NÆRING Vest-Agder nr 2 2019

Til daglig leder/personalansvarlig

Illustrasjon: Rambøll

NÆRING

- Verdiskaping i sør

Store ambisjoner ­ realiseres på Hunsøya TEMA: Vennesla SIDE 6-17

Knuden Kristiansand Kulturskole: Tar i bruk banebrytende robotteknologi Side 18-19

Vest-Agder fylkes­kommune Feirer fremtidens fagarbeidere Side 20-23

NÆRING utgave 2 2019 | Til alle offentlige og private virksomheter i Vest-Agder | Opplag 7000

N 40-01.indd 2

28.06.2019 10:38:21

FLEKSIBLE, TOTALRENOVERTE KONTORLOKALER MIDT PÅ KANALPLASSEN I ARENDAL

TA KONTAKT / SE MER PÅ KANALGÅRDEN.NO

2

N 02-03.indd 1

Annette Reme Telefon 902 08 405 NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019 ar@brgruppen.no

Tor Helge Reme Telefon 913 17 888 tor.helge.reme@brgruppen.no

Leif Christian de Presno Telefon 472 01 274 lcp@aktiv.no 27.06.2019 18:05:16

3

N 02-03.indd 2

27.06.2019 18:06:47

NÆRING Verdiskaping i sør

Dette kan du lese om i denne utgaven:

Tema: Vennesla Vennesla: – En Grønn Urban Bygd Side 6-7

Store ambisjoner ­ realiseres på Hunsøya Side 8-9

Fra papirfabrikk til levende industriområde Side 10-11

Nordlo: Skal bli nummer én i det norske SMB-markedet Side 12-13

Side 6-17

Norgesplaster: – Vi produserer 5000 mål med plaster i året Side 14-15

Tar i bruk banebrytende robotteknologi Side 18-19

Vest-Agder fylkeskommune

Biz on Wheels

Feirer fremtidens fagarbeidere Side 20-23

Suksess med 100% Italia-pizza Side 24-26

Kontakt Tvende Media AS Havnegaten 4b, Arendal | Tlf 40 40 42 50 Prosjektansvarlig Wenche M. Eriksen Tlf: 41 02 07 37 wme@tvende.no

Daglig leder Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50 obj@tvende.no

Selger Tommy Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Layout/Grafisk utforming: Arendals Tidende/Maria Åsheim

Tvende Media har hoved­kontor i Arendal og utgir Næring til alle bedriftsledere og Sørlands­avisen til befolkningen i Aust og Vest- ­Agder. I tillegg forestår vi ­produk­sjon av kundeaviser for flere ­ledende ­aktører i ­markedet. Vi håndterer hele ­prosessen fra idé via grafisk utarbeidelse frem til ­produktet er levert i post­kassene.

4

N 04-05.indd 1

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

28.06.2019 10:38:40

Den sterkeste mann i verden det er han som står mest alene

Innhold

NÆRING er et nærings­livsmagasin utgitt av Tvende Media med fokus på bedrifter og næringsliv på ­Sørlandet og i hele Agder. NÆRING ­distribueres av Posten til alle ­offentlige og private ­virksomheter i Aust og Vest- Agder.

Det er ikke Ibsen, det er Rema 1000

Det enkle er ofte det beste

Den sterkeste mann i verden det er han som står mest alene

Ta med ansatte, kolleger eller kunder til humørfylt høstkveld eller julebord i Kilden Teater og Konserthus!

Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter Av Knut Nærum

«Ibsen på speed» er den blitt kalt, denne forrykende sceneteksten av Knut Nærum.

Tre skuespillere tar deg gjennom 28 teaterstykker og hele 131 roller på under halvannen time. Hold deg fast – her kommer høydepunktene så tett at de tar pusten fra deg!

Regi: Audny Chris Holsen. Med: Lars Emil Nielsen, Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen og Steffen Mulder.

Spilleperiode: 4. oktober–20. desember

Vi lager gjerne eget opplegg, for eksempel helaften i restaurant Frihavn eller lukket arrangement kun for dere.

Ta kontakt med Øyvind Lindseth på oyvind.lindseth@kilden.com / tlf. 908 31 221

KILDEN.COM 5

N 04-05.indd 2

27.06.2019 18:08:05

Foto: Stray & co (Eiendomsmegling/Sollie Foto)

Vennesla – En Grønn Urban Bygd Vennesla er for mange kjent som yrende håndverkerbygd og arbeidersamfunn.

I over et århundre har kommunen etablert seg som et sentrum for teknologisk utvikling og næringsvirksomhet i fylket.

Tekst: Tommy Bjørn Jensen

M

ye har skjedd fra tømmer­ fløtingens tid, og kommunen jobber i dag med blant annet storsatsinger på verdens største datasenter på fornybar energi, og en omfattende urban bo- og næringspark i gamle fabrikklokaler på Hunsøya.

I 2018 gjennomførte Vennesla kommune en omfattende identitetsrapport av kommunens egen historikk og nærings­ utvikling, så vel som befolkningens egen identitet og tilhørighet. «Vennesla var bare noen få hundre sjeler stor da fløtingen begynte og sagbrukene kom.

I dag har vi passert 14.500, først og fremst fordi Venndølen alltid har satt seg inn i fremskrittet og gjort det til sitt» ­konkluderer rapporten introduksjonsvis.

Otterelvens papirfabrikk. «Papirfabrikken blir internasjonalt ledende på flere felt og et nasjonalt ­industrielt eventyr» sier sitater fra Hunsfos historielag.

Da verdens første vannkraftverk åpner i 1895 går den norske stat samme år til anskaffelse av sin første fallrettighet.

Statkraft fødes i Paulenfoss nord i

Vennesla, og Kringsjå kraftverk bygges allerede i 1899. Da industriell produksjon av aluminium gjøres mulig i 1886 går det heller ikke lang tid før byggingen av aluminiumsverk er i gang i Vennesla.

Kraftstasjonen i Vigelandsfossen åpner i 1907, og i 1908 åpner Vigelands Brug aluminiumproduksjon på plassen hvor sagbrukene lenge har dominert.

Moderne industrisamfunn

Skogen, elven og industrien er selve grunnstenene i hva bygden Vennesla er bygget på, og der Otra-elven utvidet seg i en fjord ble det dannet et samfunn som blir dagens Vennesla. Nysgjerrige og nytenkende er venndølene kjapt ute når teknologien å lage papir av tremasse utfolder seg, og allerede i 1875 åpner 6

N 06-07.indd 1

Hunsfos papirfabrikk åpnet i 1875 og var selve “hjertet” i industribyen Vennesla.

Foto: Hunsfos Historielag

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:12:11

Fabrikken på Hunsfos bygges i dag om til næringspark.

Foto: Wehus 3D

Fra hele Europa kom folk for å være med på industrieventyrene og på få tiår mangedoblet folketallet seg. «Historien om Vennesla er først og fremst ­historien om arbeidsfolk som ønsker bedre liv, og som sammen med ingeniører og investorer skaper et offensivt kompetanse-­ samfunn der det nye alltid ble sett på som en mulighet».

Venneslas kommunevåpen er kanskje landets best beskrivende, da skogen, elven og tannhjulene i kommunevåpenet illustrerer nettopp denne grunnmuren i et helt lokalsamfunn bygget opp av naturressurser, nytenkning og industriell arbeidsvilje.

Grønn Urban bygd

Venndølinger har all grunn til å være stolte av deres opphav og arbeiderhistorie. Selv da Hunsfos Fabrikker ble nedlagt i 2011 evnet kommunen å omgjøre nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften til en mulighet.

I dag har lokale investorer tatt over den nedlagte fabrikken og over 90 bedrifter er etablert i Hunsfos Næringspark. I Otraparken like ved de gamle fabrikk­ lokalene planlegges kjøpesenter og over 500 boliger utbygd. Kommunen har og vedtatt at Sentrum skal bygges ut med kjøpesenter og leilighetsbygg med flere hundre leiligheter, så vel som utvides til å ligge på begge sider av den symbolske elven. Strandsti er under bygging og det er bedt om at bygda vil vende ansiktet ut mot elven.

Vennesla ønsker nå å ta posisjonen som den grønne, urbane bygda på Sørlandet,

Bulk Infrastructure bygger verdens største datasenter i Vennesla.

Foto: Bulk Infrastructure

og i Norge, ikke minst industrielt og næringsmessig. «Igjen skal vi ta tak i nyvinningene og utfordringene der ute

og skape dem om til noe vi kan leve av og for i bygda vår, akkurat som kommune­ våpenet lærer oss.»

Det finnes knapt en plass som bedre passer til betegnelsen grønn, urban bygd enn Vennesla: Grønn. De rene naturressursene fra skogen og elva er selve utgangspunktet for Vennesla som tettsted. Industribyen har alltid vært basert på bærekraft og god ressursforvaltning, og står i dag i front på bærekraftig energi, kraftoverskudd og grønn datalagring.

Urban. Vennesla har alltid vært en urban bygd tuftet på industri, internasjonalitet og urbanisme.

Bygd. Er en del av selve identiteten til Vennesla, med ønske om å være folkelige, hverdagslige, skikkelige, uhøytidelige og praktiske.

«Vi tar i bruk hele Vennesla og setter oss på kartet på grunn av arbeidsviljen vår, omstillingsiveren vår og evnene våre».

Det er dette som er Venneslas identitet

7

N 06-07.indd 2

27.06.2019 18:19:56

Store ambisjoner ­realiseres på Hunsøya Siden 2006 har Tore Gustav Drivenes jobbet for en reguleringsplan for Hunsøya i ­Vennesla. Nå realiseres drømmen om tidenes utbyggelse på det gamle fabrikkområdet.

Tekst: Tommy Bjørn Jensen

H

unsfoss fabrikkene var i mange år selve livsnerven i industri­ byen Vennesla. Etter over 120 års drift sliter fabrikken ­økonomisk og beslutter å selge ut områder på utsiden av selve fabrikk­området. Tore Gustav Drivenes er født, oppvokst og bor i Vennesla. Som lokal bygdepatriot så han raskt mulighetene for å skape noe stort og flott på den gamle fabrikktomta.

– Det er noe spesielt med venndøler og sin patriotisme for god gammel håndverkerkultur, høy arbeidsmoral og godt humør. Thor Gustav ønsket å utvikle området for å gjøre det attraktivt å 8

N 08-09.indd 1

bosette seg der, og for at unge skal kunne ønske å bo eller flytte tilbake til bygda, sier Thor Helle, daglig leder i God Driv AS.

inn til næringsområdet da det ikke er fabrikkstøy lenger.

I 2006/2007 kjøpte God Driv AS store deler av det gamle fabrikkområdet på Hunsøya. Umiddelbart jobbet man med å få regulert området for næring, da ­fabrikken som fortsatt var i drift bråket for mye for boligutbygging. Da fabrikken gikk konkurs i 2011 legges industri­ virksomheten ned og forutsetningene for reguleringsplanen endres. Plutselig kunne man planlegge på en helt annen måte, og man kan legge boliger tettere

Da fabrikkene legger ned kommer også kommunen på banen og legger Hunsøya inn som en del av sentrum i kommuneplanen.

– Sentrumsreguleringsplanen bidro til å gjøre området mer attraktivt for næring, bolig og handel. I sentrum gjelder det å få folk til å bosette seg så sentralt som mulig, og kombinere det med kort vei til arbeidsplasser og handel, fortsetter Helle.

Hunsøya er omringet av elven Otra på

Sentrumsmål

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:24:40

Illustrasjons: Rambøll

Thor Helle, daglig leder i God Driv.

Foto: God Driv

tatt reelle beregninger som skulle vise seg å være avgjørende for god­kjennelsen av reguleringsplanen.

– Med de målingene fikk vi de mest nøyaktige simuleringene vi kunne fått, og da var veien kort for kommunen og NVE for å godkjenne løsningen, fortsetter Helle.

Løsningen ble å heve hele området med 2,5 til 3 meter. Disse områdene fylles med masse og planeres ut i flere platåer.

Vannet vil da gå rundt øya på begge sider der det er god kapasitet.

Noe for alle

Med 500 nye boliger i alle størrelser og prisklasser, næringslokaler i den gamle fabrikken, og nytt flott kjøpesenter sentralt på øya, er det noe for alle i Hunsøya Park. Fra inngangen av det som skal bli 25.000 kvm med kjøpesenter blir det kun 400 meter å gå til dagens gågate i Vennesla, samt gangavstand til skoler, idrettsplasser, bibliotek, svømme­ hall m.m. Det er også regulert inn 3 kvartalslekeplasser som fremstår som parkområder, så vel som en flott strandsti langs hele elva.

– Vi ønsker å ha noe for alle, og et størst mulig mangfold blant de som flytter inn. Størrelsen på boliger spriker fra små blokkleiligheter med heis rett ned til kjøpesenteret, til rekkehus for barnefamilier. Her skal besteforeldre, foreldre og barnebarn kunne bo i samme område, og vi jobber for et miljøvennlig konsept der folk bor, jobber og handler i nærområdet, med gangavstand til det meste. Det hele sys sammen med en bro over til dagens sentrum, avslutter Thor Helle i God Driv AS. Illustrasjons: Rambøll

begge sider, og en stor utfordring ved ­reguleringen var faren for flom, og hvordan elven ville oppføre seg under ekstreme forhold. I dag vil elva renne over øya, det kan den ikke ved full bebyggelse.

For å løse dette måtte man simulere hvordan vannet ville oppføre seg ved forskjellige løsninger.

– Flomproblematikken ble veldig ­komplisert. Vi måtte kartlegge hele

elvebunnen med sonar for å se hvordan den ser ut, hvor dypt det er, hvor ru den er og hvordan vannstanden ville heve og senke seg ved full flom.

For ett og ett halvt år siden hadde Vennesla flom. God Driv sendte da opp en landmåler som fikk målt høyden på vannet oppover hele fjorden under sjeldne, ekstreme forhold. Her fikk man

Tidsperspektiv

God Driv forteller at de ønsker å begynne utbyggingen om et par år, men at det skal lite til for at det blir noe forsinket. I dag jobber de med å fylle opp kjøpesenter­ delen, og når boligene kommer ut for salg bestemmer markedet når Hunsøya Park står ferdig. Det står ingen tvil om at Vennesla er fremoverlent og har store ambisjoner for å utvikle bygda på en god og inkluderende måte.

9

N 08-09.indd 2

27.06.2019 18:24:54

MUR: Bygningene har fått beholde sitt historiske utseende. Foto: Tommy Bjørn Jensen

Fra papirfabrikk til levende industriområde Etter 125 års drift var det kroken på døra for den gamle papirfabrikken.

Dette var derimot starten på eventyret Hunsfos Næringspark AS. Tekst: Aina Ludvigsen

D

e røde murbygningene som ­tidligere rommet papir­fabrikken som en gang satt Vennesla på kartet ruver høyt i landskapet. Gjennom store deler av 1900-tallet bidro de gamle bygningene sammen med Vigeland Brug til at Vennesla fremsto som en stødig industrikommune og arbeider­bevegelsen og kulturen sto sterkt.

– Vi er glade for å kunne fortsette den gode tradisjonen med industri her på Hunsfos, forteller daglig leder i Hunsfos Næringspart AS Trygve Aas.

Papirfabrikk

Grosserer Kirsebom fra Kristiansand kjøpte i 1872 fallrettigheter på begge sider av Hunsøya i tillegg til et område på sørøst-siden av øya. Den 8. april 1873 ble Otterelvens Papirfabrik et faktum.

– Vi har et veldig aktivt historielag som har hjulpet oss med å ta vare på all historien som har skjedd her på stedet, fortsetter han.

I den spede starten omfattet fabrikken en papirmaskin, tresliperi og to klutekokere i tillegg til et anlegg for oppløsning av cellulose. Fabrikken sleit med økonomiske 10

N 10-11.indd 1

NYTT: Innvendig er de gamle byggene totalrenovert.

Foto: Tommy Bjørn Jensen

problemer og allerede i 1880 måtte driften ved Otterelvens Papirfabrik legges ned.

Derimot så en ny celluosefabrikk dagens lys i 1920.

Bygget opp

Landemerke

I de neste årene var det bare periodisk drift på anlegget, men da Hunsfos Fabrikker ble stiftet som et aksjeselskap 17. mars 1886 ble en ny era i Vennesla skapt. Allerede et år senere var papirproduksjonen i full sving og herfra gikk utviklingen raskt.

Dessverre brant fabrikken ned i 1895, men Venndølingene ga seg ikke av den grunn og fabrikken ble raskt bygget opp igjen – denne gangen uten egen celluosefabrikk.

I 1913 ble det bygget en ny kraftstasjon for å forsyne fabrikken med energi og i 1916 ble taubanen fra Ålefjær til Moseidmoem tatt i bruk. Denne var 5 km lang og hadde en kapasitet på hele 25 tonn med tømmer i timen.

– Dette sørget for en rivende utvikling for fabrikken, forteller Aas videre.

På 1950-tallet jobbet hele 1200 venndølinger på fabrikken og papir-

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

28.06.2019 10:21:10

Bedrifter Hunsfoss Næringspark: VERKSTEDBYGGET

VISJON: Daglig leder i Hunsfos Næringspark AS Trygve Aas og hans kollegaer har planene og visjonene klare.

Illustrasjonsfoto

GAMMELT: Historien skinner gjennom de topp moderne lokalene.

Foto: Tommy Bjørn Jensen

BRUK: Til høsten vil 300 kontorer være i bruk.

Foto: Tommy Bjørn Jensen

produksjonen ble brukt både innenlands og utenlands. Storhetstiden fortsatte gjennom store deler av 1900-tallet.

Fabrikken ble flere ganger bygget ut og fyrhuset som ble satt opp i 1977 med en skorstein på hele 90 meter er den dag i dag et kjent og kjært landemerke i kommunen og et av landets høyeste byggverk.

– Både min far og min bestefar arbeidet på papirfabrikken i nesten hundre år så å ta vare på historien har vært veldig viktig for oss, sier han.

– I begynnelsen viste vi nesten ikke hva vi skulle gjøre med all plassen så vi startet med å bygge 20 nye kontorer. Til høsten vil det være 300 kontorer i bruk fordelt på 85 bedrifter, sier han.

Næringspark

Høsten 2011 var det dessverre kroken på døra for de rundt 120 ansatte ved Hunsfos fabrikker. De røde byggene sto derimot ikke tomme lenge og Hunsfos Næringspark AS kunne knappe seks måneder senere realisere planene om å opprette vekst- og bedriftspark på stedet

I dag har de gamle, røde murbyggene fått nytt liv gjennom en massiv oppussing som ikke har gått på bekostning av historien som bor i de gamle veggene. Lokalene fremstår som moderne og med alle tenkelige fasiliteter for små og store bedrifter med beliggenhet knappe 20 minutter fra Kristiansand.

– Vi har latt historien være igjen i veggene mens vi har gjort byggene moderne. På grunn av tekniske forskrifter har ikke dette vært lett å få til, men det er noe av det som har gjort prosjektet så gøy og utfordrende. Nå gleder vi oss til fremtiden, avslutter han.

• AF DECOM AS • APEDAHL AS • AQUARIUS ENERGY AS • BROOMSTICK AS • ELPUNKT AS • FALCK HELSE AS • HEISEL BYGG AS • HUNSFOSS HISTORIELAG • HUNSFOSS KOMPETANSKESENTER • HUNSFOSS OPPLEVELSE AS • IREVISJON AS • MALERCOMPANIET • MOI RØR AS • NORDEA ASA • OLTO VARMEPUMPESERVICE AS • OSLO KRISTNE SENTER • REBARTEK AS • REVISJON SØR AS • RÅDGIVENDE INGENIØRER • STRAY & CO EIENDOMSMEGLING • VENNESLA FRIVILLIGSENTRAL • VENNESLA KOMMUNE • VENNESLA TIDENDE AS • VIGELAND PERSONAL ØST AS • VALLE SPAREBANK • VIPAS PERSONAL PARTNER AS

PM5 - ANDRE ETASJE

• A3 RESSURS UTVIKLING AS • ADVOKATFIRMAET KJÆR DA • AGDER OG TELEMARK KONTROLL • AMBUS AS • BEMANNINGSBYRAAET/QUALIFIED • CERTEX NORGE AS • CRANE SERVICE NORGE AS • COLOSS AS • ENTRION SOLUTIONS AS • FABRIKEN AS • GRAF DESIGN STUDIO AS • LUNDENS REGNSKAPSSERVICE AS • MOOD INTERIØRARKITEKTER AS • MYRE OG PARTNERE AS

• PREBEN WEHUS DESIGN • ROLAND CONSULTING AS • VENNESLA BILTEKNIKK AS • VITAL KIROPRAKTIKK SØR AS

11

N 10-11.indd 2

28.06.2019 10:21:32

Skal bli nummer én i det norske SMB-markedet E

Etter en fusjon med svenske Nordlo satser venneslafirmaet IT-Total AS stort på å raide IT-Norge.

tter å ha drevet IT-Total AS fra Vennesla siden 2005 fusjonerte Geir Sandaker, Marius Mønsted og Arne Syvertsen med svenske Nordlo tidligere i år.

– Vi er veldig fornøyde med dette og glade for å være en del av Nordlo, forteller Sandaker.

Nordisk utfordrer Han forteller at IT Total AS ble kontaktet av 12

N 12-13.indd 1

den svenske IT-giganten med nærmere 600 ansatte og 20. februar i år var salget i boks.

infrastruktur og digitalisering for alle typer kunder, sier han.

– Vi er stolte over at de stemplet oss som dyktige nok til å kjøpe oss opp og vi gleder oss over å være en del av det nye konsernet. Vår avdeling og vårt datasenter her i parken er svenskenes første investering her i Norge. Målet er å bli en sterk nordisk utfordrer innen skytjenester,

Ambisjonene etter sammenslåingen er store og Sandaker forteller at de nå skal bli ledende innenfor SMB-bransjen i Norge.

– Innen tre år er målet en milliard kroner bare her på hjemmebane. Her i Vennesla har vi 20 ansatte og sammen skapte vi en

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

28.06.2019 10:25:06

LOKALER: I Vennesla er det 20 ansatte i firmaets lokaler i Hunsfos Næringspark.

Foto: Tommy Bjørn Jensen

FUSJONERT: Geir ­Sandaker er storfornøyd med å ha blitt en del av Svenske Nordlo.

omsetning på 40 millioner kroner i 2018, forteller han.

God struktur Nordlo består av selskapene Office IT Partner, Zetup og Discom og nå også IT Total AS og har i dag nesten 600 ansatte fordelt på 33 steder i Sverige og Norge samt en årsomsetning på hele 1,2 mil­ liarder kroner.

– Vi skal beholde vår lokale forankring og vil drive selvstendig her fra Hunsfos Næringspark. Hele Nordlos konsept går ut på lokal styringsrett og vi er ute etter selskaper som tenker på samme måte som oss med god struktur og management, fortsetter han.

Han forteller at styresystemet er lagt opp på samme måte som musikkgiganten Spotify.

BYGGET: Sandaker forteller at firmaet er bygget opp fra bunnen i Sørlandskommunen.

Foto: Tommy Bjørn Jensen

– Hele DNAet vårt er tuftet på en de-sen­ tralisert modell. Vi har bygget opp firmaet stein for stein med hardt arbeid og gode SMB-kunder. Vi solgte en stabil bedrift med et veldig godt potensiale og gleder oss nå til å drive videre med andre med samme tankemåte som oss, sier han videre.

Konkurransedyktig Målet er å havne på en omsetning på 200 millioner kroner i år og gange det med fire til neste år.

– Nå skal vi satse aggressivt på oppkjøp av firmaer med samme type visjon som oss og en tydelig lokal strategi. Jeg kan ikke røpe for mye enda, men kan avsløre at dette vil bli ekstremt spennende, sier han.

Sandaker ser stort potensiale i å levere IT-tjenester til forskjellige typer foretak i en stadig mer teknologisk styrt verden.

– Vi har konkurransedyktige priser og

høy kompetanse på våre tjenester for både små og store bedrifter og organisasjoner.

At alt holdes lokalt gir en trygghet og stor verdi for kunden, legger han til.

Partnerskap Han presiserer at eksisterende kunder ikke vil merke den store forskjellen.

– Vi fortsetter som før med adresse her i Vennesla som aktive eiere og vi oppret­ tholder våre oppgaver lokalt. Dette gjør at våre kunder fremdeles får de samme tjenestene til den samme gode kvaliteten.

Sammenslåingen vil føre til at vi kan tilby et enda bredere tilbud og gi oss enda bedre kompetanse og sterkere tekno­ logisk plattform.

Nå skal vi ha fullt fokus på rådgivende IT-tjenester og ser frem til et fruktbart partnerskap med Nordlo, avslutter han.

13

N 12-13.indd 2

28.06.2019 10:25:18

– Vi produserer 5000 mål med plaster i året – Det er et område større enn både Kvadraturen og Flekkerøy, sier administrerende direktør Per Turnes fra Norgesplaster i Vennesla.

Tekst: Aina Ludvigsen

N

orgesplaster AS fusjonerte i 2017 med Snøgg AS og ScanSport AS og kompletterte med det produktporteføljen til å omfatte et bredt spekter av førstehjelpsutstyr og medisinske produkter. Organisasjonen har i dag nærmere 70 ansatte og er en solid bedrift med lokale eiere og lokal produksjon i Vennesla.

– Vi har gjort betydelige investeringer de siste årene i både lokaler og produksjons­ utstyr og fremstår i dag som en moderne bedrift klare for fremtiden, forteller ­administrerende direktør Per Turnes.

Utfordringer Norgesplaster har røtter helt tilbake til 1938 og ble til ved et samarbeid mellom Høie Fabrikker på Mosby og Apothekernes laboratorium i Oslo.

– Plaster ble på den tiden laget i tekstil noe Høie Fabrikker var gode på, mens Apothekernes laboratorium var de som hadde kunnskap om sår og lim.

Alt plaster som på den tiden ble solgt i Norge kom fra Tyskland og som vi alle vet så var det ikke helt stabilt der på den tiden, forteller han.

Turnes forteller at bedriften støtte på en 14

N 14-15.indd 1

del utfordringer med produksjonen under andre verdenskrig.

– Vi måtte forandre emballasjen fordi flaggfargene ble forbudt. Det var også en skikkelig råvarekrise.

Det ble vanskelig å produsere kvalitetspro­ dukter og de merkeligste erstatninger ble testet, forteller han. En av erstatningspro­ duktene som ble testet var pigghåtran brukt som erstatning for lanolin.

Gummien som ble brukt var ofte baller som var skyllet i land etter ødelagte båter og var ofte sterkt forurenset av blant annet granatsplinter.

– Vi fikk bare lov til å kjøpe seks B-såper i måneden og plasterets kvalitet var dårlig.

Det var klissete og luktet vondt og det ble derfor stemplet som «krisevare», sier han.

FORNØYD: Administrerende direktør Per Turnes fra Norgesplaster i Vennesla er ­storfornøyd med utviklingen.

Side om side Bedriften overlevde andre verdenskrig, men i 1945 ble det uenigheter på eier­ siden vedrørende utvikling av en ny produktlinje.

– Jepsenfamilien gikk da ut og dannet Snøgg AS og gjorde seg store på sine pro­ dukter. Bedriftene levde side om side i mange år, til og med i samme bygg. Vi tråkket hverandre aldri på tærne og det

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

28.06.2019 10:50:52

EKSPORT: Norgesplaster eksporterer hvert år store mengder medisinsk utstyr.

har vært snakk om fra begge sider om en sammenslåing fra begge sider i 60 år. Det har bare ikke vært noen naturlig årsak til å gjøre det før nå, forteller han videre.

Tidlig på 1970-tallet flyttet Norgesplaster produksjonen til Vennesla. Det ble bygget en topp moderne fabrikk, og plaster slik vi kjenner dem i dag ble utviklet. I dag utgjør eksport nærmere 70 prosent av omsetningen og Norgesplaster leverer til hele 33 land rundt om i verden.

– Vi begynte også produksjonen av andre typer produkter som bandasjetape og forskjellige plast- og tekstilprodukter bestrøket med lim, og dette ble også starten på en stadig voksende eksport av produkter til den medisinske utstyrsindustrien, sier han.

Finne nisje Turnes forteller at bedriften i mange år produserte andre, tekniske tapeprodukter som for eksempel rørleggertape og elektrikertape.

– Vi kunne dog ikke konkurrere med hverken Kina eller Biltema og gikk da tilbake til det vi var gode på – nemlig medisinske produkter. På 70 og 80-tallet begynte vi å se mer ut av landet og i dag eksporterer vi til hele verden, ikke bare til Europa og USA, men også til utviklingsland som blant annet India, forteller han.

Han legger til at all produksjon fremdeles foregår i Vennesla og at der de ikke kan produsere billigst så skiller Norgesplaster seg ut på forutsigbar og kvalitet.

PRODUSERT: Turnes forteller at 5000 mål med plaster blir produsert hvert eneste år på fabrikken i Vennesla.

PRODUKSJON: All produksjon foregår ­fremdeles på egen fabrikk lokalt i Vennesla.

– Veien til suksess er å finne seg en nisje og bli best på den. Du må spre budskapet og virkelig ville få det til. Vi har gjort oss veldig gode på produkter på rull som vi leverer til produsenter som ferdigstiller dem til forskjellige typer medisinsk utstyr, sårbehandling og produkter til førstehjelp, sier han.

fester på kroppen og som overvåker deg under for eksempel en operasjon. Det er et ganske viktig produkt, forteller han.

Industrikommune Fremdeles produseres det gode, gammeldagse plaster på huset.

– Vi har kanskje ikke gjort de store innovasjonene de siste årene. Plaster er lissom et plaster og sånn som det er i dag så funker det. Vi utvikler oss derimot stadig, og store mengder tape til elektrodene man

Han legger til at det er svært strenge regler og rutiner for å produsere medisinsk utstyr og at Norgesplaster oppfyller alle sammen.

– Vi har bygget opp en god kvalitet og et godt rykte gjennom mange år. Det er årsaken til at det er vi og ikke Kina som eksporterer til India. Et godt ord i markedet er alfa og omega. Jeg syntes det er veldig gøy at vi får til dette her i Vennesla. Vi er jo en kjent industrikommune og folk tar jobben sin veldig seriøst og har ­produksjonen i blodet, avslutter han.

15

N 14-15.indd 2

28.06.2019 10:51:16

INTERIØR & KONTORUTSTYR

16

N 16-17.indd 1

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:34:29

NÆRING PRESENTERER:

Vi bygger for Bulk og Norgesplaster

Spesialister på nærings- og lagerbygg Vi har hovedentreprisen for byggetrinn 1 av datalagringsparken Bulk Infrastructure på Støleheia.

Vi er spesialister på nærings- og lagerbygg og er en av sørlandets ledende

stålbyggentreprenører. Vi har erfaring med å optimalisere stålbygg både i forhold til kostnader og behov.

Ved å bruke Metall Bygg som entreprenør er du trygg på at alle viktige grensesnitt ivaretas på en god måte.

Metall Bygg AS ble etablert i 2009 og har vokst til å bli en sentral aktør innenfor vårt markedsområde. Siden 2010 har vi oppført ca 100 000 kvm med ulike næringsbygg. Metall Bygg AS har i dag 20 ansatte og en omsetning på 100 millioner kroner.

Utvalgte Prosjekter Elefun

Norgesplaster

Butikk, kontorer, verksted og lager for Elefun AS i Grimstad. Gjennomført som totalentreprise.

Nytt lagerbygg for Norgesplaster i Vennesla gjennomført som hovedentreprise.

Sørlandschips

Meny

Ny chips- og nøttefabrikk for Sørlandschips på Mjåvann Industriområde i Sogndalen kommune.

Ny dageligvarebutikk for Meny i Sørlandsparken.

Gjennomført som totalentreprise.

For flere prosjekter - se vår nettside: www.metallbygg.no

Mjåvannsvegen 88, 4628 Kristiansand S

909 86 079

post@metallbygg.no 17

N 16-17.indd 2

27.06.2019 18:34:43

AVATAR: Odd Christian Hagen er fornøyd med samarbeidet med No Iso­ lation rundt avataren AV1.

Foto: Tommy Bjørn Jensen

Inkluderer vanskeligstilte med banebrytende robotteknologi Avataren AV1 skal inkludere langtidssyke barn og unge i undervisningen.

Tekst: Aina Ludvigsen

O

ver 2000 barn og unge benyt­ ter seg allerede av tilbudet til Knuden – Kristiansand kultur­ skole hver uke.

barn og unge en unik mulighet til å kunne ta del i vårt tilbud, forteller Odd Christian Hagen som er spesialrådgiver for utvikling og innovasjon ved kulturskolen.

Ved hjelp av banebrytende og nytenkende teknologi skal kulturskolen fra høsten av å utforske mulighetene for å kunne gi et tilbud ogå til de som ikke har mulighet til å følge opp ordinær undervisning.

– Vi har inngått et samarbeid med No Isolation om å kunne tilby fjernunder­ visning ved hjelp av en avatar – eller en robot. Denne vil kunne gi langtidssyke

Kunstig intelligens Avataren benytter seg av kunstig intelli­ gens og befinner seg allerede i mer enn 800 klasserom rundt om i Europa. Roboten oppfyller alle kravene til personvern ved at ingen data blir lagret, men at alt foregår ved enveis livestrømming.

– Andreas Kaplan og Michael Haenlein definerer kunstig intelligens som «et sys­

18

N 18-19.indd 1

tems evne til å korrekt tolke eksterne data, å lære av slike data, og å bruke denne kunnskapen til å oppnå spesifikke mål og oppgaver gjennom fleksibel tilpasning», forteller Hagen før han legger til.

Prosjektet med AV1er fremdeles på et be­ ta-stadium og Hagen forteller at Knuden er den første kulturskolen i verden som får prøve ut dette.

– Ved hjelp av blant annet mobil­ teknologi vil eleven kunne følge under­ visningen, rekke opp hånden og vise følelser, forklarer han. Mange barn og unge

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

28.06.2019 10:48:23

er diagnostiser med lidelser som gjør en ordinær skolehverdag umulig. Enda mer umulig er ofte da et fritidstilbud slik som Knuden tilbyr.

Hagen er glad for samarbeidet med No Isolation om å få være med å utvikle avataren.

– Det handler om å inkludere alle. Vi er en skole i konstant utvikling og gleder oss til å delta i dette forskningsprosjektet og ikke minst rent praktisk få være med på å utvikle nye generasjoner av roboten, sier han.

Inkludere alle Hagen begynte i stillingen som utviklingsrådgiver med ansvar for blant annet digitalisering og innovasjon og gleder seg til å kunne ta steget inn i fremtiden sammen med Kulturskolen.

– Nivået på både skolen og undervisninger er allerede veldig høyt, noe som betyr at utviklingspotensialet er enda større. Når man allerede opererer på toppnivå er det spennende å samarbeide med andre som også er det. Vi tror og håper at dette vil kunne inkludere flere og ta det faglige nivået vårt enda et steg videre, sier han.

I en stadig mer digitalisert verden legger Hagen vekt på at det er viktig å tenke fremover og henge med i utviklingen.

– Mange syntes kunstig intelligens høres skummelt ut, men dette har vært rundt oss helt siden IBMs Darthmours conference i 1956. Absolutt alt vi driver med i det daglige er relatert til kunstig intelligens fra trafikkavvikling til billettsystemer og bank, dagligvarehandel og kulturformidling på sosiale medier. For oss som kulturskole skaper dette nye muligheter og gjør at vi hele tiden gjør vårt ytterste for å henge med i svingene, sier han.

Engasjere elevene Han sier at ungdommen i dag møtes på helt andre plattformer enn de gjorde for bare noen få år siden.

– I musikkundervisningen er YouTube vår aller største konkurrent. Vi er derfor levendeopptatt av å ligge i forkant for å kunne fortsette å gi et spennende tilbud til elevene våre, og vi har noen konkrete program i gang allerede, forteller han.

Skolen har i mange år allerede tatt med seg teknologien inn i undervisningen ved å for eksempel tilby egne kurs i å lage laptopmusikk. Kjente artister på dette feltet er Kygo (som var kulturskoleelev i ti år i Bergen), norske Röyksopp og David Guetta.

– Vi øker bruken av iPad innen visuell kunst og prøver hele tiden å finne nye metoder for å engasjere og motivere elevene. Det handler om å tørre. Se tilbake på

1930-tallet når man satt strøm i gitaren.

Eller da rytmisk musikk ble en del av kulturskolen. Da vakte det oppsikt, i dag er dette helt normalt. Kunsten er i forkant, vi må ikke bli hengende etter og da er digitale løsninger, kombinert med syretestet pedagogikk veien å gå i mange fag.

Nye muligheter Han forteller videre at skolen har følere ute i gamingmiljøet i Kristiansand og har planer om å starte opp kurs i E-sport og dataspill.

– Dette er et helt fantastisk univers som oppfyller alle kravene vi har til kultur. Et dataspill er nesten som et teaterstykke eller en operaforestilling hvor spilleren og utvikleren kan være med å påvirke handlingen gjennom manus, drama, art design, musikk og rollespill. Vi er veldig spente på hvordan muligheter dette kan gi oss. Vi har alt gjort noen testprogram og mulighetene er enorme Så mange som 85 prosent gutter og 60 prosent jenter spiller hver eneste dag og brukt riktig kan dette være et godt pedagogisk verktøy, sier han.

Skolen er også i dialog med Spill­ pedagogene som er en gruppe med unge forskere fra hele landet som bruke spill som undervisningemetode. Hagen har som mål at Knuden skal være Skandinavias mest innovative kulturskole innen 2030.

– For å klare dette må vi hele tiden hente inn ny kompetanse og kunnskap fra nye arenaer, samtidig som vi holder på det beste av det vi har. Vi må utvikle oss sammen med de beste og ha en tett dialog med andre tilbydere i regionen, både innen fritidstilbud, kunst, forskning og nye næringer. Derfor samarbeider vi også tett med danske skoler. Vi må bli flinkere til å møte ungdommen – og foreldrene - på de plattformene Vi må huske på at bestemor var hippie og har iphone, far kjøpte sitt

Pressefoto.

første digitalkamera for tjue år siden og at vi forventer at det som tilbys kan nås med ett tastetrykk, legger han til Navnekonkurranse Han legger til at det er viktig å være og lære der disse oppholder seg digitalt og se oss rundt etter samarbeidspartnere som ønsker det samme.

– Vi ønsker å være et ressurssenter for tverrfaglig utvikling og jeg tør og påstå at vi allerede er blant de ledende skolene i landet både på nivå og vilje til å se fremover, fortsetter han.

– Kommunen er også en pådriver her både politisk og administrativt.

Avataren som foreløpig har navnet AV1 blir tatt inn som testeelev i skolen fra høsten av.

– Vi tror og håper at denne kan være med på å gi et tilbud til langtidssyke barn og gi dem en mulighet til å være med i hverdagen. Når det kommer til navnet vil vi nok etterhvert kjøre en navnekonkurranse, avslutter Hagen.

Odd Christian Hagen Utviklingsrådgiver Utdanning: • Mastergrad i kultur og sosiale medier (UIO) • Cand.mag litteratur/teater/idéhistorie (UIO) • Manuskriptutvikling (Dansk Filminstitutt) • Regiutdannet ved • Drama Studio London • Studier i pedagogikk (NTNU/HiG) • Prosjektledelse/innovasjon (EMBA/BI) • Religion, menneske og samfunn (UIA) Kontakt: Kontakt: Mail: Mail:oc@knuden.no oc@knuden.no| Tlf. | Tlf.905 90570 70272 272

19

N 18-19.indd 2

28.06.2019 10:48:09

STAND: Bransjer og opplærings­kontorer fra hele Agder hadde stand på AgderSkills for å møte, veilede og motivere årets nye lærlinger.

Feirer fremtidens fagarbeidere Det ble full fest når over tusen lærlinger inntok AgderSkills på torvet i Kristiansand fredag 24. Mai. Tekst: Tommy Bjørn Jensen

M

ed sommersol, is, brus og sceneshow var stemningen i høy da Aust- og Vest-Agder fylkeskommune heiet frem årets ferske lærlinger.

Om AgderSkills

AgderSkills er et festarrangement for yrkes­elever fra hele Agder som er ferdig med teorien og på vei ut i lære.

Arrangementet er ment for å synliggjøre og verdsette de nye lærlingene, og gi dem en uforglemmelig start på et langt arbeidsliv.

Bransjer og opplæringskontorer fra hele Agder stod på stand for å møte, veilede og motivere årets nye lærlinger. Daglig leder for Opplæringskontoret for Mat- og Servicefag Agder, Geir Ausland mener det er på høy tid at vi feirer ungdommene som er ferdige med 12 år skole og nå skal ut i arbeidslivet.

– Norge trenger fagarbeidere i fremtiden, og vi ønsker å heie frem hver eneste en som ønsker å jobbe. Derfor mener vi 20

N 20-21.indd 1

ALLSANG: Det ble god stemning når Mads Hansen ba ivrige publikummere opp for allsang på scenen.

de fortjener en skikkelig fest nå som de skal ut i arbeidslivet.

Stjernekokk og feststemning

Politimann og lokalpolitiker Fredrik Schulze-Krogh åpnet showet, sammen med stjernekokk Trond Moi, som med sine

dyktige lærlinger kokkelerte til fiske­suppe for de over tusen oppmøtte, mens han snakket motiverende om yrkesfag og sine lærlingerfaringer.

Da elektriker Daniel Hillestad måtte på scenen å fikse sikringene, takket han

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:37:37

for seg med en imponerende musikalsk opptreden sammen med det lokale husbandet «Kundur» fra Vågsbygd. Videre fremførte lokalartist Lila sin suksesslåt «Don’t let go» samt en urfremføring av en helt ny låt. Det hele toppet seg da headliner Mads Hansen skapte allsang og full feststemning med sin enorme hit «Sommerkroppen».

Mads Hansen mener selv han ikke har talent til noe som helst, og at lærlingene som faktisk har et talent har mye større forutsetninger for å nå langt i verden.

– Det er veldig gøy å bli spurt om å være her og å kunne motivere lovende ungdom, men dette er jo praktikere, og jeg er kanskje den som er minst praktisk anlagt. Det jeg kan anbefale er å nyte tiden nå og gjøre sitt beste, så stiller dere mye sterkere enn meg.

Trenger fagarbeidere

Stortingsrepresentant Svein Harberg fra Grimstad sa i sin tale til lærlingene: – Politikere snakket lenge om at alle skulle ha en master eller bachelor ­utdanning. Men det nytter jo ikke med høyere teoretisk utdanning om ikke vi har de som kan utføre arbeidet. Vi ser et enormt behov for fagarbeidere, og det behovet vil bare bli større og større. Husk at det er dere som vet hvordan det virker i praksis, og er de siste som har gått på skole og lært teorien. Dere har noe å lære teoretikerne og de gamle som har holdt på i mange år.

Geir Ausland i Opplæringskontoret for Mat- og Servicefag presiserer at man heller ikke trenger studie­spesialiserende for å ta høyere utdannelse. Man kan gå

LÆRLINGER: Lærlinger fra hele Agder fulgte spent med på matlaging, motiverende taler og god underholdning på torvet i Kristiansand.

Y-veien som gjør at man med et fagbrev også kvalifiserer for opptak på høyskole og universitet, og allikevel kan ta bachelor og mastergrader innen relevante utdannings­retninger.

Nye tall fra SSB sier at over 70% av alle utlyste stillinger i Agder krever fag­ arbeidere, og bransjene mener det er på høy tid å sidestille allmenn og yrkesfaglig utdannelse.

Yrkes-NM 2020

Yrkes-NM arrangeres i forskjellige deler av landet hvert annet år, og fylkeskommunen og opplæringskontorene i Agder er svært stolte av at Yrkes-NM 2020 arrangeres i Sørlandshallen i Kristiansand, samme år som Aust- og Vest-Agder slås sammen til ett Agderfylke. Elever fra hele landet vil konkurrere i over 30 yrkesfag, og arrangementet forventer over 20.000 besøkende.

HIT: Mads Hansen vet å skape god stemning med sin megahit “sommerkroppen”.

21

N 20-21.indd 2

27.06.2019 18:37:56

Du så dem på AgderSkills i Kristiansand Vi har heiet dem ut i arbeidslivet med en festdag på torget!

Nå vil de bygge landsdelen, ta derfor godt imot dem!

Kontakt fagopplæringen eller et av opplæringskontorene i Vest-Agder om dere ønsker en lærling til deres bedrift.

www.vaf.no/ fagopplaering

Tordenskjoldsgate 65 | Postboks 517 Lund | 4605 Kristiansand Tlf. 38 07 45 00 | E-post: postmottak@vaf.no | eDialog

22

N 22-23.indd 1

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:38:31

23

N 22-23.indd 2

27.06.2019 18:38:44

Suksess med 100% Italia-pizza Pizza-suksessen Pizza&Show utvider med ytterligere en salgsvogn fra P@@l Lidi i Deals On Wheels AS. Målsettingen er å selge 10.000 pizza i måneden fra salgsvogner på hjul.

Tekst: Odd Bjørn Jensen

D

et er ikke lenger bare hot dogs, bakt potet og iskrem å få kjøpt i moderne mat­vogner. ­Trenden som har eksistert i New York siden De Forente Staters til­ blivelse, har vært i sterk fremmarsj i Norge de siste fem årene, med nye etableringer i alle de største byene pluss noen til, hvert år. Det er ikke økonomi og sparetiltak som er årsaken, selv om det kan ha en viss betydning. Tidsklemma får noe av æren, eller skylden, alt etter hvem du spør.

Den virkelige grunnen henger nok ­sammen med nordmenns nysgjerrig­ ­het når det kommer til internasjonale trender. For, mens aldrende nordmenn er trauste og forutsigbare i matveien, er det de unge voksne som baner vei for nye matvaner. Trendforskere og kostholds­ veiledere peker på økt bevissthet rundt matallergi, et mer samfunnsbevisst syn 24

N 24-25.indd 1

på kjøttkonsum og etiske veivalg, som igjen skyldes økt reiseaktivitet blant nordmenn flest, samt påvirkning fra influensere.

Økende trend

Trenden med matvogner, eller food trucks som det heter på originalspråket, har formelig eksplodert i de mest urbane deler av landet. Det er ikke bare i Oslo og Bergen slike eksisterer. Matvogner har poppet opp i Skien, Drammen, Salangen, og Kristiansand hvor fenomenet har fått sin egen festival. Under Kristiansand Food Truck Festival som avholdes i sentrum den 10. og 11. august får byen besøk av matvogner også fra andre byer.

er Eugen Ilca (35) og Catalin Florin ­Parcea (34). De startet med sin første vogn i 2017 hvor de solgte steinovns­ bakt pizza. Dette ble en så stor suksess at de nylig investerte i sin tredje vogn, som skal ­veksle mellom å stå på Øvre Torv på dagtid og i Markens om nettene.

Investerer i sin 3. pizzavogn

En av de matvognene som har vært mest synlig i bybildet de siste par årene, er ­Pizza & Show. Guttene bak konseptet

NYTT KONSEPT: Snart vil Catalin og co ­presentere og åpne et nytt lavpris konsept for Pizza.

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:40:39

LEVERER: Gratis distribusjon i 3 km. fra vognene. Disse er lokalisert på Lund, Vågsbygd og i s\ Sentrum, Torvet og Markens.

3 forskjellige meltyper, oster, oliven- og trøffel-oljer, salami, pepperoni, skinker, tomater og alt annet bærer garantimerker for kvalitet og ekthet. Men oppskriftene til «byens beste pizza» får vi ikke, de er hemmelige.

Billig å komme i gang

Én mann især bør få æren for opp­ blomstringen av matvogner i ­Kristiansand. Multigründer, og «Food Truck-spesialist» P@@l Lidi, har levert mange av matvognene som er å se i Kristiansand, der i blant Pizza & Showvognene. P@@l har ingen problemer med å forstå hvorfor dette serverings­ alternativet har suksess.

– Dette er en billig og grei måte for både stjernekokker og husmødre å presentere produktene sine på. For to hundrede tusen kroner er du i gang, i stedet for å betale et tilsvarende beløp i husleie. Med Leasing fra Sparebank1, er det raskt, rimelig og enkelt å anskaffe sin egen food-truck/trailer.

PIZZABUNN: Baker Gheorghe Parcea viser frem et brett nyproduserte boller som gir den fantastisk gode italienske pizzabunnen.

De to andre vognene står på Lund og i Vågsbygd. Pizza & Show omsetter for nærmere 10 millioner kroner årlig, Juni måned blir sågar den første måneden ­selskapet passerer millionen i omsetning, med over 5000 solgte pizza. Med den nye vognen på plass, har guttene en spenstig målsetting om å doble volumet.

100% Italia

Næring besøker Pizza & Show sitt eget bakeri, der vi får bekreftet at alle ­råvarer faktisk er 100% italienske produkter, innkjøpt fra spesialgrossist/importør.

P@@l mener det er en mye mer ­økonomisk forsvarlig måte å drive matservering på, enn å gamble på å leie faste lokaler.

– Får du det ikke til i et leid lokale, har du tapt pengene dine. Har du ei vogn kan du enten selge den eller prøve en annen plass. Leier du lokaler i et kjøpesenter, tilfaller alt inventaret husverten dersom du ikke får det til å gå rundt.

Husleie på opptil fem tusen kroner pr kvadratmeter skremmer mange fra å ­satse på salgsdrømmen, fortsetter P@@l.

Med felleskostandene som medfølger er alt plutselig mye dyrere. Catalia kan fortelle at uten P@@ls ekspertise og

EKTE ITALIENSK: Pizza & Show sitt eget bakeri bekrefter at alle råvarer faktisk er 100% italienske produkter.

hjelp hadde ikke Pizza-suksessen vokst så raskt.

Vokser

Lidi sin virksomhet, som går ut på å bygge og tilpasse matvogner etter behov, heter Deals On Wheels. Businessen går så det suser, og P@@l har levert over 200 vogner siden oppstarten.

– Vi har mer enn nok å gjøre, konstaterer designeren som leverer vogner til hele landet, fra Alta i nord til Stavanger i sør, foruten Danmark og Polen.

25

N 24-25.indd 2

27.06.2019 18:40:54

INNSATS: Catalin Florin Parcea, Vasilica Parcea, Vanesa Mender og Eugen Ilca har lagt

Lav investering Høy inntjening

P@@l tegner vognenes fasade og interiør, etter kundens ønsker og ­spesifikasjoner.

Selv om han gjerne kommer med forslag til design, får ingen kjøpe usett.

Biz On Wheels har gode

ned enorme mengder egeninnsats for å få til suksess med Pizza & Show.

­ roduksjonen foregår i ulike deler av P ­Europa. P@@l Lidi er for øvrig ingen hvemsomhelst innen produksjon og handel.

Selv har han jobbet i dagligvarebransjen i 17 år før han begynte for seg selv.

Uforløst potensiale

Torvet i Kristiansand synes han er et trist kapittel og et stort uforløst potensiale.

– I utgangspunktet skulle det jo være mange matvogner der. Nå har de redusert reglene for hvor store de kan være og for utvendige stoler og bord. Politikerne løper ærender for den etablerte næringen rundt Torvet. Etter min mening skulle ­Torvet vært en markedsplass slik det en gang var. Det hadde vært nok handel til alle.

Matvognene dukker bare opp alle andre steder, så det er jo mest synd for byen.

Ordfører Harald Furre svarer i en epost at Torvet har ni salgsplasser som leies ut til faste leietakere.

– Dette er både for blomsterselgere, grønnsak-selgere og matvogner. Når det gjelder Torvet, er ikke alle vognene på plass pr i dag, men salgsplassene er leid 26

N 26-27.indd 1

ut. Av de ni plassene vi har tilgjengelig, er det seks matvogner, skriver han.

Kjapp og rimelig matbit

Det er ikke matvognene som har skyld i restaurantdøden i sentrum, ifølge Lidi.

– Det har vært en massiv overetablering av restauranter i sentrum, og alle driverne der betaler en vanvittig husleie på flere hundre tusen i året. Samtidig trekker kundene til matvognene hvor de kan få seg en matrett både ­kjappere og billigere.

– Matvognene bidrar til liv og røre, og til krydder i matveien, er P@@ls overbevisning.

Fremtidsrettet

Han ser for seg at det vil bli vanlig i alle byer med «food courts», altså markeder med en sammensetning av ulike matvogner som står mer eller mindre fast på et avgrenset område.

– I Århus har de flere slike industrihaller hvor det er plass til 20-30 matvogner, og trenden kommer hit før eller siden.

P@@l fremholder at selv om han har ­kollegaer på forskjellige steder, og vekstpotensialet er tilstede, blir han ikke fristet av ideen om å utvide geskjeften.

– Jeg vil gjerne ha en liten bedrift som kan lukke dørene når jeg ønsker, uten å ha ansvar for ansatte, forklarer han i beste gründer-ånd.

avtaler med banker som hjelper deg å komme i gang.

• Salgsbiler og vogner bygges av EU-godkjent fabrikk.

• Godkent for Statens Vegvesen.

• Tilfredstiller Norsk Mattilsyn.

• Leverandør og utstyr er CE-sertifisert.

• Fokus på ergonomi, høy kvalitet og tiltalende design.

Vi hjelper deg!

Ring P@@l i dag på +47 90 60 20 71 og få en uforpliktende snakk om ditt prosjekt eller send oss en epost til paal@bizonwheels.no Vi vet og kan bygge gode kvalitets ­mobile salgsvogner, som får deg hurtig på veien... til suksess.

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:42:17

27

N 26-27.indd 2

27.06.2019 18:42:34

FOTO: / Unsplash

Goder på jobben Gunstig aksjesparing, god pensjon, fri kajakk, gratis lunsj eller bare skikkelig ­hyggelige kolleger? Ansattgodene varierer. Også den økonomiske verdien av dem.

Tekst: Pernille Amdahl / NTB

H

trenger for å få utført arbeidet, er goder, sier Cecilie Sjåland, rådgiver i yrkeshygiene hos LO.

Trygghet

Hun regner uansett ikke forhold som er lovregulert, som pensjon, med blant godene. Ting som er direkte relatert til arbeidet, er altså heller ikke goder, ifølge Sjåland. Trening for brannfolk bør dermed regnes som en selvfølgelighet og ikke et gode.

os oss er det ingen fruktkurver eller store sponsede fester. Vi får verken julegaver eller ­gratis frimerker. Bedriftsidrettslaget bruker inn­ tekter fra flaskepant og lotteri om det er noe spesielt, forteller Bente Myrvold, HRsjef for Postens Østlandsterminal.

Likevel kan hun dokumentere høy trivsel og lavt sykefravær.

Bør du legge vekt på ansattgoder når du vurderer å skifte jobb, og i så fall hvilke?

– Pensjon er viktigst hvis man tenk­ er verdi, sier Rune Pedersen, redaktør i Smarte Penger.

– En pensjonsspareordning kan v­ ariere med så mye som fra 2 til 7 prosent av lønnen opp til en lønn på 7,1 G. Og fra 2 prosent til 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. I tillegg kan forsikringer med tilleggsdekning, for eksempel for uførhet, ha stor betydning. Innbetalingene for slike forsikringer øker jo med alderen, sier ­Pedersen. Alt er ikke goder. Noe er bedriftene faktisk pålagt å ha.

– Grovt sett kan man si at alt du ikke 28

N 28-29.indd 1

KAFFEBAR: Nordea i Oslo sponser kaffen, ­ansattpris per kopp blir dermed 20 kroner.

FOTO: REUTERS/NTB scanpix

TRENINGSROM: Mange har egne treningsrom, andre har avtaler med treningssentre. FOTO: Mimsy Møller/Samfoto/NTB scanpix

Gullklokke

På Østlandsterminalen til Posten tror ikke HR-sjef Bente Myrvold at ansattgoder har all verdens betydning.

– 95 prosent av de ansatte hos oss er til stede på jobb. Vi kan både se og ­dokumentere at folk har det bra. God op­ plæring, dyktige ledere og gode kolleger betyr nok mer enn frynsegoder.

Hos LO ser Cecilie Sjåland at godene forandrer seg. Nye kommer til, mens an­ dre ­forsvinner – som gullklokka.

– De siste ti årene ser vi at det har vært en økning av ­kommersielle tilbud på helse-

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:43:30

VITAMINER: Ingen fruktfat hos oss, sier Bente Myrvoll hos Postens Østlandsterminal. FOTO: Frank May / NTB scanpix

og livsstilstjenester, slik som stressmestringskurs. Men det varierer mye.

Selskapets rykte

– Det som gjør jobben a­ ttraktiv er nok først og fremst en ­kombinasjon av lønn og faglige utfordringer, mener Ingela Moene, fungerende konserndirektør HR i ingeniørselskapet Multiconsult.

– Når man kommer opp på et visst nivå, kan ofte ansattgodene få mer å si. Og som selskap har man jo et visst ryk-

te. Nye medarbeidere vil se på totalpakken, sier Moene.

Hun mener imidlertid ansattgoder er mer utviklet i andre land, og trekker fram forhold som fleksible dager og hjelp til barnepass.

Rune Pedersen i Smarte Penger beskriver fleksibilitet som et viktig ansattgode.

– Både når det gjelder muligheten til å være borte en liten periode, til å ha en oval helg eller til å plassere en f­ erie, tror jeg fleksibilitet er svært ­viktig for de fleste.

29

N 28-29.indd 2

27.06.2019 18:43:42

FOTO: / Unsplash

Optilift vant Innovasjonsprisen Vinneren av Innovasjonsprisen er fra Kristiansand og jobber med å revolusjonere kranteknikk til havs ved hjelp av kunstig intelligens.

Tekst: Tomas Fordelsen

I

nnovasjonsprisen har som formål å løfte fram nyskapende og ­spennende IT-løsninger fra Sørlandet ved å synliggjøre digitale, ­frem­overlente og interessante ­ny­skapninger i Agder.

Innovasjons­prisen deles ut i regi av Digin og Sparebanken Sør. Vinneren mottar en pengepremie på 50 000 kr.

– For oss er det viktig å kunne ­samarbeide med Digin, som er en flott klynge som evner til å bygge denne landsdelens næringsliv og skape vekst og ­utvikling. Vi ønsker at prisen skal bidra til 30

N 30-31.indd 1

kreativ nytenkning, og til å stimulere til ytterligere nye virksomheter, nye ideer og ny kraft i det digitale miljøet i regionen, fortalte Geir Bergskaug, administrerende direktør i Sparebanken Sør.

Kompetent jury

Juryen bestod av Dag Simonsen fra ­Innovasjon Norge, Bjørn Erik Aastveit fra Connect Sørlandet, Trond Madsen fra NHO, Inge Juul Pedersen fra ­Etablerersenteret i Arendal, Terje ­Klungland fra Coworx, Rannveig ­Tobiassen ved Innoventus, Erik Tønnesen ved Skagerak Venture Capital

Otto Isaksen fra Digin og Elisabeth Austad Asser ved ­Sparebanken Sør.

Tre finalister

Juryen plukket ut seks av 19 aktuelle ­kandidater som gikk videre til et sluttspill.

De seks kandidatene var Optilift, Impetus Afea, Whattsight, Enøk Total, Payment House og Smart Inspection.

Blant disse seks var det tre som gikk videre til en siste runde. Disse tre fikk ­presentere seg selv for publikum under Digital­konferansen i mars.

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:46:38

Vinneren av årets innovasjons­ pris gikk til Optilift fra ­Kristiansand.

IKT-krav

Regjeringen og Innovasjon Norge har definert innovas­ jon som en ny vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjons­form som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.

Dette er utgangspunktet for vurderingene juryen har gjort.

Vinneren må også ha tatt i bruk en løsning hvor IKT inngår som et sentralt element. Kriteriene er at løsningen er ny­skapende i forhold til eksisterende eller konkurrerende løsninger i det aktuelle markedet eller bransjen generelt. Det er også et krav at virksomheten har forretnings­adresse i Agder.

Basisteknologi

Dette sa juryen om vinneren: – Årets vinner har vært i

k­ ontinuerlig utvikling helt siden etableringen av s­ elskapet. Selv i perioder hvor markedet har vært svært krevende, og etter­ spørselen etter nye løsninger falt ­dramatisk, fortsatte denne virksomheten med å videre­ utvikle løsninger de så ville kunne skape verdi for kundene i fremtiden. Vinnerbedriften har klare mål om at deres kunder skal oppnå økt lønnsomhet og bedre sikker­­het.

Teknologien vil kunne bidra til et redusert CO2-avtrykk.

Vinneren har gjort det mulig å automatisere og robotisere løftefunksjoner, ved hjelp av kunstig i­ntelligens, og har betydning for all marin og offshore løfting.

Teknologien har ­potensiale til å kunne bli basis­teknologi og for å kunne utvikle fremtidens autonome offshore-kraner. ­Potensialet i andre markeder er svært l­ ovende.

TEMA • TEMA • Stortutvalg utvalg av av prisgunstige prisgunstige Stort tilhengere tilhengererfor forproffmarkedet proffmarkedet SALG SERVICE SALG UTLEIE TILHENGERSERVICE SENTER UTLEIE SØR AS 91 73 72 57

tilhengersenter-sor.no tilhengersenter-sor.no

Bråvannsløkka11 •• VÅGSBYGD VÅGSBYGD •• Kristiansand Bråvannsløkka Kristiansand 31

N 30-31.indd 2

27.06.2019 18:46:58

FLYTTET: I desember flyttet Transportservice AS inn i nye lokaler på Stoa.

– Vi skal alltid gi kunden en god løsning Ingen oppgave er for stor, ingen for liten for Transport­ service AS på Stoa.

Av: Aina Ludvigsen

M

ed 65 årsverk og 45 egne biler flytter Arendalsbedriften på alt fra små paller og stykkgods til stein og asfalt. Dedikerte ansatte brenner for yrket og god kunde­service går som en rød tråd gjennom alle områder av driften.

Målet er å kunne tilby komplette løsninger for kundene.

Selskapet satser på andre og tredjegenerasjons sjåfører, ekte lastebilfolk. Med faste lokale underleverandører, har selskapet vokst

siden oppstarten i 2015. Gode og trofaste kunder, og et godt renommè, gir grunnlaget for veksten, og gjennom et samarbeid med DSV Road, overtok Transportservice deres lokaler på Stoa i desember 2018. Lokalene på totalt rundt 4000 kvadratmeter under tak gir gode rammer for fortsatt vekst i selskapet.

I 2017 overtok Transportservice deler av Stoa Transport og Myrvang Transport.

Grunnstammen

Hovedstyrken til firmaet er innenlandsfrakt på strekningene mellom Sørlandet, Vestlandet, Østlandet og Trøndelag. Sjåførene drar likevel ofte ut på lenger turer for sine kunder.

Alt av langtransportbiler er maksimalt fem år gamle og de fleste bilene oppfyller de strengeste miljøkravene. 90 prosent av bilene oppfyller de nyeste og strengeste miljøkravene (Euro 6). Transportselskapet ønsker å gjøre en innsats for miljøet, og brenner for yrket. Derfor koster selskapet også mye penger på bilparken. Transportservice er viden kjent for sine engasjerte ansatte som er stolte av både bilene og jobbene sine.

Med langtransportbiler som går i snitt to ganger rundt ekvator i året, er det ekstremt viktig med sjåfører som trives på jobb.

Fokus på kundeservice

For Transportservice er det ekstremt viktig å yte god, gammeldags service.

Tilgjengelighet for kundene uansett om klokken er 12:00 eller 19:00. Hos Transportservice får du direktekontakt med personen du skal prate med. Fleksibilitet, god service og raushet er stikkord selskapet legger til grunn i hele sin bedriftskultur.

MILJØ: 90 prosent av bilparken til Transportservice AS oppfyller Euro 6 som er de nyeste og strengeste miljøkravene. Foto: Stig Sandmo

Åsbieveien 25, 4848 Arendal | Tlf. 3700 5720 | booking@transportservice-as.no 32

N 32-33.indd 1

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:48:16

Mer autoritært arbeidsliv Én av tre ledere og mellom- ­entydig, og jeg kjenner til selskaper hvor ledere i Vest-Agder og én av to ­utviklingen er motstridende, sier han. i Aust-Agder mener arbeids­ Importert arbeidskraft livet går i en mer autoritær Tranøy mener noe av forklaringen ­skyldes retning. Økt bruk av import- det harde konkurranseklimaet mange ert arbeidskraft får skylda. norske virksomheter opererer i. Mange av Tekst:: Tomas Fordelsen

I

tiåret etter finanskrisen har arbeids­takeres innflytelse og medbestemmelse blitt stadig mer innskrenket. Dette er en utvikling som bekymrer oss. Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i arbeids­ takerorganisasjonen Lederne.

I siste utgave av Norsk Ledelses­ barometer, som Arbeidsforsknings­ instituttet lager for Lederne, viser det seg at 33 prosent av intervjuobjektene fra Vest-Agder mener arbeidslivet utvikler seg i en autoritær retning. I Aust-Agder er andelen på 50 prosent. På landsbasis forteller 48 prosent at de synes arbeidslivet blir mer autoritært. Rundt regnet 2000 ledere og mellomledere fra hele landet deltok i barometeret.

Reversert utvikling

Konserntillitsvalgt Atle Tranøy i Aker ASA bekrefter at vanlige arbeidere får stadig mindre medbestemmelsesrett på arbeidsplassen: – Oppdagelsene i barometeret ­stemmer dessverre godt overens med utviklingen jeg selv registrerer. Før årtusen­skiftet jobbet mange firma med å desentralisere beslutningsprosessene og ansvarliggjøre de ansatte gjennom å gi dem innflytelse. Nå er vi på vei tilbake til der vi var. Samtidig er ikke bildet

dem ender opp med korttenkte løsninger, som outsourcing og import av arbeidskraft for å kutte i lønnsutgiftene. Dermed absorberer vi en arbeidskultur som er annerledes enn den vi er vant med: – Nå må norske virksomheter ­plutselig lede et økt antall fremmedarbeidere.

Mange av disse har jobbet under en hierarkisk og kommandobasert arbeids­ struktur gjennom hele sin karriere, og er ikke vant til ansvar for egen jobbprestasjon. Dette er en av grunnene til at vi ser en fremvekst av en mer autoritær ledelsesstil.

Lavere innflytelse

I sammenheng med 10-årsjubileet til Norsk Ledelsesbarometer har forskerne Eivind Falkum, Bitten Nordrik og Heidi Enehaug sammenlignet nyere og historiske data for å finne ut om norsk arbeids­liv har endret seg. Blant annet slår de fast at innflytelsen arbeiderne opplever å ha over sitt eget arbeidsforhold har sunket med 10 prosent fra 2008 til 2018.

– I tiden etter finanskrisen handlet det meste om å holde kostnader nede. Dette har åpnet døren for ledelsesregimer som fokuserer på kontroll og avviksmåling.

Beslutningsmyndighet innskrenkes og makten samles på færre hender, forklarer Eivind Falkum.

Tøffere i oljen

Aller mest autoritært er det i olje- og gassektor, og i relaterte bransjer i ­industrien. Falkum forteller det er en

HARDERE LINJE: – Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet. Dette er en utvikling som bekymrer oss, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne. Foto: Lederne.

direkte sammenheng mellom dette og det voldsomme oljeprisfallet i 2014: – Barometeret vi gjennomførte i 2015 avslørte hvordan oljeprisfallet utløste en umiddelbar oppsamling av makt i de aller øverste ledelsesleddene i disse ­bedriftene. Selv etter at inntektene og veksten har vendt tilbake til bransjen, har disse ledelsesmodellene i stor grad overlevd.

Motreaksjon ventet

Falkum er likevel overbevist om at vi etter hvert vil oppleve en motreaksjon i arbeidslivet, og at strenge kontrollregimer vil bli erstattet av ledelsesstiler som tar sikte på mer løsningsorientert samhandling og mindre formelle arbeidsmetoder.

– Bedrifter som begrenser frihet og innflytelse vil i mindre grad klare å utnytte sine ansattes kunnskaper og kompetanse. Hard ledelse er neppe ideelt for å fremme innovasjon, kreativitet og initiativ.

33

N 32-33.indd 2

27.06.2019 18:48:29

34

N 34-35.indd 1

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:49:09

35

N 34-35.indd 2

27.06.2019 18:49:20

ILLUSTRASJONSFOTO: Maskot

Arbeidstid på skinner Mange har et ønske om å reise mer klimavennlig. Privat er det en enkel beslutning å ta – men hvordan er det i jobbsammenheng?

Tekst: Oda Tømte / NTB

P

å fergen fra Moskenes til Bodø sitter Almaz Asfaha (29). Hun er organisasjonsrådgiver i Den Norske Turistforening (DNT), som i år holdt landsmøtet sitt i Svolvær.

– Jeg tar toget fra Bodø hjem til Oslo i natt, sier hun. Flere i foreningen har gjort det samme som henne og kombinert tog med ferge eller bil på reisen til og fra landsmøtet.

– Å ta hensyn til miljøet og å reise klima­vennlig står tydelig i DNTs veivalgs­ dokument – vi blir faktisk oppmuntret til å ta toget, forteller Asfaha.

– Det er en selvfølge for oss i DNT å ta toget dit det lar seg gjøre.

Tar nattoget

Kristine Synnøve Brorson (39) jobber som forretningsrådgiver i konsulentfir­ maet ­Sopra Steria i Oslo. Hun har tjenes­ tereist med tog flere ganger til København og Trondheim, og forteller at firmaet ­foretrekker at de ansatte tar toget.

– Vi kan jobbe underveis siden det er så lett å bruke PC om bord, og har avtalt med flere kunder at vi kan regne togtiden som arbeidstid, sier Brorson.

Brorson forteller at flere av kollegene hennes har latt seg inspirere til å ta nattog.

– De har jo skjønt at det er mye mer 36

N 36-37.indd 1

TAR TRONDHEIMSTOGET: Almaz Asfaha er organisasjonsrådgiver i Den Norske Turist­ forening (DNT). Her tar hun Trondheimstoget hjem fra foreningens landsmøte, som i år fant sted i Svolvær.

FOTO: Privat. ­behagelig å sove i sovekupé enn å stå opp

tidlig for å rekke morgenflyet, forteller hun.

Brorson har aldri opplevd problemer med arbeidsgiver eller kunder når hun ønsker å ta toget, men likevel er det rom for forbedringer: – Tid er penger. Jeg har selv måttet bruke av fritiden min på grunn av lengre reisetid.

Vil reise klimasmart

Blant dem som tør å oppfordre sjefen og kollegene til å velge toget, opplever flere å bli møtt med positiv respons.

­ tiftelsen Miljøfyrtårn arbeider med miljø­ S sertifisering av bedrifter, slik at bedriftene selv kan jobbe målrettet med å velge bærekraftige løsninger.

– Vår erfaring er at bedrifter har lyst til å bidra, både ved å reise mindre og å reise mer miljøvennlig, forteller daglig leder Ann-Kristin Ytreberg.

– Miljøfyrtårn ­krever at virksomhetene årlig dokumenterer reisemåte, og oppfor­ drer til å velge tog fremfor fly. Ytreberg pendler selv mellom Oslo og Kristiansand, og sier hun sjeldent jobber så effektivt som på toget.

– Det eneste skåret i gleden, er at nettforbindelsen ikke alltid er like god.

Virksomheter bør legge til rette for bedre IT-løsninger, så man kan jobbe frakoblet underveis. Dette er teknologi som bør være enkel å få på plass, oppfordrer hun.

– Hvilke andre tiltak kan bedriftene gjøre for at det skal bli lettere å velge å tjenestereise med tog?

– Bedriftene kan stille krav til reise­ byråene de bruker. Det må gå an å planleg­ ge turene klokere, for eksempel stykke opp turen så man kan kjøre mest mulig tog.

Trøblete billettbestilling

Ikke alle bedrifter har lagt like godt til

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:52:09

rette for å velge vekk flyturen. I gruppen «Togferie» på Facebook kommer det fram at mange arbeidsplasser har avtaler med reisebyråer som ikke er vant til buss og tog som reisealternativer. Noen synes også det er vanskelig å foreslå tog for sjefen, ettersom det er mer tidkrevende og ofte dyrere enn å fly.

Gry Tveten (40) er forsker på ­Universitetet i Oslo (UiO) og har hatt opp mot tre ­måneders reisetid årlig i jobbsammenheng. Hun forteller om kolleger som har ønsket å reise med tog fremfor fly, men som ikke har fått hele reisebeløpet dekket fordi togbillettene er dyrere. Dermed har de måttet betale mellomlegget av egen lomme.

– Jeg har fått ta toget når jeg har spurt om det, men jeg har heller aldri opplevd å bli oppfordret til å velge tog, eller at det har blitt tilrettelagt for det, forteller Tveten.

– Billettbestillingen har jeg måttet ordne selv.

Kari Sutterud (59) jobber som barnehage­ styrer i Stavanger kommune. Hun har fått negativ respons på sine ønsker om å reise klimavennlig.

– Jeg har i flere år foreslått at leder­ samlinger i kommunen legges til ­steder

som kan nås med tog eller buss, sier ­Sutterud.

– Jeg har ikke fått gjennomslag. Min løsning blir å ikke være med.

Hvordan kan man som ansatt få gjennomslag for togreise hos arbeidsgiveren sin?

– Legg fram faktiske bevis! oppfordrer Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn.

– Legg fram timetall for arbeids­giveren, og vis at du faktisk har jobbet mye på turen – og at det er vel så effektivt med tog som å fly. Dessuten kan det gå opp i opp ­økonomisk. Nattog erstatter jo en natt på hotell.

Ett spørsmål er ifølge Ytreberg viktig å stille seg, både som bedrift og som ­ansatt: Trenger jeg å reise på denne turen? Det viktigste tiltaket man kan gjøre, er å kutte ut alle unødvendige reiser.

Flaut å fly

Miljødirektoratet har mer enn 700 stats­ansatte som ofte er på reisefot.

Seniorrådgiver Ingrid Reinkind mener arbeids­plassen hennes ikke er noen foregangsbedrift når det gjelder klimavennlige reiser.

– Vi som jobber med klima og miljø, burde jo gå foran som gode eksempler, men vi har ingen tydelige føringer når det

KLAR BESKJED: Ann-Kristin Ytreberg er daglig leder Stiftelsen Miljøfyrtårn. - Kutt alle ­unødvendige jobbreiser, oppfordrer hun.

FOTO: Privat

gjelder å unngå å reise med fly, forteller hun. De ansatte i direktoratet må selv ta initiativ til å velge tog og buss fremfor fly på jobbreise.

Nå har direktoratet nedsatt en gruppe som skal utfordre ledelsen til å tenke mer bærekraftig når det gjelder tjenestereiser.

Reinkind er selv er en ivrig togentusiast.

Hun er glad for at bevisstheten rundt tjeneste­reisene begynner å bre seg blant kollegene hennes.

– Jeg merker en endring. Det er flauere å fly nå enn før.

37

N 36-37.indd 2

27.06.2019 18:52:25

30

N 38-39.indd 1

NÆRING - Verdiskaping i sør - 2019

27.06.2019 18:53:05

31

N 38-39.indd 2

27.06.2019 18:53:21

Citroën varebiler med 3 seter – omgående levering. Inkludert vinterhjul.

Citroën Berlingo Leasing fra kun

1.790,–*/mnd. ekskl. mva.

Van of The Year 2019: Citroën Berlingo Van er en overlegen arbeidsplass med 3 seter, kjørekomfort, teknologi og lasteevne.

Kjøpspris fra 165.900,– ekskl. mva.

Les mer om bilene her.

Hold kamera over QR-koden.

(Du trenger ingen app).

Citroën Jumpy Leasing fra kun

2.980,–*/mnd. ekskl. mva.

Citroën Jumpy integrerer de nyeste generasjonene førerassistentsystmer og motorer, noe som gjør bilen til den ideelle partner for “hverdagsheltene”.

Kjøpspris fra 235.900,– ekskl. mva.

*Citroën Berlingo Van L1: Forskuddsleie 29.900,– 36 mnd./36.000 km. Termingebyr 85,– og etableringsgebyr 3.150,– Rente 3,95%. Totalpris: 100.550,– ** Citroën Jumpy Proff L2: Forskuddsleie 44.900,– 36 mnd./45.000 km. Termingebyr 85,– og etableringsgebyr 3.150,– Rente 3,95%. Totalpris 155.415,– Alle priser er ekskl. mva.

Mobile Sørlandsparken AS

Skibåsen 4, Sørlandsparken, 4636 Kristiansand S Tlf: 38 05 87 00 • sorlandsparken@mobile.no www.mobile.no

N 40-01.indd 1

Tor Arne Myhra Mob: 476 59 062

Halvor Barikmo Einar Kolstad Mob: 66 930 Mob: 915908 48 658

27.06.2019 18:23:26