Uke 37 2023 | Nr 36 - Årgang 18 | Pris kr 20,-
Vil prioritere psykisk helse for barn og unge
Bystyret vedtok i sist møte å prioritere ressurser som bidrar til en god oppvekst og styrker psykisk helse for barn og unge innarbeides i handlings- og økonomiplan 2024 – 2027.
Side 6-8
Vi søker annonseselger Kontakt: tbj@sorlandsavisen.no
For å delta i samfunnsdebatten og ha meninger er det en plikt å stemme, sier en del politikere i valgkampens hete. Uten at de selvsagt mener det bokstavelig.
Side 2
Elever gikk glipp av nesten 40 millioner kroner.
Side 13
-Dette er en drøm jeg har båret på i mange år. Jeg trodde ikke at det skulle bli en virkelighet, men når vi delte opp selskapet mellom bokbutikken og veskebutikken kom muligheten , fordi vi endelig hadde plass, og her er vi nå, sier en smilende Harald Høyer.
Side 10-11
Bystyret øker rammen for rehabilitering av Arendal og omegn kunstisbane med 7,5 millioner kroner til totalt 52,5 millioner kroner.
Side 4-5
Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Ansvarlig redaktør
Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Produksjon
Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker
Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737
Mediekonsulent
Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement
Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
For å delta i samfunnsdebatten og ha meninger er det en plikt å stemme, sier en del politikere i valgkampens hete. Uten at de selvsagt mener det bokstavelig. Derimot har vi stemmerett som det viktigste fundamentet for vårt demokrati og folkestyre. Og den stemmeretten pisker politikerne frem av flere grunner. Selvfølgelig fordi overvekt av stemmer for eget syn gir makt, mens mindretall stort sett høster mer avmakt. Men det er også mer som i vårt folkestyre som gjør at politikerne vil ha høyest mulig valgdeltakelse. Høy valgdeltakelse forteller om et samfunn som gir politikere tillit. Jo høyere denne tilliten er, dess større valgdeltakelse. Da er det ikke så vanskelig å forestille seg hvordan befolkningen oppfatter politikernes styre og stell i tråd med synkende deltakelse. Jo lavere valgdeltakelse, dess mer føler folk seg parkert. Det er en farlig utvikling, den går rett på politikernes legitimitet og ryggdekning, om de gjøre en god eller dårlig jobb.
Nå er heldigvis Norge et land der valgdeltakelsen er høy og har vært det historisk sett. Dette gjenspeiler et folkestyre som fungerer. At folk har stor tillit til demokratiet. En god del velger likevel ikke å benytte seg av stemmeretten. Hvorvidt hjemmesitterne med dette vil signalisere avmakt, at de ikke bryr seg, de ikke har tillit eller mener deres stemme ikke endrer eller befester noe, tar de feil. En bedre måte å forteller at de ikke er enige i måten de forskjellige partiene ønsker å styre på eller finner den politiske floraen forvirrende, er å stemme blankt. Det er fult mulig, og er også et godt politisk signal ut i lokalmiljøet. For at politikerne skal få den ryggdekningen med godt fremmøte til valgurnene, må de levere. De kan ikke egne kroken med løfter alene. Når velgeren bestemmer sine partifarger, er nok vurderingen i overvekt basert på historisk utvikling. Hva er gjort i den valgperioden som er gått? Og den før det igjen? Er løftene innfridd?
Nå har nylig Statistisk Sentralbyrå fortalt oss litt om hvem som stemmer og hvem som sitter hjemme. Undersøkelsen viser klaret at eldre er den gruppen der flest deltar i valget, mens de yngre er dårligst representert i valglokalene. Det kan nok tenkes at de yngre er mer utålmodige enn de eldre. De vil ha raskere resultater, de vil se ord bli til handling. Det
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS
Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
skorter nok ikke på interessen, men troen på «at det nytter».
En av de store truslene mot demokratiet nå er byråkratiet. At for mye av makt og myndighet flyttes fra politisk nivå til tjenestenivå. Det skjer både i stats- og kommuneforvaltningen. En utvikling politikerne må vokte nøye.
Nå er det vel å si at den lokale valgkampen her i Arendal har vært mer preget av fremtidsmusikk enn handling de siste årene. Det er greit nok at partiene lener seg på vekst og utvikling i næringslivet, som riktignok er fundamentalt, men innbyggerne har nok også hatt en del andre forventninger. Som en sterkt etterlengtet styrking av eldreomsorg med bygging av sykehjemplasser og omsorgsboliger, en skolepolitikk som trygger hverdagen for både store og små fremfor trusler om nedleggelser, om tiltak som kan bidra til å sosiale skjevheter særlig blant unge, bedre psykisk helsevern og andre tjenester som trygger hverdagen til folk og gjør livet enklere. Kort sagt, de myke og menneskelige verdene som syns å være kommet mer i bakgrunnen og innhyllet i en løfterik ordstrøm.
Nå har de aller fleste av oss så sent som i går benyttet retten til å være med på å sette sammen et bystyre og et fylkesting. Nå går vi noen spennende dager i møte til alle fintellingene er gjort og kabalen kan legges. Da er det godt å kunne lene seg tilbake og følge den utviklingen - å vite at, jo dette var jeg med på! Vel, så gikk det veien - eller ikke veien for alle denne gangen – men neste gang… Det er demokratiet.
Nils P. Vigerstøl Redaktør
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Bystyret øker rammen for rehabilitering av Arendal og omegn kunstisbane med 7,5 millioner kroner til totalt 52,5 millioner kroner. Dette forutsetter at Froland og Grimstad kommune opprettholder sine vedtak om støtte til rehabiliteringen.
Vedtaket ble gjort med støtte av 35 representanter, mot t uavhengige, 1 fra Sv og 1 fra Pensjonistpartiet.
I siste møte i fjor vedtok bystyret å avsette 45 millioner kroner til totalrehabiliteringen av kunstisbanen på Myra. Alt fra kjølerør, asfaltdekke, kuldebærer og lys skulle skiftes. Banen skulle i tillegg til dette etableres med betongdekke og dagens asfalt dekke skulle skiftes ut. I budsjett for 2022 var det avsatt 1,5 millioner kroner til prosjektering av ombyggingen.
Banen ble åpnet for 19 år siden som et samarbeidsprosjekt mellom Arendal, Grimstad, Froland, Tvedestrand, AustAgder fylkeskommune, Sparebanken sør og private aktører. Etableringen kom atter at de i mange år hadde vært jobbet for å etablere et skøyteanlegg i Arendal som skulle ha et godt skøytemiljø. Banen er den eneste fullskala skøytebanen mellom Skien og Stavanger. Anlegget brukes aktivt av skøyteklubben i tillegg til mange besøkende som driver uorganiserte aktiviteter, både på dag- og kveldstid. Det arrangeres lokale, regionale og nasjonale mesterskap på banen med svært gode tider og stor oppslutning av publikum fra hele Sør-Norge. Skoleklasser i hele regionen er aktive brukere på dagtid med et gjennomsnitt besøk på 5 000 per sesong. Gjennomsnittlig inntekt fra andre brukere er i snitt 500 000 kroner per sesong.
Asfalt
Skøytebanen er bygd med asfalt som toppdekke over kjølerørene. Anlegget har de senere årene forfalt, og det har oppstått store sprekker og setninger i asfalten som gjør at de idrettsfunksjonelle egenskapene er i ferd med å forsvinne. Deler av asfalten er også i ferd med å gå i oppløsning med konsekvens at det oppstår store sprekker
i isen som gjør at anlegget til tider kan være farlig å benytte. I tillegg til dette er energikostnadene blitt høye de siste to årene.
I fjor høst var prosjekteringen ferdig og den ble sendt ut på en anbudskonkurranse. Det var 6 firmaer som leverte tilbud, ett tilbud ble avvist. Etter en gjennomgang av tilbudene valgte kommunedirektøren valgt å stoppe rehabiliteringen. Dette fordi en budsjettmessig ramme på ramme på 45 millioner kroner ikke er tilstrekkelig for å kunne gjennomføre arbeidet. Økning i kostnadene skyldes en generell sterk prisvekst, økte entreprenørkostnader og en svak norsk krone. Mange av
komponentene som skal benyttes i rehabiliteringen av banen må importeres til Norge. Det er foretatt en ny gjennomgang hvor det kommer frem at prosjektet er underfinansiert med 7,5 millioner kroner. Det var derfor nødvendig å øke rammen før rehabiliteringen kan finne sted. Det er søkt om midler fra tidligere samarbeidende kommuner og fylkeskommunen, men kun Froland og Grimstad har gitt tilsagn til det. Av inntekter til prosjektet inngår refusjon av merverdiavgift, spillemidler og tilskudd fra Grimstad og Froland kommune. Netto kostnad for Arendal kommune, dersom en ramme på 52.5 millioner kroner legges til grunn, vil være ca. 20 millioner kroner.
Kommuneplanens føringer Barn og unge skal ha gode kulturtilbud og tilgang til kultur- og idrettsanlegg som gir mulighet for å dyrke et mangfold av interesser. Vurdering av klimakonsekvenser Redusert bruk av energi ved nytt moderne banedekke og ny kuldebærer. Videre utskifting av all belysning til LED vil gi betydelig gevinst for energibruken.
Utsettelse av rehabiliteringen med ett år vil by på utfordringer med tanke på bruk av energi og ikke minst at det vil bli svært krevende å holde et banedekke som har den funksjonalitet som kreves for at både
Norsk industriproduksjon hadde eit fall på 1,2 prosent frå juni til juli 2023, viser sesongjusterte tal. For perioden mai - juli 2023 auka aktiviteten med 0,2 prosent samanlikna med førre tremånadarsperiode. (SSB)
profesjonelle og fritidsbrukere kan bruke banen på en trygg og forsvarlig måte. Det vil i tillegg bli umulig å få tilfredsstillende lysforhold på banen siden flere av lyskastere ikke lenger er i funksjon, noe som vil gi mørke partier på deler av anlegget. Ved en fremtidig rehabilitering vil reduserte driftskostnader og særlig redusert forbruk av energi bidra.
I sin konklusjon til bystyret skriver kommunedirektøren at Arendal og omegn kunstisbane er en viktig arena for barn og unge i og utenfor Arendal skøyteklubb. Anlegget er en attraksjon i regionen og et viktig element for å gjøre kommunen til et
fysisk aktivt sted for både konkurranse og hobby brukere. Lokalt næringsliv bruker anlegget i sin promotering av Arendal som et attraktivt sted å bo og jobbe. En rehabilitering vil kunne føre til at vi igjen vil kunne arrangere lokale, regionale og nasjonale skøytemesterskap. Arendal Skøyteklubb har som ambisjon å søke om NM på skøyter når banen er rehabilitert. Det er en driftsmessig fordel at energikostnadene kan reduseres betraktelig gjennom ved tiltakene som er planlagte utført.
Fylkesutvalget vedtok under møtet 5. september endringer i samarbeids- og utviklingsavtalen mellom Agder fylkeskommune og Arendal kommune, der det nå heter:
Det skal arbeides både politisk og administrativt om å realisere ny fylkesvei 475 Neskilen – Heftingsdalen. Og at man arbeider for å få statlig medfinansiering til næringsveien.
Fylkesutvalget ønsker en prinsipiell sak om lokalisering av tannklinikker, inkludert økonomiske konsekvenser for ulike alternativer. Saken er aktualisert etter som det kan bli aktuelt å samle den offentlige
tannhelsetjenesten som i dag drives på Ormekjenn og Krøgenes til det tidligere fylkeshuset på Fløyheia. Den foreløpige utredningen hvor det anbefales en overflytting til Fløyheia ble ble tatt til orientering.
I revidert samarbeidsavtale mellom Arendal og fylkeskommunen heter det at partene skal samarbeide for å få på plass et systematisk folkehelsearbeid i kommunen. Dette innebærer:
• Oversikt over de viktigste folkehelseutfordringene, samt vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser disse har og hvilke prioriteringer som bør gjøres for å løse disse utfordringene.
• Oppfølging gjennom planverk, satsingsområder og konkrete tiltak.
• Partene ønsker å styrke samarbeidet om strukturelle og universelle tiltak som treffer brede grupper av befolkningen. Det er et særlig fokus på en helhetlig satsing på barn og unge og se eksisterende satsinger i sammenheng, og på å flytte fokus fra reparasjon til helsefremming og forebyggende innsats.
BYSTYRET:
Bystyret vedtok i sist møte å prioritere ressurser som bidrar til en god oppvekst og styrker psykisk helse for barn og unge innarbeides i handlings- og økonomiplan 2024 – 2027.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Under saksbehandlingen fremmet Kristina Stenlund Larsen, uavhengig, tilleggsforslag om at kommunedirektøren bes legge frem en sak om hvilke kompetanser hun har i sin stab på fagfeltet psykisk helse. Forslaget fikk k 13 stememr, 8 H, 2 uavh., 2 SV, 1 Arendalslista, og falt mot 26, 13 Ap, 4 FrP, 3 Sp, 2 KrF, 1 MDG, 1 V, 1 Pp, 1 Hp.
Bakgrunnen for saken er bystyrets bestilling om en oppdatert status om psykisk helse for barn og unge, især etter covid. Kommunedirektøren viser til at arbeidet på dette feltet går rett inn i kjernen av hele kommunens innsats for å sikre barn og unge i Arendal en trygg barndom og en god oppvekst. Hun har utarbeidet en rapport som oppsummerer forskning nasjonalt, samt analyser av UngData regionalt og lokalt.
I sin konklusjon viser kommunedirektøren til at helsefremmende og forebyggende
ILLUSTRASJONSFOTO: Pixabay.com
innsatsen for barn og unges psykiske helse handler om tiltak som øker livskvalitet, mestring og styrker selvbildet.
« Det handler om kunnskap om gode valg for egen helse, og om evne til å håndtere motgang og belastninger. Innsatstrappa
synliggjør hvordan de ulike tjenestenes innsats bidrar til å styrke barn og unges psykiske helse. Ambisjonen om venstreforskyving og tidlig innsats vil medføre både endringer innad i tjenestene og i ressursfordelingen mellom tjenestene i handlings- og økonomiplan 2024 - 2027.
Prioritering av ressurser som bidrar til en god oppvekst og styrker god psykisk helse for barn og unge, innarbeides i handlingsog økonomiplan 2024 – 2027» skriver hun i saksutredningen.
Husholdningene sparte mindre i 2. kvartal. Den disponible inntekten deres økte, men utgiftene til konsum økte mer. Nasjonalinntekten falt, som følge av lavere petroleumspriser. (SSB)
Bystyret har tidligere vedtatt at den kommunale veteranplanen knyttet til forsvaret skulle omfatte andre grupper som har hatt tjeneste i konfliktområder. Dett som følge av sammenfallende erfaringer som veteraner i fra Forsvaret.
Arendal kommunes veteranplan ble vedtatt i bystyret i april 2020. Planen omfatter forsvarsveteraner som har tjenestegjort utenlands i konfliktområder. Ifølge bystyrets vedtak skal andre grupper som kan ha sammenfallende erfaringer som
forsvarsveteraner inkluderes i planen i denne valgperioden.
I henhold til bystyrets vedtak er disse gruppene nå innarbeidet i planen. Det gjelder sjøfolk, politi og ansatte i organisasjoner som har tjenestegjort i konfliktområder utenriks. Revidering av planen er gjort i samarbeid med enhet for livsmestring. I tillegg har det vært samarbeid med enhet for oppvekst. Det har også vært møter med representanter for de ulike gruppene, NAV og RVTS sør. Bystyret godkjente den nye ordningen som nå er på plass i sist møte 31. august.
Antallet eldre velgere blir flere, antallet førstegangsvelgere blir færre, men det er forskjeller mellom kommunene.
Terje Risberg, SSB
Siden folketallet i Norge stiger, stiger også antallet velgere ved hvert nytt valg.
- Vi blir flere eldre i samfunnet. Det påvirker også hvem som har mulighet til å stemme, sier Øyvin Kleven, seniorrådgiver i SSB.
Ved valget 11. september hadde 4 350 000 innbygger stemmerett. Det er en økning på 150 000 stemmeberettigede siden forrige lokalvalg.
På bakgrunn av et manntall SSB fikk fra Valgdirektoratet 16. august, kan SSB fremstille antall stemmeberettigede etter en rekke kjennetegn. De helt nøyaktige tallene foreligger ikke før etter valget, men erfaringsmessig er det små avvik mellom det endelige manntallet og manntall som er beregnet i august.
Omtrent like mange kvinner og menn
Samlet sett er det omtrent like mange menn og kvinner som har stemmerett. Mennene er så vidt i flertall med 50,1 prosent, men det er forskjeller når vi ser innenfor aldergruppene. Det er flest menn i alle aldersklassene frem til 70 årene. Blant de over 80 år er det derimot flere kvinner. - Alder og kjønn er to viktige sosiodemografiske egenskaper i valgstatistikken.
ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com
Norge har forpliktet seg til å ta vare på et representativt utvalg av alle naturtyper, og Statsforvalteren i Agder har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å starte prosessen med å verne verdifulle naturområder for å nå dette målet.
Oppdraget «Bevaring av verdifull natur» rulles nå ut til de ti statsforvalterembetene i Norge. Oppdraget er forankret i stortingsmeldingen «Natur for livet», og skal sørge for at verneområdene i Norge suppleres med verdifull natur som det er lite vernet fra før. Oppdraget kalles derfor også «supplerende vern». Det skal bidra til at alle naturtyper er tilstrekkelig representert i norske verneområder, gi større robusthet til å motvirke negative effekter av klimaendringer og andre påvirkningsfaktorer, og sørge for bedre økologiske nettverk.
Norge har forpliktet seg til å ta vare på et representativt utvalg av naturtyper, og dermed sikre leveområder for planter, dyr og insekter. Tap av natur og naturmangfold er en av de største truslene verden står ovenfor i dag, og vern etter naturmangfoldloven er et viktig virkemiddel for å sikre langsiktig bevaring av verdifulle områder for naturmangfold i Norge. Oppdraget som Statsforvalterne nå har fått vil være et viktig bidrag til å oppfylle den nasjonale målsettingen om at «et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner».
Aktuelle områder
Det er særlig natur som er truet av utbygging eller endret bruk, som er tilholdssted for sjeldne eller truede arter, eller er viktige leve- og oppholdsområder for større bestander av enkeltarter, som vi ønsker å sikre gjennom nytt vern. Skogområder skal fortsatt vernes gjennom ordningen med frivillig vern, og de store nasjonalparkene holdes også utenfor dette oppdraget. Det er snakk om vern av mindre områder, som inneholder andre verdifulle naturtyper enn skog.
I utvelgelsen av aktuelle områder for vern benyttet Statsforvalteren de fire kriteriene Miljødirektoratet har lagt til grunn
for arbeidet - representativitet, truethet, robusthet og økologiske nettverk. I tillegg har vi et særlig fokus på ansvarsarter og ansvarsnaturtyper. Basert på disse kriteriene, sendte vi i 2019 inn ei liste til Miljødirektoratet med aktuelle områder for vern i Agder. Alle områdene har viktige naturkvaliteter, men for mange vil det være behov for en naturfaglig kartlegging før vi kan ta stilling til om området er så verdifullt at det er aktuelt for vern. Myr, våtmark, tjern og innsjøer utgjør størstedelen av de aktuelle områdene. Dette er naturtyper som har stor biologisk verdi og som er truet i Norge av ulike årsaker.
Status for oppdraget Oppdraget om vern av verdifull natur er foreløpig i startfasen, men Statsforvalteren har i løpet av våren startet opp prosessen med å kontakte og ha uformelle møter med de kommunene som har aktuelle arealer for vern. I første omgang har man startet med Arendal kommune. Det er ønskelig at kommunene skal ha mulighet til å påvirke hvilke områder det jobbes videre med, og kunne komme med alternative forslag til arealer. Det ligger likevel i oppdraget at Statsforvalteren avgjør hvilke områder som skal foreslås for vern. I etterkant av møtene med kommunene vil aktuelle grunneiere bli kontaktet av oss. Oppdraget med «Bevaring av verdifull natur» vil gå
over flere år, og det vil derfor være ulikt når de enkelte kommunene med grunneiere kontaktes.
Når Statsforvalteren har et konkret område å starte en formell verneprosess for, vil dette blir kunngjort på Statsforvalterens hjemmeside, i media og via brev til grunneiere, kommuner, lokale organisasjoner, lag og foreninger, samt regionale og nasjonale høringsparter. Da vil det være mulighet for alle til å komme med innspill til verneforslaget.
Regjeringen foreslår å bevilge 120 millioner kroner til en helt ny tilskuddsordning for mer praktisk og variert læring på 5.-10-trinn. Tilskuddet skal brukes på investeringer i utstyr og læringsarenaer i alle landets kommuner. Av disse pengene går ca. 1 million til Arendal.
Bystyret vedtok i møte 31. august nye retningslinjer som skal legges til grunn for dekning av kostnader til infrastruktur, spesielt for næringsområdene og kommunens rolle i forhold til utvikling av nye utbyggingsområder.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Prinsippene er nedfelt i fire hovedpunkter, som alle fikk bortimot full støtte fra alle de politiske partiene, med unntak av to uavhengige representanter. Vedtaket:
1. Kommunen skal som hovedregel ikke igangsette reguleringsplanarbeid som ikke er i tråd med gjeldende arealplaner og hvor området ikke har nødvendig tilrettelagt infrastruktur med mindre dette gir stor samfunnsmessig nytte.
2. Tilgang og kapasitet på infrastruktur skal kartlegges i kommuneplan og reguleringsplan
3. Kostnader til nødvendig infrastruktur fordeles mellom utbygger og kommune etter disse prinsippene: a. Infrastrukturbehov som alene kommer den planlagte utbyggingen/tiltaket til gode, dekkes i sin helhet av utbygger b. Infrastruktur som utløses av den planlagte utbyggingen/tiltaket, men som også vil tjene kommunens behov, dekkes delvis av utbygger og delvis av kommunen etter en konkret vurdering c. Kommunens gjeldende kommuneplan og vedtatt handlings- og økonomiplan vil være førende for hva som skal prioriteres
NYE REGLER: Hovedpunktene i det nye regelverket bystyret har vedtatt, er at kommunen som hovedregel ikke skal igangsette reguleringsplanarbeid som ikke er i tråd med gjeldende arealplaner, og hvor området ikke har nødvendig tilrettelagt infrastruktur med mindre dette gir stor samfunnsmessig nytte. Bilde fra batterifabrikk-tomta som har utløst saken.
4. Næringsområder som det er meldt oppstart av reguleringsplan for omfattes ikke av de nye reglene, men følger praksis omtalt i saksfremlegget: I Arendal kommune har praksis vært at kommunen har tatt kostnaden med å legge til rette for vann og avløp til næringsområdenes tomtegrense, når det ikke har vært tilstrekkelig kapasitet, eller infrastrukturen ikke ligger klart i nærheten.
Terje Eikin (KrF) fremmet følgende tilleggsforslag (nytt punkt 4) på vegne av Ap, KrF, V og Sp: Næringsområder som det er meldt oppstart av reguleringsplan for omfattes ikke av de nye reglene, men følger praksis omtalt i saksfremlegget: I Arendal kommune har praksis vært at kommunen har tatt kostnaden med å legge til rette for vann og avløp til næringsområdenes tomtegrense, når det ikke har vært tilstrekkelig kapasitet, eller infrastrukturen
ikke ligger klart i nærheten. Dette tilleggsforslaget, punkt 4, ble vedtatt med 35, mot to stemmer, Uavhengige.
Allerede på vei ned trappa til kjelleren i den velkjente bokbutikken Høyer i Østregate får man fornemmelsen av gamle bøker. Ikke bare fordi det allerede i nedgangen er fullt av bøker i hyllene, men også den gode lukten av gamle bøker. Noen tenker på støv og gammelt papir, men de som trekker mot denne kjelleren vet at lukten betyr historie.
Arendal har fått sin første og eneste antikvariat i kjelleren hos Høyer. Vel nede i «bokkatakomben» møter man ildsjelen og bokmannen Harald Høyer som de siste 14 månedene har valfartet rundt på loppemarkeder, bruktbutikker og i bokhyllene hjemme hos folk for å fylle kjelleren med skatter.
-Dette er en drøm jeg har båret på i mange år. Jeg trodde ikke at det skulle bli en virkelighet, men når vi delte opp selskapet mellom bokbutikken og veskebutikken kom muligheten , fordi vi endelig hadde plass, og her er vi nå, sier en smilende Harald Høyer.
Harald Høyer ble kastet inn i bokbransjen som ung mann da hans far døde i 1958 og Haralds mor trengte hjelp til å drive butikken.
- At jeg hadde sans for salg og bøker visste mine foreldre tidlig. Jeg husker at jeg som 10 åring overhørte mine foreldre snakke sammen om økonomien i butikken. De var bekymret, fikk jeg med meg. Jeg gikk bort til min far og sa: Far, du må kjøpe billig og selge dyrt! Jeg husker mine foreldre lo så det runget gjennom huset den kvelden av min kommentar, og de skjønte nok at jeg var en skikkelig handelsmann.
Da Haralds far døde i 1958 var det vanskelige tider i bok og veskebutikken og regningsbunken var større enn kvitteringsbunken. Harald og hans mor brukte det første året på å få økonomien i balanse og Harald skjønte fort at det gjalt å være klok med innkjøpene.
-Jeg oppdaget at jeg fikk rabatt hvis jeg betalte varene kontant, og ikke på 30 dagers kreditt. Jeg kunne få 10% rabatt og den brukte jeg til å selge våre varer, spesielt vesker, billigere enn våre konkurrenter. Det gjorde at vi over tid gikk fra å ha et lite veskehjørne i butikken til å bli den største veskebutikken i byen.
-Jeg traff på ei ung dame med en av våre skinnvesker fra 60 tallet her for ikke så lenge siden, og jeg kunne ikke dy meg og fortalte henne at den vesken var det antagelig jeg som hadde kjøpt inn til
butikken vår den gangen.
Landets eldste kristne bokhandel Høyer bokbutikk er landets eldste kristne bokhandel og har 85 år jubileum i år. Det var Knut Andreas Høyer som startet opp bokhandel i 1938, fordi han visste at det var viktig med en god kristen bokhandel som kunne være med å formidle evangeliet til Arendals befolkning.
-Da min far døde følte jeg det som min moralske plikt å videreføre forretningen etter min far, og se her er jeg ennå, sier han med et glimt i øyet.
Tilbake til antikvariatet
Nede i kjelleren er det bøker fra gulv til tak og vegg til vegg. Her er det gamle bøker, godt leste bøker, ennå uleste bøker og tegneserier.
-Jeg leste Fantomet som barn. Mine foreldre lot meg igrunn lese alt som jeg hadde lyst til å lese, den første boken som gjorde skikkelig inntrykk på meg var historien om Robinson Crusoe. Rett etter at vi åpnet her nede kom det ei dame som ville kjøpe Fantomet og hun fortalte meg at det var min mor som hadde sørget for
Det sesongjusterte sykefraværet var på 6,6 prosent i 2. kvartal 2023. På tross av vesentlig mindre influensa og korona er sykefraværet så å si uendret fra forrige kvartal. (SSB)
at hun fikk lese det som barn. Historien er slik: Ei mor kom til min mor og lurte på om hennes datter kunne lese Fantomet. Hun lurte på om det var greit for henne å lese det. Min mor svarte med å si: Hør her. Fantomet er en god tegneserie med god moral og det er historier om kampen mellom det gode og det onde. Min sønn leser det, fortalte hun. Mange år senere kom datteren tilbake hit til oss og ville kjøpe flere tegneserier. Det var en annen eldre dame som kom og ville kjøpe TEX Miller tegneheftene, fordi de leste hennes far for henne da hun var liten, og nå ville
hun gjerne ha noen liggende for å minnes de gode stundene med sin far, sier Harald og ser utover alle bøkene som nå er samlet her nede i kjelleren.
Harald forteller at han hater at noen kaster bøker. Bøker må ikke kastes men gis videre, sier han. Det kan vel tenkes at det blir for fullt med gamle bøker i kjelleren og at selv Harald må kaste noen etterhvert, men så langt er det plass. Folk har fått med seg at det er et antikvariat i byen og kommer innom med bøker til oss eller ringer og spør om vi kan hente. Det
er ikke bare jeg som ikke vil kaste bøker.
Kjellerbesøk
Det kommer flere innom kjelleren og titter rundt mens vi sitter og prater. En og annen kommer inn og leter etter noe spesifikt, men andre bare titter i hyllene. Ei dame kommer inn og spør om Harald tar imot Donaldblader og om han kjøper. Da er Kjøpmannen i sving. Dessverre for damen og Harald er det 80 talls utgivelser og de er det så mange av at de er det ikke noe verdi i. Hun sier: Jaja, men hvis jeg kommer med dem og gir dem til deg, så tar du imot?
Bokbransjen sliter
Det har vært nedgang i bokbransjen i mange år. Stadig flere kjøper på nett og mange bestiller fra utlandet. Harald håper at antikvariatet kan være en grunnpillar for bokbutikken fremover, og til nå har interessen vist at det er et godt marked.
-Vi satser på å ha mye tegneserier, fordi de er populære for både samlere og lesere. Vi har noen flotte eksemplarer som har
samlerverdi og så har vi masse tegneserier for folk som har lyst til å lese serier som de har hatt før, og som de angrer på at de har kastet eller gitt fra seg.
Det er mange tusen bøker i kjelleren, og for en samler kan det være verdt å merke seg at Harald har endel førsteutgivelser, blant annet Ibsen. Her er det gull å grave etter for enhver bokentusiast. For å sitere Harald Høyer:
bokentusiast er som å komme inn i en godteributikk for en unge.»
«Å komme ned i antikvariatet for enkan bli både kaffe og historier fra mannen selv. SOM FAR SÅ SØNN: Idag er det sønnen Andreas som står for driften av bokhandelen med fortsatt god hjelp fra mamma Laila og pappa Harald Høyer.
I en tid med økte levekostnader har regjeringen bestemt at maksprisen i barnehagen skal reduseres fra 3000 til 2000 kroner i måneden fra 1. august 2024. Det betyr 1000 kroner reduksjon for alle barnehagebarn over hele landet. For en familie med to barn i barnehage betyr det at prisen reduseres med 18 700 kroner i året.
- Dette er et historisk løft for alle familier som har barn i barnehagen. Den norske velferdsstaten skal være der for alle. I en tid der hverdagskostnadene øker for alle, så skal fellesskapet stille opp. Regjeringen går nå inn for å kutte barnehageprisen med tusen kroner hver eneste måned. For en familie med to barn i barnehage betyr det at prisen reduseres med 18 700 kroner i året. Når prisen går ned og deltakelsen går opp, sikrer vi et historisk løft for foreldre, barn og samfunn. Vi vet at samfunnet vinner på at flest mulig barn går i barnehage. Det gjør at barna klarer seg bedre i skolen, på sikt også i arbeidslivet, sier statsminister og partileder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre.
Under forrige regjering økte maksprisen i barnehage hvert eneste år, men etter regjeringsskiftet i 2021 har Arbeiderpartiet og Senterpartiet snudd trenden. Det går nå i underkant av 300.000 barn i norske barnehager over hele landet.
Halverer barnehageprisen i 189 kommuner Samtidig som regjeringen gjør det billigere for alle å levere barna sine i barnehagen, vil prisen senkes ytterligere for de som bor i de mest spredtbygde kommunene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker at folk skal bo og leve i hele landet, og tar derfor ytterligere grep og halverer maksprisen i kommunegruppe 5 og 6 til 1500 kroner i måneden.
- Vi skal stille opp for å hjelpe folk gjennom en urolig tid, og bidra til å gjøre hverdagen litt enklere. Nå blir det billigere med barnehage i hele landet, og for de
ILLUSTRASJONSFOTO: Pixabay.com
mest spredtbygde distriktskommunene blir prisen nå halvert fra 3000 kroner til 1500 kroner. En familie med to barn vil med dette grepet spare 28 050 kroner i året. Det vil gjøre det mer attraktivt for unge å bosette seg i distriktet. Dette er grep som lar seg gjøre fordi blant annet fordi oppdrettsselskapene nå bidrar med mer av overskuddet tilbake til fellesskapet gjennom grunnrenteskatten. Nå ser vi effekten av dette omfordelende tiltaket, sier finansminister og partileder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.
Sparer nesten 32000 kroner hvert år
Barnehagen skal bidra til en god barndom, samtidig som det skal legge grunnlaget for livslang læring, et godt liv og deltakelse i fremtidens samfunn. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker derfor økt deltakelse i barnehagen gjennom lav maksimalpris og gode moderasjonsordninger.
- Dette en historisk dag for alle småbarnsfamilier i hele landet. Vi vil bruke cirka 1,6 milliarder neste år for å redusere barnehageprisen. Med dette grepet, vil en barnefamilie med to barn kunne spare
nesten 32 000 hvert år, sammenlignet med 2021. Det bidrar til å holde de faste kostnadene lavere i en tid med økt rente og høy prisvekst. Vi vet at om prisen er for høy, vil barna med mest nytte av å være i barnehagen også være de som ikke kan delta. Derfor prioriterer regjeringen sterke fellesskapsløsninger, sier kunnskapsminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna.
Viktig for barn som vokser opp i fattigdom Regjeringen er opptatt av å sikre universelle velferdsordninger, spesielt i en krevende tid. Særlig viktig er det for barn som vokser opp i fattigdom.
- Det er altfor mange barn som vokser opp i fattige familier i Norge, og dyrtida har gjort det enda vanskeligere for dem som sliter økonomisk. Denne regjeringen prioriterer universelle velferdstilbud som kommer alle barn til gode. Billigere barnehage betyr aller mest for dem som har minst, og bidrar til at barn kan delta på lik linje uavhengig av bakgrunn og foreldreøkonomi, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp)
Tannhelsa til barn og unge i Noreg blir stadig betre. Gjennomsnittleg tal på tenner med hol går ned, og delen med null hol aukar. I 2022 var 32 prosent av dei undersøkte 18-åringane utan hol, som er ein auke på over 7 prosentpoeng samanlikna med i 2015. (SSB)
Ti personer omkom i drukningsulykker i august. Dermed har 37 personer druknet i Norge i sommer, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
– Hver eneste sommer mister mellom 30 og 40 personer livet i drukningsulykker i Norge. Det viser viktigheten av Regjeringens beslutning om å etablere er nullvisjon for alle typer drukningsulykker, og at det haster med å få på plass en nasjonal handlingsplan for dette – bokstavelig talt – livsviktige arbeidet,
sier Grete Herlofson, generalsekretær i Redningsselskapet.
Fritidsbåt, fall og bading
Elleve personer druknet fra fritidsbåt mellom 1. juni og 31. august. Det inkluderer én ulykke med kite og én kajakkulykke. Alle de omkomne er menn, i alderen 18 til 94 år.
Elleve personer mistet også livet etter å ha falt i vannet fra land i sommer. Sju av disse ulykkene skjedde i elver, blant annet i forbindelse med turgåing og fiske. Det var ni drukningsulykker under bading i sommer. Av disse var det to barn på fem år, og ett barn på 13 år.
Det har også vært tre dykkerulykker,
hvorav to skjedde under fridykking. To personer har omkommet fra yrkesfartøy, og en person omkom under et forsøk på å redde et barn.
Så langt i år har 64 personer mistet livet i drukningsulykker. Det er like mange som på samme tidspunkt i fjor.
Nullvisjon og handlingsplan
– Det trengs en koordinert og målrettet innsats for å få ned de dystre drukningstallene. Tiden for handling er nå! Vi er glade for at våre folkevalgte har sett behovet for en mer koordinert innsats for å sikre at kystnasjonen Norge ikke mister våre barn, kvinner og menn til drukning,
sier Redningsselskapets generalsekretær. Nærings- og fiskeridepartementet har innkalt Redningsselskapet, Flyte og flere andre organisasjoner til et første innspillsmøte om handlingsplanen allerede 18.september.
– Å skape endring tar tid, derfor må arbeidet med en nasjonal handlingsplan for å forebygge drukning starte i dag. Vi er klare til å bidra med all vår kompetanse og erfaring, sier Herlofson, som er opptatt av at tiltakene blir så målrettede og treffsikre som mulig.
Jeg fikk i dag et «postkort» levert i postkassen min fra «Loja do Municipe» i Funchal, ganske tilsvarende det vi før kalte Kemnerkontoret i Arendal. Jeg blir bedt om snarest å møte på deres kontor for å avklare ett og annet angående vannforbruket på eiendommen min.
Jeg tenker raskt at svømmebasseng og vanning av hage uten begrensninger er en naturlig årsak til henvendelsen. Det vanker nok en ekstra-regning på Jensen.. Jeg drar til kontoret jeg antar er korrekt, men blir raskt henvist til en annen adresse. Jeg smører meg med tålmodighet, da dette er vanlig prosedyre i systemet her på øya. Vel vitende om at jeg er alene uten Soraia som tolk denne dagen, og at offentlige ansatte skyr engelsk-talende som pesten, sitter jeg i kø på henvist plass. Mine forventninger om lang ventetid tar overraskende raskt slutt. En godt voksen person i luke 16 skal hjelpe meg.
«Ingles?» gir jeg raskt signal til ham. «NO!» svarer mannen bak de tykke brilleglassene, med et engstelig uttrykk. Han tar noen kraftige print med utregninger på et ark, summerer for hånd, stifter dem fast til kortet jeg har fått i posten, og gestikulerer at jeg må sette meg for og vente på en kollega. Tilbake på benken legger jeg merke til at det er minst 16 mann på jobb på «kemnerkontoret» denne ettermiddagen, og kun 3 «klienter». Det pipes raskt på skjermen at min kølapp kan gå til luke 3. Der sitter det en skikkelig «burugle», og jeg tenker automatisk at dette nok blir dyrt. Hun titter skeptisk på utskriften jeg overleverer henne. «Ingles?» gjentar jeg, vel vitende om at svaret selvsagt vil være «NO!»
Hun peker meg videre til enden av lokalet, der jeg også tidligere husker jeg har sittet. Den gangen jeg registrerte «vann-kontrakten» min etter kjøpet av huset. (En
historie med de aller høyeste utfordringer av tålmodighet og et repiterende dokumentasjons-mareritt)
Etter et par minutter på den nye benken for «vanskelige tilfeller» blir jeg oppsøkt av en minimalt engelsk-talende hyggelig mann. Hans bekymring for meg er helt overveldende.
Jeg har autotrekk på vann og avløps-regningene mine. Mannen kan engasjert fortelle meg at forbruket i andre kvartal i år har vært svært høyt i forhold til de foregående. Han mimer og peker og gjør sitt beste for at jeg skal forstå hans bekymring. Regningen har de derfor ventet med å sende til betaling, fordi de først ville avklare med meg om noe hadde vært galt med vannforsyningen på eiendommen min i denne perioden. Jeg kommer da på at jeg hadde en lekkasje i april, som forsikringsselskapet måtte fikse for meg.
En ledning sprang lekk på innsiden av porten til eiendommen, og derav kan nok forbruket ha vært betydelig. «Is the bill very big?» spør jeg ham. «Yes, its more than 300 euros!» forklarer mannen medfølende. Før jeg får bedt om å betale, drar han fram et ferdig utfylt klage-skjema som han vil jeg skal signere på. Jeg blir tatt helt på senga. Det går omsider opp for meg at denne hyggelige mannen inderlig vil at jeg skal slippe å betale mer enn de 92 euroene jeg vanligvis har betalt i kvartalet.
Jeg signerer på det portugisiske, omhyggelig utfylte dokumentet, og spør høflig om jeg skal betale regningen nå, og kanskje få tilbake penger om søknaden godkjennes. Mannen tar meg i hånden, og sier «No Mister Odd! You just wait for the answer!»
Wow! Dette kaller jeg offentlig omsorgsfull adferd! Sjokkert forlater jeg
«kemner-kontoret», med en kvittering som viser at jeg har klaget på regningen, og derfor ikke skal betale før svaret foreligger..
Jeg merker at jeg savner de medmenneskelige kemnerne i Arendal, Holtane og Hannevig. Dengang det var mulig å få individuell kommunikasjon face to face, og betale cash på kontoret ved siden av det gamle rådhuset.
Ha en strålende, nostalgisk innkrevningsfri uke folkens!
Det var tredje gang de sto overfor hverandre på statsministerens kontor der den ene skulle bytte plass med den andre. Begge visste at dette var siste gang. De hadde med seg hver sin bukett roser. Jens fikk gule roser av Kjell Magne, mens Kjell Magne fikk røde roser av Jens.
- I grunnen passer de sammen, sa Jens om de to bukettene.
- Ja, men det kom jo aldri dit, svarte Kjell Magne.
Kanskje tenkte han tilbake på en telefonsamtale fire år tidligere. Da hadde Jens, som hadde gjort et dårlig valg, ringt Kjell Magne, som hadde gjort et godt, og lurt på om det kunne være grunnlag for et samarbeid. Bondeviks svar var typen «ikke ring meg, jeg ringer deg».
Det er gått 18 år siden utvekslingen av roser og replikker. Men fremdeles er vi mange som tenker at de gule og røde rosene vil kunne kle hverandre. Det gjelder i rikspolitikken, og det gjelder enda mer i lokalpolitikken.
Både i 2001 og i 2018 valgte KrF å inngå et regjeringssamarbeid med høyresiden i norsk politikk. Begge gangene har partiet betalt dyrt for disse valgene. I 2005 ble både oppslutningen og stortingsgruppa halvert; i 2021 ble partiet nærmest utradert
En satirisk serie fra et kontor nær deg.
Tegnet og skrevet av Øivind Crompton
fra rikspolitikken. Likevel er det fremdeles de som hevder at det bare er i samarbeid med høyresiden at KrF får «gjennomslag» for partiets verdier. Dette er et narrativ som ikke bare bør problematiseres, men rett og slett vrakes.
Målinger viser at det er flere kommuner der KrF kan komme «på vippen» etter årets kommunevalg. De fleste holder, fornuftig nok, kortene forholdsvis tett til brystet og vil ikke love seg verken til den ene eller andre siden. Man lever med det dilemma som lyrikeren Einar Skjæraasen formulerte slik: «Hokken ska`n go`blonke tel». Et unntak er Bergen, der KrFs nye førstekandidat for lengst har erklært at han vil gå for høyresiden, uansett valgresultat.
For en som har vært aktiv i KrF, både som tillitsvalgt, folkevalgt og ansatt, i mer enn 30 år er det ingen tvil om at det er mange politiske og ideologiske berøringspunkter mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Disse er langt flere enn de som har vært mellom KrF og Høyre. Så vel det fire år lange fornuftsekteskapet mellom disse to partiene i Bondevik II som den litt stakkarslige hybeltilværelsen gjennom to år i den tredje og fjerde varianten av Erna Solbergs regjeringskonglomerat bekreftet at gule og blå roser kler ikke hverandre i samme grad som røde og gule på langt nær.
At politiske partier har ulike prioriteringer og er uenige om enkeltsaker, gir seg selv. I stedet for saker er det derfor de som heller vil snakke om «verdier». Men det har ikke gitt spesielt god mening å snakke
ILLUSTRASJONSBILDE: Colourbox.com
om «felles verdier» med høyresiden i norsk politikk siden 1980-tallet.
Gule og røde roser i samme vase ville derfor være et godt resultat av høstens valg i mange kommuner.
Arendals
Nå kan du kjøpe deg en hytte der du ikke betaler for strøm!*
Ved bruk av kampanjens energiløsning produserer hytta strøm, som lagres i ditt eget integrerte batteri, for bruk på et senere tidspunkt.
KAMPANJENS BEREGNEDE VERDI 350 000,-*
Gjelder ved kjøp av tomt og hytte på Alveberget, Tromøy.
Flere hyttemodeller.
Mulighet for Grønt hyttelån fra DNB.
Ta kontakt for en hytteprat: Christopher Heimtun: 950 84 048 chris@mhbp.no
Åpent brev til Morrow, Å energi og Arendals Fossekompani samt stortingspolitiker ved statsminister Jonas Gahr Støre og Erna Solberg.
Morrow er kommet langt i første byggetrinn på batterifabrikken på Heftingsdalen i Arendal. Når hele fabrikken står ferdig vil den ha et årsforbruk på 2,5 TWh. (Dette utgjør ca.1,7 % av hele landets produksjon.) Dette vil medføre at strømprisen på Sørlandet og hele NO2-området vil forbli høye, og føre til at Sørlandet blir lite attraktivt for etablering av industri, dagens bedrifter og lite attraktivt for innflytting.
Det går rykter nå om at Morrow allerede har skaffet seg en lukrativ strømavtale med en pris på 30 øre/kW. Kan Morrow og/eller Å energi bekrefte dette? Avtalen innholdet også en klausul på at dersom ikke fabrikken blir ferdig bygd, vil Morrow
kunne selge strømmen de har kjøpt på spotmarkedet til skyhøy fortjeneste for eierne av Morrow. Uansett fabrikk eller ikke så er vi forbrukere taperne i dette spillet. Staten gir subsidier og vi må betale.
Hvorfor ønsker politikerne som har styrt, styrer og vil styre landet at strømprisen i Norge skal nå nye rekorder og ta rotta på den vanlig familiens økonomi? Hvorfor skal kraftbransjen fra Statkraft, Å energi og andre energiselskap tjene milliarder på milliarder? Strømmen i Norge er fellesskapets eie. Den skal komme alle til gode, ikke bare noen få spekulanter, statlige, kommunale eller private. Skal Å energi ha noen som helst respekt igjen i befolkningen på Sørlandet og i Buskerud, må de tilby innbyggerne og næringslivet en like god avtale som de har gitt Morrow. Selv med en pris på 30 øre/kWh vil Å energi tjene gode penger da produksjonskostnadene ligger rundt 10 øre/kWh. Innbyggerne i hele det sørlige prisområde NO2 venter på svar.
MENING
I disse dager starter barn og unge på et nytt skoleår. Det betyr nye muligheter til å knytte vennskapsbånd, lære og oppleve mestring. Samtidig er dette en ekstra vanskelig tid for mange. For mange unge er skolestart forbundet med stress, press og bekymringer.
Stadig flere unge rapporterer om psykiske plager. Det er ille for den enkelte, for deres nære og for samfunnet som helhet. De siste ti årene har stadig flere blitt diagnostisert med psykiske plager. Det er en utvikling som har fått holde på for lenge og som vi må ta på alvor.
Tre grep for en styrket psykisk helse
Å skape en positiv utvikling for unges psykiske helse er en sammensatt utfordring som krever at flere aktører jobber sammen. Det må gjøres en innsats i alle landets kommuner for å snu den negative trenden. Regjeringen har bevilget ressurser over statsbudsjettet og Stortinget skal i høst vedta en opptrappingsplan for psykisk helse. Det er en viktig drahjelp for
det arbeidet som gjøres i kommunene. Vi vil trekke frem tre ting som helt avgjørende. Mer kunnskap om hvorfor flere opplever psykiske plager, flere tilgjengelige lavterskeltilbud og et krafttak for de som trenger ekstra hjelp.
Mer kunnskap
Vi må erkjenne at det er mye vi ikke vet om hvorfor et stadig økende antall unge rapporterer om psykiske plager. Regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal studere årsakene til denne utviklingen. Vi må vite mer om årsakene til at unge rapporterer om flere psykiske plager enn før. Det er helt avgjørende for å kunne sette inn mest mulig effektive tiltak. Vi må vite mer om hvilke utfordringer unge står overfor for å gi dem verktøyene de trenger for å mestre hverdagen.
Flere lavterskeltilbud
Mange unge kvier seg for å oppsøke hjelp. Møte med trygge, kompetente voksne som kan gi veiledning er derfor viktig. I opptrappingsplan for psykisk helse har regjeringen satt seg et mål om at alle skal ha tilgang på et lavterskeltilbud med kompetente fagfolk.
Vi er opptatt av at unge, uansett hvor i
landet de bor, skal ha tilgang på lavterskeltilbud hvor de kan snakke med noen uten henvisning fra fastlege. Kompetente fagfolk må være tilgjengelige uten at en henvisning er nødvendig.
Sterke fellesskap er avgjørende for å styrke barn og unges psykiske helse. Alle barn og unge må vite at det finnes noen de kan ta kontakt med. Det kan være trygge voksne i skolen, i idretten eller på fritidsklubben, eller det kan være den uvurderlige innsatsen som gjøres i skolehelsetjenesten. Det er viktig at unge opplever at det er hjelp å finne.
De som trenger hjelp, skal få det Vi må samtidig anerkjenne at det er unge som trenger mer enn et lavterskeltilbud. Flere må få muligheten til å få den hjelpen de trenger, på riktig nivå.
Nå skal alle barn og unge som blir henvist til Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP), få en vurderingssamtale. Vi vet at avslag på papir ofte fører til flere spørsmål enn svar. Gjennom samtale skal de unge selv, med egne ord, fortelle hvordan de har det. Det kan lære oss mer om unges opplevelser og sikre at unge blir hørt. At unge blir hørt
og veiledet er avgjørende for at flere skal få hjelp på rett nivå.
Regjeringen har over statsbudsjettet for 2023 bevilget midler til å gjennomføre 8500 flere vurderingssamtaler med BUP enn i dag. Det gjør en forskjell for mange enkeltmennesker og deres nære. Flere ressurser inn i barne- og ungdomspsykiatrien skal få ventetiden ned for de som trenger hjelp.
Det betyr noe hvem som styrer Når vi har utfordringer, skal fellesskapet stille opp. Vurderingssamtale i BUP, mer kunnskap og satsingen på lavterskeltilbud er blant flere viktige grep vi tar som vil gjøre en stor forskjell. Nå nærmer det seg lokalvalg, og da betyr det noe hvem du stemmer på. En styrking av det psykiske helsetilbudet krever at både lokalpolitikken og nasjonalpolitikken gjør jobben. Det kommer Arbeiderpartiet til å levere på lokalt i kommunestyresalene og nasjonalt når opptrappingsplanen for psykisk helse behandles i Stortinget til høsten.
Cecilie Myrseth, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Astrid Hoem, leder av AUF
Under årets Arendalsuke var det over 1 900 arrangement å velge mellom. Temaene var mange og varierte. Om ikke demografiendringer var definert i hovedprogrammet, var det likevel godt dekket under temaer som arbeidsliv, by- og stedsutvikling, inkludering, kultur, helse, teknologi, bolig, likestilling, mangfold, samferdsel og mobilitet - for å nevne noe. Dette er gledelig. En aldrende befolkning er en av de største samfunnsendringene vi står overfor, sammen med teknologisk utvikling og klimaendringer.
Og endringene i demografien angår de aller fleste områder i samfunnet. Så heia til alle bidragsytere i Arendal som har temaet på agendaen.
Men det er likevel et trist faktum; mange av debattene og samtalene som handler om den aldrende befolkningen ender i diskusjoner om manglende sykehjemsplasser og mangel på helsepersonell.
Tenk for en fantastisk anledning det ville være å snakke om eldre som muligheter. Eldre med kunnskap og erfaring. Eldre med god utdanning og god økonomi.
Eldre som kunder. Eldre som friske og aktive og som greier seg selv. Eldre som legger planer for hvordan de vil ha det. Eldre som vil bidra.
Men denne store gruppa forsvinner dessverre i stor grad – også i Arendal. Vi er over en million pensjonister. I Norge regner vi eldre fra 65 år. Vi lever 20 – 30 år som eldre. En tredel av livet. I aldersgruppen 70 – 80 år er det vel ti prosent som mottar helsetjenester. Nærmere 90 prosent greier seg utmerket selv. Fra 80 år og oppover øker omsorgsbehovet og flere trenger hjelp. Så ja, andelen eldre med hjelpebehov blir større. Det må vi ta på alvor. Og de som trenger hjelp, må få hjelp når de trenger det.
Men la oss i fellesskap se mulighetene og de mange som vil bidra. La oss gå noen runder, før vi havner ned enveiskjøringa der det settes likhetstegn mellom eldre og hjelpetrengende. Gruppen er like forskjellige som andre aldersgrupper.
Vi skal selvsagt ikke skjule virkelighetendet er de som trenger hjelp og som ikke får det raskt nok. Men sannheten er heldigvis langt mer. Også dette må synliggjøres på den demokratiske møteplassen for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Som det heter under Arendalsuka: Det er arrangementet for deg som vil være
med å lytte til, debatterer og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Færre yngre er en utfordring, mens flere eldre også er muligheter. Og igjen – heia alle de som satte demografiendringene på agendaen, og som samtidig klarte å se mulighetene og løsningene som ligger utenfor helse- og
Flere passasjerer og mer gods skal transporteres grønt på jernbanen. Det er regjeringens mål, og noe av de viktigste vi gjøre i samferdselssektoren.
Ambisjonene er det kanskje tverrpolitisk enighet om, men hvordan vi skal få det til er en ganske annen historie.
Regjeringen Solberg gjennomførte en stor jernbanereform, hvor virkemidlene kort kan oppsummeres med mer
konkurranse, større innslag av private aktører og oppsplitting av statlige virksomheter i mindre selskaper.
Dette var vi i opposisjon kritiske til. Fordi jernbanen er samfunnskritisk infrastruktur, og derfor er det viktig med statlig kontroll og eierskap. Høyres jernbanereform, som de kalte «På rett spor», resulterer i det motsatte.
Samferdselsdepartementet har nettopp mottatt en ekstern kartlegging av styringsmessige og organisatoriske utfordringer i jernbanesektoren. Denne rapporten kan ikke sies å gi
jernbanereformen et godt skussmål. Det pekes blant annet på problemer med styringslinjer, manglende og uklar koordinering mellom et stort antall aktører, og uklar rolle- og ansvarsdeling i sektoren.
Disse funnene kommer ikke overraskende på oss. Tvert imot advarte vi mot en del av disse utfordringene da Solberg-regjeringen presenterte jernbanereformen. Etter at vi fikk nøklene til regjeringskontorene høsten 2021, har vi tatt tak i dette. Den forrige regjeringens konkurranser om persontogtilbud og jernbanevedlikehold har blitt stanset,
omsorgssektoren.
Wenche Halsen Leder, Senteret for et aldersvennlig Norge
og vi har tilbakeført Spordrift til Bane NOR.
Dette er de første stegene for å sikre en god offentlig jernbane, som kan frakte folk og gods miljøvennlig og effektivt rundt i landet. Men vi er ikke ferdige. Vi skal gjøre jernbanen best mulig for passasjerer, næringsliv og de ansatte, og lover vi vil løpende gjøre grep som sikrer at vi når disse målene.
Jon-Ivar Nygård, samferdselsministerIndustriomsetningen falt med 1,1 prosent i perioden mai – juli 2023 sammenlignet med forrige tremåneders periode, viser sesongjusterte tall. Fra juni til juli falt omsetningen med 5,2 prosent. (SSB)
En gutt på fem år får en betennelse i tannkjøttet. Han får ingen helsehjelp, og to uker senere dør han. Dette skjer med ni av ti som får sykdommen noma, men verken Verdens helseorganisasjon (WHO) eller Norge gjør nok for å forhindre det.
Norges innsats innen global helse, primært gjennom Utenriksdepartementet, får som regel gode skussmål både internasjonalt og nasjonalt. Politikken styres etter FNs bærekraftsmål, der et hovedprinsipp er at «ingen skal utelates».
Vi i Leger Uten Grenser behandler samtidig mange pasienter som Norge og en rekke andre land utelater: de som har fått noma.
Denne sykdommen er så neglisjert at Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke engang har den på sin liste over neglisjerte tropiske sykdommer. Den er også så neglisjert at det er 25 år siden forrige gang WHO anslo hvor mange mennesker som rammes av den. Da var tallet 140.000 mennesker per år.
Samtidig er den så dødelig at 90 % av de som ikke får behandling dør innen to uker.
Spiser opp ansiktet
En person som får noma opplever først en betennelse og blødning i tannkjøttet, og deretter sprer sykdommen seg og spiser opp hudvev og bein i ansiktet. Infeksjonen ødelegger fort kjeven, leppene, kinnene, nesen eller øynene, avhengig av hvor infeksjonen startet.
De som overlever den smertefulle sykdommen har ofte store misdannelser som kan gjøre det vanskelig å spise, snakke, se eller puste. Mange opplever i tillegg stigma og sliter psykisk i ettertid.
De aller fleste som rammes er barn under syv år som bor i Afrika og Asia, i fattige og isolerte områder hvor det nesten ikke finnes helsehjelp og tannhelsetjenester.
Norge har valgt å ikke slutte seg til gruppen av 32 land som jobber for at sykdommen skal bli inkludert på WHOs liste. Å bli inkludert vil bety økt oppmerksomhet og prioritering, og det vil kunne bety at arbeidet med å forebygge og behandle sykdommen trappes opp. Til slutt kan sykdommen utryddes.
Din signatur kan hjelpe Å vite dette – at noma kan forebygges, behandles og etter hvert utryddes, men at den samtidig er mer neglisjert enn noen annen neglisjert sykdom – er fullstendig uforståelig.
Som nyvalgt president i Leger Uten Grenser har jeg derfor én oppfordring til deg som leser: Signer underskriftskampanjen vår og bli med og krev at Norge legger press på WHO, slik at noma inkluderes på listen over neglisjerte tropiske sykdommer. Slik kan vi sammen redde flere liv.
Norma Dina Hovland, president i Leger Uten Grenser.
Foto: Leger Uten Grenser
Høsten 2023 ligger an til å bli en av de heftigste soppsesongene på flere tiår. Samtidig øker antall henvendelser til Giftinformasjonen.
AXEL MUNTHE-KAAS HÆRLAND
Da moren til Kristin Fostervold (53) ble alvorlig syk i 2014, ble nærskogen et viktig fristed.
– Foreldrene mine tok meg ofte med på soppturer da jeg var liten, slik som jeg har tatt med mine egne barn. Skogen ble derfor et terapirom da mamma ble syk. Jeg gikk lengre og lengre, og fant stadig arter jeg ikke kjente til. Etter hvert ble interessen så stor at jeg måtte lære mer, forteller Fostervold, som jobber som innkjøper for Vinmonopolet.
En form for mindfulness
På kurs for å bli soppsakkyndig hos Norges sopp- og nyttevekstforbund møtte hun Kjersti Karlsen (58), som også har sterke barndomsminner fra sopptur med foreldrene, og som tok med egne barn på sopptur da de knapt hadde lært å gå. Sammen fant de tonen og etablerte nettstedet Soppdilla.no, som tilbyr informasjon om sopparter og kurs i plukking. Karlsen er psykolog i det daglige og mener en sopptur handler om mer enn bare matauk.
– Jeg ser på sopplukking som en form for mindfulness. Når man tar med seg kurven og går innover i skogen, er det lett å legge hverdagen til side og tre inn i øyeblikket. Sopp er også hjerneføde –det er en verden man aldri blir utlært i, sier hun.
Perfekte forhold
I år er forholdene for sopp fantastiske, sier venninnene. Varmen i juni kombinert med uvanlig høye nedbørsmengder i juli og august har skapt perfekte vekstforhold over store deler av Norge.
– 2023 har så langt vært et helt magisk år for sopplukkere, spesielt i Oslo-regionen og på sentrale deler av Østlandet. Her startet sesongen tidlig, mens Trøndelag, Nord-Norge og Finnmark nå følger etter. Oppfatningen blant soppsakkyndige jeg har pratet med den siste tiden, er at det mange steder ikke har vært så mye sopp på nesten 30 år, sier Fostervold.
Fra frykt til kritikkløshet
Interessen for sopplukking i Norge tok av under pandemien og viser ingen
tegn til å avta. Da Karlsen meldte seg inn i «Vi som liker sopp» i 2015, hadde Facebookgruppen 800 medlemmer. Nå er tallet nærmere 40.000. Men fremdeles er det mange nordmenn som ser på sopplukking som noe komplisert og risikabelt.
– Sopplukking er ikke vanskelig, men man må være klar over at det finnes sopp i Norge som kan være livstruende, selv om man får i seg veldig små mengder. Så lenge man lærer seg kjennetegnene på de spiselige og giftige artene, er det hundre prosent trygt å plukke sopp. Og det er uansett aldri farlig å studere dem, sier Karlsen.
Både Karlsen og Fostervold har tilbrakt mang en ettermiddag som
soppkontrollører for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Disse kontrollene arrangeres over hele landet i soppsesongen, og tjener som både sikkerhetsnett og opplysningstjeneste.
– Både på soppkontroll og i ulike nettforum ser vi hele spennet, fra overdreven frykt til ekstrem kritikkløshet. Mange plukker med seg alt de finner av stort og smått i skogen. Da havner det lett noe giftig i kurven, som gjør at alt må kastes. Et godt tips er å holde ting man er usikker på, separat fra soppen man kjenner som trygg, sier Fostervold.
De fem sikre
Når man skal lære seg å plukke sopp,
anbefaler Fostervold og Karlsen å fokusere på de «fem sikre»: kantarell, traktkantarell, piggsopp, steinsopp og fåresopp.
– Hver av disse smaker helt fantastisk, og de vokser gjerne tett på hverandre i store mengder. Det er sjelden vi er ute på sopptur uten å få med én eller flere av de fem sikre i kurven. De er enkle å identifisere og har få farlige forvekslingsarter, sier Fostervold.
Det beste stedet å finne de fem sikre er i fuktig og mosete skog, omgitt av gammel gran, bjørk eller furu. I tettbefolkede områder er oddsen størst for at du oppdager dem et stykke vekk fra stien.
– Når man har mestret de fem sikre,
hvetebolle. Foto: Shutterstock/NTB
anbefaler vi å lære én eller to nye arter hvert år. Det skal ikke mye kunnskap til for å kunne fylle kurven, men det er viktig å ikke gape over for mye på en gang, sier Karlsen.
La gammel sopp stå
I Norge vokser det også et titalls giftige sopparter. Enkelte av dem kan være livstruende og gi alvorlig lever- og nyreskade.
– Den beste måten å bli kjent med både spiselige og giftige sopper på er å komme seg på en soppkontroll, der de ofte ligger utstilt side om side, sier Karlsen.
Karlsen og Fostervold anbefaler to tommelfingerregler for å unngå de aller giftigste soppartene: Ikke plukk brun sopp med brune skiver under hatten. Det
DØDELIG OG HVIT: Den hvite fluesoppen er nesten kritthvit både over og under - men kan bli litt gul/brunaktig som gammel. Foto: Roger Andersen / NSNF
samme gjelder hvit sopp med hvite skiver. – Mange nybegynnere spør om forskjellen på skiver og ribber. Skiver er skarpe, og minner om sidene i en oppslått bok. Ribber kan minne om butte blodårer, og finnes for eksempel på kantarell og traktkantarell. Det er viktig at man ser på helheten i soppen, fra stilk til hatt til farge, lukt og konsistens. Fokuserer man bare på én markør, kan det fort bli feil, sier Karlsen. Fostervold minner også på at trygg sopplukking handler om mer enn å bare se forskjellen på spiselige og giftige arter.
– Den vanligste formen for soppforgiftning i Norge kommer fra å spise gammel og bedervet sopp. Vi pleier alltid å si: Hvis du ikke ville kjøpt soppen i butikken, er det bare å la den stå igjen.
KNUSER FJORÅRET: Live K. Torvund, Markeds- og fagkonsulent i Norges sopp- og nyttevekstforbund, sier at brukertrafikken på appen «Digital soppkontroll» vitner om en usedvanlig god sesong. Foto: Privat
VERST AV ALLE: Spiss giftslørsopp har lang sesong og vokser mange steder i landet. Hatten kan være kjegle- til klokkeformet, men flater senere mer ut. Dette er kjent som den farligste soppen som vokser i Norge. Foto: Inger Kristoffersen / NSNF
Fra utsiden er Beathe Beckstrøm Holte og Arnt Beckstrøm Holte et helt vanlig bobilektepar. Noe skiller dem likevel fra så å si alle andre.
MORTEN ABRAHAMSEN
Som hos så mange andre førte pandemien med seg oppdemmet reiselyst for ekteparet Beathe Beckstrøm Holte (57) og Arnt Beckstrøm Holte (64). Løsningen ble å investere i en bobil.
– Vi gikk til anskaffelse av bilen da samfunnet begynte å åpne igjen våren 2021, forteller Beathe.
– Vi måtte finne på noe, og vi hadde lyst til å reise, så da kom ideen om en bobil, sier Arnt og fortsetter: – Jeg hadde aldri vært inne i en bobil før. Hadde alltid tenkt på det som en gammel Caravelle som stinket eksos, men dette var noe helt annet. Vi har aldri før brukt en million så fort.
Sjåfør og kartleser
Vi møter paret på en rasteplass utenfor Oslo. De har vært innom et verksted i byen for noe småfiks, og er på vei mot Sverige. Arnt forteller at han alltid har likt å reise. Han har vært i over 100 land, i forbindelse med både jobb og fritid.
– Jeg synes det er fantastisk med bobil, som kan gå fra å være en bil til et rom, sier han.
Det er Beathe som er sjåfør, og det er det en logisk grunn til: Arnt er blind og har alltid vært det. Men han har en viktig rolle når de legger ut på tur – som kartleser. Ved hjelp av lydfunksjonen til Google Maps leser han veibeskrivelser som en rally-kartleser ramser opp noter for sjåføren.
Beskriver omgivelsene
Mens de kjører, forteller Beathe hva hun ser. Både stedsnavn og geografien rundt formidles.
– Jeg er opptatt av å følge med, få fortalt hvor vi kjører. Sånn har jeg vært fra jeg var liten, sier Arnt.
Men det hender Sjåfør-Beathe blir irritert på Kartleser-Arnt.
– Hvis han sender oss inn på en smal vei, er jeg lite fornøyd. Det mest irriterende med deg, sier hun og ser på Arnt, – er at du ikke ser hvor smal veien er når du bruker Google Maps.
Arnt forteller han liker at de kjører med vinduet nede hvis vær og fart tillater det. – Da får jeg mer kontakt med omgivelsene. I noen sammenhenger tenker jeg at synet kan være med å forstyrre. Jeg bruker andre
sanser. Lukt og hørsel blir forsterket. Når vi er på tur sammen, føles det som vi utfyller hverandre. Jeg kan jo også fortelle om det jeg «ser», på min måte. Han mener at seende har noe å lære her – om å legge fra seg mobilkameraet og prøve å suge til seg flere inntrykk enn bare det visuelle.
Sengetrøbbel og dotabbe
De forteller om en bratt læringskurve i starten. Beathe sov knapt uka før den første turen, fordi hun gruet seg til å kjøre en så stor bil. Tekniske utfordringer var det også: Den fikse løsningen med senkeseng over stuebordet – altså at sengen senkes ned fra taket – skapte problemer. Første kveld på tur ble ikke som planlagt.
– Sengen ville ikke senke seg. Vi fikk den bare ikke ned, sier Beathe. Det innebar at de ikke hadde noe sted å sove. De vendte nesen hjemover for å få hjelp, og det viste seg at det var en gretten sikring som var problemet.
– Sikringer er det for øvrig mange av i en bobil, og de kan være overalt. Med en bobil ville det vært en fordel å ha vært vaktmester, rørlegger, elektriker og mekaniker, fastslår Arnt.
Han forteller også om en episode som involverte toalettet.
– Jeg skulle fylle på vann i vanntanken.
Så jeg følte meg fram til det jeg mente var riktig sted å fylle på. Det viste seg å være tanken til toalettet. Mulig naboene våre så litt rart på meg da jeg tømte ut innholdet
i dotanken på plenen vår hjemme, men det var bare vann altså.
Arbeidsfordeling
De har valgt å gå for en toalettløsning som gjør at de slipper å tømme tanken for etterlatenskaper.
– Vi har et forbrenningstoalett. Jeg vil ikke tømme en dokasset. Jeg måtte jo ha vært med på tømmingen uansett, og det orker jeg ikke, sier Beathe.
Arnt har ansvaret for lukking og låsing av alle utvendige luker, sikring av last i lasterommet, til- og frakobling av landstrøm, fylling av vann på tanken, sjekk av at taklukene er igjen og tømming av askeskuffen fra Cinderella-toalettet.
– Jeg kjører selvsagt bilen.
Overnattingar i Noreg fall med 1,5 prosent frå juli i fjor til juli i år. Juli var en god månad for hotellnæringa, men færre overnattingar på campingplassar trekte det samla talet ned. (SSB)
jeg drivstoff. Arnt pleier å si «husk at det er diesel du skal fylle». Jeg sjekker at bilen er i god stand og sikker å kjøre, sjekker at dører og luker innvendig er lukket og sikret før kjøring, og at sikten gjennom alle vinduer er god. Det er også jeg som lager jeg mat på gassbluss og griller, forteller Beathe. Paret pakker i fellesskap. Også sengeoppredning og planlegging av måltider gjør de sammen.
– Som regel er det jeg som vasker opp, men vi bruker også engangsservise, sier Beathe, mens hun skryter av at Arnt er flink til å vaske og støvsuge bobilen innvendig.
Høstturer
Så langt har ekteparet rukket å rulle rundt
i Skandinavia og nord i Tyskland. – Vi tar det litt som det kommer, det er det fine med bobil. På mange måter bruker vi Yr som guide og kjører etter det fine været.
– Og så er vi nok litt forsiktige. Beathe liker ikke smale veier, og jeg liker ikke tunneler, sier Arnt.
De jobber begge i Blindeforbundet og håper at deres erfaringer med turer i bobil kan inspirere andre med ulike handikap til å komme seg ut og oppleve nye steder.
– Så må vi si at bobilmiljøet er veldig sosialt og hyggelig. Man trenger ikke engang å være på en campingplass, det kan like gjerne skje at du møter bra folk på en rasteplass. Og skulle du ikke føle for å være sosial en dag, er det jo bare å stoppe et sted det ikke er folk.
Selv om høsten kommer snikende, har Beathe og Arnt planer om noen turer til før bobilen settes inn for vinteren.
– Vi tar ut bilen igjen til påske. Da skal vi kjøre Rhindalen, sier Beathe.
Løsningene finner du på side 30
Mandag 11. september
Mandag 11. september
Vannrett
1. Plakat
Vannrett
Loddrett
1. Utrop
Loddrett
2. Sønn av Hermes
1. Plakat
8. Dele opp
9. Sneiet
8. Dele opp
1. Utrop
3. Forklare
2. Sønn av Hermes
10. Gjengivelse
9. Sneiet
11. Tråkk
10. Gjengivelse
11. Tråkk
13. Fiskeavfall
14. Sikkert
13. Fiskeavfall
14. Sikkert
16. Fik
19.
16. Fik
19.
Dobbeltorganisme
20. Mor til Iris
Dobbeltorganisme
20. Mor til Iris
Vannrett:
Vannrett:
4. Sjau
3. Forklare
5. Kan hår være
4. Sjau
5. Kan hår være
6. Felt
6. Felt
7. Isolert miljø
7. Isolert miljø
11. Ulykke
11. Ulykke
12. Forbundsland
12. Forbundsland
15. Varme
15. Varme
17. Følsom
17. Følsom
18. Kvinne
18. Kvinne
1. Plakat 8. Dele opp 9. Sneiet
1. Plakat 8. Dele opp 9. Sneiet
10. Gjengivelse 11. Tråkk 13. Fiskeavfall
10. Gjengivelse 11. Tråkk 13. Fiskeavfall
14. Sikkert 16. Fik 19. Dobbeltorganisme
14. Sikkert 16. Fik 19. Dobbeltorganisme
20. Mor til Iris
20. Mor til Iris
Loddrett:
Loddrett:
1. Utrop 2. Sønn av Hermes
1. Utrop 2. Sønn av Hermes
3. Forklare 4. Sjau 5. Kan hår være
3. Forklare 4. Sjau 5. Kan hår være
6. Felt 7. Isolert miljø 11. Ulykke
6. Felt 7. Isolert miljø 11. Ulykke
Kjentfolk på Hjemmebane - 4/7
Maria Arredondo tar oss med til sin barndomsbygd Vennesla. Programelder Nina Zachariassen. Produsert i 2014.
Lunsj i eventyrlige hjem - 3/8 Øyvind Bakke tar oss med inn i fredede Kokkeplassen Gård ved Nidelva. Hovedhuset er fra 1700 tallet, og hageanlegget fra 1803.
- Trond Vi møter mennesker som har levd tøffe liv med store utfordringer. Produsert i samarbeid med Blå Kors Kristiansand.
Du finner oss i Frolandsveien 170
I Arendals Tidende jobber
14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..
Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!
Du finner alltid siste
Arendals Tidende på Arendalstidende.no
Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.
Ønsker du din annonse i lokalavisen?
Vi hjelper deg gjerne!
Tommy Bjørn Jensen
Tlf: 40 40 42 51
Tips oss:
Tlf: 40 69 22 22 post@arendalstidende.no
Odd Bjørn Jensen
Tlf: 40 40 42 50
Anita Johnsen
Tlf: 48 12 12 65
Wenche Eriksen
Tlf: 41 02 07 37
Jørn Dønnestad
Tlf: 97 53 26 00
-Aldri før har vi hatt så mange besøkende på KUBEN! Økningen har vært på hele 69 % sammenlignet med fjoråret, sier Hilde Jomaas, leder av museumsavdelingen, begeistret.
Det er gøy å se at både lokalbefolkningen og turistene bruker oss mer og mer. Vi har over flere år jobbet målbevist for å bli mer synlige, og hele tiden utvikle tilbudet til publikum. Dyktige ansatte har lagt
ned mye arbeid i utstillinger og aktiviteter, og vi har økt ressursene til markedsføring. Derfor er det veldig motiverende å se de gode resultatene det har gitt, sier Jomaas. Det er nok mange faktorer som bidrar til årets flotte besøkstall. I sommer kunne publikum utforske så mye som 9 forskjellige utstillinger om Arendals og Aust – Agders historie. Nesten halvparten av de som besøker KUBEN er barn og barnefamilier. Dette er en prioritert
målgruppe for oss, og vi jobber hele tiden med å lage gode tilbud for barnefamiliene, sier Sunnset. Selv om sommeren er over, er det mye spennende som skjer på KUBEN. Her er det aktivitet hele året gjennom. Har du ikke sett den flotte draktutstillingen, Stolt og staselig, som er KUBENs gave til byjubileum ennå? Den blir stående ut året, og vi kan absolutt anbefale å besøke denne.
