Arendals Tidende uke 20

Arendals Tidende

Norges største polske forening:

Intergrerings ildsjeler

Fylkesutvalget i Agder mener naturavtalen er viktig or å hindre ytterligere tap av natur og stanse trusler mot naturmangfold.

Alle samfunn og byer trenger ildsjeler, og de finner man i idrettslag, kirker, foreninger og i Arendal finner du noen i den gamle frikirkas lokaler finner du Przemyslaw Sobbaniec og datteren Oliwia. De er med på å gjøre en forskjell for mange og jobber iherdig for at

folk skal komme sammen på tvers av land og kultur. Brannen for å integrere ikke bare sine egne landsmenn men alle som føler utenforskap skinner igjennom.

Lek med ord? Leder

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Det er utarbeidet nasjonal oppfølgingsplan for den globale naturavtalen. Denne er nå til høring blant annet på regionalt nivå, blant dem Agder fylkeskommune. Tirsdag 9. mai var oppfølgingsplanen til høring i fylkesutvalget. I uttalelsen fra utvalget hetere det:

Fylkesutvalget i Agder mener naturavtalen er viktig or å hindre ytterligere tap av natur og stanse trusler mot naturmangfold. Intakte økosystemer er viktige som leveområdet for arter, som leverandør og økosystemtjester og fordi de lagrer karbon.»

Vel, da vet vi det. Selvfølgeligheter kan jo være greit å få repetert. Og i vedtaks form fra våre fylkespolitikere. De presiserer også hva de mener er viktigst, nemlig representativt vern av tilstrekkelige store, varierte sammenhengende områder på land og sjø, i tråd med forpliktelsene i avtalen. Og de vil unngå arealbruksendringer, inkludert driftsformer ved land- og skogbruk som forringer viktige økosystemer og medfører tap av biodiversitet.

Deretter listes det opp et titalls punkter om viktige virkemidler som det må legges vekt på. Her ligger det virkelig sprengstoff, fylkesutvalget slår fast viktigheten av et relevant lovverk som kan ivareta utfordringene i naturavtalen

og at nasjonale myndigheter gir klare forventninger til regionale og lokale myndigheter om at målene i avtalen følges opp. Så mener påpekes viktigheten av å etablere et helhetlig kunnskapsgrunnlag om økosystemers utbredelse og tilstand. Så skal det værelønnsomt å etablere ordninger og incentiver for private og offentlige aktører som gjær det lønnsomt å prioritere biodiversitet.

Og slik fortsetter det i punkt etter punkt, en slags ordleggende ping-pong mellom hvordan lover skal anvendes, og hvem og hvordan uten at det kommer noe som helst matnyttig sett mot dagens lovgiving og forvaltning – altså en slags tåkeprat.

På den annen side, nå kan fylkespolitikerne i det miste ha dette manifestet sitt når de nå skal si ja eller nei til de mange vindprosjektene på land og til sjøs og nye store næringsarealer kommer på bordet. For slik det er utformet kan det hele tolkes akkurat dit man vil –noe som selvsagt er meningen med et slikt dokument. Noe annet ville vært farlig. For når arbeidsplasser og energi og penger skal veies konkurrere mot natur – der dette dokumentet fra fylkesutvalget det reneste svada.

Gratulerer med bursdagsfeiringen!

De har Arendal feiret sine 300 år! Da bordet bokstavelig talt var dekket til feiringen 7. mai, var det akkurat den flotte stemningen og gleden som skulle til får å gjøre denne søndagen til en festdag. Flott var det å oppleve folkehavet som innfant seg! Arrangørene skal ha stor anerkjennelse for måten de hadde lagt opp feiringen på, og som ga alle en minnerik dag. Helt siden januar har arrangementer kommet på rekke og rad frem til selve «dåpsdagen», og det er sannelig ikke slutt ennå. Hele resten av pret står i «festlighetenes tegn», med mange små og store - ja både nasjonale og internasjonale aktiviteter. Så dette herrens år 2023 skal bli husket med glede!

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Fantastisk feiring

Jubileumsfeiring!

Da Arendal feiret byjubileet forrige søndag 7. mai, var stemningen som den flotteste 17. mai!

Et folkehav uten like fylte sentrum der det var duket til bursdagsfest på det 600 meter lange langbordet – visstnok norgesrekord. Og byrommet var fylt av musikk, aktivitet, arrangementer og glede.

Det var altså 7, mai 1723 at kong Fredrik IV ga Arendal kjøpestadsprivelegier –og en ny by var skapt på Agder. Så raus var ikke den tidligere Dansk-Norske kong Christian IV, som i 1641 grunnla Kristiansand. For da kongen risset opp den nye byen i daværende Vest-Agder i sanden ved Otras utløp, bestemte han samtidig at Arendal skulle opphøre. Det ble forsøkt tvangsflytting blant annet ved

utskriving av ekstra skatt til de som ikke ville være med til Kristiansand. Dette kongelige maktstykket gikk likevel ikke som eneherskeren ville, Arendal som på denne tide var i god vekst innen handel og flere næringer, fortsatte å vokse.

Det har Arendal fortsatt å gjøre, og kunne nå runde de 300 i god og vital form, kanskje med større fremtidsoptimisme og høyere aktivitet enn noensinne. Og det massive oppmøtet på bursdagsfesten forteller om stor kjærlighet og entusiasme for byen!

Lokalavisen var selvfølgelig på plass på den store dagen og gir deg en hyggelig bildekollasje fra den store folkefesten. Gratulerer med dagen alle medborgere i Arendal!

FOLKEHAV: Byen var fylt med den reneste 17. mai stemning søndag.

FOR BARNA: Maskottene Hummer og Kanari stilte opp med leker

feiring for hele byen

SWING: Arendal Bluesband og swingklubb ba opp til dans på BURSDAGSSANGEN: Raylee og mannskoret sang bursdagssangen.

TROMMER: Paradetrommene marsjerte stolt gjennom byens gater.

Festen fortsetter her

FLAGG: Mellom Norges flagg og Arendal 300 flagget så man rosa røyk på himmelen fra glassheisen.

LANGBORD: Over 60 meter langbord med duk og blomster pyntet gatene under bursdagsfeiringen.

DANS: Hele dagen var Kanalplassen fylt med underholdning og dans, blant annet linedans.

aktuelt

Fylkesutvalget utålmodige:

Vil ha fart med planarbeid for ny E18

Fylkesutvalget gikk i møte 9. mai inn for at det startes planarbeid for ny E18 på strekningen mellom Tvedestrand og Gjerstad og at det blir mer fart på arbeidet.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Dette som fylkeskommunens innspill til høring av planprogram og utvidet plangrense.

Fylkesutvalget stiler seg også positive til at det vurderes flere alternativer for gjenbruk av dagens E18 når den nye veien skal bygges. Utvalget understreker at de ønsker samarbeid i det videre planarbeidet og ber om at fylkeskommunens innspill og faglige råd tas med i det videre planarbeidet.

Saken slik den er lagt frem mener fylkesutvalget er oversiktlig, men de mener fremdriften av veien nå må settes i høygir. Fylkesutvalget oppfordrer derfor fylkesordføreren til å ta aktivt grep for å få kommunene til å finne en felles vei videre, blant annet med å finne løsning for industrien på Akland. Det viktigste er at veien blir en 4 -felts vei med minst 100 km/t som er trygg og fremtidsrettet.

-Det fins gode måter å løse dette på innen trasé valgene. Nye veier må snarest

etter innspillsrunden setter fart på prosessen, heter det i uttalelsen fra utvalget.

Agder fylkeskommune vil motarbeide tap av natur

Fylkesutvalget i Agder mener naturavtalen er viktig for å hindre ytterligere tap av natur og stanse trusler mot naturmangfold. Intakte økosystemer er viktige som leveområde for arter, som leverandør av økosystemtjenester og fordi de lagrer karbon.

De viktigste temaene Norge bør legge vekt på i vår nasjonale oppfølging av de nye globale målene i naturavtalen er ifølge Agder fylkeskommune:

- representativt vern av tilstrekkelig store, varierte, sammenhengende områder på

land og i sjø, i tråd med forpliktelsene i avtalen.

- å unngå arealbruksendringer, inkludert driftsformer ved land- og skogbruk, som forringer viktige økosystemer og medfører tap av biodiversitet. Fylkesutvalget mener de viktigste virkemidlene Norge bør legge vekt på i nasjonal oppfølging av naturavtalen er:

- tilpasning av relevant lovverk slik at det best mulig ivaretar de utfordringer som skisseres i naturavtalen.

- at nasjonale myndigheter uttrykker klare forventninger til regionale og lokale myndigheter om at målene i naturavtalen skal følges opp.

- å etablere et helhetlig kunnskapsgrunnlag om økosystemers utbredelse og tilstand, samt hvordan de henger sammen og bidrar til naturmangfold.

- å etablere ordninger og incentiver for

private og offentlige aktører som gjør det lønnsomt å prioritere biodiversitet.

Virkemidlene som det bør legges vekt på i nasjonal oppfølging av naturavtalen bør ha en helhetlig tilnærming, slik at det prioriteres mellom areal for industri, fornybar energi og naturavtalen.

For at verden skal nå de nye globale målene i naturavtalen mener fylkesutvalget at Agder fylkeskommunen kan bidra med:

- at fylkeskommunen som utbygger følger opp vedtatte miljømål for organisasjonen, og reduserer nedbygging av natur og dyrkbar mark med 80 prosent innen 2030.

- konkrete og målrettede tiltak for å ivareta og styrke naturmangfold

- å satse ytterligere på veiledning og analyse knyttet til areal-, plan- og konsesjonssaker, herunder støtte og rådgivning

til kommunenes arealarbeid.

- initiativ til nye samarbeidsformer mellom offentlig, privat og sivil sektor som løfter målkonflikter og kan bidra til mer bærekraftig arealbruk.

Fylkesutvalget mener Norge har gode forutsetninger for å bidra til å oppnå de globale målene og uttaler:

-Vi er i global sammenheng et rikt land med store naturressurser og med høy grad av kompetanse, utdanning, likestilling, sosial tillit og et godt forhold til våre naboland i Norden og Europa. Norge bør gå i bresjen for ansvarlig, helhetlig og konkret forvaltning, bevaring og restaurering av natur og ivaretakelse av naturmangfold. Dette særlig innenfor arealforvaltning på land og i havet, og ved produksjon av fornybar energi.

INN MED HØYRIR: Fylkesutvalget er positive til at det startes planarbeid for ny E18 på strekningen mellom Tvedestrand og Gjerstad og ber om at planarbeidet setter i høygir. FOTO: Afk

Nytt tilbud i Arendal:

Ordføreren åpner Jobbkollektivet

Byen har fått sitt første tilbud om et arbeidsfellesskap for personer med fysisk-funksjonsnedsettelse, og Ordføreren fikk gleden av sammen med Ole, en av brukerne, å klippe snora i dag.

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Jobbkollektivet innbød til åpning og kake og mange stilte opp for å feire åpningen, blant andre Morten Haakstad fra Arendals næringsforening og representant fra NAV og Jobbklar.

-Statistisk sentralbyrå sier at det er 104.000 personer med fysisk-funksjonsnedsettelse i Norge som ønsker å komme seg ut i arbeidslivet. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi har startet med å bygge et nett-verk her i Arendal. Vi åpner i dag kontoret det folk kan få ha sin arbeidspult her sammen med andre fremfor å sitte på hjemmekontor. Her skal vi tilrettelegge for de som allerede har en jobb og for de som ønsker seg en jobb, sier styreleder Terje Eiken.

Jobbkollektivet skal fungere som ordet sier et kollektiv for de som ønsker å ha et sted å jobbe ut ifra. Det blir sosiale aktiviteter ti tillegg, mene det skal primært være en arbeidsplass. Første fase har vært å finne egnet lokale og starte opp, og det er nå i gang. Neste fase er å hente inn midler slik at det kan ansettes en daglig leder og en veileder som skal bistå medlemmene at Jobbkollektivet.

Ikke en forretning, men en forening

Det ligger ingen kommersielle krefter bak, men et drivende ønske om å kunne hjelpe og bistå den enkelte til å finne sitt potensiale i arbeidsmarkedet.

Det er allerede fire personer som har fått tildelt arbeidspult og som er i gang. Det er et åpent kontor-landskap med egnet rom for brukernes assistenter som jo er med dem hele dagen.

Åpningen skjedde i de gamle kontorene til Arendal Tidende i Havnegata og er flott tilrettelagt for bru-kerne.

FØRSTE PÅ PLASS: Thomas Larsen, Ole Haukom og Tone Torp. Foto: Øivind Crompton

KLIPPER SNORA: Ordførerer med god hjelp av Ole. Foto: Øivind Crompton

kultur

Wataha Kultursenter:

Norges største polske forening

I den gamle kirka som ligger i Iuellsklev holder Wataha til, som er blitt Norges største polske forening i Norge. Den startet etter en bobiltur med noen venner tilbake i 2016, der noen tenkte at det hadde vært fint å komme sammen og hjelpe hverandre både med livet og integrering.

Przemyslaw Sobbaniec og datteren Oliwia møter Arendals Tidende i det som nå heter Wataha Camp Kultursenter. I den gamle kirken har de bygget scene, kiosk og satt ut sofaer. Her samles det folk til spillekveld hver fredag, med brettspill, billiard, bordtennis og prat. I kjelleren er det øvingslokale for band og et stort lekerom for barna.

-Vi var noen familier på tur med bobil i Norge, og jeg la ut litt bilder på Facebook og folk spurte hvor vi var og etter noen uker var vi ikke lenger noen, men et helt følge på 40 personer, så da tenkte jeg at folk trenger dette. Vi begynte med å reise på turer sammen i helgene. Da vinteren kom ble det ikke så lett å ta helgeturer så vi tenkte at vi må organisere dette litt mer. Vi begynte med mange forskjellige aktiviteter, bl.a skitur til Vrådal. Vi tenkte at vi må gjøre alt vi kan for å hjelpe folk med å integrere seg i samfunnet.

-Vi oppdaget, skyter datteren Oliwia, som er russ i år, at det er avstand mellom folk fra polen og samfunnet i Arendal, og vi ville lage en noe som kunne bygge en bro mellom folk.

Vi opplevde at det var et behov for å ha et sted å samles, for å hjelpe og støtte hverandre, men også å være sammen. Det er ca. 100 tusen polske innbyggere i Norge og vi er blitt den største foreningen med grupper i Oslo, Bergen, Kristiansand og altså her i Arendal.

Her er det åpent for alle, uansett hvor de kommer fra, selv om vi er en polsk forening, og det er noe for alle. Vi har isbade gruppe, volleyballgruppe og turgruppe, for å nevne noe.

Det største de arrangere er festival. I år skal den arrangeres den første helgen i august på Pan Garden hotell i Åmli kommune og de regner med at det kommer over 500 personer dit fra hele landet. Det er masse aktiviteter for barn og familier, og på kvelden er det konsert for de voksne. Alt skjer på dugnad og det er mye som skal på plass, før barnefamiliene strømmer til.

Økonomi

Kultursenteret får bruke den gamle kirken gratis mot at de betaler for strøm, kommunale utgifter og vedlikehold. Alle midler som kommer inn enten fra medlemmer

eller gaver fra andre går til drift av arbeidet. Det er ingen som får lønn for jobben som gjøres.

-Det er kun inntektene våre som setter begrensing for hva vi kan gjøre men vi gjør alt vi kan for å holde aktivitetene åpne, sier Przemyslaw Sobbaniec. Vi ønsker å gjøre så mye vi kan, men trenger inntekter og frivillige medarbeidere.

Przemyslaw Sobbaniec og datteren er to ildsjeler som det finnes mange av i Arendal. De er med på å gjøre en forskjell for mange og jobber iherdig for at folk skal komme sammen på tvers av land og

kultur. Brannen for å integrere ikke bare sine egne landsmenn men alle som føler utenforskap skinner igjennom.

-Her skal det være plass til alle, og det mulig å leie lokalet til konserter, bryllup, bursdager eller andre hyggelige arangement. De eneste som ikke får bruke lokalet vårt er religiøse og politiske grupper, for det blir det bare diskusjoner av, og det orker jeg ikke, sier Przemyslaw med et glimt i øyet.

I FULL AKTIVITET: Przemyslaw Sobbaniec og datteren Oliwia i den gamle kirkesalen.

AV ØIVIND CROMPTON

Bli frivillig

Dette er en givene hobby, samtidig som man skaper gode vennskap

Hos oss kan alle bidra med noe, enten det er å bistå barn, vedlikehold av båter og utstyr eller vaffelsteking. Bli med å gjøre en forskjell!

aktuelt

Stor gjeld:

Betalingsanmerkninger for 57,5 milliarder

Ferske tall fra data- og analyseselskapet Experian, viser at 230 628 nordmenn har betalingsanmerkninger til en verdi på hele 57,5 milliarder kroner. Flest skyldnere er det i fylkene Innlandet og Vestfold og Telemark, hvor 5,7 prosent av innbyggerne har betalingsanmerkninger.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Per dags dato utgjøre landets skyldnere, eller de med betalingsanmerkninger, 5,1 prosent av landets befolkning over 18 år. Martin Haraldseth, senior dataanalytiker i Experian, sier at selv om tallene kan virke voldsomme så har det faktisk vært en liten nedgang i antallet skyldnere sammenlignet med samme periode i fjor.

– På samme tidspunkt hadde 5,2 prosent av befolkningen i vårt langstrakte land betalingsanmerkninger. Størst nedgang er det i Møre og Romsdal som ved utgangen av april hadde 7 prosent færre skyldnere sammenlignet med samme måned i fjor. I Trøndelag og Vestlandet var nedgangen på 6,1 prosent, sier han.

Vestfold, Telemark og Innlandet

Vestfold og Telemark og Innlandet er fylkene der størst andel av befolkningen har betalingsanmerkninger med 5,7 prosent. I Oslo er tilsvarende tall på 5,6 prosent, mens tilsvarende tall for Viken og Troms og Finnmark er på henholdsvis 5,4 og 5,3 prosent.

– I Møre og Romsdal har 4,1 prosent av befolkningen betalingsanmerkninger. Hvilket er lavest i landet. Tilsvarende tall for Rogaland og Vestlandet er på respektive

4,3 og 4,4 prosent, sier Martin Haraldseth.

Beløpsnedgang på 4,3 prosent Når totalbeløpet på 57,5 milliarder sees på isolert sett, har det vært en nedgang på 4,3 prosent sammenlignet med april i fjor. Da var tilsvarende beløp på over 60 milliarder. I Oslo har beløpet derimot gått opp med 2 prosent, og er med dette det eneste fylket med en oppgang. Fylkene med størst nedgang er Rogaland og Vestfold og Telemark, hvor det utstående medianbeløpet per skyldner er redusert med henholdsvis 10,7 og 7,5 prosent.

– Det er skyldnere i Troms og Finnmark som skylder mest med et utestående medianbeløp på 44.307 kroner per person med betalingsanmerkninger. Lavest beløp er det i Oslo, hvor tilsvarende beløp er på 24.789 kroner, sier Martin Haraldseth.

Må være sitt ansvar bevisst Martin Haraldseth sier at antallet personer med betalingsanmerkninger har holdt seg relativt stabilt de siste årene til tross for urolige tider. Samtidig påpeker han at det blir interessant å følge utviklingen fremover som en konsekvens av mindre

kjøpekraft blant folk generelt. – Långivere må alltid være sitt ansvar bevisst, da de har et stort ansvar med å bidra til folk ikke tar seg økonomisk vann over hodet. Det er derfor viktig å bruke innsikt og data som beslutningsgrunnlag. En fordel nå er utbredelsen av Open Banking, som gjør det enklere for långivere å samle data på tvers av bransjen for å gi et så korrekt beslutningsgrunnlag som mulig, avslutter han.

Bedrifter i Agder mangler nesten 2900 ansatte

Bedriftene i Agder er mindre optimistiske enn for ett år siden, men behovet for arbeidskraft er fortsatt stort i fylket.

- Ikke overraskende er mangelen på arbeidskraft størst innen helse og sosial, sier Øyvind Vedal, direktør i NAV Agder. Omkring 800 virksomheter i Agder har

svart på NAVs årlige bedriftsundersøkelse. I år sier 24 prosent av bedriftene at de forventer flere ansatte, mens 10 prosent forventer færre ansatte i løpet av 2023. Netto forventer 14 prosent av bedriftene flere ansatte i år, mot 20 prosent i fjor. Disse tallene er på samme nivå som tallene for Norge samlet.

Av bedriftene som har svart på undersøkelsen, sier 15 prosent at de ikke fikk ansatt den arbeidskraften de trengte. 10 prosent måtte ansette noen med lavere kompetanse enn de egentlig ønsket. Det

betyr at en av fire bedrifter ikke fikk tak i den kompetansen de ønsket seg. Tallene for i fjor var omtrent på samme nivå. Størst sykepleiermangel Helse og sosial er bransjen som mangler mest arbeidskraft. Her mangler nesten 900 ansatte. Deretter følger varehandel, overnattingog serveringsvirksomhet og bygg- og anleggsbransjen.

Blant yrkesgruppene er det størst mangel på sykepleiere. I Agder mangler 300 sykepleiere. I tillegg mangler det mange helsefagarbeidere, kokker, servitører og

butikkmedarbeidere. I de yrkene hvor det er mangel på arbeidskraft, krever om lag to tredeler yrkesfaglig utdanning, mens en tredel krever høyere utdanning -Mangelen innen helse og sosial bekymrer. Her trenger vi raskt å sette i gang tiltak for å sikre tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft, både på kort og lengre sikt, sier Øyvind Vedal.

LITEN NEDGANG: Martin Haraldseth, senior dataanalytiker i Experian, sier at selv om tallene kan virke voldsomme så har det faktisk vært en liten nedgang i antallet skyldnere sammenlignet med samme periode i fjor.

Mening

Arbeid til alle er fortsatt hovedmålet

MENING

Den sosialdemokratiske arbeidslinja har alltid handlet om å se arbeid, velferd og verdighet i sammenheng. Vårt politiske mål er arbeid til alle, samtidig som vi skal ta godt vare på dem som faller utenfor arbeidslivet.

Arbeid sikrer inntekter til fellesskapet og velferd for alle. Trygdeytelser finansieres av alle som er i arbeid, og det er en solidarisk måte å organisere sikkerhetsnettet vårt på. Arbeiderpartiet har et mål om full sysselsetting. I praksis betyr det at alle som kan og vil jobbe skal få muligheten til det.

Det er mange fordeler ved å være i jobb. Det gir frihet for den enkelte, bedre inkludering i samfunnet og inntekter til fellesskapet. Og folk flest vil jobbe, men det betyr ikke at det ikke også skal lønne seg. Reduserer vi arbeidslinja til en diskusjon om størrelsen på enkeltytelser, mister vi perspektiver som er viktige både for samfunnet og for enkeltmennesket av syne.

Det betyr selvsagt ikke at ytelser og stønader irrelevant. Tvert imot er ytelser og andre sosiale rettigheter en av pilarene som arbeidslinja hviler på. Både fordi mange av ordningene bidrar til at man kan beholde en tilknytning til arbeidslivet i ulike livsfaser, men også fordi ytelsene skal sikre verdigheten til dem som ikke lenger kan være del av arbeidslivet. For alle kan oppleve å stå utenfor arbeidslivet

i kortere eller lengre perioder. For noen er det kortvarige sykemeldinger, arbeidsledighet eller foreldrepermisjon, mens for andre kan det være langvarig sykdom, permanent skade eller kroniske tilstander.

Det er ikke noe motsetningsforhold mellom arbeidslinja, og et politisk mål om å sikre folk gode nok trygdeytelser. Arbeiderpartiet er den politiske kraften som kan se dette i en sammenheng: Som både stiller krav og stiller opp. Det har vært viktig før - det blir ikke noe mindre viktig i framtida.

Tuva Moflag, Arbeidspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet

Ap skal gjenreise kriminalomsorgen

MENING

Regjeringen har funnet penger til å styrke kriminalomsorgen med 45 millioner i det reviderte nasjonalbudsjettet. Det er ekstra gledelig at 15 millioner av disse går til å bedre kvinners soningsforhold. Etter mange år med nedprioritering, er det viktig at vi nå virkelig engasjerer oss i kvinner soningsforhold.

Da jeg ble stortingsrepresentant og Arbeiderpartiets talsperson for kriminalomsorgen høsten 2021, var noe av det første jeg møtte på, folks skryt av måten mitt parti styrket kriminalomsorgen sist vi satt i regjering og Knut

Storberget var justisminister. Jeg fikk også høre hvor mye som ble revet ned de åtte årene Erna Solberg styrte landet. ABE-reformen og soningsplasser i Nederland bidro verken til styrking av førstelinja eller tilbakeføring av de innsatte.

Ap/Sp-regjeringen har styrket kriminalomsorgen med 145 friske millioner kroner i 2022 og 2023, og vi tilførte ytterligere 100 millioner kroner i nysalderingen i desember 2022. Kuttene Høyre/Frp/Krf/Venstre-regjeringene holdt på med, er over.

Men – vi er i en krevende tid. Selv om vi har startet veien mot å gjenoppbygge kriminalomsorgen er situasjonen ganske krevende: Krigen i Ukraina, flere

kriser og dyrtid inntreffer samtidig. Vi lovet grep, derfor bygger vi stein for stein.

I en vanskelig tid og i et veldig trangt budsjett har vi prioritert i revidert nasjonalbudsjett 45 millioner kroner ekstra til kriminalomsorgen og av dette 15 millioner øremerka til kvinnesoninga. I tillegg til at vi kompensierer for økt pris- og lønnvekst med 55 millioner kroner. Vi må fortsette å styrke. Skal kriminalomsorgen begynne arbeidet med å nå målet om lovlig og forsvarlig drift, samt nå målene fra tilsynsorganene, må vi fortsette oppbyggingen. Kriminalomsorgen handler om mye. For Arbeiderpartiet handler det om arbeidsplasser, kompetanse,

infrastrukturer, den stadige krysningen mellom helse- og justisfeltet, men det aller viktigste kriminalomsorgen handler om er menneskene. Menneskene som skal tilbakeføres til samfunnet, menneskene som skal sikre at tilbakeføringen skjer og menneskene i samfunnet som skal opprettholde tilbakeføringen.

Ap/Sp-regjeringen skal gjenreise tilliten og igjen sørge for at vi har en verdig kriminalomsorg som skaper morgendagens naboer.

KAMZY GUNARATNAM

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Velferdsstaten – min beste helseforsikring

MENING

Jeg er blitt godt kjent på mitt lokale apotek, der jeg regelmessig handler inn de medisinene min fastlege mener jeg trenger til enhver tid. Forleden var jeg der igjen og fikk beskjed om at jeg nå hadde passert taket for frikort.

Dit kommer jeg før eller senere hvert år, men som regel ikke før et stykke ut på høsten. Å få denne beskjeden i mai er sånn sett ny rekord, men det er en rekord jeg ikke investerer andre følelser i enn en forsterket kjærlighet til og begeistring for den norske velferdsstaten.

Min venn Tomm Kristiansen fortalte meg

en gang om en samtale han hadde hatt med et amerikansk ektepar. De hadde hatt en slags medlidenhet med ham som kom fra det sosialistiske Norge der alt var så dyrt.

Tomm dreide samtalen inn på både skolevesen og helsevesen. Begge deler var helt glimrende i USA, fikk han vite, men det hadde selvsagt sine økonomiske sider. Men det fantes gode forsikringsordninger, la de til.

- I Norge har alle rett både skolegang og helsevesen, uansett økonomi, kunne han svare. Han visste ikke helt om de trodde på ham.

Om det var minnet om samtalen eller meldingen om frikortet som gjorde det, men det siste døgnet har følgende setning meldt seg for meg: Min helseforsikring er den norske velferdsstaten!

Det er et slagord og et credo jeg formidler med stor frimodighet.

Da jeg ble pensjonist for åtte år siden, 62 år gammel, hadde jeg vært i yrkeslivet i om lag 40 av dem. Jeg hadde bidratt til fellesskapet med det en lønnsmottaker med inntekt litt under eller rundt det gjennomsnittlige forventes å bidra med, ved siden av en del gratisarbeid som speiderleder, lokalpolitiker og hva man ellers snubler over av aktivitet i løpet av livet.

Jeg er usikker på hvem et eventuelt regnskap vil gå i pluss for, samfunnet eller meg selv, når mitt samlede bidrag til A/S Norge skal gjøres opp. Men det behøver jeg heller ikke å tenke på. Jeg har, mer eller mindre ubevisst, kunne leve i det rommet som de gamle prinsippene tilbyr: «Gjør din

plikt og krev din rett» og «yt etter evne, motta etter behov».

Jeg har bakgrunn i en bevegelse som har en mer enn 100 år lang tradisjon for å bidra med velferdsgoder og annen innsats til fellesskapet. Ikke i konkurranse med dette, men som et supplement. Ikke sjelden var det Frelsesarmeen som tok initiativ til det som i dag er selvsagte velferdstilbud fra det offentlige: Hjemmesykepleie, eldreomsorg, rusomsorg. Ingen er mer fornøyd med dette enn Frelsesarmeen selv. Målet var aldri å tjene penger; det var å tjene mennesker.

Nils-Petter Enstad

No skal gåvekorta sine vilkår forbetrast

MENING

Stortinget har denne veka vedteke ei klar bestilling til regjeringa om å sjå på forbrukarane sine rettar når det gjelder gåvekort. Du har sjølv kanskje opplevd å ha fått eit gåvekort, men når du endeleg har teke det i bruk, er det allereie gått ut på dato, eller det er trekt peng ifrå kortet- etter at du fekk det. Fordi, nokre av kortselskapa

trekk gebyr etter at kortet er seld. Og fordi vilkåra ofte ikkje står merka klart på kortet.

Slik vil vi ikkje ha det. Vi vil ha klare retningslinjer rundt gåvekort, både når det gjeld kva rettar ein har, for å hindre at slike usynlege gebyr kan bli trekt ifrå ditt gåvekort og for å sikre at kortet faktisk blir brukt før det går ut.

Justisministeren har bekrefta at dette er problemstillingar ho vil sjå på. I tillegg har

Stortinget i dag sikra ei klar bestilling om kva vi som forbrukerpolitikarar meiner:

At regjeringa skal vurdere ei styrking av forbrukerane sine rettar ved erverv og bruk av gåvekort, vurdere innføring av eit forbod mot at dei som skrive ut gåvekort kan trekke gebyr ifrå kortet etter at det er seld og overlevert til kunden og å vurdere å innføre plikt til at dei avtalerettslege prinsippa som gjeld for gåvekortet, synleggjerast på sjølve kortet.

Når du får eit gåvekort til ei oppleving eller ein butikk skal det vere ei kjekk gåve. Da skal du ikkje trenge å lure på om beløpet faktisk stemmer og ha tryggleik på at dine rettar som forbruker også gjeld der.

Åse Kristin Ask Bakke, Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Private helse- og sosialtenester

Det vart registrert 20 387 nye føretak i 1. kvartal 2023, ein auke på 6 prosent sidan 1. kvartal 2022. Innan private helse- og sosialtenester var auka på heile 45 prosent. (SSB)

La fraværsgrensen stå!

MENING

Etter at Solberg-regjeringen innførte fraværsgrensen har fraværet gått ned med 27 prosent. Samtidig viste sluttevalueringen fra FAFO at elevene lærte mer og var mer til stede. Nå fullfører rekordmange elever videregående skole.

Likevel har Arbeiderpartiets landsmøte vedtatt at fraværsgrensen skal skrotes. Med dette fortsetter Arbeiderpartiet å reversere en skolepolitikk som har fått fraværet ned, og som bidrar til at flere fullfører. Det bekymrer meg.

Under koronapandemien fikk vi ufrivillig testet ut kombinasjonen av en videregående skole uten fraværsgrense og uten eksamen. Resultatet ble en skole med tomme klasserom og rektorer som ropte varsko. Fraværsgrensen har fungert altfor bra til at vi kan gå tilbake dit.

Det viktigste for Høyre er at elever som sliter og er mye borte fra skolen blir fanget opp, og får hjelp.

Norsk skole må styrke fraværsoppfølgingen på alle nivåer. Høyre vil stille krav om at skolen har fraværsoppfølging fra dag én, fra første klasse. Ikke fordi elever

som er mye borte skal straffes, men fordi vi må fange opp utfordringer tidlig, og sette inn tiltak som virker. Fravær er en av de viktigste indikatorene på om elevene trives på skolen og lærer det de skal. Jeg er derfor glad for at Høyre nå får gjennomslag for dette i ny opplæringslov.

Å stille krav til at elever møter opp, er å bry seg om elevene. Fraværsgrensen er selvsagt ikke det eneste tiltaket for å hjelpe elevene. Den var aldri ment som eneste løsning. Særlig de sårbare elevene må hjelpes med andre verktøy enn fraværsgrensen. Men et bevisst forhold til fravær gjør at skolen tidligere ser elever med høyt fravær. Å bygge et sterkere lag rundt elevene som

Barn trenger bevegelse!

MENING

Barn og unge sitter for mye stille. Det går utover helse og motorikk. Nå kan ikke regjeringen vente lenger. Deres egne løfter om økt fysisk aktivitet i skolen må snart bli virkelighet.

Denne uken fikk vi tall fra Opinion, som viser hvor viktige det er at politikerne våre sørger for å legge bedre til rette for daglig fysisk aktivitet i skolen. Fire av ti foreldre sier at de er bekymret for om barna får nok

fysisk aktivitet. Nesten sju av ti foreldre er bekymret for at barna sitter mye foran skjerm. Så godt som alle, hele ni av ti slutter opp om kravet om daglig fysisk aktivitet i skolen.

Aktivitetsnivået til ungene våre faller fra seksårsalderen, og de større sitter stille mesteparten av tiden de er våkne. Det går ut over helse og mestring både i barneår og gjennom livet. Norske og internasjonale anbefalinger er ikke i tvil. Vi må røre oss mer og sitte mindre stille foran skjerm. Helsedirektoratet anbefaler voksne å være fysisk aktive 150 til 300 minutter hver uke. For barn og unge gjelder 60 minutter om

dagen.

Alle har ikke lyst eller mulighet til å være med på organisert fritidsaktivitet. Skolen er den fellesarenaen for barn i Norge der vi kan sikre at alle får nødvendig fysisk aktivitet for å ivareta både helse, læring og trivsel. Da snakker vi ikke om mer gym, men om lek og bevegelse gjennom dagen.

Den sterke støtten fra foreldrene til å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen, bør være en viktig marsjordre for regjeringen til å få fortgang i arbeidet med dette. At fysisk aktivitet har betydning for å forebygge tidlig død, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og

trenger det mest, er en av de viktigste prioriteringene for å lykkes.

Heldigvis har fraværsgrensen gjort det lettere å fange opp elever som sliter. Nå bruker skolehelsetjenesten og rådgiverne mer tid på disse elevene

Når AUF jubler over at fraværsgrensen skal skrotes, glemmer de at det er elevene som taper. En skole uten fraværsgrense er en skole med høyere fravær og mindre læring.

Jan Tore Sanner, Høyres skolepolitiske talsperson

fedme, type 2 diabetes og noen kreftformer er veldokumentert. Når vi nå også vet hvor tidlig den stillesittende livsstilen griper tak i oss, må vi ta i bruk tiltak som faktisk virker for å bidra til å bedre folkehelse.

Vår forventning til regjeringen: Lever på løftene om daglig fysisk aktivitet, og gi flere barn mulighet til å legge grunnlaget for god helse!

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

7 av 10 i Agder synes det drikkes for mye i russetiden

Debatten går denne våren om russetiden og rusbruk blant unge. Nye tall viser at det er bred enighet i befolkningen i Agder om at russetiden i for stor grad preges av alkohol og fyll.

– Alkohol er det rusmiddelet det store flertallet velger å bruke, og som preger russetiden til de fleste. Derfor må debatten om russetiden også være en debatt om alkoholkultur, sier generalsekretær i Av-og-til Ragnhild Kaski. De siste ukene har det vært skrevet mye i mediene knyttet blant annet til

bildedeling blant russen, og eksperimentering med nye rusmidler. Kaski er tydelig på at alkohol er en viktig brikke i å forstå situasjonen dagens russ stå i.

– Vi vet at et høyt alkoholkonsum øker risikoen for vold, seksuelle overgrep og overtramp, ulovlig bildedeling og eksperimentering med andre rusmidler. Festen blir ikke bedre med et veldig høyt alkoholkonsum, heller tvert imot, sier Kaski. Det er ikke bare folk flest som opplever russetiden som for alkoholmarinert. En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i juni 2022, blant fjorårets russ, viste at 47% mente at alkoholen tok en for stor plass under russetiden

ALKOHOLKULTUR: Debatten om russetiden også være en debatt om alkoholkultur, sier generalsekretær i Av-og-til Ragnhild Kaski.

kronikk

Du får milliardregningen når plastsynderne sniker seg

Norske innbyggere må hvert år betale en helt unødvendig milliardregning. Hvorfor?

Plastprodusentene vil ikke betale det de skylder, og myndighetene mener det er greit at regningen sendes videre til deg.

Vi liker å tro at lover og regler bidrar til at Norge når sine klimamål, og vi applauderer når politikerne sier at forurenser skal betale. Men i praksis er regelverket en sveitserost med store hull som gjør at miljøsynderne kan snike seg unna ansvar og økonomiske forpliktelser.

I Norge har vi et produsentansvar, som blant annet gjelder plastemballasje. Det innebærer at produsenter og importører har økonomisk ansvar også når deres produkter blir avfall. I Norge er det kommunen som sørger for henting av plast og så skal systemet fungere slik at det er plastprodusentene som betaler for denne jobben.

Tanken er at det skal straffe seg å selge skrot som ikke kan materialgjenvinnes, men som i stedet må brennes. Når produsenter og importører får et økonomisk ansvar for plastavfall, vil de ta miljøvennlige valg og lage bedre produkter og emballasje som reduserer mengden avfall. Men, så lenge produsentene kan snike seg unna det økonomiske ansvaret, forsvinner

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

også motivasjonen til å være miljøvennlig. Økonomisk vinning har ofte en lei tendens til å trumfe samfunnsansvar. Dermed forblir plastproblemet like stort, og kommunale avfallsselskaper må fortsette å hente inn ti-tusenvis av tonn med uren og miljøskadelig plast som må brennes. Når produsentene ikke vil betale, er det kommunene som blir sittende igjen med en regning på over en milliard kroner i året. Dette er et konservativt anslag, og vi snakker fortsatt bare om plastemballasje. Det finnes også produsentansvar for EE-produkter, batterier, glass, metall, papp, papir og andre materialer. Regelverket er ikke vanntett der heller. Når plastprodusentene ikke vil ta regningen, har ikke kommunene annet valg enn å legge den økte kostnaden på avfallsgebyret som innbyggerne betaler.

Det smått utrolige er at innbyggerne dermed må betale dobbelt, siden produsentene allerede har lagt på prisen på produktet for å ta høyde for avfallsregningen. Dermed betaler du både når du kjøper produktet, og deretter gjennom et høyere gebyr fordi produsenten sniker seg unna ansvaret.

Myndighetene burde selvsagt ha ryddet opp i dette, men de ser en annen vei. De vil ikke finne ut hvor mye plast og plastemballasje som faktisk blir solgt i Norge. Og de vil heller ikke beregne hva det faktisk koster å hente inn, håndtere, gjenvinne eller brenne plasten. De sier produsentene skal beregne dette selv. Det er å sette

bukken til å passe havresekken. Det er enkelt å sørge for at de som har produsentansvaret, faktisk sitter igjen med regningen:

• Vi må fjerne produsentenes mulighet til å sette prislappen selv, og dermed forhandle seg bort fra faktiske kostnader. En uavhengig part må beregne kostnadene.

• Vi trenger et register over alle som selger produkter som er underlagt

produsentansvar. Det må følges opp med tilsyn og kontroll, slik at ingen slipper unna.

• Produsentene må ha ansvar for at alt blir hentet når kommunene ber om det. Kommunene skal ikke sitte igjen med enorme mengder plastemballasje som er sortert ut.

Svein Kamfjord, Samfunnsbedriftene

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Konsert i Arendal 6 juni:

Stein Stokke & The Engine

Arendal Bluesklubb har lyktes i å få Stein Stokke & The Engine til Arendal. Konserten holdes på Barriq den 6. juni! - Dette kan fort bli et av klubbens konserthøydepunkter dette året, heter det fra klubben.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Stein Stokke & The Engine er en velsmurt “bluesmaskin” satt sammen av svært garvede musikere. Med kun eget materiale, skjeve groove og sjelfull råskap har bandet bak seg en mengde suksessfulle konserter hos bluesklubber og festivaler. Bandets siste album “My own way out” er at produktet av mange års spilling og tekster basert på et levd liv. Alle sanger, unntatt en, er skrevet og komponert av Stein Stokke og co-arrangert av The Engine. Albumet har fått meget gode kritiker rundt i verden, og er jevnlig spilt på radiostasjoner på begge sider av verdenshavene.

Stein har gjennom flere tiår etablert seg som en markant bluesartist, velkjent for sin rå og kraftige, samtidig sjelfulle stemme, og sitt personlige munnspilluttrykk. Han er vel den eneste som også trakterer munnharpe og baryton (euphonium) i et bluesband, og er kjent for å krydre sine konserter med kjappe replikker og gode historier omkring låtene.

UTEVISNING: Margreth Olins film «Fedrelandet» hadde verdenspremiere på CPH:DOX i mars. Filmen åpner Krakow Filmfestival 28. mai. Utevisningene blir norske førpremierer i august, og Fedrelandet har ordinær norgespremiere 1. september.

Trond Eliassen på gitar og slide har en egen signatur i sin gitartone, bygd på årevis med erfaring, og har alltid fokus på å la gitaren gi låta den rette karakter.

Trond er i tillegg en erfaren komponist og arrangør innen flere sjangere.

Rune Bryn er en mye brukt trommeslager i band og som studio- og sessionmusiker.

Rune leverer utadvendt, spennende, samtidig “oldtime grooves”. CVen hans inneholder backing for mange store artister.

Rickard Johannesson er en bunnsolid bassist med omfattende, sjangerkryssende erfaring som studio- og sessionmusiker, mye i samspill med Rune, og har

opparbeidet seg et meget respektabelt omdømme.

Stort bildekryssord 20 2023

Løsningene finner du på side 30

Kristiansen & Larsen Maling & interiør

Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Racing NM - 1/6

I sommer er det Racing NM og her får dere flere kjørere i studio med sine team.

Unike Dyrevenner - 7/8

Møt mennesker som har valgt ett eller flere litt utradisjonelle husdyr. I denne episoden blir vi kjent med en gutt som har valgt å ha en slange som kjæledyr.

Paul padler - 4/14

I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.*

Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

TIPS OSS: 40 69 22 22

post@arendalstidende.no

Obs!

Neste tirsdag er Arendals Tidende

Kun digital

Du finner den på Arendalstidende.no

E-avis:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Tegn abonnement og få daglige oppdateringer samt full tilgang på lokalavisen på nett og papir i dag!

Vi gir ikke opp lokalavisen!

At tusentalls gode lesere abonnerer på lokalavisen og forsyner seg med våre aviser fra over 100 dagligvarer i kommunen tar vi som et klart tegn på at lokalavisen er ønsket av befolkningen.

Som abonnent og/eller annonsør hos oss støtter du både en selvstendig lokalavis med 16 lokale arbeidsplasser, og hjelper våre gode og positive journalister å fremme lokalt kulturliv, næringsliv, frivillighetsarbeid, fritidsaktiviteter og mye mer!

Vi håper du vil være med oss i en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Still Missing’ på Barrique

Fredag 19. mai spiller

Still Messin’ på Barrique i Arendal der bandet ikke har spilt siden 2019.

Still Messin’ har holdt det gående siden 1999 og har de siste 4 årene hatt en årlig høstkonsert i Arendal Kulturhus.

Bandet spiller 1970- og -80 talls musikk; spesielt Uriah Heep, Deep Purple, Rainbow og Whitesnake – låter, men også låter av Gary Moore, Manfred Mann, Bruce Springsteen, AC/DC, Led Zeppelin og til og med en Abba-låt. Konserten 19. mai på Barrique er en markering av at vokalistene Geir Brobakken og Heidi Hangeland har vært medlem av bandet i henholdsvis 20 år og 10 år. Bandet har for øvrig spilt på Barrique rundt 100 ganger(!) siden 2002 og har nesten hver jul hatt en tributkonsert til Uriah Heep på samme scene.

Været

12 65

JUBIILERER: Konserten 19. mai på Barrique er en markering av at vokalistene Geir Brobakken og Heidi Hangeland har vært medlem av bandet i henholdsvis 20 år og 10 år.

Still Messin’ er : Geir Brobakken vokal, Heidi Hangeland vokal, Frode

Olsen trommer, Yngve Nilsen bass, Olaf Brovoll keyboard og Øyvind Øyen gitar.

Tommy Bjørn Jensen

Wenche Eriksen

Odd Bjørn Jensen

Anita Johnsen