Arendals Tidende uke 22

Bystyrets hederlige for mai

Kjetil Johnsen og Novemberfilm fikk bystyrets hederlige omtale for mai. Filmskaperen mottok den velfortjente utmerkelsen av ordførere Robert C. Nordli

Arendals Tidende

Økt fattigdom:

Nytt tilbud til lavinntektsfamilier

Side 10

Energinarreriet

Stort sett har regjeringen sminket virkeligheten med å betale tilbake deler av kraftinntektene, mer for å beholde makten enn å hjelpe husholdninger og næringsliv til en lettere hverdag.

Klar for årets laksefiske

Vi vet at når det er vanskeligere tider for folk så er fritidsaktiviteter for barna noe av det som ryker først. Det har Sørlandskirken og andre aktører i Arendal tenkt å gjøre noe med.

- I en tid hvor mange sliter økonomisk er vi glade for å kunne lansere opplevelseskortet Join Arendal. Det digitale

kortet er et tilbud til lavinntektsfamilier som er bosatt i Arendal. Kortet tilbyr gratis inngang til ulike opplevelser som konserter, museer, fritidsparker med mer, sier Peter Haltorp og Terje Eikin i Sørlandskirken Termostat.

-Laksefiske i Norge er en skikkelig folkesport. Det er et bredt utvalg av tilbud, både med og uten innkvartering langs med elvene, forteller generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.

Side 14-15

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Energi-narreriet Leder

De skyhøye energiprisene fortsetter – og det vil de fortsatt gjøre med den kursen politikerne holder.

Stort sett har regjeringen sminket virkeligheten med å betale tilbake deler av kraftinntektene, mer for å beholde makten enn å hjelpe husholdninger og næringsliv til en lettere hverdag. De konkrete tiltakene ut over å spare på vann i kraftmagasinene er det vanskelig å få øye på. Om de i det hele tatt finnes.

Selve hovedproblemet ligger i at staten har gitt bort kontrollen over energimarkedet. Det skjedde ved at regjeringer av forskjellig farger over tid gikk på limpinnen og trodde at produsenter og investorer at var i stand til en seriøs forvaltning. Som i perioden fra kraftutbyggingens tid for folks skattepenger tidlig på 1900-talelt og ut i 1980-årene der energien av norske naturressurser skulle bruke til å bygge landet, til befolkningens beste. Et infrastrukturtiltak som var viktig for landets utvikling. Så kom «jappetiden» og stor politisk uforstand. Nå ble det tenkt «business» i de politiske maktkorridorene, og arvesølvet ble solgt og kom på andre hender som handlet til eget, ikke alles beste. Noen som har brukt ordet korrupsjon her? Nei., selvfølgelig ikke, for omleggingen av energimarkedet fylte opp pengekistene i staten, i fylkeskommunene og kommunene så alle politikere var metter og tilfreds, de kunne klippe sine snorer og fortelle hvor bra alt gikk. Dette betaler vi for nå, hver enkelt husholdning og et næringsliv med ansvar for tusener av ansatte.

for å pynte på situasjonen?

Først og fremst ved å villede. Særlig ved å snakke om mer eller mindre utopiske løsninger - som i beste fall ligger langt inn i fremtiden. Så kobler de dette akutte energibehovet med det grønne skiftet, som bidrar til å forvirre. Eksemplene er mange, i en tid med påstått knapphet på energi, vil de elektrifisere oljeinstallasjonene på sokkelen. Med udokumentert miljøgevinst, og skape et ytterligere kunstig press på el-forsyningen for å få fakturert via utenlandskablene.

410 20 737

|

975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

I 1991 ble forsyningssikkerheten her til landes sikret ved bygging av en utenlandskabel. Det var fortsatt slik at elektrisk energi var ment som infrastruktur, men det var begynnelsen på kabelutbyggingen som snart gjorde elektrisk strøm til en handelsvare. Nå var ikke lenger prisen koblet opp mot hva det kostet å produsere denne «varen», men hvem som ville betale mest.

Det er fortsatt dagens situasjon. Den situasjonen vil regjeringen ikke verken innrømme eller ta i.

Hva slags sminke bruker nå dagens regjering

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Et annet eksempel er utbygging av vindmøller til havs. Udokumentert med hensyn til både miljø- og energigevinsten, med unntak av utbyggernes egenøkonomi. Nå ser vi at hele 69 prosent av havvind-parkene bygges at utenlandske selskaper. Hvem har egentlig kontrollen av den fremtidige energigevinsten her? Og har vi bruk for denne havvinden når alt kommer til alt? Udokumentert det også. Kanskje er det nettopp de skyhøye statlige energiprisene som gjør havvindparkene – som utlendingene bygger – lønnsomme? Trolig. Det kan tenkes at den massive havvind-utbyggingen vil vise seg som vår tids gedigne bløff. Med ett unntak, de store miljøødeleggende konsekvensen syne godt dokumentert – men det snakkes det ikke om når det kommer til avgjørende politisk nivå. Vi er ser hvordan det går n år politikerne heier fram prosjekter som Biozin-fabrikken i Åmli. Når det gjelder havvind kan det bli et solid mageplask langs kysten av Norge.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Saltrød:

Kutter kraftig i planene om Saltrød bydelssenter

Planlegging av Saltrød bydelssenter ble igangsatt i april 2018 samtidig med vedtaket om å bygge et nytt helsehus i området. Men nå synes det klart at planen blir vesentlig barbert etter de opprinnelige tankene om hvordan området skulle utvikles.

Sentralt i arbeidet nå er usikkerheten om det lenge planlagte helsehuset og nytt sentralkjøkken for kommunens institusjoner til nærmere én milliard kroner.

Kommunen skriver på sin hjemmeside at avgrensingen av reguleringsområdet høyst sannsynlig vil bli komprimert i selve områdeplanen til å omfatte kjerneområdet ved dagens senter. Flere tomter vil dermed bli tatt ut av plankartet.

Hensikten er å endre gjeldende reguleringsplan for Saltrød senter der aktuelle tema i planarbeidet kan være bolig, helsehus, tjenenesteyting, samferdsel, barnehage og en grønnstruktur/park.

Det er bystyret om har bestilt en ny gjennomgang av reguleringsarbeidet etter at man valgte å sette bremsene på for helsehuset, noe som også innebærer vurderinger om å bygge dette annet sted enn tenkt, enten på Saltrød eller annet sted i kommunen.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Det investeres mer i olje

Operatørene på norsk sokkel anslår nå investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass til å bli 197,8 milliarder kroner i 2023. Dette er 5,3 prosent mer enn anslaget gitt i forrige kvartal. (SSB)

Grunnrenteskatt:

Tverrpolitisk enighet om grunnrenteskatt på havbruk

Sist torsdag ble Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus blitt enige om grunnrenteskatt på havbruk.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Forslaget bygger på modellen lagt fram av regjeringen, med følgende endringer:

•Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 % til 25 %.

•Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 % til 75 %.

•Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.

•I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.

Partiene mener enigheten gir forutsigbarhet, sikrer investeringer i næringen og gir viktige inntekter til felleskapet.

- Etter en lang prosess sikrer vi nå at Stortinget vedtar prinsippet om grunnrente i havbruk. Avtalepartene sikrer også flertall for en skattesats på 25 % og en økning i rabatten på formuesskatteverdien for oppdrettskonsesjoner til 75 %, sier saksordfører Geir Pollestad (Sp).

- Det er nå bred tverrpolitisk støtte i Stortinget for grunnrenteskatt på havbruk. Det er veldig bra at en viktig næring for Norge nå får forutsigbare rammevilkår. Vi får nå på plass en historisk grunnrenteskatt i Norge som gjør at næring som bruker fellesareal til næringsvirksomhet betaler en skatt til fellesskapet og lokalsamfunnene som har oppdrettsvirksomhet, sier leder i finanskomiteen Eigil Knutsen (Ap)

- Venstre har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om å senke skattesatsen til 25 prosent, i tillegg til flere miljøseire. KystNorge har ikke råd til at Stortinget driver politisk spill og skaper usikkerhet rundt en av våre viktigste næringer. Dette er en god løsning både for kysten, havbruksnæringen og fellesskapet, sier Sveinung Rotevatn.

ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

- Grunnrenteskatt på oppdrett ville nå blitt innført uansett – og Pasientfokus er glad for å bidra til at skatten blir lavere og får en bedre innretning enn den ellers kunne fått. For Pasientfokus sin del har det vært viktig å få på plass en løsning som sikrer distriktsarbeidsplasser, som er bedre for de mindre familie- og lokalteide anleggene, som bidrar til en miljøvennlig utvikling i næringa og som gjør bransjen fortsatt attraktiv for unge grundere og andre som har lyst til å satse i næringen, sier stortingsrepresentant Irene Ojala (Pf)

Felles forslag

Avtalen innebærer at partiene vil fremme et felles forslag til behandlingen av saken i Stortinget 31. mai. Det er flere partier enn avtalepartene som slutter seg til prinsippet om grunnrenteskatt i havbruksnæringen.

AP, SP, Venstre og Pasientfokus er også enige om å fremmes følgende anmodningsforslag:

•Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.

•Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.

•Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.

•Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.

•Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.

•Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.

•Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.

aktuelt

Arbeidstilsynet:

Sju pålegg av avvik

Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn på Torbjørnsbu bofellesskap 4. mai i år. Tilsynet resulterte i sju såkalte avvik, som kommunen må rette opp. Flere av forholdene knytter seg til bedre sikring mot vold.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

Tema for tilsynet var blant annet HMS, ledelse og opplæring. Etter tilsynet har Arendal kommune fått sju pålegg for forhold som ikke er i tråd med regelverket, og hvor det må iverksettes tiltak. «Kommunen har allerede identifisert tiltak på alle avvikene, og vil rette opp disse innen tidsfristene som er satt i det foreløpige vedtaket fra Arbeidstilsynet», hetere det fra kommunen.

Oversikt over avvik og tiltak:

1. Pålegg: Vold, trusler om vold og uheldige belastninger - kartlegging, risikovurdering, tiltak og plan. Frist for iverksettelse av korrigerende tiltak: 30.06.2023

Tiltak: Oppdatert ROS-analyse, gjennomføres før ferieavvikling.

2. Pålegg: Vold og trussel om vold –opplæring. Frist for iverksettelse av opplæring 30.06.2023

Tiltak: Ansatte skal på kurs i praktisk håndtering av vold og trusler, dette er under planlegging.

3. Pålegg: Arbeidstid - vurdering av om arbeidstidsordningene er fullt forsvarlig. Frist for evaluering og korrigering med iverksettelse av ny turnusordning 31.08.2023

Tiltak: Arbeid med endring og evaluering av turnus er iverksatt inkl. oppbemanning natt. Ny turnusplan vil gjelde fra 1. september.

4. Pålegg: Bedriftshelsetjeneste - Frist for iverksettelse av plan for bistand. 30.06.2023

Tiltak: Bedriftshelsetjenesten er kontaktet og involveres videre i prosessen.

5. Pålegg: Verneombud – opplæring. Frist for iverksettelse av opplæring 31.10.2023

Tiltak: Kurs for verneombud gjennomføres som planlagt høst 2023

6. Pålegg: Fullt forsvarlig psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø – Frist for iverksettelse av tiltak 31.08.2023

Tiltak: Arbeid med endring og evaluering

har funnet forhold ved Torbjørnsbu bofelleskap som ikke er i tråd med regelverket. Kommunen erkjenner avvikene er og i gang med tiltak.

av turnus er iverksatt inkl. oppbemanning natt. Ny turnusplan vil gjelde fra 1. september.

7. Pålegg: Bedriftshelsetjeneste - bistand til påleggsgjennomføring. Frist 31.08.2023 Tiltak: Kontakt opprettet, og dialog er opprettet.

Andre tiltak som blir gjennomført Kommunen innfører også en del andre tiltak og forbedringer;

• Sikring av dører og vindu til vaktrom

• Belysning i uteområder

• Oppgradering av byggeteknisk utstyr

• Bedre kameraovervåkning

Tollerne kan teste deg for ruskjøring

Frem til i dag har det kun vært politiet som kan foreta rustesting av motorførere. Nå er det også Tolletatenstur til å fjerne farlige trafikanter fra veiene.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Endringen i vegtrafikkloven er nå et faktum, etter at det ble votert over i stortinget tirsdag. Organisasjonen MARusfri Trafikk har arbeidet for dette i flere år, og jubler over lovendringen.

– Vi er svært glade for vedtaket, sier generalsekretær, Elisabeth Fjellvang Kristoffersen. Vi har stått på for dette i lang tid og det viser at regjeringen tar

Nullvisjonen på alvor. Alkohol er blant enkeltfaktorene som øker risikoen for trafikkulykker mest. At tollerne kan bidra til å hindre dette, er et stort steg fremover.

Lovsaken er nå ferdigbehandlet i Stortinget. Dermed etableres det ny hjemmel i § 22 c i vegtrafikkloven. Rustesting kan imidlertid kun gjennomføres i forbindelse med Tolletatens ordinære kontrollvirksomhet. De kan derfor ikke gjennomføre egne kontroller kun rettet mot ruskjøring, da dette er politiets jobb.

– For det første kan det ha en forebyggende effekt å vite at tolletaten har mulighet til å ta rustester. Vi vet at oppdagelsesfare er et sterkt virkemiddel. For det andre vil det selvfølgelig også stanse flere farlige trafikanter på vei inn i Norge. Det er veldig positivt, fortsetter Kristoffersen.

Ser til nabolandet

I Sverige har Tollvesenet hatt denne muligheten siden 2008 og tall viser at de stopper rundt 300 førere i måneden.

- Dette er et viktig tiltak for å stanse mulige promillekjørere, uten at man må avvente til politi ankommer stedet. Det har lenge tydet på at det vil komme en lovendring som tillater dette, men vi har ikke kunnet juble før nå. Dette er en stor og viktig dag for trafikksikkerheten, avslutter Kristoffersen.

FORNØYD: – Vi er svært glade for vedtaket, sier generalsekretær, Elisabeth Fjellvang Kristoffersen. Vi har stått på for dette i lang tid og det viser at regjeringen tar Nullvisjonen på alvor.

SJU AVVIK: Arbeidstilsynet

aktuelt

Økt fattigdom i Norge:

Nytt tilbud til lavinntektsfamilier

Avisene er fulle av artikler om folks dårlige råd om dagen. Det er mange som velger å droppe turen til syden i år, og heller skal feriere hjemme. Det er lange køer hos matutdeling sentralene og de kan fortelle at det er ikke lenger bare rusmisbrukere, hjemløse og flyktninger som kommer for å hente en pose med mat, men det er barnefamilier, enslige voksne og pensjonister som også står i kø.

post@arendalstidende.no

Vi vet at når det er vanskeligere tider for folk så er fritidsaktiviteter for barna noe av det som ryker først. Det har Sørlandskirken og andre aktører i Arendal tenkt å gjøre noe med.

- I en tid hvor mange sliter økonomisk er vi glade for å kunne lansere opplevelseskortet Join Arendal. Det digitale kortet er et tilbud til lavinntektsfamilier som er bosatt i Arendal. Kortet tilbyr gratis inngang til ulike opplevelser som konserter, museer, fritidsparker med mer, sier Peter Haltorp og Terje Eikin i Sørlandskirken Termostat.

Termostat

Termostat er Arendals menighetens diakonale arbeid, og har allerede det de kaller Bestemors stue der frivillige gir omsorg og støtte til barn og voksne i lavinntektsfamilier med barn i barnehage eller småskolealder. Nå lanserers altså JOIN gjennom menighetens arbeid.

- Det er Sørlandskirken Termostat som koordinerer tilbudet og som inviterer til et kjempe spleiselag for å gi lavinntektsfamilier gode opplevelser. Vi har fått tilskudd fra barne- familie- og ungdomsdirektoratet til den tekniske løsningen, som gjør at vi kan formidle tilbud på en enkel måte. Nå inviterer vi hele byen til å delta med innhold. Dyreparken og Kuben er allerede med, men her er plass til mange flere sier Peter Haltorp og Terje Eikin.

Hvor kommer ideen fra?

Opplevelseskortet Join finnes mange steder i landet. Arendal kommune har også hatt det tidligere. Arendal kommune var jo en av få kommuner som fikk prøve ut

prosjektet som da het Fritidskortet. Det ble desverre ikke gitt støtte videre i statsbudsjettet, men har nå fått nye økonomiske patnerere under navnet JOIN.

-I en tid hvor mange sliter økonomisk tenkte vi det var viktig å gi et slikt tilbud. Mange ønsker å bidra til at andre får opplevelser og mange er takknemlige for å kunne delta på aktiviteter de ikke hadde hatt anledning til å delta på om de ikke fikk billetten.

Hvordan har dere klart å få med viktige aktører til dette og hvor kommer økonomien fra?

- Noen av aktørene har en avtale med Join nasjonalt om å delta, andre har vi kontaktet. Alle firmaer og organisasjoner som er med gir billettene, og

AV ØIVIND CROMPTON

BRED STØTTE: Pastor i Sørlandskirken Peter Haltorp og Terje Eikin håper at mange familier vil benytte seg av dette flotte tilbudet.

TØMMERRENNA: I sommer kan barnefamiler få skrike seg hese på vei ned tømmerrenna i Dureparken i Kristiansand.

lavinntektsfamilier – Join Arendal

Opplevelseskortet Join Arendal er et tilbud til lavinntektsfamilier som er bosatt i Arendal kommune. Kortet tilbyr gratis inngang til ulike opplevelser som konserter, museer, fritidsparker med mer. Korte er digitalt, så du vil få billettene til din telefon.

Dyreparken

Gratis inngang for barna. 40% rabatt til foresatte.

Bø Sommarland

Gratis inngang for barna. 40% rabatt til foresatte.

Kuben

Gratis årskort på Kuben Arendal for hele familien

Snø

Gratis inngang. Hos Snø kan du gå på ski på sommeren:

Høyt og Lavt

Foto: Dyreparken

barne- ungdoms- familiedirektoratet har gitt midler til den tekniske løsningen. Det er fortsatt plass til flere som vil bidra med gratis opplevelser for lavinntektsfamilier, det er bare å kontakte oss på post@joinarendal.no, avslutter Terje Eikin.

HØYT

Gratis inngang for barn i valgfri Høyt og Lavt klatrepark

Din familie kan bli med Er din familie en lavinntektsfamilie kan dere få Opplevelseskortet Join Arendal. Lav inntekt kan skyldes sykdom/uførhet, enslig forsørger, forsørger som står utenfor ordinært arbeidsliv og så videre. Lav inntekt er definert som 415.200 kroner (etter skatt) i familier med to forsørgere, og 220.800 kroner (etter skatt) i familier med kun én forsørger. (Kilde: Statistisk sentralbyrå)

Du får mer informasjon her: www.joinarendal.no

JULIUS: I sommer kan barnefamiler få møte Julius i den nye Julius skogen som er en av årets nyheter i parken. Foto: Dyreparken

SNØ: Du kan stå på ski hele året på Lørenskog utenfor Oslo. Med Join kortet er det gratis inngang til kulde, selv midt på sommeren. Bilde: SNØ

OG LAVT: Det er mange klatreparker i landet og Høyt og lavt gor gratis inngang for en spennede opplevse høyt oppe i tretoppene. Bilde: Fra Høyt og Lavts artikkelgalleri, fotograf: Terje Aamot.

Bystyrets hederlige omtale til:

Novemberfilm

Kjetil Johnsen og Novemberfilm

fikk bystyrets hederlige omtale for mai. Filmskaperen mottok den velfortjente utmerkelsen av ordførere Robert C. Nordli i forkant av torsdagens bystyremøte.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I 2002 stiftet Kjetil Johnsen og Tomm W. Christiansen fra Arendal film- og tv-selskapet Novemberfilm. Målet for selskapet var å fortelle gode historier fra virkeligheten. Novemberfilm er i dag Norges største selskap som lager dokumentar i Norge, og har kontorer i Oslo og i Arendal.

GULLRUTEN: Forrige uke vant Novemberfilm gullruten for «Beste nyhets- og aktualitetsprogram» med serien «Norge bak fasaden». Dokumentarserien, med Janne Amble og Kadafi Zaman som programledere. Kjetil Johnsen (bilde) og Tomm W. Christiansen fra Arendal etablerte Novemberfilm i 2001 med kontor i Arendal.

I begynnelsen var selskapet fokusert på kritisk journalistikk, men vennepunktet kom da Novemberfilm begynte å produsere fortellinger om alt de mente fortjente dagens lys, både kritiske, men også de fine og positive historiene. Dyrepasserne i Kristiansand dyrepark ble et viktig program for Novemberfilms start på en ny sjanger og et nytt eventyr.

Gullruter

Selskapet har fått anerkjennelse for sitt arbeid med totalt 5 Gullruter. En stor suksess ble serien Søsken – som vant gullruten i 2018. Serien fulgte hverdagslivet i familier hvor et av barna hadde en funksjonsnedsettelse. Forrige uke vant Novemberfilm gullruten

for «Beste nyhets- og aktualitetsprogram» med serien «Norge bak fasaden». Dokumentarserien, med Janne Amble og Kadafi Zaman som programledere, utforsker den norske virkeligheten på godt og vondt.

Store produksjoner

Novemberfilm står også bak en rekke store produksjoner som Toll, Reddet, Mysteriet Marianne, Hundepatruljen, Oslo Brenner, Insider og mye, mye mer.

Til høsten kommer serien Makta om Gro Harlem Brundtland som allerede har vunnet to priser i den internasjonale festivalen for serier – Cannesseries – hvor Novemberfilm vant pris for beste serie og beste musikk.

I dag er Novemberfilm en del av et større internasjonalt konsern og produserer velkjente tv-serier og filmer. Fra kontoret på Krøgenes produseres familieprogrammet Dyrepasserne som nå holder på med innspillingene på sin 13 sesong. Det har skapt et sterkt og viktig fagmiljø innen tv og film i Arendal.

Ordføreren sa under utmerkelsen at Arendal bystyret er stolt over at Arendal har et TV-produksjonsselskap i verdensklasse.

Denne uken var det hederig omtale fra kommunen.

Salget av trelast faller

Salget av trebaserte byggevarer i april som konstruksjonsvirke og øvrig hvit trelast faller nasjonalt med 23,8 % sammenlignet med april i fjor målt i volum, viser statistikk fra Treindustrien. Akkumulert salg totalt i volum per april i år er 18,3 % lavere enn samme periode i fjor.

Friluftsrådenes Landsforbund:

Paul Waaler ny dagligleder

Paul Waaler (54 år) er ansatt som ny daglig leder for Friluftsrådenes Landsforbund. Han har bakgrunn som biolog, og kommer til organisasjonen med solid ledererfaring og organisasjonserfaring fra legemiddelindustrien.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Styret er veldig glade for at Paul Waaler har takket ja til å lede Friluftsrådenes Landsforbund fremover:

- Paul har vist en veldig presis forståelse for hva som er viktig i friluftsrådenes arbeid fremover. Hans erfaring med folkehelse og forebygging, hans lederegenskaper og klartenkte strategiske tilnærming vil være svært verdifullt i arbeidet fremover med å samle de gode kreftene og styrke synliggjøringen av friluftsliv. Nå ser vi frem til å få Paul ombord, og er veldig glade for at han vil være til stede allerede på årsmøtet i juni, sier styreleder Vebjørn Krogsæter på vegne av et enstemmig styre.

Biologen som spesialiserte seg på landskapsvern og leverte en hovedfagsoppgave om kulturlandskapet på Lygra, har i 25 år innehatt en rekke roller i farmasiens virksomheter og organisasjoner.

Paul Waaler har erfaring med langsiktig strategiarbeid, organisasjonsutvikling og samfunnskontakt fra roller som landssjef og kommersiell leder, og han har hatt

DRØMMEJOBB: Paul Waaler tiltrer stillingen som daglig leder for Friluftsrådenes Landsforbund i august. - Å bidra til økt bruk av norsk natur og friluftsliv på nasjonalt nivå, og samtidig samarbeide med alle de 28 friluftsrådene lokalt er en drømmejobb for meg, sier han.

utstrakt HR-ansvar og ledet store personalgrupper. Nå er han klar for å bruke sine erfaringer i et felt som står hans samfunnsengasjement nært:

- Friluftsrådene er sentrale i å tilrettelegge og stimulere til mer friluftsliv, over hele landet. Norge har en fantastisk

variert og tilgjengelig natur. Å bidra til økt bruk av norsk natur og friluftsliv på nasjonalt nivå, og samtidig samarbeide med alle de 28 friluftsrådene lokalt er en drømmejobb for meg! Jeg har jobbet med innovative legemidler i 25 år, og de er viktige for folkehelsa. Minst like viktig er forebygging av sykdom, og der står økt

fysisk aktivitet helt sentralt. Nå gleder jeg meg til å bli kjent med både teamet i landsforbundet, alle rådene, og de mange som jobber for gode opplevelser ute, sier Paul Waaler, påtroppende daglig leder for Friluftsrådenes Landsforbund.

Klar for årets laksefiske

Første juni er startskuddet for laksefiske i Norge. Da står mange tusen sportsfiskere klar ved elvene rundt om i landet i håp om å fange en skikkelig storlaks.

Jakten på villaksen engasjere om lag 70 000 sportsfiskere i løpet av tre hektiske sommermåneder. Omsetningen i laksefisket ligger i størrelsesorden 1,3-1,5 milliarder, noe som gjør det til en viktig turistnæring. Og folk kommer fra nær og fjern. Om lag halvparten av de som fisker laks i elvene, er tilreisende sportsfisker, og utlendinger utgjør rundt ti tusen av disse.

-Laksefiske i Norge er en skikkelig folkesport. Det er et bredt utvalg av tilbud, både med og uten innkvartering langs med elvene, forteller generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.

Organisasjonene representerer 120 av de viktigste lakseelvene i Norge.

Som med så mye annet, er det alltid noen som får gleden av å «tjuvstarte» litt. I Numedalslågen, Drammenselva, Bjøra og Årdalselva, har de allerede startet sesongen. Meldingene har tikket inn på laksebørsene om storfangst både i Årdalselva og Bjøra, og sosiale medier fylles med bilder av stor laks og lykkelige fiskere.

Vanskelig for laksen

Villaksen har det imidlertid ikke enkelt. Den fødes i elva og der vokser den sine første barneår. Her kan småfisken bl.a. være utsatt for kraftig negativ påvirkning fra vannkraftverk. Men det er først når laksen etter 3-5 år svømmer ut av elva og etter kursen mot havet, at de største problemene dukker opp. Mange områder med intensivt lakseoppdrett produserer milliarder av lakseluslarver. Bare noen få av disse parasittene er nok til å ta livet av en liten laks på vei ut mot havet. I enkelte fjorder beregner forskerne at over halvparten av lakseungene drepes av lakselus. Da blir det halvparten så mange voksne laks tilbake til elva, og dermed heller ikke noe høstbart overskudd. Rømt oppdrettslaks ødelegger også de spesialtilpassa genene til den lokale laksen, med dårligere overlevelse for avkommet som resultat.

De siste årene har totalfangsten av villaks i norske elver ligget mellom 87 000 og 100 000, men bare for noen år siden ble

130 000 ansett som et dårlig år. For 30 år siden kom om lag en million villaks tilbake fra havet hvert år, mens det nå kommer om lag 450 000.

-Laksen har havnet på rødliste som «nær truet» på grunn av disse truslene fra oppdrett og vannkraft, og mange elver er stengt for fiske. Dermed er det ekstra viktig at vi forvalter de bestandene vi fortsatt har på en bærekraftig måte, påpeker Evensen.

Høster bærekraftig Ansvaret for en bærekraftig høsting

ligger på miljømyndighetene og de lokale forvaltningslagene. Dette er stort sett grunneierlag, men kan også være lokale fiskerforeninger som forpakter elva.

-Strenge fiskeregler og kvoter gjør at vi har kontroll på uttaket. Målet er å kun høste av overskuddet, slik at det er nok laks igjen som kan gyte og fylle elva med en ny generasjon med lakseunger, understreker Evensen,

Har elva et høstbart overskudd, kan sportsfiskerne fange laks med god samvittighet

i tråd med de lokale reglene.

-Overvåking viser at nesten 90 % av elvene oppnår forvaltningsmålet om nok gytefisk. Likevel blir det færre laks. Problemene med oppdrett i åpne merder må løses om villaksen skal ut av rødlista. Norske Lakseelver har derfor foreslått at oppdretterne kan få øke antallet oppdrettslaks om de bytter ut de åpne anleggene til teknologi som ikke slipper ut lakselus. Dette synes mange oppdrettere er en god ide, og vi har levert et felles forslag til fiskeriministeren, forteller Evensen.

NILS P. VIGERSTØL post@arendalstidende.no

FORVENTNINGER: 70 000 sportsfiskere sitter klare med de største forventningene når årets lakseeventyr åpner 1. juni i de fleste vassdragene

laksefiske

Rekruttering av ungdom Selv om det allerede er mange som fisker laks, gjøres det også en innsats for å rekruttere ungdom inn som nye laksefiskere. Campvillaks er blitt et fast arrangement i mange elver rundt om i landet. Her kan ungdom mellom 14 og 18 delta på gratis laksefiske med overnatting i telt eller lavvo. I år er det camper i elleve elver fra sør til nord.

-Dette er flotte tiltak som vi har i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund. Mange av ungdommen prøver seg som

laksefisker for første gang. Og når du da kanskje får en laks på 10 kilo, er det lett å bli hekta for resten av livet, sier en smilende Evensen.

Frykter pukkellaksen i nord

I år er det forventet store mengder pukkellaks inn til de norske elvene. Først og fremst i Troms og Finnmark, men også resten av landet vil merke denne uønska arten. Arten er satt ut av russerne i Kvitsjøen, men har spredd seg og truer nå villaksen i Norge. Pukkellaksen har to genetisk forskjellige bestander som opptrer

annethvert år. Det er oddetallsbestanden som har eksplodert i omfang siden 2017, og i 2021 ble det fanget om lag 150 000 eksemplarer.

-Myndighetene tar dette heldigvis på alvor, og det er satt av 35 millioner til å bekjempe pukkellaksen med feller nederst i elvene, men det vil kreve en stor innsats fra de lokale forvaltningslagene som må stille med frivillige til dugnaden, forteller Evensen. Hvordan laksefisket vil arte seg i sommer i Finnmark blir derfor uvisst. Muligens kommer det så mye pukkellaks at det blir

lite rom for sportsfiske etter villaks. Norske Lakseelver mener derfor at man må se på oddetallsårene framover som unntaksår i nord, hvor bekjempelse av pukkellaksen blir det viktigste.

vassdragene i Norge.

FOLKESPORT: -Laksefiske i Norge er en skikkelig folkesport. Det er et bredt utvalg av tilbud, både med og uten innkvartering langs med elvene, sier generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen.

Skoleskipet Sørlandet:

Den store skutejakten

I år kan sommeren starte litt mer spennende enn vanlig. Fra 3.26. juni inviteres eventyrlystne store og små til å gjennomføre Kristiansands aller første skutejakt!

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Skutejakta Kristiansand er et gratis initiativ og krever ingen forkunnskaper. Målsetningen er å aktivisere barn og voksne sammen, lære litt om den maritime verden, bli kjent med byen, og ikke minst ha det moro! Det er Stiftelsen Fullriggeren Skoleskipet Sørlandet som står bak initiativet, støttet av Kvadraturforeningen og flere lokale bedrifter. Alle barneskoler og barnehager i byen blir invitert.

- Vi har lenge hatt lyst til å skape ny interesse rundt vår maritime kulturarv her på Sørlandet, og synes det var en gøyal idé å kunne by på aktivitet, spenning og læring gjennom ei skutejakt», forteller Knut Arne Gjertsen, administrerende direktør i stiftelsen.

- Vi håper mange barnefamilier tar turen til byen og finner skutene som er plassert rundt i kvadraturen», fortsetter han.

Kartverket/Norkart har utviklet et lekent skutekart av byen, og på kartet kan man finne ut hvor de 10 «forsvunne» skutemodellene befinner seg. Deltagerne må først finne skutemodellen etter kartets anvisning. Deretter må de skanne en QR kode for å løse en oppgave ved hver skute, før de går videre til neste. På slutten av aktivitetsperioden blir det trekning av ulike premier, blant annet en skutemodell.

- Vi synes det var en utrolig morsom utfordring å få», sier Alexander Salveson Nossum , leder digitalisering og innovasjon hos Norkart. «Da vi utviklet skutekartet kunne vi kombinere kompetansen vår med kreativitet og lekenhet. Det var forfriskende!,

utbryter Ingfrid Nilsen Karlsen, designer i Norkart med et smil.

Informasjon om Skutejakta Kristiansand

vil bli formidlet til barnehager og barneskoler i slutten av mai, og skutekartet vil gjøres tilgjengelig for alle på nettsidene til Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet fra og med 3 juni. Det vil også finnes informasjon på nettsidene til Kristiansand kommune, i Kvadraturforeningens kanaler og hos mange av våre samarbeidspartnere. Man kan gjennomføre skutejakten uavhengig av om butikkene har åpent, og man kan bruke flere dager dersom man ønsker det.

- Vi har en innholdsrik og flott maritim kulturarv her på Sørlandet, med skoleskipet Sørlandet i spissen», sier Marianne O. Tronstad, Kommunalsjef og

KREATIVT: Kartverket/Norkart har utviklet et lekent skutekart av byen, og på kartet kan man finne ut hvor de 10 «forsvunne» skutemodellene befinner de skanne en QR kode for å løse en oppgave ved hver skute, før de går videre til neste.

skutejakten

befinner seg. Deltagerne må først finne skutemodellen etter kartets anvisning. Deretter må

prosjektleder for Tall Ships Races 2025 hos Kristiansand kommune.

- Når initiativet er så inkluderende og med så mange positive sider, er det lett å heie på tilbudet, avslutter hun.

Skoleskipet Sørlandet deltar i Tall Ships Race i Arendal i august i år.

Aktivitetsperioden starter samme dag som skoleskipet Sørlandet kommer hjem etter sin årlige tokt med utvekslingsskolen A+ World Academy, lørdag 3 juni mellom kl 11:00 og 12:00, og avsluttes igjen den mandag 26 juni når skipet setter seil fra byen igjen.

Pssst

Visste du at ...

• Skoleskipet Sørlandet kommer hjem med 84 personer om bord etter over 9 måneder på tokt med utvekslingsskolen A+ World Academy. Hun ankommer Østergabet for seil hvis været tillater og etter hvert Kai 6 mellom kl. 11:00 og 12:00 lørdag 3. juni. Flere hundre mødre, fedre, søsken og besteforeldre står på kaia og venter på ungdommen som har vært på sin viktigste dannelsesreise.

• Sørlandet viderefører skoleskipstradisjonene i rammene av vår tid?

• Man kan ta 2. året videregående som utvekslingselev ombord mens man opplever verden? Støttet av Lånekassen.

• At det er 64 elever ombord fra 9 ulike land

• Sørlandet var det første skoleskipet som tillot maritim utdannelse for kvinner?

• Sørlandet var bygg nummer 1 på Høivold mek. verksted da hun ble sjøsatt i 1927?

• Skoleskipet Sørlandet fyller 100 år i 2027

• Skoleskipet er verdens eldste fullrigger som er i full drift?

kronikk

Absurd at vern av truede dyr krever rettslig kamp mot staten

Etter å ha vunnet i to rettsinstanser, møter NOAH staten i Høyesterett denne uken. Saken handler om skytingen av kritisk truede ulver inne i ulvesonen, og om staten har brutt naturmangfoldloven.

I tre år har NOAH kjempet mot staten for å verne om Norges mest truede dyrulven. Mens staten krever å kunne skyte de totalfredede dyrene fordi et “bestandsmål” er nådd, mener NOAH at naturmangfoldlovens vilkår om unntak fra vern må være oppfylt. NOAH har fått fullt medhold både i tingretten og lagmannsretten, og setter nå sin lit til at også Høyesterett vil komme til at statens lovanvendelse er ugyldig.

Hva vilkårene for å skyte ulv egentlig er, kommer ikke særlig godt frem i myndighetens kommunikasjon. Over flere år har man prøvd å «normalisere» det å rutinemessig skyte truede dyr for å tilfredsstille det som faktisk er et mindretall i Norge – de som ser på den blotte tilstedeværelse av ulv som en uting. Ikke desto mindre er vilkårene nedfelt i loven – og bygger på Bernkonvensjonen om vern av truede arter som Norge har vært del av i mange år.

Det ene vilkåret er at det faktisk skal være et konkret problem med det totalfredede dyret man vurderer å skyte. Her lister loven opp en rekke konkrete problemer

Kontoret i Arendal

En satirisk serie fra et kontor nær deg.

Tegnet og skrevet av Øivind Crompton

som, hvis de er store nok, kan gi unntak fra vernet. Det betyr samtidig at alle andre «grunner» utenom denne listen, ikke kan gi grunnlag for å skyte fredede dyr. Men for Letjenna-flokken fant departementet ingen slike konkrete problemer. I stedet hevdet man at det problemet som måtte «overvinnes» med skyting, var at Letjenna-flokken hadde levd i ulvesonen – der ulvene tross alt skulle få lov å leve og etablere seg – «stabilt» og «over tid». Med en slik tolkning gir staten seg selv tillatelse til å skyte enhver ulveflokk uten at det foreligger noe som helst problem – i strid med loven.

Det andre vilkåret er at selv om det skulle finnes et stort nok problem med en fredet ulv, så skal man være sikker på at ikke problemet kan løses på annen måte – uten skyting – før man går til det skritt å ta livet av dyret. Dette vilkåret har myndighetene i Norge gjort totalt innholdsløst ved sin tolkning av loven. For om «problemet» i seg selv er at ulver lever, så vil den eneste løsningen alltid være at de må dø. Slik var naturligvis ikke loven eller konvensjonen ment å brukes. Tvert imot var mye av poenget at man skulle lære å leve med truede dyr som var blitt truet nettopp fordi de hadde blitt forfulgt og ansett «uønsket» av mennesker. Ved å fokusere på sameksistens og andre løsninger enn skyting, skulle de truede dyrene – og naturen med dem - kunne bedre sin tilstand. Ved å ignorere dette vilkåret, bryter staten også loven. Det tredje vilkåret er at bestandens

overlevelse ikke skal være truet. Dette vilkåret er ikke del av NOAHs rettssak. Det virker kanskje merkelig, men det handler om at man må velge sine kamper og fokusere på det som er mest kritikkverdig juridisk sett i statens vedtak. Ikke desto mindre er det betydningsfullt for hvordan man ser på de andre vilkårene at ulven er Norges mest truede pattedyr. Selv om staten gjentar at deres vedtak «ikke truer bestandens overlevelse», så er det rent biologisk på det rene at ulven i Norge er kritisk truet og dermed har «ekstremt høy risiko for å dø ut». Det er også et faktum at den sør-skandinaviske bestanden (som er sterkt truet på svensk side) er en av de mest sårbare i verden – fordi bestanden forblir liten og i stor grad genetisk isolert. Både den ulovlige jakten, som utgjør et betydelig problem, og skytingen som tillates av staten, bidrar til at ulven fortsetter å ha høy risiko for å dø ut i vår natur. Det er, for å si det mildt, ikke helt i tråd med verneavtalene vi har signert.

Det er absurd at det er blitt ideelle organisasjoners ansvar å sikre at truede dyrearter vernes. Å verne rødlistede arter bør være en selvfølge, ikke en rettslig kamp mot myndighetene. Men i denne saken ser vi at staten tvert imot kjemper for å holde et kritisk truet dyr nede på kritisk truet nivå - stikk i strid med intensjonen i både naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Vårt håp er at domstolene kan gi truede dyr det vernet de burde hatt etter loven.

Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter I fjor undertegnet miljøvernminister Espen Barth Eide en ny naturavtale - som er helt tydelig på at all aktivitet som setter ville dyr i fare for å bli truet, må opphøre. NOAH kan ikke se at avtalen har hjulpet på forståelsen for truede dyr i eget land.

Denne saken er et grelt eksempel på dobbeltmoral: På den ene siden taler statsråden varmt om vern av truede dyr, og signerer en naturavtale som lover skjerpet vern av ville dyr. På den andre siden anker han en sak mot NOAH og kjemper i Høyesterett for å presse igjennom mer skyting av et kritisk truet dyr, samtidig som han går god for stadig nye fellingsvedtak som risikerer å være ulovlige. Men klarer man ikke å overholde

LO-sekretær Kristin Sæther og regionsdirektør i NHO Jon Kristiansen

de rettslige rammene for vern av natur som man allerede har, tar det mye av glansen bort fra nye avtaler og løfter.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

Økonomi:

Konkursøkning på 27 prosent

Nye tall fra data- og analyseselskapet Experian, viser en konkursøkning på 27 prosent de siste 12 månedene. Når årets april sammenlignes med fjorårets, er økningen i antallet konkurser 20,3 prosent.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I løpet av de siste 12 månedene har totalt 2640 aksjeselskap gått konkurs, hvilket er en oppgang på 27 prosent. Oslo er fylket med den største økningen med 38 prosent, etterfulgt av Rogaland hvor veksten er på 34 prosent. Martin Haraldseth, analytiker i Experian, sier det har vært en vekst i antall konkurser i alle landets fylker.

– Lavest vekst i antallet konkurser har det vært i Troms og Finnmark, hvor økningen er på fem prosent de siste 12 månedene, sier han.

– Hittil i år har totalt 1297 aksjeselskap gått konkurs. Tilsvarende tall for samme periode i fjor var på 934. Hvilket er en vekst på 39 prosent. I april var det 219 aksjeselskap som gikk konkurs. Noe som er en nedgang på 45 prosent sammenlignet med mars, men 20 prosent mer enn april i fjor, legger han til.

110 prosent flere konkurser i Vestfold og Telemark

Når april sammenlignes med samme periode i fjor, viser de nye tallene at det har vært størst vekst i antall konkurser i fylket Vestfold og Telemark med 110 prosent. I Møre og Romsdal er tilsvarende vekst på 67 prosent, mens tilsvarende tall for Viken og Oslo var på henholdsvis 29 og 9 prosent. – Troms og Finnmark og Vestland er de eneste fylkene med en nedgang i antallet konkurser når april sees mot april med en nedgang på 22 og 5 prosent, sier Martin Haraldseth.

Tøft for overnattings- og serveringsbransjen

Når april sammenlignes med april, har det vært en økning på hele 69 prosent for overnattings- og serveringsbransjen. I segmentet varehandel er tilsvarende tall på 44 prosent, mens konkursveksten i bygg- og anleggsbransjen er på 25 prosent. Når det sees på de siste 12 månedene, er det flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen. Totalt 908 aksjeselskap i dette segmentet gikk konkurs de siste 12 månedene, hvilket

er en vekst på 21 prosent. – Selv om det har vært flest konkurser i bygg- og anleggsbransjen de siste 12 månedene, er det prosentvise veksten størst i overnattings- og serveringsbransjen med hele 74 prosent. Tilsvarende tall for varehandelen er på 51 prosent, sier Martin Haraldseth.

Nedgang i antallet nyetableringer

I løpet av de siste 12 månedene er det registrert 32.221 nye aksjeselskap.

Sammenlignet med foregående 12 måneder, er dette synonymt med en nedgang på 3 prosent. Når april sammenlignes med april i fjor, har det vært en vekst i antallet nyetableringer på 6 prosent. – I nesten alle landets fylker har antallet

nyetableringer gått ned de siste 12 månedene. Det er kun i Troms og Finnmark, Møre og Romsdal og Nordland det har vært en vekst på respektive 9, 3 og 1 prosent. Innlandet er fylket med størst nedgang med 12 prosent, etterfulgt av Trøndelag med 8 prosent. I Oslo er nedgang på 8 prosent, sier Martin Haraldseth.

MANGETENKER SEG OM: Lavere kjøpekraft og lyst,samt høye utgifter har utlyst et skred av konkurser.

Positiv start på året for verdipapirfond

Andelskapitalen til norskregistrerte verdipapirfond steg med 117 milliarder kroner i 1. kvartal 2023. I løpet av kvartalet ble det nettotegnet verdipapirfondsandeler til en verdi av 10,2 milliarder kroner. (SSB)

prosent

– 1818 aksjeselskap så dagens lys i april. Hvilket er en vekst på 6 prosent sammenlignet med april i fjor. Tallet er likevel betraktelig lavere enn i april for to år siden, da det ble registrert 2523 nye aksjeselskaper, sier han videre.

Ikke uventet

At vi ser en økning i antallet konkurser

er ifølge Martin Haraldseth ikke veldig overraskende, da vi er i en tid med stor økonomisk usikkerhet.

– Renta har blitt høyere, som igjen fører til dyrere lån. Matprisene har blitt høyere, som igjen betyr at vi må bruke mer penger på mat. Samtidig er energiprisene rekordhøye. Det er rett og slett vanskeligere for mange for tiden. Det går blant annet utover ferier, oppussing, innkjøp av sportsutstyr og klær og bruk av penger på uteliv generelt. Hvilket igjen påvirker aktørene i de ulike bransjene. Folk tvinges til å være mer forsiktige, noe som igjen påvirker næringslivet. Det blir i tillegg mindre investeringsvillighet, hvilket vi ser på nyetableringstallene, sier han.

Viktig å være forsiktig

Martin Haraldseth sier det er ekstremt viktig å være forsiktig i økonomisk urolige tider. Med det mener han både forbrukere og långivere.

– For mange er det selvsagt fristende å låne penger til ferie og annet. Hvilket kan bli ekstremt dyrt med tanke på de høye rentene på for eksempel forbrukslån. Långivere har et stort ansvar, og må gjøre en grundig jobb før det tas beslutninger om innvilgelse av lån. Det må benyttes data som beslutningsgrunnlag, hvilket Open Banking har forenklet. Bedriftseiere må også gjøre en grundig jobb før det for eksempel innvilges kreditt. Andre bedrifters økonomiske uføre som er dine kunder, kan være det som gjør at din bedrift vil slite med likviditeten. Samtidig er det viktig å påpeke at i usikre økonomiske tider vil skillene mellom solide suksessfulle selskaper og selskaper som driver mindre effektivt bli tydeligere, avslutter han.

STORT BEHOV: Totalt 908 aksjeselskap i dette segmentet gikk konkurs de siste 12 månedene, sier Martin Haraldseth, analytiker i Experian.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

hus & hjem

Liten innsats og stor

Flerårige vekster er nøkkelen til hagestemning på balkongen, mener ekspertene. Her er deres beste råd for en krukkehage som varer.

KAREN GJERMUNDRØD

Anne Holter-Hovind løftet hagen sin opp fra bakkenivå til en 50 kvadratmeter stor takterrasse i femte etasje. Flyttingen fra villa til leilighet bød på nye, spennende utfordringer.

– Jeg vil at terrassen skal oppleves som frodig og som et ordentlig uterom. Derfor har jeg mye trær og planter som trives i det klimaet vi lever i. Jeg går for liten innsats og stor effekt! Og så liker jeg å tenke at uteplassen ikke bare er for meg. Jeg har valgt planter som gir mat i form av pollen, frø og bær til humler, bier, sommerfugler og fugler, poengterer hun.

Ute året rundt

Holter-Hovind står bak en av landets største hageblogger, Moseplassen, og instagramkontoen ved samme navn. Alle hennes balkongplanter og trær er flerårige og står ute hele året.

– Hvis noen gir meg en pelargonia, så gir jeg den bort. Jeg gidder ikke ha balkongplanter jeg må lagre inne om vinteren, sier hun, og anslår at hun har rundt 20 større busker og trær på taket.

Selv om takterrassen er stor, er den bare to meter bred. Her har hun laget ulike soner.

I én del er det for eksempel sittekrok, i en annen del kjøkkenhagehjørne. Det er mange vekster tett på til å være på en balkong, med en sti som snirkler seg bortover mellom vekstene.

I delen hun kaller «skogbryn», har hun samlet planter og trær med fint bladverk i ulike størrelser og fargetoner.

– Jeg har ikke en hage med mye blomster, men man opplever endringer, og det skjer noe gøy hele tida. For meg er modne stikkelsbær like estetisk som blomster, og i tillegg kan de spises, påpeker Holter-Hovind.

Store krukker lønner seg

At enkelte vekster kan dø i løpet av vinteren, er noe man må regne med, ifølge Holter-Hovind – uten at man bør gi opp av den grunn.

– Jo større krukker du har, desto større sjanse er det for at planten overlever. Med større jordvolum sikrer du også planten mer vann og næring, understreker hun. Selv har hun en vill miks av krukker hun har arvet, fått og kjøpt. Viktigste krav utover størrelse er at krukkene må tåle

å stå ute, både med tanke på materiale og form. Med mye gjenbruk er det ikke alltid krukkene er merket som frostfrie, men stort sett har det gått bra.

– Hvis krukkene er trangere øverst, er det større sjanse for at de sprekker når jorda vokser i volum, for da går kreftene utover, ikke oppover. Derfor går jeg stort sett bare for krukker som er rette eller går utover. Men jeg heier på gjenbruk uansett, og krukker er dyrt. Et budsjettips jeg aldri kan få gjentatt ofte nok, er å kjøpe rimelige 90 liters murerbaljer som man borrer hull i bunnen på, sier hun.

Hull i bunnen er avgjørende for god drenering.

– Jeg starter med et lag tekstil nederst, før jeg legger cirka fem centimeter med lecakuler oppå, og så tekstil igjen før jeg fyller på med jord. Slik blir det mindre søl og lecaen faller ikke ut. Å opprettholde god drenering er avgjørende, og det må være

luftig og ikke for kompakt jord, påpeker Holter-Hovind.

Isolerer aldri

Holter-Hovind isolerer aldri vekstene. Dersom du bor et sted med minusgrader om vinteren, vil kulda uansett nå inn til plantene som står ute.

– Hvis du bor slik til at det kun sporadisk er frost, kan det ha noe for seg å isolere, men for de fleste av oss tror jeg det har lite for seg, sier hun.

Det viktigste er å sørge for at jorda ikke er veldig bløt når det fryser til utpå høsten. Hvis røttene står i jord som fryser og tiner om hverandre, råtner de fort, forklarer hun.

Har du mulighet, kan du trekke krukkene inn under et takutstikk noen uker før du forventer frost. Du kan også legge på en form for lokk i forkant, så de ikke fylles med vann fra nedbør.

Jordforbedring

Holter-Hovind skifter ikke ut jorda i krukkene som står ute året rundt. Hun satser på god jord og minst mulig styr. Men beholder man «gammel» jord, må man naturlig nok tilføre noe næring i vekstsesongen.

– En enkel måte å tilføre næring og struktur på, er å blande inn blader og annet mykt hageavfall og kompost. Dette legger jeg ofte på toppen av jorda i krukkene, og iblant blander jeg det litt inn. Der brytes det gradvis ned og virker underveis som jorddekke som holder på fukt, forklarer hun.

Skal hun plante fra scratch i en tom krukke, sverger hun til torvfri jord.

– Det er det beste både for plantene, jordlivet og klimaet. Har du jord til overs fra andre krukker eller bed, så bland med det, samt gjerne litt organisk hageavfall som grønne og brune blader, kompost eller husdyrgjødsel, tipser hun.

FLERÅRIGE UTEPLANTER: Anne Holter-Hovind sverger til planter som tåler å stå ute året rundt på terrassen sin. Foto: Heidi Holter-Hovind

Salget av trelast faller

Salget av trebaserte byggevarer i april som konstruksjonsvirke og øvrig hvit trelast faller nasjonalt med 23,8 % sammenlignet med april i fjor målt i volum, viser statistikk fra Treindustrien. Akkumulert salg totalt i volum per april i år er 18,3 % lavere enn samme periode i fjor.

stor effekt!

ITALIENSKE VIBBER: Her får Anders middelhavsstemning av store oliventrær og masse andre middelhavsvekster. Disse flytter han inn i sikkerhet fra minusgradene i vinterhalvåret. Foto: @arcticgardener

FRODIG: Slik kan en frodig krukkehage på en balkong se ut. Foto: Moseplassen.no

«Gammel» jord må aldri kastes, den bør legges i et bed eller under en hekk.

I tillegg til kompost bør det også tilføres gjødsel til jorda, helst organisk. Holter-Hovind minner om å følge bruksanvisningen, ettersom overgjødsling kan gjøre planter svakere.

Middelhavsstemning på balkongen

En annen krukkeentusiast er agronom og plantebokforfatter Anders Røyneberg. – Fordelen med krukker er at de enkelt kan flyttes rundt, uten at noe må plantes om. Man slipper ugress og luking, og de kan også overvintre inne, fastslår Røyneberg. Røyneberg er for tida aktuell med boka «Livsnyterhagen». På instagramkontoen @arcticgardener har han over 106.000 følgere.

På sin egen balkong etterstreber han å

Foto: @arcticgardener

BALKONG: Tidligere bodde Anders i Oslo, men hadde likevel balkongen full av middelhavsvekster som oliven, fiken, calamondin (en krysning mellom mandarin og kumkvat) og kiwiplanter i potter.

skape middelhavsatmosfære med oliven, fiken, kiwi, myrt og klassikeren lavendel. Disse plantene kan overvintre i en bod, kjeller, oppgang eller på et kaldt soverom. Så snart det er plussgrader og frosten er borte om våren, setter han dem ut.

– Under overvintringen bør de ha tilgang på litt lys. At det er kaldere om vinteren, gjør ikke noe, da det også er kaldt ved Middelhavet om vinteren. Plantene følger slik sitt sin normale syklus, sier han.

Terrakotta

– Min personlige krukkefavoritt er klassiske terrakottapotter. De kler plantene, samtidig som det er et luftig naturmateriale og gir assosiasjoner til Middelhavet, sier Røyneberg.

Han planter som regel rett i terrakottapottene, med lecakuler, sand eller grus både i bunnen og innblandet i jorda for å skape luftighet.

BIEVENNLIG: Anne Holter-Hovind liker at uteplassen ikke bare er til for henne, derfor har hun bevisst valgt flere gode pollinatorplanter. Foto: Moseplassen.no

– Husk at det alltid må være hull i pottene. Dersom plantene blir stående i veldig våt jord, kan det oppstå rotråte som fører til gule, bløte blader eller sopp og mosedannelse på jorda, understreker han.

Middelhavsplantene liker veldrenert og næringsrik jord, og så mye sol som mulig.

– Gi dem gjerne en lun plass med mest mulig lys. Disse plantene vil helst bades i sol, men kan også trives i halvskygge. Sitrustreet gir han litt ekstra jord eller plantenæring så fort det skal ut.

– Med mye vann og næring vokser treet raskere, sier han.

Georginefeber

En blomst Anders Røyneberg alltid har på balkongen, er georgine, også kjent under sitt vitenskapelige navn Dahlia.

– Du skal lete lenge etter en blomstrende knollplante som vekker mer begeistring. Denne er det lett å bli hekta på, mener

Røyneberg.

Mange anskaffer seg flere og flere knoller og varianter. Georginene er glad i næring og vann og kan bli veldig store. Vil du ha med snittblomster inn, er det perfekt å klippe av noen.

– Det er bare bra for planten å bli klippet ned og høstet av, sier han.

Knollen kan plantes på våren i potter. Når frosten kommer, kan du ta den opp av jorda og legge den i en papirpose eller boks og oppbevare den et frostfritt sted. – Dette er en økonomisk blomst og knollplante. Den vokser og kan deles etter hvert, og er veldig enkel å formere, understreker han.

Mening

Takker landets pensjonister

MENING

Vi vil gjerne rette en takk til Norges pensjonister. Takk for at dere har bidratt til å bygge det fantastiske landet vi nå bor i.

Tirsdag 23. mai avsluttet regjeringen og organisasjonene drøftingene rundt årets pensjoner. Fra 1. mai vil økningen i pensjon ligge på 8,54 prosent, godt over forventet prisstigning i 2023. Det betyr at norske pensjonister får et oppgjør som er vesentlig høyere enn andre oppgjør vi er kjent med.

Bakgrunnen for at dette nå skjer, er grep som ble gjort i Stortinget for to år siden. Da fikk Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjennomslag for at veksten i pensjonene skulle reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Slik sikrer vi at pensjonistene ikke går i minus når lønnstakerne går i pluss. Den høye veksten skyldes også at reguleringen kompenserer for den uforventede høye lønns- og prisveksten i fjor.

I tillegg til betydelig økt pensjon, betyr regjeringens forslag at en rekke pensjonister i år også vil nyte godt av skattelette. Regjeringen har foreslått at pensjonister som har mindre enn 370 000 kroner i pensjon skal måtte betale mindre skatt. De med pensjon under 330 000 kroner får inntil 4 500 kroner i skattelette. Dessuten, er pensjonen din over 370 000 kroner, vil skatten ikke bli rørt. Det betyr mer til de som har minst.

ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com

Også i år er det kamp om budsjettkronene. Vi i regjeringen må alle gjøre tøffe prioriteringer. Et av områdene vi har valgt å prioritere er altså landets pensjonister. Det mener vi er en helt riktig prioritering.

I dag er det mange nordmenn som opplever en krevende hverdag, ikke minst som følge av den internasjonale uroen som slår direkte inn i vanlige folks hverdagsøkonomi. Selv om regjeringen ikke kan løse alle problemer

alene, er det åpenbart at vi kan spille en viktig rolle for mange. Derfor gjør vi det vi kan for å hjelpe på en god måte med ulike tiltak og virkemidler.

Det ligger kanskje i menneskets natur å være opptatt av det vi ikke har eller får, eller det vi ikke har oppnådd. Ofte er det til og med riktig og viktig å tenke slik. Det kan hjelpe oss å drive oss fremover.

Men noen ganger kan det likevel være

godt at vi også tar oss tid til å reflektere over hva vi faktisk har. Norge er nemlig, på veldig mange gode måter, et unikt land. Ikke minst har vi en fantastisk velferdsstat som tar vare på de som trenger hjelp i sårbare situasjoner.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Eldreombudet avvikles, mens «kjeltringombud» opprettes

MENING

De eldre sin vaktbikkje, eldreombudet, avvikles av Regjeringen 1. juli. Samtidig innfører de et «ombud» for landets kriminelle.

FrP mener eldre mennesker er en ressurs for samfunnet, men også en gruppe hvor mange ikke blir tilstrekkelig hørt. Det er godt dokumentert at eldre alt for ofte diskrimineres på flere områder i samfunnet.

Derfor var vi i FrP svært glade på de eldre

sine vegne da Stortinget i 2020 enstemmig vedtok å opprette et eldreombud, etter FrP hadde kjempet for det helt siden 1990. Endelig fikk eldre et ombud som kunne tale deres sak dersom de ikke fikk den sykehjemsplassen de hadde krav på, om de ikke fikk en god nok omsorg, eller om de opplevde mye ensomhet eller teknologisk utenforskap. Den eldreomsorgen som mange opplever i dag, er en skam for Norge. Våre eldre fortjener langt bedre.

Så det oppleves uforståelig for oss, og nærmest hånlig ovenfor landets eldre, at Støre-regjeringen velger å legge ned vaktbikkjeordningen for en stor gruppe mennesker som utsettes

for diskriminering, mens de samtidig oppretter et tilsynsråd med ombudslignende funksjon for straffedømte som sitter i fengsel. Det er en prioritering som utviser en slags forakt for de som faktisk har bidratt gjennom et helt liv til felleskapet, til fordel for de kriminelle som kan utgjøre en trussel for lovlydige borgere.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV viser null respekt eller takknemlighet ovenfor de som har bidratt til å bygge opp velferdssamfunnet når de avvikler eldreombudet. At de i samme åndedrag vil innføre et «ombud» for drapspersoner, barneovergripere og voldtektsmenn, viser en form for prioritering av samfunnets ressurser

som er helt på jordet.

Eldreombud kostet skattebetalerne 10,7 millioner kroner i året. Det har vi råd til!

FrP mener vi som samfunn har et moralsk og etisk ansvar å ivareta de eldre sine rettigheter. Derfor vil vi ikke gi opp denne kampen, og ser på avviklingen av eldreombudet som et midlertidig tilbakeslag som vi skal rette opp ved første anledning.

Bård Hoksrud, eldrepolitisk talsmann, FrP

Per-Willy Amundsen, justispolitisk talsmann, FrP

Fastlegekonsultasjoner i 2022

Andelen av befolkningen som hadde en eller flere konsultasjoner med fastlege i løpet av dette året, var drøyt 72 prosent. Den har økt noe gjennom pandemien, fra 69 prosent i 2020. Fra 2021 har økningen vært sterkest blant barn under 6 år og ungdom mellom 16 og 19 år. Også antall konsultasjoner har økt noe det siste året, til 16,8 millioner. (SSB)

Ap vil sikre eit brannvesen for framtida

MENING

Brannvesenet sin desentraliserte struktur og høge beredskap gjer at dei i mange tilfelle er første naudetat på åstaden. Difor skal folk i distrikta vite at me skal ha eit godt, kompetent og moderne brannvesen i heile landet.

No arbeidar eit regjeringsoppnemnt utval med ein heilskapleg gjennomgang av brann og redningsområdet. I tida framover må me gjere ei grundig vurdering av kva ansvar og oppgåver som skal ligge til

etaten og korleis dette skal organiserast. Arbeiderpartiet skal ha handa på rattet i dette arbeidet fordi me ønskjer eit brannvesen som møter framtida.

Det lokale brannvesenet består av motivert personell som gjer ein uvurderleg innsats for fellesskapet. Ute i kommunane er store deler av beredskapen tufta på deltidstilsette brannfolk. Dette er personell som også har anna arbeid. Det inneber at det er avgrensa kor mange oppgåver og oppdrag ein kan legge på ein etat som organisert slik. Og det er heilt avgjerande for beredskapen i distrikta at ordninga med deltidstilsette held fram og at dei har verktøy og kompetansen

dei treng for å gjere en god jobb. For mange oppgåver og for høg utrykningsfrekvens kan rokke ved dette prinsippet. Det er avgrensa kor mykje trening, øvingar og utrykkingar ein kan forvente at ein deltidsbrannkonstabel kan sette av tid til. Difor vert det viktig å definere kva som skal vere kjerneoppgåvene til det lokale brannvesen. Det vert stilt store krav til den kommunale beredskap. Brannvesenet er pålagt eit mangfald av oppgåver og ansvar som stiller store krav til teknisk og ikkje minst operativ kompetanse og praktiske ferdigheiter. Me skal ha eit brann og redningsvesen som kan møte

utfordringsbiletet.

I møte med dagens og framtidas utfordringar er det viktig å ta med dei beste elementa i dagens ordningar og samstundes vidareutvikle brann- og redningsarbeidet i heile Noreg. Me må ha eit lokalt brannvesen som er rusta for framtida.

Odd

Harald Hovland Stortingsrepresentant

for Arbeiderpartiet

REISE

Med bobilen til kontinentet

Med høye priser på flybilletter og utenlandsk valuta kan bobilferie virke mer forlokkende enn noensinne. Her får du råd om reisemål og regler.

JÖRGEN ULVSGÄRD

NTB/TT

– Det første tipset jeg har, er egentlig mange tusen tips i ett, sier Knut Randem. Han redaktør i nettmagasinene Bobilverden.no og Bobilplassen.no, og har vært på mange bobilturer nedover i Europa.

Randems supertips er å utforske Fefi (www.fefi.eu) før avreise. Fefi er et nettverk som inkluderer ti land, der et utvalg gårder, bryggerier, puber og lignende er listet opp. Ved å melde seg inn i de forskjellige landenes nettverk kan man besøke disse stedene.

– Sju av landene i Fefi ligger sør for Norden. Medlemskapet koster litt, men det er gratis å stoppe og besøke stedene. Jeg synes dette er stas! Her parkerer man bobilen og møter dem som bor der. Ofte kan det bli vinsmaking eller noe annet. Man kommer tett på folk, sier Randem.

I England kan stoppestedene typisk være puber, i Tyskland bondegårder og i Frankrike vingårder. Alle disse stedene har noe å selge, men det er ikke kjøpetvang. Det er heller Ikke noe servicetilbud som strøm eller toalett. Totalt inkluderer Fefi rundt 6000 adresser der du kan parkere for natten. De aller fleste ligger landlig til, men noen er også i byer.

– Det blir garantert unike opplevelser. Og opplegget er kun for bobiler, understreker Randem.

Sandstrender i Tyskland

Randem har også flere personlige favorittsteder som er fine å besøke med bobil.

– Rügen er et veldig fint ferieområde, med flotte sandstrender og masse camping- og bobilplasser. Det er forholdsvis flatt der, så det er lett å sykle rundt.

Rügen er Tysklands største øy, ligger i Østersjøen og har broforbindelse fra Stralsund.

– På Rügen kan man besøke Prora, Hitlers vanvittige feriehusidé, tipser Randem. Prora ble bygget mellom 1936 og 1939 og består av et flere kilometer langt bygg langs stranden.

Fra Rügen kan man legge turen litt sørover til den historiske byen Quedlinburg, som har hatt bystatus siden år 1000.

– Dette var Tysklands første hovedstad. Det er en veldig sjarmerende liten by. Her kan man være med på nattevandringer eller sitte på torget og kose seg. Det er en enkel bobilplass midt i byen, og campingplasser rundt.

Historie i Frankrike

I Frankrike velger Randem seg regionen Normandie. For mange er Normandie knyttet til D-dagen, men det er også mye annen historie i området.

– Rundt i Normandie er det mange flotte steder. Jeg anbefaler en tur klosterøya Mont-Saint-Michel som ligger cirka én kilometer ut i havet, sier Randem.

Ved Mont Saint Michel er det bobilplass på fastlandet, og du kan gå til fots, sykle eller ta en shuttlebuss ut til øya. Randem trekker også fram middelalderbyen Rouen, som er den historiske hovedstaden i Normandie. Rouen har

linjer til Norge – Olav Haraldsson, også kjent som Olav den hellige, skal ha blitt døpt her i 1013.

– Bayeux er et annet sted ved Normandie som er verdt et besøk, fortsetter Randem. Her finner man blant annet Bayeuxteppet, et berømt brodert veggteppe fra middelalderen.

By og hav i Nederland

– Kombiner Amsterdam med opplevelser ute ved kysten, foreslår Randem. Han forklarer at du må finne deg en campingplass utenfor byen og ta kollektivtransport inn.

– Man kan for eksempel legge seg til ved Zandvoort, som ligger ved havet. Herfra er det bare 30 minutter med tog inn til Amsterdam.

Litt lenger nord i Nederland anbefaler han en kjøretur over Afsluitdijk.

– Dette er et spesielt stykke vei. Du kjører

på en dike sju meter over havflaten i 32 kilometer.

Knirkefri bobiltur

Planlegging er nøkkelen til en vellykket bobilferie. Tore Afdal er ansvarlig redaktør for magasinet og nettstedet Din Fritid, som i en årrekke har skrevet om reiser med camping- og bobiler. Dette er hans tips. Ferge eller bro?

For å komme seg til kontinentet må man enten ta ferge eller bruke broforbindelsen mellom Sverige og Danmark.

– Det billigste er å kjøre selv hele veien. Det koster rundt 1500 kroner, pluss 1100 kroner for de to broene som bringer deg til Jylland og tilbake til Sverige. Dyreste reisemåte er Kielfergen, som kan koste opptil 19.000 kroner tur-retur med en stor bobil. Så er det en rekke forskjellige fergeløsninger som ligger mellom disse

PÅ TUR: Knut Randem ved sin Frankia Platin-bobil. Foto: Ellen Randem

Lønnsomt med sommerjobb som 17-åring

Ungdommer som hadde en sommerjobb eller deltidsjobb som 17-åringer, tjener nesten 100 000 kroner mer i året som voksne, sammenliknet med jevnaldrende som ikke hadde en slik jobb. (SSB)

kontinentet

GODE RÅD: Tore Afdal har lang erfaring med bobil. Han har mange tips som kan gjøre turen knirkefri. Foto: Privat

FRIHET: For mange betyr bobil frihet til å dra hvor man vil. Det er likevel lurt å planlegge skikkelig på forhånd. Her har en bobil parkert ved Afsluitdijk i Nederland. Foto: Shutterstock / NTB

HOVEDSTAD: Quedlinburg, Tysklands første hovedstad, er i dag en hyggelig, liten by med bobilplasser i sentrum. Foto: Shutterstock / NTB

ytterpunktene i pris, sier Afdal.

Veiavgifter

Ulike avgifter må legges inn i budsjettet hvis man skal lengre enn til Tyskland. Populære ferieland som Frankrike, Italia, Spania og Kroatia har bomavgifter på sine motorveier. Avgiftene er som regel moderate for vanlige bobiler, men en del høyere for biler som veier over 3,5 tonn. – Ellers er det ikke så kompliserte regler i utlandet for deg som kjører bobil under 3,5 tonn. Tyngre bobiler krever mer forberedelse, med ulike regler i forskjellige land som man må sette seg inn i på forhånd. Har du ikke ting på stell, blir det svært høye bøter, advarer Afdal.

Miljøsoner

Flere steder er det etablert miljøsoner, særlig i tilknytning til byer, som krever forhåndskjøpte oblater. Afdal anbefaler på det sterkeste å sjekke nettsiden greenzones.eu, som viser alle miljøsoner i

Europa. Oblater kan bestilles via siden. – Mange byer har i tillegg restriksjoner på hvor du kan kjøre, styrt av utslippsnivået på kjøretøyet. Men jeg anbefaler i hovedsak folk med bobil å parkere utenfor byene og heller ta andre kommunikasjonsmidler inn.

Fart og promille

– Det er til dels store forskjeller i farts- og promillegrenser. En tommelfingerregel er at hvis du gjør som du pleier å gjøre i Norge, så går det fint. Man skal uansett ligge unna alkohol når man kjører, fastslår Afdal.

Har man en tyngre bobil, vil det flere steder, for eksempel i Tyskland, være andre fartsgrenser enn det som står på skiltene. Her må man sjekke på forhånd hva som gjelder.

Gass

I en bobil brukes gjerne gass til kjøleskap,

HISTORISK: Rouen i Normandie var en av Europas største byer i middelalderen. Foto: Shutterstock / NTB

koking og varme.

– Som oftest vil du klare deg i to-tre uker med de to 11 kilos beholderne du har med. Det er varmt om sommeren, og det er oppvarming som tar mest gass, påpeker Afdal.

Det brukes andre flaskekoblinger utenfor Norge, slik at du ikke får byttet gassflaskene om du går tom. Dermed er det lurt å starte med fulle tanker.

Overnatting

– For mange gir bobil frihet til ikke å planlegge for mye. Samtidig kan det være vanskelig å finne seg et overnattingssted hvis du setter i gang sent på dagen, sier Afdal.

Afdal anbefaler to apper: Park4night og Campercontact. Med disse får du god oversikt over både campingplasser, bobilplasser og fricampingmuligheter. Men de viser ikke nødvendigvis om det er ledig plass.

Afdal legger til at det i hovedsak ikke er lov til å fricampe i utlandet, altså å slå seg til utenfor campingregulerte områder.

– Men man kan overnatte på rasteplasser hvis man ikke slår seg til med bord og slikt. Noen synes dette er ubehagelig, ettersom det har forekommet innbrudd. Det er tryggere på en regulert plass.

Generelle råd

– Ikke planlegg for lange kjørestrekk, prøv heller å oppleve noe underveis. Ta pauser, og sving av fra hovedveiene en gang iblant. Og har du noen i baksetet, ta hensyn til dem, og involver alle i ruteplanleggingen. – Så er det en ekstrem fordel med bobil framfor personbil hvis det blir stillestående kø. Man har gjerne mat og drikke i kjøleskapet, slik at man for eksempel kan lage lunsj. Og ungene kan leke med Lego mens man venter.

Stort bildekryssord 22 2023

Løsningene finner du på side 30

UKE 22 – 2023

Minikryssord:

UKE 22 – 2023

Mandag 29. mai

Mandag 29. mai

DAGENS KRYSSORD

Vannrett

Loddrett

1. Ro

Vannrett

1. Bløtdyr

Loddrett

2. Hår

1. Ro

1. Bløtdyr

8. Avhengig person

9. Klunke

8. Avhengig person

10. Lærebygning

9. Klunke

11. Hjertelig

10. Lærebygning

13. Forberg

11. Hjertelig

13. Forberg

14. Grisemat

14. Grisemat

16. Sulfidisk malm

16. Sulfidisk malm

19. Etterligne

20. Navn på Trondheim

19. Etterligne

20. Navn på Trondheim

Vannrett:

Vannrett:

3. Påtatt fornøyd

2. Hår

4. Hovedstad

3. Påtatt fornøyd

4. Hovedstad

5. Overvelder

5. Overvelder

6. Dupere

6. Dupere

7. Bergart

7. Bergart

11. Svært liten

11. Svært liten

12. By i USA

12. By i USA

15. Bokstav

15. Bokstav

17. Taklekte

17. Taklekte

18. Møtes

18. Møtes

1. Bløtdyr 8. Avhengig person

1. Bløtdyr 8. Avhengig person

9. Klunke 10. Lærebygning

9. Klunke 10. Lærebygning

11. Hjertelig 13. Forberg 14. Grisemat

11. Hjertelig 13. Forberg 14. Grisemat

16. Sulfidisk malm 19. Etterligne

16. Sulfidisk malm 19. Etterligne

20. Navn på Trondheim

20. Navn på Trondheim

Loddrett:

Loddrett:

1. Ro 2. Hår 3. Påtatt fornøyd

1. Ro 2. Hår 3. Påtatt fornøyd 4. Hovedstad

4. Hovedstad 5. Overvelder 6. Dupere

Side: 1/6

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Vi sender 24 timer i døgnet!

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Vegårshei Bygdgetun Bli med til det unike bygdetunet på Vegårshei og hør historien bak den fantastiske samlingen.

Stilfoss tresliperi Hør historien til det bortgjemte kulturminnet Stifoss tresliperi.

Anders Tveit - Minner fra skogen Her forteller naturfotograf Anders Tveit om gode minner fra elg-skogen 2007.

I Arendals Tidende jobber

14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen?

Vi hjelper deg gjerne!

Tommy Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen

Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad

Tlf: 97 53 26 00

Onsdag 24. mai seilte USS Gerald R Ford, verdens største hangarskip, forbi Oscarsborg festning, hvor Blücher ble senket 9. april 1940. Et historisk øyeblikk. Tusenvis av mennesker fulgte det 333 meter lange og 78 meter høye skipet da det majestetisk marginalt innenfor maksimaldyben, seg inn Oslofjorden og ankret opp utenfor Malmøya. Eskortert av fregatten KNM Roald Amundsen, korvetten KNM Storm og KV Nornen var det et storslagent og betydelig gripende

skue. En 100. 000 tonn tung styrkemarkering overfor vår nabo i øst. Besøket er et viktig signal for det nære forholdet av kollektivt forsvar vi er en del av, og man får på alvor kjenne nærheten av både den trusselen og den styrken man er en del av.

USS Gerald R Ford er det største krigsskipet som noen gang er bygget. Skipene i Gerald R Ford-klassen skal på sikt erstatte Nimitz-klassen, som er betegnelsen på det som fra 1975 til 2016 var

USAs største hangarskipsklasse. For å unngå behov for etterfylling av drivstoff har skipet to atomreaktorer som produserer energi. Noe som gjør at skipet kan bevege seg rundt jorden så å si med ubegrenset rekkevidde. Med en slagkraft større en hele det norske luftvåpenet til sammen vil det gi en avskrekkende effekt og en klar demonstrasjon på at Norge er en del av det vestlige sikkerhetsfellesskapet.