Kommunedirektørens anbefaler bystyret en samlokalisering av hjemmesykepleien på Krøgenes innen mars 2026.
Side 15
Arendals Tidende
Derfor blir det dyrere
Sjernelag til Barbu Scene
Hans Mathisen sto bak musikken til Brandt i Fjæreheia, Grimstad i sommer, nå kommer han til Arendal sammen med et knippe kjente musikere.
Side 25
Avfallsgebyret som innbyggerne betaler, avhenger av flere faktorer. Det gjelder for eksempel kostnader for utsortering, ny teknologi, innsamling, transport, behandling og miljøavgifter.
Side 18-19
Splid om skolenedleggelse
Side 14
leder Jakt i nasjnalparker
Naturfotograf og forfatter Arne Nevra kastet en brannfakkel forrige uke da han i riksmedia gikk ut med sitt bestemte syn om å forby jakt i nasjonalparker. Det «jaktende Norge», reagerte spontant.
Hva skjer i Arendal?
Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.
Side 22-23
Ifølge kommunedirektøren er nedleggelse av Eydehavn skole et strakstiltak og første del av en plan for framtidig skolestruktur i Arendal kommune.
Side 2
Vi lager Arendals Tidende til deg:
Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Ansvarlig redaktør
Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047
Journalist - Freelance
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Produksjon
Annonseproduksjon
Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker
Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Salgsleder
Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
Mediekonsulent
Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737
Mediekonsulent
Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
Leder:
Jakt i nasjonalparker
Naturfotograf og forfatter Arne Nevra kastet en brannfakkel forrige uke da han i riksmedia gikk ut med sitt bestemte syn om å forby jakt i nasjonalparker. Det «jaktende Norge», reagerte spontant.
I Raet nasjonalpark, som i andre norske nasjonalparker, er ikke jakt regulert særskilt. Det er absolutt et tankekors. For mens så godt som alle tenkelige og utenkelige forhold er regulert med lovbestemmelser og lokalt regelverk, er utøvelse av jakt «fredet». Bakgrunnen er nok ganske enkel, opprettelse av nasjonalparker bygger på en betydelig grad av frivillighet, med eller uten kompensasjon, knyttet til grunneiere, organisasjoner og ikke minst et flertall i befolkningen gjennom folkevalgte organer. Dersom eldgamle rettigheter som jakt i utgangspunktet skulle legges til grunn ved opprettelse av nasjonalparker, ville motstanden til slike parker nok bli for sterk.
Ser vi til våre lokale forhold igjen, til Raet nasjonalpark, pågår det først og fremst sjøfugljakt. En jakt som i utgangspunktet ikke har noen økonomisk betydning – ut over ren underholdning og fornøyelse for utøverne. I andre områder stiller det seg annerledes, til både rype- og reinsjakt knytter det seg også kommersielle interesser. I slike områder er det mer forståelig at det jaktes innenfor grensene av en nasjonalpark.
I Raet nasjonalpark derimot, knytter vel de kommersielle interessene seg først og fremst til selve naturopplevelsen. Det vi kan oppleve av geologi, planter og dyreliv. En nasjonalpark som ligger midt i sommerparadiset mellom storbyene Oslo og Stavanger, og som er tilgjengelig for tusener av besøkende som ønsker å oppleve nettopp disse naturkvalitetene.
Så presset som fugle- og da spesielt dyrelivet er i Raet nasjonalparks område, er en debatt om jakt her ønskelig. Vi drøfter andre sider med Raets økologi, som bruk av bunntrål innenfor parkens område og annen generell begrensning av fiske for å verne sårbare bestander.
Nå er det ikke helt sort/hvitt dette spørsmålet om sjøfugljakt i Raet nasjonalpark. Men en mer regulert og tidstilpasset jakt som kan gi positive effekter på naturmangfoldet, som muligheten til å begrense enkelte arter som kan bli for dominerende, som for eksempel skarv og grågås.
Jakt etter de generelle jakt- og fredningsbestemmelsene synes ikke å harmonere med intensjonene for Raet nasjonalpark, men en mer smidig forvaltning med stort vekt på allmennhetens mulighet til å oppleve naturmangfold bør vurderes.
Fram og tilbake på Hove
Arendal kommune er tilbudt å kjøpe campingplassen på Hove for 10 millioner kroner. Sentralt i tilbudet er den lille aksjeposten som det heleide kommunale selskapet Hove drifts- og utviklingsselskap, HVU, eier i campingplassen. En kommunal overtakelse vil kunne drifte campingplassen videre i regi av HDU. Dersom kommunen ikke svelger tilbudet, truer camping-eierne med at kommunen kan komme i et erstatningsansvar som blant annet reguleringsmyndighet. Begge deler avvises av kommunedirektøren.
Det hører med til historien at campingplassen på Hove har gått med underskudd i alle de årene dagens eiere har drevet den. Hove er et eksempel på dårlig politisk håndverk. Gjennom flere tiår ble campingen
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS
Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal
Nettside: www.arendalstidende.no
på Hove drevet på fornuftig og nøkternt vis og med fornøyde gjester, før kommunen som grunneier vedtok å kaste driveren ut og tilrettelegge for en ny og fremtidsrettet driftsform. Da begynte rotet, som stadig fortsetter. Og hadde kommunen vært i en annen økonomisk stilling, ville 10 millioner kroner vært verd oppkjøpet for å skape ro. Men sett mot dagens utfordringer med skoler og eldreomsorg, er det lett å støtte kommunedirektøren anbefaling om å takke meil til tilbudet.
Nils P. Vigerstøl Redaktør
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
aktuelt
MILJØ:
Produsentene tar selv
Bodøselskapet Nofir mener verdikjeden for plast i fiskeri- og oppdrettsnæringen må ta grep selv, eller risikere å bli hardt regulert av myndighetene.
REDAKSJONEN
POST@ARENDALSTIDENDE.NO
Nå oppretter de produsentansvarsselskapet Profa på oppfordring fra aktører i næringa. Inspirasjonen har daglig leder i Nofir, Øistein Aleksandersen, fått fra tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen.
- Han sa vel noe sånt som at industrien måtte «ta grep om søpla si sjøl», hvis ikke kom staten til å gjøre det, og at dét kom til å bli dyrt. Det er den utviklingen vi ønsker å unngå ved å sørge for at vi i næringa har en solid hånd på rattet når produsentansvarsordningen skal på plass.
Lang erfaring Bakgrunnen for etableringen er EUs direktiv om plastprodukter fra 2019, som blant annet inneholder krav om utvidet produsentansvar for plastprodukter fra nettopp fiskeri, akvakultur og fritidsfiske. Kort fortalt innebærer det at ansvaret for avfallsbehandling går fra avfallsbesitter til produsentene. Det betyr at produsentene blir ansvarlig for innsamlingen, transporten og behandlingen av denne typen redskap.
Dette skal løses gjennom et godkjent produsentansvarsselskap, som skal sørge for at «produsentenes plikter ivaretas» ifølge Miljødirektoratet. De har tidligere uttalt at de håper å ha den norske ordningen på plass allerede desember i år.
Det tror Aleksandersen er ambisiøst
- Mye tyder på at prosessen er forsinket. Høringsfristen er ved utgangen av året, så det er nok mer realistisk å se for seg en endelig ordning første halvår 2025. Nofir-sjefen forteller at de har samarbeidet tett i mange år med de største aktørene som vil bli påvirket av ordningen som kommer.
INSPIRERT: Daglig leder i Nofir, Øistein Aleksandersen, sammen med Øiystein og Heidi. Han ble inspirert av tidligere miljøvernminister Thorbjørn
Da det ble klart at en norsk ordning var nær forestående, tok flere aktører kontakt.
- Det er generelt stor usikkerhet hvordan denne loven vil påvirke dem, sier Aleksandersen, og legger til:
- Vi har en veletablert verdikjede for innsamling og gjenvinning av denne typen redskap i Norge, og samarbeider tett med alle aktørene, det gjør oss rustet til å få på plass en god ordning, sier Aleksandersen. Kan koste opp mot 650 millioner i året I tillegg til ansvaret for innsamling,
transport og behandling av avfallet foreslår myndighetene at et produsentansvarsselskap skal løse oppgaver som holdningsskapende arbeid og kunnskapsformidling om sirkularitet og avfallshåndtering.
Nofir er bekymret for at summen av alle oppgavene, og totalsummene økonomisk, blir for store.
I forslaget til ordning som nå er på høring anslår Miljødirektoratet en total avfallsmengde fra fiskeri, fritidsfiske og
akvakultur på 44 667 tonn. De anslår videre at prisen per tonn kan bli så høy som 14500 kroner – det betyr i så fall en totalkostnad på 650 millioner kroner i året.
Store utgifter
Nofir-sjefen mener totalsummene bør få myndighetene til å revurdere hvilke plikter, og hvor stort ansvar som skal ilegges produsentene på én og samme gang.
- For eksempel er det dyrt og tidkrevende å samle inn fra havnene som Miljødirektoratet vektlegger i sitt utkast.
Nedgang i beitebruk og seterdrift
Frå 2022 til 2023 har talet på sauer på utmarksbeite gått ned med 58 000 til 1,81 millionar. Seterdrift har tidlegare hatt ein sentral rolle i landbruket, men i 2028 blei det registrert berre 750 setrer i drift, og om lag 2,3 prosent av jordbruksbedriftene dreiv med seterdrift. (SSB)
ansvar for plastsøppel
Man burde vurdere å konsentrere seg om de største avfallsstrømmene først, og ha en slags forholdsmessighet i det hele. En klar prioritering for det nye selskapet Profa, vil være å forsøke å holde totalutgiftene for de blå næringene nede.
Aleksandersen mener at næringa og gjenvinningsbransjen allerede står ovenfor mange tøffe krav, som den nylig innførte grensekryssforordningen og skipsavfallsdirektivet.
- For store kostnader og oppgaver på
en gang vil kunne virke mot sin hensikt, argumenterer han.
Tror på økt gjenvinning Miljødirektoratet skriver på sine sider at de forventer at produsentansvarsordningen vil føre til «mindre forsøpling, plastforurensing og spøkelsesfiske» samt at «mer utstyr forberedes til ombruk og materialgjenvinnes.»
Akkurat dét er et stort lyspunkt, mener Aleksandersen.
- Det gjenvinnes mer enn noensinne før i de blå næringene, men en mer systematisk tanke fra produkt til gjenvinner vil utvilsomt bli et viktig steg for sirkulærøkonomien, sier han og viser
til at de i fjor sendte hele 6153 tonn oppdrettsredskap til materialgjenvinning.
- De blå næringene gjør allerede utrolig mye bra på dette feltet, og det vil være et eksempel til etterfølgelse om man også tetter gapet på det som gjenstår, sier Aleksandersen.
Thorbjørn Bernstan som sa ««ta grep om søpla si sjøl».
STORE MENGDER AVFALL: Miljødirektoratet en total avfallsmengde fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur på 44 667 tonn.
aktuelt
FRELSESARMEEN:
Tilbyr håp i bagasjen»
«Med håp i bagasjen» er et tilbud som Frelsesarmeen i Arendal har etablert denne høsten.
NILS-PETTER ENSTAD
ocr@arendalstidende.no
Tilbudet er basert på et forskningsbasert veilederprogram som Frelsesarmeen i USA har utviklet, og som er blitt tilpasset norske forhold. En viktig del av programmet er jobbveiledning, parallelt med sosialveiledning, der bygging av nettverk, økonomi, bolig og språk står sentralt.
Fjerde by Arendal er den fjerde norske byen der dette tilbudet er blitt etablert. De øvrige tre er Oslo, Bergen og Drammen. I Arendal er to personer knyttet til arbeidet, sosialveileder Irene Treidene og jobbveileder Julie Skailand.
Irene Treidene har utdannelse som helsesykepleier, med tilleggsutdanning i blant annet diakoni og er ansatt i Frelsesarmeen, mens Julie Skailand har en master i folkehelsevitenskap, og er ansatt i Fretex Jobb.
Nøkler
«Med håp i bagasjen» henvender seg til den og de som «står litt fast», og som mangler nøklene for å komme videre. Medarbeiderne i programmet har tid, lyst og kunnskap til å gå sammen med den og de som trenger det i en slik periode, heter det på programmets hjemmeside.
Ikke minst er programmets jobbsøkerverksted en viktig nøkkel.
Hver onsdag kan man komme til Frelsesarmeens lokaler i Arendal og få hjelp til å sette opp en CV, finne relevante stillinger og få hjelp til å skrive søknaden. Har man en egen pc, kan man ta med denne, eller man kan få låne en pc på jobbsøkerverkstedet. Disse verkstedene er et gratis tilbud som er åpent for alle. -Det er bare å møte opp, sier medarbeiderne, som gjentar at det er onsdag som er dagen.
Veiledningsprogram
En annen nøkkel er «Med håp i bagasjen» sitt veiledningsprogram, rettet mot inntekts- og lavinntektsfamilier. Dette programmet tilbyr ukentlige samtaler gjennom 12 uker, og med inntil ti deltakere i hver gruppe.
I tillegg til de to ansatte i programmet, trenger man også frivillige medarbeidere. Dette kan være både pensjonister og andre, og gjerne noen med jobb- og veilederkompetanse.
- På denne måten håper vi å kunne bidra til litt flyt i de ressursene som vi
tror alle har, og at vi kan bidra til at noen drømmer blir oppfylt, sier Irene Treidene. Tall fra 2023 viser at ni av ti som deltok i programmet kom seg videre i forhold til jobb, studier, praksisplasser og andre kvalifiserende tiltak.
SPRER HÅP: Julie Skailand (t.v.) og Irene Treidene er «Med håp i bagasjen» sine medarbeidere i Arendal (Foto: Med håp i bagasjen Arendal).
El-produksjonen ned fra toppnivå
Samlet elektrisitetsproduksjon endte på 33,8 TWh i 3. kvartal 2024. Det var 5,3 prosent lavere enn i samme kvartal 2023 da produksjonen av strøm var rekordhøy for kvartalet. (SSB)
Høyre i Agder satser på Poppe
Nominasjonskomiteen i Agder Høyre har Haagen Poppe, Arendal, på toppen av sitt listeforslag. På andreplass har de Torunn Høyum-Eriksen, tidligere med etternavnet Ostad.
REDAKSJONEN
POST@ARENDALSTIDENDE.NO
Høyre stiller med to lister i Agder, der målet er to representatner på Aust-Agder-lista.
På 3 plass hare de Amalie Kollstrand, deretter følger Kitty Theobald Gjerland, Johannes Myhre Valleverd, Nina Roland, Tore Grobæk Vamraak, Sverre Tobias Dukene, Marianne Lindaas og Bjørgulf Svedrup Lund.
På Vest-Agder-lista foreslår nominasjonskomiten Amalie Gunnulfsen på topp, med Hanna Benedicte Teigland på andreplass.
PÅ TOPP: Hagen Poppe foreslås som listetopp av nominasjonskomiteen i Agder Høyre.
NR. TO: På andreplass foreslås Torunn Høyum-Eriksen
aktuelt
ØKONOMI:
Liten nedgang i talet på konkursar
I 3. kvartal 2024 vart et opna 939 konkursar, snautt 1 prosent færre enn i det same kvartalet i 2023. I Agder vart talet på åpna konkursar dettte kvartalet.
HARALD FONDEVIK
SSB
Den største prosentvise nedgangen finn vi i Troms og Finnmark med høvesvis 45 og 42 prosent færre konkursar. Oslo, med 24 færre konkursar, er det fylket som hadde den største nedgangen i absolutte tal samanlikna med den same perioden i fjor. I Østfold og Møre og Romsdal gjekk talet på konkursar opp med høvesvis 56 og 34 prosent.
856 av konkursane i 3. kvartal var føretakskonkursar (eksklusive einskildpersonføretak), som er ein auke på 4 prosent. Omsetning og drift av fast eigedom hadde ein auke på 43 prosent.
Illustrasjonsbilde: Pixabay.com
Dei resterande 83 konkursane omfattar einskildpersonføretak og personlege konkursar. Her gjekk talet ned med 33 prosent. 39 prosent av dessa konkursane finn vi innanfor byggje- og
anleggsverksemd. Talet på konkursar innanfor denne næringa gjekk ned med 29 prosent frå i fjor.
Sjarken begynte å ta inn vann. Strømmen gikk. Stormen blåste bølgene til himmels.
Fiskerne Mikal (19) og Even (19) forsto at de var i livsfare.
Bli Fast Giver i dag – send REDD LIV til 2366 da gir du 200 kr/mnd eller kontakt oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757.
Det koster mye å drifte redningsskøytene. De må være godt utrustet for å takle ulike oppdrag. Vi har mye akuttmedisinsk utstyr ombord. Utstyr som må vedlikeholdes og etterfylles. Vi trener mannskapet på ulike scenarioer. Det skal sitte i ryggmargen. Uten deg har vi ikke verktøyene eller muligheten til å være til stede når noen trenger oss som mest. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no. Vi trenger DEG med på laget! Redningsselskapet er og har alltid vært et spleiselag. Når du gir, kan vi gjøre jobben. En gave fra deg er livreddende. Sammen redder vi liv.
En natt i januar ble Mikal og Even tatt av vinterstorm. På grunn av givere som deg kom redningsskøyta «Halfdan Grieg» dem til unnsetning
Rekordpriser og økt hogst
Det ble hogd 2,6 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i 3. kvartal 2024. I gjennomsnitt fikk skogeierne 694 kroner per kubikkmeter, en økning på 26 prosent sammenliknet med 3. kvartal 2023. (SSB)
Nå kommer Instabox til Arendal
Instabox, som er en del av Instabee, har nå lansert pakkeskap i Arendal som er et helt nytt område. Alti Forvaltning og Coop er noen av samarbeidspartnerne der sluttkunder kan finne de røde skapene.
REDAKSJONEN
POST@ARENDALSTIDENDE.NO
Tidligere i år lanserte Instabox skapleveranser i Kristiansand som tidligere bare hadde hatt tilgang til hjemmeleveranser. Nå utvider de enda mer på Sørlandet med Arendal som nytt dekningsområde. Med smarte og brukervennlige skap kan innbyggerne i Arendal enkelt hente ut sine netthandelskjøp.
- Vi er svært fornøyde med de positive resultatene fra ekspansjonen i Kristiansand tidligere i år. Derfor har vi besluttet å inkludere Arendal som en ny by, og vi er glade for at også innbyggerne i Arendal nå vil få glede av våre brukervennlige pakkeskapløsninger, sier Erik Enfors, Country Manager, Instabee Norge.
Instabox, som tilbyr skapleveranser, gikk i 2019 sammen med Porterbuddy som tilbyr hjemlevering i Norge. Begge er en del av selskapet Instabee som ble dannet i 2022. Siden lanseringen i Norge har de begge vokst kraftig med stadig større dekningsområder, flere pakkeskap og gode omtaler fra både kunder og forbrukere.
TIL ARENDAL: Nå kommer det enda en leverandør av frakt og henting av varer kommer til Arendal.
aktuelt
EYDEHAVN INNBYGGERRÅD:
Ammoniakkfabrikk på Eydehavn
Det arbeides med planer for en ammoniakkfabrikk på Eydehavn – til stor bekymring for innbyggerne som bor tett på havna der fabrikken planlegges. Ammoniakk er både giftig og etsende, og det er årlig flere utslipp i Norge. Ved større havner som Kristiansand og Stavanger vil det ikke bli etablert ammoniakkproduksjon eller bunkring på grunn av risiko! Hvor er våre folkevalgte? Er dette en makaber spøk?
STEINAR HØYLAND
Eydehavn Innbyggerråd
Svært mange på Eydehavn reagerer med sjokk og vantro på forslaget om denne etableringen midt i et lokalsamfunn, en fabrikk for å produsere ammoniakk som er giftig og etsende. Forslaget til plassering er på et område på havna som er regulert til industri, men det er ca 50m til Eydehavn Bofellesskap og ca 150m fra Grandehagen barnehage og et leilighetsbygg. Galskap! Øvrig bebyggelse ligger også tett på havna, og historien med blant annet støv fra fabrikkene i forrige århundre tilsier at risikofull industri IKKE må plasseres tett på befolkningen.
Informasjonen gitt under et åpent møte på Eydehavn fokuserte på at det under normal drift ikke ville være utslipp eller lukt fra fabrikken, og at støy skulle være begrenset. Når vi er bekymret for giftigheten av ammoniakk, er det de ekstreme og uforutsette situasjonene vi ønsker fokus på. Risikoanalysen som prosjektet vil utføre, lar de som utfører analysen estimere sannsynlighet for en hendelse. Dersom sannsynlighet vurderes som lav vil også risiko komme ut som lav. Risikoanalyser kan med andre ord manipuleres! Vi som bor på Eydehavn ønsker fokus på de alvorlige konsekvensene av en hendelse i vårt nabolag.
Ulykke
En veiledning fra DSB oppgir at i perioden 2016–2021 er det meldt inn 19 hendelser med utslipp av ammoniakk. To av hendelsene medførte personskade, hvorav en person ble sendt til sykehus i 2021. En hendelse med utslipp er derfor IKKE usannsynlig. Tallene fra DSB viser et snitt på 3,17 hendelser i året. Som et eksempel ble det ved en hendelse på Hitra i januar i år evakuert folk i en radius på 1000 METER - EN KILOMETER! Om man slår passeren med radius en kilometer på Eydehavn får du et stort område, mye større enn sikkerhetssonen som er vist i foreløpige dokumenter. Vi ber om at våre folkevalgte setter seg inn i denne problematikken og ikke overlater dette til North Ammonia som har profitt som formål.
En storulykke med brudd i tanker eller rørledninger kan gi gassky med farlig konsentrasjon i en avstand på flere kilometer. Ammoniakkgass er lettere enn luft, vekt i forhold til luft er 0,6. Derimot vil væske som fordamper gi en kald etsende tåke som er tyngre enn luft og legger seg langs bakken. 1 liter flytende ammoniakk gir ca. 87 liter ammoniakkgass. Under infomøtet ble det opplyst at den planlagte fabrikken skal ha lagring av 10 000- 20 000 m3 ammoniakk i flytende form. Dette er store mengder, og sett i lys av kjent informasjon om spesielt giftighet, men også eksplosjonsfare blir vi som naboer veldig redde for liv og helse for oss selv og nærmiljøet vårt. Om man betrakter de alvorlige konsekvensene ved utslipp, synes risiko fremkommet i foreløpig analyse å være kraftig underestimert, og
en ny analyse med fokus på kvalitative aspekter er absolutt nødvendig. Og dette er ikke arbeid som bare kan overlates til North Ammonia.
Bør ikke lagres i nærheten
Forskningsleder Anders Valland i Sintef Ocean sier i et intervju at det er urealistisk å se for seg at lagring og bunkring av ammoniakk vil kunne skje i bynære havner som i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. En stor del av sentrum i disse byene vil i så fall bli et evakueringsområde ved en eventuell lekkasje. Jeg tviler derfor på at disse byene vil tillate bunkring av ammoniakk. Da må det eventuelt legges opp til at bunkringen skjer andre steder, sier han. I første omgang tror han derfor vil det være naturlig at ammoniakk tas i bruk av for eksempel supplyfartøy, der
FABRIKK I NÆRHETEN AV BEBYGGELSE: Her eren illustrasjon som viser hvor nærme fabrikken vil ligge bebyggelsen på Eydehavn.
Eydehavn – en tikkende bombe?
bunkringen kan skje på offshorebaser med allerede gode sikkerhetssystemer. Eller kystbulkfartøy som bunkrer i havner som ligger lenger unna befolkningssentra. Med slike vurderinger fra tunge fagmiljøer i landet vårt blir vi veldig skeptiske til vurderingene som er gjort lokalt i Arendal kommune.
Under informasjonsmøtet ble det opplyst at man hadde høyere risiko for utilsiktet utslipp under fylling av drivstoffet nede på havna enn fra produksjonen. Hvilke konsekvenser forutser man ved et slikt utilsiktet utslipp? For naboer? For de nære områdene på havna? For livet i havet? Vil dette ha konsekvenser for fisk i Tromøysundet? Refererer også Anders Valland i SINTEF Ocean som minner om
1000 METER: Kartet viser hvor mye av Eydehavn er innenfor sikkerhetssonen.
at ammoniakk er «et karbonfritt drivstoff, ikke et miljøvennlig drivstoff». Bruk av ammoniakk kan også medføre utslipp av lystgass, som er en rundt 300 ganger kraftigere klimagass enn CO2. Det skal derfor lite lystgassutslipp til for å oppheve virkningen av reduserte CO2-utslipp.
Arendal havn på Eydehavn er IKKE et egnet sted for denne produksjonen. I tillegg stiller vi store spørsmålstegn ved denne «grønne» produksjonen som belyst i innlegget: «Grønn Ammoniakk – en bløff?»
GÅR HARDT UT MOT NY FABRIKK: S teinar Høyland, leder av Eydehavn innbyggerråd.
Seksuell trakassering i alle kanaler
Redd Barna har snakket med ungdommer fra hele Norge om deres opplevelser og tanker om seksuell trakassering. Nå er det opp til politikerne å ta deres innspill på alvor.
medier og internett fører med seg slike utfordringer, er noe ungdommene mener voksne ikke forstår. De frykter at de ikke blir trodd, eller at det blir bagatellisert, dersom de forteller om det. På den måten normaliseres seksuell trakassering og fortsetter å spre seg.
Styrket seksualitetsundervisning er nødvendig
klasserom er altfor dårlig. Konsekvensen av dette kommer tydelig fram i ungdommens beskrivelse av virkeligheten.
Å få tilsendt pornografisk innhold, få seksuelle kommentarer om kroppen sin, bli befølt uten samtykke, presset til å dele nakenbilder eller bli tatt bilde av i garderoben, er noen av eksemplene ungdommene kommer med på spørsmål om deres erfaringer med seksuell trakassering. Ungdommene beskriver en hverdag preget av kroppspress på sosiale medier, uønsket spredning av nakenbilder og seksuell trakassering på skole og jobb. Spesielt i digitale rom opplever de uønsket oppmerksomhet, seksuelt ladede meldinger og utpressing. At sosiale
På spørsmål om hvilke tiltak som er nødvendig, kommer det fram at ungdommene ønsker seg en seksualitetsundervisning som handler om mer enn biologi – den må ta opp grensesetting, samtykke og hvordan unge kan håndtere kroppspress. Den må også vise til hvordan barn og unge kan få hjelp dersom de opplever eller er vitner til noe vondt eller ekkelt.
Å gi barn og unge tilgang til trygg kunnskap og informasjon om egen og andres kropp og grenser, kan forebygge seksuell trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet og overgrep. Men ungdommene vi har snakket med, voldtektsutvalget, kvinnehelseutvalget og barns innspill til opptrappingsplanen mot vold og overgrep, har pekt på at seksualitetsundervisningen som foregår i norske
Ambisjonsnivået må opp Regjeringen har varslet at de skal levere en stortingsmelding om seksuell trakassering i løpet av høsten. Det er vår klare forventning at denne meldingen er startskuddet for et nasjonalt løft for seksualitetsundervisningen. For regjeringens forslag til statsbudsjett er langt fra godt nok på dette området, her må ambisjonsnivået vesentlig opp: En helhetlig seksualitetsundervisning må inn i lærerutdanningen, og ferdigutdannede lærere må få etter- og videreutdanning. Slik kan lærere få tilstrekkelig kompetanse, mot og trygghet til å undervise om seksualitet, samtykke og seksuelle overgrep. Det må utvikles kompetansepakker og støtteressurser, skolehelsetjenesten må styrkes, og det må komme på plass felles standarder for kvaliteten på undervisningen. Ungdommene har gjort det klart at dagens seksualitetsundervisning ikke gir dem verktøyene de trenger for å navigere i en virkelighet der grensene deres ofte blir brutt. Nå er det opp til politikerne å ikke la dette problemet få fortsette å vokse.
Amund Røhr Heggelund, Politisk seniorrådgiver i Redd Barna
Frivillig søker frivilligarbeid
Hei! Jeg heter Jon, er 59 år gammel, gift, har to voksne barn og et barnebarn på vei. Jeg er 100 % ufør etter å ha blitt diagnostisert med KOLS. Selv om jeg har måttet forlate arbeidslivet, har jeg fortsatt et brennende ønske om å bidra. På jobben før jeg ble syk, trivdes jeg godt. Vi var en sammensveiset gjeng, og jeg tok på meg ansvaret for å lage kaffe til alle hver dag. Jeg husker spesielt én kommentar fra kollegaen min, Odd-Einar, som sa: «Tenk at du frivillig lager kaffe til oss hver dag.» Og ja, det stemmer –jeg gjorde det helt frivillig. Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg likte å gi det lille ekstra til de rundt meg. Den koppen med varm kaffe ga Kristin, som hadde små barn og en syk mor, en liten pause. Den ga Toralf, som gikk gjennom en vanskelig skilsmisse, en oppmuntrende start på dagen. Og Odd-Einar, ja, han var ofte takknemlig for å slippe å lage kaffe selv etter å ha sovet litt ekstra. Det var mitt bidrag til fellesskapet, helt frivillig, hver eneste dag.
Slik kunne en jobbsøknad som frivillig sett ut. Men heldigvis trenger man ikke søke om å få være frivillig – det er åpent for alle som vil bidra. Det er nettopp det som er så flott med frivilligheten. Den gir de som er i og utenfor arbeidslivet en mulighet til å gjøre en forskjell.
Men frivilligheten trenger støtte. Den trenger rammer, ressurser og verktøy for å kunne blomstre.
LHLs frivillige utgjør allerede en betydelig forskjell i lokalsamfunnet. Vi bidrar med en rekke aktiviteter som kan gjøre hverdagen enklere for mange som ellers er avhengige av kommunale tjenester. Gjennom likepersonstjenesten gir vi støtte til mennesker som går gjennom de samme utfordringene vi selv har opplevd. Våre frivillige hjelper også med praktiske gjøremål, slik som å handle, kjøre til legeavtaler, eller bistå med enkle oppgaver i hjemmet – tjenester som avlaster kommunen. I tillegg skaper vi sosiale fellesskap og arrangerer trimaktiviteter, som gir folk muligheten til å møtes, bevege seg og motvirke ensomhet. Disse aktivitetene bidrar til å opprettholde både den fysiske og psykiske helsen hos mange av dem som har størst behov. Sammen gjør vi livene til de som trenger det bedre.
Illustrasjonsbilde: Pixabay.com
I dag står norske kommuner overfor en stor økonomisk krise, med et samlet underskudd på over 10 milliarder kroner i 2024. Det er bekymringsfullt at 85 % av kommunene sier at dette rammer pleie- og omsorgssektoren. Det er tjenester som er presset på grunn av personellmangel, høyt vikarbruk og økende utgifter til overtid. Nå står mange kommuner overfor kutt. Og vi i LHL frykter at helsefrivilligheten kan bli en av taperne i denne innsparingstiden. Det vil være en alvorlig feilvurdering. Helsepersonellkommisjonen har advart om at Norge kan stå overfor en mangel på opptil 40 000 helsearbeidere innen 2035. Dette betyr at vi må finne alternative måter for å sikre et velfungerende helsevesen i fremtiden. Frivilligheten kan være nettopp den ressursen vi trenger.
Statsminister Jonas Gahr Støre sa det godt i 2022: «Frivilligheten er noe av det fineste vi har i Norge.» Ja, Jonas, det er helt riktig. Og nå er tiden inne for å se frivilligheten som en integrert del av løsningen på helsevesenets utfordringer. Frivillighet er ikke en utgiftspost – det er
en ressurs som kan avlaste det offentlige helsevesenet.
Når kommunene nå sliter med å rekruttere personell og må ty til dyre vikarer og overtid, bør det ringe en varselbjelle. Vi må legge til rette for at frivillige som Jon kan bidra til et bærekraftig velferdssamfunn. Det er på tide at kommunene gir helsefrivilligheten de ressursene og rammene den trenger for å fortsette sitt viktige arbeid.
Vi i LHL er klare til å samarbeide med kommunene. Vi ønsker å hjelpe til, men det krever at kommunene ser oss som den verdifulle ressursen vi er, og ikke overser frivilligheten i sin jakt på innsparing. Økonomiske utfordringer kan snus til muligheter for frivilligheten – om vi gir den riktig støtte.
Til lokale folkevalgte: Gi Jon, og alle andre som ønsker å bidra, muligheten. Sats på frivilligheten!
Mari Larsen, Generalsekretær LHL
aktuelt
SKOLENE I ARENDAL:
Sterk splid om skolenedleggelse
Formannskapet sa i møtet 24 oktober enstemmig nei til et forsalg fra kommunedirektøren om å igangsette en prosess for å overføre elever fra Eydehavn til Stuens skole med virkning fra kommende skoleår.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
Ifølge kommunedirektøren var nedleggelse av Eydehavn skole et strakstiltak og første del av en plan for framtidig skolestruktur i Arendal kommune. I stedet for å «tyvstarte» en kommende
SKOLE: Trues nok en gang med nedleggelse.
skolestruktur i Arendal, ønsket et enstemmig formannskap å videresende et bystyreforslag i sju punkter fra administrasjonen for behandling i kommende bystyremøte 14. november:
1. Hva som menes med kvalitet i Arendalsskolen, basert på stortingsmeldingen «34 – En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn»
2. Hvor det er planlagt framtidige boligområder i kommunen, i første rekke i de områdene som blir berørt i dette saksfremlegget.
3. Driftskostnader pr. år og vedlikeholdsetterslepet for hver enkelt skole. Administrasjonen sammen med Arendal
Eiendom KF må arbeide videre med å utarbeide en matrise som sier noe om bygningenes tekniske stand og bygningenes egnethet som undervisningslokaler de nærmeste årene. Dette arbeidet krever befaringer.
4. Andelen av elever som får skoleskyss ved alle skolene pr. dags dato.
5. Leiekontrakter kommunen har med eksterne utleiere (totale leieutgifter til barne- og familietjenesten/barneverntjenesten, helsestasjonen og AVO). Synliggjøring av kostnader og utløp av kontrakter.
6. Konsekvenser / lovbrudd hvis ikke noe konkret gjøres med dagens skolestruktur.
7. Elevtallsnedgangen pr. skole.
Under debatten i formannskapet ble flere forskjellige forlag lagt frem, noe som viser at det går mot mange sprikende meninger, verdisyn og interesser når den endelige skoledebatten kommer til bystyrebehandling om snaue to uker.
EYDEHAVN
Vil samle hjemmesykepleien på Krøgenes
Kommunedirektørens anbefaler bystyret en samlokalisering av hjemmesykepleien på Krøgenes innen mars 2026. Der målet er å flytte hjemmesykepleien til eget bygg, innen utløpet av leiekontrakt i 2027.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
I følge kommunedirektøren er det krevende å rekruttere og beholde kompetanse i hjemmesykepleien, som antas å forsterkes i årene som kommer.
«Det er derfor nødvendig med en fremtidsrettet organisering av hjemmesykepleien for å gjøre denne mer robust for å kunne yte nødvendig helsehjelp til hjemmeboende i fremtiden.» heter det i saksutredningen til bystyret.
En samlokalisere av hjemmesykepleien medfører at avdelingene i Vest samles med eksisterende avdelinger i Øst som allerede er samlokalisert.
En prosjektgruppe som er tverrfaglig sammensatt og ble etablert i januar Denne gruppen har samlet seg om at en felles base på Krøgenes vil være det beste utgangspunktet for å sikre dette arbeidet i dagens økonomiske situasjon, hvor det heller ikke eksisterer lokaler i Vest som kan understøtte en samlokalisering der. Prosjektgruppen ser for øvrig behovet for å nyansere spørsmålet om samlokaliseringo og presiserer behovet for å komme raskt i posisjon for å kunne hente ut nødvendige
ILLUSTRASJONSBILDE: Pixabay.com
gevinster av en ny organisering av hjemmesykepleien. Organiseringen vil i all hovedsak ha fokus på å bruke riktig kompetanse til riktig pasient, til rett tid.
Dagens organisering innebærer at enheten er organisert på flere ulike lokasjoner. Flosta hjemmesykepleie er samlokalisert med omsorgsboligene og kjøkkentjenestene i Flosta. Avdelingene Øst 1, Øst 2 og Øst 3 er samlokalisert på Krøgenes. Vest
1 og Vest 3 er lokalisert i ulike etasjer på Plankemyra mens Vest 2 er lokalisert på Elim, Hisøy. Nattpatruljen er også lokalisert på Krøgenes.
Med bakgrunn i prosjektgruppens vurdering mener kommunedirektøren at samlokalisering er en nødvendig forutsetning for å sikre det videre arbeidet med å effektivisere hjemmesykepleien i Arendal, slik at kommunen kan ivareta
fremtidens utfordring knyttet til demografi og ressursmangel. Bedre utnyttelse av ressurser, målrettet nødvendig helsehjelp og reduksjon av oppgaver av ikke-helsefaglig karakter er avgjørende for å sikre en bærekraftig hjemmetjeneste.
Mening
Normaltid heile året tener heile samfunnet best
Nok ein gong stiller vi klokka. Denne gongen «får vi ein time ekstra», slik vi opplever det kvar haust. Kjell Werner, ansvarleg redaktør i ANB, har nyleg teke til orde for at vi må slutte å stille klokka og at den faste tida bør vera det vi no kallar sommartid. Han argumenterer med at vi då får nyte meir av dei lange, lyse sommarkveldane.
MENING
Denne tilnærminga forstår eg veldig godt. Mi personlege meining har i mange år vore at det må bli slutt på denne klokkestillinga to gongar i året. Tidlegare meinte eg som Werner at sommartid ville vera fint heile året.
EU har gått inn for at det bør vera same tid heile året. Det gjenstår å sjå om EU vedtek eit nytt direktiv om dette. Gjer dei det, må Norge ta stilling til kva som skal vera den faste måten å stille klokka på. EU har uttalt at spørsmålet om normaltid eller sommartid skal vera opp til medlemslanda sjølve.
Det er viktig at vi ikkje tek for lettvint på spørsmålet og konkluderer utan å ha sett oss godt nok inn i konsekvensane av dei to ulike alternativa. Eg meiner framleis at vi gjerne kan slutte med klokkestillinga, for den er noko herk. Men eg er no overtydd om at normaltid heile året er det rette. Argumenta for normaltid er nemleg langt meir tungtvegande enn den timen «ekstra på sommartid som Werner viser til. For det første er sommaren like lys og vinteren like mørk her i nord, uavhengig av om vi vel sommartid eller normaltid heile året. Normaltid heiter normaltid av ein grunn. Det er då vi stiller klokka etter solas gang og i tråd med vår eigen biologiske døgnrytme. Vi menneske er jo ein del av naturen. Tidspunktet vi får til å sovne på kvelden blir påverka av når dagslys og mørke slår inn.
Stiller vi klokka etter sola, legg vi til rette for at flest mogleg får meir og betre søvn. Menneske som uansett har enkelt for å sovne, merkar ikkje særleg forskjell. Likevel har dette opplagt stor betydning for søvnkvalitet, helse, arbeidskapasitet, læreevne og trafikksikkerheit i sum i samfunnet.
Handverkarar og andre som arbeider utandørs heilt eller delvis, startar ofte arbeidsdagen sin klokka 07. I den mørkaste tida på vinteren her i Midt-Norge, kor eg bur, er det mørkt nesten til klokka halv ti om vinteren når vi stiller klokka etter normaltid. Skulle vi innføre sommartid heile året, ville det begynne å bli lyst først i halv elleve-tida i staden. Og dette blir verre lenger nord sjølvsagt. Dette har stor praktisk betydning for mange. Mange som arbeider på kontor, slik Werner gjer, er strengt tatt ikkje så avhengige av dagslyset for arbeidet sin del. Mange har fleksitid og kan tilpasse arbeidsdagen etter eige ønske om å sitte lenger ute på lyse
sommarkveldar. Og i feriar gjer vi jo gjerne som vi vil uansett.
Sommardagane har like mange timar med lys uansett korleis vi stiller klokka, og vinteren er like mørk. Men korleis vi stiller klokka påverkar oss. Søvnforskar Ståle Pallesen uttalte 28. mars 2019 til VG bekymring for folks søvnkvalitet dersom sommartid blir innført heile året.
Vi må la omsynet til dei som slit med søvn gå framfor omsynet til dei som ikkje gjer det når det er snakk om ei ordning som vil gjelde for absolutt alle. Friske a-menneske som ikkje har søvnvanskar har eit mykje lettare utgangspunkt for å takle sommartid heile året enn b-menneske, ungdommar og folk med helseproblem og søvnvanskar. Normaltid heile året er desidert best dersom vi skal tilrettelegge for at flest mogleg får nok god søvn og er opplagte både på skulen, på jobb og i trafikken. Dette er bra for a-menneska òg, og det tener samfunnet som heilskap best.
Jenny Klinge Stortingsrepresentant, Senterpartiet
Eldre tyr til tradisjonelle medier
Medievanene til den norske befolkningen viser et generasjonsskille. De yngre benytter seg mer av strømmetjenester, lydmedier og andre digitale medier, mens de eldre i større grad bruker tradisjonelle medier som radio, avis og lineær-TV. (SSB)
Tre år for trygghet og framtidstro
Med situasjonen som nå har oppstått i landets kommuner og fylker, er det nok mang en Høyre-ordfører som glad for at det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som sitter i regjering. Vi prioriterer alltid velferdsstaten høyere og vil ikke tillate at den svikter lokalt, selv om det også der må drives effektivt.
MENING
Det handler om våre verdier, og om årsakene til at vi kom i regjering for tre år siden. Velgerne hadde nemlig en klar beskjed i stortingsvalget 2021: Høyrepartienes forskjellsøkning, privatisering og sentralisering måtte ta slutt. Norge måtte få en regjering for økonomisk rettferdighet, trygg velferdsstat og framtidstro i hele landet.
Det fikk Norge. Samtidig fikk Norge noe mer, rett etter at regjeringen tiltrådte: Den globale dyrtiden i kjølvannet etter pandemien, slo inn, forsterket av Putins energikrig og Ukraina-invasjon. Alt ble dyrere, rentene steg, mange fikk det tøft. I tillegg kom store utgifter til forsvar og mottak av ukrainske flyktninger.
I denne situasjonen, med behov for stramme budsjetter, ble det klart at flere ambisjoner måtte senkes og mange skuffes. Fordi det viktigste måtte komme først: få prisstigningen under kontroll, ta vare på Norges sikkerhet.
Vi valgte vi å la dem med sterkest rygg ta den tyngste børen. Vi mener det er riktig at de med mest, bidrar noe mer for å sikre fellesskapets sykehus, skoler og eldreomsorg. At de med sterkest rygg også har sterkes røst til å protestere, visste vi. Vi vet også at næringslivet – på vår vakt – har satt rekorder i investeringer og overskudd. De som uunngåelig ble hardest rammet av dyrtiden, har vi gjort alt for å skjerme. Barnefamilier –hardt rammet av dyrtidens renteøkning – har fått markant billigere barnehager og SFO. En person med vanlig
lønn og fradrag får 4 300 kroner mindre skatt enn da høyrepartiene styrte, og de med minst, får betydelige lettelser. Arbeidstakernes rettigheter er styrket, med heltid som norm og pensjon fra første krone.
Velferdsstaten forsvares og styrkes med våre partier ved roret. Vi begår ikke stygge, usosiale kutt, som våre forgjengere. Vi styrker skolen med grep for konsentrasjon og praktisk læring. Fastlegekrisen, som fikk utarte under forrige regjering, har vi fått under kontroll. Ventetidene som har steget siden 2017, forsterket av pandemien, tar vi kraftfulle grep for å få ned. Politiet styrkes for å gi folk økt trygghet.
I tillegg har vi gjenreist distriktspolitikken, til fordel for både by og land. Sist i den lange tiltaksrekken er sletting av studiegjeld i 189 distriktskommuner. Den starter 1. januar 2025, med krav om 12 måneder botid. Da kommer første sletting året etter, slik vi hele veien har sagt. At vi ikke kan garantere for hva en eventuell høyrepartiregjering gjør etter neste valg, sier seg selv. Stortingsvalg får alltid konsekvenser for samfunnsretning.
Da den nye regjeringen stod på Slottsplassen for tre år siden, var det som resultat av folkets krav om et mer rettferdig Norge – sosialt og geografisk. Den veien har vi startet på. Den veien skal vi videre på.
Underveis må kriser håndteres. Krigen i Europa har krevd trygg utenrikspolitisk styring. Den globale dyrtiden har krevd trygg økonomisk styring. Det er et ansvar min regjering tar.
Mens det fortsatt ser mørkt ut i krigen, lysner det i økonomien. Arbeidsløsheten har vi klart å holde lav, og det meste av næringslivet går rekordgodt. Fagbevegelsen – som vår regjering støtter og høyresiden motarbeider – har bidratt til gode lønns-, trygde- og pensjonsoppgjør. Målet vårt har vært at folk skal få bedre råd. Når vi nå er i ferd med å få prisstigningen ned mot normale nivåer, vil folk i år oppleve nettopp det.
Dypest sett handler det om alles mulighet til å leve gode liv – i trygghet, med framtidstro. Vår regjering er den beste garantisten for at Norge kan fortsette på den veien.
Jonas Gahr Støre, statsminister (Ap)
Sjarken begynte å ta inn vann. Strømmen gikk. Stormen blåste bølgene til himmels. Fiskerne Mikal (19) og Even (19) forsto at de var i livsfare.
Bli Fast Giver i dag
– send REDD LIV til 2366 da gir du 200 kr/mnd eller kontakt oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757.
Det koster mye å drifte redningsskøytene. De må være godt utrustet for å takle ulike oppdrag. Vi har mye akuttmedisinsk utstyr ombord. Utstyr som må vedlikeholdes og etterfylles. Vi trener mannskapet på ulike scenarioer. Det skal sitte i ryggmargen. Uten deg har vi ikke verktøyene eller muligheten til å være til stede når noen trenger oss som mest.
Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no.
Vi trenger DEG med på laget! Redningsselskapet er og har alltid vært et spleiselag. Når du gir, kan vi gjøre jobben. En
kultur
Et stjernegalleri
Hans Mathisen har samlet noen av de fremste jazzmusikerne Norge og Europa har å by på for en live innspilling av sitt verk, og albumet Directions, sammen med Kringkastingsorkestert (KORK).
ØIVIND CROMPTON
post@arendalstidende.no
To dager senere står bandet på nye Barbu Scene i Arendal, og vi kunne ikke vært mer stolte og forventningsfulle. På intime Barbu Scene vil du komme tett på disse stjernemusikerne, og magien.
Hans Mathisen sto bak musikken til Brandt i Fjæreheia, Grimstad i sommer og har skrevet musikken til utendørsforestillingen av Peer Gynt, og samarbeider nært med sanger og skuespiller, Kåre Conradi. Han har arbeidet som gitarist, komponist og arrangør siden 1994, og fikk Spellemannprisen for sitt første album Quiet Songs (2005). Han er utdannet fra jazzlinja ved Universitetet i Trondheim og har gitt ut syv album i eget navn. Musikken er alltid melodisk, ofte avdempet, men med sterk poetisk kraft. Han er en virtuos jazzgitarist med et vakkert, behagelig og personlig utrykk, som også har skrevet en rekke verk for storband, orkestre og mindre ensembler.
Jason Rebello er en stor og høyt aktet pianist og musiker, som har vært fast medlem i bandene til Sting, Wayne Shorter og Jeff Beck. Han har også gitt ut flere egne album og debutalbumet A Clearer View (1990), som ble produsert av Wayne Shorter, førte til at han dukket opp på forsiden av magasinet The Wire. Han en fenomenal jazz pianist, og også jobbet med mange storheter som Petter Gabriel, Phil Collins, Pee Wee Ellis, Joss Stone, Clare Teal and Ronnie Corbett for å nevne noen.
Da Bendik Hofseth reiste til New York i 1987 og tok over jobben som saksofonist for verdenskjente Michael Brecker i “Steps Ahead” overrasket han mange. Han har turnert over hele verden og mottatt flere priser og utmerkelser for sine utgivelser. En fremragende og fremtredende saksofonist, låtskriver, sanger og produsent, som
til daglig jobber som professor i musikk ved Universitetet i Agder.
Kjent som «The Norwegian Bass Viking», er Per Mathisen helt i toppen av dagens europeiske jazzscene, og har turnert med stjerner som Mike Stern, Ulf Wakenius, Alex Acuna, Gary Husband for å nevne noen få. Han har opptrådt verden over, og blir ofte omtalt som Norges svar på
Jaco Pastorius på elbass og Niels Henning Ørsted Pedersen på akustisk kontrabass. Benytt anledningen til å oppleve denne utrolige bassisten på nært hold.
Andreas Bye er en svært allsidig trommeslager og eminent jazzmusiker, kjent fra en rekke innspillinger med norske jazzband han er medlem av. Blant dem Knut Reiersrud band. Har har også spilt
lenge med Bugge Wesseltoft, Beady Belle og Monteé, og var med på innspillingen av Hans Mathisens Orchestral Works og Timeless Tales.
Barbu Scene
Barbu Scene er den kommersielle delen av Sørlandskirkens drift på Skytterbanen i Arendal. De fikk mye oppmerksomhet da Prinsesse Martha dukket opp med sin
BENDIK HOFSETH: Reiste til New York i 1978 og har turnert over hele verden.
til Barbu scene
daverende forlovende Durek før sommerferien. Det ble mange diskusjoner både i menigheten og i media.
Nå har “støvet lagt seg” og Barnbu Scene er et flott tillegg til Arendals scene og kulturliv.
Søndag 3. november kl1800. Billetter på CheckIn (eller i døra)
Barbu Scene, Arendal
HANS MATHISEN :sto bak musikken til Brandt i Fjæreheia, Grimstad i sommer og har skrevet musikken til utendørsforestillingen av Peer Gynt, og samarbeider nært med sanger og skuespiller, Kåre Conradi.
JASON REBELLO: er en stor og høyt aktet pianist og musiker, som har vært fast medlem i bandene til Sting, Wayne Shorter og Jeff Beck.
aktuelt
FORSVAR:
Sterk støtte til norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
I en tid preget av global uro viser årets meningsmåling fra Opinion, utført på vegne av Folk og Forsvar, at oppslutningen om Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk fortsatt er høy blant befolkningen.
REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Dette sier Monica K. Mattsson Kämpe, Generalsekretær i «Folk og forsvar». Hele 91% av de spurte mener at Norge bør ha et militært forsvar, med størst oppslutning blant menn (94%) og den eldste aldersgruppen over 56 år (93%). Den yngste aldersgruppen, 18-24 år, viser en betydelig økning i støtte, fra 79% i 2023 til 89% i år. Politisk er støtten høyest hos velgerne til Miljøpartiet De Grønne (97%) og lavest hos Rødt (82%).
ILLUSTRASJONSBILDE: Pixabay.com
Verneplikt og forsvarsbudsjett
Verneplikten står også sterkt, med 86% som ønsker å beholde den. Støtten er høyest blant de over 56 år (92%) og lavest blant de yngste (72%). Når det gjelder forsvarsbudsjettet, mener 48% at det er for lite, med en klar kjønnsforskjell der 56% av menn og 39% av kvinner ønsker økte bevilgninger.
Forsvarsvilje
På spørsmålet om Norge bør forsvare seg militært selv om utfallet er usikkert, svarer 85% ja. Forsvarsviljen er høyest blant menn (92%) og de over 56 år (91%). Når det gjelder personlig vilje til å bidra til forsvaret, svarer 71% ja, med størst vilje blant menn (78%) og de over 56 år (75%).
Trygghet og egenberedskap
Til tross for dagens sikkerhetspolitiske situasjon føler 69% av de spurte seg trygge. Tilliten til myndighetene er relativt høy, med 60% som stoler på at de tar riktige beslutninger for å trygge landet. Når det gjelder egenberedskap, svarer 61% at de er
godt forberedt på en krisesituasjon.
NATO-medlemskap og internasjonale operasjoner
Oppslutningen om NATO-medlemskapet er fortsatt høy, med 80% som mener det bidrar til å trygge landet. 67% er enige i at Norge bør bidra med styrker i NATOoperasjoner med FN-mandat.
Forsvarsindustri
74% av de spurte mener det er viktig å ha en nasjonal forsvarsindustri, med størst støtte blant menn (81%) og de over 56 år (83%).
GERALSEKRETÆR: Monica K. Mattsson Kämpea ( Foto: Folk og forsvar)
Kjære leser
Bli med på vår digitale satsing!
I en årrekke har det vært kraftig økning i etterspørselen til en mer digital lokalavis, og nå setter vi ressursene i sving for å følge den digitale utviklingen.
Vil du følge med fremover er det derfor viktig at du logger deg på din bruker på www.Arendalstidende.no.
Trenger du hjelp med dette må du gjerne kontakte oss på mail: abonnement@arendalstidende.no, eller send navn og abonnementsnummer til tlf: 40 40 42 51 Så hjelper vi deg med å sette opp din bruker.
Hva skjer i Arendal fremover?
Bang/Aarset/Henriksen
Arendal kulturhus
Når disse tre artistene setter hverandre stevne i Arendal jazzklubb, har publikum en helt unik opplevelse i vente. De tre har vært blant de fremste eksponentene for å ta norsk musikk i nye retninger etter årtusenskiftet. Og de har også vært toneangivende i samarbeide med internasjonale navn som Andy Sheppard, Dhafer Youssef, Iain Ballamy, John Hassel
og David Sylvian. Hver for seg kan de vise til imponerende karrierer, i samarbeid med et vell av norsk og internasjonale musikere, sammen kan de se tilbake på blant annet platesamarbeid som har ført til en spellemannsnominasjon.
Torsdag 24. oktober kl 20:00
Tu’ba
Arendal kulturhus
I duoen Tu’ba finner vi en av de siste tiårenes mest anerkjent norske jazzvokalister, Live Maria Roggen, og en av landets fremste tubaister, vår «egen» Lars Andreas Haug. Tu’ba var begge musikernes debut som plateartister, i de påfølgende 25 årene har begge utviklet seg til markante utøvere som både bandledere/komponister og ensemblemusikere innen europeisk jazz og improvisasjonsmusikk. Live Maria
Roggen gjorde braksuksess med bandet Come Shine, rundt tusenårsskiftet. Hun er også en del av Trondheim Voices og har samarbeidet med bl.a. Helge Lien. Lars Andreas Haug er for mange godt kjent, etter at han for en del år siden gjorde arendalitt av seg. Fra sin base i Kolbjørnsvik, har han fortsatt sitt kunstneriske virke, bl.a. i samarbeid med sin ektefelle Camilla Susann Haug.
Søndag 13 oktober kl 18:00
Alvina, det modige trollet
FAMILIEFORESTILLING OG BOKLANSERING
Av og med Margareth Anker. Margareths magiske fortellerstemme tar publikum med inn i Alvinas eventyrlige verden i søken etter vennskap, mot og mestring.
Forestillingen bidrar til å forebygge utenforskap. Boklanseringen gir publikum en
eventyrlig kulturopplevelse med musikk, dans, dialog og høytlesing. Musikken til forestillingen er live ved Marie Klåpbakken.
Asbjørn Tønnesen har illustrert «Alvina, det modige trollet».
Forestillingen passer for barn fra 5 år. Inkludert i billetten er Alvina sjokolade.
Lørdag 26 oktober kl 12:00 og 14.00
Hellbillies
Arendal kulturhus
I 2020 markerte Hellbillies sine første 30 år med en stor jubileumsturné, «30 år på vegen», der de besøkte alle de største kulturhusene i landet. Turnéen ble en formidabel suksess og solgte ut over alt. Nå er det på tide å følge opp suksessen med en ny kulturhusturné. Den har fått tittelen «Leite etter lykka», og starter i oktober 2024. Tanken bak er som forrige gang – å kunne møte sitt trofaste
publikum og se tilbake på årene som har gått. Kanskje også å kaste et lite blikk framover ved å presentere nytt materiale, eller materiale som ikke har blitt fremført fra scenen på mange år.
Fredag 8. november kl 19:00
Arendal kulturhus
Vi gir deg en oversikt over hva som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen? Tips oss gjerne på mail: post@arendalstidende.no
Kunstklubben Cotton Club
Bomuldsfabrikken
Drømmer du om et sted der du kan være kreativ og teste ut kunstneriske teknikker som maleri, skulptur og fotografi? Eller drømmer om å utforske ulike materialer som metall, leire eller tekstil? Liker du og jobbe med hendene? Eller bare er nysgjerrig på kunst? Og har lyst til å møte andre som har samme interesse? Da er dette noe for deg!
Bomuldsfabriken Kunsthall starter opp gratis kunstklubb for barn og unge mellom 10-15 år!
Når: Torsdager fra kl 16.30-18
Oppstart: 10. oktober 2024
Påmelding: elin.igland@arendal.kommune.no
Oppstart 10 oktober
Bomuldsfabrikken
Boken Maleriets Poetikk, om Harald Lyche sitt kunstnerskap, kommer rett fra trykken og lanseres under åpningen. Boken gis ut på Forlaget Press og vil også markeres på Blå i Oslo tirsdag 15. oktober. kl. 18:30.
«Det er, etter mitt skjønn, ikke noe fortidslengtende ved Lyches malerier eller tegninger, snarere motsatt. Ikke bare maler og tegner han seg inn i samtiden, han forsøker til overmål å lokke sine gamle malerier og tegninger med seg inn i nåtiden, eller inn i øyeblikket, ved at bildene er signerte og datert flere ganger, etter hvert som nye lag tegnes eller males inn. …»
Utdrag fra utstillingsteksten skrevet av Hans Petter Blad. Harald Lyche (f. 1962) begynte på litteraturstudier ved Universitetet i Oslo før han bestemte seg for å bli billedkunstner og startet på Kunstskolen i Kabelvåg for senere å studere ved Kunstakademiet i Trondheim og Oslo. Lyche arbeider i hovedsak med maleri og har blant annet stilt ut ved Galleri Riis, Galleri Wang, Trafo, Kunstnerforbundet og Lille Kabelvåg galleri og museum. Han er innkjøpt av en rekke private samlere, Oslo kommunes Kunstsamlinger, Sørlandets Kunstmuseum og Norsk kulturråd.
12 oktober - 12 januar
Om folkehøgskole, åndskamp og samfunnsbygging
Tysdag 5. november kl 18.30 inviterer Austegdelaget og Folkeakademiet Arendal til foredrag ved Jan Kløvstad basert på boka hans «Gjennom hjertet til hjernen. Om Folkehøgskolen, Ivar Fløistad, Viggo Ullmann og N.F.S. Grundtvig». Boka kom i 2023.
Bak denne boktittelen skjuler seg noko av historia om etablering av folkehøgskolar I Noreg for 150 år sidan. Ein av dei første skolane vart starta på Skjulestad, Austre Moland i oktober1873. Huset der skolen heldt til vart rive i 1888.
Etableringa skulle bygga på Grundtvigs
tankar, og var tenkt å vera ei motvekt til latinskolane som var lite tilgjengeleg for dei fleste.
Dei pietistiske kreftene i samfunnet stod sterkt og det var stor motstand mot dei tankane Grundtvigianarane stod for. Mange var redde for at fritenkarar og samfunnsengasjert ungdom skulle få for stort gjennomslag
Mange bygdefolk var med på etableringa av skolen, men motstanden mot dei nye tankane som skulle prega skolen, vart for stor. Etter drift i to vintrar vart skolen flytta, først til Landvik og seinare til Seljord. Seljord folkehøgskole er i drift den dag i dag. Det same gjeld mange andre folkehøgskolar.
Som vi veit, fekk Grundtvigs tankar etter kvart større gjennomslag i samfunnet og hans salmar er mykje brukt. Dei to idealistiske ungdommane som var sentrale ved oppstarten, Viggo Ullmann
(24 år gamal) og Ivar Fløistad (26 år gamal) heldt fram som samfunnsengasjerte personar heile livet, både i politikk og ulike organisasjonar. Til dømes vart Viggo Ullmann ein av dei fremste leiarane i den politiske kampen for å bygge eit sjølvstendig Norge. Han var også den som først stilte forslag i Stortinget om allmenn stemmerett også for kvinner. Det gjorde han i 1886, men vedtaket kom først i 1913.
Foredraget blir i IOGT-huset i Nygata i Arendal sentrum kl 1830.
FOREDRAGSHOLDER: Jan Kløvstad holder foredrag om åndskamp og samfunnsbygging og folkehøgskolenes betydning i utviklingen.
SVEIN KAMFJORD Samfunnsbedriftene
Derfor øker avfallgebyrene
Det er en direkte sammenheng mellom myndighetenes miljøkrav og økte avfallsgebyrer for innbyggerne.
Håndtering av avfall er en viktig del av miljøpolitikken i Norge, og for å nå målene om reduserte klimautslipp og mindre forurensning, som plast på land og i vann, kreves store investeringer i kommunal avfallshåndtering.
Myndighetene setter nasjonale forskrifter for avfallshåndtering, og Norge følger EU-direktiver som krever at minst 65 prosent av husholdningsavfallet skal materialgjenvinnes innen 2035. Det legges et veldig ensidig press på kommuner og deres avfallsselskaper for økt utsortering, siden likt avfall fra næringslivet slipper kravene om utsortering.
Avfallsgebyret som innbyggerne betaler, avhenger av flere faktorer. Det gjelder for eksempel kostnader for utsortering, ny teknologi, innsamling, transport, behandling og miljøavgifter (CO2).
Alt sammen er myndighetskrav om hva kommunene og deres avfallsselskaper må gjøre, og altså ikke noe de kan velge bort. Kommunal renovasjon er en lovpålagt plikt, og eierne er opptatt av at dette gjøres kostnadseffektivt.
Men kostnadene som havner på avfallsgebyret påvirkes også av et manglende marked for avfallet som kommunene pålegges å sortere ut. Oftest må kommunene betale noen for å ta over avfall, og det kan være ganske mye.
Avfallet behandles så videre for å kunne brukes inn i produksjon av nye produkter. Her er problemet at myndighetene i stor grad har utelatt bruk av nødvendige virkemidler som kunne fått fart på etterspørselen etter det som sorteres ut. Hvis etterspørselen stimuleres, vil utsorterte materialer få positiv verdi, slik at man får betalt når andre håndterer avfallet videre. Derfor trenger vi krav om resirkulert materiale i nye produkter.
Når myndighetene ikke tenker helhetlig på avfallsområdet, vil miljøkravene deres bare sørge for enda høyere avfallsgebyrer framover. Forbrenningsavgiften er et
Illustrasjonsbilde: Pixabay.com
godt eksempel. Det burde vært en avgift på produsenter, som dermed kunne gitt insentiver til å endre produkter, slik at de faktisk blir materialgjenvinnbare og enkle å sortere for oss innbyggere. I stedet velger myndighetene å legge en avgift på avfall som MÅ forbrennes fordi de ikke er gjenvinnbare. Dermed havner avgiften på avfallsgebyret i stedet.
Miljømyndighetene er altfor ensidig rettet med å pålegge kommunene krav, i stedet for å se hva hele verdikjeden må bidra med, og stille krav deretter.
Dermed videreføres tekningen om
bruk-og-kast, i stedet for å legge krav og virkemidler der produkter virkelig kan endres. 80 prosent av et produkts miljøavtrykk påvirkes i design og produksjon, og ikke i det øyeblikket noe er kastet av oss innbyggere.
Samlet sett gir dette en veldig direkte sammenheng mellom kravene kommunene og deres avfallsselskaper får, og økningen i avfallsgebyrer.
e ARENDAL -..� BLIKKENSLAGERMESTER
Slik sikrer vi at verdiene fra havet forblir langs kysten
Havbruksfonden har gitt en rekordutbetaling i 2024 på 4,7 milliarder kroner. Det er mer enn dobbelt så mye som i 2020, som var siste utbetaling før diskusjonen om den såkalte «lakseskatten» startet.
næringen skapte bli hentet ut av kysten, og sendt utenlands.
En av grunnene til at regjeringen valgte å innføre grunnrenteskatt for havbruksnæringen var å sikre at verdiene denne næringen skaper i større grad blir igjen i Norge, i små og store lokalsamfunn langs norskekysten. Dette var et politisk veivalg som skapte storm, men som fellesskapet nå kan høste fruktene av.
Utviklingen i næringen har gradvis gått i retning av en stadig større konsentrasjon i noen få selskaper, og hvor en stadig større andel av disse selskapene eies av utenlandsk kapital. Uten aktive grep ville derfor en stadig større andel av verdiene
Havbruksfondet ble opprettet for å sikre at en større andel av verdiene skapt av havbruksnæringen kommer tilbake til de kommuner og fylkeskommuner der verdiene skapes. Dette fondet får sine inntekter fra salg av oppdrettstillatelser og en egen avgift på oppdrettsfisk (100 prosent til vertskommune og vertsfylker). Ved utarbeidelsen av grunnrenteskatten ble det bestemt at en langt større andel av salg av oppdrettstillatelser skulle gå gjennom Havbruksfondet til vertskommunene (fra 40 til 55 prosent). I tillegg ble avgiften økt som styrket inntektene til vertskommune og vertsfylkene ytterligere. Disse grepene gjør at de kommuner og fylker som har valgt å legge til rette for at oppdrettsnæringen kan etablere seg, og vokse, fikk rekordutbetaling for 2024.
Disse inntektene kan brukes på skoler og eldreomsorg i stedet for å bli sendt rett ut av landet.
For Flekkefjord betyr dette 26 millioner. De inntektene staten fikk fra grunnrenteskatten ble brukt på å senke barnehageprisene fra 3000 kr per måned til 2000 kr per måned. I distriktskommuner der mye av oppdrettsfisken produserer ble barnehageprisen halvert til 1500 kr.
Regjeringen har gjort et politisk valg som nå bidrar til mer velferd langs kysten av Norge. Men det er ikke sikkert det varer. Fordi Høyre og Frp har varslet at de vil fjerne eller kutte kraftig i disse økonomiske fordelene for kystkommunene.
Det vil være risikabelt og svekke samfunnskontrakten mellom de som lokalt stiller store arealer til disposisjon for oppdrettsnæringen. Bransjen har fortsatt gode overskudd og tjener gode penger og har råd til å bidra til det norske spleiselaget.
VEGARD, DU HADDE FRI I GÅR... GJORDE DU NOE HYGGELIG?
Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
Vi sikrer nå en rettferdig fordeling, og vi går motsatt vei av Høyre, som vil gi mer til noen få ressurssterke aktører, og mindre til folket langs kysten.
Trygve Slagsvold Vedum, finansminister og Sp-leder
etter
for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Alt av beslag lages og monteres! Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f
Arendals Tidende arbeider
Vær Varsom-plakatens regler
Spill
Stort bildekryssord 44 2023
SUDOKU
UKE 44 – 2023
DAGENS KRYSSORD
Minikryssord:
9. Dykkfugl 10. Makt 11. Herredyr 13. Sted i Bærum 14. Bygge tømmerhus 16. Leger 19. Flerårig prydplante 20. Hesteutstyr
ARENDAL -..� BLIKKENSLAGERMESTER
,. -
• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!
Vannrett
1. Hemmelig forbund
8. Syk person
9. Dykkfugl
10. Makt
11. Herredyr
13. Sted i Bærum
14. Bygge
tømmerhus
16. Leger
Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f
19. Flerårig prydplante
20. Hesteutstyr
Vannrett:
Loddrett
1. Ro
2. Overnaturlig vesen
3. Skjæreverktøy 4. Ektefelle
5. Overtrekker 6. Pattedyr
7. Asiat
11. Parafin 12. Slaginstrument 15. Naturfenomen 17. Besittelse 18. Foreldet enhet
3. Skjæreverktøy 4. Ektefelle
5. Overtrekker 6. Pattedyr 7. Asiat
11. Parafin 12. Slaginstrument 15. Naturfenomen 17. Besittelse 18. Foreldet enhet
Vannrett: 1. Hemmelig forbund 8. Syk person 9. Dykkfugl 10. Makt 11. Herredyr 13. Sted i Bærum 14. Bygge tømmerhus
Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no
DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:
Vi sender 24 timer i døgnet!
Anne Grete Eriksen har laget en poetisk dokumentar om mennesker på Agder. Filmen tar utgangspunkt i Jo van der Eyndens dikt SOM TANG.
1. Hemmelig forbund 8. Syk person 9. Dykkfugl 10. Makt 11. Herredyr 13. Sted i Bærum 14. Bygge tømmerhus
Vannrett: 1. Maskepi 8. Alkoman 9. Kvinand 10. Velde 11. Ape 13. Jar 14. Lafte 16. Kurerer 19. Akeleie 20. Neserem 1. Mak 2. Alv 3. Skivefres 4. Kone 5. Emaljerer 6. Panda 7. Inder 11. Alkan 12. Pauke 15. Tele 17. Eie 18. Rem
5. Overtrekker 6. Pattedyr 7. Asiat
Fuglekikkerne - 9/9 Mange fascineres av å observere og fotografere fugler.
11. Parafin 12. Slaginstrument 15. Naturfenomen 17. Besittelse 18. Foreldet enhet
TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver
En historisk reise i postkort - 2/4 Hør historiene, se forandringene og opplev byen. Et utvalg av de fineste postkortene fra Kristiansand. Produsert 2014.
døgnet*. Nye programmer hver mandag.
Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også
Vannrett: 1. Maskepi 8. Alkoman 9. Kvinand 10. Velde 11. Ape 13. Jar 14. Lafte 16. Kurerer
Spill og moro
Stort bildekryssord 44 2023
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring
• El-installasjoner
• El-installasjoner
• Internkontroll
• El-installasjoner • Internkontroll
• Telefonsystemer
• Dataspredenett
• Telefonsystemer
• El-installasjoner
• Brannalarmanlegg
• Internkontroll
• El-installasjoner • Internkontroll
• Internkontroll
• Brannalarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• El-installasjoner • Internkontroll • Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking
• Telefonsystemer
• Dataspredenett
• Adgangskontroll
• TV-over våking
• Dataspredenett
• Adgangskontroll
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
• Tyverialarmanlegg
• TV-over våking
• Adgangskontroll
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
• TV-over våking
El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12 4847 Arendal E-post: post@eea.no
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal
Frolandsveien 6, 4847 Arendal
Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no
Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arenda Tyverianlegg TV-over våkning Pb. 1638 - Arendal
www.eea.no
Gåselia 12, 4847 Arendal
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
www.eea.no
E-post: post@eea.no
E-post: post@eea.no
E-post: arendal@bravida.no www.bravida.no
www.eea.no
www.eea.no
Gåselia 12, 4847 Arendal
E-post: post@eea.no
www eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30. Lørdag stengt
Åpent:
www.eea.no
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
Visste du at..
I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..
Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!
Alltid på nett:
Du finner alltid siste Arendals Tidende på Arendalstidende.no
Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.
Annonsering:
Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!
Ord på en glemt krise
- Vi har hatt et prosjekt på skolen min, Arendal Internasjonale skole, hvor vi skulle sette søkelys på en glemt krise. Jeg har valgt Sudan. Jeg synes det er viktig at andre også blir kjent med dette som foregår i verden, skriver 15 år gamle Darlington Chinamerem Richard fra Arendal til Arendals idende.
Hvorfor bry seg?
Jeg løper på fotballbanen. Han løper fra bombene. Jeg leker kul. Han leker soldat. Jeg tuller og tøyser. Han gråter og skriker. Jeg er i Norge. Han er i Sudan. Hvorfor bry seg?
15-åringen skriver videre til avisen: - Siden 15. April 2023 har det vært borgerkrig i Sudan. Den har vært utrolig brutal. Drap. Bombing. Voldtekt. Plyindring. Branner. Minst 25 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Mange sulter ihjel fordi det er mangel på mat. Ikke nok med at det er lite mat, men det er også mangel på rent drikkevann. Litt over 6 millioner er internt fordrevet, mens 1.6 millioner har rømt fra landet. Hvorfor bry seg?
Darlington Chinamerem Richard
- Det er en rekke andre problemer i Sudan. Som mangel på sykehus. Minst 70-80 prosent av sykehusene er ute av drift. Dette gjør mesteparten av populasjonen syke. Det å være syk og ha mangel på mat og drikke gjør at man blir sliten og svak. Hvorfor bry seg? - Jeg bryr meg fordi det som skjer er galt. Det er uforståelig at det ikke
blir skrevet mer om. Jeg vet at det er krig andre steder i verden, men det gjør ikke denne krisen mindre. Det har gått over et år og verden bryr seg ikke. Denne borgerkrigen må ikke bli glemt. Bryr du deg?
Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51
Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50
Anita Johnsen Tlf: 48 12 12 65
Wenche Eriksen
Tlf: 41 02 07 37
Torsdag
Jørn Dønnestad Tlf: 97 53 26 00 13º 10º
Fredag