Arendals Tidende uke 25-2024

Samlet om drastiske kutt

Bystyret fikk en hard nøtt på bordet inder møtet sist torsdag. Hvordan finne 230 millioner kroner på drift av kommunen i år?

Side 4

Arendals Tidende

Uke 25 2024 | Nr 24 - Årgang 19 | PRIS KR 20.-

Kystens dag i Pollen

Raet Kystlag satte farge på byen forrige lørdag med sitt arrangement Kystens dag. Et kjempeflott tiltak der alt klaffet – så nær som været.

Side 14-15

Årets første cruiseskip til Arendal

Arendal har offisielt åpnet cruisesesongen med ankomsten av det luksuriøse skipet «Silver Dawn» som i noen timer ruvet godt mellom Pollen og Barbu torsdag.

Verdiskapning på 5,4 milliarder

En rykende fersk regionaløkonomisk analyse av kunst og kultur, viser en årlig verdiskapning på 5,4 milliarder kroner, utført av 5200 virksomheter i fylket. Bransjen bør tas mer på alvor, mener næringslivsleder. - De årene jeg har jobbet på

Sørlandet har denne næringen blitt sett på som kos, og jeg opplever at folk lenge ikke har vært klar over hvor mye kunst og kultur faktisk betyr som næring og som samfunnsbygging. Næringen fortjener å bli tatt på alvor, sier Backer. Side 6-7

Sommerlig høyre-vind

Uansett hva som ellers måtte skje i EU, så har det nylig avholdte valget betydning selv for EØS-landet Norge. Det er stor sjanse for at dagens strenge og kostbare regelverk knyttet til det grønne skiftet vil bli myket kraftig opp. leder

St.Hans

Midtsommernatt feires med brask og brann. Det har vi gjort i hundrevis av år.

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Sommerlig Høyre-vind Leder

Mens Høyre-partiene seiler i medvind over sentral Europa går de nordiske landene i litt motsatt retning. Og mens det grønne skiftet blekner litt i EU og toner ned klima, er det innvandring som stjeler mest tid i den offentlige debatten.

Dett er i alle fall hovedinntrykkene etter valgt av nytt EU-parlament sist uke. Men noen eksakt fasit er det ikke, stemmeprosenten er bare litt over 50 prosent, derfor kan det ventes store endringer når de enkelte land skal velge sine parlamenter. Det førte svaret får vi nor Frankrike går til valg om et par uker. Om det ekstreme Høyre-partiet ledet av Marina Le Pen har den støtten som det nå kan se ut til, eller om velgerne til sjuende

og sist igjen vender seg mer sentrum. Uansett hva som ellers måtte skje i EU, så har det nylig avholdte valget betydning selv for EØS-landet Norge. Det er stor sjanse for at dagens strenge og kostbare regelverk knyttet til det grønne skiftet vil bli myket kraftig opp. Da vil Norge fort komme i en skvis med våre egne nasjonale målsettinger med hensyn til klima, samtidig som nok både store og små næringsaktører vil forlenge å følge et EU-regelverk i revers – som vi har gjort det under innstramming.

Beredskap i nærområder

Utrygge tider rundt om i verden gjør at beredskapen på hjemmebane skjerpes. Forsvaret styrkes med både materiell og mannskap, samtidig som befolkningen oppfordres til å sikre husholdningene med forsyninger til sju dager.

Fram til krigen i Ukraina var langt fremskredet var norsk forsvarsevne på et lavmål. Sett i ettertid er det vanskelig å forstå den naiviteten og godtroenheten som lå til statsmakten. I 1998 under Kjell Magne Bondeviks tid som statsminister fjernet Norge kravet om tilfluktsrom for offentlige bygg og private. Dermed har antall tilfluktsrom stått på stedet hvil i 20 år.

I dag er Kapasiteten 2,5 millioner personer i offentlige tilfluktsrom, godt under halvparten av befolkningen, og de private tilfluktsrommene har usikker status.

Like før krigen i Ukraina brøt ut skrev Justis – og beredskapsdepartementet i en stortingsmelding som Solberg-regjeringen leverte, at «dagens ordning anses som utdaterte. Og

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Nettside: www.arendalstidende.no

at denne nå skulle avvikles og en ny ordning for trygge oppholdssteder er etablert.» Også Forsvarets forskningsinstitutt skrev at tilfluktsrom har mistet mye av sin relevans i lys av et endret risiko- og sårbarhetsbilde. Nå har regjeringen gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering. Direktoratet er også bedt om å utrede hvordan eksisterende tilfluktsrom i større grad en nå kan settes i stand og benyttes som en del Av den nasjonale beredskapen.

Det er bra at beredskap nå tas alvorlig igjen, samtidig som det er tankevekkende hvor korttenkte flere tidligere regjeringer har vært.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

BYSTYRET SER MED BEKYMRING PÅ ØKONOMIEN:

Samling om drastiske kutt

Bystyret fikk en hard nøtt på bordet inder møtet sist torsdag. Hvordan finne 230 millioner kroner på drift av kommunen i år? Svaret ble en nokså samstemt enighet om en kuttliste Arendal ikke før har opplevd.

60 prosent av kommunens driftsbudsjett går til lønn. For å spare penger kan hele

NILS P. VIGERSTØL

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

150 stillinger forsvinne, fortrinnsvis ved at ledige stillinger ikke blir besatt. Det blir også vurdert å kutte ned nå vikarbruken. Skolene utgjør en betydelig utgiftspost, og med ledig kapasitet på flere av skolene synes det å gå mot nedleggelser. Ingen vil si det høyt ennå, men basert på tidligere utredninger lever vel særlig Eydehavn og Strømmen skoler i faresonen.

Det blir også kuttet i kulturbudsjettet, det er allerede varslet at det ikke blir kommunale tilskudd til aktivister ut over det som allerede er vedtatt for 2024.

Så er det kommunen investeringer det knytter seg stor usikkerhet til. Hvilke prosjekter som måp tas ut av planen er ikke klart, men ordfører Rober Cornels Nordli står fast på at helsehuset på Saltrød skal gjennomføres som planlagt. Et prosjekt som synes å leve farlig er ven nye næringsveien mellom Neskilen og Heftingsdalen, som vil koste kommunen et ukjent sekssifret beløp om ikke statlig ekstrabevilgninger kommer på bordet – det gjorde de ikke i Nasjonal Transportplan.

For å finn dekning for de manglende 230 millionene tvinges kommunen til å bruke 108 millioner kroner av avsatte fondsmidler. I det opprinnelige 2024-budsjettet var det ment å bruke kun 41 millioner av dette fondet. Det betyr at den sparegrisen vil være tom når året løper ut. De resterende millionene må altså tas på

DRAMATISK FOR KOMMUNEN: Det må kanskje kuttes 150 stillinger i kommunen.

innsparinger og nedskjæringer mer eller mindre etter ostehøvelprinsippet, litt her og litt der gjennom resten av året.

Den økonomiske situasjonen gjør at kommunen heller ikke får nedbetalt gjeld, snarere tvert om, den vil øke med døyt 30 millioner kroner i år.

Noen særlig vekst i inntekter kan heller ikke Arendal vende seg. Inntektssystemet

i revidert nasjonalbudsjett økte lønnsveksten opp med bakgrunn i at lønnsoppgjøret ble høyere enn forutsatt. Men i tillegg ble prisveksten justert ned, slik at i sum ble frie inntekter til kommunene uendret fra det opprinnelige nasjonalbudsjettet. Det ble heller ikke varslet økt skatteinngang for kommunene i revidert nasjonalbudsjett, men skatteinngangen ligger over forventningene i budsjetter fra i fjor høst.

Dermed blir det opp til politikerne å forvalte kommunens utgifter og inntekter på egen hånd for å få debet og kredit i balanse. Det blir

(Foto: Arkiv)

Liten oppgang i industriproduksjonen

Sesongjusterte tal viser at det var ein liten oppgang på 0,3 prosent i norsk industriproduksjon i perioden februar – april 2024, samanlikna med førre tremånadarsperiode. Frå mars til april var det eit kraftig fall etter ein kraftig auke månaden før. (SSB)

Sammen om vern av Skagerrak

Fylkesutvalget støtter prosjektet Sammen om Skagerrak, SOS Skagerrak, som skal sikre fremtiden for næring og rekreasjon og ta vare på miljøet.

Til møtet i fylkestinget 17. og 18 juni fylkesutvalget denne anbefalingen:

1. Fylkestinget slutter seg til visjonen og programområdene omtalt innledningsvis i konseptnotatet. Utvalget slutter seg også til målsettinger om bedre samarbeid for å bevare Skagerak og kystøkosystemene.

2. Fylkestinget mener det ikke kommer tydelig frem hvordan programmet sikrer at strategiske og prinsipielle beslutninger tas i kommunestyrer og side 3 av 3 fylkesting og savner beskrivelser av hvilke demokratiske prosesser som skal ligge til grunn for viktige beslutninger i det strategiske programstyret.

3. Fylkestinget. anbefaler fylkestinget å vente med å ta stilling til omfanget av fylkeskommunens deltakelse inntil nasjonale handlingsplaner for implementering av naturavtalen er vedtatt.

SOS Skagerrak er en programsatsing hvor forvaltning, forskning, frivillighet og næring skal arbeide sammen for å sikre fremtidens muligheter for næring og rekreasjon i Skagerrak. Visjonen er å bidra til at de verdifulle kystsonene og havressursene forvaltes på en økonomisk

og miljømessig bærekraftig måte.

Dette er en regional satsing med formål er å ta vare på de marine naturverdiene og sikre en bærekraftig hav- og kystforvaltning og bidra til at de verdifulle kystsonene og havressursene forvaltes på en økonomisk og miljømessig bærekraftig måte.

Agder har rike marine ressurser og lang kystlinje, og de marine næringene er av stor betydning for regionen. Dette gir sysselsetting og økonomisk vekst, og styrker Agders posisjon som en sentral leverandør av sjømat til nasjonale og internasjonale markeder.

Skagerrak påvirkes og formes imidlertid av mange faktorer. I indre Skagerrak har fiskebestandene hatt en sterk tilbakegang. Det observeres en negativ bestandsutvikling for flere fiske- og sjøfuglarter, tareskog, hummer og blåskjell. Det er betydelig nedgang i viktige grupper av dyreplankton, og storskala endringer i makroalgesamfunnene.

Tilførslene fra land har økt, hvilket har ført til økning av partikler i vannmassene, tilslamming og mørkere kystvann. Befolkningsvekst, økt utnyttelse av sjøarealer, klimaendring og havforsuring er blant elementene som vil kunne forsterke denne utviklingen i tiden som kommer. Programmet «SOS Skagerrak» skal fremme samordning og samarbeid mellom myndigheter, akademia, næring og frivillighet for å bidra til å realisere målsettingen om en ren og rik Agderkyst innen 2030. Gjennom SOS Skagerrak vil man søke

Endret saksgang om vurdring av førerkort

Fra 1. juni har Statsforvalteren i Agder endret oppfølgingen ved anmodning om kjørevurdering fra lege. Pasientene får et større ansvar.

Kjørevurdering er et supplement til legens vurdering om helsekrav til førerkort er oppfylt.

Ved tvil om helsekravet er oppfylt skal det som hovedregel gis «muntlig kjøreforbud» frem til resultatet av kjørevurderingen foreligger og legen har gjort sin endelige vurdering.

Pasienten vil motta brev fra Statsforvalteren, og får nå selv ansvaret for å kontakte Statens vegvesen og bestille time

til gjennomføring av kjørevurderingen. Når kjørevurderingen er gjennomført, sender trafikkstasjonen resultatet tilbake til legen, slik at legen kan bruke det i sin videre vurdering av om helsekravene er oppfylt. Statsforvalteren mottar ikke lengre kopi av resultatet kjørevurderingen. Ved vurdering om ikke oppfylte helsekrav, skal lege snarlig sende melding.

felles løsninger slik at næringsgrunnlaget sikres på lengre sikt, og bidrar til gode levekår i Agder. Organisering Det foreslås å organisere satsingen som et program. Et program er «en midlertidig, fleksibel organisasjonsstruktur som er opprettet

for å koordinere, styre og overvåke gjennomføringen av et samlet sett gjensidig avhengige prosjekter og aktiviteter

TRENGER VERN: SOS Skagerrak er en programsatsing hvor forvaltning, forskning, frivillighet og næring skal arbeide sammen for å sikre fremtidens muligheter for næring og rekreasjon i Skagerrak.

KULTURNÆRINGEN PÅ AGDER:

Årlig verdiskapning på 5,4

En rykende fersk regionaløkonomisk analyse av kunst og kultur, viser en årlig verdiskapning på 5,4 milliarder kroner, utført av 5200 virksomheter i fylket. Bransjen bør tas mer på alvor, mener næringslivsleder.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Trond Backer, leder i Næringsforeningen i Kristiansandregionen, mener at sektoren tidligere har blitt undervurdert som næring, og nå må tas mer på alvor.

- De årene jeg har jobbet på Sørlandet har denne næringen blitt sett på som kos, og jeg opplever at folk lenge ikke har vært klar over hvor mye kunst og kultur faktisk betyr som næring og som samfunnsbygging. Næringen fortjener å bli tatt på alvor, sier Backer.

Han støttes av administrerende direktør i Cultiva, Kirsti Mathiesen Hjemdal.

Høyere ambisjoner

- Jeg konstaterer at et verdiskapingsbidrag på 5,4 milliarder kroner og 6 500 sysselsatt i arbeid med kunst og kultur gjør feltet til en sterk bidragsyter for landsdelen. Noe er direkte og noe er indirekte verdiskaping. Men vi har ambisjoner om at det skal være enda høyere og da er kunnskap som dette verdifull å ta med seg, sier hun.

Regionaløkonomisk analyse av kunst og kultur på Agder ble onsdag 5. juni presentert for et samlet kulturfelt, under fylkeskommunens kulturkonferanse på Clarion Ernst Hotel i Kristiansand. Analysen er utført av Oxford Research, og seniorrådgiver Elisabet Sørfjorddal Hauge peker også på utfordringer kunstog kulturnæringene står overfor.

- Mange virksomhetene har imidlertid null eller få ansatte. Dette fordi det er mange enkeltpersonsforetak for blant

Et knippe deltagere og arrangører på Kulturkonferansen i Agder, fr v. Elisabet Sørfjorddal Hauge, senioranalytiker ved Oxford Research, Anne Tone Hageland (avtroppende) avdelingsleder kultur, frivillighet og idrett i Agder fylkeskommune, Valborg Frøysnes, teatersjef, Kilden teater og konserthus, Kirsti Mathiesen Hjemdal, administrerende direktør i Cultiva, Mira Svartnes Thorsen, Festivalsjef Ravnedalen Live og Marie Teresie Sørensen, kommunikasjonssjef, Kilden teater og konserthus, Ole Magnus Skisland (påtroppende) avdelingsleder kultur, idrett og frivillighet i Agder fylkeskommune. Foto: Agder fylkeskommune

annet musikere og andre kunstnere. Reallønna har også stått tilnærmet stille de siste 15 årene, påpeker hun.

Viktig forståelse

Det er Agder fylkeskommune, som på vegne av regionens kulturfelt, har bestilt analysen. Fylkeskommunen har blant annet som mål at Agder i 2030 skal ha den høyeste tettheten av kunstnere i landet, utenfor Oslo. Fylkesdirektør for næring,

kultur og kulturminnevern, Kristin Tofte Andresen tror analysen vil gi fylkeskommunen større forståelse av feltet, og verdifull innsikt til videre arbeid.

- Når vi i Agder fylkeskommune har vært med på å bestille denne analysen, er det nettopp for å vise kunst og kultur sin betydning i regionen. Tallene vil kunne gi verdifull forståelse for hva sektoren bidrar med for regionen, men også gi verdifull

innsikt til vårt videre arbeid med å bygge regionen. Vi trenger kunnskap for å ta de gode grepene, gi politikerne gode beslutningsgrunnlag og jeg tror analysen vil gi oss kunnskap som blir viktig fremover, sier Kristin Tofte Andressen.

5,4 milliarder

Kulturetaten strammer inn

Arendal kommunes anstrengte økonomi rammer det frivillige arbeidet innen kultursektoren. Onsdag i forrige uke sendte kulturetaten ut melding til alle lag og foreninger i kommunen med følgende budskap: «På grunn av kommunens dårlige økonomi må vi dessverre si stopp for nye

tilsagn til arrangementer og prosjekter i år. «

Dette gjelder fra nå og ut 2024. Det heter videre i meldingen at tilsagn som allerede er gitt står ved lag, og utbetales på vanlig måte.

Arkivbilde

aktuelt

TURISME:

Årets første cruiseskip til Arendal

Arendal har offisielt åpnet cruisesesongen med ankomsten av det luksuriøse skipet «Silver Dawn» som i noen timer ruvet godt mellom Pollen og Barbu torsdag.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Mange gleder seg over denne sommerlige turiststrømmen, noen får økonomiske fordeler, mens andre er litt bekymret for de utfordringene cruisetrafikken medfører. Uansett, et flott sommerlig syn er det å se et slikt skip ved kai i Arendal. Delte meninger Cruisetrafikken i Arendal har vært et omdiskutert tema de siste årene. En del i lokalsamfunnet har hatt sterke meninger om både fordelene og ulempene ved økt

ET AV DE NYESTE: «Silver Dawn» sjøsatt i 2021, er en av de nyeste skipene i Silversea-flåten og tilhører Muse-klassen. Skipet har en kapasitet på 596 gjester og 411 besetningsmedlemmer, og tilbyr luksuriøse fasiliteter som spa, treningssenter, flere restauranter og barer, teater og kasino

trafikk av store cruiseskip. I år er ingen unntak.

Arendal Havn har fått innmeldt 23 cruiseanløp i 2024 og forventer tilsvarende antall neste år. Havnefogd Rune Hvass har tidligere antydet at det kan forekomme avlyste anløp på grunn av utfordringer med å få de store cruiseskipene trygt gjennom Galtesundet. For å forbedre sikkerheten arbeides det med bedre vindmålinger og simulatorseiling i denne trange leden med mål om å få en tryggere innseiling.

Noen oppsittere i kommunen har uttrykt misnøye med cruisetrafikken som kommer tett på boligområdene og miljøbelastningen knyttet til utslipp er også et tema blant enkelte. Cruiseanløpene som venter i sommer:

Her er en oversikt over noen av de planlagte cruiseanløpene for 2024:

1. Silver Dawn: 13.06.2024 kl. 12:00 - 20:00 ved Batterikaien

2. MS Maud: 22.06.2024 kl. 08:00 - 16:00 ved Batterikaien

3. LE DUMONT-D’URVILLE: 25.06.2024 kl. 08:00 - 14:00 ved Batterikaien

4. LE CHAMPLAIN: 27.06.2024 kl. 12:00 - 19:00 ved Batterikaien

5. Europa 2: 30.06.2024 kl. 07:00 - 13:00 ved Batterikaien

6. LE CHAMPLAIN: 01.07.2024 kl. 07:30 - 12:30 ved Batterikaien

7. LE CHAMPLAIN: 11.07.2024 kl. 12:00 - 19:00 ved Batterikaien

8. LE CHAMPLAIN: 15.07.2024 kl. 07:30 - 12:30 ved Ankerplass

9. WORLD NAVIGATOR: 22.07.2024 kl. 10:30 - 18:00 ved Batterikaien

10. LE CHAMPLAIN: 25.07.2024 kl. 12:30 - 20:00 ved Batterikaien

Sammenlign

gjerne våre priser med andre!

KONSERT MED ANDRÉ RIEU

Avreise 14. juni | 3 dager | kun kr 5.690, - I OSLO SPECTRUM!

SOMMER PÅ BORNHOLM

Avreise 1. juli | 6 dager | kun kr 14.750, - POPULÆR!

ØYHOPPING I HERLIGE DANMARK

Avreise 18. juli | 4 dager | kun kr 7.690, - HORSENS, SAMSØ OG LÆSØ!

SOMMERCRUISE TIL HELSINKI

Avreise 22. juli | 6 dager | kun kr 12.990, - UTVENDIGE LUGARER!

FLOTT NORGESTUR & TEATERTUR MED SLAGET PÅ STIKLESTAD

Avreise 24. juli | 6 dager | kun kr 9.350, - NYHET!

PEER GYNT SPELET PÅ GÅLÅ

Avreise 3. august | 5 dager | kun kr 10.150, - NYHET!

NORDFJORDEID STADTLANDET, VESTKAPP, LOEN & BRIKSDALEN

Avreise 8. august | 6 dager | kun kr 10.700, - NYHET!

CRUISE TIL VISBY MED MS BIRKA

TIL GOTLAND

Avreise 13. august | 5 dager | kun kr 8.990, - MYE INKLUDERT!

KOSELIGE AARHUS

Avreise 15. august | 4 dager | kun kr 7.850, - MED UTFLUKTER!

HADELAND & RINGERIKE

Kjente og ukjente perler - omfattende utfluktsprogram og sosialt kveldsprogram. Reiseledere er Gro Jørgensen og Egil Olsen

Avreise 18. august | 5 dager | kun kr 7.990,29. september | 5 dager | kun kr 7.990, -

TIROL, MAYRHOFEN MED LINDA

Avreise 23. august | 10 dager | kun kr 18.100, - ZILLERTAL!

OPPLEV BEATLEWEEK I LIVERPOOL

Avreise 24. august | 4 dager | kun kr 11.990, - POPMUSIKKENS MEKKA!

GOSLAR & WERNINGERODE

Avreise 31. august | 6 dager | kun kr 10.300, - innen 15/6 NYHET!

MED AGDER HISTORIELAG TIL BOHUSLÄN

Avreise 28. august | 5 dager | kun kr 8.990, - innen 1/7 NYHET! Mye inkludert - den er åpen for alle!

JENTETUR TIL VARBERG & ULLARED

Avreise 5. september | 4 dager | kun kr 7.290, - innen 15/6 NYHET!

TUR TIL VAKRE VRÅDAL

Avreise 9. september | 3 dager | kun kr 4.890, - innen 1/7 NYHET!

RHIN & MOSEL,TYSKE HØSTOPPLEVELSER

Avreise 13. september | 8 dager | kun kr 13.990, - POPULÆR!

FRITIDSBÅTER:

El-båter stadig mer aktuelt

Under Arendal Båt & Fritidsmesse fikk publikum mulighet til å prøve ut el-båter. Nå har også gjestehavna nå montert normallader for el-båter og et eget «ladekart» for båter er under utvikling.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Norge og Sverige har til sammen én million motordrevne fritidsbåter. Nesten alle bruker fossilt brensel, og CO2-utslippene er beregnet til over 400 000 tonn per år. Ulike miljøskadelige stoffer kommer i tillegg til dette.

I el-båtladeprosjektet «go:LEIF» samarbeider norske og svenske deltagere for å legge forholdene til rette for å etablere en «ladeveg» for elbåter i fritidsbåthavner, blant annet langs Agder-kysten. Målet med prosjektet er å bidra til grønn omstilling gjennom elektrifisering, smart teknologi og bærekraftige forretningsmodeller.

Prosjektnavnet «go:LEIF» er kommet til som en forkortelse av «Grønn Omstilling med Lading, Elektrifisering og Infrastruktur for Fritidsbåter». Prosjektet får finansiering fra EU gjennom

GJESTEHAVN: EL-LADER

Interreg-samarbeidet Øresund-KattegatSkagerrak, og Agder fylkeskommune deltar sammen med Arendal kommune,

Universitetet i Sørøst-Norge og en rekke andre aktører. Prosjektet avsluttes 31. desember 2025.

Fastrentene på studielån fortsetter å stige

Fra 1. juli øker fastrentene på studielånet ytterligere.

Lånekassens fastrenter som gjelder fra 1. juli, vil være:

• 3 års bindingstid: 4,784 prosent (opp med 0,106 prosentpoeng)

• 5 års bindingstid: 4,630 prosent (opp med 0,105 prosentpoeng)

• 10 års bindingstid: 4,525 prosent (opp med 0,067 prosentpoeng)

Flytende rente som gjelder fra 1. juli er 5,214 prosent.

Seks muligheter i året til å søke om fastrente

Alle som begynner å betale på studielånet, får automatisk flytende rente. Det er mulig

å søke om fastrente seks ganger i året.

I underkant av 800 000 kunder betaler ned på studielånet i dag. 768 000 av dem har flytende rente, mens 15 000 har valgt fastrente.

Beregnes med utgangspunkt i boligrenter Rentene fastsettes ut fra gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og fastsetter Lånekassens rentesatser.

Kunder som ønsker å binde renten fra 1. juli, kan gjøre dette i perioden 10.–17. juni.

FOR BÅT PÅ PLASS I GJESTEHAVNA I ARENDAL.

aktuelt

SOMMERFERIE PÅ SPAREBLUSS:

Hytter for alle ved

I en tid hvor feriebudsjettet kan være stramt, tilbyr DNT Sør et prisvennlig alternativ for familier som ønsker å oppleve norsk natur på sitt beste. Også Aust-Agder Turistforening har gode tilbud både ved Sjøen og i fjellet.

AV NILS P. VIGERSTØL, DNT AUST-AGDER OG DNT SØR

Sommerferien nærmer seg, og mange familier kjenner på de økonomiske bekymringene. Med økte kostnader på alle fronter kan det virke utfordrende å få råd til en fin ferieopplevelse. Men det finnes muligheter for gode sommerminner på lavbudsjett. - Vi opplever en stadig økning i interesse for hyttene våre, og på denne årstiden er det naturlig nok mest rift om hyttene langs sjøen. Nytt av året er Randvik kystledhytte i Risør, som vi åpnet 1. juni. En annen stor nyhet er at vi nå ha anskaffet egent båt for å frakte turister til og fra Store og lille Torungen, sier daglig leder i AustAgder Turistforening, Dag Fagermyr til Arendals Tidende.

– Bytt ut rentetopp med fjelltopp i sommer. For under tusenlappen kan en familie på to voksne og to tenåringer oppleve en hytteovernatting enten ved sjøen eller i fjellet, sier leder for kommunikasjon og Tursenter i DNT Sør, Henrik Kyte Assmann.

DNT Sør tilbyr rimelige hytter som gir uforglemmelige naturopplevelser uten å tømme lommeboken. Hyttene ligger både på Sørlandet og i Setesdal. Her kan familier og vennegjenger nyte alt fra fiske og bading til fotturer og naturopplevelser.

– Å tilbringe tid i naturen betyr mye for folk. Det gir mulighet til å styrke bånd, skape minner og finne feriefølelsen. Fjell og skjærgård gir en følelse av frihet og samhold som kan være vanskelig å finne

andre steder, sier Assmann. Utvalgte hytter for familier Aust-Agder

Lyngør fyr, et magisk flaggskip som er umåtelig populært og med fortsatt ledige plasser.

Randvik kystledhytte, et helt nytt tilbud som åpnet 1. juni. Denne hytta har allerede gitt mange gode tilbakemeldinger.

Seilerhytte i Tvedestrand, der det for førte ganger mulighet for å bestille overnatting i ukedagene i juli.

Gjestehuset og forpakterboligen på Furuøye i Tvedestrand, omtales ofte som en eventyrøy for barn og familier.

Store Torungen fyr, umåtelig populært reisemål ytterst mot havet. Nå i sommer har også turistforeningen kjøpt egen båt for å frakte turister med. Lille Torungen på

naboholmen er også for utleie gjennom De to nabofyrene betegnes som «De Tvende fyr»

I innlandet har Aust-Agder Turistforening et stort hyttenett, der hytter som Mjåvasshyttta øverst i Gjøvdal er blant de populære, med både fiske og tilgjengelige båter. Ellers ligger hyttene på Setesdal Austhei som perler på en snor for fjellvandrere.

Vest-Agder

Gammeløya i Kristiansand – et paradis for badeglade

På idylliske Gammeløya kan hele familien kose seg med bading og robåt. Øya byr på rolige omgivelser, perfekt for å koble av fra hverdagen. Gratis robåt kan leies fra Flekkerøya, og rotiden ut er 15 minutter. Hytta er et ypperlig utgangspunkt for å utforske skjærgården.

Tjortedal i Mandal – sykling og småturer i vakre omgivelser

For de som elsker stisykling eller korte turer i skogen, er Tjortedal stedet å dra. Gratis stisykler står i boden ved hytta. Tjortedal ligger i vakre omgivelser, omgitt av frodig skog, som også inviterer til spennende fotturer og oppdagelsesferder for alle aldre.

Lakkenstova ved Ljosland – fjellvandring og naturopplevelser

Lakkenstova ligger to timer vandring fra Ljosland. Med flere merkede stier i nærheten kan både store og små utforske naturen i sitt eget tempo. Etter en lang dag i fjellet er det lite som slår å slappe av ved hytteveggen med utsikt over vannene og fjellene rundt.

Øyuvsbu i Valle – kano, fiske og stillhet i fjellheimen

Øyuvsbu ligger 30 minutter fra parkeringen ved Brokke-Suleskar-vegen.

Hytta ligger vakkert til ved vannkanten, hvor du kan padle kano, fiske eller bare

Øyuvsbu.

Foto: John Petter Nordbø

Klar nedgang i utslipp av klimagasser

Foreløpige tall viser at utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023. Veitrafikk, industri og olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen. (SSB)

kysten eller i fjellet

nyte stillheten. Området rundt hytta byr også på fine turmuligheter, både rundt Øyuvsvatnet og til nabohytta Håhelleren.

Rimelige ferieopplevelser i dyrtida I dagens økonomiske situasjon er det mange familier som kjenner på presset ved å få endene til å møtes. Derfor er det godt å vite at det finnes alternativer som lar en familie oppleve en fantastisk ferie uten å måtte bruke en formue.

– Det viktigste er at folk kommer seg ut. Naturopplevelser gir kvalitetstid og

minner for voksne og barn. I vårt Tursenter i Kristiansand sentrum tilbyr vi derfor turveiledning og tips til hvor folk kan dra, både nærturer og lengre turer, sier Assmann.

For mer informasjon og booking, besøk DNT.no/sor

Store og Lille Torungen. Foto Nils P. Vigerstøl

Randvika.

Foto Dag Fagermyr.

POLLEN:

Fartøyvernet og kystens dag

Raet Kystlag satte farge på byen forrige lørdag med sitt arrangement Kystens dag. Et kjempeflott tiltak der alt klaffet – så nær som været. Litt synd, for kreftene bak tiltaket hadde gjort en grundig og god jobb for å kystkulturen en god mønstring i området i og rundt Pollen.

Tidligere har Raet kystlag avviklet arrangementet ved foreningens hovedkvarter på Havstad. Denne gangen flyttet de til sentrum for å nå et større publikum. Og de som møtte opp det litt sure været til tross, fikk et skikkelig møte med vår lokale kystkultur og god informasjon om det som røer seg dagens kystkultur.

Her fikk publikum møte en rekke lag og foreninger som fortalte om sitt arbeid knyttet til kystkultur og virksomheter fra det maritime nære miljøet. Her var Torungens venner på plass, det samme med «Pelles» venner, Arendal undervannsklubb og Kystlagets trebåtgruppe viste fram en imponerende flåte, blant annet. De minste fikk ta «roknappen» i Pollen og besøk om bord i redningsselskapets Elias båt, mens de vokse fikk oppleve flere av vår eldre fartøyer med så vel seil som damp.

Som det hører med til en koselig dag av denne type var det salg og kaffe, kaker, is og pølser – og ikke minst underholdning av Kystlagets eget Shantykor «De Tvede» som lot de kraftige tonene runge over Kanalplassen.

Klar nedgang i utslipp av klimagasser

Foreløpige tall viser at utslipp av klimagasser i Norge gikk ned med 4,7 prosent i 2023. Veitrafikk, industri og olje- og gassutvinning bidro mest til nedgangen. (SSB)

dag i Sentrum

Nye ekspressbusser mellom

Oslo, Kristiansand og Stavanger

25. juni starter FlixBus to ekspressbussforbindelser mellom Oslo–Stavanger og Oslo–Kristiansand.

REDAKSJONEN

De nye rutene innebærer at 28 byer er med i FlixBus Nordens-nettverket, noe som gir passasjerer i regionen et utvidet utvalg av bærekraftige og pålitelige bussforbindelser. Passasjerene vil også kunne fortsette reisene sine med FlixBus’ eksisterende nettverk, som utgår fra Oslo.

Lanseringen er en del av FlixBus Sverige ABs ekspansjon for 2024. Siden 2017 har selskapet drevet ekspressbusstrafikk i Sverige og Danmark, hvor det i dag går to ruter til Oslo fra Stockholm og København. De nye bussrutene blir selskapets første innenriksruter i Norge. Billettprisen for en tur mellom Oslo, Kristiansand og Stavanger starter fra 189 kroner.

– Vi er svært glade for å kunne utvide FlixBus sitt tilbud gjennom vår ekspansjon i Norge. Denne lanseringen representerer et strategisk og spennende skritt som kompletterer den eksisterende virksomheten vår. Nå kan vi tilby et bredere utvalg av rimelige og lett tilgjengelige reisealternativer i Norge, sier Peter Ahlgren, nordisk administrerende direktør i FlixBus.

– De to nye forbindelsene gjør det mulig for reisende å nå flere av Norges mest populære destinasjoner, enkelt og komfortabelt. Med daglige avganger og konkurransedyktige priser er bussrutene våre utformet for å gi en komfortabel og pålitelig reiseopplevelse for alle, fortsetter Peter Ahlgren

Flixbus kommer til Sør og Vestlandet. (Foto: Flixbus arkiv.)

Videregåendeelever fullfører tidligere

Det er blitt vanligere å fullføre videregående opplæring på normert tid, sammenlignet med tidligere år. Samtidig er det en lavere andel som bruker mer enn normert tid på å fullføre. Andelen som fullfører på normert tid, har spesielt økt blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. (SSB)

Økt omfordeling i inntekts-systemet for kommunene

Sist uke ferdigbehandlet kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Flertallet i komiteen støtter hovedgrepene i regjeringens forslag. Det bidrar til større omfordeling av kommunenes inntekter slik at kommunene kan tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere, heter det i en pressemelding fra regjeringspartiene.

- For Arbeiderpartiet er det viktig at kommunene kan tilby likeverdige tjenester. Kommunen er selve ryggraden i velferdsstaten. Disse grepene omfordeler om lag to milliarder kroner av kommunenes inntekter. Det betyr at alle kommuner løftes opp til et nivå som sikrer forutsigbarhet for at de kan levere trygge og gode tjenester til sine innbyggere, sier kommunalpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og leder av kommunal- og forvaltningskomiteen, Lene Vågslid. Senterpartiets Heidi Greni er også fornøyd med at det nå blir flertall for regjeringens forslag, men langer samtidig ut mot Høyre. De har valgt å ikke bli med på endringene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har foreslått. Høyre vil i tillegg åpne diskusjonen om naturressursinntektene på nytt.

- Det er direkte næringsfiendtlig at Høyre fortsatt vil åpne for å trekke inn naturressursinntektene i skatteutjevningen. Det vil skape usikkerhet og kraftig svekke insentivene for fortsatt næringsutvikling og økt fornybar kraftproduksjon. Det er svært oppsiktsvekkende, sier Heidi Greni.

Vågslid er heller ikke nådig i sin omtale av Høyre, som hun mener lider av beslutningsvegring.

- Høyre viser nok en gang at de ikke har en plan for landet. De tar ikke stilling til forslaget til nytt inntektssystem – det

viktigste i kommunepolitikken på mange år. Vår løsning har vært kjent siden tidlig i mai, og vi gjør disse endringene for å skape forutsigbarhet for kommunene. Det vil Høyre tilsynelatende ikke være med på. Høyre har rett og slett abdisert som et ansvarlig parti. En annen endring som har fått stor oppmerksomhet er fjerningen av Solbergregjeringens virkemidler for å tvinge fram kommunesammenslåinger. Det vil nå bli borte fra 2025.

- For Senterpartiet er det svært gledelig at et stort flertall på Stortinget nå fjerner de endringene i inntektssystemet som fører til sentralisering gjennom å straffe små og mellomstore kommuner som ikke vil slå seg sammen, sier Heidi Greni.

Dette er hovedtrekkene i endringene som nå får bred støtte i Stortinget:

Kommunenes inntekter økes fra alminnelig inntektsskatt og reduserer tilsvarende de skatteinntektene kommunene mottar fra formuesskatt og utbytteskatt. Utbytteskatten tas helt ut av inntektsgrunnlaget som går til utjevning og formuesskatten halveres. Dette gir større forutsigbarhet for kommunene. I tillegg øker vi utjevningen av skatteinntekter.

Mening

Et løfte om trygghet over hele Norge

MENING

Forsvarsløftet er todelt. Med regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren rigges det for det største løftet for Forsvaret på 30 år. Samtidig er planen et løfte til folket om å ivareta vår felles trygghet for fremtiden. Regjeringen la i april frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Nå har Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering fått tilslutning fra Stortinget på alle punkter av planen.

At alle partier på Stortinget stiller seg bak en omfattende forsvarssatsing, er historisk. Enigheten sikrer en langsiktig forpliktelse fra alle partier om å styrke Norges forsvarsevne, dette betyr at det skal brukes 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste 12 årene.

For å styrke et forsvar som over tid er blitt nedprioritert er det helt avgjørende at grunnmuren bygges opp stein for stein. Derfor prioriterer regjeringen et betydelig personell og kompetanseløft. Frem mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4.600 flere ansatte.

Forsvarsløftet innebærer også en styrking av landmakten, fornying av kapasiteter i Sjøforsvaret, mer luftvern og midler til Forsvarets eiendom, bygg og anlegg.

Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre og 28 nye standardiserte fartøy. Det skal også anskaffes totalt seks nye ubåter.

Hæren og Heimevernet styrkes med mer kampkraft. Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Hæren styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til både Hæren og spesialstyrkene.

Heimevernet er fotavtrykket i hele Norge og styrkes til totalt 45. 000 soldater, mer trening og nye innsatsstyrker.

Et forsvar av Norge, krever at vi er til stede i hele landet. Fra Groruddalen til Gudbrandsdalen og Pasvikdalen. Senterpartiet mener den rekordstore forsvarssatsinga de neste årene også krever økte tiltak for bosetting i viktige forsvarsområder der det bor lite folk.

Siden 1949 har NATO vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har et

medansvar for å forme og utvikle NATO. NATOS to prosentmål nås allerede i inneværende år. Med langtidsplanen styrker vi vårt nasjonale forsvar, evnen til å motta og trene med allierte styrker. Samtidig sender løftet et viktig signal til våre allierte.

Forsvaret må ses i sammenheng med den nasjonale totalberedskapen og samfunnssikkerheten. Derfor er Senterpartiets satsing på politi, sykehus, brann og redning over hele landet også en del av samfunnssikkerheten som skal trygge Norge i tida fremover.

Å sikre tryggheten for innbyggerne i det landstrakte landet vårt vil alltid være vår viktigste prioritet. Vi er glade for at et samlet storting stiller seg bak samtlige punkter i regjeringens forslag til langtidsplan. Vedtaket vi nå gjør skal sikre trygghet for folk i hele Norge.

Marit Arnstad og Bengt Fasteraune Stortingsrepresentanter i Utenriks- og forsvarskomiteen, Senterpartiet

Høyres tomprat om helsekøer

Høyre sabler ned nye løsninger, og klamrer seg fast til gammel symbolpolitikk og ineffektive tiltak. Deres eneste svar i møte med de økende helsekøene er mer privatisering – uansett hva spørsmålet er.

Helsekøene i Norge har økt siden 2017, og skjøt fart under pandemien. Et etterslep vi ikke har klart å hente oss inn igjen på. Det er uakseptabelt at køene øker, særlig når vi vet at ventetid på behandling er sosialt urettferdig og rammer de sykeste og svakeste hardest. Arbeiderpartiet står urokkelig på målet om en sterk offentlig helsetjeneste der folk får hjelp, til rett tid. Vår felles helsetjeneste, betalt over skatteseddelen, skal være den beste helseforsikringen du kan ha.

Endring starter med erkjennelse. Man

kan som kjent ikke gjøre ting på eksakt samme måte og forvente nye resultater. Vi orienterer kartet etter terrenget – og når vi ser at ventetidene øker, så tar vi også flere nye grep i tillegg til å styrke det vi vet fungerer.

Vårt nye ventetidsløfte inneholder både nye friske midler til sykehusene og nye tiltak. 2 milliarder til dette i revidert nasjonalbudsjett er mer enn til salt i grøten. Her ligger det store muligheter for innovasjon, uforløst potensial i digitale fremskritt og smartere måter å jobbe på. Vi vet at det er enormt mye å hente i og dele oppgaver mellom helsepersonell på en mer hensiktsmessig måte – og at de som ønsker det og har mer kapasitet kan jobbe kveld og helg for å ta unna køene.

For å få ned køene benytter vi også ideelle og private aktører når det er behov for det, og om de holder høy nok kvalitet – men alltid under forutsetning at det offentlige har begge hendene på

rattet! Årlig bruker offentlige sykehus allerede rundt 17 milliarder på avtaler med private og ideelle virksomheter. Det skal vi fortsette med. Men vi vil også videre! I ventetidsløftet har regjeringen inngått samarbeid med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen, andre arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjoner for å legge til rette for og jobbe sammen om å redusere ventetidene i sykehusene–både på kort og lang sikt. Det er unikt og nødvendig at alle parter går sammen og bretter opp ermene for å styrke vår felles helsetjeneste.

Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Trøen, prøver desperat stemple disse nye ventetidsgrepene som «vingling» (ref. dagsnytt 18 denne uken). Men i motsetning til Høyre som har blitt mer og mer statisk i sin helsepolitikk, så er vi i Arbeiderpartiet nytenkende når det er behov for det – og for å få ned køene setter vi alle kluter til.

Høyre har derimot skremmende få ideer til hvordan helsekøene skal reduseres. Det er tomprat og ideologiske skylapper – og mest skremmende av alt: at det de først og fremst tar til orde for er å privatisere for privatiseringens skyld. Deres eneste kort på hånden, privatiseringsprosjektet «fritt behandlingsvalg», som gjorde det lettere å åpne private sykehus og institusjoner enn å få skjenketillatelse til en pub – lyktes ikke med å korte ned køene.

Derfor mener jeg det er betimelig å peke på det åpenbare: at Høyre er mer opptatt av å verne om interessene til private aktører enn interessene til pasientene i Norge.

Truls Vasvik

Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Kraftig byks i metallprisane

Prisane på metall auka kraftig i mai, som med dette er den fjerde månaden på rad med prisoppgang. Også sjømatprisane nådde nye høgder denne månaden. Dette er to av fleire døme på at eksportretta industri har fått betre betalt for varene sine i det siste. (SSB)

Et samlet løft for et tryggere Norge

Sist uke vedtok Stortinget en styrket forsvarsplan som ruster Norge for tøffere tider. Det er historisk at alle partiene på Stortinget står bak et forlik. Men det er også nødvendig. Det politiske Norge påtar seg en stor forpliktelse som må stå seg over skiftende regjeringer og politiske flertall.

Jeg mener alle partiene fortjener anerkjennelse for å ha lagt større vekt på ansvaret vi som politikere i fellesskap har for å styrke forsvarsevnen, enn på sine partiers primærstandpunkter. Alle har gitt og tatt, og resultatet er godt. Høyre er med på å sikre flertall for en forsvarsplan som vil styrke norsk forsvarsevne betydelig.

Alle forsvarsgreinene vil styrkes med nytt materiell, mer personell og økte budsjetter til drift og vedlikehold. Det vil også satses mer på cyber- og romdomenet. Det er viktig for Høyre at Forsvaret får et betydelig løft både nå og i årene fremover. Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det helt nødvendig med en langsiktig politisk forpliktelse som sikrer tydelig prioritering av Forsvaret i svært lang tid framover. Derfor har Høyre vært klare på at vi ønsket et bredt forlik. Det har vi oppnådd.

I forhandlingene var elementer som gir ytterligere styrket forsvarsevne og beskyttelse det sentrale for Høyre. I 2017 tok Solberg-regjeringen beslutningen om å bestille fire nye ubåter, med opsjon på to til. I forslaget til langtidsplan utløses opsjonen på én ubåt, og for oss var det viktig å utløse også den andre opsjonen. Med seks ubåter vil den operative evnen øke betydelig, og vi vil kunne seile flere ubåter på patrulje samtidig i norske farvann og til støtte for våre allierte. Evnen til sjønektelse og avskrekking styrkes, og en fiende vil tvinges til å operere annerledes.

Langtidsplanen inneholder en viktig satsing på luftvern, blant annet med anskaffelse av ett langtrekkende luftvern for å beskytte mot ballistiske missiler. Høyre ønsket å utvide fra ett til to langtrekkende luftvern, for på den måten å kunne legge til rette for permanent beskyttelse av det sentrale østlandsområdet - inkludert Oslo – med stor befolkning og kritiske samfunnsinstitusjoner. Dette blir nå vedtatt.

Gjennomføringen av langtidsplanen etter Stortingets vedtak i dag kommer til å bli krevende. For Høyre har det vært avgjørende med en troverdig og gjennomførbar plan. Et av de største risikomomentene i planen er personellopptrappingen. For at satsingene i langtidsplanen skal kunne gjennomføres, må Forsvaret rekruttere og ikke minst beholde mer personell. Lykkes ikke det, faller også forutsetningene for store deler av planen. Derfor har Stortinget skjerpet forventningene til arbeidet med rekruttering og re-rekruttering. Pensjon er en viktig del av dette.

Store penger må brukes ansvarlig. Høyre har derfor også fått gjennomslag for å innføre en ny ordning med en årlig rapportering fra regjeringen til Stortinget om status, framdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av planen. Det skal rapporteres på konkrete områder som personellopptrapping, styring og ledelse, investeringer og budsjettbaner.

Rapporteringen skal komme som en stortingsmelding som behandles i Stortinget hver vår, i tide til å kunne gjøre nødvendige justeringer også i budsjettene som presenteres på høsten.

De neste 12 årene og videre skal vi bruke en veldig stor del av samfunnets samlede ressurser på forsvar. Gjennom forliket økes den økonomiske rammen i planen fra 600 til 611 milliarder kroner. Jeg opplever at det er stor støtte i befolkningen for denne prioriteringen, og den er også helt nødvendig.

Etter mange år med fremvekst av demokrati og fremtidsoptimisme etter Berlin-murens fall i 1989 skulle den såkalte “fredsdividenden” tas ut, fordi det var en sterk tro på at risikoen for krig og konflikt var borte.

Både i Norge og de fleste andre land i Europa var perioden etter den kalde krigens slutt preget av en feilslått nedbygging av Forsvaret. Da Høyre overtok regjeringsmakten i 2013, arvet vi et forsvar fra Stoltenberg-regjeringen som var preget av denne nedbyggingen over mange år. I perioden mellom 2005 og 2013, sank bevilgningene til forsvarsformål med om lag 5%. Forsvaret var underfinansiert, soldatene fikk lite trening og øving, og utstyr og kampsystemer var utdatert. Høyre hadde en klar ambisjon om å bygge opp Forsvaret da vi overtok. Under Solberg-regjeringen hadde bevilgingene til forsvarsformål en

realvekst på over 36%. Vi brukte først ressurser på å få det forsvaret vi hadde til å virke. For å tilpasse Forsvaret til en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, besluttet vi å anskaffe blant annet nye ubåter og maritime overvåkningsfly, i tillegg til nytt artilleri og luftvern for å styrke Norges sikkerhet. Innfasingen av de nye F-35 kampflyene startet for fullt.

De siste årene har den sikkerhetspolitiske vinden snudd, med Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 som det mest dramatiske. Den russiske aggresjonen, og at det igjen er krig i Europa, er definerende for vår og hele Europas sikkerhetspolitiske situasjon og veivalg. Tidene vi er inne i er høyst usikre. Denne usikkerheten og uforutsigbarheten er den nye normalen, som vi må kunne håndtere sammen med våre allierte. Også Norge må være forberedt på trusler og konflikt, både militære og i gråsonen. Vi må ta større ansvar for vår egen og alliertes sikkerhet.

Ine Eriksen Søreide (H) , Stortingsrepresentant og leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité

Støre-regjeringen er dårlig for næringslivet i distriktene

Mens Støre-regjeringen tilsynelatende mener det viktigste for å få folk til å bo i distriktene er statlige subsidier, mener Høyre det viktigste er å gjøre det lettere å skape flere jobber. Folk og bedrifter må få beholde mer av egne penger, vi må bygge landet sammen med trygge veier og rigide regler må fjernes for at distriktene skal blomstre.

Det skal være godt å bo og leve i hele Norge. Landet vårt er langstrakt, og levende distrikter er avgjørende for beredskap og verdiskaping. Det er i distriktene mye av norske naturressurser blir forvaltet, til gode for folk i by og land. Norge står ovenfor store demografiske utfordringer. Det blir stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Det gjør det vanskeligere å levere gode tjenester til innbyggerne.

Høyre vil gjøre det enklere å bo i distriktene. Da må det bli lettere å skape arbeidsplasser og verdier i hele landet. Distriktene lever av lønnsomme jobber i privat sektor. Derfor vil vi få ned skattene og redusere byråkratiet. Støreregjeringen går motsatt vei. De har gjort norsk eierskap dyrere gjennom å påføre distriktsnæringslivet store skatteøkninger de siste årene. Eierbeskatningen har økt, utbytteskatten er økt, og det er innført en midlertidig arbeidsgiveravgift, for å nevne noe. Nye skatter er innført etter dårlige prosesser. Et eksempel er grunnrenteskatt på havbruk, som særlig har rammet leverandørindustrien. Båtbyggere og entreprenører er blant dem som betaler prisen for Støre-regjeringens uforutsigbare skattepolitikk.

Samlet har Støre-regjeringen økt skattene med nesten 40 milliarder kroner. Senterpartiet og Arbeiderpartiets økonomiske sentraliseringspolitikk gjør at enorme verdier hentes fra små- og

mellomstore bedrifter i distriktene og sendes til Finansdepartementet i Oslo. Høyre mener mer av pengene bør bli igjen lokalt, sånn at arbeidsplasser kan trygges og distriktene blomstre.

Samtidig må unødvendig byråkrati fjernes. Saksbehandlingstiden er for lang, og mange må bruke unødvendig mye tid på offentlige søknadsprosesser og papirarbeid som burde vært forenklet.

Støre-regjeringen har også innført rigide innleieregler som rammer distriktsarbeidslivet hardt. De nye reglene har gjort det vanskelig for bedrifter i distriktet å hente inn ekstra bemanning for å ta unna når det er topper og sesongvariasjoner, for eksempel i reiseliv.

Skal vi gjøre det enda bedre å bo i distriktene, trenger vi mer verdiskaping fra privat sektor. Støre-regjeringens store skatteøkninger og rigide regelverk gjør det vanskeligere å skape verdier. Det trengs lavere skatter, bedre infrastruktur

og mindre byråkrati hvis distriktene skal blomstre.

Mari Holm Lønseth, distriktspolitisk talsperson i Høyre

Vår tollsatsing gir økt norsk sikkerhet

Arbeiderpartiet setter trygghet først. Norges sikkerhet må forsvares hver eneste dag. Vi prioriterer derfor helheten i å trygge Norge. Det handler ikke bare om forsvar og politi, men også andre deler av apparatet er viktige deler i et helhetlig forsvarsverk som må virke hver eneste dag for å sikre vår beredskap. Derfor styrker vi Tolletaten med 118 millioner kroner nå.

Tolletaten i Norge spiller en sentral rolle i å opprettholde nasjonal sikkerhet og økonomisk integritet gjennom sine omfattende kontrollfunksjoner. Tollen skal sikre at varer som importeres er i samsvar med nasjonale lover og forskrifter. Men tolletaten bekjemper også smugling av ulovlige varer som narkotika, våpen, og andre forbudte gjenstander som svekker tryggheten i Norge.

Tolletaten er en av flere etater som under årene med Solbergregjeringen ble betydelig svekket som følge av den såkalte ABE (avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen). Noe som innebar årlige flate ostehøvelkutt uten reelle politiske vurderinger av konsekvensene.

I en krevende sikkerhetssituasjon, fungerer Tolletaten som en førstelinjeforsvarer av Norges grenser. Deres rolle er en viktig del av arbeidet for å sikre at landet forblir trygt og at de nasjonale interessene ivaretas. Regjeringens styrking av Tolletaten er et helt nødvendig bidrag til det totale arbeidet for nasjonal beredskap og sikkerhet. Å ta ansvar for våre felles institusjoner og vårt mannskap i førstelinja er en viktig brikke når vi bygger et tryggere Norge for alle.

Maria Aasen Svendsrud , Ap, i finanskomiteen

Odd Harald Hovland , Ap. i justiskomiteen

kultur

Midtsommernatten

«Midtsommeraften samles folk, uansett kjønn og alder, på byens torv eller ute i det fri, for der å danse i skinnet av tallrike bål. Under dansen synger man viser om fortidens helters bedrifter, også om det kvinner har gjort for å bevare sin kyskhet. Man synger også viser om mennesker uten ære og samvittighet, onde og feige. Alt dette synges i viser og på melodier som er gått i arv fra forfedrene. Unge piker synger om de mange feil ektemennene gjør seg skyldige i, slik som terningspill, slagsmål i kroen o.a. Unge menn synger til gjengjeld om late, falske, sladresyke og troløse kvinner, og at de ikke må klage over mennene alene. Man tar også for seg late sjølfolk, uærlige bønder, troløse borgere og grusomme og begjærlige fogder. Dette skjer for å vise ungdommen hvor høyt dyden står og at de skal gå i trofasthetens fotspor, og sky det dårlige eksempel.»

ØIVIND CROMPTON post@arendalstidende.no

Slik beskrev Olaus Magnus feiringen i 1555. Olaus Magnus (født oktober 1490 i Skänninge i Östergötland i Sverige, død 1. august 1557 i Roma) var en svensk geistlig, etnolog og kartograf, samt erkebiskop i den romersk-katolske kirke. Han var sønn av Måns Petersson i Linköping og Kristina, og bror til den svenske erkebiskopen Johannes Magnus.

St. Hans feiring eller Jonsok har gitt oss mulighet til å tenne bål og feire i mange hundre år allerede. «Sankthans» er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn, Sankt Hans. «Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon», der Jon er en forkortelse for Johannes.

Døperen Johannes blir alstå minnet i Europa for sin fødselsdag, og ikke sin dødedag som er normalen for martyrer og helgener. Dagen var helligdag i Norge inntil 1770.

Sankthansfeiringen blir ofte beskrevet som utsprunget av gamle før-kristne midtsommertradisjoner. Da siktes det snarere til det blotet (en hedensk offerfest) som våre norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv, altså rundt en måned etter sankthans.

Dermed kan vi si at St.Hans opprinnelse er en kristen høytid.

Folkefest

Den folkelige midtsommerfeiringen skiller seg fra den kirkelige høytiden av sankthans, som er en helgenfest. Den folkelige feiringen har tradisjonelt involvert spill, dans og drukkenskap. Fra reformasjonen på 1500-tallet motarbeidet imidlertid kirken og myndighetene iherdig det de

anså som en umoralsk feiring. Tradisjonen ble svekket i land som Danmark-Norge og Storbritannia, men holdt seg bedre i Sverige, Finland, Estland, Latvia og Litauen. Der er ikke-kristne rene sommersolvervsskikker mer fremtredende

Derfor brenner vi bål - Ilden ble i gammel tid sett på som rensende og beskyttende, så man tente bål rett og slett for å beskytte seg mot onde makter.

Bålbrenningen ble ofte kombinert med dans og sang. Sangene var viser som hadde gått i arv. Men på 1700-tallet ble motstanden mot denne bålskikken sterk ettersom kirken mente det var en overtroisk forestilling.

Bål langs kysten

Det har vært en lang tradisjon med bålbrenning på St.Hans langs kysten vår, men på grunn av mer oppmerksomhet rundt både miljø og sikkerhet så er det blitt bålforbud på de fleste plasser.

De som ønsker det må søke brannvesenet om tillatelse.

I kystområdene i Vestfold var det derfor fram til 1990-tallet vanlig å holde stengt i butikker og ha fri fra arbeidet dagen etter, det vil si på sankthansdagen.

Nå begynner sommeren

For mange og spesielt barna blir St. Hansaften en merkedag som setter sommeren igang. Skoleelever har hatt noen dager fri før, men kvelden med bål, der det er lov, og gjerne et grillselskap eller en tur med båten sier at nå er sommeren her. For noen andre, som pessimistene, forteller kvelden oss at nå blir det kortere dager igjen og vinteren kommer... Ikke hør på med. Nyt kvelden og sommeren som bare såvidt har begynt.

Bilde fra Pixabay

kronikk

Roy Steffensen

Stortingsrepresentant, Rogaland. Medlem av Finanskomiteen Fremskrittspartiet

Kostnadsbombe med Vedums nye EU-direktiv

Helt uten offentlig debatt har finansminister Vedum sikret gjennomslag for EUs nye regler om flere kostbare rapporteringskrav for næringslivet. Kostnaden for dette vil, i beste fall, bli på om lag 9 milliarder kroner over en fireårsperiode. Dette ble banket gjennom onsdag 5.juni, mot kun Frps stemmer, da Stortinget vedtok lovendringer som gjennomfører EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering.

Det er endringer i regnskapsloven Stortinget nå har vedtatt, som skal sikre at «det finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftrisikoene selskaper er eksponert for og hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø». Kort fortalt flere og mer detaljerte rapporteringskrav, som naturligvis har en kostnad hos hvert enkelt foretak.

Finansdepartmentet har ikke regnet på hva denne rapporteringen vil koste, men

har i saksdokumentene til finanskomiteen skrevet at «Kostnadene for norske foretak forventes ikke å bli vesentlig annerledes enn kostnadene for andre europeiske foretak.» I NOU 2023:15 kapittel 7 finner vi EU sine anslag på kostnader. Der står det at anslåtte administrative kostnader for noterte foretak vil være 1 500 000 kr – 3 500 000 kr per år, og det samme i engangskostnader ved innføring.

Som en konsekvens av Stortingets vedtak vil nå 1200 av våre største foretak omfattes av dette regelverket. I første omgang. 1200 foretak, med minimum 1,5 millioner kroner i årlige kostnader, og tilsvarende i engangskostnader, blir 3,6 milliarder kroner første året. Disse tallene sammenfaller godt med en myndighetsbestilt rapport fra Danmark, om hva kostnadene ville bli der for å gjennomføre de nye rapporteringskravene, og de anslår flere milliarder danske kroner i kostnader

Det blir da minimum 9 milliarder de første 4 årene. Men det kan bli mye høyere kostnader også, da dette er laveste anslag.

Dette står i sterk kontrast til regjeringens ambisjon om å kutte i byråkratiet, hvor næringsministeren i mars 2022 lovert

forenklinger og byråkratikutt for næringslivet på 11 milliarder kroner innen 2025. Snakker de ikke sammen i regjering?

I første omgang vil dette regelverket gjelde de aller største selskapene, men her vil det være mørketall i både arbeid og kostnader. Underleverandører av selskaper som er rapporteringspliktige vil naturlig også måtte dokumentere og rapportere etter de samme krav og standarder, og det vil ikke være gratis. Kostnadene for underleverandører er ikke med i regnestykket over.

For oss i Frp handler ikke dette om å være

mot bærekraftsrapportering i seg selv, men vi er mot summen av krav og rapporteringer som næringslivet må forholde seg til, i tillegg frykter vi senere utvidelser av loven slik at den skal omfatte flere foretak. Vi tror ikke dette rapporteringsregimet står i forhold til nytten, og derfor stemte vi imot.

Dessverre som de eneste.

Jeg har imidlertid en følelse av at Senterpartiet i 2021 også ville vært mot en slik kostnadsbombe fra Brussel. I 2024 er det imidlertid Vedum som loser det gjennom.

HA! Jeg har laget et program i MU som skriver rapportene mine automatisk! Jeg ringer Rune.

Jadda! Er ikke det helt typisk deg!

Alltid på utkikk etter en mulighet til å ikke gjøre noe!

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Ruta.. Hvordan hånterer du det psykologiske presset av en helt stillestående karriere?

at når du strekker deg etter stjernene, så er de laaangt unna. Det er håpløst!

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Husk

men... Du kan nå helt opp til en stjerne, kan du ikke... Nei! Du ville svi hånda rett av....

Bli livredder i dag!

VIPPS valgfritt beløp til 2366.

Uten DEG hadde kanskje ikke Jan kommet hjem igjen til sine kjære!

Redningsskøyta kom akkurat i tide da den erfarne seileren, Jan Øystein Fjeldstad, trengte hjelpen som aller mest. Nedkjølt og alene, ventet han om bord i en båt som ikke lystrer roret, en båt som tar inn vann, en båt som ruller viljeløst i bølgene. Ventet på den beredskapen som kun er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. For når uhell skjer på sjøen kan forskjellen mellom liv og død måles i minutter og sekunder. Ditt bidrag gjør at vi kan holde beredskapen oppe og komme så raskt som mulig til unnsetning. Sammen redder vi liv - bli med på laget!

Bli Fast Giver i dag og send kodeordet REDD LIV til 2366 (kr. 200,- pr. mnd).

Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757.

Skann QR-koden eller les mer på www.rs.no

Redningsselskapet er en frivillig humanitær medlemsorganisasjon.

Det ble en sterk opplevelse for Jan (t.h) å møte redningsmannskapet igjen.

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.

Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller i nettavis ta gjerne kontakt med oss på: post@arendalstidende.no

Arendal

Hva skjer i: i sommer

Bakgården Arendal

26 juni - Bakgården

Kl: 20

Dag Erik Oksvold fra Fosen startet solokarrieren med debutsingelen “Love You More» i 2021. Gjennom sin livestream-konsert, «Køntrihalvtimen» i 2020, gjorde han seg kjent i Nashville, hvor han også fikk anerkjennelse fra Billboardlistede Bryan White, som introduserte han for countrysjangeren.

3 juli - Bakgården

Kl: 20

Karl Seglem er på mange måter en urnorsk

musiker. Han har i over 30 år gitt oss grensesprengende musikk på tenorsaksofon og bukkehorn, og maler et lydbilde i landskapet mellom jazz, folkemusikk, world jazz og fri impro.

10 juli - Bakgården

Kl: 20

Nykommer Hannah er fra Tvedestrand og er en singer-songwriter som er kjent for

sin vakre stemme og glitrende gitarspill. Stilen er naken, upolert og ekte. På scenen framfører hun egne sanger og kjente cover fra blant annet Eva Cassidy. Høsten 2023 slapp hun sitt aller første album, «Sweet Colors of the Night».

Spornesfestivalen

12-14 juli - Tromøya

Kl: 15.00-23-30

Sommerens store hagefest sammen med: Rebekka Lundstrøm, Farin med Caroline Kristiansen i spissen. headliner Flunk sin nydelige elektronika triphop med vokalist

Anja Øyen i spissen. Dj Einar Fadnes. Paal Flaata, Folk & Røvere,Longfield & Super Skeleton, OK Wetten, Ole Kristian

Wetten, Trygve Seim, Nils Petter og Molvær Trio. Se program på: www.spornesfestivalen.no

CanalStreet

24-27 juli

Kl: 15.00-23-30

Fra onsdag til lørdag er Arendal full av konsterter og aktiviteter. festivalen starter med barneparade på onsdag og avluttes med Street parade og Jazzbrønsj på lørdag. Årets artister: Indre Torungen Brass Ensemble, brvge, Torine, Kamelen, I LIKE TO SLEEP, Helge Lien Trio feat. Tore Brunborg, Sol Heilo, Rockebandet Ændal, Ravi, Chris Holsten, Veslemøy Narvesen

Solveig Slettahjell Quartet, DJ Christian Sol, Valentinerne, Dance With A Stranger, Violet Road, Little North feat. Oscar Andreas Haug, Aarset + Storløkken + Kleive, Lillegaard Trad Band. Se programmet her: www.canalstreet.no

Skjærgårdsliv - for barn mellom 8 og 12 år

27 juni -25 juli - Hoveodden

Kl: 11-16-00

Bli med Elise og Thomas for å lære om fuglene, om tangen, om rullesteinene og småkrypa! Vi skal bruke kikkert og mikroskop når vi ser etter ulike fuglearter og studerer vannprøver, vi skal snakke om kyst og skjærgård, og ikke minst det faktum at vi befinner oss en av Norges veldig få marine nasjonalparker. Hvordan har fuglene det, hvordan har havet det og hvordan kan bidra til å ta best mulig vare på naturen? Det skal vi finne ut av!

Spill og moro

Stort bildekryssord 25 2024

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Mandag 17. juni

Minikryssord:

Vannrett 1. Katalog 8. Sted å ta ut masse 9. Vekst

10. Tilsette fløte

11. Geitekilling 13. Føde 14. Gå for 16. Innkreving 19. Klokke 20. Bevitne

Vannrett 1. Katalog 8. Sted å ta ut masse 9. Vekst 10. Tilsette fløte 11. Geitekilling 13. Føde 14. Gå for 16. Innkreving 19. Klokke 20. Bevitne

Loddrett 1. Strøk i Oslo

Loddrett

2. Forberg

3. Mineral

1. Strøk i Oslo 2. Forberg

4. Sprer

5. Gudstjeneste

6. Skjebne

3. Mineral 4. Sprer 5. Gudstjeneste

7. Skytesport 11. Værelse

12. Tilpasse 15. Glodd 17. Grinete 18. Jernstykke

6. Skjebne 7. Skytesport 11. Værelse 12. Tilpasse 15. Glodd 17. Grinete 18. Jernstykke

Vannrett: 1. Katalog 8. Sted å ta ut masse 9. Vekst 10. Tilsette fløte 11. Geitekilling 13. Føde 14. Gå for 16. Innkreving 19. Klokke 20. Bevitne

Vannrett: 1. Katalog 8. Sted å ta ut masse 9. Vekst 10. Tilsette fløte

Loddrett: 1. Strøk i Oslo 2. Forberg 3. Mineral

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner • Internkontroll

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• El-installasjoner • Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• TV-over våking

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• TV-over våking

• Adgangskontroll

• TV-over våking

El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00 Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåse ia 12 - 4847 Arendal Tyverianlegg TV-over våkning Pb. 1638 - Arenda

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00 Gåselia 12 4847 Arendal E-post: post@eea.no

Gåselia 12 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

www.eea.no

Frolandsveien 6, 4847 Arendal E-post: arendal@bravida.no www.bravida.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

www eletro-entreprenoren.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Åpent:

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

E-mail: post@eletroentreprenoren.no

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30. Lørdag stengt

Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Visste du at..

I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..

Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!

Alltid på nett:

Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no

Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.

Annonsering:

Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!

Gamle idrettsminner

Idrettsinteresserte har akkurat fulgt med på et europamesterskap i friidrett. Det gledet en gammel idrettsinteressert at det gikk så bra for Norge. Spesielt la jeg merke til to unge norske ti-kjempere som lenge var i ledelsen i sin krevende øvelse. Etter min mening er det tikjemperne som er de største idrettsatleter. Å være på topp i så mange øvelser krever enormt mye av trening og utholdenhet.

AV ARNE BERGERSEN

Da jeg var gutt og hørte på radio husker jeg det i 1946 var europamesterskap i friidrett i Oslo. I det mesterskapet vant Norge bare en gullmedalje, og det var i tikamp! Denne helten het Godtfred («Gotti») Holmvang. Han var enormt allsidig, ikke bare i friidrett, men også i bandy, orientering og alpine øvelser. Krigen tok fra ham fem av hans beste i idrettsår. Han var norgesmester i tikamp både før og etter krigen. Sjelden har en vinner av Egebergs Ærespris for allsidig idrett vært mer fortjent enn at Holmvang fikk den i 1946. Homvang var flaggbærer for Norge under De olympiske leker i London i 1948, hvor han også deltok i ti-kamp og ble nummer 10. Apropos London OL i 1948: Norge fikk da den eneste OL medalje

Kuppern fra OL i Oslo i 1957

som er oppnådd i høydehopp. Det skjedde ved at den 25-årige Bjørn A. Paulson fikk sølv i denne vanskelige øvelsen. Han hoppet 1,95 meter, vinneren hoppet 1,98. Med dagens standarder er det svake resultater, men under konkurransen høljeregnet det og tilløpet var såpeglatt. Dessuten brukte de da en annen stil: saksestilen.

Hjernetrim

Paulsons OL-sølvmedalje er ikke bare den eneste en nordmann har i høydehopp. I 1948 var det den eneste den norske troppen fikk med seg hjem. Disse to flotte idrettsmennene er det nesten ingen som husker eller kjenner til i dag. Derfor kan det være på sin plass å minnes.

Hjernetrim oppgave 17. juni

Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50

Anita Johnsen

Tlf: 48 12 12 65

Wenche Eriksen

Tlf: 41 02 07 37

Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00

21º

19º