Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no
En tryggere digital hverdag for barn og unge
Over halvparten av norske 9-åringer er på TikTok. Dette til tross for aldersgrenser og foreldre som stadig prøver å holde tritt med barnas digitale liv. Side 4-5
Uke 03 2025 | Nr 02 - Årgang 20 | DIGITAL
Kronikk:
Spis norsk mat eller støtt global urettferd.
- Dordi Lerum
Side 14
Økt beredskap
Å styrke motstandskraften i befolkningen og bevare høy grad av tillit i samfunnet, er blant sju strategiske prioriteringer for regjeringens arbeid med sikkerhet og beredskap.
Les mer på side 9
På bare fem år har rekkevidden økt med nær 170 kilometer og ladetiden er kuttet med 15 minutter. Det viser tallene fra NAF og Motors store elbiltester.
Side 16-17
leder
Det nye året gir oss muligheten til å skape enda flere positive historier sammen. La oss bruke denne anledningen til å styrke fellesskapet og feire alt det fine Arendal har å by på.
Side 2
Hva skjer i Arendal?
Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover i vår Kulturkalender.
Side 18-19
Vi lager Arendals Tidende for
Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Journalist
Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
Journalist - Freelance
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Produksjon
Annonseproduksjon
Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker/Journalist Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Salgsleder
Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
Mediekonsulent
Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737
Mediekonsulent
Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement
Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
Distribusjon
Distribusjonssjef Espen Knutsen | Tlf. 900 82 380
Kjære lesere,
Vi er stolte over å ha fulgt Arendal gjennom stort og smått i hele 20 år i 2025, og vi ser med optimisme frem mot året som ligger foran oss.
Dette jubileumsåret er en spesiell milepæl for oss, da det også viser at lokalbefolkningen fortsatt er positive til en selvstendig, og ikke minst positiv lokalavis i byen vår.
Veien gjennom disse to tiårene har vært alt annet enn rett, men med idealisme og fellesskap har vi klart å stå imot utfordringer og fortsatt å tilby gode lokale nyheter, så vel som 14 lokale arbeidsplasser i Arendal, takket være våre mange lojale abonnenter, engasjerte lesere og trofaste annonsører som har gjort dette mulig. Tusen takk for at dere tror på oss og støtter byens eneste lokalavis.
Det nye året gir oss muligheten til å skape enda flere positive historier sammen. La oss bruke denne anledningen til å styrke fellesskapet og feire alt det fine Arendal har å by på.
Arendals Tidende vil fremover satse enda mer på å være et sted der alle kan komme til orde, enten det handler om nabolagsnyheter, idrettsprestasjoner, dugnader, frivilligheten, kultur eller store arrangementer.
Vi ønsker å invitere DEG, kjære leser, frivillig, ildsjel, mor eller far i korpsbevegelsen og/eller breddeidretten, og alle andre med noe å formidle ut til befolkningen, til å dele din historie med oss. Enten du vil sende inn et leserinnlegg, dele et bilde, eller fortelle om noe som skjer i ditt nærområde, så ønsker vi å høre fra deg, for å kunne formidle din nyhet til våre tusenvis av lesere og følgere.
Hjelp oss med å gjøre 2025 til et minneverdig år for hele lokalsamfunnet. Sammen kan vi fortsette å bygge en levende, inkluderende og engasjert by. Send inn ditt bidrag til post@arendalstidende.no – for sammen skriver vi historien om Arendal.
Din stemme, din lokalavis!
Mange har lagt merke til at forrige ukes kulturkalender inneholdt programmet til Arendal Vinterfestival, men ved en feil har vi trykket FJORÅRETS program.
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
Tusen takk til Arendal By for å sende riktig versjon av årets program. Riktig program ser du på neste side.
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Over halvparten av norske 9-åringer er på TikTok. Dette til tross for aldersgrenser og foreldre som stadig prøver å holde tritt med barnas digitale liv. For mange foreldre er dette ikke lenger et overraskende tall, men snarere et tydelig symptom på et voksende problem. Rocket Brands adresserer nå disse problemene med sitt Spotlite, en plattform som skal være et vendepunkt i det digitale landskapet.
— Barn eksponeres for innhold de aldri skulle ha sett. Mobbing har fått et nytt omfang i den digitale verden. Hadde foreldre visst hva som egentlig skjer på disse plattformene, hadde de ikke sovet på flere dager, sier Ole Vidar Hestaas, grunnleggeren av Spotlite.
Selskapet har brukt ti år og ca 70 millioner på å utvikle plattformen. Millioner av brukere har vært innom. Plattformen er tidligere kjent som Kuddle/ Kudos og har siden 2016 kun vært tilgjengelig i USA. Nå slippes den snart over hele verden med en rekke kjente norske og internasjonale investorer på eiersiden.
Historiene er mange og ofte rystende
En 8-åring takker nei til å spise opp maten av frykt for å legge på seg, som han har lært på YouTube. En 12-åring som mottar ubehagelige meldinger fra voksne i det skjulte. En 13-åring begynner å se videoer som omhandler ekstreme treningsmetoder og slanking. Algoritmene gir hun mer av det samme, og etter hvert utvikler hun et negativt kroppsbilde og usunne vaner.
— Reklamepress og manipulasjon er ikke tilfeldigheter. Det er en del av forretningsmodellen, sier Hestaas.
Et voksende problem
— En undersøkelse viser at halvparten av norske 9-åringer bruker TikTok. Det burde vekke bekymring, forteller Hestaas.
Barna risikerer å bli eksponert for voksent innhold som ikke bare er upassende, men også potensielt skadelig. Fra videoer om kroppspress og ekstrem politisk propaganda til direkte trakassering, blir mange barn utsatt for situasjoner de ikke er rustet til å håndtere.
Et eksempel er hvordan barn ofte eksponeres for videoer som fremmer usunt kroppsbilde. Dette inkluderer alt fra slanketips til overdreven fokus på muskler og makt. Disse budskapene påvirker selvbildet og kan bidra til alvorlige psykiske helseproblemer.
— Det finnes mange tilfeller der barn kontaktes av fremmede med onde hensikter. Pedofile nettverk har blitt avslørt i å bruke plattformer som TikTok og Snapchat til å finne ofre, noe som understreker alvoret i manglende sikkerhetstiltak, forklarer Spotlite-gründeren.
— Det som skjer i dag er at barn slipper inn i de voksnes kommunikasjonsverden
uten noen form for beskyttelse. Plattformene vet dette, men de prioriterer profitt fremfor barnas trygghet.
Videre forteller han at de fleste sosiale medieselskaper har lite insentiv til å gjøre endringer. Harassment og kontroversielt innhold genererer klikk og inntekter – en direkte konflikt med behovet for et trygt digitalt rom.
— Foreldre og myndigheter står igjen uten verktøy, mens uvitende barn blir skadelidende. Hva skjer når problemene ikke adresseres?
Mange barn lider i det stille. Nettmobbing har blitt en av de største utfordringene for
unge brukere av sosiale medier. — En ni år gammel jente i Norge ble nylig utsatt for en mobbekampanje hvor hundrevis av fremmede kommenterte nedsettende ting på en video hun la ut. Slike hendelser setter dype spor, sier Spotlite-gründeren.
Samtidig ser vi en økning i psykiske problemer som direkte følge av eksponering for skadelig innhold. Barn har rapportert om angst etter å ha sett videoer om krig og katastrofer, og mange foreldre er uvitende om hva barna deres utsettes for.
En grunnleggende utfordring er mangel på
hva barn og unge blir utsatt for på nettet, ville frarøvet de fleste foreldre nattesøvnen. Hestaas trekker også på erfaringer fra å bo i Silicon Valley, hvor han la merke til en slående kontrast.
— Ingen ansatte i selskaper som Google, Apple eller Meta lar sine egne barn få smarttelefon før de er minst 12 år gamle. Det sier mye om hvor bevisste de er på farene.
Han peker på hvordan kapitalisme ofte har overkjørt empati i teknologibransjen.
— En stor del av veksten i disse plattformene kommer fra trakassering, mobbing og det vi kaller «shitty content». Det står for opptil 35 % av reklameinntektene til Meta, sier Hestaas.
— Teknisk sett er det ikke vanskelig å løsedette, men det krever vilje fra styrer og aksjonærer, noe som ofte mangler.
plattformen kontinuerlig for å fange opp eventuelle feil AI-en ikke identifiserer.
— Systemet vårt er proaktivt. Det betyr at innhold som bryter reglene, aldri rekker å bli publisert, sier Hestaas. — Og hvis noe bekymringsverdig oppdages, kan vi handle raskt og samarbeide med relevante myndigheter, fortsetter han.
Innen 2026 sikter selskapet på å nå 50 millioner brukere, ved å samarbeide med myndigheter og teknologiselskaper som deler deres visjon om trygghet for barn.
moderasjon. For eksempel kan en 9-åring enkelt lyve på alderen for å få tilgang til innhold beregnet på voksne. Resultatet? En ung bruker som plutselig konfronteres med voksnes verdener av maktspill, kroppspress og manipulerende innhold. — Dette er ikke lenger bare et teknologisk problem, men et sosialt ansvar vi alle deler.
Et skritt i riktig retning
— Sosiale medier kommer vi ikke utenom i dagens samfunn. Løsningen er ikke å tvinge barna til å holde seg vekke. Da skjer det i det skjulte. Men vi kan tilrettelegge for plattformer med trygge rammer, sier Hestaas.
Personlig motivasjon
Bak Spotlite ligger det en sterk personlig motivasjon for grunnlegger Ole Vidar Hestaas. Han hadde opprinnelig planlagt å lansere forgjengeren til eToro, men alt endret seg etter en hendelse som rammet hans egen familie.
— Min datter opplevde noe svært ubehagelig på Snapchat, og samtidig var min sønn, bare 6-7 år gammel, desperat etter å få en Instagram-konto. Det var da jeg innså hvor stort problemet faktisk var, sier Hestaas. Etter ti år med arbeid i feltet har Hestaas sett hvordan situasjonen bare har blitt verre. Han beskriver hvordan innsikt i
For å skape et tryggere digitalt rom for barn og unge, har Rocket Brands utviklet Spotlite. Det har de brukt ti år på. Plattformen er bygget på et fundament av trygghet og etisk bruk (tidligere kjent som Kuddle/Kudos).
— Spotlite er utviklet i samarbeid med barn, foreldre og eksperter. Det er en plattform som lytter til barnas behov og gir dem et trygt rom for sosial utforskning, sier teknologigründeren.
Ved å bruke avansert moderasjonsteknologi, hindrer Spotlite at skadelig innhold når brukerne. Samtidig legges det vekt på barnas behov for frihet og selvstendighet, uten innblanding fra voksne.
— Spotlite involverer ikke foreldre direkte i barnas kommunikasjon, men tilbyr ukentlige rapporter som gir innsyn i bruken. Uten å krenke barnas privatliv, sier han.
Plattformen bruker en kombinasjon av kunstig intelligens og menneskelige moderatorer for å sikre at alt innhold som publiseres, oppfyller strenge standarder for sikkerhet og egnethet. AI-systemet er trent til å gjenkjenne og blokkere innhold som kan være skadelig, inkludert trakassering, voksent innhold og manipulerende videoer. I tillegg overvåker teamet, av erfarne moderatorer,
Roadmap for Spotlite I løpet av første kvartal 2025 vil Spotlite bli lansert globalt, etter å ha vært begrenset til det amerikanske markedet siden 2015. Som en del av denne lanseringen introduseres Spotlite Classroom, en webbasert versjon av plattformen som er spesialdesignet for skoler. Denne funksjonen, som vil være gratis for alle skoler globalt, er bygget på den samme avanserte moderasjons-KI-en som sikrer trygghet på hovedplattformen. Spotlite Classroom gir lærere en effektiv og trygg måte å kommunisere med elever på, uten at de trenger en app-konto.
— Løsningen kan brukes uavhengig av appen, men vil fungere best når både lærere og elever bruker plattformen aktivt. Dette posisjonerer Spotlite som en sterk konkurrent til eksisterende skoleløsninger som Visma og Itslearning, men med et fokus på enkelhet, hastighet og kostnadsfri tilgang, sier Spotlite-sjefen.
I andre halvdel av 2025 planlegger Spotlite å lansere en egen TV-portal med lineært innhold, noe som ytterligere vil utvide plattformens funksjonalitet og tiltrekningskraft. Innen første halvår 2026 forventer selskapet å ha nådd 50 millioner brukerkontoer, et mål som er avhengig av tett samarbeid med teknologigiganter og myndigheter.
— Vi gir til og med brukeren tilbake til de store plattformene, men på en trygg måte. Og hvem ville ikke betalt 35 kroner i måneden for å vite at barnet ditt er trygt på sosiale medier, avslutter Hestaas.
KONKURSER:
Bygg- og anleggsbransjen sto for over en fjerdedel av fjorårets konkurser, men nå lyser også for alvor varsellampene i eiendomsbransjen, bilbransjen og for arkitekter.
Konkursåret 2024 ble avsluttet med 296 konkurser i desember, en svak nedgang på 1% sammenlignet med 299 konkurser i desember i 2023.
Oktober sørget for en positiv start på fjerde og siste kvartal, med en nedgang på 14%, men i november kom motvekten med en økning på 16%. Dermed endte vi med en nedgang på 1% også for kvartalet totalt sett, med 969 konkurser mot 975 i Q4 2023.
– Lite overraskende er det bygg og anlegg, detaljhandelen og serveringsbransjen som står bak de fleste konkursene i Q4, men det er ikke her vi nå ser den kraftigste økningen. Omsetning av eiendom hadde en økning på hele 112%, bilbransjen så en økning på 109% og arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet økte med 36%, forteller daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.
2024 ble et år med til tider kraftige
svingninger i konkursutviklingen, og da særlig i første halvår. Etter en rolig inngang til året fikk vi en markant nedgang på hele 35% i mars, og dette sørget for en nedgang på -12% i første kvartal.
Derimot skjøt konkurstallene rett til værs igjen i april, med en økning på hele 76%, og la med det grunnlaget for en samlet økning på 28% totalt for Q2.
I årets andre halvdel stabiliserte
konkursutviklingen seg noe, med en økning på 5% i Q3 og nedgang på 1% i Q4.
For året i sin helhet ender vi dermed med en betydelig, men forventet, økning på 4% – med 3.855 konkurser sammenlignet med 3.713 konkurser i 2023.
– Driveren for denne konkursøkningen er en kombinasjon av en videre «korrigering» av de kunstig lave konkurstallene vi så under og rett etter pandemien, samt
økonomiske utfordringer som følge av inflasjon, høyere renter, økte kostnader og dyrtid, mener Fjærestad.
– Usikkerhet knyttet til økonomien straffer først og fremst virksomheter som er avhengig av langsiktighet, og vi ser eksempelvis at en redusert villighet til å investere i og satse på boligprosjekter skaper ytterligere problemer for en byggebransjer som fra før av er svært utsatt for konkurser.
SKATTEOPPGJØRET:
Starten på 2025 har vært ille for arbeidsgivere som er lovpålagt å innrapportere lønns- og personalopplysninger til Skatteetaten. Etter nyttår fungerer Skatteetatens løsninger så dårlig at det har vært og er problemer med en rekke av Skatteetatens rapporteringstjenester.
AGDER PRESS
– Skatteetaten leverer elektroniske tjenester som holder uakseptabelt kvalitetsnivå. Arbeidsgivere får ikke levert lønnsopplysninger for over 4 millioner arbeidstakere og pensjonister innenfor fristene som gjelder nå, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.
Hansen forventer at Skatteetaten tydelig erkjenner problemene, og enda tydeligere kommuniserer det til alle landets 260 000 arbeidsgivere og deres regnskapsførere som månedlig innrapporterer opplysninger for over 4 millioner arbeidstakere og pensjonister.
Hovedsaklig dreier dette seg blant annet om innrapporteringer av 190 milliarder kroner i lønn, pensjon og andre ytelser.
– Denne hendelsen har sin bakgrunn i vedlikehold av løsningen hos Skattetaten. Dette vedlikeholdet hadde dårlig timing, i og med at det var kort tid frem mot frist for innrapportering av lønnsytelser. Det som er verre, er at Skatteetatens løsninger i lang tid har fungert altfor svakt. Det er stadig vekk treghet og nedetid. Dette er
uakseptabelt, sier Aale-Hansen. Innrapportering av lønn skjer gjennom en ordning som kalles a-ordningen. Dette er en samordnet måte for arbeidsgivere å rapportere opplysninger om inntekt og ansatte til NAV, SSB og Skatteetaten. Ordningen er digital. Opplysningene blir sendt elektronisk. Skatteetaten forvalter ordningen på vegne av de andre etatene.
– Vi opplever at Skatteetaten er i ferd med å gjøre landets arbeidsgivere til lovbrytere. De som skal gjennomføre innrapporteringene er svært frustrerte og slitne, og at utfordringene er gjentakende gjør det vanskelig å tolerere at løsningene ikke fungerer slik de skal.
Jordskjelvet utenfor norskekysten i Møre og Romsdal skal ha vært så kraftig at innbyggerne i Agder skal ha kjent skjelvet.
AGDER PRESS
Skjelvet har skjedde 80 kilometer vest for Ålesund, like over klokken 21, skriver VG, som melder om at skjelvet kunne kjennes i Agder og hele norskekysten fra Ålesund og sørover.
Skjelvet skal ifølge avisen hatt en styrke 4,3 noe som regnes som meget sterk i forhold til tidligere skjelv.
Avisen skriver at folk fra nord som Trondheim, sør som Kristiansand og så øst som Oslo og Rena kunne kjenne skjelvet.
Å styrke motstandskraften i befolkningen og bevare høy grad av tillit i samfunnet, er blant sju strategiske prioriteringer for regjeringens arbeid med sikkerhet og beredskap. Nå vil regjeringen slå ned på desinformasjon som kan tolkes som villedende.
– Jeg er glad for at regjeringen vil vurdere å styrke Medietilsynets rolle og ansvar i kampen mot desinformasjon, sier Medietilsynets direktør, Mari Velsand.
Ett av tiltakene er nemlig en strategi for økt motstandskraft mot desinformasjon som skal legges fram til våren. Medietilsynet bidrar i dette arbeidet, som er en del av totalberedskapsmeldingen fra regjeringen.
– Det er også bra at regjeringen vil følge opp de store teknologiplattformenes påvirkning på det norske ordskiftet, og at det i meldingen påpekes at det er viktig å sikre gode rammevilkår for redaktørstyrte medier, sier Velsand.
Dette skjer etter at Facebook ville skrote faktasjekkere, fordi lederne i Facebook
mener de har vært for strenge mot brukerne med tanke på å begrense ytringsfriheten. Det medfører at stadig flere brukere velger å slutte Facebook etter å ha blitt utestengt eller fått sine innlegg fjernet på grunn av det de mener fakta, i motsetning til hva faktasjekkere mener.
For 2025 har Stortinget vedtatt å styrke bevilgningen til Medietilsynet med fem millioner kroner, blant annet for å styrke arbeidet med befolkningens kritiske medieforståelse og oppfølging
av teknologiplattformenes påvirkning på det norske ordskiftet – Mye desinformasjon spres på sosiale medier, og det er en risiko for at plattformenes algoritmer bidrar til at desinformasjon spres raskere enn redaksjonelt innhold og annet troverdig innhold. Regulering av disse plattformene, blant annet gjennom EU-forordningen Digital Services Act, er derfor også et viktig forebyggende tiltak, sier Velsand.
Ansvarlig redaktør i Faktisk.no fortviler
over situasjoner og mener at det er bekymringsverdig. I et innlegg skriver han at det er bekymringsverdig, men at det ikke kommer som overraskende.
– Utviklingen er bekymringsfull, men ikke overraskende. I det internasjonale faktasjekkmiljøet har det vært usikkerhet rundt Metas samarbeid med faktasjekkere i flere år. Nå har bekymringene blitt virkelighet – i hvert fall i USA.
Tilgang på barnehageplass, nærskole, relevante videregående skoletilbud, og høyere utdanning som sikrer påfyll gjennom hele livet ruster hver og en av oss og samfunnet vårt for framtida.
Små forskjeller mellom folk er det som styrker fellesskapet og vår evne som nasjon til å rekruttere, kvalifisere og ha gode fagfolk på arbeidsplassene rundt om i hele Norge. For Senterpartiet skal alle ha rett til en god oppvekst, skole og utdanning nært seg. Det er det som skal til for at folk kan bo i hele Norge også i fremtiden. I 2025 sikrer Senterpartiet billigere barnehageplass, mer til kvalitet og bemanning i barnehagene. Hadde Høyre fått det som de vil hadde barnehageprisen vært 1500 kroner høyere i 189 norske kommuner og 1000 kroner høyere i resten av landet. Grunnskoletilskuddet til regjeringen bidrar til at kommunene med flere nærskoler får ekstra penger i kassa til å bevare nærskolene, prioritere lærerkrefter og
materiell til elevene. Høyre og Venstre vil kutte i tilskuddet som er det første som innrettes spesifikt for å bevare nærskoler. Kvaliteten i skolen skal opp med mer praktisk skole der kommuner kan søke og få tilskudd til utstyr i alt fra naturfag til musikk til uteskole og skolehager. I tillegg er det rentekompensasjon for å investere i skolebygg med spesialrom og uterom for praktisk skole.
Elevene i videregående skole har nå fullføringsrett og rekvalifiseringsrett med et nytt fagbrev enten oppå studiespesialiserende eller i tillegg til tidligere fagbrev. Fylkene får hele 1000 nye fagskoleplasser, som bidrar til nødvendig utdanning for mange studenter som igjen gagner arbeidsgivere.
Fylkene får større oppgaver og midler. Studiesenter igangsettes i 2025 og er en del av regjeringens brede satsing på desentralisert høyere utdanning, det styrker fylkenes arbeid med nødvendig utdanning i hele landet.
Det sterkeste tiltaket i 2025 er uten tvil avskriving av studielån, der folk bosatt i de 189 minste kommunene (sentralitetsklasse 5 og 6), får sletta minst 25 000 kr per år de bor der. I Nord-Norge og for lærere kan enda mer slettes. Hvis man skulle betalt ned 25 000 kr i studielån, hadde det vært en adskillig høyere lønn før skatt som måtte
komme på konto.
Denne ordninga støtter ikke Høyre nasjonalt, Selv om jeg har observert lokale politikere har vært positiv til ordningen.
Hvordan kan Høyre da støtte differensiert arbeidsgiveravgift som har samme funksjon? Det er mye som tyder på at Høyre ikke er interessert i bosetting i hele landet.
Senterparti-Ap-regjeringen satser på tiltak
for god oppvekst, skole og utdanning i hele landet. Å ha like muligheter uavhengig av bakgrunn og hvor man bor, styrker hele Norge. Derfor er det bra at Senterpartiet styrer utdanningspolitikken og ikke Høyre Marit Knutsdatter Strand, Senterpartiet Stortingsrepresentant i utdannings- og forskningskomiteen
Tiktokar og senterpartipolitikar
I over eitt år har eg vore norsketarianar, altså berre ete mat produsert med norske råvarer i Noreg. Kvifor?
Jo, fordi maten vi vel på butikken handlar om å støtte opp om den norske sjølvforsyninga, beredskapen, norske arbeidsplassar og å støtte bøndene som kvar dag jobbar for å produsere det som er verdas reinaste og beste mat. Kosthaldet har likevel ikkje berre vore ein dans på roser, og her er tre ting du kanskje ikkje visste om norsk matproduksjon og matsystemet i Noreg.
Noreg har berre 3% dyrka mark I tillegg til å vere norsketarianar har eg odel på eit lite sauebruk, og etter eg er ferdig med studia er planen å ta over garden og drive den slik generasjonar før meg har gjort. Noreg er eit land beståande av mykje fjell og ulent terreng, og berre 3% av landarealet vårt er dyrka mark. Noko av det mest berekraftige ein kan ete er norsk raudt kjøt frå dyr som har beita i utmarka og oppretthaldt kulturlandskapet og biologisk mangfald.
Daglegvarekjedene har ein enorm makt Gjennom dei siste tre åra med Senterpartiet og Ap i regjering har det vore ei ordentleg satsing på norsk jordbruk og matproduksjon. Uavhengig av kven som sit i regjering meiner eg at dei tre store daglegvarekjedene har uforholdsmessig stor makt – og det er dei som reellt sett styrer
mykje av jordbrukspolitikken. Saman kontrollerer Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 over 95% av marknaden, og er dei som avgjer om maten i butikkhylla er norsk eller importert. Altfor ofte opplever eg diverre det sistnemnde.
Vi importerer store mengder mat frå land der folk svelt Visste du at over halvparten av all maten vi et i Noreg vert importert frå utlandet? Til og med land i Afrika og Asia, som vi vanlegvis ikkje likar å samanlikne oss med, klarar å brødfø ein større del av sin befolkning enn det vi gjer. I følgje Bondelaget er vi blant verdas minst sjølvforsynte land. Noko av det som kanskje er mest oppsiktsvekkjande er at Noreg importerer store mengder kjøt frå fattige land som Namibia og Botswana der mellom 20% og 30% av befolkninga i følgje FN er underernærte. Samstundes som at Nortura ved nyttår hadde om lag 5000 tonn storfekjøt på lager, importerte vi i 2024 sannsynlegvis over 2000 tonn storfekjøt frå dei nemnde landa. For å ikkje snakke om massiv import av eksotiske frukt, grønsaker og belgfrukter som er knytt til mafiaverksemd og barnearbeid. Det heng ikkje på greip.
Kva kan du gjere?
Gjennom heile året har eg dokumentert prosjektet mitt på Tiktok der eg har titusenvis av visningar kvar dag. Det er for meg heilt tydeleg at ungdommen i Noreg er opptekne av og medvitne på kor viktig det er å ete norsk mat. Eg forstår at det ikkje er praktisk mogleg for alle å bli 100% norsketarianar, men eg håpar eg kan
SÅ RUNE. FINT AT DU KUNNE KOMME PÅ INTERVJU HOS OSS. KAN DU FORTELLE MEG HVORFOR DU ØNSKER Å JOBBE HER HOS OSS?
inspirere folk til å litt meir norsk. For kvardagsvala vi forbrukarar gjer tyder noko. Ved å velje norsk mat er ein med på å styrke den norske bonden og sjølvforsyninga til Noreg. Det har kanskje aldri
ER URETTFERDIG!
vore viktigare enn no, i den urolege tida vi er inne i.
HMMM. SÅ DUMT. DET SKULLE JEG GJERNE VISST. JEG VET ÆRLIG TALT IKKE HVORFOR JEG JOBBER.... JEG MÅ DESVERRE FORTELLE DEG AT DU HAR FÅTT SPARKEN. HK SIER AT DU IKKE JOBBER NOK.
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
DET? JEG HAR IKKE JOBBET PÅ MANGE ÅR. MEN DE HAR IKKE GITT MEG SPARKEN TIDLIGER...
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Regjeringen har det siste året pøst på med penger for å løse fastlegekrisen. Likevel er realiteten at kommunenes utgifter stiger. Det er ikke bærekraftig å fortsette slik.
Nå er det på høy tid å stille de grunnleggende spørsmålene: Hvordan organiserer vi ordningen best mulig, hva skal legene
gjøre, og hva kan andre helsearbeidere ta seg av?
Kommunene kan uansett ikke fortsette med å bruke penger de ikke har. Vi trenger løsninger som faktisk løser problemene –ikke bare skyver byrdene videre.
To av tre næringsdrivende fastleger får ekstraytelser fra kommunene
Trenden fortsetter. KS har over flere år dokumentert at fastlegeordningen koster kommunene mer for hvert år, og at kommunene tar byrden med å holde ordningen i live.
Nylig har SINTEF og NTNU gjennomført den sjette kartleggingen, og trenden fortsetter. 85 prosent av kommunene oppgir at de har merkostnader til fastlegeordningen. De samlede kostnadene har gått fra 813 millioner kroner i 2021 til 1,2 milliarder i 2023. Da den første kartleggingen ble gjennomført i 2017, var merkostnadene på rundt 378 millioner.
Mer penger er åpenbart ikke løsningen. I kommunene har merkostnader økt med 400 millioner kroner på bare to år, tross økte tilskudd fra staten. Det er et klart signal om at noe ikke fungerer som det skal.
Vi får neppe kontroll på denne kostnadsutviklingen hvis vi ikke ser på de strukturelle utfordringene som faktisk ligger til grunn. Vi må se på løsninger som både gir kommunene mer for pengene, og samtidig sikrer innbygger gode fastlegetjenester i fremtiden.
Kartleggingen som SINTEF og NTNU har gjennomført for KS, viser også at fastlegene får færre pasienter per lege, men likevel trenger mer økonomisk støtte for å opprettholde kapasiteten. Er vi på vei til å møte et punkt der vi rett og slett ikke har råd til å opprettholde ordningen i det hele tatt? Regjeringen har lovet å legge fram en stortingsmelding om allmennlegetjenesten i løpet av våren, og for kommunene er dette en kritisk mulighet. Hva vil den inneholde?
Vi mener det er behov for en fundamental gjennomgang av organiseringen av fastlegeordningen. Her må staten, i samarbeid med kommunene og Legeforeningen, tenke i nye baner – kanskje ved å legge til rette for større enheter eller fastlegevirksomheter som kan drive mer effektivt og dele på ressursene?
Dedikerte leger som investerer i egen virksomhet, er stabile og har høy arbeidskapasitet. Kommune-Norge er helt avhengig av disse legene. Nå får imidlertid to av tre næringsdrivende fastleger ekstraytelser fra kommunene – ofte ved at kommunen har tatt hele ansvaret for driften av legepraksisen, det vil si lokaler, ansatte og journalsystemer.
Mange kommuner skaffer vikar ved fravær, selv når det er legens eget ansvar. Andre næringsdrivende leger får ekstra tilskudd som gjør det mulig å øke inntekten, eller redusere arbeidsmengden, uten å gå ned i inntekt.
Mange leger er derfor langt unna en rimelig forståelse av hva næringsdrift innebærer. Vi trenger et klarere skille mellom næringsdrift og ansettelse i fastlegeordningen. I dag går utviklingen mot en utvanning av begrepet næringsdrift. Den underliggende årsaken til kostnadsveksten er knapphet på leger. Dermed kan den enkelte lege stille høye krav, som kommunene går langt i å innfri. Tilgang på leger er først og fremst statens ansvar. Det må være mange nok studieplasser, og det må være mange nok turnus/LIS1-plasser. Kommende fastleger risikerer i dag å vente i flere år på å komme seg videre som leger. Flinke, erfarne leger utdannet i utlandet må bruke tid på ting de allerede har lært, fordi Norge ikke godkjenner den praktiske tjenesten deres.
Kompetansekrav må i tillegg være basert på realisme. Siden 2021 har det vært helt nødvendig med unntak fra flere lovbestemte krav, for eksempel har kommunene hatt mulighet til å engasjere leger som ikke spesialiserer seg i allmennmedisin. Når dette faktisk har vært tvingende nødvendig de siste fire årene for at innbyggerne skal ha en lege, må vi kunne stille spørsmål ved om de lovbestemte kravene er realistiske. Hvis fastleger i dag har færre pasienter, og kommunene stadig høyere utgifter, hvordan skal vi klare å tiltrekke flere leger til distriktene? Hva kan vi gjøre for å gjøre fastlegeyrket mer attraktivt for unge leger som ser på andre alternativer i helsevesenet?
Foto: Hege K. Fosser Pedersen
Skal vi tvinge leger til å ta på seg mer ansvar enn de kan håndtere, eller skal vi heller gjøre det lettere for andre helsepersonell å bidra på områder som ikke nødvendigvis krever legekompetanse?
Dette er spørsmål som må stilles, og de kan ikke lengre skyves under teppet. Vi må sørge for løsninger som gir kommunene mer for pengene, og innbyggerne den helsehjelpen de har krav på.
Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS
På bare fem år har rekkevidden økt med nær 170 kilometer og ladetiden er kuttet med 15 minutter. Det viser tallene fra NAF og Motors store elbiltester. - Utviklingen av elbilene har gått fort, og nå finner du mange biler som kommer seg effektivt frem på langturene, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.
NAF/NTB
Rekkevidden til elbilene er viktig for bilkjøperne. I snitt hadde elbilene en rekkevidde på 364 kilometer i sommerversjonen av verdens største elbiltest – El Prix – i 2020. Onsdag 15. januar kjører NAF og Motor den syvende vintertesten i rekken. Nå har testbilene en gjennomsnittlig rekkevidde på 532 kilometer, en økning på hele 168 kilometer.
- Dette viser at det har skjedd mye innen batteriteknologien. Av de 24 elbilene som skal testes er det kun fem biler som har under 500 kilometer oppgitt rekkevidde, sier Sødal. - I tillegg er modellutvalget nå preget av romslige
VOLDSOM UTVIKLING: Det har skjedd en voldsom utvikling både på rekkevidde og ladehastighet på elbilene. Særlig ladehastigheten har tatt veldig store sprang de siste årene.
Foto: NAF/Motor
familiebiler, mens det i 2020 var med mange småbiler med kort rekkevidde, fortsetter han.
Det som er likt i 2020 og 2025 er at det fremdeles er en Tesla som på papiret kan kjøre lengst. I 2020 var det Tesla Model S med en oppgitt rekkevidde på 614 kilometer. I år er det den oppgraderte
Ladingen har skutt fart Bilkjøperne er opptatt av rekkevidde, men vel så viktig er hvor raskt bilene lader, den såkalte ladeeffekten.
- Ladetiden er viktig på langturene når du skal hurtiglade og har lyst til å komme deg raskt
frem, sier NAF-rådgiveren.
Bilene som var med i elbiltesten sommeren 2020 hadde en gjennomsnittlig ladeeffekt på 90 kilowatt. Denne snitteffekten har nå økt til 207 kilowatt.
- Dette er en voldsom utvikling. Nå er det på
ladeeffekten de virkelig store sprangene skjer, sier Nils Sødal.
Den maksimale effekten bilene er ikke den effekten du kan vente at bilen tar i mot hele tiden den står koblet til ladestolpen. Derfor tester NAF tiden det tar å lade fra 10 til 80 prosent under elbiltestene. Sommeren 2020 var
gjennomsnittlig tid det tok å lade bilene fra 10 prosent til 80 prosent på batteriet, 46 minutter. Under testen sommeren 2024 brukte bilene i snitt 30 minutter på ladestasjonen.
- Siden snitteffekten blant testbilene har økt ytterligere, forventer vi at gjennomsnittlig ladetid går ytterligere ned under årets vintertest og havner på under halvtimen, sier Nils Sødal.
Ladetesten under vinterens El Prix skjer torsdag 16. januar.
ARENDAL BIBLIOTEK
Språkkafeen er for deg som vil øve på å prate norsk med oss som leder treffene og andre deltagere på kafeen.
Torsdager kl. 14-15 fra 9.1-12.6, unntatt skoleferier og helligdager.
TORSDAG 9. JANUAR
14:00 - 15:00
Sted : Kafeen
ESAU & JAKOB (SVEIN TINDBERG)
BARBU SCENE
Svein Tindbergs nye, kritikerroste og tidsaktuelle forestilling; Esau og Jakob spilles i Arendal 16. januar.
TORSDAG 16. JANUAR 19:30 -20:30
ARENDAL KULTURHUS
Den 8. januar 2025 ville Elvis Presley fylt 90 år. For å markere denne milepælen inviterer vi til en storslått hyllestkonsert i Arendal Kulturhus.
Bård Rannekleiv Band, kjent for sin unike miks av blues, soul og Americana, vil lede oss gjennom en kveld tilegnet Kongen av Rock ‘n’ Roll. Med dyp respekt for Elvis’ musikalske arv tar bandet oss med på en reise gjennom hans legendariske karriere.
FREDAG 17. JANUAR 20:00-22:45
ARENDAL KULTURHUS
Sigrid Bonde Tusvik er tilbake med sitt andre soloshow. Et show som balanserer mellom selvopptatt selvpisking og pisking av andre med samfunnskritiske sidespor. Hva gjør du når livet havner i en ond spiral? Hvordan reiser du deg?
Sigrid gir deg et forrykende show om sitt liv, underliv og andres levd liv.
LØRDAG 18. JANUAR 19:00 -20:15
STUDIO SPORNES TYHOLMEN
I denne serien tar Sigbjørn oss med på en fascinerende reise gjennom musikkens historie og geografi. Gjennom fortellerkunst, bilder, lyd, tekster og musikk deler han historier om hvordan musikken har reist over land og hav i flere hundre år, og hvordan ulike sjangre og stilarter har utviklet seg til de musikkformene vi kjenner i dag. Hvert foredrag byr også på unike innblikk i Nedlands egne musikkprosjekter og historier om hans møter med noen av musikkhistoriens største profiler.
FØRSTE REISE – 22. JANUAR 2025
SEILSKUTER OVER ATLANTERHAVET
Musikkens røtter i immigrasjon og slaveri Bli med Sigbjørn Nedland på en reise over Atlanterhavet med seilskuter, sammen med europeiske immigranter og afrikanske slaver. Vi får et innblikk i hvordan musikkformer som ring shout, field holler, cakewalk og ragtime utviklet seg, og hvordan de ble til gospel, blues og hillbilly music. Hør også om afro-amerikanske musikere som opptrådte i Norge, spesielt på Sørlandet, på slutten av 1800-tallet.
ANDRE REISE – 26. FEBRUAR 2025
MUSIKKENS OPPRINNELSE – FRA FORHISTORISK TID TIL BLUESENS FØDSEL
Bli med 100 000 år tilbake i tid og oppdag menneskenes første sanger og musikk. Vi besøker verdens første kulturhus og kulturfestival i en grotte i Pyreneene, samt den første puben ved porten til Edens hage, som også var en primitiv blues-klubb. Følg bluesens utvikling fra sine tidlige røtter til rhythm ‘n’ blues-klubber i Chicago, og hør hvordan cowboysanger og hillbilly-feler utviklet seg til countrymusikk.
TREDJE REISE – 19. MARS 2025
SLAVESKIP OG
KARIBISK MUSIKK –FRA FREDENSBORG TIL JAZZEN
Bli med på en reise der vi utforsker slaveskipet Fredensborg som forliste utenfor Arendal, og lærer hvordan afrikansk musikk og dans ble en del av livene til de som reiste på disse skipene. Vi oppdager musikken fra Danmark-Norges koloniøyer i Karibia, med innflytelser fra både Afrika, Danmark og Norge – og hør om en melodi fra Sørlandet som i dag lever videre på St. Thomas.
FJERDE REISE – 23. APRIL 2025 ØYHOPPING I KARIBIA – CALYPSO, CUBA OG MUSIKALSK SJØRØVERI
Denne kvelden tar vi turen til Karibia, hvor vi oppdager calypso – en musikalsk sjanger som både har vært underholdning og en politisk maktfaktor. Sigbjørn tar oss med til Cuba og utforsker øyas store påvirkning på verdens musikk, og vi besøker de to landene på øya Hispaniola, kjent for sin blodige og tragiske historie, men også for musikk av fantastisk kvalitet. Hør også flere historier om musikalsk sjørøveri mellom øyene.
ONSDAG 22. JANUAR 18:00
ONSDAG 26. FEBRUAR 18:00
ONSDAG 19. MARS 18:00
ONSDAG 23. APRIL 18:00
BLIR BARE BRATTERE
ARENDAL KULTURHUS
HAR DET KANSKJE VÆRT LITT MOTBAKKE I 2024?
Renta har kommet og tatt oss, ordføreren vår har vært på dressurkurs med ny varaordfører og jammen har ikke styrende politikere klart å ta rotta på en kommunedirektør, selv om hun hadde pisk... I tillegg kom det møe snø, og våren kom litt brått på oss, og presidentvalget i USA henger over høsten, og Hoveoddens venner gir seg aldri…
Ja, i det hele tatt, var det noe som var gøy i året 2024?
Klart det, så fort gjengen i Granerevyen ser det fra sitt ståsted blir det mye moro å glede seg over, fryde seg over, og kanskje til og med le av med ørlite grann skadefryd. Slike bratte år kan men glede seg lenge over. Gjengen i Granerevyen er klare for å ta tak på bakkeintervallene fra 2024. Her vet vi at det er mye gøy å fjase og fante om, og vi gleder oss til å gjøre det med et glimt i øye, og en kjærlig undertone. En velkjent blanding av sang og sketsj, skjemt og fjas, levert av dyktige amatører, på scenen i ditt eget lokale kulturhus. Granerevyen som publikum kjenner den. En gjeng revyentusiaster står klare for å glede dere som sitter i salen, og de gleder seg til å se sitt kjære publikum igjen. Det er allerede nå bare å kaste seg rundt og kjøpe billetter til Granerevyen. Instruktør er som vanlig Marianne Løge og revysjef Liffe pusher gjengen opp bakkene, og vi lover at vi ikke gir oss, uansett hvor bratt det blir.
FREDAG 24. JANUAR 21:00-23:15
LØRDAG 25. JANUAR 17:00-19:15
LØRDAG 25. JANUAR 21:00-23:15
Med et ben i den amerikanske og et ben i den europeiske jazzen og musikere som til fingerspissene mestrer alt fra up-tempo til ballader, blir en konsert med A Tonic for the Troops rett og slett en hyllest til jazzen som sjanger.
Troppens general, bassist Ellen Brekken, har en allsidig erfaring fra ulike prosjekter, bl.a. i samarbeid med Hedvig Mollestad. I
ATFTT hører vi gjenklang av basslegender som Charles Mingus og Scott LaFaro. Med seg på laget har hun bl.a. mesterpianisten Espen Berg, samt en saksofonist og en trommeslager som med ungdommelig autoritet har tatt jazzscenen.
TORSDAG 23. JANUAR KL: 20:00
ARENDAL KULTURHUS
Arendal Kulturskole har gleden av å presentere sin helt nyskrevne familiemusikal av H.C. Andersen sitt kjente og kjære eventyr «Snødronningen» – en varm og morsom forestilling for hele familien. I en verden hvor Snødronningen har stor makt møter vi Gerda og Kay som er bestevenner. De har vokst opp ved siden av hverandre og er nesten som søsken. De tøyser, ler og leker sammen hver dag. Men langt unna truer sterke krefter med å splitte vennskapet. For når trollenes onde magiske speil knuses i tusen biter, og spres ut over jorden, settes Gerdas vennskap og mot på en stor prøve. Og hvordan skal Gerda kunne måle seg mot selveste Snødronningen …
På scenen møter vi 4 ulike grupper fra Kulturskolens Dramaavdeling. Elever og lærere ved Visuell kunst og Musikk har vært med på å skape denne eventyrreisen, og elever på Åpent Sceneworkshop (et samarbeid mellom Kulturskolen og Ung Kultur) har vært med og laget scenografien.
Regi: Kirsti Kobbeltvedt og Heidrun Sangvik
Manus av Heidrun Sangvik Musikk av Martin Bjørnland Bli med på en varm, morsom og spennende reise inn i H. C. Andersen sin klassiker.
TIRSDAG 28. JANUAR, 18:30
ONSDAG 29. JANUAR, 17:00
ONSDAG 29. JANUAR, 18:30
ARENDAL KULTURHUS
Klassisk i sentrum og Musikkens Venner feirer musikken
Denne helgen presenterer Musikkens Venner og samarbeidspartneren Klassisk i sentrum en ny musikalsk festettermiddag. Publikum får oppleve Yejin Gil og Christian Hadland, i tillegg til sensasjonsfiolinisten Hansine Pellbäck og hennes bror, tenoren Lucas. Musikkens Venners egen stjernesopran, Isa Katharina Gericke er også med blant disse stjernemusikerne. Programmet er fortsatt under utforming, men arrangørene garanterer en herlig ettermiddag med førsteklasses musikk og musikere!
LØRDAG 1. FEBRUAR KL: 13:00
VITENSENTERET
Velkommen til LydLab hver lørdag og søndag 12:30 – 13:30 Bli med og programmer musikk til bilder og film ved hjelp av et musikkverktøy! På LydLab får man utforske, lytte og løse hvordan man kan programmere musikk til filmklipp. Ved bruk av blokkprogrammering vil deltakerne kunne lage komposisjoner for å lydsette et filmklipp. Med nærmest frie tøyler til verktøyene, vil deltakerne få jobbet kreativt, samarbeide, programmere og presentere for hverandre.
LYDVERKSTED
VITENSENTERET
Eksperimenter med lyd, opplev det på
mange nye måter, og lag din egen musikk! Gøy og lærerikt for alle som vil prøve noe spennende.
16-18 januar
Åpent drop in: 11:30-12:30 og 13:30-15:30 Demo av boomwhackers og slinkyfjær hvert 30min.
STEENHUSET VINBAR
Kan uenighet gjøre oss klokere – hvordan dyrke uenighet:
Vi inviterer til en spennende samtale med Per Jakob Haakstad (advokat), Peder Tellefsdal (samfunnsdebattant og foredragsholder) og Katrine Lia (redaktør Agderposten). Pål Koren Pedersen (tidligere bystyrepolitikker) modererer samtalen.
Mange ønsker en møteplass for gode samtaler om viktige og vanskelige samfunnstema, et sted hvor uenigheten gjør oss klokere. Men hvordan få det til?
Vi inviterer til en første kveld i samtaleserien som vi har kalt Uenighetsfellesskapet. Uenighetsfellesskapet vil i sin samtaleserie ut over våren, ta opp ulike temaer som oppleves splittende og polariserende i samfunnet. Om vår første kveld blir vellykket og gir grunnlag for flere arrangementer, planlegger vi temaer som innvandring og integrering, kjønnsidentitet og sorteringssamfunnet, ut over våren.
Men første tema vil handle om samfunnsdialogen (samfunnsdiskursen) i seg selv.
Hva skaper den gode dialog og hvilke krefter bidrar til å skape et vanskelig debattklima? De store temaene i samfunnsdebatten blir ofte karakterisert som polariserende, splittende og uforsonlige.
Vi ser det tydelig i den amerikanske politikken og samfunnsutviklingen. Også her i Norge oppleves debatten polariserende, med konflikt mellom by og land som et eksempel.
Er det fordi temaene er så vanskelige, viktige og komplekse at vi får slike debatter? Eller skapes det skarpe linjer fordi noen er tjent med konflikt fremfor dialog?
16. JANUAR, KL. 19.00 FRI INNGANG
STEENHUSET VINBAR
Etter høstens suksess drar vi i gang en ny bluegrass/americana - jam på Steenhuset i det nye året ! Gå ikke glipp av den unike atmosfæren som skapes når lokale, dyktige bluegrassentusiaster spiller opp! Tar du med deg instrument eller bidrar med sang er det fantastisk, men selvsagt ikke pliktig:) Alle er velkommen - også for å lytte! Oslo har, Bergen har, Stavanger har, - og nå har også Arendal et voksende americana/bluegrass-miljø! Steenhuset vinbar vil jevnlig invitere til americana & bluegrass - både konserter og jam framover. Ta med instrument eller bare kom og hør på og kos deg! Gratis inngang og mye moro! Kom!
18 JANUAR KL: 19-23-00
IDRETTENS DAG VINTER
ARENDAL IDRETTSPARK
Vinteridrettens dag. Gratis inngang på skøytebanen. Idrettkslubber viser frem sine vinteridretter.
Sammen med flere av idrettslagene i Arendal, arrangerer Arendal idrettsråd “Idrettens Dag Vinter”. Kom til Arendal Idrettspark (ved skøytebanen) søndag 19. januar og test ut ulike vinteraktiviteter mellom kl 12 og kl 14. Skøyteklubben er en av de som er med å arrangerer. Det blir utlån av utstyr, men ta gjerne med utstyr om du har dette selv. HUSK varmt og godt tøy!
SØNDAG 19. JANUAR KL. 12-14.00
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
• El-installasjoner
• El-installasjoner
• El-installasjoner • Internkontroll
• Internkontroll
• El-installasjoner
• Internkontroll
• Internkontroll
• El-installasjoner • Internkontroll
• El-installasjoner
• Brannalarmanlegg
• Internkontroll
• Brannalarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg
• Telefonsystemer
• Dataspredenett
• Telefonsystemer
• Tyverialarmanlegg
• Telefonsystemer • Dataspredenett
• Brannalarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking
• Telefonsystemer
• Dataspredenett
• Adgangskontroll
• TV-over våking
• Adgangskontroll • TV-over våking
• Dataspredenett
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking
• Adgangskontroll
• Adgangskontroll
• TV-over våking
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
• TV-over våking
El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arendal Tyverianlegg T V-over våkning Pb. 1638 - Arendal www.eletro-entreprenoren.no
Gåselia 12 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no
www.eea.no
Frolandsveien 6, 4847 Arendal E-post: arendal@bravida.no www.bravida.no
Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no
Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no
Åpent:
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
E-mail: post@eletroentreprenoren.no
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30. Lørdag stengt
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
,. -
• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!
Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f
Onsdag 12. februar 2025 kl. 18.30 i Arendal Sjømandsforenings lokaler. Etter generalforsamlingen blir det middag hvor alle aksjonærer er velkomne. Anbefalt antrekk til middagen er «mørk dress» – antallsbegrensning Påmelding til middagen med bekreftelse av innbetalt egenandel sendes med SMS til 99098608 eller epost til styreleder@askolbjorn.no innen 24.01. Egenandel - kr 700,- betales med VIPPS #702601 eller til bank 2895 63 17438 (merkes GF middag). Eventuell ekstra drikke betales med kort ved bordet/ i baren. Aksjonærer får Årsregnskap 2024 tilsendt ved epost til styreleder@askolbjorn.no
Vi sender 24 timer i døgnet!
Fortidens Kjendiser - 2/6
Mange kjente personer har bodd på eller besøkt Sørlandet gjennom historien. I dette programmet skal vi tilTromøya på 1960-tallet.
Glimt fra Tamreindrifta i Bykleheiane
Dette er en nesten glemt historie om reindrift i øvre del av Setesdal. Fra kulturminnedagen i Bykle september 2015.
Fra damfrosk til slottemark - 2/6
I denne episoden skal vi høre om den sterkt truede damfrosken. Produsert 2017.
D/S Hestmanden
Om skipet som overlevde to verdenskriger og som nå ligger i Kristiansand som formidlingsarena for krigseilernes historie.
TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.
TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*
Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.
