AT 50 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Livsviktig fokus på islagte vann

– Selv solid is kan være lumsk. Respekter isen og ta med nødvendig sikkerhetsutstyr som ispigger og fløyte, sier Claire Ann Alfonso, president i NLS.

Arendals Tidende

Alkohol i julen

Er vi nå i etterkrigstiden- eller i en førkrigstid?

Generalsekretær i Nogens Forsvarsforening med foredrag i Arendal.

Fullt hus på julemarked

Det er få ting som lager julestemning som et godt og hyggelig julemarked, og når det i tillegg er innedørs i det nye festlokalet til Kokkeplassen på Hisøy ligger alt til rette for en søndag med god stemning.

leder Trekker i nødbremsa

Hva skjer i Arendal?

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Leder:

Trekker i nødbremsa

Da julesnøen falt for fire år siden, sto jubelen i taket. Arendal ble valgt for etablering av batteriproduksjon. Århundrets næringsetablering som skulle gi 2 500 arbeidsplasser og med sekundæreffekter øke innbyggertallet i kommunen med 25 prosent, og Arendal begynte å opparbeide nær 1 000 daa med nytt næringsareal i Heftingsdalen. Både staten, kommunen og fylkeskommunen kastet seg over oppgaven som skulle sette Norge i førersetet med europeisk utvikling og produksjon av fremtidens bilbatterier. Kommunen fordi satsingen ville resultere i mange arbeidsplasser og gi Arendal et løft i omdømme, fylkeskommunen fordi etableringen ville gi landsdelen et teknologisk løft og støtte opp Universitetet i Agder og føre til prestisje – og staten med sin klimapolitikk der regjeringen nå kunne vise til konkret resultat av de drønne skiftet og handlekraft.

Akkurat slik har det ikke gått. Nå synes det som om alle de tre offentlige aktørene trekker i nødbremsa og ser seg litt forvirret om etter veien videre. Det virker som om batterisatsingen i Arendal lider samme skjebne som både i Sverige og i Nordland. Tilsynelatende har man ennå ikke teknologien som skal til, ikke penger nok til den ambisiøse satsingen og kanskje verst av alt – heller ikke noe marked. Markedet er på en måte tatt av Kina og USA og delvis Tyskland, og mens el-bil entusiasmen i Norge fortsatt synes å være økende er den synkende flere steder utenfor landets grenser. En del bilprodusenter som hadde stengt eller nedskalert produksjon av biler for fossilt brennstoff har økt produksjonen igjen. På den annen side er det ingen grunn til å fortvile, i alle fall ikke for kommunen. De kan komme ut som seierherre. Så underlig det enn kan virke akkurat nå. Situasjonen er temmelig lik den store industrisatsingen på Eydehavn de første årene inn i 1900. Da Sam Eyde fikk sprengt bort tonnevis med stein og formet datidens største tilrettelegging for å lage fabrikk etter professor Birkelands metode med utvinning av Nitrogen fra lufta til bruk som kunstgjødsel. Men da området var planert og

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

opparbeidet med havn og veier som hadde kostet store summer av private investorer, falt hele forretningsgrunnlaget bort. Eydes kunstgjødselfabrikk på Eydehavn var slått på målstreken av Tyskland, som hadde kommet i gang med en produksjon som var både enklere og mer kostnadseffektiv.

Det nyttet ikke å gråte over spilt melk, investorer og gründere satte seg sammen og planla på nytt. De hadde nå tilgang på elektrisk kraft, industriarealer og havn. Det endte opp med å bygge en fabrikk for fremstilling av slipestoffet silisiumkarbid med lokale råvarer som elkraft fra Nidelva, sjelden ren kvarts fra gruver i Arendalsregionen og sagflis fra lokal trelastvirksomhet. Den bedriften har opp gjennom årene gitt arbeid til fler tusen personer og skapt store verdier for samfunnet.

Det stoppet ikke der. For fortsatt hadde man tilgang på mer el-kraft fra Nidelva, og god havn. Frankrike lå ikke langt unna sjøveis med sin bauxitt-reserver - og dermed ble det aluminiumsverket Nitiden. Også det en tungvekter i norsk industrisammenheng, og som produserte med overskudd fram til 1975.

Nå sitter Arendal med noen av landets meste attraktive og opparbeidede næringsområder, med en infrastruktur som kan tjene de fleste formål. Med god og moderen havn, en ny fire felts motorvei og en jernbane som heller ikke er langt unna. Rent samfunnsøkonomisk vil flere mindre bedrifter enn én gigantfabrikk være større sikkerhet for lokal stabilitet. For konjunkturen vi alltid skifte, det har de gjort gjennom alle tider – derfor kan det være lykkelig og riktigere for lokalmiljøet med å satse på flere hester enn én. For snubler den, kan der ramme hardt. Verre er det vel for regjeringen om batteriproduksjonen her ikke kommer i mål. Statsministeren og hans statsråder har lagt så mye prestisje i dette, at det i seg selv kan gi uheldige følger for regjeringen og deres næringspolitikk og grønne skifte. Et realt mageplask.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

JULEMARKED:

Fullt hus på Kokkeplassens

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Det knitrer i peisen på Kokkeplassen denne søndagen i desember og lokalet er fullt av hyggelige selgere og ivrige handlere. Det er omtrent 30 salgsbord med hjemmelagde skatter som kan finne veien under et juletre eller to. Det er stort mangfold av varer, fra strikkevotter, til julepynt og gotteriet.

Arendals Tidende tok en prat med arrangørene Birthe Engelsland og Øyvind Lyby Bakke, som bor og driver Kokkeplassen.

- Dette er det første året vi har marked i det nye bygget vårt, som brukes mest til bryllup og konfirmansjon resten av året, sier Birthe. Tidigere hadde vi julemarked her i et digert telt, men i 2022 begynte vi å bygge dette lokalet som er nesten ferdig nå.

-Vi ville bygge et lokalet her på denne flotte pålassen så vi kunne dele det med flere, fordi vi er veldig stolte av den, sier Birthe med et stort smil. -Her kan man leie seg inn og bruke området ved vannet her og ordne til fest. Vi har bygget et stort kjøkken som man kan tilberede maten selv, og i grunn ordne det meste for egen fest.

Stor pågang Kokkeplassen er, etter nyåpning i 2023 blitt et populært tilbud til feststemte Arendalitter, og er nesten fullbooket ut hele 2026.

GODE NABOER: Gerd Bakke og Carl Richard Bie koser seg på julemarked.

- Ja, det veldig gøy at så mange ønsker å bruke plassen her sier det fornøyde paret.

Gode naboer

Ved en av salgsbordene står det to gode naboer av Kokkeplassen. Gerd Bakke og

God stemning

Det strømmer på med folk hele tiden, og det ser ut som om både selgere og kjøpere koser seg i det lune og hyggelige

Carl Richard Bie, som selger egenproduserte godsaker som er laget av råvårer fra egen hage og skogen. Augustas Hus, heter det gule nabohuset. Gerd er soppkontrollør og nyttevekstsakyndig, så alle varene de selger har vært gjennom streng egenkontroll. Gerd holder kurs gjennom Aust-Agders sopp og nyttevekst forening, når hun ikke er på julemarked.

Industriproduksjonen ned i oktober

Norsk industriproduksjon hadde ein nedgang på 1,6 prosent frå september til oktober 2024, viser sesongjusterte tal. For perioden august-oktober 2024 fall aktiviteten med 0,6 prosent, samanlikna med førre tremånadarsperiode. (SSB)

Kokkeplassens julemarked

lokalet. Kokkeplassen stiller selv med kafe, og Ida Marie Ramse har nok å henge i med, for å sørge for at alle vaffelsultne og kaffestørste gjester får det de vil ha.

GOD JULESTEMNING: Renate Zaar Duedahl og Wenche Zaar selger mange forskjellige Aleoe Vera produket som nok mange kunne tenke seg å både få og gi til jul.

STRIKKEDILLA: Nina Marie Schive selger unna.

KOKKEPLASSEN: Øyvind Lyby Bakke er storfornøyd med årets julemarked.

JULEPYNT: Synøve og Gunnhilde er to av de blide selgerne på julemarkedet.

aktuelt

GENERALSEKRETÆR I NOGENS FORSVARSFORENING:

Er vi nå i etterkrigstiden

Generalsekretær i Norges Forsvarsforening, Knut Helge Hamre, besøkte Arendals Sjømandsforening forrige uke der han berørte flere aktuelle tema knyttet til forsvar, beredskap, sårbarhet og sikkerhetspolitikk samtidig som har orienterte om foreningen og dens virke. Der stilte han blant annet spørsmålet om vi lever i en etterkrigstid eller en førkrigstid.

NILS P. VIGERSTØL

ocr@arendalstidende.no

Hamre, som er vokst opp i Arendal og har hatt en lang karriere i forsvaret, har i flere år ledet organisasjonen Norsk Forsvarsforening som går helt tilbake til 1886 og har vært en sentral aktør gjennom tidsepokene, i krig og fred. En forening som har et tett forhold til forsvaret, myndigheter og arbeider tett med embetsverket.

- Stats- og samfunnssikkerhet er ikke noe vi uten videre har som noe gudegitt, sa han. Og la til at sikkerhet må skapes, vedlikeholdes, utvikles og moderniseres. Når generalsekretæren var invitert til den lokale sjømannsforeningen, er det med bakgrunn blant annet i historikken knyttet til folk og forsvar. Ingen andre sivile yrkesgrupper i Norge hadde sterkere føling med Andre verdenskrig enn nettopp sjøfolkene. En dyster periode som ennå sender lange skygger inn i dagens samfunn og der mange familier sliter med både ettervirkninger og vonde minner.

Evne og vilje

I Forsvarsforeningens virke arbeides det etter to linjer, sa ganerealsekretæren: - Evne og vilje. Når det gjelder evnen, er det snakk om størrelse, volum, seighet og treningsnivå. Og videre om NATO og

ARENDALSMANN: Fra den etterfølgende torskemiddagen under foredraget til generalsekretær i Norges Forsvarsforening Knut Helge Hamre, opprinnelig her fra byen, i Arendals Sjømandsforening, her sammen med veten, formann Lars Vidar Moen.

bilaterale avtaler og sterk sivil beredskap så langt vi evner ut fra befolkningens størrelse. Til viljen er det knyttet en opplyst og utdannet befolkning, tillit til myndigheters og demokratiske institusjoner, ikke korrupsjon, nasjonalfølelse og stolthet, sa han blant annet.

Han gikk også raskt inn på hva vi egentlig forsvarer, hva som står på spill både nasjonalt og internasjonalt. Han pekte på folkeretten, samhandling mellom stater, havrett og fri ferdsel også en fri og global handel.

- I dette ligger respekt for staters suverenitet og anerkjente grenser, respekt for menneskerettigheter og FN, sa han.

Han tegnet er bilde av mange verdier som trues nå:

-Vi vet blant annet ikke hvor krigen i Ukraina er i dag, sa han, og la til at det het ikke «mellomkrigstiden» fra Første verdenskrigs slutt til Andre verdenskrig, det ble den først hetende etter freden i 1945.

- NATO vil bli sterkt negativt påvirket ved redusert troverdighet og avskrekking. Vesten vil vise seg som svak og dekadent. I en slik situasjon vil Russland flytte seg langt vestover, og vi kan forvente millioner av flyktninger mot vesten, sa han.

Hamre sa at Russland i en slik vinnende posisjon i Ukraina vil stimulere til fortsatt

-Hva slags tid er vi inne i nå, er vi videre i etterkrigstiden eller er vi inne i «førkrigstiden», spurte han retorisk. Generalsekretær Hamre mente et fredelig Europa står på spill om Ukraina skulle tape den pågående krigen etter det russiske angrepet.

Mindre farlig avfall i 2023

I 2023 ble det levert 1,68 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling. Dette utgjør en nedgang på omtrent 10 prosent sammenliknet med året før. (SSB)

- eller i en førkrigstid?

bruk av militærmakt for å oppnå politiske målsettinger.

- Dermed vil land som Moldava, Georgia, Armenia og de baltiske landene være utsatt. Mindre NATO-land som for eksempel Norge og Baltikum kan dermed utfordres på en subtil måte. Så krigen i Ukraina handler om vår sikkerhet, sa han.

Urolig verden

Hamre ga også et overblikk over en urolig og usikker verden, han streifet innom de pågående konfliktområdene.

-Det gjør at usikkerheten øker og de sikkerhetspolitiske utforingene er større enn på lenge, og det kan bli verre, sa han. I den forbindelsen tok han for seg mange av problemene i den mer sivile verden, som truer stabilitet og trygghet.

- Vi utsettes daglig for en rekke uvennlige handlinger som svindelforsøk av mange slag, trusler fra ikke statlige aktører, en teknologiutvikling med blant annet KI som går i rasende fart, og bak alt dette ligger det atskillige økonomiske motiver, men i stor grad også politiske og det skapes mistro mot statlige myndigheter og institusjoner, sa han.

Få saker har vært mer til offentlig debatt det siste året enn nettopp styrking av forsvaret og sivil beredskap. Med henvisning til både våre nasjonale, regionale og det

øvrige verdensbildet, sa han mot slutten av foredraget.

- Alle piler peker i samme retning. Det er alvorlig, og det haster. Å styrke motstandskraften i forsvart og den sivile beredskap i befolkningen er prioritert. Mye handler om oppfølging av «Langtidsplan for Forsvaret», LTP, som iverksettes nå fr 1. januar. Vi berømmer Stortinget og regjeringen som styrker forsvaret med 6112 milliarder kroner. Dette gir en økning i volum i hæren til tre brigader, flåteplan, styrking av HV og luftvern.

Det generalsektæren nå ber regjeringen om på vegne av Forsvarsforeningen, er at det kommer en «Langtidsplan for sivilt beredskap» også.

Avslutningsvis fortalte Hamre om viktigheten som Norges Forsvarsforening gjør, særlig med å bidra til opplysning og informasjon i den løpende samfunnsdebatten. Dette skjer også via eget medlemsblad «Norges Forsvar», egne hjemmesider og andre nettbaserte plattformer, foredrag og møter og drift av lokale forsvarsforeninger rundt om i landet. Han fortalte at det nå i regi av foreningen blir etablert et eget kvinnetettverk, for å skape et større mangfold i den kanskje lit for mannsterke organisasjonen.

Knut Helge Hamre Pensjonert oberstløytnant Knut Helge

GENERALSEKRETÆR: Knut Helge Hamre, opprinnelig her fra byen, i Arendals Sjømandsforening.

Hamre har en lang militær tjenestetid bak seg, også med bred erfaring fra utenlandsoperasjoner, blant annet som stabssjef i det tyske regionhovedkvarteret i Afghanistan, og han ar vært forsvarsattaché Den norske ambassaden i London, som forbindelsesledd til britiske og amerikanske hovedkvarterer i utlandet. Her hjemme har han deltatt i utdanning og utvikling av offiserer på Krigsskolen og ledet strategiske prosjekter for utvikling av forsvaret.

Uniform på jobben-dagen

Fredag 6. desember arrangerte Heimevernet Uniform på jobben-dagen for femte gang.

Det var frivillig å delta, og alle som tilhører Heimevernet og som fikk tillatelse fra sin sivile arbeidsplass til å bære uniformen på jobb, kunne stille uniformert denne dagen. Hensikten med er å skape stolthet og anerkjennelse for heimevernssoldatenes innsats, og ise hvor viktig HV er for lokal beredskap over hele landet.

Heimevernet ønsker å være synlig i lokalsamfunnet, og arrangerer dagen for å skape forståelse for hva Heimevernet er og vise at heimevernssoldatene er spredt over hele landet, tilhører alle samfunnslag og alle yrkesgrupper.

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det viktigere enn noen gang å vise at Heimevernet er en landsdekkende militær avdeling som er klar til å bistå i fred, krise og krig.

UNIFORM PÅ JOBBEN:

Illustrasjonbilde laget av KI.

aktuelt

ISVETT:

Livsviktig fokus på islagte vann

I møte med vinterens lunefulle væromslag og vår lange kystlinje oppfordrer Norges Livredningsselskap (NLS) alle å prioritere isvett.

Vinteren har kommet mange steder i Norge og flere ønsker å kose seg ute i naturen, men isvett er en enkel og viktig forsikring for å ferdes tryggere på tur.

Krever respekt

– Naturen krever respekt. Eldre bør unngå å dra ut alene for å sikre båter og utstyr under uvær. Sikkerhet må komme først, sier Claire Ann Alfonso, president i NLS.

Statistikken er tydelig: 40 prosent av alle som drukner i Norge er over 60 år. Kystverket rapporterer at åtte pensjonister druknet i havner i fjor, med en gjennomsnittsalder på 74 år.

FORBEREDELSE: Å forberede seg godt, være flere sammen og lytte til råd fra lokalkjente er avgjørende, sier President Claire Ann Alfonso i Norges Livredningsselskap. Foto Andre Clark Utvik

Isvett er en billig livsforsikring Med sprengkulde og islagte vann som frister mange ut i naturen, understreker NLS viktigheten av å lære og følge isvettreglene. Uventede væromslag kan gjøre isen farlig tynn selv i minusgrader. Det er viktig å snakke med «kjentfolk» om forholdene. – Selv solid is kan være lumsk. Respekter isen og ta med nødvendig sikkerhetsutstyr som ispigger og fløyte, sier Alfonso. Å forberede seg godt, være flere sammen og lytte til råd fra lokalkjente er avgjørende. NLS minner også om at en vanntett pose med ekstra klær kan redde liv.

Drukningsforebygging på agendaen

I 2023 døde 79 mennesker i drukningsulykker i Norge. Per inngangen til

desember er hele 88 mennesker døde i drukningsulykker som er fire mer enn i trafikken.

Med så mange drukningsdødsfall i fjor og i år er det klart at forebygging må prioriteres nasjonalt. NLS oppfordrer alle til å bruke vinteren på å bli tryggere i møte med både is og hav.

Isvettreglene

1. Ha respekt for isen

2. Ikke gå ut på isen uten svømmeferdigheter

3. Ta med deg skikkelig og tilstrek kelig sikkerhetsutstyr

4. Gå flere i følge. Er dere mange, gå litt spredd

5. Hold deg på sikker is

6. Vær spesielt oppmerksom på snødekket is og årstidsendringer

7. Bruk alle sansene, lytt etter lyder i isen

8. Hvis du går igjennom isen, ikke få panikk

9. Hvis andre går gjennom isen, hold avstand

Høyere disponibel realinntekt

Husholdningenes disponible inntekt per innbygger, justert for prisvekst, var 4,1 prosent høyere i 3. kvartal 2024 enn samme kvartal året før. (SSB)

Det blir enklere å felle ulv

Tirsdag ble det fattet vedtak i Bernkommisjonen, der vernestatusen for ulv i Europa ble nedjustert, fra sterkt beskyttet til beskyttet. Bakgrunnen for dette er at ulvebestanden er oppe i 20 000 individer, og økende.

– For Senterpartiet har det vært viktig at Norge har hatt en tydelig stemme i saken som nå er avgjort i Bern-kommisjonen. Dette vil være med på å gjøre prosessene rundt lisensfelling enklere, og gir Norge mulighet til å føre en strengere ulvepolitikk med uttak av flere ulv, sier Senterpartiets naturpolitiske talsperson, Aleksander Øren Heen.

– Nå blir det vanskeligere for aktører som NOAH og andre, som ikke ser verdien av beitenæringen og bosetting i distriktene, å stoppe jakt etter gjentakende unødvendige rettsprosesser. Vi vil nå straks gå i gang med å oppdatere norsk ulvepolitikk og lovverk, i tråd med den nye vernekategorien, avslutter Øren Heen.

LOVVERK: - Vi vil nå straks gå i gang med å oppdatere norsk ulvepolitikk og lovverk , sier Senterpartiets naturpolitiske talsperson, Aleksander Øren Heen.

ALKOHOLVANER:

Alkohol i julen er viktig for én av fire småbarnsfamilier

GaveFabrikken sin årlige undersøkelse om juletradisjoner i Skandinavia, viser at småbarnsfamilier skiller seg ut når det gjelder alkoholens rolle i julefeiringen. Hele 27 prosent av familier med yngre barn sier at alkohol er en viktig del av julen. Dette er høyere enn blant familier med eldre barn, hvor 22 prosent mener det samme.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Ser man på befolkningen som helhet, sier 27 prosent av nordmenn at alkohol spiller en viktig rolle i julen. Dette gjør Norge til det skandinaviske landet med høyest andel, foran Danmark (26 prosent) og Sverige (23 prosent). Danmark, som tidligere toppet statistikken, har sett en markant nedgang de siste årene, mens Norge har holdt seg stabilt.

Blant ulike grupper i Norge ser vi flere interessante funn. Småbarnsforeldre er blant de som legger stor vekt på alkoholens betydning i julen, men voksne uten hjemmeboende barn topper statistikken med 29 prosent. Yngre voksne mellom 18 og 34 år skiller seg ut med den laveste andelen – bare 23 prosent mener alkohol er viktig.

Store regionale og demografiske forskjeller Alkoholens rolle i julen varierer også betydelig mellom ulike deler av landet. Oslo troner øverst, hvor hele 42 prosent sier alkohol er en viktig del av julefeiringen. På Vestlandet er det motsatte tilfelle – her sier bare 20 prosent det samme. Disse geografiske forskjellene kan reflektere regionale tradisjoner og holdninger.

Viktigst med alkohol blant menn Undersøkelsen avdekker også tydelige forskjeller mellom kjønn og alder. Menn legger mer vekt på alkoholens betydning enn kvinner – 32 prosent av mennene sier

ALKOHOLENS ROLLE: I julen varierer også betydelig mellom ulike deler av landet. Oslo troner øverst, hvor hele 42 prosent sier alkohol er en viktig del av julefeiringen. På Vestlandet er det motsatte tilfelle – her sier bare 20 prosent det samme, sier Nikolai Kiim, grunnlegger av GaveFabrikken.

alkohol er viktig i julen, sammenlignet med 22 prosent av kvinnene. Når det gjelder alder, er det nordmenn mellom 35 og 54 år og de over 65 år som i størst grad vektlegger alkohol, med 30 prosent i begge aldersgrupper.

– Det er spesielt interessant at så mangesmåbarnsfamilier opplever alkohol som en viktig del av julen. Dette gir oss et innblikk i hvordan tradisjoner, sosiale forventninger og kanskje stress påvirker prioriteringene våre i høytiden, sier Nikolai Kiim som er grunnlegger av GaveFabrikken.

Markant nedgang i Danmark

Danmark har sett en markant nedgang

i andelen som mener alkohol er viktig i julen, fra 34 prosent i 2023 til 26 prosent i år. Noe som delvis kan tilskrives en økende debatt om alkoholkultur og en tendens til at flere bedrifter reduserer eller kutter alkohol på firmajulebord.

– Julen er først og fremst barnas høytid, og det er viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barna føler seg ivaretatt. Å redusere alkoholens rolle kan bidra til en mer harmonisk feiring for hele familien, sier Nikolai Kiim.

Stabilt i Norge

Selv om Norge nå topper statistikken i Skandinavia, har andelen som sier alkohol er viktig i julen vært stabil over

tid. Denne undersøkelsen kan imidlertid gi en anledning til refleksjon rundt hvordan alkoholens rolle påvirker både voksne og barn i julefeiringen.

I Norge samarbeider GaveFabrikken med stiftelsen Sykehusbarn og Redd Barna for å støtte utsatte grupper i julen. I Danmark arrangerer selskapet hvert år julefeiring for sosialt utsatte, støtter innkjøp av julegaver til barn på barnehjem, gir gaver til mentorfamilier og mer.

Mening

Høyres budsjett – en trussel mot norsk matproduksjon

Høyres alternative statsbudsjett for 2025 er et frontalangrep på norsk landbruk, matsikkerhet og livsgrunnlaget i våre lokalsamfunn. Med kutt på 1,7 milliarder kroner i produksjonstilskudd og redusert støtte til melk og kjøtt, setter de hele matproduksjonen vår i fare. Dette rammer ikke bare bøndene – det rammer oss alle. Når bonden presses ut, blir maten dyrere for vanlige familier, og matsikkerheten vår svekkes.

MENING

Den største utfordringen for nordmenn nå er at alt har blitt dyrere. Renta har gått opp, prisene stiger. Lønna strekker ikke til. Det er derfor dagens regjering prioriterer høyest at folk skal få bedre råd. Da er det helt utrolig at Høyres hovedsak i deres alternative budsjett er å gi milliardærene flere millioner i skattekutt, mens folk ellers får dyrere barnehage, mat og drivstoff. Jeg er spesielt provosert over hvordan Høyres budsjett vil ramme dem som lager maten vår og oss som kjøper den.

Høyres milliardkutt i landbruket gir 57.000 kroner mindre per årsverk i en næring der

marginene allerede er små. De svekker inntektene til melk- og kjøttprodusenter og øker avgifter som gjør både driften og maten dyrere. Dette er uansvarlig politikk – og det er et svik.

Som leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, så godt sier det: Vi trenger økte inntekter, ikke svekkede. Arbeiderpartiet har gjort nettopp det. Vi har stått sammen med bøndene og levert to historiske jordbruksoppgjør. Disse oppgjørene styrker norsk matproduksjon, øker bondens inntekt og trygger matsikkerheten vår. Høyre? De stemte imot – og nå foreslår de kutt som gjør vondt verre.

Norsk landbruk handler ikke bare om mat. Det handler om beredskap. Om trygghet. Om verdien av levende bygder. Når Høyre kutter, setter de matberedskapen vår på spill. I en verden preget av kriser, klimaendringer og uro, kan vi ikke stole på import. Vi må produsere maten vår selv, og det krever at vi står sammen om å løfte norsk landbruk, ikke rive det ned.

Høyre påstår de «grønner opp» med støtte til grøntproduksjon. Men når de samtidig svekker saue- og melkebønder, står norske distrikter igjen som tapere. Når Høyre kutter i støtten til bonden, setter de matsikkerheten på spill. Det finnes ingen motsetning mellom kjøtt og grønt. Norsk landbruk er en helhet – og når en del rammes, rammes vi alle. Å produsere mat i Norge er ikke bare et valg, det er en nødvendighet.

Vi i Arbeiderpartiet er på lag med bøndene. Med vår regjering styrker vi inntektene i næringa og vi har lagt grunnlaget for et landbruk som sikrer både mat på bordet og arbeidsplasser i bygdene. Høyre, derimot, svekker bondens inntekter og sender regningen til vanlige folk. For hva annet er kutt i støtten til bøndene enn

dyrere mat på butikken? En politikk som ikke respekterer norske bønder, respekterer ikke Norge. Uten bønder – ingen mat. Uten mat – ingen trygghet.

Høyres milliardkutt i landbruket er ikke bare uforståelig. Det er farlig.

Rune Støstad, Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson

Mening

Turistskatt på villspor

Regjeringen har nok en gang klart å lage en løsning som er verre enn problemet. Deres nyeste kreasjon, Turistskatten, lykkes med å svekke nettopp det reiselivet som faktisk bidrar til lokalsamfunn, skaper arbeidsplasser og vekst, mens det mest belastende reiselivet slipper unna. For la oss være ærlige – denne skatten er like treffsikker som resten av Støreregjeringens næringspolitikk. Mens cruiseturister besøker kystnære strøk i hopetall uten å legge igjen noe særlig på stedene de besøker, skal hotellene våre, som allerede betaler mer i skatt enn noen andre i reiselivsnæringen, som sikrer lokale arbeidsplasser og som bidrar til destinasjonsutvikling. Ja de skal straffes ytterligere. Eller rettere sagt, du som besøkende skal betale 5% på toppen av

MENING

prisen på overnattingen din. Da velger du kanskje den sydenturen du har tenkt på i stedet?

For hvem er det egentlig som skal betale denne nye “turistskatten”? Jo, gode gamle Ola og Kari Nordmann, som står for to av tre overnattinger i Norge. Endelig får vi nordmenn muligheten til å være turister i vårt eget land – men med et saftig påslag! For hvorfor feriere rimelig i utlandet når du kan betale ekstra for å se din egen fjord? Støre-regjeringen hopper elegant bukk over de faktiske utfordringene som legger størst press på miljø og lokalsamfunn. Cruiseturister og bobiler kan parkere hvor det måtte passe dem. De har gjerne egen mat, drikke og drivstoff. Cruiseturistene på sin side rekker å ta noen bilder før de er tilbake på cruiseskipet. Er vi heldige har de kanskje også handlet et troll i en lokal suvenirforretning, men ellers er bidraget lite til den lokale økonomien.

Fordi denne skatten bare rammer overnatting. Utover at det svekker overnattingsteder til fordel for bobiler og cruise, er det heller ikke slik at alle turistdestinasjoner nødvendigvis har mange overnattingssteder. Her har regjeringen valgt enkleste løsning, men den rammer skjevt og løser ikke problemet. Overturisme fører med seg en rekke

utfordringer, og turismen må være mest mulig bærekraftig. Noe vi også anerkjenner. Høyre er ikke negative til en turistskatt i seg selv, og vi mener kommunene er best egnet til å ta disse vurderingene lokalt.

Det vi er kritiske til, er innretningen som Støre-regjeringen har valgt. For oss er det helt urimelig at de som allerede betaler mest skatt i form av formueskatt, eiendomsskatt, moms, bedriftskatt og andre avgifter, skal bli pålagt enda en utgift, mens de turiststrømmene som forårsaker de største utfordringene slipper helt unna. Denne problemstillingen er også Reisemålsutvalget inne på i sin NOU 2023:10 Leve og oppleve. Reisemål for en bærekraftig fremtid. Utvalget er helt er tydelige på at å bare kreve inn turistskatt fra overnattingsstedene er en urimelig belastning, og deres anbefaling til besøksbidrag var en helt annet enn den Støre-regjeringen nå har sendt på høring.

De små, familieeide hotellene - viktige bærebjelker i Distrikts-Norge, får nå gleden av å sjonglere enda mer papirarbeid sammen med doblet eierbeskatning. For hvem trenger vel levedyktige hoteller i distriktene og lokal verdiskaping når vi kan ha flere bobiler og byråkrater?

Neste gang regjeringen skal løse et problem - husk å sikte på spikeren. Målet er å treffe den på hodet – ikke tommelen. Denne turistskatten fremstår dessverre mer som et forsøk på å åpne en hermetikkboks med hammer og løser ikke problemet den skal løse.

Sveinung Stensland, stortingsrepresentant (H) og medlem av næringskomiteen

Vi må ta tryggheten tilbake

Kriminaliteten i Norge har økt betydelig de siste tre årene, og nordmenn blir stadig mer bekymret. Det er med god grunn.

Ungdomskriminaliteten har økt med 31,5 prosent fra 2021 til 2024. All kriminalitet har økt med 24,5 prosent siden 2021 –begge deler pr 2. tertial 2024. Allikevel har det blitt 300 færre politiårsverk i politidistriktene. En tredjedel av befolkning i Norge har sett eller hørt om gjengkriminalitet i nabolaget sitt det siste året, og en av fire nordmenn er bekymret for kriminalitet.

Denne utviklingen krever harde, konkrete tiltak. Utviklingen kan ikke fortsette. Kriminelle nettverk, både norske og utenlandske, driver svindel, bedrageri og rekrutterer unge. Flere nabolag og gater er blitt mer utrygge de siste årene – over hele landet.

I møte med mer alvorlig, grovere og økende kriminalitet, er svaret Støre-regjeringen har gitt oss feil og bekymringsverdig: mange hundre færre politifolk, nedbygging av forebyggende enheter og flere, tomme politikontorer som nærmest ingen besøker.

Det trengs en kraftig endring i justispolitikken. Vi må ta tilbake tryggheten. Høyre foreslår en kraftig styrking av politiet. Vi vil ansette over 700 flere nye politifolk. Det gir bedre forebygging, raskere oppklaring og en tryggere hverdag for folk på gata og på nett. Vi vil ha et

moderne politi som er forberedt på å håndtere nye kriminalitetsformer. Det gjør samfunnet tryggere, og trygghet rundt at det straffer seg å gjøre Norge utrygt. Ungdom i risikosonen for å bli rekruttert inn i kriminalitet skal fotfølges én-til-én. Ungdommer må få muligheten til å tjene ærlige penger, og vi foreslår konkrete sommerjobbprosjekter i kriminalitetsutsatte områder. Barnevernet skal styrkes, både med mer kompetanse og at vi får etablert landsdekkende institusjonstilbud for barn og ungdommer som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet.

De kriminelle nettverkene har fått for stort fotfeste i Norge. De må brytes opp og straffes for den kriminaliteten de begår. Et viktig tiltak er å få tatt fra de kriminelle det de har stjålet til seg og kjøpt for uærlige penger. Høyre har lenge tatt til orde for at det trengs lovendringer. Det gjør det

fortsatt, men kapasiteten i politiet må også økes. Høyre vil ha dedikerte ansatte for å inndra mer kriminelt utbytte i flere politidistrikt.

Det skal straffe seg å gjøre Norge utrygt. Med Høyres forslag blir det en styrket kamp mot ungdomskriminalitet, mer synlig politi i gatene, med større kraft til å bryte opp kriminelle nettverk. Det er helt nødvendig etter tre år med handlingslammelse og flere hundre færre politifolk i politidistriktene fra Støre-regjeringen.

Mari Holm Lønseth, justispolitisk talsperson i Høyre

Barnas helse er viktigere enn profitt

Hvor langt er vi villige til å gå for å beskytte bedriftenes profitt på bekostning av barnas helse? Frp og Høyre kaller regjeringens forslag om reklameforbud mot usunn mat rettet mot barn «for inngripende». Sannheten er at vi trenger sterkere tiltak for å skjerme barna våre fra et massivt kjøpepress.

Regjeringen ønsker å forby reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år. Det handler ikke om å gjøre det vanskelig for bedrifter, men om å gi barn og unge en rettferdig sjanse til å ta gode valg for helsa. Forslaget handler om å gi barn en sjanse til å ta sunne valg, uten konstant bombardering fra reklamer som lokker med sukker, fett og energidrikker på alle kanter.

Frp og Høyre mener at bedriftenes rett til reklame er viktigere enn barnas helse, og frykter at et reklameforbud mot barn skal ramme norske bedrifter. Denne retorikken viser tydelig at de prioriterer profitt foran barns helse og velvære. De ser ut til å ha glemt at forslaget retter seg mot reklamen, ikke produktene i seg selv. Ingen hindrer salg av is, godteri eller brus. Men når reklame for disse produktene rettes direkte mot barn, snakker vi om en kynisk strategi som i lengden svekker folkehelsen

Illustrasjonsbilde: Pixabay.com

og øker sosiale helseforskjeller.

Norsk helsearbeid handler om å forebygge sykdom og styrke barnas forutsetninger for en sunn fremtid. Store organisasjoner som Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, LHL, Barneombudet og Redd Barna støtter forslaget nettopp fordi dagens selvregulering har feilet. Når Fast Candy pusher godteri til mange hundre tusen barn på TikTok eller leketøysbutikker reklamerer for energidrikker og godteri mot unge, er det klart at bransjen ikke klarer å regulere seg selv. Høyre og Frp hevder at forslaget «rammer» norske bedrifter. Men spørsmålet vi må

stille oss, er hvem som faktisk er mest sårbare: Er det virkelig bedriftene, eller er det barn og unge, som møter en flom av fristelser fra usunne produkter hver dag? Faktum er at flere norske bedrifter allerede støtter forslaget og ser nødvendigheten av en ansvarlig markedsføring. Hvis noen selskaper ikke klarer å overleve uten å selge til barn, er det verdt å spørre hvor bærekraftig forretningsmodellen deres egentlig er.

Dette er ikke tiden for å beskytte junkfood-bransjen. Dette er tiden for å prioritere barnas helse. Som politikere har

vi et ansvar for å motvirke de voksende helseforskjellene i Norge, og vi vet at det er de mest sårbare barna som rammes hardest av et stadig press om å konsumere usunne produkter. Høyre har omtalt forslaget som dustete. Kanskje er det ikke så dustete å be dem markedsføre ansvarlig, men heller oppsiktsvekkende at noen i det hele tatt synes det er urimelig å holde tilbake reklamepresset mot mindreårige Arbeiderpartiet er klare: Barn og unge fortjener en sunn oppvekst, fri fra reklame for energidrikk, godteri og junkfood.

Rune Støstad og Truls Vasvik, Ap

Hva skjer i Arendal fremover?

CHRISTMAS WITH NORDIC TENORS

ONSDAG 11. DESEMBER KL. 19:00 ARENDAL KULTURHUS

ONSDAGSQUIZ PÅ CASTELLE I ARENDAL

ONSDAG 11. DESEMBER KL. 19:00-22.00 CASTELLE BAR

SYMFONICA // SYMFONISK – ROCK, JULEKONSERT

TORSDAG 12. DESEMBER KL. 20:00 ARENDAL KULTURHUS

PATRICK SHARROW LIVE

TORSDAG 12. DESEMBER KL. 22:00 FREDAG 13. DESEMBER KL. 22:00 MADAM REISERSEN

JULEVERKSTED 12- 22-DESEMBER 11-16-00 VITENSENTERET

FOREDRAG OM GABRIEL SCOTT OG TANTE POSE-MATINÉ

FREDAG 13. DESEMBER, 11-15:30 ARENDAL BIBLIOTEK

JULEMARKED

LØRDAG 14. DESEMBER, 11-16-00 SØNDAG 15. DESEMBER, 13-17-00 TORVET I ARENDAL

JUL I PARKEN

LØRDAG 14. DESEMBER, 12-16-00 TEATERPLASSEN

ARENDAL BIG BAND

LØRDAG 14. DESEMBER, 20:00 ARENDAL KULTURHUS

STILL MESSIN’

LØRDAG 14. DESEMBER, 23:00 BARRIQU

VÅR JUL

LØRDAG 14. DESEMBER, 17-24:00 I TREFOLDIGHETSKIRKEN

MYSTERIET PÅ GRAND ROYAL PLAZA HOTEL BETLEHEM

SØNDAG 15. DESEMBER, 17:00 FILADELFIA ARENDAL

ATLE PETTERSEN // TUSEN JULELYS

SØNDAG 15. DESEMBER, 18:00 HISØY KIRKE

CHRISTMAS WORSHIP

SØNDAG 15. DESEMBER, 18:00 BARBU SCENE

DIDRIK SOLLI-TANGEN // O HELGA NATT

ONSDAG 18. DESEMBER KL. 19:00 ARENDAL KULTURHUS

FAIRYTALE OF NEW YORK

FREDAG 20. DESEMBER KL. 19:00 ARENDAL KULTURHUS

Vi gir deg en oversikt over hva som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen? Tips oss gjerne på mail: post@arendalstidende.no

RØFT VAKKERT, BRUTALT OG FØLSOMT!

Symfonica har en unik og spennende stil, som kombinerer tradisjonell julemusikk og klassisk musikk med moderne rock- og metal rock. Ved å blande julesanger med symfonisk heavy metal, skaper det en helt unik musikkopplevelse.

Storslått lyd tar publikum med på en reise gjennom den mest magiske tiden på året. Med utrolig dyktige vokalister og band, gir Symfonica julemusikken et nytt og friskt pust. Musikken er både rørende vakker og melankolsk med strykere og lydlandskaper som garantert gir deg julestemning.

Du vil høre spennende versjoner av kjente julesanger som «Glade Jul», «O Helga Natt» og Home for Christmas» for å nevne noen. Bandet har også ett sterkt visuelt show, med imponerende bruk av video

og lyseffekter som bidrar til å skape en mektig atmosfære for publikum.

Er du klar for å oppleve julemusikk på en helt ny måte? Bli med oss på en musikalsk reise du aldri vil glemme!

Tilbakemeldinger fra publikum etter konsertene i 2023:

«Dette håper jeg å få oppleve hvert år fremover! Det var fantastisk! Jeg har aldri hatt så mange hår som har reist seg på kroppen samtidig som når gitarene dro på til O’ Helga Natt – det var himmelsk.»

«Dette var helt rått! Foreslår at det blir en årlig juletradisjon.»

«Hva skal man si… Fantastisk, magisk, rått og samtidig nært. Takk for en kjempeflott konsert!”»

«Beste julekonserten jeg har vært på!»

Juleverksted på Biblioteket

Lørdag 14. desember

Vi lager stjerne

Du må kunne vri piperensere sammen og tre på perler

Lørdag 21. desember

Vi lager juletre og konglepynt

Du må kunne knytte, tegne og lime

Tryggere sammen

Maria Mørkestøl Voss Folkepanelet

Vil lage forbrukerpolitikk

Kan helt vanlige folk gi råd om noe så komplekst? Ja, det kan vi. Gjennom ekspertinnlegg, fagmateriale og diskusjoner har vi fått et solid kunnskapsgrunnlag.

Forskjellen fra tradisjonelle ekspertutvalg er vår ekspertise: Vi kjenner hverdagen til vanlige folk og kan lage anbefalinger som fungerer i praksis.

10.desember inviterer vi deg til et digitalt innspillsmøte for å hjelpe oss lage de beste anbefalingene. Vanligvis er det politikere og eksperter som setter dagsorden. Da jeg som én av 40 000 fikk invitasjon fra regjeringen om å delta i det nasjonale folkepanelet for bærekraftig forbruk, så jeg det som en unik mulighet til å bli hørt. For oss 62 medlemmene handler det både om samfunnsplikt og ønsket om en bærekraftig fremtid.

Folkepanelet – et Norge i miniatyr

Vi er alt fra en bonde fra Jæren til en jusstudent fra Oslo og en prest fra Kvitsøy. Noen må reise langt, andre ta

JEG VIL GJERNE INVITERE DEG HJEM TIL MEG PÅ LITT SPA. OI, SE DER... NÅ HAR DET BEGYNT Å SNØ IGJEN. AHA. DA TROR JEG AT JEG SKAL UT Å SPA LITT.

Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å

Trykk:

HEHE. DETTE ER ER BEDRE SPA, ENN Å SPA TRAPPA!

e

ARENDAL -..�

BLIKKENSLAGERMESTER

som fungerer i praksis

Talspersonene for folkepanelet: Kristine Havre, Kasper Valjord Christensen, Sander Nilsen, Marie

Voss, Remi Ingemann Johnsen og Hans Thue.

fri fra jobb for å delta. Sammen utgjør vi Norges første nasjonale folkepanel. I Norge har vi et av verdens høyeste forbruk. Vi kjøper klær, elektronikk og annet utstyr langt utover hva naturen tåler. Det høye forbruket fører til økte utslipp og er ujevnt fordelt – de med høyest inntekt forbruker mest. Dette gjør forbruk også til et spørsmål om rettferdighet og inkludering.

Ny forskning viser at nordmenn flest mener vi må redusere forbruket. For å lykkes trenger vi en omstilling som bygger tillit og fremmer fellesskap. Derfor skal vi lage anbefalinger som tar hensyn til både miljø og sosial rettferdighet.

Forbruk påvirkes av politiske rammer og våre valg i hverdagen. Omstillingen

krever samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn og oss som innbyggere. Folk må ha tillit til at politikken fungerer i praksis og lar seg forene med dagliglivet. Det er nettopp derfor regjeringen har gitt oss dette oppdraget.

Håp og handling Å være med i folkepanelet er lærerikt, gøy og krevende. Vi har fått mye ny kunnskap, men også håp. Som Dag O. Hessen sa til oss: “Den største faren for planeten er at alle venter på at noen andre skal gjøre noe.”

10.desember inviterer vi til et digitalt innspillsmøte. Her deler vi innsikt, og du får mulighet til å stille spørsmål og gi innspill til hvordan vi kan redusere forbruket og samtidig sikre gode liv

for alle. I februar 2025 legger vi frem våre anbefalinger. Vi håper og forventer at politikerne lytter og omsetter disse til politikk som hjelper oss alle med å forbruke mindre og leve mer.

Bilder:

Grødahl Brekkan, Bjørg Berge-Øvrebø, Jan Ove Langheim, Maria Mørkestøl

Spill og moro

Stort bildekryssord 07 2023

UKE 7 – 2023

Mandag 13. februar

Minikryssord:

Vannrett

1. Avskrapet belegg

8. Beitemark

9. Nordstjernen

10. Dø

11. Arbeidsperiode

13. Sted i Bærum 14. Gi nådestøtet 16. Ryddet 19. Godsak 20. Periode

ARENDAL

-..�

BLIKKENSLAGERMESTER

Vannrett

1. Avskrapet belegg

8. Beitemark

9. Nordstjernen

10. Dø

11. Arbeidsperiode

13. Sted i Bærum

,.• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!

14. Gi nådestøtet

16. Ryddet

Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f

19. Godsak 20. Periode

Loddrett

1. Hyl

2. Spenning

3. Original

4. Asiatisk språk

5. Toger

6. Skrivemåte for øy i Hellas

7. Maskin 11. Sløse 12. Skrek 15. Vise

17. Harsk

Vannrett:

Slaget i Lyngør

Loddrett 1. Hyl

2. Spenning

3. Original

4. Asiatisk språk

5. Toger

6. Skrivemåte for øy i Hellas

7. Maskin

11. Sløse

12. Skrek

15. Vise

17. Harsk

18. Den beste legen

Vannrett: 1. Avskrapet belegg 8. Beitemark 9. Nordstjernen 10. Dø

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

18. Den beste legen

1. Avskrapet belegg 8. Beitemark

9. Nordstjernen 10. Dø

Slaget ved Lyngør var et sjøslag som ble utkjempet mellom den dansk-norske og den britiske flåte i Lyngør havn 6. juli 1812.

11. Arbeidsperiode 13. Sted i Bærum

14. Gi nådestøtet 16. Ryddet 19. Godsak

20. Periode

Loddrett:

Ludafisk til jul

1. Hyl 2. Spenning 3. Original 4. Asiatisk språk 5. Toger

Vannrett: 1. Rustmel 8. Orehage 9. Polaris 10. Visne 11. Økt 13. Jar 14. Drepe 16. Sanerte 19. Lekkeri 20. Etterår

Loddrett: 1. Rop 2. Uro 3. Selvtenkt 4. Thai 5. Marsjerer 6. Egina 7. Leser 11. Ødsle 12. Kraet 15. Peke

Slik laget de lutefisken i gamle dager. Lut med aske fra ovnen, vanning i bekken og lefse på takke.

6. Skrivemåte for øy i Hellas 7. Maskin 11. Sløse 12. Skrek 15. Vise 17. Harsk 18. Den beste legen

*RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Vannrett: 1. Rustmel 8. Orehage 9. Polaris 10. Visne 11. Økt 13. Jar 14. Drepe

Spill og moro

Stort bildekryssord 07 2023

S S A

A L F A B E T I S K E E D I L A E K U T M A L T R A K T E R E I L L M U T T E N

N T E H E A N K

NÅDELØS 2 3 5 4 7 3 8 7 9 1 3 3 1 5 2 4 1 4 2

C H A R L E S G R A T I N E R E O B O E T A S K I S R T T N I C E

R A D B R E K K E A N E M I E N S K O L B A S K U T T E O G S Å K S

Ø K H E H O R D H E L T L I

A D A M N E D V E R D I G E E I K E N

E N E R L E I T L Ø T E N L M A N B L I O P P L Y S T B A S S

M O A L S U R E G E B Y R E T Ø R N K D A I M I D J G E L E

U S A E G G E D O S I S E N N E I

S T I V S N E I E R R A D I G N

R E T T S I V I L I N G E N I Ø R T A F J O R D S D O I E G K Ø

L I N L E A R B E V E R E N T E T Y

E T S E N Ø D E A L I G R Ø N N E S

B R E V E D M U N D I

E N I G E M S U N G

2 9 3 3 5 1 4 7 3 6 8 7 9 1 7 2 3 5 3 1 5 4 2 4 6 1 4 2

1 5 1 9 4 5 7 8 2 5 4 2 3 9 1 8 4 6 7 9 5 8 6 2 4 9 7 8

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

• Telefonsystemer

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• TV-over våking

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking