– Kvartalsregnskapet viser en solid egenkapitalavkastning, god vekst og lav kostnadsprosent. Det forteller meg at vi er godt rigget for å bygge Norges største sparebank.
Arendals Tidende
Ny årbok
Austre Moland historielag presenterer den 24. utgåva av årboka. Dei gav oss ein arv på ungdomshuset Heimtun i Brekka 13. november.
Sabotasjeaksjonen
Torsdag 21. november kl. 18 på Filadelfia Eydehavn markeres sabotasjeaksjonen utført på Eydehavn i 1943.
Til semifinalen i Matcup
De tre Arendals-lagene Hvite italienere, Milano og Sorriso Luminoso fra Sam Eyde VGS konkurrerer i den fjerde semifinalen tirsdag 12. november i TINE Matcup for kokk- og servitørelever på VG2.
leder Politisk hukommelse
Den politiske hukommelse synes ikke å være særlig langvarig. Dagens kommuner sliter mer enn de flestes familiebudsjetter for å få endene til å møtes. Og det er ikke første gangen kommunene ikke makter å levere budsjetter i balanse.
Hva skjer i Arendal?
Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.
Side 22-23
Side 2
Side 6
Side 7
Side 10
Vi lager Arendals Tidende til deg:
Redaksjonen | post@arendalstidende.no
Ansvarlig redaktør
Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047
Journalist - Freelance
Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671
Produksjon
Annonseproduksjon
Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345
Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152
Annonser | annonser@arendalstidende.no
Salgsleder
Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51
Mediekonsulent
Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737
Mediekonsulent
Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600
Abonnement | abonnement@arendalstidende.no
Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75
Leder:
Politisk hukommelse
Den politiske hukommelse synes ikke å være særlig langvarig. Dagens kommuner sliter mer enn de flestes familiebudsjetter for å få endene til å møtes. Og det er ikke første gangen kommunene ikke makter å levere budsjetter i balanse. Sist gang kommune-Norge gikk i kne var under den borgerlige regjeringen i perioden 2001-2005. Da satt Høyres Erna Solberg som kommunalminister med Kjell Magne Bondevik, KrF, som statsministrer. Under denne regjeringen ble kommunene så ettertrykkelig sulteforet at det borgerlige flertallet falt ved første valg og Stoltenberg 2-regjeringen kom på banen. For Høyre i Aust-Agder ble dette valget en katastrofe, fylket ble sittende uten representasjon på Stortinget frem til 2013-valget. Denne gangen er det Ap/Sp-regjeringen som sender kommuner til ROBEK-lista.
Dagens statsråder burde ha lært. De burde, med alle sine eksperter i departementer, direktorater, institutter og aller mest - og egen politiske ballast; at staten kan ikke bare dytte oppgaver og forpliktelser over til kommunene uten å sende penger med. I store og velsminkede taler hylles dagens velferdssamfunn med tjenester som etter sigende skal bringe gamle Norge opp på verdenstoppen i det meste som er bra her i verden. Men denne politiske makteliten som styrer statens mange anliggender synes ikke å se forskjellen på hvordan det bør og er ønskelig at det skal være, og slik verden virkelig er. Dette bidrar selvsagt til å spenne buen blant befolkningens forventninger til nettopp de tjenestene og godene som blir fortalt at vi har, og skal ha.
At ikke de samme ekspertfyrstene i administrativ og politisk forvalting har kunnet forutse de problemene som nå har tårnet seg opp, er svært betenkelig. Den eneste løsningen som regjeringen kan få gjennom i Stortinget nå er å pøse på med mere
Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
oljepenger. Noe de også gjør – særlig nå i et valgår. Å gå til valgt med rekord økning av kommune som havner under statlig administrasjon, ROBEK-lista, er vel bortimot selvmord for en regjering. Spesielt for en regjering der ingen av landets to største partier er med. Det sier i seg selv litt om utviklingen under Støre-regjeringen.
Den økonomiske situasjonen for kommunene har også den siden at lokalpolitikere rundt om i kommune- og bystyrer har ete svært lite politisk handlerom. Omtrent alt av ressurser er bundet opp i et tettvevd nett av lover og regler som kommunene må forholde seg til og innfri for å få sine budsjetter godkjent i den regionale stat, Statsforvalteren, som skal påse at alle sentrale pålegg og rikspolitiske retningslinjer er fulgt til punkt og prikke. Penger eller ikke.
Før var det sindige og forstandige personer som benket seg rundt lokalmaktens bord. Det er fortatt tilfelle, problemet er at de sjelden får bruke sin sunne fornuft og «gode bondevett». De drukner i byråkratiske dokumenter fra både lokal- og sentraladministrasjon forfattete av «eksperter», ofte med skylapper til eget fagfelt – og så faglig dokumentert at det «sunne bondevett» får dårligere livskår i samfunnsdebatten. Langt på vei slik Stoltenberg 2- regjeringen gjorde for p hale kommunene inn på tørt land igjen det da de overtok etter den fallerte Bondevik-regjeringene i 2005.
Nils P. Vigerstøl Redaktør
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
aktuelt
MATCUP:
Unge Arendals kokker
De tre Arendals-lagene Hvite italienere, Milano og Sorriso Luminoso fra Sam Eyde VGS konkurrerer i den fjerde semifinalen tirsdag 12. november i TINE Matcup for kokk- og servitørelever på VG2.
REDAKSJONEN
POST@ARENDALSTIDENDE.NO
Dette er en landsdekkende konkurranse som arrangeres av TINE og Norske Kokkers Landsforening (NKL). Semifinalene gjennomføres i Oslo mellom 6. og 13. november. 29 skolelag, med spente elever og lærere fra hele landet, står nå klare til å innta kjøkkenet på TINEs matfaglige senter på Kalbakken.
Konkurransen er en lagkonkurranse, der hvert lag består av to kokkeelever, en servitørelev og en lagleder fra skolen. 6 vinnerlag går videre til finalen i Stavanger 7. februar 2025.
I år skal elevene lage en treretters og bedømmes til fingerspissene av en jury bestående av noen av landets beste kokker. Hoveddommer er Christer Rødseth, kjent fra De Norske Kokkelandslagene og God Morgen Norge på TV2, og årets tema er «En smak av Italia».
Ifølge Norske Kokkers Landsforening (NKL) utdannes det under halvparten så mange innen restaurant- og matfag som det er behov for. Ifølge NAVs Bedriftsundersøkelse 2024: Redusert mangel på arbeidskraft mangler det omtrent 1 250 kokker, 800 gatekjøkkenog kafémedarbeidere og 600 servitører.
FRA VENSTRE: Sondre Vågslid Heggelund, Vladyslava Handrabrura og Christopher Hvideberg Boye.
– Målet med TINE Matcup er å øke rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen. Vi ønsker at deltakelse i konkurransen skal vekke ytterligere interesse og nysgjerrighet for en livslang karriere innen kokk- og servitøryrkene. Tilbakemeldinger fra tidligere deltakere er at konkurransen inspirerer og motiverer på veien videre mot fullført fagbrev. Vi har flere eksempler på elever som gjennom denne konkurransen har fått jobb på prestisjefylte restauranter, sier Espen Wasenius, daglig leder i NKL
TINE Matcup er en av få konkurranser for elever i videregående skole. TINE og
NKL engasjerer gjennomsnittlig ca. 200 elever årlig, i tillegg til ca. 50 lærere fra hele kokke-Norge. Med lokale krefter fra Norske Kokkers Landsforening som teknisk arrangør, står TINE Matcup for kvalitet og kontinuitet. Konkurransen har et faglig godt feste i bransjen og hos skolene med restaurantog matfag. Den er en viktig arena for rekruttering, og Norges største utstillingsvindu for elever på VG2, på vei til sin læretid i kokk- eller servitørfaget.
Kostnadene til krisesenter øker
Det kostet landets kommuner i alt mer enn 485 millioner kroner å opprettholde sine krisesentertilbud i 2023, som er en økning på 12 prosent fra året før. Krisesentrene rapporterte også om i overkant av 5 prosent flere overnattingsdøgn sammenlignet med året før. (SSB)
kokker til semifinalen
fra venstre: Vetle Ljøstad, William Zaar og Ling Khuighing Kintha
FRA VENSTRE: Hermine Nyvold, Ruth Aurora Sauvik og Mia Eikaas.
aktuelt
NY BOK:
Ny årbok frå Austre Moland historielag
Austre Moland historielag presenterer den 24. utgåva av årboka Dei gav oss ein arv på ungdomshuset Heimtun i Brekka 13. november.
REDAKSJONEN
ocr@arendalstidende.no
I år byr årboka på ein fyldig portrettartikkel om Arne Harveland, som fyller 80 år i mars. Han er fuglemann, sjølvlært på dei fleste felt som har med skog, natur, dyre- og fugleliv å gjere, ivrig og dyktig med foto og film heilt frå ungdommen, ein av dei raskaste skøyteløparane ved Molandsvannet og ein viktig læremester og inspirator i heile Aust-Agder for alle som er interesserte i livet i naturen. Dei siste åra har han plassert ut mange viltkamera, og han gleder folk over heile Norge med bilde og filmsnuttar på facebooksidene sine.
Roald Bengtsson og Inge Selås har tatt utgangspunkt i den fyldige artikkelen dei skreiv i jubileumsboka i Aust-Agder ornitologiske forening (nå BirdLife Norge) i 2021. Og: Vipene på Brekkajordene, som Jan Helge Kjøstvedt skriv om, har gleda mange i alle år. Men kva skjer med dei nå? Elsa Aanonsen har intervjua dugnadsekteparet Tobben (Thorbjørg) og Helge Holm i Sprøkilen om stor innsats i leikarringen i Myra, helselaget og mykje anna dei har vore med i for å gjere bygda enda trivelegare.
Knut Engelskjøn takka for seg som redaktør i fjor, og er likevel aktivt med i arbeidet. I år tar han for seg folk frå Mørland som har flytta til byen og skapt seg nytt liv i mange generasjonar der. Ingeborg Fløystad, Eiliv Ulltveit-Moe, Gunnar Danielsen og Kaia Brekkenes Eide har funne gamle gjenstandar ,bilde og dokument dei løftar fram, mens Inger Brit Skjulestad Kjøl har oppsøkt koia i prestegardsskogen og funne barndomsminne. Nils Brekka går grundig inn i den tragiske dykkarulykka ved Pusnes på 1920-talet.
Frå gullgruva Myra budstikke
I 1981 var det mange født før 1914 som skreiv om barndom og oppvekst i ei landsomfattande kampanje for å få fram kvardagslivet i første del av 1900-talet. Fleire av minneoppgåvene er komne på trykk i Myra Budstikke, der redaksjonen
NY ÅRBOK: Redaktør og medforfatter av årets historielagsboken fra Austre Moland, Jan Kløvstad.
har henta minneoppgåver frå Oscar M. Engbråten og Knut Flodda. I budstikka, som kom ut i heile 479 utgåver frå 1979 til 2018, har redaksjonen også funne Harald Floddas «reportasje» om den gong Myrafotballen var stjerneidrett.
Skøytesensasjonen
I desember er det 25 år sidan 18 år gamle Hedvig Bjelkevik sensasjonelt vann heile Norgesmesterskapet på skøyter og fekk kongepokalen. Årboka markerer kongepokaljubileet i år, og neste år er det lova ein fyldig artikkel om skøytekarrierane
til alle tre søstrene Bjelkevik.
Bøker og bilde I fjor starta Dei gav oss ein arv med litt omtale av bøker av folk frå bygda, om folk og hendingar i bygda. I år er det omtale fire nye bøker. Sidan fleire av dei er skrivne av folk i redaksjonen, har dei valt å gå utanbygds for å få omtalar av dei bøkene det gjeld.
Bilde kan vere minst like viktig som tekst. Siste året er stadig meir av det omfattande fotoarkivet historielaget har bygd opp gjennom mange år lagt ut på portalen
www.agderbilder.no i samarbeid med Kuben – Aust-Agder museum og arkiv. Nytt i år er også ein årskavalde om aktiviteten i historielaget.
Redaksjonen for Dei gav oss ein arv er Lilly Berland, Gunnar Danielsen, Odd Thunes, Elsa Aanonsen og med Jan Kløvstad som redaktør.
Fall i industriproduksjon i september
Norsk industriproduksjon hadde ein nedgang på 0,8 prosent frå august til september 2024, viser sesongjusterte tal. For 3. kvartal 2024 auka aktiviteten med 2,8 prosent samanlikna med 2. kvartal. (SSB)
Minnes sabotasjeaksjonen på Arendals Smelteverk under krigen
Torsdag 21. november kl. 18 på Filadelfia Eydehavn markeres sabotasjeaksjonen utført på Eydehavn i 1943.
REDAKSJONEN ocr@arendalstidende.no
Sabotasjen førte til at den tyske våpenproduksjonen ble satt noe tilbake, og er en av de viktigste aksjonene på Agder under krigen.
Dette markeres i år med opptreden fra historiske Eydehavn Mannskor, utstilling av fotografier tatt rett etter aksjonen, Kyrre Thorsnes fra AAma viser den nye løsningen for Eydehavnportalen - med utgangspunkt i sabotasjeaksjonen.
Tidsvitne og forfatter Oddvar André Enggrav forteller fra hendelsen, det blir åresalg med flotte premier; samt salg av kaffe og kaker.
Stokken Historielag og Eydehavn Museet ønsker alle hjertelig velkommen for å høre mer om Eydehavns unike lokalhistorie!
TIDSVITNE: Forfatter av boken «Blåste Hitlers vidundermiddel til himmels» og tidsvinte Oddvar André Enggrav vil være til stede og fortelle fra hendelsen.
aktuelt
OVERGREPSAKEN I LYNGDAL:
Forlenget fengsling av siktet idrettsleder i Agder
Mannen i 30-årene som er varetektsfengslet siktet for fysiske seksuelle overgrep mot barn under 14 år og befatning med seksualiserte fremstillinger av barn, er fengslet videre i 10 uker fram til 18. januar 2025, med brev- og besøksforbud.
PRESSEMEDING FRA AGDER POLITIDISTRIKT
– Siktede har samtykket til videre varetekt med de restriksjonene som politiet har bedt om. Siktelsen er uendret siden forrige fengslingsforlengelse i september 2024. Siktede har erkjent forholdene i siktelsen mot ham, sier politiadvokat Ingrid Thorsen i Agder politidistrikt.
Det er Agder tingrett som har tatt stilling fengslingsbegjæringen og som ved kjennelse har kommet til at vilkårene for fortsatt fengsling av siktede er oppfylt.
God fremdrift i etterforskningen Mannen ble 17. august 2024 varetektsfengslet og siktet for befatning med seksualiserte fremstillinger av barn. Fengslingen av siktede har etter dette blitt forlenget ved kjennelse fra retten, og siktelsen mot han ble fra 4. september 2024 utvidet til også omfatte fysiske seksuelle overgrep mot barn under 14 år, jf. straffeloven § 301.
Politiet har i begjæringen til retten signalisert at politiet vil begjære fortsatt varetekt av siktede frem til saken mot han er endelig avgjort. Siktede er villig til å forklare seg i saken, og det har blitt gjennomført flere avhør av ham sammen med hans forsvarer. – Det er god fremdrift i etterforskningen. Det er sikret viktige bevisopplysninger, men det gjenstår fortsatt mye arbeid med å søke å avdekke og sikre opplysninger som er viktige for sakens opplysning og spørsmålet om omfanget og karakteren av straffeskyld. Dette gjelder uavhengig av om siktede har erkjent forholdene i siktelsen, sier Thorsen.
Illustrasjonsbilde: Pixabay.com
Arbeidet består blant annet av gjennomgang og analyse av innholdet på digitale lagringsenheter og digitale tjenester, avhør av fornærmede og vitner, innhenting av opplysninger og bearbeiding av informasjon som er sikret i saken.
Har forståelse for at det er et stort informasjonsbehov Politiet ser at det er et ønske om at det formidles mer detaljerte opplysninger fra etterforskningen enn det vi kan gi informasjon om.
– Politiet har forståelse for at det er et stort informasjonsbehov. Dette gjelder både hvor mange som er avhørt, deres status i saken og hvem dette er. Det gjelder også hvem som er identifisert som fornærmet og hvor mange dette er. Alt dette er opplysninger vi ikke kan si noe
om i den fasen vi jobber i nå, av hensyn til formålet med etterforskningen, siktede og andre involverte i saken, sier Thorsen.
Politiadvokaten presiserer at etterforskning av denne type lovbrudd er en prosess som er tidkrevende og komplisert, og hvor det må ivaretas mange viktige hensyn på samme tid.
– Rettssikkerheten og personvernet til sakens parter, hensynet til barnets beste og sikring av viktige bevisopplysninger, er alle sentrale faktorer som er styrende for etterforskningen. Ivaretakelsen av alt dette legger klare begrensninger for hva vi kan informere om, og til hvilken tid det kan formidles noe offentlig, sier Thorsen.
Det vil bli gitt mer detaljert informasjon om saken, men det må vente til sentrale
etterforskningsoppgaver er avsluttet. – Vi opplever at vi nå får gjennomført mange viktige oppgaver på en god måte og med nødvendig fremdrift som en viktig og prioritert sak, og vi ber om forståelse for at vi ikke kan imøtekomme alle spørsmål om opplysninger fra etterforskningen, sier Ingrid Thorsen.
Laveste klimagassutslipp siden 1990
Klimagassutslippene i Norge var på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2023. Dette er en nedgang på 9,2 prosent siden 1990, og det laveste utslippet i perioden. (SSB)
Svakaste 3. kvartal sidan finanskrisa for bygg og anlegg
Det vart registrert 1 470 nye føretak innan bygg og anlegg i 3. kvartal 2024. Det er 13 prosent færre etableringar enn i same kvartal året før, og det svakaste 3. kvartalet sidan finanskrisa.
Håkon Frøysa Skullerud. SSB
– Høge byggjekostnadar og høg lånerente kan ha bidrege til den låge etableringstakta, seier seksjonssjef Erik Fjærli. I tillegg kan auka sakshandsamingstid og arealet regulert til bygging i kommunane spele inn.
Størst nedgang i talet på etableringar finn vi likevel innan kultur og underhaldning, med 27 prosent frå same kvartal i 2023. Også her var etableringstakta historisk sett låg.
– Dette stadfestar den svake trenden i kultur- og underhaldningsbransjen frå dei førre to kvartala, seier Fjærli. Den høgaste veksten finn vi innan transport og lagring, med 23 prosent auke frå same kvartal i 2023. Næringa kan vere på veg ut av ein bølgjedal, men det er likevel eit stykke opp til etableringstakta under og like etter pandemien. Det var òg betydeleg vekst innan omsetning av eigedom, med 11 prosent, som er eit godt oppsving etter fleire svake kvartal. Det vart etablert særleg mange burettslag dette kvartalet. Nye føretak med ukjend næring utgjorde 14 prosent. Det er om lag same nivå som dei føregåande fem kvartala (sjå boks).
Illustrasjonsbilde: Pixabay.com
Det vart etablert 8 471 enkeltpersonføretak og 6 697 aksjeselskap i 3. kvartal 2024. Talet på nye enkeltpersonføretak gjekk ned med 12 prosent, medan etableringa av aksjeselskap gjekk ned med 4 prosent. – I enkeltpersonføretak må innehavaren bere all risiko, og det verkar å vere mindre attraktivt i økonomisk krevjande tider, seier Fjærli.
Det var tydelege regionale skilnader dette kvartalet. Det var rettnok lågare etableringstakt i alle fylke, målt mot same kvartal året før, unntatt på Svalbard der talet var stabilt. Nedgangen var likevel klart størst i Innlandet med 23 prosent og Finnmark med 17 prosent, medan i Akershus var nedgangen på 1 prosent og i Vestfold og
Agder på 2 prosent. På landsdelsnivå jamna forskjellane seg mykje ut, og det er derfor vanskeleg å sjå dette som ein klar trend.
aktuelt
SPAREBANKEN SØR:
Solid kvartalsresultat
– Kvartalsregnskapet viser en solid egenkapitalavkastning, god vekst og lav kostnadsprosent. Det forteller meg at vi er godt rigget for å bygge Norges største sparebank.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
Det sier konsernsjef Geir Bergskaug, som sist uke presenterte resultatene for 3. kvartal 2024. Et resultat før skatt på 637 mill. kroner er en økning fra samme periode i 2023. Sammen med Sparebanken Vest, som presenterte sterke resultater i forrige uke, er banken godt i gang med å bygge Sparebanken Norge.
– Samlet ligger alt til rette for at vi skal lykkes med høye ambisjoner når vi i 2025 skal bli én bank. To enstemmige generalforsamlinger sa ja til fusjonen i starten av oktober, og nå er vi godt i gang med det viktige integrasjonsprogrammet som skal sikre strategisk ledelse og operativ styring mot å bli Norges beste sparebank. At de to bankene hver for seg leverer godt i 3. kvartal, er et viktig utgangspunkt for fusjonen.
Solid egenkapitalavkastning
– Vi leverer nå en egenkapitalavkastning på 11,7 prosent i kvartalet og 12,6 prosent hittil i år. Som standardbank med en uvektet kjernekapitalandel på hele 9,3 prosent, så viser dette at vi er en svært solid bank med god lønnsomhet, sier Geir Bergskaug.
Han melder også om god kontroll på kostnadene i Sparebanken Sør.
– For å bli en mer effektiv bank, jobber vi hele tiden med å holde kostnadene lave. Vi har økt bemanningen noe og investert tungt i teknologi de siste årene. Det gjør oss meget fornøyde med å levere en kostnadsprosent på 33,9 prosent i 3. kvartal 2024, forteller Bergskaug.
God vekst i kvartalet Bergskaug ser en stabil utvikling i bankens marginer, og god vekst på både utlåns- og innskuddssiden.
– 12 måneders veksten for utlån er på 4,9 prosent, og for innskudd er tallet 5,4 prosent. Det er spesielt gledelig å melde
ØKT BEMANNING : – For å bli en mer effektiv bank, jobber vi hele tiden med å holde kostnadene lave. Vi har økt bemanningen noe og investert tungt i teknologi de siste årene, sier konsernsjef Geir Bergskaug.
om god utlånsvekst innen personkundemarkedet i 3. kvartal, som endte på 5,6 prosent (annualisert). Netto renteinntekter øker i kvartalet og utgjorde 838 mill. kroner. Vi ser resultater av utlånsveksten, men det er samtidig press på marginene. Resultatandelen fra tilknyttede selskaper er god i kvartalet. Frende ligger på omtrent samme nivå som forrige kvartal, mens Brage Finans viser en meget positiv vekst og gode resultater.
Fortsatt lave tap
Banken hadde i 3. kvartal et netto utlånstap på 23 mill. kroner, som er en nedgang fra samme kvartal i 2023.
– Sparebanken Sør har en lav risikoprofil og solid sikkerhet i utlånsporteføljen. Både tap og mislighold er fremdeles lavt, men vi ser at det er krevende i deler av bedriftsmarkedet, sier Bergskaug. Banken endte 3. kvartal 2024 med en ren kjernekapitaldekning på 16,7 prosent. Det er godt over gjeldende kapitalkrav.
Hovedtall fra 3. kvartal 2024 (3. kvartal 2023 i parentes):
• Resultat før skatt: 637 mill. kr (605 mill. kr)
• Egenkapitalavkastning: 11,7 prosent (11,5 prosent)
• Netto renteinntekter: 838 mill. kr (783 mill. kr)
• Netto inntekter finansielle instrumenter: 10 mill. kr (20 mill. kr)
• Inntekter fra tilknyttede selskaper: 42 mill. kr (6 mill. kr)
• Driftskostnader: 338 mill. kr (298 mill. kr)
• Netto tap på utlån: 23 mill. kr (32 mill. kr)
Byttelappens tid er over
Vipps lanserer en ny funksjon som gjør at byttelappens dager kan være talte, ifølge betalingsselskapet.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
Med ønskeliste i Vipps blir det veldig, veldig enkelt å planlegge gaver. Nå kan du nemlig lage, dele og motta ønskelister – alt i Vippsen din.
– Å ønske seg og gi gaver skal være gøy, ikke stress. For ingen ønsker at gaven siden byttes eller ender opp ubrukt i boden. Når alle kan lage ønskelistene sine i Vipps, slipper både giver og mottaker dette knotet. Hvismange nok bruker denne gratistjenesten og flere treffer blink med gaveinnkjøpet kan byttelappens dager kunne være talte. Det er et hårete mål, men det er lov å håpe, sier leder for markedsprodukter Ninni Høver i Vipps MobilePay.
7 av 10 sliter med gavekjøp Hun peker på at organisering av gaver oppleves som mer krevende enn mange kanskje tror, og viser til en ny Norstat Express-undersøkelse utført på oppdrag for Vipps. Undersøkelsen viser at hele 72 % av de spurte mottar minst én gave årlig som de egentlig ikke trenger eller ønsker seg. Undersøkelsen viser også at 7 av 10 synes det er vanskelig å vite hva de skal kjøpe i gave til andre.
– Tallene viser at gaveforbruket vårt er unødvendig høyt. Ønskeliste i Vipps vil selvsagt ikke alene fjerne overforbruket over natten. Samtidig: «alle» nordmenn har Vipps, og i Norden er det til sammen 12 millioner brukere. Derfor vil funksjonen ha potensiale til å redusere dette overforbruket betydelig, sier Høver.
Samarbeid med butikker Hun forteller at det ble tydelig i innsiktsarbeidet at mange nordmenn starter gave-shoppingen uten anelse om hva den perfekte gaven burde være.
– Ønskeliste i Vipps fjerner denne usikkerheten. Funksjonen gjør at du kan både dele og motta ønskelister, oppdatere dem fortløpende, og til og med reservere gaver, sånn at ingen får samme gave to ganger,
sier Høver. Ifølge henne vil tjenesten også være en ny kanal for butikker å være synlige på. – Gavegivere er i kjøpsmodus når de bruker Ønskeliste. Sammen med butikkene vil vi derfor utforske måter å komme med gode anbefalinger til hva du kan ønske deg selv, eller hva du kan velge som gave til andre.
Funnene i Norstat Express-undersøkelsen er basert på et beleilighetsutvalg av 500 personer.
BYTTEAPP: Vipps introduserer en bytte app før jul
Mening
Ap avviser kutt i sykelønna
I Norge har vi hatt rett til full lønn under sykdom siden Odvar Nordli innførte det for snart 50 år siden og slik skal det fortsette å være de neste fem tiårene. Sykefraværet må ned, men å kutte i sykelønna er ikke aktuelt for Arbeiderpartiet.
MENING
Er du syk skal du få lønn, er du syk skal du få hjelp, er du syk skal vi gjøre alt for at du kommer tilbake i arbeid fortest mulig. Ingen skal tvile på dette. Dette er en av grunnpilarene i arbeiderbevegelsen, som jeg har vært medlem av i over 40 år. Å kutte i sykelønna vil skape et klassedelt samfunn fordi det vil gjøre at det er kun de som har avtale om det i en tariffavtale som vil ha sykelønn. Det vil jeg aldri gå med på, og her går det en klar grense for Arbeiderpartiet.
Sykelønnsordningen i Norge koster
penger, men det gir også folk trygghet for egen hverdag hvis du skulle bli alvorlig syk. I Sverige koster det penger å være syk, og med karensdagen betaler man første sykedag selv. Noe Frp også har åpnet for. Dette skaper et skille mellom de som kan ta hjemmekontor om de er litt syk, og de som ikke kan det. Mellom de som dusjer før de går på jobb og de som dusjer etter arbeid. Dette er en utvikling jeg ikke ønsker i Norge.
Høyresiden vil kutte i sykelønna Hvis høyresiden med Frp, Oslo Høyre og Venstre i spissen får bestemme kan det bli kutt i sykelønna. Et kutt i sykelønnsordninga, som høyresiden egentlig alltid har ønsket seg, vil først og fremst ta oss tilbake til et samfunn med større forskjeller.
Det er ingen tvil om at et kutt i sykelønnsordningen vil gå utover de som har de tøffeste yrkene, de tyngste løftene og jobber når vi andre sover. Jeg tenker på helse- og omsorgsarbeidere, rørleggere, snekkere, yrkessjåfører, lagerarbeidere eller butikkansatte. Lista er lengre, men felles for alle disse er at de arbeider på gulvet. Jeg er ikke bekymret for de høytlønte som nok fort vil få dette inn i avtalen med sjefen og som har gode arbeidsbetingelser, men det vil være verre for folk som arbeider i de tyngste yrkene.
Sykefraværet skal ned Sykefraværet i Norge er for høyt. La meg være veldig ærlig på at det er ingen enkel løsning på problemet. Vi er helt avhengig av at alle gjør sin del av jobben. Skal vi få ned sykefraværet, må alle følge opp sin del av ansvaret. Den enkelte arbeidstaker har plikter, arbeidsgiveren har plikter, legene har plikter og NAV har plikter. Og regjeringen skal følge opp, sammen med partene i arbeidslivet.
For det første bør vi se på endringer som gjør at arbeidsgiver får mer verdi av å redusere langtidsfraværet. For det andre må vi styrke oppfølgingen av sykemeldte for å sikre at folk kommer raskere tilbake i arbeid. Regjeringen har for eksempel foreslått at flere sykemeldte bør få delta i arbeidsretta tiltak under sykefraværet. Sykefravær kan føre til at man havner utenfor arbeidslivet i lang tid. Det er ikke bra for den enkelte og ikke bra for samfunnet. Det er mye å hente på å følge folk opp før de blir langvarig utenfor arbeidslivet, og her må vi være mer kreative.
Jeg mener at sykelønna er noe av det fineste vi har i Norge og den må bevares, men vi må ta aktive grep i fellesskap for å redusere sykefraværet.
Bjørnar Skjæran Arbeidspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet
Ap avviser kutt i sykelønna
Kommunene er ryggraden i den norske velferdsstaten. Vi møter kommunene fra vugge til grav, med barnehager, skoler og eldrehjem. Nå styrker Arbeiderpartiet kommunene, slik at de kan stille opp i folks hverdag. Da er det rart Høyre er blottet for politikk og tiltak for kommunene.
var det viktig og riktig av regjeringen å varsle økte bevilgninger til kommunene, både i år og som et varig løft på fem milliarder kroner fra 2025.
Pengene som nå kommer, viser at Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar kommunenes situasjon på alvor. Aktivitetsveksten og prisveksten har vært ekstraordinær, samtidig som skatteinngangen har vært lavere enn forventet. Derfor øker vi nå bevilgningene.
Gang på gang har vi sett et unnvikende Høyre som ikke evner å ta standpunkt. Sist med pengene regjeringen gir til kommuner over hele Norge.
Den økonomiske situasjonen i kommune-Norge er nå svært krevende. Derfor
Kritikken fra Høyre er selvmotsigende og forutsigbar. Retorikken går enten på at denne regjeringen bruker for mye penger på velferd, eller så sultefores kommunene på bekostning av en søkkrik stat. I min bok lar ikke disse to budskapene seg forene. Sånn blir det når kritikk er viktigere enn politikk – det blir åpenbart at Høyre ikke har politikk for kommunene.
Det grelleste eksemplet av alle er Høyres manglende stillingtagen til endringene i inntektssystemet – den viktigste saken for kommunenes økonomi. Før endringene i inntektssystemet var inntektene til kommunene for skjevfordelte. Det gjorde at kommunene i mindre grad kunne tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere. Endringene vi gjorde i kommunenes inntektssystem omfordeler mer fra kommunene som har mest, til kommunene som har mindre.
Derfor spør jeg: hva mener dere om kommuneøkonomien? Hva mener dere om barnehager, skoler, eldreomsorg og alle
de andre tjenestene kommunene våre har ansvar for å tilby?
Høyresiden er langt mer opptatt av å snakke om skattekutt til de rikeste, heller enn å diskutere hvilken velferd kommunene våre skal kunne levere. Det holder ikke lenger. Velgerne fortjener et svar.
Lene Vågslid, kommunalpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet
Kvaliteten skal opp, forskjellene skal ned
Uansett hvem du er, hva du har på konto og hvor du bor, så skal du være trygg på at du får gode helse- og omsorgstjenester når du trenger det. I eldreomsorgen skal kvaliteten opp og forskjellene ned. Det er Arbeiderpartiets mål.
Selv om det drives veldig mye god eldreomsorg i kommunene våre er det i dag for store forskjeller mellom kommuner og mellom ulike sykehjem. Det er for mange eksempler på at eldre og pårørende forteller om dårlige opplevelser i møte med omsorgen som gis. Sannheten er at altfor mange ikke føler seg trygge på at velferdsstaten kan gi dem tryggheten de ønsker når de selv vil trenge den i fremtiden. Det er uakseptabelt. For å løse utfordringene, må vi først anerkjenne utfordringene – og ta tak i dem. Trygghet og gode velferdstjenester kommer ikke av seg selv. En må gjøre noen grunnleggende prioriteringer for å få det til.
Arbeiderpartiet er ærlige på at vi mener det er viktigere å bruke penger på å skape en bærekraftig eldreomsorg enn store skattekutt til de aller rikeste. Vi mener at det er viktigere å styrke kommunene enn å fjerne formueskatten. Med Arbeiderpartiet i regjering har vi nylig sørget for flere milliarder til kommunene som skal hindre kutt i eldreomsorgen.
Det finnes ingen snarveier til god kvalitet i omsorgstjenestene enn veien om bedre bemanning og mer tid til hver enkelt. For Arbeiderpartiet er det helt grunnleggende å lykkes med å ha nok ansatte i eldreomsorgen, med riktig kompetanse og som har tid til å gi eldre gode helsetjenester. For å få til dette blir det viktig med god oppgavedeling, hele faste stillinger og sikre at alle har riktig kompetanse.
Arbeiderpartiet er godt i gang med å utvikle den nye eldreomsorgen med faste team i hjemmetjenesten i regjering. Det handler om å se hver enkelt bruker og pårørende. Å bruke litt ekstra tid ved et
første møte for å bli godt kjent, kan utgjøre den store forskjellen. Den tiden skal vi ta oss, for det handler om verdighet, trygghet og kvalitet.
Vi må sikre nok sykehjemsplasser, omsorgsboliger og skape aldersvennlig lokalsamfunn i hele landet. Det er mye vi skal gjøre – fordi de eldre skal bli sett, hørt og tatt vare på. Det er det fellesskapet og velferdsstaten er til for!
De aller fleste vil bo hjemme så lenge som mulig, og da er det vår jobb å bidra til at det er mulig. Derfor vil vi at flere eldre skal få den muligheten, med hjelp fra flinke fagfolk, trygghetsteknologi og gode omsorgstilbud. Det handler også
om valgmuligheter på boligmarkedet. Det finnes mange muligheter mellom en tradisjonell bolig og sykehjem. De mulighetene har vi ikke tatt godt nok i bruk, og her trengs en ny giv – fra staten, fra kommunene og fra byggenæringen.
Hvis vi skal skape en trygg og god eldreomsorg for alle må kvaliteten i tjenestene opp og forskjellene må reduseres.
Truls Vasvik og Tove Elise Madland, Stortingsrepresentanter Ap
TRAFIKK PÅ E18:
Grått areal langs E18 skal
Statens vegvesen og Hafslund skal utforske om solcelleanlegg langs norske veger kan bidra til utslippsfri tungtransport.
Sandefjord blir vertskap for det første prosjektet i sitt slag i Norge, som etter planen skal være i drift til sommeren.
Grått blir grønt
Solcelleanlegget skal bygges på såkalt «gråareal» ved E18 ved Stokke i Vestfold. Ved å utnytte dette arealet produseres fornybar energi uten nye inngrep i naturen. Solkraften skal brukes til ladestasjon for tungbiler, og blir landet første solcelleanlegg langs veg.
– Vårt mål er å sikre samfunnet nok kraft på en mest mulig skånsom måte for naturen. Å bygge solkraft langs veger vil være en effektiv og bærekraftig bruk av arealer, men det er foreløpig uprøvd i Norge. Erfaringer fra dette prosjektet vil derfor bli viktig for fremtidig utvikling av fornybar kraft på gråarealer, sier senior prosjektutvikler Knut Bråten i Hafslund.
Lokal tilrettelegging
Ladestasjonen blir en del av døgnhvileplassen som er bygd ut av Furulund kro, og det er ladeselskapet Fastcharge som skal bygge og drifte ladeanlegget. Solcelleanlegget vil ha en årlig produksjon på rundt 500 MWh, som tilsvarer 3 000 ladeøkter per år.
Sandefjord kommune har også vært viktig for tilretteleggingen, og har nettopp vedtatt arealplanen for det 5,5 mål store kraftområdet.
Utfordrende drift
Avdelingsdirektør Tore Jan Hansen i Statens vegvesen understreker at dette er et pilotprosjekt, og det viktigste er å vinne erfaringer for å kunne bidra best mulig til det grønne skiftet.
– Det vil være en del utfordringer med å ha et solcelleanlegg like ved en høytrafikkert veg, blant annet knyttet til brøyting og salting. Nå skal vi teste dette i praksis. Hva vi lærer, er viktigere enn antall kilowatt vi produserer. Målet er at dette prosjektet kan
vise veg for lignende anlegg langs riksveger andre steder i landet, sier Tore Jan Hansen.
Han understreker at strømmen som produseres skal brukes til vegformål. Statens vegvesen krever av sine entreprenører at driften av riksvegene i størst mulig grad skal skje med lavutslipps kjøretøy og maskiner, men ladekapasiteten er begrenset.
Statens vegvesen har også planer for å utnytte solkraft på E18 Vestkorridoren i Bærum. Her planlegges solceller på
støyskjermer som skal forsyne inngangspartiet til Høviktunnelen. Men dette prosjektet ligger noen år fram i tid.
Krafttak for tungbiler Elektrifisering av tungbilparken er et av regjeringens viktigste tiltak for å kutte klimautslipp, og «tungbilpakken» er et satsingsområde både i Nasjonal transportplan 2025-2036 og i statsbudsjettet for neste år. I dag er mangel på døgnhvileplasser og ladeplasser en utfordring.
Tidligere denne uka la Statens vegvesen
fram planene for hvile- og ladeplasser for tunge kjøretøy langs riksveg. Målet er at det skal være 80 døgnhvileplasser langs riksvegnettet i 2030.
Utviklingen av anlegget på Furulund går dermed inn i strategien for å gjøre det enklere for transportnæringa å kjøre utslippsfritt.
SOLCELLER LANGS VEIEN: Slik vil det se ut når arealet ved E18 ved Furulund i Sandefjord tas i bruk for å produsere solenergi til bruk for tungtransport.
skal gi soldrevne lastebiler
Ny satsing for tunge elektriske køyretøy
Fleire døgnkvile- og rasteplassar med lademoglegheiter skal gi føreseielege forhold for transportnæringa. Nye tunge køyretøy skal vere utsleppsfrie i 2030.
– Det skal bli betre for alle sjåførar, med døgnkvile på tilrettelagde plassar over natt og ved pause. I tillegg skal vi sørgje for lademoglegheiter til elektriske tunge køyretøy, seier sjefsingeniør Stein Brembu i Statens vegvesen, Transport og samfunn.
Føreseielege forhold for lading er avgjerande for å nå målet om utsleppsfrie tungbilar. Elektrifisering av tungbilparken er eit av dei viktigaste tiltaka til regjeringa for å kutte klimagassutslepp og er omtalt som «tungbilpakken» i Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036.
Målet er minst 80 døgnkvileplassar langs riksvegnettet i 2030
No har Statens vegvesen laga eit samla plangrunnlag for døgnhvile-, raste- og ladeplassar, som skal bidra i arbeidet med å oppfylle tungbilpakken til regjeringa i NTP 2025-36.
Tungbilpakken, hvile- og rasteplasser for tunge kjøretøy langs riksvei (PDF)
– Her beskriv vi dagens situasjon og behovet som skal dekkjast for heile riksvegnettet, med utgangspunkt i krav i EU-regulativ og nasjonale målsetjingar.
Statens vegvesen prioriterer døgnkvileplassar, riksvegar som inngå i det europeiske hovudvegnettet TEN-T (Trans-European Transport Network) og strekningar med mykje tungtrafikk. Målet er at det skal vere minst 80 døgnkvileplassar langs riksvegnettet i 2030, fortel Stein Brembu.
Mykje skal byggjast på kort tid – Det er mykje som skal byggjast på kort tid. Det er behov for 30 nye døgnkvileplassar i tillegg til dei 50 vi har frå før. I tillegg er det behov for fleire nye hovudrasteplassar og oppgradering av eksisterande hovudrasteplassar, seier seniorrådgivar Jørn Simonsen i Statens vegvesen, Drift og vedlikehald.
– Ladetilbod må etablerast på areal som er eigna for pause og kvile, sidan det tek tid å lade. Vi tilrår minst 4 ladepunkt på døgnkvileplassane med minst 100kW effekt.
3,7 milliardar til tungbilpakken i NTP Regjeringa prioriterer til saman 3,7 mrd. kr til ein tungbilpakke innanfor Statens vegvesens ansvarsområde i Nasjonal transportplan 2025-36.
1,7 mrd. kr er foreslått til investering i døgnkvileplassar og rasteplassar med tungbillading og ladeplassar i perioden 2025-2030. Til auka utgifter for drift er det for perioden 2025-2036 foreslått 2,0 mrd. kr.
tungtransport. Norconsult Hafslund
NYE RASTEPLASSER: Det skal bli betre for alle sjåførar, med døgnkvile på tilrettelagde plassar over natt og ved pause. Her på en rasteplass ved E39 på Stord. Foto: Bård Asle Nordbø | Statens vegvesen
Tar ditt Nav-kontor vare på barna?
Barn skal ivaretas i saker som omhandler dem i Navsystemet. Hva kan gjøres for å sikre at barnets beste blir tatt på alvor?
Nav har ansvar for å ivareta barns behov når familiene deres søker økonomisk stønad. «Samfunnets siste sikkerhetsnett må også fange opp barna», heter det i Helsetilsynets rapport fra i sommer, som viser resultatene av omfattende tilsyn hos landets Nav-kontorer. Av 68 gjennomførte tilsyn ble det rapportert om lovbrudd i 58 av dem. Nav-kontorene har ikke kartlagt tilstrekkelig, ikke foretatt individuelle vurderinger av barns behov, og sjelden innhentet barns synspunkter.
Det er sjokkerende at Nav ikke kan vise til noen forbedring fra forrige tilsyn, for 12 år siden. Alarmklokkene burde ringe hos alle kommuner i landet, og hos arbeidsminister Tonje Brenna.
Når kartlegging av en familie er mangelfull, får ikke Nav-kontorene et komplett bilde av behovene i familien. Foreldrene får heller ikke vite hvilke rettigheter de har.
For barnas del kan det bety at de ikke får utstyr til å delta i fritidsaktiviteter, støtte til klær eller ting de trenger til skoleturer, eller at de ikke vet at de kan be om støtte til å reparere en ødelagt sykkel.
Derfor må barna ivaretas i saker om økonomisk stønad. Barneombudets veileder for Nav-ansatte er et godt og viktig verktøy, men det må sterkere føringer til i lovverk og systemendringer. Det må stilles krav til at Nav har undersøkt barnets behov og livssituasjon når de jobber med barnefamilier. I tillegg bør barnets beste og retten til å bli hørt komme inn i formålsparagrafen til Sosialtjenesteloven, Folketrygdloven og Nav-loven – og kompetansen i Nav bør styrkes med opplæringstiltak.
FNs barnekonvensjon krever at Nav sikrer barns rett til gode levekår, også i familier med dårlig råd. I den pågående dyrtiden rammes de mest sårbare barnefamiliene hardest. Vi oppfordrer statsråd Brenna til å ta ansvar for å sikre barns rettigheter inn i Nav-systemet. Kommunene må også møte utfordringen med å gi helhetlig oppfølging til familier i sårbare situasjoner, ved å styrke samarbeidet mellom ulike tjenester for bedre å identifisere og følge opp barns behov.
Vi har en felles plikt til å sikre at alle barn får den støtten de trenger for å vokse opp under trygge forhold – la oss handle nå.
Thale Skybak, seksjonsleder kunnskap og nasjonal politikk, Redd Barna
kultur
En bauta i norsk jazz møter
Kommende torsdag inviterer jazzklubben igjen til konsert i Lille Torungen. Og det er ingen hvem som helst som går på scenen, bak flygelet skal en av norsk jazz mest ruvende skikkelser traktere tangentene. Jon Balke har vært sentral både i norsk og internasjonal jazz i nærmere 50 år.
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
For å toppe det hele blir Balkes musikk omkranset av bildene til kunstnerne Anne Bulien og Anne Betzy Engestøl. Det blir en kveld med «magi-garanti», lover jazzklubben.
Jon Balke startet sin karriere på midten av 70-tallet, sammen med broren Erik og Norges mest ikoniske jazzvokalist – Radka Toneff. Han samarbeidet jevnlig med Toneff, frem til hun døde i 1982. I løpet av 70- og 80-tallet ble det også samarbeid med andre viktige jazznavn som Jon Eberson, Sidsel Endresen og ikke minst som et av de opprinnelige medlemmene i supergruppen Maqualero, sammen med Arild Andersen, Jon Christensen, Tore Brunborg og Nils Petter Molvær. Og allerede i 1983 mottok Balke Buddy-prisen, som er norsk jazz høyeste utmerkelse.
På 90-tallet utviklet Jon Balke sitt musikalske univers. Sentralt står finurlige musikalske krumspring i trioen JøKleBa, sammen med Audun Kleive og Per Jørgensen. Han etablerte også, på den tiden, Magnetic North Orchestra, med både strykere og blåseinstrumenter, i et musikalsk landskap som nettopp henter inspirasjon fra en nordisk musikkultur, blant annet norsk folkemusikk.
På 2000-tallet vendte Balken sine musikalske ører mot andre himmelstrøk, da han etablerte prosjektet Siwan. Her er musikken inspirert av arabisk musikk, samt renessanse- og barokkmusikk, bundet sammen av Balkes musikalske genialitet. Sentralt står den musikalske og litterære kulturen, Al-Andalus, som utviklet seg på den iberiske halvøy i de områdene som var under muslimsk styre
i middelalderen. Her levde kristen, jødisk og islamsk religion side om side i et fruktbart mangfold. Siwan, som samler topp musikere med ulik bakgrunn, var i utgangspunktet et bestillingsverk, men gjennom videre konserter og tre plateinnspillinger, for det renommerte plateselskapet ECM, har prosjektet blitt et musikalsk monument uten sidestykke.
Parallelt med sine egne prosjekter og samarbeidet med andre norske musikere, har Jon Balke samarbeidet med internasjonale størrelser som Archie Shepp, John
Surman, Airto Moreira/Flora Purim, Michael Urbaniak, Enrico Rava, George Russel, Paolo Fresu,Nguyen Le, Marilyn Mazur og Jon Hassell. Når Jon Balke setter seg bak flygelet i Lille Torungen, torsdag, er det 50 år med utforskning, musikalsk mot og klokskap, foredlet i teknisk brilliants, som vil møter publikum. Musikken vil fylle rommet, som er innrammet av kunsten til Anne Bulien og Anne Betzy Engestøl. Begge kunstnerne benytter kunstformen Visionary Art, som skildrer en utvidet visjon av bevissthet gjennom symboler, åndelige og mytiske
temaer. Kunstnerne beskriver seg selv som intuitive kunstnere, med sterk koloristisk og symbolsk uttrykksform. Hva kan vel passe bedre enn intuitiv billedkunst i møte med jazzens intuitive og improviserende vesen?
Torsdag 14. november kl. 20.00, blir med andre ord en kveld for alle som virkelig vil få med seg en mektig opplevelse i Lille Torungen.
JON BALKE ER PÅ PLASS I ARENDAL TORSDAG. FOTO THOR EGIL LEIRTRØ
lokale billedkunstnere
ANNE BULIEN
(født 1958)
Anne Bulien beskriver kunsten og kunstneren i henne som en livsbærende kraft som får hjertet til å synge.
-Visionary art er som en kommunikasjon mellom universet, sjelen og mitt fysiske som utspiller seg på lerretet. For meg handler dette om en større virkelighet. At vi er så mye mer enn det som utspiller seg her i det fysiske, sier Anne.
Hun beskriver videre at kunsten fyller henne med energien hun behøver for å møte livet, og sier at hun gjennom kunsten kommuniserer med den autentiske Anne.
Anne Bulien begynte for alvor å tegne og male da hun var 42 år gammel (for 24 år siden). Hun tok noen tegne- og malekurs for å lære teknikker, og tilbragte mangfoldige timer i atelieret- noe som resulterte i et eget unikt uttrykk.
Kunstneren har også stor interesse for psykologi, filosofi og det esoteriske, litteratur, musikk og møter med mennesker. Disse interessene er også hennes inspirasjonskilder i kunsten. Hun skaper kunst først og fremst for seg selv, ikke for noe andre vil at hun skal skape. Etterpå ønsker hun å dele resultatet med verden, og sier det gir henne stor glede. Hun mener at alle kan føle gjenkjennelse i sjelens uttrykk i hennes malerier.
-Maleriene blir ikke til fra et intellektuelt perspektiv, et tenkt objekt eller skisse, men fra følelser og energier som lar seg uttrykke gjennom meg. Formene som etter hvert dukker opp, gir informasjon om veien videre. Jeg følger og føler ingen tanker, men lar fargene, formene og penselen lede videre, og plutselig dukker figurer frem og jeg gjør dem tydeligere, sier Anne.
Hun forklarer videre at Visionary Art er å kommunisere fra sjelens plan, fra en virkelighet utenfor det materielle.
Siden 2006 har Anne hatt flere separatutstillinger og deltatt i kollektivutstillinger.
Anne er medlem i NFUK – Norsk forening for Uavhengige Kunstnere – og har deltatt på landsutstillinger. Hun deltok også på
Chimeria 2018 – Festival International des Arts et des Sciences Visionnaires – en internasjonal utstilling for Visionary Art i byen Sedan i Frankrike.
ANNE BETZY ENGESTØL (født 1964)
Fra hun var liten jente i Iveland, har hun hatt et nært forhold til det å skape og oppleve kunst.
Anne Betzys barnerom var nærmeste nabo til atelieret til pappa Olaf Engestøl, en profilert utøver av rosemalerkunsten. Anne Betzy vokste opp med duften av oljemaling, white-sprit og linolje.
Hun begynte å rosemale på slutten av nittitallet. Etterhvert utvidet hun praksisen til å omfatte akrylmaling på lerret.
Inspirasjonen til å male på lerret kom under et besøk i Arendal 2007, og etter dette har malingen blitt en lidenskap
som ikke kan stoppes. Det har blitt kurs i både inn- og utland: Oslo, Kristiansand, Arendal, Sør-Afrika, Italia og Danmark. Hennes første utstilling var i Arendal i 2008 sammen med en kusine, og hun hadde sin første separatutstilling i Risør i 2011.
Siden da har hun hatt utstillinger alene og sammen med andre i Arendal, Kristiansand, Iveland og Vennesla.
Anne Betzy Engestøl var initiativtaker til å starte maleklubb i Iveland og hun har i en periode også undervist på kulturskolen her. I Arendal har hun hatt malekvelder i regi av Folkeakademiet.
Hun flyttet til kulturbyen Arendal i 2012, og har nå atelier i kjelleren hjemme hos seg selv. Det er her hun skaper de fleste bildene.
For å komme i kontakt med det intuitive beskriver Anne Betzy at hun gjerne starter prosessen med en meditasjon. Når kroppen er rolig og sansene åpen, kan det
ubevisste snakke og overføres til penselen og malingen. Hun får også inspirasjon ved å gå turer i naturen, oppleve andres kunst, opplevelser på reiser og gjennom musikk. Det uforklarlige og det som er større enn hva som kan fattes, har alltid vært noe som har fasinert henne.
Hennes største ønske er at maleriene hennes kan være til glede og inspirasjon for andre. Hun har fått tilbakemeldinger om at kunder har fått ny energi bare ved å se på bildet hun har malt. Da mener Anne Betzy at bildet har fått riktig eier. Det blir dobbel glede, først når hun maler, deretter når andre får glede av å se på bildene.
aktuelt
FARSDAG:
Eldre tradisjon enn mange tror
Da er årets farsdag over og og fedre over hele landet har fått sokker og barnetegningerav sine håpfulle. Tror du, med mange, at dette er nok en oppfinnelse laget for å få deg til å handle mer i butikkene?
Da har vi begge tatt feil.
ØIVIND CROMPTON
ocr@arendalstidende.no
Den første Father’s Day-markeringen ble holdt 5. juli 1908 i Fairmont, West Virginia, etter initiativ fra Grace Golden Clayton. Et halvt år tidligere hadde en stor eksplosjon i byen Monongah, i samme stat, tatt livet av mer enn 360 menn. 210 av disse var fedre.
Dette gjorde eet stort inntrykk på Grace, og hun nevnte for pastoren i en metodistkirke at det ville være en trøst for de etterlatte om det ble arrangert en spesiell dag der fedre kunne æres og minnes.
Hun hadde selv mistet sin far flere år tidligere, og ville gjerne arrangere Father’s Day på søndagen nærmest hans fødselsdag, 8. juli. I 1908 falt den nærmeste søndagen på 5. juli, og den første farsdaggudstjenesten ble holdt i Fairmont på denne dagen.
Andre store begivenheter i Fairmont på samme tid, som den største 4. juli-samlingen noensinne, gjorde at folk flest ikke la særlig vekt på at gudstjenesten var knyttet til en spesiell Father’s Day, og ingen tok initiativ til å gå videre i arbeidet med å etablere en årlig farsdag i byen eller staten.
Offesiell feiring
Sonora Smart Dodd fra Washington er den som har fått æren for å ha innstiftet farsdagen. Hun begynte å feire dagen i 1909 for å ære sin far, William Smart, en veteran fra borgerkrigen. Hun skal ha fått ideen til en Father’s Day etter å ha hørt en Mother’s Day-preken i 1909. Hun ønsket opprinnelig at datoen være 5. juni, hennes fars fødselsdag, men det lot seg ikke gjøre, så arrangementet ble utsatt.
Den lokale avdeling av YMCA (KFUM) og presteforeningen støttet ideen hennes, og det som regnes som den første farsdag ble dermed feiret 19. juni 1910 i Spokane.
Ideen spredte seg; i 1916 feiret president Wilson dagen med sin familie, i 1925 ga president Coolidge sin støtte til stater som ønsket å markere Father’s Day, og i 1926 ble det opprettet en nasjonal Father’s Day Committee i New York. Den amerikanske kongressen anerkjente dagen i 1956, i 1966 gjorde president Johnson tredje søndag i juni til offisiell Father’s Day, og i 1972 underskrev president Nixon en erklæring som gjorde dagen til amerikansk helligdag.
I Europa
I katolske land har St. Josefs dag vært feiret siden middelalderen. Dette kan ikke regnes som en direkte forløper for farsdag slik den markeres i mange land fra 1900-tallet og fremover, men Josef blir sett på som et forbilde for en god far, han er fedrenes skytshelgen og enkelte land feirer farsdag på St. Josefs dag, 19. mars.
Norden
I 1931 var Sverige det første av de nordiske landene til å innføre farsdag på tredje søndag i juni, som i USA. I 1935 ble dagen innført i Danmark, og ble lagt til 5. juni, nasjonaldagen.
Danmark og Sverige hadde gode erfaringer med økt salg i forbindelse med en spesiell farsdag, og på et landsmøte for tobakkshandelen kom det opp forslag om opprettelse av en farsdag også i Norge. Etter et fellesmøte i Oslo, der representanter for en del interesserte landsdekkende bransjeforeninger deltok, ble det nedsatt en komité som satte en norsk farsdag ut i livet.
Suksess for handelstanden
Dette ble en stor suksess for handelen allerede fra starten av.Den første farsdagen i Norge var andre søndag i november, 13. november 1949. Finland hadde sin første farsdag året før.
I 1949 besluttet en komité av nordiske handelsfolk at det ville være best om farsdagen i alle de nordiske landene ble lagt til andre søndag i november, det kunne gi mer omsetning før julehandelen kom skikkelig i gang.
I Danmark ble ikke pressen og offentligheten informert om denne beslutningen, så der ble dagen flyttet tilbake til 5. juni igjen. I Sverige, Island, Norge, Finland og Estland markeres den fortsatt andre søndag i november.
MIN FAR OG MEG: Det er godt å hedre og huske sin egen far. Her er han og jeg for 56 år siden.
Kjære leser
Bli med på vår digitale satsing!
I en årrekke har det vært kraftig økning i etterspørselen til en mer digital lokalavis, og nå setter vi ressursene i sving for å følge den digitale utviklingen.
Vil du følge med fremover er det derfor viktig at du logger deg på din bruker på www.Arendalstidende.no.
Trenger du hjelp med dette må du gjerne kontakte oss på mail: abonnement@arendalstidende.no, eller send navn og abonnementsnummer til tlf: 40 40 42 51 Så hjelper vi deg med å sette opp din bruker.
Hva skjer i Arendal fremover?
Jon Balke Solo
Torsdag 14 november kl. 20:00 Arendal kulturhus
D.D.E. // Graitest hits
Fredag 15. november kl. 19:00 Arendal kulturhus
Let There Be Music
Søndag 17. novemberkl. 19:00 Arendal Kulturhus
Juleevangeliet
Mandag 18. november Arendal Kulturhus kl. 19:00
Jul i Blåfjell
Fredag 22. november kl.18:00
Lørdag 23. november kl.16:00 Arendal Kulturhus
Missing a Blonde // Goes Christmas
Fredag 22. november kl.20:00 Arendal Kulturhus
Oslo Strykekvartett
Lørdag 23. novemberkl.13:00 Arendal Kulturhus
Riksteatret // Jakten på Prinsessa
Torsdag 28. november kl. 18:00 Arendal kulturhus
Simon Toldam Trio
Torsdag 28. november kl. 20:00 Arendal Kulturhus
Jazz-Vin-Poesi med Karl Seglem og Mari Dale
Vi setter sammen en helaften med vinhistorier servert av sommelier Mari Dale. I tillegg blir det jazz og poesi fra scenen med denne finfine gjengen;
Karl Seglem, vokal,tenorsax Eirik Dørsdal, trompet Andreas Vold Løwe, piano, keys Hallvard Gaardløs, bass Kåre Opheim, trommer
Dørene åpner kl 16:00 Konsertstart kl 18:00
Husk å komme tidlig for å sikre deg en god plass. Mat og drikke kan bestilles når du kommer.
Vi gir deg en oversikt over hva som skjer på kulturfronten fremover. Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen? Tips oss gjerne på mail: post@arendalstidende.no
Last Wave rykker opp blå røtter med ny singel
Arendals-baserte Last Wave er ute med ny singel - Boy
You Better Run!
Her får du en bukett av høyenergisk vokal, funkadelisk sving og tungtslående riff som fører tankene tilbake til 90-tallets helter i Extreme og Soundgarden, men også den mer moderne bluesrocken representert ved Clutch og Graveyard.
- Vi må så langt tilbake som i 2011 for å finne roten til nettopp denne låten, der gitarist og låtskriver Mads E Aall.
I en periode trikset han seg frem med diverse kromatiske krumspring på gitarhalsen og landet på denne fengende hooken som omfavner både gamleskolens blueselementer og prog-metallens virtuositet med et deilig gyng. Selve teksten anspiller på hvordan en fri sjel oppfatter samfunnet som alt for strikt og strukturert, og hvordan dette setter en del hindringer for denne. Enkelte vil kanskje tolke selve strofene i refrenget som en som flyr feltet etter en oppdaget utrohetsaffære, men det må nesten lytteren selv tolke inn…
Det har gått mange år og forsøk på å finne de rette folka for få dette frøet til å spire og blomstre ut for fullt, og endelig falt den siste pusselbrikken på plass nå i år da den flamboyante vokalisten Vidar Braun fikk brynt sin energiske personlighet og kraftfulle stemme på sporet. Last Wave har, etter et par år med gradvise utskiftninger på de ulike instrumentpostene, nå omsider landet et stabilt mannskap med store ambisjoner og mye spilleglede; Vidar Braun (vokal), Michael S Olsen på (bass), Robin Larsen (gitar), Mads E Aall (gitar) og Håkon Hellerud (trommer). Bandet har,
fra de første utgivelsene i 2019, gått fra et lydbilde inspirert av den mer melodiøse grungen til å gradvis omfamne kraftene som finnes i bluemylla.
Flere nye låter er i komminga, og her jobbes på spreng for å få så snart som mulig få utgitt et album med rykende fersk materiale - her er det mye å glede seg til!
Truls Wickholm, Samfunnsbedriftene
Et gigabitsamfunn for alle – eller noen få
Regjeringens mål om bredbåndshastighet på 1 Gbit/s til alle innen 2030 er en ambisjon vi støtter. Men målet er urealistisk uten tilstrekkelig investering.
Over 85 000 husstander har ikke tilgang til moderne bredbånd, og det skaper et digitalt skille mellom by og land. Høy kvalitet på bredbåndsinfrastrukturen er ikke bare en teknologisk nødvendighet, men også en forutsetning for livskraftige lokalsamfunn. I dag kan mange jobber utføres like godt fra Skjåk som fra Grünerløkka, men det krever at folk har tilgang til stabilt og raskt internett. Utviklingen av et gigabitsamfunn vil gi store samfunnsmessige gevinster. Rapporten «Samfunnsnytten av gigabit-samfunnet» fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at god bredbåndsinfrastruktur kan gi en mervekst på 75 milliarder kroner. Men for å få til dette, kreves det en offentlig investering på 4,7 milliarder kroner.
I forslag til statsbudsjett for 2025 vil regjeringen øke støtten til bredbåndsutbygging fra 400 til 415 millioner kroner. Justert for prisvekst er dette knapt en reell økning.
For at vi skal nå målet om gigabitsamfunnet
Illustrasjonsbilde: Pixabay.com
innen 2030, må regjeringen prioritere betydelig større investeringer. I tillegg trenger vi flere IKT-studieplasser for å sikre at vi har nødvendig kompetanse. Økt geopolitisk risiko understreker behovet for en bedre bredbåndsinfrastruktur over hele landet. Derfor spiller
VI HAR FÅTT NYE DIREKTIVER FRA HK I OSLO..
også lokale bredbåndsselskaper en kritisk rolle i utbyggingen.
Vi oppfordrer Stortinget til å ta grep for å sikre bedre bredbåndsutbygging i distriktene, økt digital kompetanse og en solid digital grunnmur for Norge. Det er på høy tid at vi investerer i framtiden for
DE VIL AT DERE SKAL JOBBE MYE MER FOR SAMME LØNN SOM I DAG.
FÅR DET NOE KONSEKVENSER FOR DEG SOM AVDELINGSSJEF?
våre lokalsamfunn. La oss sørge for at alle, uavhengig av hvor de bor, får tilgang til de digitale verktøyene som er nødvendige for å lykkes.
JA, DE SIER AT DET KOMMER TIL Å GJØRE MEG LYKKELIGERE... JADDA...
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
ARENDAL
BEREDSKAPSUKA 2024:
Slik forberder du deg
Forrige uke ble Egenberedskapsuka gjennomfølrt, en landsdekkende kampanje i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
REDAKSJONEN
post@arendalstidende.no
Formålet er å gjøre innbyggere bedre rustet til å håndtere kriser og uventede hendelser. Også i Norge, som regnes som et av verdens tryggeste land kan det oppstå krioser. Pandemier og ekstremvær de siste årene har vist hvor viktig det er å være forberedt. Egenberedskap handler derfor om å ha nødvendige ressurser tilgjengelig for å kunne ta vare på seg selv og sine nærmeste i en ukes tid uten strøm, vann eller internett.
Trygghet
God egenberedskap er en investering i trygghet. Ved å forberede deg og dine nærmeste, bidrar du til at myndighetene kan fokusere på dem som trenger hjelp mest, om en krise skulle oppstå. –Bruk Egenberedskapsuka som en anledning til å vurdere din egen beredskap. Å være godt forberedt er ikke bare for din egen sikkerhet, men også for samfunnets samlede robusthet. Husk, vi står sterkere sammen, sier Geir Iversen, beredskapsrådgiver i Agder fylkeskommune.
Fylkeskommunedirektør, Tine Sundtoft, tilføyer:
–Samarbeid og kommunikasjon er grunnleggende i vår beredskap. Vi må også lære av fortiden for å styrke fremtiden. Hver erfaring gir oss verdifull innsikt som gjør oss bedre rustet til å håndtere ulike kriser.
Hva bør du ha i beredskapslageret?
For å dekke de grunnleggende behovene dine i minst en uke, anbefales det å ha følgende i beredskapslageret:
Bilde fra brosjyren.
Oversikt over alle ting du bør ha i beredskapDSB:
• Varme: pledd, stearinlys, lighter/ fyrstikker, varme klær, lommelykter og ekstra batterier.
• Vann: minst to liter vann per person per dag.
• Mat: holdbar mat som ikke trenger å lagres kjølig.
• Legemidler: medisiner du bruker til daglig, førstehjelpskrin og jodtabletter.
• Sanitærprodukter: håndsprit, våtservietter, bind og toalettpapir.
• Informasjon: DAB-radio, batteribank og papiroversikt over viktige telefonnummere.
Mer informasjon I løpet av uke 44 vil alle husstander ha mottatt en brosjyre med råd om egenberedskap. Ta vare på denne brosjyren, da den inneholder viktig informasjon om hvordan du kan forberede deg der du bor. For mer informasjon har DSB utviklet nettstedet «Sikker hverdag», som gir veiledninger om beredskap, lagring av drikkevann og mat, samt hvordan du kan opprettholde varme og lys dersom strømmen går. Her finner du også informasjon om egen beredskap på ulike språk. Kilde: Agder fylkeskommune
Spill og moro
Stort bildekryssord 46 2023
Mandag 13. november
DAGENS
SUDOKU
UKE 46 – 2023
Mandag
13. november
DAGENS KRYSSORD
Minikryssord:
9. Krav 10. Tente 11. Isj 13. Skade 14. Matfisk 16. Skriftlig bevis 19. Kommune i vest 20. Tilbaketog
3. Uten nedbør 4. Softistilbehør 5. Publikum 6. Overdra 7. Haugianer 11. Vintersport 12. Sterk side 15. Blander 17. Sjarmerende 18. Sutring
e ARENDAL -..�
BLIKKENSLAGERMESTER
,. -
• Takrenner • Pipebeslag • Snøfangere • Båndtekking Alt av beslag lages og monteres!
Vannrett
1. Handelssted
8. Fik
9. Krav
10. Tente
11. Isj
13. Skade
14. Matfisk
16. Skriftlig bevis
19. Kommune i vest
20. Tilbaketog
Jonny Kjos 952 34 083 Werner Kjos 960 17 930 f
Vannrett:
Loddrett
1. Byrde
2. Mynt
3. Uten nedbør
4. Softistilbehør
5. Publikum
6. Overdra
7. Haugianer
11. Vintersport 12. Sterk side 15. Blander
Vannrett: 1. Handelssted 8. Fik 9. Krav 10. Tente 11. Isj 13. Skade 14. Matfisk 16. Skriftlig bevis 19. Kommune i vest
Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no
17. Sjarmerende
18. Sutring
LØSNING Dagens kryssord
DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:
Vi sender 24 timer i døgnet!
1. Handelssted 8. Fik 9. Krav
10. Tente 11. Isj 13. Skade 14. Matfisk
16. Skriftlig bevis 19. Kommune i vest
Parafinfabrikken i Mandal - 2/3
20. Tilbaketog
Loddrett:
Dokumentar om Mandal Parafinfabrikk etablert i 1862. Dette var Norges første oljeraffineri, på sitt høydepunkt hadde de 120 ansatte, men stengte i 1872.
Kunstsilo - Willibald Storn
1. Byrde 2. Mynt 3. Uten nedbør
4. Softistilbehør 5. Publikum 6. Overdra
7. Haugianer 11. Vintersport
12. Sterk side 15. Blander
Bli med til Kunstsilo hvor Willibald Storn skal montere et gjenskapt verk han laget i 1969.
17. Sjarmerende 18. Sutring
Vannrett:
1. Børssal 8. Øreteve 9. Regress
10. Nørte 11. Uff 13. Sår 14. Torsk
16. Fripass 19. Osterøy 20. Retrett LØSNING Dagens kryssord
Kulturminner i miniatyr
Lær om kulturminnebevaring i miniatyr, og hvorfor mange har dette som hobby. En film av Guttorm Eskild Nilsen.
Vannrett: 1. Børssal 8. Øreteve 9. Regress 10. Nørte 11. Uff 13. Sår 14. Torsk 16. Fripass 19. Osterøy 20. Retrett Loddrett: 1. Bør 2. Øre 3. Regnfritt 4. Strø 5. Seerskare 6. Avstå 7. Leser 11. Utfor 12. Forse 15. Sper 17. Søt 18. Syt
Skolekorpsenes festkonsert - 2024
Se ut utdrag fra Skolekorpsenes festkonsert 2024 i Arendal Kulturhus.
Spill og moro
Stort bildekryssord 46 2023
NÅDELØS 3 4 6 8 5 5 3 9 7 2 8 2 6 7 9 6 2 3
V E R V I N N E L I G
E D T O S P I R I S O E E
I Å M O T D I E S E L M O T O R R Å D E N E H I B S E N N I E R S N
E B E K R Y G J E N R E I S E B I B L I O T E K E N E M O R U S S E L S T I K A U S J O N I S T E N
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG
Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring
• El-installasjoner
• El-installasjoner
• Internkontroll
• El-installasjoner • Internkontroll
• Telefonsystemer
• Telefonsystemer
• Dataspredenett
• El-installasjoner • Internkontroll
• Brannalarmanlegg
• Internkontroll
• Internkontroll
• El-installasjoner • Internkontroll
• El-installasjoner
• Brannalarmanlegg
• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Tyverialarmanlegg
• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-over våking
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking
• Telefonsystemer
• Adgangskontroll
• Dataspredenett
• TV-over våking
• Dataspredenett
• Adgangskontroll
• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
• Tyverialarmanlegg
• TV-over våking
• Adgangskontroll
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
• TV-over våking
El-installasjoner Telefonsystemer For pristilbud Internkontroll Dataspredenett Tlf 37 00 26 00
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12 4847 Arendal E-post: post@eea.no
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
Gåselia 12, 4847 Arendal
Frolandsveien 6, 4847 Arendal
Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no
Brannalarmsystemer Adgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arenda Tyverianlegg TV-over våkning Pb. 1638 - Arendal
www.eea.no
Gåselia 12, 4847 Arendal
For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00
www.eea.no
E-post: post@eea.no
E-post: arendal@bravida.no
E-post: post@eea.no
www.eea.no
www.bravida.no
Gåselia 12, 4847 Arendal
www.eea.no
E-post: post@eea.no
www eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30. Lørdag stengt
www.eea.no
Åpent:
Åpent: Hverd 7.30 - 15.30 Lørdag stengt
Visste du at..
I Arendals Tidende jobber 14 lokale ildsjeler hardt for å levere denne lokalavisen til deg hver uke..
Avisen drives av og for våre abonnenter, og vi setter stor pris på om du vil tipse dine venner og kjente om hvordan de også kan abonnere på lokalavisen. Tusen takk!
Alltid på nett:
Du finner alltid siste
Arendals Tidende på Arendalstidende.no
Et nettabonnent koster under 50 kroner i måneden og gir deg daglige oppdateringer på nett, samt full tilgang på lokalavisen hver uke på vår e-avis.
Annonsering:
Ønsker du din annonse i lokalavisen? Vi hjelper deg gjerne!
Klart for julemarkedet til Kystlaget
Så er det igjen duket for det årlige julemarkedet til Raet Kystlag på Havstad. Men en hel bygning fylt opp av håndverk, brukskunst av mange slag og andre gode julegaver.
Når dørene åpnes førstkommende lørdag klokken 11 på formiddagen, er det fjerde året på rad Kystlaget arrangerer julemarked.
- Vi har trufaste utstillere som gjør at vi også i år fyller opp hver eneste kvadratmeter i begge
etasjene her på kystkultursenteret vårt, så folk har mye å glede seg til sier Wenche Steen fra kystlaget. Hun sier at det som tidligere blir alt mulig fra hjemmestrikkede klær til lefser, trearbeider, bøker, smykker og pyntegjenstander av mange slag. Her blir det ikke vanskelig å finne julegaver, for her er også prisene på behagelig nivå, smiler hun. Det blir også kafe med risgrøt,
kaker og kaffe, kakelotteri og tombola for barn – for uten noen overraskelser til.
- Vi gleder oss alle til åretes julemarked, det tror vi publikum også gjør. Vi får stadig økt besøk, og utstillerne våre er svært fornøyde, sier hun.
Hjernetrim oppgave 13. november
Tommy Bjørn Jensen
Tlf: 40 40 42 51
Odd Bjørn Jensen
Tlf: 40 40 42 50
Anita Johnsen
Tlf: 48 12 12 65
Wenche Eriksen
Tlf: 41 02 07 37
Jørn Dønnestad
Torsdag
Tlf: 97 53 26 00 9º 12º
2 m/s 0 mm
TID FOR JULEMARKED: Lørdag har Raet Kystlag sitt årlige julemarked i lokalene sine på Havstad. Et populært og mye besøkt arrangement. Arkivfoto fra fjorårets marked.