AT uke 49 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Leserinnlegg:

“Om å bygge noe større enn seg selv”

-Benedikte Glommen Nilsen

Side 17

Arendals Tidende

Arendal havn- aksjeselskap

Mot stemmen fra SV vedtok de øvrige partiene i formannskapet i sist møte at deler av havnevirksomheten utredes endret til aksjeselskap.

Kjøper ikke aksjer i Tyholmen P-hus

Formannskapet anbefaler bystyret ikke benytter sin forkjøpsrett når Sparebanken Sør og Politigården AS selger sine aksjer i Tyholmen P-hus AS

26. gang på Eydehavn

leder Kjernekraft- et alterativ

Ordet kjernekraftverk, for ikke å snakke om synonymet atomkraftverk», har gjennom flere år vært et fyord i politiske diskusjoner om fremtidens kraftforsyning.

Hva skjer i Arendal?

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.

Det

Side 2

Side 6

Side 8

Side 22

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Kjernekraft – et alternativ Leder:

Ordet kjernekraftverk, for ikke å snakke om synonymet atomkraftverk», har gjennom flere år vært et fyord i politiske diskusjoner om fremtidens kraftforsyning. De store diskusjonene om atomkraftverk i Norge raste på 1970-tallet, men da Stortinget og regjeringen snuste på mulighetene utløste det store demonstrasjoner og et bestemt nei til kjernekraft på norsk jord. Men diskusjonen var faktisk så nær et ja, at selv her i Arendal ble det vurdert konkrete planer. Blant annet ble det sett på muligheten av å bygge et atomkraftverk på utsiden av Flostrøya i daværende Moland kommune.

I 1986 opplevde vi katastrofen i det russiske gigant-atomkraftverket Tsjernobyl i Ukraina, og den antydningen til diskusjonen om atomkraft her i landet som ennå pågikk, stoppet helt opp. I ettertid har da også flere land, helt til det siste, trappet ned sine atomkraftverk, blant dem Tyskland. Men det har skjedd store teknologiske fremskritt på disse 38 årene siden radioaktivt avfall fra Tsjernobyl falt ned over Norge. Mange land, blant den Frankrike, anser nå kjernekraft som den reneste form for energi, og det eneste reelle alternativet for fremtidens energiforsyning. I folkerike land med stort behov for energi som Kina skyter nye atomkraftverk i været hele tiden. I arbeidet med å sikre energiforsyningen på hjemmebane har både myndigheter og private selskapsaktører igjen fått diskusjonen om kjernekraft på bordet. Flere området i landet vurderer seriøst planer om etablering av mindre regionale atomkraftverk, blant annet har Lyngdal her i Agder satt kjernekraft på agendaen.

Skal vi for fremtiden være snille med norsk natur og naturressurser, synes atomkraft å være den løsningen som forener bevaring av naturrikdom, grønn bærekraft og økonomi best. Alternativene synes å være videre nedbygging av elver og vannsystemer med de naturinngrepene det medfører for hele økologisystemet, sterk utbygging av vindkraft med plaststøpte kjempevinger som sprer mikroplast ut i et omfang vi ikke kjenner konsekvensene av eller

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

rett og slett gasskraftverk der vi ennå ikke får til utslippsfangst av klimagasser.

I diskusjonen om landets fremtidige kraftforsyning må vi ta spørsmålet om kjernekraft på alvor. Spesielt om vi skal ta «det grønne skifte» et kvantesteg nærmere utslippsmålet. De dyre og mer eller mindre uforståelige signaltiltakene for å få ned utslippet av klimagasser, er så puslete at selv ekspertene synes å tvile på om Norge vil nå utslippsmålene med dagens og morgendagens planlagte tiltak. I den sammenhengen ser Norge ut til å gå i en blindgate med å stase på batteriproduksjon som et vesentlig tiltak i det grønne skiftet. Uten å spørre hvor de egentlig vil hente kraften fra, uten å ha løsningen på fremtidens batteriteknologi og i skarp konkurranse med Kina, bilproduserende land på Kontinentet og i USA.

Det er å håpe at det politiske miljøet ser på kjernekraft med nye øyne, og bruker våre skattepenger på en mer fornuftig måte enn å kaste penger etter fantasifostre.

Mineraler på havdypet Regjeringen har landet statsbudsjettet for neste år, med støtte fra SV. Et vesentlig krav fra støttepartiet var en utsettelse av den første konsesjonsrunden for utvinning av mineraler fra havbunnen. Den skulle ha skjedd til våren. Da regjeringen åpnet for utvinning fra havbunnen var det mot et temmelig massivt ekspertråd, og flere land stilte seg undrende til at Norge ga en slik tillatelse. Vi vet for lite om konsekvensene av en slik gruveaktivitet på havbunnen. Det er bra at SV fikk satt foten ned så langt. Regjeringens paniske jakt på prosjekter som kan overbevise velgerne om at de er handlekraftige og makter å skape arbeidsplasser og verdier må ikke gå på bekostning av hva naturen kan tåle.

Nils P. Vigerstøl Redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

aktuelt

ADVENT:

Julegrantenning på Eydehavn

Det er blitt fast tradisjon på Eydehavn med fakkeltog gjennom bygda og tenning av julegrana på torget.

ØIVIND CROMPTON

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

For 26 år siden arrangerte Filadelfia Eydehavn julegrantenning på torget som en del av tiltaket «Eydehavn i våre hjerter» for første gang- Dette har blir en svært populær førjuls tradisjon, som gjennomføres uansett vær. I år som mange andre år ble det en regnvåt ettermiddag, uten at det bremset oppmøtet og engasjementet. Det er pinsemenigheten Filadelfia på Eydehavn som står bak, og også i år som mange andre år er skolekorpset med.

Det hele startet i år som tidligere år med fakkeltog, som ender på torget der julegrana tennes og folket samler seg og går rundt juletreet med allsang. I år var det omlag 300 voksne og barn som deltok ute.

Konsert på lokalet

Da grana var tent og sangene sunget, ventet det julekonsert på de som fant veien opp i Filadelfias lokal. I år som tidligere stilte Stokken skolekorps opp sammen med Eydehavn mannskor. Det ble en flott kveld med mye sang og julestemning som ble høytidelig avsluttet av de 230 fremmøtte med «Deilig er jorden».

-Jeg sitter med takknemlighet etter i kveld, sier Per Edvard Andersen, mangeårig leder i menigheten på Eydehavn. -Vi hadde ent flott fakkeltog og samling på Torvet med bortimot 300 voksne og barn, som gikk rundt juletreet og sang. Inne i Filadelfia fikk 230 perosner en uforglemmelig stund med Eydehavn Mannskor i full sangglede, og Stokken Skolekorps med sitt fantastiske innslag av aspiranter og elder. Flott og feieende hornmusikk med kjente julesanger og verdig avsluttning med “Deilig er jorden”. Deretter gikk 200 av oss ned i kjelleren

Godt over 300 barn og voksne

og spiste grøt. Det er godt å oppleve at så mange kommer når vi arrangerer noe, og alle som stiller oppfor å hjelpe, sier en glad Per Edvard.

Nede i kjellerlokalet hadde en gjeng stått på under hele arrangement for å varme opp og gjøre klar til grøtfest for alle, og de serverte risgrøt og saft til 200 barn og

Det ble en fin start på advent og jul for alle som møtte opp på Eydehavn.

voksne.

TORVET:

deltok på torvet i Eydehavn.

Deltid utgjør en tredel av alle jobber

Andelen deltidsjobber har holdt seg stabil på rundt 35 prosent de siste årene. Blant personer som bare jobber deltid, har 80 prosent kun én deltidsjobb. Kvinner jobber nesten dobbelt så mye deltid som menn. (SSB)

Eydehavn torg for 26. gang

Foto: Per edvard Andersen

KONSERT: Både Stokken skolekorp og Mannskoret på Eydehavn bidro til julestemning.

Foto: Gry Halvorsen

BYSTYRET:

Utreder deler av Arendal havn som aksjeselskap

Mot stemmen fra SV vedtok de øvrige partiene i formannskapet i sist møte at deler av havnevirksomheten utredes endret til aksjeselskap.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Vedtaket har denne ordlyden:

«Arendal bystyre ber havnestyret om å utrede sak til bystyret for å endre den kommersielle del av virksomheten i havneforetaket, i dag organisert som et kommunalt foretak etter kommuneloven, til et aksjeselskap under aksjeloven. Utredningen skal startes og gjennomføres

uten unødig opphold. Arendal havn skal fortsatt være et «verktøy for utvikling og vekst» for eier, kommunen og regionen. Arendal Havn Kf videreføres med primæransvar for myndighetsutøvelse etter havne og farvannslov.

Arendal bystyre ber om at utredningen skal skje i et tett samarbeid med kommunedirektøren. Saken må belyse langsiktig risiko for kommunen ved de ulike modellene.»

Utspillet til omorganiseringen kommer fra havnestyret. Hovedårsaken er at dagens organisasjonsform og bystyrets vekststrategi utfordres av krav om minimumsavdrag i kommuneloven, noe som etter havnestyrets mening vil være en økonomisk utfordring. Både for havna

og for kommunen som garanterer for havnens samlede gjeld og er underlagt kommunelovens krav om minimumsavdrag. En omorganisering til aksjeselskap vil sikre vilkår for vekst og nye investeringer i tråd med vedtatt strategi, slik havnestyret vurdere det. Og at endringen vil bidra til konkurranse på like vilkår med privat næringsliv. En endring av organisasjonsform er allerede gjennomført for eller er under prosess i flere andre Norske havner.

Konklusjonen fra havnestyret er denne: «Gitt økt etterspørsel etter logistikktjenester og behovet for fleksibilitet i finansiering, vurderer Havnestyret at dagens organisasjonsform for Arendal havn KF er uegnet for å møte de krav

og forventninger som stilles av både bystyret og kundene. For å sikre konkurransedyktige vilkår og overholdelse av EØS-regelverket, ser man nødvendigheten av å omorganisere havnen, mulig som et aksjeselskap. Dette vil bedre tilpasse driften til markedsforholdene, gi større økonomisk handlingsrom og redusere risikoen for brudd på statsstøtteregler. Ved å følge eksemplene fra andre norske havner som allerede har endret organisasjonsform, kan Arendal havn sikre sin posisjon som et effektivt og bærekraftig transportknutepunkt for regionen.»

BYSTYRET:

Arendal kjøper ikke aksjer i Tyholmen P-Hus

Formannskapet anbefaler bystyret ikke benytter sin forkjøpsrett når Sparebanken Sør og Politigården AS selger sine aksjer i Tyholmen P-hus AS.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Sparebanken Sør har meddelt at ABC Halvorsen Eiendom AS ønsker å kjøpe de 299 aksjene som Sparebanken Sør i dag eier i Tyholmen P-Hus AS. Partene har avtalt at aksjene selges for kr 21.000 per aksje, som til sammen utgjør kr 6.279.000. Det følger av aksjonæravtalen at selskapets øvrige aksjonærer har forkjøpsrett dersom en aksjonær ønsker å selge sine aksjer. Arendal kommune eier i dag 33,6% av aksjene, og har ved dette såkalt negativt flertall. Det gir anledning til å blokkere vedtektsendringer, fisjoner og fusjoner, samt kapitalnedsettelser og kapitalforhøyelser. Formannskapet fulgte kommunedirektøren anbefaling om ikke å benytte forkjøpsretten ved dette salget da kommunens interesser allerede er ivaretatt gjennom å ha negativt flertall.

Arkivbilde

Lågare utslepp frå jordbruket i 2023

I 2023 kom nær 10 prosent av klimagassutsleppa frå jordbrukssektoren, noko som svarar til 4,5 millionar tonn CO2-ekvivalentar. Utsleppa var nesten 11 prosent lågare enn i 1990 og 4 prosent lågare enn i 2022. (SSB)

Ønsker startlån for førstegangsetablerere

Formannskapet

anbefaler bystyret at Arendal kommune søker Husbanken om 20 millioner i startlån for førstegangs etablere for 2024. I tillegg sender søknad om 50 millioner i 2025 øremerket startlån for førstegangsetablerere, i tillegg til ordinært startlånopptak.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Arendal kommune låner midler fra Husbanken hvert år. Disse benyttes for videre utlån til enkeltpersoner, gjennom startlån for kjøp av bolig, refinansiering av saker der innbygger står i fare for å miste bolig. Videre gis det tilskudd til prosjektering og tilpasning av bolig for personer som trenger å bygge om bolig for at de fortsatt kan bo hjemme med fysiske utfordringer.

Lånemidlene og sakene administreres og behandles hos Nav i henhold til forskrift om lån fra Husbanken.

Kommunedirektøren viser til at det er relativt god omsetning av eiendommer i

ILLUSTRASJONSBILDE: Arkiv

prisklassen som Startlånssøkerne kjøper eiendom i. Lånebeløpet er begrenset oppad til 2,7 mill. kroner per bolig.

I saksbehandlingen av søknader om startlån til kommunen, prioriteres vanligvis barnefamilier, personer med lav inntektsevne og/eller uføretrygd, samt enslige forsørgere. Arendal har ikke hatt praksis for å prioritere førstegangsetablerere spesielt, selv om en del av søkerne er dette i utgangspunktet. Forsøket som

nå lanseres fra Husbanken er rettet direkte mot førstegangsetablerere for blant annet å gi leietakere en bedre mulighet til å komme inn på boligmarkedet.

Bakgrunnen for å søke om ytterligere midler fra Husbanken er at Arendal kommune ønsker å legge til rette for god og trygg boligetablering. Ifølge kommuneplanens samfunnsdel r4t målet å nå 55.000 innbyggere innen 2040. Forsøket som Husbanken lanserer, kan

etter kommunedirektørens mening være et viktig virkemiddel for å nå dette innbyggertallet.

aktuelt

POLITIKK:

Vil myke opp reglene for elektriske sparkesykler

Arendal var litt for tøffe med strengt regelverk for utleie av sparkesykler i sentrum. Slik reglene ligger er det ingen aktører som har hatt interesse av å satse i byen. Nå får bystyret på kommende møte med en betydelig oppmyking av regelverket.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Det har vært utleie av elektriske sparkesykler i Arendal i en sesong. Etter bransjedialog og dialog med Agder kolletivtrafikk, AKT, må driftsformen endres. Og nettopp fordi Arendal har et overordnet nullvekstmål i personbiltrafikk, det vil si at vekst i persontransporten, skal tas med kollektivtransport, sykling og gange, må en regelendring til, mener kommunedirektøren.

I følge saksdokumentene til bystyret har det vist seg vanskelig å få tilbydere til tjenesten når forskriften er utformet som den er. Dette er særlig i forhold til begrensningen av utleietidsrom og antallsbegrensninger. I april 2024 ble det gjort et

forsøk på å utlyse tjenestekonsesjonskontrakten og dermed tillatelsen. Utlysningen ble gjort som en delkontrakt sammen med delkontrakter for Lillesand, Grimstad og Vennesla, og man kunne velge å delta i en eller flere av kommunene. Det var ingen interesse for Arendal kommune.

Tilbakemeldingene som kom inn fra tilbyderne og markedet var at slik forskriften forelå, og fortsatt foreligger, så var det ikke interessant å drifte i Arendal. Årsaken og innvendingene gjaldt i all hovedsak manglende lønnsomhet på grunn av forbudt mot vinterdrift, begrensninger i «åpningstidene» på hverdag og kveld/natt og ønske om å redusere antall tilbydere fra 2 til 1. Det vil legges til antallsbegrensninger i forskjellige soner. Sone 1 vil være sentrumskjernen. Her vil det være en begrensing på 100 sparkesykler. Det har i foregående sesong vært opp mot 150 sparkesykler i sentrumskjernen, så dette vil nå strammes inn. Utenfor sentrum foreslås det en økning på antall sparkesykler og fra AKT er det foreslått å ikke ha en begrensning utenfor sentrum. Arendal kommune ønsker derimot å sette en antallsbegrensning på for eksempel 400 utenfor sentrum. Selve grensene av sonene vil ikke være definert i forskriften, men det vil komme frem at sonene som er satt kan justeres i avtaleperioden hvis man ser at det er nødvendig, i følge saksdokumentene.

Kommunaldirektøren har denne vurderingen:

«Elektriske sparkesykler og andre små elektriske kjøretøy er et mobilitetstilbud som kan avlaste kollektivtrafikken og utgjør et alternativ til bruk av privatbil. De positive sidene ved utleie av elsparkesykler kan imidlertid i noen tilfeller bli overskygget av de utfordringene som et stort antall elsparkesykler i «fri flyt» mulig kan medføre. Det er ikke ønskelig at el-sparkesykler erstatter turer som ellers ville blitt gjort med gange.

Kommunen har et overordnet nullvekstmål i personbiltrafikk, det vil si at vekst i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Kommuneplanens visjon er «Nærhet til alt». Utbygging skal i hovedsak skje nær kollektivaksene og utbyggingsområder må planlegges i størst mulig grad slik at det er enkelt for folk å velge kollektiv, sykkel eller gange. Med den forventede befolkningsveksten, blant annet som følge av etablering av Morrow i Arendal vil det også være nødvendig å gjøre fysiske grep og tilrettelegging for å få folk til å velge bort bilen. Utleie av elsparkesykler kan være et alternativ for bil, men forskningsresultater fra Transportøkonomisk institutt tilsier at utleie el-sparkesykler i hovedsak erstatter gange. På sikt kan utleie elsparkesykler i kombinasjon med et bedre kollektivtilbud være en god erstatter for bil.»

Norge har fått en moderne abortlov

Stortinget har i dag med et bredt flertall vedtatt Ap/ Sp-regjeringen forslag til ny abortlov. Den forrige abortloven ble vedtatt i 1975, med rett til selvbestemt abort fra 1978.

Pressemelding fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe

– I dag har vi styrket kvinners rett til selvbestemt abort og gjort at vi har fått en moderne abortlov tilpasset tiden vi lever i. For nesten 50 år siden ble abortloven vedtatt med en stemmes overvekt. I dag er det en historisk dag hvor det ble et mye større flertall, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Kvinner får bedre oppfølging

Stortinget har vedtatt en abortlov tilpasset dagens praksis. Retten til selvbestemt abort foreslås utvidet fra 12 til 18 uker. Den samme grensen vil gjelde for fosterantallsreduksjoner, innenfor rammen av det medisinsk forsvarlige.

– Vi lovfester retten til veiledning og oppfølging, og utvider retten til selvbestemt abort fra 12 til 18 uker. En historisk seier for hele kvinnebevegelsen. Det er vår oppgave å sikre at alle kvinner som tar abort kan gjøre det i trygge omgivelser, og samtidig sikre at kvinner som har abort støtten har trenger, sier kvinnepolitisk talsperson Kamzy Gunaratnam.

FOTO: Pixabay.com

aktuelt

Blåmandag, black week

Etter er relativt begivenhetsrik helg med familiefeiring av 9-åringen var det ingen god start for fruen i huset mandag morgen, og klargjøring av minstens varme vann til nudler siden det er fast turdag for hans trinn.

AV HEIDI T. VIGERSTØL

Varmt vann på termos, ingen sak. Nudler med krydder i en matboks med lokk. Husket til og med gaffelskjeen så han kan spise nudler på en høvelig sivilisert måte ute i det fri. Det meste i plastikk dessverre, men vaskbart.

Men, kaffen glimret med sitt fravær. Så da begynte snøballen å rulle... Da kokte det over i topplukket til mor. Vannkokeren har vært litt “svensk” en periode, funkar, funkar inte, funkaer inte, funker inte. Vannkokeren fikk seg denne gangen noen velrettede dask for å prøve den amerikanske metoden med påfølgende ikke ærbare gloser. For de som har sett en trykkoker gå av, så kan jeg forestille meg at det var noe sånt jeg lignet på i gjerningsøyeblikket. Vannkokeren fikk seg en resolutt død i oppvaskkummen. Her skulle det ikke etterlates et eneste fnugg av den dritten som ikke ville funke. Glass og metallbiter fikk seg en flytur ut av en annen verden. Vannet som ikke ville bli varmt ble også spredt, særlig ned på det flisbelagte kjøkkengulvet. Og alle som har hatt på seg et par crokcs vet hvor såpeglatt den kombinasjonen blir. Høyrefoten skjøt ut og venstre hofte fikk et ublidt møte med gulvet. Min mann greide heldigvis å holde seg fra å le, for det hadde ikke gått akkurat da.

Mannen ryddet pent opp etter den frustrerte madammen uten et vondt ord. Mini fikk dermed både varmt vann, varmet i mikrobølgeovnen denne gangen, og nudler på tur.

Bilen funket heldigvis som den skulle denne dagen, ingen trøbbel der. Med én bil i husholdningen blir det en del kaballegging. Mannen skal trekke hummerteiner, for hummer er en soleklar favoritt hos

Illustrasjon: Pixabay.com

fruen. På Nedenes venter fiskebuddy med båten klar. Mannen får på seg habitten med oljehyre og vest før ombordstigning. Madammen setter seg i bilen og kjører hjemover. Rett før passeringen av Toyota ringer mobilen, det er fiskekameraten som ringer, samtalen fortoner seg relativt slik:

- Hallo?

- Nå er det veldig viktig at du kjører nøyaktig samme vei du kom fra.

- ? Jaha?

- Mannen din sier at hans mobil ligger på taket av bilen.

- På taket ja... Jeg svinger av ved Toyota.

Først må jeg stoppe så jeg kan bekrefte at den ikke er der lenger, men det er lettere sagt enn gjort med hjemmesykepleiens biler som skal akkurat dit jeg tenker å kunne stoppe. Ved stans ble det bekreftet, vi må på leting. Kjører tilbake samme vei, med et falkeblikk langs vei og grøftekanten. Ingen mobil. Neste framme ved båthavna står to gulkledde fiskere litt mismodige over at mobilen ikke falt av i første sving.

De drar ut på havet igjen, mens undertegnede gjør gjengjeld etter morgenes

fadese. Kjører til Kiwi og begynner søket. Ingenting der eller i neste rundkjøring. Spør på butikken om de kanskje har fått inn en mistet telefon, men nei, det har de ikke.

Vandrer langs veien mens jeg prøver å ringe. Kanskje noen har funnet den og svarer på mine anrop eller jeg hører at den ringer. Ingen kan jo ringe fra den på grunn av tastelåten. Etter nærmere halvtimen er optimismen snudd til: Hvilke kort skal sperres først og nye bestilles. Men så! En mann svarer:

- Hallo?

- Hei! Så bra, du har funnet min manns mobil, kvitrer en med verdens beste følelse i øyeblikket. Hvor er du?

- Rema 1000.

- Flott. Jeg kommer kjørende nå.

Mannen er lett å finne, lettelsen min er stor. Mobilen har ligget på taket fra Nattvigvernen og til nevnte rundkjøring. Job well done.

Så er det endelig hjemover. Der venter en hund som gjerne vil finne på noe. Pakker den i bilen sammen med haugevis av godbiter og vann. Drar til en avtalt hundetrening, der det skal være flere. Tja, noen hadde forsovet seg og andre var forkjølet. Så dagens sinnatagg og “bestisen” får trent hunder i fleng, og skravlet om dagens foreløpige hendelser. So far so good igjen.

Minsten kommer hjem fra skolen med en klar beskjed: Jeg vil ikke på korpsøving i dag!

Neida, det trenger du ikke. Det er ikke øvelse i kveld, vi skal ut og selge julekalendere på vegne av korpset i kveld. Den som uttalte disse ord fikk et sint blikk i retur. Men joda, vi kom oss avgårde og fikk hentet det vi skulle av kalendere og informasjon. 33 eller 34 sto det i informasjonen, da tok jeg meg ikke tid til å telle. Siden jeg ikke er lommekjent i området vi ble tildelt tok det noen minutter ekstra. Utstyrt med vipps-plakat på brystet, kalendere i hånden og et hyggelig smil begynte vi runde. Hadde på vei ut døra glemt ekstra

week og fandens oldemor

refleks, men husket hodelykt og votter. - Jeg går til maxx ti hus, kom det kontant fra mini.

- Vi får gå runden, prøver jeg å svare diplomatisk. Underveis lukker en kjent person opp døra. En tidligere kollega som det alltid er hyggelig å treffe. Hans kone som er like grei lå rett ut på sofaen med operert fot.

Etter et par hus leser jeg på baksiden av kalenderen, gevinstlisten. Hovedpremien er et reisegavekort. Det hadde gjort seg, var første tanke. Litt lenger ned på listen står det “velg mellom brødrister og vannkoker”. Man kan jo undre. Forteller dette litt spøkefullt til salgspartneren, som hadde hatt utsikt rett fra sofaen, på behørig avstand selvfølgelig, til hele morgenens seanse. Det hjelper litt på motivasjonen hos han.

Glemte forresten at mellom hundetrening og kalendersalg komme min mor kjørende hjem til oss. Jeg hadde i dag glemt min manns avtale om å skifte dekk på bilen hennes. Han skulle ringe henne når han var ferdig med innsamlingen av havets kardinaler. Men det tenkte ikke jeg på å avlyse siden jeg hadde hans mobil. Da blir det en ny dårlig samvittighet, bomtur for henne.

Fredag før bursdagsfeiring hadde vi elkontroll. Vel og bra det, mens alt skal jo være tilgjengelig av det elektriske. Og det er jo en god anledning til å få bort litt støv og gjøre litt ekstra siden det er kontroll på fredag, familiefeiring på lørdag og ikke så lenge til jul.

Tilbake til runden, etter to felt blir vi enige om å returnere til utgangspunktet og levere fra oss resten. Trodde jeg. Ved utgangspunktet var det så mange biler at jeg måtte parkere et lite stykke unna. Mini venter i bilen, og jeg langer i vei. Men der er døra låst og lyset av. Ehhh? Mobilens internett er i blant som nevnte vannkoker, men den holdt akkurat nå. Finner nummer til arrangør og lurer på om hva skjer nå? - Dere tar det med til mandag igjen, var

svaret, jeg er hjemme igjen.

Ja... Tilbake til bilen. Hjem i et varmt hus. Men der ser jeg noe jeg ikke fikk med meg først. “Posen” med salgsskilt og kalenderen var merket med navn. Veldig bra det, men i mørtna leste jeg ikke det med liten skrift: Sett strek hver gang de betaler med vipps. Oi. Det så ikke jeg. Prøver å huske antall hus, for siden jeg ikke telte over før vi begynte, så jeg kan jeg bare si et antall pluss /minus en kalender. Kan de ikke bare holde seg til et antall?

Mannen som var på nevnte fiske hadde kokt hummer, og laget lake som sto til kjøling i kjøkkenvasken. Jeg ser at det er kommet noe vann på gulvet foran vasken. Legger et håndkle der, og går for å skifte.

- Men faen, hører jeg da fra kjøkkenet. Det lekker her. Å?

Ut med skuffen og alt under vasken for å finne lekkasjen. Undertegnede står litt tankefull og ser på vasken ovenfra, mens mannen sjekker undenifra. Hvorfor henger det et mørkt hår på innsiden av vasken tro? Rart, ingen av oss har så mørkt og langt hår. Jeg prøver å ta det bort. Da slår sannheten imot meg.

- Det er jeg som har ødelagt vasken, ytrer jeg. Den er sprekt. Godt jeg har en sindig mann, sier jeg. Ja, da har vi ikke vannkoker eller kjøkkenvask. Blandebatteriet var allerede litt kleint, så det var på vei mot bytting. Men likevel.

Begynner på ny frisk påfølgende dag. Den begynte mye bedre. Vi hadde akkurat fått noen andres vask med blandebatteri. Den vasken passet ikke, det prøvde vi først. Stoa rundt og ny vask i bagasjerommet på vei

hjem. Bruker vasken på badet så lenge.

Så er det trekking av teiner igjen. Ingen hummer, men mye krabber. Krabbeklørne kokes for seg på kjøkkenet. Mannen rekker knapt å trekke pusten mellom slagene denne uka, og her må undertegnede trå til og påse at det ikke koker over. Stusser litt når plata er skrudd av mens det putrer lett. Får ikke skrudd på platetoppen igjen. Vasker av den, kanskje kommet saltlake på eller lignende på touchpanelet. Mannen kan deretter konstatere at sikringen var gått av. Han ventet sin far og svoger for å se på en brukt fres de tre bestemt mener at de trenger, selgeren er bare innom sitt forrige hjem mellom nattevakter. Den kjente kabalen igjen. Jeg skulle kjøre mini på karatetrening. På vei hjem kommer telefonen:

- Kan du kjøpe med pizza? Vi har ikke platetopp lenger.

-Ja. Godt jeg også kan være litt sindig i blant

Vel hjemme kommer det fram at da han satte på sikringen lyste det fra platetoppen og smalt høyt. Så da har vi ikke platetopp heller...

Hell i uhell. Black week er her. Blåmandagen er blitt en god historie. Mini kaller den “da mamma drepte vannkokeren i vasken”. Man kommer ingen vei uten humor, gjerne galgenhumor. Da vi spiste pizza sammen med god stemning luftet jeg:

Velkommen til “Heidis knus og knas. 2 for prisen av 1” vs “Marius’ hjem og fix”.

Mening

Kjernekraft – en mulighet for fremtiden i Agder

Senterpartiet er opptatt av å ta tilbake kontrollen over Norges kraftressurser, slik at de kan brukes til å sikre verdiskaping og industriell vekst i norske lokalsamfunn.

MENING

Dette er en avgjørende del av debatten om fremtidens energiløsninger, og kjernekraft kan være en viktig brikke i dette puslespillet.

Jeg var på folkemøtet om kjernekraft i Lyngdal torsdag. Lyngdal har tatt et viktig steg inn i diskusjonen om fremtidens energiløsninger. Farsund arrangerte et tilsvarende folkemøte tidligere i år. Disse møtene samlet engasjerte innbyggere som fikk muligheten til å lære mer om hva kjernekraft kan bety for vår region.

Norsk Kjernekraft AS presenterte både muligheter og utfordringer, og det var inspirerende å se hvor positivt og fremoverlent både kommunene og deltakerne var. Kraftbehovet i Norge øker, og vi trenger bærekraftige løsninger som gir stabil og vær-uavhengig energi. Kjernekraft kan være en del av svaret, særlig for kraftkrevende næringer i Agder. Faktisk er Lyngdal og Farsund de eneste kommunene i Agder som aktivt har vist interesse for kjernekraft så langt, i tillegg til Glencore i Kristiansand. Både Lyngdal og Farsund har tilgjengelige arealer, et ønske om å tiltrekke næringsliv og en åpen holdning til nye initiativer.

Et SMR-anlegg (Small Modular Reactor) som produserer 300 MW, tilsvarende 2,5 TWh per år, kan skape over 200 arbeidsplasser, hovedsakelig for prosessoperatører, samt mekanikere, elektrikere og en håndfull i administrasjonen. Hvis vi bygger to reaktorer ved siden av hverandre, kan produksjonen dobles til 600 MW (5 TWh per år) og gi 280 arbeidsplasser.

Dette er betydelige tall som kan bidra til økonomisk vekst i regionen. Et SMRanlegg krever dessuten kun et område på størrelse med en fotballstadion – totalt noen hundre mål – noe som gjør det enklere å finne passende tomter enn for tradisjonelle kjernekraftverk.

Nå som både Farsund og Lyngdal er tidlig ute med å vise interesse, har de en unik mulighet til å samarbeide. De kan for eksempel gå sammen og danne et aksjeselskap i samarbeid med Norsk Kjernekraft AS. Dette kan gjøre Lister-regionen til en ledende aktør innen fremtidens energiproduksjon. Et slikt samarbeid kan være starten på en ny æra for Agder, der vi sikrer regulerbar og klimavennlig kraft til både lokalsamfunnet og resten av landet. Samtidig er det viktig å huske at kontrollen over våre naturressurser må ligge i norske hender. Slik kan vi sikre at kraften brukes til å styrke lokalsamfunn og næringsliv, både i Agder og resten av landet. Dette er en diskusjon hele regionen bør delta i –hvordan sikrer vi en trygg, klimavennlig

og bærekraftig energifremtid? Kjernekraft fortjener en plass i denne samtalen, og vi bør utforske potensialet sammen.

Helge Ruben Bjørnestad 2. Kandidat Agder Senterparti

Eldre skal være sjef i eget liv

Arbeiderpartiet skal legge til rette for at eldre skal leve trygge og gode liv. Det innebærer å skape sosiale møteplasser, at eldre kan stå i jobb og at alle skal ha en god pensjon gjennom hele livet.

Vi har passert en million alderspensjonister, og for første gang er det to

Mange eldre holder seg friske og i god form lenge. Eldre er ulike, og alderdommen har ulike faser. Arbeiderpartiet skal legge til rette for seniorer i arbeidslivet, for aktivitet og teknologi, for en aldersvennlig boligsektor og helhetlige hjemmetjenester. Eldre skal være sikre på å få god pleie og omsorg når behovet melder seg. Pårørende og frivillige som ønsker å gjøre en innsats, skal anerkjennes, gis forutsigbarhet og gode rammer.

generasjoner som er pensjonister samtidig. Det skal være trygt og godt å bli eldre i Norge. Da må eldre få være sjef i eget liv, og være trygge på at fellesskapet stiller opp når det er behov for tilrettelegging og hjelp. Eldre skal få de beste helsetjenestene når de trenger dem – enten i egen bolig eller på sykehjem. Og det skal ikke ha noe å si hva som er tykkelsen på lommeboka eller hvor du bor.

Eldre skal være sjef i eget liv – det skal være valgmuligheter, individuell tilpasning, fleksibilitet og medbestemmelse i tilbudene og tjenestene. Vi skal skape et aldersvennlig samfunn i hele Norge. Vi skal holde friske eldre, friske lenger –ved å opprettholde muligheter for fysisk, sosial og kulturell utfoldelse, trygge turmuligheter og deltakelse i frivillighet, kultur og idretten.

Arbeiderpartiet mener vi trenger et arbeidsliv der det er god plass til seniorer. Vi skal bli flinkere til å ta i bruk den kompetansen eldre, som fortsatt vil jobbe, har. Mentorordninger der eldre hjelper yngre, tilpassede turnuser og god tilrettelegging er viktige stikkord for veien vi skal gå.

Arbeiderpartiet har sikret at alle får pensjon fra første krone og det vil gi fremtidige eldre en bedre pensjon. Vi har vedtatt et historisk pensjonsforlik for et mer rettferdig pensjonssystem. Ved å ha trygghet og forutsigbarhet for pensjonssystemet fremover, kan folk ha tillit til at det er penger til pensjon i fremtiden også. Og vi har økt pensjonen for folk flest.

Truls Vasvik og Bjørnar Skjæran, Ap

Mening

En bedre fraværsgrense for elevene og samfunnet

For Arbeiderpartiet er det en selvfølge at elevene skal møte opp på skolen. Å være på skolen gir bedre læring, følelsen av et felleskap og en forberedelse for arbeidslivet som en gang venter dem. Derfor viderefører vi en tydelig fraværsgrense med klare forventninger til elevene, samtidig som vi gjør nødvendige forbedringer for å tilpasse regelverket til hverdagen til både elever og samfunnet rundt dem.

av høyt fravær. Det kan få alvorlige konsekvenser for fremtiden til den enkelte. Derfor må arbeidet med å holde fraværet lavt bli enda bedre, slik at elever får god oppfølging og tidlig oppmerksomhet om fraværet øker. Regjeringen har derfor styrket ansvaret de videregående skolene har for fravær gjennom oppfølgingsplikten i ny opplæringslov.

Vi viderefører fraværsgrensen på ti prosent, men gjør den enklere og mer fleksibel. Å være borte fra skolen mer enn ti prosent tilsvarer over 15 dager i året med tapt læring. Det hevdes ofte at små fag er mest utsatt, siden det kreves færre fraværstimer for å nå grensen. Likevel er det de store fagene som norsk, matematikk og engelsk som oftest fører til at elever ikke får vurdering på grunn

En svært negativ faktor med Høyres fraværsregler var kravet om å måtte gå til lege for å få dokumentert fravær. Det har skapt ytterligere press på fastlegeordningen, og gjorde at mye av arbeidstiden har gått til å skrive ut attester til snufsete ungdommer – en tid som heller burde blitt brukt til å hjelpe pasienter med alvorlige helseplager. Nå kan elevene selv melde sykefravær opp til ti prosent uten å oppsøke lege. Om man får fravær på mer enn ti prosent, må man til lege for å få det godkjent. Denne endringen letter presset på fastlegene, som allerede har nok å gjøre, og frigjør tid i helsevesenet til dem som trenger fastlegene mer en 17-åringer som er forkjølt. Elever sparer også tid og penger på å slippe å dra til lege. Dette er praktisk, rettferdig og en forbedring for alle parter.

Vi har også gjort justeringer som sikrer at reglene fungerer bedre for elevhverdagen, blant annet unntas fravær til teoretisk og praktisk førerprøve fra grensen. Fraværet blir nå avregnet én gang i året, ved skoleårets slutt, noe som er både forenklede og avbyråkratiserende

for skolene. Dette gir også elever med høyt fravær før jul en sjanse til å ta grep og rette opp. Rektorene kan også fortsatt bruke skjønn når fraværet er opptil 15 prosent, og lærerne likevel har vurderingsgrunnlag på eleven.

Dette er en forbedring av et allerede etablert og fungerende system. Vi har lyttet til elevene, selv om de ikke har fått alt de ønsker seg. Vi har lyttet til lærere og rektorer som har verdifull erfaring med hvordan dagens regelverk fungerer i

skolen. Og vi har frigjort tid hos fastlegene. Kort sagt får vi et mindre byråkratisk og rigid regelverk, som fortsatt er tydelig på at fraværet i skolen skal tas på alvor.

Øystein Mathisen (Ap), medlem i Stortingets utdanningskomité.

kronikk

MARIT KNUTSDATTER STRAND OG ANJA ABUSLAND

Stortingsrepresentanter. Sp, utdannings- og forskningskomiteen

Et løft for barna våre og ro for barnehagene

Den 14. november 2024 inngikk Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Pasientfokus et historisk nytt barnehageforlik. Dette sikrer mer stabile rammevilkår for både kommunale og private barnehager, som skal gi gode barnehagetilbud over hele Norge. For oss i Senterpartiet har det vært spesielt viktig å sikre gode barnehager nær folk, uansett hvor de bor. Barnehager betyr mye i lokalsamfunn – både for familielivet og for barnas start i livet. Med dette forliket styrker vi vilkårene for mindre barnehager, samtidig som vi sikrer et mangfoldig tilbud med plass til både private og kommunale barnehager. Kommunene skal få bedre rammer for å drifte barnehagetilbudet når de både har private og kommunale barnehager.

Her er noen av de viktigste tiltakene som vil gjøre en forskjell for barna, familiene og de ansatte:

• Foreldrenes ønsker i fokus: Opptaksprosessene skal fortsatt prioritere foreldrenes behov og ønsker, samtidig som vi styrker hensynet til barn med særskilte behov.

• Forutsigbar drift: Tilskuddene til private barnehager skal reguleres i loven og baseres på kommunale barnehageutgifter.

Det blir mulighet til å gi lokale tilleggstilskudd for satsinger.

• Likeverdige pensjonsordninger: Vi vil sikre mer presis finansiering av pensjonsutgifter så flere får trygghet for pensjonsordningene. Dette er viktig for rekruttering og ansattes vilkår.

• Eiendomstilskudd: Et nytt tilskudd skal dekke kostnader knyttet til barnehagebygg. Det utredes en støtteordning for oppussing og vedlikehold av eldre barnehagebygg.

• Styrket bemanning: Flere ansatte, tydeligere krav til bemanning, og bedre tilgang på vikarer skal gi barna mer oppmerksomhet og trygghet i hverdagen.

• Trygghet for ideelle barnehager: Små og ideelle barnehager får økt forutsigbarhet i finansieringen. Kommunene får også mulighet til å prioritere slike barnehager ved godkjenning av nye etableringer.

Et stabilt og godt barnehagetilbud er avgjørende for at barna våre får en trygg og god start i livet. Vi i Senterpartiet vet at hverdagen til barnefamilier varierer, og vi ønsker et barnehagetilbud som reflekterer ulike behov. Barnehageforliket sørger for at vi kan fortsette å utvikle innholdet og kvaliteten i barnehagene, samtidig som vi sikrer stabile rammer for drift og bemanning.

JEG VIL GJERNE INVITERE DEG HJEM TIL MEG PÅ LITT SPA.

Dette skal gi trygghet for barna, familiene og lokalsamfunn. Vi er stolte av å ha bidratt til en barnehagepolitikk som gir rom for både små og store barnehager, private og kommunale – i hele landet.

Nå er det høring i regi av Kunnskapsdepartementet med svarfrist 6. januar. Vi oppfordrer de med engasjement for barnehagene og forliket til å

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

sende innspill slik at den endelige loven blir best mulig og kan stå seg over tid. Vi ser frem til å følge opp dette forliket og fortsette arbeidet for en tryggere og bedre barnehagehverdag for alle!

FINT DU KOM DU KAN BEGYNNE Å SPA TRAPPA... FILLERN...

Mening

Lagåndens usynlige helter: Om å bygge noe større enn seg selv

Jeg satt nylig og snakket med en klok fotballtrener om hva som egentlig skal til for å vinne en kamp. Det han sa, har blitt sittende: En kamp kan aldri vinnes alene.

MENING

Fotball – og livet – handler ikke bare om teknikk, mål eller individuelle prestasjoner. Det handler om å bygge et lag. Et lag som er bredt, balansert og begeistret. Et lag der hver enkelt spiller vet at de har en rolle, en verdi, og en plass.

Treneren minnet meg på noe viktig: De som ofte står stødigst i stormen, er ikke nødvendigvis de som stjeler oppmerksomheten. Det er de som tar minst plass. De tause arbeidshestene som sjelden får applaus, men som alltid leverer når det virkelig gjelder. De som ikke søker anerkjennelse, men som du alltid kan stole på. De er de usynlige heltene – både på banen og i livet.

Og slik er det vel i alle sammenhenger. Den beste lederen er ikke den som bare jager resultater, men den som ser hver enkelt spiller. En som gir rom for ulikheter, som bygger et lag der alle kjenner sin verdi. En leder som skaper et miljø hvor lojalitet ikke er noe som kreves, men noe som gis frivillig – fordi det føles riktig.

For suksess, enten det er på fotballbanen, på jobben eller i livet, handler om tre ting: tillit, tilhørighet og troen på at vi står sterkere sammen enn alene. Det handler om å løfte hverandre opp, om å heie på hverandre, også når ingen ser på. For vi er ikke bare et lag for å nå et mål – vi er et lag for reisen dit.

Og i den reisen er det viktig å finne et lag som vil deg vel. Mennesker som ikke bare applauderer når du scorer mål, men som står ved din side også når kampen er tøff. Som løfter deg når du faller, og som lar deg skinne når du har dagen.

Kanskje, i en tid hvor mange løper for å bli sett, er det de som tar seg tid til å heie på andre som ser lengst. Og kanskje er de som står stille og støtter laget, de som vinner til slutt.

Så denne desember – og fremover – la oss huske å heie på hverandre. For ingen vinner alene.

God desember – og heia laget! Benedikte Glommen Nilsen

Hva skjer i Arendal fremover?

CHARLIE OG SJOKOLADEFABRIKKEN

LØRDAG 7. DESEMBER, 17:00

NØTTEKNEKKEREN

TIRSDAG 10. DESEMBER KL. 19:00

CHRISTMAS WITH NORDIC TENORS

ONSDAG 11. DESEMBER KL. 19:00

ARENDAL KULTURHUS VITENSENTERET

SYMFONICA // SYMFONISK – ROCK, JULEKONSERT

TORSDAG 12. DESEMBER KL. 20:

ARENDAL BIG BAND

LØRDAG 14. DESEMBER, 20:00

DIDRIK SOLLI-TANGEN // O HELGA NATT

ONSDAG 18. DESEMBER KL. 19:00

JULEVERKSTED

30. NOVEMBER - 22. DESEMBER KL. 11:00 - 16:00

FAIRYTALE OF NEW YORK

FREDAG 20. DESEMBER KL. 19:00

JUL I SVINGEN

LØRDAG 21. DESEMBER KL. 14:00

NYTTÅRSKONSERTEN 2025

FREDAG 3. JANUAR, 19:00

Studio Spornes Tyholmen

JULEKONSERT MED CAROLINE & NIKLAS

6. Desember kl 18:00

Dørene åpner kl 16:00

BOBLEJAZZ SPESIAL

7. Desember kl 16:00-18:00

Berit Bulien Jørgensen, Leif Rino Müller, Ole Kelly Kvamme, Tom Rudi Torjussen Dørene åpner kl 15:00

JULE-MEZE-JULEBORD

11. Desember kl 17:00

Dørene åpner kl 16:00

FESTBOBLER OG GODE VINER TIL JUL

Vinsmaking med Mari

12. Desember kl 18:00 Dørene åpner kl 16:00

JULEBORD SPESIAL & KONSERT

13. Desember kl 18:00 Dørene åpner kl 16:00

Kristiansen & Larsen Maling & interiør

Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Vi sender 24 timer i døgnet!

Arendalsbanen 100 år I 2010 feiret Arendalsbanen 100 år. Vi drar ut på en reise i nåtid og fortid og møter mennesker og kulturminner langs linja.

Haugsjå stoppested

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Dataspredenett

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

• Adgangskontroll

• TV-over våking

• Adgangskontroll

• Dataspredenett

• TV-over våking

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• TV-over våking

• Adgangskontroll