Arendalstidende 20171219 000 00 00

AKTUELT:

KULTUR:

Her er årets pepperkakekunst

Sjekk hva kultur­ huset byr på til våren

Side 12-13

Side 24-25

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 51 2017 - Tirsdag 19. desember - Torsdag 21. desember - Nr. 96 - 12. årgang

Pris kr 20,-

Mener heltidsmål kan stoppes av dårlige arbeidsforhold En plan for å bli kvitt uønsket deltidsjobb og fremme heltids­ stillinger er vedtatt i Arendal kommune. Nå skal kun studenter ansettes i stillinger under femti prosent.

Sykepleier Tonje Maria Mørland mener arbeidsoppgavene for syke­ pleiere er så mange og at grensene er så dårlig avklart at fulltidsjobb kan bli for tøft for mange.

Side 5

AKTUELT:

90 år med blomsterglede Side 14-15

2

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

AKTUELT LEDER Det er lov å glede seg Noen har mye i jula, overflod av mat gaver og kjærlighet. Andre har lite av det meste. Når høytida er rett rundt hjørnet er det likevel lov å roe ned og glede seg over alt som er godt.

Jula er høytid for fortellinger om dem som ikke har like mye som andre å rutte med. Flyktninger som kommer til landet vårt med minner om krig, kjære som har mistet livet og frykt for sitt eget liv i bagasjen, men også nordmenn. Ett av ti norske barn vokser opp i fattigdom, og barnefattigdommen er doblet siden 2001. Det er godt mulig at en av dine naboer, kolleger eller dine barns klassekamerater er blant dem som ikke har råd til å feire jul. Disse historiene er viktige å fortelle, for når vi bruker i gjennomsnitt elleve tusen kroner på å gjøre julefeiringen god og på å gi gaver til dem man er gla i, er det helt på sin plass å stoppe opp og vurdere om man har rom i timeplanen eller lommeboka til å ofre noe for andre. Nyhetsoppslag om triste skjebner og vanskelige julefeiringer popper imidlertid opp nesten uansett hvilken nettavis du åpner eller hvilken avis du blar i, og det kan bli så mye av disse fortellingene at vi slutter å ta dem inn over oss. Inntrykkene blir for mange og for sterke til at vi orker å bry oss.

Arendals Tidende har som mandat å være grundig i historiene vi forteller deg som leser. Vårt mål er ikke alltid å være først, mest dramatisk og mest oppsiktsvekkende, men å gi deg et realistisk bilde av situasjonene vi beskriver. På den måten håper vi at når vi først omtaler noe i krigsfont, så har leseren kapasitet til å ta det inn over seg heller enn å bla raskt forbi dagens tiende overskrift om dramatikk og elendighet. I desember har vi fortalt om de lokale organisasjonene som jobber for de barna som ikke får noen gaver til jul, vi har fortalt om barna som kommer rett fra krig til julefeiring i Norge og vi har fortalt om de som synes det er vanskelig å feire jul på grunn av vonde minner eller vonde relasjoner. Vi har imidlertid også fortalt om hvordan du kan pynte til jul hjemme, hva som gir den gode julestemninga, om små hyggelige julemarked, om julegrantenning, om god julemat og om varme juletradisjoner. For samtidig som man skal hjelpe til der man kan og huske på at mange har det tøft i jula, så er det lov for det store flertallet som har det godt å lene seg tilbake og nyte det man har. Enten det er flotte gaver å gi bort, god mat og drikke eller bare tid med dem man er aller mest gla i.

Som abonnent eller annonsør i Arendals Tidende kan du også vite at du er med å støtte arbeidet organisasjonen YME gjør for rent vann til mennesker som ikke har tilgang til det i dag. Det er vår julegave til alle som bruker og støtter lokalavisa.

Grete Helgebø Ansvarlig redaktør

Redaksjon Ansvarlig redaktør Grete A. Helgebø Mob: 46 69 78 05

gah@arendalstidende.no

post@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

MILJØBEVISST: Megan Strand vil gjøre det enklere for folk flest å velge mer miljøvennlige løsninger.

Foto: Grete Helgebø

Når målet om 100.000 inn­ samlede kroner Meghan Sommer Strand og butikken Unwrapped har fått drahjelp av så mange mennesker at butikken kan utvide.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Gjennom folkefinansierings­ tjenesten bidra.no har den plastfrie butikken Unwrapped jobbet på spreng for å klare å samle inn 100.000 kroner til å kjøpe inn dispensere til tørrvare som kundene kan fylle i egne beholdere. På den måten vil butikken bidra til at arendalitter kan kjøpe seg mat uten for mye plastforbruk på samvittigheten.

Folkefinansiering fungerer på den måten at gründere og men­ nesker med en god ide i magen kan legge den ut på nettsteder som bidra.no. Mennesker som vil støtte opp kan donere akkurat det beløpet de vil og dermed bidra til at ideen finansieres og realiseres.

Kommer ikke hele finansieringen i boks, er det heller ingen som

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

Frilansjournalister

ldy@arendalstidende.no

Journalist Helene Walle

Journalist Mona Hauglid

hwa@arendalstidende.no

mha@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

betaler. For ingen skal risikere å spytte penger inn i et prosjekt som aldri realiseres.

Dyrt

For Sørlandets første plastposefrie butikk har det vært kostbart å starte opp. Daglig leder Strand tar ikke ut lønn det første året, men investerer alle midler tilbake i driften. 20 dispensere til alt fra bønner og ris til havregryn ble imidlertid en for stor kostnad for den lille butikken som holder til i gründerkollektivet Torvgata 7, dermed måtte Strand støtte seg på at folk som hadde tro på ideen ville bidra.

Nå håper hun butikken virkelig kan bli en måte å gjøre det billig og enkelt for familier å velge miljø­bevisste løsninger.

– Vi bor i en tid hvor mat er så billig. Kanskje er det dårlig kvalitet, men vi godtar det fordi det fungerer. Jeg håper at folk som er litt som meg vil bruke dette. Jeg glemmer selv alltid det gjenbruk­ bare handlenettet når jeg skal på butikken, så dette må være enkelt.

Jeg vil lage en butikk for folk

som tenker litt på miljø, og ikke bare de som er superalternative.

Miljøproblemet er så globalt og det kan være litt vanskelig å vite hva en selv kan gjøre, med denne butikken begynner folk å tenke også ser de etter hvert løsninger de kanskje ikke har tenkt på før.

Veidump

Like før deadline for at alle midlene skulle være samlet inn så det mørkt ut, for en donasjon som skulle være på 2.500 kroner var blitt registrert som 100.000 kroner. Den tekniske feilen gjorde at Unwrapped fikk litt ekstra tid på seg til å samle alle midlene inn, og julaften er den nye tidsfristen.

Da denne avisa gikk i trykken var det donerte beløpet i ferd med å bikke 100.000 og enda er det noen dager igjen. Strand er godt fornøyd med hvordan det hele har utviklet seg.

– Vanligvis blir en folkefinansierings­kampanje forberedt i seks måneder, vi brukte seks uker, så vi er utrolig imponert og fornøyde med ­resultatet! sier hun.

Annonseavdeling

Produksjon

annonser@arendalstidende.no

Journalist Renate Andersen

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

ran@arendalstidende.no

torbjorn.lillebo@arendalstidende.no

wme@arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

3

÷40% UER PÅ VIND

GDØRER

ON OG BALK

Montér Fevik Blom-Bakke

Randulf Hansens vei 18, 4870 Fevik.

Tlf. 37 25 64 44. 8 –17 9 –14

monter.no

Julenissebesøk i bystyret

OVERRASKET: Guttene fra Stuenesgarasjen jublet når de mottok gavesjekken fra Gjensidige Stiftelsen på hele 500 000 kroner.

Cahrine Berge fra Gjensidigestiftelsen klarte å lure med seg tre organisasjoner til bystyret torsdag. Der ventet en overraskelse.

Stuenes­ garasjen, Saltrød Park og Folk møter folk møtte opp og hadde forberedt seg på å fortelle politikerne om sitt viktige arbeid.

– De har jo ikke tid til det i bystyret, ler Berge og finner fram Gjensidige-jakka og nisselua.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Litt for høyt

Tillitsvalgt i Gjensidigestiftelsen, Cathrine Berge, fikk med seg varaordfører Terje Eikin og ordfører Robert Cornels Nordli på å lure tre lokale tiltakshavere til å tro at de skulle holde en appell under bystyremøtet torsdag.

Alle de tre tiltakene,

Mekkeklubben, også kalt Stuenesgarasjen, hadde søkt om litt over 600 000 kroner.

– Dere søkte litt for høyt, men jeg skal se hva jeg klarer å rote fram i sekken min, smiler Berge.

Hun tar fram en sjekk på 500 000 kroner, til Jan Gunnar Halvorsen og Steinar Knudsen sin store begeistring.

– Tusen takk for dette, fem hundre tusen er jo helt fantastisk.

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Foto: Helene Walle

Pengene skal brukes til å oppgradere en klassisk jolle og så har vi lyst til å bygge en knattecrossbane som kan brukes fra fem år og oppover, sier Halvorsen.

Overrasket

Torstein Olsen fra Saltrød park takker også godt for sjekken han får på 20 000 kroner. Den skal brukes til en ny grillhytte ved akebakken i Saltrød park.

Folk møter folk får en gavesjekk på 50 000 kroner, til Hilde Mjøs og Svein Mork Dahl sin store overraskelse.

– Og jeg som hadde forberedt meg så godt til dette, ler Mjøs.

Hun takker for sjekken og forteller at den skal brukes til det videre inkluderingsarbeidet deres.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

SALTRØD PARK: Torstein Olsen hadde forberedt seg på å holde en appell i bystyremøtet torsdag. I stedet mottok han en gavesjekk på 20 000 kroner. Foto: Helene Walle

– Dette er et kommunalt utviklingsprosjekt.

Pengene skal brukes til «lunsj til

lunsj» der vi samler innvandrere og nordmenn, sier hun.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

4

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt

UROVEKKENDE: Nina Jentoft fra Arbeiderpartiet fortalte at det i snitt var 46 pleiere innom en bruker i løpet av en uke. Hun syntes det var urovekkende, og ba om at bystyret vedtok planen om heltidskultur i helse og levekår.

Foto: Helene Walle

Nå skal sykepleierne jobbe heltid Arendal skal legge til rette for flere fulltidsstillinger for helseansatte, og ikke ansette til stillinger på mindre enn femti prosent.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

En ny heltidskultur er på vei for å bedre kvaliteten på helse­ tjenestene. En plan politikerne vedtok i desembers bystyremøte slår fast at den gjennomsnittlige stillings­prosenten skal være på 75 prosent. Det skal økes betraktelig i fulltidsstillinger, og stillinger på nitti prosent skal økes til hundre prosent. Det skal ikke ansettes nytt personell i mindre enn femti prosent stilling, heter det i planutformingen. Unntaket er studentstillinger da det må være mulig for helsepersonell under

utdanning å jobbe ved siden av skoleløpet.

– Det er tjenestekvalitet som står i fokus når vi arbeider med dette, sa saksfører Nina Jentoft, Arbeiderpartiet under bystyret torsdag.

Fulltid

Lærlinger og nyutdannede med bachelor i sykepleie eller verne­ pleie som tilbys fast jobb i Arendal kommune etter fagprøve og studie er bestått, garanteres hundre prosent stilling. Kriteriet er at de må følge den turnusen som blir gitt, med helger og langvakter dersom det trengs.

Helgevaktene avhenger av behov, og den ansatte kan risikere å jobbe på flere steder for å få til en full­ tidsstilling. Helgene reduseres og jobben samles til ett arbeidssted når det er mulig etter ansettelse.

– Da gjør vi noen grep inn mot de unge, sa Jentoft.

Vurdering

Heltidskulturen skal jevnlig evalueres av ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte. De ­ forventes å være med på ­ vurderingen for å få til en samlet heltidskultur i kommunen. Dette skal også vurderes på tvers av avdelinger sånn at alle innspill for å legge til rette for å øke antall full­ tidsstillinger tas med.

«Hele stillinger skal ikke under noen omstendigheter deles opp», står det i planen.

2 av 10

Da politikerne vedtok planen la de også trykk på at flere heltids­ stillinger vil gi brukerne mer stabile og bedre tjenester. I 2017 jobbet litt mer enn to av ti heltid i Arendal kommune. Den gjennomsnittlige

VILLE UTSETTE: Knut Tveiten fra Pensjonistpartiet la fram forslag om å utsette saken om heltidskultur inntil videre. Det ble nedstemt med stort flertall under bystyret torsdag. Foto: Helene Walle

stillingsstørrelsen var 65 prosent. Å øke til 75 prosent vil gi over 170 årsverk, og vil gi en bedre hverdag til brukerne i kommunen vår. De får færre personer å forholde seg til, og det vil gi økt faglig kvalitet til de ansatte.

– 46 ulike pleiere kommer inn til en bruker i løpet av en uke, det er helt tydelig at dette er noe vi må jobbe med. Det vil kreve en endring i holdninger og det vil ta tid, men en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 75 prosent er oppnåelig innen 2019, sa Jentoft.

For arbeidsgiverne vil flere hel­ tidsplasser gi mer kontroll. Det vil være færre rekrutteringer og forutsigbare vakter for både ansatte og ledere. De ansatte får forutsigbar fritid, fast inntekt og pensjonsret­ tigheter. Høyre var enig i forslaget

og Geir Fredrik Sissener la til at det kan gi mindre sykefravær.

– Det er ikke noe automatikk i det, men det kan skje at syke­ fraværet blir lavere, sa Sissener.

Utsettelse

Knut Tveiten fra Pensjonistpartiet la fram et forslag om utsettelse av saken på bakgrunn av de mange helgene det er lagt opp til i planen. I planen er det lagt opp til 17 helger i året. Rådmann Harald Danielsen gikk på talerstolen og ba bystyret på det sterkeste om å vedta planen om heltidskultur torsdag, og pekte på at de ellers ikke vil komme videre i saken.

Utsettelsesforslaget ble nedstemt med stort flertall.

Derimot ble planen om en ny heltids­ kultur innen helse og levekår enstemmig vedtatt.

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

5

SLITSOMT: Sykepleier Tonje Mørland har i mange år vært både pårørende og ansatt i helsetjenesten.

Hun peker på at sykepleierjobben er svært krevende og må bedres med blant annet flere fulltidsstillinger, bredere kompetanse og god fordeling av oppgaver. Foto: Helene Walle

– Fulltid vil ta tid å få til Tonje Mørland vil ha bedre tilrettelegging for at ansatte i kommunehelsetjenesten skal få gjøre jobben sin og utvikle kompetansen de sitter ­ på, slik det er i dag velger mange bort fulltid fordi jobben er så belastende, mener hun.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

I løpet av de to neste årene skal Arendal kommune i følge planen gå fra å være en deltidskommune til å bli en heltidskommune.

Kvalitet

Den nye heltidsplanen er utar­ beidet for å bedre kvaliteten på helsetjenestene i Arendal. Målet er i første omgang at gjennomsnittlig stillingsstørrelse skal økes til femti prosent for de som jobber i helse og levekår. Per dags dato er det kun 19 prosent av de som jobber turnus som har hundre prosent stilling.

Sykepleier Mørland har lang erfaring som både pårørende og ansatt, og har på nært hold opplevd hvordan en god sykepleier skal være gjennom å være mor til et svært sykt barn. Hun mener at det nå er på tide med heltidsstillinger

som norm, men at økonomien ikke strekker til.

Et tonn

Datteren til Mørland led av en alvorlig sykdom som gjorde at hun døde, ni år gammel. Legene var ikke sikre på hva som feilet henne, og det ble en lang og tung kamp i uvisshet for moren.

– Jeg opplevde et system som var veldig diagnoseavhengig, og jeg slet veldig med at jeg ikke visste noe, sier hun.

Det var denne lange og tunge erfaringen som gjorde at hun ble interessert i sykepleien. Hun hadde egentlig tenkt til å gjøre veldig mye annet i livet, men det var likevel noe som trakk henne mot helseomsorgen.

– Jeg hadde jobbet litt i helsey­ rket tidligere, og jeg ble veldig opptatt av hvordan pasientene mine hadde det. Jeg hadde etter hvert et tonn av erfaring også, og jeg visste hvordan pasienter og pårørende ønsker å møte en sykepleier, sier hun.

Vikariat

Mørland var heldig, og fikk et hundre prosent vikariat i Tvedestrand etter endt studie.

Da vikariatet var over valgte kommunen å utlyse stillingen og ansette en som hadde mer erfaring.

– Den personen som ble ansatt hadde aldri jobbet på den plassen

tidligere, så jeg kjente da at jeg ble litt lei meg, sier Mørland. Hun valgte da å gjøre et yrkesskifte, og startet som selger for Proffpartner.

– Det var helt utrolig. Jeg fikk bil, hotellopphold, bluetooth og eget kontor. Jeg hadde så mange goder at jeg nesten ikke kunne skjønne hvorfor, sier hun.

Finanskrisen kom, og når selger­ jobben fikk sin slutt valgte hun å gå tilbake til sykepleieryrket. Hun tok et masterstudie i helsefagvitenskap og ble sykepleier på nytt.

mellom å være pleier og kontor­ medarbeider. Vi skal være tilgjengelig på telefon og være klare til å løpe med en gang det skjer noe.

Det er veldig hektisk, sier Mørland.

Hun forteller om episoder der de ansatte har fullt opp med ting de skal gjøre, og hvor for eksempel pasienter har gjort på seg og må skiftes på.

– Pasienten må byttes på, også kommer det et menneske som har skrekkelig dårlig tid. Det er rett og slett uverdig, sier hun.

Nasjonalt

Mørland synes at heltidsstillinger burde være hovedregel. Som pasient og pårørende har man færre å forholde seg til, og som sykepleier får man faste pasienter å forholde seg til.

– Det gjelder i hvert fall på lang­ tidsplasser. På korttidsplasser er det enda viktigere med fulltidss­ tillinger, siden pasientene er der så kort tid. Da er det kjempeviktig at de vet hvem som er der for dem, sier hun.

De små og mange stillingene gjelder ikke kun Arendal kommune, det er et nasjonalt problem.

– Kommunehelsesektoren har blitt underfinansiert år etter år etter år, sier hun.

– Jeg er vant til å være den som sitter og trenger hjelp. Nå må fulltid komme, men det tar lang tid og det er ikke penger til det, sier hun, og legger til at det slettes ikke er alle sykepleiere som orker å ha fulltids­ jobb, da det er svært belastende.

– Slik det er i dag, må vi skifte

Tidlig avgang

For sykepleieren som har engasjert

seg i det nasjonale initiativet Helsepartiet er det viktig at kompe­ tansen kommer på plass for de ansatte, og at det tilrettelegges slik at det er mulig for flere å jobbe hundre prosent. Det må være flere på jobb med konkrete oppgaver, synes hun.

– Avgangsalderen i sykepleien er 57 år, da sier det seg selv at det er et tungt yrke. Man kommer på jobb og vet ikke hvem man skal jobbe sammen med eller hvem som er på besøk på korttidsavdelingene, sier hun.

Hun mener det er for dårlige systemer på plass i hverdagen til de helsansatte og mener mye kunne vært løst om kommunen klarte å legge opp til et system hvor de ansatte fikk rom for å prioritere de viktigste oppgavene. Slik tror hun flere kunne ønsket og holdt ut i en 100 prosent stilling som helseansatt i Arendal kommune.

– Det må være kontinuitet og regelmessighet. Tankegangen er på plass og planen er delvis på plass, men økonomien er ikke på plass, avslutter hun.

FROKOSTVISNING TORSDAGER

KL. 09-11

Arendal Maritime Hotell, Vestregate 11, 4836 Arendal www.bytage.no

60% SOLGT

6

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

7

8

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt reduksjon fra tidligere år fordi flyktningkrisa har avtatt. Dette gir økonomiske utfordringer for blant annet Flyktningtjenesten i NAV, Arendal voksenopplæring og enhet for enslige mindreårige.

Kommunen har lojalitet til regjeringen for å bosette det antall flyktninger som IMDi legger inn anmodning om, men rådmann og ordfører er opptatt av at staten kompenserer for tap av inntekter når det blir så store svingninger som det er lagt opp til nå. I 2017 tok Arendal inn 130 flyktninger, hvorav 15 av de var enslige mindreårige. Det er en tredjedel av neste års inntak.

Tilskudd VEDTATT: Arendal bystyre vedtok å ta inn de 45 flyktningene i 2018 som var anmodet av IMDi. Videre stiler de seg positive til å ta inn flere kvoteflyktninger dersom det trengs. Foto: Helene Walle

Flyktning­ reduksjon gir pengetrøbbel Arendal tar imot 45 nye flyktninger neste år, en tredjedel av hva som ble tatt inn i fjor. Det gir store økonomiske utfordringer.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Rådmannen har stilt seg kritisk til at anmodningstallene for 2018 på flyktninger kommer så sent som i uke 45 fra Integrerings- og mangfolds­ direktoratet (IMDi).

Han påpeker de store svingningene i bosettingstall de senere årene som skaper stor ­uforutsigbarhet i økonomien til flere av kommunens enheter.

Nå koster det å parkere på kvelden Under bystyret torsdag ble det vedtatt at kveldsparkeringen i sentrum ikke lenger skal være avgiftsfri og at heldagsparkering for elbil skal koste penger.

og mer miljøvennlig. Som et ledd i dette vil de tilby fri parkering for el-biler på plasser der en kan stå opp til tre timer. For parkeringsplasser der en kan stå over tre timer, skal el-bilene imidlertid betale normal parkeringsavgift.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Når det kommer til ­alminnelige biler, skal det også bli en parkerings­ avgift på kveldstid i sentrum. I dag er de fleste

Politikerne i Arendal ønsker fortsatt å gjøre sentrum bilfritt

Bystyret vedtok torsdag å ta inn 45 flyktninger i 2018, hvor to av dem er enslige mindreårige.

– Vi må hjelpe de som trenger det mest. Jeg er veldig glad for at dere tar i mot det som IMDi anbefaler, sa Terje Eikin, Kristelig Folkeparti.

Tap

Antall flyktninger er en sterk parkeringsplasser i sentrum avgiftsfrie etter klokken 16 hver­dager og etter klokken 15 lørdager. Søndager og helligdager er det fri parkering.

For parkeringshusene i byen er det avgift hele døgnet med en makspris per døgn på 140 kroner.

Bilfritt

Politikerne har merket seg at det er mange parkerte biler i byen på kveldstid, og at det stadig kan observeres biler som kjører rundt på leting etter en ledig parkerings­plass. Som et ledd i å gjøre sentrum bilfritt, håper de at en avgift vil gjøre at flere bilister benytter seg av parkeringshus framfor å stå ute i sentrum. Det har også blitt registrert en økning av feil eller ulovlige parkeringer, ifølge parkeringsvaktene i byen.

– Det er viktig at vi begrenser

Kommunen får integrerings­ tilskudd i fem år for hver flyktning som kommer til Arendal.

Tilskuddet skal brukes til å ivareta flytningenes behov for inntekt, bolig, helsetjenester og inkludering. Flyktningene skal også få hjelp inn i arbeidslivet, og i det hele tatt få hjelp til å forsørge seg selv.

Arendal har et rekordhøyt antall flyktninger som er innenfor den økonomiske rammen på fem år. I 2017 hadde Arendal 530 ­flyktninger som de fortsatt får bistand for. Slik det er lagt opp i de økonomiske rammene får kommunene størst tilskudd de to første årene flyktningene er bosatt. Etter det daler tallene kraftig, og det blir derfor en vanskelig situasjon for Arendal økonomisk sett om et par år.

Tilpasning

Enhetene Flyktningtjenesten NAV, Arendal voksenopplæring og Enhet enslige mindreårige har de senere årene hatt en kraftig vekst, i følge med den store økningen av flyktninger. letekjøringen i sentrum. Hoved­ poenget er at vi skal få mindre kjøring i byen, sa Vanja Grut i Arbeiderpartiet.

I og rundt sentrum er det omtrent 560 utendørs avgiftsplasser og 2000 plasser i parkeringshus.

I tillegg finnes det plasser til forflytningshemmede, MC, laste­plasser og ladeplasser for motorvogn.

Nullsum

– Jeg tror vinningen går opp i spinningen når vi må ha økt bemanning av trafikkbetjenter på kveldstid, sa Anders Kylland fra Fremskrittspartiet torsdag.

Utvidelse av avgiftstiden vil føre til økt bemanning av trafikkbetjenter. Kostnaden ved å sette opp nye skilt må også tas med i beslutningen.

Politikerne vedtok at det skal

Nå, når anmodningstallene er så lave, er Arendal kommune nødt til å tilpasse seg etter det lave inntaket og den lave inntekten det medfører. Det er beregnet et inntektstap på åtte millioner kroner for Flyktningtjenesten og et tap på seks millioner kroner for voksenopplæringen.

– Noen ser på det som et problem, men i Arendal ser vi på det som en mulighet, sa Geir Fredrik Sissener fra Høyre, da han pratet om å ta inn enslige mindreårige Rådmannen stiller seg svært kritisk til at IMDi kommer med tall på hvor mange flyktninger de ønsker kommunen skal ta imot så sent som i november. I saksfremlegget til bystyret er det lagt vekt på de svært usikre økonomiske rammene i året som kommer, bystyret støttet rådmannens forslag om å henvende seg til IMDI å be om tidligere signaler neste år.

Vedtak

Arendal tar inn de 45 flyktningene som er anmodet av IMDi, med en presisering på at det gjerne kan være en større andel flyktninger.

Bystyret stiller seg kritisk til at tallene kom så sent som i uke 45 og påpeker at de store svingningene i bosettingstall de tre siste årene skaper svært uforutsigbare økonomiske rammer for flere av kommunens enheter. Bystyret legger vekt på at staten bør utvikle en mer bærekraftig finansieringsmodell, slik at kommunene kan håndtere svingninger i bosettingen så ikke kommunene selv sitter med den store økonomiske utfordringen når antall som skal bosettes minskes. Arendal kommune stiller seg positiv til å bosette kvoteflyktninger i tillegg til den kvoten som er fastsatt. være fri avgift på elbiler på maks-parkering på en, to, og tre timer. Parkering utover det betales med full avgift.

Gateparkeringsavgifter utvides fra klokken 08:00 – 20:00 på hverdager og fra 08:00 – 18:00 på lørdager Bystyret ba rådmannen vurdere et samarbeid med eierne av de ulike parkeringshusene for å få til en times gratis parkering for folk som gjør korte ærend i sentrum.

Det ble også lagt fram et ønske til rådmannen om å fjerne ­anledningen til å parkere mer enn tre timer sammen­hengende i gatene. Bystyret stilte også spørsmål om det kunne tas stilling til om noen av plassene kunne bli gjort om til gratis­ parkering i 20 minutter.

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

9

Splittelse om bomringer i Arendal Den nye veiplanen skal sikre kollektivtrafikk, et bedre trafikkbilde og miljø. En annen ting den fører med seg er bomringer på alle kanter – så mange som 14 stykker i Arendal kommune. Det skaper debatt i bystyresalen.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Kommunene Froland, Tvedestrand, Arendal og Grimstad har sammen med Aust-Agder Fylkeskommune og Statens Vegvesen satt i gang et samarbeid om en regional areal- og transportplan (ATP) for å bedre miljøet, folkehelse og trafikksikkerhet. Bystyret ble bedt om å komme med innspill på den foreløpige ATP-planen, som senere skal ut på høring.

FERGER: Geir Fredrik Sissener fra Høyre sa under bystyret torsdag at det må sees på alternative løsninger til bomringene. Han ønsker å satse mer på ferger.

Foto: Helene Walle

Det er lagt inn et mål om 0-vekst i personbiltrafikken innen 2025.

Planen skal vise hvor mange turer med kollektivtrafikk, sykler eller gange man må ha for å opprettholde målet om 0-vekst både innen 2025 og etter.

For tidlig

Rådmannen mener det er for tidlig å ta stilling til bompengefinansieringen allerede nå. Han ber derfor politikerne om å feie dette under teppet fram til planene om bymiljøpakken har konkrete tiltak og prosjekter. I ATP- planen er det foreslått 20 nye bomringer fordelt på Grimstad og Arendal, hvorav 14 skal legges til Arendal.

Grunnen til at så mange av bommene skal legges til i Arendal er fordi det i planen legges vekt på at det skal være tette bomsnitt.

Bommene skal legges rundt handelsområdene, som i Arendal er sentrum, Harebakken, Stoa og Krøgenes, og i Grimstad er det sentrum og Bergemoen som er lagt til grunn. Det skal også legges opp til en vurdering av fremtidige handelsområder. Det skal ikke være bomring på E18, da dette ikke inngår i bymiljøpakken.

– Vi kan ikke ta det ansvaret alene, å sette opp bomringer rundt vår akse. Det vil være ødeleggende for innbyggerne våre og for næringsmiljøet vårt, sa Geir Fredrik Sissener fra Høyre.

Nei til bommer

Selv om rådmannen ba om at

VILLE VENTE: Rådmann Harald Danielsen foreslo at bystyret ventet med å ta stilling til bompengefinansieringen. Det hørte ikke politikerne på. Foto: Helene Walle

bompengefinansieringen ikke ble lagt vekt på under bystyremøtet, var det likevel mange av politikerne som gikk fram og takket nei til bomringer i Arendal.

– Bompenger skal det snakkes minst mulig om. Hvis planen blir gjennomført med bompenger vil jeg tillate meg å si at det skader Arendal. Vi herser med inn­ byggerne om vi pålegger dem så store utgifter, sier Frode Filseth fra FrP. – Dere kan ikke bare si nei, dere må komme med noen seriøse alternativer, sa Einar Krafft Myhren, SV, til de andre politikerne som takket nei til bomringer under bystyret.

Anders Kylland, FrP, sa nei til bomringer rundt Arendal og ba om at politikerne heller ser på realistiske finansieringsplaner.

Miljø

Hovedprinsippene i bymiljøpakken er bedre kollektivtrafikk, flere og bedre gang- og sykkelstier, og at det skal brukes mindre bil i sentrum. En slik satsning vil koste 2,6 milliarder kroner.

Folk skal bo tettere og det er lagt opp til at 80 prosent av veksten skal legges til sentrum. Planen legger opp til en klimavennlig samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og som legger til rette for byutviklingen.

Et av målene med ATP-planen er å bli en av de byene som får statlige byvekstmidler. I dag er det kun landets største byer som får statlig støtte. Arendalsregionen samarbeider med andre mellomstore byregioner med over 40.000 innbyggere for å komme inn i nasjonal transportplan, og arbeidet med den starter til våren. Arendal er den største vekstregionen mellom Grimstad og Kristiansand, så det er derfor viktig å satse på vekst for at ikke regionen skal bli irrelevant i fremtiden, heter det i saksfremlegget.

Bedre

Rådmannen foreslår i sitt saksfremlegg at bystyret vedtar de foreslåtte retningslinjene, og legger vekt på at ATP-planen må utbedres bedre. Det må jobbes med å konkretisere forslag til en regional bymiljøpakke som skal bidra til bedre transportmuligheter og tettere næringsliv for innbyggerne i sentrum.

Bystyret er enige om at arendalsregionen skal samarbeide med andre mellomstore byregioner for å få tilgang til statlige midler til byvekstavtaler i neste nasjonale transportplan fra 2022.

– Vi ønsker at staten skal være med å bidra, men det må være realistisk. Det kunne for eksempel ha hjulpet med et fokus på mer bruk av ferger og fjerning av lyskryssene i byen. Det er noe som kunne ha bidratt, og som ikke er så dyrt, sa Høyres Geir Fredrik Sissener.

Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt under bystyret torsdag. Det innebærer at planen må tilpasses bedre til de retningslinjene Arendal kommune har utarbeidet. Mer konkrete forslag må jobbes videre med, som følger den internasjonale klimaavtalen Parisavtalen. Byfergene bør ha en sentral plass, og man bør se på andre finansieringsmåter enn bomringene. Arendal kommune skal jobbe sammen med andre mellomstore byregioner for å komme i posisjon til statlige midler i neste nasjonal transportplan i 2022. I tillegg ble det vedtatt at de viktigste jordvernarealene for regionen skal kategoriseres bedre.

10

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt Ville gjøre nytt forslag på storkommune Opposisjonsleder Geir Fredrik Sissener vil ta initiativ til å etablere ny storkommune med Froland, Tvedestrand og Grimstad.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Sissener fra Høyre la under bystyret vekt på de stramme økonomiske rammene både ­ Arendal og nabokommunene har hatt, og sa at det nå er på tide å starte en dialog og et samarbeid med de andre kommunene.

Han fremmet et tilleggsforslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet da de behandlet forslag til mindre endringer i budsjettet. Forslaget innebærer en drøfting av kommunesammenslåing med de tre nabokommunene Tvedestrand, Froland og Grimstad.

Støtte

NY KOMMUNE: Opposisjonsleder Geir Fredrik Sissener la fram forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet om å starte en dialog med nabokommunene for å drøfte en kommunesammenslåing. Forslaget ble nedstemt med et knapt flertall.

Foto: Helene Walle

Terje Eikin fra Kristelig Folkeparti støttet forslaget. Han la vekt på at Arendal kommune må ha en forsiktig tilnærming til de andre kommunene, og at ordet drøfting må stå svært sentralt her.

kommunesammenslåing, men sa seg enig i at det kan være lurt å drøfte problemstillingen med dem allerede nå.

Anders Kylland (FrP) ønsket ikke et fokus på

– Det er viktig å ha en god dialog og et godt samarbeid med

Miljøteier til hele bystyret Rune Sævre (SV) delte gladelig ut julegave til alle politikerne i bystyret torsdag. Miljøvennlige handleposer skal hjelpe til å minske plastposebruken.

HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

De miljøvennlige handlenettene er en gave fra Agder Renovasjon.

Totalt 38 «miljøteier» ble delt ut av Sævre, som lenge har vært en forkjemper for å minske bruken av plast i kommunen. Politikerne tok i mot med et smil, alle sammen.

JULEGAVER: Rune Sævre, Sosialistisk Venstreparti, delte gladelig ut en miljøvennlig pose til alle bystyre-representantene.

Foto: Helene Walle

de andre nabokommunene, sa Sissener torsdag.

Provoserende

Atle Svendal (Ap) la frem at det fremstår som veldig provoserende at bystyret stemmer for en

kommunesammenslåing på den måten. Kylland la vekt på at det foreløpig kun er snakk om å drøfte problemstillingen som er lik i de andre kommunene. Pål Koren Pedersen fra Venstre var enig i at prosessen må starte nå.

– Det er mye som har skjedd de siste et til to årene, og de andre kommunene har kanskje endre syn på det, sa han. De støttet forslaget om dialog med de andre kommunene. Forslaget ble nedstemt i bystyret med et knapt flertall.

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

Spillemann pĂĽ taket 12.-14. april 2018

Spilles pĂĽ Arendal Kulturhus

facebook.com/arendalmusikkteater

11

12

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt

Du kan fortsatt bidra

GENERAL: Ingebjørg Angelstad er primus motor for årets pepperkakeby.

Foto: Grete Helgebø

TRENINGSSTUDIO: Nr1 Fitness har sitt eget bidrag til pepperkakebyen med treningsglade pepperkakemenn og –damer. Foto: Grete Hegebø

Helt frem til lille julaften er det mulig å levere små kunstverk til Viten­ senterets pepperkakeby.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Den lille byen som inneholder både brannstasjon, to kirker, treningsstudio, et vitenslått og et vitentog brer stadig om seg i størrelse og nye bidrag ønskes velkommen.

– Det er veldig stor interesse i forkant, men når det kommer til å levere byggene er ikke folk så flinke som de kanskje hadde tenkt på forhånd, smiler Ingebjørg Angelstad på Vitensenteret i Barbu.

TUT TUT: Vitenekspressen er godt plassert i pepperkakebyen.

Hun er ansvarlig for årets pepper­ kakeby som for andre år på rad står åpent ute i resepsjonen, sånn at nysgjerrige tittere og stolte familiemedlemmer slipper å kjøpe inngangsbillett til Vitensenteret for å se de søte brune byggverkene.

Publikum kan stemme på sine favoritter, og pepperkakesjefen selv sier hun setter pris på bidrag i alle varianter.

– Noe av dette er jo utrolig arkitektonisk flott, men det er også hyggelig når du ser at barn har pyntet. De husene er kanskje ikke perfekte, men det er fint når det er litt klumsete også.

Utstillingen blir stående på senteret til over jul.

TOGHUS: Skinnene går rett gjennom denne søte kreasjonen.

Foto: Grete Hegebø

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

13

til pepperkakebyen

VARIASJON: Mange ideer har blitt bakt ut på pepperkakebrett i desember.

Foto: Grete Hegebø

Foto: Grete Hegebø

MUMMIDALEN: Tre hus fra mummidalen er gjenskapt i pepperkakeform. Foto: Grete Hegebø

14

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

a k t u e lt

Med sorg og glede i 90 år I år feirer Slaattene blomster og byrå 90 år, og i tre generasjoner har firmaet vært både til støtte og glede for lokalmiljøet.

MONA HAUGLID mha@arendalstidende.no

Ute veksler været mellom regn, sludd og snø. Dagene er korte og kalde, og folk løper raskt mellom bil og ærend uten å løfte blikket nevneverdig. Det er lite eller ingenting som minner om deilige og varme sommerdager som sørlandet er så kjent for – helt til du tar steget inn til Slaattene blomster og byrå på Kystveien.

DETALJER: Kvalitet er viktig i alle ledd for Slaattene blomster og byrå.

Også på kjøretøyet.

Foto: Mona Hauglid

Blomsterspråket

Innimellom roser, pynteting, orkideer, oppsatser, brudeslør og flasker med musserende innhold (dog av den alkoholfrie utgaven), løper seks målbevisste damer mellom butikken og bakrommet for å hente blomster og rekvisitter til alle bestillingene som har kommet inn de siste dagene. Julen er en høytid der mange bruker blomster for å fortelle hva de føler om og for andre, og det er hektiske dager for blomsterdekoratørene.

– Butikken er behjelpelig med blomster gjennom hele året til alt mulig, både konfirmasjoner, brylluper, bursdager, merkedager og generell oppmerksomhet, men det er ikke tvil om at julen er den mest travle tiden for vår bransje, forteller Irmelin Aas Slaattene i det hun skrenser forbi med en favn full av røde roser.

Hun er blomsterdekoratør av yrke og en av eierne i 3. generasjon.

– Blomstermarkedet har endret seg, nå får man kjøpt blomster over alt, men vi merker at folk ønsker den litt mer personlige tilnærmingen på sine buketter og oppsatser, legger hun til.

Hun forteller stolt at de har seks fagutdannede blomsterdekoratører som alle har vært aktive i konkurranser og kan blant annet skilte med to seiere i Sørlandsmesterskapet.

– Mye har forandret seg

HÅNDTVERK: Å være blomsterdekoratør er et eget fag som krever tre års utdannelse.

Foto: Mona Hauglid

STOLT 90-ÅRING: Glede og ærbødighet har holdt denne gjengen gående i 90 år Hovelsen og Geir Arnold Rue. Astrid Slaattene Evensen var ikke tilstede da bildet

siden bedriften ble etablert for 90 år siden, skyter Aina Slaattene Evensen inn. Også hun er blomster­dekoratør og 3. ­generasjons eier.

– Før lagde de for eksempel kransene helt fra bunnen av, blant annet ved å binde halmringer. Nå er det tekniske hjelpemidler som gjør jobben mye lettere og mindre tidkrevende, forklarer hun.

Tøff begynnelse

Det var en spesiell situasjon som gjorde at Slaattene blomster og byrå ble etablert for 90 år siden.

Olaf Slaattenes foreldre reiste til USA og lot Olaf bli igjen på gården til onkelen og tanten. På gården ble psykisk utviklingshemmede plassert, og på den tiden hadde de ofte mye kortere levetid enn de har i dag. I en alder av 14 år ble det Olafs ansvar å sørge for å gravlegge de når de døde, og etter flere år med en unik og spesiell erfaring ble det naturlig for Olaf

BLOMSTERPIKENE: Blomster gjør damene alltid glade. F.v: Tove Hovelsen, Inger Johanne Birkeland, Anja Svendsen og Aina Slaattene.

Foto: Mona Hauglid

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

15

stolthet over det vi har skapt. Det gir meg mye tilfredshet når jeg greier å løse oppgaver som virker tilnærmet umulig, forteller han.

Merkelig følelse

Tommy Aas Slaattene er 3. ­generasjons eier, og han husker godt følelsen han hadde da han som 13-åring var med bestefaren sin på jobb første gang.

– Vi dro for å hente en eldre mann hjemme. Jeg fikk en litt underlig følelse da jeg kom inn i rommet, men det var ikke ubehagelig eller skummelt. Jeg var vel heller litt nysgjerrig og spent, og det har aldri ødelagt nattesøvnen min, for å si det på den måten, smiler han.

r. Fv: Anja Svendsen, Olav Slaattene, Inger Johanne Birkeland, Tommy Aas Slaattene, Synnøve Frydenberg, Irmelin Aas Slaattene, Aina Slaattene, Tove ble tatt.

Foto: Mona Hauglid

å starte et begravelsesbyrå da han skulle etablere seg i Arendal.

Familiebedrift

HEKTISKE DAGER: Irmelin Aas Slaattene og Synnøve Frydenberg koser seg med mye å gjøre. Foto: Mona Hauglid

I tillegg til Irmelin og Aina drives firmaet i dag av Olav Slaattene og Tommy Aas Slaattene. Olav er sønn av Olaf, mens Irmelin, Aina og Tommy er 3. generasjons eiere. I tillegg jobber Olafs datter, Astrid Slaattene Evensen fortsatt i butikken. Olav Slaattene minnes faren med stolthet.

– Han var omtenksom og arbeids­­­om, og lærte oss tidlig hvilke verdier som var viktige, forteller de.

– Men som ungdom sa jeg at jeg aldri kom til å begynne å jobbe her! Jeg ville bli kokk og var fast bestemt på det. Men så gikk det som det gjerne gjør, og alle vi barna ble involvert i driften. Vi fikk hvert vårt ansvarsområde, så det ble lett å føle eierskap for oppgavene som ble tildelt. Jeg har aldri angret, og nå føler jeg enorm

Tommy er ikke mindre stolt over det familien hans har greid å etablere opp igjennom årene, men i motsetning til onkel Olav, var Tommy egentlig aldri i tvil om at han kom til å jobbe i byrået etter hvert.

– Jeg sa det vel kanskje ikke til noen i familien, men selv om jeg startet yrkeslivet i barnevernet, hadde jeg alltid på følelsen at jeg kom til å gå tilbake til bedriften.

Og det har jeg aldri angret på, legger han til.

– Det mest givende med jobben er relasjonen vi kan bygge med de pårørende. Vi sitter med en kunnskap og en kompetanse som gjør at vi kan avhjelpe kundene, og ikke minst bidra til en trygg ramme i en ofte svært vanskelig situasjon. For meg er det viktig at vi er, og fremstår som, seriøse. Vi legger mye vekt på verdighet og respekt for både den avdøde og deres pårørende, og alt fra henting til å senke kisten i graven er oppgaver vi tar på oss med største alvor, avslutter han dyptfølt.

Selv om noen av oppgavene er alvorlig og til tider svært triste, er eierne av Slaattene blomster og byrå opptatt av å fremheve alle gledene de får være en naturlig del av som leverandør av blomster og buketter – og som støtteapparat.

– Vi har det både gøy og sosialt på jobb, men den største drivkraften vår er den enorme gleden vi får av å kunne hjelpe andre til å uttrykke seg og sine følelser gjennom blomster, enten det er for å glede noen eller trøste noen som er i sorg, avslutter Irmelin.

16

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

Den perfekte julegaven

Hva er vel bedre enn å få en julegave som varer hele året?

ORT K E V A G rer

Gratule

.... .......... ........ nt på e m e n .......... on a års-ab julegave fr fått et ei du hardals Tidend ......... .. ..

Aren .. .. .... .......... .......... .......... ........ ..........

em asin hj tte mag de. vårt flo ttsi e får du g på vår ne un m an m dal ko e og full tilg er tirsdag. i Aren hv Bor du din postkass til avisen I tillegg 22 22 40 69 t, ring tidende.no nemen dals on ditt ab ment@aren om ål spørsm ail til: abonne s!

Har du nd en m hos os eller se nnent

o

om ab

men s

Velkom

i

For kun 800 kroner kan du gi et års abonnement på Arendals Tidende i julegave til en du er glad i.

Vi sørger for levering av ordinær avis og vårt lekre helgemagasin hver uke, i tillegg til full tilgang på nett.

ENDE

ALS TID AREND

Du får også et lekkert gavekort som du kan pakke inn til juleaften.

Send mail til: abonnement@arendalstidende.no eller ring 40 69 22 22

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

17

18

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

Julen, Jesus og Allmennheten En vinterhimmel er full av blinkende stjerner, -og på julaften var det Ensom blinket spesielt for «de vise menn»,- viste dem veien til«Frelseren»-.

Han ble født, svøpt og lagt i en krybbe i stallen, -mens gjeterne jublet-.

Han vokste opp med sin Mor og «far», og siden har mange av oss grublet.

Hvem var denne Jesus, kalt verdens frelser, -også med tilnavnet Kristus-.

Han bodde hjemme til han var tretti år, tømret med sin far i «sus og dus».

Hans «hovedvirke» varte bare i tre år, -før han til et kors ble korsfestet-.

I mellomtida hadde han gjort store underverker,- som hos oss er festet.

«All verden skulle innskrives i manntall», -lød det fra keiser Augustus-.

Men hvem var «all verden»? Var det bare dem under keiserens «Hus»?

«Romerriket»? - og -ikke «dem» som bodde langt syd øst vest eller nord?

Hørte ikke også de hjemme i «all verden»?- Var ikke de med her på jord?Hva vil det egentlig si å være en «kristen» -eller bedre sagt-, Kristelig-?

Vil ikke det egentlig i ordets rette forstand bety, -å være «Kristus lik»?Han var venner med alle, -skjøger, fattige enker, tollere og spedalskeHan likte mindre fariseere, -slike som meg-, og alle dem som er falske.

Han sa: Martha du gjør deg mye strev, mens Marie har valgt det beste.

Om bare jeg kunne ha den samme innstlling, -når det gjelder min neste-.

Jeg har vel ikke noe høyere “idol” enn Han å rette min livsførsel etter.

«Kristus lik» i ett og alt, -å elske min neste som meg selv-, det «letter».

Ingen religion eller tro, -selv humanetisk/ateistisk-, har et større Idol. Å leve livet slik Jesus levde, må vel sies å være, og å leve som en «Sol».

Tro eller ikke tro, -kristen, humanetiker, buddist, jøde eller islamistHvis vi ikke blir Kristus lik», vil vi alltid ha uro og krig, og alt blir trist.

Det er desverre så få av oss, -eller ingen-, som lever opp mot Idolet Vi har så mange egne meninger og oppfatninger at vi blir helt avspolet.

Tenk om julen i år kunne dreie seg mere om hva vi er, -ikke bare vår troVære hverandres støtter i hverdag og helg, -la oss leve sammen og bo-.

La oss være mindre bundet av tolkningen av de skrevne ord og teorier. Å gruble for mye over detaljer, kan være av det onde, og føre til fobier.

La julen i år, -mer enn noen sinne-, bli allmennhetens solvervshøytid.

Vi er blitt så flerkulturelle og sammensveiset, -gi et smil og vær blid-.

«Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom skynn deg å gi med den andre».

Så knytter vi kjærlighets «hellige» båndOg lover å elske hverandre.”

Øivind Holanger Advents- og juletid 2015

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

Morgenrushet på Torvet #desember #mittarendal

Nydelig vinterdag på Buøya ~ i dag pøsregner det #sørlandsvinter #mittarendal

#sanctalucia #desemberlys #mittarendal

#fugl #rødstrupe #mittarendal

Julestemning #mittarendal

@ijkjol

@philip250200

@anne_t.a

Ha en fin kveld #mittarendal

This afternoon. Enjoy your evening #mittarendal

@linka1502

@linka1502

Vinter-blomst. Fevik #mittarendal

@lisbethsaetra

@eyup_arendal

@bentegerd

19

20

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

sport Ungt fotballtalent

LUFTIG SPARK: Her fra danacup i 2016.

Han drev med ski som liten, og hadde knapt sett en fotball før han var åtte år. Fire år seinere regnes han som et stort fotballtalent. Nickolay Eriksen Aasbø tør å drømme stort. Han skal bli fotballproff. ØYSTEIN ANTONSEN | tab@arendalstidende.no

Nickolay Eriksen Aasbø var i Sørfjell frem til august, derfra har veien gått videre til Trauma og nå Østre Tromøy trim og idrettsklubb. I tillegg har det

blitt deltagelse på Hamar talent­ ­cup med Jerv-akademiet, tur til Östersund med Coerver Extra og nå venter en mulig delta­ gelse i Ibercup i Portugal, en

Foto: Privat

eliteturnering hvor spillerne er håndplukkede.

Ville ikke løpe

Eriksen Aasbøs far, Andre Aasbø, kan fortelle om en rivende utvikling etter den litt sene starten.

– Ja, han var ikke så veldig inter­ essert i fotball som liten, og ville mye heller gå på ski. Det var først da han var åtte år at jeg klarte å få ham med på en fotballtrening, men han hadde ikke lyst til å løpe

5 kjappe – Nickolay Eriksen Aasbø – Beste mål?

– Målet jeg scoret i Hamar talentcup, som gjorde at Jerv-akademiet vant kampen.

Ballen gikk rett i krysset fra midtbanen.

– Styrker på banen?

– Godt overblikk og gode gjennombruddspasninger

– Favorittlag og favoritt­spiller?

– Liverpool og Jordan Henderson

– Favorittposisjon på banen?

– Sentral midtbane eller venstreving

– Hvilken fotballspiller eller trener ville du helst møtt?

– Ronaldo og Zidane

og endte derfor med å stå i mål.

Etter den første sesongen var det derimot gjort, og siden den gang har det meste dreid seg om fotball.

– Ja, jeg trener hver dag, sier Eriksen Aasbø.

– Det er det som må til hvis jeg skal nå drømmen min om å bli fotballproff.

Östersundtur

I begynnelsen av desember reiste Eriksen Aasbø og en lagkamerat

til Trondheim for å delta på en treningsleir i Östersund. Alt i regi av Coerver Trondheim, og deres Corever Extra-program, for unge fotballspillere som vil trene mer og utfordre seg selv og egne ferdigheter.

– Det var en fin tur, sier Nickolay, som er spesielt fornøyd med at han scoret vinnermålet i finalen.

– Lørdag fikk jeg og lag­ kameraten min, Kevin Texas

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

21

tør å drømme stort Sundberg, fra Østre Tromøy, spille sammen med 03-årgangen, og trenerne skrøt av oss og sa at vi klarte oss bra sammen med de to år eldre spillerne. Ekstra moro var det med vinnermålet, men også det at jeg ble utpekt som lagkaptein under søndagens kamper betyr mye.

Et Coerver-produkt

Eriksen Aasbø har i de siste årene trent etter Coerver metoden.

Coerver-coaching er et globalt fotballtreningsprogram som passer for alle, men som er spesielt tilrettelagt for spillere i alderen 5-16 år.

Coerver har fokus på individuell ferdighets­ utvikling og gruppespill, og er anbefalt av flere nasjonale forbund.

Regiondirektør i Coervercoaching og trener i Østre Tromøy, Svein Erik Wilhelmsen, har kjent Eriksen Aasbø lenge, og mener at han er en av de mest spennende 12-års gamle spillerne i distriktet.

– Ja, det mener jeg, sier Wilhelmsen og fortsetter: – Nickolay har trent hardt og målrettet over en lengre periode, og det begynner å bære frukter.

Jeg mener faktisk at han ligger i det øvre sjiktet i 2005 årgangen i landet. Mye av dette takket være treningsmetoden.

Det er en kjensgjerning at de beste fotballspillerne i verden har eksepsjonelle ­ ferdigheter.

Coerver tar for seg alle ­elementene som skal til for å

bli best. Ballkontroll, dribling, pasning og mottaksferdighet og 1 mot 1 offensivt og defensivt. Alle disse ferdighetene har Eriksen Aasbø jobbet målrettet med. Da blir man god.

Full av lovord

Svein Erik Wilhelmsen har vært Eriksen Aasbøs hovedtrener det siste halve året, og han er full av lovord om den unge fotballspilleren.

– Ja, han legger ned mange timer på fotballbanen, og det merkes. Han er veldig dedikert og har en klar målsetting som gjør at han kan nå langt. Han setter store krav til seg selv.

Av og til kan disse kravene være litt for store, og han må jobbe med å sette litt mer realistiske krav for seg selv. Når det er sagt, er det selvsagt lov å drømme stort. Det må vi som voksne aldri glemme. Guttene som spiller fotball skal ha det moro og glede seg til å trene og spille kamper, men det må aldri bli galt at noen allerede i så ung alder som Nickolay er bevisste på at de vil satse på å bli så gode som mulig. Det må vi voksne legge til rette for.

alle posisjoner, har et godt skudd og et bra blikk for spillet. Han har stor løpsstyrke og er sterk i taklinger, og hvis han er villig til å legge ned alle treningstimene som kreves, kan han nå langt.

Det viktigste er at han får en utfordrende trenings­hverdag, og slike turer som den han hadde til Östersund er gull verdt. Det er her fordelen med Coerver ­programmet kommer inn, for da får man tilgang til et internasjonalt nettverk som gjør det mulig for lokale talenter å komme seg ut i den store verden og sammenligne seg med talenter fra andre land. Det er viktig at spillere som Eriksen Aasbø får den muligheten, sier han.

STORT ØYEBLIKK: Favorittlaget er Liverpool, og det var stort og endelig få komme til Anfield. Foto: Privat

Fremtidsutsiktene

Wilhelmsen er klar på at Eriksen Aasbø har alle muligheter til å nå målet sitt, men det er et trangt nåløye som må forseres.

– Ja, han må nok snart begynne å spesialisere seg. Nå kan han spille i en hver posisjon, fra keeper til angriper. Han er god i

FORNØYD: Nickolay Eriksen Aasbø begynte i høst på Jerv-akademiet.

Foto: Privat

22

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

Julegaven Den perfekte

til han og henne

Fra Linni og Lothepus Se alle produktene i vår nettbutikk:

www.depend.no Produktene kan også kjøpes på Sparkjøp, Parfymeri Syrdalen og Cubus Amfi Arena

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

23

24

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

kultur

FORNØYDE: F.v: Daglig leder for Arendal kulturhus Anne Moe Rasmussen og salg- og markedsansvarlig Elise Hannaas er stolte og fornøyde med vårens program.

Programslipp Arendal kulturhus:

Musikk, teater, humor og eventyr Torsdag formiddag inviterte Arendal kul­ turhus til programslipp i Lille Torungen med flere smakebiter fra vårens forestillinger.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

49 forestillinger står på programmet og kulturhuset er klare for å underholde arendalspublikumet med ulike innslag gjennom det første halvåret i 2018.

Smakebiter

Med et rykende ferskt kulturhusprogram i hånda var det en svært fornøyd kulturhussjef som ønsket

velkommen til de fremmøtte på programslippet.

– Det er veldig hyggelig at så mange ville komme hit til kulturhuset for å se hva vi har å tilby på vårens program. Vi vil som vanlig presenterer videosnutter og gi smakebit på noen av forestillingene fra scenen, men vi gjør en liten vri i år. Istedet for at vi

intervjuer artistene, vil de denne gang selv komme opp og forteller litt om hva de skal gjøre, sa Anne Moe Rasmussen før hun inviterte Arly Karlsen opp på scenen.

Med 40 år bak seg som artist feirer Arly Karlsen jubileet med å invitere til et jubileumsshow i Store Torungen. Under programslippet fremførte han to låter, deriblant sin egen låt «Here’s to you, the man in black» som han skrev til Johnny Cash for mange år siden.

– Etter 40 år med musikk er det mange minner. Jeg husker jeg satt på gutterommet hjemme og spilte Jimi Hendrix på el-gitar, det var starten på min musikalske reise.

Siden har jeg spilt i danseband,

spilt Elvis med storband og var med i Western Swingers som solgte til gullplate før jeg gikk solo i 2001 og ble en del av The European Highwayman, fortalte han fra scenen.

På jubileumskonserten 2. juni har han med seg flere artistvenner, og han lover at det blir spontane overraskelser underveis i programmet.

Russerevy

Kulturhuset presenterte smakebiter fra nasjonale oppsetninger på lerret, som «The show must go on x», en queenhyllest med Åge Sten Nisen & Ensemble og standupshow med Ørjan Burøe.

Deretter fikk årets russerevy presentere seg selv på scenen med en

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

RUSS: F.v: Sigrunn Tøn og Johannes Nannestad Laukvik er med i årets russerevy.

25

SPILLEMANN: Fredrik Shulze-Krogh synger «Hvis jeg var en rik mann» fra Arendal musikkteaters neste forestilling “Spillemann på taket”.

det mye å velge i for både store og små.

– Som forventet

liten smakebit av hva publikum kan forvente seg 19. april. Basert på Arendals manglende utesteder for 18-åringer tok de publikum med på et forretningsmøte hvor de skulle planlegge et nytt utested.

– Det må være et sted hvor det er trangt som sild i tønne, hvor det er dyrt å komme inn, hvor gamle menn sitter langs veggen og glaner på unge jenter, hvor vaktene slipper inn mindreårige blondiner og alkoholen er dyr. Og hva skal utestedet hete, jo det skal hete Lindvedske, sa de med stor innlevelse fra scenen.

Johannes Laukvik Nannestad og Sigrunn Tøn byttet deretter om til russedress og fortalte litt om revyen.

– Den heter «Generasjon prestasjon. Det er mye lettbeint humor men den har også en alvorlig side. Revyen består av en

JUBILANT: Arly Karlsen åpnet programslippet med å fremføre to låter fra han eget show i juni.

gjeng med kjekk ungdom, også kalt russ, velkommen til revy 19. april i kulturhus, sa de fra scenen.

– Vær tidlig ute

Også Arendal musikkteater fikk vist fram en liten smakebit fra sin neste oppsetning «Spillemann på taket» hvor hovedrolleinnehaver Fredrik Shulze-Krogh fikk vise seg fram som Tevye i sin fremførelse av signaturmelodien «Hvis jeg var en rik mann» til stor applaus fra de fremmøtte.

– Dere vil se ham igjen i hovedrollen som Tevye 12. april når musikkteateret har premiere.

Spillemann på taket er Arendal musikkteaters sjette oppsetning og vi har hele tiden forsøkt å variere innenfor sjangere. I fjor

gjorde vi en sinnsyk komedie mens vi i år har valgt å gjøre et mer alvorstungt stykke, sa produsent Leif Gerhard (Liffe) Andersen og oppfordret samtidig publikum til å være tidlig ute med å kjøpe billetter: – Vi ønsker at flest mulig får gleden av vår forestilling. Vi har som tidligere satt opp tre forestillinger. Premieren er torsdag 12. april, med påfølgende forestillinger fredag 13. og lørdag 14. Men vi spiller mer enn gjerne en ekstra forestilling søndag 15. dersom det selges nok billetter i god tid før premieren, sa han.

Eventyrland

Tromøyforfatter Margareth Anker er en av flere lokale aktører

som skal opptre på kulturhusscenen. Hun skal presentere sin nye eventyrbok om det lille ­venneløse trollet «Alvida» gjennom en familieforestilling, og på programslippet fikk publikum bli med inn i hennes eventyr­ verden gjennom en videosnutt med forfatterens fortellerstemme.

Chippendales kommer tilbake til glede for mange kvinner, Lisa Børud skal synge på arrangementet «Gi drømmen en sjanse», Granerevyen skal sørge for at lattermusiklene for trimmet seg, det skal også standupkomiker Ørjan Burøe med sin forestilling «Fordommer».

Med 49 forestillinger med lokale og nasjonale aktører på scenen er

Vårsesongen starter 6. januar med en lokal teateroppsetning skrevet av Odd Vaagland, med Wenche J.Liberg som regissør.

Her medvirker Fredrik Wilhelm Shulze-Krogh, Jan Thygesen, Nina Zachariassen, Solveig Andersen og Arild Strand med skuespill, sang og musikk i tablåteaterstykket som handler om beryktede og celebre personer som vekkes til live. Søndag 7. januar er det duket for årets nyttårskonsert med Arendal Byorkester som nok en gang vil inneholde flere overraskelser ifølge programbeskrivelsen, og 11. januar inntar Kristiansand Symfoniorkester Arendal for å spille sin tradisjonelle nyttårskonsert i kulturhuset.

Kulturhussjef Anne Moe Rasmussen er svært fornøyd med innholdet i programmet og røper at det er en forestilling hun gleder seg ekstra mye til.

– Min favoritt til våren er helt klart Albert Hammond som kommer hit 9. mars. Det er så gøy at vi endelig har fått ham hit, sa hun til avisa etter programslippet.

Rasmussen mener det er en fin og variert blanding i programmet som hun tror vil trekke godt med publikum.

– Vi er godt fornøyde med hvordan billettsalget har vært i år, vi har solgt som forventet.

Vårprogrammet er variert og innehar mye bra både lokalt og nasjonalt som jeg tror vil trekke mye folk. Det er mange forestillinger som folk bør være tidlig ute for å få gode plasser, sa hun.

26

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

K U LT U R Programslipp Arendal jazzklubb:

– Det handler om kvalitet, det kommer vi aldri til å kompromisse på

DEDIKERTE: Styremedlemmene i Arendal jazzklubb er ihuga jazzentusiaster og er storfornøyd med vårens musikalske program. F.v: Preben Karlsen, Inger Haugan Aasland, Vigdis Christensen, Åse Gjennestad, Frank Kvarstein og Jørn Størkson.

Foto: Linda Dyrholm

Arendal jazzklubb avslutter året med å lansere vårens musikalske meny med ni konserter på plakaten.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Klubben sparker i gang neste års sesong 12. januar med sekstetten Decoy hvor hele fire av styrets medlemmer medvirker som musikere i bandet.

Ultralokal start

Etter en aktiv jubileumssesong med markering av klubbens 15-års­ jubileum går de inn i det nye året med ni konserter fra januar til juni.

Med opp til to konserter per måned dekkes det på med en variert musikalsk meny med l­ okale, nasjonale og inter­nasjonale storheter. Arendalsbandet ­Decoy sparker i gang sesongen 12. j­ anuar.

Decoy er et reinspikka lokalt band bestående av seks musikere, hvor fire av dem sitter i styret i jazzklubben. Styreleder Preben Karlsen på trombone, bookingansvarlig Jørn Størkson på trommer, styre­ medlemmene Inger Haugan Aasland på piano og Pål Koren

Pedersen på gitar sammen med saksofonist Oddvar Sæther og bassist Bård Bertelsen skal servere lokal, moderne og melodisk jazz.

Arendalsbandet har øvd i mange år, men har først begynt å opptre de siste to-tre åra. I sommer holdt de åpningskonserten på Canal Streets jazzscene og høstet svært gode tilbakemeldinger både fra publikum og arrangør. Nå er de seks musikerne klare for å spille på hjemmebane på klubbens egen jazzscene for første gang.

– Det var i grunnen vi andre i styret som foreslo at det var på tide.

De øver veldig mye og har fått vel­ dig gode tilbakemeldinger, særlig etter konserten på Canal Street.

De har ikke spilt på klubbscenen ­tidligere, og vi gleder oss til å presentere gruppa for vårt publikum, forteller styremedlem Åse Gjennestad på klubbens program­slipp onsdag ettermiddag.

Hipp jazz

Etter en myk start med artister på hjemmebane fortsetter de med kjente norske navn på menyen når bandet Come Shine gjester klubbscenen i februar. I 2018 er det 20 år siden vokalist Maria Roggen, ­pianist og arrangør ­Erlend Skomsvoll, bassist Sondre

Meisfjord og trommeslager Håkon Mjåset Johansen dannet bandet som har bergtatt publikum i innog utland.

– Dette er noe av det ypperste norsk jazz har å by på, og bandet har blitt omtalt som noe av det h ­ ippeste og mest originale kollektiv som finnes. I januar og februar reiser de på turné i regi av Sørnorsk jazzsenter hvor ­Arendal er en av byene som får besøk. De har besøkt klubben to ganger tidligere i løpet av de 15 åra vi har drevet, og vi gleder oss veldig til å oppleve dem igjen. Dette er en av flere favoritter, sier en svært fornøyd bookingansvarlig Jørn Størkson.

En annen favoritt for jazzentusiastene er prosjektbandet «Sør-7» som gjester klubben i april.

– Bandet er satt sammen av sju musikere hvor alle tre fylkene i regionen er representert. Fra vårt fylke finner vi Tom Rudi Torjussen fra Arendal på trommer og Julian Haugland Bjorå fra Evje på bass.

Bandet representerer også en stor aldersspredning med medlemmer fra 24 til 67 år, sier Størkson.

Bandet er satt sammen i forbindelse med Sørnorsk jazzsenters 20-årsjubileum. Hva slags type

jazz prosjektbandet skal servere, er jazzarrangørene imidlertid ikke helt sikker på.

– Guttorm Guttormsen er kapellmester og musikken er original­ komposisjoner av bandets medlemmer tilrettelagt for akkurat denne besetningen. Vi er veldig spente på hva vi får høre når de kommer til Arendal, forteller Størkson.

Klubbfølelse

Videre utover vinteren og fram mot solfylte vårdager får publikum høre Harald Lassen New Quartet, Mathias Eick Quintet, Christina Dahal Quartet, Freedoms Trio, Jason Rebello/Tommy Smith duo og jentegruppa Gurls, til sammen ni konserter.

– Denne sesongen har vi både lokale, nasjonale og internasjonale stjerner på programmet, og vi mener jo som alltid at alle konsertene er like bra, det er vanskelig å plukke ut noen klare favoritter, sier Størkson.

Gjennom de 15 åra klubben har eksistert har de hatt jevnt godt besøk, og de har et trofast publikum.

– I snitt har vi hatt 80 besøkende på hver konsert siden vi startet på Havnepuben i 2002, det er veldig

bra. Vi har klart å skape en god klubbfølelse i Lille Torungen her på kulturhuset, folk er dedikerte og kommer for å lytte på musikk samtidig som det er en løs og god stemning, sier styremedlem Inger Haugan Aasland.

Bredt spekter

Ifølge styremedlemmene var begrepet jazz mye smalere før enn nå, og de mener det er stor bredde innen sjangeren.

– Jazz er ikke en trang bås lenger, det er blitt mer folkelig. Det er flere jazzarrangører på klubbfronten enn det noen gang har vært i vårt fylke, opplyser Jørn Størkson, som også er daglig leder for Sørnorsk jazzsenter.

Hvert år arrangerer klubben cirka 18 konserter totalt, og valget av artister handler om å presentere et bredt spekter av ulik musikk.

– Vi booker både etter egne ­ønsker og det økonomiske aspektet. Vi legger stor vekt på å presentere ulik musikk for vårt publikum, også de sære konsertene som vi vet ikke trekker så mange folk, det handler om at det skal være bra kvalitet, det kommer vi aldri til å kompromisse på, utdyper Størkson med god støtte fra resten av styremedlemmene.

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

STOLTE GIVERE OG MOTTAKERE: F.v: Fylkesordfører Gro Bråten, Kristine Norberg, Øivind Berg og Lars Andreas Haug. Foto: Aust-Agder fylkeskommune

Arendalsforfatter tildelt fylkes­ kommunens kulturpris Aust-Agder fylkes­ kommunes kulturpris og kultur­­stipend ble overrakt av fylkes­ ordfører Gro Bråten tirsdag 12. desember.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Forfatter Øivind Berg ble tildelt kulturprisen mens scene­kunstner og kulturprodusent Kristine ­Norberg og musiker Lars A ­ ndreas Haug ble tildelt Aust-Agder fylkes­ kommunes kulturstipender for 2017.

Pris

Prisen og stipendene ble overrakt under en middag for fylkestinget på Arendal gamle rådhus tirsdag

kveld av fylkesordføreren. Kulturprisen ble gitt til Øyvind Berg blant annet på bakgrunn av boka «Raet – Sørlandets nasjonalpark» som ble lansert i år. I denne boka beskriver forfatteren Norges 46. og nyeste nasjonalpark, samt en grundig presentasjon av områdene og naturkvalitetene som Raet nasjonal­park har. Boka er skrevet sammen med Øystein Djupedal og Jan Atle Knutsen.

– Flere av Bergs bokutgivelser har blitt til som samarbeid, og foto­ grafer for boka har blant annet vært Øystein Paulsen, May Elin Aunli, Jarle Kvam og Tore Moi, skriver Svein Buer fra fylkesmannens kontor i en pressemelding.

Forfatteren har mellom 70 og 80 bokutgivelser bak seg og skriver skjønn- og faglitteratur. Målgruppa

riviera BUSS-FLY-CRUISE Kroatiske fly direkte fra kjevik 19.-26. mai Kr. 10690,-

PÅSKETUR til

er både barn, ungdom og voksne, og mange av bøkene har friluft som tema.

Forfatteren mottok i 2015 ­Sørlandets litteraturpris for boka «Sjøørret», som han skrev s­ ammen med Tommy Egra, Jo van der Eyde, Jan Atle Knutsen og Øysten Paulsen.

– Berg er utdannet lærer og arbeider som reklamemann og forfatter. Han har fått stor regional og nasjonal oppmerksomhet som forfatter. Han formidler natur- og friluftsglede på en engasjerende måte gjennom sine fagbøker og trekker ofte frem ressursene på Sørlandet gjennom sin litteratur.

Kandidaten samarbeider med mange i forbindelse med sitt forfatterskap og presenterer Sørlandet på en god måte både for regionen

Langtidsferie

Mallorca 10.feb-3.mars Kr. 14990,Den fantastiske

Makedonia og Skopje MØREKYSTEN 26.-30.mars Kr. 6390,22.-28.juli Kr. 8995,VAKRE

Påsketur til

Dublin TOSCANA 10.-17.APRIL Kr. 7990,26.-30.mars Kr. 6790,Møt våren på

Overnatting, transport, mat, reiseleder, opplevelser & nye reisevenner inkludert!

WWW.DAGAASBO.NO

37 15 70 31

Costa del Sol 12.-22.februar Kr. 9890,Påsketur til

GDANSK

26.-30.mars Kr. 5390,-

Nyttårscruise til

København

30.des-1.jan. Kr. 3790,-

Langtidsferie

Albir

på favoritten

3.feb-3.mars Kr. 18990,-

og nasjonalt, heter det i pressemeldingen. Formålet med prisen er å gi ­honnør for særlig fortjenstfull innsats innen­for rammen av det utvidede kulturbegrep. Prisen er en skulptur «Solen IV» utformet av Arne Vinje Gunnerud.

Stipend

Det gjeve stipendet på tilsammen 100 000 kroner ble fordelt på de to kandidatene Kristine Nordberg og Lars Andreas Haug med 50 000 kroner hver. Formålet med stipendet er å gi bedre arbeidsvilkår og inspirasjon til aktive kultur­ arbeidere bosatt i fylket.

– Nordberg ønsker å benytte stipendet til å utvikle nye konsepter som kan bli til nyprodusert teater eller tverrkunstneriske produksjoner fra regionen. Stipendet skal

benyttes for å skape grunnlag for ny kunstproduksjon med base i Arendal og Aust-Agder. Hun er blant annet kjent for forestillingene «Snø» og «Spor av meg», og hun står også bak konseptet «Bymylder» og er initiativtaker til «Den store barnekunst­festivalen» som ble gjennomført for andre gang i år, opplyser Svein Buer.

Musiker og komponist Lars Andreas Haug skal benytte stipendet til å fordype seg i komposisjonsarbeid for bandet sitt «Lars Andreas Haug band». Midlene skal også benyttes for reise og opphold for musikerne i bandet ved inn­ studering av musikken.

– Bandet består av sju musikere fra Norge og Tyskland, de planlegger nytt album våren 2019. Haug har gitt ut fire musikkalbum i eget navn og deltar på en rekke innspillinger innenfor norsk og europeisk musikkliv. Han turnerer i hele Europa og har blant annet gjennomført over 1500 opptredener med soloforestillingen «Luft og kjærlighet», melder fylkeskommunen. Haug har skrevet flere bestillingsverk, blant annet for Nürnberg orkester. Han skrev også et bestillingsverk om Raet for Torungen Swingkapell med dikt av Håvard Rem som ble urfremført i oktober 2017.

Utvikling

Aust-Agder fylkeskommune har prioritert scenekunst og musikk i årets tildeling av stipendet, som skal bidra til å støtte opp om kunstproduksjon som foregår i regionen.

– Begge mottakere er opptatte av å utvikle sine kunst- og kulturproduksjoner i samarbeid med lokale og regionale kunstnere og aktører, og engasjerer seg i ulike kunstneriske og tverrfaglige samarbeid som genererer kunstoppdrag til flere kunstnere. Begge kulturprismottakere initierer og bidrar til gode samarbeidsprosjekter for ­kunstnere på tvers av kunstsjangre, står det i begrunnelsen fra fylkeskommunen.

Nyttårsfeiring i RIGA Sør-England med Vi får oppleve stemningsfull nyttårskonsert med Latvias Nasjonale Symfoniorkester

29.des-1.jan. Kr. 5490,-

Blomstringstur til

Holland

17.-23.april Kr. 9090,-

Cruise storslåtte

27

Stonehenge 30.april-3.mai. Kr. 6790,Solskinnsøya

Cruise fra Venezia

DUBROVNIK-KRETA CORFU-BARI-MYKONOS 12.-20.april Kr. 9995,-

Den Italieneske

Bornholm Blomsterrivieraen 20.-24.juni Kr. 7590,15.-20.april Kr. 6890,Livsnyternes øy

MALTA

4.-12.mars Kr. 9090,-

Albir - Costa Blanca

Finnmark rundt med

Tromsø

26.juni-3.juli Kr. 13690,-

Vårtur til vakre

Budapest Mandelblomstring St. Petersburg 9.-19. februar Kr. 9190,11.-16.mars Kr. 6190,2 dager i St. Petersbug Stockholm Tallinn-Helsingfors 25.aug-1.sept Kr. 8990,-

Vårtur til unike

Krakow

15-19.april Kr. 5690,-

PÅSKETUR til

Paris-Champagne-Rhindalen

24.mars-2.april. Kr. 13690,-

28

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

Julekalenderen

J

K

uletrehogst

Margit og Petter Lund på Gjennestad tilbyr juletrehogst hvor du kan hugge ditt eget juletre. I skogen finner du både vanlig gran og edelgran, og du kan velge akkurat det treet du syns er finest. Juletrehogsten foregår hver dag mellom klokka 10.00 og 18.00 fram til lørdag 23. desember.

ubens julegavejakt

En hel sekk med julegaver er blitt borte på Aust-Agder museum og arkiv KUBEN, og nå ber de om hjelp til å finne dem igjen.

Hver tirsdag, onsdag, torsdag og fredag fram til 30. desember inviteres barna til gratis julegavejakt. Det er gratis å delta, og alle får en liten premie.

P

epperkakebyen

Vitensenteret i Arendal inviterer alle til å bidra med et byggverk til årets pepperkakeby.

Byen trenger både hus, skole, brannstasjon, tårn, ferge, bilder, butikker og mye mer, her handler det om å være kreativ.

Byen har plass til flere bidrag, og pepperkakebyggverkene kan leveres på Vitensenteret fram til 23. desember.

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

Q

R

uiz

Hver onsdag på Castelle er det livemusikk og quiz fra klokka 20.00 med Fredrik Larsen som quizmaster.

Quizen passer for alle med spørsmål i mange ulike kategorier. Etter quizen er det livemusikk med Jokke og Fredrik. Velkommen til julemoro på Castelle.

L

ivemusikk

Arendalsbandet «The Bastard sons of Sam Eyde» rocker julen inn på Barrique fredag kveld fra klokka 23.00.

Bandet lover trøkk og til dels allsangfaktor denne kvelden. Medlemmene har alle en kjærlighet til Classic Rock’n Roll, men er samtidig bevisst på dagens bruk av navn på nyetableringer i arendalsdistriktet, derav navnet «The Bastard sons of Sam Eyde».

På Madam Reiersen er det livemusikk og underholdning fra onsdag til fredag med musikalske trubadurer på menyen fra klokka 22.00 til 02.00.

U

ock’n roll

Ifølge bandet selv byr de ikke opp til dans, men de spiller rungende gøy rockemusikk ala Aerosmith, Led Zeppelin og Thin Lizzy for å nevne noe. Bastardene består av Ian Pierre Barlier på gitar, Geir Emanuelsen på bass, Ronny Pedersen på trommer og Vidar Hushovd på vokal.

tstilling

Canal Street stiller ut fotografier fra ­festivalenes egne favorittbilder fra s­ ommerens vakreste eventyr på No9 kaffe- & platebar.

Utstillingen henger fram til nyttår, og kan sees i kafeens åpningstider.

29

30

Tirsdag 19. desember 2017

Arendals Tidende

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Brukthandleren - Gordon Natvig 2:2

Sørlandssjekta

Vi følger Gordon Natvig i hans daglige liv som brukthandler i Kristiansand.

Gordon er kjent fra ”Farmen” på TV-2.

Denne båttypen finner man fra Lindesnes til svenskegrensen, selv om den har ulike navn ulike steder.

Juletid - Trio Nedbør

Kort og Godt - Rakfisk

Tre jenter fra Tromøya ved Arendal synger sin egen julesang. En tradisjon på TV Agder.

De glade trønder kokkene Lars Erik og Robert hjelper oss å tilberede rakfisken.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #15, Get #32, Homebase #9, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52.

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

UT

PÅ EVENTYR!

ESPEGARD SPARK

– tøffere en toget!

– alle kan sparke fra!

ESPEGARD BARNEKJELKE

Ved

til salgs Kjøp ved av våre medlemmer i ditt nærområde.

Kvalitetsved leveres over hele landet.

Vedportalen:

www.norskved.no

– tidløs og klassisk!

espegard.no / 3570 Ål / Tlf. 3208 6330

Forum for vedprodusenter

NV rubr Vedtilsalgs 38x70 TAB 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 1

Pakkestativ og utstillingsstativ for juletre kjøper du hos oss.

Vi har farget tretjære, linolje og terpentin.

Se hele vårt utvalg på espegard.no

Naturens egen trebehandling

Juletrenett skåner treet ved transport, og gjør det lettere for kunden å håndtere.

Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.

Tlf: 98 89 89 70 | post@arendalelektro.no

tlf. 32 08 63 30

www.espegard.no

TILBUD PÅ BYTTE AV INNMAT I SIKRINGSSKAP! TA KONTAKT FOR GRATIS PRISTILBUD!

Etablert 1927

Kystveien 151 - 4842 Arendal

Telefon 37 05 91 65 Døgnvakt

ESPEGARD RATTKJELKE

JULETRENETT

Slaattene Begravelsesbyrå a.s

Verdighet og enkeltmennesket i sentrum.

Arendals Tidende

Tirsdag 19. desember 2017

annonse? annonser@arendalstidende.no

31

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Et hjem til jul for Lille Mille #Winter #time #december #heart #mittarendal

@anne_t.a

Jeg heter Lille Mille og er en 7 år gammel jente som nå har bodd lenge hos Dyrenes Beskytter i Arendal.

Det beste jeg vet er for tiden å sove i godstolen min og en liten bit pepperkake nå og da er også topp.

Før bodde jeg hos en eldre dame i Risør, men da hun døde flyttet jeg til hjelpesenteret. Selv om jeg har verdens mykeste pels og er svært renslig er det ingen som velger meg av alle menneskene som er innom å kikker på oss..?

Kanskje fordi de ikke vet at jeg liker best å bli klappet på hodet og ikke nedover kroppen. Å gjør de det

er jeg kanskje litt rask med høyrelabben for å si ifra på mitt språk.

Men egentlig er jeg veldig glad i å kose, bare ring Åse Linn på telefon +47 928 51 082 så kan vi avtale et møte. Kanskje vi finner hverandre før jul?

Puseklem fra Lille Mille Ps. Håper å høre fra deg snart.

Bill. mrk. «Hjem til jul?»

Nice morning at Boes #feelgood #mittarendal

@heitoft

Været Onsdag

Tirsdag

7º

5º 5 m/s

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

0 mm

Fredag

Torsdag

6 m/s

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

6º

6º 0 mm

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

6 m/s

0 mm

7 m/s

0 mm

SIDER - ANNONSER

Annonsebilag

Jul med tradisjoner og opplevelser

Gode boktips til romjula Side 20-21

Kryssord Side 18-19

Bistand gjennom rent vann og kompetanse Side 2-3

2

Uke 51 2017

Thore-André Thorsen er daglig leder i ­stiftelsen Yme, og har gjennom en årrekke vært med på å bygge opp vannbrønner i flere land i Afrika.

Vann er begynnelsen på alt, er Thore-Andrés erfaring.

VANNMANNEN Hadde det ikke vært for at Thore-André Thorsen hadde vært så forbanna rettferdig, så hadde han ikke vært daglig leder for stiftelsen Yme. Tenk deg at du skal på do. Du har holdt deg siden formiddagen. Nå er det kveld, mørket har senket seg, og magen verker.

Doen er ute, bak en busk, eller i elven som renner forbi huset. Elven som også er vaskestedet for både klær, kopper og kropper brukes som do av alle naboene.

Du er jente, og å være jente alene ute nå er livsfarlig. Det vet du. Flere av venninnene dine har fortalt om overgrep, beføling og vold mens de prøvde å gå på do. Mange holder seg i flere dager fordi

de er redde for hva som kan skjule seg der ute. Men å holde seg noe lenger går ikke. Du har valget mellom å ta med deg en som kan være vakt, eller å ta den store risikoen ved å gå alene for å beholde verdigheten og privatlivet ved ditt fornødne. Hva ville du gjort? I morgen melder det seg akkurat samme problem.

Jenters verdighet - Slik har mange jenter i verden det hver dag når de må på do. Dette handler om

jenters verdighet. Tilgang på vann, rent vann, det er så utrolig viktig. Alt starter med vann, sier Thore-André Thorsen, daglig leder av stiftelsen Yme. Han har flere slike historier. Om jenter som lider fordi det ikke finnes vann i nærheten. Om jenter som har ansvaret for å hente vann.

At de ikke har tid til å gå på skolen. At de går glipp av en hel uke undervisning hver måned når de har mensen fordi de ikke får vasket seg på skolen.

– Mange kvinner blir utstøtt og mister alt fordi de ikke klarer å holde seg rene.

De har ikke tilgang på vann, eller det er for farlig å gå den lange veien for å hente vann.

Små jenter blir stadig utsatt for voldtekt og vold på veien for å hente vann. De

er et lett offer for forbrytere som vet at det ofte er jentene som har denne oppgaven i familien. Å få en egen brønn i nærheten av huset redder mange liv.

Og når jentene plutselig har seks timer til rådighet, tiden de ellers ville brukt til å hente vann, kan de studere, engasjere seg eller kanskje dyrke noe, sier Thore-André.

Kunnskap gir liv I over 20 år har han jobbet for at jenter og familier skal få tilgang til det vi her i Norge tar gitt, mat, vann og en do.

Formidling av kunnskap om hvor viktig det er med rent vann, er en viktig del av Ymes arbeid. Både for å unngå farlige parasittsykdommer og for å unngå infeksjoner. Steder hvor jordmødre har begynt å vaske hendene før en fødsel, har dødeligheten gått ned med hele 40 prosent.

Thore-Andre, som er utdannet sivil­ økonom med lang erfaring som

uke 51 2017

3

Yme har i dag to borerigger i drift. En i ­Republikken Kongo og en i Somalia. ­Borehullene er mellom 60 og 250 meter dype. Det bores både i fjell og i løsmasse.

Lokal­befolkningen er selv med på å bygge brønnene, og lærer hvordan de skal vedlikeholde den for å opprettholde rent vann.

finansdirektør og internasjonal prosjekt­ ledelse i GRID Arendal, mener han endelig er på rett sted. Blant mennesker.

Gripende og håpefulle møter ansikt til ansikt med dem som får litt starthjelp av Yme. – Det er noe med det å komme nær andre mennesker, og både se og føle direkte situasjonen og urettferdigheten.

Det er ganske annerledes enn å betrakte det fra utsiden, sier Thore-André som har 100 reisedøgn i året. Yme er hver måned i Somalia, Kongo, Kenya, Mozambique og Uganda.

Thore-Andre ser at der det har blitt etablert brønner, vokser også økono­ mien. Folk etablerer markedsområder rundt brønnen. De har en møteplass, og her kan Yme møte dem og tilby mikrofi­ nansiering til businessen. Alt begynner med vann.

De må eie det selv Men det er ikke bare å begynne å grave en brønn, og så forvente at du har reddet landsbyen. Det finnes skrekkeksempler på velmenende bistandsarbeidere som har startet krig på den måten.

Skal du lykkes, må de lokale etablere egne vannkomiteer, hvor de blir enige om ansvarsfordeling og hvordan brønn­ vannet skal forvaltes til folkets beste. Skal det bli et bærekraftig prosjekt, må loka­ lbefolkningen selv eie det. Har de ikke selv ansvaret, blir ofte resultatet forfall og skittent vann. Yme støtter også opp under utdanning av lokalbefolkningen, og både Holt Landbruksskole og Sam Eyde videregående skole har samlet inn penger til å bygge opp yrkesskoler i både Rwanda, Mozambique, Somalia og Kongo.

– Vi må ikke glemme at mange av landene er veldig unge land. De har

vært kolonisert av oss lenge, og skal nå begynne å styre sitt eget land. Vi skylder dem å dele av våre erfaringer, sier ThoreAndré, som engasjerer seg stort for miljø og bærekraftig utvikling.

– Det er både den økonomiske vel­ standsmodellen og klimaendringene vi har nå, som skaper konsekvenser.

Jeg føler vi har en plikt til å gjøre noe, tilføyer han.

Torungen kaffe Helt på siden av Yme, har han startet eget kaffeselskap – Torungen kaffe. Det var etter at han kjøpte en god kaffe for 400 kr kiloen i Norge, og tilfeldigvis besøkte kaffebonden som fortalte at han fikk 1 dollar for kiloen for den same kaffen. At såpass mye av pengene skulle havne i

den allerede rike delen av verden, synes han var så hårreisende at han likegodt lagde en ny og mer rettferdig avtale med kaffedyrkeren. Men det er ikke akkurat et lønnsomt prosjekt for Thore-André.

Om det blir overskudd, går det til bonden. Men slik må det være, mener Thore-André. Såpass skylder vi dem vi har kolonisert og utnyttet i såpass mange år.

Men nå er det viktig at de får informasjon, og økonomi til selv å drive en bærekraftig ledelse av landet og naturressursene der.

Folk som mangler både vann, mat og trygghet kan ikke dra dette alene. Det er for mye å forlange.

Resultater på dagen – Mister du noen gang troen på at det går an å endre verden?

– Ja det gjør jeg, men derfor er det viktig å jobbe med enkeltmennesker og samfunn. Yme er en liten organisasjon, men her kan vi igangsette prosjekter raskt og effektivt - det gir resultater mer eller mindre på dagen. Det gir moti­ vasjon, glede og tro på at alt er mulig.

Og viser at alt begynner med enkelt­ menneskers engasjement her i Norge og i utviklingsland, sier Thore-André, og tilføyer: – Vi tar demokratiet for gitt, vi tar vår velstand for gitt, men det er bare å se rundt oss og se hvor fort verdensfreden egentlig blir sårbar, så skjønner man at man må aldri slutte å engasjere seg. Det er viktig å lære av historien, men det er så enkelt å glemme i våre hektiske hver­ dager. Men gir du vann, gir du liv.

næringsliv og kulturinstitusjoner på Agder. En viktig del av deres ­visjon er å skape engasjement og økt forståelse for bærekraftig utvikling.

• Samfunnsutvikling og fattigdomsbekjempelse må starte med en myndig­gjøring av enkeltmennesker.

Det begynner med tilgang på rent vann.

• Thore-André Thorsen er daglig leder.

• Flere skoler i Aust-Agder deltar i prosjekter med å bygge yrkesskoler i Rwanda, Mozambique, Somalia og Kongo.

• Vil du støtte prosjektet, kan du enten gi et engangsbeløp eller bli fast giver. For kun 500 kroner kan du sørge for rent drikkevann til ett menneske.

Les her: http://www.yme.no/­ prosjekter/givann/

Dette er Yme:

• Yme er bistandsorganisasjonen i Aust-Agder, og en norsk humani­tær organisasjon som har ­spesialisert seg innenfor fag­områdene vann, sanitær og yrkes­utdanning.

• Yme ser ikke på lokalsamfunnene som mottakere av bistand, men som aktive aktører som selv tar kontroll og leder utviklingen av sine liv og samfunn.

• Yme arbeider for å knytte bånd til

4

Uke 51 2017

uke 51 2017

5

6

Uke 51 2017

Tradisjonsrik Så lenge vi har feiret jul, har øl vært en del av tradisjonen. I det gamle bondesamfunnet kunne du få bot hvis du ikke brygget øl til jul.

Tekst: Kjersti Busterud / NTB

Mens vann og sukker koker opp i en stor kjele på komfyren, finner Hjalmar Nørstebø-Solbjør fram melkespannet som den varme væsken skal kjøles ned i.

På gården Solbjør utenfor Gjøvik har han videreført tradisjonen med ølbrygging etter moren, som overtok stafettpinnen etter sin mor.

– Det er mormors hemmelige oppskrift, sier han og smiler lurt.

Men oppskriften på det tradisjonsrike, og tilnærmet alkoholfrie, ølet er ikke mer beskyttet enn at han kan røpe den til avisa: 20 liter vann, 2 kg sukker, 2 vørterøl, 1 tomtebrygg, 2 sukkerbiter gjær. Rør opp med sukker. Kjøl ned til 37 grader, tilsett vørterøl, tomtebrygg og utvannet gjær. To timer på benken uten kork.

– Hemmeligheten er å bruke lite gjær, sier han.

Det er alltid en viss spenning knyttet til hvordan juleølet blir: Kommer korkene til å skyte i taket, og skummet flomme over, eller blir futten mer diskret?

Påbudt å brygge

Det var imidlertid betydelig sterkere øl som tradisjonelt ble brygget på norske gårder til jul, forteller Lars Olav Muren, formidlingskonsulent ved Norsk Folkemuseum og selv tradisjonsølentusiast.

– Det alkoholfrie ølet kom mot slutten av 1800-tallet, da avholds- og måteholdsbevegelsen sto sterkt, forteller han.

Allerede på 800-tallet var det å drikke jul et begrep, ifølge Haraldskvedet, et skaldekvad om Harald Hårfagre. Der heter det at «Ute vil han jol drikke, um alt stend til honom».

– Jul og ølbrygging har vært tett forbundet så lenge man har feiret jul, forteller Muren.

Da Gulatingsloven ble nedskrevet på 1100-tallet, ble det påbudt ved lov å brygge øl til Jesus og Maria ved vinter- og

DRIKKE JUL: Allerede på 800-tallet var det å drikke jul et begrep. Med kristendommens inntog ga man tradisjonen et religiøst innhold: Man skulle brygge til ære for Jesus og Maria.

Foto: Jorma Marstio / Lehtikuva

sommersolverv og vår- og høstjevndøgn.

«Enno ei ølgjerd (øloffer red. anm.) har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred.

Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast tre merker til biskopen», gjengir Ringnes Bryggeri på sine nettsider fra Gulatingsloven.

– Viktigst var det at man ga den gamle tradisjonen et kristent innhold, mener Muren.

Hadde man ikke brygget øl på tre år, måtte bonden gi fra seg alt han eide: halvparten til biskopen og halvparten til kongen.

Overtro

Ølbrygging på gårdene var utbredt fram til den industrielle tidsalder.

– Folk flest bodde på gård, og lagde mat og drikke selv, sier Muren. Kilder er litt uenige om hvorvidt juleølet skulle brygges 21. desember, eller om det skulle være ferdig brygget da.

– Tre dager er kort tid å jobbe på for gjæren, det hadde ikke vært mulig med moderne ølgjær, som bør ha en til to uker minst før man smaker på det, forteller han.

For å få godt øl var det også viktig å passe på at man brygget mens månen var full eller voksende, ikke på hell, og – for kystfolket – mens det var flo, ikke fjære. I noen kilder står det at man måtte være helt stille, og ikke bli sett av de andre på gården, når man brygget.

Imidlertid måtte man gjerne rope og bråke når man tok oppi gjæren, for å overføre energi til

uke 51 2017

kt juleøl

7

Lot øl og mat stå På julaften skulle overfloden rå når det kom til mat og drikke, forteller Kristofer Visted, kulturhistoriker og museumsmann som levde fra 1873-1949, og som skrev om norsk bondekultur.

Fra 1800-tallet fortelles det at «juledag gjør de norske bønder sig overmåte lystige”(...) og skjønt han siden hele året igjennom må lide både sult og tørst, akter han sådant dok ikke, når han bare fra julenatten og inntil helligdagenes ende kan være mett og drukken».

I gamle dager – i hvert fall opp til 1900-tallet, ifølge Visted – skulle både mat og øl som ble igjen etter julemåltidet julaften, stå fremme på bordet natten gjennom. Årsaken var at også de underjordiske skulle få noe å bite i. På Nordmøre ble det som var igjen i ølkruset julaften, kalt «drøv-øl» (draug-øl). Ølet sto fremme for dødningene, og ingen måtte drikke av det.

Juleøl til dyrene I gamle dager sto mange av de gamle juleskikkene i forbindelse med fjøset og låven, forteller Kristofer Visted i sine skildringer av norsk bondekultur. Til og med dyrene på bondegården fikk smake på juleølet. Også litt av den malten som ble brukt til å brygge ølet, skulle blandes med havremel og lage en kake man tørket og sparte på. Av den kaken ga man dyrene, og det skulle være et middel mot vondt på dem. «At kreaturene fikk nyte godt av den kraft som inneholdtes i juleølet, måtte ligge nokså nær», skriver Visted, og forteller at dyrene også fikk smake på litt av all maten som hadde stått på bordet julenatten, iblandet talg fra julelyset som hadde brent om natten. Mat, talg, øl og dram ble blandet sammen til en deig som dyrene fikk første juledag.

DRIKKE JUL: Allerede på 800-tallet var det å drikke jul et begrep. Med kristendommens inntog ga man tradisjonen et religiøst innhold: Man skulle brygge til ære for Jesus og Maria.

Foto: Jorma Marstio / Lehtikuva

Julaften la man dessuten noe av maltet (spiret og tørket korn – som man også lager øl av) i grua. Budeia ga dette til dyrene morgenen etter, sammen med salt som var spart på siden påsken, og som hadde vært gjenstand for en særegen seremoni. Budeias ord til dyrene første juledag var: «Julemalt og påskesalt er godt for alt».

ølet. Da kunne gjerne menn fra nabogårdene samles for å rope.

– Det var mye overtro knyttet til det å brygge øl. Kanskje er det ikke så rart, med tanke på at ølet fort blir surt hvis det kommer bakterier nedi, påpeker Muren.

Skjebneøl

Skam med svakt øl

Til jul var det særs viktig i det gamle bondesamfunnet at ølet ble sterkt nok. Ble det ikke det, kunne det være fordi Gud var sint på deg.

– Man skulle merke det i hodet. Det finnes historier om at man lot som om ølet var sterkere enn det var, for ikke å bringe skam på verten.

Alkoholprosenten lå gjerne på seks til tolv prosent, anslår Muren. Ellers var det ikke noen spesiell forskjell på ølet som ble brygget til jul og andre fester.

Når folk flyttet til byene, tok bryggeriene litt over tradisjonen med å brygge til jul.

– Samtidig har tradisjonen

JULEBAKSTENS BESTE ÅR: Velstandsutvikling og hjemmeværende husmødre gjorde etterkrigstiden til julekakebakstens storhetstid. Her er to smågutter i aksjon i 1954. F oto: Aage Storløkken/NTB scanpix

med å brygge øl til jul overlevd i flere av bygdene her i landet.

I de siste par årene har det blitt en stadig større bevissthet og stolthet knyttet til det tradisjonelle gårdsølet, sier Muren.

Selv om det er lettere å kjøpe eget øl i dag, akter Hjalmar

Solbjør å fortsette å brygge juleøl, som en av få faste tradisjoner han holder fast ved.

– Det er noe med den lukta når man åpner en hjemmebrygget øl, som jeg husker godt fra da jeg selv var barn. Det lukter jul, sier han.

Ifølge gammel folketro var julen en tid med særlig mange demoner, og ifølge Kristofer Visted var det «årets store skjebnetid, da dunkle anelser om framtiden, om lykke og ulykke, liv og død ruget knugende over menneskene».

Aasmund Vinje forteller fra sin hjembygd at «Vil du se om du blir gift, så skal du liste deg ut med en ølskål, så ingen vet om det, og gå baklengs rundt stuen med sølskåelen framfor deg, og ved hvert hjørne drikke av den». Ingen måtte se deg. Tredje gangen du kommer rundt det tredje hjørnet, vil det komme et smell, som bare du hører. «Og rett som det er, kommer den du skal få og drikker av skålen; og kommer det ingen fram og drikker etter smellet, så dør du ugift».

Fra Telemark, Setesdal og Agder, fantes en mulighet for «å kle julestolen», som gikk ut på at jenta julekvelden – etter at alle er gått til sengs – setter tre skåler foran seg på bordet: En med øl, en med melk og en med vann. Så kommer den personen hun er skjebnebestemt for. Hvis han drikker av ølskålen, blir de rikfolk, hvis han drikker av melkebollen, blir det å finne seg i å ha det daglige brød, men hvis han drikker av vannet, blir de fattige.

8

Uke 51 2017

uke 51 2017

9

10

Uke 51 2017

Jule­tradisjoner står fjellstøtt

Ni av ti nordmenn spiser ribbe eller pinnekjøtt på julaften.

Tekst: Dag Øyvind Olsen

– Julens tradisjoner med bestemte matretter står ekstremt sterkt i befolkningen, sier direktør Anne Mari Halsan i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Rett etter jul gjennomførte Synovate en stor undersøkelse for MatPrat om hva vi spiste og

gjorde julen. 58 prosent svarte at tid sammen med familie og venner er det aller beste med julen. Avkobling fra hverdagen kommer på andreplass, fulgt av god mat og drikke. Kun to prosent mener julepresanger eller feiringen av Jesu fødsel er det beste med julen.

Foretrekker kjøtt

De aller fleste, 96 prosent av befolkningen, feirer jul. Men her er det forskjeller, i Oslo sier ni prosent at de ikke feirer jul.

På julaften er svineribbe den store vinneren på

middagsbordet. 55 prosent spiser ribbe, mens 35 prosent sverger til pinnekjøtt.

– Pinnekjøtt har økt utbredelsen noe det siste tiåret, men vi kan vel si at begge rettene er julaftenfavoritter, siden ni av ti spiser det ene eller det andre, sier markedsanalytiker Gunnar Thoen i MatPrat.

svært få som spiser, henholdsvis to prosent og en prosent.

–Syv av ti østlendinger spiser ribbe, mens syv av ti vestlendinger spiser pinnekjøtt. Det er stabile og sterke tall for disse rettene, sier Gunnar Thoen.

I Nord-Norge er også ribbespiserne i flertall med 62 prosent.

Mens en del supplerer med medisterkaker og julepølser til ribba, er det fire prosent som sverger til kalkun og tre prosent som foretrekker svinestek. Lutefisk og torsk er det

MatPrat merker juletrykket allerede fra slutten av november.

Mange spørsmål

– Trafikken på nettstedet vårt øker, mediene er veldig opptatt

av julematen, og vi får hvert år hundrevis av henvendelser til vår servicetelefon SOS Julemat, sier direktør Anne Mari Halsan.

Mens få er redd for å svi julegrøten lille julaften, er det mange spørsmål om sprø svor og mat som ikke er tint.

– Mange drøyer litt for lenge med å ta både juleribba og nyttårskalkunen ut av fryseboksen. Nyttårskalkunen, som hver tredje nordmann spiser, er det lurt å tine i kjøleskapet i tre døgn før den skal stekes, sier hun.

uke 51 2017

Dette er Norges mest populĂŚre julemiddag

Foto: MatPrat, Mari Svenningsen

11

12

Uke 51 2017

Historien om de Tradisjonen med å bake julekaker er slett ikke så gammel. Og antall slag har sannsynligvis aldri vært nøyaktig sju.

Tekst: Kjersti Busterud / NTB

– Det er en viss uenighet om hvor uttrykket «de sju slagene» kommer fra. Men ut fra hva jeg har klart å finne, har det aldri vært noen tradisjon for å bake akkurat sju sorter, forteller folklorist Ann Helene Bolstad Skjelbred, som har skrevet boka «Jul i Norge».

– Verken gamle kokebøker, lærebøker i husstell eller ukeblad forteller om «de sju slagene». Det eneste jeg har funnet om sju slag i gamle uke­ blader, er hvordan man kan lage sju slag av samme deig, forteller hun.

Skjelbred jobbet tidligere i Norsk etnologisk gransking, som har gjort spørre­ undersøkelser om folks tradisjoner rundt julebakst.

– Vi hadde respondenter som vokste opp helt tilbake på 1920- og 30-tallet, og ingen av dem nevnte sju slag. Jeg er født under krigen, og hørte uttrykket først da jeg flyttet til Oslo på 1960-tallet, forteller hun.

JULEBAKSTENS BESTE ÅR: Velstandsutvikling og hjemmeværende husmødre gjorde etterkrigstiden til julekakebakstens storhetstid.

Her er to smågutter i aksjon i 1954.

Foto: Aage Storløkken/NTB scanpix

I «Jul i Norge» viser hun til Norsk ordbok, som skriver at tallet sju blir brukt i faste uttrykk for å angi «i (uendeleg) stort tal, omfang, dryg utstrekning».

– Tallet sju kan altså være en variant av ordet «ørten», sier hun.

FIKS FERDIG: I dag er det færre som baker selv, og flere som tyr til kjøpekaker.

Foto: Jon-Michael Josefsen/NTB scanpix

komfyr og stekeovn, og kaker som smultringer, hjortetakk og rosettbakkels ble gjerne stekt i smult fra grisen etter at den var slaktet til jul.

Julekaker året rundt

Hvilke kaker man baker til jul, har altså sannsynligvis aldri handlet om sju faste sorter, men om en kombinasjon av hva som har vært tradisjon i bygda og i den enkelte familie, ifølge Skjelbred. Lenge handlet det også om økonomi og tilgang på råvarer.

– På storgårdene og hos borgerskapet kunne det på begynnelsen av 1900-tallet være opptil 20 kakesorter til jul. Mens de mindre velstående kanskje bare hadde én form for julekake, i tillegg til flatbrød og lefser med litt finere mel enn til hverdags, forteller hun.

Mange av småkakene vi spiser til jul i dag, har lange tradis­ joner – men ikke som julekaker.

Pepperkaker dukker for eksempel opp som importvare

FJERNSYNSKJØKKENET: Ingrid Espelid Hovig har ifølge eget utsagn på det meste bakt opptil ti slag til jul. Her fra fjernsynskjøkkenet i 1974.

Foto: Jan Dahl/NTB scanpix

til Norge allerede på 1600-tallet, men kunne like gjerne bli spist om sommeren.

– Vi vet ikke helt når småka­ kene ble julekaker. I norske kokebøker fra midten av 1800tallet står sorter vi i dag kjenner som julekaker, sammen med de andre småkakene. Hos de mer velstående var det vanlig å servere småkaker og vin når de tok imot visitter, og småkaker ble også servert ved velkomsten i bryllup, forteller Skjelbred.

I Hanna Winsnes’ kokebok fra 1845 er det imidlertid oppskrift på julekake tilsvarende det vi

kjenner som julekake eller julebrød i dag, og ulike vari­ anter av julekake og vørterkake har vært vanlig mange steder i landet.

Revolusjon med stekeovn

Kaker stekt i jern, slik som goro, avletter og skrivarbrød, er blant dem som har den lengste histo­ rien i Norge – rett og slett fordi stekeovnen er av nyere dato.

– De eldste kakejernene hadde langt skaft og ble stukket rett inn i åpen varme, forteller Skjelbred.

Også smultbakst er mulig uten

Men det som virkelig fikk fart på julekakebaksten, var ste­ keovnen. Før den kom, var det bare dem med tilgang på bakerovn som kunne bake julekake og småkaker på brett.

– Mange av småkakene vi lager i dag, er avhengige av at man har stekeovn.

Støpejernsovnen med stekeovn kom gradvis inn i hjemmene fra rundt midten av 1800-tallet.

Rundt 1900 var slike ovner i bruk i de fleste hjem, forteller Skjelbred. Samtidig hadde råvaretilgangen blitt bedre.

Møllene hadde blitt bedre og melet dermed finere, i tillegg til at man importerte mer mel fra utlandet. Sukker ble lettere tilg­ jengelig, og man fikk kjøpegjær.

Til sammen la dette grunnlaget for julekakebakst slik vi kjenner den i dag.

Over popularitetstoppen

Selv om det ble bakt mye på de store gårdene på begyn­ nelsen av 1900-tallet, er det ifølge Skjelbred perioden etter andre verdenskrig som har vært høytiden for julekakebakst i Norge.

– Etter krigen tok økonomien seg opp, og juleforberedelsene økte i omfang. Ikke bare i form av kakebakst, men også i form av blant annet pynting og gaver, forteller hun.

I dag har bakeiveren dabbet av.

– Vi baker mindre julekaker enn tidligere. En del kjøper kakene, men de oppleves nok ikke så eksklusive som før.

Før gledet man seg til de søte kakene til jul, nå spiser man søtsaker hele året, påpeker hun.

uke 51 2017

13

ørten slagene

Import krydret julebaksten – På 1700-tallet begynte vi å importere mer av alle varene vi i dag assosierer med jul, som ris, sitroner, appelsiner og krydder som kanel, muskat og ­kardemomme, forteller Ragnhild Hutchison. Hun leder prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister ved Norsk lokalhistorisk institutt. Prosjektet gjør det mulig å kartlegge importen og utbredelsen av ulike varer gjennom 1700-tallet.

– De dyre importvarene var forbeholdt spesielle anledninger, deriblant jula.

Lager du 1700-tallsmat, lukter hele kjøkkenet ditt jul, sier Hutchison.

Hun har brukt tollistene fra Christiania og en julekake­ oppskrift fra 1843 for å beregne hvor mange julekaker som kunne bli bakt i utvalgte år i perioden 1731 til 1835.

Ser man bort fra sukat, som ikke ble importert i det hele tatt i 1731, ville importvarene i 1731 kunne gi 1700 julekaker. I 1835 var tallet økt til 33.000.

– Importtallene gir selvfølgelig ikke noe eksakt svar på hvor mange kaker som ble bakt. Men de forteller noe om julekakens vei inn som et vanlig produkt, forteller hun.

Hutchison har selv bakt julekaken i Elisabeth Truchs kokebok fra 1843 flere ganger.

– Den største forskjellen fra dagens julekakeoppskrifter er gjæren – i 1843 hadde man ikke industrigjær, så vi brukte surdeig, forteller hun.

Smaken var det imidlertid ingenting å si på.

(Kilder: Boka «Jul i Norge» av Helene Bolstad Skjelbred, «Julekakenes historie» på forskning.no og lokalhistoriewiki.no)

14

Uke 51 2017

uke 51 2017

Vi ønsker God Jul til våre kunder og samarbeidspartnere

Ønskes alle våre kunder

Sørsvannsveien 1, 4848 Arendal, tlf: 370 21 537 www.wagner-kjøkken.no

15

16

Uke 51 2017

uke 51 2017

Lad opp til et nytt år.

Vi ønsker alle våre kunder og samarbeidspartnere en fredfull jul og et godt nytt år!

Agder Bil A/S, Frolandsveien 14, 4847 Arendal, 37005120, www.agderbil.no

17

18

Uke 51 2017

uke 51 2017

Løsning på side 28

GAVE

Den perfekte julegaven Hva er vel bedre enn å få en julegave som varer hele året?

Send mail til: abonnement@arendalstidende.no eller ring 40 69 22 22

KORT

Gratu lerer ........ ........ ........ ........ du ha ........ ........

Arendr fått et år .. sals Ti dend abonnem ........ e i ju ent på legave ........ ........ fra ........ ........ ........ ...

Bor du

i Aren din po dal komm stkass une få r I tille e og full til du vårt flo gg til avisengang på våtte magas in r hver Har du tirsd nettside. hjem i ag. eller se spørsmål om di nd en tt mail til ab : abon onnemen t, rin nemen Velko t@ar g 40 69 en 22 mme dalstid 22 n som ende .no ab

onne

AREN

nt ho

DALS T

IDEND

E

s oss

!

Kun kr 800,for et helt år

19

20

Uke 51 2017

Gode bøker i romjula «Erik Bye» av Asbjørn Bakke (2017)

Denne gir seg nesten selv. En vellykket biografi om Erik Bye, som spenner fra etterkrigstiden til hans død. Et verk som også tar for seg historien om Norge, NRK og vår kulturhistorie.

Noen fortellinger har du hørt, men de tåler både det og noen justeringer.

JULESTEMNING: Rent meteorologisk ligger jula godt til rette for dype lenestoler og en god, gammeldags roman, mens vinden uler rundt veggene og snøen virvler mot mørket utenfor, mener anmelder Fredrik Wandrup.

Illustrasjonsfoto: Biggunsband / Shutterstock / NTB scanpix

Er du blant dem som har bygget deg en stabel av uleste bøker? Jula kan være anledningen du har ventet på. Vi lar fire litteraturkritikere anbefale både gamle klassikere og nyere bøker.

Tekst: Siri Marte Kværnes / NTB

– Mange tar seg fri i jula, og sammenhengende tid gir også mulighet til å gå løs på tykke bøker, sier Sindre Hovdenakk, litteraturanmelder i VG. Hans kollega i Dagbladet, Fredrik Wandrup, supplerer med et stemningsbilde: – Rent meteorologisk ligger jula godt til rette for dype lenestoler under en passende stålampe og en god, gammeldags roman, mens vinden uler rundt veggene og snøen virvler mot mørket utenfor.

Hovednakk og Wandrup er to av de fire kritikerne vi i vårt julelesningspanel. Til sammen får du tips om 22 bøker som kan gjøre romjula enda bedre og mer minneverdig. Noen av bøkene handler om jul, men langt ifra alle.

Sindre Hovdenakk, forfatter, redaktør, og anmelder i VG – Det selges utrolig mange bøker før jul, og man må anta at en del av dem blir lest. Er du litt gammeldags, prioriterer du kanskje en stor roman eller en fyldig biografi. Men hva folk leser, er selvfølgelig ekstremt individuelt, sier Sindre Hovdenakk.

TRE KLASSIKERE

fordi Amazon Studios skal lage TV-serie av den.

norsk oversettelse ved Charlie Jansson.

Ellen Engelstad, forfatter, redaktør, og bokanmelder i Klassekampen – I jula foretrekker jeg å lese bøker jeg har veldig lyst til å lese, altså å legge vekk dem jeg burde lese for jobb. Det kan være bøker jeg har spart lenge eller som ligger under treet. Som regel er de veldig fristende, da jeg får dem fra folk som kjenner meg godt og de dermed har truffet rett. Da liker jeg å begynne å lese allerede på julaften etter at kaffen er drukket og treet er tent, sier Ellen Engelstad.

TRE KLASSIKERE

TRE NYERE BØKER

«En julefortelling» av Charles Dickens (1843) Historien om egoistiske Ebenezer Scrooge, som blir en bedre mann i løpet av jula.

En klassiker som tåler gjenlesning. Gir den helt klassiske julestemningen uten at det er Prøysen. Boka er også filmatisert. En tynn bok du rekker i løpet av første juledag.

«Ringenes Herre» av J.R.R. Tolkien (1954–55) Mange kjenner historien og filmene. Den norske oversettelsen av Torstein Bugge Høverstad (1984) er særpreget og språklig artig. Game of Thrones har vært en suksess, og denne typen universer interesserer. Boka er også aktuell

«Ti dager som rystet verden» av John Reed (1919)

En medrivende dokumentarbok om den russiske revolusjonen i 1917. Boka er skrevet av den amerikanske journalisten John Reed, som var kommunist og personlig venn av Lenin. Den kom på norsk i 1967, og en ny utgave kom i år. Historisk spennende og aktuell. Ny

«Berge» av Jan Kjærstad (2017) Historien om oss, Norge og Arbeiderpartiets vekst og fall.

Boka har 22. juli-motiv. En spennende, velskrevet roman med flere dimensjoner, som mange vil ha utbytte av å lese på ulike nivåer.

«Begynnelser» av Carl Frode Tiller (2017) En plaget mann som skal dø, opplever scener fra livet spilt baklengs. Hovedpersonen er naturvernkonsulent, og boka har et klart miljøperspektiv.

Tematikken finner vi også hos forfattere som Maja Lunde. En sterk, eksistensiell historie om bekymring og ansvar.

«Uroens bok» av Fernando Pessoa (1982) En samling fragmenter om livet, eksistensen, landskap, Lisboa, kjærlighet og alt imellom, skrevet av den merkelige portugisiske forfatteren Fernando Pessoa (1888–1935). Det er mye tung livsfilosofi å fordøye, men boka kan fint leses litt her og der. En god bok om man har tid til å stoppe opp litt og tenke over tilværelsen.

«Verden forsvinner» av Liv Køltzow (1997) «Verden forsvinner», som er 20 år i år, er kanskje Liv Køltzows fineste roman. Den handler om legen Nina Blindheim, som i moden alder gjennomgår en krise og ønsker å ta opp igjen sitt avbrutte forfatterskap. Den

uke 51 2017

er svært presis i sin beskrivelse av menneskelig psyke og hvordan vi lever sammen med andre og i verden.

Ferrantes bøker, om kvinneliv og morsrollen. Hovedpersonen er alene med voksne døtre i Canada og tenker tilbake på valgene hun tok da barna var små, hvilke konsekvenser det har fått, og hvordan hun har valgt å leve livet sitt.

bøkene ble utgangspunktet for Bent Hamers film «Hjem til jul» (2010). Vakre, vemodige og tragiske opptrinn under julestjernen.

denne boka om en tid fylt av vold, forvirring, kynisme og ideologisk død.

«Julemysteriet» av Jostein Gaarder (1992)

21

seg en junidag i London noen år etter første verdenskrig, er hos oversetter Merete Alfsen gjenskapt med lydhørhet, kreativitet og en suveren språkbeherskelse.

«Samir og den lange reisa» av Kristian Fjellanger og Jenny Jordahl (2017)

«Et dukkehjem» av Henrik Ibsen (1897) Å lese Ibsen, igjen eller for første gang, er alltid fantastisk givende. Siden han skrev teaterstykker, er tekstene ganske korte, men utbyttet er stort.

Ibsen er moderne, morsom, overraskende, klok og svært dyktig til å si mye mellom linjene. «Et dukkehjem» er lagt til julehøytiden, men ethvert Ibsen-stykke vil duge til å løfte jula et hakk over julestemninga.

TRE NYERE BØKER

«Jeg nekter å tenke» av Lotta Elstad (2017)

Hvordan er det å flykte fra alt man eier, og hvordan møter vi folk på flukt? Dette er en barnebok, vakkert illustrert av Jenny Jordahl. Samir flykter med familien sin fra Afghanistan til Norge, men får de lov til å bli?

Siden barn møter flyktninger både i nyhetene og på skolen, er det godt å ha en bok som åpner for å diskutere temaet med dem.

Fredrik Wandrup, journalist, forfatter og hovedanmelder i Dagbladet – Det eneste sikre jeg kan si om folks lesning i romjula, må være at de leser julehefter. Norge har i hvert fall verdensrekord i interesse for tegneserier i juletida.

Det er vel også fortsatt noen som leser Lukas, kapittel 2, vers 1-20, altså juleevangeliet. Kokebøker er sikkert også populært. Ellers leser vel folk bøker de har fått til jul, og det kan jo være alt mulig rart, sier Fredrik Wandrup.

TRE KLASSIKERE Lotta Elstad er i ferd med å etablere seg som en viktig stemme i den nye forfattergenerasjonen. Boka er en satirisk og morsom roman med politisk brodd. Hovedpersonen lever i en verden av løse kontrakter og tomme løfter, hvor man finner både kjærester og jobber via apper, men ingenting virker fast.

I dette kaoset er Hedda Møller en feministisk heltinne det er vel verdt å bli kjent med.

«Den dunkle dottera» av Elena Ferrante (2006)

Boka kom på italiensk i 2006 og på norsk nå i høst. Den handler, som flere av Elena

Denne boka kom året etter «Sofies verden». Den er en labyrintisk og spennende ferd mot jul, med et kapittel for hver dag i adventstida. Boka forteller om jenta Elisabeth og hennes reise gjennom Europa sørover til Bibelens land, som det het i sin tid.

Anne Merethe K. Prinos, anmelder i Aftenposten – Alle ferier og fridager er gylne anledninger til å lese. Lengre strekk av tid gir rom for langlesing og bøker som krever mer konsentrasjon, slik som en klassiker som du vil lese, eller lese på nytt. Selv bruker jeg ferier til å lese bøkene jeg har aller mest lyst til å lese. Det kan være både årets bøker og eldre bøker, sier Anne Merethe K. Prinos.

TRE NYERE BØKER

TRE KLASSIKERE

«Byens spor» av Lars Saabye Christensen (2017)

Det er en begivenhet at Fagerborgs svar på Charles Dickens utgir første bind i en ny romanserie. Denne gangen er funnet av dagboka til fortellerens mor, som jobbet i Røde Kors, utgangspunkt for intrigen.

Full av engasjerende skikkelser og minnerike stemninger.

«En julefortelling» av Charles Dickens (1843) En fortelling som beveger seg fra sjelelig tomhet til lys og varme. Den handler om den rike, gjerrige julehateren Ebenezer Scrooge (forbildet for onkel Skrue i Andeby), som gjennom visse opplevelser forandrer seg og oppdager lykken ved å gi og gjøre andre mennesker glade.

«Nord» av Merethe Lindstrøm (2017)

«Bare mjuke pakker under treet» (2005) og «Alt det som lå meg på hjertet» (2009) av Levi Henriksen Dikteren fra Kongsvinger har gjort det til en spesialdistanse å skrive noveller med utgangspunkt i jula. Den første av disse

2012-vinneren av Nordisk råds litteraturpris går nye veier i forfatterskapet. Romanen forteller om en tenåring, en yngre gutt og et lite barn på vandring gjennom et ødelagt, postkatastrofalt landskap. Gjennom et rødglødende, poetisk språk overlever mennesket, selv i disse mørke omgivelsene.

«Frøken Jean Brodies beste alder» av Muriel Spark (1961)

En komisk, men samtidig uhyggelig roman om oppvekst og en helt spesiell lærerinne ved en pikeskole i Edinburgh på 1930-tallet. «Gi meg en pike i mottakelig alder, og hun er min for alltid», lyder det resolutt fra Spark i en klassiker som er mangetydig og intelligent, vittig og elegant. Kom på norsk i 2014.

«Gjensyn med Brideshead – Kaptein Charles Ryders sakrale og profane minner» av Evelyn Waugh (1945/1959)

NYERE BØKER

Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (2015)

Juleferien er en perfekt anledning til å få lest denne 1100 sider lange romanen. Harstads vilt ekspansive og medrivende fortelling strekker seg over et tidsspenn på nærmere 50 år og tematiserer alt fra oppvekst, identitet og tilhørighet til ensomhet, erindring, kunst og krig.

«Enkle atonale stykker for barn» av Dag Johan Haugerud (2016)

Livet er, i tillegg til mye annet, fullt av krenkelser og misforståelser. Det lager Haugerud strålende litteratur av. I denne romanen forener han det trivielle og strukturelle, det komiske og alvorlige, og setter i gang et stort apparat av tanker og følelser hos leseren.

«Avdeling for grublerier» av Jenny Offill (2014)

«Berge» av Jan Kjærstad (2017) Av en eller annen mystisk grunn, trolig en glipp, ble ikke Kjærstad nominert til Brageprisen for denne utforskningen av Norge i en tid da mye er i oppløsning. En sitrende nerve dirrer gjennom

Glimrende nyoversettelse fra 2017 som viser vei i en kompleks klassiker om det britiske aristokratiet i mellomkrigstiden.

TV-versjonen fra 1981, der Jeremy Irons spiller hovedrollen som Charles Ryder, har for øvrig holdt seg forbausende godt og er stadig vel verdt å se. Oversatt av Johanne Fronth-Nygren.

«Mrs. Dalloway» av Virginia Woolf (1925) En annen virkelig god nyoversettelse fra i år. Virginia Woolfs berømte roman som utspiller

Alt sitter i denne nydelig fragmentromanen.

Jenny Offill får det til å se ut som verdens enkleste sak å skrive en forbløffende, kompleks og uhøytidelig bok full av hverdagslig-eksistensielle grublerier.

Romanen ble oversatt av Tiril Brock Aakre i 2016.

22

Uke 51 2017

Spillemann pĂĽ taket 12.-14. april 2018

Spilles pĂĽ Arendal Kulturhus

facebook.com/arendalmusikkteater

uke 51 2017

23

24

Uke 51 2017

ÅRETS JULEGAVE

Forsvarssjefens Julebord

Julebordstiden er i gang for fullt. Pyntede mennesker i alle kategorier slår seg sammen i mer eller mindre høytidelige og fasjonable omgivelser, for å spise, drikke og kommunisere høylydt. Mange historier kan fortelles om fadeser man har gjort, eller som andre har fortalt man har gjort i ettertid. Jeg skal her beskrive en hendelse som for meg muligens står som det verste jeg har opplevd - og det taler for seg selv.

Tiden sto stille, jeg har aldri følt meg mer hjelpesløs og fortapt. Jeg skulle være levende pynt i Forsvarsjefens julebord.

Min karriere i Gardemusikken året 1989 var alt annet enn problemfri. Mine meninger om miletær trening og den verden som yrkesbefal ofte befinner seg i, resulterte i refs og trusler om å bli sendt til Nord Norge mer enn en gang. Jeg var ikke en av de ivrigste i felten kan man trygt si, og jeg var ikke særdeles engasjert når befalet forklarte om hvordan “feltspaden er et viktig våpen som man kan kaste som et prosjektil mot “fi” i retning så i lende”. “Fi” er altså betegnelsen på fienden i miletær sammenheng, og han gjemmer seg hvor det skal være - teoretisk.

Historien handler imidlertid ikke om felttjeneste - tvert imot. Jeg var ukehavende trompetvakt i Gardeleiren, ansvarlig for å spille alle de superviktige signalene for aktivitetene i leiren. Spilte ikke jeg signal, så fikk gardistene ikke stått opp om morgenen, ikke fikk de spist mat, og ikke ble flagget heist.

Jeg var i tillegg utkommandert til å spille matsignal på Forsvarsjefens julebord, en fredag kveld. Alle andre trompetister kunne glade ta seg helgeperm, mens jeg ble værende igjen i leiren, vel vitende om at dette var et svært prestisjetungt oppdrag. Skoene fikk jeg pusset, så man kunne speile seg i dem. Ikke av meg - men èn som skyldte meg penger fra pokerspill.

Uniformen måtte stases opp maksimalt, buksepressen måtte være pervers, og instrumentet skulle skinne.

Gardesjefen skulle delta på julebordet, og mitt ansvar var å bringe glans over hans avdeling. Ingen har vel hørt om matsignal på julebord, men det er altså tilfelle på Forsvarsjefens sitt. Ca 350 prominente gjester skulle det være tilstede, fra alle våpengrener, konsuler fra ulike verdenshjørner, politikere, embetsmenn mm.

I tillegg var også alle de høye herrers fete, oppstasede ledsagere tilstede, hadde jeg fått høre.

Som gardist er man vant til å hilse av alle kunstens regler, på alt og alle som har mer enn to vinkler på skulderen. Nå skulle jeg være totalt omringet av stjernegriser av alle kalibere...

Jeg ankommer Akershus Festning i miletær politieskorte, og blir ført fram for festens ansvarlige toastmaster. Mannen er merkbart nervøs, lang og tynn, med utstående øyne, og han har ekstremt store buskete øyenbryn til å være så skallet. Mannen viser meg programkortet som alle gjestene har fått.

Der står det på engelsk : “kl 18.26 - buglers dinner-signal (HMKG)”.

Han informerer meg om at på minuttet 18.26 må jeg marsjere ut på en liten platting hevet over det enorme spisebordet, ta helt om og holdt foran alle menneskene, og så spille signalet, ta helt om og marsjere ut igjen.

Han beordrer meg videre til et venterom der jeg kan varme opp instrumentet, det er fortsatt en halv time til min lille seanse.

Jeg passerer på veien til rommet et dusin generaler, inn- og utenlandske med tilhørende fete koner. Vel inne på rommet går jeg en ekstra gang over uniformen for å se at ikke oppholdet i bilen har “ødelagt” noe.

Hanskene er gudskjelov i lommen min, og jeg er klar!

Plutselig går det opp for meg idet jeg snur meg rundt i rommet. Alt skulle være perfekt, klumpen i magen vokser, redselen tar meg, hjernen piper. Hvor i h... gjorde jeg av instrumentet!!! Jeg spurter mot døren, løper ut i festsalen, overser en firestjerners general med frue, og leter desperat etter toast-masteren. Jeg ser på klokken - 18.05 - jeg må få tak i en telefon!!

Endelig ser jeg den lange tynne fyren. Jeg haster bort til ham mens jeg prøver å late som jeg hilser på de høyeste offiserene på veien. Mannen er tydelig irritert og ikke interessert i å prate. Jeg sier til ham at jeg må bruke telefonen. Mannen sier at dette er helt uaktuelt og går forbi meg. Jeg stopper han med armen og gjentar: “jeg mååå bruke telefonen!!”

Surt svarer han at ingenting er så viktig at jeg kan ringe nå. - “Jo”, svarer jeg, “jeg er helt nødt!”

Idet det ser ut som om han vil få meg arrestert for forakt, sier jeg kjapt at instrumentet mitt ligger på kasserna i Gardeleiren. Idet han skal begynne å argumentere for at dette ikke er viktig nok, går det plutselig opp for ham - øynene detter nesten ut, og han bråsnur, ser på klokken og småløper foran meg mot et eller annet kontor. Han tenker antakelig med skrekk på at han aldri kommer til å bli mer enn oberstløytnant om han nå driter seg ut. Telefonen gløder, jeg ber troppsassistenten om å løpe for å hente instrumentet og levere denne i vakta - FORT! Vaktoffiseren i Gardeleiren blir så informert om å kjøre så raskt som mulig til Akershus festning. - Hvor raskt, spør han. Du må være fremme innen tolv minutter

sier jeg. Umulig, er svaret. Toastmasteren griper røret desperat og delvis brøler, “få tak i et utrykningskjøretøy, kjør på rødt lys, du skal klare det - det er en ordre!”

Han tar tak i meg og drar meg mot utgangen av festsalen. Jeg skjønner raskt at dette er like alvorlig for ham som for meg. Han stirrer på meg med et blikk som sier at hvis ikke dette går i orden, så er det meg som vil stå øverst på menyen om få minutter. Jeg så for meg selv på spisebordet, sammen med grisene, med glasur på rompa og eple i munnen!

Jeg blir beordret til å vente på bilen som MÅ komme. Mannen småløper inn i lokalet igjen, mens svettelukten etter ham henger igjen i luften. Mange kan kanskje ikke se det desperate i situasjonen for seg. Det står svart på hvitt i kveldens programkort at en trompetist fra Hans Majestet Kongens Garde skal spille matsignal. Dette er regnet som en del av underholdningen. Hva skal jeg finne på - om trompeten ikke kommer i tide, så kan jeg ikke synge eller spille på slurva. Jeg føler det som om livet går delvis av skaftet. Hva kan konsekvensene bli...? Nord Norge, kakebu i ett år, ingen dimmefest - gud bedre!

Klokka går fort - tre minutter igjen til evig fortapelse - to minutter - det kommer en skrensende bil over den støvete gårdsplassen. Jeg løper mot bilen, støvskyen står rundt meg, en hånd stikker ut av vinduet med trompeten. Jeg tar det iskalde instrumentet, snur meg, vet at jeg vil bomme med minst ett minutt, sparker opp døren, marsjerer på direkten, ut i det store intet. Øynene er tilsløret, jeg vet ikke om leppene mine vil fryse fast i instrumentet når jeg begynner å spille - vil det i det hele tatt komme en lyd? Det måå bli lyd!!

Marsjen går ut på podiet, en halvpervers vending, opp med instrumentet - masse luft!, tenker jeg.

Lyden kommer - og går - ikke akkurat det beste jeg har gjort. Vaklende tar jeg en ny helomvending og marsjerer ut - helt ut - på gårdsplassen - bare for å få luft.

Toastmasteren viser seg mye mer ållriight enn det jeg hadde forventet. Han kommer etter meg og klapper meg på skulderen og innrømmer at han nesten svimte av selv. “Ingen trenger å vite dette”, sier han kompis-aktig -”Det var helt rått, alle klappet hemningsløst!”

Takknemlig labber jeg sakte mot MP-bilen som venter på meg mens pulsen sakte gir seg.

Reddet av gong-gongen! Tidenes fadese var avverget - med ett nødskrik!

DEADLINE

- En bok med lattergaranti Deadline er særlig brukt om frist for innrykk av artikler og annonser ved ­utgivelse av aviser eller andre publikasjoner. Etter 20 år i avisbransjen, har ordet stor betydning for meg og mine ­omgivelser.

Den naturlige unnskyldning for å ikke kunne stille presis i enhver sammen­heng, advarselen om at nå må man være effektiv og skjerpet. I overført betydning bruker jeg ordet flittig i flere ­situasjoner, der siste frist nærmer seg eller er oversittet, være seg arbeid eller private ­anliggender. Livet dreier seg for mange om kampen mot klokka, og ved valg av tittel på denne sammensatte boka, ble ordet foreslått fra flere som kjenner meg godt. Boka selges med “latter-­garanti”. Får du ikke opptil flere gode humoristiske øyeblikk ved å lese den, så får du altså pengene tilbake.

Inntektene av dette relativt underlige prosjektet går til et godt formål – nemlig å gjøre Arendals eneste lokalavis enda bedre. Takk for tilliten!

- Odd Bjørn Jensen

Boka kan bestilles rett i postkassen på: obj@tvende.no eller SMS til 40 40 42 50 Eller den kan hentes på Arendals Tidendes kontor i Havnegaten 4 fra torsdag

uke 51 2017

Den perfekte julegaven

Hva er vel bedre enn å få en julegave som varer hele året?

ORT K E V A G rer

Gratule

.... .......... ........ nt på e m e n .......... on a års-ab julegave fr fått et ei du hardals Tidend ......... .. ..

Aren .. .. .... .......... .......... .......... ........ ..........

em asin hj tte mag de. vårt flo ttsi e får du g på vår ne un m an m dal ko e og full tilg er tirsdag. i Aren hv Bor du din postkass til avisen I tillegg 22 22 40 69 t, ring tidende.no nemen dals on ditt ab ment@aren om ål spørsm ail til: abonne s!

Har du nd en m hos os eller se nnent

o

om ab

men s

Velkom

i

For kun 800 kroner kan du gi et års abonnement på Arendals Tidende i julegave til en du er glad i.

Vi sørger for levering av ordinær avis og vårt lekre helgemagasin hver uke, i tillegg til full tilgang på nett.

ENDE

ALS TID AREND

Du får også et lekkert gavekort som du kan pakke inn til juleaften.

Send mail til: abonnement@arendalstidende.no eller ring 40 69 22 22

25

26

Uke 51 2017

uke 51 2017

På barrikadene med

Granerevyen fekte r e p n e D

n e v a g jule e

gled l i v m o s ar alt h m o s den

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Fredag Lørdag Fredag Lørdag

19. januar 20. januar 26. januar 27. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

27

28

Uke 51 2017

LØSNING KRYSSORD

JULEGAVER

SOM ENDRER LIV

Synes du det er vanskelig å finne gode julegaver, gaver som huskes?

Norges Blindeforbunds prosjekt iCare gjør det mye lettere. Når du kjøper en av julegavene fra iCare bidrar du til at mennesker i fattige land får synet tilbake og et nytt liv!

iCare luen er utviklet i samarbeid med designmerket M.A.M.B. Du finner luen i vår nettbutikk på www.icare.no

”Da jeg hørte om iCare, og hvor lett jeg kunne bidra til å gi mennesker synet tilbake, var det en selvfølge for meg å stille opp.

Jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme!

Tommy Akerholdt - Trommeslager i Turboneger og OnklP & De Fjerne Slektningene Avbildet med iCare/M.A.M.B-luen

Produktene er designet av norske kunstnere og designere, og håndlaget i aller beste kvalitet.

Les mer om iCare og bestill dine julegaver på:

www.icare.no Et initiativ fra Norges Blindeforbund

uke 51 2017

29

30

Uke 51 2017

SØRSVANNSVEIEN 27 - STOA INDUSTRIOMRÅDE, ARENDAL - Tlf: 370 25 222 - Mob 916 97 300

Vi ordner finansiering, også 100% Ny EU

4x4

‘15 MB Sprinter 316D 2.2 CDi Maxi lang.

6 gir, S/V-hjul, Ryggesensor, H.feste.

kr. 289.000

Km.stand 252.000

‘05 Hyundai Tucson 2.0 CRDi 4WD meget pen 4x4, Cruisectrl, H.feste, Rails, S/V-hjul.

kr. 55.000

Km.stand 189.000

Sportseter, Panoramatak, Cruisectrl, Skinn.

kr. 146.000

Km.stand 155.000

‘15 MB Sprinter 316 CDi Aut. Frys/Kjøl/Varme Klima, H.feste, Ryggekamera, Xenonlys

kr. 475.000

Km.stand 110.000

4x4

'11 Toyota Hiace 4WD 2.5 D-4D 4x4, H.feste, S/V-hjul, Farget glass.

Km.stand 145.000

kr. 189.000

8-seter

‘09 Toyota Yaris 1.4 D4D Pen bil.

‘02 MB 270 CDi 4WD

6 gir, A/C, H.feste, S/V-hjul, Sentrallås.

Aut, 4x4, A/C, S/V-hjul, Regnsensor.

kr. 65.000

Km.stand 116.000

Km.stand 287.000

kr. 79.000

Aut

Aut

‘09 BMW 520 DAT 177hk, Aut. Velholdt.

4x4

Aut

‘14 Volkswagen Caddy 1.6 TDi A/C, Cruisectrl, H.feste, Handsfree, DAB+

kr. 125.000

Km.stand 58.000

Ny EU

Ny EU

‘08 VW Passat 1.9TDi BlueMotion 105hk

‘07 VW Transporter 1.9TDi Lang. Pen.

Cruisectrl, Rails, Klima, Rails, H.feste.

2 skyvedører, H.feste, Farget glass.

Km.stand 268.000

kr. 49.000

Km.stand 273.000

kr. 59.000

‘15 Volkswagen Touran 1.6TDi A/C, Cruisectrl, H.feste, Rails, Handsfree, DAB+ Km.stand 29.000

kr. 135.000

7-seter

Aut

‘06 VW Caravelle 2.5TDi 7-seter, Aut 6 gir, A/C, Radio/CD, Just.ratt, ABS Km.stand 333.000

kr. 169.000

Ny EU

‘03 VW Caravelle 4WD 2.5TDi 150hk 8-s.

‘95 Nissan Patrol GR 2.8TD SLX Ny EU

H.feste, S/V-hjul, Alu.felger, Just.ratt.

Km.stand 281.000

4x4, H.feste, S/V-hjul, Just. ratt, Sentrallås.

kr. 89.000

Km.stand 225.000

kr. 55.000

‘10 Ford Transit Connect 1.8 TDCi H.feste, S/V-hjul, Sentrallås, Km.stand 62.000

kr. 39.000

5-seter

Ny EU

‘11 BMW 116D 2.0TDi 90hk 5-dørs.

‘07 Ssangyong Actyon 2.0XDI

6 gir, Klima, S/V-hjul, Startsperre.

A/C, 4x4, H.feste, S/V-hjul, Servicehefte.

Km.stand 103.000

kr. 99.000

Km.stand 192.000

kr. 75.000

‘05 BMW X3 2.0TDi 150hk Panorama 4x4, A/C, Sentrallås, Just.ratt, Cruisectrl.

Km.stand 155.000

kr. 109.000

Ny EU

‘08 Ford Transit Connect 1.8 TDCi T220LX H.feste, S/V-hjul, Alu.felger, Just.ratt.

Km.stand 100.000

kr. 35.000

Ny EU

Ny EU til 2020

‘76 Toyota Corona Coupe 2000 Mark II Renovert, S/V-hjul, Farget glass.

Km.stand 216.000

kr. 55.000

'08 Suzuki Swift 1.3 4WD 5-dørs S/V-hjul, Sentrallås, Keyless Go Km.stand 115.000

kr. 59.000

'05 VW Transporter 4WD 2.5TDi lang

'06 Volkswagen Golf Plus 1.6/16V 116hk

4x4, 6 gir, rails, S/V-hjul, A/C.

Cruisectrl, Klima, Sentrallås, S/V-hjul

Km.stand 297.000

kr. 69.000

Aut

Km.stand 156.000

kr. 39.000

05 VW Transporter 2.5 TDi 174hk høy/lang................ 69.000

Lav km

1 eier

‘05 Mitsubishi Space Star 1.6l/16V H.feste, Rails, Aut, S/V-hjul.

Km.stand 147.000

kr. 29.000

‘06 VW Touran 2.0 TDi DSG 140hk.

‘04 VW Polo 1.2 5-dørs S/V-hjul, Sentrallås, Klima.

Km.stand 215.000

kr. 28.000

Cruisectrl, A/C, Sentrallås, Rails, Aut. Km.stand 185.000

kr. 39.000

03 Mitsubishi L200 5-seter 4-dørs............................ 75.000 03 Peugeot 307 2.0 HDi.......................................... 25.000 01 MB 180C sedan, meget pen, lav km.................... 35.000 01 VW Caddy 1.9 TDi, ny EU, lav km, hel og god bil.. 18.000 10 VW Caddy Maxi 4WD sort meget pen................... 95.000 85 MB 1222F Veteran Brannbil................................. 25.000 03 VW Transporter TDi Syncro................................. 35.000 07 Toyota Hiace 4WD meget pen...............................99.000 06 Opel Zafira 1.9 TDCi........................................ 19.000 09 VW Tiguan 2.0 TDi 4-motion................................ 159.000 00 Toyota Yaris 68hk............................................... 19.000 08 Nissan Interstar Kjølebil 2.5 DCi aut................... 29.000 01 Opel Corsa 1.6l 5-dørs ny EU................................... 29.000

Vi har utleie av varebiler, personbiler, 8-seters Caravelle og biltransporthenger.

Vi utfører polering, rens, lakkforsegling og bilpleie

uke 51 2017

31

 Hovedstaden i Portugal - Lisboa, er sjøfarernes og de store oppdageres by! Vi gjør et 2 dagers stopp her på vei til Madeira - den grønne og frodige øya ute i Atlanterhavet. Beliggenheten i havet på høyde med Afrika gir god varme hele vinteren gjennom. Olav og Berit er reiseledere.

kun kr 14.550,12 dager, 1/3 - flytur

MSC Meraviglia

pr person før 1. november

Buss fra / til Sørlandet

Cruise som ferieform er i sterk vekst - og det er slett ikke underlig! Det er som å ha hotellet «på ryggen» og vi seiler behagelig fra havn til havn, fra opplevelse til opplevelse! Vi seiler ut fra Barcelona, anløper Marseille, Genova, Civitavecchia - Roma, Sicilia og Malta. Reiseledere med på hele turen og alt blir greit tilrettelagt.

fra kr 12.880,-

10 dager, 14/3 - fly & cruise pr person før 1. desember

Buss fra / til Sørlandet

Splitter nytt skip!

Storartet kombinasjonsferie - først har vi lagt inn 3 netter på Miami Beach før vi entrer det helt nye cruiseskipet til MSC. Mulighet for sightseeing i både Miami og Everglades. Et ukeslangt, opplevelsesrikt cruise tar oss ut i selve paradiset på jord. Til og fra Miami flyr vi behagelig med SAS og alt blir tilrettelagt av vår reiseleder.

fra kr 22.550,13 dager, 10/4 - fly & cruise pr person før 15. januar

MSC Seaside Buss fra / til Sørlandet

For påmelding og nærmere informasjon, se Internett eller ta kontakt med:

 37 93 15 15 www.touring.no