Sorlandsavisen uke 37 2015 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

NR 8

–

SEPTEMBER 2015

–

15. ÅRGANG

GRATIS I AGDER-FYLKENE

Jordisk skattekammer

Livsfarlig praksis

Museum for entusiaster

Side 4

Side 22

Side 18

I kjærlighetens dal med Generalen

Sørlandsavisen tester ut nære, kjente og kjære opplevelser for tilreisende og lokale. Denne gangen tok undertegnede med seg storebror og tantebarn til Ravnedalen Naturpark i Kristiansand. Side 28-29

Museum for entusiasterside 18

Levende folkekirke sier:

Ekteskap = mann + kvinne

Mor + far + barn = sant

• JA til Kristus som kirkens Herre – ikke folkeviljen. • JA til Jesu lære om ekteskap, familie og barn. • JA til ekteskapet som Guds skaperordning for mann og kvinne. • JA til mor-far-barn-relasjonens Levende unike særstilling og betydning. FOLKEKIRKE • JA til barns gudgitte rett til sin egen mor og far.

Levende folkekirke, Postboks 8253, 4676 Kristiansand, tlf 99 23 23 54

Viktig info om kirkevalget: 1. I valglokalet: Bruk stemmeseddelen med navnet “Nominasjonskomiteens liste”, hvis du vil stemme på kandidater som Levende folkekirke anbefaler. (Du finner altså ikke en egen liste fra Levende folkekirke i valglokalet.) 2. Det er tillatt å gi dobbelstemme til tre kandidater ved å sette et kryss ved navnene.

3. Hvis du ikke vet hvem du vil gi dobbelstemme (kumulere), foreslår vi at du kumulerer 3 av Gavekonto: de fem første navnene på listen til høyre. 0 3000.32.0737

Levende folkekirke anbefaler disse kandidatene på Nominasjonskomiteens liste ved valget på bispedømmeråd i Agder og Telemark: Kumulér 3 av disse navnene på stemmeseddelen.

Kirkevalget

13.-14. septemb er

• Jan Olav Olsen, 65 år, Sundebru • Rønnaug Torvik, 59 år, Bykle • Stian Berg, 26 år, Skien • Øivind Benestad, 61 år, Kristiansand • Thore Westermoen, 66 år, Mandal • Eva Marie Tokheim, 63 år, Langesund • Anna Kile, 27 år, Kristiansand er på .no • Kristian Espeland, 59 år, Seljord Les mFolkekirke de • Vegard Heldal, 20 år, Grimstad Leven

SĂ¸rlandsavisen

September 2015

Sørlandsavisen

September 2015

Hydrogen i Europa Toyotas nye hydrogenbil, Miraj, har kommet til Europa. Salget av bilen starter i løpet av høsten, men her hjemme kommer ikke nullutslippsbilen i salg før på nyåret. Toyota Miraj er en brenselcellebil, der hydrogen reagerer med oksygen fra luften og danner elektrisitet. Elektrisiteten driver så en elektrisk motor som igjen dri-

ver bilen fremover. Utslippet er vann. Toyota Miraj er allerede lansert i USA og i Japan, men salget går tregt. Ikke minst fordi det er vanskelig å få fatt i hydrogen. Miraj er japansk for «fremtid», og bilen er verdens første sedan med brenselceller. Fra før finnes allerede Hyundai ix35 Fuelcell. (NTB) for å kunne lage maismel til selvbakte tortillas?

SELVGJORT: – Det er fantastisk å kunne dyrke sin egen mat, sier Mona Hallin.

Foto: Fanni Olin Dahl / TT

Jordisk skattekammer Bak en liten dør og et godt lag med jord skjuler det seg smakfulle skatter Tekst: Sandra Holmes

Har du fått teken på å dyrke din egen mat, er oppbevaring neste steg. En jordkjeller gjør deg bedre rustet til å kunne leve på egne avlinger.

I Mona Hallins kolonihage står en liten rød bod som er bygget inn i jorda som et hobbithus. Bygningen er en jordkjeller, og den er laget av glassfiberarmert plast, det samme materialet som du finner i en del båter. Tolv personer hjalp til for å løfte kjelleren på plass og grave den ned. Arbeidet var hardt, men likevel mye enklere enn å lage en ny jordkjeller, ifølge Hallin.

Spiselig hage Hallin er hagedesigner og har spesialisert seg på spiselige vekster. Planter som kun kan vise til et pent ytre, har hun gitt bort. Strategien har resultert i store avlinger og et velfylt matlager. Kolonihagen er ikke stor nok til at familien er helt selvforsynt, men målet er å være selvberget minst seks av årets tolv måneder.

AVLING: Hallin håper at familien blir selvberget halve året, nå da hun har skaffet seg en jordkjeller.

– Vi skaffet jordkjelleren fordi den er godt egnet til å oppbevare mat uten å bruke energi. Det blir billigere og mer miljøvennlig, og man kan lagre store mengder grønnsaker i lang tid, sier Hallin. På hyllene står det krukker med syltede vekster som rødkål og fennikel. Syltede grønnsaker er sunt, ifølge Mona, som også er ernæringsfysiolog. Når hun dyrker maten selv, har hun full kontroll på hva den inneholder. Og Hallin legger lista høyt. Eller hva sier du til å dyrke mais

Vinterlykke I jordkjelleren blir også poteter og gulrøtter lagret på forstandig vis. Mest stolt er Mona likevel av honningkrukkene, for hun og mannen har nylig blitt birøktere. Når honningen oppbevares kaldt, holder den seg flytende.Hobbithuset er med andre ord et skikkelig matskattekammer – og nettopp derfor vil ikke eieren at vi skal skrive hvor det ligger. Å vite at man har tilgang på økologiske grønnsaker nesten året rundt, føles både luksuriøst og trygt, synes Mona Hallin. – Og til vinteren har jeg tenkt å sende mannen min hit. Han kan hente maten her i stedet for å storhandle på butikken. Solid investering Da landet ennå var et bondesamfunn, var jordkjellerne et must. Men da kjøleskapene kom på banen, gikk de litt i glemmeboka. Jordkjellerne er imidlertid fremdeles godt egnet til å forlenge grødens holdbarhet.

KAMPANJEN VARER T.O.M. LØRDAG 19. SEPTEMBER 2015

Sørlandsavisen

September 2015

Vi leverer og monterer vedovner, peiser, stålpiper og piperehabiliteringer. Besøk oss i Barstølveien 36C i Sørlandsparken.

GRATIS BEFARING

Ved Bavaria, bak Motor Forum.

Barstølveien 36, Sørlandsparken, 4636 Kristiansand – Tlf. 416 19 311 post@ildstedetkrs.no – www.ildstedetagder.no Man-ons 10-17 / Tors 10-18 / Fre 10-15 / Lør 10-14

Sørlandsavisen

September 2015

Spar 5.000,-

Spar 6.500,-

SCAN 58-3

SCAN 58-8

JØTUL F 373 BP

NÅ 18.290,-

NÅ 15.290,-

NÅ 15.990,-

VEIL. PRIS 23.290,-

VEIL. PRIS 20.290,-

VEIL. PRIS 22.490,-

KAMPANJEN VARER T.O.M 19.09.2015

Glovarme tilbud

H Ø Y FA G K U N N S K A P • S T O R T U T VA L G • K J E N T E M E R KE VA R E R • G O D E P R I S E R

Forhandleren er en del av Ildstedet. Se ildstedet.no. Følg oss på Facebook og Instagram, og last ned vår App.

Ildstedet_Halv_Scan_Q3_Juli15.indd 1

Forhandlerlogo Besøksadresse 12, 3456 Stedsnavn Tel xx xx xx xx nettsted.no

09.07.15 14.51

SĂ¸rlandsavisen

September 2015

SĂ¸rlandsavisen

September 2015

SĂ¸rlandsavisen

September 2015

SĂ¸rlandsavisen

Sørlandsavisen

September 2015

TILPASSE: Tine Solheim tegner av kroppen til lærling Lill Paulsen. Slik kan mønstre tilpasses. – Ingen kropper er helt like, sier Solheim.

Sy selv SELVSYDD: Mote- og kostymedesigner Tine Solheim har kledd opp folk i over 30 år.

Sying er i vinden. Slik kommer du i gang. Tekst: Kjersti Blehr Lånkan

Designer Tine Solheim merker av med blyanten ved midjen og hoftene til lærling Lill Paulsen. Paulsen står rett opp og ned med ryggen til et stort hvitt ark, som er teipet fast på veggen. Snart er silhuetten hennes foreviget, med markerte linjer som viser avstanden mellom ulike punkter på kroppen. – Slik kan man tilpasse symønstre til din kropp, for ingen kropper er helt like, sier Solheim. Nylig kom boken «Det store symesterskapet» ut, basert på den populære NRK-serien med samme navn, der Solheim var dommer. I over 30 år har hun jobbet som mote- og kostymedesigner, og selv har hun gått i lære hos Yves St. Laurent og Per Spook. De to lærlingene hos Solheim har nettopp startet sine sy-karrierer. – Jeg begynte på skredderutdannelse som ung, men da turte jeg ikke satse på en sykarriere. Nå er jeg ikke så redd for å kaste meg uti det, og jeg har økonomi til å kunne gjøre det, sier Paulsen. Hun har tatt fag på Folkeuniversitetet for å utdanne seg på nytt innen søm og design, og

skal gå to år i lære hos Solheim.

Symaskinen Og de er ikke de eneste som er interessert i sying. Sybutikker melder om økt salg av maskiner, særlig blant unge. – Det har bare gått bedre og bedre de siste fem årene, forteller Bjørn Ingar Kilde, innehaver av Sømsenteret AS, som har butikk i Oslo og på Gjøvik. Mens de solgte 850 symaskiner i 2010, var tallet 1500 i 2014. Mange vil tydeligvis også se folk sy på TV. NRK-serien «Det store symesterskapet» hadde gjennomsnittlig 526.000 seere, og ny sesong er planlagt sendt i september i år. På arbeidsrommet til Solheim finnes alt hva ferske syere trenger – og litt til. Det viktigste er: Målebånd, rissehjul og -papir, kritt, en stor stoffsaks og en liten saks, sprettekniv, knappenåler, dampstrykejern, merkelinjal, eventuelt lodd for å holde stoffet på plass når du tegner og klipper på bordet. Og symaskin, selvfølgelig. – Ikke kjøp en dyr maskin med masse avanserte sømmønstre. Du trenger egentlig bare rett søm og sikk sakk, eventuelt overlock, forteller Solheim. Hvis du tenker å fortsette med syingen, vil du komme borti ordet «overlock» som beskriver festesømmen i kantene på

Foto: Berit Roald

plagget. Nybegynnere vil starte med vanlig sikksakksøm, men med overlock blir resultatet som på kjøpte plagg. Da syr maskinen rettsøm, kaster over kanten og renskjærer i én operasjon. Overlock kan fås i en egen maskin, eller som tilbehør på vanlige symaskiner. Solheim anbefaler nybegynnere å starte med å bli godt kjent med symaskinen. – Prøv alle knottene, sett i gang å sy, sier hun. De første stoffene bør være lette å jobbe med. Et helt enkelt først prosjekt kan for eksempel være et putetrekk. Skjørt kan også gjøres svært enkle. – Nå er det moderne med vide, rundskårne skjørt. De kan lages ved å klippe hull til midjen i et stykke stoff, tipser designeren.

Hakk i sømmonnet Et annet grunnleggende tips for pene plagg er å hakke inn sømmonnet (den delen av stoffet som ligger mellom sømmen og ytterkanten). Når du bretter inn sømmonnet, for eksempel i utringninger, vil stoffet bli smalere innvendig enn utvendig. For at det ikke skal bli bulkete, kan du klippe små hakk i sømmonnet. – Men du må alltid hakke på skrå, ikke rett, for da rakner stoffet, instruerer Solheim. Hun merker forskjell på tilhørerne som møter opp på

SYSAKENE: Orden kan være dekorativt.

syarrangementer nå og før. – Vi ser at flere amatører ønsker å sy klær til seg selv, forteller hun. Solheim er ikke overrasket over at sying tar seg opp igjen i Norge. – Her i landet er det mange som kan sy fra før. Jeg tror også det er en del av unges mil-

jøbevissthet. Billige akryl- og polyesterkjoler trenger hundre år for å brytes ned i naturen. Når man syr selv, får man en annen bevissthet rundt bruk og kast av klær, mener hun.

Sørlandsavisen

September 2015

Nå 10.995,-

10.995,-

3990,-

Nå 12.995,-

Sørlandsavisen

VI FEIRER

September 2015

ÅR I NORGE MED JUBILEUMSTILBUD

TILLEGG 4X4 KUN KR. 85,-* STANDARDUTSTYR: AIRCONDITION • RADIO/CD • BLUETOOTH • KOMFORT SKILLEVEGG 3 SETER • KJØRECOMPUTER • HENGERFESTE • INNVENDIG KLEDNING OG LED LYS I TAK

Original logo - 2013 versjon

PEUGEOT EXPERT 128 HK *Tillegg for 4x4 kr. 85,- er eks mva. Veil. utsalgspris for Expert 2 WD 128 hk er kr. 323.400. Garanti 5 år/160.000 km. Forbruk blandet kjøring fra 0,64 l/mil.CO2-utslipp fra 168 g/km. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto, utstyr kan avvike. Importør Bertel O. Steen AS.

Alltid på veien

AVTALE

September 2015

SĂ¸rlandsavisen

Sørlandsavisen

September 2015

S I R U A E NY est kjøpte hybrid Norges m

te**

eringsren 1,95% langs

3.-12.

Inkludert Toyota Safety Sense:

Filskiftvarsler Skiltgjenkjenning

Automatisk fjernlys

Kollisjonsvern med autobrems

Auris Hybrid Touring Sports Active S 304.900,-*

Inkl. kompl. vinterhjul, met. lakk, 3 år/50 000 km vedlh.avt. og frakt, lev. og reg.omk.

*Inkl. frakt-lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. **Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Billån: Betinger minimum 35% kontantandel. Låneeksempel: Fastrente 1,95% Effektiv rente 4,7% 150 000,-/5 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 238,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km AURIS HYBRID fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

S I S N E V A NYE standard Det beste ertillegg i prisen ten Automatgir u *** i 3 år e t n e r t s fa % 1,95

3.-12.

Inkludert Toyota Safety Sense:

Filskiftvarsler Skiltgjenkjenning

Avensis Touring Sports 1.8 aut. bensin 369.900,-*

Automatisk fjernlys

Kollisjonsvern med autobrems

Inkl. kompl. vinterhjul, met. lakk, 3 år/50 000 km vedlh.avt. og frakt, lev. og reg.omk.

*Inkl. frakt-lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. **Gjelder alle Avensis 1.8 l bensin. ***Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Billån: Betinger minimum 35% kontantandel. Låneeksempel: Fastrente 1,95% Effektiv rente 4,7% 150 000,-/5 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 238,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: AVENSIS 1.6 l bensin 0,61 l/mil, 142 g/km, 15 mg/km, AVENSIS 1.6 l diesel 0,42 l/mil, 108 g/km, 18 mg/km. RAV4 VVT-i fra 0,72 l/mil, 166 g/km, 13 mg/km RAV4 D-4D fra 0,49 l/mil, 127 g/km, 143 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Sørlandsavisen

September 2015

september

Automatgir er standard på hybrid Navigasjon er standard på Active S Auris Hybrid Active S 289.900,-*

Inkl. kompl. vinterhjul, met. lakk, 3 år/50 000 km vedlh.avt. og frakt, lev. og reg.omk. Autorisert Autorisert stolt og forhandler stolt forhandler forhandler Autorisert ogog stolt

ÅPENT ÅPENT ÅPENT Mandag, onsdag og fredag 07.00 – 16.00 Mandag, Mandag, onsdag onsdag ogog fredag fredag 07.00 07.00 – 16.00 – 16.00 Tirsdag og torsdag 07.00 – 20.00 Tirsdag Tirsdag ogog torsdag torsdag 07.00 07.00 – 20.00 – 20.00 Lørdag 10.00 – 15.00 Lørdag Lørdag 10.00 10.00 – 15.00 – 15.00

www.smithsauto.no www.smithsauto.no www.smithsauto.no SØRLANDSPARKEN SØRLANDSPARKEN SØRLANDSPARKEN Tlf. Tlf. 38Tlf. 38 0505 38 6060 05 0000 60 00

Today Today Today Tomorrow Tomorrow Tomorrow Toyota Toyota Toyota

n o i t i d E N ° 71vinterhjul RAVat4 gir og Autom

september

71°N Edition utstyrspakke inkluderer:

4 000,-. B Kundeverdi 4

• Xenon nærlys • 18” alu.felger

• Innfellbare sidespeil • Elektrisk bakluke

RAV4 71°N Edition 4WD bensin 151 HK automat 424.900,-*

a egrenset ant

• Smart start og låsesystem • Underrun stylingpakke

Inkl. kompl. vinterhjul, met. lakk, 3 år/50 000 km vedlh.avt. og frakt, lev. og reg.omk.

Autorisert Autorisert stolt og forhandler stolt forhandler forhandler Autorisert ogog stolt ÅPENT ÅPENT ÅPENT Mandag, onsdag og fredag 07.00 – 16.00 Mandag, Mandag, onsdag onsdag ogog fredag fredag 07.00 07.00 – 16.00 – 16.00 Tirsdag og torsdag 07.00 – 20.00 Tirsdag Tirsdag ogog torsdag torsdag 07.00 07.00 – 20.00 – 20.00 Lørdag 10.00 – 15.00 Lørdag Lørdag 10.00 10.00 – 15.00 – 15.00

www.smithsauto.no www.smithsauto.no www.smithsauto.no SØRLANDSPARKEN SØRLANDSPARKEN SØRLANDSPARKEN Tlf. Tlf. 38Tlf. 38 0505 38 6060 05 0000 60 00

Today Today Today Tomorrow Tomorrow Tomorrow Toyota Toyota Toyota

Sørlandsavisen

September 2015

Museum for entusiaster UTVALG: På Det Norske Vespa Scootermuseum kan Tom Arheim vise deg et tjuetall ulike Vespa-modeller, i tillegg til en rekke Vespa-relaterte gjenstander.

Takket være lokale entusiaster kan norgesferien by på mange alternative museumsopplevelser. Tekst: Kjersti Busterud

– Det finnes bare to Vespa-museer i Europa: Her på Fornebu, og i Pontedera i Italia, sier Tom Arheim stolt, mens han viser fram pokaler, plaketter, scootereffekter og gamle scootermodeller på Det Norske Vespa Scootermuseum. Som mangeårig medlem i Vespa Club Old Boys og ivrig Vespa-entusiast sto Arheim for noen år siden med langt flere scootere enn garasjeplass. – Hjemme sto det scootere overalt. Da jeg og fire andre entusiaster fikk muligheten til å leie lokaler i Gamle Fornebu Kultursenter, kom ideen om å lage et museum, forteller han. Hver søndag kan publikum oppleve et tjuetall ulike Vespa-modeller, lære om Vespaens historie og se verkstedet der gamle Vespaer skrus med kjærlig hånd. Her er ingen ansatte – Arheim og de andre entusiastene står selv for billettsalg, registrering, omvisning og utstillingsdesign. Inngangsbilletten koster hundre kroner, og kaffe er inkludert i prisen.

For enhver smak Løser du billett på Gamle Fornebu Kultursenter, gjelder den ikke bare for ett, men tre museer. Vegg i vegg ligger nemlig Det norske barber-, frisør- og parykkmuseum, startet av frisør Erik Ruhs. Og bortenfor der igjen finner du nok et museum med Arheim blant initiativtakerne.

– For fire år siden arrangerte vi italienske dager her, hvor vi blant annet viste fram italienske biler. Da kom ideen om et museum med flere rullende framkomstmidler enn bare Vespaer, forteller han. Sammen med andre bilentusiaster startet han «Kultur på Hjul», et museum hvor du kan oppleve alt fra Lysells sportsbil-prototyp produsert på Fornebu, til modelljernbane, tråsykler og biler for barn. Noen av gjenstandene er donert til museet, andre er der til låns. For øyeblikket er noen av utstillingsobjektene til og med til salgs. – Jeg pleier å si at her på Fornebu har vi noe for alle: Vespaen trekker både de unge og de gamle som hadde Vespa i sin ungdom. Frisørmuseet trekker damene, mens barna løper bort til modelljernbanen, forteller han.

Privatdrevne museer Ifølge generalsekretær i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær, er det fritt fram for dem som ønsker å starte et museum. – Museum er ingen beskyttet tittel. Det er mange eksempler på institusjoner eller privatpersoner som har fylt et rom eller en krok med gjenstander og kalt det et museum, forteller hun. Vil man bli medlem av Norges museumsforbund må man imidlertid oppfylle ICOMs museumsdefinisjon (International Council of Museums). Den stiller krav om faglig profesjonalitet knyttet til bevaring, innsamling, formidling og forskning. – Vi har et stort spenn av medlemmer, fra de største museene til de minste. Men vi avviser noen søkere som ikke

oppfyller kriteriene satt i våre vedtekter, sier hun. Enkelte av medlemmene er likevel museer drevet av frivillige, slik som Den Norske Frimurerordens Museum og Bergens Tekniske Museum. Tom Arheim er nemlig ikke den eneste privatpersonen som har latt egen samleglede legge grunnlag for et nisjemuseum. Mest kjent er kanskje småflaskemuseet til forretningsmannen Christian Ringnes. Ringnes var sju år gammel da han begynte å samle på småflasker som faren tok med hjem fra sine forretningsreiser i utlandet. Etter et langt liv med flaskesamling, havnet samlingen i 2003 i The Mini Bottle Gallery i Kirkegata i Oslo, der publikum er velkomne til å ta en titt.

Norges minste Det kan ligge mye god reklame i å være liten, og flere museer hevder å være Norges minste. Vil du selv sjekke hvem som er aller minst, kan du ta turen til Sogn hagekolonis museumshytte «Triveligheta». Den fem kvadratmeter store hytta er den eneste kolonihytta i Oslo som er over hundre år gammel. Eller du kan oppsøke samferdsels- og kommunikasjonsmuseet i Fjærland, som består av en telefonkiosk og en nedlagt bomstasjon. En annen mulighet er Thetamuseet. Det består av kun ett rom, et rom som var brukt av den norske motstandsbevegelsen. Av andre nisjer kan kanskje museet som tar for seg kunstig sædoverføring i norsk avlsarbeid, friste? Eller en smak av lutefiskens historie? Lukrativt er det imidlertid ikke å drive nisjemuseum. – Vi har mer i husleie enn i billettinntekter, sier Arheim.

EKSKLUSIVT: I museet «Kultur på Hjul» kan du oppleve en av de 67 første Honda NSX.

BARBERSTOVE: En «Barberstove» fra Lillehammer på begynnelsen av 1900-tallet er noe av det du kan se på Det norske barber-, frisør- og parykkmuseum.

NISJE: Tom Arheim og andre Vespa-entusiaster ønsker publikum velkommen til Det Norske Vespa Scootermuseum på Fornebu hver søndag.

– Men det er jo en hobby. Det er hyggelig å vise fram det man engasjerer seg i. Og alltid artig når noen kommer

inn og peker: «Den der! Den der hadde jeg da jeg var ung».

5 8 3

Sørlandsavisen

September 2015

Sudoku

2 1 6 5 9 7 4 5 8 7 3 4 2 1 7 8 4Mandag Mandag 19. januar 19.32015 januar2 20157 8 6 4 DAGENS DAGENS 5 3

419

1 7 8 8 4 7 4 3 2 2 5 9 7 48 6 4 5 Løsning 1 8 Høyre 9 6 8 4 9 2 5 3 7 1 7 3 2 1 6 4 9 5 8 3 2 4 5 1 9 3 7 8 6 2 4 2 6 578 1 3 7 4 91 9 3 7 8 6 4 9 5 1 2 9 4 1 2 5 7 883 6 4 9 6 5 3 1 2 8 7 1 2 3 7 8 6 4 9 5 7 8 5 7 4 9 2 1 6 3

Spill & moro 6

8 4 7 5 2 9 7 4 2 1 8 4 5 9 Venstre 8 4 2 7 3 5 6 1 9 3 2 4 9 5 3 1 9 6 2 4 8 7 6 9 7 1 4 8 5 2 3 O2 5 9 1 6 2 7 3 8 4Onsdag 7 1 9 3 TirsdagTirsdag 20. januar 20.2015 januar 2015 7 5 8 4 9 1 3 6 2 8 4 32 27 45 56 81 64 79 93 18 DA DAGENS DAGENS 7 5 6 41 86 93 38 52 97 21 75 46

UKE: UKE: 4 4

K KRYSSORD KRYSSORD KRYSSORD KRYSSORD KRY Kryssord 2

6 7 153 2 3 89 4 91 8

8 3 1 6 7 4 9 2 5

4 9 2 1 9243 5 8 8 6 1 2 6 5 3 7 7 4

2 6 7 1 4 5 3 8 9

5 3 4 9 8 35 6 3 7 9 5 7 8 1 2 6 4 2 1

7 1 5 8 2 446 4 9 1 2 3 6 8 7 9 5 6 3

8 5 1 6 9 7 8 3 2 1 9 4

4 3 9 1 5 2 7 6 8

2 7 1 9 7 21 6 2 8 4 4 5 5 6 3 8 9 3

3 6 4 7 9 8 1 5 2

5 2 183 3 1 86 4 99 7

6 4 5 8 3 7 9 2 1

1 9 8 7 2 243 4 5 6 2 9 1 3 8 7 4 5 6

Quiz

1. Ble det i Norge 8 solgt cirka 3600, 8600 eller 12.600 boliger i mars 2015? 9

13 8 9

2. Hva er det multinasjo-

14 15

11 1314

16 17

20 Vannrett: 1. Jubileum 8. Forsvarstale 9. Gresk øy 10. Topp 11. Økon. forbund 13. Sjuske 15. Kvinnenavn 16. Verk av Braaten 17. Løfte 18. Pron. 20. Sprekkene Loddrett: 1. Hovedkvarter 2. Uhøvelig 3. Vid 4. Denget 5. Belærende 6. Disiplin 7. Medisinsk middel 12. Trene 14. Fostre 16. Fisk 19. Man

Loddrett:Loddrett: nrett:Vannrett: Jubileum 1. Jubileum 1. Hoved1. Hovedkvarter kvarter Forsvarstale 8. Forsvarstale Gresk 9. øy Gresk2.øyUhøvelig 2. Uhøvelig Løsning Vid 3. Vid Topp 10. Topp3. kryssord 4. forbund Denget4. Denget Økon.11. forbund Økon. 5. Belærende 5. Belærende Sjuske13. Sjuske Kvinnenavn 15. Kvinnenavn 6. Disiplin 6. Disiplin Verk av 16. Verk 7. av Legemiddel 7. Legemiddel Braaten Braaten 12. Trene 12. Trene Løfte 17. Løfte14. Fostre14. Fostre Pron. 18. Pron.16. Fisk 16. Fisk

1920

oljeselskapet 11 nale12 10Shells 3. Hvilket år ble12 Shell grunnlagt, da under et annet navn?

fulle navn?

12 13

4. Hva er det høyeste fjellet i Norge utenfor Jotun18 heimen? 15

18 2021

5. Et kjent norsk selskap har samme navn17 som dette fjellet, i hvilken bransje driver selskapet?

Vannrett: 1. Kortvarig 8. Festinga 9. Perser 10. Valuta 11. Man 13. Masete 15. Gjentok 17. Elekr. volt 18. Presens 19. Fuglene 22. Beskytteren Loddrett: 1. Formgi 2. Kv. navn 3. Bibelsk fjell 4. Asiatene 5. Ledd 6. Fjørbusk (fl.) 7. Fange 12. Har vært full 14. Eksisterer 16. Russer 20. Avis 21. Byge

15 17 20

6. I hvilket utvalg er Eldbjørg Løwer leder?

Hva er forkortelsen for Loddrett:Loddrett: 7.dette Vannrett:Vannrett: Vannrett: Vann utvalget? 1. Kortvarig 1. Kortvarig 1. Formgi1. Formgi 1. Sparke1. S 2. Kv. navn 2. Kv. navn 8. Festinga 8. Festinga 8. Næring 8. N 9. Perser9. Perser 3. Bibelsk 3. fjell Bibelsk Løsning fjell 9. Bråket9. B 10. Valuta10. Valuta 4. Asiatene 4. Asiatene 10. Bielv 10. B 11. Man 11. Man 5. Ledd 5. Ledd 11. Ujevn11. ytreU 13. Masete13. Masete 6. Fjørbusk 6. (fl.) Fjørbusk (fl.) 12. Festmiddag 12. F 15. Gjentok 15. Gjentok 7. Fange7. Fange 13. Pron. 13. P 17. Elekr. 17. voltElekr.12. volt Har vært 12. full Har vært full 14. Tokt 14. T 18. Presens 18. Presens 14. Eksisterer 14. Eksisterer 15. General 15. G 19. Fuglene 19. Fuglene 16. Russer16. Russer 17. Bes 17. B 22. Beskytteren 22. Beskytteren 20. Avis 20. Avis 20. Glodde20. G

Venstre

1314

Vannrett: 1. Bursdag 8. Apologi 9. Samos 10. Ess 11. EØS 13. Slarve 15. Eileen 16. Ungen 17. Ed 18. De 20. Revnene Loddrett: 1. Base 2. Upassende 3. Romslig 4. Slo 5. Doserende 6. Ag 7. Ginseng 12. Øve 14. Ale 16. Uer 19. En

1. Cirka 8600 2. Royal Dutch Shell plc 3. I 1890, under navnet Royal Dutch 4. Snøhetta 5. Arkitektur 6. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste 7. EOS-utvalget

Vannrett: 1. Stakket 8. Turinga 9. Iraner 10. Lire 11. En 13. Asete 15. Siterte 17. EV 18. Er 19. Ravnene 22. Engelen Loddrett: 1. Stilisere 2. Turi 3. Ararat 4. Kineserne 5. Kne 6. Egrettene 7. Ta 12. Neeren 14. Er 16. Ivan 20. VG 21. El

Høyre

Sørlandsavisen

September 2015

 Ny og spennende reise! BUDAPEST, KRAKOW & WARSZAWA

Vakre Algarvekysten i PORTUGAL - flytur med reiseleder

10 dager, avreise 1/10 kun kr 11.660,-

16 dager, avreise 3/10 kun kr 14.770,-

Viking Strikkefestival & gode garntilbud! OLTEDAL

Bli med Åsetrallen til SVENDBORG 4 dager, avreise 8/10 kun kr 4.550,-

Ellevill shopping i ULLARED - overnatting i Gøteborg

3 dager, avreise 23/10 kun kr 3.390,-

Bli med til Fagernes og NORSK RAKFISKFESTIVAL 3 dager, avreise 6/11 kun kr 2.990,-

3 dager, avreise 23/10 kun kr 1.990,-

Julemarkedstur til ROSTOCK

Julemarked på tivoli! KØBENHAVN

5 dager, avreise 24/11 kun kr 5.550,-

4 dager, avreise 19/11 kun kr 3.550,-

Julemarked i HUSUM, FLENSBURG & HAMBURG

Opplevelsesrikt julemarked i HAMBURG 4 dager, avreise 26/11 kun kr 4.990,-

4 dager, avreise 26/11 kun kr 3.990,-

Julemarked i LÜBECK Vi bor på byens flotteste hotell!

Julemarked, julebord & dans i VEJLE & FLENSBURG

4 dager, avreise 3/12 kun kr 4.880,-

4 dager, avreise 26/11 kun kr 4.390,-

Julebyen EGERSUND Attraktivt julemarked!

Førjulsstemning på juleutstilling i ÅSERAL

Dagstur, 5/12 kun kr 950,-

Dagstur, 5/12 kun kr 790,-

Shopping & julemarked STAVANGER & EGERSUND

Avslapning og feiring! Nyttårscruise til KIEL 4 dager, avreise 30/12 fra kr 5.990,- innen 31/10

2 dager, avreise 12/12 kun kr 1.770,-

Storbyferie & avslapning! LISBOA & MADEIRA

Cruise til KIEL med Lindesnes Trekkspillklubb!

11 dager, avreise 14/2 fra kr 12.880,- innen 31/10

3 dager, avreise 9/1 kun kr 3.550,-



September 2015

SĂ¸rlandsavisen

Sørlandsavisen

September 2015

IKKE SLIK: Å fylle frontruten med dingser reduserer sikten og utgjør dermed også en trafikkfare.

Livsfarlig praksis Fester du dingser på frontruten, kan det føre til ulykker – og du kan miste l appen. Tekst: Jan Harry Svendsen

– Vi har sett bilister som har kjørt rundt med både GPS, dashbord-kamera og mobiltelefoner montert ved siden av hverandre midt på frontruten, sier Jan Ivar Engebretsen som er kommunikasjonsrådgiver i NAF. Han er bekymret for hvordan frontruten fylles opp. – Monterer man dingser slik

at det går utover sikten, kan det i verste fall være livsfarlig, sier han.

galt. Samtidig som det er straffbart dersom det har medvirket til en ulykke, forteller Engebretsen.

Kan føre til førerkortbeslag Det rettslige minstekravet er at det skal være tilstrekkelig utsyn til alle sider. – I utgangspunktet skal det være fri sikt fremover og til sidene. Om sikten er betydelig begrenset, kan det føre til at førerkortet beslaglegges i minst tre måneder, sier UP-sjef Runar Karlsen. – Skulle en fotgjenger bli «borte» bak en GPS, kan det gå svært

Nederst i venstre hjørne – Må du ha GPSen i frontruten, er nederst i venstre hjørne den riktige plasseringen. Her tar den minst sikt. MARKISER•SCREEN

–35%

Inntil

rabatt

Ring oss på tlf: 911 50 200 www.fasadeprodukter.no

Foto: NAF

September 2015

SĂ¸rlandsavisen

September 2015

SĂ¸rlandsavisen

Sørlandsavisen

September 2015

KJØKKENFORNYELSE HØSTKAMPANJE!

Vi bytter dører, skuffer, benkeplater og vask - uansett type og alder på ditt kjøkken.

GRATIS

benkeplate eller kjøkkenvask ved hel fornyelse

- Miljøvennlig! - Montert på en dag! Ring vår lokale representant Kurt E. Åmodt

9056 5649

E-post: kurt@smartkjokken.no

Gratis hjemmebesøk og kostnadsoverslag

Vi kan også bygge om kjøkkenet ditt eller levere komplett nytt kjøkken

SMART www.smartkjokken.no

Kjøkken Kjøkken - Garderobe - Bad

Sørlandsavisen

September 2015

Skal du renovere badet? Pusse opp stua? Bytte kjøkken? Nytt tak? Ny peisovn? Bytte kledning på huset? Ny varmtvannsbereder? Velger du OSS, tar vi oss av hele prosjektstyringen! DU sparer MYE tid og arbeid… TØMRERE RØRLEGGERE ELEKTRIKERE SNEKKERE MALER/GULVLEGGER MUR og FLIS KJØKKENMONTØRER VARMEPUMPER INNV. BOBLEBAD UTV. MASSASJEBAD BELYSNING DUSJKABINETT BADEKAR V.V. BEHOLDER O.S.V.

VI er en bra gjeng med stolte, ansvarsfulle HÅNDVERKERE, som står klare for å hjelpe DEG med DITT prosjekt! TA KONTAKT MED OSS FOR UFORPLIKTENDE BEFARING!

– lokale håndverkere Telefon 38 00 28 40 • epost: keas@keas.net • www.ke-as.no

KJEMPENYHET!

HOBBYFISKERENS DRØM OG TROFASTE VENN!

Ny, videreutviklet versjon av de siste årenes storselger. Bensin- eller eldrevet med hhv 220 eller 150 kg trekkraft - begge med regulerbar hastighet. P220 - bensindrevet

Motor: 4-takts Honda GX25. Løfteevne / Trekkraft: 0 - 220 kg. Regulerbar hastighet: 0 - 30 m/min. Tank (innebygget): 0,55 l. Nok til 1,5 t drift. Drivstoff: Blyfri 95 oktan. Valgfritt vinkel eller planfeste medfølger. Vekt ca 13 kg

E 150 - elektrisk

Motor: 12 V - 300 W (børsteløs). Forbruk: 0-20 A, alt etter belastning. Løfteevne / Trekkraft: 0 - 150 kg. Regulerbar hastighet: 0 - 30 m/min. Kabel m/kontakter medfølger. Valgfritt vinkel eller planfeste medfølger. Vekt ca 13 kg.

Vi sender over alt - ta kontakt for pristilbud! Importør og forhandler:

Foto: Aina Østebøvik Olsen

Olsen Fangst og Kraftblokk v/ Harald Olsen, Sundveien 388, 4250 Kopervik. Tlf +47 905 64 598 Mail: kraftblokk@gmail.com www.kraftblokk.no

Sørlandsavisen

September 2015

I kjærlighetens dal sammen med Generalen HØSTFARGER: Høsten har begywnt å melde sin annkomst.

Når en reiser med småbarn er det som oftest liten vits å lage store planer annet enn hvor en har tenkt seg. Med det i bakhodet satt vi oss i bilen nærmest en time etter planen. Etter en kort stopp på den lokale matbutikken på Nedenes fikk vi plukket med oss drikke og kjeks, eller «kaka» som minsten liker å si.

Mot byen i Sør Vel tilbake på veien satte vi kurs mot byen i sør. Med «den danske dama» på GPSen, gikk bilturen som en lek. Lillegutt smilte og lo i baksetet og praten gikk i forsetet. Storebror svingte bilen inn mot Grim og på en-to-tre sto vi på parkeringsplassen ved Ravnedalen. Hvite hus med spisse tak, som nærmest minnet om Bergens mange tynne og høye hus, ruvet mot himmelen. Populært sted Vi er litt spente. Vi har aldri vært her før. Før vi reiste hjemmefra har mamma fortalt at hennes foreldre tok søskenflokken på fire med hit ofte da de var små. Det kjennes fint å kunne bringe videre denne «tradisjonen» til lillegutt på to.

Det er tydelig at Ravnedalen er et populært sted for byens innbyggere. Café Generalen er nærmest fullpakket av mennesker i alle aldre. Store som små, unge som gamle. Barnevogner og rullatorer, side om side.

«Gakk-gakk» Vi «sklir» forbi cafeen og beveger oss ned mot selve naturparken. Et flott vann åpenbarer seg. En flokk med ender fjaser rundt og vi bestemmer oss for å mate dem med det mugne brødet vi tok med, men det er ingen reaksjon å spore. Vi får oss uansett en liten latter når lillegutt kaster en liten brødbit som akkurat lander i vannet. Den gylne by Videre kommer vi forbi

treskulpturen «den gylne by». På skiltet ved siden av kreasjonen kan vi lese at skulpturen er bygger til ære for Ravnedalens grunnlegger Oscar Wergeland. Bøketreet ble i sin tid plantet av Generalen selv, og hustakene har fått en gyllen farge. «Oppa» formoder lillegutt og av sted bærer det. Med små stage-skritt løper vi gjennom parken. Noen ungjenter ligger og soler seg, mens en liten gutt løper gjennom vannet ved den sirkulære fontenen.

«Kjærlighetens dal» Konsertanlegget som akkurat har huset Maria Mena ligger øde og forlatt. Veien snor seg videre gjennom «kjærlighetens dal» hvor trærne er fulle av kjærlighetserklæringer. Vi har snart rundet parken og

møter på Generalen. Han står i høy prakt og viser vei. Hele året står han der, mens vi, vi setter kursen hjem.

Verdt en tur Etter å ha tilbrakt en ettermiddag i Ravnedalen så har vi kommet til det punktet hvor jeg skal anbefale – eller ikke anbefale turen videre. Avgjørelsen denne gangen havner på at jeg absolutt anbefaler leserne å ta turen. Det er koselig å tilbringe en dag ute i naturen sammen med sine nærmeste og det er mye flott natur å ta av i Ravnedalen. I sommerhalvåret er dessuten Café Generalen åpen og det inviteres ofte til konserter med kjente og kjære artister.

September 2015

CAFÉ: Generalen har åpent i sommerhalvåret og kan tilby en matbit.

HYGGER SEG: Mennesker i alle aldre hygget seg i naturparken.

Sørlandsavisen

GRUNNLEGGEREN: General Oscar Wergeland grunnla i sin tid Ravnedalen.

KJÆRLIGHETSERKLÆRINGER: Flere av treene er innprentet med kjærlighetserklæringer.

Sørlandsavisen

September 2015

PRØV GR ATIS

Sten Jensen, Bø Du er ikke forpliktet til å kjøpe noe, men blir abonnent på nye blader. Porto og ekspedisjon kr 49,- tilkommer. Hvis du ikke vil abonnere, gi oss beskjed innen 14 dager etter at du har fått prøvepakken. Som abonnent mottar du 2 stk 4 pk. Pace 6 Plus refill-blader hver 4. måned – fritt levert. Pris pr pakke er kun kr 149,-. Bestiller må være over 18 år. Zentio AS Kundeservice: 2222 8000

September 2015

SĂ¸rlandsavisen

LØVETANNAVISEN NR 3 - UKE 37

- Ta signalene! Side 23

Viktig møte med politikerne Løvetannavisen og en rekke andre frivillige og ideelle organisasjoner møtte stor forståelse hos politikerne da Batteriet nylig inviterte til et informasjons- og dialogmøte hvor alle fikk anledning til å presentere det arbeidet som hver enkelt driver. For Løvetannavisens del var det også viktig å få presentert avisen og dens formål for KrF-leder Knut Arild Hareide. Side 10-11

Løvetannavisen

LEDER: Jeg har nettopp lest boken «Løvetannbarn», historien om Maria H. Helgerud som 13 år gammel ble tvunget til å flytte hjemmefra fordi det var umulig for å henne å bli værende. Historien er sterk. Oppveksten var sterkt preget av en alkoholisert mor og en fraværende far. Tøff som hun var – og er, valgte Maria H. Helgerud tidlig å være åpen om situasjonen sin. Hun sto modig frem både på ungdomsskolen og videregående og fortalte om moren og faren. Der fortalte hun om en far som tok sitt eget liv, og en mor som hele tiden slet med alkohol, og som da Maria var 15 år fikk kreft. Skadene etter alkoholen var slik at hun ikke kunne motta behandling, og etter tre år døde hun. Da hadde de fått flere fine stunder sammen, og Maria fikk flere ganger høre at hun var det beste moren hadde oppnådd i livet. Som 18-åring ble altså Maria foreldreløs. Selv om hun fikk oppleve svært mye motgang i unge år, har ikke motgangen knekket henne. I dag er Maria en lykkelig, ung kvinne med en lysende

Løvetannbarn mot alle odds fremtid foran seg. Hun bor i egen leilighet sammen med kjæresten. Hun jobber ved en omsorgsbolig, og vil utdanne seg videre som ambulansemedarbeider. Mot alle odds har hun klart seg bra. Tittelen på boken hennes sier litt om hva som kan bo i et menneske som selv om motgangen kan være stor, aldri har sluttet å tro, håpe og drømme om en bedre hverdag. Maria er ikke alene. Det er mange barn og unge som opplever at livet er svært vanskelig. Det er blant de titusener av barn og unge som opplever å bli mobbet, de mange som opplever hvilke skadevirkninger det får for dem selv og familien når alkoholen tar overhånd for mor, far, søster eller bror.

Mange sliter også fordi noen i familien bruker narkotiske stoffer. I tillegg kommer et ukjent antall mennesker som enten selv sliter med psykiske plager eller har medlemmer i nær familie som kan slite med angst, depresjon, psykoser eller traumer. Det er mange av våre lesere som har en hverdag som oppleves som svært tøff og utfordrende. Derfor er det godt å lese Marias bok, om at mange til tross for allverdens motgang likevel reiser seg og skaper et godt liv for seg selv det er det som kalles Løvetannbarn, «vokser seg gjennom asfalten» slik løvetannblomsten klarer, selv om livet kan være aldri så tøft. Men det er også mange som opplever at motgangen i livet er

med på å knekke dem. Noe av det jeg kjenner mest på etter å ha lest boken, er hva du og jeg kan gjøre i vår hverdag og i våre liv overfor dem vi møter på skole, arbeid og fritid? Er vi flinke til å ta vare på hverandre? Ser vi hverandre? Skaper vi et godt klima for dem vi treffer og som gjør at de kanskje kan finne motet, kreftene og utholdenheten som gjør at også de kan bli Løvetannbarn, mot alle odds?

å bli møtt hvis du hadde vært i samme situasjon som Maria? Hva er det som ville ha skapt livsglede og overskudd til å møte en vanskelig hverdag? Tenk om du og jeg, og mange flere, kunne ha gjort mer for å heie frem og ta vare på Løvetannbarna? Sånn sett har vi alle et ansvar. Lykke til alle sammen!

Eller er vi så kalde, følelsesløse og egoistiske at vi kaller «Gud og hvermann» for allverdens stygge ting i kommentarfeltene på Facebook? At vi i stedet for å rekke ut hendene våre til dem vi møter, heller velge å snu oss bort og la være å ta kontakt? Hvordan ville du selv ha ønsket ELSE MARI HAGEN

Løvetannavisen

Mitt navn er Tina Øvland og er blitt 41 år gammel. Jeg var Norgesmester i Judo x antall ganger og spilte på landslaget i fotball fra jeg var 16 år til jeg var 22 år. Grunnen til at jeg falt ut av alt av idrett innen jeg var 22 år, var en alvorlig spiseforstyrrelse og faretruende selvskading, med tendens til kronisk suicidal diagnose. Jeg har i løpet av 20 år i psykiatrien vært innlagt sånn cirka 15 år. Jeg har vært fast inventar både på somatikken og psykiatrien i alle disse årene. Jeg har vært mye på tvang og livet som en gang skulle bli mitt, ble etter hvert ikke slik. Eller mer riktig, for meg ble jeg aldri en deltager i det. Jeg har hatt 2 opphold på Modum Bad, men

begge gangene ble jeg sendt hjem p.g.a lite sammarbeids vilje og dårlig motivasjon. Har også et 1 års opphold ved anoreksi senteret i Varber i Sverige, som heller ikke gav positive resultater. I en alder av 30 år var jeg jenten som var så syk, men som heller ikke ville reddes, kanskje siden jeg var livredd for hva som ville kommet i en annen måte å leve på. Jeg visste veldig godt det livet jeg kjente, men var livredd for en fremtid der ikke jeg skulle ha kontrollen. Det begynte så tidlig. Allerede som 7 åring begynte jeg å kontrollere maten, mye av grunnen til det var at jeg drev med judo der vi konkurrerte i vekt klasser. Jeg fant fort ut

at vekten var noe jeg kunne ta kontroll over og gjorde. Jeg ble elemeniert fra OL laget i judo, siden jeg på et år hadde gått ned 6 kilo i stede for å bygd meg opp 5kilo på muskel som jeg ble bedt om. Dermed var vel «løpet» allerede kjørt. Aktiviteten økte og mat mengden stadig mindre. Slik holdt jeg det gående og jeg husker nesten ikke et liv uten dette. Når jeg ble innlagt første gang som 19 åring, ble jeg holdt 1 år på tvang på skjermet avdelig på akuttposten. Det var første møte denne avdelingen/regionen hadde med jenter og selvskading. Jeg tråkket stier i gangene og alle mu-

lige metoder ble prøvd, uten tegn til bedreing. Vil vel heller si det motsatte. Jeg kuttet pulsårer som di fleste kutter brød, jeg spiste tabletter som om det var det eneste maten jeg kunne få. Jeg var utilregnelig for di fleste, inkludert behandlere og personalet. Jeg gikk i komaer etter å kuttet pulsåra i halsen og armene flere ganger. For mange er det nok en overraskelse at jeg fremdeles lever, MEN jeg gjør det. Både på en god og smertefull måte. Jeg går til en psykiater 2 ganger i uken. Til tider mister både jeg og hun håpet på en verdig fremtid, men jeg lever og det er en grunn

til jeg gjør det også. Jeg gav i desember 2014 ut en bok ved tittelen «Solen som sluttet å skinne», som er en brutal, men tvers gjennom ærlig bok, både på godt og vondt. Den har også vunnet en formidler pris. Vil dere møte meg, stille spørsmål og alt dere måtte ønske, så kom på medlemsmøte den 2 desember. Jeg er fremdeles langt ifra frisk, MEN jeg vet jeg er frisk nok til å gi friske råd og veiledning om noen lurer på noe.

– Bruk av cannabis (hasj) er svært skadelig, og langt mer skadelig enn mange tror. Selv små mengder kan gi store skader, blant annet i hjernen. Det forteller Håvard Berge, kriminalitetsforebygger i kriminalitetsforebyggende team i Kristiansand kommune. Ivar Eidsaa

Løvetannavisen

– Ny forskning viser at dersom man røyker cannabis hver dag over tre år, vil hypokontus, hjernens innlæringssenter, får alzheimer eller demens. Dette er en skade som ikke lar seg reparere, sier Håvard Berge.

– Hasj betydel I sommer har ulike medier publisert flere reportasjer som sier noe om hvor skadelig og farlig bruken av syntetisk cannabis er. – Farene og skadene ved bruk av syntetisk cannabis er betydelig, og vel dokumenterte, sier Berge. – Mange unge sier at de har prøvd syntetisk, men har fått dårlige/skremmende opplevelser og vil ikke prøve mer. Kun en til to prosent av de vi er i kontakt med har røyket syntetisk cannabis. Det er den naturlig fremstilte cannabisen som ungdommen velger å bruke, sier han. Betydelige konsekvenser Berge viser til at hjerneaktiviteten øker mye når det røykes vanlig cannabis. Økt hjerneaktivitet til tross, de negative konsekvensene er store og til dels betydelige. I første rekke er det aktiviteten i frontallappene som sitter rett bak pannen som blir svekket. – Frontallappene er hjernens kaptein, selve kommandosentralen, hvor valgene om hvilke handlinger vi skal utføre og hva

vi skal kommunisere finner sted. Konsekvensen blir at den som røyker kan ha masse fine tanker om å gjøre både det ene og det andre i forhold til skole, arbeid og sosial omgang, men man klarer ikke å ta valget og faktisk gjøre det. Man utsetter det hele til en annen gang, forklarer Berge. En person med ADHD kjennetegnes av at hjerneaktiviteten er stor. Berge sier «det surrer og går på høygear hele tiden». Ved å røyke cannabis blir det ikke det kjøret i hjernen som mange med ADHD sliter med. Han forteller det er vanlig at personer med ADHD bruker cannabis som selvmedisinering for å roe seg ned. Skader som ved alzheimer og demens – Men konsekvensene blir alvorlige selv etter kort tid, især når det gjelder de kognitive (mentale funksjoner som har betydning for erkjennelse, tenkning og kunnskapservervelse) funksjonene våre, slår Berge fast.

Løvetannavisen

Røykeutstyr som mange som røyker cannabis benytter.

r, krympe. Det er det samme som skjer med dem som

Oppfinnsomheten er stor for ungdom som bruker cannabis og som vil skjule stoffet. Tomme pepsibokser som er spesiallaget for å skjule narkotikaen, er et eksempel. Boksene er lufttette og avgir ikke lukt.

Et tilsynelatende vanlig CD-cover, viser seg å være en vekt.

lig farligere enn mange tror Ny forskning viser at dersom man røyker cannabis hver dag over tre år, vil hypokontus, hjernens innlæringssenter, krympe. Det er det samme som skjer med dem som får alzheimer eller demens. Dette er en skade som ikke lar seg reparere. – Dette er noe brukerne selv bekrefter, at hukommelsen blir kraftig svekket. Da en bruker skulle fortelle hvordan dette var i praksis, fortalte han at han skulle ned i underetasjen og hente noe, men i trappen hadde han glemt hva han skulle. Det er noe vi alle kan erfare en gang imellom. Han gjorde det samme fem ganger, og gav til slutt opp, forteller han. Han peker videre på at de kognitive funksjonene har med hele vår sosiale intelligens å gjøre. Det går på språk, å se ting i sammenheng og å kunne danne seg et helhetsbilde.

Mange dropouts Berge er klar på at svikter det her, blir konsekvensene store. Gir man for eksempel tre beskjeder eller opplysninger til en som bruker cannabis, klarer de kanskje kun å få med seg to av disse. De får ikke med seg sammenhengen. De misforstår, da de kun får med seg biter av det som har blitt sagt. Han legger videre til at en dansk undersøkelse konkluderer med at 50 prosent av danske ungdommer som har droppet ut av skolen, har benyttet cannabis. En annen konsekvens av å røyke cannabis, er at brukeren kan miste kontrollen over situasjonen, og dermed faktisk også over livet sitt hvis røykingen har pågått over tid. Berges erfaring er at jentene raskere slutter å røyke cannabis enn guttene. Det begrunner han med at erfaringene er klare på at

jenter ikke ønsker å miste kontrollen over en situasjon eller i livet. Psykotiske opplevelser Han sier alle som røyker cannabis får psykotiske opplevelser, hvor man ser og hører ting som ikke er reelle og som kun skjer i hjernen på den som røyker. Da er man litt ute av kontroll. – Jentene vil ha kontroll og slutter. Guttene gir litt blaffen. Årsaken til at det er slik, ligger nok i genene våre, da det er jentene som blir gravide, skal føde og ha omsorgen for et lite barn, sier han. – Er det forskjell på om det er en veldig ung person, eller en eldre ungdom eller ung voksen som begynner å røyke cannabis? – Forskjellen er svært stor. Når man røyker cannabis, stopper utviklingen av personens sosiale ferdigheter opp. Når vi i vårt arbeid spør ungdommen om

hvorfor de ønsker å slutte å røyke cannabis, svarer mange at de ønsker å «bli eldre i huet». En som er 17 og som begynte å røyke når han eller hun var 14, vil i en del sammenhenger reagere som en 14-åring, spesielt følelsesmessig når man møter motstand eller spesielle utfordringer. Cannabisrøyking døyver ned følelsene. Når en person så slutter å røyke og får tilgang til følelsene sine, er det mye som så skjer, sier Berge. Frykter ufarliggjøringen Han sammenligner det å døyve ned følelsene med å holde en ball under vann. Når røykingen opphører, kommer ballen til overflaten i stor fart. Mange følelser settes i sving. Utfordringen blir da at så mange følelser kommer på en gang, noe som er viktig å ivareta for dem som søker behandling og hjelp for sitt rusproblem.

– Det er dette som er utfordringen i forhold til psykisk helse, da cannabisrøykeren ikke får bearbeidet sine følelser underveis slik som en rusfri person klarer å gjøre. Dårlig psykisk helse og cannabisbruk får dermed dobbel effekt, sier han. – Hva er årsakene til at noen begynner å røyke cannabis? – For noen er det spenning. For langt de fleste er det en form for flukt fra vonde tanker og erfaringer. Jenter kan ha blitt krenket eller ha blitt utsatt for overgrep. Det samme er også tilfellet for guttene. En ny undersøkelse fra Trondheim viser at det er flere gutter som prostituerer seg enn jenter. Ny undersøkelse viser at det er to prosent av jentene, og hele tre prosent av guttene som prostituerer seg, sier Håvard Berge. Forsetter

Løvetannavisen

Fakta om cannabis

– Flere helsesøstre vil bety mye med tanke på å gjøre et godt forebyggende arbeid, sier Håvard Berge.

Ønsker flere helsesøstre – Vi kunne ha forebygget mye dersom ordningen med helsesøster både på ungdomsskole og videregående skole hadde vært bedre utbygd, sier Håvard Berge. Ivar Eidsaa

– Hvis hver skole hadde hatt sin helsesøster, ville det betydd mye i arbeidet med å fange opp barn og unge som sliter, og det ville helt klart hatt en stor forebyggende effekt. Det kommunale teamet som

Berge er en del av, driver et stort forebyggende arbeid der alle 10. klasser og videregående skoler får tilbud om undervisning om fakta vedrørende cannabis og skadevirkningene. – Man skulle tro at forebyggende arbeid over tid, ville medført at terskelen for å prøve cannabis bare blir høyere og høyere, men det virker ikke som om det skjer. – Hva er årsaken til at det ikke blir slik? – Det er viktige faktorer som arbeider mot oss. Når land som Nederland har legalisert cannabisbruk, og den samme utviklingen finner sted i USA, er det lett for en ungdom å tenkte at

dersom slikt skjer i disse landene, kan det ikke være så farlig som det de voksne og fagpersoner sier, forklarer han. Når en ungdom blir tatt for kriminelle forhold, deriblant bruk av cannabis, blir de tilbudt en ungdomskontrakt. Dersom de oppfyller kontrakten, for eksempel ved å avlegge urinprøver, strykes forholdet fra rullebladet deres. Kontraktene varer i fra ett t il to år. Tilbudet er populært, og så å si samtlige velger å inngå en slik avtale. Erfaringen er at syv av ti som har inngått kontrakten, forblir rusfrie.

Landets fremste ekspertise sitter i Kristiansand Noen av landets beste terapeuter og fagpersoner innen hasjavvenning og rus sitter i Kristiansand. Ivar Eidsaa

Fagmiljøet i Kristiansand har over mange år utmerket seg spesielt. Anne-Randi Hanssen daværende helsesøster i Kristiansand og nå

leder for Barnas Stasjon, arbeidet som Blå Kors Kristiansand driver, tok for over ti år siden sammen med gode kolleger initiativet til å utvikle en helt ny metode for arbeidet innen rusavvenning. Hanssen var leder for utviklingen av metoden. – Hanssen tok initiativet til at metoden som svenske Thomas Rundquist hadde utviklet og som ble innført som behandlingsme-

tode i 1985, også ble innført i Kristiansand. Metoden står fjellstøtt rent faglig og resultatene er svært gode, sier Håvard Berge. Gode erfaringer og et tungt fagmiljø har resultert i at det er blitt utviklet et nasjonalt kompetansenettverk gjennom Hasjavvenning.no, et nettverk som ledes fra Kristiansand.

Tre av ti har prøvd eller røyker fast Det er færre som røyker cannabis nå enn tidligere. Nye undersøkelser blant 17-åringene, de som går i 10. klasse hviser at det er fallende. Ivar Eidsaa

– Cirka fem prosent av alle 10. klassingene i Kristiansand røyker

cannabis. Det er tusen ungdommer som til enhver tid går i 10. klasse her i byen, og det betyr at det er cirka 50 ungdommer totalt som røyker cannabis, sier Håvard Berge. – På videregående skole er det 20 prosent som enten har prøvd eller som røyker cannabis fast. En tredjedel av de som prøver, utvikler et problem, hvor cannabisbruken påvirker skolegang, for-

holdet til hjemmet og de sosiale relasjonene, opplyser Berge. Han sier videre at nye undersøkelser fra Sverige viser at så mange som halvparten av alle som prøver cannabis, utvikler et rusproblem, med andre ord at virkeligheten kan være helt annerledes enn det som fremkommer i undersøkelsene som gjennomføres her i byen.

Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmiddelet når det gjelder både dyrking og bruk. Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Fra denne planten fremstilles produkter som marihuana, hasjisj og cannabisolje. Den rusgivende effekten kommer hovedsakelig fra virkestoffet delta-9-tetrahydrocannabionol, også kalt THC. I den viltvoksende planten finner man en annen cannabinoid kalt cannabidiol, CBD. Denne cannabinoiden bidrar ikke til selve rusvirkningen, men er meget viktig runnet den evne til å dempe uønskede virkninger som for eksempel psykotiske symptomer. THC-innholdet varierer mellom forskjellige typer lanter, hvilken del av planten som benyttes og dyrkningsvilkårene. Cannabisproduktene har i løpet av de siste årene endret seg mye ved at THD-innholdet har økt betraktelig og CBD-innholdet er blitt kraftig redusert. Det har også kommet en rekke syntetiske stoffer på markedet som er mer potente. Dette medfører enda større risiko for helseskader. Marihuana er vanligvis toppskudd eller tørkede bladet. Fargen er gjerne brun eller grønnlig. Kalles gjerne «pot» eller «weed». Hasjisj lages av cannabisharpiksen, og blir presset til plater eller klumper. Fargen varirer fra lys brun eller grønn til nesten sort. Cannabisolje er ekstrahert plantesaft, og har en meget høy konsentrasjon av THC. Fargen er grønn eller brun, og konsistensen er en klisteraktig olje. Syntetisk cannabisolje er fremstilt i et laboratorium. Kan være opptil flere hundre ganger så potent, og inneholder ingen CBD. Det finne flere tilfeller av overdose ved bruk av syntetiske cannabisoljer. Kognitive skadevirkninger og konsekvenser Korttidshukommelsen svekkes Avtaler glemmes og det blir vanskelig å vurdere tiden. I samtaler kan brukeren ha problemer med å følge tråden og faller ofte ut eller skifter tema.

Evnen til helhetstenkning reduseres Det blir vanskeligere å sortere informasjon. Dette fører til utfordringer i forhold til å ta initiativ og gjennomføre planlagte aktiviteter. - Manglende interesse for omgivelser og relasjoner - Evnen til å planlegge og skape rutiner svekkes. - Venner byttes ut. Tidligere fritidsaktiviteter blir uinteressante og forholdet til foreldre og familie blir skadelidende. Det finnes en rekke tegn og symptomer som forteller om en person er ruset på cannabis. Rusen deles opp i en akutt og en kronisk fase. Akutt fase Fase 1: Varer 15-45 minutter og kjennetegnes av: - aktiv tankegang - pratsom og fnisete - lett blodsprengte øyne - hjertebank og hurtig puls - lysømfintlighet - tørrhet i munn og svelg Fase 2: Varer i cirka tre timer og kjennetegnes ved: - innadvendt tankegang - farger forsterkes - lyder mer framtredende - tankeflukt Bruk av cannabis kan utløse psykiske lidelser som angst, depresjon og i noen tilfeller psykose og schizofreni. Det er også forbundet med stor økt risiko for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag, kronisk hoste, luftveisinfeksjoner og lungekreft.

Kronisk rus Ved regelmessig bruk av cannabis, utvikles en kronisk rus, THC, som lagres i fettvevet og frigjøres over tid. Dette fører til at den kroniske rusen blir en normaltilstand. Denne forandringer skjer gradvis, uten at brukeren merker det selv. Det sosiale nettverket rundt, opplever cannabisbrukeren som sløv, passiv og ureflektert. Aktiviteter og relasjoner som tidligere var av stor betydning, mister sin verdi.

LĂ¸vetannavisen

Løvetannavisen

«Sara» har ADHD:

- Vi er en ressurs!

Løvetannavisen - Noen ganger er det bare kjempegøy å være meg. Vi som har ADHD er som alle andre, vi har bare mer av ALT. Jeg har så mye å bidra med, og skulle ønske jeg kunne få gitt det jeg kan til langt flere. Personer som oss er en stor ressurs både for familie, i arbeidslivet og for samfunnet. Jeg skulle ønske flere så det slik. Ivar Eidsaa

Hun kommer mot meg til vår intervjuavtale. Hun er høy, stilig, pen – og stille. Etter å ha lest mye om hva ADHD er og hvordan personer med ADHD oppfører seg, ville det jeg forventet å møte være en person som i utgangspunktet ville være som en propell å regne. For mytene ute i samfunnet om dem som har ADHD er mange. Flere mener de er utagerende og har vanskeligheter med å tøyle temperamentet. I media er det kommet frem at flere av dem som har rusproblemer eller sågar sitter inne for å sone en dom, har dette. Andre har fremholdt at personer med denne diagnosen er et uromoment i sosiale omgivelser, det være seg på skolen, i arbeidslivet og i vennelaget. Vi har hørt at de

ikke klarer å sitte stille, vi har lest at de fort kan miste tråden og bli ukonsentrerte.

ut på berghyllen, gikk Sara helt ut på kanten.

Mange ser ned på dem Summen av alt har ført til at mange omtaler dem i negative ordelag. De blir sett ned på. Alle blir satt i samme bås, eller stigmatisert som det heter på fint. – Ingen som har dette er like. Har du møtt Per som har ADHD, har du sett og kanskje erfart hvordan Per har det. Kari kan ha det på en helt annen måte. Ingen er like. Forskjellene er store. Likevel er det noen likheter, sier Sara. Vi har valgt å anonymisere henne. Det er kun et fåtall i familie og vennekrets som vet at hun har diagnosen. Hun ønsker ikke å stå frem med navn og bilde, nettopp fordi så mange setter alle som har dette i samme bås. – Jeg har noen få ganger sagt til dem jeg har møtt eller arbeidet med at jeg har ADHD. Det har ikke vært noe særlig, sier hun stille.

Svært mange av dem som har dette opplever som regel å bli midtpunktet. I klasserommet er det gjerne disse som finner på skjemt og moro. Noen kan snakke som en foss, og være et oppkomme av ideer og forslag på hvordan oppgaver kan løses, og hva man nå kan gjøre for å ha det moro. Slik var det for Sara også. Men hun hadde denne uroen i kroppen, nærmest som maur som krøp under huden. – På skolen hadde vi en kvinnelig lærer som var langt forut for sin tid. Når hun så jeg var urolig, kunne hun spørre om jeg kunne gå på skolens kontor for å hente flere blyanter eller en ny pakke med tavlekritt. Dermed fikk jeg brutt det at jeg var urolig, og kunne dermed slippe kjøret, og som gjorde at jeg klarte å konsentrere meg og få meg med det som læreren underviste i, forklarer hun.

Blir ofte midtpunktet – Det er ikke alltid at personer som oss blir møtt med like stor forståelse. Tenk om vi i langt større grad kunne ha vært rause med hverandre, legger hun til. Sara har alltid vært aktiv. Helt fra hun var liten har hun vært både høyt og lavt. Der andre barn klatret halvveis opp i treet, klatret hun til topps. Der andre gikk litt

Å slippe kjøret Det å slippe kjøret, som hun omtaler det som, er noe hun og mange som har dette streber etter. Der en person som ikke har ADHD kan ha en tanke eller ti i hodet når man våkner etter natten, kan Sara oppleve å ha 30, 40, 50 tanker i hodet - samtidig. – Det er bare det «kjøret i huet», smiler hun. Det bobler på, og når

- Vi har mye å bidra med – Mange næringslivsledere har i voksen alder stått frem og fortalt at de har ADHD. En person med ADHD har mye å bidra med i arbeidslivet. Ivar Eidsaa

Sara viser til svært mange oppslag i media som ofte har kunnet fortelle om så mange næringslivsledere som kanskje var hurragjengen som satt bakerst i klasserommet. De fikk ikke alltid med seg undervisningen. De kunne være en pest og en plage for en lærer som ville ha orden og ro. Men da de kom dit at de skulle ut i arbeidslivet, hadde mange et imponerende driv og pågangsmot. Dette sammen med et

Tar medisiner

Mange som har ADHD får medisiner. Saras lege har foreskrevet metamina, en medisin som gjør at det roer seg noe i hodet. Ivar Eidsaa

– Dette er en bipolarmedisin som hjelper meg å huske bedre, og gjør at jeg i større grad klarer å tenke «filter, filter» når noe skjer, når impulsene blir mange, og som regulerer toppene når jeg er glad, og bunnene når jeg er fortvilet

oppkomme av ideer og forslag, gjorde at de hadde gode forutsetninger da de skulle sette i gang. De som lyktes var gjerne dem som hadde en partner eller medarbeider som hadde den nødvendige strukturen til å få landet ideene og gjennomført dem. – Det er derfor vi er en ressurs som mange ikke har sett, eller tatt inn over seg. For mange er det lettere å skulle skyve en person som har dette fra seg, enn å ta vedkommende på alvor. De som gjør dette, går glipp av noe bra. Tenk om omgivelsene ble flinkere til å se bak fasaden, og se oss som har dette som det vi faktisk er: Mennesker med et enormt driv, stort pågangsmot, lojale, arbeidsomme, og en ressurs av de sjeldne i sosiale sammenhenger. Det hadde vært noe det!

og noe deprimert, forklarer Sara. Sara er som mange andre som har ADHD veldig impulsiv. «Kjøret i huet» kan i praksis også bety at ideene er mange. Sara understreker at da er det bra om det i omgivelsene er noen som kan ta ideen og få den gjennomført. – Noen kan se på dette som noe negativt. Jeg ser på det som noe svært, svært positivt. Det er bare å se på erfaringene, sier hun bestemt.

jeg så står opp, vil jeg gjøre mest mulig av det jeg har tenkt på med en gang. Men det går ikke alltid slik. Årsaken er at hun lett kan bli distrahert. På vei til å legge tøy i vaskemaskinen, kan hun se at det er nødvendig å vanne blomsten på bordet. Etter at blomsten er blitt vannet, kan hun ha glemt hva det var hun skulle gjøre i utgangspunktet. – Så det blir mye til og fra. Jeg begynner på en oppgave, fortsetter med en annen. Blir avbrutt fordi jeg ser det er behov for å gjøre en tredje. Dermed må jeg forsøke å huske hva jeg egentlig holdt på med. Det blir «et kjør i huet». Det kan gjøre meg sliten, men også glad og kan gi meg energi. Har jeg ti oppgaver en dag, så gjør jeg det som er mest moro. For er det noe person som oss har, så er det energi og et vanvittig stort pågangsmot. Jeg kan holde på og holde på, ofte i timevis og langt utover normal arbeidstid. I jobbsammenheng kan det bety at jeg får unna en haug, og som regel langt mer enn mine arbeidskolleger som ikke har dette, forklarer hun. Avhengig av struktur Men hun er også avhengig av struktur for å fungere, for å redusere litt av «kjøret i huet». Hun har en bok hvor hun skriver ned opp-

gaver som skal gjøres, og tanker som hun får. – Det er litt moro, egentlig. Noen ganger har jeg nøyaktige lister over oppgaver. Andre ganger kan jeg ha skrevet en tanke. Men to dager etter kan jeg helt ha glemt hva det betydde og innebar. – Jeg for min del er god til å ta beskjeder, men ikke for mange på en gang. Får jeg fire oppgaver, gjør jeg kanskje den siste. De tre første har jeg glemt. Så for en arbeidsgiver som har ansatte med ADHD, er det lurt å gi en og en beskjed av gangen. Det kan gi seg mange morsomme utslag når hun husker en av fire beskjeder. Som da hun jobbet i et cateringfirma og fikk i oppgave å smøre 200 smørbrød til en bedrift som skulle ha en samling for alle ansatte. Beskjeden var å ha på det og det pålegget, men ikke det. Sara gikk i gang, og lagde flotte smørbrød. Tempoet var stort. Smørbrødene ble smurt, og var virkelig forseggjorte. Det var bare det at hun hadde brukt pålegg som kunden ikke måtte ha på grunn av allergi osv hos dem som skulle spise dem. – Det ble både smil og latter, men jeg ble virkelig skamfull og flau. Det er da det kan være godt å ha medisin, sier hun.

Løvetannavisen

– Jeg håper virkelig dere får dette til, sa Knut Arild Hareide til Else Mari Hagen.

Viktig møte med po Løvetannavisen og en rekke andre frivillige og ideelle organisasjoner møtte stor forståelse hos politikerne da Batteriet nylig inviterte til et informasjons- og dialogmøte hvor alle fikk anledning til å presentere det arbeidet som hver enkelt driver. For Løvetannavisens del var det også viktig å få presentert avisen og dens formål for KrF-leder Knut Arild Hareide. Ivar Eidsaa

Samtlige listetopper fra de politiske partiene i Kristiansand, stor-

tingspolitiker Hans Fredrik Grøvan, Mandalordfører Tore Tallaksen, varaordfører Jørgen Kristiansen i Kristiansand og KrF-leder Knut Arild Hareide deltok alle på møtet. Tilbakemeldingene fra et samlet politikerkorps var udelt positive. – Dere driver alle et viktig arbeid, og det har vært veldig verdifullt å høre mer om det arbeidet som drives, fremholdt Harald Furre, ordførerkandidat for Høyre i Kristiansand. Ønsker økt kommunal støtte Mette Gundersen, Arbeiderpartiets ordførerkandidat, mente samspillet mellom offentlige tjenestetilbud og det arbeidet

som de ideelle organisasjonene driver, er viktig. Det var imidlertid Vidar Kleppe fra Demokratene i Kristiansand som gikk lengst i å love økt støtte og engasjement fra Kristiansand kommunes side. Også Melissa Jocelyn Lesamana fra SV var også udelt positiv til Løvetannavisen. Hun har vært en viktig støttespiller for oss, og ser betydningen av de temaene som Løvetannavisen tar opp, sier Else Mari Hagen. – Dere driver alle et svært viktig arbeid, og fortjener all mulig takk, sa Kleppe, som understrekte at han vil arbeide for at politikerne i kommende fireårsperiode øker de økonomiske tilskudde-

ne til både Blå Kors Kristiansand, Batteriet, Løvetannavisen og de andre organisasjonene som var representert. Trenger driftsstøtte I etterkant av møtet fikk Else Mari Hagen, initiativtaker til Løvetannavisen, et eget møte med Kr.F-leder Knut Arild Hareide. Der kunne hun fortelle om svært mange tilbakemeldinger fra publikum etter at første utgave av Løvetannavisen kom i mai. – Tilbakemeldingene har vært udelt positive. Mange har meldt og ringt og sagt at «endelig får vi en avis som presenterer de ulike hjelpetilbudene som finnes, og

hvor vi kan henvende oss», kunne Hagen fortelle Hareide. – Flere har vært opptatt av om vi har økonomi til å fortsette. Frem til nå har det hele gått takket værestort personlig engasjement, ikke minst fra annonsørene, sa Hagen, som videre fremholdt viktigheten av å få økt støtte til driften. Hareide vil bidra Hun fikk også informert om at Løvetannavisen ønsker å fokusere på hvordan det er å være bruker, pårørende, arbeidsgiver og arbeidskollega for dem som sliter med rus og/eller psykiske problemer. Hensikten er også å gi informasjon om hvilke tilbud og

Løvetannavisen

Også stortingspolitiker Hans Fredrik Grøvan, Mandalordfører Tore Tallaksen, varaordfører Jørgen Kristiansen i Kristiansand og KrF-leder Knut Arild Hareide var med.

olitikerne aktiviteter i privat og offentlig regi som finnes både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå, og komme med reportasjer fra aktiviteter og tilbud. – Utgangspunktet var å gi ut en avis til så mange husstander som mulig i Vest Agder en gang i måneden. Vi ser imidlertid at svært mange har tatt kontakt etter at vi startet å komme ut. Mange av disse er hjemmehørende langt utenfor Vest Agders grense og spørsmålet har vært når vi skal gi ut en avis som blir landsdekkende, sa Hagen. Rådgiver – Jeg håper virkelig dere får det-

te til, sa Hareide, som oppfordret Else Mari Hagen til å søke både kommunene i regionen og fylket, men også helse- og omsorgsdepartementet om midler for å sikre en god og stabil drift. På spørsmål om Hareide kunne bidra i prosessen med å søke statlig støtte for å sikre at Løvetannavisen kan gis ut i et langt større geografisk område, tilbød han seg å hjelpe til å innkalle de rette politikerne på Stortinget til et informasjonsmøte. Han sa også han kunne være en rådgiver i prosessen overfor departementet med tanke på å søke om støtte til driften. – Jeg er utrolig takknemlig for interessen fra Hareide, sa en glad

Else Mari Hagen etter møtet.

Samtlige listetopper fra de politiske partiene i Kristiansand, deltok alle på møtet.

Løvetannavisen

Søsteren tok sitt eget liv:

- Tør å snakke Alt ble snudd på hodet for familien den dagen da søsteren til Mona Krahl Johansen valgte ta sitt eget liv. Tilbake satt en vantro familie. Spørsmålene var mange og vonde. – Vi klandret oss selv og vi anklaget oss selv vi var redd for at hennes bortgang var vår skyld. En slik reaksjon er det mange som får, sier Mona Krahl Johansen. Ivar Eidsaa

– Vi levde våre liv og var mye sammen. Så skjedde dette. Alt blir snudd på hodet. Det er som å sitte i en tørketrommel hvor alt sviver, tanker, følelser, sorg og sinne,

forklarer Krahl Johansen. Sjokket var stort. Sorgen var til tider bunnløs. Når det verste sjokket hadde lagt seg, kom spørsmålene. Spørsmålet de stilte mest, var kunne vi ha gjort noe annerledes for å hindre søsteren i å ta livet sitt? Sum av årsaker – I dag vet jeg at det er ikke et enkelt svar, men summen av årsaker til at noen velger å ta sitt eget liv. Og for oss som sitter igjen, må vi aldri glemme at selv om vi kan gjøre hva vi kan for å skape et godt og sunt livsklima, er det den som velger å ta livet for egen hånd som tar beslutningen, selv om den kan være aldri så uforståelig og smertefull, sier hun. Om det er i affekt, eller planlagt lenge så

Løvetannavisen

– Alt ble snudd på hodet da min søster tok livet sitt. Det er som å sitte i en tørketrommel hvor alt sviver, tanker, følelser, sorg og sinne, sier Krahl Johansen.

e om det som er vanskelig hender det at man ikke kan hjelpe i tide. Man rekker ikke, eller man ser ikke signalene tydelig nok. Det var i 2003 at søsteren valgte å avslutte livet. For hele familien tok livet en helt ny retning. – Sjokket etterpå er stort. Det var tsunami, storm og jordskjelv på en gang. Etter hvert går sorgen over i en ny fase. Men fortsatt er det tungt i ukene før årsdagen for at hun valgte å avslutte livet, sier hun. Jeg som mamma måtte forklare mine barn hva som hadde skjedd og de fikk vite noe om livet som jeg skulle ønske de ikke fikk. I alle fall ikke så tidlig. Bølgene blir mange og store for

alle dem som sitter igjen. Tankene er fortsatt mange, spørsmålene likeså. – Er jeg verdifull nok? Fortjener jeg å ha det bra? Burde jeg ikke skamme meg over at søsteren min tok livet sitt? I mange år gjorde jeg det, jeg følte skam når den jeg fortalte det til kikket ned og sa unnskyld for at de spurte om meg og livet mitt. Jeg følte skam når jeg påførte andre min virkelighet, sier Krahl Johansen. Det har heldigvis blitt bedre, men det har tatt lang tid.

i ettertid. Hva slags storesøster er hun som ikke klarte å hjelpe søsteren litt til? – Burde jeg ikke tatt bedre valg ellers i livet mitt? Burde jeg ikke vært bedre, flinkere, sterkere, joda, listen er nok lang, uendelig lang.

Må leve med sorgen og spørsmålene Spørsmålene har vært mange

Jeg har vært inspirerende. Listen er lengre, mye lengre, fordi jeg har levd med hele meg. Og det har

Det er summen av alt i livet mitt som har gjort at jeg er den jeg er. Jeg har vært som lammet av sorg og sjokk. Jeg har vært vill av glede. Jeg har vært impulsiv. Jeg har vært lei. Jeg har vært overfladisk. Jeg har vært morsom.

jeg ingen planer om å slutte med. Vi må levere videre, men lære oss å leve med sorgen og spørsmålene, sier Mona Krahl Johansen. Det handler om et fundamentalt behov for å skape en menig, selv om det var meningsløst at hun døde. Landsforeningen for etterlatte etter selvmord – Det er også derfor at vi som står igjen etter et selvmord, familie, venner, bekjente, arbeidskolleger og andre, har spørsmål å stille, smerte vi kjenner på, fortvilelsen over at det gikk som det gikk. Derfor er det så viktig å ha en arena hvor vi kan møtes.

Landsforeningen for etterlatte etter selvmord i Vest Agder har en rolle å spille og en funksjon å fylle, sier hun. Mona har arbeidet som fylkesleder i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord og anbefaler de som måtte trenge det, å ta kontakt med organisasjonen. Hun anbefaler fagfolk også varmt å ta kontakt med RVTS Sør, og sier staben der innehar solid og god kompetanse erfaring til å kunne yte en god hjelp.

TEMA FORSETTER

14 Mona Krahl Johansen sier med ettertrykk at mye kan gjøres for å forebygge selvmord. Ivar Eidsaa

Tydelighet, inkludering, et varmere samfunn, mennesker som bryr seg og nulltoleranse overfor dem som gjør livet vanskelig for andre, om det er snakk om vonde ord, mobbing, psykisk terror, sosial ekskludering og andre som reduserer livskvaliteten for andre, er noen av veiene Krahl Johansen mener vi må gå for å lykkes. – Det å bry seg betyr svært mye. Når en jente eller gutt, kvinne eller mann endrer sin oppførsel, når en tidligere utadvendt jente slutter å snakker, når skoleprestasjonene endres, når man ikke lenger vil gjøre lekser, da er det vi må sette av tid til å spørre nærmere om hva som skjer, sier hun. Dersom du lurer på om noen strever så mye at de ikke ønsker å leve mer kan du si du er bekymret. Det er mange måter å spørre på. Det viktigste er respektfull og empatisk lytting og å skaffe profesjonell hjelp. Betydningen av åpenhet – For å fjerne tabuene, er det viktig å fortelle om årsakssammenhenger og ha åpenhet rundt

Løvetannavisen

Kan forebygge - Alle kan vi slite. Men når det butter på, er det lov å skulle stille det ubehagelige spørsmålet: ”Sliter du så mye at du vurderer å ta selvmord”, sier Mona Krahl Johansen.

spørsmålet, forklarer hun. – Å ta kontakt kan bety den store forskjellen. Åpenhet kan gå på alt fra at vi spør hvordan naboen, arbeidskollegaen, vennene, familiemedlemmene og andre bekjente har det. Det handler om å møte andre med varme og inkludering, og ta seg tid til å lytte når den vi spør svarer. Jeg har tro på at kommunikasjon hjelper, i stedet for at den som sliter går og bærer på alt alene, fremholder hun. – Vi lever i et samfunn hvor

vi skal være så vellykkede. Det handler om å se bra ut, få gode karakterer, gjør en god innsats på jobben, være en førsteklasses far, mor, sønn eller datter. Så glemmer vi ofte å snakke om følelser. Ofte så bærer vi på det vi kjenner på uten å dele med andre. Gjør ikke det, er hennes klare råd. Det finnes mange som både kan og ønsker å hjelpe. Spør direkte – Livet er ofte en berg- og dalbane. Vi speiler livene våre opp

mot det vellykkede bildet som tegnes. Men vi må ikke gi de unge et inntrykk av at virkeligheten er så rosenrød, for det er den ikke. Vi må ruste barna fra de er små til å tåle livet, hvor vi voksne er oss bevisste på at barnet lærer å håndtere sine egne følelser. Ikke bare foreldrene, også barnehagene og barneskolene har et enormt ansvar for å se og anerkjenne barn og barnets følelser, sier hun. I dagens arbeidsliv er det også mange som mobbes. Flere fryses ut av det gode selskap. Det sam-

me kan skje i familieliv og i den sosiale omgangen med andre. – Alle kan vi slite. Men når det butter på, er det lov å skulle stille det ubehagelige spørsmålet: «Sliter du så mye at du vurderer å ta selvmord?» Ofte kan det være starten på en prosess som gjør at livet blir til å holde ut for den som sliter. Ingen må gå med det vonde inne i seg – alene. Sammen kan vi gå veien mot en hverdag preget av lys og fremtidshåp, sier Mona Krahl Johansen.

Løvetannavisen

Hvor kan man få hjelp? Reaksjonene etter et selvmord varierer, både de umiddelbare reaksjonene og reaksjonene mange opplever etter det har gått en tid. Mange opplever det som nødvendig å kunne ha noen å snakke med. Mens de umiddelbare reaksjonene ofte består av sjokk, uvirkelighet og nummenhet, ledsaget av sterke følelser, er senere reaksjoner ofte varierte i kvalitet og tid. Etterreaksjoner er en del av vårt normale reaksjonermønster ved store tap, og er ikke sykelige prosesser. Det er reaksjoner som på forskjellige måter hjelper oss i tiden etter et dødsfall (og etter andre situasjoner som truer vår eksistens). De vanligste etterreaksjonene er disse: • • • • • • • • •

selvbebreidelse og skyldfølelse gjenopplevelse eller unngåelse av det som skjedde søvnforstyrrelser angst og sårbarhet konsentrasjons- og hukommelsesvansker irritasjon og sinne kroppslige plager energiløshet og mørke tanker sorg, savn, lengsel og smerte

Noen å snakke med Her er en oversikt over en del hjelpetilbud som finnes:

• 11 61 23 - Mental Helses hjelpetelefon http://mentalhelse.no/hjelpetelefonen

• 11 61 11 - Gratis alarmtelefon for barn og unge som utsettes for vold, overgrep og mishandling. Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet. http://www.116111.no/ • Hjelpetelefonens nettjeneste Her kan du skrive om det som er viktig for deg, og få svar fra et medmenneske. Vi er til for alle, og ingen sak er for liten eller stor. Tjenesten er åpen hele døgnet, og du får svar innen 48 timer. www.sidetmedord.no • 800 33 321 - Barn og unges kontakttelefon • 116 123 - Gratis internasjonalt nummer for mennesker som er ensomme eller i psykisk krise Tjenesten er åpen for alle, hele døgnet, hele året, og det er gratis å ringe. Mental Helses hjelpetelefon er tildelt et felles internasjonalt nummer innefor EU/EØS-området. Dette betyr at uansett hvilket land du er i innenfor området, kan du ringe dit hvis du trenger hjelp eller har behov for noen å snakke med. Du vil da komme til hjelpetjenesten i det landet du er i. • Kameratstøtte Er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO og Mental Helse Norge. Hjelpetilbud til soldater, veteraner og deres familier som trenger noen å støtte seg til. www.kameratstøtte.no • 815 33 300 - Kirkens SOS Et menneske å snakke med når livet er som verst. Kirkens SOS har døgnåpen krisetjeneste pr. telefon, og e-post forsøkes besvart innen 24 timer. www.kirkens-sos.no • 085 88 - RUStelefonen Driftes av Helsedirektoratet i samarbeid med Rusmiddeletaten i Oslo kommune. Tjenesten er landsdekkende, og telefonen er åpen mandag – søndag kl. 11 – 19. Telefonen gir faktainformasjon om rus og rusmidler, informasjon om hjelpeapparatet samt råd og veiledningssamtaler knyttet til rusproblematikk. Innringer er anonym. Vi har også anonym mail tjeneste på vår side. I februar 2008 startet vi opp med SMS, både med dialog og faktabokser. Send spørsmål, eller <kodeord> til 08588. www.rustelefonen.no • 22 34 09 60 - Mannstelefonen Mandag – fredag kl. 17 – 20. Reform – ressurssenter for menn. Vi er vanlige mennesker med ulik bakgrunn og livserfaring som vi bruker for å bistå menn. Ring oss om du har behov for å snakke om samlivsproblemer, ensomhet, psykiske problemer, sinne eller vold, seksualitet, eller andre situasjoner som oppleves vanskelig. www.reform.no

LĂ¸vetannavisen

Løvetannavisen OPPVEKST

KO M M

FAMI L

www.tressdesign.no -Illustrasjon: Oscar Jansen

VEL

EN!

IENS

HUS

Kristiansandsbarnehagene består av 78 private og offentlige barnehager. I tillegg finnes det 27 private familiebarnehager. Ca 5200 barn i Kristiansand har plass i barnehage. Fra 1.august vil mange familier få en mye billigere barnehageplass. Prisen graderes etter inntekt og koster opptil 2.580,- pr måned. Sammen med hjemmet skal barnehagen gi barna et best mulig utgangspunkt for resten av livet. Barnehagen er nøkkelen til språk, vennskap, skolen – til livet!

www.kristiansand.kommune.no/barnehage

Kristiansandsbarnehagen samles i visjonen om «Et godt sted å være – et godt sted å lære»

Løvetannavisen

Foto: colourbox.com

Barn har rett til å bli hørt

I følge barnekonvensjonens artikkel 12 har alle barn rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Pressemelding

Barnekonvensjonen er laget slik at staten ikke bare kan vente og se om barn vil uttale seg i saker, de skal legge til rette for at barns synspunkt kommer frem. Du som journalist kan: • Spør kommunen/ordfører hvordan det er lagt til rette for at barns synspunkter i saker som angår dem kommer frem.

• Spør kommunen/ordfører hvordan de sikrer at barnas medbestemmelse er reell? • Spør kommunen/ordfører om hvordan de sikrer at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelige frilufts- og rekreasjonsområder • Sjekke om kommunen har ungdomsråd. Hvis ja, intervjue dem om i hvordan de jobber og i hvilken grad de opplever at de har innflytelse • Har kommunen ett eller flere kommunestyremøter for ungdom i løpet av året, og i så fall på hvil-

ken måte blir innspillene fra dette videreformidlet til politikerne? • Spørre elevrådene på skolene om de mener at deres mening faktisk lyttes til og tas på alvor i saker på skolen • Dere som journalister bør også se på hvor flinke dere er å ha barn og unge som kilder i saker som angår dem. Barnets beste I følge barnekonvensjonens artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn som vurderes i alle saker som berører barn direkte og indirekte, enten

de foretas av kommunale eller nasjonale myndigheter, domstolene eller andre. Du som journalist kan: • Spør kommunen/ordfører hvilke rutiner de har for å sikre at det faktisk gjøres en barnets beste-vurderinger i saker som angår barn • Gjør et utvalg på 10 kommunestyresaker det siste halve året hvor beslutningen får konsekvenser for kommunens barn. Sjekk om det er foretatt en vurdering av barns beste, og eventuelt hvordan- slik barnekonvensjonen krever. - Eksempel på saker kan være:

FAMILIEKONTAKTEN tok en rydderunde. At så lite kan bety så mye!»

givende å være familiekontakt i Home-Start Familiekontakten!»

FAMILIEKONTAKTEN Kristine har voksne barn, er i full jobb, og stråler når hun snakker om Home-Start: «Foreldrene vet vi er hos dem fordi vi vil, ikke fordi vi må. Så synes jeg det er fint at vi har klare avtaler om hvor mye vi skal være sammen med familien, bristepunktet når jeg kom hjem,» og at vi blir fulgt opp av koorditilføyer Anders. Anne fortsetter: nator. Jeg har dyp respekt for de «Familiekontakten ble redningen familiene som lar meg komme inn for oss. Bare det å vite at hun kom i deres liv. Det kan selvfølgelig var en lettelse. Da kunne jeg sove, være utfordringer , men først og mens hun tok barna med ut eller fremst gir det en meningsfull fritid tok seg av dem inne. Hvis begge og så mye glede for meg selv. At barna sov og jeg selv følte meg det samtidig kan bidra til å bedre ok, hendte det vi tok en kopp småbarnsfamiliers hverdag er jo kaffe og bare pratet litt, eller vi en vinn-vinn situasjon. Det er så

FAMILIEKONTAKTEN Natalie jobber skift, og kan noen ganger besøke familien på dagtid, noen ganger om ettermiddagen. «Jeg har vært med i Home-Start i 3 år , og har bare hatt et par ukers opphold mellom hver familie. Jeg har vært i norske og utenlandske familier, familier med ett og fem barn, familier med syke barn eller foreldre, og familier med funksjonshemmede barn. Jeg møter alt fra analfabeter til ledere og selvstendig næringsdrivende. Det er flott å kunne være en støtte for foreldrene til beste for barna, ved bare å være en medvandrer en periode og kunne gi av meg selv og min tid og omsorg.»

HOME – START FAMILIEKONTAKTEN er basert på frivillige /familiekontakter og tilbyr avlastning, praktisk hjelp og emosjonell støtte i en krevende hverdag. Familiekontaktene må selv ha foreldreerfaring eller erfaring fra arbeid med barn. Alle familiekontakter må gjennomføre et 24 timers kurs. Temaene på kurset omfatter bl.a. Rollen som familiekontakt, Verdier og holdninger, Det offentlige hjelpeapparatet, Utfordringer i familielivet, Taushetsplikt, Engasjement og grenser. Ivar Eidsaa

«Vi syntes det var vanskelig å be om hjelp,» forteller Anne. «Vi vil jo helst klare oss selv. Men plutselig hadde vi en aktiv 2-åring og en baby med kolikk. Ingen venner eller familie i nærheten som kunne trå til.» «Eldstemann var ikke i barnehage, og jeg måtte jo på jobb, så huset fløt og Anne var på

Opprettelse/nedleggelse av fritidstilbud, saker vedrørende skole og utdanning, skolevei, idrettsanlegg, omfang og utforming av grøntanlegg og parker i nye boligområder, lokale helsetjenester etc. Hvordan prioriteres barn i budsjettene? • Se på KOSTRA-tall for din kommune. Hvor mye penger bruker din kommune per barn? Og hvordan har utviklingen vært over flere år? Hvordan er det å være barn i ditt område?

Raj forteller at da kona døde i en bilulykke og han ble alenefar til 4 barn under 7 år, innså han hvor alene han var. «Familiekontaktene var et ektepar i begynnelsen av 60-årene. Det at de kom gjorde at jeg kunne bruke litt tid på hvert enkelt barn, men også at jeg av og til kunne ha et pusterom og for eksempel gå en tur alene. Det var også fint å kunne dele tanker om barneoppdragelse, sorgprosesser og helt praktiske ting med dem. Etter hvert ble vi alle vant til den endrede livssituasjonen vår, fikk rutiner på plass og mestret hverdagen igjen. Jeg er dypt takknemlig for at familiekontaktene valgte å være med oss og tilstede for oss i denne perioden.

Løvetannavisen

• Lag et spørreskjema om hvordan det er å vokse opp i kommunen som dere ber elever i ungdomsskolen og videregående skole svare på. På bakgrunn av de utfordringene som løftes lager dere 10 spørsmål som dere stiller til alle partilederne i deres område.

Hvis arrene kunne snakke

Løvetannavisen

– Det er når oppførselen til ungdommen endres, at vi voksne virkelig må ta ansvar å spørre hva som skjer, sier Karen Ringereide.

– Hvis hver av arrene kunne snakke, ville det vært mange tunge historier å høre. Det ligger mye smerte bak når en person skader seg. Det sier Karen Ringereide som er seniorrådgiver ved RVTS Sør. Hun har jobbet mye med årsakene til at noen velger å kutte, brenne eller slå seg selv. Ivar Eidsaa

Du har kanskje møtt en gutt eller ei jente, mann eller kvinne, som kan ha flere synlige bevis på at de har skadetseg selv. De aller fleste som skader seg selv, kutter seg, Enkelte kan brenne seg, eller i mer sjeldne tilfeller slåeller dunke seg, innta medikamenter, eller svelge gjenstander. Uansett hvordan skaden er uttrykt, ligger det vonde følelser bak. Vonde følelser de prøver å regulere. For det ligger mye smerte bak, svært mye smerte, kan Ringereide fortelle, når en person skader seg selv. Etter å ha jobbet som lærer og sosiallærer ved Langenes skole i Søgne i en årrekke, og senere som seniorrådgiver ved RVTS Sør – et ledende fagmiljø innen psy-

kiske traumer og som formidler kunnskap og erfaringskompetanse på feltene vold, migrasjonshelse og selvmordsforebygging, har hun møtt svært mange som har gjort dette. Raushet og vennlighet Hun er klar på hva som skal til i møte med dem vi møter: At hver enkelt kan bli møtt med noe annet enn avvisning, at du og jeg i hverdagen møter alle med raushet og vennlighet. Hun fremholder at det er med på styrke hver enkeltes livskvalitet. – Livene vi lever må møtes med romslighet fra de vi lever sammen med og omgås. Det må være plass til mangfold og forskjellighet i møte med de som sliter, og ikke møte dem med å stenge dem ute, forklarer hun. – Hvert menneske har sin egen smerte, sin egen unike historie. I møte med ungdommer som skader seg selv er det viktig å lytte til det de har å fortelle, ta det på alvor og alltid vise respekt. Mange som sliter med selvskadingsproblematikk forteller at de har blitt møtt med nedlatende kommentarer, forakt eller avvisning av de som skulle ha hjulpet. I ungdata undersøkelsene hvor ungdom blant annet har blitt

spurt om selvskading og selvmordsforsøk, har man fått man svar som overrasket mange. Over 30 prosent av jentene skader seg selv – En annen undersøkelse (CASE 2001) forteller at hele 65 prosent av dem som skadet seg selv oppgav at intensjonen med å skade seg var å bli kvitt en uutholdelig psykisk smerte. Over 50 prosent sa de ønsket å dø. – Da er vi midt i kjernen på det som er viktig. For hvordan møter vi hverandre, i familien, på skole, i arbeid og i fritiden? Når noen har noe vanskelig de vil fortelle, hører vi på dem, eller bagatelliserer vi, og snakker dem ned i stedet for å høre på dem og snakke dem opp? Møter vi behovet for omsorg med avvisning eller klarer vi å se bak sårene? – Men hva gjør vi i møte med en person som vi ser åpenbart har skadet seg selv? – Still spørsmål. Spør barnet, ungdommen eller den voksne hva det er som gjør så vondt og er så vanskelig at de har påført seg selv skade. Spør direkte, ikke pakk det inn. Vi får lettere svar når spørsmålene er direkte. Det gir også et signal til den som sliter om at dette går det an å snakke om. Mange som skader seg, sliter

med skam. Vi kan forsterke skammen ved å ignorere eller avvise. Å spørre direkte gir mulighet for å ta tak i ting. – Vi blander oss for lite – En vanlig reaksjon ute blant publikum kan være frykten for å trå i salaten, å forverre situasjonen ved å spørre, i tillegg til at man kanskje ikke helt vet hva man skal si. Er ikke dette en risiko? – Når intensjonen med å spørre er at en vil den andre vel, og man ikke spør av nysgjerrighet eller sensasjonslyst, er det fint å bry seg. Barn og unge som skader seg trenger ikke at vi rygger unna, men trygge, kjærlige og omtenksomme voksne som bryr seg, som har tid til å høre på dem. Mange er redde for å blande seg for mye, men jeg mener vi blander oss for lite. Unge som har det så vondt inni seg at de skader seg selv, trenger gode og kjærlige voksne som bryr seg, sier hun. Hun understreker at uansett årsak, så er selvskading alltid uttrykk for at den som har gjort dette, opplever en stor smerte inne i seg. Det å kutte seg er med på å gjøre smerten mindre. – Men det hjelper bare for en liten stund, sier hun.

De fleste skjuler skadene – Hva sier du til dem som mener at selvskading skjer for å oppnå økt oppmerksomhet? – Det stemmer IKKE! Faktum er at de fleste forsøker å skjule at de skader seg, går med langermet bluse eller genser hvis man har kuttet seg på armen. De fleste skader seg på plasser som ikke er synlige, på innsiden av lårene, på magen, på brystet. Opplever man å se arr etter skader, så la det være en invitasjon til å skulle få barnet eller ungdommen til å fortelle. Hun sier videre at det å stille nye spørsmål for kanskje få barnet eller ungdommen til å si noe om årsaken til at de skader seg, er et gode. Det å be barnet eller ungdommen om å stoppe med selvskadingen, hjelper sjeldent. – Vi må forstå at selvskadingen har en funksjon der og da. Det kan være med på å lette på trykket. Det blir nærmest som å få en pause fra smerten barnet eller ungdommen har på innsiden. – For å kunne starte på veien mot legedom, helhet og en bedre psykisk helse, må vi inn til årsaken, og etter hvert hjelpe den det gjelder til å finne andre strategier for å håndtere vonde følelser, strategier som ikke bidrar til å forsterke problemet.

Løvetannavisen

- Ta signalene! Karen Ringereide sier at et viktig signal å ta for foreldre, voksne i barnehagen, lærere og trenere, er å være observante på endringer i barn og unges væremåte og humør. Ivar Eidsaa

– Det er når oppførselen endres, når gutter drikker så altfor mye, når gutter kjører så altfor fort, og når jentene blir tause, innesluttede og kanskje endrer klesstil, at vi virkelig skal ta ansvar å spørre. Ringereide sier videre vi lever i en tid hvor ungdom blir bedt om å mestre alle livets faser. Det er et mål å gjøre det bra på skolen, spise sunt, trene godt. Ungdom drikker mindre, færre forsøker narkotika, langt færre nå enn før starter å røyke. – Ungdom måles og veies. Vi har nasjonale prøver og tester. Dagens ungdom lever under et stort press. Noen klarer ikke å henge med. Andre kan komme fra et hjem med alkoholisme. Andre kan ha foreldre som ruser seg på stoff,

og flere er blitt utsatt for overgrep. Med dette som bakteppe er det ikke rart at mange sliter. Motgang og det å kjenne på ikke å lykkes, smerten ved at et hjem kan vakle, alt skaper en smerte og en sorg. Savner en dypere mening med livet – Det mange sier i undersøkelser, er at de savner en dypere mening med livet, noe å tro på, gode idealer, ikke bare at de blir målt og veid ut fra hva ungdommen presterer. – I skolens formålsparagraf står det at skolen skal hjelpe barn og ungdom til å takle livet og sine egne følelser. Når gjør skolen nettopp det? Når snakker vi foreldre med våre barn om følelser? Hvordan skal et barn eller en ungdom lære å takle det vonde og leie de møter når de ikke har fått hjelp til å takle og snakke om følelsene sine? Ofte så klarer vi ikke å gi nok trygghet og gode relasjoner, det som er nødvendig å ha i bunn for å få hjelp til å regulere følelsene. Hun forteller at når Ungdata-undersøkelsen viser at så mange unge sliter alene, må voksne

komme på banen i langt større grad. Hun viser deretter til en undersøkelse som sier at nesten halvparten av dem som skader seg selv, kan fortelle om selvskadingene til andre venner, men ikke til noen voksne, heller ikke foreldrene. – Unge må slippe og være alene med så mye smerte. De må lære at det er OK å be voksne om hjelp. Men da må vi voksne lære dem veien å gå. Må få hjelp til å takle følelser – Hvordan behandler dere barn og unge som skader seg selv? – Først og fremst ved at de får hjelp til å bli klar over sine egne følelser, og møte voksne som gir dem tid til å fortelle. Poenget ikke å stå over ungdommen for å få dem til å slutte NÅ, men at hver enkelt skal bli møtt, og få anledning til lå få det bedre inni seg. Derfor må de lære å kunne håndtere sine følelser, slik at når de opplever noe tung og vanskelig en annen gang, vet de hvordan de skal håndtere det. Og den beste måten å håndtere det på,

– Hvert menneske har sin egen smerte, sin egen unike historie. I møte med ungdommer som skader seg selv er det viktig å lytte til det de har å fortelle, ta det på alvor og alltid vise respekt, sier Karen Ringereide.

er å ha noen å snakke med som ungdommen er trygg på. Ringereide forteller at hun lærte mye da et team fra Kristiansand var på besøk i Miami i forbindelse med å lære mer om et større skoleprosjekt som Miami hadde satt i gang. – Der er hjelpen som barn og unge trenger på plass hver dag. På skolen finnes det både psyko-

loger, sosialarbeidere, rådgivere, og konsulenter av ulike slag. – Her til lands har vi mye å lære. Modellen her er å gå til lege, få en henvisning til spesialist, for så å stå tre måneder i ventekø, sier hun. – Forskningen viser ellers at samfunnet kan forebygge både selvmord og selvskading ved å satse på å fremme god helse og sunnhet gjennom kost, lek og læring, hjemme og på fritiden.

LĂ¸vetannavisen