Arendals Tidende uke 21

Arendals Tidende

Statsministeren åpnet sti

kommentar

Den rundt 4,5 kilometer lange biten av Kyststien i kommunen fikk sjelden flott offisiell åpning da statsminister Jonas Gahr Støre stilte opp. I en flott og engasjert tale han holdt fra en improvisert scene på Padda, roste han dugnadsarbeidet som har vært utført i lang tid for å tilrettelegge for disse stiene.

millioner av pølser på 17 mai Side

Vi spiser store mengder med pølser og is på nasjonaldagen, men vet du hvor mye?

Stolpejegere

EN PRAT PÅ STIEN: Statsminister Jonas Gahr Støre åpnet kyststien på Tverdalsøy lørdag, her i «spaserende samtale» med Svein Gjeruldsen fra Holmesund. Foto: Hedda Nordvik Sveen.

13 millioner pølser

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Mange turister lurer på hva som er vår nasjonalrett her i Norge. Da tenker vi gjerne på tradisjonsmat som spekeskinke, torsk eller ribbe, men nei. Nasjonalretten vår må vel være det vi spiser på Nasjonaldagen?

Hvis det er tilfelle så er det pøler! Pølse i brød eller lompe med sennep og ketshup.

Vi klarer altså å spise 13 millioner pøler på en dag, nemlig på 17 mai. Ikke bare er det pølser men vi spiser også kilovis med is. Hele 5 til 10 ganger mer is på 17 mai enn

ellers i året.

Det betyr vel ikke at alle spiser 10 is på 17 mai? Neida men det er noen som klarer å få i seg mange nok til at statstikken går opp.

Det blir som gutten på Eydehavn som bare spiste tre is i år, men hele 13 is i fjor på 17 mai. Så vår nasjonalrett er rett og slett pølse og is.

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 Øivind Crompton Mediegrafiker

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk:

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Strålende vær og god stemning på 17 mai

Arendalsfolket fikk på seg fintøyet og bunadene igjen til 17 mai, i strålende sol. Ingen tegn på at 300 års markeringen for bare ti dager siden tok glansen fra Nasjonaldagen.

Byen og bygdene feiret dagen sammen, med taler, nasjonalsang, korps, barnetog, borgertog, lek og morro.

Her er noen stemningsbilder fra dagen.

REDAKTØREN: Vår egen redaktør Nils P. Vigerstøl var en av dagens mange talere. STEINERSKOLEN:

Byen var igjen stappfull med glade feststemte innbyggere.

aktuelt

Gjør gåturen spennede:

Den store Stolpejakten

Stolpejegere kalles de, og det er tusener av dem. Over hele landet, også i Arendal.

De tar seg fram på veier og stier, og er i grunnen et fredelig og snilt folkeferd. Som du og jeg. De har bare den tingen til felles at de liker å gå. Og ha et mål. Stolpejakten er et lavterskeltilbud for alle som vil mosjonere, et slags mosjonstilbud som også har litt mål og mening og som alle kan være med på.

På tre år har stolpejaktent blitt en veldig populær folkeaktivitet. Opplegget går ut på at deltakeren laser ned en app, Stolpejakten.no, - gratis til og med – får

blant annet opp kart der en kan gå inn det området hvor som helst her i landet man ønsker å ta en tur. Så kommer det opp en grei vandrerute, lagt fremkommelig på veier og stier.

Stolpene er markert, og utstyrt med en fargekode som angir hvor enkelt eller vanskelig de er å ta seg fram til og som ved sanning gir forskjellige poeng. Grønn er det letteste og gir 20 poeng, svært lett tilgjengelig, og vis flere farger frem til sort som gir 40 poeng og ligger gjerne på en bakketopp eller høyde som krever lit mer anstrengelse – men fortatt mulig for de fleste, selv med barnevogn!

Stolpene er også utstyrt med QR-koder som fører fram til litt historisk

informasjon, så dette er også lærerikt for alle som vil bli litt bedre kjent i et område.

Bak stolpenettet i Arendal står Grethe Enger og Endre Gundersen. De oppdaget at folk om til Brokelandsheia for å gå på stolpejakt, og hoppet videre rett til Lillesand.

-Slik kunne vi ikke ha det, derfor satt vi i gang og byge et nett her hos oss. Nå har allerede 40 stolper her, som stort sett ligger innenfor byløypene, og folk kan jo selv velge hvordan de vil gå den. Men vi har lagt opp slik at de begynne ved Arendal kirkegård, til Solborgfossen, videre til Maxis senteret, Varmekroken og Kittelsbukt, over Tyholmen til Pollen og opp til Fløyheia og videre til

Museet, i sløyfe rundt Langsævannet og Bomuldsfabriken og tilbake til nordre ende av kirkegården ved Harebaken Harebakken, forteller de to entusiastene. En fin rundtur som favner det meste og det beste av byen, forteller de to. Og legger til at utsiktspunktet over hele byen fra toppen av Fløyheia naturligvis gir flest poeng. Dette er andre sesongen i Arendal, de har allerede registret 239 stolpejegere i Arendal frem til 17. mai, med hele 4 370 skanninger ved stolpe-besøk!

-Faktisk har vi besøk fra hele Sør-Norge av personer som tar denne rusleturen i området vårt, sier de. I landet er det nå registrert 91 582 stolpejegere, som i fjor ga 4 320 237 stolpebesøk! Og tallet øker hele tiden.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

STOLPEJEGERE: Endre Gundersen og Grethe Enger ved stolpen på Fløyheia med den flotte utsikten over byen og Galtesund. Det er nå registrert 239 stolpejeger i Arendal, på landsbasis er tallet på vei mot 100 000!

Bli frivillig

Alle kan bidra med noe, enten det er å bistå barn, vedlikehold av båter og utstyr eller vaffelsteking. I Redningsselskapet har vi ikke bare frivillige på skøytene, men også på land. Her er det ingen krav, annet enn at du må ha lyst selv. Velkommen til RS Frivillig land.

Bli med å gjøre en forskjell! www.rs.no/frivillig

Følelsen av en god deal.

BIOX Light Sandal. Sandaler. Seniorstørrelser.

ANDY BY FRANK DANDY Beach Shorts. Badeshorts. Herrestørrelser.

HANGTEN Flip Flop. Sandaler. Seniorstørrelser.

ANDY BY FRANK DANDY Bikinitruse/top. Tilgjengelig i flere farger/modeller. Damestørrelser. Pris per del.

BIO BIO Bella. Sandaler. Bånd i skinn. Damestørrelser.

ANDY BY FRANK DANDY Frill Bikini Set. Bikinisett i to deler. Barnestørrelser

150,-

HANGTEN Summer Piquet. Pikétrøye. Herrestørrelser. Tilgjengelig i flere farger.

40,-

HANGTEN Chino Shorts. Shorts. Herrestørrelser. Tilgjengelig i flere farger.

RONHILL Everyday Tee. Treningstrøye. Damestørrelse. Tilgjengelig i flere farger.

RONHILL Everyday Tee. Treningstrøye. Herrestørrelse. Tilgjengelig i flere farger.

80,-

REACTION Summer Top. Topp. Juniorstørrelser.

599,-

REACTION Sweat Shorts. Shorts. Juniorstørrelser.

350,-

VELKOMMEN TIL STADIUM OUTLET

Avenyen Sørlandsparken, Kristiansand.

Åpent: Man-Fre 10-20

Lør 10-18, Sønd Stengt

Handle også på stadiumoutlet.no

99,-

HANGTEN Summer Piquet. Pikétrøye. Juniorstørrelser.

150,-

60,-

RONHILL Everyday Tee. Treningstrøye. Juniorstørrelse. Tilgjengelig i flere farger.

199,-

NIKE Downshifter 12. Løpesko. For et nøytralt løpesteg. Dame- og herrestørrelser.

REEBOK Royal Cl Jo. Sneakers. Dame- og herrestørrelser.

KAPPA Dalvis. Sneakers. Barne- og juniorstørrelser. Tilgjengelig i flere farger.

UMBRO Swerve Matchball. Fotball. Str 5. Maskinsydd.

aktuelt

Geir Hammersmak:

Ny daglig leder i Invest in Agder

Geir Hammersmark er ansatt som ny daglig leder i Agder fylkeskommune i satsingen som skal være bindeleddet mellom internasjonale/nasjonale investorer og regionale investeringstilbud.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

–Agder står overfor store muligheter for økt næringsutvikling og å skape nye grønne arbeidsplasser i hele fylket. Skal vi lykkes i dette arbeidet må regionen fremstå attraktiv for å tiltrekke seg bedrifter, talenter og kapital. Invest in Agder skal bidra til at vi tar disse mulighetene, sier Hammersmark.

Hammersmark er ansatt i avdeling for virkemidler og entreprenørskap i Agder fylkeskommune, og har store ambisjoner for nysatsingen.

– Det blir viktig å videreutvikle og synliggjøre at vi har et attraktivt etableringsklima i regionen, samt å fasilitere konkrete etablerings- og investeringsprosesser i tett samarbeid med relevante aktører i regionen. Skal vi lykkes med å tiltrekke oss internasjonale aktører, så må hele regionen fremstå med topp kvalitet i både offentlig og privat sektor. Ambisjonene ligger der – verken mer eller mindre, sier Hammersmark.

Unik situasjon

Administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og leder av Næringsalliansen i Agder, Trond

Backer mener Invest in Agder vil spille en viktig rolle.

–Agder er nå i en unik situasjon for å ta en posisjon i det grønne skiftet. Det er viktig at regionen er fremme i skoene og synlige, og opprettelsen av Invest in Agder er et viktig ledd i dette arbeidet.

I de senere årene har Agderregionen klart å bygge et godt samarbeidsklima, og dette må synliggjøres gjennom at vi fremstår samlet. Vi trenger mer risikokapital til regionen, og da er det viktig at vi klarer å synliggjøre alle verdiene denne regionen har å by på, sier Backer.

Synliggjøre Agder

–Det viktigste blir å synliggjøre Agder som en så attraktiv region at vi faktisk klarer å tiltrekke oss internasjonale bedrifter, talenter og kapital. Dette skal vi gjøre gjennom samarbeid med Invest in Norway, som representerer et stort internasjonalt nettverk for å tiltrekke seg bedrifter og kapital til Norge, sier Hammersmark. –Invest in Agder skal bidra til å styrke det regionale samarbeidet, og sikre at vi som region fremstår samlet overfor ulike interessenter.

Agder har spesielle fortrinn i det grønne industrielle skiftet. Vi har solid kompetanse, med sterke industriklynger og bedrifter som daglig deltar i et verdensmesterskap. Regionen har tilgang på fornybar energi, vi ligger strategisk beliggende nær kontinentet og har en god havneinfrastruktur. I tillegg har vi over tid utviklet et godt og tillitsbasert samarbeidsklima mellom offentlig sektor, privat sektor og akademia.

skal tiltrekke oss kompetanse i verdensklasse gjennom bedrifter som deltar i verdensledende teknologiutvikling

– og kombinere spennende jobber med mulighet for å finne den perfekte balansen mellom arbeid og fritid, avslutter Hammersmark.

Fortsatt høye strømpriser for husholdningene

Strømprisen i 1. kvartal 2023 var 11 prosent lavere enn kvartalet før. Likevel var prisen husholdningene måtte betale veldig høy sammenlignet med det historiske gjennomsnittet for kvartalet.

Etter veldig lave strømpriser i 2020, økte strømprisen kraftig gjennom 2021 og 2022. Strømprisen i 2021 var den høyeste som var målt i statistikken noen gang, og i 2022 var strømprisen enda høyere, spesielt i siste halvdel av året.

– I 1. kvartal i år var det en nedgang i strømprisen sammenlignet med kvartalet før, men historisk ligger vi fremdeles på et svært høyt nivå, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen.

Prisen husholdningene måtte betale, inkludert avgifter, nettleie og strømstøtte, endte på 143,8 øre/kWh i 1. kvartal, viser nye tall fra statistikken Elektrisitetspriser. Det er 11,3 prosent lavere enn kvartalet før, og et godt stykke unna toppene i 4. kvartal i 2021 og 2022, da prisen var på henholdsvis 164,8 og 162,2 øre/kWh. – Når vi trekker fra strømstøtten var totalprisen husholdningene måtte betale fremdeles rundt 26 prosent høyere enn gjennomsnittet for 1. kvartal de siste fem årene, sier Thomas Aanensen.

Det er viktig å huske på at disse prisene er et gjennomsnitt for landet. Prisene varierer mye mellom nord og sør i Norge. Strømprisen før strømstøtte fortsatt dobbelt så høy som normalt.

Strømprisen uten avgifter og nettleie, og uten fratrekk av strømstøtten, var på 110,5 øre/kWh i 1. kvartal som gjennomsnitt for landet og alle typer strømavtaler. Det er 35 prosent lavere enn i 4. kvartal 2022. – De siste fem årene har gjennomsnittsprisen uten avgifter og nettleie ligget på 59 øre/kWh i 1. kvartal. Selv om strømprisen var lavere i 1. kvartal sammenligne med kvartalet før, var prisen fortsatt nesten dobbelt så høy som gjennomsnittsprisen for kvartalet, sier Thomas Aanensen. Nettleien var på 29,1 øre/kWh og avgiftene

ARKIVFOTO: Colourbox.com

på 42,7 øre/kWh i gjennomsnitt for kvartalet.

INVEST IN AGDER: Ny daglig leder i Invest in Agder, tidligere assisterende nærinbgsjef i Arendal, Geir Hammersmark. Privat

Ståle Skrede, SSB

kultur

Stein Stokke til Bluesklubben

Stein Stokke & The Engines til Arendal Bluesklubbs konsert på Barrique den 9. juni med. Stein Stokke & The Engine er en velsmurt “bluesmaskin” satt sammen av svært garvede musikere.

Blues: AVREDAKSJONEN

Med kun eget materiale, skjeve groove og sjelfull råskap har bandet bak seg en mengde suksessfulle konserter hos bluesklubber og festivaler. Bandets siste album “My own way out” er at produktet av mange års spilling og tekster basert på et levd liv. Alle sanger, unntatt en, er skrevet og komponert av Stein Stokke og co-arrangert av The Engine. Albumet har fått meget gode kritiker rundt i verden, og er jevnlig spilt på radiostasjoner på begge sider av verdenshavene.

Stein har gjennom flere tiår etablert seg som en markant bluesartist, velkjent for sin rå og kraftige, samtidig sjelfulle stemme, og sitt personlige munnspilluttrykk. Han er vel den eneste som også trakterer munnharpe og baryton (euphonium) i et bluesband, og er kjent for å krydre sine konserter med kjappe replikker og gode historier omkring låtene.

The Engine:

Trond Eliassen på gitar og slide har en egen signatur i sin gitartone, bygd på årevis med erfaring, og har alltid fokus på å la gitaren gi låta den rette karakter. Trond er i tillegg en erfaren komponist og arrangør innen flere sjangere.

Rune Bryn er en mye brukt trommeslager

i band og som studio- og sessionmusiker. Rune leverer utadvendt, spennende, samtidig “oldtime grooves”. CVen hans inneholder backing for mange store artister.

Rickard Johannesson er en bunnsolid bassist med omfattende, sjangerkryssende erfaring som studio- og sessionmusiker,

mye i samspill med Rune, og har opparbeidet seg et meget respektabelt omdømme.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene:

Paul padler - 4/14 I seks måneder padlet og syklet Paul på Færøyene og Island. Med sitt smittende humør kom han tett på menneskene, kulturen og naturen.

Unike Dyrevenner - 7/8

Møt mennesker som har valgt ett eller flere litt utradisjonelle husdyr. I denne episoden blir vi kjent med en gutt som har valgt å ha en slange som kjæledyr.

Bli frivillig

Dette er en givene hobby, samtidig som man skaper gode vennskap

Hos oss kan alle bidra med noe, enten det er å bistå barn, vedlikehold av båter og utstyr eller vaffelsteking. Bli med å gjøre en forskjell!

Statsministeren åpnet Kyststi påTverdalsøy

En opplagt og blid Jonas Gahr Støre åpnet lørdag kyststien i sitt eget kytte-nabolag på Tverdalsøy i Kilsund.

Den rundt 4,5 kilometer lange biten av Kyststien i kommunen fikk sjelden flott offisiell åpning da statsminister Jonas Gahr Støre stilte opp. I en flott og engasjert tale han holdt fra en improvisert scene på Padda, roste han dugnadsarbeidet som har vært utført i lang tid for å tilrettelegge for disse stiene.

-Jeg er svært heldig som har fått vokse opp her og gå på disse stiene og blitt kjent med folk her, sa han blant annet. Og fortalte hvor viktig slike ferdselsårer er. -Møtes folk på slike stier er det alltid med smil og hilsning, sa han og trakk det inn i et større perspektiv ved å ha slik sosial omgang for fredsskapende arbeid – der andre land hadde noe å lære av vår norsk tradisjon med å bruke stiene i naturen.

Fra Padda gikk de fremmøtte og statsministeren langs sjøkanten, på en gammel steinsatt til Solbakken og det gamle steinhuggeriet, der Støre ble hentet. Men resten av deltakerne fortsette hele runden videre til Holmesund og derifra om Kvaknes og områdene bak statsministerens hytte i Kilsund og tilbake på veien ved enden av Kilsundsletta.

Hele arrangementet ble ledet av Ole Petter Tverdal, ildsjelen som gjennom mange år har arbeidet med å tilrettelegge det som

EN PRAT PÅ STIEN: Statsminister Jonas Gahr Støre åpnet kyststien på Tverdalsøy lørdag, her i «spaserende samtale» med Svein Gjeruldsen fra Holmesund. Foto: Hedda Nordvik Sveen.

NILS P. VIGESTØL post@arendalstidende.no

TALE: Fra en liten scene på Padda holdt statsministeren en flott tale der han roste dugnadsarbeid og understreket betydningen av å ha slike stier for allmennheten i naturen.

Til alle politikkere der ute; hold fingrene deres unna folks boliger

MENING

Folk har den siste tiden opplevd økte strøm-, mat- og drivstoffpriser samtidig som renten øker. Summen av dette er dessverre at folk har måtte ty til sparepengene sine for å få økonomien, og dermed hverdagen til å gå rundt. På toppen av dette kommer den usosiale eiendomsskatten som dessverre mange politikkere sverger til. Fremskrittspartiet mener nok er nok – nå må vi fjerne eiendomsskatten. Folks boliger skal nemlig være et hjem, og ikke et skatteobjekt.

Eiendomsskatten er en usosial skatt som rammer skjevt og ikke tar hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne. Den er dårlig egnet til å utjevne forskjeller og rammer vanlige folk

og familier, og særlig da de med lav inntekt. Folk investerer som oftest i bolig og hytter av hensyn til egen families velferd. Derfor burde ikke bolig ses på som et skatteobjekt, men som et hjem. Fremskrittspartiet er opptatt av at mennesker med helt vanlig inntekt, skal kunne eie egen bolig. Hele åtte av ti nordmenn bor i hjem som de selv eier, dette er verdifullt for både individet og fellesskapet. Det skaper trygghet og uavhengighet for enkeltmennesket, og verdien av dette er stor for samfunnet.

Den økonomiske situasjonen er lys for kommunesektoren. Mange år med borgerlig regjering har sørget for at kommuneøkonomien har blitt rekordsterk. Mange kommuner har fått et driftsresultat som er godt over teknisk beregningsutvalg (TBU) sine anbefalinger, og bidratt til at mange kommuner har kunne bygge opp solide fond. Kommunenes

disposisjonsfond har nemlig tredoblet seg fra 27 milliarder kroner i 2015 til 82 milliarder i 2022. Samtidig som kommunene i denne perioden har hatt stabile overskudd på mellom ni og 23 milliarder kroner. KOSTRA statistikken for 2022 viste at eiendomsskatt på bolig og hytter utgjorde bare 1,4 prosent av kommunenes inntekter.

Med andre ord så utgjør eiendomsskatten en dråpe i havet for et Kommune-Norge som svømmer i penger, mens det faktisk kan bety forskjellen på et budsjett som går opp eller ei for privatpersoner.

KOSTRA-tallene for 2022 bekrefter det som Fremskrittspartiet alltid har ment, nemlig at mange kommuner har mulighet for å fjerne eiendomsskatten og fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne sine. Fremskrittspartiet har derfor fremmet

forslag om å fjerne muligheten til å kreve inn eiendomsskatt. For folk vil dette resultere i at man beholder mer av sine egne penger, og i en tid hvor mange sliter med å få endene til å møtes er det nettopp det man har behov for. Derfor er trist at mange partier legger til grunn at de som eier en bolig har en høy inntekt og formue, og at dette rettferdiggjør eiendomsskatten. Dessverre vil forslaget om å fjerne eiendomsskatten kun støttes av Fremskrittspartiets egne representanter. Når ingen andre partier viser vilje nasjonalt til å gjennomføre tiltak for å fjerne eiendomsskatten er det enda viktigere at Fremskrittspartiet styrkes lokalt. 11.september er det lokalvalg, og Fremskrittspartiet er det eneste partiet som virkelig har vist at man ønsker å fjerne eiendomsskatten.

Åpent brev til ordfører og kommunedirektør

MENING

18. mai kunne vi lese på Facebook siden til Arendal står sammen at de ansatte på Røed Bo-og omsorgssenter siden desember ikke har hatt tilgang på kjøleskap til nisten sin. Det at offentlig ansatte i kommunen må ut å be folk om hjelp på Facebook for noe så grunnleggende som et egnet sted å ha maten sin er skammelig for en kommune som Arendal.

Vi i Rødt Arendal krever at her må ordfører og kommunedirektøren komme på banen og fortelle oss hvordan dette kan være mulig?

Hvorfor nedprioriteres kommunalt ansatte på denne måten?

Hvorfor er det alltid mennesker som jobber i omsorgsyrker som nedprioriteres? Er det flere av kommunens enheter som ikke har tilfredsstillende fasiliteter for de ansatte?

Hvorfor tenker så mange politikere først og fremst på å se bra ut utenfra fremfor å rydde opp i eget reir?

For vi har råd til Tall Ships Races, Final 8, glassheis osv men ikke et kjøleskap til mennesker som jobber med noe så viktig som å hjelpe andre mennesker i sårbare situasjoner. Nei, det er på tide at Arendal kommune skifter kurs og begynner å sette egne innbyggere først fremfor å hele tiden strebe etter å se best mulig ut for kapitalistene og eliten.

Så Rødt Arendal vil gjerne utfordre ordfører på om han ikke er enig i utsagnet fra Arbeiderpartiets tidligere leder Einar Gerhardsen om at ingen skal få kake før alle har fått brød? Og hvis han mener dette utsagnet står seg, hvorfor følges det ikke opp i praksis?

Vi i Rødt Arendal vil invitere Arbeiderpartiet og ordfører til å skifte kurs og sammen med oss og SV få en mye sterkere sosialistisk profil inn mot kommunevalget sånn at vi kan holde Høyre siden unna og dermed få et løft i neste periode for alle de gode ansatte vi har i vår kommune fremfor en kommune som bare hjelper de som har mye fra før.

Vi må ta tilbake kontrollen!!

Tom Hausland, leder Rødt Arendal Lætif Akber, 3. kandidat til kommunevalget og 2. kandidat til fylkesvalget og Sentralstyremedlem i Rødt

kronikk

Nynorskdagen 12 mai Tilbakeblikk

I dag feirar me årmålsdagen for det nynorske språket. Det var på denne datoen i 1885 at Stortinget gjorde det såkalla jamstillingsvedtaket som sidestilte landsmål med det dansk-norske språket. I 1929 fekk landsmål namnet nynorsk. I Arendal hadde me to skular med nynorsk frå 1932 til 1956 : Fløystad og Karterød. Desse skulane låg i Austre Moland der t.d. heradstyreprotokollane i mange år blei skrivne på nynorsk.

Innføring av nynorsk i administrasjon og skule skaut fart etter frigjeringa frå Sverige i 1905. I Arendal blei det skipa mållag i 1908, men leiaren døydde berre to år seinare. I 1920 såg Austegdelaget dagens lys. Det var først eit reint mållag, seinare i 1926 blei det kombinert ungdomslag og mållag. Dette laget er framleis høgst aktivt og oppgåande, og markerer seg sterkt i byens kulturliv.

Språkopprør i hovudstaden

Språkstriden har til tider vore hard. I 1913 då Det Norske Teatret opna om hausten, var det arrestasjonar, pipekonsertar og gateopptøyer i Oslo der 12000 mennesker var med. Årsaka til tumultane var den at

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

og problemstillingar

teatret hadde sett opp Ludvig Holbergs ”Jeppe på Bjerget”, omsett til nynorsk av Arne Garborg. I sjølve teatersalen hadde demonstrantane utstyrt seg med leiketrompetar, og strøydde nysepulver og pepar på publikum.

Då den obligatoriske sidemålsstilen kom, vart det au kraftige protestar frå bokmålshald.

Felles kamp mot ytre påverknad?

Nynorsken byggjer på norske dialektar, derfor er det sjølvsagt at målførekunnskap er viktig å tileigne seg. Noregs Mållag og Norsk Riksmålsforbund har lenge stått steilt mot kvarandre, og utfalla har vore ganske skarpkanta. I dag ser me ein ny trend der begge organisasjonane har fått ei sak dei kan stå saman om: Kampen mot overfløyminga av ord og uttrykk frå engelsk, ikkje minst i næringsliv og akademia der norsk språk er på vikande front. Kan det verkeleg tenkjast at desse to organisasjonane med så ulike utgangspunkt kan arbeide mot same mål?

Dei siste åra har Noregs Mållag auka medlemstalet med meir enn 5000, og er i dag vår desidert største språkorganisasjon. På siste årsmøtet blei det vedteke ei fråsegn som sterkt gjekk i rette med den aukande anglifiseringa av norsk.

Dialektbruk i media I NRK har det lenge vore forbod mot å

bruke dialektar i nyheitssendingane. Denne regelen blei lempa på i 2009 då Ingerid Stenvold fekk nytte Målselvdialekten sin i nyheits- og sportssendingar – til sterke protestar frå m.a. professor Finn Erik Vinje.

Seinare har fleire dyktige dialektbrukarar komme til i eteren t.d. Eline Buvarp Aardel (trønderdialekt) og Lars Os (hedmarksmål). Då Lars Os blei tilsett, rann begeret over for m.a. tidlegare NRKjournalist Christian Borch og VG-reporter Hans Petter Sjøli. Det fekk då vere visse grenser. Spørjeord som keffer og kessen var jo uforståelege, og blei samanlikna med å kaste sand på skøytebanen.

No er det slik at normalmål, nynorsk eller bokmål framleis er det mest vanlege i dei fleste norske etermedia. Bokmål har ein sterk tradisjon for å bruke berre normalmål, mens nynorsk har fleire distriktsvariantar. Nynorsk treng, i like høg grad som bokmål, ei fast talemålsnorm, og nyheitsopplesarar som Yasmin Syed, Ingvild Bryn, Ingunn Solheim, Helge Sandøy og Arill Riise nyttar dette målet. Noregs Mållag jamstiller normalmål med dialektfarga språk. I lokalsendingane bør dialektane få ein mykje breiare plass.

Språk og identitet Språket er for mange nordmenn deira viktigaste identitetsmarkør. Kan me tenkje oss t.d. Therese Johaug utan

Dalsbygd-dialekten ? Ho har vore ein framifrå langrennskommentator for NRK i vinter. Har nokon problem med å forstå ho ? Ho har sterk nok personlegdom til ikkje å endre talemålet sitt sjølv om ho bur i Holmenkollåsen. Dialekten hennar er til forveksling lik den til Lars Os.

NRK sin språkpolitikk NRK har som eitt av sine samfunnsoppdrag å fremje kunnskap om ulike variantar av norsk talemål. Viss ikkje allmennkringkastaren vår skal kunne målbere norske dialektar, kven skal då gjere det ? Det å sleppe dialektane meir til i NRK, er ikkje lokalsjåvinisme, slik t.d. Borch vil ha det til. Det gjev berre sjåarane og lyttarane ein breiare kulturell og språkleg innsikt.

Agderposten har ein flink nynorskskribent som heiter Sindre Haugen Mehl. Han skriv somme tider gode tekstar på nynorsk. Mi oppmoding til avisa er: La han få frie tøylar slik andre aviser som Klassekampen, Nationen og Vårt Land har gjort, og la oss få sjå meir nynorsk i avisa.

På vegner av målnemnda i Austegdelaget Helge Ove Tveiten

www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside:

post@klmaling.no

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

Historiker og tidligere direktør på Aust-Agder museum og arkiv, Kjell-Olav Masdalen er klar med ny bok. Denne gangen ha hat tatt for seg sine egne slekter som favner vidt om både i Sør-Norge og Sør-Sverige.

Redaksjonen

Det er en lang tittel på den nye bokas til Masdalen, men så er det også et langt sprang i geografi og tid han skriver om: Ei familiekrønike - Fra Gyland i Vest-Agder til Naverstrad i Bohuslän – Fra svartedauden til koronapandemien» Forfatteren har fult slektslinjer i egen familie like fra svartedauden og fram til koronapandemien som rammet land og folk i 202. I boka er møter vi småkårsfolk som barnevandreren Rakel Tønnesdatter fra Vest-Agder og torparsønnen Johannes Carlsson fra Bohuslän. Og en rekke mennesker og slekter til de forskjellige tidsepokene der forfatteren også gir et levende og godt innblikk i datidens sosiale liv og kår, gleder, strev og slit for tilværelsen og under forskjellige

«EI FAMILIEKRØNIKE»: Historiker Kjell-Olav Masdalen med sin nye bok som forteller om en slektes liv på Agder fra svartedauden og til koronapandemien.

politiske styresett.

Den godt illustrerte boken er et storverk på 400 sider, og selv om den stort sett følger forfatterens slektslinjer, er det en flott dokumentasjon på den veldige

utviklingen som har funnet sted gjennom århundrene på Agder. Forfatteren er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo, oppvokst på Søndeled og nå bosatt i Åmli.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.