Arendals Tidende uke 42-2024 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Elbil rekord

Aldri før har flere elbiler passert bomstasjonene på strekningen

Arendal - Tvedestrand. Av samtlige passeringer i september utgjorde elbil-andelen 24,2 prosent.

Side 8

Arendals Tidende

Naturens eget lysshow

Forrige uke fikk vi her på Sørlandet oppleve et spektakulært syshow på himmelen. Var du en av de som trosset høstkulden og fikk se det?

Side 10-11

Kutter aktivitetstilbud

- Regjeringens forslag om å finansiere støtteordningen til Friluftslivet år med midler fra eksisterende friluftsaktiviteter er ikke til å forstå, sier daglig leder i Friluftsrådets Landsfporbund Paul Waaler.

Side 4-5

Eydehavn som industribygd- ja takk

–Jeg er ikke imot at det blir mer industri på Eydehavn. Dette er tross alt en historisk industribygd. Hele dette lokalsamfunnet ble bygget rundt fabrikken og smelteverket her. Det som jeg er opptatt av er at det skal være trygt for folk å bo i nærheten av industrien, og det er jeg ikke sikker på at en amoniakk fabrikk er, sier Steinar Høyland, leder av Eydehavn Innbyggerråd.

Side 14-15

leder

Bruken av oljepenger

Regjeringen kunne brukt ytterligere milliardbeløp av kongerikets oljeformue utenlands uten å bryte den såkalte handlingsregelen, får vi høre i dagens debatt knyttet til statsbudsjettet.

Side 2

Hva skjer i Arendal?

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.

Side 22-23

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder:

Bruken av oljepenger

x Regjeringen kunne brukt ytterligere milliardbeløp av kongerikets oljeformue utenlands uten å bryte den såkalte handlingsregelen, får vi høre i dagens debatt knyttet til statsbudsjettet. Det brukes mye oljepenger nå, mer enn noen gang. For med den volskomme veksten av fondet kan regjeringen velte seg i penger – selv godt innenfor handlingsregelen.

Av den pågående debatten er det merkelig stille om hvordan oljepengene brukes. Alle, både økonomer, politikere og organisasjonene har meninger om at for mye bruk av oljeformuen utenlands rammer norsk økonomi. Som en fremtredende økonom fra en av våre største banker sa det i et TV-intervju at uansatt hvordan ytterligere økt bruk av disse pengene brukes, så vil det være uheldig for norsk økonomi.

Det er et utsagn som på ingen måte er korrekt. Egentlig der dette en gammel debatt, som går helt tilbake til slutten av 1960-årene da det gikk opp for nasjonen hvilke rikdommer Norge hadde. Et eget regjeringsoppnevnt utvalg ble nedsatt for å utrede hvordan denne uventede rikdommen kunne brukes uten at de ville skade norsk økonomi. Der pekes det blant annet på at viktige og samfunnsnyttig utstyr kunne kjøpes i utlandet, noe som ikke ville påvirke økonomien på hjemmebane. Det ble blant annet pekt på innkjøp av avansert medisinsk utstyr til sykehusene våre, for å ta et konkret eksempel. Og handlingsregelen kom jo nettopp i stand som følge av frykten for å skade landets økonomi.

Av den grunn har det vært så inderlig vanskelig å snu utviklingen til et samfunn som kan hevde seg i konkurransen med våre naboland den dagen oljeinntektene tar slutt. Eller at miljøkravene mot olje og gassindustrien blir så massive at denne virksomheten må fases ut. Men samfunnet famler neste i blinde for å løse de utfordringene som bortfall av oljeinntektene vil skape, fortetter vi å la olje og gass være selve drivkraften av motoren som holder Norge i gang, en fjerdedel er det statsbudsjettet som kommer fra nettopp olje og gass nå. Likevel, selv om denne inntekten ikke kan vokse inn i himmelen, fortetter vi å øke antall papirflyttere i statsapparatet, sulteforer universiteter, studenter og gründere med gode ideer og vyer som er den viktigste ressursen vi har i dag med tanke på fremtidens utfordringer som dagens samfunn ikke har klart å finne løsninger på.

Vi lener oss fortatt tilbake, og finner på stadig nye regler og forordninger som gjør samfunnet stadig mer innviklet og byråkratisk.

Ser vi historisk på utviklingen i denne tidsperioden, synes det klart at svært mye av oljepengene hare funnet veien til oppbygging av kanskje Europas største statsadministrasjon og velstandsutvikling som ville vært umulig å finansiere uten betydelige inntekter fra olje og gass. I stedet for å fase mer penger inn i fastlandsnæringer, forskning og utvikling og bygge opp et landbasert verdiskapende næringsliv, lente vi oss tilbake, nøt godene og prioriterte og lovpriste oljeindustrien.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

MUSEENE I AGDER:

Formalisert samarbeid mellom

Fylkeskommunedirektøren foreslår at det formaliserte samarbeidet mellom AustAgder museum og arkiv IKS, Vest-Agdermuseet IKS og Arkivsenter sør IKS. Dette som en følge av fylkessammenslåingen i 2020.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Fylkeskommunedirektøren foreslår at det formaliserte samarbeidet reguleres i en egen samarbeidsavtale, trer i kraft fra 1. januar 2025. Fylkeskommunedirektørens forslag til vedtak som kommer til behandling i fylkestinget:

1. Fylkeskommunedirektøren foreslår at det formaliserte samarbeidet reguleres i en egen samarbeidsavtale, trer i kraft fra 1. januar 2025, og evalueres etter en periode. inngår formalisert samarbeid, omtalt som alternativ A1.

2. Samarbeidet reguleres i en egen samarbeidsavtale og trer i kraft fra 1. januar 2025.

3. Agder fylkeskommune aksepterer A1 som den foretrukne løsningen per i dag, men har klare forventninger til at virksomhetene oppnår synergier gjennom et slikt formalisert samarbeid, blant annet med hensyn til sømløse overganger for publikumsbevegelser.

4. Det etableres en representativ eiergruppe som følger opp samarbeidsavtalen på vegne av alle eierne.

5. Samarbeidet som sådant evalueres etter en periode. Økonomiske og organisatoriske konsekvenser analyseres underveis.

6. På sikt mener fylkeskommunedirektøren det er ønskelig med en utvikling i retning av en fastere institusjonell struktur som ikke er basert på den tidligere fylkesgrensen.

KUBEN: Arkiv og museum.

Fylkeskommunedirektøren anbefaler at Aust-Agder museum og arkiv IKS, Vest-Agdermuseet IKS og Arkivsenter sør IKS inngår formalisert samarbeid. Saksframlegget er basert på en rapport om arkiv- og museumsstrukturen i Agder.

Sammenslåing

Agder fylkeskommune tok våren 2021 initiativ til å vurdere arkiv- og museumsstrukturen i Agder. Prosessen skulle omfatte Aust-Agder museum og arkiv (AAma), Vest-Agder-museet IKS (VAM)

og Arkivsenter sør IKS. Eierne og styrene i de berørte virksomhetene utarbeidet et mandat med formål om å vurdere hvordan institusjonene kan levere best mulig tjenester med høy faglig kvalitet til eiere, avtalepartnere, brukere og publikum. Krav, forventninger og utfordringer i et fremtidsperspektiv skulle ligge til grunn for arbeidet. Eventuelle strukturelle endringer skulle bidra til å styrke kvaliteten i det museums- og arkivfaglige arbeidet, og i tjenestene og tilgjengeligheten for brukere og publikum. Arbeidet har vært organisert

som et prosjekt med en prosjektgruppe med representanter fra ledelse og ansatte ved berørte institusjoner, eiere, og innleid prosessleder.

Styringsgruppe

En styringsgruppe, bestående av medlemmer utpekt av Kommunedirektørutvalget i Agder, har primært hatt ansvar for å sørge for at arbeidet er blitt utført i henhold til mandatet. Rapporten kartlegger status for hver av de tre institusjonene, beskriver krav, forventninger og utfordringer for

Færre i jobb etter kvalifiseringsprogram

I 2023 var det totalt 11 700 kvalifiseringsprogram. Det vil si nesten 900 flere kvalifiseringsprogram (KVP) i 2023 enn i 2022, men færre program endte med jobb for deltakerne. I overkant av 43 prosent av fullførte programmer endte med ordinært arbeid for deltakerne. Dette er en nedgang fra 55 prosent i 2022. (SSB)

mellom museer og arkiver i Agder

(Foto: Tripadvicer.com)

arkiv- og museumssektoren fremover, og redegjør for ulike fordeler og ulemper ved tre alternative strukturer.

Følgende vurderingskriterier er lagt til grunn: Utvikling, nyskaping, digitalisering og styrke rollen som regional og nasjonal aktør. Arkiv- og museumstilbudet til publikum og kommunene. Effektiv oppgaveløsning, fleksibel og god bruk av ressurser. Sterke kunnskapsmiljøer som legger til rette for faglig utvikling. Forsvarlige og egnede rammer for

forvaltning og bevaring av arkivene og museumssamlingene. Lokal forankring.

I rapporten ble det fremlagt tre alternativer for fremtidig organisering av arbeidet: Alternativ 1 (A1): Tre virksomheter, tett formalisert samarbeid. Videreutvikle dagens juridiske enheter, med formaliserte samarbeidsflater mellom enhetene der det er hensiktsmessig. Prosjektgruppen var samlet om at endringer i dagens organisering er hensiktsmessig, men var delt i sin anbefaling om fremtidig struktur. Kun representantene fra Agder fylkeskommune og Valle kommune vurderer annet alternativ som mest fordelaktig.

Styringsgruppen la rapporten ut for åpen høring i februar 2024. Høringsfristen utløp 1. mai 2024. Det kom inn totalt 34 innspill. Flere påpeker at økonomiske konsekvenser ved de ulike alternativene burde vært ytterligere belyst, og at vurderingen burde inkludert flere aktører i museumslandskapet i Agder. Av totalt 25 kommunale eiere har 18 gitt høringsinnspill. Videre har styrene og ansatte i de tre involverte virksomhetene, Arkivverket, Norges museumsforbund,

samarbeidende stiftelser og andre interessenter gitt uttalelser.

Blant høringsinstansene som foretrekker A1 er det flere som understreker at man med dagens beslutningsgrunnlag stiller seg bak A1, men at A2 på sikt kan være hensiktsmessig. 18 av 25 kommuner i Agder gav høringssvar i saken. Av disse stiller 13 kommuner seg bak A1, mens 5 kommuner stiller seg bak alternativ A2. Noen kommuner gir uttrykk for at fagområdet innen arkiv er viktig å styrke, og at et samlet fagmiljø i Agder vil stå sterkere. Det blir også stilt spørsmål om dagens organisering på arkivfeltet er formålstjenlig for å møte stadig økende krav til digital kompetanse og kapasitet innen arkivfeltet. Med hensyn til museumsdelen påpeker flere kommuner at det i et samlet Agder vil være naturlig med et felles Agder-museum for å kunne gi et bedre tilbud og få et sterkere fagmiljø. Det kom inn 6 høringssvar fra arkiv- og museumssektoren. Av disse stiller tre seg bak alternativ A1.

Øst i Agder blir privatarkiver ivaretatt av AAma, mens det ikke eksisterer en plan

for ivaretakelse vest i Agder. Flere påpeker at ansvar for privatarkiver må avklares, men både Arkivsenter sør og VAM kan ivareta denne oppgaven. på tvers av organisasjonene.

Foretrukket alternativ

Fylkeskommunedirektørens konklusjon er at fylkestinget aksepterer A1 som den foretrukne løsningen per i dag. Samtidig mener hun at Agder fylkeskommune bør stille klare forventninger til at virksomhetene oppnår synergier gjennom et slikt formalisert samarbeid, blant annet med hensyn til sømløse overganger for publikumsbevegelser. Fylkeskommunedirektøren foreslår at det formaliserte samarbeidet reguleres i en egen samarbeidsavtale, trer i kraft fra 1. januar 2025, og evalueres etter en periode. Videre foreslår fylkeskommunedirektøren at det etableres en representativ eiergruppe som følger opp samarbeidsavtalen på vegne av alle eierne. På sikt mener fylkeskommunedirektøren det er ønskelig med en utvikling i retning av en fastere institusjonell struktur som ikke er basert på den tidligere fylkesgrensen. Kristiansand, 26.08.2024.

KRISTIANSAND KANONMUSEUM. FOTO STEINAR FURU.

aktuelt

FRILUFTSLIVETS ÅR 2025:

Kutter aktivitetstilbud for å feire

Nyheten i statsbudsjettet om at regjeringen kutter i etablerte friluftsaktiviteter med nesten 40% for å finansiere Friluftslivets år 2025 har rystet det organiserte friluftslivet.

Dette kuttet vil føre til at mange friluftsaktiviteter utviklet over mange år nå må nedlegges.

NILS P. VIGERSTØL

ocr@arendalstidende.no

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

Kutt som rammer

– Det er som å feire bursdagen sin ved å selge alle julegavene, fortsetter Waaler. Regjeringen har lovet å bruke friluftslivets år for å styrke friluftslivet, men i realiteten kutter de nå midler til viktige prosjekter som retter seg mot barn, unge, funksjonshemmede og andre grupper med store behov, sier Waaler.

Konsekvenser for folkehelsen Friluftslivet har en kostnadseffektiv og sterk effekt på den norske folkehelsen og bidrar til økt livskvalitet for mange. – Frivillige organisasjoner og friluftsråd over hele landet har brukt mye tid og krefter på å planlegge aktiviteter rundt om i hele landet for Friluftslivets år 2025. Nå føler de seg alle sviktet av regjeringen, sier Paul Waaler.

Fakta

Et gigantisk løftebrudd som vil gi store konsekvenser.

Tilskuddsordningen til etablerte friluftslivsaktiviteter kuttes med nesten 40

prosent for å finansiere aktiviteter planlagt i Friluftslivets år 2025! Dette på tross av lovnad i fjorårets budsjett om at aktivitetene skulle finansieres med en ettårig økning.

Det innebærer en betydelig reduksjon av aktivitetene i friluftslivets år, et år som skulle være et nasjonalt løft for friluftslivet.

Det er sannsynlig at mange organisasjoner heller vil avlyse festen og takke nei til Friluftslivets år, enn å stoppe etablerte aktiviteter de har bygget opp over tid. Frivillige organisasjoner, friluftsråd og andre samarbeidspartnere har i tråd med premissene i statsbudsjettet for 2024, brukt året på å planlegge hvordan enda flere skal ta del i friluftslivsaktiviteter i en feiring av friluftslivet. De har søkt og fått tildelt midler over Miljødirektoratets ekstraordinære søknadsordning til dette. Og nå foreslås det altså at kjerneaktivitetene dette skulle bygges på, må kuttes.

Målet var et løft for friluftslivet, men dette grepet gjør det til et nullregnskap.

SVIKTET: For å feire Friluftslivets år i 21025 flytter regjeringen penger fra aktiviteter får å feir. - Nå føler alle seg sviktet av regjeringen, sier Paul Waaler, leder av Friluftsrådets Landsforbund.

Friluftsrådenes Landsforbund står sammen med resten av frilufts-Norge i kravet om at regjeringen går tilbake på denne beslutningen og siker at Friluftslivets år 2025 blir den festen så mange har planlagt for og gledet seg til!

Forbruksandel på mat og bolig

I 2022 brukte barnefamilier med lavest inntekt 85 000 kroner på mat og alkoholfri drikke. Dette er 20 000 kroner mindre enn gjennomsnittet for barnefamilier. Forbruket på bolig var 199 000 kroner, nesten 38 000 kroner mindre enn gjennomsnittet. Likevel gikk en større andel av forbruket deres til mat og bolig. (SSB)

Tre rekordbesøk på fem uker

Aldri før har det vært så mange gjester i Dyreparken enn hittil i høst. På fem uker har Norges største turistdestinasjon slått tre rekorder. Hele september, én enkeltdag i høstferien og Skumle dager har alle historiske besøkstall.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

- Dette er svært gledelige rekorder, og det er gøy å se at besøkende fra fjernt og nær legger turen til Dyreparken også etter sommeren. Bare på lørdag som var, hadde vi over 7 100 gjester innom portene, og det har aldri skjedd tidligere. Forrige rekord var fra 2022 med nøyaktig 6 892 besøkende. Stabilt pent høstvær gav historiske mange gjester for september, og Skumle dager har aldri hatt så mange barnefamilier og tweens på besøk før, sier en fornøyd markeds- og kommunikasjonsdirektør Anniken B. Schjøtt.

September ga et unikt besøk med over 58 000 gjester. Parken må helt tilbake til 2015 for å finne forrige rekord, som da var i underkant av 53 000 besøkende. Men det stopper ikke der. Siden starten av Skumle dager, lørdag 28. september, har

Dyreparken også hatt besøksrekord med over 45 000 gjester hittil i høstferieukene. Både barnefamilier og tweens har blitt små-skremt av Klara og bøllemysteriet på KuToppen, skremt i Estragons verden eller blitt fullstendig vettskremt i Villmarkens forbannelse når mørket faller på.

Skumle dager har bidratt til å trekke mer enn bare lokale gjester. Besøkende har kommet fra hele landet i høstferien.

- Den store tilstrømmingen av gjester viser at vi fortsetter å være et populært reisemål, ikke bare om sommeren, men også utover endt høysesong. Det er ingen tvil om at Skumle dager er en suksess, og vi skal fortsette å utvikle konseptet og jobbe hardt for å tilby gjestene de beste opplevelsene og minnene for livet, sier Schjøtt.

Skumle dager arrangeres alle dager i begge høstferieukene, og avsluttes søndag 13. oktober.

HELE LANDET: - Skumle dager har bidratt til å trekke mer enn bare lokale gjester. Besøkende har kommet fra hele landet i høstferien, sier en fornøyd markeds- og kommunikasjonsdirektør Anniken B. Schjøtt.

aktuelt

E 18 TRAFIKK:

Elbil-rekord Arendal-Tvedestrand

Aldri før har flere elbiler passert bomstasjonene på strekningen Arendal.

- Tvedestrand. Av samtlige passeringer i september utgjorde elbil-andelen 24,2

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

prosent. Det er rekord, men langt bak mange andre bomstasjoner i landet.

- Elbiler oppnår opp mot 50 prosent rabatt på passering, og utfra rabatten hadde vi nok forventet flere elbiler på denne strekningen, sier administrerende direktør Vidar Raa i brikke-utstederen Skyttelpass.

Store besparelser Statistikken, som er utarbeidet av Ferde, viser at andelen elbiler sakte, men sikkert kryper oppover på strekningen ArendalTvedestrand. I august 2023 utgjorde andelen elbiler 20,4 prosent. Ved bomstasjonene på Askøy utenfor Bergen har til sammenligning elbil-andelen passert 50 prosent som er blant de høyeste i landet. Bergen har en elbil-andel i bomringen på 47 prosent.

Fullpris i på strekningen ArendalTvedestrand avhenger om passeringen skjer ved Mørland eller Stølen.

Tror elbil-andelen vil øke

- Det er en ellevill forskjell prisforskjell som avhenger av hvilken bil du har, og prisene er politisk motivert utfra et ønske om nullutslipp fra bilparken, også i denne regionen, sier Raa.

Raa sier videre at det finnes elbiler uten brikkeavtale som betaler fullpris, men fullpris-passeringer utgjør i statistikken ingen forskjell om det er fossil, hybrid eller elbil. Det er brikken som kategoriserer prisingen på passeringer.

Raa er rimelig overbevist om at andelen elbiler fortsetter å øke i og rundt strekningen Arendal-Tvedestrand.

- Jeg blir nok ikke genierklært for denne spådommen. Prisene i bomringene i Norge henger sammen med politikernes ambisjoner om nullutslipp i trafikken, sier han.

Sjarken begynte å ta inn vann. Strømmen gikk. Stormen blåste bølgene til himmels. Fiskerne Mikal (19) og Even (19) forsto at de var i livsfare.

Bli Fast Giver i dag

– send REDD LIV til 2366 da gir du 200 kr/mnd eller kontakt oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757.

Det koster mye å drifte redningsskøytene. De må være godt utrustet for å takle ulike oppdrag. Vi har mye akuttmedisinsk utstyr ombord. Utstyr som må vedlikeholdes og etterfylles. Vi trener mannskapet på ulike scenarioer. Det skal sitte i ryggmargen. Uten deg har vi ikke verktøyene eller muligheten til å være til stede når noen trenger oss som mest.

Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no.

Vi trenger DEG med på laget! Redningsselskapet er og har alltid vært et spleiselag. Når du gir, kan vi gjøre jobben. En gave fra deg er livreddende. Sammen redder vi liv.

EN FJERDEDEL: Elbiler utgjorde ca. en fjerdedel av bompasseringene på strekningen ab E18 Arendal-Tvedestrand i fjor.

Færre i jobb etter kvalifiseringsprogram

Fastrentene på studielånet går ned

Fra 1. november synker fastrentene i Lånekassen. Sist fastrentene var lavere, var i juli 2023.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Lånekassens tilbakebetalere har mulighet til å søke om fastrente på studielånet seks ganger i året. Perioden 10. til 17. oktober er årets nest siste fastrentevindu. Forrige gang tilbakebetalerne kunne binde renten, i august, gikk treårsrenten noe ned, mens rentene for fem og ti år gikk litt opp. Nå går alle fastrentene ned, med 0,384 prosentpoeng for treårsrenten, 0,509 prosentpoeng for fem år og 0,308 prosentpoeng for ti år.

Søker om fastrente på lanekassen.no Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

• 3 års bindingstid: 4,371 prosent

• 5 års bindingstid: 4,208 prosent

• 10 års bindingstid: 4,275 prosent

De som ønsker å binde studielånsrenten fra 1. november, kan gjøre det på Lånekassens nettsider i perioden 10.–17. oktober. Flytende rente som gjelder fra 1. november, vil være 5,233 prosent.

De aller fleste har flytende rente

Alle får automatisk flytende rente når de begynner å betale på studiegjelden sin, men de som ønsker det, kan søke om fastrente. Det er mulig å søke om fastrente seks ganger i året, og man kan binde renten i tre, fem eller ti år.

747 100 kunder har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

Basert på de beste boliglånsrentene

SENKER RENTEN: Lånekassen setter renten ned for de med fastrenter. Dette er gode nyheter for studenter. (Foto: Pixabay.com)

Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og som fastsetter Lånekassens rentesatser.

NORDLYS:

aktuelt Naturens eget lyshow

Var du en av de mange som stod i den kalde høstnatten og speidet mot nord for å få et skjeldent glimt av norlys her på Sørlandet?

ØIVIND CROMPTON

post@arendalstidende.no

Da var du ikke alene. Det flommet over av fantastiske bilder på sosiale medier fra folk som var så heldig å få et glimt av naturens eget lys show. Det ble lagt ut bilder av observasjoner av nordlys helt sør i England også, og det er svært uvanlig.

Nordlys er et lysfenomen som oppstår når energirike partikler blir slynget fra Sola mot Jorda. Det oppstår i den øvre polare atmosfæren, mellom 80 kilometer og sjelden over 500 kilometer over jordoverflaten, når elektroner og protoner kolliderer med atmosfæregassen. Denne gassen blir tilført energi som så sendes ut igjen i form av lys. Selve lysutsendelsen kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren og ikke fra selve primærpartiklene.

Fikk du det ikke med deg? Fortvil ikke. I følge Veronica Danielsen – fysiker og nordlys-ekspert så er vi ie en periode på omtrent to år som kan gi oss flere nattlige opplevelser.

Solmaksimum

I år er det solmaksimum. Solens magnetfelt snur seg helt rundt i løpet av 22 år, og cirka hvert 11. år er aktiviteten i form av solstormer, kaos og eksplosjoner på topp. Disse solstormene og vinden de sender ut er en forutsetning for nordlys. Nå er vi på en slik topp. Og den toppen vi har nå, er den kraftigste på 20 år. Det gjør dette året og de to neste veldig bra for nordlys, før aktiviteten vil synke igjen.

SOLMAKSIMUM: I år er det solmaksimum. Solens magnetfelt snur seg helt rundt i løpet av 22 år, og cirka hvert 11. år er aktiviteten i form av solstormer,

Lys smultring

Nordlyset finnes i nordlysovalen, en slags smultring av lys rundt nordpolen. Når solstormene er kraftige, blir smultringen

I tillegg har det akkurat vært høstjevndøgn, den dagen da dag og natt er like lange. Høstjevndøgn og vårjevndøgn gir best sjanse for nordlys, fordi da står vinkelen til jordens magnetfelt slik at det er størst sjanse for at solvinden kobler seg på magnetfeltet. En solstorm ved høstjevndøgn gir veldig bra nordlys.

bredere og øker i diameter. Derfor ser vi nordlyset lenger sør og i et større område totalt. Mens noen steder, som Svalbard, kan få mindre nordlys fordi de havner midt i smultringen. Det er fortsatt mer nordlys jo lenger nordover du kommer, det kommer oftere og det er større sjanse for å se det.

Upåvirket av klimaendringer

Mange kan jo lure på om klimaendringer har påpåvirket hyppigheten av nordlys, men det har ingenting med klimaendringer å gjøre. Selv om mange tror det, forteller Danielsen til Aftenposten. –Prosessene som lager nordlyset, blir

lyshow på Sørlandet

solstormer, kaos og eksplosjoner på topp. Det er dette som gir oss lyshowet. (Foto: Pixabay.com)

ikke påvirket av så små temperaturendringer nede på jorden, sier hun. Danielsen ga i fjor ut boken «Nordlyset – Aurora Borealis, menneskene, mytene og vitenskapen om nordlyset». Hun bor i Kaupanger i Sogn, der de torsdag hadde flott nordlys. Da satt hun på verandaen og kikket rett opp på det.

Det er ikke bare her i nord som man kan se dette fenomenent. Det ble observert sørlys, eller aurora australis, i Cape Town i Sør-Afrika på samme tid som vi fikk se aurora borealis, som er et latinske navnet på nordlys.

MANGE FARGER: Fargene i nordlyset er et linjespektrum som dekker hele området fra ultrafiolett til infrarødt. (Foto: Pixabay.com)

Fakta:

Kjent som verlys, vêrlys, vêrljos, aurora borealis. Nordlyset opptrer i mange forskjellige former. Fargene i nordlyset er et linjespektrum som dekker hele området fra ultrafiolett til infrarødt. Hvilke farger en forekomst av nordlys består av, blir bestemt av energinivået i partiklene og sammensetningen av atmosfæregassen.

De dominerende fargene i den delen av fargespekteret vi kan se, er grønt, rødt og blått. Forekomst og intensitet av nordlyset

er på sin side styrt av aktivitet på Sola. Jordas magnetfelt og atmosfære bestemmer hvor på Jorda nordlyset opptrer.

Det latinske navnet på nordlys er aurora borealis. Det samme lysfenomenet kalles sørlys, eller aurora australis, når det opptrer på den sørlige halvkule, og en fellesbetegnelse på begge er polarlys.

CAPE TOWN: Slik så det ut på himmelen mot sør i Sør-Afrika forrige torsdag.

Mening

Kommuneøkonomien må styrkes

Det burde ha kommet kraftige tiltak i regjeringens forslag til statsbudsjett for å sikre at kommunene har råd til sårt tiltrengte bygg som skoler, barnehager og helsebygg. I tillegg kommer behov for oppgradering av vann- og avløpsanlegg.

MENING

Det er krise i kommune-Norge. Dessverre ser ikke statsbudsjettet ut til å bedre dette i særlig grad.

Dersom vi ser bort ifra sykehusprosjektene i Oslo er igangsettingen for offentlige bygg på samme nivå som det historiske bunnåret 2023. For helsebygg vil det knapt ha blitt igangsatt ett hundre tusen kvadratmeter når vi nærmer oss slutten av 2024, så lav igangsetting har vi ikke sett før. Dette

er et uttrykk for offentlig fattigdom, mens vi aldri har hatt en så rik stat. Kommunene og regionene blir fattigere, samtidig som staten forventer at de står i førstelinjen for befolkningen.

Statens primære oppgave er å sikre borgerne, og legge til rette for at flest mulig kan realisere et meningsfylt, trygt og godt liv uavhengig av hvilken fase av livet man er i. Det er altså statens oppgave å sørge for at kommunene har tilstrekkelig finansielt grunnlag for å yte tjenester for borgerne, i det ligger også at det offentlige må bidra med motkonjunkturitiltak når byggenæringen ligger nede.

Vi vet at konjunkturene i økonomien alltid er tøffe for byggenæringen, men mener det nå har gått for langt. Kommunene og byggenæringen har blitt finanspolitikkens midje når beltet strammes til. Vi risikerer ikke bare at dette gir en varig svekket velferdsproduksjon i Norge, vi kan også miste en hel generasjon medarbeidere og virksomheter i bygge- og anleggsnæringen. Betong Norge mener det nå må komme kraftfulle tiltak for å styrke

kommuneøkonomien, dette er tvingende nødvendig for at kommunene skal fylle sin primærfunksjon på best mulig måte, og sørge for økt aktivitet i en byggenæring som sliter.

Kommunene har en nøkkelrolle i samfunnet. Veier, skoler, helseinstitusjoner og andre offentlige bygg er grunnsteinene for å skape velfungerende lokalsamfunn, håndtere befolkningsvekst, yte tjenester med akseptabel kvalitet for borgerne, og tilfredsstille statens stadig strengere krav til funksjonalitet og ytelser for kommunale bygg og anlegg. Når budsjettene kuttes, er det nettopp byggene som skal huse tjenestene overfor borgerne som blir utsatt eller i verste fall skrinlagt.

For betongnæringen har denne underfinansieringen av kommunene stor betydning, vi er en typisk distriktsnæring og er en del av det lokalsamfunnet. Færre offentlige bygge- og anleggsoppdrag rammer næringen dobbelt, de sekundære investeringene i bygg- og anlegg og annen virksomhet i privat sektor uteblir også når kommunen og fylket ikke bygger. Mange av våre medlemmer, som i stor grad

er små og mellomstore bedrifter, er helt avhengige av offentlige prosjekter for å sikre stabil drift. Dersom disse prosjektene uteblir, kan vi stå overfor tap av arbeidsplasser, spesielt i distriktene. Staten må ta mer ansvar for å avlaste presset kommunene opplever. Det er hjelp til selvhjelp når staten rekker ut en hånd til kommunene, som settes bedre i stand til å oppfylle sine primæroppgaver. Samtidig vil det sikre arbeidsplasser og videre drift i byggenæringen lokalt. Men viktigst av alt er at kommunene får levert gode tjenester til innbyggerne uten å ofre nødvendige investeringer i nye bygg til skoler, barnehager, helseinstitusjoner og sykehjem - altså oppgavene som staten plikter å legge til rette for.

John-Erik Reiersen, daglig leder i Betong Norge

En røverhistorie blir ikke sann om den gjentas

Sletting av studielån i de minst sentrale kommunene er både god distriktspolitikk og kompetansepolitikk.

MENING

Utspillet og forklaringene fra regjeringen skulle ikke være mulig å feiltolke: Opptjeningen gjennom 2025 vil gi 25.000 kroner i sletting av studiegjeld i 2026. Det har vært regjeringens budskap siden forslaget om fjerning av studiegjeld ble kunngjort, og det ble understreket i pressemeldingen. På tross av dette har Høyre vært høyt og lavt de siste døgnene med ei røverhistorie om at regjeringen villeder folk.

Det blir ikke sant om røverhistorien gjentas, og det var en fornøyelse å se hvordan Erna Solberg falt ned som en skinnfell i møte med statsminister Jonas Gahr Støre da han la det skriftlige beviset på bordet i «Dagsnytt 18» onsdag kveld.

Det er lett å forstå hvorfor Høyre for alt i verden ikke vil snakke om de politiske forskjellene, men spiller opp til en tåpelig debatt basert på usannheter. Høyre vil åpenbart ikke prate om hva de selv vil gjøre for å sikre kompetanse og arbeidskraft i hele Norge. Dersom de får flertall for et regjeringsskifte i 2025, vil ikke ordningen tilføres penger i 2026. Da kommer det ingen slik ordning og som sist vi hadde høyreregjering kommer nok ingen andre løsninger heller for å styrke tilgangen på kompetanse i distriktene. Det vil være et tap for Norge. Høyere utdanning er i stor grad lokalisert i de største byene våre.

Dette påvirker bosettingsmønsteret over tid, og vi har behov for politikk som bidrar til ei balansert utvikling. Vår velferd og velstand er avhengig av at vi er i stand til å utnytte de store naturressursene våre bærekraftig. Det betinger bosetting og tilgang på kompetanse over hele landet.

Gjennom ordningen vil alle yrkesaktive som bor i en av de 189 kommunene i senstralitetssone 5 og 6 i minst et år, få slettet 25 000 kroner av utdanningsgjelden i året fra januar 2026, frem til gjelden er nedbetalt. Vi vet at bedrifter og virksomheter i distriktene har særlige utfordringer med å rekruttere personer med nok kompetanse. Det påvirker næringslivet og muligheten det offentlige har for å levere gode velferdstjenester over hele landet. Samtidig vet vi at tiltak som retter seg mot pengeboka til folk funker.

For distriktskommuner på sentralitetsnivå 5 og 6 var befolkningsveksten i 2023 på 0,9 prosent. Dette er den høyeste veksten noen gang registrert siden starten av oversikten vi bruker fra 1966.

De to siste årene har folketallet i distriktene økt med til sammen 1,5 prosent. Det er et resultat av en villet politikk. Vi sa vi skulle gjøre det, vi gjør det vi sa, og politikken virker!

Bjørnar Skjæran andre nestleder for Arbeids-og sosialkomiteen og tidligere nestleder i Arbeiderpartiet

Kortere ventetid og bedre eldreomsorg

Like viktig som målet om å redusere ventetidene på sykehus, er Arbeiderpartiets mål om å heve kvaliteten i eldreomsorgen. Eldre og pårørende skal være trygg på at det offentlige tilbyr de beste helsetjenestene når de trenger dem – enten hjemme eller på sykehjem.

MENING

Vår målsetning er en verdig eldreomsorg der helsepersonell i hjemmetjeneste og på sykehjem har tid til å gi individuell omsorg. Dette krever at vi har nok fagfolk på jobb, og at eldre får møte kjente ansikter gjennom faste team i hjemmetjenesten. Arbeiderpartiets forslag til nytt partiprogram gir et klart signal: Vi vil gi alle eldre trygghet og økt livskvalitet – uansett hvor de bor eller hva de har i lommeboka. Gjennom meningsfulle aktiviteter og trygge helsetjenester skal vi skape en tilværelse å se frem til.

Å bli eldre handler om mye mer enn pleie og omsorg. Vi ønsker å skape et mer aldersvennlig samfunn der livskvalitet står i sentrum. Gjennom fysisk, sosial og kulturell utfoldelse kan vi holde friske eldre friske lenger.

Derfor vil vi innføre en nasjonal aktivitetsgaranti, slik at alle – enten de er nylig pensjonert eller har vært det lenge – skal møte et levende lokalsamfunn med varierte tilbud for fellesskap og tilhørighet. For dem som ikke kan komme seg ut, skal aktivitetstilbudene komme hjem til dem. Det er en selvfølge at eldre på sykehjem får positive og meningsfulle opplevelser i hverdagen.

Eldre skal i større grad få bestemme over eget liv, og være med på å forme sin egen hverdag og de tjenestene de mottar. Arbeiderpartiet vil tilby flere valgmuligheter og tilpasse tjenestene til den enkelte – ikke omvendt. Dette skal gjenspeiles i alt fra boformer til aktivitetstilbud til omsorgstjenester. De som ønsker å tilpasse sin egen bolig for å kunne bo hjemme lengre, skal få den hjelpen de trenger. Det vil også innebære at beboere på sykehjem og deres pårørende skal tilbys en inntakssamtale, der ønsker og behov blir kartlagt og tilrettelagt for. Nå ser vi fremover og vårt løfte er å

redusere ventetidene, heve kvaliteten i eldreomsorgen og sikre alle en god omsorg uansett hvor du bor.

Truls Vasvik, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet

Sjarken begynte å ta inn vann. Strømmen gikk. Stormen blåste bølgene til himmels.

Fiskerne Mikal (19) og Even (19) forsto at de var i livsfare.

Bli Fast Giver i dag

– send REDD LIV til 2366 da gir du 200 kr/mnd eller kontakt oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757.

Vi trenger DEG med på laget! Redningsselskapet er og har alltid vært et spleiselag. Når du

gir, kan vi gjøre jobben. En gave fra deg er livreddende. Sammen redder vi liv.

En natt i januar ble Mikal og Even tatt av vinterstorm. På grunn av givere som deg kom redningsskøyta «Halfdan Grieg» dem til unnsetning

Steinar høyland:

Eydehavn som industribygd-

Steinar Høyland er leder for Eydehavn innbyggerråd og er svært engasjert i utviklingen av Eydehavn.

ØIVIND CROMPTON

post@arendalstidende.no

En ekte Eydehavner?

– Jeg vokste opp på Helle, så jeg er vel ikke helt å regne for Eydehavner, men min bestefar flyttet hit på 30 tallet for å jobbe på fabrikken, så jeg har gode røtter her.

Nå er det nesten 20 år siden vi flyttet hit og inn i min bestefars hus, så jeg regner meg som lokal nå, sier Steinar med et lurt smil.

Steinar Høyland er en aktiv figur i nabolaget på Eydehavn, og han prøver å lytte mer enn han snakker i møte med folk i bygda og deres meninger, om det gjelder den nye veien, Morrow, havna, skolen og det siste, amoniakk fabrikken.

– Det er ikke bestemt at det skal bygges aminiakkfabrikk her på Eydehavn, men det er under utredning og det planlegges å legge den her ute.

Det er flere utfordringer rundt dette, og man regner en sikkerhets sone på ca.1 km i diameter rundt et slikt anlegg. Det betyr at om det skjer en ulykke og det blir lekasje, så må alle som bor helt bort til Neskilen evakueres.

– Det andre spørsmålet somjeg stiller er jo om dette i det hele tatt hører hjemme i det grønne skiftet. Det er svært energi krevende å produsere amoniakk. Man bruker 170 Kw for å få 40 Kw ut. Det er en fin tanke at skipsfarten skal bruke amoniakk som drivstoff. Det er karbon nøytralt som drivstoff.

Eydehavn innbyggerråd Steinar er leder for det som kalles Eydehavn innbyggerråd. Det het tidligere

“Eydehavn vil vi vel”, men da Steinar fikk utfordringen om å lede denne benyttet han muligheten til å skifte navn.

– Det er få unge som vet hva en vel forening er, så jeg googlet litt og fant ut at det er mange steder som har innbyggerråd, så det ble det.

–Vi prøver å være en stemme inn i media og en påvirker på politikere på saker som gjelder folka som hører til her på Eydehavn. Når jeg er ute og treffer folk så har de fleste en mening om det meste, og vi forsøker å formidle folks tanker og meninger. Det er ikke så viktig hva jeg selv mener, men det er viktig hva folk tenker og ønsker seg. Den nye veien

Det er ikke mange dager siden den nye veien til havna ble åpnet av ordføreren, og med mange gjester tilstede. Det er ikke alle som er like fornøyd med den, med unntak av de som bor langs Nesgata der trafikken har dundret igjennom i årevis. Nå er det ikke lenger transport av tømmer gjennom Eydehavns mest sentrale gate.

– Jeg har jobbet med å sette fokus på trafikk sikkerhet siden vil flyttet hit, og det gleder meg og mange nå som de store lastebilene ikke lenger kjører her, men det er fortsatt mye trafikk, og jeg vil fortsette med å legge press på at det skal bli bedre og tryggere å krysse veien for folk som ferdes her. Engasjert

Den som kjenner Steinar Høyland og vet hvor mye han er engasjert, må nok i ny og ne lure på hvor han tar kreftene fra.

– Jeg fikk med meg en sluttpakke fra mine mange år som kontorist i forsvaret og gikk av med pensjon da jeg fylte 60 år. Det har gitt meg mange år der jeg har kunnet sette fokus på ting er jeg opptatt av. Jeg er for tiden også leder av styret på Bedehuset i Eydehavn, og det gjør jeg fordi jeg har sans for den institusjonen som den er, og har vært på Eydehavn. Det er noe verdifullt å ta vare på den. Vi håper jo at flere unge kommer på banen og vil være med å bygge videre på det som har vært en del av lokalsamfunnet siden 1905.

- Jeg tror det var bra for Eydehavn å bli en del av storkommunen Arendal. Det hadde ikke vært lett å drive en såpass liten kommune idag, sier Steinar

industribygd- ja takk

SKOGRYDDER OG BÅLBRENNEREN: Steinar Høyland

Hvor henter du kreftene fra?

– Jeg lader batteriene mine på Frisøya. Det er mitt skattkammer og tilfluktssted. Nå r jeg er sliten og uinspirert så tar jeg båten over og tenner meg et bål. De andre sier er altfor glad i å brenne bål, men det tror jeg ikke går an. Der ute kan jeg sitte helt aleine, og trekke pusten dypt og hente meg inn. Jeg overnatter gjerne, og en vinter så ble jeg værfast. Sundet mellom øya og fastlandet frøs igjen og jeg ha kom meg ikke over med kanoen jeg hadde padlet ut med. Jeg ble iaktatt av Per Edvard Andersen som bor rett over sundet, og han stod klar med telefonen i hånden og ventet på mitt “nødrop”. Jeg kom til slutt over med kanoen på egen hånd.

Steinar Høyland. Foto: Øivind Crompton.

stortives best når han får være sammen med de andre karene på Frisøya og rydde unna litt i skogen og så tenne seg et bål. Foto: Øivind Crompton.

Mening

Treffer på kraftproduksjon –bommer på samarbeid

Regjeringen innser at elektrifisering er ryggraden i lavutslippssamfunnet. Men de glemmer infrastruktur for sirkulær økonomi og et skrikende behov for mer samarbeid.

MENING

I den nye handlingsplanen for natur (Meld. St. 35 (2023–2024), gir regjeringen tydelige signaler om at kraft og nett skal prioriteres. Det er svært viktig for å nå våre ambisiøse lavutslippsmål. Samtidig påpeker de at utbyggingen må skje så skånsomt som mulig. Det mener vi også er en selvfølge. Den viktigste negative påvirkningen på norsk naturmangfold er bit-for-bit-nedbygging av natur og andre arealendringer. Kommunene sitter med nøkkelen til vår grønne fremtid. De har ansvar for over 80 prosent av arealbruken i Norge, og lokalpolitikerne må nå prioritere kraft og nett for å møte fremtidens energibehov. For å lykkes trenger vi modige politikere som tør å ta grep, samtidig som nasjonale myndigheter må gi tydeligere krav og insentiver for å fremme ny kraftproduksjon og bedre nettkapasitet.

Mer kunnskap

Kommunene trenger nasjonal støtte for å ta kunnskapsbaserte beslutninger. Det gjelder ikke minst for omstridt vindkraft.

Vi trenger regionale kompetansesentre som kan gi nøytral informasjon til kommunene i plan- og konsesjonsprosesser. Det er også ett av forslagene fra en ny rapport som Thema Consulting har laget på oppdrag fra Samfunnsbedriftene og flere bransjeorganisasjoner. Rapporten viser også at man kan øke den lokale aksepten for vindkraft gjennom lokalt offentlig eierskap. Thema Consulting mener kommuner og fylkeskommuner må få økonomiske insentiver, for eksempel gjennom gunstige lån fra Kommunalbanken som gjør dem i stand til å delta på eiersiden i vindkraftverk. Hvis lokalsamfunnet sier ja til vindkraft, får de også en betydelig gevinst i eierskapet.

Arealer til sirkulær økonomi

Det er ikke bare kraftproduksjon som trenger plass for å sikre en grønn omstilling. Vi må også sikre arealer til avfallshåndtering og gjenvinningsprosjekter. De kommunale avfallsaktørene spiller en avgjørende rolle for å nå målet

om 65 prosent materialgjenvinning innen 2035. Det forutsetter en oppskalering av anlegg som kan håndtere for eksempel ettersortering, biogassproduksjon og deponier for miljøgifter. Det er overraskende at regjeringen overser denne type infrastruktur i sin ferske stortingsmelding. Havnene er en annen kritisk infrastruktur som overses. Sjøtransport kan avlaste veiog jernbanenettet og redusere behovet for store inngrep i naturen. I tillegg kan havner bli sentrale knutepunkt for den nye grønne industrien som vokser frem, og dermed bidra enda mer til bærekraftig utnyttelse av arealer.

Må samarbeide mer

Mye av infrastrukturen som skal bidra til grønn omstilling, vil kreve areal. Hvis vi skal ivareta naturen på best mulig måte, trenger vi lokalpolitikere som kan se utover egne kommunegrenser. Hvis flere kommuner går sammen om å bygge større anlegg, legger vi beslag på færre verdifulle naturområder. Det

finnes mange eksempler der kommuner har delegert produksjon av tjenester til interkommunale selskaper med alt fra 2 til 50 eierkommuner. De har vist at stordriftsfordeler gir mer effektive og billigere tjenester. Samtidig vil større fagmiljøer gjøre dem bedre i stand til å utvikle innovative sirkulære løsninger som kreves for en bærekraftig fremtid.

I en tid med knapphet på areal, energi og kompetanse, burde det være en selvfølge å se på hvordan kommunene kan samarbeide mer. Likevel er ikke dette nevnt en eneste gang i en handlingsplan for naturmangfold. Det er direkte oppsiktsvekkende, og noe som både vi og naturen taper på.

Jill Johannessen, Fagsjef, Samfunnsbedriftene

Strømprisen trekker prisveksten opp

Konsumprisindeksen (KPI) steg 3,0 prosent fra september 2023 til september 2024. Prisutviklingen på strøm var den viktigste årsaken til at tolvmånedersveksten i KPI økte fra august til september. KPI-JAE steg 3,1 prosent i samme periode. (SSB)

Distrikts-Norge kan ikke ta kostnaden alene

Regjeringen har lovet utjevning av nettleien. Så langt har de kommet med lommerusk. Nå forventer vi et skikkelig tak for å sikre likere nettleie når hele landet skal elektrifiseres.

MENING

Strømprisene har kommet ned fra sjokkhøydene i 2022, men nettleien skal fortsatt øke fremover, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. Vi vet at Norge må bygge ut mer nett fremover for å klare overgangen til et elektrifisert samfunn. Samtidig må vi sikre at det ikke går tøffere utover folks lommebøker i distriktene. Samfunnsbedriftene Energi mener at nettleien må utjevnes på en rettferdig måte for å skjerme folk i hele landet. Tilgang til strøm fra strømnettet i Norge er et fellesgode som vi alle er med på å betale for over nettleien. I Distrikts-Norge med mye fjell og lange avstander vil det koste mer å bygge og vedlikeholde nettet enn i tettbebygde strøk. Nettleien vil derfor variere lokalt, avhengig av hvor mange som deler kostnaden og hvor krevende det er å bygge de lokale strømlinjene i området. Når store og viktig elektrifiseringsprosjekter skal fullføres, må strømnettets hovedvei også bygges og regningen er det vanlige folk som spleiser på. Den bør fordeles likt over hele landet. Da trengs en utjevning.

At man skal få betydelig høyere nettleie i noen deler av landet fordi det er krevende å bygge der, er som at man skulle hatt økt skatt på Vestlandet fordi veiene der er så svingete. Vi mener det mest rettferdige er at man jevner ut dette i hele Norge. Ingen bør få en uforholdsmessig høy strømregning på grunn av hvor kommunegrensa går.

Dersom regjeringen tar en andel av el-avgiften - som vi betaler over strømregningen - og deler ut til folket igjen, så kan det sikre at alle i Norge får en så lav og rettferdig nettleie som mulig. Dette er et enkelt og målrettet tiltak som sørger for likere nettleie i hele landet.

Norge har en regjering som løfter omfordeling og distriktspolitikk som sine kjernesaker. Samfunnsbedriftene Energi mener det ikke finnes en bedre sak for å forene disse verdiene enn en utjevningsordning som skjermer befolkningen fra en urimelig høy nettleie. Utjevningsbeløpene som er lagt frem i de tidligere års statsbudsjetter har vært så ubetydelige i omfang at de knapt merkes for noen. Vi forventer at regjeringen nå tar ansvar ved å legge fram en utjevningsordning som monner i årets statsbudsjett.

Truls Wickholm, direktør i Samfunnsbedriftene Energi.

Demens i familien?

Snakk med våre fagfolk

eller send oss en mail på demenslinjen@nasjonalforeningen.no

kultur

KUBEN 10 år - velkommen til jubileumshelg!

KUBEN fyller 10 år i høst og vi ønsker å invitere store og små til en festhelg fylt med spennende arrangementer, kake og balonger!

Lørdag 26.oktober:

KL.12.15 Velkommen ved Hilde Jomaas og Snorre Øverbø, lederne ved KUBEN.

Kl. 12.30 Korkonsert med Trefoldighet kantori med dirigent Tim Harry Blomberg og Henriette Pedersen fra Kristiansand Symfoniorkester på fiolin.

Kl.13.00– 16.00 Bursdagskake i kafeen

Kl. 13. 15 – 16.00 Mindcraftkonkurranse for ungdom (6.-10.klasse)

Kl. 14.00 Jubileumsforedrag: 10 år - 10 historier!

Søndag 27.oktober:

Kl. 12.30 - 16.00 Bursdagskake i kafeen.

Kl.13.00, 13.45 og 14.30 Bursdagsteater for barn “Til sjøs med Iris og Alando” i spilt av Arendals Dramatiske Selskab.

Kl.12.00 -16.00 Rebusløp “Jakten på Gullkubene”. Finn kodeordet, hvisk det i øret til resepsjonisten og få en liten premie!

Det er gratis inngang til museet og arrangementer denne helgen.

Slemmedalskatten fra Grimstad

Gå ikke glipp av denne enestående muligheten til å se en av Norges nasjonalskatter og et av de aller mest kjente arkeologiske funnene fra Agder!

Slemmedalskatten er Norges nest største skattefunn fra vikingtiden. Den ble funnet på Støle i Grimstad, og funnet skapte store overskrifter i 1981. Høsten 2024 får du en sjelden sjanse til å oppleve Slemmedalskatten på KUBEN.

Slemmedalskatten er en samling av gullog sølvgjenstander. En gang omkring år 930 e.Kr. la noen ned disse gjenstandene på en liten berghylle på Støle i Grimstad. Gjenstandene ble enten lagt på berghylla som del av et rituelt offer eller de ble gjemt

bort så ingen skulle ta verdisakene. De lå skjult i over 1000 år før de ble funnet ved en tilfeldighet.

Skatten inneholder betalingsmidler, smykker, runer og gjenstander fra fjern og nær. Den viser en rikdom og et omfattende kontaktnett, men mest av alt rommer den vikingtidens mystikk.

Slemmedalskatten ble vist i Grimstad og Arendal tidlig på 1980-tallet. I etterkant har den ved flere anledninger vært helt eller delvis utstilt på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Nå har KUBEN fått låne gjenstandene for å vise dem for publikum på Agder.

Utstillingen er åpen frem til 17.november.

Sparebanken Sør musikkpris 2024

Sparebanken Sør Musikkpris deles ut av Sparebanken Sør i samarbeid med Musikkontoret Sørf. Prisen går til tre verdige vinnere, som får 50.000 kr hver.

– Hele juryen var imponert over nivået blant årets nominerte, sier Trond Skjæveland, daglig leder i Sør-fondet.

Til årets prisutdeling var det ni kandidater, nominert av Kristiansand Symfoniorkester, Agder Musikkråd, Bø Jazzklubb, Sørnorsk Jazzsenter og Rytmisk Institutt ved Universitetet i Agder.

Vinnerne av Sparebanken Sør Musikkpris 2024 er Sofie Garby, Nina Ugland og Oscar Andreas Haug.

– Vi gratulerer vinnerne med årets pris, og vil takke juryen for et godt arbeid med prisen, sier Trond Skjæveland, daglig leder i Sør-fondet.

Spiller på jubileumsfeiring

Denne høsten fyller Musikkontoret Sørf 20 år, og alle prisvinnerne blir en del av programmet på feiringen den 9. november.

– I år blir det ekstra stas å presentere vinnerne under markeringen av vårt 20-års jubileum.

Tusen takk til alle som har nominert, og til juryen for deres bidrag, sier daglig leder i

Musikkontoret Sørf, Anette Bylund.

På jubileumsfeiringen vil Sparebanken Sør gjøre den formelle overrekkelsen av prisen.

Betydningsfull pris

– Samarbeidet om Sparebanken Sør Musikkpris er viktig for oss. Det gir oss mulighet til å sammen med Sparebanken Sør gi oppmerksomhet og en velfortjent påskjønnelse til talentfulle musikere i regionen. Det å satse på musikk krever dedikasjon, mot og mange harde prioriteringer. Da er en pris som både gir annerkjennelse, og penger til å jobbe videre høyt verdsatt, sier Anette Bylund.

Årets vinnere har bred bakgrunn, og prisen betyr mye.

Nina Ugland er 27 år og fra Kristiansand, og satser under artistnavnet Nina Fay. – Jeg er veldig takknemlig for prisen! Jeg har nylig ferdig mitt første album som kommer til våren, og holder nå på å lage ny musikk. Stipendet bidrar også stort i profesjonaliseringen av liveshowet som jeg har jobbet med å utvikle. Nylig har jeg også fått et par nye medlemmer i bandet, og jeg gleder meg stort den 9. november!

25 år gamle Sofie Garby er nominert ev Kristiansand symfoniorkester, og har Obo som hovedinstrument.

– Prisen er en enorm hjelp, både økonomisk og som motivasjon. Jeg sparer til å kjøpe et eget engelsk horn som vil gi flere muligheter på arbeidsmarkedet når jeg er ferdig som student.

Oscar Andreas Haug fra Arendal har allerede lang fartstid og solid internasjonalt nettverk I musikklivet.

– Jeg er enormt takknemlig over å få vinne denne prisen, sier Oscar Andreas Haug, og legger til at han på konserten skal spille egne komposisjoner sammen med den Islandske pianisten Benjamin Gisli Einarsson.

Juryens begrunnelse

Sofie Garby

25 år gamle Sofie Garby spiller Obo på et eksepsjonelt høyt nivå. Garby viser et engasjement for oboen som instrument, og jobber spesielt kreativt med instrumentet sitt. Juryen er imponert over hennes dedikasjon til å utvide repertoaret til oboen, og hennes metoder for å gi oboen en sterkere stemme. Garby har et utrolig talent og potensiale videre, som juryen følger spent med på.

Nina Ugland

Nina Ugland (27) har gjennom flere år

etablert seg som en spennende artist, en etterspurt låtskriver og produsent, både lokalt og internasjonalt. Ugland viser at hun er kreativ, innovativ og selvstendig, og at hun som artist har funnet sin plass. Ugland er en viktig ressurs for landsdelen, og juryen er imponert over måten hun har markert sitt kunstnerskap.

Oscar Andreas Haug

Oscar Andreas Haug er en mangefasettert kunstner med et solid internasjonalt nettverk og nedslagsfelt. På tross av å være 25 år, har Haug allerede lang fartstid og mye erfaring. Haug viser at han bygger karriere steg for steg internasjonalt, blir tatt seriøst og jobber på et høyt kunstnerisk nivå. Juryen ser hvordan Haug jobber utforskende og mottar impulser internasjonalt, og det blir spennende å følge med på videre.

Juryen gratulerer vinnerne med Sparebanken Sør Musikkpris 2024!

Årets jury har bestått av:

Bjørn Ole Rasch – UiA institutt for rytmisk musikk

John Harrison – Kristiansand

Symfoniorkester

Morten Martens – Musiker

Sheila Simmenes – Musiker

Trond Skjæveland – Sparebanken Sør

Oscar Andreas Haug (foto: Thor Egil Leirtrø), Nina Ugland (foto: Embla Moe) og Sofie Garby (foto: Veronika Gruchot)

ÅRETS TV AKSJON:

Fylkeskommunen gir 1 krone per innbygger i Agder

I møte fattet fylkesutvalget vedtak om å gi en krone per innbygger i Agder, total 319 850 korner til årets TV-aksjon. Fylkeskommunen har gitt penger til de årige TV aksjonene i mange år.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

I år blir denne nasjonale dugnaden arrangert for 50. gang.

Årets TV aksjon skal hjelpe barn som er rammet av kreft og andre alvorlige sykdommer.

TV-aksjonen sendes på NRK søndag 20. oktober kl. 19.50. Årets programledere er Ida Yasin Andersen (32) og Tarjei Strøm (45), begge med lang fartstid i radio og TV. Ida Yasin er blant annet kjent fra Kulturnytt i NRK Nyheter, dokumentarserien Krøll og Studio 2. Tarjei ledet TV-aksjonen på NRK i fjor og har jobbet som programleder i Ukjent arving, Norge nå, Sommeråpent, Spellemannprisen og Nitimen, blant mye annet.

Nå er de klare for høstens viktigste sending – TV-aksjonen som i år går til Barnekreftforeningen.

Hva er ditt forhold til TV-aksjonen?

Ida Yasin: – TV-aksjonen har vore som ein slags institusjon gjennom heile oppveksten, ein dag som eg alltid har følt at gjer noko med den kollektive mentaliteten vår. Ein blir minna om den spesielle dugnadsånda i landet vårt, og viktigheita av å bry seg, å stå saman og å gi litt ekstra.

Tarjei: – TV-aksjonen er noe jeg har vokst opp med, og sett nesten årlig, i tillegg til å gå med bøsse selv. Det å få være en liten del av denne enorme dugnaden er rett og slett et karrierehøydepunkt.

Hva gleder du deg mest til som programleder for TV-aksjonen?

Tarjei: – Det å få jobbe så tett på organisasjonen, sammen med flinke kollegaer som alle drar mot samme mål, er veldig fint. Jeg gleder meg helt enormt til å få gjøre dette igjen i år.

Ida Yasin: – Det kjennest som eit utruleg stort og ærefullt oppdrag å skulla leia årets TV-aksjon. Eg gler meg aller mest til å

ÅRETS PROGRAMLEDERE: Ida Yasin Andersen (32) og Tarjei Strøm (45) (Foto: Eivind Senneset/NRK)

løfta fram alle dei små (og store) heltane som slagordet «Saman for små heltar» handlar om. Eg gler meg óg veldig til å vera i Grieghallen saman med den flotte buketten av gjester i sendinga og det dyktige teamet i TV-aksjonen. Og så er det ei ære å få leia sendinga saman med Tarjei. Eg gler meg til alt, eg!

Hva tenker du om formålet i år – Barnekreftforeningen og familiehus?

Ida Yasin: – Eg synest det er heilt fantastisk at innsamlinga skal gå til å prøva å gjera kvardagen til barn og unge som er ramma av kreft og anna alvorleg sjukdom, og familiane deira, litt betre. Tematikken kjennest veldig alvorleg og tung, noko han jo er. Samstundes er det óg veldig mykje håp i familiehusa. Eg fått ei djupare forståing for kor hardt ein barnekreftdiagnose rammar ein heil familie, og kor tøft det kan vera når søsken må vera vekke frå kvarandre og frå foreldra over lange periodar. Tanken på at TV-aksjonen kanskje kan bidra litt i ei slik tung tid,

gjer meg glad. Det er óg mykje håp å finna når ein ser på den medisinske utviklinga. Eit døme på det er at det på 1960-talet berre var eitt av fem barn som overlevde barnekreft, medan det i dag er fire av fem. Det er jo ei fantastisk utvikling! Men det er viktig å hugsa på at det óg er mange som opplever tap og sorg. Eg håpar me klarer å laga ei sending som inneheld alle desse fasettane. Tarjei: – Barnekreft er blytungt, og det er så rørende å se hvordan disse små heltene kommer seg gjennom sykdommen sammen med sine fantastiske familier.

Vi har lært veldig mye av å jobbe med årets formål: Kanskje aller mest om hva som bor i små barn og deres familie når de blir rammet av sykdom, og hvor vanskelig det kan være å holde familien samlet og se alle sine behov gjennom en regelrett livskrise. Derfor er det så utrolig viktig å få på plass familiehus, som vil gjøre det lettere i en nesten umulig tid. Det er en stor ære å få formidle en så stor og viktig sak.

Mangel på bøssebærere

En uke før årets TV-aksjon arrangeres mangler det fortsatt mange bøssebærere på Sørlandet.

I Arendal mangler det 660 bøssebærere, skriver Agderposten.

– Vi håper intenst at alle mobiliserer til årets viktigste søndagstur, sier Nishi Asdal, som har sitt første år som leder av TV-aksjonen i Arendal.

Hvordan bli bøssebærer?

Du må logge deg inn på denne web adressen og her kan du melde deg som medhjelper. Det rar ikke hele dagen å være bøssebærer. Kun to timer på søndag ettermiddag.

https://tv-aksjonen.appfarm.app/ ta?bossebarer=true

Kjære leser

Bli med på vår digitale satsing!

I en årrekke har det vært kraftig økning i etterspørselen til en mer digital lokalavis, og nå setter vi ressursene i sving for å følge den digitale utviklingen.

Vil du følge med fremover er det derfor viktig at du logger deg på din bruker på www.Arendalstidende.no.

Trenger du hjelp med dette må du gjerne kontakte oss på mail: abonnement@arendalstidende.no, eller send navn og abonnementsnummer til tlf: 40 40 42 51 Så hjelper vi deg med å sette opp din bruker.

Hva skjer i Arendal fremover?

Kunstklubben Cotton Club

Bomuldsfabrikken

Drømmer du om et sted der du kan være kreativ og teste ut kunstneriske teknikker som maleri, skulptur og fotografi? Eller drømmer om å utforske ulike materialer som metall, leire eller tekstil? Liker du og jobbe med hendene? Eller bare er nysgjerrig på kunst? Og har lyst til å møte andre som har samme interesse? Da er dette noe for deg!

Bomuldsfabriken Kunsthall starter opp gratis kunstklubb for barn og unge mellom 10-15 år!

Når: Torsdager fra kl 16.30-18

Oppstart: 10. oktober 2024

Påmelding: elin.igland@arendal.kommune.no

Oppstart 10 oktober

Hobbymesse på Strengereid grendehus

Studio Spornes Tyholmen

Boblejazz

Grønne Retter & Smakfulle Viner

Jim Stärk

- Kun få billetter igjen! 18-19 Oktober 18:00

Dørene åpner kl 16:00

18-19 oktober 18.00

Bomuldsfabrikken

Boken Maleriets Poetikk, om Harald Lyche sitt kunstnerskap, kommer rett fra trykken og lanseres under åpningen. Boken gis ut på Forlaget Press og vil også markeres på Blå i Oslo tirsdag 15. oktober. kl. 18:30.

Velkommen til årets hobbymesse på Strengereid grendehus. Dørene åpner lørdag 19.oktober 11-17 og søndag 20.oktober 11-16. I år byr de også by på mange flinke utstillere som selger egenproduserte varer mange forskjellige kategorier. Åpen cafe med hjemmebakt mat, nytraktet kaffe og gode kaker til fine priser. Lynlodd med flotte premier ved inngangen. Kom å få unna noen julegaver hos oss denne helga og nyt en deilig lunsj i cafen, vi ses

Inngang: 20,- for voksen/10,- for barn/50,for familie

Lørdag 19 og søndag 20 oktober kl 11.00-16.00

«Det er, etter mitt skjønn, ikke noe fortidslengtende ved Lyches malerier eller tegninger, snarere motsatt. Ikke bare maler og tegner han seg inn i samtiden, han forsøker til overmål å lokke sine gamle malerier og tegninger med seg inn i nåtiden, eller inn i øyeblikket, ved at bildene er signerte og datert flere ganger, etter hvert som nye lag tegnes eller males inn. …»

Utdrag fra utstillingsteksten skrevet av Hans Petter Blad. Harald Lyche (f. 1962) begynte på litteraturstudier ved Universitetet i Oslo før han bestemte seg for å bli billedkunstner og startet på Kunstskolen i Kabelvåg for senere å studere ved Kunstakademiet i Trondheim og Oslo. Lyche arbeider i hovedsak med maleri og har blant annet stilt ut ved Galleri Riis, Galleri Wang, Trafo, Kunstnerforbundet og Lille Kabelvåg galleri og museum. Han er innkjøpt av en rekke private samlere, Oslo kommunes Kunstsamlinger, Sørlandets Kunstmuseum og Norsk kulturråd.

12 oktober - 12 januar

Vi gir deg en oversikt over hva som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen? Tips oss gjerne på mail: post@arendalstidende.no

Besøk av gammel dame

Den svarte komedien «Besøk av gammel dame» av Friedrich Dürrenmatt er et av de mest spilte teaterstykkene i Europa, og nå kommer damen hit.

Vi skal til Arendal i nær fremtid, der kommunekassa er tom, og det meste har gått i stå. Innbyggerne har ett eneste håp, nemlig byens store datter og verdens rikeste kvinne, Claire Zachanassian, som planlegger et besøk. Kan hun være villig til å hjelpe hjembyen på fote? Det er hun. Hun lover faktisk å overøse dem med penger, så sant de vil oppfylle en bittebitteliten betingelse: Å drepe Alfred Ill, mannen som sviktet henne da hun var ung.

Innbyggerne avslår selvfølgelig. De har da integritet og moral! Men litt etter litt

begynner den svimlende summen å gjøre sin virkning. Og mens Claire sitter rolig og venter, med sine ektemenn, sine livvakter og sin svarte panter, merker Alfred at det skjer noe med menneskene rundt ham. Er det kanskje sant likevel, som Claire sier, at alt kan kjøpes?

ADS (Arendals Dramatiske Selskab) stiller med et stort ensemble, med Nina Zachariassen og Fred Arthur Asdal i hovedrollene som Claire og Alfred, og med Anne Bjørkvik i registolen. De lover latter og dramatikk for alle pengene. Veldig, veldig mange penger.

Torsdag 17, fredag 18 og lørdag 9. oktober kl 19:00

Are Kalvø

Arendal kulturhus

Are Kalvø har vore komikar i ganske mange år. Han har levd i endå fleire år. Og i alle desse åra er det ein konflikt som alltid vender tilbake: By mot land. Slike konfliktar har skapt dårlig stemning så lenge Kalvø har levd, på ulike måtar, både i Norge og i andre land: Sentrum mot utkant. Elite mot folk.

Tida er inne for å legge desse konfliktane bak oss og heller bruke tida vår på å løyse dei store problema i verden.

Tida er inne for å bygge bru mellom by og land. Og bli ferdig med dette, ein gong for alle.

Fredag 18 oktober kl 19:00

Arendal kulturhus

Vamp har utviklet et spesielt uttrykk i møtet mellom musikk og lyrikk som har truffet den norske folkesjelen.

De har eksistert og levert i godt og vel tre tiår og har oppnådd massevis av heder og ære, bl.a. 5 Spellemannpriser, Prøysenprisen og Medaasprisen. De har gitt ut 18 album og solgt plater i bøtter og spann.

Katalogen er full av kjente og kjære sanger som de øser av på konsertene sine.

Odin Stavelands medvirkning på årets «Hver gang vi møtes» har bare forsterket interessen for dette bandet.

Foto: Bjørn Tore Stokke

Torsdag 17. oktober kl 19:00

Divas // Norske vinnere

Arendal kulturhus

Hva er fellesbetegnelsen for sang, lidenskap, latter, harmoni, glitter, glam og showdamer? Uten tvil – Damekoret DIVAS. Koret hadde sin oppstart høsten 2016, da under ledelse av Solveig Andersen. 8 år senere vil over 60 damer, eller rettere sagt divaer, gjøre det som skal til for å gi deg en uforglemmelig festforestilling denne oktoberkvelden. Med norske favoritter fra Melodi Grand Prix sin spede begynnelse til moderne tid, gjør DIVAS

nå en unik konsert i Arendal. Dette under musikalsk ledelse av Hanne Sofie Engebretsen og Dag Øivind Thingstad. DIVAS har fått med seg et stjernelag av musikere og artister til denne konserten. Vi kan glede oss til en livlig musikalsk opplevelse. Flere av Terje Tyslands faste musikere tar steget fra trønderrock til Melodi Grand Prix sine svingende takter.

Fredag 11 og lørdag 12 oktober kl 19:00

Arendal kulturhus

Vamp

INGER GRØDEM

FAGKONSULENT/PSYKIATRISK SYKEPLEIER, PÅRØRENDESENTERET SIGSTAD, RÅDGIVER, LIVSGLEDE FOR ELDRE.

INGVILD LANGVA BARSTAD

RÅDGIVER LIVSGLEDE FOR ELDRE.

Utslitte eldre og den vanskelige overgangen

Politikerne vil at vi skal bo lenger hjemme. Det er nødvendig for å løse helsevesenets utfordringer. Dermed blir flere eldre pårørende stående i stort press over lang tid. Når til slutt partneren må flytte på institusjon, er den pårørende ofte helt utslitt.

Mange eldre opplever at livspartneren må flytte, fordi det er behov for mer omsorg enn oppnåelig i hjemmet. Det kan kjennes både godt og vondt. Godt fordi du vet at andre skal ta vare på den du har kjær, og at du «slipper». Du får nå mulighet til å slappe av og kjenne på om det er noe du har savnet å gjøre. Samtidig kan det kjennes vondt at du ikke strakk til, eller ikke klarte å holde løftet om at din kjære skulle få bo hjemme.

Vondt også fordi du ikke lenger er den som til enhver tid vet hvordan hen har det og kan dekke viktige behov. Nå er det noen andre som gir den daglige omsorgen og skal sikre at din nære får meningsfulle og gode dager. Dette kan oppleves både vanskelig og overveldende. Det å dra på besøk på institusjon kan også gi motstridende følelser. Pårørende kan være så slitne at det rett og slett ikke er krefter igjen til å komme på besøk den første tiden, eller at energien bare strekker til sjeldne, korte besøk. Det kan føre til undring og spørsmål fra ansatte, som igjen kan gi en følelse av skam. Andre kan kjenne på utrygghet for å «gå i veien» for de ansatte, og er usikre på hva som er «lov”.

Hva er viktig for pårørende når deres kjære ikke kan bo hjemme lenger?

Erfaring fra mange møter med pårørende er at de har behov for en samtale i starten av oppholdet, eller helst i forkant, og at det er et nødvendig grunnlag for godt samarbeid.

«Det er viktig å lytte til de pårørende. Vi er helt avhengige av å spille på lag med dem for å få gjort en best mulig jobb» (fagperson som selv er pårørende). De pårørende kjenner beboeren best. De vet hva som er viktig for deres kjære. At ansatte spør om «hvordan» er en

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

forutsetning for å kunne tilrettelegge for personsentrert omsorg. Ved at pårørende aktivt får mulighet til å være med på å fylle ut sine kjæres livshistorie, forsikres de også på at ansatte kjenner den de skal yte omsorg for, både som den vedkommende er nå, og det han eller hun var. Dette er viktig for at pårørende lettere skal kunne «overlate» sine kjære til andre.

Det oppleves betydningsfullt at ansatte ser den pårørende og hører på hva den har av ønsker og behov. Den innledende samtalen er en mulighet for begge parter til å avklare forventninger – hvordan man ser for seg egen rolle og hva man forventer av den andre parten. De ansatte kan normalisere og berolige den pårørende på at det er normalt å kjenne på ulike følelser, at de

trenger å «hente seg inn» og at det er lov til å kjenne på at det kan være vanskelig å besøke partneren. Å trygge den pårørende blir å trygge den eldre.

Når ansatte ser den enkelte pårørende, kan de også være en stor ressurs for institusjonen. Om de pårørende opplever seg som positiv bidragsyter, vil det være lettere å kunne bidra med tilstedeværelse og aktiviteter. På den måten kan de også komme i kontakt med andre pårørende og få muligheten til å snakke med andre i samme situasjon.

Om vi står sammen og bidrar med det vi kan, blir det livsglede for alle.

e

ARENDAL -..� BLIKKENSLAGERMESTER

Hvem har høyest startlønn?

Med en gjennomsnittlig månedslønn på nesten 70 000 kroner har nyutdannede innenfor medisin høyest startlønn. Etter det følger nyutdannede med mastergrad innenfor økonomiske og administrative fag.

De som fullførte en utdanning innenfor medisin jobber i hovedsak som leger, som generelt sett er et av yrkene med høyest lønn.

Startlønn med mastergrad Nyutdannede innen sykepleiefag med utdanning på masternivå er også en gruppe med høy månedslønn. Dette er sykepleiere som har bygget på bachelorgraden i sykepleie med en mastergrad i for eksempel intensiv, anestesi eller jordmorfag. Mange av disse har jobbet som sykepleiere før de har tatt mer utdanning, og har på den måten mer erfaring og ansiennitet enn andre med ny utdanning.

Startlønn for lærere

av de andre store utdanningsgruppene på masternivå.

Ser man heller på medianen av månedslønnen til de nyutdannede grunnskolelærerne, er imidlertid ikke forskjellen mot andre utdanningsgrupper like stor. Det har sammenheng med at lærere generelt har en mer sammenpresset lønnsstruktur enn flere andre grupper, og at gjennomsnittslønnen til lærere da i mindre grad trekkes opp av høye lønninger.

Startlønn til sykepleiere over gjennomsnittet

Månedslønnen for nyutdannede med bachelor i sykepleie, den største av gruppene med universitet- og høyskoleutdanning, var i gjennomsnitt på 49 790 kroner i 2023. Dette inkluderer ulike tillegg. Det er litt høyere enn startlønnen for alle nyutdannede som hadde fullført en utdanning på bachelornivå, som i gjennomsnitt var 48 240 kroner.

Jeg har tenkt litt på hva denne jobben gjør med meg...

Fra 2017 ble grunnskolelærerutdanning en 5-årig masterutdanning hadde de nyutdannede med denne utdanningen en gjennomsnittlig månedslønn på 52 440 kroner i 2023. Det er lavere enn flere

Det er flere store utdanningsgrupper på bachelornivå som både ligger under og over nivået til sykepleierne. Nyutdannede med barnehagelærerutdanning hadde en månedslønn på 43 560 kroner, mens de med utdanning i elektro og bygg og anlegg hadde en månedslønn på henholdsvis 53 420 kroner og 51 810 kroner. De sistnevnte gruppene jobber ofte som ulike typer ingeniører.

FERIEN JA... Det er tre muligheter:

1. Jeg er blitt mindre tålmodig. 2. Jeg er blitt mer dømmende.

Det er mange lærere som de siste årene har tatt ulike videreutdanninger som ny utdanning. Disse har en betydelig høyere gjennomsnittsalder enn andre grupper med ny utdanning på bachelornivå. Den høyere gjennomsnittsalderen gjenspeiler mer arbeidserfaring, og gjør at de skiller seg fra andre grupper med ny utdanning. Høyere startlønn med mastergrad De med mastergrad innenfor sykepleiefag har altså betydelig høyere begynnerlønn enn de med bachelor i sykepleie. Det gjelder også for flere andre faggrupper. Blant annet har nyutdannede med økonomiske og administrative fag på masternivå, der mange jobber som revisorer eller regnskapsmedarbeidere, en gjennomsnittlig startlønn som er over 15 000 kroner høyere i måneden enn de på bachelornivå. Den tilsvarende forskjellen for de som har studert informasjon- og datateknologi er på nesten 7 000 kroner. Uavhengig av fagområde hadde de med utdanning på masternivå i gjennomsnitt over 17 prosent høyere startlønn enn de på bachelornivå. Det kan være flere forhold enn mastergraden alene som bidrar til disse forskjellene. Forskjellen i alder er særlig fremtredende for sykepleiere, men generelt er de nyutdannede med mastergrad noe eldre enn de med bachelor, og kan slik blant annet ha mer erfaring fra arbeidslivet. Det skal også nevnes at det vi omtaler som masternivå inkluderer alle med fem års høyere utdanning

Hyggelig at du har søkt jobb hos oss. Her tar vi ikke hensyn til din utdannelse, og du får lik lønn som alle da andre her. Vi har flat lønnstruktur. Håper det er greit for deg.

eller mer, og dermed også doktorgradsutdanninger. I tillegg kan det være andre forskjeller mellom gruppen som velger å avslutte utdanningen på bachelornivå og gruppen som fortsetter videre og fullfører en utdanning på masternivå.

Flere yrkesfaglige utdanninger med høy startlønn De som tar yrkesfaglig utdanning på videregående-skole-nivå går færre år på skole før de har fullført utdanningen og kan starte i en relevant jobb. Likevel er det flere i denne gruppen som har høyere startlønn enn de som har fullført ulike bachelorgrader.

Blant de større yrkesfaglige utdanningene så har nyutdannede innenfor bygg og anlegg, som blant annet inkluderer tømrere og rørleggere, en gjennomsnittlig startlønn på 48 880 kroner. For de som har tatt elektrofag er tilsvarende månedslønn 47 850 kroner. Det er høyere enn flere store bachelorutdanninger, som markedsføring og barnehagelærer.

Eller så er det faktisk flere idioter i verden nå...

Det er imidlertid også variasjon i startlønnen for fagutdanningene. For eksempel har de som tar pleie- og omsorgsfag, som i stor grad består av helsefagarbeidere, en lavere gjennomsnittlig startlønn på 43 170 kroner.

Da senker jeg bare ned min arbeidstid og engasjement så den møter deres lønnsnivå. Håper det er greit fir deg...

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Joda...

Spill og moro

Stort bildekryssord 42 2023

UKE 42 – 2023

Minikryssord:

9. Vekst 10. Blakke 11. Intens 13. Spisst redskap 14. By i Ohio 16. Utdanne 19. Lærer 20. Forening

ARENDAL -..� BLIKKENSLAGERMESTER

,. -

• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!

Vannrett

1. Tydelig

8. Årevinge in spe

9. Vekst

10. Blakke

11. Intens

13. Spisst redskap

14. By i Ohio

16. Utdanne

19. Lærer

20. Forening

Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f

Vannrett:

Loddrett

1. Finsk by 2. Brygge

3. Strømtilfører

4. Granne

5. Skadedyr

6. Motvilje

7. Lang og mager person

11. Krok

12. Usmakelig

3. Strømtilfører

4. Granne

5. Skadedyr 6. Motvilje 7. Lang og mager person 11. Krok 12. Usmakelig 15. Kongenavn 17. Sted i Lunner 18. Redskapsdel

Vannrett: 1. Tydelig 8. Årevinge in spe 9. Vekst 10. Blakke 11. Intens 13. Spisst redskap 14. By i Ohio 16. Utdanne 19. Lærer

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

15. Kongenavn

17. Sted i Lunner

18. Redskapsdel

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

Agder distrubueres

Som Tang - 1/3

1. Tydelig 8. Årevinge in spe 9. Vekst

10. Blakke 11. Intens 13. Spisst redskap

14. By i Ohio 16. Utdanne 19. Lærer

20. Forening

Loddrett:

Arild Fredriksen og Anne Grete Eriksen har laget en poetisk dokumentar om mennesker på Agder. Filmen tar utgangspunkt i Jo van der Eyndens dikt SOM TANG.

Kunstsilo - Gjerdeløa Gjerdeløa ankommer Kunstsilo!

1. Finsk by 2. Brygge 3. Strømtilfører

4. Granne 5. Skadedyr 6. Motvilje

7. Lang og mager person 11. Krok

12. Usmakelig 15. Kongenavn

17. Sted i Lunner 18. Redskapsdel

LØSNING Dagens kryssord

Sørlandet på Beatles tid - 8/8

Her ser vi hvordan livet var på Sørlandet på 60 og 70 tallet.

Vannrett: 1. Åpenbar 8. Bilarve 9. Orebusk 10. Konke 11. Het 13. Syl 14. Akron 16. Skolere 19. Pedagog 20. Elevlag Loddrett: 1. Åbo 2. Pir 3. Elektrode 4. Nabo 5. Brunsnegl 6. Avsky 7. Rekel 11. Haspe 12. Ekkel 15. Olav 17. Roa 18. Egg LØSNING

Fuglekikkerne - 7/9

Mange fascineres av å observere og fotografere fugler.

Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS,

Vannrett:

1. Åpenbar 8. Bilarve 9. Orebusk

10. Konke 11. Het 13. Syl 14. Akron

16. Skolere 19. Pedagog 20. Elevlag

Spill og moro

Stort bildekryssord 42 2023

NÅDELØS 9 3 2 9 7 5 5 6 4 9 2 6 7 4 9

S I E R E R E A B S I N T K L A R T I L D Y S T R E V N E R E A G E R I E D A A V A G N E

B E R G E N A R B E I D B L I L E I E

G E G E N A G E S T K V E N E R

O G R E V K I N A R

U B E T E N K S O M M E

O M A N R E E N Å T

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner • Internkontroll

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• TV-over våking

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Tyverialarmanlegg

• TV-over våking

• Adgangskontroll

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-over våking

El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12 4847 Arendal E-post: post@eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arenda Tyverianlegg TV-over våkning Pb. 1638 - Arendal

Frolandsveien 6, 4847 Arendal

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no

www.eea.no

E-post: arendal@bravida.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

www.eea.no

www.bravida.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

www eletro-entreprenoren.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30. Lørdag stengt

E-mail: post@eletroentreprenoren.no

Åpent:

www.eea.no

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!

Ta turen før frosten kommer

Du kan fortsatt rekke å gå innom de 400 år gamle jerngruvene på Torbjørnsbu som er fysisk tilknyttet Bomuldsfabriken Kunsthall med utgang til en 120 meter lang gangbane over gruvene.

Torbjørnsbu gruver var blant de viktigste i landet, men ble glemt og brukt som avfallsdeponi. Vi trekker dette mektige

er fra Bomuldsfabrikken

dagbruddet frem fra glemselen og skaper et nytt offentlig rom der publikum kan oppleve et kunstog kulturlandskap.

Eldre kultur- og industrihistorie kombineres med nye kunstneriske uttrykk, og virker stedsdannende samtidig som det gir en ny bevissthet om stedet, kunsten og

kulturhistorien. I tillegg til gruvene har vi montert diverse skulpturer og en lydinstallasjon av blant andre Bård Breivik, Maja Rtkje, Signe Solberg og Jan Håfstrøm. Det er ikke mulig å ta turen til gruvene om vinteren da det blir for glatt, og regnes ikke som trygt.

Hjernetrim oppgave 16. oktober

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen Tlf: 41 02 07 37

Onsdag 12º

5 m/s 0 mm

Torsdag

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00 13º 13º

Fredag 2 m/s 6,7 mm

4m/s 0 mm

Lørdag 13º

4 m/s 7,7 mm

Bilde