Vi søker annonseselger
Kontakt: tbj@sorlandsavisen.no
Fokus på mestring og samhold hos Engene Stall og Stutteri.
Samhold i Stallen: Side 6-8
GODT VALG
Husk å bruke din stemme i Kommunevalget 11. September
leder Statsråder på frierføtter
Statsråder og rikspolitikere som brøyter seg frem i lokalmiljøene.
Side 2
Lånekassen
Elever gikk glipp av nesten 40 millioner kroner.
Side 13
Kommunevalget: Fellesskap
Benedikte Nilsen har sittet i bystyret i 16 år og tar høyde for fire nye år.
Side 12
Side 24-25
Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Ansvarlig redaktør
Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Produksjon
Annonseproduksjon
Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker
Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Mediekonsulent
Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737
Mediekonsulent
Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
Nå kommer de til by og bygd, statsråder og rikspolitikere. Litt underlig er det å observere hvordan de brøyter seg fram i lokalmiljøene med sine lokalpolitiske sekundanter. Som stort sett spiller annenfiolin.
Taktikken er å hamre ut en lokalsak som det kan slås mynt på for å lokke folk og media til møter, taler og spalter. Ett av flere problemområder i kommune etter kommune er eldreomsorgen. Sist uke dokumenterte TV2 at det for tiden står 3 000 personer i ventekø for sykehjemsplass. En debatt som har tilspisset seg gjennom de siste ukene nå mot valgdagen. Dette er en kilen utfordring for kommune-Norge, som nå statsråder og rikspolitikere har fått i fanget. I de debattene som raste rundt om i riksmedia sist uke har det vært lite konstruktivt å høre om hvordan situasjonen kan bedres og eldre få den hjelpen som Stortinget selv har bestemt. Anføreren i regjeringens forsvarsverk er naturlig nok fagstatsråden, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Hun tar letteste vei og skylder på kommunene. Det er kommunen som har ansvaret, det er de som må sørge for god nok dekning av sykehjemsplasser, sier hun. Selvfølgelig har hun rett i det, men det er regjeringen som legger premissene som setter kommunene i stand til å oppfylle lovens krav.
Tar vi for eksempel Arendal, så sto vi på nippet til å bygge et stort antall nye sykehjemsplasser på Saltrød. Prosjektert etter behov og de daværende reglene for statlig støtte og lån gjennom Husbanken. Men da prosjektet skulle påbegynnes hadde regjeringen Støre endret tilskuddsordningene, og bunnen falt ut av finansieringsplanen. Arbeidene ble stoppet, for så vidt av også andre grunner, men først og fremst på grunn av endrede statlige regler for medfinansiering.
Da blir det for enkelt av omsorgsministeren å ensidig skylde på kommunene. Dette er ikke noe enestående eksempel på hvordan staten ved skiftende regjeringer har klart å vri seg unna forpliktelser i
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS
Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Nettside: www.arendalstidende.no
viktige samfunnsordninger. Vei er et annet problemområde. Med et milliard etterslep i vedlikehold klarte man og dytte ansvaret for vei over på fylkeskommunene, med unntak et europaveier og et par gjennomgående riksveier som Rv 9 gjennom Setesdal. Når så fylkesveinettet ikke har den standarden som er lovpålagt, er det fylkeskommunens ansvar – selv om de ikke har fått tilstrekkelig med penger med seg ved overtakelsen og de årlige driftsbudsjettene.
For å ta de to eksemplene. Tidligere lå sykehjemmene rundt om i landet under spesialisthelsetjenesten, altså sykehusene. Da staten overtok som sykehuseiere ble det fort slutt på den ordningen, sykehjemmene ble overført til kommunene.
Nå som debatten har hardnet til og regjeringen fått på pukkelen, kom p og Sp på banen for noen dager siden med noen milliarder til 1 500 nye sykehjemsplasser for å pynte på saken. De her forstått hvor det brenner, men pengene rekker knapt til halvparten av behovet. Det er merkelig at ikke lokalpolitikere rundet om i kommunene har større engasjement for at staten selv overtar finansier og drift av sykehjem, omtrent som foretaksmodellen for det statlige eierskap sykehusene er under debatt.
Det samme gjelder for så vidt fylkesveinettet. Klarer ikke staten å oppfylle sine forpliktelser i god nok finansiering, etterlyses en debatt om en annen måte å organisere og drifte dette på. Uansett er det forsmedelig å oppleve hvordan våre statsråder på sine signingsferder rundt om i landet for å sikre seg fest mulig ordførere fra eget parti, som støtte for seg selv ved kommende stortingsvalg – og se hvordan de fraskriver seg ansvar det de møter veggen. Da er den veggen kommunenes ansvar.
Nils P. Vigerstøl Redaktør
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Pris fra kr 1.100.000,-
klar for umiddelbar overtakelse
på Bråstad
– Kun 3 min. fra Stoa
Moduler på 72 m² BTA
– fleksible innenfor
aksesystemet; 72-144-216 m² osv.
Pris fra kr 1.250.000,-
Strandlivredderne fra Norges Livredningsselskap reddet åtte personer fra direkte drukningsfare på Oslo-strendene i sommer.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
OSLO (Livredderen) – Vi opplever at innbyggerne føler seg tryggere når det er Strandlivreddere i nærheten, sier president Claire Alfonso i Norges Livredningsselskap.
40 Strandlivreddere voktet fem strender i Oslo-regionen fra midten av juni til slutten av august i år. Åtte personer i direkte drukningsfare ble reddet.
Preventivt blikk
Strandlivredderne deler oppgavene inn i fem kategorier, hvor kategori 1 er druknings-fare, ulykke eller skade, akutt sykdom, eller søk etter bortkomne.
– Det var hele 21 hendelser i kategori 1 denne sesongen, sier Alfonso, og legger til at Strandlivredderne er trent på å drive aktivt preventivt arbeid for å forhindre hendelser.
Strandtjenesten består av gutter og jenter fra 16 år. Alle har gjennomført et vesentlig undervisningsprogram i regi av Norges Livredningsselskap. Norges Livredningsselskap er tilknyttet International Life Saving Federation som er et internasjonale forbund som lager standard-regler for verdens Strandlivredderne.
Alvorlig kutt
Kategori 2 er alvorlige kutt eller direkte skade på badegjestene. Det ble bokført 127 slike hendelser på strendene som Huk, Hvervenbukta, Ingierstrand, Sørenga sjøbad og Operastranda. NLS ønsker seg flere strender i Norge.
– Den tredje kategorien er stikk, bitt, skade fra brennmanet, forebyggende tiltak og småskader som i år ble hele 3.145 hendelser, sier Claire Alfonso. NLS har voktet Oslo-strendene i flere tiår i samarbeid med Oslo Kommune.
Den fjerde kategorien er henvendelser som teller usikre foreldre, turister, eller andre som har spørsmål eller trenger hjelp. Det ble bokført 5.795 slike hendelser.
Redningshjelp og førstehjelp
Strandlivredderne oppgaven er å gjøre det tryggest mulig for brukerne av strendene.
STRANDLIVREDDERE: Det druknet 38 mennesker første halvår i Norge, og I fjor døde det 88 mennesker. Norges Livredningsselskap er en særdeles viktig aktør i det forebyggende arbeidet mot drukning, o0g bidrar aktivt med blant annet «strandlivredderen», som hindret 8 drukningsulykker i sommer.
De skal samtidig føre oppsyn, gi redningshjelp og førstehjelp ved skader og ulykker.
– De tilkaller også nødetatene og er raskt
på banen ved behov. Arbeidet innebærer betydelig kontakt med publikum og holde en oversikt, sier Alfonso.
På et idyllisk lite småbruk midt mellom Arendal og Grimstad, rett ved kommunegrensen, finner vi Engene Stall og Stutteri. Dette er et sted der mestring, glede og samvær med dyr står i sentrum.
Småbruket huser en sammensveiset gruppe bestående av Kim, Tina, Theo, Magnus og Theodor. I tillegg til menneskene, er det også en imponerende mengde dyr som katter, hunder, kaniner, høner, påfugler og ikke minst en rekke hester og ponnier som kaller dette stedet hjem. Stallens hoveddrift er oppdrett av connemaraponnier og dressurhester, men det stopper ikke der – her dyrkes det også mye gøy i hagen, alt fra eksotiske druer og valnøtter til vanlige grønnsaker som purre, squash og gresskar har vært stor suksess.
Fokus på mestring og samhørighet: Engene Stall og Stutteri er ikke bare et sted der dyr blir oppdrettet, men også et sted der mennesker kan finne ro, glede og viktigst av alt – mestringsfølelse. Stallens aktiviteter dreier seg om å være sammen med hestene, finne indre ro og oppleve gleden av og verdien av samspillet med dyrene. Dette er et sted der både erfarne ryttere og nybegynnere kan utforske sin lidenskap for hester og natur.
Drivkraften
Tina Solbakken: Med en utdannelse som pedagog fra UiA, samt bakgrunn som dressurdommer og trener fra NRYF, er Tina den sentrale skikkelse i stallen. Hun har over 20 års erfaring som instruktør på rideskole, drevet med terapiridning i over 10 år også vært ansvarlig for konkurranseridningsgruppe for funksjonshemmede. Tina har også en allsidig hestesportslig bakgrunn som aktiv rytter, preget av sprang og dressur, men har også blant annet representert Norge i VM i Mounted Games. 2.-3. september skal hun ri Norgesmesterskap i en gren som heter Working Equitation.
Hestene har alltid vært en viktig del av Tinas liv og har til og med vært en drivkraft for hennes pedagogiske studier. Tina har gjennomført et masterløp i pedagogikk og her har hun fordypet seg i hvordan hesten kan bidra til motivasjon for læring og videre som et viktig grunnlag i psykososialt arbeid. Tina underviser også i en rekke andre staller. Med seg i dette arbeidet har hun også Patricia som er utdannet innen hestecoaching fra Nederland. I tillegg er det et knippe med gode hjelpere, som er trofaste og håndplukkede og som gjør at dette tilbudet eksisterer.
Tines motivasjon er å utgjøre en forskjell for enkeltmennesket. Holdningen til møte med mennesker er å se dem som de er, alle med sin spesielle egenverdi. Her kan alle finne frem til sine egenskaper, og utvikle dem. Uavhengig av utgangspunkt. Målet med arbeidet på gården er å fungere som et springbrett for både mennesker og
dyr. Spesielt menneskene som er her har ofte behov for å gjøre «noe annet» enn hva hverdagen krever. Å finne seg selv, ruste seg til å møte samfunnets krav er noe som for flere kan ta litt lengre tid og som man kanskje trenger å gå noen omveier før man finner rett sti. Flere av hestene
som har kommet hit har en historie som gjør at man må ta noen ekstra hensyn og Tina og hennes medhjelpere forsøker å finne gløden også hos de og målet er at de skal fungerer og trives godt i sin jobb i undervisningen.
Varierte aktiviteter for alle nivåer: Engene
Mer enn 10 000 personer fikk grunnskoleopplæring for voksne fra oktober 2021 til oktober 2022. De fleste er innvandrere fra Asia og Afrika, og det er flere kvinner enn menn blant deltakerne. (SSB)
Stall og Stutteri har et hjerte for inkludering og terapi. Tilrettelagt ridning tilbys for en rekke ulike behov, fra fysiske utfordringer til psykiske lidelser. Med fokus på å skape terapeutiske effekter gjennom kontakt med hesten, gir stallen en alternativ tilnærming til behandling og mestring. Hestene fungerer som co-piloter i samtale og coaching. Gården tilbyr et bredt spekter av aktiviteter som passer for både nybegynnere og erfarne ryttere. Fokuset
er på å skape grupper som blir knyttet sammen. En typisk dag innebærer å hente hesten, stelle den, sadle opp og deretter ha en undervisningsøkt. Rideundervisningen skiller seg fra andre rideskoler i størrelse og fokus. Dette åpner opp for personer med ulike utfordringer, både fysiske og psykiske, til å oppleve terapeutiske og positive effekter av kontakt med hestene.. Gruppene består av mellom 3-5 deltakere, med en hovedtrener og flere hjelpetrenere. - Med så begrensede deltakere i hver gruppe, er dette godt alternativ for bla barn med angst. Med et sterkt fokus på stell og kos, bidrar stallen til å bygge sterke bånd mellom rytter og hest. Vi vektlegger tid, hver time er på 60 minutter, og hver av deltakerne blir individuelt ivaretatt, sier Tina.
Gården har også et sterkt engasjement for alternativ skolehverdag og arbeidstrening. De tilbyr muligheter for
elever som ønsker en annen tilnærming til læring, samt personer som søker arbeidserfaring eller tilbakeføring til arbeidslivet. ¬- Hos oss er vi ute i frisk luft hele dagen, vi jobber med kroppen og i nær tilknytning til jord og dyr. Disse faktorene kan føre til en raskere tilfriskning. En teori som omhandler vår tilknytning til naturen er biophilia hypotesen, og den går i korte trekk ut på at kropp og sinn føler seg hjemme i naturen og stress blir redusert, sier Tina. - Så vår menneskelige tiltrekning til natur og dyr kan dermed føre til redusert stress, forbedret konsentrasjon, bedre håndtering av konsentrasjonsvansker, bedre mental helse, og en del positive effekter på kroppen som forlenget levetid og generell fysisk helse, avslutter hun.
Saken fortsetter neste side
Fokus på mestring og samhørighet: Engene Stall og Stutteri er ikke bare et sted der dyr blir oppdrettet, men også et sted der mennesker kan finne ro, glede og viktigst av alt – mestringsfølelse. Her er fritidstilbudene på Engene.
Leir:
Gårdsleir og rideleir er årlige høydepunkter der deltakerne får en grundig innføring i livet på gården, samtidig som de utvikler sin ridning. Gårdsleiren er for dem som ikke har erfaring med hest fra før, mens rideleiren krever at du kan ri alene, og har et større fokus på trening og utvikling. Dette er ikke bare en mulighet for ridning, men også for å lære om dyrestell og livet på en gård. Sommerens arrangement var en suksess, og mange unge fikk muligheten til å leve ut gårdsdrømmen.
Fredagsklubben:
Dette er et tilbud for voksne deltakere. Her samles ulike bedrifter, vennegjenger, lag og foreninger til langbord i stallen. Arrangementet samler seg rundt ulike temaer, og en av høstens planlagte samlinger går av stabelen 17. november med Carmen Kadi som teoretisk inspirator. Hun er en ressursperson innen dyreterapi. Hun har en bred og variert utdannelse fra universitetet i filosofi, økologi og humanbiologi. Til daglig driver hun Nordisk hundemassasjeskole, og har i tillegg til sin utdanning innenfor ulike behandlinger av hund også kurs innen Heste- og Hundeassistert psykoterapi og læring.
Stallgjengen:
Gjennom programmet «Stallgjengen» gir gården barn og unge en unik mulighet til å delta i gårdsarbeid og rideundervisning. Dette gir dem ikke bare en unik erfaring med hestene, men også verdifulle ferdigheter. Deltakelse i Stallgjengen gir god mulighet for læring og trygghet. Det skapes et helhetlig miljø der deltakerne jobber på tvers av alle gårdens aktiviteter og er viktige bidragsytere i så vel gårdsarbeid og som medhjelpere i de ulike undervisningene.
Laserbehandling for dyrene:
I tillegg til de nevnte aktivitetene, benytter stallen seg av laserbehandling for hester som av andre ville bli gitt opp. Den medisinske laserens biostimulerende effekter har vist seg å være effektive for smertelindring, sårheling, betennelser og mer, og har vist svært overbevisende resultater Wanda Fürst Salvesen, utdannet myoterapist og laserbehandler, tar seg av denne viktige delen av stallens virksomhet.
Veien videre på Engene Stall og Stutteri: Engene Stall og Stutteri er mer enn bare en stall – det er et fellesskap der dyr og mennesker samles for å oppleve mestring, glede og terapeutiske effekter. Med et dedikert team og et bredt spekter av aktiviteter, fortsetter stedet å utvikle seg og tilby en unik opplevelse for alle som besøker stedet.
V6 motor 240 Hk | 600Nm
10-trinns Automatgir
Amarok er tilbake – prøvekjør den hos oss i dag!
3.500Kg Tilhengervekt
Den kommer med en kraftig V6-motor med opptil 600 Nm, et avansert 4MOTION firehjulstrekksystem og 10-trinns automatgir som standard. Med sitt nye og røffe design, kombinert med suverene offroad-egenskaper og innovative førerassistentsystemer, er dette en pickup som er skreddersydd for norske forhold. I tillegg får du med masse standardutstyr, som for eksempel parkeringsvarmer, Digital Cockpit, Adaptiv Cruisekontroll og LED-lys. Velkommen til prøvekjøring!
Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul.
Volkswagen Amarok fra kr 605.104 eks.mva. Prisen er veiledende inkl. frakt og levering i Oslo. Drivstofforbruk blandet kjøring fra 8,8 l/100 km. CO2-utslipp fra 230 g/km. Avbildet modell avviker fra standard. Vi tar forbehold om eventuelle feil, endringer og avvik.
Fremskrittspartiets Anders Kylland er en av veteranene i Arendal bystyre. I 20 år har han figurert i de fleste av rollene i fra menig medlem til formannskapsrepresentant, vært varaordfører en periode, og han har hatt mange verv i utvalg og styrer. Nå sikter mot ordførerklubba. – Frp er avgjort et alternativ på borgerlig side, sier han til Arendals Tidende.
- Jeg kjempemotivert og forundrer meg litt over debatten som går ellers i lokalmedia om at kampen står mellom to kandidater, Robert Cornels Nordli på venstreisen og Linda Dagestad Øygaden på høyresiden. Men skal Arendal få en borgerlig ordfører, må Fremskrittspartiet involveres på et eller annet vis. Og la det være klart – man går ikke til valg for å bli varaordfører, sier Kylland.
Han minner om at Frp ved flere valg etter tusenårsskiftet har vært det største partiet i Arendal på borgerlig side.
Borgerlig samarbeid Kylland mener Høyre og Frp har en god del sammenfallende politikk:
- På borgerlig side bør Frp og Høyre kunne samarbeide og løse mange oppgaver. Det er ikke usannsynlig at vi etter valget har en situasjon der vi kan utgjøre et flertall, og dermed få en forutsigbar, ryddig og styringsdyktig ledelse. I motsetning til venstresiden er de må samle en rekke forskjellige partier som spriker ganske vidt for å få flertall. Fra ytterste venstre som Rødt til tradisjonelle sentrumspartier som KrF og V. Når det gjelder KrF og V har de riktignok sagt at de ikke har valgt side ennå, det tror jeg ikke noe på. For de har gjennom mang år i Arendal vist hvor de hørere hjemme ved å samarbeide med Arbeiderpartiet. Men som sagt, utfall er veldig åpent i år, og merkelig nok er det ingen som har spurt om våre ambisjoner, sier han.
Det aller viktigste, slik Anders Kylland ser det, er å få gjennomslag for den politikken
han og Frp står for.
- Derfor synes jeg det er så galt at det skal fremstå som om Arendal har kun to aktuelle kandidater. Når vi ønsker å være med når ordførerkabalen legges, er det fordi vi uansett havner i en flertallskoalisjon på borgerlig side. Og da hjelper det selvsagt å ha ordføreren for å fremme vår politikk best mulig.
- Når dette er sagt, er Frps hovedmål å bidra til at vi får en litt annen kurs i arendalspolitikken, særlig innen eldreomsorg med litt mer nytenking og bredere involvering av privat aktører. Dette for å få ned de lange køende og få bygd flere
sykehjemsplasser. Her skiller vår politikk seg fra venstresiden, sier han. Og forklarer:
- Sykehjem tror jeg kommunen må bygge og drifte. Men vi kan gjøre veldig mye innen eldreomsorg uten at kommunen behøver å gjøre alt. Vi kan for eksempel tilrettelegge og gjerne bygge forskjellige omsorgsboliger, kall det aldershjem eller hva en form for bokollektiv, som ikke nødvendigvis går i kommunal regi. Og være litt mer fantasifulle og kreative. Ta for eksempel Solhaug aldershjem, det har jo en fantastisk beliggenhet. Det vil være galskap, for ikke å si absurd, å rive dette. Naturlig nok må det renoveres, noe som må være det minte problemet. Vi må med andre ord begynne å se på muligheter og ikke begrensninger, sier Kylland.
Arealpolitikken er ifølge Anders Kylland svært viktig å konsentrere seg om, den styrer mye av samfunnsutviklingen i kommunen. Og et område der han mener Frp og Høyre kan samarbeide godt.
- Det er her vi legger de langsiktige føringene på hvordan vi utvikler kommune. Nå er faktisk arealpolitikken blitt en begrensende faktor i kommunen, særlig med tanke på boligpolitikken. Nå er det jo er blitt nærmest umulig å bygge en enebolig i Arendal. Det gjerne nettopp hva barnefamilier vil ha, det som kommunen nettopp ønsker. Her finner vi også mye av svaret på hvorfor vi har såpass liten tilgang på nye elever til skoler som ligg litt desentralisert som Rykene, Nesheim,
I juli 2023 økte renta på nye boliglån til husholdninger med 0,29 prosentpoeng til 4,98 prosent. I samme periode økte renta på utestående boliglån med 0,04 prosentpoeng til 4,70 prosent. (SSB)
Eiendomsskatten har vært som en rød klut for Frp siden den ble innført som et såkalt midlertidig tiltak for å få kommunen ut av en økonomisk hengemyr får år tilbake. Den er blitt permanent, noe Kylland har sterke meninger om:
- Vi går også denne gangen til valg med klar målsetting om å redusere eiendomsskatten slik at den etter hvert fases helt ut. Dette uten at det vil gå på bekostning av kommunale tjenester som kommunen tilbyr. Kommunen har gjennom årene bygd opp store fond for å håndtere økonomiske svingninger, og disse fondene skal vi ikke røre, de må stå. Men Arendal har i dag andre inntekter enn da eiendomsskatten ble innført, sier han.
Den borgerlige ordførerkandidaten viser til at Arendal kommune i fjor fikk 96 millioner kroner i utbytte for sin eierandel i Agder energi, mens det tidligere har vært årlig utbytte på 25 til 30 millioner. Kommunen tok inn 146 millioner kroner på eiendomsskatt i fjor. Og 2022 er gjort opp med et overskudd for Arendal på 75 millioner kroner, og de frie disposisjonsfondene kommunen sitter på utgjør 300 millioner.
- Dette er tall de andre politikerne helst ikke vil snakke om, men etter vår mening gir dette et godt rom for å begynne nedtrappingen av eiendomsskatten, sier
Bompenger og byvekstpakke
Frp er også et parti som sier boms nei til
som politikerne kan takke seg selv for, sier han.
Anders Kylland slår fast at Frp vil opprettholde en desentralisert skolestruktur.
- Vi har mange flotte barneskoler, som disse fire jeg har nevnt, som er veldig viktige for nærmiljøet. Alle disse skolene har jeg også vært i kontakt med, og sakt til de alle at kommer vi i forhandlinger om skolenedleggelser, så skal det ikke skje noe med disse.
- Dette er egentlig ikke noen valgkampsak per nå, men det handler i realiteten om de såkalte byvekstpakkene som regjeringen tilbyr, og som påvirker kommunestrukturen. For i disse pakkene ligger det at kommunene må innføre lokale bomavgifter for å få statlige penger for byvekstavtaler. Og det at Arendal skal måte innføre lokale bompenger for å få slike statlige utviklingstildelinger, finner vi helt galt. Nå er det kanskje ikke noen dramatikk i dette, for mye tyder på at regjeringen Støre ikke kommer til å fortette etter neste stortingsvalg, og da faller dette kravet, sier han.
Bak initiativet står UN Global Compact Norge og Næringsalliansen i Agder som utgjør 11 av de største næringsforeningene- og hagene i regionen. Tre personer skal ansettes i Lyngdal, Arendal og Kristiansand.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
Sparebankstiftelsen Sparebank Sør er hovedsponsor og har gått inn med 16,3 millioner kroner for å realisere det ambisiøse prosjektet som skal sikre kompetanseheving og nettverk på tvers av regionen.
Satsingen er et massivt bærekraftsløft for små- og mellomstore bedrifter i Agder. Prosjektet skal ikke erstatte eksisterende tilbud, men sikre bredt og sterkt samarbeid med bærekraftsinitiativ i regionen. Tre personer skal ansettes i Lyngdal, Kristiansand og Arendal. Stillingsannonsene blir lagt ut i dag med oppstart 1. desember.
— Næringsforeningene- og hagene i Agder har vist et enormt engasjement for å sikre at bedriftene i regionen blir fremtidens vinnere. Da er det helt avgjørende at vi samarbeider og at det ligger et aktivt fokus på å løfte bærekraft på agendaen. De nye kontorene i Agder gjør det mulig for oss å jobbe enda tettere på næringslivet her, sier Maria Handal, fungerende direktør for regioner i UN Global Compact Norge.
Bærekraftsjungel
Næringslivet står midt i en omfattende omstilling. Små- og mellomstore bedrifter skal navigere i en bærekraftsjungel av krav, begreper og rapportering som kan virke overveldende for den enkelte. Disse forventningene og kravene kommer både fra EU og myndigheter i Norge, som Åpenhetsloven og CSRD, men også fra kunder, forbrukere og samarbeids- og finansieringspartnere.
— Vi vil være en kompetansepartner og ressurs med lang erfaring fra arbeid med næringslivet internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Sammen med Næringsforeningene- og hagene skal vi oversette bærekraftsmålene til innovasjon og faktisk endring som vil lønne seg i den enkelte bedrift, fortsetter Handal.
AKTØRENE: Fra venstr, Grace-Anne Stensrud, Prosjektleder i UN Global Compact Norge, Kim Noguera Gabrielli, Administrerende Direktør UN Global Compact Norge, Trond Backer, Administrerende Direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Maria Handal, fungerende Direktør for regioner i UN Global Compact Norge, Hans Almedal, styreleder Sørlandsparken Næringsforening AS, Christiane Skage, daglig leder hos Lister Nyskaping og Morten Haakstad, daglig leder hos Arendal Næringsforening.
Tydelige kontaktpunkt
Det er flere velrennomerte aktører som arbeider med bærekraft i Agder. Samtidig ønsker flere SMBer et tydeligere kontaktpunkt for bærekraftstematikk og lokale tilbud med fysisk tilstedeværelse. En undersøkelse fra Næringsforeninngen i Kristiansandsregionen utført av Pwc viser også kapasitetsutfordringer, mangel på kompetanse og tilgang på ressurser hos SMBer. Her vil kontorene være en kompetansepartner med regional innsikt.
— Vi skal være en region med konkurransedyktige virksomheter, og for å lykkes må bedriftene være rustet for morgendagens marked. Vi trenger et grønt løft blant bedriftene i regionen, det viser vår årlige undersøkelse av bærekraftsarbeidet i regionen. Målet med denne satsingen er et markant bærekraftsløft for småog mellomstore bedrifter i landsdelen vår. Det er et samlet næringsliv som, gjennom Næringsalliansen, står bak denne satsingen i partnerskap med UN Global Compact, sier Trond Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen som her representerer Næringsalliansen i Agder.
Finansielle muskler i ryggen Satsningen hadde ikke vært mulig uten
solid finansiell hjelp på 16,3 millioner over fire år fra Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør. De spår en eksponentiell øking i etterspørsel fra banker og investorer om å ha rapportering og omstillingsplaner på plass. Selv om det ikke direkte berører en SMB nå så vil de bli påvirket gjennom verdikjeden og de større bedriftene de leverer til og samarbeider med.
— det er hyggelig å få anledning til å støtte et slikt prosjekt som vil være med på og gjøre hverdagen lettere for våre små og mellomstore bedrifter i regionen. Stiftelsen har som strategi å bedre levekår på Agder og i Telemark. Her treffer det godt på strategien. En sunn klode er selve grunnlaget for gode levekår. En annen premiss er at befolkningen har en jobb å gå til. Hvis vi kan legge tilrette for at våre lokale bedrifter får et konkurransefortrinn i kampen om fremtidige oppdrag så er dette en tildeling som vil være til almen nytte for hele regionen, sier Eskild Stenhaug som er daglig leder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør.
Hvem står bak prosjektet?
Prosjekteierne er Næringsalliansen i Agder og UN Global Compact Norge. Næringsalliansen består av de 11 største
næringsforeningene og -hagene i Agder, og har et nettverk på over 3000 bedrifter.
Om UN Global Compact Norge UN Global Compact (UNGC) er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. I Norge ble UN Global Compact etablert i 2019 og har 450 medlemmer. I dag er 70 av de 100 største selskapene i Norge medlemmer i tillegg til mange små og mellomstore bedrifter.
UNGC Norge har kontorer i Oslo, Bergen, Kristiansund og Tromsø, og skal nå etablere kontorer i Agder. I tillegg skal organisasjonen utvide til Grenland og Kongsberg i 2024. I dag har organisasjonen over 23 000 medlemmer i 160 land. Organisasjonen har lang erfaring med å samle og drive frem prosesser blant næringslivet, akademiske institusjoner og andre relevante aktører, som skal føre til handling for å utvikle og implementere bærekraftige løsninger.
Omsetningsvolumet i detaljhandelen falt med 0,8 prosent fra juni til juli 2023, viser sesongjusterte tall. For perioden mai-juli 2023 var det en oppgang på 0,8 prosent sammenlignet med foregående tremånedersperiode. (SSB)
Alle elever på videregående skole kan få utstyrsstipend fra Lånekassen, men de må søke for å få det. Forrige skoleår gikk 19 000 elever glipp av til sammen nesten 40 millioner kroner.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
– De aller fleste elevene søker om utstyrsstipend, men vi ser hvert år at det er en liten andel som ikke benytter seg av denne muligheten. Vi oppfordrer alle elever på videregående til å søke om utstyrsstipend,
sier kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen.
180 000 kan søke
Forrige skoleår var det 180 000 elever med ungdomsrett i Norge. Alle disse hadde rett til utstyrsstipend. Likevel var det 13 000 elever som ikke søkte, og 6000 som ikke signerte avtalen. Dermed gikk 19 000, eller 1 av 10 elever, glipp av utstyrsstipendet.
– Lånekassen delte ut 332 millioner i utstyrsstipend i fjor. Hadde alle med rett søkt og signert for pengene sine, ville vi delt ut nesten 40 millioner mer, beregnet ut fra gjennomsnittsbeløpet til de som har fått stipend, sier Bjerke.
Elever kan søke om stipendet på lanekassen.no. En av foreldrene må signere avtalen om støtte for elever under 18 år.
Økte satser
Utstyrsstipendet skal bidra til å dekke utgifter til nødvendig utstyr for elever i videregående opplæring. Hvor mye elevene får i utstyrsstipend, er avhengig av hvilket utdanningsprogram de tar. I år er laveste sats 1196 kroner, mens høyeste sats er 6156 kroner. Utstyrsstipend utbetales én gang i året.
Satsene for utstyrsstipend ble økt dette skoleåret, og regjeringen har foreslått en ytterligere økning på 40 millioner
kroner fra neste skoleår.
Flere stipend til elever på videregående Lånekassen har også andre typer stipend for elever på videregående. Elever som skal bo borte for å gå på skole, kan ha rett på borteboerstipend på 5 848 kroner i måneden.
Elever som har foreldre med lav inntekt, kan også ha rett på inntektsavhengig stipend.
Fristen for å søke stipend og lån fra Lånekassen er 15. november for høstsemesteret og 15. mars for vårsemesteret.
Det vurderes en felles offentlig tannhelseklinikk i Arendal. Det er foretatt en utredning, som konkluderer med at denne kan etableres i det tidligere fylkeshuset på Fløyheia.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Fylkeskommunedirektøren legger fram prosjektforslaget for felles tannklinikk i Arendal i fylkesutvalget tirsdag 5. september. Saken legges frem uten annet vedtak enn a utredningen teas til etterretning.
Vinteren 2022 ble det gjennomført en beslutningsprosess knyttet til tannklinikkstruktur på Agder. Som en del av underlaget til denne ble det gjennomført omfattende vernerunder og tilstandsvurderinger på tannklikkene bærekraftig klinikkstruktur.
DÅRELIG SKÅR: Tannklinikken på Maxis fikk dårligst skår med hensyn til avvik i en vernerunde i fjor, (b8odet) og på Krøgenes går leieavtalen ut om to år.
Det er to utløsende faktorer for å vurdere klinikkene i Arendal: Maxis tannklinikk er blant flere klinikker som fikk dårlige skår og flere avvik på vernerunden. Byggets tilstand var utgangspunktet for at vi begynte drøfting om å finne egnede lokaler i Arendalsområdet. Krøgenes tannklinikk har en leieavtale som utløper i august 2024, og det må i den forbindelse vurderes lengde på leieavtalen. I forbindelse med arbeidet med å lukke avvikene på Maxis tannklinikk og vurdering av opsjonsavtalene på Krøgenes tannklinikk, ble tannhelsetjenesten i Agder sammen med avdeling for bygg og eiendom utfordret på å vurdere om fylkeskommunen selv har egnede eide lokaler i sin egen bygning på Fløyheia. Konklusjonen i rapporten er at det er mulig å lokalisere en felles tannhelseklinikk der, og arbeidet med planleggingen kan begynne.
Med 1100 kvadratmeter å boltre seg på ønsker Industrisøm AS gamle og nye kunder velkommen til splitter nye lokaler på Stoa.
De gamle lokalene var på knappe 400 kvadratmeter totalt, inkludert verksted og kontorer, og var fylt fra topp til tå med en blanding av stoff og tekstil, skinnprodukter og alt annet fra båtkalesjer til utstyr for å trekke om gamle møbler.
- Det ble kort og greit for trangt med den pågangen vi har, forteller eier Geir og Daglig leder Kathrine Carlsen.
- Vi har jo masse spennende varer som forsvant litt i den trange utstillingen, som for eksempel bøffelhorn og kamelbein. Nå har vi mulighet til å skille avdelingene og ha mye bedre oversikt, og vise frem varene våre på en slik måte som de fortjener å vises frem på, smiler han.
Produksjon og salg
Industrisøm AS har en nesten 40 år lang historie i Arendal. I begynnelsen gikk det mest i produksjon av vesker i skinn og lær, men utover 80-tallet ble bedriften en solid aktør innenfor blant annet båtputer, hesteutstyr og industritapetsering. I 2017 overtok Carlsen bedriften og er med det andre generasjon som driver Industrisøm AS. I dag er bedriften ledende innenfor det meste i sitt brede fagfelt.
- Vi har vokst enormt de siste årene og gleder oss til å ta fatt på hverdagen i nye lokaler. Vi vil fremdeles tilby det samme utvalget, bare i enda større og bedre omfang, forteller han.
De nye lokalene er plassert på Sørvannsveien 12 på Stoa i Arendal og fremstår som store, trivelige og lyse. Ikke minst er varene seksjonert inn i deler som møbeltapetsering, knivmaking, nål og tråd, og et eget skinnhjørne.
- Vi gleder oss veldig til å få et eget inspirasjonsområde og også få vist frem en egen outlet. Her har vi en avtale med tekstilprodusenter som sender oss varer som er overskudd fra produksjon eller mindre avvik i farge eller mønster. Det gjør at vi kan selge stoff som har kostet 1200 til 1800 kroner meteren for kun noen hundrelapper. For folk som syr som hobby er dette gull verdt og gjenbruksverdien er høy, forteller han.
- Til og med avklippet tekstil, vatt og skum fra vår produksjon går videre til skoler, barnehager og institusjoner. Vi har som mål å redusere avfall fra produksjon med 90% og vi har kommet langt disse 5 årene, forteller han.
Workshops I inspirasjonsområdet forteller Carlsen at gode samarbeidspartnere som Arendal Borgerlige Militære og Vikinglaget har vist interesse for å ha utstilling med forskjellige tema, for å gi inspirasjon og vise hvilken bredde de har innen tekstiler og håndverk.
- Dette er folk som ofte er veldig gode
på håndverk. Nå har vi kapasitet til å sette opp en liten hobbyplass hvor de kan vise hva de holder på med. Knivklubben har også medlemmer som er glade i å samles og vise frem hva de jobber med. Mange har kjøpt materialene til knivene de lager her, og da er det også trivelig at de kan samles her og vise frem arbeidet sitt, sier han.
Workshops og enkle kurs står også på listen over ting Carlsen og hans kollegaer ønsker å arrangere. Gjenbruk er i vinden som aldri før, og mange ønsker å lære seg å trekke om egne møbler.
- Det er ganske krevende kurs, for det krever at man lærer mange ting. Med de
nye lokalene kan vi vi tilby folk verktøyene de trenger og vise hva som skal til for å kunne gjøre enkle ting selv. Vi har hatt noen års pause fra sånne workshops, men nå gleder vi oss til å komme i gang igjen, sier han.
I de nye lokalene finnes det også eget pakkerom for nettbutikken og en mye bedre logistikkløsning både på lageret og ute.
- Tidligere var lageret fullt om vi mottok en pall. Nå kan vi motta 24 på en gang. Det er en ganske solid oppgradering, smiler han.
Nordmenn dro på 7,7 millioner reiser i løpet av 2. kvartal i år. Vi reiste mer enn noen gang i eget land, mens antall utenlandsreiser var tilbake på samme nivå som før pandemien. (SSB)
INSPIRASJON: I de nye lokalene har Industrisøm god plass til både inspirasjonsutstilling, møter, kurs og workshops, en mulighet de har savnet i sine gamle lokaler.
- Nå ligger vi kanskje litt mer tilbaketrukket enn vi gjorde tidligere, men vi er veldig fornøyde og ser potensialet med et stort og flott nytt lokale. Vi er jo fortsatt de samme gamle folka, men får veldig mye større muligheter med den gode plassen og nye lokaler.
Åpningsfest
14. til 16. september inviterer vi gamle og nye kunder til åpningsfest, der vi har invitert dyktige håndverkere som knivmaker Frank Nilsen som stiller med en egen hobbystasjon, og ikke minst Arendal Borgerlige Militære som vil gi åpningen en skikkelig muskett-salutt, avslutter han.
FLYTTET: Den nye butikken ligger i 2. etasje i Sørsvannsveien 12, og er utstyrt med en stor og lys butikk, et enormt tekstilverksted, eget inspirasjon- og workshoplokale til kurs og samlinger, og heis for lett tilgjengelighet.
Foto: Lise Køpke
FLYTTET: Geir og Kathrine har brukt de siste ukene på å flytte pallevis av varer og tekstiler fra gamle til nye lokaler på Stoa.
Foto: Lise Køpke
Benedikte Nilsen har sittet i bystyret i 16 år og tar høyde for fire nye år i Arendal for Høyre.
Det er litt under en uke til det er lokalvalg i Norge og rikspolitikere og lokalpolitikere farter rundt land og strand for å hente inn de siste stemmene i denne omgang. Benedikte Nilsen er lokalpolitiker for Høyre og har etterhvert fått lang fartstid i politikken.
Arendals Tidende møtte henne morgenen etter hennes siste bystyremøte i denne perioden.
Hvorfor er du lokalpolitiker?
- Oi, det begynte for lenge siden. Jeg vokste opp med en mor og en far som var brennende engasjerte. Hadde en mamma som var barnehjemsbarn og en far som jobba i en sportsbutikk, så jeg kom fra en lavinntekstfamilie. Mamma og pappa gifta seg tidlig. Mamma var hjemmeværende, men veldig engasjert for et mer rettferdig samfunn, så jeg fikk nok min rettferdighetssans og engasjement gjennom morsmelken.
-Da jeg ble eldre så skjønte jeg at det ikke nytter og sitte og klage, men at jeg måtte ta noen valgt og prioriteringer for å være med å påvirke samfunnet.
Mamma var litt SV og Senterpartiet, mens pappa var Høyremann. Pappa mente at skattelette for små og mellomstore bedrifter var viktig for at de skulle klare seg. Jeg meldte meg inn i Høyre, men det var ingen som tok tak i meg der da. Freddy de Ruiter kom meg en dag og sa: Benedikte du vil jo at alle skal ha det bra, så du må være med i Arbeiderpartiet.
Jeg tenkte at det var sånn det er å være politiker så jeg ble med og havna på 30 plass i 2006, og kom inn som 1. vara i Arbeiderpartiet.
-Jeg visste jo ikke hva jeg gikk til, men ville gjøre en forskjell. Etterhvert så opplevde jeg at det var litt for mye intriger og maktkamp i partiet mitt, og for meg som ennå ikke helt skjønte meg på det indre politiske livet så ble det veldig
overveldende for meg.
Meldte seg ut av Arbeiderpartiet
-Jeg meldte meg ut at partiet og tittet litt rundt i bystyret og lette etter de som lagde minst støy, men skapte mest politikk og det var etter min mening Høyre. Her er jeg nå som en veldig rød høyrepolitiker.
Kan du definere hva du mener med rød Høyrepolitiker?
-I alle partier er det jo forskjellige fløyer, og så er jeg glad for at det plass i partiet
for meg som er veldig opptatt av å ta vare på de svakeste i samfunnet og fellesskaptanken. Jeg tror jo at et samfunn er best, når alle har det godt.
Det er jo mange andre politikere i Høyre som er opptatt av den økonomiske påvirkningen i samfunnet, og det er veldig viktig, så kan jeg få bruke min energi på å legge tilrette og kjempe for de svakeste. Det hender at de andre i partiet slenger en kommentar om at jeg ikke må bruke opp alle de pengene som de har klart å spare opp.
Hva fyrer deg opp i bystyrets møter?
-Jeg kjenner vel at jeg fyrer opp mer over bygging av nytt sykehjem enn saker fra kloakkutvalget, hvis jeg kan si det sånn. Det er ikke mulig å være like dedikert og engasjert i alle sakene som vi behandler i bystyret, så jeg velger mine kamper og saker utifra felleskap, hjelpe de svakeste og våre eldre. Når jeg bestemmer meg for noe så gir jeg meg ikke for før det har skjedd. For fire år siden bestemte jeg meg for at vi måtte ha en ny rusplan i Arendal kommune. Det har vært et forsømt område. Jeg brukte først fire år på mase
Sammenlignet med 1. kvartal 2023, gikk bankoverføringer inn til Norge ned med 87,5 milliarder kroner i 2. kvartal 2023. Verdien av bankoverføringer ut av Norge gikk i samme periode ned med 45,4 milliarder kroner. (SSB)
om å få den og så har jeg jobbet med den siden. Den ble vedtatt på mitt siste bystyremøte forrige torsdag.
-Det å kunne være med på å løfte bunnlinja for menneskeheten, det fyrer meg opp.
Hva skal engasjere deg fremover?
-Nå er det sykehjem og helsehus som engasjer meg. Det er ikke så viktig for meg hvor den bygges, men at den fakstisk blir bygget så vi kan konsertrere oss om innholdet.
Tilbake til oppveksten. Var du like engasjert som lita jenter som du er nå?
-Jeg vokste opp med mammas som hjemmeværende og gikk ikke i barnehage. Vi var alle i nabolaget med nabokjærringene og naboungene og hadde det vi kaller i dag lavterskel fritidstilbud. Det vil si vi lekte
sammen i nabolaget.
-Mamma var med på å starte krisesenteret i Arendal og jeg husker godt at det alltid var noen nye folk hos oss. Jeg skjønte det ikke da, men etterhvert skjønte jeg at det var kvinner som kom hjem og bodde litt i kjellerstua hos oss, hvis mannen fikk greie på hvor krisesenteret var. Hele livet har jeg møtt mange mennesker som mamma har gjort en forskjell for.
- Jeg har veldig tro på og er engasjert for at vi i vårt moderne samfunn bygger gode byggefelt som er trygge plasser å bo for barn og deres foreldre. Jeg mener at alle trenger et godt sted og bo som er trygt, reint og ryddig med et nabolag som passer familiestrukturer. Det tror jeg er rikdom.
Etter 16 år i politikken. Hva er du mest stolt av?
-Jeg er nok mest stolt av arbeidet med rusplanen som vi endelig har fått gjennomslag for. Det at vi skal hjelpe de som er i rus, de som vil ut av rus og de som
lever med ettervirkningene av rus. I denne planen skal vi se på de over 500 kommunale boligene som vi har, og sørge for at vi ikke bare gir folk et sted å bo, men at vi tilbyr et hjem og et godt milijø.
-Jeg tenker ofte på hva min mamma ville vært stolt av. Hun gikk bort altfor tidlig. Jeg jobber liksom i hennes ånd hele tida. Pappa sender meg stadig sms med teksten: “Nå ville mamma vært stort av deg!” Det er liksom en optmal greie i familien vår. Det gjør godt å tenke på at pappa synes det og at mamma sikkert ville vært stolt av det jeg gjør.
- Jeg føler vel at jeg har en oppgave i bystyret spørre om alle er med. Har vi tenkt på alle være innbyggere i sakene vi behander.
Jeg er også stolt av min tverrpolitiske vilje til å få gode og riktige vedtak for innbyggerne våre på tvers av partipolitikk.
Da gjenstår det å se om Benedikte får fire nye år i bystyret i Arendal kommune.
Karl-Anders
Jørund
SMB Norge, interesseorganisasjonen for landets små og mellomstore bedrifter, utfordrer landets politikere til å sette næringspolitikk på dagsorden! Den 11. september skal kommunene og fylkeskommunene få valgt nye politikere som skal styre de neste fire år. Veldig ofte opplever vi at i en lokalvalgkamp så «drukner» næringspolitikk som politisk sak. Det håper vi at de som stille til valg ønsker å gjøre noe med.
Næringspolitikk er nemlig en veldig viktig lokalpolitisk sak og fortjener stor plass i en lokal valgkamp.
Ofte når man hører noen snakke om næringspolitikk så handler det om for eksempel formuesskatten, satsing på industrien og store prosjekter innen olje og gass. Det er rikspolitikk, og hører hjemme i en valgkamp til stortingsvalget. Næringspolitikk er mye mer. Landets små og mellomstore bedrifter (under 100 ansatte) utgjør 99 prosent av alle bedrifter i Norge. Nær halvparten av alle sysselsatte er ansatt i en SMB-bedrift.
I landets kommuner bestemmes mye som er viktig for bedriftene, og næringspolitikk er derfor viktig for politikere å ha en aktiv holdning til.
Kontoret i Æredal
En satirisk serie fra et kontor nær deg.
Tegnet og skrevet av Øivind Crompton
Kommuner og fylkeskommuner avgjør arealplaner. I disse planene bestemmes hvilke arealer som skal disponeres til næringsvirksomhet. Ønsker en kommune å tilrettelegge for flere næringseiendommer? Det er et viktig lokalpolitisk spørsmål.
I kommunene avgjøres eiendomsskatten. Skal det være skatt på næringseiendom, eller hvor høy skal skatten være? Eiendomsskatt på næringseiendom er en viktig sak for lokale politikere, og enda viktige for lokalt næringsliv.
Norske kommune bestemmer regler for skjenking og åpningstider. Hvor lenge skal restaurantene i kommunen få lov til å tilby alkohol og mat? Dette er spørsmål som lokalpolitikere avgjør, og som er veldig viktig for landets restauranter og serveringssteder.
Norske bedrifter er helt avhengig av å nå kundene. Blir det tilrettelagt for bilkjøring frem til butikkene eller ønsker man kun handel utenfor bysentra? Mange politikere er opptatt av dette spørsmålet, og det er veldig viktig for alle landets små og mellomstore bedrifter som driver sin virksomhet i sentrum av en kommune.
Alle som driver lokale bedrifter vil av og til måtte forholde seg til kommunen som saksbehandler, når man for eksempel skal søke om tillatelser. Hvordan skal en kommune legge til rette for effektiv saksbehandling? Mange kommuner ønsker å ha en positiv holdning til de som søker, men
HMMM. LURER PÅ HVORDAN DET
GÅR MED RUNE I DEN NYE
JOBBEN? JEG FÅR RINGE HAN...
hvordan legge til rette for at dette går raskt og effektivt? Dette er stadig et tema blant politikere, og det er et veldig aktuelt tema for landets små og mellomstore bedrifter som henvender seg til kommunen sin.
La valget 2023 handle om alle store og viktige saker. Eldreomsorg, skole, kommunale avgifter, samferdsel og barnehager. Og næringspolitikk! Næringspolitikk henger sammen med alle disse sakene. Bedriftene trenger ansatte med kompetanse, og ansatte trenger SFO og barnehage til sine barn. Man trenger veier og transport for kunder og varer, og man trenger gode velferdstjenester for at folk skal trives og at ansatte skal bo i en kommune. Og vi trenger en næringspolitikk som legger til rette for at næringslivet kan etablere seg,
HALLOIS RUNE. HVORDAN GÅR DET MED DEG?
drive og utvikle seg i kommunene.
Lykke til som velger med å bestemme retning for din kommune og fylkeskommune kommende 4 år, og lykke til som politiker som ønsker tillit fra innbyggerne. SMB Norge heier på alle som vil sette næringspolitikk på dagsorden både i valgkampen og kommende valgperiode.
Å HEI ØIVIND. SÅ HYGGELIG AT DU RINGTE. MED MEG?
JODA, DET GÅR FINT. JEG SAVNER LUKTEN AV
ETTERBARBERINGSVANNET TIL HENRIK
AKKURAT NÅ... OG MED DEG?
To uker før kommunevalget ligger det an til «dødt løp» mellom Arbeiderpartiets og Høyres ordførerkandidater. Ingen av dem har klart flertall; begge er avhengige av støtte fra andre partier. På målingen som presenteres i Agderposten 26. august er det Kristelig Folkeparti som sitter «på vippen» og kan bli de som avgjør ordførervalget.
I de to siste periodene har KrF hatt varaordføreren mens Arbeiderpartiet
Det sies at et samfunn blir målt på vår evne til å ta vare på og beskytte utsatte mennesker, grupper og minoriteter i samfunnet. Norge er utvilsomt et av verdens beste land å bo i og vi har mange gode sikkerhetsnett. Slik er det også i Arendal. Men evner vi å gjøre nok for personer i rus, personer i ettervern, for personer som skal videre etter soning eller barn som vokser opp under svært vanskelige forhold eller barn i grunnskolen som faller utenom og der for mange nå ikke går på skolen? Gjør vi nok for unge voksne som vil bo i nye bofellesskap?
Vi mener vi kan bli enda bedre og vi kan gjøre mye mer.
I 2022 fikk vi vedtatt en ny rusplan. Den er viktig. Benedikte Nilsen Glommen var leder av referansegruppen. Her er det utviklet et veldig godt grunnlag i samspill mellom politikere, administrasjon og brukere. Nå må vi politikere bidra med å evaluere dagens situasjon, vi må sikre nok ressurser og kompetanse og vi må få på plass nye tiltak.
Situasjonen på Thorbjørnsbu har lenge vært svært krevende. Det gjelder både beboere som ansatte. Vi er derfor svært fornøyd med at bystyret i Arendal i 1.tertial i år vedtok vårt forslag om å øke bemanningen med en ekstra nattvaktstilling. I samme møte fikk vi også vedtatt å styrke arbeidet med psykisk helse barn og unge med 2,0 mill.
Arendal Høyre ønsker nå jobbe videre med situasjonen i de kommunale boligene og
har hatt ordføreren. Det har fungert godt, sier KrFs nye førstekandidat, Øystein Krogstad. Han holder det likevel åpent hvor partiet legger sitt vektlodd denne gangen.
Ved politiske valg er en vippeposisjon nesten like attraktivt som rent flertall. På mange måter er det bedre for den demokratiske kvaliteten på arbeidet i et folkevalgt organ med en vippe-situasjon enn et rent flertall. KrF har gode erfaringer med å ha samarbeidet med Ap de to siste periodene. Det er ingen grunn til å sette disse erfaringene i spill ved å prøve ut med et nytt samarbeid, denne gang med
Høyre og Frp. KrF har betalt dyrt for å ha samarbeidet med Høyre og Frp ved å delta i Erna Solbergs konglomerat av regjeringskonstellasjoner i forrige stortingsperiode. Det er ingen grunn til å tro at et slikt samarbeid vil bli mindre kostbart på lokalplanet. Så er det ikke direktevalg på ordfører i Arendal. Det er et verv det skal forhandles om og sikres flertall for etter at velgerne har sagt sitt. KrFs velgere i Arendal vet hva dagens realitet er: En ordfører fra Ap og en varaordfører fra KrF. Det er en kombo som har fungert godt i åtte år, og som har alle muligheter i seg for å gjøre det også i
de neste fire årene. Det kan være liten tvil om hva som ligger KrFs ideologiske og politiske hjerte nærmest dersom valget står mellom gode, offentlige tjenester og et samfunn der man yter etter evne og får etter behov, sammenlignet med en politikk som i stor grad handler om å kommersialisere de offentlige tjenestene, og å sikre enda mer til de som allerede har rikelig.
Nils-Petter Enstad KrF-medlemfor enkelte boligstiftelser. Vi ser at det blir steder der det blir for mange som er i en russituasjon og at miljøet totalt sett blir for krevende å bo i for mange. Dette er utvilsomt et politisk ansvar å ta tak i. For å løse dette, så må vi etablere flere mindre bofellesskap og bostedformer for denne gruppen og de må spres mer ut i kommunen.
Vi ser også at ettervern er krevende og med mange aktører. Vi ser at dette arbeidet også må styrkes slik at flere kan reetablere de liv de håper å kunne leve.
Det er avgjørende viktig at barn og unge klarer å gjennomføre videregående skole.
I dag ser vi dessverre at altfor mange barn opplever utenforskap og altfor mange går ikke på skole. Vi må derfor tilføre nødvendige kompetanse og ressurser slik at skolegangen kan fullføres.
Vi i Høyre ser at vi må gjøre et skikkelig arbeid for å få realisert alle de planene kommunen nå har med nye bofellesskap. Det gjelder både kommunale som private. Dette arbeidet har gått altfor seint, nå er det handling som gjelder!
Vi må for all del ikke gi opp noen av våre innbyggere. Vi har ingen å miste.
Vi må legge til rette for at både barn og unge gis best mulige forutsetninger for å kunne leve gode liv, og at de kan realisere sine drømmer og visjoner.
Dette handler uten tvil om verdighet. Dette vil vi i Arendal Høyre jobbe for å få til – ha et godt valg.
Geir Fredrik Sissener, gruppeleder og 15.kandidat, Arendal Høyre Benedikte Nilsen, bystyremedlem og 5.kandidat, Arendal Høyre
Senterpartiet bør lytte til politiet og fagfolk: Norge trenger flere politifolk, ikke flere politikontorer.
Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har det blitt færre politifolk i distriktene, mindre politi i gatene og kutt i politiets forebyggende arbeid, ifølge en kartlegging gjort av Politiets fellesforbund.
Politiledere fra hele landet roper varsku. De vil ha flere politifolk, ikke flere politikontorer, ifølge NRK. Til tross for klare advarsler, ble det altså denne uken klart at regjeringen har besluttet å åpne ti nye politikontorer i 2024.
I Nordland advarer politimesteren om at de må kutte inntil 50 stillinger i løpet av to år. Fra Trøndelag har vi hørt flere advarsler om at nye kontorer binder opp ressurser som kunne blitt «brukt på patrulje og etterforskning». Det samme hører vi fra Vest, Sør-Vest og Øst, stillinger må kuttes og det går hardest utover det forebyggende arbeidet.
Samtidig som justisminister Emilie Enger Mehls politimestre må gjennomføre kutt, snakker den samme justisministeren om behovet for en tillitsreform i politiet.
I et svar på et skriftlig spørsmål skrev Emilie Enger Mehl at de har bedt politiet vurdere om det er mulig å redusere krav som «binder opp ressurser og innsnevrer handlingsrommet i oppgaveutførselen».
Justisministeren kan vurdere å begynne med seg selv. Kanskje politimestre er bedre egnet til å bestemme hvordan lokale politiressurser skal brukes, hvilke
nye politikontorer som skal åpne, hvilke åpningstider kontorene skal ha og hvor mange politifolk som skal sitte der?
Det er ikke rart at politimestere landet rundt reagerer. Til NRK sier politimester Nils Kristian Moe i Trøndelag politidistrikt at «gjenoppretting av Meråker som et eget polititjenestested er imot alle mine politifaglige råd». Politimesteren i Troms, Astrid Nilsen, er også tydelig: «Vårt politifaglige råd var at vi trenger flere folk, ikke flere tjenestesteder». Det er Høyre helt enig i. Høyre ønsker å fortsette satsingen og moderniseringen av politiet som vi satte i gang i regjering. Det er behov for flere politifolk i gatene, ikke flere politikontorer. Dagens kriminalitetsbilde er mer sammensatt enn tidligere. Det stiller helt andre krav til politiet, både når det gjelder kompetanse, organisering og tilstedeværelse.
Det er politimesteren som er ansvarlig for kriminalitetsbekjempelse i sitt distrikt. Når regjeringen detaljstyrer politimesteren, tar de da medansvar de gangene politidistriktene ikke klarer å løse sine oppdrag?
Politiet må få større rom for å styre etter egne politifaglige prioriteringer. Arbeiderpartiet og Senterpartiets detaljstyring tar politiet i feil retning.
Vår evne til å ta vare på utsatte personer og grupper i samfunnetSveinung Stensland, justispolitisk talsperson i Høyre
Arbeiderpartiet i Arendal kommune har ledet posisjonen i bystyret i 8 år med en trygg og forutsigbar ledelse. Kommunen har hatt økonomiske utfordringer, men med en god styring har kommunen klart seg greit gjennom disse åra. I tillegg er det blitt satt i gang en enorm og spennende industriell utvikling som vil skape stor vekst i kommunen. Dette vil komme innbyggere, arbeidstakere og øvrig næringsliv til gode.
Robert Cornels Nordli har fungert som ordfører i disse 8 åra, og ved to meningsmålinger den siste tiden så er han den absolutt sterkeste kandidaten til ordførervervet også for de neste 4 åra. Til og med Høyres ordførerkandidat definerer Robert som et «glansbilde» for Arendal.
Det Arendal trenger videre er en trygg og forutsigbar styring basert på et politisk flertall som kan gjennomføre den politikken Arendal kommune trenger. For å lede en slik posisjon trengs en god og inkluderende leder, noe en finner i Robert Cornels Nordli. Robert har en god evne til å samle politiske partier på tvers og styrer bystyremøtene på en utmerket måte. En slik leder vil være viktig for å skape trygghet og forutsigbarhet. Flott at Høyres kandidat synes at Robert er et «glansbilde»,
men Robert har så mye mer i bagasjen. Han er opptatt av sterke fellesskap, solidaritet og likhet. Samtidig er han meget opptatt av at fagbevegelsen inkluderes. Dette er gode verdier som er viktige når fremtiden skal bygges i Arendal.
Mange velgere har sikkert ikke bestemt seg enda, og er i tvil om hvilket parti de skal stemme på. Alt for mange velger dessverre ikke å stemme. Dersom noen er i tvil om hvilket parti en skal stemme på så vil kanskje følgende spørsmål/svar hjelpe:
Hvem vil være best egnet til å lede bystyret og være vår ordfører de neste 4 åra?
-Robert Cornels Nordli er Arendal Arbeiderpartis ordførerkandidat, og har i 8 år vist at han har ledet det politiske flertallet og bystyret på en utmerket måte.
Ønsker du en trygg og forutsigbar styring som kan videreutvikle og skape vekst i kommunen?
- Arendal Arbeiderparti er et industriparti på samme måte som partiet er opptatt av å skape gode velferdsløsninger for alle innbyggere basert på likhet, solidaritet og fellesskap.
Ønsker du en politikk som legger til rette for samarbeid med fagbevegelsen?
- Arendal Arbeiderparti har i 8 år vist at samarbeidet med fagbevegelsen er
nødvendig og meget viktig.
Ønsker du en politikk som ikke privatiserer og undergraver våre velferdstjenester?
- Arendal Arbeiderparti vil ikke privatisere våre velferdstjenester, nettopp for å unngå at det skapes et større forskjellssamfunn. Våre velferdstjenester skal komme alle innbyggere til gode uavhengig av tykkelsen på lommeboka.
Innbyggere, ansatte og næringsliv skal være veldig happy for at det satses så mye på industrielle vekst i Arendal kommune. Industriell vekst vil danne grunnlaget for en vekst som vil resultere i en styrking av våre velferdstjenester og andre tjenester for innbyggerne.
Uten en satsning på industriell og annen næringsvekst i Arendal ville kommunen og innbyggerne fått en vanskelig fremtid. Og for å skape vekst må det bygges infrastruktur tilpasset denne veksten. Det gjelder vegbygging, strømnett og annen infrastruktur. Slike utbygginger vil være utfordrende for miljø og klima, og det vil derfor være viktig at dette ses i en sammenheng. Noe Arbeiderpartiet i posisjon har klart på en utmerket måte.
Om velgerne i Arendal kommune ønsker en trygg og forutsigbar styring av Arendal kommune også i fremtiden bør det
stemmes på Arendal Arbeiderparti. Husk å benytte din stemmerett. Godt valg!
Biblioteket er ein fantastisk institusjon. Det fremmer bøker og lesing, kunnskapsformidling, kjeldekritikk, digital læring, debatt og ytringsfridom og er ein møteplass open for alle. Alle kommunar har eit folkebibliotek. Alle skular har eit skulebibliotek. Det står i lovene våre. Likevel opplever innbyggarar og skuleelevar kvar dag at dei ikkje har tilgang til gode nok bibliotektenester. Dette er noko lokalpolitikarane styrer. Dei bestemmer kor mange stillingar, kor store budsjett og kor store lokale biblioteka har.
Gjennom å satse på biblioteket får lokalsamfunnet igjen:
-Gratis møteplass på tvers av generasjonar.
- Ein arena for ytringsfridom og demokrati.
- Betre folkehelse og sosial berekraft.
- Meir lesing for kunnskap og glede.
- Digital tilgang og kompetanse.
I dag brukar norske kommunar i gjennomsnitt litt over 300 kr per innbyggar på biblioteket. Når vi samanliknar oss med våre nordiske kollegaer ser vi at potensialet er utruleg mykje større. Finske kommunar brukar dobbelt så mykje pengar på biblioteka som norske kommunar. Det gir resultat i større bibliotekbruk, meir leseglede og høgre kunnskapsnivå.
Eit bibliotek med nok tilsette, stort nok areal og eit godt innkjøpsbudsjett er ein fantastisk ressurs for lokalsamfunnet sitt. Når storbyane Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger alle satsar på nye bibliotekfilialar er det ikkje for å sløse pengar. Det er fordi byane ser at ein får mykje att for pengane
i form av inkluderande lokalsamfunn og leselyst.
Skulebiblioteka er òg eit lokalt ansvar. Det er opp til kvar enkelt kommune å sørge for at skulane har nok ressursar til å gje eit skikkeleg skulebibliotektilbod. Skilnadene er enorme, sjølv om det same trengst over alt: skulebibliotek som inneheld bøker, aktivitetar og tilsette som styrkjer skulen sitt lærings- og danningsoppdrag.
Skal alle ungar ha lik sjanse til å nå dit dei vil og kan i løpet av skulegangen må skulen ha skulebibliotek med ein skulebibliotekar som kan gje målretta lesestimulering og finne dei rette bøkene til den enkelte eleven.
28. august til 3. september er det nasjonale bibliotekdagar. Då markerer bibliotek over heile landet seg med politiske debattmøte, høgtlesing, eventyrstunder, popup-bibliotek og andre aktivitetar. Ei veke etter
er det kommune- og fylkestingsval. Eg vil oppmode deg til å spørje kandidatane som står på stand i valkampen: kva vil dei gjera for å få eit endå betre folkebibliotek i kommunen? For å sikre at ungane får gode skulebibliotek? Ver med og bidra til at dei nye kommunestyra får politikarar som set bibliotek høgare opp på dagsordenen. Godt val!
Vidar Lundleiar
i Norsk BibliotekforeningHøyre har vært uklare om det meste i denne valgkampen, men at eldreomsorgen skal privatiseres om de vinner valget er det ingen tvil om. Er du ansatt i pleie- og omsorg i kommunen handler dette valget om din egen lønn og pensjon.
For mange ansatte på sykehjem eller i hjemmetjenesten kan det bli en ny tøff hverdag hvis Høyre får velgernes tillit. Det betyr dårligere lønnsutvikling, dårligere pensjon og dårligere arbeidsvilkår. For ansatte i kommunene er dette et arbeidsgivervalg. Ønsker du en sterk offentlig velferd, eller Høyres privatisering av omsorgstjenestene? For Arbeiderpartiet er valget enkelt. Vi sier nei
til mer privatisering og økte klasseskiller i eldreomsorgen.
Vi kjenner godt til hva som har skjedd når private sykehjem har blitt kommunale sykehjem. Ansatte har gått opp titusenvis av kroner i lønn og har fått en vesentlig bedre pensjon. Det er mange eksempler på ansatte som har gått opp rundt 100 000 kroner i lønn fordi lønnsutviklingen hos de private aktørene er dårlig og forskjellene øker over tid.
Vi leser stadig om folk som har tjent seg rike på å eie private helseforetak i Norge. Jeg får inntrykk av at Høyre fryder seg mer over å gå i bresjen for rike eiere enn at dette forandrer livet til mange ansatte i pleie- og omsorgssektoren til det verre. Mange av Fagforbundets medlemmer vil for eksempel få om lag 1 million kroner mindre i pensjon hvis de blir
privatisert. Hvorfor vil Høyre gi arbeidsfolk en krevende hverdag i krevende tider? Hvorfor vil de vanskeliggjøre kommunens muligheter til å omdisponere ansatte ved behov? Dette er resultatet når en privatiserer kommunens helseog omsorgspersonell og ender opp med mange ulike private eiere. Noen av de med eierinteresser fra utlandet og andre eiet av investeringsfond. Og når det er investorene som står bak, vet vi at skattepengene våre skal vokse inn i deres lommer på bekostning av ansatte og bestemor.
For meg handler eldreomsorg om å gi mest mulig pleie- og omsorg til de som trenger det, med folk som har anstendige lønns- og arbeidsforhold. Pengene skal brukes på gode lønns- og arbeidsvilkår for ansatte, høyere bemanning og sikre god kvalitet på velferdstjenestene som gis. Når
kommunen privatiserer disse oppgavene, havner store deler av pengene i lomma på private helsekonsern med bankkontoer i utlandet. Det skal ikke være mulig å tjene store penger på eldreomsorg, det er ikke derfor vi betaler skatt. Derfor er dette et retningsvalg.
Vil du ha ordna arbeidsforhold med Arbeiderpartiet eller ta sjansen på Høyres privatiseringsiver? Valget er ditt.
Trine Lise Sundnes
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet
Fagforbundets nye medlemsundersøkelse viser at Arbeiderparti-kommuner har minst deltid og mest heltid. Hele 9 av 10 kommuner som troner på heltidstoppen er styrt av Arbeiderpartiet. En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme for heltid. Arbeiderpartiets ordførerkandidater er alle opptatt av å bygge en heltidskultur i sin egen kommune. Vi ønsker et anstendig arbeidsliv og gode velferdstjenetser, og en sentral del av dette er hele faste stillinger. KS-tall viser at det er i Arbeiderpartietkommuner hvor stillingsprosenten også er høyest. Vi jobber for å skape mer heltid lokalt, regionalt og nasjonalt. Jeg er veldig stolt av våre ordførere i hele landet og hva de har fått til.
Heltid er viktig for den enkeltes mulighet til å forsørge seg selv. Å jobbe i hel fast stilling gir deg høyere lønn, bedre pensjon og mulighet for boliglån. Du vil få en mer forutsigbar hverdag og slippe å jakte vakter. Livet blir rett og slett enklere for mange. For eldre som trenger helse- og omsorgstjenester vil dette dessuten løfte kvaliteten. Med mange vikarer blir det mange ansatte å bli kjent med, og det
kan skape utrygghet hvis det stadig er nye mennesker som kommer.
Heltid handler også om likestillingskamp. I kommunal sektor er det helse- og omsorg som peker seg negativt ut, mens det i privat sektor er mest deltid innenfor varehandel, renhold og hotell- og utelivsbransjen. I disse yrkene er det flest kvinner som jobber deltid. Derfor er heltid et likestillingsspørsmål, som både handler om økonomi og selvstendighet for kvinner.
Undersøkelsen fra Fagforbundet viser at én av fire oppgir at arbeidsbelastningen på jobb er for tung, og derfor må mange jobbe i en redusert stilling. Det er en av grunnene til at vi må øke bemanningen på sykehjemmene, i barnehagene og i hjemmetjenesten. Vi trenger flere hender slik at arbeidshverdagen blir bedre for de ansatte, og det kan også gjøre at sykefraværet blir redusert. Ved å ha flere ansatte kan det brukes mer tid på omsorg for de eldre eller læring for de minste.
Arbeiderpartiet vil ha hele, faste stillinger og trygge jobber til alle. Det har våre dyktige Ap-ordførere demonstrert de siste årene og jeg er helt sikker på at de
Kvinner gjør en større andel av husarbeidet enn menn. Det er vanligst å dele omsorgsoppgaver likt, men i tilfeller hvor det ikke er likedelt er det kvinnen som gjør mest. Sammenhengen mellom fornøydhet og likedeling av oppgaver er sterkest for de som gjør mest av husarbeidet og barneomsorgen, nemlig kvinner. (SSB)
MENING
Nå må Arendal kommune selv ta ansvaret for å starte en prosess som gjør at den gamle yrkesskolen på Strømsbu blir revet så raskt som mulig. Den er farlig og den er lite pen!
Det er ikke lenge siden vi kunne lese i Agderposten at noen av beboerne i Strømsbuåsen borettslag var så redde at de ikke tør å gå forbi den gamle skolen på kveldstid, mens andre frykter for livet til ungdommen som bruker bygget til mopedkjøring, farlige stunts osv. Vi kan ikke være bekjente av å ha et slikt bygningsskall stående sentralt i Arendal i årevis!
Vi har fått tilbakemelding fra kommunens administrasjon om at eier har gjort noen forbedringer på sikringene til bygget. Men hva hjelper det? Det er lett å klatre over gjerder og stengsler for å komme seg inn. Hoppe på tak og skate. Dette bygget må rives snarest mulig.
Dersom dette bygget bare blir stående, vil ungdom også gradvis finne nye, uønskede bruksområder for det. Dette må vi forebygge før det skjer noe alvorlig galt!
Allerede i dag har vi jo hørt om fester på taket der. Vi har fått utallige henvendelser fra innbyggere som lurer på hvorfor det ikke skjer noe med det, selv etter alt fokus på dette problemet!
Ordføreren i Arendal er ble nylig utfordret på dette av Strømsbuåsen borettslag. Men spørsmålet om riving ønsket han ikke å forholde seg til. Det er for lett å bare be eiere rette opp noen gjerder og sette på
noen sponplater. Nei, her må det startes en rivingsprosess!
Og hvilket bilde gir det de besøkende i Arendal. De som observerer bygget år etter år i en av hovedportene til byen. De har alle hørt at det skjer så mye i Arendal, men tydeligvis ikke nok til at det skjer noe med dette bygget.
Bygget har stått tomt i hele 11 år. Det at et eiendomsselskap går konkurs og ikke får fulgt opp planene sine, må vi selvfølgelig
anerkjenne. Også at nye eiere trenger betenkningstid for veien videre. Men når sentralt plasserte bygg blir til stor ulempe og fare for en kommune og innbyggerne, ja da må det stilles krav til fortgang.
Nå må vi få snudd på dette slik at dette hjørnet av Dampen-rundkjøringa blir et mulighetenes hjørne fremfor et skammens hjørne. Vi har mottatt mange forslag fra innbyggere på hva de kunne tenke seg å ha der, men dette er selvfølgelig opp til eierne. Men la oss i alle fall få igang en prosess nå.
Dette må være en viktig prioritering for et nytt styringsparti i Arendal.
Det planlegges et meget spennende GAME House for ungdom i Blødekjær. Det er slike tilbud vi vil ha til ungdommen i Arendal, fremfor at de bruker skallet til den gamle yrkesskolen til en rekke farlige «game»-aktiviteter.
Roar Daniel Gundersen og Benedikte Nilsen Glommen (Høyre)
Faglige råd, faglige vurderinger, faglige prioriteringer. Dette skal vi politikere normalt lytte til når Statens vegvesen uttaler seg i ulike sammenhenger. Men er disse rådene alltid faglig begrunnet?
Nylig er det avdekket svært alvorlige faglige feilvurderinger og mangel på struktur og rutiner under granskning av Tretten bru-kollapsen.
Faglige råd om styrket dimensjonering var lagt til side og faglige klare bekreftelser om at brua kun tålte sin egen vekt ble lagt i en skuff.
Tretten bru knakk sammen, og her kunne det skjedd ei stor og alvorlig ulykke der menneskeliv kunne gått tapt.
Alt for mange menneskeliv går tapt på norske veier kvart år. I 2022 økte tallene til 116 personer og hele 578 hardt skadde.
Det kan stilles spørsmålstegn rundt om tryggere, sikrere veier, og tall for hardt skadde og drepte i trafikken i stor nok grad vektlegges i de faglige vurderingene fra Veivesenet.
Åpenbare feilprioriteringer
Statens vegvesen har lagt fram sine prioriteringer for neste Nasjonal Transportplan (NTP) som skal gjennomføres over de neste 12 år, begrunnet i såkalt «faglige vurderinger».
For eksempel i Møre og Romsdal ønsker Veivesenet å bruke hele 26 milliarder på en fjordkryssing over Romsdalsfjorden ved Møreaksen, for bare 2292 biler i døgnet.
Her har det aldri skjedd en ulykke, utover at noen sikkert har klamret fingrene i bildøren under ferjeovergangen.
Litt lenger sør i Ålesund ligger E39 Veibust- Blindheim- Moa. Strekningen har en livsfarlig enløpstunell, Blindheimstunellen, og 10 ganger så høy trafikk med ufattelige 22000 biler i døgnet og lange ferjekøer.
Dette er dødsvei nr. 1 i regionen, og her ønsker Statens veivesen med sine faglige råd å ta dette veiprosjektet helt ut av NTP dei neste 12 årene.
Prosjektet er langt billigere enn Møreaksen med 2292 biler i døgnet, men Statens Vegvesen foreslår likevel å prioritere prosjektet med desidert minst trafikk og ingen dødsfall.
Faglige vurderinger?
Hva ligger bak slike vanvittige feilprioriteringer fra Statens Vegvesen, som ingen innbyggerne eller næringslivet forstår? Det er i hvertfall ikke faglige vurderinger, men heller at noen har lagt prestisje i å bygge svære unødvendig prosjekt, framfor å faktisk bruke veipengene der behovet er størst. Resultatet blir færre trygge og sikre veier.
Dersom «faglige vurderinger» hadde blitt lagt til grunn, hvorfor er ikke dødsveiene, ulykkesveier, elendig veivedlikehold og utbedringer av farlige strekninger prioritert? Hvorfor velger Vegvesenet vanvittige sløseriprosjekt som Møreaksen, som bare har drøye 2000 kjøreturer i døgnet og ingen dødsfall?
I Møre og Romsdal vil ikke folket ha Møreaksen der meningsmåling etter meningsmåling bekrefter dette.
Likevel gir Statens veivesen blaffen i hvor dødsulykker skjer, og planlegger sine «faglige» vurderinger helt uten faglige forankringer og faglige begrunnelser.
Prioriter «dødsveiene» over hele landet
- Blindheim- Moa, E16 Skaret til Hønefoss - E16 mellom Bergen og Voss prioriteres. Statens vegvesen må snart begynne å bruke pengene på det viktigste først.
Faglige vurderinger og prioriteringer må faktisk dokumentere at de er faglige, og ikke slik som nå der Statens vegvesen framstår som lobbyister for egne meninger og for egne prestisjeprosjekt.
Trafikkdrepte og hardt skadde må ned, da må «dødsveiene» og det mest ulykkesutsatte veiene prioriteres, framfor vanvittige sløseriprosjekt slik som Møreaksen.
Det er politisk populært i «det grønne skiftet» å bruke tre i bærende konstruksjoner, men prestisjeprosjektet Tretten Bru kunne fått dødelig utfall og vil koste store summer å bygge opp igjen. Vegvesenet skal ikke drive med politikk eller prioritere prestisjeprosjekter foran sikkerhet, men gi faglige råd.
Dårlig veibane og manglende veivedlikehold tar liv, ca. 30% av dødsulykkene og alvorlige ulykker skjer på grunn av dette. Fylkesveiene står også for om lag 50% av ulykkene, således må det til et kraftig løft på disse områdene i neste NTP.
Åpen høring på Stortinget
Penger må brukes fornuftig og Statens vegvesen må skjerpe seg kraftig.
Derfor ønsker jeg en åpen høring i Stortinget der fokuset på rutiner og
driftssikkerhet i Statens vegvesen er tema, med bakgrunn i det alvorlige avsløringene rundt Tretten bru-kollapsen.
Med i samme debatten bør også nå Statens vegvesen sine såkalte faglige begrunnelser og vurderinger settes under lupen. Menneskeliv går tapt i trafikken, mensStatens vegvesen sløser store mengder penger vekk på prosjekter som verken folket eller næringslivet vil ha, og som slett ikke er farlige eller ulykkesutsatte veier eller prosjekt.
Faglige vurderinger, hva er det?
Prioriter utbedring av dødsveiene, kutt Møreaksen, kutt prestisjeprosjekt og vis at faglige vurdering blir lagt reelt til grunn.
Faglige vurderinger må basere seg på nettopp fag, ikke prestisje eller hva som til enhver tid er populært i klimalobbyen. Dødsfallene i trafikken må ned.
Frank Sve
1. nestleder i Transport og kommunikasjonskomiteen Stortingsrepresentant for FrP
I alt var det 182 400 landbrukseiendommer i Norge i 2022. Av disse hadde 36 100 eiendommer egen jordbruksdrift, mens 129 200 eiendommer hadde jordbruksareal som var utleid eller ute av drift. (SSB)
Åpent brev til Morrow, Å energi og Arendals Fossekompani samt stortingspolitiker ved statsminister Jonas Gahr Støre og Erna Solberg.
Morrow er kommet langt i første byggetrinn på batterifabrikken på Heftingsdalen i Arendal. Når hele fabrikken står ferdig vil den ha et årsforbruk på 2,5 TWh. (Dette utgjør ca.1,7 % av hele landets produksjon.) Dette vil medføre at strømprisen
på Sørlandet og hele NO2-området vil forbli høye, og føre til at Sørlandet blir lite attraktivt for etablering av industri, dagens bedrifter og lite attraktivt for innflytting. Det går rykter nå om at Morrow allerede har skaffet seg en lukrativ strømavtale med en pris på 30 øre/kW. Kan Morrow og/eller Å energi bekrefte dette? Avtalen innholdet også en klausul på at dersom ikke fabrikken blir ferdig bygd, vil Morrow kunne selge strømmen de har kjøpt på spotmarkedet til skyhøy fortjeneste for eierne av Morrow. Uansett fabrikk eller ikke så er vi forbrukere taperne i dette spillet. Staten gir subsidier og vi må betale.
Hvorfor ønsker politikerne som har styrt, styrer og vil styre landet at strømprisen i Norge skal nå nye rekorder og ta rotta på den vanlig familiens økonomi? Hvorfor skal kraftbransjen fra Statkraft, Å energi og andre energiselskap tjene milliarder på milliarder? Strømmen i Norge er fellesskapets eie. Den skal komme alle til gode, ikke bare noen få spekulanter, statlige, kommunale eller private. Skal Å energi ha noen som helst respekt igjen i befolkningen på Sørlandet og i Buskerud, må de tilby innbyggerne og næringslivet en like god avtale som de har gitt Morrow. Selv med en pris på 30 øre/kWh vil Å energi tjene
gode penger da produksjonskostnadene ligger rundt 10 øre/kWh. Innbyggerne i hele det sørlige prisområde NO2 venter på svar.
Erik Selle, partileder Konservativt Frank Rørheim, 1. kandidat til fylkestinget i Agder Lisbeth Hoskuldsen, 1. kandidat Konservativt Arendal
Nå kan du kjøpe deg en hytte der du ikke betaler for strøm!*
Ved bruk av kampanjens energiløsning produserer hytta strøm, som lagres i ditt eget integrerte batteri, for bruk på et senere tidspunkt.
Gjelder ved kjøp av tomt og hytte på Alveberget, Tromøy.
Flere hyttemodeller.
Mulighet for Grønt hyttelån fra DNB.
Ta kontakt for en hytteprat: Christopher Heimtun: 950 84 048 chris@mhbp.no
9000 solgte Amarok pickup i Norge på 10 år får Volkswagenforhandlerne til å smile fra øre til øre. Nå er siste utgave her – og jammen er den ikke bedre enn noen gang.
Man skal selvsagt være varsom med å endre for mye på en kreasjon som har blitt en suksess både her på berget - og globalt. Men med nye Amarok har Volkswagen utvilsomt gjort mye riktig. Nykommeren er nettopp det, - ny - ikke bare en faceliftet versjon med kosmetiske endringer fra den forrige. Den er blitt tøffere, blitt mer premium, den har fått flere assistentsystemer – og den er blitt sterkere. Det siste sørger en 3-liters V6 diesel motor for. Den yter 240 hestekrefter med solid dreiemoment på 600 Nm.
Vi fikk stillet til disposisjon toppmodellen, en godt utstyrt Aventura hos Gromstad Auto. Den passer både til skogsturer og til å gli opp foran operaen. Eller, og det er kanskje der vi vil se flest Amarok’er, på røffe byggeplasser trekkende på tungt lastet henger. Den trekker opp til 3,5 tonn og takler nyttelast på over 750 kilo på lasteplanet. Dessverre er det kun avsatt plass til to personer i kupeen når bilen registreres på grønne skilter. Baksetet følger med, men ta høyde for å betale en drøy halv million for å montere det bak i den romslige dobbeltkabinen. For de tålmodige kan det være greit å vite at etter 30 år er det gratis.
Bil for næringslivet
At 90 prosent av Amarok-salget går til næringslivskunder bør ikke overraske noen. Demobilen koster 908 800 kroner – vel og merke inkludert moms. Den får som kjent firmakunder refundert slik at man slipper unna med 762 751 kroner ferdig på veien.
Innstegsutgaven, Life, kommer på 720 900 kroner med moms, 605 104 kroner når momsen trekkes fra. Da må du klare deg uten den fine V6-dieselen, i stedet er det en 2-liters rekkefirer diesel som yter 205 hestekrefter og som leverer dreiemoment på 500 Nm. Den har vi ikke prøvekjørt, men vi ser av tallene at det ikke er veldig stor forskjell på ytelsene, og hengervekten er den samme som for toppmodellen. Men
så er det jo litt spesiell opplevelse å kjøre en seks-sylinder, vil noen hevde.
Hvordan oppleves så nye Amarok ute på veien – eller i villmarka? Som vanlig ble det en tur på varierte veier, og selvsagt en avstikker opp en bratt og steinete kjerrevei hvor man ikke kjører med en «normal» bil. Med lavgirserie og trekk på alle fire, raus bakkeklaring samt flere kjøreprogrammer for terreng, virket bilen ustoppelig der den gnagde seg sakte oppover. Som vanlig ga vi oss lenge før bilen ville gjort det, vi måtte nemlig rygge ned igjen. Da fikk vi god bruk for både ryggekamera og kamera med fugleperspektiv. Greiner som stakk ut resulterte i rene pipekonserten. Det skal godt gjøres å trå feil når du har en hel hjelpemiddelsentral til disposisjon.
Personbilkomfort
De røffe grusveiene mellom Lillesand og Grimenes taklet den selvsagt også
problemfritt da vi kjørte i vanlig kjøreprogram «Normal» og valgte å koble ut firehjulsdriften. Da trekker den på bakhjulene. Amarok er utstyrt med solide bladfjærer og med tom bil virket den ganske «spretten» uten at det ble dramatisk på noe vis. Med 900 kilo på planet ville det nok blitt en mer dempet opplevelse.
På motorveien oppleves Amarok som en komfortabel personbil. Automatkassen med 10 gir skifter mykt og sørger for lave turtall i høy fart, noe som er med å bidra til nokså moderat forbruk på en bil som veier rundt to og et halvt tonn. Oppsummert så havnet vi på 0,95 liter/mil etter 11 mils kjøring på varierte veier.
Etter å ha testkjørt en rekke elbiler, er det litt overgang å skulle kjøre diesebil igjen. Vi merker det selvsagt på motorlyden, og særlig på tomgang, men også på gassresponsen. Noe turboforsinkelse blir det
når vi trykker hardt på gassen, men så tar den seg pent opp og oppleves sprek. 0-100 øvelsen skal gå på 8.8 sekunder. Adaptiv cruise kontroll og filholder gjør motorveikjøring til en lek. Støydempingen er også bra slik at man får fullt utbytte av det oppgraderte Harman Kardon lydanlegget i Aventura.
Konge på haugen-følelse
Vi sitter selvsagt høyt i en massiv pickup som Amarok er, og sikten ut er god. De utvendige speilene er noen av de største vi har sett og bidrar ytterligere til god oversikt ut og til siden. Bilen er svær, måler godt over fem meter i lengde, men føles likevel enkel å håndtere i vanlig trafikk. Trange parkeringshus kan imidlertid bli en utfordring. Komfortable seter med elektrisk justering gjør det enkelt å finne en god sittestilling for sjåfør og passasjer. Bak de to er det et stort «tomrom» som egentlig har plass til baksetet. Det rommer
en anseelig mengde bagasje i tillegg til det man laster på planet. Rulledeksel til dette er ekstrautstyr.
Listen over standard utstyr er lang. Tilhengerfeste, parkeringsassistent med Rear Traffic Alert, skiltleser, ladeplate for mobil, navigasjon, digital cockpit med 12,3 tommer skjerm, keyless og LED Matrix lys, for å nevne noe fra en lang liste. Innstegsmodellen er heller ikke skrapet for utstyr.
Samarbeider med Ford Ytterligere to utgaver av Amarok er tilgjengelig, Style til 718 381,- (eks mva) og PanAmericana til 753 018,- (eks mva). Begge med V-6 dieselen men hvor Style har noe mindre utstyr enn PanAmericana.
Amarok bygges i Sør-Afrika, på samme fabrikk som produserer Ford Ranger.
PRAKTISK: Med et romslig lasteplan og en pickups mange praktiske løsninger er dette en real arbeidsbil i sin beste utgave noensinne. Lasteplanet er utstyrt med et oppmerket målebånd, en liten detalj som forteller litt om det omfattende detaljnivået bilen har å by på.
Pris: fra 720 900,-. Prøvekjørt: 908 800,-. (inkl mva)
Motor: 3-liter V6 diesel,,240 hk, 600 Nm.
Drivlinje: 10-trinn automat, 4Motion (4A høy/lav, bakhjulstrekk.
Ytelser: 0-100 km/t: 8,8 sek. Toppfart: 180 km/t.
Forbruk WLTP kombinert: 10,2 liter/100 km. Test tur: 9.5 liter/100 km.
Utslipp CO2: 267 g/km
Dimensjoner (L/B/H): 535/191/188 cm.
Innvendig lengde/bredde plan: 164/123 cm.
Bakkeklaring: 23,7 cm
Vadedybde: 80 cm
Egenvekt inkl sjåfør: 2380 kilo
Nyttelast: 750 kilo
Tilhengervekt: 3500 kilo
Taklast: 350 kilo
Volkswagen og Ford samarbeider tett i utvikling av sine pickuper, de bygges på samme plattform og likhetene er mange mellom de to.
Vi tror Volkswagen med nye Amarok
har alle muligheter til å ytterligere befeste sin posisjon med en pickup som allerede har gjort suksess, både i Norge og internasjonalt.
Mandag 21. august
Mandag 4. september DAGENS
Vannrett
Loddrett
1. Føre
Vannrett
1. Lojalitet
8. Nellikplante
1. Stjerneskudd
9. Usselt
8. Mårdyr
10. Splittet
9. Del av kvinnedrakt
11. Fylle
10. Kantre
11. Sund
13. Kroppsdel
14. Lee
13. Benfisk
14. Diktning
16. Trykkskrift
19. Iterasjon
16. Omveltende
19. Klodrian
20. Så
20. Feltherre
Vannrett:
Vannrett:
Loddrett
2. Tube
1. Omtrentlig
2. Skjæreredskap
3. Håndtak
3. Skaper av høystemt lyrikk
4. Ektefelle
4. Gjøre klar hesten
5. Ikke aktuelt
5. Kan tekstil være
6. Ta av
6. Overdra
7. Middagsingrediens
7. Apostel
11. Pelsverk
11. Bedrift
12. Kunstretning
12. Strek
15. Stat
15. Kommune fra 2020
17. Bønn
17. Sludder
18. Ulærd
18. Maleri
1. Lojalitet 8. Nellikplante 9. Usselt
1. Stjerneskudd 8. Mårdyr
10. Splittet 11. Fylle 13. Kroppsdel
9. Del av kvinnedrakt 10. Kantre
14. Lee 16. Trykkskrift 19. Iterasjon
11. Sund 13. Benfisk 14. Diktning
20. Så
16. Omveltende 19. Klodrian
Loddrett:
20. Feltherre
Loddrett:
1. Føre 2. Tube
3. Skaper av høystemt lyrikk
1. Omtrentlig 2. Skjæreredskap
4. Gjøre klar hesten 5. Kan tekstil være
3. Håndtak 4. Ektefelle 5. Ikke aktuelt
I Arendals Tidende jobber
14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..
Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!
Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no
Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.
Ønsker du din annonse i lokalavisen?
Vi hjelper deg gjerne!
Tommy Bjørn Jensen
Tlf: 40 40 42 51
Odd Bjørn Jensen
Tlf: 40 40 42 50
Anita Johnsen
Tlf: 48 12 12 65
Wenche Eriksen
Tlf: 41 02 07 37
Jørn Dønnestad
Tlf: 97 53 26 00
Rypetellingene viser at det har vært en dårlig vår og sommer for rypekyllingene på Agder i år. Alle de tre områdene hvor det har blitt taksert viser samme tendens. I likhet med flere andre områder i Sør-Norge ser årets jaktsesong ut til å bli dårlig for jegere som ønsker å høste på en bærekraftig måte.
– Rypetellingene på Agder viser at det ikke ser så bra ut for rypejakta i år for dem som er opptatt av en bærekraftig forvaltning av rypebestandene, sier Katrine Gunnarsli, rådgiver for bærekraftig utvikling i Agder fylkeskommune.
Rypetellinger tre ulike steder
I første halvdel av august ble det gjennomført rypetellinger tre ulike steder i Agder. Her har til sammen 200 kilometer med takseringslinjer blitt undersøkt av frivillige kyndige takseringsmannskaper med hund.
Resultatene fra rypetellingene viser en liten nedgang i rypebestanden sett i forhold til 2021/2022. Og selv om resultatene med det viser middels rypetettheter på mellom
13,6 til 26,1 ryper per kvadratkilometer, så er produksjonen av kyllinger svak. I de undersøkte områdene varierte produksjonen fra 1,7 til 2,2 kyllinger per rypepar.
Mer utsatt for rovdyr
At smågnagerbestanden er lav, gode predatorbestander og tørt vær med lite insekter i hekkeperioden, kan være årsakene til den lave kyllingproduksjonen.
– En fornuftig rypeforvaltning handler om å begrense uttaket
i dårlige år, og høste med glede i de årene hvor tettheten er bra og tillater et høyere uttak. Undersøkelser har vist at ved en produksjon på minimum 2,5 kyllinger per rypepar, kan det høstes rundt 15 prosent av bestanden uten at det går utover neste års hekkebestand. Årets takseringsresultater viser at jegere bør være varsomme med uttaket dersom man vil opprettholde hekkebestanden for neste år, sier Katrine Gunnarsli.