Sorlandsavisen Kristiansand - Uke 51 - julemagasin

Sørlandsavisen

Kristiansand Uke 51 | 2020 | Torsdag 17. Desember | 4. Årgang | Gratisavis for Kristiansand

Se våre barn, spill og morosider s. 39-44

Møt trivsels­ Samuel (15) hove­d­ koordinatorene rolle i ny film s. 14-15

Takknemlighet vil redde verden

s. 22-23 Finn Nisseluene, Vinn gavekort på kr 2000,-

s. 47

Leder

O´ julehandel med din glede AV TOMAS FORDELSEN

B utikkene opplever en handelsflukt til nettbutikker fordi folk er rett og slett redde for å handle i fysiske

butikker dersom de er i risikosonen eller det er fare for trengsel. Det er forståelig.

Men når tradisjonelle butikker må gi tapt for netthandel, går det ut over oss alle. Det går utover din nabo, som kanskje jobber i den butikken, det går ut over din tante som vasker lokalene, din fetter som er vaktmester på bygget og dine venner som gjør regnskapet. Det går ut over folkelivet.

For, en ren nettbutikk setter sjeldent eller aldri en

Redaktør

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Journalist

Lisen Vennesland post@sorlandsavisen.no Tlf: 923 34 189

SA

2

Daglig leder

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no Tlf: 404 04 250

Journalist

Arne Lunde alu@sorlandsavisen.no Tlf: 918 84 590

jobbannonse inn i lokalavisen. Det er sjeldent det er nettbutikker som sponser fotballaget til barna i nabolaget, og det er vanligvis ikke fra nettbutikken du får de beste rådene, eller den beste oppfølgingen når varen du kjøpte, trenger service. Det ligger i forretningsmodellen, færrest mulig ansatte, minst mulig kompetanse og mest mulig automatikk.

Hvor blir da folkelivet av, som bestod av innbyggere og turister, der de sosialiserte over en kaffe på vei til neste post på innkjøpslisten, dersom vi alle skal handle alt på nettet? Hvor blir det av alle varene vi trenger å prøve, ta og følge på før vi kjøper? Hvor

Produksjonssjef Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no Tlf: 920 47 345

Journalist

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

Kreatør

Rudolf Aarli Salvesen rudolf.salvesen@tvende.no

Journalist

Aina Ludvigsen post@sorlandsavisen.no Tlf:922 65 671

Salgssjef

blir det av den tilfeldige gratis kaffekoppen fra kiosken? Hvor blir det av smaksprøvene og handelsbodene som selger rimelig og eksotisk mat? Hvor blir det av musikken som fyller gatene? Hvor blir det av hjelpeorganisasjonene som trenger medlemmer?

På Facebook?

Vi ser effekten av det allerede. Tomme butikklokaler får byen til å ligne en spøkelsesby utenfor de mest sentrale områdene, og folkelivet begrenser seg til nattestid i helgene. Ta vare på byen din! Bruk den!

God jul!

Mediegrafiker

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 252

Tommy Bjørn. Jensen tbj@tvende.no Tlf:404 04 251

Mediekonsulent Wenche Eriksen wme@tvende.no Tlf: 410 20 737

Mediekonsulent Anita Johnsen ajo@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

Mediekonsulent Ingar Malum ingar.malum@tvende.no Tlf: 95 01 90 45

3

SA

Rondt forbi AV TOMAS FORDELSEN

Barnebok om influencere

Anette Moe fra Øvrebø ga nylig ut boka Beverly Bever og petfluenceren, en gjennomillustrert barnebok som passer best for barn i alderen 5-10 år. Den handler om et prippent marsvin som blir gjenglemt i ei tretopphytte på Sørlandet.

Hun treffer en traust bever som bor like ved hytta. Beveren forstår lite om sosiale medier og bryr seg overhodet ikke om likerklikk. Kan de to likevel lære noe av hverandre, og kanskje til og med bli venner? Tretopphytta (Treetop Island) eksisterer i virkeligheten, og ligger i Konsmo i Lyngdal kommune. Det er en av de mest medieomtalte hyttene i landet. Gjester som for eksempel Samantha Fox har overnattet her. Reven i historien har forøvrig fått navnet Samantha the Fox. Historien om Kristiansand Røde Kors i bokform Dette er historien om frivillige som har bidratt til å bedre tilværelsen for byens innbyggere i over 100 år.

Kristiansand Røde Kors har nemlig med sitt frivillige arbeid, gitt grunnlag for mange helsetjenester de fleste av oss i dag tar som en selvfølge. De har nemlig avdekket, hindret og lindret nød ved å bidra med barnehager, ambulanser, barnestue, sanitetsstyrke og sykepleierhøyskole. De leverte også pakker og mettet sultne sjeler under krigen.

Lokallaget tilbyr i dag Barnas Røde Kors, Besøksvenn, Leksehjelp, Hjelpekorps, Nødovernatting for tilreisende

EØS-borgere, Flyktningguide, internasjonal kvinnegruppe, Kompis, Gatemegling, Vitnestøtte, Sykehusguide med mer.

Sørlendingenes julefavoritter

De aller fleste sørlendinger (44 %) planlegger å spise ribbe på julaften i år. 28 % velger pinnekjøtt, mens 10 % planlegger kalkun. Men juletorsk ville stått på menyen hos mange av disse hvis de fikk velge helt selv. Det viser en ny undersøkelse utført av YouGov for MatPrat.

Lokkemann på ferde

For et par uker siden kunne man lese i Fædrelandsvennen at en skoleelev var blitt forsøkt lokket inn i en forbipasserende bil på Slettheia. Sørlandsavisen kan nå avsløre at en skoleelev er blitt forsøkt lokket inn i en forbipssernde bil i Vågsbygd. Politiet er informert og foreldre bes følge skoleelever til skolen frem til juleferien.

Mottar 360 000 i koronastøtte

Kristiansandsbedriften, Barnas Musikkteater mottar 360 000 kr fra Norsk Kulturråd til gjennomføring av til sammen 80 koronatilpassede konserter og forestillinger for barn før jul - 65 av dem på Sørlandet.

– Etter ni måneder uten aktivitet grunnet korona-pandemien er det utrolig godt å være i gang igjen, sier Sonia

AKTUELL MED BARNEBOK: Anette Moe fra Øvrebø har gitt ut en ny barnebok, denne gang om influensere.

SA

4

Loinsworth, sanger, leder og eier av Barnas Musikkteater.

– Vi har arbeidet intensivt opp mot Kulturdepartementet for å få støtte til koronatilpassede forestillinger for barn, og har nå fått en mulighet gjennom Kulturrådets Stimuleringsordning.

Pakkerekord på Posten

Black Friday slo alle postrekorder i år. Også de to ukene før rekorduken, leverte Posten godt over en million pakker.

– Koronasituasjonen har ført til en vekst i netthandelspakket på 40 prosent i år. Den siste tiden har økningen eskalert. Noen dager har den vært på over hundre prosent, sier pressesjef Kenneth Tjønndal Pettersen i Posten. For første gang håndterer konsernet over en halv million pakker daglig i Norden.

– I år leveres en mye større andel av pakkene rett hjem. Det norske folk har oppdaget fordelene med å få sendingen i postkassen, på døren, innenfor døren eller satt på et avtalt sted ved hjemmet – Det er ekstra hyggelig at vi i disse tider har hatt muligheten til å ansette 600 ekstra personer for å ta unna rekord-veksten. Over hele landet har vi styrket kapasiteten på terminaler og med nye sjåfører, sier Kenneth Tjønndal Pettersen.

5

SA

Liv og røre på Hånes senter AV Ivar Eidsaa

Det var fanfarer og mange hurrarop da Hånes

senter i 1984 kunne åpne dørene for publikum. På Hånes, Søm og i Randesund var det på få år blitt bygget mange nye boliger, med åpningen fikk befolkningen på Hånes, Hamresanden, Søm, Randesund og Tveit sitt eget handelssenter. Utviklingen var god. Mange av butikkdriverne hadde godt med kunder. Det var liv og røre med lensmannskontor, Hånes Lefsebakeri, apotek, videokiosk, spisesteder og helsestasjon. Kiwi Hånes ble nærbutikken for svært mange.

Senteret ble solgt i 2016

Med Sørlandssenteret sitt store inntog på 1990-tallet, gikk det med Hånes senter som med mange små sentra. Kundene forsvant. Butikklokalene begynte å stå tomme. Mange forsøk er med vekslende hell i årene som fulgte blitt gjort for å skape nytt liv i senteret.

Det er i dag bare Hånes Lefsebakeri og Kiwi Hånes som har hatt sammenhengende drift siden starten.

I 2016 ble storparten av senteret solgt til Eivind Sandvik, han ønsket å få bort pappen i vinduene og satset på utleie til småbutikker som Sandvik mente ville ha livets rett. Trenden snudde. I januar 2018 overtok han også driften av senteret, sammen med Roger Mortensen drifter de i dag dette lille handlesenteret med en helt ny entusiasme.

Mye liv og røre

Hånes senter er blitt et senter med mye liv og røre, og mer skal det bli – vi gir oss ikke før alle øst for Varoddbroa har besøkt oss minst en gang, smiler Roger Mortensen som i år har kjøpt enda mer julebelysning – dette setter kunden pris på forteller Mortensen – like blid.

- Jeg hadde definitivt ingen planer om å kjøpe Hånes senter, men diverse forhold gjorde at jeg likevel valgte å kjøpe, sier Eivind Sandvik.

- Når det først var gjort måtte vi jo gjøre noe ut av det – bort med pappen var første mål. Det var bare å hive seg på pedalene. Det har vært utrolig moro å gå i gang med dette. Litt oppussing er gjort, mer skal gjøres når vi får råd, det MÅ bare til.

Mange positive leietakere

- Vi har fått mange nye positive leietakere med på laget.

Der det før var papp foran vinduene og tomme lokaler, er det nå aktivitet. Vi ser at Hånesbeboerne har fått øynene opp for hva som er i ferd med å skje. De som har satset og etablert seg får økt kundegrunnlag, forteller driftsleder Roger Mortensen med stor entusiasme.

- Timingen kunne ikke vært bedre. Det er en klar trend på at forbrukerne ønsker å handle i mindre butikker som satser på sin egenart med høy kvalitet i hva som selges, og god personlig service. Så der har det vært en positiv match for Hånes senter sin del.

Her kan beboerne treffe naboen, og vi ser at Hånes senter er blitt en plass å samles og møtes for de som sokner til Hånes senter, sier han.

En samlingsplass

- Det har bare vært så gøy å gå i gang. Hånes senter er for andre gang i ferd med å bli en samlingsplass for befolkningen på Hånes. Hånes senter har gått fra å være et bakgårdssenter til å bli et levende senter, lite, men hyggelig. Vi har oppnådd mye, men det er mye som gjenstår før vi er der vi ønsker å være. Så erfarer vi det som «ofte skjer når noe skjer», at aktivitet avler aktivitet, sier Sandvik.

- Vi ønsker å få det bedre og finere på alle måter, og det vi sammen har fått til frem til nå er den beste motivasjonen vi kan ha i arbeidet med å utvikle Hånes senter videre, fremholder Sandvik.

Og at økt aktivitet gir gode ringvirkninger, kan Lotte fra Raghilds Frisører fortelle om:

- Vi har måttet utvide med flere frisører fordi pågangen var så stor, sier hun.

«Vi heier på dere»

De som har etablert butikk, opplever at kundene strømmer til. Butikkene driver med overskudd, og omkvedet er entydig: «Vi heier på dere, og vi vil bruke dere».

- Kan du tenke deg en bedre tilbakemelding å få enn nettopp det, spør Sandvik. Eivind Sandvik forsøker å støtte de av leietakerne som trenger det, spesielt i oppstartsfasen, i disse dager koser han seg med litt dugnad på Hånes Bistro.

- Hånes Bistro akkurat nå er jo et eventyr i seg selv takket være Reza og ektefellen Tereze som driver spisestedet. De kommer opprinnelig fra Afghanistan, og Reza var svært ivrig på å sette i gang. Reza har i 11 år jobbet som kokk på Jonas B. Gundersen i Drammen, men ville etablere seg i Kristiansand der han har gode venner. Han valgte å si opp en sikker jobb for å realisere sin egen drøm.

Engasjement til inspirasjon

- «Etter fire timers «jobbintervju» hvor vi forsøkte å skremme Reza med alle utfordringene han ville møte, hvor enormt mye jobb det ville bli, var han like ivrig. Et slikt engasjement blir en jo inspirert av, derfor hjelper jeg dem noen få timer i uka, noe jeg vil fortsette med helt frem til de går i pluss. Reza og Tereze er allerede på svært god vei, kundene er veldig godt fornøyd, så dette vil de to få til, forteller en imponert Sandvik.

- Det er inspirerende å holde på her på Hånes hvor det bor mange bra mennesker som jeg etter hvert blir kjent med. Det å være medspiller på et lag som sammen gjør at de som driver kan få til det de har satt seg fore, hvor de kan få realisert sine drømmer, det er mye verd, kan egentlig ikke måles i kroner og øre, mener Sandvik.

Kjell Are Janz som driver Digg, Mats Olsen som driver Billigo, Jørn Marucas som driver Hånes Bruktbutikk, Satlind Rama fra Sykkelguttane, og Lotte fra Ragnhilds Frisører, forteller om økt kundetilstrømning.

SA

6

På få år har Hånes senter gått fra å være et slitent senter med lite aktivitet, til et senter som fylles opp med små personlige butikker.

Har DU tid du kan gi til en småbarnsfamilie?

Home-Start Familiekontakten (HSF) trenger deg, som har tid og lyst til å besøke en familie med små barn, 2-4 timer i uken.

Kontakt avdelingen i Kristiansand: Hilde Lam | hilde.lam@frelsesarmeen.no tlf. 456 02 663 | www.homestartnorge.no - Jeg har kunder fra Hånes og Kristiansand, Tømmerstø og Grimstad, Søgne og Lillesand. Vi samarbeider med leverandører som tilbyr godteri som ingen andre har, blant annet amerikanske godteri og populært godteri som ofte var å finne for noen år tilbake.

- Hos oss kan kundene finne alt fra klær og interiør, til smykker og mye annet, sier Mats Olsen i Billigo, og som navnet indikerer – her er det billig som gjelder!

- Vi selger alt fra herresykkel, damesykkel, barnesykler og alt innen elektriske sykler. Vi tar også service på alle type sykkelmerker og EL-Sykkelmerker, sier Satlind Rama ved Sykkelguttane.

7

SA

SA

Utpåtur Ditt turforslag i nærområdet

Ukens vandring:

Skogsidyll med krigsm Denne gangen legger vi turen til idylliske Heietjønn på Sandnesheia i Tveit. På veien dit passerer vi et tysk flyvrak fra krigen.

Veivisere: Gode stier og omfattende merking sammen med kartoppslag i stikryssene gjør det enkelt å finne frem.

Tveit byr på mange flotte turområder, og takket være flott innsats fra turløypegruppa i Tveit Idrettslag er de nå lett tilgjengelig på godt merka stier. De er det mange av, og ofte går det flere veier til samme mål. Da er det greit at løypegjengen har satt opp skilt med oversiktskart merka med rødt punkt «Her står du» i de fleste stikryss. Faren for å gå seg bort er minimal.

Vår tur starter fra Solsletta i Tveit. Det er god parkering ved idrettsanlegget, og stien, som er markert med skilt, starter ved det gule klubbhuset. Stien går først langsmed fotballbanen, før den svinger opp i Egerheia (se kart). Snart får vi valget, vi kan gå ned til Tveitevannet og følge ei løype langs dette, men vi velger å gå opp Bordalen og videre til Daleflyene som er den vestligste av flere løyper oppe på heia. Det er langs denne stien vi kommer til flyvraket, eller rettere sagt, restene av flyet.

Vrakrester ved stien

Da det styrtet 23 september 1944 ble vrakrestene spredt over et stort område, og noe havnet like ved stien til Heietjønn. Et

informasjonsskilt er satt opp som forteller historien. Det var et stort bombefly av typen JU 88 D-1 som styrtet etter først å ha sneiet tretoppene. Alle fire besetningsmedlemmene omkom. De første dagene var det ikke satt ut vakt ved vraket, og folk i Tveit kom og forsynte seg med suvenirer og sjokolade, kan vi lese.

Fra flyvraket er det ikke lange biten opp til Heietjønn som altså er målet for turen. Her har idrettslaget lagt ut turbok så husk å skrive deg inn. Tjønna ligger 225 meter over havet og er en vakker idyll, et ideelt sted for en rast. For de som vil gå litt lenger er det mulig å følge stien videre opp på heia der den gjør en runde.

Her er det ikke merka.

Hula til Mestertyven

Ned igjen velger vi å følge stien gjennom Store Guridalen til Guritjønn, nok en idyll i området.

Turbok er lagt ut også her. Videre nedover passeres Ole Høilands hule, også den merka med skilt.

Mestertyven som levde fra 17971848 gjorde en periode tjeneste hos soknepresten i Tveit. Siden levde han som omstreifer og var ettersøkt etter en rekke innbrudd

Krigsminne: Deler av flyvraket ligger igjen som et dystert minne om det som skjedde for 76 år siden.

og spektakulære rømninger. Ett av tilholdsstedene skal altså ha vært hula langs stien.

Vel nede på Solsletta er det bare en kort spasertur tilbake til der vi parkerte bilen.

Turen som er beskrevet er på om lag seks kilometer totalt.

Kulturminne: Stemmen ved Guritjønn er av gammel dato.

Idrettslaget har, sammen med OK Sør, gitt ut et flott og informativt kart over de mange turområdene i Tveit med løypebeskrivelse og dessuten et vell av interessante opplysninger om kultur og historie i området. Anbefales!

Idyll på heia: Heietjønn på Sandnesheia bærer navnet sitt med rette der den ligger 225 meter over havet. Plassen innbyr til å slå seg ned for en rast.

SA

8

minne Kart over området: De røde strekene markerer merka turløyper og det er mye å velge i. Området hører inn under Tveitvann naturreservat.

Tørrskodd: På myrene er det lagt ut stokker trukket med hønsenetting for at turfolk skal holde seg tørre på beina.

Arne Lunde Journalist Tlf: 922 65 671 | post@sorlandsavisen.no I “Ut på tur” spalten skriver vår faste turjournalist Arne Lunde om de mange flotte turområder som finnes i og rundt Kristiansandsregionen.

Han håper serien kan bidra til å senke ­terskelen for å gå ut på tur, og at flere vil ta i bruk det flotte turlandskapet her på Sørlandet.

9

SA

SA

10

Kjører julevarene hjem for deg AV TOMAS FORDELSEN

Bybox er løsningen for deg som ikke har bil men likevel ønsker å ta storhandelen i sentrum. Konseptet går ut på at varene kjøres hjem for deg.

D u har kanskje sett vognen som står på Torvet hvor du kan legge varene fra deg som du ikke orker å dra på.

Bybox kjører dem hjem for deg når butikkene stenger, slik at du kan handle videre, gå på restuarant eller se en film på kino uten en haug med bæreposer på slep.

– Nå er den bemannet men vi jobber med en automatiseringsløsning som kjøres i gang før jul.

Avlastende

For tre år siden hadde Thins datter flere poser som han måtte bære på. Da spurte han seg selv om det ikke var noen steder han kunne gjøre av posene.

– Det gjør det jo ikke, og ikke finnes det handlevogner du kan bruke ute. Det eneste alternativet man har er de dyre bagasjeoppbevaringsboksene på jernbanestasjonen. Det gjør jo det hele litt stressbetont å handle i byen.

Motvirker butikkdøden

Mens netthandelen går opp, lider de fysiske butikkene, og det er sentrumsbutikkene som dør først ut. Dette ønsket Thin å gjøre noe med.

– Sentrum er i ferd med å miste mye av sitt preg som møteplass på dagtid. Prognosene er dystre. Vi har snart bare kafeene igjen. Man blir jo glad i byen og opplevelsene knyttet til en handletur. Når man har

barn, kombineres det ofte med andre aktiviteter som for eksempel en runde på skøytebanen på Torvet.

Jeg vil jo at det skal være liv og røre i sentrum. Dette må jo forvaltes.

Bevarer det menneskelige aspektet

Thin er tydelig på at butikkene må de bli bedre på å skape gode opplevelser for kundene, for at sentrumsbutikkene skal fortsette å eksistere.

– Folk vil jo gjerne ha butikker nær arbeidsplassen og hvor de ellers utfører sine aktiviteter. Dette vil Bybox bidra til. All handel kan ikke foregå på nett, for da vil konsumentene savne én-til-én-dialogen og kompetansen de hadde tilgang til før. Den menneskelige kontakten er viktig. En automatisert nettbutikk-chat kan ikke svare på alle spørsmål.

Tilgjengelig daglig

Bybox står på Torvet hver dag og er operativ mellom klokka 12 og 16.

– Vi kjører ut varene mellom fire og åtte. Foreløpig tilbyr vi dette gratis. Etter hvert vil tjenesten koste rundt 60 kroner, kanskje rimeligere, men prisen er avhengig av hvilke samarbeid vi får til med butikkene.

Henter i utvalgte butikker

Kvadraturforeningen om å hente varer som folk har kjøpt, i de enkelte butikkene, for å gjøre det enklere for folk å ta julehandelen i byen under pandemien.

Mye tid og penger har gått med på å realisere konseptet, men han har fått litt drahjelp fra Innovasjon Norge og Kristiansand kommune.

– Det er verst for fruen hjemme som har måttet være alene med datteren vår i hele sommer, men det har vært nytt, lærerikt og interessant. Jeg trenger utfordringer som dette her.

Mobil og fleksibel

I Stavanger finnes et lignende tilbud, men tjenesten finnes ikke der hvor folk flest befinner seg. Dessuten er oppbevaringen stasjonær, så varene må flyttes over i bil før utkjøring, i følge Duc. - Med vognen er jeg mer mobil og fleksibel.

Husleien er lav, og når varene oppbevares i vognen de kjøres ut med, hvilket er tidsbesparende.

Konseptet er under stadig forbedring, men gjør allerede tidsklemma litt mindre for privatpersoner.

- Dette er jo skalérbart på flere måter, påpeker Thin.

I skrivende stund har Thin fått henvendelser fra

HJEMLEVERING: Her kan du levere varene dine og få dem kjørt helt hjem.

Foto: Bybox.

Sett deg mål, ikke nyttårsforsett AV LISEN VENNESLAND

L ike sikkert som at 2020 har vært et meget spesielt år er det snart er nyttårsaften. Årets siste dag. Dagen hvor mange har et eller flere nyttårsforsett de skal oppfylle.

Uten å ha forsket eller faktasjekket er jeg rimelig sikker på at de vanligste forsettene er å trene mer, spare penger, spise sunnere og gå ned i vekt, slutte å røyke.

Nyttårsforsett er sikkert greit det, men kan du ikke sette deg noen mål istedet? Nå prøver ikke jeg å være noen life coach. Usertifisert sådan. Overhodet ikke.

Men hvorfor skal denne enorme forbedringen skje akkurat kl 00.01 den 1.januar?

“Jeg annonserer herved at jeg skal trene 3 ganger i uka på gymmen. Selvom jeg aldri har trent i hele mitt liv tidligere.

Jeg skal ha alge-smoothie til frokost, selvom jeg alltid har startet dagen med puffet ris. Jeg skal heller ikke spise sukker i ukedagene, selvom en kanelbolle er det eneste jeg ser frem til etter en lang dag på jobb” Lykke til med det prosjektet, la oss bare ikke håpe at du er en av de 80 % som gir opp før vi er kommet halvveis til mars. Neida, det er jo ikke det at jeg hater nyttårsforsett. Bare litt, kanskje. Det er bare det at jeg heller mer mot langsiktige mål. Mål som kan endre seg litt underveis og som virker litt mer motiverende.

Det er viktig med motivasjon når du skal nå målene dine.

SA

12

For la oss være ærlige. Blir det i det hele tatt veldig motiverende å drikke en alge-smoothie hver morgen kl 05 bare fordi du skrev det i dagboka di en en sen kveld i desember?

Ville det ikke vært litt mer motiverende om du satt deg et mål om å leve et sunnere liv generelt? Kan du ikke spise den kanelbollen i ro og fred og for eksempel gå til jobben i stedet for å ta buss? Bare en tanke. Min mening, du trenger ikke være enig.

Og hva hvis du på natten våkner opp med et skikkelig sukkersug og raider alle skap etter sjokolade en ukedag i februar? Har du da feilet? Kan du begynne på nytt med blanke ark dagen etter som om ingenting har skjedd eller må du vente helt til neste 1.januar for å lage nye forsetter? Jeg kjenner jo at jeg er veldig nysgjerrig på statistikken over antallet støttemedlemer på diverse treningsstudioer. Men med tanke på corona så er det kanskje ikke noe som skjer til neste år uansett.

Og med det i bakhodet så syns jeg det er litt rart at det ikke har blitt reklamert for mer hjemmetreningsapparater nå under coronatiden. Der gikk “de” glipp av en gyllen mulighet.

Altså så er jeg ikke i mot forsetter. Jeg bare er i mot at de på død og liv skal skje på den første dagen i det nye året. Akkurat som om dette har noe magisk for

seg. Hvis du vet at du har høyt kolesterol i juli, så er det jo litt dumt å vente med å gjøre endringer i januar liksom. Kanskje et dramatisk eksempel, men håper en skjønner poenget mitt. Venter du til januar har du på en måte feilet litt allerede.

Ofte er det jo slik at det er de samme nyttårsforsetter som går igjen, som nevnt i starten av innlegget. Er det fordi at en ser hvilken enorm suksess de andre med samme forsetter har hatt? Når har det egentlig skjedd at du ser en skikkelig sprek person og du spør “hvordan er det mulig å se så flott og sprek ut?” og han svarer “Det var nyttårsforsettet mitt I 2019.”?!

Nei, nettopp.

Som mitt datter på 8 så fint svarte da jeg spurte henne om hun hadde noe nyttårsforsett : Det trenger jeg ikke. Livet mitt er perfekt. Liten og uten bekymringer.

For et herlig liv!

Som du skjønner så har jeg nok ikke noen nyttårsforsetter i år heller. Men jeg har mål og jeg har ting jeg skal fortsette å jobbe med. Jeg skal være litt snillere.

Litt flinkere til å telle til 10 når det koker i topplokket og fortsette å holde “meteren” så lenge en må det.

God jul og godt nyttår!

13

SA

Skaper hygge og trivsel for de eldre AV Ivar Eidsaa

- Hverdagen er blitt en annen enn det vi så for oss da vi begynte 1. mars, forteller de tre.

- Da regjeringen den 12. mars stengte ned, måtte vi kaste oss rundt, og det synes jeg vi har fått til. Vi har klart å fylle hverdagen med et positivt innhold for de eldre, i et nært samarbeid med en lang rekke frivillige, smiler Trond Seland.

Leve hele livet

Det var daværende eldreminister Åse Michaelsen som tok initiativet til kvalitetsreformen Leve hele livet. Den 4. mai 2018 leverte Helse- og omsorgsdepartementet en tilråding som ble godkjent i statsråd samme dag. Gjennom reformen ønsket regjeringen at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet handler også om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre, så som mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

- Leve hele livet skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom, forklarer Jarle Pettersen.

God trivsel er god pleie

Reformen løfter fram 25 løsninger og flere hundre eksempler fra kommunene.

Kommuner som har tatt de gode løsningene i bruk er blitt belønnet i statlige

støtteordninger. For Kristiansands vedkommende ble trivselskoordinatorene ansatt fra 1. mars.

- I reformen blir trivsel og aktivitet løftet opp og frem som en oppgave på linje med pleien. Trivselskoordinatorene skal ifølge reformen bidra til å fremme denne kulturen i det omsorgstilbudet som kommunen gir, legger Pettersen til. Han har ansvaret for å finne på trivselstiltak ved Langenes Bo- og omsorgssenter, Søgne omsorgssenter, Ternevig, Elvegata omsorgssenter og Stener Heyerdal

Hyggelige og trivelige stunder

- Noe av det første vi gjorde, var å kjøre på for fullt med utendørsarrangementer. Vi ble noen racere på dette, ler Seland.

- Både Jarle og jeg selv driver med musikk selv, og vi tok med oss gitar og synteziser ut på byens omsorgssentre, i Kristiansand, i

Greipstad og i Søgne. Det ble noen svært hyggelige og trivelige stunder, sier Seland.

Han er også musikkterapeut på sykehuset i tillegg til jobben som trivselskoordinator, og har gjennomført sangstunder og musikktrim på de fire omsorgssentrene som han har ansvaret for, Presteheia, Bispegra, Randesund og Tveit, og andre aktiviteter relatert til det terapeutiske aspektet rundt musikk.

Mange frivillige har bidradd

Arbeidet innebærer også koordinering av sykkeltilbudet i regi av Sykkelpilotene hos Blå Kors Kristiansand, og trivselskoordinatorene har også selv vært med og tatt de eldre med på sykkeltur i nærmiljøet.

- Jeg har gjennomført vaffelstunder, vi har hatt visning av film, har gjennomført gudstjenester og har samarbeidet med en lang rekke frivillige som har ønsket å bidra slik at beboerne på omsorgssentrene har fått gode tilbud i en tid hvor pandemien

- Sang og musikk skaper hygge og en trivelig atmosfære. Det har vært fint å se hva disse stundene har betydd for de eldre, sier Jarle Pettersen, Carolina Carr og Trond Seland.

SA

14

- Selv om det har vært noen hektiske dager, uker og måneder har det vært mange flotte øyeblikk. Det sier Carolina Carr, Trond Seland og Jarle Pettersen. De er tre av i alt fire trivselskoordinatorer i Kristiansand kommune som siden pandemien slo inn over landet i mars, har brukt mye tid på å skape hygge og trivsel for eldre beboere ved byens omsorgssentre.

- For damene spesielt har vi hatt stell av hår, hånd og negler i tillegg, noe de har satt pris på. Vi har spilt Ludo med dem, har stekt vafler og invitert til kaffeslabberas og mye, mye mer, sier Carolina Carr.

har gjort at hverdagen er blitt ganske så annerledes enn det som har vært normalen, sier Jarle Pettersen.

- Det ble også et nært samarbeid med en rekke frivillige krefter. Det var videoer av Odd Bjørn Jensen som står bak Tvende Media, spillende utenfor institusjoner som førte til oppstarten av Facebook-gruppen “UTENDØRS hvor målet var å spre glede ved omsorgssentrene i Kristiansand.

Ble inspirert

- Flere ti-talls frivillige og Kulturrullatoren stilte opp og alle andre konserter som i utgangspunktet ble avlyst ble flyttet utendørs i hagene rundt om ved sentrene. Dette ble en suksess og spredte seg videre til andre fylker. Så vi er veldig takknemlige for all glede og inspirasjon som Jensen gav oss. På det meste har vi hatt to utendørskonserter per uke ved hvert eneste av byens omsorgssentre i Kristiansand, Søgne og Greipstad. På de tre dagene mellom palmesøndag og skjærtorsdag, hadde vi over 20 ulike arrangementer, utrolig gøy og artig ble det, sier Jarle Pettersen.

- Det er imponerende hvilke kulturkrefter Kristiansand, Greipstad og Søgne besitter. Det er bare så utrolig mange korps, artister og grupper som har sagt ja til å bidra, og vi er blitt svært imponert over bredden og hvor flinke hver enkelt bidragsyter har vært, sier Carolina Carr.

- Vi utfyller hverandre

Lite ble endret da Norge frem mot sommeren gradvis valgte å åpne opp for mer aktivitet.

- Da ble litt av aktivitetene flyttet inn, gjerne når det regnet og det ble vanskelig å gjennomføre utendørsarrangementene slik vi ønsker, sier Carr.

Carolina Carr som har ansvaret for å gjennomføre gode tilbud som kan berike hverdagen, på Grimtunet, Vågsbygdtunet, Straitunet og Songdalstunet, forteller om mange trivelige samvær.

- For damene spesielt har vi hatt stell av hår, hånd og negler i tillegg, noe de har satt pris på. Vi har spilt Ludo med dem, har stekt vafler og invitert til kaffeslabberas og mye, mye mer, sier hun.

- Ettersom vi trivselskoordinatorer har ulik kompetanse og interesse, så samarbeider og utfyller vi hverandre på en god måte, sier Pettersen.

Pettersen har jobbet med musikk i mange, mange år, også som profesjonell utøver. Han har blant annet skrevet en masteroppgave om musikkterapi.

- Sang og musikk skaper hygge og en trivelig atmosfære. Det har vært fint å se hva disse stundene har betydd for de eldre, legger han til.

- Så det er blitt en del ønskekonserter for beboerne på byens omsorgssentre i løpet av den tiden vi har holdt på som trivselskoordinator, sier han.

Har DU tid du kan gi til en småbarnsfamilie?

Home-Start Familiekontakten (HSF) trenger deg, som har tid og lyst til å besøke en familie med små barn, 2-4 timer i uken.

Kontakt avdelingen i Kristiansand: Hilde Lam | hilde.lam@frelsesarmeen.no tlf. 456 02 663 | www.homestartnorge.no

15

SA

Stiftelse i Lillesand driver barnehjem i India AV TOMAS FORDELSEN

Barnehjemmet, Beates hjem, er

mange barn med sine familier levde et liv preget av fattigdom, alkoholisme og prostitusjon. Å kunne gi disse barna en trygg oppvekst, skolegang og fagutdanning, ble en målsetting for ekteparet.

Det Indiske ekteparet Varughese Mathew og Saramma etablerte barnehjemmet på nittitallet. De så hvordan

Hedret datteren

lokalisert på to forskjellige steder utenfor hovedstaden Port Blair på Andamanøyene, utenfor India.

Et misjonærektepar fra Sverige donerte en forsikringssum de hadde fått utbetalt etter at deres datter, Beate, døde – derav navnet «Beates hjem». Ekteparet Varughese Mathew og Saramma kom til Lillesand i 2003 for å samle inn penger til en brønn for barnehjemmet. Det var i den forbindelse de fikk kontakt med noen av dem som også i dag er engasjert i stiftelsen Beates hjem, som ble etablert i 2004 og som er lokalisert i Lillesand.

– Vi har som målsetting å drifte stiftelsen uten administrative kostnader. Styret, og alle andre som er engasjert, gjør sin innsats

på dugnad, og hver krone som blir donert stiftelsen går derfor uavkortet til formålet og arbeidet.. Det er kun lovpålagte kostnader til regnskapsføring stiftelsen dekker.

Utover dette har stiftelsen ingen administrative kostnader.

Tett oppfølging Representanter fra stiftelsens styre reiser minimum én gang hvert år til barnehjemmet.

– Dette gjøres for å være tett på og bli kontinuerlig oppdatert på behovene som til enhver tid melder seg, og som en kvalitetssikring av arbeidet overfor stiftelsens støttepartnere. Alle utgifter til reise og opphold dekkes av den enkelte.

Stiftelsen Beates hjem bygger på å verve Støttepartnere med utgangspunkt i å gi et frivillig fast beløp hver måned. Det bor nå inntil 130 barn på barnehjemmet.

Kostnadene pr. barn utgjør ca. 400 kr pr.

måned.

– Alle våre støttepartnere er svært viktige for Beates hjem. Våre faste givere gjør det mulig for oss å hjelpe enda flere.

Det kommer stadig nye barn til barnehjemmet, og behovet for mer plass er hele tiden økende. En av bygningene er ikke ferdigstilt og mangler en etasje. Bygninger trenger vedlikehold. Kostnadene til dette dekkes inn av sponsormidler og fra gaver ellers.

Mistet viktig inntekt Hvert år blir det arrangert basar på Hægeland i samarbeid med Frikirka. Dette er er et viktig bidrag som i år måtte avlyses på grunn av koronasituasjonen.

– Med dette mistet vi et viktig bidrag til stiftelsen. I et land hvor det er stor fattigdom fra før, gjør pandemien det ekstra vanskelig for mange som allerede sliter.

NORMALISERT LIV: En pike får hjelp av en venninne til å stelle håret. Ved barnehjemmet Beates hjem får de en normal hverdag og kan gjøre ting som andre tar for gitt.

Foto: Beates hjem.

SA

18

Varughese Mathew og hans kone Saramma kom til Sørlandet i 2003 for å samle inn penger til et barnehjem på Andaman-øyene i India. Her ble kjent med noen som ville være med og hjelpe de barna og familiene som hadde det verst.

LEK: Beates hjem bidrar til lek, læring, fellesskap og trygghet for de 130 barna som bor der.

Pandemien øker forskjellene Smittetallene er økende i India. Ensomhet, fattigdom og vold er blitt forsterket. Lavterskeltilbudene er blitt redusert til det minimale. På barnehjemmet er alle barna

Foto: Beates hjem.

heldigvis friske. De bruker munnbind, har hjemmeundervisning og unngår store folkemengder. Det som er bekymringsfullt er informasjonsflyten. Det er ikke lett å få ut informasjon til alle i et land som har så mange

forskjellige språk og hvor mange ikke kan lese og skrive.

De som lever i slummen har nemlig ikke radio og tv Ønsker du å støtte stiftelsen, kan det gjøres ved å kjøpe en julekalender, med muligheter for å vinne premier.

Advokat- og SA eiendomsspalten

Skivik & Co vil i denne spalten presentere forskjellige aktuelle tema innenfor juridiske emner og eiendomsmegling hver uke i Sørlandsavisen.

Du kan også lese artiklene i Sorlandsavisen.no under fanen forbruker/økonomi, samt i E-avisen hver uke

1. januar er det for sent Har du gitt økonomisk støtte til et av barna dine og tenkt at dette skal regnes som forskudd på arv senere?

Mange foreldre ønsker å hjelpe barna økonomisk for eksempel i forbindelse med studier eller boligkjøp. Og for mange er det viktig at barna behandles «likt». Men det er ikke sikkert at alle barna har behov for økonomisk hjelp på samme tid. Forskudd på arv er da en fin måte å løse dette på. Med forskudd på arv mener jeg en gave som det skal tas hensyn til i det endelige arveoppgjøret.

Et eksempel kan være at du har gitt et av barna en større pengesum i forbindelse med boligkjøp. Dersom du har tenkt at dette skal være forskudd på arv, skal barnet motta tilsvarende mindre i det endelige oppgjøret. Det betyr at dersom man går bort før alle barna har fått like mye, blir forskjellen lignet ut i arve­ oppgjøret. For ordens skyld – man kan selvsagt gi øko­ nomiske bidrag til et eller flere barn uten at det skal redusere fremtidig arv. Slike bidrag regnes da som rene gaver, og ikke som forskudd på arv.

Betingelse når gaven gis

I henhold til dagens arvelov kan den som gir en gave på et hvilket som helst tidspunkt senere bestemme at gaven som ble gitt, skal anses som et forskudd på arv. Mange ganger ser vi at dette fremgår av testamenter. Man gav kanskje en gave i 1990 og i et testamente opprettet mange år senere bestemmer man at denne gaven skal regnes som forskudd på arv. Dette kan komme som en over­ raskelse på arvingen som kanskje aldri er blitt gjort oppmerksom på dette og først får høre om betingelsen når testamentet blir lest opp.

I arveloven som trer i kraft i januar 2021 er disse reglene endret. Fra 1. januar skal SA

20

en gave bare kunne regnes som forskudd på arv dersom dette blir satt som betingelse når gaven gis. Den nye arveloven presiserer også at betingelsen bør gis skriftlig og gjøres kjent for de andre livsarvingene (barna). Jeg anbefaler derfor at det lages et gavebrev der betingelsene klart kommer frem, og at de andre livsarvingene får en kopi av gavebrevet.

Og her er vi ved dagens hovedbudskap – dersom du allerede har gitt et barn en gave og har tenkt at dette skal være forskudd på arv, uten at dette allerede er presisert skriftlig – må eller bør du før nyttår få utarbeidet et gavebrev der dette kommer frem. 1. januar er det for sent.

Hvem må lage et gavebrev før nyttår

Dersom du tidligere har gitt en gave uten at du på noe tids­ punkt har informert mottaker om at gaven skal avregnes i det endelige arveoppgjøret, og du ønsker at slik avregning skal skje, må du før nyttår skrive et gavebrev som nevnt over.

Dersom du ikke gjør dette er det for sent 1. januar. Fra denne dato kan du ikke bestemme at tidligere gitte gaver skal være forskudd på arv.

Hvem bør lage et gavebrev før nyttår

Mange har allerede skrevet et testament hvor det er inntatt bestemmelse(r) om at tid­ ligere gaver skal regnes som forskudd på arv, uten at dette på noen måte er formidlet til arvingene. Den nye arvel­ oven sier at et testament som var gyldig i henhold til reglene som gjaldt da testa­ mentet ble skrevet, fortsatt skal være gyldige selv om vi senere har fått en ny arvelov. Jeg vil derfor tro at

colourbox.com

slike bestemmelser i gamle testament vil «stå seg» og at disse gavene blir å regne som forskudd på arv. Men for å være på den sikre siden anbefaler jeg at man også her utarbeider gavebrev før nyttår. Derav ordet «bør».

Hva bør man tenke på i et gavebrev

Det er mange ting man bør tenke på når man lager et slikt gavebrev. Jeg skal helt kort nevne to viktige ting.

Når man lager et gavebrev bør man ta stilling til om for­ skuddet skal avregnes «krone for krone» eller om det skal foretas en inflasjonsjustering eller lignende. Får man en hytte verdt 2 millioner i 1990 vil både inflasjon og endring i eiendomsmarkedet kunne

gjøre at det virker urettferdig for de andre barna hvis avkortingsbeløpet skal settes til samme sum i 2020.

I et gavebrev kan man også bestemme at gaven skal være særeie for mottakeren, og slik særeie er gyldig selv om det ikke er opprettet ektepakt.

Hvis det bestemmes særeie bør man også vurdere om det skal åpnes opp for at mottaker skal kunne la sin etterlatte partner sitte i uskifte med særeiet.

Så mens julefreden senker seg er det kanskje på sin plass å finne frem penn og papir og skrive et gavebrev som gis den som fikk gaven senest 31. desember.

Adv. Geir Skivik 982 86 000 /geir@skivikmail.no Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: post@skivikmail. no eller ringe oss på 926 15 100 Skivik & Co Markensgate 8 – 4. Etasje Inngang fra Dronningens gate

Vi ønsker alle vüre samarbeidspartnere

en hyggelig jul og et godt nytt ĂĽr Narviga 5, 4633 Kristiansand Tlf: 46 93 66 74 post@matogservicefag.no

150 elever og ansatte har laget filmen.

Foto: Karoline Rise Nøstdal.

Samuel (15) fraSøgne med hovedrolle i ny film AV Ivar Eidsaa

J eg ble rett og slett spurt om å være med, og etter en god tenkepause takket jeg ja, sier det unge talentet fra Søgne, som sammen med Tora Skogvoll Brostrøm fra Kristiansand har hatt hovedrollene i filmen.

- Jeg mistenker at det er teaterlæreren min, Maria Lied, som har hatt en

finger med i spillet her, smiler Samuel.

- Vi har jobbet med prosjektet siden etter sommeren, og etter mye planlegging og organisering var det klart for innspilling i løpet av tre dager i høst. Vi har også vært i studio hvor vi har spilt inn låten.

Det er kulturskolelærer Guttorm S. Syrrist som har skrevet teksten og komponert musikken. Ola Røyseland har regi, Maria Lied var innspillingsleder, jeg selv og Mairi Macdonald var produsenter, forteller Karoline Rise Nøstdal, markeds- og kommunikasjonsansvarlig ved Knuden kulturskole.

En stor produksjon

Ellers var det cirka 150 elever og ansatte fra Knuden med i produksjonen. Det er elever fra hele kommunen som har vært med. Elever fra alle avdelinger ved kulturskolen har deltatt (visuell kunst, laptop, band, kor, musikal, teater,

SA

22

strykeorkester, Sesam og Vågsbygd skolemusikkorps). Samuel har vært elev ved Knuden kulturskole i et par-tre år, men startet allerede som niåring, da ved Kilden Teater og Konserthus.

denne filmen! Mye tid gikk med til planlegging av smittevern, logistikk rundt å holde avstand, passe på spriting av hender og utstyr, men det gikk veldig bra, sier Samuel.

Debuterte som niåring

Søker musikklinjen

Han debuterte som skuespiller i Sound of Music, da han spilte ett av de syv barna i von Trapp-familien som musikalen handler om.

- Det var utrolig gøy å være med på, sier han.

Samuel har også vært med på En julefortelling som spilles i disse dager på Kilden. Han hadde også en rolle i «Trolle – den magiske fela» som Alexander Rybak satte opp for et par år siden.

«Gutta i juletrehuset» og «Kristiansand NÅ», har han også hatt roller i.

- Det har vært krevende, men utrolig spennende og morsomt å få produsert

- Vi håper filmen blir godt mottatt og at hovedbudskapet vårt skinner tydelig gjennom - nemlig at kulturskolen er et topp sted!, sier Rise Nøstdal. Samuel Balsnes er dette skoleåret elev i 10. klasse, og har allerede planen klar for neste skoleår.

- Jeg søker om plass ved Knuden kulturskole også neste skoleår, og har søkt på musikklinjen ved Vågsbygd videregående for å lære enda mer. Jeg har lyst til å fortsette i mine søskens fotspor, og reise til Oslo for å studere teater og musikk, sier Samuel. Storesøster Hanna går i dag på Musikkteaterhøyskolen.

- Det har vært hektisk, men gøy, smiler Samuel Balsnes. 15-åringen fra Søgne har hovedrollen i en ny film for Knuden kulturskole som torsdag ble lagt ut på Facebook, YouTube og på Knudens egen hjemmeside.

Maria Lied har vært innspillingsleder, og Karoline Rise Nøstdal produsent sammen med Mairi Macdonald.

Balsnes fra Søgne spiller en av hovedrollene i filmen. Foto: Karoline Rise Nøstdal.

Storebror Simon studerer nå for å bli lærer, og drev mye med teater i barndommen.

Samuel, som i denne oppsettingen spiller prinsen i fortellingen.

Musikalen «Askepott» er neste oppsetting Han går en travel tid i møte som elev ved Knuden.

- Vi skal i våres sette opp musikalen «Askepott», sier

- Sluttresultatet er en film vi er veldig stolte av som viser bredden i kulturskolens tilbud, spiller på humor, har en fengende låt og ikke minst elever som

skinner foran kameraet, sier Karoline Rise Nøstdal.

Knuden kulturskole har i dag flere hundre elever som er hjemmehørende i hele regionen, og har flere undervisningstilbud: Dans, sesam, film og foto, talentutvikling, kor og sang, teater, musikk og visuell kunst.

Vi i PM Danielsen ønsker alle våre samarbeidspartnere og forbindelser en fredfull julefeiring og et begivenhetsrikt 2021!

PM Danielsen Arendal | Åsbieveien 5 Stoa, 4848 ARENDAL PM Danielsen Kristiansand | Travparkveien 28, 4636 KRISTIANSAND

23

SA

- Vision skal være en arena for ungdom hvor de kan oppleve mestring og få hjelp til å bygge karakter og få selvtillit som de kan ta med seg inn i de livene de lever, sier Steff

Steffen Hodne:

Ny leder for Vision Aktivitet AV Ivar Eidsaa

Steffen Hodne brenner for at ungdommen kan ha et godt miljø å være, hvor de kan oppleve mestring og få gode utviklingsmuligheter. Nå har han tatt over som ny virksomhetsleder for Vision Aktivitetspark.

D et var i desember 2017 at Kristiansand kommune henvendte seg og spurte om Blå Kors Kristiansand kunne påta seg samfunnsansvaret med å videreføre driften av hallen. Etter omfattende oppussing og bygging for nærmere tre millioner kroner, kunne daværende ordfører Harald Furre åpne det som

SA

24

fremstod som en av de flotteste aktivitetsparkene i landet, i september 2018.

Et svært populært tilbud

Vision Aktivitetspark har på denne tiden blitt et svært populært tilbud for ungdom i alle aldre, og gir i dag et tilbud til unge som driver med skating, BMX, parkour, rulleskøyter og sparkesykkel.

Et betydelig antall ungdommer er i dag aktive brukere av hallen.

Helt siden Blå Kors Kristiansand tok over har man lagt vekt på å skape trygghet, gode relasjoner og mestringsopplevelser i et inkluderende og rusfritt miljø, med Andreas Widerøe som leder av arbeidet.

Nå har Widerøe begynt i jobben som

IT-ansvarlig for Blå Kors i Kristiansand, og ny leder for arbeidet måtte på plass.

Mandag denne uken hadde Steffen Hodne sin første arbeidsdag som ny virksomhetsleder.

Allsidig bakgrunn

Hodne kan sine unge 30 år til tross se tilbake på en allsidig bakgrunn.

- Jeg gleder meg til å komme i gang, smiler han.

- Jeg har i mange år drømt om å starte et slikt senter hvor ungdommen kan oppleve mestring. Da Andreas gikk over i ny stilling og det ble søkt etter en erstatter, var ikke valget om å søke vanskelig, forteller Hodne.

Han har selv vært en aktiv bruker av

hallen, det i en tid hvor Mike Troxel og Tim Vik, var henholdsvis initiativtaker til og fungerende daglig leder hallen.

Barnesoldater

Steffen Hodne har en allsidig bakgrunn.

Etter endt skolegang på Kvadraturen videregående hvor han tok elektro og dermed ble energimontør på e-verk og i jernbane, valgte han å reise til USA hvor han gikk på DTS`en til Youth with a Mission (Ungdom i oppdrag).

Dette innebar blant annet teamtjeneste, hvor Steffens team reiste til Uganda og Kenya, hvor teamet primært arbeidet med å få tilbakeført barnesoldater tilbake til samfunnet.

For hvordan går man fram for å nå inn

til barnesoldater som ble tvunget til grufulle krigshandlinger?

- Det var en periode med mange sterke inntrykk. Men det å se at god oppfølging, gode aktiviteter og samtalegrupper gav resultater, var sterk, forteller han.

tilbud om gatemegling, fikk Steffen Hodne jobben som prosjektleder.

- Det handlet om å gi ungdommen verktøy for å håndtere konflikter, hvor målet var å løse konflikter så tidlig som mulig, før det eskalerer til store gruppemotsetninger.

Brenner for ungdomsarbeid Nå har et nytt kapittel begynt for

fen Hodne.

tspark

- Historiene vil jeg bære med meg for resten av livet. Heldigvis har arbeidet båret frukter. Det går veldig bra med mange av dem. Noen er blitt politisk aktive med en drøm å bidra til forandringer. Andre er blitt pastorer og menighetsledere og atter andre er aktive i sosialt arbeid, forklarer han. Det gode ungdomsarbeidet har han alltid brent for, og har vært aktiv som frivillig leder på Loftet, ungdomsarbeidet som Misjonskirken i Randesund driver, siden han var 15. Så da han vente hjem, var det naturlig å starte Sagbruget, også det et tilbud til unge voksne i kirkens regi.

Steffen Hodne. Gjennom jobben som virksomhetsleder for Vision Aktivitetspark ønsker han å utvikle Vision som en trygg, kul arena for gutter og jenter fra hele Sørlandet som ikke spiller håndball eller fotball. Ikke et gubbete tilbud, men et tøft sted, med stor aktivitet som treffer målgruppen.

– Vision skal være en arena for ungdom hvor de kan oppleve mestring og få hjelp til å bygge karakter og få selvtillit som de kan ta med seg inn i de livene de lever, sier Steffen Hodne.

Han begynte også som frivillig medarbeider hos Kirkens Ungdomsprosjekt, KUP, og senere som ansatt gikk jobben ut på å jobbe inn mot de tøffe guttene i byen, de som ikke hadde et tilholdssted, og som ofte var å se hengende i Markens utenfor 7Eleven.

- Vi tok guttene med på tur. Vi surfet og fant på mye sprell, ungdommene fikk en ny og annen arena hvor de opplevde mestring, sier han om denne tiden.

Ligger i hjerte av Sørlandet, på industriområdet i Lund i Kristiansand. Vision Skatepark var den første innendørs skateparken i Kristiansand. Parken startet opp 4. april 2009. Vision skatepark begynte som en mellomstor skatehall på ca. 800 kvadratmeter, men siden det har parken vært under konstant oppussing, den har vært ombygd, ting har blitt flyttet, for å passe alles behov. Nå har Vision Aktivitetspark ett areal på ca. 1.600 kvadratmeter og omfatter også en egen parkourhall, for ungdom i alle aldersgrupper.

Å oppleve mestring

Da Røde Kors ønsket å etablere et

Dette er Vision Aktivitetspark

En musikalsk jul og et kreativt nyttår ønskes alle

GOD JUL FRA OSS I DYREPARKEN

25

SA

SA

26

27

SA

Kompakt: Renault Captur fremstår som en godt «pakket» crossover SUV. Vi synes den oppadstigende vinduslinjen bakover skaper et dynamisk uttrykk.

Prøvekjørt: Renault Captur Plug-in hybrid

Kompakt SUV med stikkon AV ARNE LUNDE

Renault Captur har aldri briljert på salgsstatistikkene i Norge. Det kan det bli en endring på med lanseringen av en redesignet utgave utstyrt med stikkontakt.

C

aptur er solgt i 1,2 millioner eksemplarer globalt siden den ble lansert i 2013, det er i annerledeslandet Norge at salget ikke har tatt av, forteller salgssjef Tom Gøytil hos Motor Forum i Sørlandsparken.

Nå ser det imidlertid lysere ut:

SA

28

-Vi har hatt bra forhåndssalg av hybridutgaven, og så er det litt spesielt at Norge er første land i verden som har fått den. Det henger jo sammen med at det norske avgiftssystemet favoriserer biler med lavt forbruk og lave utslipp.

Den slipper helt unna engangsavgiften til staten og kommer dermed gunstig

ut prismessig. Captur som plug-in hybrid har et oppgitt forbruk på 0,15 liter på mila, og elektrisk rekkevidde på 65 kilometer på strøm ved bykjøring og 50 kilometer på kombinert kjøring, påpeker Gøytil.

Gunstig på langkjøring

Slike tall fordrer selvsagt mye hverdagskjøring med flittig bruk av ladekontakten. På langkjøring blir bildet noe annerledes: -Jeg har kjørt tur/retur Oslo med forbruk på 0,38 per mil, og det uten å bedrive «sparekjøring», det må jo sies å være pent forbruk, mener Gøytil.

ntakt

Captur kan best beskrives som en kompakt SUV/Crossover. Høy sittestilling gjør inn-og utstigning av bilen enkelt samt at det gir god sikt ut til trafikken. Som ren fossilbil kommer Captur i to utstyrsversjoner, Zen og Intens, mens hybridutgaven kun kommer som Intens, som er høyeste nivå.

Demobilen, som har skinnpakke, parkeringspakke og en del annet ekstrautstyr ut over Intens, er priset til 390 000 kroner, mens rimeligste hybrid starter på 364 900 kroner.

Fossilversjonen med 155 hk bensinmotor koster fra 354 900 til 369 900 kroner men blir neppe særlig aktuell i Norge siden den belastes med engangsavgift på rundt 70 000 kroner.

Førsteinntrykket på vår prøvetur er at dette er typisk fransk komfort, alt går stille for seg og bilen er lettmanøvrert enten vi tråkler oss gjennom rundkjøringer eller trange gater i Lillesand. På motorveien kommer vi fort opp i lovlige 100 km/t og bilen virker retningsstabil og passe lett på rattet.

Krefter nok

1,6 liters bensinmotor sammen med to el-motorer gir samlet effekt på 160 hk, det kler bilen godt. Man kan velge mellom tre kjøreoppsett, My Sense, Pure og Sport. My Sense er standard oppsettet og innebærer at kjøringen hovedsakelig foregår elektrisk forutsatt nok strøm på batteriet på 9,8 kWt. Pure betyr ren elektrisk kjøring, mens Sport åpner for at alle krefter tas i bruk. I sistnevnte virker bilen sprek, særlig opp til 100 km/t.

Toppfarten er oppgitt til 175 km/t.

Vi sitter godt i førersetet som har elektrisk regulering (inkludert i skinnpakken), sammen med justerbart ratt opp/ned og ut/inn er det en smal sak å finne en god kjørestilling. Hovedskjermen i midten er svakt vinklet mot fører og sammen med førerdisplayet som kan konfigureres etter ønske, er det tilgang til mye informasjon. Midtkonsollen er et kapitel for seg, den «svever» ut i kupeen, og sammen med en elegant girvelger gir det et eksklusivt

inntrykk. Under konsollen finnes ladeplate til mobiltelefon.

Ryggekamera, 360-kamera, skiltleser , ambiente interørbelysning i kupe, P-sensorer foran og bak, LED lys og stor sikkerhetspakke er noe av utstyret i demobilen.

Lett å like: Myke overflater og generell høy materialkvalitet sammen med gode skjermer er med på å skape trivsel i Renault Captur.

Fleksibelt baksete

Captur strekker seg 423 cm i lengden, 11 cm mer enn forrige utgave. Det kommer baksetepassasjerene til gode, her sitter man greit bak en «normal» sjåfør, takhøyden bør også rekke for de fleste. Baksetet kan reguleres 16 cm i lengderetningen for enten å prioritere bagasjeplass eller benplass.

Med setet i forreste posisjon vokser bagasjeplassen fra 265 liter til 379 liter, men da blir det ikke romslig for de i baksetet. Captur hybrid trekker på forhjulene, firehjulstrekk er ikke tilgjengelig.

Maks tilhengervekt begrenser seg til 750 kilo. Dette til tross vil vi hevde at det er mye SUV preg i Captur hybrid med sin høyreiste fremtoning. En bil som er lett å like og som gir akseptabel plass til fire voksne og med plass til en rimelig mengde bagasje. Største fortrinn er utvilsomt lave driftsutgifter om man er flittig med å lade, her snakker vi om en bil som vil fungere som en vanlig elbil i hverdagen for folk flest. Og når kursen settes til fjells i helga er det ingen grunn til rekkeviddeangst.

Ekstra rom: I «kjelleren» er det plass til ladekabler og litt annet smått.

Konfigurerbart: Førerdisplayet kan settes opp til å vise forskjellig informasjon.

Ta plass: Bra benplass, god sittekomfort og akseptabel takhøyde i baksetet. Men helst ikke mer enn to voksne her.

Fakta:

Batteri: 9,8 kWt

Pris: fra 364 900,-.

Prøvekjørt utgave: 390 000,-.

Motor: 1,6 liter bensin + to elmotorer Systemeffekt: 160 hk Drivlinje: Multimode gir, forhjulstrekk Forbruk: 0,15 liter/mil 0-100 km/t: 8,6 sek Toppfart: 175 km/t

Rekkevidde strøm (WLTP) kombinert/by: 50/65 km Ladefart: Ladeboks 3 timer, stikkontakt: 4 timer 15 min Mål (L/B/H): 423/200/158 cm Bagasjevolum: 265/379 liter (justerbart baksete) Egenvekt: 1639 kilo

29

SA

SA

30

AGDER VETERANENE

Agder

Veteranene

Vår lokale veteran-entusiast, Ivar Eidsaa, presenterer veteranbiler og motorsykler med en unik sjel, historie, og spesielle lidenskap hos sine eiere.

Kjenner du en ildsjel med en spesiell lidenskap for sitt eldre kjøretøy. Tips oss gjerne!

En stolt eier, Jan Hansen.

Dette er hjertebarnet mitt!

Den fremstår som uvanlig fin, der den står, Jan Hansens Suzuki GT 750. Den har ikke alltid sett slik ut.

AV Ivar Ødegaard Eidsaa

Det vakte oppsikt da Suzuki til Tokyo Motor Show i 1970 lanserte sin splitter nye Suzuki GT 750.

Dette var den første vannavkjølte tresylindrede totakts-MC`en fra Suzuki, og sportstoureren ble raskt veldig populær. Sykkelen ble annonsert på Finn.no. Forrige eier hadde gått i gang med å restaurere sykkelen, og var kommet et stykke på vei. Han hadde fått tak i en noen nye deler, men fant å måtte kaste inn håndkleet, da det jo er en omfattende og litt krevende jobb å skulle restaurere sykkelen fra bunnen av.

Carlsen Fritzøe vil takke dere alle for en trygg handel i 2020, og ønsker dere en

FREDFYLT JUL OG ET GODT NYTT ÅR

Brukte to år på jobben Jan Hansen fra Holum så annonsen, og valgte å slå til.

– Sykkelen var da helt demontert, og jeg fylte en tilhenger og bagasjerommet på bilen for å få plass til alle delene og rammen.

Det var en stor dag da sykkelen var blitt min, så selv om det er en stor jobb å restaurere fra bunnen av, så jeg lyst på oppgaven, smiler Hansen. Jan Hansen lot seg ikke

skremme, og gikk i gang med å gi sykkelen nytt liv. To år brukte han på å få sykkelen tilnærmet ferdig.

Kun eksosanlegget manglet.

– Jeg brukte hele forrige vinter på å få ferdig eksosanlegget, som er litt krevende å få til, men det gikk jo, sier Hansen.

modeller ble lansert. Sykkelen er ingen lettvekter, ettersom den veier sine 215 kilo.

– Vekten og den sterke motoren gjør sykkelen veldig behagelig å kjøre. Jeg har hatt mange koseturer med denne typen sykkel, sier Jan Hansen.

Har alltid appellert

Dette er Suzuki GT 750

Han forteller at Suzukis GT 750 alltid har appellert til ham.

Prototypen Suzuki GT750 ble vist på det 17. Tokyo Motor Show i oktober 1970 og ble lansert i Japan i september 1971 som en sportsturer (GT stående for Grand

- Dette er den tredje 750`en jeg har, og har alltid likt modellen. Så har jeg jo alltid hatt lyst til å restaurere en slik fra bunnen av. Da en norsk sykkel ble annonsert, var i grunnen valget enkelt, sier han. Da Hansen kjøpte sykkelen, fulgte det med en del deler. Litt hadde han fra før, og ettersom han fortsatt manglet noen deler, byttet han deler med andre som hadde det han trengte til, med deler han selv hadde og som andre hadde behov for. Det spesielle med 72-modellen er at den har trommelbremser foran. Suzuki brukte motoren helt frem til 1977 da nye

Tourismo) og ble utviklet fra Suzuki T500 med en ekstra sylinder og væskekjøling.

Markedsført som Le Mans i USA og Canada, ble det kallenavnet “Kettle” i Storbritannia, “Water Bottle” i Australia og “Water Buffalo” i USA. GT750 var tung på 550 pund, med en 7-hjuls to-takts tresylindret motor med 70 mm boring og 64 mm slag. Den hadde en fem-trinns girkasse og tre-tilfire eksos.

SA

32

Samler seg mot seksuelle overgrep AV Sunniva Høiåsen Frigstad

Seksuelle overgrep er et verdensproblem som snakkes lite åpent om i offentlighet. Senter mot Seksuelle Overgrep i Agder jobber for å hjelpe de som har blitt utsatt for overgrep, og pårørende, og jobber forebyggende mot overgrep i Agder.

L enge har senteret vært kjent som SMSO-Agder, men 19. November, på

verdensdagen for forebygging av vold og overgrep mot barn, byttet organisasjonen navn til Nok Agder. Daglig leder Margareth Bjørtvedt mener dette er en viktig markering å få frem.

Nok er Nok!

Grunnen til navneskiftet er at det lenge har vært sentre mot seksuelle overgrep i de fleste fylker i landet, men de har hatt ulike navn, som SMSO, incestsenter og DIXI. Nå samles disse under samme navn så det skal bli lettere for brukere over hele landet å finne et senter der de bor.

- I dag er vi hele 16 Nok-sentre i landet, og navnet gjenspeiler at «Nok er nok!». Navneskiftet ble feiret med samarbeidspartnere og åpent hus i våre flotte lokaler. Vi delte ut brosjyrer og pepperkaker med «Nok» logo på, og Miss Norway-vinner Sunniva

Frigstad som støtter vår hjertesak ble også med på lunsj og omvisning, forteller Bjørtvedt. På Nok-senteret tilbys samtaler, gruppetilbud og sosiale aktiviteter. Det er et gratis lavterskeltilbud med høy kompetanse. Samtidig jobber de med forebyggende arbeid i hele Agder, hvor de blant annet underviser på ungdomskoler og videregående skoler.

Gir seg ikke

Som for mange har Corona stelt i stand uro, men Nok Agder gir seg ikke av den grunn, og fortsetter sitt viktige arbeid videre.

- I vår hadde vi stengt ned senteret i 8 uker, i stedet ble brukerne våre fulgt opp over telefon, video og turgåing. All undervisning på skolene ble også avlyst.

Fra høsten av startet vi opp med både grupper og brukerkvelder, men de siste tre samlingene før jul har vært avlyst på grunn av for høy smittefare. Men vi har begynt å få spørsmål om å holde undervisning på skolene igjen, så vi er

på saken, forteller Bjørtvedt engasjert.

Snakkes for lite om

Seksuelle overgrep er et tabubelagt tema som snakkes lite om. Mange føler skam og holder problemet for seg selv.

Margareth Bjørtvedt ved Nok Agder, forteller at seksuelle overgrep er et av de største samfunnsproblemene som fins i verden, og at det omhandler mange flere enn man tror.

- «Omfanget av vold og overgrep er dessverre mye større enn vi liker å tro. Hele 1 av 3 kvinner og 1 av 10 menn opplever et seksuelt overgrep i løpet av sitt liv i Norge.

Heldigvis finnes det gode hjelpetilbud.

Utfordringen er å nå ut til dem som trenger det, forteller hun motløst. Hun sier at i løpet av året har Nok Agder inne flere hundre brukere som har blitt utsatt for seksuelt misbrukt, og som trenger en form for hjelp.

Bedre samarbeid

Palmer forteller at navnebyttet er bra men litt uvant. Hun påpeker også at hun synes det er funksjonelt at så mange sentre har fått felles navn, slik at det er enklere å samarbeide på landsbasis.

- Det gjør det samtidig mye enklere for brukerne å følges opp ved flytting, sier Palmer.

Brukerrepresentanten forteller også at hjelpen man får på Nok-senteret er veldig bra, og at hun selv har fått utrolig god hjelp. Ikke minst er de dyktige og har kompetanse til å hjelpe de som har blitt utsatt, legger hun til. At Nok Agder inkluderer brukere ved at de har brukerrepresentanter, og at brukerne selv har en stemme i avgjørelsen, sier Palmer er en veldig bra faktor.

Har du opplevd et seksuelt overgrep kan du kontakt Nok Agder på tlf. 3807 1111 eller kontakt@nokagder.no

Brukerrepresentant Eva Lora Mari

33

SA

Sunniva Høiåsen Frigstad kan skilte med flere annonsesalg etter at hun begynte som annonseselger for Sørlandsavisen.

Bli kjent med: Sunniva

Vinner av Miss Norway og Sørlandsa AV IVAR EIDSAA

Vinneren av årets Miss Norway-konkurranse, Sunniva Høiåsen Frigstad, er et multitalent med utrolig mange jern i ilden. Siste halvår har hun også fått prøve seg her i Sørlandsavisen.

M an skulle tro at å ta en krevende utdannelse og å delta i årets Miss Norway-konkurranse, med alt det innebærer, skulle rekke for de fleste.

Men ikke for Sunniva.

– Jeg liker ikke dødtid, ler den aktive unge kvinnen som nå altså har vunnet årets Miss

Norway-konkurranse, og den gjeve tittelen «Miss Universe Norway 2020».

Markedsføring og ledelse Sunniva tar nå andre året på markedsføring og ledelse ved Universitetet i Agder. Planen var hele tiden å fortsette skolegangen parallelt med deltakelsen i Miss Norway.

– Akkurat nå er det hektisk på skolen. Vi skal levere flere oppgaver og Eksamener, og det tar jo sin tid, forteller hun.

Sunniva har nettopp levert inn sin andre eksamen, og øver nå til sine to andre eksamener, som skal gjennomføres før 18. desember. Nå som korona-situasjonen har rammet landet med den andre bølge, er det nå bestemt at alle eksamener skal bli tatt hjemme.

SA

34

– Akkurat nå er det et høyt press, og det er viktig at jeg gjør det bra.

Alle som har tatt en høyskoleutdannelse vet at slike oppgaver ikke kommer av seg selv. Det krever mye for å levere besvarelser og eksamener med høyt faglig innhold.

Hektisk konkurranseprogram Midt i det hele var det i ukene og månedene et rimelig hektisk program som deltaker i Miss Norwaykonkurransen. Der har hun også investert mye tid og krefter for å nå de krevende målene som skal til. Hun har arbeidet for veldedige organisasjoner, drevet med markedsføring av seg selv og sin deltakelse i konkurransen gjennom blogg og andre innlegg, og ikke minst, jobbet for å skaffe samarbeidspartnere og sponsorer, for å vise at deltakerne kan inngå og overholde avtaler og

samarbeidsprosjekter.

Underveis i konkurransen laget hun også reklame- og markedsføringsfilmer for sponsorene. Jo flere sponsorer og mer markedsføring man gjorde for disse, og mer oppslag i media man fikk, jo flere poeng ble det i selve konkurransen, forteller Sunniva. Da hun var ferdig med finalen ble det offisielt at hun hadde slått norgesrekord i alle aktiviteter med hele 28 veldedige formål, 47 presseoppslag og 9 sponsorer dette året.

– Det synes jeg er veldig gøy å ta med meg videre, og jeg er stolt over innsatsen jeg har gjort i konkurransen.

Miss Norway handler så mye mer enn bare utseende!, forteller hun

Stort engasjement

Hun har gått til oppgaven med stort engasjement. Før finalen kunne hun

en stund, i starten med å fylle på avisstativene som står ute i dagligvarebutikkene og på andre knutepunkter, med nye aviser.

Etter hvert ble jeg også utfordret til å forsøke meg som annonseselger, så det måtte jeg jo prøve, ler hun.

Et imponerende pågangsmot

- Sunniva har gått til verks med et imponerende pågangsmot. Hun er tøff og positiv, hun ser muligheter og er ikke redd for å hive seg på en utfordring, og tar de oppgavene hun har fått med stort smil og godt humør. Jeg ble overrasket da jeg utfordret henne til å besøke noen nye kunder og det plutselig kom henvendelser med henne som referanse, det var over all forventning!

Jeg er imponert over det hun har fått til, både hos oss, men også med skole, jobb og Miss-Norway-tittel på toppen av det hele, sier Tommy Bjørn Jensen i Tvende Media.

Målrettet og konsentrert jobbing over tid bærer alltid frukter. Før finalen den 31. oktober, toppet Sunniva poenglisten når det kommer til antall sponsorer og presentasjoner. Det ble også

mange publikumsstemmer på henne, og under selve finalen var det Sunniva fra Vennesla som fikk flest dommerstemmer.

Seieren i den nasjonale konkurransen betyr at Sunniva nå også skal delta i den internasjonale Miss Universe-konkurransen som Norges representant.

– Finalen var himmelsk, men det er nå det hele begynner! I 2021 drar jeg til Miss Universe-finalen for å delta i verdenskonkurransen, og skal gjøre mitt aller beste for å nå til topps.

Jeg ønsker å takke alle de som har stemt meg fram, heiet og motivert meg gjennom året. Tusen takk til alle sponsorene, presse, frivillige organisasjoner og ikke minst dommerne.

Jeg vil fortsette å samarbeide tett med SMSO-Agder (Nok Agder) for å fremme min hjertesak, seksuelle overgrep. Året har vært helt fantastisk og jeg har fått så utrolig mange fine erfaringer som jeg vil ta med meg videre i livet, avslutter Sunniva Høiåsen Frigstad.

Sunniva Høiåsen Frigstad får tid til mye. I tillegg til deltakelsen i Miss Norwaykonkurransen, tar hun et omfattende studie ved Universitetet i Agder. Hun jobber både i Sørlandsavisen og som butikkmedarbeider på Joker Kvarstein.

avisen-ambassadør Har DU tid du kan gi til en småbarnsfamilie?

notere sin niende sponsoravtale, og etter hva vi har klart å finne ut, er det kun Sunniva og en annen av årets Miss Norway-deltakere som har oppnådd like mange sponsoravtaler, noensinne.

Sentralt i konkurransen stod også å finne sin hjertesak og promotere denne. Sunniva har vært engasjert i veldedig arbeid og jobbet for å fremme sine hjertesaker; fokus på vold mot og misbruk av jenter, gutter, kvinner og menn ved overgrep, psykisk og fysisk vold, og voldtekt.

Dette parallelt med ulike delkonkurranser underveis i Miss Norway-konkurranse, hvor hun altså gikk til topps i hovedfinalen som fant sted lørdag 31. oktober ved åpen scene i Oslo.

Jobber på Joker og for Tvende

Media

Kjoler skulle designes og lages, det var trening på opptreden og fremføring, og hver deltaker skulle også lage sin presentasjon som skulle fremføres under finalen, Sunniva har tatt enhver utfordring med et smil og stort engasjement.

– Ting tar jo sin tid, man blir ikke ferdig på en, to, tre, men selv om det har er gått med en del tid, har det vært utrolig moro.

Dette er jo erfaringer jeg kan ta med meg videre, som jeg ikke ville fått ellers, mener hun.

Home-Start Familiekontakten (HSF) trenger deg, som har tid og lyst til å besøke en familie med små barn, 2-4 timer i uken.

Kontakt avdelingen i Kristiansand: Hilde Lam | hilde.lam@frelsesarmeen.no tlf. 456 02 663 | www.homestartnorge.no

Men det stopper ikke der! For å ha noe å leve av, så må det jo også tjenes penger.

Sunniva Høiåsen Frigstad jobber også på Joker Kvarstein, og tar de vaktene hun kan få. På toppen av dette kommer jobben hun gjør for Sørlandsavisen.

- Jeg har jobbet for Sørlandsavisen

35

SA

Gøy på trening: En fornøyd gjeng fra Christiansand klatreklubb, fra venstre Kaja, Andrea, Nora, Øyvind, Simon, Sienna, Malene, Ida, Emma og Caroline.

Christiansand klatreklubb CKK

Blottet for høydeskrekk Tekst og foto Anne Gunn Pedersen

De klatrer fryktløst og lettbeint opp i høyden og har god utsikt når de når toppen av klatreveggen. Høydeskrekk er et fremmedord.

Vi

er med en gjeng fra Christiansand Klatreklubb (CKK) på trening. Vanligvis foregår ukens treningsøkt på Aquarama, men på grunn av plassbehov, grunnet korona, er de denne tirsdagen på Kristiansand klatresenter på Odderøya.

Lavterskel

I resepsjonen står Regine Storå.

Hun sier at alle som vil kan komme for å klatre.

– Det blir som å gå på et treningssenter.

Man betaler per gang, eller tegner abonnement. Dette senteret er nytt, og vi har god plass, så derfor er denne gruppa her i dag. Vi samarbeider veldig bra med klatresenteret på Aquarama, sier Storå.

Hun understreker at klatring er et lavterskeltilbud.

– Her kommer gjerne besteforeldre med barnebarn, så dette passer for alle aldere.

Kjempegøy, smiler resepsjonisten.

Johansen, har med seg en gruppe på tolv medlemmer, i alderen13 til 15 år.

Han forteller at flere av dem driver med andre idretter i tillegg, mens andre kun driver med klatring.

– Noen er også med i speideren, så med andre ord en god miks, fastslår Johansen.

– Men høydeskrekk, er det ingen som kjenner på det?

– Noen har kanskje litt høydeskrekk i starten, men det handler mye om mestringsfølelse, sier treneren og legger til at noen har holdt på siden åtte-ni års alderen og har ikke frykt for høyder.

God miks

Sikring

Trener i klatreklubben, Øyvind

SA

36

– Jeg synes klatring er utfordrende, og

veldig gøy, sier Ida Marie Lykken (13).

Hun er på trening sammen med venninnen Nora Smith Johansen. De to går på forskjellig skole, men er blitt kjent med hverandre gjennom klatreklubben.

– Miljøet i gruppa er veldig godt, sier Nora.

– Men er det trygt å klatre?

– Ja, det er trygt, men vi må stole på den som sikrer, sier Marie.

Hun bedyrer at høyde ikke er noe problem.

– Jeg føler meg trygg. Man er sikret med tau og faller jo ikke rett ned, påpeker Nora.

Et alternativ til tauklatring er de ulike buldreveggene, som er fra tre til fem

meter høye. Her brukes ikke tau, og buldreklossene har fargekoder som angir vanskelighetsgrad. Madrass under veggen bidrar til myk landing.

Sertifisering

Leder i CKK på tredje året er Tonje Hellenes. Hun poengterer at klatring handler mye om egen mestring. Selv har hun klatret i snart 20 år.

– Det er mange nivåer, og klatring er et fint alternativ for de som ikke finner seg til rette i tradisjonelle lagidretter, som fotball og håndball, sier hun.

Hellenes understreker at sikkerheten selvsagt er høyt prioritert, og at alle som klatrer må ha sertifisering i form av et såkalt ”Brattkort”, en test man må gjennom for å lære sikring av seg selv og andre. Klatrere skal demonstrere tilstrekkelig kunnskap og sikringsferdighet for å kunne opptre sikkert på innendørs

klatrevegger.

Hellenes forklarer at prøven legges opp som en klatreøkt, der klatreren skal ta på seg utstyr uten hjelp, gjennomføre kameratsjekk, samt løpende sjekk. Videre skal man sikre en annen klatrer under topptauing, leding og nedfiring.

Blir OL-gren

Trives: Ida Marie Lykken og Nora Smith Johansen er

blitt gode venninner gjennom klatremiljøet og gleder – Konkurreres det i klatring?

– Tauklatring og buldring har tatt seg til trening på tirsdagene. seg opp både på regionalt og nasjonalt nivå. Klatring blir OL-gren i neste OL, opplyser Hellenes, som tror konkurranseelementet kan bidra til rekruttering.

I klatreveggene på Sørlandet Klatresenter er uansett aktiviteten stor, og etter en god time er gjengen fra CKK svette og fornøyde, etter en økt med utfordringer og sosialt samvær.

Buldring: Ida Marie har tatt fatt på en av buldreveggene.

37

SA

SA

38

Pynt ytterdøren med hjemmelaget konglekrans AV Lisen Vennesland

Lag din egen julekrans med kongler.

V

i har jukset og kjøpt konglene, men du kan gå ut og plukke med deg fra skogen. Gjør du det, kan du tørke dem i ovnen. Da åpner de seg opp og blir ekstra fine.

Dette var veldig enkelt, og så lenge du bruker mye lim vil konglene sitte godt. Som ekstra pynt kan

du også være kreativ med å male eller spraymale konglene før de limes på.

Fremgangsmåte:

Du trenger ståltråd for å lage en sirkel. For å gjøre det veldig enkelt, brukte vi en kleshenger vi enkelt kunne bøye.Du trenger kongler og lim. Her var

det veldig greit å bruke limpistol. Ikke vær gjerrig med limet. Du trenger også noe å feste konglene med. Her brukte vi perler som vi limte på konglene og så tredde enkelt på kleshengeren. Du kan også bruke ståltråd for å feste, men dette er nok mer tid-krevende.

39

SA

Barnas side Vi har besøkt Læringsverkstedet barnehage på Flekkerøy Ukens spørsmål: Hvorfor feirer vi jul?

Sofie Karstensen – 5 ½ år Jesus har bursdag! Alt er gøy med jul! Jeg baker pepperkaker og kakemenn fordi det snart er jul. Jeg har lys på rommet mitt med mange farger. Og julestjerne. Jeg aker når det er jul, og jeg går til is kiosken.

AV ARNE LUNDE

Fredrik Kristoffersen – 5 år Jeg husker ikke hvorfor vi feirer jul. Jesus lå i ei krybbe. Jeg gleder meg til å få gaver. Det er julenissen som gir gaver. Jeg ønsker meg en drage med to hoder, og en med ett hode.

Det er bare lekedrager.

Nicoline Sofie Solberg Berglund - 5 år Vi feirer jul for da kommer julenissen. Vi må sette ut grøt og noe å drikke til ham, og gulrøtter til reinsdyrene. For å komme til meg må julenissen gå gjennom døra, for det er ikke pipe. Han har med julegaver i en stor sekk. Jeg ønsker meg supermariolego.

Husk at du kan sende inn dine tegninger :-) post@sorlandsavisen.no Tobias Guttormsen - 5 år Vi feirer jul fordi julenissen kommer. Han lander med reinsdyrene på taket, det har jeg sett på TV. Han legger gaver under treet. Han kommer når jeg sover. Han har hvitt skjegg og hår og rød og hvit drakt. Jeg tør ikke gi ham kos. Han kommer fra Nordpolen. Jeg ønsker meg monstertruck og julesokker.

SA

40

Terese Evensen – 5 år Jeg vet ikke hvorfor vi feirer jul, jeg husker ikke hva som skjedde. Jeg gleder meg mest til julaften, da er jeg bare hjemme og spiser pepperkaker. Jeg pynter de med glasur og strøssel. Jeg spiste masse pepperkakedeig men jeg fikk ikke vondt i magen. Jeg skal gi pepperkaker til onklene mine.

Til jul ønsker jeg meg en sukkerspinnmaskin, jeg har sett en sånn i dyreparken.

41

SA

Å NEI Å NEI! JULENISSEN HAR MISTET LUENE SINE !!

Barnas side Åshild Skadberg / NTB

Alle bilder fra ntb.no

Ravnenes korte vinter Ravnene har en kortere vinter foran seg enn de fleste andre dyr. Alle i februar begynner de med reirbyggingen. Det er sjelden ravnene bygger reir i trær. De foretrekker en hylle i en bratt fjellside. Til byggingen bruker de kvister, mose, jord og gress. For at det skal bli mykt og varmt inne i redet, fôrer de det ofte med hår fra døde dyr.

Ravnemor legger tre til sju egg som hun ruger på i tre uker. Ravnefar kommer med mat til

henne. I mars/april klekkes eggene. Det betyr at ravneungene allerede er klekket før mange andre fuglearter har lagt sine egg. Ravneungene er på vingene i mai. Ravnefar og ravnemor holder sammen hele livet.

Ravnen er den største av kråkefuglene. Den har blanke, svarte fjær og stort nebb. Ut av nebbet kommet det hese ropet «korp, korp!». Julenissen har mistet luene sine flere steder i avisen, Men av og til sier den bare «kra, kra», sånn og trenger din hjelp til å finne dem! Hvor mange luer som andre kråkefugler. klarer du å finne?!

Quiz for barn

4

23

5

10 15

4

5

3

15 13

2 3

UKE 51 - 2020 DAGENS KRYSSORD

6. A) Dyreplankton og planteplankton 7. Nei

7

3 2 4

4

2 6

STØRRE ELLER MINDRE?

3

1

4

5

2

1

4

2

3

5

4

5

3

2

1

5

1Loddrett 4

2

7

Vannrett

Loddrett

1. Frue 7. Beholder 8. Påkledning 9. Musikkstykke 10. Kortspill 12. Bygning 13. Lokkemat 15. Avfall 17. Arrondere 18. Rakte tunge

1. Nakkehår2 2. Bilde 2 3. Av det 1 4. Del av Oslo 5. Toppen 3 6. Innse 7. Stålstang2 11. Spenning2 13. Sykdom 2 14. Velsmakende 4 0 4 16. Munnfull

2

3

0

4

0

6 9

3

8

7 7 6 5 2

6

9

Hjernetrim løsning 14. desember

Vannrett

3

2

2

2

SU

Vannrett: 1. Frue 7. Beholder 8. Påkledning 9. Musikkstykke 10. Kortspill 12. Bygning 13. Lokkemat 15. Avfall 17. Arrondere 18. Rakte tunge Loddrett: 1. Nakkehår 2. Bilde 3. Av det 4. Del av Oslo 5. Toppen 6. Innse 7. Stålstang 11. Spenning 13. Sykdom 14. Velsmakende 16. Munnfull

7

1. B) Tryne

1 2

1

6 8 7 7 6

UT PÅ TUR

Mandag 14. desember

8. C) I vann

5

18 17

1 7 8 3 5

9. C) Neshornkalv

1 7 8 3 5

3

3

2. Det er masse små porer (hull) i skallet som slipper inn luft

2 3

9

12

2

3 1 2 3

10

5

RUNDKJØRING

9

2 5 6

FILL

4

17

6 3 9 4 3

DAGENS KRYSSORD KAKURO

STØRRE ELLER MINDRE?

12

2 5 6 4 7 6 5 1 9

1

9

Mandag 14. desember

Hjernetrim oppgave 14. desember

17

10. B) Okapi

1 9

HJERNETRIM

3

1. Frue 1. Nakkehår 7. Beholder 2. Bilde 2 1 43. Av 3det 8.5Påkledning 9. Musikkstykke 4. Del av Oslo 10. Kortspill 5. Toppen RUNDKJØRING 12. Bygning 6. Innse

LØSNING Dagens kryssord KAKURO

Vannrett: 1. Madame 7. Lakekar 23 4 8. Antrekk 9. Marsj 10. Gnav 12. Sel 10 13. Agn 15. Trespon 17. Avrunde 17 10 18. Geipet 15 Loddrett: 1. Man 2. Aktmaleri 5 9 3. Derav 4. Aker 5. Maks 6. Erkjenne 12 3 7. Langstag 11. Nerve 13. Apne 15 14. Godt 16. Sup 13 18

9 1 4 6 3 2 1 3 8 1 2 4 9 17 8 3 7 17 1 9 3 4 12 8 4 UT PÅ TUR 16. Munnfull

5 6 4 7

UKE 51 - 2020

Vannrett: 1. Frue 7. Beholder 8. Påkledning 9. Musikkstykke 10. Kortspill 12. Bygning 13. Lokkemat 15. Avfall 17. Arrondere 18. Rakte tunge Loddrett: 1. Nakkehår 2. Bilde 3. Av det 4. Del av Oslo 5. Toppen 6. Innse 7. Stålstang 11. Spenning 13. Sykdom 14. Velsmakende 16. Munnfull

9 4 7 1 3 5 7 6 7 9 2 1 6 5 7 9 3 4 2 6

2 1 3 6 5 7 8 9 3 4 2 6

3. Fjærene 4. C) 30 meter

Middels MIDDELS 7 4 8 3 8 6 4 2 3 5 6 1 6 9 2 8 4 3 5 7 1 8 4 3 5 VANSKELIG 1 3 2 8 4 2 9 1 7 6 3 5 6 9 7 5 3 8 2 1 NÅDELØS SA 42 6 9 4 3 2

9 8 4 5 7 1 4 3 5 Vanskelig VANSKELIG 1 3 8 4 2 9 1 7 3 6 9 7 5 3 8 2 1 NÅDELØS

Send ditt svar til post@sorlandsavisen.no. En heldig vinner stikker av med gavekort på kroner 2000,- Restaurant La Famiglia.

LØSNING Dagens kryssord

Sudoku

8. Hvor trives flodhesten best på 8dagtid? A) Oppe i trær B) I huler på land C) I vann 6 9 4 7 9. Hva kalles barnet til et neshorn?

A) Neshornvalp 4 1 3 B) Neshornkrek 5 C) Neshornkalv 310. 5Hvilket 7 dyr er6 sjiraffens nærmeste Elefant 6 1 slektning?

7 9A) 2 B) Okapi C) Hest

Vannrett: 1. Madame 7. Lakekar 8. Antrekk 9. Marsj 10. Gnav 12. Sel 13. Agn 15. Trespon 17. Avrunde 18. Geipet Loddrett: 1. Man 2. Aktmaleri 3. Derav 4. Aker 5. Maks 6. Erkjenne 7. Langstag 11. Nerve 13. Apne 14. Godt 16. Sup

4. Hvor lange kan trådene til en

MIDDELS

brennmanet bli? A) 1 meter B) 15 meter C) 30 meter7 4 5. Hva er en sjødrage? A) Fisk som 3 8 minner om sjøhest B) Fantasidyr C) Farlig manet 6. Plankton deles i to hovedgrupper, 2 hvilke? A) Dyreplankton og planteplankton B) Store og små C) Grønne og blå 6 7. Har flodhesten horn?

5. A) Fisk som minner om sjøhest

1. Hva kalles snuten (fremre del av ansiktet) til en gris? A) Nasse B) Tryne C) Nøffe 2. Hvordan kan kyllinger få puste inne i egget?

3. Hva veier mest, alle fjærene fra en hornugle, eller en hornuglekropp uten fjær?

FILL

3 3 2 2 8 8 8 1

3 1 3 8 8 8 7 7

2 3 3 8 6 8 7 7

2 4 6 6 6 6 6 7

SU

Kryssord

Tabloid kryssord 51 2020 REDSKAP

TENKTE

KJØRETØY

PRON.

I ORDEN

PRON.

PREP.

HINNEN REGNE

PLAGGET SVENSK SALG

ELV

BÅT

BARE

KILDE SPØRRE

LEDNINGER INSTRUMENT

EUROPEISKE

FORFATTER

FISKE

GUDINNE

BØNN

NEVNTE

PERIODE

AMBOLT GRESK ØY

I STEDET FOR KNIV OG GAFFEL

SNEVET

MØBEL ETTERSKRIFT BED

REDSKAP

BIB.NAVN

FATTE

TITTE

REGELEN

FORHENVÆRENDE

STUDERER

KOSS

LESESTOFF

SØLV

UKOKT

LIDELSE DRAMA (fork.) KAKEN

DYR

LAGARBEID

DE ER SUNNE

FORSKERSTED

MANNSNAVN

FRYSE

GUD

UNDERLAG

UTDØDD VESEN

BAKVERK

EN JENSSEN

RØRE

MAKTER

PLAGG

ABER

RYDDE

FUGL

FERD FARGE

DE FOREKOMMER I TENÅRENE

DOMPROST MANNSNAVN

MELLOM D OG F

SVEIN OG ??? (bok)

FISK

EN BASTHOLM

KORNSLAG

BYGE

FUGLENE NYN. ART.

GODTAR

HEDRER DELTA

MORENE

KAN UTFØRES I NATUREN

UNDERINNBO TRYKKE

FARGESTOFF

FARGELØSE

KLART

DIKT

JORDBRUKER

PREP.

BRYGGEN SKIP

TÆRET STATER UTTRYKKE EDDERKOPP

DYR

PREP.

SPISE

NASJONALDRAKT

BRASE

YRKESUTØVER

KRYPER

KANTENE

EN SOM ER PÅ BESØK

BILMERKE

SKRIVE NED

ANFALL

FELLENE

KONJ.

BY I JAPAN

ALENE

TRESLAGET RADON

OKSYGEN NAUT

TILSAGN

RISIKO

MØTTE

LEDNING

BAR KJEMME

KJENTMANN

FASE

MUSIKKPROSJEKT

INTERNETT BRUNSTIG

REKKE

KVINNENE

JEVNES

AVIS SMYKKET

PLUSS

FLOKK

RENNE

INNEN

DRIKK

KAN KALASET HANDLING NØRE VÆRE

AVTA

MANNSNAVN

GRESK ØY

= ITALIA

FARGELØS

LYKKE

TITTEL

RETNING

DRIKK DRETT

UNGENE FORFATTER

GRAVE

BILEN

ESING

43

SA

G

Løsning Sudoku

Spill & moro 6 6 9 9 3 3 4 4 7 7 1 1 5 5 2 2 8 8

2 2 4 4 8 8 6 6 9 9 5 5 7 7 3 3 1 1

1 1 7 7 5 5 8 8 2 2 3 3 9 9 4 4 6 6

Tabloid kryssord 49 2020 VID UTSIKT

8 8 5 5 2 2 4 4 6 6 7 7 1 1 9 9 3 3

6 6 9 9 1 1 8 8 2 2 3 3 4 4 7 7 5 5

LUFTSPEILING

A K R E A B L DRIKK

TIRRER ELTE

4 4 3 3 5 5 7 7 9 9 1 1 2 2 6 6 8 8

1 1 2 2 7 7 6 6 8 8 4 4 9 9 3 3 5 5

R O T

PLATE FLATEMÅL

V

N B S E L Ø R E O T E R L L A T E N T I S E O E D J A R B E K A I D R U E L E R I E K R I S N T O S S M E D K A R E R A N E L A S T T A B K I N A B K I K K E E K E K S E R U L S N E R O OPPPLANTE HØYER

SITTEPLASS

SPØRRE

BUTIKKEN UTGANG

BYGE

LEVE

SØLER BESTANDIG

F

= SPANIA

E

AVDØD LADY

OPPGJØRET

K

FLOKK

KRAFTIGE

VEKST

PLANTE

TOPPJOBB

GULV

LEDEREN EVNERIKE

GLATT

FLATORM MYNT

BRÅK

HARPIKS

SPRAKK

TRESLAG

LAKKE

L

SKIPSFENOMEN

MATPAKKE

FLYET

ID EST

LINJER

I

DRETT

N E E

KAMPPLASS KV.NAVN

PREP.

BYGD I VESTLAND

GOLFUTTR.

KLESPRODUSENT

PLAGG

FENGSEL OG BYDEL

N A

AVFALL

DOKTOR

DIGER

R I L AMORIN SKUREMIDDEL

R Å L E

ANMODER

S T I

KNA

GREI

B O D E H N B A E K G E O R I E S T I

PRON.

ADV.

PRYDE

ATOM UKJENT INSTRUMENT

GRESK BOKSTAV

TILBAKE

HUSGUD

BLØYTE

ARISTOKRATI

TAS OPP I SEG

PLATEPRATER

MODELL

DELTA

EUROPEER

RYDDE

SINKE

B A P T I S T K I R K E N

MANNSNAVN

MESTERSKAP

I

9 9 8 8 6 6 5 5 3 3 2 2 7 7 4 4 1 1

B A R N E B T T O E F F E K L L A E T Y R E N N I I D E R K R I O T A N N B E A S E R B M A S C O P P S D S I V F L A B L O L O A K E R S F A T K I D I E L I E R M O R TRYLLER

ARRANGEMENTET

3 3 5 5 9 9 8 8 2 2 6 6 1 1 7 7 4 4

TØYBOLIG

NIVÅENE

E

4 4 3 3 7 7 5 5 1 1 9 9 2 2 6 6 8 8

911 50 200

fasadeprodukter.no

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

- INTERIØRGARDINER

Løsning ukens kryssord Tabloid kryssord 47 2020

BILLE

5 5 6 6 4 4 9 9 8 8 2 2 3 3 1 1 7 7

-30%

GRATIS BEFARING

FÅ DAGER IGJEN!

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

3 2 4

LØSNING LØSNING

3 3 5 5 1 1 7 7 8 8 4 4 6 6 9 9 2 2

TIL 22.11.

PÅ GARASJEPORTER

TRIO

MANNSNAVN

REDSKAPENE

EN JULIE FERD

LØP

KV.NAVN

FUGLEN

BOLIGEN

REKKER

DRIKK

STENGSEL

KV.NAVN UNIKUM

7

Middels

MIDDELS MIDDELS 7 5 4 8 9 7 5 4 8 9 3 1 8 2 6 3 1 8 2 6 2 6 9 7 4 2 6 9 7 4 1 9 2 3 5 1 9 2 3 5 4 3 5 6 1 4 3 5 6 1 6 8 7 9 2 6 8 7 9 2 8 2 1 4 3 8 2 1 4 3 5 7 6 1 8 5 7 6 1 8 9 4 3 5 7 9 4 3 5 7 VANSKELIG Vanskelig VANSKELIG 7 1 3 9 2 7 1 3 9 2 8 4 2 1 7 8 4 2 1 7 6 5 9 8 3 6 5 9 8 3 2 3 1 7 6 2 3 1 7 6 4 9 7 3 5 4 9 7 3 5 5 6 8 4 1 5 6 8 4 1 9 7 6 5 8 9 7 6 5 8 3 8 5 2 4 3 8 5 2 4 1 2 4 6 9 1 2 4 6 9 NÅDELØS NÅDELØS 5 2 8 7 6 5 2 8 7 6 9 6 7 1 4 9 6 7 1 4 4 3 1 2 8 4 3 1 2 8 1 4 2 9 3 1 4 2 9 3 7 5 6 4 1 7 5 6 4 1 8 9 3 5 7 8 9 3 5 7 3 8 4 6 5 3 8 4 6 5 2 1 5 8 9 2 1 5 8 9 6 7 9 3 2 6 7 9 3 2

SUPERPRISER!

SPISE

FINLAND

BÅT

ØVER

UTEN JOBB

KV.NAVN

VASKER

TILSAGN

ARTISTEN

KAN VITSER VÆRE

G L Ø K A D A B R Å L V I E G K L I M A K L Ø V M O O P O L I N I V I S E R E E A R O M I L E U S Å F L I K T E R I G A I A N D L I N M E D R A R O T R M S O O R A S J O N A D A T O R I E O I N O R M O S G D O M M E GUDINNE

A R I S T O K R A T E R

LEVER

EPOKE

PREP.

BØNN

PREP.

REDSEL

PREP.

FUGL

LØP

OMRÅDE

ART.

INNGANG

TA NED

Følg oss!

PÅ INSTAGRAM

VASSE

STYGG

??

BAKER (sang)

NOT

SELVGODHET

SENDE E-POST OVER

G R E

UTROP

PRON.

HUSGRUNNEN

KIME

GUSTEN

OFRER

#sorlandsavisen BASENE

TERNINGKAST

Følg oss!

ANFALL

KJEMPE HOVEDSTAD

TITTE

FUGLELYD

N A T T E N

GNOM

GRUVEGANGEN

PÅ FACEBOOK

DRAMA

UTMERKET

MINE

YRKE

LITT

VANNKILDE

EDELSTEN

@sorlandsavisen

Illustrasjon: Rudolf Aarli Salvesen @rudolfaarlisalvesen

Kronikk:

Takknemlighet vil redde verden AV ODD BJØRN JENSEN

Sentimentalitet, summen av latter, glede og tårer, er i sannhet den takknemligheten vi savner alt for mye av.

J eg har opp gjennom livet tenkt og uttalt at positivitet vil redde verden. Min far har anfektet «positivitet, positivitet, positivitet» som de tre viktigste elementene gjennom hele min oppvekst. Jeg har tatovert «Jeg er kreativ!» på brystet og har brukt dette som mitt varemerke gjennom hele min yrkeskarriere.

Men folkens - jeg har innsett at verken positivitet eller kreativitet er verd noe særlig, uten å få med den viktige essensen av takknemlighet.

Takknemlighet Det er lite fokus på takknemlighet.

Det kan synes vanskelig å være takknemlig i et samfunn som stenger ned, begrenser frihet, og endrer risiko-bildet på ukentlig basis. Men i disse dager er det i aller høyeste grad viktig å sette pris på hvordan vi har det der oppe i nord.

Ved å ha vakre Norge på god avstand, og ved å bo i en annen del av verden, blir man ydmyk av de store kontrastene.

Ser man internasjonale nyheter, fremfor snevre, selvorienterte, «lokale» nyheter fra vårt lille land, blir man ganske takknemlig bare for å kunne kalle seg norsk. Vårt samfunn er så bra, vi har så uendelig mange goder, så mange selvfølgeligheter som ikke er tilfelle i andre deler av verden. Vi er bortskjemte, vi tror vi har problemer og bekymringer.

I global målestokk er våre bekymringer bagateller å regne, kosmetikk, finish, småplukk, luksus. Jeg snakket mye med min bestefar om takknemlighet.

Han hadde mye vondt på slutten, og var smertelig klar over at han nok hadde vært vel dyster i sitt liv, preget av bekymringer og pessimisme.

Men oldebarn og tipp-oldebarn fikk han oppleve, og bare det i seg selv kunne være nok til å gjøre en vond dag ganske fin, med litt påminnelse.

Det er ikke mange mennesker forunt å få feire jul sammen 5 generasjoner, det er ingen selvfølgelighet. Å få være opphavet til mange flotte mennesker er en gave, en takknemlig trøst. Jeg dro aldri fra ham uten at jeg hadde fått ham til å dra på smilebåndet.

Oppgaven var veldig enkel om jeg tok med stjernejenta hans, lille Mia.

Negativt tankemønster

ei heller trenger de å henge lenge før du bytter dem ut. Den beste effekten får jeg av action-bilder, tatt uten motivets oppmerksomhet. Et hyggelig eller morsomt øyeblikk, fjeset til et barn som akkurat har stjålet pepperkaker, revet i stykker en dorull, har mistet en tann eller sydd tre sting i panna. Et tannløst inderlig smil, er på mange måter mye vakrere enn et smil med perfekte tenner, og likeså egnet til å fremkalle gode følelser. Bilder man kan leve seg inn i, kjenne igjen følelsen av, lukte og lytte til. Bilder som gir deg positiv energi og uendelig takknemlighet fordi du fikk oppleve akkurat den hendelsen, erindrer latteren, gleder deg over minnet av den eller de personene.

Takknemlighet er utrolig lett å påkalle, og kan skapes av små enkle valg. Tenk hvor takknemlig du kan bli av en varm dusj en kald morgen, om du ser for deg et liv uten denne luksusen. Smaker, musikk, fargespill og hyggelige samtaler, kan alle bli gjenstand for ditt takknemlighetsfokus om du bare bestemmer deg for det.

Jeg har også negative tankemønstre, og er ikke bedre enn andre, men har lært en effektiv teknikk jeg vil dele.

Mange har ledd godt hjemme i mitt hjem etter en tur på toalettet. Jeg fyller nemlig veggene i de mest trafikkerte rommene i huset med bilder, vanlige fotos, ikke nødvendigvis oppstilte positurer, som man har alt for mange av.

Bildene trenger ikke være blinkskudd,

Alt det herlige du er så heldig å ha opplevd kan summeres i bilder, om man er villig til å gå litt i seg selv.

For meg er ikke bilder «pynt». De representerer minner, positiv energi, takknemlighet og følelser - og jeg er avhengig av å bruke dem. Bilder, billige fotos i ulike rammer, uten system eller symmetri, fylt med gode øyeblikk. Det er mitt tips til alle, det skader ikke å prøve, det fungerer potensielt bedre enn antidepressiva eller kunstige stimuli. Det er kanskje unødvendig å beskrive hvordan leiligheten her på Madeira nå er dekorert.

Planen var storinnrykk av glade familiemedlemmer, som ved alle andre julefeiringer. Korona sørger nå for

at mine kjære julegjester henger på veggene rundt omkring. Det er selvfølgelig ikke noe i veien med symmetri og fine rammer, forstå meg rett, jeg har skjønt såpass, etter mange hint og ironiske anbefalinger fra gjester opp gjennom årene.

Vi kan bidra Tristhet melder seg ofte rundt gode minner, alle har sine ulike skjebner og historie å leve med. Husk at det ikke nødvendigvis er ekte glede og kjærlighet uten en tåre i øyekroken.

Sentimentalitet, summen av latter, glede og tårer, er i sannhet den takknemligheten vi savner alt for mye av.

Vi må passe på hverandre folkens, vi er unikt bra mennesker alle sammen i enden av denne karusellen. Verden trenger mer takknemlighet for å bli et bedre sted å være. Vi som har det best av alle, kan bidra til en slik endring, vi kan vise vei for mange andre som ikke har det så bra. Tenk på hvor mye vi kan være takknemlige for hver eneste dag. Vi er dødsheldige alle sammen når sant skal sies. Latteren melder seg fort når man finner ut av hvor mange absurde ting det går an å sette pris på. Ekteskap kan fikses bare man er takknemlige nok.

Med ønske om en riktig god jul og godt nyttår, hilsen oss i Sørlandsavisen.

Hilsen Odd Bjørn Jensen

45

SA

Ukens oppskrift:

Kokken Geir Kokkeutdannet siden 1984. Italia ligger hjertet nært. Hjemmelaget mat bør prioriteres. Lager mye Lavkarbo mat. Familie, gode venner, god mat og godt å drikke er nytelse i livet.

SPRØSTEKT FAMILIE/ TYNNRIBBE MED HJEMMELAGET SURKÅL. Julen nærmer seg, og naturlig er det da å komme med en rett som er den mest populære julemiddag i Norge. Ribbe, er populær og tradisjon blant ca.

44 % av befolkningen. Sammen med medisterkaker og pølse, er dette retten de fleste av Norges innbyggere spiser på julaften, eller i julen. Ellers er fordelingen, ca. 34 % spiser pinnekjøtt.

Vestlandet trekker ned svineribba, da der er ca. 69-70 % av vestlendinger som spiser pinnekjøtt. Resten av julematen, kalkun og torsk – lutefisk, fordeler seg på de neste plasser. Jeg for min del, sammen med min familie, har de siste åra begynt med et forholdsvis nytt produkt, tilsvarende smaker og med mer kjøttfylde, har vi Fenabog på bordet på julaften. Fenabog er saltet og tørket på samme måte som pinnekjøtt, men har større kjøttfylde. Oppskrift på Fenabog kommer om litt i bloggen.

I dette innlegget, er det svineribba som skal få sin hedersplass. Svineribbe har historie tilbake til tidlig 1900- tallet, da støpejernkomfyren begynte å dukke opp i de Norske kjøkken. Selve kjøttproduksjon av svin, startet omtrent samtidig

som poteten gjorde sitt inntog, tidlig 1700 – tallet. Dette sier historien har med at grisen har en mage, og at mennesket og grisen sloss om den samme maten. Før poteten dukket opp, var der ikke rom for andre enn drøvtyggere i samfunnet. Når poteten fikk sitt inntog, ble der “rester”, matavfall grisen kunne nytte seg av.

Sauer var ellers et lettere dyr å ha med å gjøre, da sauehold var mindre ressurskrevende dyrehold. Ribba, den kom på bordet, og har siden vært førende i Norsk julehistorie siden som vel den meste spiste julemiddag. De mest populære ribber er tynnribbe og familieribbe. Tynnribbe er uten filetkammen, som er med på familieribba.

Noen bruker ellers hele kam – delen, der filet og kotelettkam er med. Den sistnevnte er den minst brukte ribben.

Tynnribbe er det de fleste nyter. Skal du velge ut en flott ribbe, må du ha med fettstruktur under svoren. Om ikke, får du ikke den sprø svoren du ønsker.

300-400 gr. kjøtt pr porsjon.

Se mengdeberegning her:

I denne retten, har jeg ikke med medister kaker, pølser, svisker eller rosenkål.

Krydder i retten – brukes Afrikansk snøflak salt, Banasurapepper, sort – røkt, og Sumac som smaksforsterkere.

Krydder kommer fra Krydra.no Ribbestykket, rutes, om ikke det er rutet fra før. Krydres med salt og pepper dagen før, og legges i kjøleskapet til godgjøring.

Dagen etter, tas ribben ut av kjøleskapet noen timer før steking starter. Nærme seg romtemperatur. Ha grønnsaker som er opplyst til saus, legg dem i bunnen av en langpanne.

Fyll med varmt vann til like over grønnsaker.

Legg så ribben med svorsiden ned. Kle med bakepapir mot ribbe, og folie over, før den går i oppvarmet stekeovn på 160-170° C. Steketid ca. 1 time.

Ta så ribben ut, snu den med svorsiden opp. Øk temp til 200 – 210 °C i ca. 1 time til, før du skrur opp tempen til 250 °C for å srpø av svoren.

Pass på her så du ikke svir – skru eventuelt ned tempen noe for å ha kontroll. Etterfyll med vann om uttørring.

I den siste timen av ribbesteking, kan du starte SA

42

med poteter, grønnsaker og saus.

Surkål – rødkål som er ferdig fra dagen før, kan du godt vente med til de siste 20 min – kun varmes opp på svak varme. Om ikke du lager den i mellomtiden ribben stekes. Følg da instrukser i linken over. Poteter trenger ca.

30-40 min koketid. gulrot, kålrot og rosenkål, ca. 10 min koketid. Svisker kan du trekke lett i litt varmt vann og litt sukker i 10-15 min.

Sausen er for mange viktigst. Her bruner ikke jeg mel som mange sikkert vil gjøre, men bruker maizena som stivelse/tykning av sausen.

11. Sil kraften fra steking, når ribben er tatt ut av ovnen for hviling. Du får ca. 0,5 ltr deilig og smaksrik sky. Tilsett mer vann om ikke du får denne mengde sky.

12. Ca. 20 gr. maizena. Blandes ut i litt kaldt vann før den tilsettes i skyen.

13. Kok opp skyen slik at den tykner. Smak til med krydder til smak du ønsker. Sumak gir en litt syrlig tilnærming i sausen. Ha litt sukkerkulør om annen farge er ønskelig.

14. Bruk gjerne litt fløte om du vil ha en kremet saus. Sil om klumper.

Nå som alt er klart, serveres ribben med sprøstekt svor, gode poteter, herlig tilbehør.

Serveringsboller brukt her, kommer fra utvalg

Oppskrift 4 porsjoner.

1,5 kg familie – tynnribbe.

800 gr. kål – finsnittet. Oppskrift følger her. Deles på 2. https://kokkengeir.blogg.no/hjemmelaget-surkal-eller-rodkal.html 150 – 200 gr. poteter pr. pers. Velg den du liker.

1 – 1,5 dl. saus pr pers. Brun saus laget på kraft fra ribbesteking.

Oppskrift kommer lenger nede i innlegg.

100 gr. gulrot.

50 gr. kålrot – rosenkål.

150 gr. med medisterkaker – pølser, om ønsket. Kjøpes. om ikke du lager dette selv, som for mange er opplagt.

30 gr. svisker – og/eller tyttebær syltetøy – mange bruker dette som tilbehøret. 2 stk. gulrot, 1 stk. løk, 100 gr. sellerirot, 1/2 fennikel – til saus. Kuttes grovt.

Folk på Gata Hvordan skal du feire jul? Er du ferdig med forberedelsene?

Loulou Sofie Gran Pierre, fotomodell fra Kristiansand - Jeg skal feire med samboeren, sønnen vår på ett år og min mor. Jeg sier hvert år at jeg skal begynne tidlig med juleforberedelsene, og hvert år blir alt ordnet i siste liten. I år er intet unntak, men det er helt greit, ei fin jul blir det uansett.

Harald Bårdsen, Kiwanis-formann fra Voie - Etter en lang og til dels krevende diskusjon i heimen, ble det innkjøp av en nytt, kostbart juletre. Jeg er i gang med monteringen. Det kom jo i fire deler, ganske flatt i esken sin, og jeg har erfart at å benke ut alle greinene, ikke kan overlates til hvem som helst. Det må gjøres etter en gjennomtenkt plan, hvor både fasongen og bredden bestemmer retningen. I tillegg bærer treet allerede 500 små lys, som skal ha sin fremtredende plass.

Bård Torstensen, artist fra Arendal – Jeg skal feire jul i Oslo med min kones familie.

Jeg har absolutt ikke handlet inn noe som helst.

Vi blir åtte personer men kommer til å ta våre forhåndsregler med tanke på alles helse. Jeg håper det blir snø. Alltid. Hvis det blir hvit jul, føles det litt mindre klimakrise, og jeg kan gå på ski. Vi vet at klima er fucked up, så dette er mest en utopisk utsettelsestanke.

Bjørn M. Berg, artist fra Vige - Nå er vel jeg av den meget enkle varianten når det gjelder jul, og handler gaver alltid helt ved siste innspurt, men når jeg kun kjøper til min datter, hennes lillebror og min kjæreste, går det som regel greit. Når det kommer til selve julaften skal jeg for en gangs skyld ikke jobbe, og det er jo litt deilig. Så, da blir det feiring hos min eks-kjæreste og spleiselag på mat. Da håper jeg ho tar ansvaret for maten mens jeg sørger for at barne ikke river ned huset.

Helle Bergan, kommunikasjonsrådgiver fra Lillesand – Planen er å feire med min datter og et utvalg av beste-generasjonen, men er jo avventende i tilfelle det kommer nye restriksjoner. I så fall feirer jeg nok jul alene, uten at jeg ser mørkt på det i det hele tatt. Da blir det telefon, Zoom- og Skype-samtaler, og masse hygge uansett.

Julemat til kriseløsning er i boks. Ribbe er barndommens juletradisjon, og det blir ikke riktig jul for meg uten. Dessuten må jeg se Tante Pose.

Kristian Tingdal Tune, miljøterapeut fra Odderheia - Det blir en rolig jul hjemme med familien og mine foreldre. Gavene er bestilt på nett og begynner å ramle inn i disse dager. Ellers er fint lite gjort.

Hva gjelder smittevern blir det ingen klemming eller overnatting hos oss i år.

Eline Høyer, artist fra Kartheia - Det blir nok med min bestemor, mor og mine to søsken på Slettheia. Jeg tåler ikke mye julemat, men ser frem til å feire med dem jeg er glad i. Jeg ligger godt an i år med handlingen og har ordnet julegavene allerede. I jula pleier jeg dessuten å havne i det kreative hjørnet.

Tommy Premak, komiker fra Vennesla - Ettersom det har vært et spesielt år, frister det å ha en spesiell juleaften også, kanskje med PlayStation, junk food og en whisky til dessert; men det blir nok ribbe og pinnekjøtt med min mor, min bror og kjæresten min.

For meg, som mann, er det fremdeles lenge til juleaften. Jeg har ikke engang planlagt når jeg skal planlegge innkjøp.

I fjor kjøpte jeg siste gaven i romjula.

43

SA