Arendals Tidende
Julemagasin
Uke 51 2024| Nr. 49 | 19. årgang
Når nettene blir lange: En kronikk fra barnevernstjenesten
Side 41
God jul: Julehilsen fra våre annonsører
Side 20, 21, 24, 25, 42, 43 & 47
Humor: Romjulsstandup med stjernebesøk
Side 23
Frelsesarmeen: Julegryta trengs fortsatt
Side 6
Arendals Tidende 2025: En lokalavis for ALLE! Side 11 53 år i pressen: Vår erverdige redaktør Nils P takker for seg
Julekort: Statsministerens julekort fra Kilsund
Side 18
Side 4-5
Kulturkalenderen: Dette skjer i uken som kommer Side 44-45
Vi lager Arendals Tidende til deg:
Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Ansvarlig redaktør
Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047
Journalist - Freelance
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Produksjon
Annonseproduksjon
Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Salgsleder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737
Mediekonsulent Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
En god jul og et godt nytt år Leder
Med inngangen til julehøytideligheten legger vi også bak oss et år og stevner mot et nytt. Dette setter følelser i sving.
Vi lever i en merkelig tid. Det synes kanskje også generasjoner før oss å ha ment. På den annen side er de raske endringene vår tids mest fremtredende merkelapp. Lenge har vi levd med teknologisk utvikling som har preget hverdagen vår i et akselererende tempo. Ved dette årsskiftet vi snart er inne i, har aldri tidligere tempoet vært høyere. Særlig i året vi nå forlat har KI, kunstig intelligens, eksplodert i omfang og anvendelse. Ennå har vel ikke betydningen av KI gått helt opp for de fleste av oss, heller ikke hvordan denne krysningen mellom matematikk og informasjonsteknologi vil påvirke oss som enkeltmennesker og samfunn. Det som vi skimter konturene av, er et helt annet samfunnsmønster enn hva vi kjenner i dag.
Når vi først er inne på samfunnet, ser vi også dype strukturelle endringer i rask utvikling. Ikke minst politisk, der vi både her hjemme og ute i verden har problemer med å henge med i forståelsen av begivenhetene. Hauker og duer skifter ham.
De omfattende endringene vi står midt oppe i, har ikke minst rammet media – kanskje mer enn noe. Før var «avisen» noe som kom regelmessig i postkassen. Som med trykksverte på tynt papir og fortalte oss om hva som skjedde, når, hvor og hvordan. Kanskje også hvorfor. Så, etter en kaffekopp eller to med avisen var vi informert, om smått og stort, om nært og fjernt.
Med internett og sosiale medier forsvant nyhetsjournalistikken fra papirsidene og inn i mobiltelefoner og PC’er. Tilbake hadde vi avisenes rolle i å formidle lokalpolitiske saker fra bystyrer, men så
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
begynte kommunene selv å legge ut møtene med direktesendinger så alle og enhver kunne høre og se talerne og følge med på avstemningene. Folket var fullt ut orientert. Slik har utviklingen fortsatt i område etter område. Lenge var bakgrunnsinformasjon fremtredende i media, nå har KI overtatt der også, tilgjengelig for oss alle, så vel mannen i gata og journalisten.
Hva sitter vi så igjen med i avisspaltene? Jo, det lokale engasjementet. Hver enkeltes genuine mening og ytring om det samfunnet som vi lever og ånder i. Dette er tankegods som trenger en lokal plattform som favner vidt. Sosial digitale plattformer samler for det meste folk i bobler, beslektede miljøer, med liten kommunikasjon seg imellom. Her vil lokalavisen i fremtiden har en betydelig oppgave i å formidle mangfold og være en budbringer om alt som rører seg i et lokalsamfunn, formidlet av aktøren selv. Enten det er meninger, ytringer, hva som skjer i ditt idrettslag, innen kunst og kultur, menighetsarbeid og fritid. Kort sagt orientere om aktiviteter som er limet i samfunnet. I en slik turbulent og uoversiktlig tid er det både trygt og godt å være forankret i lokalmiljøet. Det er hva lokalavisen skal hjelpe til med.
Og ha en riktig og jul og et godt nytt år!
Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Nils P. Vigerstøl Redaktør
VI ØNSKER DERE ALLE EN
GOD JUL !
Vi ser frem til å møte både gamle & nye kunder i 2025
Hos Meglerhuset & Partners, Arendal finner du eiendomsmeglere med et stort engasjement. Med høy lokalkunnskap, godt meglerhåndverk og en skreddersydd salgsstrategi garanterer vi en god opplevelse, fra den første samtalen med oss til den siste.
Ring oss på 370 02 630 eller besøk vår hjemmeside partners.no for en uforpliktende prat. & godt nyttår ! partners.no
Vår ærverdige redaktør
Etter side 53 år i pressen har vår kjære redaktør nå satt helse, alder og privatliv på agendaen. Det er med full forståelse, men likevel med tungt hjerte vi aksepterer at den snart 75 år gamle, samfunns-engasjerte menings-utveksleren lar pennen hvile litt. Du vil garantert fortsatt se ham i spaltene våre når han har noe på hjertet, og vi antar det vil skje relativt ofte, kjenner vi ham rett. Stillingen som ansvarlig redaktør har vi derfor fra nyttår et sterkt behov for å løse.
Etter side 53 år i pressen har vår kjære redaktør nå satt helse, alder og privatliv på agendaen. Det er med full forståelse, men likevel med tungt hjerte vi aksepterer at den snart 75 år gamle, samfunns-engasjerte menings-utveksleren lar pennen hvile litt. Du vil garantert fortsatt se ham i spaltene våre når han har noe på hjertet, og vi antar det vil skje relativt ofte, kjenner vi ham rett. Stillingen som ansvarlig redaktør har vi derfor fra nyttår et sterkt behov for å løse.
Nils Petter har vært den «røde tråden» i Arendals Tidende siden oppstarten i 2005. Nils P er født i Tvedestrand 1950, oppvokst på Eydehavn og i Kilsund. Han tjenestegjorde som lagfører i Brigade Nord, deretter arbeidet med foto hos fotograf Bjørn Hoff før det ble media resten av livet, i forskjellige stillinger både redaksjonelt og administrativt. Nils P begynte i avis som 16 år gammel sommervikar i Tvdestrandsposten i 1966. Han fikk vikariat som pressefotograf i 1972, hadde sin aspirantperiode i
Agderposten og ble godkjent som journalist hos dem i 1975.
Han fikk deretter stilling som journalist i Fædrelandsvennen, først ved lokalkontoret i Arendal, senere rundt om i Agder. Sin første redaktør-rolle fikk han i Tvedestrandsposten fra 1984 til 1986, og deretter vendte han tilbake til Agderposten og ble der til 2005 som journalist og en periode som vaktsjef. I 2005 etablerte Nils P Arendals Tidende sammen med Nils H. Thommesen, Ivar Thune og Andreas Råum. Tvende Media kjøpte avisen i 2012, og Nils P fortatte da som redaktør frem til Morten Kraft tok over redaktørstillingen.
Nils P driver stadig Gaveca Forlag med kontorer på Longum Næringsperk. Gaveca har gitt ut i alt ca 150 bøker i forskjellige sjangre fra skjønnlitteratur til fagprosa og dikt, bøker fra historielag og andre lag og foreninger, samt produsert flere tidsskrifter. Da covid lammet samfunnet i 2020, ble mediabransjen
som flere andre bransjer rammet svært hardt. Avisen var nødt til å permittere alle ansatte for å overleve, og dugnadsånden ble eneste alternativ for en fortsettelse. Nils P meldte seg da umiddelbart, og påtok seg ansvaret med å bære avisens redaksjonelle innhold videre på egen kappe. En slik holdning og et slikt brennende engasjement er fantastisk å spore i en allerede 70 år gammel mann. Uten Nils P hadde det med andre ord aldri eksistert en Arendals Tidende, og Arendal hadde da vært den eneste sørlands-byen uten sin egen lokalavis.
Vi takker Nils P for alle årene, alle spaltene, engasjementet og humøret han har bidratt med i sin avgjørende rolle som primus motor for vår kjære lokalavis og arbeidsplass.
Vi ønsker deg og dine kjære en riktig fredelig jul uten «deadline-presset» hengende over deg, og en høyst velfortjent «delvis» pensjons-tilværelse.
AV ODD BJØRN JENSEN
Nils P trapper ned
Julegryta trengs fortsatt
Etter ti dager med julegryta i Arendal, kan man notere seg for gaver på 283 tusen kroner pr. 9. desember. Det forteller major Finnbogi Olsen og Jan Rudy Kristensen i Frelsesarmeen lokalt.
AV NILS-PETTER ENSTAD
I 2023 nådde julegrytene i Arendal for første gang én million kroner, og behovet ser ikke ut til å være mindre i år, sier de to til Arendals Tidende. Det tyder søknadene om julehjelp fra foreløpig 350 husstander på.
Fire gryter
Også dette året har Frelsesarmeen i Arendal fire julegryter plassert: Obs! på Stoa, Alti i sentrum, Harebakken og Saltrød.
-Folk er veldig positive og grytevaktene får mange hyggelige tilbakemeldinger, sier de to talspersonene for Frelsesarmeen lokalt, og benytter samtidig anledningen til å oppfordre de som har tid og anledning til å melde seg med tanke på ei grytevakt på en av de fire postene. – Hver time monner, sier de.
Monner gjør også alle pengebidrag. Fram til nå har det stort sett vært mindre beløp som legges
Arendals Tidende Julemagasin uke 51 2024
på grytene, men noen foreninger har allerede gitt gaver. I alt er det snakk om 55 tusen kroner til nå.
- Vi vet av erfaring at det er stor giverglede her i Arendal, sier Finnbogi Olsen og Jan Rudy Kristensen, som også minner om det lokale vipps-nummeret: 78 136. -Finn knappen for julegryta og gi din gave, oppfordrer de.
FAKTA:
Othilie Tonning ledet på starten av 1900-tallet Frelsesarmeens sosialarbeid blant kvinner i Norge. Den driftige kvinnen med det store hjertet så julegryta som en løsning for å skaffe midler til arbeidet i Oslo – en idé hun hadde hentet fra USA. Hun kontaktet pressen, og bladet Norske Intelligenzseddeler skrev i november 1901:
Frelsesarmeen her i byen vil i år på en ny og original måte forsøke å samle inn penger til hjelp for fattige til julen (...) Stabskaptein frøken Tonning meddelte oss i dag, at man har fått politimesterens tillatelse til rundt omkring i byen å anbringe gryter, hengende i et stativ, på hvilket man vil feste en plakat med innskriften: Til julemat for fattige (...) Målet er kroner 2000, for å kunne gi 400 fattige familier en sorgfri jul hva mat og brensel angår.
Resultatet av denne aller første innsamlingen var at Slumsøstrene fikk penger nok til at de på nyåret i 1902 kunne dele ut matposer og kull til 420 av hovedstadens fattigste familier.
I 1919 tok julegrytas mor også initiativ til å få reist en julegran på Universitetsplassen i Oslo,
Årlig settes det ut nærmere 250 gryter over hele landet.
Det gjør det mulig å hjelpe i form av mat, klær, omsorg og fellesskap lokalt i Norge året gjennom.
Inntektene fra Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, eldre, ensomme, barn og unge.
VÅRENS KULTURPROGRAM
PROGRAMBLADET ER TILGJENGELIG I BILLETTSKRANKEN OG REGIONALE NÆRBUTIKKER
NOEN UTVALGTE SMAKEBITER:
NYTTÅRSKONSERTEN FRA WIEN SCHÖNBRUNN PALACE ORCHESTRA FREDAG 3. JANUAR KL.19.00
THE BEST OF PINK FLOYD KONSERT
LØRDAG 15. FEBRUAR KL.19.00
BÅRD RANNEKLEIV BAND KONSERT FREDAG 17. JANUAR KL.20.00
JØRN HOEL & STEINAR ALBRIGTSEN KONSERT FREDAG 28. FEBRUAR KL.20.00
SNØDRONNINGEN MUSIKAL
TIRSDAG 28. JAN KL.17.00 & 18.30 ONSDAG 29. JAN KL.18.30
CHICAGO ARENDAL MUSIKKTEATER
TORSDAG 3. / FREDAG 4. / LØRDAG 5. APRIL KL.19.30
LINDA EIDE SPRÅKSJOV INFOTAINMENT TORSDAG 6. FEBRUAR KL.19.00
Foto: Snakk
LEGENDEN OM NARNIA RIKSTEATRET
ONSDAG 7. MAI KL.18.00
Foto: Martin Bjørnland / Silje Granhaug
Jubel for 16 000 medlemer i Mållaget
Medlemsauken i Mållaget held fram, og 12. desember nådde Noregs Mållag 16 000 medlemer for fyrste gong sidan 1985.
AV REDAKSJONEN
– Medlemer er sjølve grunnlaget for ein medlemsorganisasjon, og dette medlemstalet vitnar om at nynorsksaka er viktig for veldig mange i 2024, seier leiar i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge. No er Mållaget 6 000 fleire medlemer enn for tjue år sidan, 4000 fleire enn for ti år sidan og 2500 fleire enn for fem år sidan.
Nynorsken treng eit stort mållag
Alle språk treng språkpolitikk. Dette gjeld særleg nynorsk, som det minste av dei to norske skriftspråka. – Nynorsken treng nynorskpolitikk, og Mållaget veit kva som trengst, seier Peder Lofnes Hauge. Med flere
medlemer ventar han fleire politiske oppturar i året som kjem.
Partiprogramma for det komande stortingsvalet er under arbeid, og dei politiske partia bør notera seg at rekordmange no er opptekne av målsak. Rikdomen i å ha to skriftspråk – som speglar både ordtilfanget, dialektmangfaldet og kulturen vår – er ein del av den norske identiteten som me må ta vare på.
Målreisinga treng målfolk I fjor strøymde nye medlemer til Mållaget då Jon Fosse, som sjølv er medlem i Mållaget, takka nynorsken og målreisinga for nobelprisen. I år har lokale tillitsvalde i Mållaget verva over 1000 nye medlemer. Slik det ser ut no, aukar medlemstalet i alle 18 fylkeslaga frå i fjor.
– Eg er stolt av all innsatsen folk gjer for organisasjonen vår, seier leiar Peder Lofnes Hauge.
Arendals Tidende Julemagasin uke 51 2024
En lokalavis for ALLE!
Skriv med oss helt GRATIS og VELDIG enkelt!
Arendals Tidende inviterer herved alle ideelle organisasjoner til å spre sin informasjon via vår avis – Arendals eneste lokalavis!
Vi kan dele deres budskap både på papir, nett og sosiale medier.
Vi søker kontakt med deg som vil skrive om: - Foreninger og lag – Veldedighet – Næringsliv – Politikk - Menigheter - Konserter - Arrangementer – Aktiviteter – Begivenheter - Invitasjoner – Jubileum – Kunngjøringer - Meninger - Premieringer - Seremonier – Årsmøter - Referater - Påmeldinger – Turneringer – Stevner - Kamper - Oppvisninger - Seminarer – Forelesninger – Presentasjoner - Kursvirksomhet - Gratulasjoner – Bilder – Bursdager - Feiringer - Minneord – Skryt – Slakt – Kunnskap – Kjerringråd - Oppskrifter - Donasjoner – Veldedighet – Innsamlinger - Hygge – Positivitet – Kjærlighet - Takknemlighet - Selges – Gis bort – Ønskes kjøpt – Auksjoner - Kjæledyr - Savnet/mistet/funnet - Dusører - Kontakt – Søkes – Ledig – Dugnad - Hjelp
KORT sagt, kan du sende ALT MULIG mellom himmel og jord til: obj@arendalstidende.no eller til post@arendalstidende.no, så kan DU få omtale i lokalavisen, helt enkelt, og helt gratis!
– Sammen lager vi Arendals eneste lokalavis!
Deltar du på en hyggelig begivenhet, med telefonen i lomma, og tenker – dette burde mange ha fått med seg? Nå kan du og ALLE ivrige frivillige, entusiastiske foreldre, stolte besteforeldre, gale onkler og engasjerte nabolag få ut sitt budskap til lokalbefolkningen, helt GRATIS!
Om du er lei av at avisene ikke stiller opp, så kan du nå ta jobben i egne hender og gjøre det selv, vi gir deg spalteplass og trykksverte, du trenger bare ta bilde, skrive noen linjer, eller sende et taleopptak om hva saken dreier seg om, så får du din nyhet i byens eneste lokalavis. Kan det bli enklere enn dette?
Saker fra fylkeskommunen
Videregående skole
Fylkestinget vedtar forslag til 4-årig tilbudsstruktur for de offentlige videregående skolene i Agder. Risør videregående skole og Tvedestrand videregående skole slås sammen til Østre Agder videregående skole. Det skal være 3 undervisningssteder (Risør, Holt og Tvedestrand).
Kommunene Arendal, Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Risør slås sammen til en inntaksregion når Østre-Agder Videregående skole er etablert. Ny inntaksforskrift sendes på høring og vedtas i forbindelse med etablering av Østre Agder vgs og vil gjelde for opptaket til skoleåret 25/26. Det innføres også en ordning med en maksimal reisevei på 60 min internt i inntaksregionen.
Det stilles krav om 64 % oppfylling for igangsetting av klasser, men kan avvikes på visse vilkår.
Ett Agder for alle
Fylkestinget har vedtatt at det settes av 8 millioner til frivilligheten i Agder, midler som vil gi store
ringvirkninger og treffe små og store lag og foreninger som sliter i en tøff tid.
Det bevilges støtte til lavterskel rusoppfølging, Barnas Stasjon, Amatea, Tingvatn, Lista fuglestasjon, bekjemping av ungdomskriminalitet, Kunstparken i Risør og sosialt entreprenørskap.
Sammen med kommunene, næringslivet og organisasjonene på Agder gjør fylkeskommunen et krafttak for å få flere unge ut i sommerjobb og gir 25 000 i tilskudd til de som tar inn en ungdom i sommerjobb, og setter av midler for å hjelpe 200 ungdom ut i jobb. Det ønskes å få flere gjennom videregående skole, derfor styrker fylkeskommunen skolehelsetjenesten med 2,5 millioner til skolepsykologer og innføring av en mentorordning for nyutdannede lærere og egne lærerspesialister.
Samferdsel
Fylkeskommunen setter av 40 millioner ekstra årlig de neste fire årene til fylkesveier. Dette innebærer en satsning på skoleveier, reasfaltering og vedlikehold
av veinettet vårt.
Det innføres reklame på busser og busstopp og bruker inntektene på flere busstilbud, hvor vi prioriterer distriktsruter først.
Det innføres et rutetilbudsfond ved Kjevik, som jobber for flere ruter og en styring av flyplassen, og øker driftstøtten til Gullknapp med 5 millioner og går i dialog med staten om videre drift for å sikre flystudentene i Arendal.
Statsministeren med julekort fra Kilsund
Statsminister Jonas Gahr Støre har en julekort-tradisjon med å bruke egne bilder. I år er motivet hentet fra Kilsund, et sommerbilde fra Kvaknes.
– Jeg skriver til folk jeg har truffet gjennom året, gode medarbeidere, partifeller og kolleger i politikken – både hjemme og ute. De siste årene har jeg tatt fotografiet på julekortet selv. Og denne gangen er det fra Kvaknes ved utløpet av Kilsund. Tatt en varm julidag i sommer. Den gule laven i forgrunnen er også kjent som messinglav (Xanthoria parietina), som er typisk for skjærgården langs denne kysten. Det er fint å tenke på at dette motivet, fra et sted jeg er så glad i, skal finne veien til flere hundre postkasser i Norge og utlandet, sier Støre.
Bilde: Statsministerens kontor.
Gode råd til juletrafikken
Desember betyr jul – og jul betyr juletrafikk. Julehøytiden er dessverre også høytid for ulykker langs veien. Her er KNAs viktigste råd for å redusere risikoen i trafikken.
Snøkledde vinterveier kan i seg selv være utfordrende, men juletrafikken hvor veiene er fulle av biler fører med seg skrekktall med tanke på ulykker. Dette gir seg utslag i ulykkesstatistikken som er betydelig høyere på de store utfartsdagene i jula enn resten av året. Tall KNA har hentet ut fra Statens Vegvesen vise at de siste fem årene har 12 blitt drept og 676 skadde hvorav 73 ble hardt skadd i dagene med mest hektisk juletrafikk de 14 dagene mellom 20. desember og 2. januar. Det er dermed særlig grunn til å være varsom i trafikken under høytiden.
Senk skuldrene og følg køen Når bilen fylles opp av folk og ting, er det lett å bli oppskjørtet. Om vi alle er gode medtrafikanter og
Illustrasjonsfoto: Pixabay.com
følger køen, tar det litt mer med ro og kjører etter forholdene kan mange ulykker unngås. Skrap rutene Å skrape is- og snøbelagte vinduer er avgjørende for å ha god oversikt i trafikken. Dersom du skulle kjøre med begrenset sikt kan dette gjøre deg til en fare i trafikken. Det kan også føre til inndragelse av førerkort. Veitrafikkloven slår nemlig fast at «Føreren skal sørge for å ha tilstrekkelig utsyn til alle sider, derunder påse at snø, is, dugg eller merke eller annen gjenstand ikke hindrer sikten eller virker forstyrrende.»
Sjekk dekk før avreise
Dekk i god stand tilpasset kjøretøyet er helt avgjørende. Sjekk dekkene dine før du begir deg ut på vinterveiene. Vinterstid er det krav om å ha minimum 3 millimeter mønsterdybde på vinterdekk. Kravet gjelder fra om med 1. november til og med 2. påskedag.
Pakk med omhu
Vær nøye med hvordan du pakker bilen. Legg tunge gjenstander nederst, ikke pakk slik at du hindrer sikten og unngå løse gjenstander. Ikke overlast bilen
– det kan svekke kjøreegenskapene.
Skriv skademelding og ved behov Dersom uhellet skulle være ute er det viktig å skrive skademelding for forsikring.
Kriminalitet i Agder:
5 av 10 innbyggere mer bekymret enn tidligere
Økt vold på offentlige steder, tyveri og ran på åpen gate, innbrudd og svindelforsøk har endret trygghetsfølelsen for mange.
AV REDAKSJONEN
- Mens livet vårt tilsynelatende går som normalt, er det krefter i samfunnet som vil det annerledes, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige. Mens det tidligere var tyveri, ran og innbrudd, folk flest tenkte på som en trussel mot egen sikkerhet, har usikkerheten nå nådd nye høyder.
Aust-Agder
En undersøkelse som er gjennomført av Ipsos for Gjensidige viser at halvparten (53 prosent) av innbyggerne på “gamle Aust-Agder” er mer bekymret for at kriminalitet skal ramme en selv eller familie enn tidligere. Kvinner og eldre over 60 år er noe mer bekymret enn andre.
- Kanskje ikke så rart, siden vi daglig leser om personer som har vært utsatt for grov vold og annen kriminalitet, sier Voll. I tillegg peker pilene også oppover når det gjelder ungdomskriminalitet.
Summen av alt dette gjør at mange føler at samfunnet blir mer utrygt.
100 000 nordmenn har kjøpt forsvarspray
På landsbasis har 3 prosent, eller nærmere 100.000 voksne personer oppgitt at de i tillegg har kjøpt forsvarsspray som en ekstra beskyttelse.
Selv om flere er bekymret for utviklingen i samfunnet, er heldigvis denne type kriminalitet noe de færreste vil oppleve, sier Voll.
- Et hjem er en bastion og et sted en skal føle seg trygg. Om en føler seg usikker, kan et kamera til noen hundrelapper, en alarm eller sikring av dører og vinduer være en rimelig og god investering, avslutter Voll.
ANNERLEDES KREFTER: - Mens livet vårt tilsynelatende går som normalt, er det krefter i samfunnet som vil det annerledes, sier Arne Voll, kommunikasjonssjef i Gjensidige.
Dette har innbyggerne på «gamle Aust-Agder» gjort de siste par årene for å forebygge kriminalitet
• Installert overvåkingskamera – 21 prosent
• Montert alarm på steder du ikke hadde det fra før – 11 prosent
• Sikret garasje og boder med lås – 13 prosent
• Belysning med timer som slår seg av og på – 19 prosent
• Installert safe – 3 prosent
• Sikret dører og vinduer bedre – 11 prosent
• Kjøpt pepperspray/forsvarspray – 4 prosent
STANDUP ARENDAL:
Romjulsstandup med stjernebesøk
Etter fulle hus I både Kristiansand, Risør, Stavanger og Oslo, arrangerer Standupduoen Ahmed G og Tommy Bjørn Jensen Romjulsstandup på Streetfood Arendal, med storslått besøk fra Julekalenderlegende og 3x Oscar-nominerte Mikkel Gaup på scenen.
AV REDAKSJONEN
Da komiker Ahmed G og Tommy idemyldret om å få til et gøyalt arrangement i sommer, hadde de aldri forventet å stå på scenen til fullsatt sal og utsolgt billettsalg like etter. Siden deres første standupkveld i Juli har duoen blitt overkjørt av henvendelser fra bade lokale nykommere, og nasjonale legender, og har blant annet vært på Norgesturne med en av landets største komikere i høst. 3. juledag inviterer de til Romjulsstandup på Streefood Arendal, med selveste Mikkel Gaup på scenen.
- Det er helt vilt hvor mye henvendelser vi har fått. Vi var enige om at det er for lite standup på Sørlandet, og at vi måtte få til noe gøy, men at vi skulle være utsolgt på fjerde showet nå, og sette opp show med selveste Mikkel Gaup er langt over hva vi hadde sett for oss, forteller Ahmed G.
Fokus på Sørlendingene
Han forteller at de ønsker å ha spesielt fokus på å fremheve gode lokale komikere, og har derfor fått med seg både Sebastian Navarro fra Arendal, Fransisco Briceno fra Kristiansand, og Lokalavisens egen Tommy Bjørn Jensen. I tillegg har de med seg Sivert Eimhjellen, en godt kjent komiker fra de største scenene i hovedstaden, og som headliner, den 3 ganger Oscarnominerte skuespilleren og humoristen Mikkel Gaup.
- Mikkel Gaup er en helt sinnsyk headliner å få med seg. Målet vårt i det lange løp er jo å fremme lokal standup og komikere fra Sørlandet. Derfor var vi ekstra opptatt av å få med dyktige komikere fra Sørlandet først og fremst, før vi fylte de siste plassene med dyktige profesjonelle. Så håper vi lokalbefolkningen vil få glede av både lokal nykommerstandup
og internasjonale stjerner i romjula, smiler han.
Tommy understreker at med Ahmed G som kveldens spilloppmaker og konferansier er det ingen grenser for hva som kan skje.
- Kom og le med oss, og gjør dere klare for en uforglemmelig kveld Streetfood Arendal, fredag 27. Desember kl 20:00!
STJERNEBESØK: Komikerduoen garanterer en latterfylt romjulskveld med høy gledesfaktor når 3x Oscarnominerte Mikkel Gaup inntar Sørlandsscenen under romjulsstandup 27. desember.
LOKALE OG INTERNASJONALE STJERNER: Komikerduoen Ahmed G og Tommy Bjørn Jensen har fått med seg lokale nykommere og internasjonale stjerner til Romjulsstandup på Streetfood Arendal 27. Desember.
Vi ønsker alle våre kunder en god jul og et godt nytt år!
Agder-Team Revisjon AS
www.rg.no arendal@rg.no
En internasjonal studie fra «American Institutefor Justice» viser at foodtrucks i bybildet bidrar til økonomisk vekst for nærliggende restauranter og butikker, tiltrekker seg trafikk og møteplasser fra lokale og tilreisende, og bidrar til revitalisering av gamle og ubrukte bymiljøer.
Matvogner gir økonomisk vekst og glede i bybildet
Matvogner i bybilet gagner både bymiljøet, befolkningen, lokale grundere, og ikke minst butikker og restauranter i sentrum, forteller seriegrunder Paal Lidi.
2000 arbeidsplasser
Lidi driver selskapet «Deals on Wheels», som spesialproduserer matvogner for grundere, festivaler og arrangementer rundt om i hele landet. Hans matvogner har bidratt til over 2000 arbeidsplasser, og han forteller at mange byer og kjøpesentre opplever så stor verdi av matvognene
at de aktivt er på utkikk etter vogner til å stå utenfor sentre og på tomme torv rundt om i landet.
- Vi følger jo langt etter amerikanerne og andre europeiske land, og der peker alle grafene fortsatt bare oppover etter å ha eksplodert i snart to tiår. Flere undersøkelser viser at matvogner bidrar til mer trafikk og aktivitet i bybildet, til og med for nærliggende restauranter, så det har et enormt potensiale, forteller han.
Lidi forteller videre at disse mobile kjøkkenene ofte kommer i fargerike og kreative design som fungerer som blikkfang og livner opp bybildet. I tillegg tilbyr de masse spennende mat og smaker fra land og kulturer rundt om i hele verden, og bidrar til å spre
liv, farger og internasjonal matglede.
Hundrevis av år
Opprinnelsen til foodtruck-kulturen kan spores tilbake til såkalte “chuck wagons” som solgte varer og serverte cowboyene på 1800-tallets prærien i USA, til pushcarts i travle amerikanske byer tidlig på 1900-tallet.
Men det var først i 2000-årene at foodtruckbevegelsen virkelig skjøt fart, noe den har fortsatt å gjøre de siste to tiårene.
Innovasjon og byutvikling
Flere steder i verden har også foodtrucks hatt en betydelig innvirkning på å tiltrekke seg tilreisende, revitalisere bymiljøer og skape trafikk i gamle og ubrukte byområder. Ved å sette opp samlinger kjent som “foodtruck-markeder”, har disse vognene fylt ellers ubrukte byrom med
Økonomisk nedgang og behovet for rask, god mat på farten, kombinert med fremveksten av sosiale medier gav håpefulle kokker og entreprenører en rimeligere og mer fleksibel mulighet til å realisere restaurantdrømmen og eksperimentere med smaker og oppskrifter. Resultatet har vært en bølge av kulinarisk innovasjon, alt fra smakfulle fusjonsretter til nisje-matkonsepter som har fanget interessen til både lokale og tilreisende verden over. Det er til og med matvogner i Bangkok og Tokyo som har vunnet Michelin-stjerner.
AV TOMMY BJØRN JENSEN
FARGERIKT: Utstillingen på Tinnheia er utstyrt med masse flotte, fargerike matvogner, utstillingsdukker,lys og veteranbiler.
(Bilde til høyre) HISTORISK: Matvogner har eksistert i mange hundre år, men har eksplodert de siste to tiårene. Denne vognen i lokalene til Lidi er fra 1950-tallet.
liv og aktivitet, og skapt møteplasser der folk kan utforske internasjonale matopplevelser. Man skal ikke lenger enn noen timer sørover for å se at Street Food markedet i Aarhus har bidratt til å gjøre et gammelt ubrukt lagerlokale til en av byens mest besøkte turistattraksjoner.
Økning også for restauranter I mange byer har foodtrucks til og med bidratt til å øke veksten av tradisjonelle restauranter ved å tiltrekke fottrafikken til området og tiltrekke seg nye kunder.
Eksempler viser at et økt antall foodtrucks i et område kan føre til flere restauranter, da folk ofte oppsøker foodtruckene, men likevel kan ende opp med å spise på en restaurant i nærheten om de har tid og ønsker å sitte ned for å nyte maten.
Mange matvogner har også blitt springbrett for etableringen av suksessrike restauranter.
Flere kjente restauranter har startet som foodtrucks og bygget opp et solid rykte før de åpnet sine egne lokaler.
Liv på torvet
Lidi trekker frem det årlige julemarkedet som eksempel når han forteller at et foodtruck-marked på torvet sørger for mer liv, farger, matglede og trafikk i bybildet. De ville ikke bare tiltrekke matelskere, men også andre nysgjerrige og tilreisende som ønsker å oppleve noe nytt.
- Fargerike matvogner i sentrum vil kunne skape mange flere arbeidsplasser, gi lokalbefolkningen enkel tilgang på smakfull mat fra hele verden, og vil bidra til å bringe mennesker sammen og fylle byrommet med et pulserende liv. Det er vinn-vinn for alle, avslutter Lidi.
U TSTILLING : I lokalene hos Deals on Wheels finner du en flott utstilling som viser hvor levende og fargerikt matvogner kan bli.
LOKALE FAGFOLK: Cosmin og Bogdan er dyktige lokale fagfolk som bygger inn kjøkken og spesialløsninger i matvognene som leveres hos Deals on Wheels.
AGDER (9-20 (9-18)
Tilbudene gjelder fram til julaften
Øivind Crompton
Foto: Trond Greger Aanonsen
Det er liksom ikke jul før hele forsamlingen, enten i kirkerommet, på bedehuset eller i konsertsalen, har sunget med full hals og klump i magen: “Deilig er jorden”.
Det er en salme som mange har et forhold til, og i diise dager, igjen, er oppe til debatt. Kan vi synge en sang om en deilig jord når det fortsatt er krig i Ukraina, og bombene faller, ikke ned i sjul, men i Gasa, Israel, Libanon og Syria, for ikke å glemme Jemen.
Det kjenner ikke riktig at vi her opp i kulden, skal varme oss med julegløgg, stearinglys, ribbe og presanger, når det fortsatt er så mange som lider, og spesielt i midtøsten, hjemtraktene til han somde felste av oss forbinder med vår julefeiring.
«Deilig er jorden» er en julesalme, opprinnelig en folkemelodi nedtegnet i Münster i 1677 under tittelen «Schönster Herr Jesu, Herrscher alle Herren» (= Skjønneste herr Jesus, hersker over alle herrer).
I Dansk Kirketidende fikk den omtale 8. september 1850 av pastor J.F. Fenger, som oppfordret sin venn B.S. Ingemann til å skrive «nogle gode danske ord til denne vidunderlige melodi». Det gjorde Ingemann. [3] Ingemann skrev to andre julesanger «Glade jul» og «Julen har velsignet bud».
Denne høytidlige salmen har vi sunget gjennom krig, hungersnød, frykt, fattigdom og ja i fred, rikdom, frihet og glede.
Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, Skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Gjennom de fagre riker på jorden
Går vi til paradis med sang.
Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang, aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang.
Juleandakt:
Englene sang den først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig frelser født!
Der vi står i finstasen på julaften og synger av full hals det siste verset før kirkeklokkene landet rundt ringer julen inn, så er det lett å glemme hovedinnholdet som tross alt er i den siste setning: “Oss er evig frelser født!”
De fleste av os har en lengsel etter at det finnes noe større enn oss selv i denne tilværelsen. Det kan komme til utrykk gjennom mange ting, og folk er stadig på leit etter “menigen med livet”.
Kanskje menigen med livet ikke er så skjult som mange vil ha det til?
Kanskje vi burde lytte til litt hva den voksne Jesus sa til de som hadde kommet for å høre på han, i det vi kaller bergpreken i bibelen i Evangeliet etter Matteus kapittel 5:
«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.
Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Ordet salig, er jo temmelig gammeldag. Hvis vi oversetter fra gresk, så kan det også bety: Glad og heldig.
Jesus gir her en kort leksjon i hvordan vi kan gjøre jorden deilig igjen. Glade blir vi, og andre, når vi skaper fred, når vi sørger for å behandle andre rettferdig.
Når vi er barmhjertige og hjelpsomme. Da er vi lys i mørket og skaper et varmere samfunn, og hvem lengter vel ikke etter det?
Det budskapet fra han som var barnet i krybben, er enkelt, men allikevel så vanskelig. Fordi det krever noe av oss.
Vi må slutte å være som dovregubben, “å være oss selv nok”, og begynne å dele denne fagre joden som svever rundt i det store universet.
Vi skaper ikke en bedre klode gjennom egoistiske,
eksluderende og urettferdig politikk og holdninger. Vi kan kalle oss kristne, ateister, hinduister, buddister, islamister og jøder. Det slipper ingen rolle hviken merkelapp vi setter på oss selv, om vi ikke følger instruksjonen som komme med.
Det er kun gjennom våre faktiske handlinger, som skal være et speilbilde på våre holdninger, som kan gjøre livet og samfunnet, ja meg likesågodt ta med hele verden, bedre.
Det er utvilsom bedre med fred enn krig. Det er må da være bedre med rettferdighet enn urettferdighet.
“Menneskene bygger for mange murer og for få broer.”
-Joseph Fort Newton
I den berømte bergprekenen så ber Jesus oss om å være brobyggere. Trøste de som trenger trøst og hjelpe de som trenger hjelp. Jeg kan ikke huset et eneste sted i historien om Jesus, der han ber oss om å hate, ydmyke,drepe og sulte ut andre mennesker, fordi vi ikke er enige eller har en annen hudfarge eller språk. Derimot så snakket han mye om det motsatte, og så vist han oss det med handling, da han snakket med folk som ikke var “verdige”, han delte bord med røvere, prostituerte og urene. Han gikk imot det etablerte synet på det finnes noen folkeslag som er bedre, mer verdt og har en bedre religionutøvelse enn andre.
Han helbredet de syke uansett og han bad oss alle om å gjøre det samme.
Vi kan som menneskehet redde menneskeheten fra krig, sult og elendighet, hvis vi vil.
Men vi må ville det sammen.
Vi har bare denne joden og vi er kun en slekt, menneskeslekten, og her på jorden er vi alle søsken. La meg minne deg om, kjære leser, Lillebjørn Nilsens sang:
En himmel full av stjerner Blått hav så langt du ser En jord der blomster gror Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve Hver søster og hver bror Små barn av regnbuen Og en frodig jord
GOD JUL
Deilig er jorden?
Mening
La folk velge bilen selv
Satsingen på elbiler har vært en stor suksess i Norge, og har nesten 90 prosent av nybilsalget. På tross av den sterke veksten, har flertallet på Stortinget en målsetning at det bare skal selges kjøretøy med alternativ energi fra 2025.
MENING
FrP vil skrote dette målet, og at det fortsatt skal kunne selges bensin-, diesel- og hybridbiler de neste årene. Vi mener det ikke er et problem at folk selv velger å kjøpe disse bilene, og vi vil ikke tvinge bilister til å kjøpe biler som ikke fungerer dem.
Den rødgrønne regjeringen har økt både drivstoffog kjøpsavgiftene på bil. Særlig ladbare hybridbiler har fått et avgiftssjokk, og for slike familiebiler har økningene vært på over 100.000 kroner siden regjeringsskiftet. Regjeringen innskrenker dermed folks valgmuligheter, og FrP vil heller senke avgiftene
for disse bilene som vi gjorde da vi satt i regjering. Avgiftsgaloppen fortsetter i budsjettforliket med SV for neste års statsbudsjett. Kjøpsavgiftene øker for både person- og varebiler, og særlig er det de ladbare hybridbilene som skal rammes også denne gangen. Det henger ikke på greip, siden ladbare hybridbiler er praktiske kjøretøy med lave utslipp.
Elbilen er et godt alternativ for mange med korte reiseavstander. For de med lengre reiseavstander er imidlertid dagens elbiler et upraktisk alternativ dersom en hektisk hverdag skal henge sammen. Det er spesielt en utfordring om vinteren, der mange elbiler har en sterkt redusert rekkevidde. I praksis er det fortsatt et betydelig steg tilbake, sammenliknet med tradisjonelle biler med både lang ladetid og kort rekkevidde.
Det er innført krav om nullutslippskjøretøy i offentlig anskaffelser, herunder for personbiler, lette varebiler og bybusser. Dette er gjort selv om slike kjøretøy på noen områder er mindre brukervennlig, sammenliknet med bensin- og dieselkjøretøy. I Vestland og Oslo er det bestemt at alle drosjer i praksis skal være elbiler.
Spesielt dårlige vinteregenskaper kan svekke samfunnets beredskap. I fjor vinter opplevde eksempelvis hjemmetjenesten i flere kommuner å måtte bruke tid på å lade bilene, fremfor å hjelpe hjelpetrengende brukere. Det var også store utfordringer med busser som ikke tålte norsk vinter. Det er uholdbart at symbolsk klimapolitikk skal ramme viktige samfunnsområder. FrP vil derfor fjerne kravet om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.
Vi må tillate at både folk og det offentlige kjøper de kjøretøyene som er best for dem og som passer norske forhold og vinter. FrP aksepterer ikke at symbolpolitikk trumfer beredskapen, gode offentlige tjenester og den enkelte sitt frie valg til å velge hvilken bil som passer best for dem.
Frank Sve, 1. nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen
Morten Stordalen, medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen
Ikke glem barna i budsjettarbeidet
Kjære politikere – når dere nå bestemmer hvordan neste års penger skal brukes: husk på barna!
I disse dager samles dere folkevalgte i kommunestyresalene og vedtar neste års budsjett. Beslutningene som tas, vil forme hverdagen til alle innbyggerne i kommunen – særlig barna. Vi vet at dere står overfor krevende prioriteringer, men vi ber dere innstendig om å ikke kutte i ordninger som berører barn og unge.
For et barn kan skolefrokosten være dagens eneste måltid. Fotballtreningen og fritidsklubben kan være redningen fra ensomhet. En SFO-plass kan gi nødvendig ro i en ustabil hverdag, og skolehelsetjenesten sørger for viktige møter med trygge voksne. Disse tilbudene er ikke luksus – de er grunnmuren for et trygt og inkluderende lokalsamfunn.
Når fritidsklubben forsvinner, kan ungdom havne utenfor fellesskapet og i verste fall trekke seg tilbake i ensomhet, eller bli rekruttert til negative miljøer. Når skolehelsetjenesten svekkes, kan det bety at psykiske helseproblemer ikke fanges opp før de utvikler seg til alvorlige lidelser. Når det kuttes i støtte til SFO, kan det tvinge foreldre til å redusere arbeidstiden, og det kan få økonomiske konsekvenser.
Ved å kutte i forebyggende tjenester, som fritidsklubber og skolehelsetjenesten, risikerer vi å skyve utfordringene foran oss. Det som kunne vært løst tidlig, kan vokse til større problemer. Forebygging er alltid billigere enn reparasjon.
Barndom er ikke bare en livsfase, det er en rettighet. Og det er dere som har ansvaret for å beskytte den i tråd med forpliktelsene i barnekonvensjonen. Der står det at barn har rett til beskyttelse, deltakelse og en oppvekst som fremmer deres utvikling. Når det kuttes i ordninger som påvirker barn og unge, risikerer vi å bryte med disse forpliktelsene - og det er de mest sårbare som betaler prisen. Vi forstår at det er vanskelig å finne balansen i tøffe
økonomiske tider, men det lønner seg på sikt å sette barnas behov og rettigheter først. Så når dere nå skal vedta budsjettet, må dere prioritere barn og unge. Det handler ikke bare om å unngå kutt, men om å investere i en bedre fremtid – for barna, familiene deres og hele kommunen. Valgene dere tar i dag, vil prege oppveksten til våre barn i morgen.
Thale Skybak, seksjonsleder for kunnskap og nasjonal politikk, Redd Barna
Flest syriske overføringsflyktninger i 2023
I 2023 ble det bosatt i underkant av 2 200 overføringsflyktninger i Norge, en nedgang på nær 40 prosent fra året før. 1 av 3 av dem som ble bosatt i 2023 var fra Syria, og siden 2014 har om lag halvparten av overføringsflyktningene kommet derfra. (SSB)
Alle fortjener et trygt hjem
Alle fortjener et trygt hjem, men for mange kvinner i Arendal er dette dessverre langt fra virkeligheten. Julen er høytid for partnervold.
Norske Kvinners Sanitetsforening har lenge arbeidet for å skape trygge og sikre hjem for alle, men spesielt for kvinner som befinner seg i sårbare livssituasjoner. Voldsutsatte kvinner er blant dem som trenger mest støtte, og tallene fra Arendal kommune viser at dette er et presserende problem også her hos oss. Alarmerende statistikk ifølge tall fra Arendal kommune er vold i nære relasjoner et økende problem. I 2023 ble det rapportert om over 200 tilfeller av vold i hjemmet, hvor flertallet av de utsatte var kvinner. Disse tallene er urovekkende, og de representerer bare de tilfellene som blir rapportert. Mørketallene er sannsynligvis betydelige, noe som betyr at mange kvinner fortsatt lider i stillhet, uten å få den hjelpen de trenger.
Forebygging og oppfølging
For å kunne møte denne utfordringen må vi jobbe med både forebygging og oppfølging. Norske Kvinners Sanitetsforening mener at det er avgjørende å tilby lavterskeltilbud for kvinner som opplever vold. Vi vet at særlig kvinner som lever i aktiv rus er ekstra sårbare da det ikke er plass til disse kvinnene på krisesenteret i dag. Derfor er det flott å se at dette kan bli vedtatt som et tilleggsforslag i budsjettforhandlingen i bystyret nå i desember. For det må sikres at alle har tilgang til trygge krisesentre, og at det finnes tilstrekkelig med ressurser til psykologisk oppfølging og juridisk bistand.
Videre må vi intensivere innsatsen i skolen og i det offentlige rom for å informere og utdanne om tegn
Illustrasjonsbilde: Pixabay.com
på vold, hvordan en kan søke hjelp, og hvordan samfunnet kan bidra til å bekjempe vold i nære relasjoner. Arendal kommune har etablert TryggEst som består av et tverrfaglig team som skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Det er bra, og informasjonen må nå ut til de som er berørt. Vi må alle være med på å skape en kultur hvor vold aldri blir akseptert, og hvor kvinner kan føle seg trygge både i og utenfor hjemmet.
Samfunnets ansvar
Det er vårt felles ansvar å sørge for at ingen kvinne i Arendal, eller i resten av landet, skal måtte leve i frykt i sitt eget hjem. Vi må styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom helsevesen, politi og frivillige organisasjoner for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og oppfølgingen de trenger. Det handler ikke bare om å reagere når volden har skjedd, men om å forhindre at det skjer i utgangspunktet.
Alle fortjener et trygt hjem
La oss ikke glemme at bak hver statistikk finnes det en kvinne, et menneske med et liv som kan bli ødelagt av vold. Derfor er det viktig at vi alle støtter opp om initiativ som “Alle fortjener et trygt hjem”. Ved å engasjere oss i dette arbeidet kan vi bidra til å gjøre en forskjell – en forskjell som kan redde liv. Sammen kan vi sikre at alle kvinner i Arendal får det trygge hjemmet de fortjener. La oss ta ansvar, la oss handle, la oss bry oss og la oss være med på å skape en fremtid uten vold.
Vi ønsker nye medlemmer varmt velkommen!
Arendal Sanitetsforening
v/styreleder - Sissel Andersen
Nestleder - Beate Nybø
Styremedlem – Unn Elin Birkeland
Styremedlem - Johanne Hermansen
Varamedlem – Olaug Karin Baardsen
Polestar på plass hos Frydenbø
Det lå nærmest i kortene at Volvoforhandler Frydenbø Bil, avdeling Kristiansand, skulle utvide sortimentet med Polestarpå grunn av sine tette bånd til Volvo. De to merkene deler nemlig mye av teknologi, sikkerhetsfunksjoner og plattformer som gjør dem til naturlige samarbeidspartnere.
Tekst og foto: Arne Lunde
-Vi er i ekstase av å nå kunne tilby Polestar her i Sørlandsparken! Vi oppfordrer alle til å ta turen innom for å prøvekjøre modellene for selv å oppleve hvorfor folk elsker dette merket.
-Polestar passer veldig godt inn i elbilutvalget vårt
Nytt merke: Polestarbilene er på plass hos Frydenbø Bil fra 1. desember. Daglig leder Sondre Hansen, salgssjef Øystein Thommesen, Space Manager Øivind Thomassen og Sale Specialist Anders Erlandsen gleder seg til å kunne tilby et enda bredere utvalg biler.
sammen med Volvo sine modeller. Ikke minst passer nyheten Polestar 4 perfekt inn i elbilutvalget mellom en Volvo EX40 som er litt mindre og den nye Volvo EX90 som er større, forklarer daglig leder Sondre Hansen.
Merket er slett ikke ukjent hos Frydenbø Bil her på Sørlandet. De har allerede hatt service og vedlikehold på Polestar bilene de siste fire årene og alle mekanikere er kurset for merket. Inntil nylig har det kun vært mulig å kjøpe bilene på nett, men nå er det altså endelig klart for fysisk salg i Sørlandsparken.
Polestar-sjefen i Norge, Marius Hayler, opplyser at de sikter på å øke antall fysiske butikker i Norge, og han er svært fornøyd over å ha fått Frydenbø Bil med på laget her sør også.
For å håndtere salg av Polestar hos Frydenbø Bil her i Kristiansand er det ansatt to nye medarbeidere; Øivind Thomassen som Space Manager og Anders Erlandsen som Sales Spesialist.
Polestar er i sterk vekst for tiden, med to nye modeller lansert i høst, Polestar 3 og Polestar 4 som tilhører SUV-segmentet. Dette gir dem nå tre modeller totalt, inkludert sedanen Polestar 2. Sondre Hansen kan også fortelle at to nye modeller er ventet lansert de neste årene.
Frydenbø Bil ble offisielt forhandler for Polestar 1. desember 2024og salget er allerede i full gang. Det nye merket vil få et eget showroom vegg i vegg med Volvo hos Frydenbø Bil i løpet av 2025.
Polestar
Velkommen. Nå er vi på plass i Sørlandsparken
Polestar Kristiansand
Skann for å se kampanjer & bestille prøvekjøring
Polestar 4
MOTOR
Ekte lokal kjøreglede
Superrask og linjelekker
At den gjør unna sprinten fra 0-100 på under fire sekunder er ikke direkte oppsiktsvekkende i dagens elbil-virkelighet hvor produsentene kappes om å overgå hverandre i antall hestekrefter. At Polestar 4 mangler bakrute er imidlertid blitt en snakkis.
Polestar har gjort et dristig grep ved å fjerne vinduet i bakluka og erstatte det med kameraspeil. Kameraspeil er ikke noe nytt, blant annet Toyota har levert modeller med kameraspeil, men da med mulighet for å vippe speilet til vanlig posisjon med sikt gjennom bakruta. Speilet i Polestar kan også vippes, men da fortrinnsvis for å sjekke at ungene i baksetet oppfører seg greit. Grunnen til å sløyfe bakrute handler neppe om å spare penger, men heller å ha muligheten til å dra C-stolpen bakover og senke takhøyden for å gi bilen et tydelig preg av sportskupe og likevel sikre god plass og takhøyde i baksetet. Det har også gjort det mulig å trekke det store glasstaket langt bakover for å gi lys og romfølelse. Vi må bare gi honnør til Polestar som har lykkes med å lage en familiestor SUV forkledd som linjelekker kupe.
Avansert teknologi
Det var med en viss spenning vi hentet demobilen hos Volvo forhandler Frydenbø i Sørlandsparken en kald desemberdag. Den nevnte speilfunksjon gir signal om at nykommeren er fullstappet med avansert teknologi, og det meste av funksjoner styres på den store skjermen midt på dashbordet. Fysiske knapper begrenser seg til et stort hjul i midtkonsollen til å styre lyden. Nærmest en blåkopi av det vi finner i Volvo sine elbiler, noe som bekrefter nært slektskap.
LINJELEKKER: Polestar 4 fremstår som en stilig sportscoupe, men er samtidig en fullverdig SUV. At bakruta er borte synes knapt med denne mørke lakkfargen (Space). Forhøyningen på taket rommer kameraspeilet.
I kombinasjon med haptiske knapper på rattet er det mulig å lage seg mange fikse snarveier til de mest brukte funksjoner, og det er nesten en nødvendighet når ting som åpning av hanskerommet krever bestemte kommandoer. Regn med å bruke en del tid før det «sitter», vi var slett ikke utlært etter tre timer med bilen, men vi fikk inntrykk av at dette vil fungere over tid. Google basert stemmestyring er også på plass slik at pekeskjermen stort sett kan få være i fred.
Kameraspeil
Men så var det dette kameraspeilet som skal
– Sørlandets største B2B Næringsmagasin
– Post-distribueres direkte til bedriftsledere i HELE fylket
– Perfekt til å fortelle om årets gode løsninger og nyårets begivenheter
– Flotte og aktuelle temautgivelser, tips oss gjerne Book din plass i neste utgave!
overflødiggjøre bakvinduet. Fungerer det? De fleste vil nok oppleve det uvant i begynnelsen, men det ble faktisk ganske ok etter litt tilvenning. Bildet fremstår klart og skarpt på skjermen som er plassert der vi er vant med å finne bakspeilet, det er mer vidvinklet enn vanlig speil og gir et godt bilde av det som er bak bilen. Polestar hevder at kameralinsen er plassert slik at den ikke skal smusses ned av skitt og sørpe under krevende vinterforhold. Dessuten skal løsningen gi et bedre bilde i mørke.
Det er først når vi stiger inn i bilen at vi opplever at dette er en SUV med høy sittestilling, samtidig som
Kontakt oss for tips og annonsering! tbj@tvende.no Tlf: 40 40 42 51
AV Arne Lunde
linjelekker familiefrakter
VIP-LOUNGE: Absolutt mulig å finne seg til rette her – fortrinnsvis for to personer. Benplass og takhøyde vil rekke for de fleste. Ryggvinkelen kan justeres elektrisk. Panorama glasstaket er trukket langt bakover og bidrar til romfølelsen.
vi får følelsen av å «kle på oss» bilen når vi dumper ned i komfortable sport seter med elektrisk justering (som foretas med fysiske knapper på siden). En dominerende midtkonsoll inneholder ladeplate for mobil, to koppeholdere og et stort oppbevaringsrom med lokk samt usb-uttak.
Varsler trøtte sjåfører
Kjøring på motorvei oppleves komfortabelt og trygt med velfungerende adaptiv cruise kontroll og lane keeping assist. Støy fra dekk hører vi lite til, og det kan nesten bli søvndyssende behagelig å kjøre lange strekk. Stadig kom meldingen opp i førerdisplayet: «Du ser trøtt ut. På tide med en pause?» Ja, vi blir overvåket der vi sitter bak rattet, og om det registreres flakkende blikk eller lange gjesp får man klar beskjed. Bilen veier drøyt 2,3 tonn men oppleves likevel lettkjørt, noe vi erfarte da vi tråklet oss gjennom sentrum av Lillesand som er sterkt preget av gravearbeid med diverse snirklete omkjøringer.
Demobilen har en motor på hver aksel som gir samlet ytelse på 544 hestekrefter, det gjør at vi aldri mangler krefter, enten vi er i kjøreprogrammet «Rekkevidde» som gir flere kilometer og mindre krefter tilgjengelig, eller velger «Ytelse» som gir tilgang til hele stallen, men da på bekostning av rekkevidde. Tro meg, å velge rekkevidde alternativet holder i massevis til all daglig kjøring. Rekkevidden er for øvrig oppgitt til 590 kilometer (WLTP) fra det 94 kWt store batteriet (netto).
Aktiv fjæring
På litt rufsete grusvei opplevde vi at komforten ble vel ivaretatt, demobilen er utstyrt med aktiv fjæring som innebærer at man kan justere motstanden i tre nivåer, alt etter underlag og kjørestil. «Standard», «Kvikk» og «Fast» er valgene. Gjennom svingene i Høvåg valgte vi sistnevnte, og det samme med rattmotstand. Hvor stor betydning valgene har er vanskelig å si etter noen timer med bilen, men det
Fakta:
Pris: fra 549 000,- (single motor). Prøvd bil: ca 660 000,-.
Motor foran: 272 hk/343 Nm
Motor bak: 272 hk/343 Nm
Samlet ytelse: 544 hk/686 Nm
Batteri (brutto/netto): 102/94 kWt
Lading DC/AC: 200/11 kW
Drivlinje: 1A, firehjulsdrift
0-100 km/t: 3,8 sekunder
Toppfart: 200 km/t
Strømforbruk: 16/8 kWt/100 km
Rekkevidde WLTP: 590 km
Dimensjoner (L/B/H): 484/201/154 cm
Akselavstand: 300 cm
Bilvekt: 2351 kilo
Bakkeklaring: 16,6 cm
Tilhengervekt: 2000 kilo
Bagasjerom: 526-1536 liter + frunk 15 liter
lå absolutt til rette for litt inspirert kjøring med bra balanse, presis styring og lite krenging i svingene. Med lengde på 484 cm og akselavstand på tre meter blir det bra plass i kupeen. Baksetet oppleves romslig med gode seter der ryggvinkelen kan justeres elektrisk. Med stort bagasjerom og mulighet for å trekke henger opp til to tonn, tror vi Polestar 4 vil ha bred appell til mange. Firehjulsdrift og overflod av krefter blir neppe feil, det heller.
Demobilen er priset til 660 000 kroner, da inkludert tilleggspakkene Plus og Pilot Assist, samt mørke vinduer bak. Vinterhjul er også med i prisen, mens elektrisk hengerfeste koster 24 000 kroner. Polestar 4 leveres også i versjon med bakhjulsdrift og halvparten så mange hestekrefter. Den har oppgitt rekkevidde på 620 kilometer, gjør sprinten til 100 på 7,1 sekunder og trekker opp til 1500 kilo på kroken. Sikkert et interessant alternativ for noen når prisen ligger rundt 100 000 kroner under AWD-utgaven.
kronikk
Runar Lia Konserndirektør Notodden Energi (og styreleder i Samfunnsbedriftene Energi og IKT)
Vindkraft er nødvendig for det grønne skiftet
Det grønne skiftet krever en betydelig økning i fornybar kraftproduksjon, og vindkraft på land er en viktig del av løsningen.
Elektrifisering av transport og industri står sentralt i klima- og energipolitikken, men vi har ikke nok kraft til å møte disse behovene uten å bygge ut mer vindkraft på land. Derfor er det bekymringsverdig at enkelte kommuner fatter prinsippvedtak mot vindkraft.
Vi trenger mer kraft nå. Energimangel gir høyere priser og redusert konkurransekraft i industrien. Mer vindkraft er nødvendig for å sikre en forutsigbar kraftforsyning i framtiden. For å etablere nye grønne næringer og elektrifisere eksisterende industri så raskt som mulig, trenger vi energikilder som ikke er avhengige av tiår med utbygging. Vindkraft er raskeste vei til mer energi.
Vindkraft på land er billig. Det er en av de mest kostnadseffektive
formene for fornybar energi, og omtrent like billig som vannkraft. Det har også skjedd en enorm utvikling i vindkraftteknologi de siste årene. Turbinene har blitt større og mer effektive, og kan derfor produsere mer kraft til lavere kostnader. Vann- og vindkraft sikrer stabil forsyning. Vannkraft gjør at Norge har en unik posisjon. Den kan balansere svingningene i vindkraftproduksjonen, og dermed gi oss en fleksibel og stabil energiforsyning selv ved varierende vindforhold. Vannkraft dekker ikke vårt energibehov alene, men i kombinasjon med vindkraft kommer vi i mål. Vindkraft kan gjøres skånsomt. Hensynet til naturen må tas på alvor i alle vindkraftprosjekter. Enkelte kommuner nekter vindkraftutbygging på grunn av naturhensyn, men sier samtidig ja til hytteutbygging og andre tiltak som krever store naturressurser. Det er fullt mulig å fase inn vindkraft på en kostnadseffektiv måte som minimerer inngrep i naturen og anerkjenner minoriteters interesser og rettigheter.
Kraft gir økte kommunale inntekter. Inntekter fra vindkraft ha stor
betydning for en svekket kommuneøkonomi. Det er estimert at kommunene vil tjene 372 millioner kroner i produksjonsavgift og 300 millioner kroner i eiendomsskatt fra vindkraft i 2024. Disse inntektene styrker lokalsamfunn og sikrer viktige offentlige tjenester, samtidig med bedre energiforsyning.
Kraftoverskudd = lavere strømpriser. Uten nok kraftproduksjon vil vi ikke kunne opprettholde lave og stabile strømpriser. Dermed blir Norge mer avhengig av import fra det internasjonale markedet, og vi blir sårbare for globale svingninger. Vindkraft kan gi oss et varig kraftoverskudd, som sikrer industriens framtid og gir forutsigbare priser for husholdningene.
Vi trenger en nasjonal energiplan. Utbygging, produksjon og forbruk må sees i sammenheng for at vi skal kunne møte energibehovet. Mange rapporter kartlegger behovet, men vi mangler en konkret nasjonal energiplan for hvordan det skal dekkes. En slik plan vil tydeliggjøre nødvendige investeringer og sørge for en langsiktig og bærekraftig utvikling.
HVA VAR DET FOR EN LYD?
Ja til nasjonalt kompetansesenter for vindkraft. Energikommisjonen har foreslått et nasjonalt kompetansesenter for vindkraft, som skal gi kommuner og fylkeskommuner støtte til å ta informerte beslutninger i vindkraftsaker. Et slikt senter kan bygge bro mellom lokale interesser og nasjonale mål. Sverige har med hell etablert 15 regionale kontorer som bistår i spørsmål om kraftutbygging. Vindkraft på land er nødvendig for å møte framtidens energibehov, og det er økonomisk gunstig for kommunene. Jo raskere vi handler, desto bedre rustet er vi for den grønne omstillingen.
HØRES UT SOM EN INNBRUDDSTYV! DET ER DET FREKKESTE!
DETTE SKAL JEG FÅ EN SLUTT PÅ!
JA... DETTE SKAL BLI GØY Å FORKLARE TIL BARNEBARNA! På selveste julaften
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
«Når nettene blir lange…»
Slik starter en av de mest kjente og kjære julesangene vi har i Norge. Hva Alf Prøysen hadde i tankene når han begynte å skrive på Musevisa for ca. 80 år siden er ikke lett å vite. Han vokste opp med begge foreldrene sine, to søstre og en fosterbror.
I alle år har jula hatt ulik betydning for både store og små, det tror jeg vi trygt kan si. Jula er en fin høytid for mange. Det er ikke bare en friperiode fra livets kjas og mas, men en tid fylt av lukter, smaker og lyder fra julemusikk. Jula oppleves forskjellig avhengig av om vi har et hjem å dra til, og en trygg familie å være sammen med.
Harde pakker og et koselig hjem, står på ønskelisten til 9 år gamle «Kaja». Hun har ventet lenge på et nytt sted å bo. For «Kaja» har julen vært en tid preget av mye alkohol og bråk mellom de voksne. Det har vært stikk i strid med Musevisas budskap om at på julekvelden, da skal alle sammen være glad. For «Kaja» er det vanskelig å ikke vite hvor hun skal være i jula, hun er lei av å vente.
Mange barn i Norge er i samme situasjon. Akkurat nå trenger 119 barn i alderen 0 –18 år et nytt hjem fordelt på fylkene Agder, Vestfold, Telemark og Buskerud. Noen vil helst bo i Vennesla, andre i Drammen, Tønsberg eller Hallingdal. De har alle ulike ønsker og
behov. Kanskje kan de også få fortsette på samme skole, og med de samme fritidsaktivitetene? Da får de muligheten til å beholde kontakten med familier og venner.
«Kaja» sitt juleønske har nettopp blitt oppfylt. Hun skal flytte til en familie på Tromøya, en fosterfamilie. Hun blir ønsket varmt velkommen av alle i fosterfamilien sin. «Kaja» synes de ser snille ut – og det får henne til å føle seg roligere og tryggere.
I nærmiljøet er denne familien kjent for å hjelpe andre mennesker. Likevel var det ingen enkel avgjørelse å ta, da de for tre måneder siden ble spurt om å bli fosterfamilie til ei jente på 9 år.
«Mette og Trond» var usikre og ville diskutere forespørselen fra barnevernet med resten av familien, og med ungeflokken sin.
Å ta på seg en rolle som omsorgsperson for et barn, og spesielt et barn som har opplevd omsorgssvikt, er absolutt ingen lett oppgave. Selv om det kan by på utfordringer så forteller mange fosterfamilier at det er verdt det! Å åpne hjemmet sitt for et barn, kan gjøre en positiv forskjell for deg og din familie. Man kan komme til å gjøre en vesentlig forskjell i et barns oppvekst.
«Takk for at du vil bo hos oss, Kaja.» De to nye søstrene hennes tar henne i hver sin hånd, og går sammen inn i huset. – Kom, så viser vi deg litt rundt. Vi har laget adventskalender til deg. «Kaja» følger nysgjerrig etter. Plutselig hører hun en sang hun har hørt mange ganger før...
Illustrasjonsfoto: Johnér
Vi gir hverandre halen som vi kan leie i Og en og to og tre, og så begynner vi...
Det er flere barn som «Kaja» i ditt nærmiljø. Kan din familie bli fosterhjem?
Annelise Gratt
Frøydis Grindalen
Lena Ø Bolstad
Rådgivere i fosterhjemstjenesten, Bufetat, region sør
GROMSTAD
VI ØNSKER ALLE VÅRE KUNDER
EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR!
Gromstad Auto
Gromstad Motor Stoa
KULTURKALENDEREN
DIDRIK SOLLI-TANGEN // O HELGA NATT
ONSDAG 18. DESEMBER KL. 19:00 ARENDAL KULTURHUS
JULEKONSERT MED ALLSANG // BARBU KIRKE
ONSDAG 18. DESEMBER KL. 18:00 BARBU KIRKE
REISEN TIL JULEROMMET
TORSDAG 19. DESEMBER KL. 09-15:00 KUBEN
JULEVERKSTED OG NATURFAGSMAGI MED PULVERHEKSA
TORSDAG 19. DESEMBER KL. 11-16:00
VITENSENTERET
JULEKONSERT
FREDAG 20. DESEMBER KL. 18:00 HISØY KIRKE
FAIRYTALE OF NEW YORK
FREDAG 20. DESEMBER KL. 19:00 ARENDAL KULTURHUS
JUL I SVINGEN
LØRDAG 21. DESEMBER KL. 14:00
ARENDAL KULTURHUS
LØRDAGSJAZZ
LØRDAG 21. DESEMBER KL. 14:00 LILLE ANDEVINGE
2. JULEDAGSPARTY
TORSDAG 26. DESEMBER KL. 19:00 ARENDAL STREET FOOD
NYTTÅRSKONSERTEN 2025
FREDAG 3. JANUAR KL. 19:00 ARENDAL KULTURHUS
KULTURKALENDEREN
JULEVERKSTED PÅ BIBLIOTEKET
LØRDAG 21. DESEMBER
KL. 12-14:00
Vi lager juletre og konglepynt
Du må kunne knytte, tegne og lime.
JULEMARKED PÅ TORVET I ARENDAL
LØRDAG 21. DESEMBER
KL.13-17-00
Velkommen til julemarked på torvet. Vi arrangerer et koselig julemarked på torvet i førjulstiden
Fredag 24. jan kl 21.00 Lørdag 25. jan kl 17.00 Lørdag 25. jan kl 21.00 Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60
Mening
Høyre svikter kommunene
Kommuner over hele landet er i ferd med å legge bak seg den vanskeligste høsten på det mange kan huske. Folk har måttet lese i sine lokalaviser om smertefulle budsjettkutt.
MENING
I denne situasjonen har Høyre drevet et uverdig dobbeltspill, og gitt inntrykk av at de ville gi kommunene mer. Det vil de ikke. I sitt alternative budsjett setter de ikke av en krone ekstra.
Det er forståelig at mange tenker «Ap og Sp styrer landet, de må fikse det». Sannheten er at regjeringen har strukket seg så langt det er mulig å komme, uten at pengebruken blir så høy at dyrtiden forlenges. Det er et viktig hensyn å ta. Dyrtiden har ikke bare vært utfordrende for folk, det er også en viktig årsak til krisen i kommuneøkonomien. Den må derfor bekjempes, noe vi heldigvis er i ferd med å lykkes med. Det var først utpå høsten kommunene og KS oppdaget hvor ille det stod til, og varslet regjeringen – som hev seg rundt:
Samme dag som vi la fram et statsbudsjett med det beste kommuneopplegget på 15 år – altså siden forrige gang Ap og Sp var i regjering – varslet vi at det ville komme mer. Det fulgte vi opp, meldte 5 mrd kr ekstra for inneværende år, og i tillegg en varig påplusning med 5 mrd kr fra og med neste år.
For Ap og Sp handler dette om grunnleggende verdier: Vi vil ha velferd og trygghet for folk i hele landet. Høyre prioriterer annerledes, og framstår mer enn noen gang som partiet for rikfolk flest.
At de i opposisjon – med så mye medieoppmerksomhet rundt utfordringene, og så mange egne ordførere – velger å ikke foreslå mer til kommunene, sier mye. Det betyr at de aldri hadde lagt seg like høyt som Ap og Sp om de selv styrte.
Mange Høyre-ordførere har skjønt hvilket parti de representerer, og tatt sitt ansvar. Andre har brukt høsten på å skylde på regjeringen. Godt hjulpet av sin finanspolitiske talsperson på Stortinget, Mudassar Kapur, som gjennom høsten har gitt inntrykk av at Høyre ville foreslå mer.
Til og med Erna Solberg – som i sin tid ble rikskjent for å sultefore kommunene som ansvarlig statsråd – signerte et innlegg der hun skrev om «smertefulle og krevende kutt i skoletilbud, helsetjenester og opfølgingstjenester.» Som om hun ville gjøre noe annerledes.
De har holdt folk for narr.
Nå er Høyres håp å komme i regjering ved hjelp av et Frp som gjentar resepten fra sist de fløy høyt: love gull og grønne skoger. I regjering ble det store skattegaver til dem med mest, smuler til vanlige folk og stygge kutt for dem som sliter.
Lene Vågslid (Ap)
Leder for Stortingets kommunal- og forvaltningskomite
Elbiler i ulykkesstatistikken
Fra 2018 til 2023 steg elbilenes andel av personbiler involvert i trafikkulykker med personskade fra 7 prosent til 25 prosent. Elbilenes andel av personbilbestanden og personbilenes samlede kjørelengder hadde en omtrent identisk økning i den samme perioden. (SSB)
Hvorfor vil Frp selge i Norge?
Fremskrittspartiet vil selge Norge. De ønsker at utlendinger skal eie mer av våre naturressurser, vår felles sykehusdrift og vår industri.
Eksemplene er flere og tankevekkende:
1. Carl I. Hagen forsøkte å selge norske naturressurser i Nordsjøen. Olje- og gassfelt hadde vært solgt til amerikanske selskaper om Frp fikk bestemme. Visjonære ledere, blant annet fra Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, bygde derimot en felles norsk framtid. Våre industri- og leverandørselskaper med stadig mer norsk teknologi skapte i lag med Statoil store verdier. Olja ble sikret i fellesskapets eie. Det er en av grunnene til at vi så rike som vi er i Norge i dag.
2. Sist Frp faktisk hadde ansvar og samferdselsministeren, solgte de driften av vår felles norske jernbane Sørlandsbanen til det dårlig drevne utenlandske selskapet Go-Ahead. Det ble en fiasko.
3. Fremskrittspartiets stortingskandidat Simen Velle vil nå selge driften på våre sykehus. Han lover å legge ut ikke bare ett, men alle våre felles norske sykehus på anbud. Fellesskapets trygge drift av vårt felles helsevesen skal fjernes. Multinasjonale konserner skal hente profitt på livsviktige operasjoner og kreftbehandling av syke folk i Norge
4. Da Frps Listhaug sist var i regjering, ble store
skogområder i Trøndelag og Norge overtatt av et tysk oppkjøpsfond. Flere tusen kvadratkilometer av selve landet vårt ble solgt. Det er en dårlig idé at rettigheter til å jakte og fiske skal konsentreres på noen få utenlandske hender og dermed gjøre det dyrere for folk som bor i Norge å drive friluftsliv.
5. Vi i Arbeiderpartiet er glad i norsk idrett og kultur. Det skal være tilgjengelig for i alle. Frp lover derimot i sitt program tvert imot omgjøre NRK til aksjeselskap og selge statens aksjer. (Side 114.) Alle felles idrettsopplevelser på TV slik som Friidretts-NM eller VM på ski vil dermed komme med mye reklame eller bli gjemt bak betalingsmurer. Spørsmålet er hvorfor er det liberalistiske partiet Frp både gjennom sin historie og i dag så opptatt av å gjøre salg som svekker fellesskapet og gjør Norge fattigere?
Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant i finanskomitéen, Ap
Spill og moro
Stort bildekryssord 01 2024
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no
Frolandsveien 6, 4847 Arendal E-post: arendal@bravida.no www.bravida.no
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no
www.eea.no
Hverd. 7.30
Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30.Lørdag stengt
Åpent:
Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!
Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f
UKE 01 – 2024
Mandag 1. januar
1. Markering 8. Debitere 9. På overkroppen 10. Måle 11. Innhegning 13. Skade 14. Hånd 16. Stat 19. By i England 20. Sammensmeltning
Loddrett
Loddrett 1. Finsk by 2. Banke 3. Tettsted vest for Oslo 4. Flagg 5. Vurderte 6. Rette 7. Stivfrossen 11. Slag 12. Dårlig omdømme 15. Forpleining 17. Godord 18. Forfar
Vannrett: 1. Markering 8. Debitere 9. På overkroppen 10. Måle 11. Innhegning 13. Skade 14. Hånd 16. Stat 19. By i England 20. Sammensmeltning
Loddrett
Vannrett: 1. Markering 8. Debitere 9. På overkroppen 10. Måle 11. Innhegning 13. Skade 14. Hånd 16. Stat 19. By i England
20. Sammensmeltning
Loddrett: 1. Finsk by 2. Banke
Loddrett: 1. Finsk by 2. Banke 3. Tettsted vest for Oslo 4. Flagg 5. Vurderte 6. Rette 7. Stivfrossen 11. Slag 12. Dårlig omdømme 15. Forpleining 17. Godord 18. Forfar Vannrett: 1. Årsfest 8. Belaste
Julenøtter
Spørsmål
1. Ifølge tradisjonen skal de sju slagene julekaker inkludere kaker stekt etter tre ulike metoder, hvilke?
2. Hva heter skomakeren vi møter både i «Jul i Skomakergata» (TV-serie, 1979) og «Den første julen i Skomakergata» (spillefilm, 2023)?
3. Hvis vi ser bort fra plastjuletrær, som ifølge enkelte undersøkelser er mer populært enn ekte tær – hva heter vårt tradisjonelle favoritt-juletreslag på engelsk?
4. Hvilken bartrefamilie tilhører grana?
5. Det første juletreet vi har skriftlig belegg for, ble plassert på et torg i 1510, der det ble pyntet og brent. I hvilken by skjedde dette?
6. Hvilken norsk lov, som gjaldt fra 900-tallet (eller før) og fram til 1267, påbød bønder å brygge øl før jul?
7. Hvor arrangeres Julenissens Vinterleker (The Santa Claus Winter Games of Norway) hvert år i januar?
Litteratur og kunst
1. Hver person bærer minst én bok i sitt hjerte, ifølge et islandsk ordspråk. Også Islands statsminister, Katrín Jakobsdóttir, har skrevet bok – i sjangeren krim. Hva er tittelen?
2. Hvilken norsk forfatter er aktuell med romanen «Øvre port, nedre port»?
3. Hvilken betegnelse brukes ofte – men i hermetegn – om den typen sosiolekt man møter i Oliver Lovrenskis roman «Da vi var yngre»?
4. Hva heter forfatteren bak fantasy-trilogien «Vardari», der to av tre bøker er utgitt foreløpig?
5. Hvilken roman debuterte Karl Ove Knausgård med i 1998?
8. Ifølge gammel engelsk tradisjon, som fant sin form lenge før «me too» ble et begrep, er det lov for en mann å kysse en hvilken som helst kvinne han treffer på under en viss plante i jula. Hvilken plante?
9. Den romerske midtvinterfesten, som fortsatt ble feiret på 700-tallet, varte fra 17. til 23. desember. Hva ble den kalt, og hvilken gud var den oppkalt etter?
10. I gamle dager skulle man på tjuende dag jul gå fra rom til rom og jage ut jula med et redskap, hvilket?
Svar
10. Bjørkeris
9. Festen het Saturnalia, oppkalt etter guden Saturn.
8. Misteltein
7. På Savalen i Innlandet
6. Gulatingsloven
5. Riga i Latvia
4. Furufamilien
3. Norway Spruce
2. Jens Petrus Andersen
1. Jernsteking, smultkoking og ovnsbaking
6. Kunstneriske fellestrekk er ofte påpekt mellom Edvard Munch og en nederlandsk kunstner som døde i 1890, hvem?
7. Hvilken norsk kunstner malte «Blått interiør», vist for første gang i 1883?
8. Hva het Gustav Vigelands yngre bror, som var billedkunstner og blant annet skapte sitt eget mausoleum i Oslo?
9. Hvilken kjent amerikansk kunster fikk sitt museumsdebut i 1962 med et maleri av en boks hermetisert suppe?
10. Hvilken norsk forfatter og kunstmaler, født i 1973, har også publisert under pseudonymet Abo Rasul?
JULETRADISJON: Noen kysser under denne planten i jula. Hva heter den? Illustrasjon: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz (1885) / Wikipedia
GRAN: Hvilken familie tilhører treslaget? Foto: Shutterstock / NTB
Svar
1. «Reykjavik»
2. Geir Gulliksen
3. «Kebabnorsk»
4. Siri Pettersen
5. «Ute av verden»
6. Vincent van Gogh
7. Harriet Backer
8. Emanuel Vigeland
9. Andy Warhol
10. Matias Faldbakken
Geografi
1. Hva heter havet mellom Sverige og Finland?
2. Hvilken asiatisk fjellkjede har et navn som betyr «snøens hjem»?
3. Den største øya i Lofoten er Austvågøya, men hvilken er den nest største?
4. I hvilket land ligger byen Poltava?
5. Nilen er verdens lengste elv, men hvilken er nest lengst?
6. Canada har verdens lengste kyst, hvilket land har den nest lengste?
7. Hva heter det nordligste norske havet, og hva heter det sørligste?
8. Hva heter øya som i 1963 ble dannet utenfor sørkysten av Island?
9. Hvilken verdensdel er arealmessig den fjerde største?
10. I hvilket land finner vi fjellregionen Massif Central? Svar
Fjærefilmen I perioden 1951 til 1954 fikk Fjære Bondekvinnelag filmet fjærefolket i arbeid og fest, vinter, vår sommer og høst. Unike bilder fra etterkrigsårene på Sørlandet.
Frankrike
Sør-Amerika
Surtsey
Barentshavet, Skagerrak
Norge
Amazonas
Ukraina
Vestvågøya
Himalaya
Østersjøen
Snekkerverkstedet - TV Benk Her gir vi tips til enkle ting du kan snekre eller fikse opp selv. Denne gangen lærer Ole deg å lage en TV benk.
TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.
Julebakst med Mikael Forselius Lag pepperkaker, kromkaker, julekake og havrekjeks med Mikael Forselius.
