Arendals Tidende uke 41 -2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Ja til fusjon

Side 6

Arendals Tidende

Uke 41 2024 | Nr 36 - Årgang 19 |

For få søker om støtte til elbilladere

Terje Stalleland ved Hove leirsenter oppfordrer andre reiselivsaktører til å søke om støtte til ladepunkter.

Jatakk til mer industri

Dette sier Steinar Høyland somer leder for Eydehavns innbyggerråd

Mer penger til Arendal i 2025

leder

Fredning av hummer

Side 2 Side 7 Side 18-19

Hva skjer i Arendal?

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.

I regjeringens statsbudsjett så lover de mer penger til kommunene i Norge. Løftet ligger på 6.8 milliarder mer i 2025 enn i år.

Side 10-11

Side 22

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Fredning av hummer Leder:

Få skapninger i sjøen på våre kanter er mer er beskattet enn hummeren. Gjennom de siste 50 årene er bestanden redusert til et nivå som balanserer mot tålegrense av beskatning. For å motvirke oppfisking er det siden 1960årene innført stadig mer restriktive regler. Det begynte med at vårfiske i mai og juni ble forbudt, og etter hvert ble høstfisket kuttet fra utgangen av året til 1. desember. Også sesongstart ble i sin tid justert fra september til 1. august.

Likevel var tilbakegangen påfallende stor, og nye regler ble innført, minstemålet ble økt flere ganger, og det ble innført maksstørrelse. Så kom det begrensninger i antall teiner for både yrkesfiskere og fritidsfiskere, denne siste gruppen får bare fiske med inntil 10 teiner. Og teinen ble utstyrt med fluktåpninger for å slippe ut småhummer. Rognhummer ble forbudt å ta, den må settes ut umiddelbart der den fanges.

Det synes liten tvil om at alle de innskrenkningene og restriksjonene vi har hatt de siste 60 – 70 årene, har gjort det mulig å fange hummer nå i 2024. Sammen med et intensivert oppsyn og holdningskampanjer, har vi en lokal hummerbestand på Agder. Men om den tåler beskatning slik vi ser det i dag, er mer enn usikkert.

Nå har vi fremragende kunnskap og data fra havforskere ved havforskningstasjonen Flødevigen, som gjennom mange år hare drevet et eget hummerprosjekt. I dette prosjektet inngår det fredede reservater der alt hummerfiske er forbudte. Forsøket viser til oppsiktsvekkende resultater. På relativt få år bygger svake bestander seg opp på en måte som overrasker selv forskerne. I slike fredningsområder fortelles det om eventyrlige fangster på opp til mer enn ti hummere per teine! Det er denne kraften som forsker Jan Atle Knutsen, for å bruke hans egne ord fra NRK-intervjuet sist uke, og hans kollegaer vil skal komme til uttrykk og handling i fremtidens forvaltning av hummerbestanden. Forskerne har utvilsomt et poeng. I stedet

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

for å ligge å fiske på en bestand som er på tålegrensen av beskatning selv med alle restriksjonene, burde det være i alles interesse å få bygget opp en solid og bærekraftig hummerbestand som gjør at både utbyttet og deltagelsen i dette eventyrfiske sikres for fremtiden. Naturressursene er under et veldig press for tiden, det gjelder alt fra elg til skogsfugl, fra torsk til laks. Og hummer. Slik verden og teknologien har utviklet seg, står vi nok over for en ganske annen forvalting av det naturen har å gi, og som vil snu opp ned på mange av våre forventninger og vaner. Det mest naturlige være å innføre fangstforbud av hummer til bestanden kommer seg på fote igjen.

Nettleie – en tilsnikelse

For noen år siden var nettleie et ukjent begrep. Da kommunene begynte å bygge kraftverkene for skattebetalernes egne penger - det var slik det begynte - var fremføring av ledningsnettet en del av den totale produksjonskostnaden for kraftleverandørene.

Så fant kloke hoder ut at dette gode til befolkningen ikke var av det gode for selskapene, som ble stadig mer kommersialiserte og profittjagende autonome ved at de opprinnelige eierne ble vannet ut idet stille ved utallige sammenslåinger og blandingskapital fra offentlig lokal og sentral kapital og ikke offentlige eiere.

Overskuddet gikk ikke lenger tilbake til kommunene, eller investeringer som for eksempel utbygging av netter, men i aksjeutbytte til eierne, både private og offentlige selskaper. Regningen får du og jeg.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

STORKONTROLL AV HUMMARFISKE LANGS NORSKEKYSTEN:

Mest ulovligheter i Agder

I dagane før hummarfisket 1. oktober starta vart det gjennomført ein stor felleskontroll i heile Sør-Noreg. Den avslørte at kontroll av fisket er svært nødvendig.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

I alt deltok det to fartøy frå Fiskeridirektoratet, tre fartøy frå Kystvakten og to fartøy frå Statens Naturoppsyn. Også politiet hadde mannskap med på deler av felleskontrollen. Operasjonsområder dekka kysten frå Sunnmøre til Telemark.

I løpet av nokre få dagar før hummarfisket opna 1. oktober kl. 08:00 vart det gjort 263 beslag og innlevert 75 anmeldelsar til politiet. Godt over halvparten av alle beslaga vart gjort i Agder.

– Antal beslag og saker som er oppretta i samband med fellesaksjonen frå Sunnmøre til Telemark viser at det er eit stort behov for å vere til stades på sjøen og kontrollere før oppstarten av hummarfisket, seier skvadronsjef Øystein Øksenvåg Johansen i Indre Kystvakt.

Same regelbrot Regelbrota er dei same som går igjen frå år til år. Det er bruk av 60 mm fluktopning før hummarfisket startar. Fram til 1. oktober skal fluktopninga vere 80 mm. Det er manglande bomullstråd (råtnetråd), og det er manglande merking av teinene.

– Vi er skuffa over at så mange ikkje oppdaterer seg på gjeldende regelverk, noko antal beslag og anmeldelsar i denne fellesaksjonen avslører, seier førsteinspektør Rudi Iden i Fiskeridirektoratet.

Men det samla inntrykket er likevel at dei fleste er lovlydige og driv hummarfangst i tråd med regelverket.

– Avvika frå regelverket er ofte rein uvitenheit, men enkelte beslag tyder på bevisst misbruk av felleskapets ressursar, seier Øksenvåg Johansen.

BESLAG: Av 263 beslag fra Summøre til Telemark var halvparten av alle beslaga gjort i Agder. Foto: Fiskeridirektoratet

Dårleg vær

I dagane opp mot oppstarten av hummarfisket var det mykje vind og grov sjø mange stader, noko som sette ein dempar på aktiviteten. Mange tek likevel sjansen og trosser vær og vind for å prøve å fange «havets kardinal».

– Vi ser at det står mange bruk i krevande område, noko som kan vere svært utfordrande dersom ein fiskar åleine.

Vi oppfordrar difor hummarfiskarar til å tenke sikkerheit når dei er ute på sjøen, seier Øksenvåg Johansen. Effektivt samarbeid Hummarfisket er ope frå og med 1. oktober til og med 30. november frå grensa mot Sverige til og med Vestland fylke. Frå Møre og Romsdal og nordover er fisket ope ut året. Erfaringane frå fellesaksjonen viser at kontroll er nødvendig.

– Slike samarbeidskontrollar som vi har gjennomført no før hummarfisket startar er effektive. Vi kan dekke store områder i løpet av kort tid og vi styrker samhandlinga mellom kontrolletatane, seier Rudi Iden, som lovar fleire kontrollar i hummarfisket.

Stadig flere bor i tettsteder

Det bodde 65 407 flere personer i et tettsted per 1. januar 2024 enn på samme tid i 2023. Det er de store tettstedene som har hatt størst vekst. (SSB)

Ingen redningsaksjon for villaksen i Naturmeldingen

Regjeringen la sist uke fram Naturmeldingen. Der vises det til at den norske villaksen er på vei til å bli utryddet.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

- Men de konkrete tiltakene som må til for å redde villaksen er ikke nevnt, heter det fra generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Evensen mener Stortinget må få på plass en nasjonal kriseplan for å redde villaksen når statsbudsjettet kommer til behandling, samt at Havbruksmeldingen må legge føringer for utfasing av åpne merder i lakseoppdrett og overgang til nullutslippløsninger.

Det eneste konkrete tiltaket som nevnes er en ny forskrift for å styrke beskyttelsen av Nasjonale laksevassdrag og Nasjonale laksefjorder. Dette for å gi de 52 nasjonale laksebestandene en særlig beskyttelse mot inngrep og virksomhet i vassdrag og i de nærliggende fjord- og kystområdene . Dette vil være avgjørende for å redde villaksen i ikoniske vassdrag som Vosso, Lærdalselva, Surna, Rauma og Reisa. En ny forskrift må resultere i nye krav overfor oppdrettsindustrien og vannkraftbransjen skal villaksen reddes.

Villaksen er en rødlistet ansvarsart for Norge, og en av to arter med egen kvalitetsnorm. Forskerne er dypt bekymret og er enstemmige om at de største truslene mot villaksen skapes av lakseoppdrett; lakselus, rømming og sykdom (jfr. faktaboks i meldingen s. 34). Grunnen til dette er ene og alene produksjonen av oppdrettslaks i åpne merder i de norske fjordene. Klimaendringene forsterker den negative effekten av disse truslene. Det så vi med all tydelighet i år da 33 av våre mest ikoniske elver ble stengt.

Naturavtalen krever umiddelbare forvaltningstiltak for å stanse menneskeskapt utryddelse av kjente truede arter.

IKKE GLAD LAKS: Det blir ikke stor hjelp til den norske vill laksen i Norge. Foto: Pixabay.com

- Det eneste forvaltningstiltaket som monner for villaksen nå, er å sørge for at oppdrett kommer over i nullutslippanlegg. Politikerne må tørre å si at det ikke lenger skal være lov å drive oppdrett i åpne merder eller såkalte lavutslippmerder. Lavutslipp bare forlenger pinen, skriver generalsekretæren i en pressemelding. Den foreslåtte innbytteordningen av åpne merder i nullutslippløsninger (kalt Miljøfleksibilitet) må iverksettes slik at Norge både kan redde villaksen og skape en framtidig bærekraftig

oppdrettsindustri, mener han. Og viser tilat ballen ligger hos politikerne.

Naturavtalen innebærer også å eliminere påvirkningen fra fremmede skadelige arter. Norske Lakseelver krever at pukkellaksbekjempelsen må fortsette med uforminsket styrke og det vellykkede utryddelsesprogrammet for Gyrodactylus salaris må fullføres etter planen.

For å finansiere arbeidet med å sikre at det innen 2030 er iverksatt effektiv

restaurering av minst 30 prosent av forringede økosystemer, mener Norske Lakseelver det må opprettes et fond for å restaurere ødelagt vassdragsnatur. Ett fond basert på ett øre per produsert KWH vannkraft vil bli tilført om lag 700 millioner årlig. Dette vil sikre langsiktig finansiering.

aktuelt

SPAREBANKEN SØR:

Generalforsamlingen sa enstemmig ja til fusjon

– Jeg er glad for at en enstemmig generalforsamling sa ja til en sammenslåing mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest. Nå går vi for alvor i gang med å etablere Norges største og beste sparebank. Det sier konsernsjef i Sparebanken Sør, Geir Bergskaug, som presenterte fusjonsplanene for generalforsamlingen onsdag ettermiddag.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

– Når både ansatte, kunder, egenkapitalbeviseiere og offentlig valgte enstemmig sa ja til sammenslåingen, så betyr det mye for oss. Jeg opplever stor støtte til rasjonalet bak fusjonen og den løsningen vi har fremforhandlet. Denne sammenslåingen gjør oss til en enda mer offensiv og solid aktør, som skal være like nære og lokale som før. Det er det generalforsamlingen har sagt ja til!

– Vi får en meget sterk markedsposisjon, som gjør at vi kan sikre vårt samfunnseierskap, økt konkurransekraft for næringslivet, og overskuddsdeling i form av kundeutbytte og gaver til allmennyttige formål.

Tidligere i dag sa også generalforsamlingen til Sparebanken Vest ja til fusjonen. Det betyr at de to bankene nå vil sende formelle søknader til relevante myndigheter og fortsette prosessen frem mot juridisk fusjon i 2025.

konsernsjef i Sparebanken Sør, Geir Bergskaug

Foto: AT Arkiv

Rekordomsetning for apotekene

Norske apoteker omsatte for 17 065 millioner kroner i første halvår i 2024. I fjor ble det omsatt for 14 674 millioner i samme periode. Det er en økning på 16,3 prosent. (SSB)

For få søker om støtte til elbilladere

I 2024 har det vært færre søknader om støtte til å montere elbilladere på reiselivsdestinasjoner og overnattingssteder.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Lisbeth Ramsdal i Agder fylkeskommune håper at flere søker i andre halvår. Agder fylkeskommune har en søknadsordning for støtte til å installere elbilladere for reiselivsaktører på Agder. I år har det til nå vært for få søkere til midlene. Disse laderne er ikke så raske som hurtigladerne man kan bruke langs hovedveiene, men hurtige nok hvis man skal lade en elbil mens man er på et overnattingssted eller en annen reiselivsdestinasjon i noen timer.

Overrasket over at ikke flere søker Terje Stalleland ved Hove Leirsenter i Arendal er overrasket over at ikke flere søker om denne støtten. Hans bedrift har i år montert 18 elbilladere på Hove.

Hvor mye betyr det at Hove leirsenter tilbyr elbilladere?

– Jeg kan jo fortelle om et firma som kommer senere denne uka. For dem var det helt avgjørende at vi hadde ladepunkter. Hvis ikke, så hadde de ikke kommet hit. Foreløpig er ikke laderne brukt så mye som vi ønsker, men det tror jeg kommer til å forandre seg. Det at folk vet om at de kan lade bilen her, slår positivt ut. Vi har ikke gjort noe markedsundersøkelse på dette, men lading er et gode som slår positivt ut.

– Jeg synes det er rart at ikke flere søker om støtte. Dette er et veldig godt tilbud fra fylkeskommunen. Vi måtte tilbudt ladere hos oss uansett. Og da er det bra at det finnes et tilbud som gjør det mye billigere for oss, sier Stalleland.

Kort saksbehandling

– Vi tjener ikke penger på dette, men det betyr mye å faktisk ha tilgang på lading når du besøker oss. Derfor synes jeg tilbudet er godt. I tillegg var saksbehandlingen superrask. Jeg tror vi fikk svar dagen etter at vi søkte.

Det siste kan Lisbeth Ramsdal i Agder fylkeskommune bekrefte:

– Vi har fått én million til fordeling, og så lenge de som søker tilfredsstiller kravene, tildeler vi midlene med en gang. Når alle pengene er fordelt, stopper vi tildelingen for i år. Så bevilges det nye midler for 2025. For 2024 har vi over 1, 1 million kroner til fordeling, fordi vi overførte 140 000 fra 2023, sier Ramsdal.

Hove leirsenter har valgt Laddel som leverandør av ladepunkter, og er fornøyd

med det. Det er opp til hver enkelt søker å velge leverandør av ladere og betalingsløsning, så her er det mange forskjellige løsninger. Hos noen må man bruke app for å lade, andre leverandører har løsning som gjør at du kan bruke for eksempel elbilforeningens ladebrikke.

Dekker en stor andel av totalkostnaden

I tider med høye strømpriser har det i tillegg vært utfordrende å levere ladestrøm med akseptabel pris.

– Vi har jobbet med å finne det rette prisnivået på tjenesten. I fjor var for eksempel strømmen så dyr at vi måtte binde strømprisen for de neste tre årene. Vi har bundet strømprisen på 66 øre i 3 år. Til nå så har det truffet ganske greit, men vi vet jo aldri hvordan det slår ut sammenlignet med flytende markedspris, sier Stalleland.

Lisbeth Ramsdal i Agder fylkeskommune håper at de kan få flere søkere på midlene.

HOVE: Terje Stalleland ved Hove leirsenter oppfordrer andre reiselivsaktører til å søke om støtte til ladepunkter. Foto: Vegard Aardal

aktuelt

SKAL STÅ FERDIG OM HALVANNET ÅR:

Forbereder ombygging

Kommunedirektøren anbefaler bystyret i møte til torsdag om å bygge om Solhaug til 26 omsorgsboliger og med en utvidelse av dagens dagsenter, da dette vil gi et fremtidsrettet tilbud. Til arbeidene må bystyre bevilge 101,2 millioner kroner.

Videre anbefaler kommuinedirektøren en utvidelse av dagens dagsenterareal samt bygge om kjøkken/spiseareal til en mer egnet utforming. Dette vil gi økt tilbud på dagsenteret, fra dagens 10 plasser opptil 35 plasser. Ved å bygge om arealer får man en mer optimalisert løsning som samsvarer med dagsenterets behov, samt at det kan benyttes av de andre beboerne som i dag ikke har dagtilbud. Ved å legge til rette for nytt mottakskjøkken, vil man opprettholde ett godt mattilbud for byggets beboere og besøkende. Spisesalen og deler av dagsenteret kan på kveldstid benyttes til frivillighet. Dette alternativet har en kostnad på ca kr 15 millioner kroner.

Bakgrunnen for vedtaksforslaget er bystyrets vedtak i februarmøtet, om at det igangsettes et forprosjekt på ombygging av Solhaug til omsorgsboliger. Deretter ble det igangsatt en prosess med å utrede forprosjektet for videreutvikling av Solhaug fra sykehjem til omsorgsboliger.

REDAKSJONEN

Bygget har enkelte konstruksjonsmessige begrensninger ved gjenbruk, og det ble vurdert enkle ombygginger og gjenbruk av mye tekniske føringer. Hovedfokuset har vært å legge til rette for flest mulig omsorgsboliger i 5, 6 og 7 etasje som ivaretar husbankens krav til utforming. I den forbindelse må det gjøres noen endringer i 4 etasje for å tilfredsstille plan- og bygningslovens krav til bod, en for hver ny boenhet. Det er også satt av noe areal til personale dersom behovet skulle oppstå i fremtiden.

Underveis i forprosjektet har man vurdert

OMBYGGING: Ombyggingen

at det må gjøres en del utbedringer på tekniske installasjoner i bygget. Man må utbedre sanitæranlegget i ombyggingsdelen, og man har sett på en nødvendig ny energiløsning til ombyggingen. Det er inkludert utvendig nedgravd renovasjonsanlegg ved hovedadkomsten til bygget, kostnad på 1,2 mill.

To deler

Dagens Solhaug kan deles inn i to deler –en del (5-7 etg) med små institusjonsrom og en del (1-4 etg) med omsorgsboliger.

5 etasje har i tillegg et aktivt dagsenter og stort kjøkken/spiserom som var i bruk frem til nedleggelse av sykehjemmet. I utarbeidelse av forprosjektet har det har vært en bred brukermedvirkning fra: Enhet institusjon, enhet mestring, stab helse, Arendal eiendom KF v/boligforvaltning og driftsenhet, hovedverneombud, Agder arbeidsmiljø, kjøkkentjenesten. I tillegg har det vært involvering med de som jobber på dagsenteret, Fysio- og ergoterapitjenesten, Kommunalteknikk, IKT Agder og Agder renovasjon.

Ved å bygge om 5-7 etg til omsorgsboliger vil dette gi en økning med 26 omsorgsboliger. Disse omsorgsboligene forutsettes leies ut på normale vilkår som andre eksisterende kommunale omsorgsboliger. Hjemmetjenesten forutsettes å gi punkttjenester til beboerne i boligene ved behov. Et ønske fra enheten har vært å ha et overnattingstilbud for pårørende som kommer langveisfra. Enheten viser til erfaringer fra andre omsorgsbygg at det er ett stort behov for gjesterom til pårørende. I forprosjektet er det derfor lagt til rette for

5,1 millionar flypassasjerar i august

Talet passasjerar ved norske flyplassar enda på 5,1 millionar i august. Dette er omlag det samme som i august 2023, og framleis 4 prosent lågare enn i tilsvarande månad i 2019. (SSB)

ombygging av Solhaug

et enkelt gjesterom i 4. etg. med eget bad som kan leies ut til pårørende. Gjest- og tilrettelegging fremtidig personalrom er inkludert med kostnad på kr. 2 millioner kroner.

Fremdrift Anslått fremdrift er anbudsprosess høst -24, oppstart byggeplass vinter/vår -25. Byggetid ca 1,5 år. I byggeprosessen skal det legges til rette for god dialog og samarbeid med beboerne som

har leiligheter i etasje 1-4 samt dagsenteret. Byggeprosjektet skal ikke inn i leilighetsareal eller i gangareal i 1-4 etasje, men med noe unntak i fellesareal ved trapp/heis i 4 og 5 etasje. Sikkerhet og god informasjon for øvrige beboere skal ivaretas gjennom hele fasen.

aktuelt

STATSBUDSJETTET 2025:

6,8 milliarder meir til kommunane neste år

Regjeringa styrkjer kommunesektoren sine frie inntekter med 6,8 milliardar kroner i 2025.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

− Den økonomiske situasjonen er krevjande i mange kommunar no. Det tek vi på alvor. Som varsla i kommuneproposisjonen, får kommunane eit løft i dei frie inntektene. Samstundes tek regjeringa på alvor utviklinga i kommuneøkonomien i 2024 og vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysalderinga, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

PENGER TIL KOMUNENE: Hvor mye vil tilfalle Arendal?

Ser ein bort frå meirkostnadane til demografi og pensjon, får kommunesektoren eit handlingsrom på 3,6 milliardar kroner, noko som er 1,1 milliard kroner høgare enn det regjeringa la til grunn i kommuneproposisjonen.

− Kommunane har fått auka kostnadar og renter, samstundes som dei opplever skattesvikt. Da må vi stille opp i fellesskap for å sikre velferdstilbodet rundt om i kommunane, seier Sande.

Veksten på 6,8 milliardar kroner vert fordelt med 5,15 milliardar kroner til kommunane og 1,65 milliardar kroner til fylkeskommunane.

Innanfor veksten til kommunane er

250 millioner kroner grunngjeve med bemanning i barnehagar, 150 millioner er grunngjeve med opptrappingsplan for psykisk helse medan om lag 1,7 milliardar kroner er knytt til omlegginga av inntektssystemet for kommunane.

Innafor veksten til fylkeskommunane er 300 millionar kroner grunngjeve med opprustning og fornying av fylkesvegnettet.

Anslaget for meirkostnader til pensjon inneheld ikkje effekten av ny offentleg AFP som blir innført frå 1. januar 2025. Departementet har i rundskriv om berekningsføresetnader for pensjonskostnadene for rekneskapsåret 2025 av

10. september 2024 fastsett at ny offentleg AFP inntil vidare ikkje skal inkluderast i kommunesektoren sine pensjonskostnader for 2025.

Regjeringa vil i revidert nasjonalbudsjett for 2025 kome tilbake med oppdatert anslag for meirkostnadene til pensjon inkludert effekten av ny offentleg AFP, og sikre at kommunesektoren kan innarbeide ny offentleg AFP i sine pensjonskostnader i 2025.

MER

Foto: AT -arkiv

20 300 personer adoptert fra utlandet

Ved inngangen til 2024 bodde det om lag 20 300 personer i Norge som en gang har blitt adoptert fra et annet land. Dette er personer i alle aldre, men siden det har blitt stadig færre utenlandsadopsjoner de siste årene, er det få i de yngre aldersgruppene.

Regjeringa vil ha fart på byggeprosjekter

20 millionar kroner meir til raskare og enklare plan- og byggesaksprosessar.

PRESSEMELDING

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringa å løyve 20 millionar kroner til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med å forenkle regelverket og digitalisere plan- og byggesaksprosessane. – Regjeringa vil forenkle regelverket for byggesøknadar, og gjere både plan- og byggesaksprosessen meir digital og automatisert. Slik blir det billigare, enklare og raskare å få handsama saka si og realisere gode bustadprosjekt, seier kommunal- og

distriktsminister Erling Sande (Sp).

Auken på 20 millionar kroner er ei varig styrking av budsjettet til DiBK.

Direktoratet har over tid jobba med forenklingar som bidreg til meir effektiv ressursbruk i kommunar og hos utbyggjarar. Til dømes har utbyggjarar og privatpersonar spart over ein milliard kroner berre i porto sidan digitalt nabovarsel i byggjesaker kom på plass i 2018. – Det er framleis behov og eit stort potensial for forenklingstiltak i alle ledd av plan- og byggesaksprosessane. Med denne satsinga set regjeringa fart og kraft bak fleire slike prosjekt, seier Sande.

Kommunal- og distriktsminister Erling

For sakte og i feil retning for norsk skipsfart

I forbindelse med fremlagt statsbudsjett for 2025, er det flere punkter som vil kunne ha en negativ betydning for den maritime næringen i Norge.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Regjeringen legger igjen til rette for en nedgang i veibruksavgiften, denne gangen på hele 10%!

Samtidig øker CO-2 avgiften for mineralolje i skipsfarten med 19,6%.

- Med dette viser regjeringen at deres ambisjoner for godsoverføring fra vei til sjø bare er et luftslott, sier administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge. -Våre medlemmer er gjerne med på den grønne omstillingen, men da må det legges til rette for likeverdige konkurransevilkår for godstransport, noe regjeringen

torpederer med dette forslaget, sier Borge. Dette står i direkte motstykke til stortingsflertallets klare målsetning om å satse mer på sjøtransport.

Videre favoriserer Regjeringen utenlandske aktører ved å innføre en dobbeltbeskatning på CO2-utslipp gjennom både EU’s ETS kvoteavgift og en særnorsk CO2-avgift.

- Dette vil ironisk nok gjøre det mer økonomisk attraktivt for utenlandske skip å operere i våre farvann,” bemerker Borge. Sjøtransporten taper igjen mot veitrafikk, ettersom veitrafikken atter en gang blir kompensert for CO2-beskatninger gjennom en redusert trafikksikringsavgift.

Kystrederiene registrerer en minimal økning på tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk fra 220.000 til 225.500.

- Det er positivt etter flere år med lovnader om å styrke tilskuddsordningen nå endelig øker bevilgningen, men for å opprettholde konkurranseevnen til kystfarten, er det svært viktig at denne summen økes ytterligere, uttaler Tor Arne Borge.

På skattefronten er Kystrederiene tilfreds med at det ikke foreslås endringer i rederiskatteordningen. Men Borge presiserer, - Det er essensielt at begrepet “utseilt distanse” fremover praktiseres i tråd med det som ble notifisert til ESA i 2017 og ikke skattemyndighetenes prinsipputtalelse fra 2019.

Avslutningsvis er det skuffende å se at det ikke er avsatt midler for et forpliktende klimapartnerskap med den maritime næringen.

-Dette legger en skygge av usikkerhet over et så viktig initiativ, sier Borge. Statsbudsjettet kommer heller ikke med en avklaring om bruk av EU-ETS kvoteinntekter. Disse inntektene går i EU tilbake til næringen, mens Norge ikke bevilger dette til klimatiltak fir skipsfarten.

Kystrederiene vil gå videre inn på det foreslåtte statsbudsjettet for å analyse hvilken effekt øvrige budsjettposter har for norsk nærskipsfart.

Administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge. Foto: Kystrederinene

aktuelt

ENSTEMMING NOMINASJON:

Agder Sp vil gjenvelge Gro-Anita Mykjåland

En enstemmig nominasjonskomite innstiller Gro-Anita Mykjåland som førstekandidat til Agder Senterpartis stortingsvalgliste i 2025. Partiet stiller samme liste i Aust og Vest, og Gro-Anita foreslås som toppkandidater i begge valgkretsene.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Det fullstendige listeforslaget fra nominasjonskomiteen vil bli offentliggjort innen 14. oktober, før selve nominasjonsmøtet i Agder Senterparti 4. november bestemmer den endelige stortingsvalglista for Senterpartiet.

Mykjåland har en solid bakgrunn å vise til, hun er blant annet sittende stortingsrepresentant, parlamentarisk nestleder i stortingsgruppen, mangeårig sentralstyremedlem og har i tillegg vært ordfører i tre perioder i Iveland kommune for Senterpartiet.

- Gro-Anita Mykjåland pekte seg klart ut i nominasjonsprosessen som førstekandidat. Hun kom desidert høyest ut i både 1. og 2. innspillsrunde i lokallagene. Gro-Anita har lang erfaring og er en hardtarbeidende og grundig politiker. Hun har også personlige egenskaper vi setter pris på, som at hun er positiv og lyttende i møte med folk. Vi er glade for at Gro-Anita takker ja til gjenvalg, og vi er mange som ønsker å bidra til at hun blir gjenvalgt til Stortinget i 2025, skriver Anders Snøløs Topland, leder i nominasjonskomiteen i en pressemelding.

- Det er veldig kjekt at Agder Senterparti ønsker meg som førstekandidat til stortingsvalglisten. Senterpartiet er viktig for Agder da vi er partiet som ser hele Agder. For meg er det kommende stortingsvalget viktig for at vi skal få mer styring over krafta vår. Tiden for tettere integrering i EUs energimarked og den gradvise

TOPPKANDITDAT FORS AGDER SP: Gro Anita Mykjåland har en solid bakgrunn å vise til, hun er blant annet sittende stortingsrepresentant, parlamentarisk nestleder i stortingsgruppen, mangeårig sentralstyremedlem og har i tillegg vært ordfører i tre perioder i Iveland kommune for Senterpartiet.

svekkelsen av folkevalgtes kontroll i energipolitikken må være forbi. Nå skal listen endelig velges 4. november, men skulle jeg bli valgt vil jeg stå på for Agder videre, skriver Gro-Anita Mykjåland i samme pressemelding.

Vil passere 16 000 medlemer

Sidan Peder Lofnes Hauge vart leiar i Noregs Mållag, har medlemstalet auka med over 2000 medlemer, frå 13581 til 15682.

REDAKSJONEN

Noregs Mållag har hatt god medlemsvekst, og siste tre åra har Mållaget hatt over 15 000 medlemer. I fjor melde 1500 medlemer seg inn etter at nobelprisen til Jon Fosse vart annonsert.

- No siktar vi endå høgare. For kvar nye medlem vi får, styrkjer vi laget rundt nynorsken. Målet er å løfte oss over 16 000 medlemer, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag.

- Vi får nye medlemer over heile landet. Vi ser likevel at det er bylaga som aukar mest. Oslo Mållag har åleine nesten 1000 medlemer, med Bergen Mållag på ein førebels klar andreplass, fortel Peder Lofnes Hauge. No har han eit ekstra tilbod i ermet. Nye medlemer som melder seg inn no, får ikkje eit nytt krav om medlemspengar før i 2026.

- Det er om lag 600 000 innbyggjarar i Noreg som skriv nynorsk. På papiret er nynorsken eit språk med mange rettar og godt vern, men kvar sjette nynorskbrukar har det siste året fått negative tilbakemeldingar på språket sitt, seier Peder Lofnes Hauge.

Han vil veksle medlemsveksten dei siste åra inn i politiske gjennomslag.

- Det må vi gjere noko med, og då er det viktig å ha eit sterkt mållag i ryggen.

- Vi skal vinne viktige sigrar for nynorsken i åra som kjem. Nynorskelevar må til dømes få alle digitale læremiddel og læringsressursar på nynorsk, seier Lofnes Hauge.

1.–8. oktober gjennomfører Noregs Mållag Den store verveveka, og lokallag over heile landet vil forsøke å rekruttere nye medlemer til Mållaget.

LEIAR: Peder Lofnes Hauge

(Foto: Jannica Luoto)

BERIT BRØRBY LEDER I RÅDET FOR ET ALDERSVENNLIG NORGE

Hvordan sikre 850 000 digitalt sårbare i ny strategi?

Norge vil vinne; i skisporet, i miljøkampen, i likestillingsspørsmål og i levestandard. Nå skal vi innen 2030 bli verdens mest digitaliserte land.

Regjeringen la nylig fram landets nye digitaliseringsstrategi. Her er det skyhøye ambisjoner. Å være digital verdensmester skal bety en enklere og tryggere hverdag for folk, et mer konkurransedyktig næringsliv og en mer moderne offentlig sektor. Totalt 100 tiltak skal bidra til at målene nås. Strategien skal iverksette straks, heter det. Og tiden en har på seg er vel seks år. Dette er ambisiøst. Ambisjoner og hårete mål er bra.

Mange årsaker

Men jeg er likevel bekymret – først og fremst for de 850 000 innbyggerne som i den nye digitale strategien omtales som ikke evner å delta digitalt eller er digitalt sårbare. Blant de svakt og ikke digitale er seniorbefolkningen overrepresentert. Grunnen til at de ikke er digitale er sam mensatt: At de ikke eier en smarttelefon, et nettbrett eller en pc, at de opplever at det er vanskelig å bruke disse produktene, eller aldri har lært å bruke det, raske oppdat eringer som gjør at vi ikke henger med,

frykt for svindel, frykt for å ikke mestere, manglende nettilgang er noen av årsakene.

Regjeringen lanserte i juni 2023 “Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn” som en oppfølging av strategien “Digtal hele livet”. Målet med handlingsplanen beskrives som å sikre at alle innbyggere skal få likeverdige offentlige tjenester, uavhengig av bakgrunn, språkkunnskaper eller alder. Handlingsplanen, som det også vises ti i den nye strategien, retter seg primært mot de gruppene som opplever digitale barrierer og digitalt utenforskap. Over ett år er gått siden lanseringen av denne handlingsplanen, og det går skuffende langsomt. Mange av tiltakene er omfattende og tidkrevende, og det vil ta tid å se resultat.

Et helthetlig tilbud

Fortjenesten er lav og det samme med arbeidsmoralen! På tide med modig lederskap!

Det er imidlertid gjort godt arbeid i flere kommuner i form av kursing i regi av bl.a KS, Pensjonistforbundet, Seniornett og Livsglede, for eldre for å nevne noen. Ved mange av landets bibliotek og servicetorg er det også hjelp å få. Utfordringen er at det varierer fra kommune til kommune hvilken type hjelp en kan få. Hvor digital du har mulighet til å bli, beror på hvor

bli og forbli digitale – så vel unge som eldre. Vi jobber for et aldersvennlig Norge, og at vi skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig. Og skal vi lykkes med reformen “Bu trygt heime” er digitalisering helt avgjørende. Vi blir flere eldre og færre yngre og digitale tjenester vil kunne overta mange oppgaver. Men det forutsetter at den enkelte bruker er komfortabel med og behersker det digitale.

Demokratisk problem

Digital inkludering må være myndighetens ansvar. Temaet må tilnærmes helhetlig og målrettet. Produktene må være tilpasset og universelle. Brukerne må involveres når nye produkter tjenester skal utvikles. Dagens ordning med litt kursing her og litt kursing der blir for vilkårlig. Alle innbyggere – uavhengig av hvor de bor – må ha samme tilbudet. Tilbudet må bestå av en meny det er mulig å plukke fra, og det må bestå av en kombinasjon av opplæring, oppdatering, lavterskel steder å gå til og hjemmebesøk. Dette er ikke noe som må være gratis, men som de fleste vil

Jeg har fått laget inspirerende plakater og rollups for våre kontorer. Det vil hjelpe.

I Rådet for et aldersvennlig Norge, som er regjeringens råd, er vi opptatt av at alle skal kunne ha like muligheter til å kunne

Jeg må huske at bedriftens verdier er viktige for oss alle her på kontoret. Verdiene som er: Tillit, ærlighet og team arbeid.

i regjerings storsatsning på å bli verdens mest digitaliserte land må forholdstallet mellom investeringer og inkludering justeres.

19 kroner til hver

Vi har gjort et lite overslag over de digitale investeringene i 2024 hvor det offentlige Norge har investert 1 600 millioner kroner til utvikling av digitale løsninger og 16 millioner på opplæring av innbyggerne. Det betyr at 1 prosent av investeringene i digitalisering går til opplæring og veiledning. Eller at de 850 000 innbyggerne som ikke evner eller er digitalt sårbare, får 19 kroner hver til opplæringstiltak.

Skal verdensmesterskapet vinnes og de 850 000 inkluderes i løpet av seks år, må det settes både kraft og penger bak ordene. Og det må forventes at det kommer penger i budsjettet for 2025. Det hjelper fint lite at stat og kommunene blir digitale og er på

Så må det følge penger med for å inkludere flere. At vi er digitale skaper verdier for samfunnet, og vil forhindre at vi skaper et A-lag og et B-lag i befolkningen der B-laget bare blir større og større. Digitalt uten forskap er et stort demokratisk problem. Noen vil ikke kunne bli digitale, og for disse må det finnes analoge løsninger. Så

Hei Henrik. Kan jeg få låne kontorstolen din?

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Vi har fått plakater fra HK. De sier at alle som jobber her kan identifisere og inspirere seg med disse. At det vil styrke arbeidsmoralen.

Skal jeg identifisere meg med måken eller blåskjellet!

Hei Sølvi. Hva er det du selger på FINN.NO i dag?

Farvel fisk og fuglesang

Forrige fredag la regjeringen fram sin plan for å stanse naturtapet. Eller rettere sagt: De la fram 218 sider med ansvarsfraskrivelse.

Forventningene var høye. For i to år har regjeringen stemt ned alle naturinitiativer i Stortinget og sagt at tiltakene skal komme i planen. Bunntrålingen har fått fortsette i en kriserammet Oslofjord, flatehogstene i de eldste naturskogene har fått pågå fullt. Man har planlagt nye motorveier i vernede fuglereservater.

Men det kom aldri noen handlingsplan. Vi fikk i stedet en statusoppdatering på hvor ille det står til, og praktisk talt ingen forpliktende tiltak. At det viktigste grepet er et naturregnskap som skal gi mer oversikt over problemet er typisk for norsk naturpolitikk. Man er god på å beskrive problemet, men dårlig til å løse det.

Det haster virkelig med tiltak. For stadig flere ser at noe er galt i naturen vår. Sommeren 2024 ble lakseelver over hele landet stengt på grunn av lite laks. Villreinen har fått dramatisk få kalver i år. Det blir færre sjøfugl, mindre humlesurr i enga og mindre torsk langs kysten. Kjente dyr fra eventyr og sanger blir langsomt borte, som pinnsvin, hare, bjørn, dverggås, spurv, nattergal, humler og bier. Nå kommer saken til oss i Stortinget. Der skal MDG slåss for tiltak som monner. Tre grep blir spesielt viktige. For det første må vi erklære at vi har bygd ned nok natur.

Sårbar natur som villmark, myr, våtmark og artsrik skog må vernes. Arealnøytralitet må innføres. Skal vi bygge ned natur eller matjord må vi reparere et annet sted. Det er strengt - og nødvendig. For det andre trengs det nye spilleregler for næringene som bruker naturen. Vi må slutte å flatehugge naturskoger. Den rikeste skogen må vernes. Landbruk og fiskeri må drive

naturvennlig. Lakseoppdrettet må inn i lukkede merder. For det tredje må vi begynne å reparere natur og få tilbake noe av det tapte.

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har lovet oss at klima og natur skulle være rammen rundt all politikk. Men med denne handlingsplanen gjør han sitt eget

Une Bastholm, stortingsrepresentant

løfte til en vits. Jeg er både sint, og veldig veldig skuffa.

Miljøpartiet De Grønne.

Mening

Bra at kontantplikten styrkes

Fra og med 1. oktober er de næringsdrivendes plikt å ta imot oppgjør i kontanter blitt innskjerpet. Plikten har de hatt lenge, men det har ikke vært noen sanksjoner knyttet til brudd på den, og dermed har det i praksis vært fritt fram for næringsdrivende å ture fram. Nå kan det ilegges gebyr for slik selvtekt.

MENING

Det har vært tallrike historier i mediene om barn som ble nektet å kjøpe noe for pengene de hadde fått av besteforeldrene og folk som ikke fikk bli med på buss eller tog fordi de kun hadde kontanter. Hovedorganisasjonen «Virke» brukte i sin tid korona-pandemien som påskudd for å sale og ri en gammel kjepphest, nemlig «frihet for virksomhetene til selv å velge om de skal ta imot kontanter eller ikke».

En slik frihet har ikke virksomhetene i

dag og en slik frihet bør de heller ikke få. Kontante penger, det være seg mynt eller sedler, er lovlige betalingsmidler, uansett hvor mye bruken av slike betalingsmidler går ned. At man en bestemt type politiske og sosiale bobler tolker dette dit hen at samfunnet dermed utvikler seg mot kontantfrihet. At Virke brukte korona-epidemien som «bevis» for en slik utvikling, sier først og fremst noe om hvor sosialt umusikalsk man fort blir i en viss type miljøer.

For min egen del bruker jeg i liten –omtrent ingen – grad kontanter når jeg gjør opp for meg, det være seg i nærbutikken eller i forbindelse med andre transaksjoner. Men det er ikke alle som har den/de mulighetene jeg har til å gjøre opp for meg ved hjelp av elektroniske løsninger. Og det er heller ikke slik at jeg kan eller vil bruke kortet ved enhver anledning. Velger jeg å gi en 50-lapp til en tigger på gata eller å kjøpe et blad fra en gateselger, gir jeg vedkommende kontanter. Har jeg lyst til å gi et av mine åtte barnebarn en hundrelapp for at han/hun skal kunne hygge seg med venner, stikker jeg til dem en seddel. Det er bare to helt banale eksempler hentet fra et helt vanlig hverdagsliv.

Kontantforbudets apologeter maler gjerne den svarte økonomien på veggen når de vil argumentere for kjepphesten sin. Dette er en «argumentasjon» som mistet sin

relevans for mange år siden. Den tid er forbi for lengst – om den noen gang har vært – at man gjorde opp dyre huskjøp eller liknende kontant. Det er ikke de som driver med den type forretninger som rammes av et kontantforbud; det er enkle, ærlige hverdagsmennesker.

Nils-Petter Enstad

Distrikts-Norge kan ikke ta kostnaden alene

Regjeringen har lovet utjevning av nettleien. Så langt har de kommet med lommerusk. Nå forventer vi et skikkelig tak for å sikre likere nettleie når hele landet skal elektrifiseres.

MENING

Strømprisene har kommet ned fra sjokkhøydene i 2022, men nettleien skal fortsatt øke fremover, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. Vi vet at Norge må bygge ut mer nett fremover for å klare overgangen til et elektrifisert samfunn.

Samtidig må vi sikre at det ikke går tøffere utover folks lommebøker i distriktene. Samfunnsbedriftene Energi mener at nettleien må utjevnes på en rettferdig måte for å skjerme folk i hele landet. Tilgang til strøm fra strømnettet i Norge er et fellesgode som vi alle er med på å betale for over nettleien. I Distrikts-Norge med mye fjell og lange avstander vil det koste mer å bygge og vedlikeholde nettet enn i tettbebygde strøk. Nettleien vil derfor variere lokalt, avhengig av hvor mange som deler kostnaden og hvor krevende det er å bygge de lokale strømlinjene i området. Når store og viktig elektrifiseringsprosjekter skal fullføres, må strømnettets hovedvei også bygges og regningen er det vanlige folk som spleiser på. Den bør fordeles likt over hele landet. Da trengs en utjevning.

At man skal få betydelig høyere nettleie i noen deler av landet fordi det er krevende å bygge der, er som at man skulle hatt økt skatt på Vestlandet fordi veiene der er så svingete. Vi mener det mest rettferdige er at man jevner ut dette i hele Norge. Ingen bør få en uforholdsmessig høy strømregning på grunn av hvor kommunegrensa går.

Dersom regjeringen tar en andel av el-avgiften - som vi betaler over strømregningen - og deler ut til folket igjen, så kan det sikre at alle i Norge får en så lav og rettferdig nettleie som mulig. Dette er et enkelt og målrettet tiltak som sørger for likere nettleie i hele landet.

Norge har en regjering som løfter omfordeling og distriktspolitikk som sine kjernesaker. Samfunnsbedriftene Energi mener det ikke finnes en bedre sak for å

forene disse verdiene enn en utjevningsordning som skjermer befolkningen fra en urimelig høy nettleie.

Utjevningsbeløpene som er lagt frem i de tidligere års statsbudsjetter har vært så ubetydelige i omfang at de knapt merkes for noen. Vi forventer at regjeringen nå tar ansvar ved å legge fram en utjevningsordning som monner i årets statsbudsjett.

Truls Wickholm direktør i Samfunnsbedriftene Energi.

Mening

Hjem til jul – med tog

Selv om julen er noen måneder unna, merker vi at det allerede har begynt å komme julevarer i butikkene, noen (ikke meg) har begynt å planlegge julegavene, og en del har begynt å tenke på hvordan de skal komme seg hjem til jul.

MENING

For en student kan det gjøre et dypt innhogg i lommeboka å bestille tog- eller flybillett hjem. Og ofte flytter den svien seg til mor eller fars lommebok (been there – felt that). Men i år blir det mer en søt kløe, enn sur svie. For nå blir det billigere.

Fra 1. oktober i år betaler studenter 50 prosent på langdistansetog. Barn betaler 25 prosent av voksenpris, og Vi i SV er stolte av at vi i budsjettforhandlinger med regjeringen har fått gjennomslag for reduserte

billettpriser. Dette er bra av flere grunner.

For at flere skal velge miljøvennlig og kollektivt, mener vi i SV at det må bli både billigere, bedre og enklere å ta buss og tog. Redusert billettpris for barn og studenter på tog er et skritt i riktig retning.

Det andre er selvsagt studenters økonomi. Billigere togbilletter er ett av flere gjennomslag SV har fått i budsjettforhandlinger med regjeringen.

Norske studenter bruker mye mindre tid på å studere enn studenter i våre naboland, og vi ser en nedgang i antall timer brukt på studier de siste åtte årene. Mange studenter sliter med å få endene til å møtes. I studentenes helse- og trivselsundersøkelse kommer det fram at mer enn én av fire studenter sier at de ofte eller av og til sliter med å klare de løpende utgiftene, mens nesten én av tre ikke ville klart en uforutsett regning på 5000 kroner. Mer enn to av fem studenter opplever psykiske plager, og dette gir grunn til bekymring.

SV mener at studiestøtta må opp til 2 G, som nå tilsvarer nærmere 250 000 kroner, og at studiestøtte må gis i alle årets 12

måneder. I tillegg har SV fått på plass finansiering av flere studentboliger. Vi er ikke i mål, men vi er på vei.

Årets budsjettforhandlinger blir nok også en kamp, både sent og tidlig – og jeg kan ikke love noe, bortsett fra at vi skal stå på for studenter – for en litt enklere og romsligere hverdag, for en litt bedre

studietid og for at alle skal ha råd til å reise hjem til jul.

Grete Wold, Stortingsrepresentant, SV

Sjarken begynte å ta inn vann. Strømmen gikk. Stormen blåste bølgene til himmels.

Fiskerne Mikal (19) og Even (19) forsto at de var i livsfare.

Bli Fast Giver i dag

– send REDD LIV til 2366 da gir du 200 kr/mnd eller kontakt oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757.

Det koster mye å drifte redningsskøytene. De må være godt utrustet for å takle ulike oppdrag. Vi har mye akuttmedisinsk utstyr ombord. Utstyr som må vedlikeholdes og etterfylles. Vi trener mannskapet på ulike scenarioer. Det skal sitte i ryggmargen. Uten deg har vi ikke verktøyene eller muligheten til å være til stede når noen trenger oss som mest. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no.

Vi trenger DEG med på laget! Redningsselskapet er og har alltid vært et spleiselag. Når du gir, kan vi gjøre jobben. En gave fra deg er livreddende. Sammen redder vi liv.

En natt i januar ble Mikal og Even tatt av vinterstorm. På grunn av givere som deg kom redningsskøyta «Halfdan Grieg» dem til unnsetning

aktuelt

STEINAR HØYLAND:

Eydehavn som industribygd-

Steinar Høyland er leder for Eydehavn innbyggerråd og er svært engasjert i utviklingen av Eydehavn.

En ekte Eydehavner?

– Jeg vokste opp på Helle, så jeg er vel ikke helt å regne for Eydehavner, men min bestefar flyttet hit på 30 tallet for å jobbe på fabrikken, så jeg har gode røtter her.

Nå er det nesten 20 år siden vi flyttet hit og inn i min bestefars hus, så jeg regner meg som lokal nå, sier Steinar med et lurt smil.

Steinar Høyland er en aktiv figur i nabolaget på Eydehavn, og han prøver å lytte mer enn han snakker i møte med folk i bygda og deres meninger, om det gjelder den nye veien, Morrow, havna, skolen og det siste, amoniakk fabrikken.

– Det er ikke bestemt at det skal bygges aminiakkfabrikk her på Eydehavn, men det er under utredning og det planlegges å legge den her ute.

–Jeg er ikke imot at det blir mer industri på Eydehavn. Dette er tross alt en historisk industribygd. Hele dette lokalsamfunnet ble bygget rundt fabrikken og smelteverket her. Det som jeg er opptatt av er at det skal være trygt for folk å bo i nærheten av industrien, og det er jeg ikke sikker på at en amoniakk fabrikk er.

Det er flere utfordringer rundt dette, og man regner en sikkerhets sone på ca.1 km i diameter rundt et slikt anlegg. Det betyr at om det skjer en ulykke og det blir lekasje, så må alle som bor helt bort til Neskilen evakueres.

– Det andre spørsmålet somjeg stiller er jo om dette i det hele tatt hører hjemme i det grønne skiftet. Det er svært energi krevende å produsere amoniakk. Man bruker 170 Kw for å få 40 Kw ut. Det er en fin tanke at skipsfarten skal bruke amoniakk som drivstoff. Det er karbon nøytralt som drivstoff.

Eydehavn innbyggerråd Steinar er leder for det som kalles

Eydehavn innbyggerråd. Det het tidligere “Eydehavn vil vi vel”, men da Steinar fikk utfordringen om å lede denne benyttet han muligheten til å skifte navn.

– Det er få unge som vet hva en vel forening er, så jeg googlet litt og fant ut at det er mange steder som har innbyggerråd, så det ble det.

–Vi prøver å være en stemme inn i media og en påvirker på politikere på saker som gjelder folka som hører til her på Eydehavn. Når jeg er ute og treffer folk så har de fleste en mening om det meste, og vi forsøker å formidle folks tanker og meninger. Det er ikke så viktig hva jeg selv mener, men det er viktig hva folk tenker og ønsker seg.

Den nye veien

Det er ikke mange dager siden den nye veien til havna ble åpnet av ordføreren, og med mange gjester tilstede. Det er ikke alle som er like fornøyd med den, med unntak av de som bor langs Nesgata der trafikken har dundret igjennom i årevis. Nå er det ikke lenger transport av tømmer gjennom Eydehavns mest sentrale gate.

– Jeg har jobbet med å sette fokus på trafikk sikkerhet siden vil flyttet hit, og det gleder meg og mange nå som de store lastebilene ikke lenger kjører her, men det er fortsatt mye trafikk, og jeg vil fortsette med å legge press på at det skal bli bedre og tryggere å krysse veien for folk som ferdes her.

Engasjert

Den som kjenner Steinar Høyland og vet hvor mye han er engasjert, må nok i ny og ne lure på hvor han tar kreftene fra.

– Jeg fikk med meg en sluttpakke fra mine mange år som kontorist i forsvaret og gikk av med pensjon da jeg fylte 60 år. Det har gitt meg mange år der jeg har kunnet sette fokus på ting er jeg opptatt av. Jeg er for tiden også leder av styret på Bedehuset i Eydehavn, og det gjør jeg fordi jeg har sans for den institusjonen som den er, og har vært på Eydehavn. Det er noe verdifullt å ta vare på den. Vi håper jo at flere unge kommer på banen og vil være med å bygge videre på det som har vært en del

- Jeg tror det var bra for Eydehavn å bli en del av storkommunen Arendal. Det hadde ikke vært lett å drive en såpassliten kommune idag, sier Steinar

industribygd- ja takk

Steinar Høyland. Foto: Øivind Crompton.

Til inntekt for ditt lokale idrettslag Kun kr 549,-

SKOGRYDDER OG BÅLBRENNEREN: Steinar Høyland stortives best

rydde unna litt i skogen og så tenne seg et bål.

av lokalsamfunnet siden 1905.

Hvor henter du kreftene fra?

– Jeg lader batteriene mine på Frisøya. Det er mitt skattkammer og tilfluktssted. Nå r jeg er sliten og uinspirert så tar jeg båten over og tenner meg et bål. De andre sier

er altfor glad i å brenne bål, men det tror jeg ikke går an.

Der ute kan jeg sitte helt aleine, og trekke pusten dypt og hente meg inn. Jeg overnatter gjerne, og en vinter så ble jeg værfast. Sundet mellom øya og fastlandet frøs igjen og jeg ha kom meg ikke over

NÅ ER ARENDALSPILLET HER!

Den lokale varianten av Monopol

med kanoen jeg hadde padlet ut med. Jeg ble iaktatt av Per Edvard Andersen som bor rett over sundet, og han stod klar med telefonen i hånden og ventet på mitt “nødrop”. Jeg kom til slutt over med kanoen på egen hånd.

Meny Krøgenes, Stoa Extra Tromøysundet, Kongshavn, Eydehavn, Havstad, Dampen, Stoa, Maxis Coop Mega Arendal Joker Hisøy

Kiwi Saltrød, Stoa, Myrene Rema Nedenes, Torsbudalen, Stoa, Myrene, Maxis, Hisøy Bunnpris Arendal

når han får være sammen med de andre karene på Frisøya og

Foto: Øivind Crompton.

Hva skjer i Arendal fremover?

Siril Malmedal Hauge Band

Arendal kulturhus

Siril Malmedal Hauge har gjort seg bemerket de seneste årene, med utsøkt vokalkunst i ulike konstellasjoner, bl.a. i samarbeid med Jacob Young, Bendik Hofseth og Mathias Eick. Sirils musikk beveger og fenger, har høstet lovord, Spellemann-nominasjon og ulike priser fra inn- og utland. Med hennes klare og uttrykksfulle stemme, befinner musikken

seg i et iørefallende og finurlig landskap.

Med røtter i jazztradisjonen og en sterk frasering er Siril kjent for å være en god historieforteller, som, sammen med sitt sterke band, skaper et fascinerende musikalsk uttrykk.

Trosdag 10. oktober kl 20:00

Arendal Ungdomsmusikkorps med gjester

Arendal kulturhus

Arendal Ungdomsmusikkorps får med seg Eva Jonassen Tungesvik og Tor Magne Braathen til en musikalsk aften i Arendal Kulturhus. Eva og Tor Magne vil sammen med korpset servere klassikere fra flere kjente musikaler, som West Side Story og Les Misérables.

Dirigent: Rune Hansen

Søndag 13 oktober kl 18:00

Haraldsguttene

Arendal kulturhus

Nok en gang byr de sangglade «guttene», med sin musikalske leder og inspirator

Leif Rino Müller, på en musikalsk festaften.

Det serveres en variert musikalsk meny som garantert vil glede, røre og engasjere.

Leif Rino vil guide publikum gjennom kvelden med sedvanlig innlevelse og humor.

Om Haraldsguttene Haraldsguttene ble til i en privat kjeller på Havstad i Arendal i 1994, da en gjeng med menn i et blandakor hadde behov for ekstra øvingskvelder. Gutta fortsatte å møtes og har siden underholdt lokalt, nasjonalt, ja til og med i utlandet med sin sangglede og sitt gode humør.

Fredag 11 og lørdag 12 oktober kl 19:00

Vamp

Vamp har utviklet et spesielt uttrykk i møtet mellom musikk og lyrikk som har truffet den norske folkesjelen. De har eksistert og levert i godt og vel tre tiår og har oppnådd massevis av heder og ære, bl.a. 5 Spellemannpriser, Prøysenprisen og Medaasprisen. De har gitt ut 18 album og solgt plater i bøtter og spann.

Torsdag 17. oktober kl 19:00 Arendal kulturhus

Katalogen er full av kjente og kjære sanger som de øser av på konsertene sine.

Odin Stavelands medvirkning på årets «Hver gang vi møtes» har bare forsterket interessen for dette bandet.

Foto: Bjørn Tore Stokke

Vi gir deg en oversikt over hva som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen? Tips oss gjerne på mail: post@arendalstidende.no

Kunstklubben Cotton Club

Bomuldsfabrikken

Drømmer du om et sted der du kan være kreativ og teste ut kunstneriske teknikker som maleri, skulptur og fotografi? Eller drømmer om å utforske ulike materialer som metall, leire eller tekstil? Liker du og jobbe med hendene? Eller bare er nysgjerrig på kunst? Og har lyst til å møte andre som har samme interesse? Da er dette noe for deg!

Bomuldsfabriken Kunsthall starter opp gratis kunstklubb for barn og unge mellom 10-15 år!

Når: Torsdager fra kl 16.30-18 Oppstart: 10. oktober 2024 Påmelding: elin.igland@arendal.kommune.no

Oppstart 10 oktober

Oktoberfest

Streetfood Arendal

Arendal Mannskor og Streetfood Arendal inviterer til Oktoberfest i streetfoods lokaler i Arendal sentrum lørdag 12. oktober 2024. Her vil mannskorets sangere, musikere fra Arendal Tyrolerorkester med Siri Jørgensen ved roret og husorkesteret Tante Helvig’s sørge for at stemningen står i taket hele kvelden. God mat og drikke, musikk, sang, ølviser, allsang og underholdning er en selvfølge på en Oktoberfest og det blir et variert og underholdende program gjennom hele kvelden. Arrangementet ble gjennomført

første gang i 2023 med fullt hus, det vil bli flere endringer i årets program for å tilby en enda bedre program og en skikkelig Oktoberfest som fenger bredt/ alle aldersgrupper. På dagtid får vi besøk av flere spennende bryggerier, og det blir mulig å melde seg på smakinger med disse, for de som har lyst til å teste høstens nyheter. Mer informasjon og egne billetter for dette kommer snart.

Lørdag 12. oktober kl 20:00-23.30

Studio Spornes Tyholmen

Boblejazz

Grønne Retter & Smakfulle Viner

10. Oktober 18:00

Vinsmaking med sommelier Mari Dale Dørene åpner kl 16:00

Jim Stärk

- Kun få billetter igjen! 18-19 Oktober 18:00 Dørene åpner kl 16:00

Bomuldsfabrikken

Boken Maleriets Poetikk, om Harald Lyche sitt kunstnerskap, kommer rett fra trykken og lanseres under åpningen. Boken gis ut på Forlaget Press og vil også markeres på Blå i Oslo tirsdag 15. oktober. kl. 18:30.

«Det er, etter mitt skjønn, ikke noe fortidslengtende ved Lyches malerier eller tegninger, snarere motsatt. Ikke bare maler og tegner han seg inn i samtiden, han forsøker til overmål å lokke sine gamle malerier og tegninger med seg inn i nåtiden, eller inn i øyeblikket, ved at bildene er signerte og datert flere ganger, etter hvert som nye lag tegnes eller males inn. …»

Utdrag fra utstillingsteksten skrevet av Hans Petter Blad. Harald Lyche (f. 1962) begynte på litteraturstudier ved Universitetet i Oslo før han bestemte seg for å bli billedkunstner og startet på Kunstskolen i Kabelvåg for senere å studere ved Kunstakademiet i Trondheim og Oslo. Lyche arbeider i hovedsak med maleri og har blant annet stilt ut ved Galleri Riis, Galleri Wang, Trafo, Kunstnerforbundet og Lille Kabelvåg galleri og museum. Han er innkjøpt av en rekke private samlere, Oslo kommunes Kunstsamlinger, Sørlandets Kunstmuseum og Norsk kulturråd.

12 oktober - 12 januar

Kristiansen & Larsen Maling & interiør

Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Vi sender 24 timer i døgnet!

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

BESØK VÅRT

• Telefonsystemer

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

BUTIKKUTSALG

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• TV-over våking

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• TV-over våking

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• TV-over våking

• Adgangskontroll