Lovetann

LØVETANNAVISEN NR 2 - UKE 26

– Langt flere unge ruser seg enn hva vi tror Side 12-13

Barn med traumer – Et barn kan tåle en storm, men ikke et dårlig klima. Å vokse opp i et dårlig omsorgsklima kan gi barn traumer og de kan få mange ting å streve med.

Side 4-5

2

Løvetannavisen

LEDER: Vi voksne har et stort ansvar når det gjelder å formidle gode holdninger til barna våre. Gjennom medieoppslag og i vår omgang med våre venner og familie, kan vi ofte komme i situasjoner der det blir snakk om noen som sliter, eller sågar at vi bruker andres sårbare situasjon til selv å hevde oss.

Uvitenhet skaper frykt og fordommer

Vi må ikke glemme at når det rundt middagsbordet kan bli snakket om naboen «som ikke har det så greit», så formidler vi voksne holdninger som barna lett følger. Vi vet at barn ser opp til oss voksne, og vil gjerne bli som oss. De tar etter, de kan mene det samme som oss og de holdningene og verdisettet vi selv står for, kan fort bli barnets holdninger og verdisett.

henger og barna er til stede, må vi være oss bevisst hvordan vi snakker om naboen som kanskje sliter på et eller annet område. Det å trekke en rask konklusjon uten kanskje å vite så mye om hvilken situasjon naboen befinner seg i, og hva som har ført til at livet er blitt som det er blitt for naboen, bør vi rett og slett holde oss for gode til.

Jeg har noen ganger undret meg over at noen barn og unge mobber andre. Jeg har stilt meg spørsmålet om hva som har ført til at mobbingen starter, og kan ikke fri meg fra tanken om at barna hjemme har fått høre nedsettende bemerkninger og kommentarer om andre, underforstått at «vi er bedre enn dem».

Det er når slike temaer kommer opp, at vi voksne kan gi våre barn en god påvirkning.

Da er det så viktig å ikke snakke nedsettende om naboen, men heller forklare at det kan være mange årsaker til at situasjonen er blitt som den er blitt. Vel så viktig er det at vi ikke trekker for raske konklusjoner uten å kjenne situasjonen.

Når vi er sammen som familie eller sammen i andre sosiale sammen-

Det er ofte lett å trekke en konklusjon når naboens problemer

og utfordringer kommer opp. Det er menneskelig å søke etter en forklaring på hva som skjer, og det blir ofte lett for oss å forsvare de standpunktene vi tar. Det er da det virkelig gjelder å være bevisst hva vi sier og hvilke holdninger vi viser.

Vi må også huske at uvitenhet skaper frykt og fordommer og at dette viderefører vi til barna våre dersom vi ikke er mer bevisst på hva vi sier når barna er til stede.

Dette er noe Løvetannavisen ønsker å være med og endre, ved å opplyse om hva de forskjellige tilstandene og lidelsene som mange sliter med.

Vi må ikke glemme at vi voksne er rollemodeller for barna våre. Vi voksne må være flinkere til å tenke oss om før vi snakker om temaer som involverer andre som sliter, når barna våre er til stede.

Hva vi sier og står for, skaper holdninger og får konsekvenser for dem som sliter. Hvis barna har lært hjemme å behandle andre med respekt, kan det være at barnet senere i livet kan møte andre personer med gode holdninger dersom de møter noen som av en eller annen årsak sliter og har det vanskelig.

Jeg vil også på det varmeste takke for all god støtte og den flotte mottakelsen på den første utgaven av Løvetannavisen som kom i mai. Tilbakemeldingene har vært mange. Alle har vært udelt positive. «Dette er en avis jeg har ventet på», meldte en leser. «Her fant jeg den informasjonen jeg trengte», meldte en annen.

Det er tydelig at det er behov for en avis som kan samle alle tilbud innen fysisk og psykisk helse, samt rus og rusomsorg,

med reportasjer fra brukere, pårørende og arbeidsgivere, samt faktaopplysninger om forskjellige tilstander/lidelser.

I vår første utgave var det et par leie trykkfeil, blant annet ble mailadressen vår feil. Vi trenger tilbakemeldinger fra dere lesere, reaksjoner og ønsker på saker og temaer dere ønsker å ta opp, og spørsmål dere måtte ha.

Vi nås på mailadressen else@sslovetann.no Neste utgave kommer uke 34 i Lokalavisen Kristiansand.

ELSE MARI HAGEN

Løvetannavisen

3

4

Løvetannavisen

Barn med

– Et barn kan tåle en storm, men ikke et dårlig klima. Å vokse opp i et dårlig omsorgsklima kan gi barn traumer og de kan få mange ting å streve med, sier Tone Weire Jørgensen.

– Et barn kan tåle en storm, men ikke et dårlig klima. Å vokse opp i et dårlig omsorgsklima kan gi barn traumer og de kan få mange ting å streve med.

Ivar Eidsaa

Tone Weire Jørgensen er en av de fagpersonene som kan mye om barn og traumer, hva som skaper traumer, og ikke minst hva som skal til for å barnet kan starte den lange veien tilbake til et liv uten at konsekvensene av

de traumene et barn opplever, blir for voldsomme og negative.

Weire Jørgensen er klinisk barnepedagog med master i barnevern fra Universitetet i Bergen, har både utdannelse og lang fartstid innen veiledning og rådgiving til både foreldre og barn. Hun har utdanning i motorisk og sensorisk psykoterapi, har grunnfag og mellomfag i psykologi, har tatt videreutdannelse innen flyktningearbeid fra Høyskolen i Oslo, og er nå rådgiver ved RVTSSør (Regionalt ressurssenter for vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Omsorgssvikt gir traumer Hun har selv arbeidet nært med barn som har opplevd traumer og omsorgssvikt. Og nettopp de to ordene «traumer og omsorgssvikt» henger ofte sammen når

man skal forklare hva det er som gjør at et barn utvikler traumer.

– Et barn kan utvikle traumer dersom barnet vokser opp i et hjem med rus, vold og usikre rammer. Da kaller vi det ofte kom-

plekse traumer Et barn kan også utvikle traumer dersom barnet opplever dramatiske hendelser som ulykker, naturkatastrofer, krig, eller andre dramatiske endringer i livet, fremholder Weire Jørgensen.

Et «engangstraume» kan for eksempel være at et barn opplever at huset begynner å brenne og atfamilien må flykte ut midt på natten for å komme i sikkerhet hos naboen.

Hvis barnet som opplever brannen har hatt det trygt og godt før brannen skjedde, så vil det kunne komme seg raskt for det stoler på at voksne kan hjelpe. Hvis barnet ikke hadde det trygt, men opplevde for eksempel rus, eller vold eller annen omsorgssvikt hjemme vil det ofte trenge lengre tid. Det er mange grunner til at det tar lengre tid, men en grunn er at det er så vanskelig å stole på voksne.

– Barn med stabile omsorgsmiljø og trygge voksne, vil kunne komme seg raskere tilbake til utgangspunktet. Det betyr ikke at en slik enkelthendelse ikke er vond eller kan sette dype spor, men den kan være lettere å få

5

Løvetannavisen

d traumer hjelp fordi den er så tydelig og så åpen for alle. Hvis vi nå tenker på de barna som lever i dårlig omsorgsklima der de voksne ikke er trygge, så kan det sette dype spor, selv uten å oppleve noe så dramatisk som en brann vil være.

Et barn som har vokst opp i et utrygt miljø kanskje preget av rus, vold og usikre rammer, har ikke det samme systemet på plass i hjernen for å komme tilbake på samme måten, sier hun.

Hvordan hjernen organiserer seg Når barn vokser opp blir hver dag et samspill med voksne. Hvis måten de er sammen på er god, trygg, forutsigbar og gjentar seg stabilt over de første leveårene, så får barnet et slags indre kart eller arbeidsmodell og dette kartet sier at terrenget er trygt. Hvis de første årene er utrygge og ustabile, sier kartet at verden er et farlig og uttrygt sted å være. Weire Jørgensen forklarer at hjernen er et komplisert system, men enkelt sagt så har tre nivå. I reptilhjernen ligger impulsene. I midtre del ligger følelsene og øverst den reflekterende, tenkende delen, hvor vi kan

resonnere og tenke konsekvenser.

Når et barn kommer i en situasjon som oppleves truende, skremmende eller uhåndterbar, sendes det beskjeder på kryss og tvers i hjernen og stresset øker.

Det produseres stresshormoner, noe hun kaller kortisol. Dette gjør kroppen fordi den skal sette barnet i stand til å reagere raskt og forsvare seg.

– Hjernen vår er følsom for farer, og det er jo godt så vi kan forsvare oss, men det blir et problem for de som har opplevd for mye fare og ikke blitt beskyttet godt nok, de får en overfølsom hjerne. Det er akkurat som om det går en liten alarm der inne hele tiden og det er veldig stressende. Men det verste for mange barn som har opplevd traumer er at de ikke kan stole på alarmen sin heller. Av og til går den uten at det er noe fare på ferde, av og til går den ikke når den burde ha gått, sier hun.

– Når alarmen går kobles den resonnerende og tenkende delen av hjernen ut, og er ikke tilgjengelig for fornuft, men styres av de smertefulle erfaringene som

barnet har gjort før. Dette gjør hjernen rett og slett for å sikre barnet overlevelse, sier hun.

Komplekse traumer utvikles etter gjentatte hendelser i et barns omsorgsmiljø, for eksempel etter gjentatte seksuelle overgrep.

Barnet mangler ord og begreper til å sette ord på hva barnet har opplevd, og veldig ofte har det ikke vært mulig å snakke om.

Sinne er et uttrykk for smerte – Da er det helt sentralt for omgivelsene å minne seg selv på at det alltid er en god grunn til at barn gjør det de gjør, selv om det kan virke destruktivt for andre.

Når barnet blir så sint, så frustrert og smeller og gjeller, så er det et smerteuttrykk de viser. Hvis de voksne som er rundt barnet på skolen, i idrett, menighetsliv eller organisasjonsliv kan huske dette, vil man kunne møte barnet med det barnet faktisk trenger. Det er ikke å bli sint tilbake, skjelle og gjelle, sende barnet i skammekroken. I stedet må barnet møtes med modenhet fra de voksnes side, sier Weire Jørgensen. Med godt skal ondt fordrives!

Hendelsene skaper uro i kroppen.

Små, kanskje ubetydelige hendelser for andre, kan medføre at kroppen produserer stresshormon i betydelig omfang. Uroen popper opp. Barnet klarer ikke å regulere egen atferd, fordi den resonnerende og tenkende delen av hjernen kobles ut. Atferdsreguleringen går i stykker.

– Vi må møte barnet på en slik måte at det ikke er stresshormonene som «vinner». Vi må hjelpe barnet å komme dit at det blir tilgjengelig for fornuft. Samtidig er det viktig å forstå at en god del av atferden ikke styres av fornuft, men fra en «fyrbøter» som står og pøser på med stresshormon. Da nytter det ikke å snakke barnet til rette fordi det er følelsene som råder og ikke fornuften, sier hun.

Frustrasjonen, sinnet, eller sågar gleden om det oppstår hyggelige hendelser, blir for voldsom. Ved noe uro i klassen, blir det kaos for et traumatisert barn. Er læreren litt irritert, opplever barnet læreren som rasende. Alt forsterkes. Verden er blitt et farlig og truende sted, og barnet utvikler en kraftig mistenksomhet overfor voksne.

Time-in – ikke time-out – Vi må møte barnet på følelsen som ligger under atferden. Som voksne kan vi si: «Jeg ser at du har det vondt nå. Hva om du tar en liten pause, at vi kan gå ut av klasserommet, treningsrommet, eller stua sammen?» Da blir barnet møtt med forståelse, kanskje skjer det for første gang i barnets

liv. Barnet får en time-in og ikke en time-out. Da kan det være at barnet roer seg ned, at barnet kommer i en balanse som gjør barnet mottakelig for informasjon og gode meninger. Da kan man spørre seg litt frem for å finne hva det var som utløste den kraftige reaksjonen. Det ligger ALLTID en følelse bak handlingen, og det er denne følelsen vi som voksne skal møte. Og vi må aldri glemme at det ALLTID er vi voksne som har ansvaret for å møte barnet på en god, moden og riktig måte.

Ikke gå i fellen – Hvis barnet møtes slik tilstrekkelig mange ganger, vil barnets hjerne lære seg nye og bedre måter å reagere på. Da kan det være at «fyrbøteren» ikke pøser på med like mange stresshormoner neste gang. Det vanskelige for barnet blir lettere å takle. Barnet kan komme videre, sier hun.

– Vi må heller ikke glemme at et barn som er blitt traumatisert, blir ikke frisk og godt fungerende over natten. Det kan ta lang tid. Som voksne må vi være utholdene nok til å være tålmodige, sier hun.

– Et barn som reagerer med kraftig sinne eller frustrasjon, trigger ikke akkurat omsorgsinstinktet, men utsettes lett for avvisning og aggresjon fra omgivelsene.

Den fellen MÅ IKKE voksne gå i. En voksen må alltid være mer moden enn barnet, og vi hjelper virkelig barnet dersom vi unngår at barnet blir alene når de vonde følelsene har tatt overhånd, sier Tone Weire Jørgensen.

6

Løvetannavisen

Hva synes p JØRGEN KRISTIANSEN - VARAORDFØRER

– Kan inspirere andre - Det kan være inspirerende for dem som sliter med rus eller psykiske lidelser å skulle lese om andre som har slitt og kommet seg videre. I så måte har Løvetannavisen en viktig oppgave. Det sier varaordfører Jørgen Kristiansen.

Ivar Eidsaa

– Det å skulle lese historier om at man ikke er alene om å ha det vanskelig, kan bli en god motivasjonskilde for de som er i samme situasjon, sier Kristiansen.

– Hva synes du fungerer bra her i regionen for barn, unge og andre som sliter med rus, psykiske lidelser eller har sosiale utfordringer?

– Tilbudene innen rusbehandling og psykisk helse som gis i Kristiansand, det være seg både de kommunale og de frivillige tilbudene, er mangfoldige, sier Kristiansen som spesielt trekker

frem den innsatsen som mange frivillige organisasjoner gjør.

Det vi bevilger rekker dermed langt, sier han.

Berømmer samarbeidet – Blå Kors Kristiansand driver et veldig bra arbeid. Det samme gjør Filadelfia Omsorgssenter.

Det finnes også en rekke gode tilbud utenfor Kristiansandsregionen. I tillegg kommer de mange tilbudene som er etablert i regi av Kristiansand kommune. Flere av dem som ruser seg sliter også med psykiske lidelse. Dette må man ta høyde for i den hjelpen som gis, sier han.

– Kommunen støtter mange organisasjoner. Jeg er stolt over at vi samarbeider så godt som vi gjør her i byen, og har et så stort mangfold i hjelpe- og behandlingstilbudene. De frivillige organisasjonene gjør en stor innsats. I tillegg har mange av dem mange frivillige ildsjeler som gjør en stor innsats, slik at en stor frivillig innsats dermed strekker langt for hver krone kommunen bevilger.

Trygge og gode oppvekstsvilkår – Hva skulle du helst sett ble gjort annerledes eller bedre?

– Vi må forsterke innsatsen for å hjelpe de familiene som sliter med fattigdom. I dag er det 500 familier i Kristiansand som opplever store levekårsutfordringer.

Vi må også gjøre mer for å sikre at så mange som mulig kan komme ut av sitt rusmisbruk. Også overfor dem som sliter med psykiske plager, må vi intensivere innsatsen.

En person som ligger under for rus eller som sliter med psykiske plager, er en person for mye. Vi må prøve på en enda bredere basis å bygge videre ut de kommunale tilbudene, og forsterke samarbeidet med de frivillige organisasjonene.

– Det er også av største betydning å skape gode og trygge oppvekstsvilkår. Mange av dem

- Vi må forsterke innsatsen for å hjelpe de familiene som sliter med fattigdom, sier varaordfører Jørgen Kristiansen.

som sliter med rus i dag har hatt et tøft oppvekstmiljø. Det ligger mye god forebygging i å kunne skape gode og trygge oppvekst-

svilkår. Får barna den nødvendige tryggheten og forutsigbarheten, blir det lettere å mestre livet i voksen alder.

MELISSA JOCELYN LESAMANA - SV

– Løvetannavisen er med og bryter tabuer – Løvetannavisen bringer til torgs informasjon som er svært viktig. Det sier Melissa Jocelyn Lesamana i Sosialistisk Venstreparti i Kristiansand.

Ivar Eidsaa

– Psykiske sykdommer og plager det største helseproblemet vi har i Norge i dag. For dem det gjelder er det et vanskelig og til tider uoversiktlig farvann å orientere seg i, ikke minst når det kommer til å se muligheter og å få informasjon om hvilke rettigheter man faktisk har. Sliter man med psykiske plager har man ikke overskudd til å gå i gang selv. Også for pårørende kan det være tungt nok å ta seg av den som sliter, om man ikke skulle bruke tid og krefter på å orientere seg i tillegg.

– Derfor er en avis som Løvetannavisen så viktig. Det avisen bringer til torgs av informasjon

er helt i tråd med filosofien som samhandlingsreformen bygger på, hvor statlige og kommunale etater skal samarbeide på en best mulig måte. Derfor er informasjon om de tiltakene og den hjelpen disse kan gi så viktig.

Hun sier at det finnes mange ulike hjelpetilbud, så mange at det kan by på en solid utfordring å skaffe seg en fullgod oversikt. Også i så måte kan Løvetannavisen spille en viktig rolle for mange.

– Jeg ser at avisen allerede har satt fokus på tabubelagte temaer. Det er bra. Det er åpenhet vi trenger, sier hun.

– Hva synes du fungerer bra her i regionen for barn, unge og andre som sliter med rus, psykiske lidelser eller har sosiale utfordringer?

– Tilbudene er bra for dem som faktisk får hjelp. For de som ikke får hjelp der og da og som må vente før de kan få hjelp, blir ventetiden for lang. I så måte har vi en lang vei å gå for å sikre at de som trenger

det får hjelp når de faktisk trenger det. Vi trenger rett og slett en ny folkehelsereform innen det som går på psykisk helse.

– Hva skulle du helst sett ble gjort annerledes eller bedre?

– At vi får nok informasjon på bordet til at sentrale myndigheter i Oslo blir klar over de kapasitetsproblemene som faktisk finnes.

Når vi stadig får tilbakemeldinger fra de som sliter om at de opplever at de nærmest er alene om å ha psykiske plager, må vi også forsterke informasjonsarbeidet.

Der håper jeg Løvetannavisen kan bidra med å få frem de gode historiene slik at flere ser at de er ikke alene, og at det er mang som er i samme situasjon som dem selv.

– Jeg ønsker også en helt annen rus- og psykiatriplan hvor alle samfunnssektorer er med.

Vi trenger rett og slett en ny folkehelsereform innen det som går på psykisk helse, sier Melissa Jocelyn Lesamana.

7

Løvetannavisen

politikerene?

RENATE HÆGELAND - HØYRE

– En viktig informasjonskilde – Det er et stort behov for god og tilgjengelig informasjon for dem som sliter med rus, psyke eller har sosiale utfordringer. Det kan gjøre at enkeltmennesker finner en vei for å få hjelp med sine utfordringer. I så måte har Løvetannavisen en viktig rolle å spille. Det sier Renate Hægeland, Høyres 2. kandidat i Kristiansand til høstens kommune- og fylkestingsvalg.

Ivar Eidsaa

– Alt som er med på å sette fokus på de utfordringene mange kan slite med, er av stor betydning.

Det er nødvendig å nå ut i så mange kanaler og plattformer som mulig for å nå frem til dem som trenger det, sier Hægeland.

– Hva synes du fungerer bra her i regionen for barn, unge og andre

som sliter med rus, psykiske lidelser eller har sosiale utfordringer?

– Det er mange aktører som gjør en god og flott innsats. Jeg vil spesielt trekke frem tilbudet Barnas Stasjon i regi av Blå Kors.

Dette er i utgangspunktet et tilbud til barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rus.

Det er et spennende tilbud som når mange, og det er stort behov for et tilbud som dette.

Jegersberg Gård Hægeland trekker også frem det arbeidet som Jegerberg Gård gir for dem sliter både med rus- og psykiske problemer.

– Det å ha slike tilbud som gir folk ro og mulighet til å være der over tid i et medikamentfritt miljø, er noe som treffer mange på en god måte. Tilbudet som gis her er en ny måte å tenke på og som har mye for seg, synes jeg. Jeg er imponert over settingen de lager og som gjør at folk kan senke skuldrene og få anledning til å jobbe

seg tilbake til en rusfri hverdag i sitt eget tempo. Vi trenger varierte tilbud og som fanger opp at vi er forskjellige og følgelig trenger ulike tilbud tilpasset hver og en.

– Har man vært rusmisbruker i ti år trenger man lengre tid enn bare tre måneder for å komme seg på bena igjen. Et år trenger ikke engang å være nok. Tilbudet som gis gjennom Jegersberg Gård er et godt utgangspunkt for arbeidet videre frem. Ønsker flere helsesøstre – Hva skulle du helst sett ble gjort annerledes eller bedre?

– Vi må få en større satsing på lavterskeltilbud til de barn og unge som enten sliter selv eller har nær familie som sliter. Det arbeidet som helsesøstre gjør er også viktig. Helsesøstrene er en utrolig viktig ressurs. Dette er et tilbud som Kristiansand kommune burde forsterke, ettersom vi da ville nå enda flere som sliter. En helsesøster kan gi tidlig hjelp eller

henvise videre der det er nødvendig, og flere slike stillinger ville ført til at vi nådde flere. Dette er et viktig arbeid i å forebygge på en god måte.

– Det er også viktig å videreføre og utvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene som gir et lavterskeltilbud. I så måte er arbeidet som Wayback gjør

for å ta hånd om mennesker som slipper ut fra fengsel, Sister som er et tilbud rettet mot unge jenter som sliter i forhold til det sterke mote- og skjønnhetspresset gode eksempler, på tilbud som Kristiansand kommune kan være med å støtte. Å hjelpe mennesker der de faktisk befinner seg, er ofte den beste hjelpen vi kan gi.

et betydelig større omfang enn vi tror. Mange ganger har det en sammenheng med rusbruk, pillebruk og partydop.

det er ingen ungdommer som synes det er kult å være dum. Derfor skulle jeg ønske at vi kunne få like stort fokus på å få ha og få en god psykisk helse som vi er det når det gjelder den fysiske helsen. Syntetisk hasj er rimelig, lett tilgjengelig, men har ingenting med ordinær cannabis å gjøre. Den cannabisen unge i dag kjøper og bruker er ren kjemi og cirka 20 ganger sterkere enn hasjen som foreldregenerasjonen røykte for en 20 år siden.

TOR UTSOGN - FRP

– Det er ikke kult å være dum - Det å nå ut med informasjon til alle dem som av ulike årsaker sliter, er noe av det viktigste vi kan holde på med. Derfor hilser jeg Løvetannavisen velkommen.

Det sier Tor Utsogn i Fremskrittspartiet.

Ivar Eidsaa

– Skal vi nå frem med tidlig innsats til de unge som sliter, trengs det mye informasjon om hvor man kan henvende seg, og ikke minst at Løvetannavisen kan bringe brukernes egne historier opp og frem. Det er viktig at unge som sliter ser at de er ikke alene om å ha det slik.

– Det er et skrikende behov for å nå frem med så mye informasjon så tidlig som overhodet mulig. Slik informasjon kan virke forebyggende. Vi vet at det å gi et behandlingstilbud i ettertid kos-

ter mer både i form av penger, ressurser og menneskelige lidelser enn om vi klarer å forebygge og på den måten hindre at unge for eksempel starter å ruse seg.

– Det å kunne lese historiene til dem som har klart å komme seg ut av rus eller videre i forhold til psykiske lidelser, for dem som selv sliter med noe av det samme, kan ha en klar motiverende effekt. Å se at andre har gått veien før en selv og klart det, kan spore andre til å prøve.

– Hva synes du fungerer bra her i regionen for barn, unge og andre som sliter med rus, psykiske lidelser eller har sosiale utfordringer?

– Jeg opplever at Kristiansand på flere områder gir et godt og forsvarlig tilbud. Men vi blir ofte hindret av sentrale retningslinjer og forhold vi ikke rår over alen e.

Derfor er det ikke alltid at vi kan gjøre det vi selv mener er best.

– Derfor er det så viktig å bringe de gode historiene opp og frem,

fortelle hva som fungerer og hva som ikke gjør det, og bringe dette videre inn mot sentrale myndigheter.

– I dag har vi ikke anledning til å fatte vedtak som går på tilbakehold når alle ser at det å sette grenser, å holde tilbake og vise en bestemt og konsekvent kjærlighet i praksis, er det beste i arbeidet med å sikre at en rusmisbruker blir rusfri og kan komme seg videre i livet.

– Jeg håper Løvetannavisen kan bringe historiene om dem som er kommet ut av rusen til tross for alle odds.

– Hva skulle du helst sett ble gjort annerledes eller bedre?

– Jeg har snakket med mange pårørende som opplever stor frustrasjon og fortvilelse når barnet eller ungdommen i familien sliter og man ikke når frem overfor hjelpeapparatet fordi kapasiteten er for liten.

– Psykiske helseproblemer har

Selv om man kan ha sluttet å bruke slikt, så følger konsekvensene av rusen en for resten av livet, med fysiske endringer i hjernen som resultat. En undersøkelse fra New Zealand viser at man mister IQ av å røyke cannabis. Man blir rett og slett dum av å bruke cannabis, og

8

Løvetannavisen

OPPVEKST

BAR N

EVER

NTJE

NEST

EN

www.tressdesign.no -Illustrasjon: Oscar Jansen

BARNEVERNTJENESTEN KAN: - Veilede om foreldrerollen og gi råd om barneoppdragelse - Bidra til at familien opplever en mindre tyngende hverdag- bl.a ved å få avlastning fra oss eller andre de har rettigheter fra - Gi hjelp til selvhjelp - Delta i ulike samarbeidsgrupper med andre faginstanser -Hjelpe til å få kontakt med andre, som for eksempel, familiesenter, familierådginingskontoret eller barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP)

Barneverntjenestens mål er å gi barn, unge og familier nødvendig hjelp og støtte når forholdene hjemme er vanskelige.

Er du bekymret for at ditt eget eller andres barn lever under vanskelige forhold hjemme, bør du ta kontakt så fort som mulig. Tidlig hjelp kan forhindre at vanskelighetene blir for store.

Barneverntjenesten kan kontaktes på telefon 380 75 000/ 75 930.

All bistand og hjelp fra barneverntjenesten er gratis.

www.kristiansand.kommune.no/barneverntjenester

Løvetannavisen

9

10

Løvetannavisen

Få tilfeller ender Tøff ung med omsorgsovertakelse –Hverdagen som dagens ungdom lever under er mye tøffere og utfordrende enn hva som var tilfellet da dagens foreldregenerasjon vokste opp. Det får sitt å si for skolehverdagen og ungdommenes evne til å lære. Det er når hver enkelt ungdom blir sett, satt pris på og tatt på alvor at grunnlaget for å gi et tilpasset undervisningsopplegg slik at elevene skal få en god skolehverdag er til stede.

Hverdagen for de ansatte i barnevernet handler om noe langt mer enn barn som blir tatt fra foreldrene. I fjor endte syv av i alt nærmere 900 behandlede saker med omsorgsovertakelse. Oppfølging, hjelp til selvhjelp og samarbeid med de berørtes familier, nettverk og andre hjelpetiltak er det som preger hverdagen.

Ivar Eidsaa Ivar Eidsaa

Gjennom oppslag i media kan man ofte sitte igjen med inntrykk av at de fleste sakene som barnevernet får til behandling gjelder omsorgsovertakelse. Mange medieoppslag i Russland, Latvia, Litauen og Romania konkluderer med at barnevernet gjerne tropper opp hjemme hos en familie, gjerne med politieskorte med et mål for øyet: Å ta med seg barnet og plassere det i fosterhjem.

– Virkeligheten vår er noe ganske annet, sier Monika Brunner som leder barneverntjenesten i Kristiansand.

Barnevernets mandat er å verne om barnet, og sikre at barnet har trygge og gode oppvekstsvilkår.

Alle kommuner er pålagt å ha en egen barnevernstjeneste, og arbeidet er regulert gjennom et eget lovverk.

Omfattende hjelpetiltak – I Kristiansand har vi vært heldige, da kommunen alltid har hatt politikere som har prioritert barn og unge. Kristiansand er god by å være barn og ungdom i. Det finnes mange tiltak og mulighet til å få hjelp og støtte når det er behov for det. I vårt daglige arbeid handler hverdagen nettopp om det, å støtte opp om familier som av en eller annen grunn sliter, forklarer Brunner.

Barneverntjenesten i Kristiansand mottar årlig rundt en 850 meldinger fra foreldre selv, fra barna selv, fra helsesøstre, barnehage, skole, politi og andre som har kontakt med barn. Det kommer også et mye større antall meldinger fra andre voksne som bryr seg eller hører, det være seg naboer, annen familie eller venner av familien, enn hva som var tilfellet for bare ti år siden.

– Rett og slett fra voksne som tar ansvar når de er bekymret for om barn har det vondt eller vanskelig, sier Brunner.

– Så er det også slik at man trenger ikke kjenne barnets situasjon til bunns. Det holder om

– Rundt en 160 barn av i alt en 1.200 barn som barneverntjenesten har kontakt med og følger opp, er fosterhjemsplassert, sier Marius Peersen, Monica Brunner og Jeanett Engedahl Flåt.

man er bekymret. Da er barneverntjenesten rette instans å kontakte, legger hun til. Lærere, ansatte i barnehage, lege, helsesøster eller andre offentlig ansatte, har en plikt til å melde fra dersom man mener at omsorgen for barnet er dårlig.

160 barn i fosterhjem Rundt en 160 barn av i alt en 1.200 barn som barneverntjenesten har kontakt med og følger opp, er fosterhjemsplassert. I fjor ble syv barn fosterhjemsplassert, det vil si at barneverntjenesten overtok omsorgsansvaret for barnet. Tidligere år har det endt med omsorgsovertakelse i rundt en 20 ganger.

– Det kan bety at det er gode hjelpe- og omsorgstiltak som gjør at foreldrene får hjelp slik at barnet kan bo sammen med sin familie, sier Brunner.

– Det er med andre ord ikke omsorgsovertakelser som er det største tiltaket hos oss, sier Marius Peersen.

– Noen få ganger blir det så vanskelig for barnet å bo hjemme, at omsorgsovertakelse er nødvendig, sier Jeanett Engedahl Flåt.

– Ofte skjer dette i samsvar med foreldrenes ønsker, hvor foreldrene selv ser at de ikke klarer å gi en god nok omsorg til barnet sitt, sier Hilde Flakk.

– I alle tilfellene som ender med omsorgsovertakelser, er det prøvd ut en rekke ulike hjelpetiltak i forkant, sier Flakk.

Alle følges opp Hennes ansvar er å besøke barn som er i fosterhjem, hvor hun ser til at hun har et forsvarlig omsorgstilbud. Hun kontrolle-

rer også at barneverntjenesten følger opp fosterfamilien og gir den nødvendige oppbakkingen og veiledningen som fosterfamilien trenger slik at familien fungerer optimalt. Hun følger opp alle barn fra Vennesla, Birkenes, Lillesand og andre kommuner hvis disse bor hos en fosterfamilie som er hjemmehørende i Kristiansand. For øyeblikket er det 47 barn som kommer fra andre kommuner og som nå bor i Kristiansand. Samtlige fosterhjem blir besøkt fire ganger i året.

– Jeg skal ivareta barnets beste og er en uavhengig aktør i dette, sier Flakk.

– I de tilfellene hvor det faktisk ender med omsorgsovertakelse, hva er bakgrunnen for at det da skjer?

– Før 50 tallet var det ofte fattigdom og nød som endte ut med at det offentlige overtok omsorgen fra foreldrene. Dette hang nok også sammen med rusmisbruk hos foreldrene. Skadevirkningene for barna var nok ikke like godt kjent den gang. På 80 og 90-tallet var omsorgsovertagelsene i større grad tuftet på omfattende rusmisbruk hos foreldrene. De senere årene er det i større grad sammensatt. Psykiske vansker, vold i nære relasjoner og rusmisbruk er oftest faktorer som ligger til grunn ved en omsorgsovertagelse, svarer Brunner.

Fylkesnemnden avgjør – Vi har barn og unge fra null til 23 år plassert i fosterhjem. Hjelpetiltak skal alltid prøves ut på forhånd. Alle skal gis mulighet til å kunne ta imot hjelp før omsorgsovertakelse eventuelt finner sted, sier Flakk.

– Flere tror at barneverntje-

nesten bare kan gå inn og hente ut et barn der og da. Det er ikke slik det foregår. I alle tilfeller hvor vi innstiller på omsorgsovertakelse, skal fremlegges for fylkesnemnden først. Der kan alle parter stille med advokat hvis man ønsker det. Fylkesnemnden er en rettsinstans i sosiale saker.

Vi kan ikke fremme noe for fylkesnemnden uten at en rekke hjelpetiltak er blitt prøvd ut i forkant, sier Engedahl Flåt.

Hjelpetiltakene er omfattende og kan gå på alt fra støtte til fritidstilbud, etablere en støttekontakt for familien, besøkshjem, veiledning til foreldrene, til ansvarsgruppemøter, til tiltak som går på å fremme omsorgskompetansen.

Styrke foreldrekompetansen – Vi har stort fokus på å styrke foreldrekompetansen. Det er en egen tiltaksavdeling i barnevernet. Denne bygges videre ut og vi ansetter nå på nytt til en avdeling som alt i alt teller 11 personer.

Målet er å få denne større og med så stor kompetanse at vi kan gå inn og gi større og tyngre hjelpetiltak til de familiene som trenger det, forklarer Brunner.

Noen ganger kan dette gå på å gi et rent avlastningstilbud ved å etablere besøkshjem. Hovedvekten er likevel at dette gjøres sammen med andre endringstiltak for å styrke foreldrefunksjoner og ferdigheter gjennom ulike målrettede metoder og program.

– Et av områdene hvor vi styrker kompetansen går på traumebevisst omsorg. Det å se barns smerteuttrykk etter traumatiske erfaringer i kontakten og omgangen med voksne.

Nancy Karlsson, Ellen Frick, Børre Søfting og Wenche Drange som har sin arbeidshverdag ved Fiskå skole i Vågsbygd, forteller om en helt annen og betydelig tøffere hverdag for dagens unge enn det mange er klar over.

– Den påvirkningen som dagens unge utsettes for er stor, og betydelig større enn det vi voksne aner og kanskje forstår.

Gjennom media bombarderes de med et skjønnhets- og vellykkethetsideal. Hjemmefra møter ungdommen krav om å gjøre det godt på skolen. Storsamfunnet vil ha elever som oppnår gode karakterer slik at de kan gjøre en stor karriere i yrkeslivet etter endt utdannelse. I tillegg kommer den store påvirkningen gjennom sosiale medier, om stadig å oppdatere, vise at man er i farta, om å få mange «likes». Da er det ikke rart det topper seg, og at flere ungdommer sliter med å lære på skolen, sier sosiallærer Ellen Frick.

Sliter med mye – Det topper seg rett og slett.

Det hele skjer når ungdommen er midt i puberteten, hvor puberteten egentlig er nok å håndtere i seg selv, forklarer Nancy Karlsson.

– Resultatet blir ungdommer som sliter med angst, sosial adferd, ungdom som kan være utagerende, tospråklige elever som sliter med å gjøre seg forstått, samt de ungdommen som blir stille og innelukkede. Mange sliter med angst og depresjoner, for noen ender det opp med at de blir hjemmesittere, sier Karlsson videre.

– Hvis hodet er fullt, og tankene raser, er det ikke lett å ta til seg læring, forklarer kontaktlærer Børre Søfting.

– Det er langt, langt flere barn og unge som i dag sliter med angst, redsel for store områder, redsel for å ta ordet i klasserommet, sosial angst, frykt for å bli ledd av og avvist, enn noen gang. Veksten har vært betyde-

11

Løvetannavisen

gdomshverdag påvirker læringen lig de siste årene, sier fagarbeider Wenche Drange.

– I sum handler det om at ungdommene er redde for ikke å være gode nok, sier Karlsson.

– Det må vi ta konsekvensen av i vårt møte med hver enkelt elev, legger hun til.

drom, må skolehverdagen tilrettelegges ut fra de individuelle behov og utfordringer hver enkelt har, sier Karlsson.

– Vi lever også i en tid hvor de unge er «på» hele tiden i forhold til mobil og sosiale medier. Jeg skulle ønske vi kunne hatt mulighet til å si at mobilbruk er forbudt på skolen. Det ville ha gitt ungene fred, og blitt en kjærkommen pause fra det maset og stresset som følger av å være «på» hele tiden, legge ut på Facebook, få

mange «likes», sende og motta meldinger, sier Frick.

Aktivitet i skolegården Fiskå skole har satset aktiv på å gi et så innholdsrikt og variert tilbud i skolegården som mulig.

– I skolegården er det mulig å være barn, være leken og ha det artig sammen, smiler Karlsson.

I skolegården er det hoppetau, stor fotballbane og tennisbane, bandybane, skatepark, sandvolleyballbane, basketballkurs,

mulig å spille både nettfotball og badminton og sjakk, samt mulighet for å boltre seg på en rekke turnmatter som er lagt ut.

I bomberommet i kjelleren er det kommet på plass dart og bordtennis. Det arrangeres turneringer og konkurranser, alt for å skape god trivsel.

– Trives du godt, lærer du bedre, sier Søfting.

I tillegg har fagarbeiderne egen arbeidsgruppe på fredagene, hvor de elevene som omfattes av

ordningen er fritatt for ordinær skole, for heller å jobbe og gjøre praktiske oppgaver.

– Det handler også om å ha et godt arbeidsmiljø for oss voksne som jobber ved skolen, sier Frick.

– Vi er et kollegium preget av gode relasjoner. Trivselen er stor, tonen er lett, humoren og latteren sitter løst. Dette preger oss voksne i møte med elevene. Også vi voksne gjør en bedre jobb når vi blir sett, verdsatt og kjenner oss vel, sier Nancy Karlsson.

Verdens viktigste jobb!

Bli fosterhjem – gi barn og unge nye muligheter

Digitalfabrikken.no / iStockPhoto.com

Lærevansker Det er også dem som har en vanskelig hjemmesituasjon. Mor og far kan ha blitt skilt. Mor eller far kan ha blitt oppsagt i jobben med dårligere økonomi som resultat.

Andre kan bekymre seg fordi et familiemedlem sliter med sykdom, eller psyken, og atter noen har foreldre eller søsken som ruser seg på alkohol og/eller narkotika.

– Da kan det hjelpe å ta vedkommende ut av klasserommet, og gi han eller hun en anledning til å si hvordan det står til. Når trykket letter, kan det å ta til seg læring gå lettere, sier Wenche Drange.

– Lærevansker er så mye, mye mer enn bare å slite med å lese og å skrive. Det handler om hele mennesket. Er et menneske trygt, fornøyd og glad, er det lettere å lære. Sliter en elev med astma, leddplager, mye hodepine eller sågar kronisk utmattelsessyn-

– Det er når hver enkelt ungdom blir sett, satt pris på og tatt på alvor at grunnlaget for å gi et tilpasset undervisningsopplegg slik at elevene skal få en god skolehverdag er til stede, sier Ellen Frick, Nancy Karlsson og Wenche Drange.

Digitalfabrikken.no / iStockPhoto.com

«Ser» elevene Fiskå skole har gjort mye for å sikre at hver elev blir sett og kjenner seg ivaretatt. Det starter allerede i det skoledagen begynner. Lærere og/eller fagarbeidere står i inngangsdøren og hilser hver elev velkommen. Vel så viktig er det å bygge tillit over tid.

– Er tilliten til stede er mye gjort.

Opplever en ungdom at de kan ha tillit til oss som arbeider ved skolen, er det lettere å skulle be om hjelp, eller å kunne ta imot hjelp hvis vi voksne ser at i dag har Ola eller Kari det vanskelig, sier Nancy Karlsson.

Firkløveret er samstemte i at det i bunn og grunn handler om å bygge selvtillit, gi ungdommen rom til å kunne si ifra når noe er vanskelig, at hver enkelt kjenner seg ivaretatt og sett.

– Det handler til syvende og sist om å gi profesjonell kjærlighet (jeg ser deg og er her for deg), oppmerksomhet og ros, sier Karlsson med ettertrykk. Børre Søfting sier karakterjaget er noe som stresser svært mange ungdommer.

– Når det summer i hodet om at «jeg må få god karakter», skjer læringen med høye skuldre. Der karakterjaget blir for voldsomt, kan vi legge bort karakterene for en periode, og heller gi de det gjelder en god mestringsfølelse.

Ved å se at de kan uten at de skal få karakterer, kommer de kanskje i gang med en prosess som gjør at det blir lettere å forholde seg til karakterer senere, sier Ellen Frick.

VI SØKER: Familier som ønsker å gi noe ekstra Engasjerte familier med stort hjerte Familier med og uten egne barn Familier som liker å jobbe i team

VI TILBYR: Kvalifiserte teamledere med 24 timers tilgjengelighet Solid opplæring og grunnkurs Kurs i LØFT -metodikken, COS-P og innføring i traumebevisst omsorg Gode lønnsvilkår og utgiftsdekning

For mer informasjon kan du besøke oss på tiltaksgruppen.no eller kontakte Haakon Seeberg på tlf. 959 04 772.

12

Løvetannavisen

– Langt flere unge rus – Det er et betydelig større antall unge som velger å ruse seg enn mange er klar over. Mange av dem er så unge som 11-12 år, og flere av jentene finansierer rusmidlene med å selge kroppen sin. Det er helt vilt der ute, sier Linn Elizabeth Vatne, selv mor til ung mann som har ruset seg i mange år og selv sett hvilken hverdag mange unge lever under.

narkotiske stoffer. Dessverre viser virkeligheten noe annet, sier hun.

Hun oppfordrer på det sterkeste alle foreldre og foresatte om å følge opp hva deres egne barn holder på med, på skolen og i fritiden, og hvem de er sammen med. Hun sier også foreldre må få informasjon om å se etter de synlige signalene som tyder på at deres egne barn bruker narkotika.

– Når husets datter eller sønn får eller sender SMS`er under middagen, er vi som foreldre sikre på at de da ikke melder om hvor det er mulig å få tak i narkotika i dag?

Ivar Eidsaa

Når pupillene blir større, når barnet blir noe fjern, når oppførselen endres, kan det da være at det er fordi barnet har brukt cannabis eller andre narkotiske stoffer, spør hun.

– Det er langt flere enn det foreldre, skole og andre aktører som har med barn og unge å gjøre er klar over. Det er svært lett å få tak i rusmidler i Kristiansand i dag, og de unge er eksperter på å skjule hva de holder på med, sier hun.

Som mor til en ung mann som har vært rusavhengig siden han var 13 år, har hun ved selvsyn fått se hva som kjennetegner virkeligheten for svært mange barn og unge i Kristiansand og omegn.

Hun tegner et svært dystert bilde, og forteller om en virkelighet som er noe helt annet enn hva mange foreldre, lærere og andre kanskje forestiller seg.

Holder foredrag Etter selv å ha erfart hvilket helvete det er å være mor til en rusavhengig ung mann, bruker Linn Elizabeth Vatne mye tid på å holde foredrag på skoler, for foreldre, for fagpersonell i kommunene, for dem som arbeider innen rusomsorgen og andre. Noe av det hun synes er mest trist, er når foreldre kan fortelle at den virkeligheten som Vatne beskriver ikke gjelder deres egne barn.

– Når foreldre kan si at «dette gjelder ikke mitt barn – mitt barn ruser seg ikke», synker hjertet i meg. Dessverre har jeg og mange foreldre som er i samme situasjon som meg sett en helt annen virkelighet. Det gjelder stort sett alle.

Vi må tørre å se virkeligheten slik den faktisk er. Det er først da vi kan gjøre noe for barna våre som virkelig monner. Barna våre er det kjæreste og flotteste vi har, sier hun.

– Barn trenger grenser. De må kjenne seg verdifulle. De ønsker og trenger oppfølging, selv om en tenåring i opprør ikke vil innrømme det. Vi må bruke tid med barna, få klarhet i hvem de er sammen med, hva de gjør, hva de er opptatt av, sier hun.

Hun sier vi må være klar over hvor mye rusmidler som faktisk er i omløp. Hun forteller om ungdom som kan ha et tatt et valg om å være rusfri, men som likevel kan oppleve at det havner syntetisk narkotika i halvliteren eller kaffen når man er ute på byen.

Narkobruk er blitt svært akseptert – I flere miljøer er det helt vanlig å bruke narkotiske rusmidler.

Bruken er blitt så akseptert blant ungdom, og det gjelder ungdom fra alle miljøer, i langt større grad enn det som var vanlig bare for noen få år siden.

– Det farligste vi gjør er å sitte hjemme og si at dette gjelder ikke mitt barn. Det er faktisk det farligste vi kan gjøre overfor våre barn i 2015, sier hun med ettertrykk.

– Vi har alle vært unge, og det som kjennetegner barn og ungdom er at de er nysgjerrige.

De prøver ut grensene vi voksne setter, og de velger også å skulle ignorere advarslene de får når de får høre at noe er farlig, forklarer Linn Vatne.

Mange av dem ender opp med å bli rusmisbrukere, og flere blir også rusavhengige.

– Det er forskjell på rusbruk, rusmisbruk og rusavhengighet.

De tunge brukerne som er ru-

– Når foreldre kan si at «dette gjelder ikke mitt barn – mitt barn ruser seg ikke», synker hjertet i meg. Dessverre har jeg og mange foreldre som er i samme situasjon som meg sett en helt annen virkelighet, sier Linn Elizabeth Vatne.

savhengige kan alle se hvem er.

Det tallene viser er at disse utgjør bare en prosent av brukerne. Det er alle de andre som vi ikke ser, som vi må sette alle krefter inn på å hjelpe, sier hun.

Ni av ti bruker narkotika Hun forteller om en hverdag

hvor unge røyker cannabis på fest. Ecstasy brukes i betydelig større omfang enn det som kommer frem gjennom media. Noen spiser sopp for å få en rus. Andre spiser blomstene som står så vakkert i kommunale blomsterbed. Å kombinere ulike rusmidler er også svært vanlig.

– Når jeg får høre fra noen ungdommer at ni av ti av dem som er i gjengen ruser seg jevnlig, og at de selv tilhører de ytterst få som aldri har prøvd narkotiske rusmidler, blir jeg skremt. Jeg blir enda mer skremt av alle foreldre som tror at deres egne barn aldri røyker cannabis, bruker ecstasy eller andre

Gir en sterk rus – Hva har barnet i etuiet til mobiltelefonen? Har de gjemt stoff i lipglossen, leppestiften eller pastillesken? Hva er årsaken hvis barnet plutselig bruker mye mer penger enn før? Er det fornuftig at vi som foreldre gir barna 2.000 kroner som de kan bruke i helgen fordi vi selv vil feste og ha dem avgårde? Foreldre kan umulig vite når så mange ruser seg slik tilfellet er, slår hun fast.

Hun viser videre til at rusmidle-

13

Løvetannavisen

ser seg enn hva vi tror ne de unge benytter er betydelig sterkere enn det som var tilfellet da hennes egen generasjon var unge. Ettersom mye av cannabisen er kjemisk fremstilt, kan selv en blås føre til uante konsekvenser. Vatne viser til medieoppslagene hvor unge er blitt psykotiske etter bare en blås, og om dem som falt døde om etter å ha brukt ecstasy kun en eneste gang.

– Det handler om barna våre, og vi må våge å være foreldre for dem. Det må bety mer hva vi gjør for dem og hvordan vi følger dem opp, enn å nekte for at problemet finnes, og la være å gjøre noe fordi vi som voksne er så opptatte av fasaden og hva andre vil si dersom det blir kjent at mitt barn ruser seg.

Regelverket bør reformeres Vel så viktig som å rope et varsko overfor foreldre og foresatte, mener hun hjelpeapparatet og regelverket bør reformeres.

– Min erfaring er at regelverket ikke er godt nok! Når regler og lover som skal regulere rusomsorgen skal utarbeides, må myndig-

hetene benytte de erfaringene som mødre og fedre til rusmisbrukere har gjort seg i betydelig større grad. Når politiet forteller om hvilke virkemidler som fungerer, må myndigheter og lovgivere ta slike råd ad notam.

Hun ber på det mest innstendige lovgiverne om å endre lover og regler, slik at det er mulig i større grad å bruke tilbakehold i rusomsorgen. Dette er noe helt annet enn tvang. Det er faktisk omsorg i praksis å skulle holde en ungdom tilbake for å sikre at rusbehandlingen gir et trygt og godt resultat. Alternativet er å måtte slippe dem og da vet vi hva som skjer: De fortsetter å ruse seg. Videre at det virkelig satses på å bygge opp rusomsorgen slik at det som trenger det får behandlingstid nok. Ofte er det slik at en rusmisbruker ikke blir rusfri og klarer seg bra videre i livet med et tremåneders opphold, men må kanskje ha et opplegg som strekker seg over et par-tre år for å bli varig rusfri.

Hun viser i så måte til Jegersberg-

modellen som benyttes i Kristiansand som en god modell flere bør følge. Videre at politiet får de ressursene politiet faktisk trenger for å gjøre sin jobb på en fullgod måte med å stoppe innførsel og å etterforske bakmennene, samt at kommuner, fylker og stat satser betydelig mer på forebygging, gjerne i et enda tettere og mer omfattende samarbeid med frivillige og veldedige organisasjoner.

– I dag er det et ragnarokk der ute. Jeg frykter for hva som vil skje på sikt dersom vi fortsetter slik vi gjør i dag, sier Linn Elizabeth Vatne.

- Min erfaring er at regelverket ikke er godt nok! Når regler og lover som skal regulere rusomsorgen skal utarbeides, må myndighetene benytte de erfaringene som mødre og fedre til rusmisbrukere har gjort seg i betydelig større grad, sier Linn Elizabeth Vatne.

14

Løvetannavisen

Løvetannavisen

15

16

Løvetannavisen

Barnet formes tidlig – Er barnet trygt, er utgangspunktet det beste for å kunne lære det barnet skal lære senere i livet, på skolen og i forhold til andre mennesker. Kvaliteten på omsorgen de første leveårene legger grunnlaget for barnets utvikling

– Hvordan foreldre og omsorgspersonene møter et barn de tre første leveårene, er avgjørende for hvordan barnet blir som ungdom og voksen.

Ivar Eidsaa

– Veldig mange føringer legges i løpet av de tre første leveårene til barnet. Da formes barnets hjerne og de strukturene som formes i barnets første leveår blir bestemmende for mye av det som skjer senere i livet, sier Weire Jørgensen.

– Samspillet og tilknytning og hvordan tilknytningen kommer i gang. Den beste livspolisen foreldre kan gi sitt barn, er å gi barnet en god tilknytning. Har barnet en trygg tilknytning, vil barnet være robust og tåle mange flere påkjenninger senere i livet enn barn som får en utrygg tilknytning til sine omsorgspersoner, sier hun.

– Tilknytningen er et motivsystem som har til hensikt og sikre trygghet og overlevelse.

Utforskningssystemet er et annen motivsystem. Barnet knytter seg til sine omsorgspersoner og de voksne får en «bonding» til barnet, forklarer hun.

Viktigheten av ro Kvaliteten på omsorgen er avgjørende. Sentralt er om de voksne greier å forstå at det er et enormt kompetent lite vesen de har med å gjøre. Viktig er det også å huske at barnet er så sårbart. Hun sier at dersom barnet kan møtes av et godt emosjonelt bad av godhet, trygghet og respons, vil mye være gjort.

Unge foreldre må ha en ro rundt

seg. I dag er det forventet at unge voksne skal trene, være miljøbevisste, jobbe og gjerne jobbe mye, være med på sosiale aktiviteter på arbeid utenom arbeidstiden og bruke tid, gjerne mye tid, på vennskap og annen familie.

– Å leve hektiske liv kan være et hinder som gjør at man ikke får tilstrekkelig ro til å utvikle samspillet mellom barnet og seg selv, sier Weire Jørgensen.

– Hva vil du si til unge foreldre i dag?

– Til unge foreldre vil jeg si, nå har dere sjansen til å gjøre deres livs investering. Det foreldrene gir barnet de tre første leveårene, kan dere aldri greie å ta igjen. Det er da dere legger de hjernebanene som barnet trenger for å kunne utvikle seg best mulig sosialt, følelsesmessig og kognitivt (det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre).

Får barnet en trygg tilknytning til foreldre og andre omsorgspersoner, kommer mye av det andre som skal prege et barns utvikling av seg selv. Er barnet trygt, tør barnet å utforske verden, forklarer hun.

Trygge barn utforsker omgivelsene Hun sier videre at trygghetssystemet og utforskersystemet, kan aldri være slått på samtidig. Er ikke barnet trygt, vil det ikke utforske omgivelsene. Tilknytning er veldig relatert til læring. Utrygge barn bruker derfor mye energi på å lære og å veksle mellom å tørre å stole på omgivelsene enn et trygt barn.

– Er man ung, har levd aktivt, har mange venner, er med i idrett, menighet eller organisasjonslivet,

bør man litt stoppe opp. Kanskje bør man som forelder leve et litt kjedeligere liv etter at barnet er født, enn det man gjorde før barnet kom til verden, sier Weire Jørgensen. Eller det mange tror er et kjedelig liv, sier hun – Det kan være lurt å bruke litt mindre tid med venner, å se litt færre fotballkamper på TV, reise på helgetur med venner litt sjeldnere enn tidligere. Man kan heller tenke at «nå skal jeg gjøre det jeg kan for å gi barnet mitt trygghet

og oppmerksomhet». Foreldre må prioritere og sette av tid. Og jeg kan garantere at barnet vil få det rikelig igjen at foreldrene har investert tid med barnet, i bøtter og spann. Da får foreldrene et barn som stoler på foreldrene, og tror på foreldrene.

Barnet får en erkjennelse av at verden er et trygt sted å være. Barnet tør å utforske verden omkring seg, har de beste forutsetninger for å lære godt på skolen, tørre å få venner og knytte kontakt med andre.

Men som forelder må man gjøre dette først. Det er av foreldrene barnet skal lære. Den investeringen foreldene gjør nå, er den viktigste foreldrene noensinne gjør, sier hun.

svært rolig og du som foreldre er hyperaktiv og «lever i hvert fiber» da kan du fort overstimulere det rolige barnet.

– Begynner man først å få kontakt med barnet, så får man noen svært gylne og flotte øyeblikk. Det foreldrene må tenke er at det er nå det gjelder, her og nå, legger hun til. Mange tror at de skal gjøre alt senere, når barnet bare blir litt større og skjønner mer.

Det er så mye som er med på å trekke foreldrenes oppmerksomhet bort fra barnet. Jeg er sikker på at Ipad og mobilen har mange gylne øyeblikk på samvittigheten sier Weire Jørgensen. Da kan det være at man mister de gyllne øyeblikkene når barnet vil ha kontakt.

De gyllne øyeblikkene Vi har alle sett at et lite barn ser omkring seg, og så plutselig fester det blikket på deg. Da er det foreldrene må være der, gi respons, smile, snakke til barnet, stryke det over kinnet eller ryggen. Dette er de gyllne øyeblikkene. Som helt lite spedbarn, kan det være at dette bare varer noen få sekunder.

Når barnet da blir slitent, fordi det gjør barnet fort når det er helt lite, så kan det være at barnet lar blikket fare og snur seg litt bort. Da er det viktig å tenke hvor viktige disse øyeblikkene er når de skjer!

– Vi må møte barnet slik er barnet, og vår jobb er å regulere barnet- enten opp eller ned.

Barnet har en iboende evne til å regulere hvor mye oppmerksomhet barnet kan ta inn der og da, sier hun. Det kan være krevende for foreldre å for eksempel få et veldig aktivt barn med et kraftig medfødt temperament, hvis en selv er mer rolig anlagt og tilbakelent. Eller motsatt at barnet et

Små barn vil ha ansikter Vi vet fra mye forskning at små barn foretrekker å se på ansikter, levende ansikter. Ansikter som kan følge barnets grimaser og mimikk.

Gjennom et slikt oppmerksomt samspill blir barnet oppmerksom på både seg selv og – på deg! Så, når barnet når seks-syv månedersalder så utvikles det vi kaller delt oppmerksomhet. Da kan du som foreldre og barnet sammen holde fokus på en felles ting, for eksempel en tredjeperson. Det er godt og nødvendig for barnet at slike samspill kommer i gang for det er forløperen for både turtaking og evne til å kople seg på andre på en positiv måte. Barn under ett år bør bare helt begrenset se på TV eller ipad, husk at TV`en er ikke sensitiv for det lille barnets behov for å skjerme seg.

– Til en ung mann som er blitt far, vil jeg si: Det er i barnets første leveår at du legger grunnlaget for kontakten deres og ikke tenk at – jeg skal komme mer på banen

17

Løvetannavisen

som ungdom og voksen.

når hun/han bli litt større og vi kan spillefotball sammen- det er nå det gjelder!

Er barnet trygt, er utgangspunktet

det beste for å kunne lære det barnet skal lære senere i livet, på skolen og i forhold til andre mennesker. Kvaliteten på omsorgen

de første leveårene legger grunnlaget for barnets utvikling som ungdom og voksen. Jo tryggere et barn er, jo mer vil det utforske

omgivelsene. Ikke undervurder betydningen av fysisk kontakt.

Stryk over ryggen, over armen.

Vær der når barnet gråter. Da kjen-

ner det seg møtt, det blir trygt, sier Tone Weire Jørgensen.

18

Løvetannavisen

Løvetannavisen

19