten av debatten som i hovedsak

dreide seg om trafikkstrømmen inn i sentrum, kollektivtrafikk og hvordan finansiere fremtidens satsning, utbygging og utvikling av veier. Bompengespørsmålet ble naturlig nok et hett tema, der ingen i utgangspunktet ville vedkjenne seg at de ønsket dette. – Det er ingen som ønsker bompenger, heller ikke vi, men vi blir tvunget til å ha det, sa Arbeiderpartiets Vanja Grut Statsråd Ketil Solvik-Olsen ga tydelig uttrykk for at heller ikke han ønsket å bruke bomring som en finansieringsmetode. – Bom er en usosial avgift, det blir dyrere å komme inn til sentrum og kan resultere i at det er færre folk som reiser inn til byen som følge av det. Det handler om å utvikle infrastrukturen. Bom er en lettvint utvei og legger skattebyrden over på innbyggerne. Jeg ønsker bom dit pepperen gror, sa han.

Endre vaner

Regionen har opplevd høy vekst i

bosettingen de siste ti åra, og det forventes ytterligere vekst fram mot 2040. På bakgrunn av dette jobbes det med å utvikle veier som er trygge og sikrer god fremkommelighet, samt betydelig satsing på økt kollektivtrafikk. Ifølge Grut er det ikke alltid like lett å vite hvordan man skal komme seg fort fram, og hun poengterte særlig den økende køen i rushtrafikken i Arendal. – Vi ser hvordan køen vokser i rushtiden. Vi må jobbe for at trafikken går ordentlig slik at vi unngår å få de samme tilstandene vi ser i Oslo. Det må være effektivt og hyggelig å komme til byen. Vi vil ha 20 000 flere innbyggere i fremtiden, og da må vi tenke nytt, endre vaner og få en enklere kollektivtrafikk. Vi kan ikke lage firefelts motorvei på Kystveien, Vikaveien eller de andre mindre innfartsveiene til sentrum, sa hun.

Mer kollektivt

På spørsmål om det er mulig å få til en bilfri by, svarer Haakstad fra næringsforeningen at det ikke har

vært snakk om å gjøre sentrum helt bilfri. – Vi snakker om å gjøre enkelte byrom bilfrie, men vi skal fortsatt kunne kjøre til og gjennom sentrum, poengterte han. Statsråden understreket at trafikkbildet framover vil endre seg, og mente at man kunne oppnå mye ved å bygge en dedikert bussvei, men penger ville han derimot ikke love. Med tanke på ATP som nå er ute på høring er fylkeskommunen en viktig samarbeidsbrikke. På spørsmål om hva fylkes kommunen kan gjøre, svarer Jon-Olav Strand at det viktigste er å få til et godt samarbeid med de fire kommunene og Statens vegvesen. – Vi tenker systematisk arealplanlegging. Nå er det er forslag ute på høring, og der ligger det en økning av busser langs hovedlinjen fra Tvedestrand, Grimstad og Froland inn til Arendal. Det må være et attraktivt alternativ for innbyggerne for at de skal velge kollektivtransport, sa han.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Vil du fortsette å få Arendals Tidende i postkassa?

Bli abonnent nå!

Send «JA» eller RING 40404250 – Hva er Statens vegvesens rolle i byplanleggingen, spurte ordstyreren? – Vi har mulighet til å bringe videre erfaringer på tvers. Vi har bred kompetanse og kontakt inn til vegdirektoratet og departementet. Vi mener også at det bør finnes andre finansierings muligheter enn bompenger. Arendal kan jo for eksempel søke Samferdselsdepartementet om belønnings midler, svarte regionvegsjefen. Ifølge statsråden er det imidlertid ikke så enkelt: – Den nasjonale transportplanen gjelder i hovedsak for de ni største byene som også kan søke om belønningsmidler. For at de mindre byene skal få midler må de prioritere bort noe annet, sa Solvik-Olsen.

Uenigheter

Videre ble det snakket om trivsel, skape gode sosiale rom, lett frem kommelighet til lokalbutikker og skoler og hvordan få folk til å velge kollektivt fremfor bil. Det ble også snakket om samarbeidsviljen mellom de fire kommunene med et bærekraftig senter i hver kommune for å skape levende sentrum med handel og trivsel. Fylkesvaraordføreren mente blant annet at samarbeidet kan bidra til å øke forståelsen for hverandres behov. Det er likevel ikke til å stikke under stol at det er noen uenigheter mellom kommunene om hvordan få planen om en felles bypakke i havn. På spørsmål om samferdselsministeren vil sette ned foten og si at nok er nok om ikke kommunene blir enige, mente han tydelig at det må kommunene selv ordne opp i. – Det er ikke mitt bord, men et lokalt oppgjør mellom kommunene. Mitt anliggende er statens veier, og der skal jeg sørge for god fremdrift, sa han.

Kun 800 kroner i året

– Kanal i Arendal har nasjonal verdi Venstres Ola Elvestuen mener staten bør inn med penger i en fremtidig kanal i Arendal. Det får entusi astene til å glise bredt. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Elvestuen tok til orde for at staten fyller penger i et kanalprosjekt i en debatt om bilfritt byliv og bompenger under Arendalsuka. – Dette er et stort prosjekt som endrer karakteren i Arendal og som er en strategisk beslutning. Dette er et prosjekt som gir effekt lokalt, regionalt og nasjonalt og da må vi også være med å finansiere det, sier han til Arendals Tidende. Elvestuen mener det er mange prosjekter på lokalt plan rundt om i landet, slik som Munch-museet i Oslo og Kilden i Kristiansand, der staten har gått inn og tatt en del av kostnadene. Elvestuen, som i noen uker til leder energi- og miljø komitéen på Stortinget, mener det ikke bør være noe i veien for at en slik økonomisk dugnad også kan gjøres for å få bygget kanalen i Arendal. Et prosjekt han mener vil forandre byen.

Politikerne må si ja

Elvestuens innspill fikk Kanal selskapets leder, Céline Thommesen, til å spisse ørene. Venstre- politikeren sa at det som trengs er et politisk vedtak i bystyret i Arendal om kanal. Det

KANALGLEDE: Kanalselskapets leder Céline Thommesen var raskt på labben for å få knyttet videre kontakt med Venstres Ola Elvetuen for å få realisert kanal med statlig bidrag i Arendal. F oto: Esben Holm Eskelund

oppfordrer Thommesen nå politikerne om å gjøre. – Vi får ingen penger før det er politisk vedtak. Nå sier de det, men nå må de følge opp med vedtaket. Da kan vi gå ut og søke penger og så kan man heller si at vi ikke kom i mål, det er også mulig, men la oss få den sjansen, sier hun. Thommesen håper et ja til kanalvedtak vil komme i løpet av høsten, når bystyret får gatebruksplanen for sentrum til behandling. – Vi tror det er veldig mulig med et politisk vedtak i løpet av høsten og senest 2018. Da er det fullt mulig at kanal er på plass til 300-årsjubileumet. Det er ikke umulig og det

er den beste gaven vi kan gi til oss selv, sier Thommesen.

– Må ville det

Elvestuen understreker at det viktige nå er at p olitikerne i Arendal må ville ha kanalløpet. En kanal er skisset og tegnet over 280 meter, og som knytter sammen Pollen og Kittelsbukt med en vannvei. Fra kanalplanene forelå først på 1990-tallet har prislappen øket betydelig. Thommesen anslo at første gang planene ble lagt frem var prislappen rundt elleve millioner kroner, mens det nå er anslagsvis en kostnad på 84 millioner kroner. – Det som er viktig nå er at

Arendal må ville det og så må det utvikles et ordentlig prosjekt, som viser hvilke kostnader det har. Så må en komme i kontakt med riktig departement for å begynne å se på hva som er naturlig fordeling, sier Elvestuen. Kanalinnspillet fikk også by arktitekt Mike Fuller-Gee i Arendal kommune til å smile bredt under debatten, der bilfritt byrom og bompenger i både Arendal og Oslo var tema, men som debattleder Geir Elgvin stadig fikk ankret opp til kanalspørsmålet. – Kanal har aldri blitt politisk behandlet. Når det skjer er vi klare til å snakke, lød Fuller-Gees konklusjon.

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Arendalsuka 2017

14.-19. august

Slik vil de bevare Arendals – Det er fantastisk at ferja går på fjorden fortsatt. Så er det noen utfordringer for Kolbjørn og havna. Økonomien må bedres noe. Fylkeskommunen har ansvar etter loven for kollektivtransport, men for at de skal gå inn og støtte kollektivtransport må det ut på anbud, Kolbjørn rynker litt på nesa av det. Så er det også sånn at staten ved Enova sponser omlegging til elektrisk drift. Tiden for det er nå. Skal vi fortsatt ha ferje på byfjorden må vi agere nå. Der har Kolbjørn tatt viktige steg, og all ære til dem for det, sa han.

Frykter nye lovbrudd ELEKTRISK: Arendalitten Egil Mollestad har bakgrunn fra elbilselskapet Think, og jobber nå Zem. Han snakket om elektrifisering av motoren på Kolbjørn. Foto: Grete Helgebø

Den dieseldrevne ferja er den tredje av sitt slag. Nå er ønsket å bygge en elektrisk drevet kopi, eller å elektrifisere motoren slik at ferjer kan prege bybildet i Arendal i mange år fremover. GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Under Arendalsukas aller første dag inviterte Actieselskabet Kolbjørn til en ferjetur på fjorden, med informasjon om arendalsferjenes historie og planene for fremtiden.

Usikker fremtid

Spørsmålene er mange dersom man retter blikket fremover for den folkekjære Kolbjørn III. Skal ferjerutene og bussene samkjøres? Kan rutene få statlig støtte? Skal dieselmotoren konverteres til en miljøvennlig elektrisk motor? Styremedlem Fredrik Major ledet samtalen som gikk fra byen, til Hisøy, tilbake til byen, til Tromøy og tilbake til byen igjen. Han fikk innspill fra havnesjef Rune Hvass, fylkesvaraordfører Jon Olav Strand fra Kristelig folkeparti, Egil Mollestad som arbeider med elektriske motorer og leder av His historielag Ulrik Kirkedam.

Tredje i sitt slag

Ferja som i dag går på byfjorden

er den tredje i sitt slag. Den aller første Kolbjørn ble satt i drift i 1893 og gikk frem til 1915. Kolbjørn II gikk fem til 1979, og dagens ferje har gått siden det. Båtene er bygget som replikaer av hverandre, og benkene som står inne på ferja er fra den opprinnelige Kolbjørn. Gjennom hele denne perioden har Actieselskabet Kolbjørn driftet tilbudet, og de siste årene har byens to ferjetilbud inngått et samarbeid med hverandre. – Det vi bærer med oss er tradisjon og det vi får av signaler fra befolkningen er at dette fortsatt skal foregå omtrent som i dag, fortalte Major.

Nullsumspill

Styremedlem Major fortalte under ferjeturen at Kolbjørn har et passasjer grunnlag på rundt 100 000 i året, økonomien går jevnt i null. Noen ganger litt i pluss, noen ganger litt i minus. – Det drives uten annen offentlig støtte enn det som kommer for å frakte skoleelever. I tillegg er vi ganske avhengige av et fast bidrag fra NOV/APL. De betaler en sum for gratis transport av gjester og ansatte. Det står for omtrent ti prosent av inntektene. Havnesjef Rune Hvass berømmet at selskapet har klart å holde driften gående så lenge, og understreket at det ikke hadde gått uten mye frivillig innsats fra styret.

Fylkesvaraordfører Strand svarte på ballen fra Hvass med å understreke at de samarbeider med ferjeselskapet, men for at det offentlige skal støtte et kollektivt tilbud, må det tilbudet ut på anbud først. Etter anbudsrunden må det billigste og beste tilbudet velges, og en slik anbudsrunde kan føre til usikkerhet for Kolbjørn. – Vi i fylkeskommunen ser ferjetilbudet som viktig del av det kollektive tilbudet vi har. Fylkestinget vedtok ikke legge ferjedrift ut på anbud i fjor vår. Ikke for all fremtid. Men fordi vi mente at selskapet som driver må ha forutsigbare rammer i god tid fremover og ikke trenger usikkerhet. Han understreket også at dersom ferjedriften skal ut på anbud, vil kravet til anbudsvinner være universell drift. Deretter henviste han til Nettbuss-saken hvor busselskapet måtte tilbakebetale over 80 millioner kroner fordi støtta fra Aust-Agder fylkeskommune ikke hadde blitt gitt innenfor lovlige rammer. – Vi er livende redd for ESA- og EØS-regelverket etter saken med Nettbuss, sa Strand. Likevel har byferjene fått plass i Areal- og transportplanen for arendalsregionen som nå er ute på høring. Der er det anbefalt at ferjene integreres i kollektivtransporttilbudet, og på Tromøy er det skissert at en minibuss mater ferja med passasjerer.

Konvertering

Kolbjørn III var opprinnelig en

LEDET: Styremeldem Fredrik Major i Actieselskabet Kolbjørn innledet foredraget

dampdrevet ferje, så den er allerede konvertert til diesel. – Vi ser at det er fullt mulig å konvertere til elektrisk. Det vi har gjort de siste årene er å hente inn informasjon fra en del leverandører. Forslagene svever mellom tre og fem millioner kroner. Til sammenligning kostet ny elektrisk ferge i Fredrikstad 15 millioner, fortalte Major før han ga ordet til Egil Mollestad. Mollestad er opprinnelig arendalitt, men arbeider for det oslobaserte selskapet ZEM, som arbeider med maritime nullutslippsløsninger. – Jeg er vokst opp på Sandvika

og tok forrige utgave av Kolbjørn i tre år frem og tilbake da jeg gikk på gymnaset, åpnet han sitt innlegg. Zem leverer løsninger til nord sjøen, til større ferjer på vestlandet og arbeider med en prototype til Tromøyselskapet Norsafe som bygger offshore livbåter. – Vi skal installere et system til dem i løpet av september oktober. Og de løsningene er stort sett de samme som vi kan bygge på Kolbjørn. Derfor vil all testingen vi gjør der være mulig å bruke her, fortalte han før den tradisjonsrike ferja igjen la til kai på Tyholmen og turen var over.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

ferjehistorie for ettertiden

om arendalsferjene.

HYLLET: Hisøymannen Ulrik Kirkedam er ansvarlig for historielaget på øya. Under foredraget fremførte han en musikalsk hyllest til ferja. Foto: Grete Helgebø

GOD BLANDING: Både tilreisende og lokale fikk med seg en fergetur og foredrag. Foto: Grete Helgebø

Foto: Grete Helgebø

ANBUD: Fylkesordfører Jon Olav Strand fra KrF fortalte at han som risørmann aldri før hadde vært om bord på ferja. Her sammen med styremedlem Fredrik Major i Actieselskabet Kolbjørn. Foto: Grete Helgebø

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Arendalsuka 2017

14.-19. august

Sole og Fridas store dag som juniorjournalister Aftenpostens juniorjournalister Frida Møller Thorsen (10) og Sole Eker (13) fra Arendal bidro til å lage et forrykende show i kulturhuset under Arendalsuka, tirsdag kveld.

Programleder Andreas visste råd, og bad Sole stå bak Margit og være hennes armer. Til store lattersalver fra publikum ble der servert en morsom forestilling der Margit sto med hendene på ryggen, mens Soles hender jobbet istedet for hennes. Frida fikk stå alene ved sitt bord, og forskjellen mellom de uvørne hendene til Sole mot hennes mer nøyaktige bakemål resulterte i en ellevill bakekonkurranse mellom de to, og både små og store publikummere elsket det ifølge responsen fra salen.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Når Aftenpostens junioravis fyller fem går det ikke upåaktet hen. Redaksjonen inviterte til feststemt jubileumsshow der publikum fikk møte avisas faste spaltister, juniorjournalister, spennende dyr, underholdende kakebaking samt delta på spørretime og være vitne til at Lilli (10) skulle prøve å lage verdens lengste slim, ledet av programleder og fysiker Andreas Wahl.

Verdensrekord i slim

Intervjuet statsministeren

Junioravisa har blitt et populært tilskudd for den yngre garde, og kulturhuset fyltes fort opp av forventningsfulle barn som gledet seg til å se noen av sine favorittspaltister. Sole og Frida, som begge går på Steinerskolen i Arendal, ble presentert som kveldens juniorjournalister, og bidro med stort og smått på scenen. Tidligere på dagen hadde de to intervjuet statsminister Erna Solberg fra Høyre, og han som vi bli statsminister; Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet. Deler av innslaget ble vist under showet, der blant annet Frida fastslo at Jonas avbrøt veldig mye under partilederdebatten. – Har du blitt frekk, spurte hun Jonas, som kunne medgi at han kanskje hadde blitt litt frekkere ja. De to arendalittene innrømmet at de var litt nervøse før de skulle treffe de to politikerne. – De er jo veldig viktige, og vi var litt nervøse. Dagen før så øvde vi på spørsmålene, og jeg sovnet ikke før klokka tolv på natta, fortalte Sole. – Sa de noe smart? spurte programlederen. – Nei!, kom det kontant fra begge. – Det vil si at vi husker ikke så mye av hva de sa, så jeg vet egentlig ikke om de sa noe smart, supplerte

JUNIORJOURNALISTER: Sole Eker og Frida Møller Thorsen er juniorjournalister for avisa Aftenposten junior. Tirsdag bidro de til et forrykende show i Arendal kulturhus.

Underveis i forestillingen fikk publikum møte Lilli Viola Hagen (10) som er kjent for å lage slim. Hun har selv laget sin egen oppskrift, som naturligvis er hemmelig. Til tross for flere forsøk på å få henne til å røpe de hemmelige ingrediensene lot hun seg ikke overtale. Derimot skulle hun denne kvelden forsøke å sette rekord i å lage verdens lengste slim, på over ni meter. Juniorjournalistene fulgte nøye med på prosessen bak scenen, og da hun til slutt var ferdig satt hun verdensrekord med god margin.

Skjeggagam

SJEFENE: Sjefsredaktør Espen Egil Hansen og Guri Leyell Skedsom redaktør for Aftenposten junior ønsket velkommen til femårsjubileum for barneavisa.

Frida, og høstet både latter og applaus fra salen.

Kakebakere

Underveis i showet fikk publikum bli bedre kjent med de to juniorjournalistene. I tillegg til å stille nysgjerrige spørsmål, bidro de blant annet til en noe annerledes kakebaking sammen med avisas matekspert Margit Vea, som er kjent for å trylle fram

barnevennlige matoppskrifter som barn i alle aldre kan mestre. – Hva er din favorittkake, spurte juniorjournalistene. – Hmmm… det må være sjokoladekake med mandler, svarte mateksperten. To bord med kakeingredienser ble trillet inn, og tiden var inne for å lage yndlingskaka til Margit, men med kun to bord og tre kakebakere skulle det ikke bli så enkelt likevel.

De to dyrlegene Ola Brynildsrud og Michaela Modig inntok scenen med tre hvite isoporkasser med spørsmålstegn på. – Oppi disse kassene er det noe som var forbudt i går, men lovlig i dag, sa de hemmelighetsfullt, og ba publikum om å gjette. Etter noen mislykkede forsøk kunne de fortelle at 15. august er dagen det er blitt lov å holde reptiler i Norge. – Ikke alle typer reptiler, men slik som skilpadder, øgler og slanger er nå lov til å holde som kjæledyr. Krokodiller er ikke lov, sa de og presenterte i tur og orden en skjeggagam-øgle, en konge pytonslange og en skilpadde. De to juniorjournalistene fikk holde og kjæle med de tre reptilene, og de var enige om at selv om kongekobraen er ufarlig, så var den også litt skummel. – Jeg likte skilpadda veldig godt, en sånn har jeg lyst på, sa Frida fornøyd etter showet. I spørretimen ble det stilt spørsmål

SKUMMELT: Sole holder en kongekobra

fra salen der fysiker Andreas, matekspert Margit og dyrlege Ola måtte svare på om de tror det finnes liv på andre planter, hvordan håret på hodet vokser, hva slags mat som er det sunneste i verden og om det finnes dyr som er smartere enn mennesker. Helt til slutt var fysiker Andreas Wahl klar for å vise et av triksene sine for publikum. I en stor dunk kastet han alt slimet som Lilly hadde laget og blandet det med flytende luft i minus 196 grader. Det medførte en kritthvit frostrøyk som la seg rundt dunken. Så kom han inn med en ny dunk, denne gang med kokende vann. – Nå må jeg be alle på første rad om å flytte seg, for her kan det bli både smell og slimrester som spruter og kan treffe dere, advarte han før han helte over det kokende vannet. Med et kraftig brak eksploderte tønna med slim som et fyrverkeri og røykla hele sceneområdet til stor jubel fra salen som en avslutning på showet i kulturhuset.

Ble «headhuntet»

Sole og Frida kunne lettet se tilbake på en begivenhetsrik og spennende dag. Som juniorjournalister snakket de med kjente personer og deltok på flere spennende oppdrag fra Aftenposten junior. Sole var med for andre gang, mens Fride var med for aller første gang. – I fjor var det fire stykker fra

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

SPENNENDE: Her får Fride holde øglen, som ikke var helt fornøyd med å være scenen for første gang.

VERDENSREKORD: Lilli satt verdensrekord i å lage verdens lengste slim.

med skrekkblandet fryd.

skolen som skulle trekkes ut til å være juniorjournalist, og jeg ble en av dem. Heldigvis fikk jeg være med i år også, og jeg håper jeg kan bli med til neste år også, det er veldig morsomt, fortalte han etter showet. Frida ble «headhuntet» til jobben som journalist for kun få uker siden. – Mammaen til Sole kjenner min mamma, og da Aftenposten sa at de trengte en journalist til, så tipset hun om meg. De ringte og snakket med pappa, og jeg måtte snakke med de på facetime for at de skulle se om jeg passet. De likte meg, og så fikk jeg jobben. Det har vært veldig gøy, sa hun gledesstrålende. Da de skulle intervjue Erna Solberg og Jonas Gahr Støre tidligere på dagen var de veldig nervøse. Det er ikke hver dag de får stille spørsmål til så viktige personer. – Vi har heldigvis fått hjelp til å lage spørsmålene. Det var litt skummelt men gøy også. Jeg intervjuet Jonas i fjor også og visste at han var grei, fortalte Sole. På spørsmål om de selv så parti lederdebatten på TV mandag kveld, rister de på hodet. – Nei vi så ikke den, men «sjefene» våre fortalte oss hvordan det hadde vært sånn at vi visste litt om det før vi møtte dem, kunne de fortelle.

ELLEVILL BAKING: Det går til tider heftig for seg under bakingen fra scenen.

Selv om det var gøy å intervjue politikerne, er de begge enige om at det aller gøyeste var kveldens show. Nå håper de at de får sjansen til å være journalister til neste år også. – Vi krysser fingrene for at vi får lov til å være med igjen, det har en kjempefin dag for oss, sa de før de løp av gåre for å smake på kaka de bakte under forestillingen.

PANG: Da fysiker Andreas helte varmt vann over slim og flytende nitrogen som holdt minus 193 grader smalt det godt i kulturhuset.

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Arendalsuka 2017

14.-19. august

Ola debuterte som betalt skuespiller på Arendalsuka 10-åringen fra Tromøy debuterte som lønnet skuespiller under Arendals uka hvor han i samtale med YS-lederen snakket om skatt og hva skattepenger brukes til. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Under fanen «Den store skatte jakten» ble alle barn invitert til å være med på en spennende skatte jakt i sentrum, tirsdag ettermiddag. Men før skattejakten startet var det et kort show på utescenen på Torvet, der Ola Holm Eskelund bidro som en av aktørene på scenen.

Hva er skatt?

I øs pøs regnvær entret tromøy gutten scenen sammen med Jorunn Berland, leder for YS (Yrkesorganisasjonenes Sentral forbund) for å snakke om skatt, og hva skattepengene brukes til. – Hva vet du om skatt? spurte YS-lederen Ola.

SKATTEKISTE: Ola fikk i oppgave å passe på en liten kiste med gullpenger.

– Først så får du lønn, og så går noe av lønna går til staten som bruker pengene på veier, sykehus, skoler, barnehager og sånn ting, forklarte han. Berland ga Ola en liten skattekiste full av gullpenger, og ba ham om å passe godt på den så ingen tyver kunne stjele den. De to tyvene Tiril og Tom var imidlertid ute blant publikum og siklet etter gull pengene i kista. Med et hopp og et vips sto de plutselig på scenen hvor de sang og danset i noen sekunder før de nappet skattekista ut av Olas hender. Og så var skattejakten i gang. Alle barna ble engasjert til å delta på å få tilbake skatten gjennom et rebusløp i sentrum.

Aller første lønn

Den store skattejakten er et samarbeid mot svart økonomi gjennom KS, LO, NHO, YS, Unio og Skatteetaten i regi av Arendalsuka Ung for å gi barn et barnevennlig innblikk i Norges økonomi på en morsom og leken

SKATTEJAKT: Her stjeler tyvene skattepengene. Barna deltok deretter i den store skattejakten for å få tilbake skatten.

måte. Hvor kommer skatten fra? Hva bruker vi skatten til? Hva skjer når tyven ikke vil dele? Hvem deler du skatten med? Dette var noen av spørsmålene barna fikk svar på underveis i skattejakten, med god hjelp fra Ola som på forhånd hadde satt seg godt inn i hva skatt er. Etter forestillingen fortalte han til avisa at han syns det var veldig morsomt å være med.

– Har du øvd lenge på hva du skulle si? – Nei, bare en time i dag, men det meste var egentlig impro visasjon, fortalte han fornøyd. 10-åringen har stått på scenen mange ganger, blant annet gjennom barneteatergruppa på Kulturskolen. Det er imidlertid første gang han

PÅ TV: Tromøygutten ble intervjuet av NRK Sørlandet.

har fått lønn for å stå på scenen, og han var ekstra stolt over å være den første i familien som har fått lønn for å være skuespiller. – Pappa er også skuespiller, men han har aldri fått lønn for det, så jeg er den første som har fått betalt for å stå på scenen, fortalte han ikke så rent lite stolt. Den unge skuespilleren ble gjen stand for mye oppmerksomhet, og

ble blant annet intervjuet av NRK Sørlandet, der han fortalte alt han visste om skatt og hva skattepen gene brukes til. Ifølge pappa Esben ble sønnen spurt om denne jobben fordi noen hadde tipset arrangøren om at han har et skuespillertalent. – Er du stolt? – Ja gjett om, alle foreldre hadde vel vært det, sa han stolt etter sønnens sceneopptreden.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

PANEL: Tidligere NRK-profil Anne Grosvold ledet publikum gjennom debatt. Fra venstre Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, kommunal- og moderniseringsminister fra Høyre Jan Tore Sanner, Bård Vegard Solhjell fra SV, sjefsredaktør i Nationen Irene Halvorsen og professor i sosialantropologi Halvard Vike. Foto: Grete Helgebø

Politiske topper diskuterte makt i distriktene Fremmedgjøring i distriktene og kommunenes rett til å bestemme over seg selv var tema i kulturhuset under Arendalsukas andre dag. GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

«All politikk er lokal, men makta er i Oslo» var navnet på arrangementet som ble holdt i Store Torungen tirsdag morgen. Arendalsordfører Robert Cornels Nordli fikk åpne arrangementet i kraft av sin rolle i programkomiteen, og var tydelig fornøyd med muligheten til å understreke at Arendal var sentrum for begivenhetene. – Jeg vil bare tilføre: I dag er makta i Arendal, smilte han før han overlot ordet til tidligere NRK-profil Anne Grosvold som ledet debatten.

Fremmedgjøring

Den britiske forfatteren Simon Parker som har skrevet boka «Taking power back», med undertittel «Putting people in charge of politics» fikk innlede debatten. – Hvorfor føler folk seg fremmed gjort fra nasjonal politikk? Jeg tror det har vært et eksperiment i å ta bort makta fra lokalsamfunnet og sette den i westminster. Det begynte på 80-tallet og har pågått siden det, sa han og trakk frem eiendomsutvikling og skole som eksempler på det som tidligere ble forvaltet lokalt, men nå er nasjonalt styrt. – En av grunnene til at vi har

denne pågangen nå er at vi ser at det ikke har virket. Siden staten overtok ansvaret for å vedta husbygging er det ikke blitt bygget nok hus et eneste år. Folk bor på gata. I et land med 65 millioner mennesker har man gått for prosesser hvor en størrelse skal passe alle. Derfor vil folk nå ta tilbake makta. Ikke bare fra Westmister, men Brüssel også. Det handler om mer enn hvor man skal plassere makta. Jeg tror det handler om nye former for makt, jeg tror en revolusjon er i ferd med å skje og jeg tror ikke den vil være sentralisert, fortsatte han.

Kommunesammenslåing

Deretter kom panelet på plass. Gunn Marit Helgesen som er styreleder i KS, kommunal- og moderniseringsminister fra Høyre Jan Tore Sanner, Bård Vegard Solhjell fra Sosialistisk Venstreparti, sjefsredaktør i Nationen Irene Halvorsen og professor i sosialantropologi Halvard Vike skulle diskutere hvordan makta i Oslo påvirker følelsen av maktesløshet og distanse fra distriktene. Sanner fikk straks ordet og måtte svare på om han som «sentraliseringsminister» mislikte synspunktene fra innlederen. – De reformene vi nå gjennomfører er for å ta vare på den norske og nordiske tradisjonen. Norge skiller seg fra Storbritannia og SørEuropa ved at de over flere år har flyttet oppgaver fra kommunen. Jeg mener reformene vi gjennomfører er for å motvirke sentralisering. Jeg mener at det sterke lokal demokratiet vi har i Norge er en sterk verdi som vi skal bygge videre

på. Vi må finne det gode samarbeidet mellom stat og kommune. Jeg har ikke tro på øremerkede midler, men jeg tror vi må kunne stille noen krav når kommunene får ansvar for barnevern, psykisk helse og andre tjenester. Det er utfordrende når vi har et spenn på 200 til 650 000 innbyggere, sa han i forsvar for blant annet kommunereformen.

Økonomi

Professor Vike fikk deretter ordet for å understreke at kommunene ikke er godt nok rustet økonomisk til oppgavene de får. – Det norske systemet har vært et samspill mellom stat og kommune, og det er interessant at det er utviklet lokalt. Man kan nesten si at velferdsstaten er en samling velferdskommuner. Det bekymrer meg at den enestående norske tradisjonen, tverrpolitisk, er å vedta gode hensikter og sette opp ambisjoner på vegne av velferdskommunene. Det som da skjer er at storting og regjering ikke tar hensyn til at det oppstår en enorm forskjell mellom gode hensikter og finansiering. Det er en form for sentralisering jeg ikke liker, sa han.

Bundet

Nationen-redaktøren trakk frem at kommunene i realiteten har lite frihet når de skal gjennomføre alle oppgavene sine med for små budsjetter. – Veldig mange kommuner opplever at de sitter og har kommunestyremøter, men egentlig er bundet på hender og føtter knyttet

til hva de skal tilby, sa hun. Også styrelederen i KS benyttet anledningen til å understreke at kommunene ikke får nok penger, frihet og tillit. – Hver gang man snakker om like rettigheter til alle innbyggere tror man staten må sette normer. Hver gang vi ser et medieoppslag om et barn som ikke har fått den tjenesten de skal ha kommer debatten om at kommunen må skjerpe seg og staten overta, men den debatten foregår i stortingssalen, ikke i kommunene. Faren er at vi har enorme ambisjoner, også står ikke ambisjonene i tråd med inntektene.

Fremmedgjøring

En sak er imidlertid makta og friheten kommunene får. Vel så viktig er fremmedgjøring av velgerne. Måten folk de siste årene på verdensbasis har tatt uventede retninger blir av mange forklart ved at avstanden mellom folk og makt øker. Eksempelvis at Trump er valgt til president i USA og at britene vil ut av EU. Den for skjellen trakk Nationen-redaktør Halvorsen frem. – Så er også en stor debatt knyttet til de reformene som regjeringen nå gjennomfører, hvor veldig mange føler at det fjerner trygghet fra deres daglige liv. Hun brukte sykehusdebatten og akuttmottak som legges ned som eksempel. – Hvis vi ikke har velferds tjenester i kommunene får vi ikke folk til å flytte dit. Da blir det ikke noen verdiskapning i kommunen. Da kan alle like gjerne flytte til

INNLEDET: Forfatter Simon Parker har skrevet om sentralisering i Storbritannia og innledet debatten. Foto: Grete Helgebø

Oslo. Jeg tror det er en vesentlig grunn til det distriktsopprøret vi ser nå.

Glemmer befolkninga

Hun mente også de politiske diskusjonene i Oslo tar for lite hensyn til folka de berører. – Diskusjonene blir unødvendig byråkratiske og begynner feil ende. Vi burde starte diskusjonene med å si. OK vi bor spredt i dette landet. Veldig mange nordmenn ser det som en verdi. Hvordan skal vi gå frem for å beholde det? Er det for eksempel gitt at det er dyrere med mange små enheter, vi i Nationen tror ikke det. SVs Solhjell sa seg enig med Halvorsen, men understreket at Norge er et langt mindre sentralisert land enn landene hvor valgresultatene har tatt uventede retninger. – Norge er et av de mindre sentraliserte landene i Europa, men vi må likevel diskutere retningen vi tar. Det er ganske bra med den likheten vi har hatt, det at du kan ha det ganske bra enten du er fra Naustdal eller Bærum. Det må vi ta vare på. Vi lar kommunene ha et stort ansvar, men vi passer samtidig på fra statens side, sa han.

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Arendalsuka 2017

14.-19. august

artiets rbeiderp K. A g o e r hos NR fra Høy Solberg tsministerduell ete Helgebø a n r E : r L sta DUEL Foto: G Støre i r h a G s Jona

BAKTEPPE: I bakgrunnen for det kjente arendals symbolet Snar stilte Erna Solberg og Jonas Gahr Støre til statsministerduell hos NRK. Foto: Grete Helgebø

nfor te stor kø ute p a sk n e tt a b ven rde KØ: Partilede nge ville se den store begi bø ma elge kulturhuset, Foto: Grete H . e liv n hete

INGEN SJÅF ØR: En føre rlø Havnegaten under Arenda s buss gikk gjennom lsuka. Foto: Grete H elgebø

VELKOMST: Også Amfi Arena ønsket folk velkommen til Arendalsuka. Foto: Grete Helge bø

: LIVLIG e Mang e de t besøk italls t flere ene s d n a st reget som p l a Arend . m sentru rete G : o t o F bø e lg He

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Erna og Jonas fylte kulturhuset

FULL SAL: Store Torungen i Arendal kulturhus var fylt opp av folk som ville følge valgkampstartens partilederdebatt i Arendal. Foto: Esben Holm Eskelund

STATSMINISTERKANDIDATER: Det var stort fokus på Jonas Gahr Støre og Erna Solberg under debatten. Foto: Esben Holm Eskelund

Partilederdebatten på NRK1 sørget for fullsatt Store Torungen.

PRESSEFOLK: Lille Torungen ble nesten i minste laget for gode arbeidsforhold for journalister og pressefolk. Foto: Esben Holm Eskelund

ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Naturligvis var også partilederne Siv Jensen (Frp), Knut Arild Hareide (Krf), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Audun Lysbakken (Sv), Trine Skei Grande (Venstre), Une Bastholm (Miljøpartiet) og Bjørnar Moxness (Rødt) på plass på scenen under sendingen.

Få arendalitter

Like før rødlampene gikk på for sendingen av partilederdebatten viste en håndsopprekning blant publikum i Store Torungen at de lokale tilhørerne var i klart mindretall, mens det store flertallet i salen kom fra andre steder i landet.

Stort medieoppbud

Salen Lille Torungen like ved

siden av kulturhusets største sal var fylt til randen av pressefolk fra hele landet, som ønsket å følge debatten på storskjerm og videreformidle partiledernes budskap i sine respektive medier.

Stort sikkerhetsoppbud

For å komme inn i kulturhuset på Arendalsukas første dag måtte alle gjennom metalldetektor og få sjekket bager og vesker. Utenfor kulturhuset sto flere synlige politifolk på ulike steder. Og denne kvelden med alle landets toppolitikere samlet til politisk ordskifte, hang politihelikopteret stand by høyt over Arendal sentrum.

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Arendalsuka 2017

14.-19. august

Jaktet på isbrespor på Merdø STEINEN: Denne steinen er en såkalt flyttblokk som har ligget på utsiden av Merdø siden isen trakk seg tilbake for tusenvis av år siden. Geolog Silje Smith-Johnsen kunne imidlertid ikke fortelle hvor den kommer fra. Foto: Esben Holm Eskelund

skrapmerker. Vi kaller det spor etter isskuring, forklarte geologen.

SPESIELL STEIN: En rombeporfyr fra Oslo-området, konstanterer geologen. Bergarten hører til i Oslo-området og med mindre noen har lagt den der, har den blitt fraktet hit under isbreen som skapte Raet. Foto: Esben Holm Eskelund

Tone (7) ble geologens yndling på jakt etter isbrespor på Merdø under Arendalsuka. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no

Den unge jenta var den eneste av barna som rakk opp hånda som et ja da geolog og isbre ekspert Silje Smith-Johnsen ved Bjerknessenteret i Bergen lurte på om det fantes vordende geologer blant turfølget. Onsdag i Arendalsuka arrangerte senteret en helt annerledes Merdø-tur – en jakt på spor etter isbreen i Raet Nasjonalpark. Det var en slik tur der den tradis jonelle «køva under æmen», som det heter i sangen, ble hjemme. Etter turens slutt var sjuåringen Tone Bustø Hagland litt mer nølende om sitt fremtidige yrkesvalg.

– Kanskje, lød konklusjonen på om hun har lyst å bli geolog.

Rundtur

Spennende, mente likevel både Tone, de andre barna og voksne at den timeslange rund turen fra Merdøgaard over Gravene og Dynnvikbukta, over rullesteinene forbi Lille havn, rundt Støttavlbukta og ut på Lakseberget og tilbake til Merdøgaard igjen, var. Geolog Silje Smith-Johnsen tok med seg gruppen med barn og deres foresatte, mens Øyvind Paasche, også fra Bjerknessenteret, tok med seg en gruppe med den litt eldre saktegående garde ut på jakt etter isbrespor. Smith-Johnsens mål var å over bevise ungene om at det en gang for 10 000 år siden lå tjukk is over hele området og at enkelte stein arter har blitt fraktet hit helt fra Oslo-området under isen. Hun

På Gravene ble en isbre i mini utgave med stein og vann inni brukt som demonstrasjon på ei gipsplate om hvordan breer setter spor under seg. På svaberget ute på Lakseberget kunne hun iden tifisere slike skuringsspor tydelig i fjellet og med det slå fast at isbreen har flyttet seg i flere retninger. Turfølget fant også steiner av typen rombeporfyr, en type som her i landet egentlig bare finnes i Oslo-området. Til Raet har den kommet med isbreens utbredelse, forklarte Smith-Johnsen. – Det er en stein som egentlig ikke hører hjemme her, sa hun. Barna fikk høre at i gamle dager trodde man at det var troll som hadde kastet rombeporfyren, men at den myten var det ingen som trodde på lenger.

Store steiner

MINI-GEOLOG: Tone (7) ble geolog Silje Smith-Johnsens faglige yndling på jakt etter isbrespor. Her får hun i oppgave å lage skurespor på ei gipsplate med en miniformat av en isbre. Foto: Esben Holm Eskelund

var svært fornøyd med å kunne drive kunnskapsformidling på et sted hun ikke har vært før. – Det er kjempeflott, sier hun.

Mange tegn

Underveis på turen fikk følget lære hvordan isbreen vokste

og med det flyttet stein og grus under seg og hvordan dette har blitt liggende igjen som synlige bevis for det som i dag heter Raet Nasjonalpark, en morenerygg, som er synlig i dagen mange steder i vårt kystdistrikt. – Ser dere dette, det blir

Turfølget fikk også kunnskap om store steiner i terrenget, som bare ligger der og siden det ikke er noe fjell i nærheten er sannsynligheten høy for at det er en isbre som har ført den dit. På Merdø mellom Dynnvikbukta og Lille havn ligger det en slik stor kampestein, flere meter høy midt ute blant de mindre rullesteinene. Opphavet til den kunne imidlertid ikke forskeren svare på, men mente at det helt sikkert er noen som vet det og at det går an å tidfeste når steinen for første gang ble eksponert for sollys når isbreen begynte å trekke seg tilbake. – Denne typen stein kaller vi en flyttblokk. Hvis vi ser slike steiner uten store fjell i nærheten må vi tenke isbre, sa geologen.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Arendalsuka 2017

14.-19. august

Upolitisk konsert i Trefoldighetskirken ARENDALSQUIZ: På skipet D/S Hestmanden sto Gaute Molaug fra Kuben (t.v), Edvin Fossum fra Hestmandens venner og Lena Sannæs fra Kuben klare for å ta i mot folk som ville ta den store arendalsquizen. Det ble ingen hektisk dag på jobb for de tre.

Liten interesse for arendals historisk quiz Kun én meldte seg på til Kubens planlagte arendalsquz på museums skipet «D/S Hestmanden» torsdag under Arendals uka.

VOKAL: Ellen Halvorsen Lervold fra Fevik var kveldens vokalist.

Den norske kirke presen terte seg under Arendals uka ved å invitere til kon sert i Trefoldighetskirken med Torungen Swing kapell, Ellen Halvorsen Lervold og Leif Rino Müller på plakaten. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Det er ikke bare politikk som står på programmet under Arendalsuka. Tirsdag kveld i skumringens time kimet kirkeklokkene inn til konsert i Trefoldighetskirken, helt uten politisk innhold.

Lokalt ispedd jazz

Med Leif Rino Müller, musiker og organist i Barbu kirke, som kveldens musikalske leder, ønsket Den norske kirke velkommen til en musikalsk aften. – Vanligvis står jeg i Barbu kirke og ønsker velkommen til konsert, men nå ser jeg at halve Barbu har kommet hit. Velkommen til dere og alle dere andre, sa Leif Rino før han presenterte kveldens program.

MUSIKALSK LEDER: Leif Rino Müller ledet konserten i Trefoldighetskirken tirsdag kveld.

– Kriteriene var at det skulle være lokalt, og gjerne litt jazz. Derfor har jeg invitert med meg en av mine favorittsangere, Ellen Halvorsen fra Fevik, og Torungen Swingkapell som er noe av det beste Arendal har å by på, sa han.

Svingende toner

Konserten startet med sang av Ellen akkompagnert av Leif Rino på piano som sammen presenterte tre låter før Torungen Swingkapell overtok sceneplassen. Under ledelse av Esben Huldt-Nystrøm, som også har arrangert det meste av musikken, serverte ensemblet bestående av sju blåsere, kontrabass, gitar og en trommeslager – svingende toner

fra låter som «Old Blues», «Shiny Stockings» og «Stolen moments» for å nevne noen. Bandet serverte flere solistinnslag der både saksofoner, kontrabass, trompet, gitar og trommeslager fikk vist hva de kunne. Ellen bidro som vokalist på den for så mange kjente og kjære «My funny Valentine» og «Nature boy». Etter swingkapellets avdeling avsluttet Ellen og Leif Rino konserten med blant annet «Credo» etter melodi av Caroline Krüger og tekst av Erik Hillestad og Bjørn Aslaksens låt «Alt eg burde» der Ellen også har bidratt på plateinnspillingen. – Når jeg synger denne sangen så tenker jeg på alt jeg burde gjort, som for eksempel vaske baderomsgulvet eller huske å skaffe barnevakt når vi begynte i jobb etter ferien før barnehager og skoler har begynt, sa hun. Til tross for at konserten startet klokka halv ti en tirsdag kveld midt under Arendalsuka, møtte det likevel fram en god porsjon med publikum. Anslagsvis to hundre mennesker fylte kirkerommet og belønnet musikere og sangere med mye innlevelse og applaus underveis.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Den planlagte quizen «Arendal i fortid og nåtid» ble derfor avlyst, istedet inviterte de tilfeldige forbipasserende til å ta drop-in-quiz. – Vi måtte gjøre litt om på konseptet siden det kun var én som meldte seg på. Vi sendte ut invitasjoner til skolene, uten å få noe respons, forteller Gaute Molaug fra Kuben.

Drop-in

Quizen som er laget av Kuben – Aust-Agder museum og arkiv, omhandler Arendals historie med spørsmål fra dokumentert arkiv fra 1700-tallet og fram til i dag. – Du tar den på telefonen, og får vite resultatet og svarene der. I utgangspunktet hadde vi en større pengepremie som vi planla å dele ut til den skoleklassen som vant, den utsetter vi heller til senere i høst der vi inviterer skolene til Kuben for å ta quizen. De som kommer innom og tar den nå får is i premie, smiler Gaute og graver ned i fryseren

og plukker fram en bukett med pinne-is.

Liten interesse

Om Gaute får delt ut nok is gjenstår å se. Like etter den programsatte quizstarten var det liten interesse fra publikum. Han er imidlertid positivt innstilt og satser på at det kommer flere folk etterhvert. – Nå har det jo nettopp begynt, vi får se hvordan det går utover, i morgen har vi ny quiz med spørsmål fra Aust-Agder, sier han. Her er noen av spørsmålene i quizen som du finner på nett stedet avtrykk.no: I 1932 ble det etablert en fabrikk ved Barbuelva i Arendal. Hva produserte den? Svar: Lyspærer På 1930-tallet ble det lagt planer for en eventuell hovedflyplass for Sørlandet like utenfor Arendal. Hvor ble det foreslått at den skulle være? Svar: Sømkilen Fjære Fra 1937 til 1947 kunne badeglade arendalitter benytte seg av et eget sjøbad på holmen Knubben. Hvor lå sjøbadet? Svar: Galtesund Arendal har den tvilsomme æren av å ha et stort bankkrakk som del av sin historie. Hvilket år skjedde Arendalskrakket? Svar: 1886

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Arendalsuka 2017

14.-19. august

KULTURDEBATT: Norsk musikkråd inviterte til kulturdebatt med tema forskjellsbehandling mellom idrett og kultur. F.v. Geir Jørgen Bekkevold (Krf), Arild Grande (Ap), Svein Harberg (H), Jan Kl Marthinsen og daglig leder Musikkutstyrsordningen Rhiannon Hovden Edwards.

Stikker fotballen av sted med alle pengene? Er det skeiv fordeling, og vil fotballen få alle penga? Det var noen av spørsmålene panelet måtte svare på under Norsk musikkråds debatt om den nye kulturmeldinga, onsdag kveld.

Mange i musikklivet har gitt uttrykk for at de har sett seg lei på at de fortsatt må spille på grusbanene mens fotballen nyter godt av kunstgressbaner og nye treningshaller. Også i Arendal hvor ny fotballarena er på vei, men musikklivet fortsatt mangler egnede øvingslokaler.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Styreleder i Norsk musikkråd, Bård Vegar Solhjell, ønsket

Stor spenning

velkommen til debatt og innledet med at ingen godtar å måtte spille fotball i en skråning, mens musikk- og kulturlivet lenge har hatt dårlige lokaler og arenaer. En ny kulturmelding er på trappene, og det knytter seg stor spenning, særlig i musikklivet, til hvilken status kulturanleggene nå vil få. – Musikk er ufattelig viktig for mange i det frivillige musikklivet, og det er på tide at det blir tatt på alvor, sa han.

I panelet satt Arne Marthinsen som er styreleder for Agder fotballkrets, daglig leder i musikkutstyrsordningen Rhiannon Hovden Edwards, kulturkommentator i NRK Agnes Moxnes, fylkestingsmedlem i Aust-Agder for Venstre og nestleder i komiteen for kultur, næring og helse Jan Kløvstad, stortingsrepresentant for Kristelig folkeparti Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant

for Høyre Svein Harberg og Arild Grande stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Torbjørn Heitmann Valum, daglig leder i Norske konsertarrangører var ordstyrer for den nærmere 90 minutter lange debatten på kaffeog platebaren No9.

– Blendes av penger

– Det blir gitt 28 ganger så mye midler til idrett som til kultur. Stikker fotballen av gåre med alle

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

GOD OPPSLUTNING: Mange møtte fram for å få med seg debatten på No9, onsdag kveld.

løvstad (V), NRK-kommentator Agnes Moxnes, styreleder i Agder fotballkrets Arne

penga? Og hvordan posisjonere kulturen i den nye kultur meldinga?, spurte Valum panelet. NRK-kommentator Agnes Moxnes åpnet panelet med å sitere fra en av sine kommentarer. – Jeg spurte i et av mine innlegg om vi hadde gitt så mye penger til filharmonien hvis de hadde spilt like surt som lands laget i fotball gjør, sa hun og fikk umiddelbar reaksjon fra publikum som applauderte. Hun har også uttalt i en av sine artikler om fotballandslaget at i kulturlivet ville en slik utviklings historie vært katastrofal. Skattebetalere og frivillige ville klødd seg i huet og lurt på hvorfor de skulle satse penger og egen innsats på dårlig underholdning og elendig kvalitet. Jan Kløvstad, som også har

vært kultursjef i Tvedestrand kommune, mener at lokalpoli tikere blendes av pengefokuset i toppfotballen når de bruker millioner på nye stadionan legg fremfor kultur. Han stilte spørsmål om hvorfor vi kaster så mye penger etter fotballen men ikke til bedre lokaler for kultur. – Jeg ser en stadig verre skeiv fordeling. Allerede på 80-tallet begynte jeg å jobbe for likestilling mellom kultur og idrett, men jeg ser at det blir skeiv fordeling og stadig forverring ennå, sa han oppgitt.

Stor forskjell

Debatten gikk livlig mellom panelet som alle uttrykte enighet om at det er på tide med endring. Øvelseslokaler for musikklivet har flere ganger vært oppe til politisk behandling med tanke

på alle de som øver under til dels helseskadelige forhold. – Den lokale kulturen foregår i helseskadelige lokaler i hele landet. Over 80 prosent har god tilgang til fotballarenaer, og vi skulle ønske det var det samme for kultur. Eksempelvis har musikklivet cirka 170 musikk binger fordelt utover i landets kommuner. Idretten har 2700 tilsvarende treningsbinger, det er en stor forskjell, sa Rhiannon Hovden Edwards, daglig leder i musikkutstyrsordningen. På direkte spørsmål om hvor mye penger hun trenger for å sikre gode øvingslokaler til musikklivet, trenger hun ikke lang tenkepause. – Jeg trenger to milliarder kroner for å rette opp i det, og for å gjøre en varig forskjell trenger jeg 30 millioner årlig i ti år, sa hun, og fikk tilsvar fra stortings representant Svein Harberg: – Om vi skal få til 30 millioner i ti år må vi være villig til å snakke om øremerking på det lokal politiske plan. Det må en endring til hos lokalpolitikerne, sa han. På spørsmål om hvorfor det er enklere å prioritere idrettsanlegg enn kultur, handler det mye om hvilken øremerking formålet har. – Kaller vi det for forebygging, som man ofte gjør i idrett, da sitter pengene løst. Kultur er også forebygging og har en egen verdi, men idretten vinner ofte fram fordi de har den forebyggende lappen på seg, supplerte stort ingsrepresentant Arild Grande.

Bedre organisering

Styreleder i Agder fotballkrets, Arne Marthinsen, er i tillegg til å

LIKESTILLING: Jan Kløvstad begynte å jobbe for likestilling mellom idrett og kultur allerede på 80-tallet. – Det er like skeiv fordeling i dag, det blir stadig forverring, sa han under debatten. Til høyre i bilde kulturkommentator Agnes Moxnes.

være en aktiv idrettsmann, også en kultursjel. – Hvordan er det å stå med en fot i pengesekken og en i sag muggen?, spurte debattlederen. – Vi representerer bredde, og må ha en topp å jobbe mot. Vi trenger noe å se opp til, på samme måte som i kulturen. Det er viktig å ha kvalitet over tilbudet til barn og unge, og kulturen trenger øvingslokaler på samme måte som gode treningsbaner. Det er ikke et enten eller, men et både og, sa han og fortsatte: – Jeg tror at kulturen trenger bedre styringsform og organise ring, slik som idretten gjør det. Kanskje en tyngre interesse organisasjon som kan være gode

pådrivere. Det er nok en større grad av profesjonalisering i idretten. Jeg tror vi kan få tak i midler til kultur hvis vi har ild sjeler som står på, får til noe, og fortsetter å jobbe systematisk og fremtidsrettet, sa han. Alle var enige om viktigheten av å få bedre forhold for kulturen og at det er store forskjeller og skeiv fordeling mellom idrett og kultur i dag. Hvordan man skal komme i mål for å jevne ut dette, var det derimot ulike meninger om. Om kulturlivet får spille på gressbanen istedet for grus banen i fremtiden gjenstår å se, men det er ingen tvil om at det er vilje fra politikerne til å finne gode løsninger.

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Mening Menneskeverd i sentrum Når blir det pensjonistenes tur? VALG: POLITIKK: Pensjonistenes inntekt har gått ned de siste tre årene. Vi har fått en uførepensjonsreform som har gjort det vanskeligere for mange av de uføre pensjonistene våre, og når vi sier i fra; Ja, da beskyldes vi for å sutre. Pensjonsreformen ble innført for å gjøre pensjonssystemet mer «bærekraftig», et litt fint ord for at systemet skulle bli billigere for samfunnet. Kanskje var det nødvendig? Jeg vet ikke og skal ikke bruke tid på hele reformen her, men velger å holde meg til noen ganske får punkter. Lønnen går opp – pensjonene ned Ett av de mange grepene som ble vedtatt i pensjonsreformen var måten pensjoner blir regulert på. Det ble slutt på reelle forhandlinger i trygdeoppgjørene. I stedet kom et drøftingsmøte og en fast regel som sa at pensjonistene skulle få 0,75 prosent mindre enn lønna til gjennomsnittet av lønnsmottakerne hvert år. I flere år førte det til at både lønn og pensjon økte, på grunn av gode lønnsoppgjør. De siste tre årene derimot, har vi hatt lavere reallønnsutvikling enn de yrkesaktive. Dermed har denne regelen fått et utslag politikerne ikke hadde sett for seg når de innførte den. Pensjonene går ned. Flikker på et system som virker dårlig Til og med politikerne våre har sett dette. Tidligere statsråd R obert Eriksson lovte å rette opp dette, men kom aldri så langt. Siden har man satt på ulike former for plasterlapper. Minstepensjonen er økt, men det kommer ikke de offentlig ansatte til gode, på grunn av samordning. Skattesatsen er justert, men det kommer ikke de med de laveste pensjonene til gode osv.

Redaksjon

post@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Nylig kom Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre på banen med et mer helhetlig forslag. De foreslår at pensjonistene får et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten hvert år. Det sikrer pensjonistene mot tap i dårlige tider, men vil kunne gi dem mindre når lønningene stiger kraftig. Tilbake til forhandlingsbordet Vi skryter av trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Likeverdige parter setter seg ned, vurderer den økonomiske situasjonen, hva næringslivet tåler av høyere lønninger og andre goder, og blir til slutt enige om hva som bør være et fornuftig nivå i lønnsoppgjøret. Slik gjorde vi det i trygdeoppgjørene, og slik bør vi begynne å gjøre det igjen. Vi vil tilbake til reelle forhandlinger! Ufint overfor uføre I 2015 ble uførepensjon lagt om til en uføretrygd som skattes som vanlig inntekt, det ga høyere skatt enn før. For mange, særlig i offentlig sektor innebar det en ganske kraftig reduksjon i inn tekten. Levealdersjustering er et annet eksempel. Mens friske og arbeidsføre kan jobbe lenger for å opprettholde nivået på pensjonen, kan de uføre selvsagt ikke gjør det samme, de er jo utenfor arbeids livet allerede. Det er riktignok innført en midlertidig skjerming fram til 2018. Den skal dempe litt av effekten av denne urettferdigheten, men etter 2018 vet ingen hva som vil komme. Både Arbeiderpartiet og SV har programfestet at uførereformen skal gjennomgås på nytt for å rette opp svakheter som fører til at uføre taper. Dermed kan hver enkelt pensjonist påvirke framtida si ved å bruke stemmeseddelen riktig ved valget i september. Godt valg! Edle Gulløy Larsen Fylkesleder for Fagforbundets pensjonister i Aust Agder fylke

For oss som KrF-politikere er det en grunnleggende verdi som er aller viktigst: Menneskeverdet. KrF har en tydelig ideologisk forankret politikk, og en av bærebjelkene er menneskets ukrenkelige verdi og likeverd. Men hva er det som gir et menneskeliv verdi? Er det den enkeltes produktivitet, funksjonsnivå eller nytteverdi for samfunnet? Nei, alle mennesker er like mye verdt. Vi mener det er en umulig øvelse å forsøke å definere hvem som er mest verdt og hvem som lever «best» liv. Det er mange ulike måter en kan leve gode liv på. KrFs mål er et samfunn med plass for alle og der alle opplever likeverd i praksis, uavhengig av hvem vi er

gjenspeiler en samfunnsutvikling hvor det sterke dyrkes, fremmes og hylles i så stor grad at svakhet, smerte og avhengighet i økende grad foraktes og fremmedgjøres. Vi står i fare for å bli fremmedgjort for vår egen menneskelighet, for smerte og svakhet er dypt menneskelig. Denne utviklingen får selvsagt også politiske konsekvenser, og spesielt for de gruppene som er mest avhengig av andre, som barn, eldre eller andre med funksjonsnedsettelser. KrFs slagord for årets valgkamp er «verdier som varer, verdier som varmer». Dette er mer enn honnørord som er klistret på baksiden av en buss. Menneskeverdet er en helt grunnleggende verdi for vår politikk. Kjell Ingolf Ropstad, KrF Ingebjørg Berstad Torp, KrF

Debatt/Innspill fra FAU Sandnes Skole Det er noe som heter; rett skal være rett, og derfor er det på sin plass å rose kommunens politikere. Bystyret var samlet den 18 mai, og vedtok mot 1 stemme - at barna på Sandnes Skole, skal være trygge langs skoleveien i 2017/2018 og framtiden. En smal, uoversiktlig og svingete vei, ble endelig vedtatt som særskilt farlig skolevei.

At politikerne valgte å lytte til foreldre, barn og lokalbefolkningen er vi i FAU Sandnes Skole utrolig glade for. I disse valgtider er det kanskje mer viktig, enn ellers at politkerne viser at de lytter til velgerne sine. En så viktig sak som sikker skolevei, er noe kommunens politikere burde ha oftere på agendaen. Trafikksikkerhetsplanen er et flott tiltak, men i mange tilfeller føles den mer som et administrativt verktøy, enn et praktisk preventivt tiltak for våre

barn som ferdes langs kommunens veier. Vi i FAU Sandnes vil rette en stor takk til de politikerne som trosset rådmannens innstilling, og gav våre barn en sikker skolevei. Vi vil gjerne utfordre politikerne, til å ha mer fokus på skoleveier i fremtiden, og være like aktive som dere var i 2016/2017, fremover også. Tone Irén Anvedsen FAU Sandnes Skole

Kan vi stole på Arbeiderpartiet? POLITIKK: Aldri har vel en sittende regjering fått så mye stryk som den nåværende. Aldri har vel usikkerheten vært større, om hvem som skal sitte i den kommende regjering. Som det største partiet har Arbeiderpartiet en spesiell stilling og funksjon. At Ap og Senterpartiet er enige om å sitte sammen i regjering, er det ikke tvil om. Men kan vi, velgere, vite hvor vi har Ap? Valgkampen vil muligens avklare

Ansvarlig redaktør Grete A. Helgebø Mob: 46 69 78 05

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

ehe@arendalstidende.no

og hvordan vi kan bidra i felles skapet. I flere partier går debatten om eutanasi. Aktiv dødshjelp vil åpne for sortering i livets sluttfase. KrF vil ikke åpne for aktiv døds hjelp. Vi mener det er riktig å i stedet tilrettelegge for livshjelp i slutten av livet, med vekt på god omsorg, lindrende behandling og god ivaretakelse av alvorlig og syke døende, både fysisk, psykisk og åndelig. KrF kjemper for et fellesskap hvor annerledeshet ikke bare skal tåles, men tilrettelegges for. Vi ønsker et samfunn som i mye større grad tilrettelegger for at foreldre skal våge å bære fram sitt etterlengtede barn, også om et såkalt «avvik» oppdages underveis i svangerskapet. Vi ønsker et samfunn hvor de sterke bærer de svake, vel vitende om at vi alle er svake på et eller annet tidspunkt i livet – og gjerne i flere perioder. Sorteringsdebatten

tab@arendalstidende.no

dette, men følgende saker skaper usikkerhet: 1. Ap har gått sammen med Høyre og Frp. om forsvarets oppgradering. Forslaget derfra er høyst dramatisk med svekkelse av Heimevernet og nedleggelse av Sjøheimevernet. Samt nedleggelse av Andøya flystasjon og tømme Nord-Norge for militære helikoptre. 2. Stor uklarhet om hvorvidt Ap vil holde ord om reversering av de mest horrible vedtakene i regionreformen samt tilsvarende i kommunereformen. 3. EUs jernbanedirektiv har Ap

ikke gitt klarhet i om partiet vil akseptere og dermed privatisering av jernbanedriften. 4. Partiet har ikke avklart hva det vil foreta seg for å hindre sosial dumping. 5. Skal Norge fortsatt basere sitt forsvar på at vi aksepterer at NATO skal bruke atomvåpen. Disse svært viktige sakene burde Arbeiderpartiet for lengst gitt svar på. Vi venter i spenning frem mot valget. Johnny Hermansen Kolbjørnsvik

Annonseavdeling

Produksjon

annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

torbjorn.lillebo@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Stortingsvalget 2017, et L E D E R verdivalg for fremtiden Hat møtes VALG: Stortingsvalget 2017 er i full gang, og alle partier har fullt fokus frem mot valgdagen 11. september. Partiene skjerper sine tillitsvalgte for å få velgerne til å stemme på deres parti, og enkelte velgere avgir dessverre ikke noen stemme. Alle partier er i hvert fall enige om en sak; det er at alle må benytte stemmeretten. Dagens regjering bestående av Høyre og Frp, har gjennom 4 år utfordret velferdsstaten og det norske arbeidsliv på en negativ måte. Får dette fortsette vil mange av våre rettigheter i vår velferdsstat og opparbeidede rettigheter i arbeidslivet mer og mer forvitre. Vi trenger derfor en ny kurs med ny regjering. Valget 2017 vil handle om hvilken veg Norge skal føres inn i fremtiden. Skal vi ha et inkluderende samfunn som skaper trygghet og forutsigbarhet? Eller skal vi fortsette den utviklingen vi ser brer om seg med dagens regjering; angrep på opparbeidede rettigheter i arbeidslivet, større sosiale ulikheter, systematisk undergraving av den norske modellen, mulig salg av våre naturressurser m.m. Høyre eller Arbeiderpartiet vil sitte i førersete om hvem som skal styre Norge i neste periode. Og begge partiene vil være avhengig av andre partier for å få en flertallsregjering. Alternativt samarbeidspartier om de skal regjere med et mindretall. Når en stemmer må en stemme på den politikken det enkelte parti vil gjennomføre om de kommer til makten. Dagens regjering

bestående av Høyre og Frp har de siste 4 årene ført en politikk som stadig fører Norge i feil retning. Dessverre med støtte av Krf og Venstre. De politiske endringer kommer ikke «over natten», men det gjennomføres systematiske mindre endringer som stadig påvirker både velferdssamfunn og arbeidsliv i negativ retning. Befolkningen og arbeidsfolk merker ikke den store forskjellen før det blir for seint. Og da kan snuoperasjoner bli lange og kostbare. Brutaliseringen i arbeidslivet har pågått i lengre tid, men det merkes en negativ endring de senere årene. Spesielt i forhold til ytringsfriheten og kravene om at tillitsvalgte og ansatte ikke får ytre seg om uverdige forhold. Arbeidslivskriminalitet og manglende kontroller er andre momenter som har en negativ utvikling. I tillegg brer det om seg med bruk av midlertidige kontrakter og bruk av innleie basert på kontrakter uten lønn mellom oppdrag (nulltimers kontrakter). Den norske modellen (3-partssamarbeid) er også under sterkt press. Dagens regjering (Høyre og Frp) fører en politikk som viser en negativ utvikling på flere områder. Arbeidslivets opparbeide rettigheter er under sterkt press og sosiale skiller i samfunnet er økende. Høyre og Frp har også tanker om salg av våre naturressurser, som vil være tragisk for vårt samfunn og våre etterkommere. Selv om de aller fleste i Norge har det bra, så er ikke dette gitt i et fremtidig Norge om denne utviklingen får fortsette. Vi trenger en kursendring som skaper et mer inkluderende samfunn med mindre forskjeller. Vi trenger et

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

arbeidsliv som sikrer faste ansettelser og anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Vi trenger trygghet for at ansatte kan ytre seg uten å bli oppsagt fordi de har ytret seg om negative forhold på arbeidsplassen. Vi trenger styrking av vår velferdsstat og sikring av våre naturressurser. Arbeidslivet består av mange seriøse arbeidsgivere, men dessverre har utviklingen av useriøse arbeidsgivere bredt om seg i større og større grad. Vi trenger store endringer av kontrollmekanismene som luker ut de useriøse arbeidsgiverne. Og her vil det være viktig at myndighetene samarbeider tett med fagbevegelsen. LO har gjennomført en undersøkelse om hvordan partiene stiller seg til en del problemstillinger som LOs medlemmer er opptatt av. Svarene som partiene har gitt viser hvilke partier som vil arbeide med og ikke mot Fagbevegelsen. De partier som hovedsakelig støtter Fagbevegelsens saker er: AP, SV, SP, Rødt, MDG. De partier som hovedsakelig ikke støtter fagbevegelsens saker er: Høyre, Frp, Krf, Venstre. De saker som LOs medlemmer er opptatt av vil med stor sannsynlighet også gjelde for de aller fleste arbeidstakere og dermed få goder av dette. I tillegg vil de aller fleste innbyggere i vår velferdsstat nyte godt av det LO arbeider for. Styret i LOs Lokalorganisasjon vil derfor oppfordre alle til å stemme ved Stortingsvalget og til å stemme på de partier som støtter fagbevegelsens saker. Styret LO Lokalorganisasjon Aust Agder Steinar Rasmussen (leder)

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

med saklighet Høyreekstreme holdninger har fått sin plass i mediene de siste ukene. I Arendal kommune og hele veien ut i resten av verden. I Arendal ble både rasister og nazister bortvist fra den politiske festivalen forrige uke. Det brøt ut slagsmål rundt standen til Stopp islamiseringen av Norge(SIAN), og medlemmer av grupperingen den nordiske motstandsbevegelsen ble nektet å dele ut propagandamatriell. Det er kun uker siden en markering av den samme gruppa i Kristiansand skapte store overskrifter. Politiet mente at de kunne håndtert situa sjonen på en annen måte, etter kritikk mot at de ikke stoppet markeringen. I Charlottesville i USA ble ei kvinne drept 12. august. Det skjedde etter at en bil kjørte inn i en gruppe som demonstrerte mot rasistiske holdninger. Arendal har mye mørk historie når det kommer til oppbyggingen av rasistiske grupper. Når Arendalsukas opplevelser kommer så tett på hendelsene i Kristiansand er det grunn til å frykte at landsdelen skal bli et yndet sted for rasehatere å markere sine holdninger. Arne Myrdal og FMI har tidligere klart å mobilisere et stort nettverk av mennesker som mener fargen på huden definerer et menneskes verdi. Det må de ikke klare igjen. Arendals Tidende har tidligere skrevet om politiets håndtering av nazimarsjen i Kristiansand, og det er vanskelig å møte den typen holdninger på en måte Norge kan være stolt av. Samfunnet vi sammen har bygget har som forutsetning at det skal mye til for å hindre noen i å ytre seg. I vårt samfunn skal det eksempelvis mye til for å si nei når organisasjonen SIAN søker om å få ha stand. Når man imidlertid har grunn til å hindre disse markeringene, må man benytte den muligheten. Når en demonstrasjon som ikke er varslet og arrangeres av en gruppe med voldelige hendelser i ryggsekken, slik som i Kristiansand. Når folk på en stand i Arendalsukas gater roper rasistiske utsagn mot forbipasserende og det bryter ut slåsskamp på den standen. Og når mennesker uten tillatelse deler ut nynazistisk propaganda på gata. Da har vi mulighet til å slå ned på meningsytringer som er nedverdigende mot medmennesker, og da er det flott at vi gjør nettopp det. For å hindre miljøet i å vokse trenger vi en bred dialog om hvordan disse problemene skal håndteres.

Grete Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

sport Forventer svar fra ungdommen Vil ha svar på hvordan arendalsungdommen kan beholdes i idretten og hva som må til for å hindre frafall. – Et banebrytende prosjekt, sier initiativ taker Rolf Josephsen i Fortet-SMS. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Hvem har egentlig spurt ung dommen om hvordan idretts aktiviteter og andre fritids tilbud best skal organiseres? spør Josephsen og ber om svar. Som spurt, så nesten gjort. De neste ukene vil samtlige ung domsskoleelever hjemmehøren de i Arendal få tilbud om påvirke fremtidens idretts- og aktivitets tilbud. Bak står Fortet-SMS, kommunen og Ungdommens Bystyre (UB). – Jeg håper ungdommen i kommunen responderer på undersøkelsen, slik at vi kan få flere svar om hva som må til for å få flere i aktivitet, hindre frafall og legge til rette for at alle har minst en fritidsaktivitet å være med på, sier folkehelsekoordina tor i k ommunen Tone M. Worren Kløcker. Ungdata-undersøkelsen fra 2016 gir initiativtakerne gode svar på hvordan ungdommen i kommunen har det. Data om hva som skal til for å hindre frafall og få flere i aktivitet på ulike arenaer, er fraværende.

Alle

Spørreundersøkelsen blir gjennomført i kommunens ung domsskoler de neste ukene. Ung dommens Bystyre (UB) har lagt tydelige føringer på spørsmål, innhold og gjennomføring.

– Hvorfor er stadig flere in aktive? Hvilke barrierer må bort for at flest mulig skal være i aktivitet utover barneskolen? Hvorfor slutter ungdommen? Er idretten blitt for seriøs og krever deltakelse der for mye tid og krefter? Spørsmålene er mange. Dette vil vi til bunns i, sier Josephsen engasjert. Og til bunns, i det som har ridd og rir idretts-Norge de siste 30 årene, skal man, ifølge Josephsen. – Det er ikke vel ambisiøst å knekke koden for å hindre frafall? – Poenget er at vi ikke vet hvorfor ungdom gjør valgene sine rundt denne problem a tikken. Så vidt oss bekjent finnes det lite eller ingen relevant forskning hvor ungdommen selv kommer opp med forklaringer og løsninger på dette. Om man sikter mot himmelen, kan det være vi kun når tretoppene, men noen må knekke koden, smiler Josephsen.

Samfunnsutfordring

Inaktivitet, psykiske lidelser, ensomhet og manglende sosiale nettverk koster samfunnet enorme summer. Idrettsklubber og andre som tilbyr aktiviteter trekkes frem som avgjørende aktører. Temaet holdes varmt i samfunnsdebatten. Temaet sto sentralt i statsministerens siste nyttårstale.

Gevinsten er stor om vi k larer å aktivisere de som ikke deltar aktivt i ulike aktiviteter i dag – Gevinsten er stor om vi klarer å aktivisere de som ikke deltar aktivt i ulike aktiviteter i

dag. Å være en del av et sosialt miljø gir enorme gevinster og fordeler for enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Kansk je e-sport blir en naturlig del av idrettslagene i etterkant av dette prosjektet? Det eneste vi vet er at vi ikke får vite, om vi ikke spør, fortsetter Josephsen. Josephsen har tidligere ut talt i Arendals Tidende at ballidrettenes ferd mot og eta blering i norgestoppen kan ødelegge mer for folkehelsa enn den styrker. Han presiserer at han ikke ønsker byens fremad stormende toppidrettssatsinger en kald skulder. – Kanskje flesteparten av våre håpefulle faktisk ikke ønsker å trene hver dag og reise halve landet rundt for å utøve idretten sin? Kanskje aktiviteten vil få et solid oppsving om idrettslagene er mer bevisst rundt å skape mil jøer der kravene for å være med er små, eksempelvis å samles til uformell ballek 1-2 ganger i uka, uten å delta i ordinært seriespill. Kanskje transportproblemer eller økonomi er det avgjørende for flere enn vi tror? – Det kan tenkes at det er nok tilbud, men rett og slett dårlig kjennskap til mulighetene, sier Worren Kløcker.

Trivsel

Svarene skal evalueres grundig. – Vi får også anledning til å se nærmere på om det er ulike problemstillinger i kommunens oppvekstområder, sier Worren Kløcker. Svarene skal bringes videre nett verket som står bak Fortet-SMS, idrettsråd, klubber og foreninger som aktiviserer ungdom. – I første omgang må vi priori tere noen få områder, slik at det blir synlige og positive resultater

VIL HA SVAR: Folkehelsekoordinator Tone M. Worren Kløcker og leder i Fortet-SMS Rolf Josephsen inviterer i samarbeid med Ungdommens Bystyre kommunens ungdomsskoleelever til å knekke koden på frafall i idretten, inaktivitet og løsninger for fremtiden. UB-leder Jesper Larsen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

ut av dette prosjektet. Det blir spennende å se hva ungdom men selv sier, for dette er et bane brytende prosjekt få eller ingen andre har gjort før oss. Utrolig nok, for det er ungdommen som vet best hvor skoen trykker, sier Josephsen videre. UB-leder Jesper Larsen er klar på hvorfor UB engasjerer seg i prosjektet.

– Vi er interessert i å kartlegge hvilke fritidsaktiviteter som bør settes i gang for å øke trivsel og det psykososiale miljøet i kom munen, sier Jesper Larsen til Arendals Tidende. Spørreundersøkelsen gjennom føres digitalt og gjennomføres ute på ungdomskolene frem til høstferien.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

KLAR, SPAR, KJØR. VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING!

AKKURAT NÅ HAR VI ET UTVALG AV NISSAN QASHQAI OG X-TRAIL-MODELLER TIL REDUSERT PRIS.

SPAR 36 000 KR

Utslipp og forbruk: JUKE: 4,0-6,5 l/100km, 104-153 g/km. QASHQAI: 3,8-5,6 l/100km, 99-129 g/km. Priseksempel: Pris: 150.000,- 2,95% nom./5.06% eff. Egenkapital: 35 %. Etableringsgebyr kr 2767,-. Kredittkostnad: 19.620,- o/5 år

PÅ ALLE LAGERMODELLER

NEDC) typegodkjenning. Faktisk rekkevidde vil variere med kjørestil, underlag, temperatur, air conditioning, topografi og en rekke andre faktorer. Forbruk blandet - 0,6 l/mil, fra 99 g/km - 138 g/km, fra 9,28 mg/km - 40,5 mg/km. Forbruk blandet kjøring/utslipp CO2 og NOx: Fra 0,38 l/mil - 0,6 l/mil, fra 99 g/km - 138 g/km, fra 9,28 r kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

NISSAN QASHQAI TEKNA 1.5 DCI 110 HK 2WD NÅ FRA 311 900 KR

1,6 DCI 130 HK 4WD NÅ FRA 379 900 KR

NISSAN X-TRAIL TEKNA

NYHET! 2.0 DCI 177 HK 4WD AUT. 1.6 DCI 130 HK 4WD MAN. NÅ FRA 536 900 KR NÅ FRA 460 900 KR

Toppmodellen Tekna leveres med bl.a.: el. førersete, Nissan Connect navigasjon, skiltgjenkjenning, filskiftevarsler, blindsonevarsler, automatisk nødbrems, kameraer rundt hele bilen, bevegelsesdetektor, automatisk parkeringsassistent, nøkkelfri tenningslås, panorama glasstak (Nissan Qashqai), (soltak på Nissan X-Trail), BILED lys, automatisk nær/fjernlysfunksjon, DAB+ radio med navigasjon med mer.

*Basert på New European Driving Cycle (NEDC) typegodkjenning. Faktisk rekkevidde vil variere med kjørestil, underlag, temperatur, air conditioning, topografi og en rekke andre faktorer. Forbruk blandet kjøring/utslipp CO2 og NOX: Fra 0,38 l/mil - 0,6 l/mil, fra 99 g/km 138 g/km, fra 9,28 mg/km - 40,5 mg/km. Forbruk blandet kjøring/utslipp CO2 og NOX: Fra 0,38 l/mil - 0,6 l/mil, fra 99 g/km - 138 g/km, fra 9,28 mg/km - 40,5 mg/km. Avbildede modeller kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

GROMSTAD MOTOR STOA AS Stoaveien 39, 4858 Arendal Tlf: 37 40 10 50 www.gromstad-motor-stoa.no

Åpent: Mandag-fredag: 08-16, torsdag: 08-19, lørdag: 10-14

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

kulturkalendeR Hva skjer i Arendal denne uka?

Konsert med multiinstrumentalistene «ViTo» i Bakgården 25. august. (Pressefoto)

Tur «Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering. De som registrerer seg blir med på trekning av premier til høsten.

Tirsdag 22. aug Trimgruppa «Sterk og stødig» inviterer til trening i lokalene til frivilligsentralen på Elim, hver tirsdag kl. 12.30. Strikkekafé og håndarbeidsgruppe på Tromøy Frivilligsentral hver tirsdag kl. 11.00-14.00.

Na-møte hver tirsdag i Nygaten 3, Iogt-huset 2. etasje kl. 18.00. Har du et ønske om å bli rusfri? Kontakttelefon er betjent hverdager fra kl. 17.00 til 19.00. Ring 90529359. Kafé Katedral i Kirkebasaren inviterer til åpen kafé hver tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.00-15.00. Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, tirsdag til torsdag. Strikkekafé på Tromøy Frivilligsentral hver tirsdag kl. 11.00-14.00. Shuffleboard-turnering på No. 1 Sportsbar hver tirsdag fra kl. 20.00.

sentralen hver onsdag kl. 10.00. Alltid en lang og en kort tur, avsluttes med lunsj på frivilligsentralen. Bridge hos Hisøy Nye Frivilligsentral. Liker du å spille kort er du hjertelig velkommen til å stikke innom sentralens lo-

kaler på Elim, hver onsdag kl. 11.00. Quiz Show på Castelle Bar med livemusikk etter quizen hver onsdag fra kl. 20.30. Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00.

Dugnadsarbeid i regi av Gjerstadvannets venner. Arbeid med turløypa rundt Gjerstadvannet hver torsdag kl. 09.00-12.00.

hvor kvinner i alle aldre møtes for å lære mer norsk og øve på språket gjennom samtaler, øvelser, sang og hygge. Hver torsdag kl. 15.00 i Røde Kors-huset på Langbryggen.

Røde Kors ønsker velkommen til torsdagsklubben,

Tyholmen frivilligsentral ønsker velkommen til El-

Torsdag 24. aug

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Troende i Telemark 2/8

Ront elva 2/4

Kort og godt - kokkeprogram 12/12

Lokalhistorisk glimt

Vi besøker mennesker i menigheter og trossamfunn i Telemark. Hva tror de på? Møt Inger-Lise Øystese

Prisbelønt kokk og rockemusiker Lars Erik Vesterdal tryller frem de lekreste retter. Pizza.

Bli med på en historisk båttur, minutt for minutt rundt Hisøya. Lokalhistorikere forteller spennende historier.

Gamle minner fra vår egen landsdel.

Onsdag 23. aug Gåturer med Tromøy Frivilligsentral med fremmøte på

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #15, Get #32, Homebase #9, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Arendals Tidende

robic og trim med Eldrup Hansen. God musikk og mye latter. Hver torsdag på Kilden kl. 10.30. Strikkekafé og håndarbeidsgruppe på Tromøy Frivilligsentral hver torsdag kl. 16.00-19.00. Arendal revmatikerforening har trening i varmtvannsbassenget på Sørlandets sykehus i Arendal hver torsdag kl. 17.30. Arendal Røde Kors Ungdom inviterer til treff i ungdoms-

Tirsdag 22. august 2017

gruppa for alle mellom 13 og 30 år. Aktiviteter og moro annenhver torsdag på Røde Korshuset kl. 18.30. Butterfly friends inviterer til grendemarked på Kavstad hver torsdag kl. 11.00 til 16.00. Kafé hver torsdag på Arendal bibliotek kl. 11.00-15.00. Variert meny av europeiske og asiatiske retter. Åpen kafe på Tyholmen Frivilligsentral med server-

ing av smørbrød, kaffe og kake. Fra kl. 11.00.

til energisk hillbillypunk. Kl. 20.00.

Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00.

Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, fredag og lørdag.

Shuffleboard-turnering på No 1 Sportsbar hver torsdag fra kl. 20.00

Fredag 25. aug Bakgården inviterer til konsert med multiinstrumentalistene «ViTo» med musikk fra folk-rock- pop

Utstillinger: Pakkhuset Galleri har sommerutstilling med tegninger, grafikk, malerier, keramikk, m.m. Åpningstider er tirsdag til lørdag mellom 11.00 og 16.00. Utstillingen varer til og med 31. august.

1886, Skipsportretter, Arne Vinje Gunnerud Skulptur, Sjømannsminner og En stilhistorisk kavalkade med stoler. Utstillingene på KUBEN er åpne tirsdag -fredag kl. 09-15 og lørdag og søndag kl. 12-16.

Kuben viser utstillingene Barndom, Krakket i Arendal

Hove Atelier viser utstillingen «Kysten og Lyset. Raet Nasjon-

alpark» av Roderic Graeme Read og Janne Rebecca Read. Sommeråpent onsdag til søndag kl. 11.00-16.00. Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunstnere og skulptører på Galleri Fløistad mandag til torsdag kl. 11.00-19.00.

Tyholmen Frivilligsentral serverer risgrøt og hjemmelagede karbonadesmørbrød, kaffe og kake hver fredag kl. 11.30. Nedre Tyholmsvei 7.

kultur@ arendalstidende.no Atelier Gjennomskjæringa er åpent mandag til torsdag kl. 12.00-18.00. Atelier S.G. er åpent mandag til torsdag kl. 12.00-16.30. Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent onsdag kl. 12.00-16.00, torsdag kl. 12.0017.00 og søndag kl. 12.00-16.00.

Livets sirkel #bomuldsfabrikenkunsthall

@annasofiehoff

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Slaattene Begravelsesbyrå a.s Etablert 1927

Kystveien 151 - 4842 Arendal

Telefon 37 05 91 65 Døgnvakt

Verdighet og enkeltmennesket i sentrum.

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri. Tlf: 98 89 89 70 | post@arendalelektro.no

annonse? annonser@ arendalstidende.no

Har du en

idé

som passer til vårt mål om et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn?

Passer din idé til vårt mål om et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn?

Søk før 15. september på www. gjensidigestiftelsen.no

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017 Vil du jobbe i lokalavis? Her er ledig stilling:

BrA uTSTYr Er HALVE JoBBEN JonsEREd FR 2213 MA Effektiv frontrider med liten svingradius, automatgir og frontmontert klippeaggregat som gjør det lett å komme til under busker og i hjørner. 94 cm klippebredde.

søker 1-2 journalister til Sortland Les annonsene på medier24.no/stilling

Eik-pris:

25. 990,-

i samarbeid med

Eik-pris:

5.199,-

SKJELLSAND TIL BADESTRAND Conrad Guttormsen Mob: 913 36 349

Toro AuTo 55 Vår desiderte bestselger, med høy klippekvalitet og Automatic Drive. 6 HK, 55 cm klippebredde.

Eiksenteret Rykene Presteveien 36 Tlf: 37 03 26 00

TILBUD PÅ BYTTE AV INNMAT I SIKRINGSSKAP! TA KONTAKT FOR GRATIS PRISTILBUD!

annonse? annonser@ arendalstidende.no

Velgjørende Aroma massasje eller Polaritets behandling tilbys i Bankgården, Arendal fra 1. aug. Timebestilling.

Herdis Dyvik Tlf. 922 09 189

Vi har farget tretjære, linolje og terpentin. Se hele vårt utvalg på espegard.no

Naturens egen trebehandling

Tirsdag 22. august 2017

Arendals Tidende

Tirsdag 22. august 2017

SØRSVANNSVEIEN 27 - STOA INDUSTRIOMRÅDE, ARENDAL - Tlf: 370 25 222 - Mob 916 97 300

Selge bil? Vi tar inn kommisjonsbiler Aut

‘15 MB Sprinter 316 CDi Aut. Frys/Kjøl/Varme Klima, H.feste, Ryggekamera, Xenonlys Km.stand 110.000

kr. 489.000

'09 VW Tiguan 2.0 TDi 4-motion 4x4, Rails, Alarm, Cruisectrl, A/C, Skinn. Km.stand 111.000

kr. 159.000

‘11 BMW 1-serie 116D 5-dørs. 6 gir, Klima, S/V-hjul, Startsperre. Km.stand 103.000

kr. 119.000

‘99 Suzuki Jimny 1.3l/16V 4-seter 4x4, Rails, H.feste, Farget glass. Km.stand 103.000

kr. 35.000

7-seter

Aut

‘04 Suzuki XL-7 2.0TDi 7-seter 4WD

‘02 Toyota Yaris Verso 1.4D4D Lav km, Pen

4x4, Rails, H.feste, S/V-hjul, Just.ratt. Km.stand 293.000

Farget glass, Sentrallås, Servo.

kr. 45.000

Km.stand 122.000

‘11 Ford Transit Connect 1.8TDi høy/lang Rails, H.feste, A/C, Kjørecomp.

kr. 39.000

Km.stand 72.000

kr. 89.000

‘06 VW Caravelle 2.5TDi 7-seter, Aut 6 gir, A/C, Radio/CD, Just.ratt, ABS Km.stand 333.000

kr. 169.000 5-seter

Ny EU

Aut

'05 VW Transporter 4WD 2.5TDi lang 4x4, 6 gir, rails, S/V-hjul, A/C. Km.stand 297.000

kr. 69.000

‘08 VW Passat 1.9TDi BlueMotion 105hk Cruisectrl, Rails, Klima, Rails, H.feste. Km.stand 268.000

kr. 49.000

‘08 VW Transporter 4WD 2.5 TDi 131hk

‘06 Hyundai Santa Fe 2.2 CRDI

4x4, A/C, H.feste, 6 gir, Kjørecomp, S/V-hjul

4x4, Aut, A/C, Rails, H.feste, Cruisectrl.

Km.stand 302.000

kr. 85.000

Km.stand 159.000

kr. 95.000

Aut

‘12 Toyota Prius Ladbar Hybrid

‘07 Land Rover Freelander 2.2 TD4

Navi, Klima, Aut, Cruisectrl. Km.stand 58.000

4x4, Cruisectrl, 6 gir, Skinn, Rails, Navi.

kr. 165.000

Km.stand 251.000

kr. 89.000

'12 VW Caddy Maxi 1.6TDi DSG 102hk Aut, A/C, Sentrallås, Tiptronic, Motorvarmer. Km.stand 88.400

kr. 75.000

Lav km

Ny EU

‘08 Fiat Punto Grande 1.4l 16V, 95hk.

‘04 Renault Laguna st.v

‘05 BMW X3 2.0TDi 150hk Panorama

6 gir, H.feste, Sentrallås, Farget glass.

Klima, H.feste, ABS, Airbag.

4x4, A/C, Sentrallås, Just.ratt, Cruisectrl.

Km.stand 87.000

kr. 45.000

Km.stand 182.000

kr. 25.000

Km.stand 100.000

kr. 35.000

Aut

Ny EU

Aut

‘05 Audi A3 2.0 TDi DSG S-line 140hk

‘04 Opel Zafira 1.6l 16V 7-seter

A/C, Rails, Sentrallås, Radio/CD.

6 gir, H.feste, Sentrallås, Farget glass.

kr. 65.000

kr. 109.000

H.feste, S/V-hjul, Alu.felger, Just.ratt.

Aut

7-seter

Km.stand 232.000

Km.stand 155.000

‘08 Ford Transit Connect 1.8 TDCi T220LX

Km.stand 194.000

kr. 29.000

‘01 Opel Corsa 1.6l 5-dørs H.feste, Sentrallås, S/V-hjul. Km.stand 180.000

kr. 29.000

‘00 MB ML270 CDi aut. 4x4, H.feste, Cruisectrl, Klima, Rails. Km.stand 324.000

kr. 59.000

05 VW Transporter 2.5 TDi 174hk høy/lang..............

‘04 Renault Kangoo 1.4l Lav km. H.feste, S/V-hjul, Farget glass. Km.stand 110.000

kr. 25.000

‘06 Renault Kangoo 1.6l 4WD Meget pen 4x4, Radio/CD, Sentrallås. Km.stand 185.000

kr. 29.000

‘06 VW Touran 2.0 TDi DSG 140hk. Cruisectrl, A/C, Sentrallås, Rails, Aut. Km.stand 185.000

69.000

08 VW Transporter 2.5TDi 4WD Vare..................... 06 VW Caravelle 9-seter lang meget pen................129.000 11 VW Passat 1.6TDi Highline Bluemotion.............. 119.000 .................... 99.000 03 Mitsubishi L200 5-seter 4-dørs............................ 75.000 10 Ford Transit Connect 1.8 TDCi T220LX............... 39.000 03 Peugeot 307 2.0 HDi.......................................... 25.000 11 BMW 1-serie lav km. 1 eier................................. 109.000 95 Nissan Patrol GR 2.8TD SLX 5-seter.................. 55.000

kr. 39.000

Vi har utleie av varebiler, personbiler, 8-seters Caravelle og biltransporthenger. Vi utfører polering, rens, lakkforsegling og bilpleie

Bilredning SĂ¸r AS

Cornys hjĂ¸rne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Tagg ditt bilde med #mittarendal

Aller fĂ¸rste skoledag

En fin sensommer sĂ¸ndag #beautifulsummerday #wildflowers #mittarendal

@elseliv52

Et tredvetalls fem- og seksĂĽringer mĂ¸tte opp med sommerfugler i magen og spente blikk til aller fĂ¸rste skoledag pĂĽ Asdal skole torsdag forrige uke. Arendals Tidende har fulgt Jonathan Gjeruldsen HusebĂ¸ fra tidlig morgen til etter at den fĂ¸rste skoledagen er overstĂĽtt og beskriver hvordan fĂ¸rste skoledag og fĂ¸rste skoleĂĽr pĂĽvirker en norsk fem- eller seksĂĽring. Hele historien kan du lese i helgens utgave av Arendals tidende.

God morgenđ&#x;&#x152;¸Glade barn i fĂ¸lge pĂĽ turđ&#x;&#x152;¸ #utpĂĽtur #friluftsliv #sĂ¸rlandet #mittarendal

@camillasheim

VĂŚret Onsdag

Tirsdag

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘ â&#x20AC;˘

Fredag

Torsdag

17Âş

18Âş

3 m/s 0 mm

4 m/s 0 mm

3 m/s 0 mm

Hva kan vi hjelpe deg med? Sanering / forebyggende

â&#x20AC;˘ Husbukk â&#x20AC;˘ Biller Stokkmaur â&#x20AC;˘ Duer â&#x20AC;˘ Veps Maur â&#x20AC;˘ Fluer â&#x20AC;˘ Mus Borebiller â&#x20AC;˘ Sopp og rĂĽte â&#x20AC;˘ Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring