ADVOKATSIDEN:
Samboeravtale Er det nødvendig å skrive avtale med din partner? Side 08
Sørlandsavisen
Kristiansand Uke 41 | 2020 | Torsdag . 08 Oktober | 4. Årgang | Gratisavis for hele nye Kristiansan
Lokal krigshelt hylles Nytt INNSTIKk
Se vårt flotte MOTORbilag!
Skogsidyll og havutsikt HYLLEST: «Vi må aldri glemme!» gikk som en rød tråd gjennom seremonien der stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan avduket relieffet. SIDE 14-15
Ukens tur tar oss til Einerfjellet i Grimstad der grønnsakbygda Reddal og havet utenfor ligger for våre føtter. Side 6-7
2
SØRLANDSAVISEN
SA
MENING
Har du noe på hjertet? Send din mening til vår redaktør: meninger@sorlandsavisen.no
Hjertesaker fra folket
Underlig kritikk I uke 39-utgaven av Sørlandsavisen Kristiansand har redaktør Tomas Fordelsen omtalt min kronikk «Hvor er artistene i klimakampen?» fra VG 7/9, i kritiske ordelag. Han tar artistene i forsvar og undrer seg over at jeg “retter pekefingeren” mot min egen stand. Det er ikke helt lett å forstå hva som er motivasjonen hans for å bruke lederspalten på dette, men jeg takker. I ingressen til VG-kronikken sto følgende: “Dette er en oppfordring, og en utfordring, til både nye og etablerte kunstnere i alle sjangere om å la seg inspirere til å heve sine stemmer i klimakampen”. Jeg anerkjenner selvsagt at artister og kunstnere, som folk flest, er forskjellige, har ulike livssituasjoner, uttrykksmåter og forutsetninger og feller ikke dom over noen. Formålet var å inspirere, samt få igang en debatt om hva artisters rolle kan være og hvordan vi i samarbeid med pressen og bransjen generelt kan gjøre en innsats for vår tids viktigste sak. Fordelsen erfaring er at “artister og kunstnere generelt, som er idealister på så mange andre plan, har det største klimaengasjementet” i befolkningen. Dette er også et poeng i min kronikk, som reiser spørsmålet om hvorfor det likevel er så få av oss som formidler dette kunstnerisk. Nettopp er mange i denne gruppen samfunnsbevisste og engasjerte mennesker. De er også synlige som meningsbærere, vant til å tenke kreativt og leve annerledes. Derfor er det synd at ikke flere benytter muligheten til å påvirke sitt publikum positivt gjennom innholdet de skaper, også når det kommer til klima- og miljørelatert problematikk. Kronikken er basert både på min egen tidligere motstand mot å ta i stoffet og prosessen mot å likevel gjøre det, samt på utallige samtaler med kolleger over de siste par årene. Alle er vi enige om at det er vanskelig, og jeg synes det er betimelig å diskutere hvorfor det er så vanskelig, hva vi kan gjøre med det og hvorfor det er viktig at nettopp vi kommer på banen. Fordelsen velger å lese innlegget som en anklage og mener visst at dette kan være spikeren i kista for artister som allerede lider under pandemien. Har de ikke nok å stri med? Joda, det er vanskelige tider for de fleste. Men klima- og miljøkrisen venter ikke på noen pandemi. Snarere bidrar
LEDER:
den til å forverre den, og gjør oss stadig mer sårbare for flere og langt farligere kriser. En holdning om at vi skal slippe å forholde oss til dette nå, er i beste fall korttenkt. Fordelsen virker fornærmet på artistenes vegne i den ene setningen, samtidig som han like etter fornærmer oss alle ved å påstå at ingen bryr seg om hva som er eller kan være vårt samfunnsoppdrag i en tid uten historisk sidestykke. “Mannen i gata ofrer vel sjelden en tanke for hva som er artisters samfunnsoppdrag? Hvorfor skulle det være nødvendig?” Jeg tror i alle fall ikke at artister selv er likegyldige til dette. I Fordelsens verden er det å bruke sin stemme i holdningsskapende arbeid eller som politisk verktøy fremstilt som en slags straff. I mine øyne er det tvert imot en mulighet, og jeg mener at tiden vi lever i krever en holdningsendring ift. hva populærmusikk og -kultur kan være. Min kritiker antyder også at jeg, selv om jeg “sikkert har et ektefølt klimaengasjement” kanskje er mest opptatt av å bygge “merkevare”. Merkevaren han sikter til er “klimapop”, et begrep jeg ganske riktig forsøker å etablere som sjanger. Jeg har dog ikke tatt patent på navnet, og selv om det er viktig for meg å være tydelig på hva jeg står for, er min agenda først og fremst å bygge “merkevaren” engasjement. Dersom jeg ønsket min egen lille nisje ville det vel være dumt å forsøke å verve flere? Han synes jeg skal invitere artistene til samarbeid, og det er nettopp det jeg gjør. Mine metoder er langt fra noen fasit, vi trenger alle mulige metoder og forsøk. Dersom musikk med klima- og miljørelatert tematikk blir mer “mainstream” vil kvaliteten trolig øke, variasjon bli bredere og musikken nå flere. Band og artister som Sundfør, Aurora, Sløtface og Valkyrien Allstars er flotte eksempler på folk som favner bredt og har bidratt til dette. Mer av det! Når jeg leser redaktørens kommentar slår det meg at linjer som «det er beundringsverdige med aktivisme, men ...» eller «det er fint med engasjement, men ... » sjelden kommer fra folk som har beveget seg utenfor komfortsonen og benyttet slike verktøy selv. Man kan kaste bort mye tid på å finne feil og peke på hva som ikke virker, men jeg tror mer på å gripe muligheter. Jeg tror også jeg kan si med ganske stor sikkerhet at Fordelsens vinkel i alle fall ikke bidrar til å løse krimakrisen i noen særlig grad.
Hildegunn Marie Tønnessen Seip fra MDG har tatt til orde for å se nærmere på hvordan vi som samfunn skal håndheve forbudet mot hatytringer. Saken gjelder SIAN men Seip greier å sause sammen dette med naziflagget som ble hengt opp ved Arkivet natt til 9. april. Hun snakker om hatytringer som lovbrudd, og at vi aktivt må jobbe for å hindre disse. Hvordan tenker hun så at det skal gjøres uten å bedrive forhåndssensur? Et prikkesystem? Tre dommer for hatytringer og du får ikke lenger tale offentlig? «Unge muslimer i Kristiansand spurte seg etter koranbrenningen på torvet om de ikke skulle få høre til her i byen. Sånn kan vi ikke ha det», skriver hun i sitt motsvar til min Leder datert 10. september. Samtidig finnes det ikke-muslimske kvinner som er redde for sin sikkerhet når de går alene i byen etter mørkets frembrudd, fordi de frykter muslimske menn og deres kvinnesyn. Vi har ikke politi vi kan sende inn i fremtiden for å se hvem som har tenkt å begå kriminelle handlinger. Det er kun på film. Selv om Seip ikke ser koblingene mellom forhåndssensur og fascisme, går det likevel på ytringsfriheten løs å skulle nekte noen å snakke offentlig. «Når SIAN stiller seg opp på gater og torg for å uttrykke sin forakt for islam og muslimer, er også oppvisningene fullspekket av hatefulle ytringer og symboler», skriver hun i samme brev. Allerede her utnevner Seip seg til dommer over en liten gruppe menneskers ytringer som best er bekjempet med ignorering. Det er vel rettsapparatet som skal bedømme om ytringene er hatefulle eller ikke? Dersom vi lar være å gi dem oppmerksomhet, og de eneste som lytter til deres kamprop er Politiet, mister deres uttalelser og utskeielser kraft og legitimitet. Dersom vi skal hindre SIAN i å snakke offentlig, vil det bare føre til at de får økt støtte fra sympatisører.
Tomas Fordelsen
Redaktør
Tlf: 419 27 299 |tof@sorlandsavisen.no
Mvh. Marte Wulff, artist og aktivist.
Utgiver:
Kristiansand
Sensur av SIAN
Tvende Media Postadr. PB 383, 4846 Arendal Produksjonssjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 E-post: tli@tvende.no
Tips oss: Tips oss om lokale saker post@sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00 Annonsebestilling: annonser@ sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00
Distribusjon: Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest Tel: 464 18 888 E-post: sdivest@schibsted.no www.sdiv.no Trykk: Amedia
Sørlandsavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no
3
SØRLANDSAVISEN
SEND OSS DITT INNLEGG
Vi i Sørlandsavisen Kristiansand ønsker å publisere flere meninger fra våre lesere. Brenner du for noe, har du en hjertesak, noe hyggelig eller spennnede å fortelle? Send den til oss! E-post: meninger@sorlandsavisen.no Legg gjerne ved bilde! - Papirutgave torsdag.
Ingen menneskerett å hate Hatytringer i det offentlige rom må håndteres med flere tanker i hodet enn ytringsfriheten. På lederplass 10. september hevder Sørlandsavisen Kristiansand at «krefter som MDG» vil kneble SIAN. Det spesifiseres ikke hvilke utspill det viser til, men vi vil likevel prøve å oppklare noen tilsynelatende misforståelser. Som representant for Kristiansand MDG har jeg tatt til orde for å se nærmere på hvordan vi som samfunn skal håndheve forbudet mot hatytringer, som vi allerede har lovfestet i straffelovens paragraf 185. Den såkalte rasismeparagrafen forbyr diskrimerende eller hatefulle ytringer rettet mot noens
hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, legning eller funksjonshemming. Det spesifiseres at også bruk av symboler regnes som ytringer. Derfor stilte vi oss undrende til at de som heiste naziflagg ved Arkivet i Kristiansand natt til 9. april 2018 ble frikjent i lagmannsretten. Kunne man tenkt seg noen mer hatefulle symboler, på et mer symboltungt tidspunkt og sted? Når SIAN stiller seg opp på gater og torg for å uttrykke sin forakt for islam og muslimer, er også oppvisningene fullspekket av hatefulle ytringer og symboler. Det inkluderer både brenning, spytting og riving av Koranen, og grovt generaliserende, ekstreme og ubegrunnede anklager om muslimer. Hvordan kan vi i størst mulig grad
forebygge og hindre denne typen hatkriminalitet? Det handler ikke om å «forby enkeltindivider eller grupper å ytre seg», eller å «kneble» noen «for meninger man ikke liker», som Sørlandsavisens lederskribent misforstått påstår. Det handler om hatytringer som er lovbrudd, og at vi aktivt må jobbe for å hindre disse. Bør det da være en selvfølge å få tillatelse til en offentlig markering for å fronte en hatefull ideologi? Det er ikke gitt hva som er de beste grepene, men vi må ta debatten på alvor. Hatytringer er nemlig et samfunnsproblem som undergraver den offentlige samtalen for oss alle. De gjør ytringsrommet mindre for minoriteter, og frarøver dem muligheten til
å kjenne seg hjemme og velkommen i sitt eget samfunn. Unge muslimer i Kristiansand spurte seg etter koranbrenningen på torvet om de ikke skulle få høre til her i byen. Sånn kan vi ikke ha det. Ytringsfriheten betyr ikke at alt er lov, bare det er en ytring. Den må stadig veies opp mot andre friheter og rettigheter og lovverkets rammer. Drapstrusler er f.eks. ikke beskyttet av ytringfriheten. Så kunne man jo spørre seg når noen nazistiske og andre høyreekstreme ytringer nærmer seg å utgjøre kollektive drapstrusler? Vi vet at noen har tydd til vold på slikt grunnlag før.
«venstrevridd politistat», noe den nevnte lederartikkelen også sauser sammen med voldelige reaksjoner på SIANs demonstrasjoner. Om det var noen som helst tvil, står MDG for en fullstendig ikkevoldelig linje, med vekt på forebygging og klok håndheving av lovverket.
Det er drøyt å påstå at man ved å diskutere håndheving av rasismeparagrafen står i fare for å gå «i fascistisk retning» mot en
Hildegunn Marie Tønnessen Seip Formannskapsmedlem for MDG i Kristiansand
Hatytringer er allerede forbudt, men det ser ut som vi trenger enda bedre verktøy for å bekjempe dem. I det lange løp vinner vi med mer kjærlighet og bedre forebygging på bredt plan. Her og nå må fellesskapet slå ring om friheten og tryggheten til dem som dette hatet er retta mot.
4
SØRLANDSAVISEN
UKENS INNSENDER Lucas er en norsk illustratør født i Buenos Aires i 1979. Han har drevet med tegning så lenge han kan huske. Som ungdom ble han inspirert av å se kunstnere tegne karikaturer og begynte selv å tegne folk på gata i Buenos Aires. Etterhvert fikk han undervisning av noen av verdens beste illustratører. I løpet av årene har han utviklet sin egen personlige strek og tegnet for både norske og utenlandske aviser. I tillegg har han hatt mange illustratøroppdrag fra private kunder og bedrifter. I dag jobber Lucas som IT konsulent og bor i Arendal, sammen med sin kone Jorunn og sine to skjønne dødtre Lara og Kaja.
Lucas Icasatti
SØRLANDSAVISEN
SA
5
NYHETER
Rondt forbi Vi gir deg både små og store nyheter fra Kristiansand og omegn.
AV TOMAS FORDELSEN
Biblioteket hacket
Kristiansand folkebibliotek meldte den 1. oktober at de har oppdaget inntrengere i desember 2019 og juli 2020. Hackerne kan ha overvåket innlogging fra lånere. Informasjonen som kan ha kommet på avveie er navn, adresse, e-postadresse, mobilnummer, lånehistorikk, PIN-kode på lånekort og passord. Derfor oppfordrer biblioteket deg til å bytte passord og PIN-kode på lånekort dersom du har slikt fra før av. Det skal ikke ha vært lekket noe sensitive personopplysninger.
Brannstifter i Frivillighetens hus
Frivillighetens hus på Eg har stått ubrukt lenge mens tomten har vært til salgs. Den tidligere sykepleierskolen har forfallet og tiltrekker seg nå hjemløse og rusmisbrukere. Det finnes tydelige tegn på at uvedkommede har trengt seg inn i bygget ved flere steder. Den første helgen av oktober ble en kvinne arestert for å ha tent på puter og annet inventar inne i bygningen. Det ble ikke synlige skader på bygningsmassen.
Vil ha kommunen tilbake
En gruppe songdøler har dannet et opprop om å få omgjort kommunesammenslåingen. Gruppen har opprettet en facebookgruppe som heter «Nok er nok. Vi vil ha
Songdalen kommune tilbake». I skrivende stund har facebookgruppen 580 medlemmer.
Bilfri Lundsbro
Bystyret har blitt enig om at Lundsbroa skal bli bilfri for å få ned biltrafikken gjennom kvadraturen og gjøre fremkommeligheten bedre for myke trafikanter. Dette er først og fremst en test som skal vare i 12 måneder. Motstanderne hever at det vil føre til økt belastning på Nordre Oddernesbrua som allerede er belastet med rushtrafikk, økt butikkdød i sentrum og mer forurensende køkjøring rundt byen.
Demonstrasjon førte fram
Onsdag 30. september demonstrerte et hundretalls kulturarbeidere foran Rådhuset i Kristiansand for å markere sin frustrasjon over at kompensasjonsordningen for frilansere og selvstendig næringsdrivende skulle legges ned den 1. november til fordel for en stimuleringsordning for eventbransjen. Markeringen var et ledd i en landsomfattende protest. Kulturarbeidere i alle de store byene gjorde det samme. Protesten førte frem ettersom vi allerede 3. oktober fikk vite at den eksisterende kompensasjonsordningen skal bestå ut året. – Dessverre blir det en litt lavere kompensasjonsgrad, men det er
PÅTENT: Dette ble forsøkt påtent i Frivillighetens hus på Eg av en kvinnelig okkupant som nå er arrestert for forholdene den første helgen av oktober.
bedre enn ingenting, skriver Creo, forbundet for kunst og kultur.
Kristiansand Klatresenter satser på å åpne til våren 2021.
Klatresenter får grønt lys
Kjærlighetsstien åpen igjen Nytt spisested i Kristiansand
I den aller første utgaven av Sørlandsavisen Kristiansand, i januar 2018, skrev vi om at Kristiansand skulle få nytt klatresenter. Byggingen av dette ble satt på vent grunnet naboklager. Alt lå klart til byggestart før sommeren og åpning før julen 2020. Slik ble det ikke. Grim velforening ønsket en mer detaljert regulering og plan for området. Dette førte til en utsettelse. Nå er byggingen i gang igjen og
For dem som savnet å gå tur i Kjærlighetsstien på Eg, er den midlertidig åpnet igjen. Denne var stengt tidligere på sensommeren og høsten for rydding av trær og vegetasjon. Veien er fremdeles en grusvei men har blitt litt bredere enkelte steder for å kunne anvendes av utrykningskjøretøy i tilfeller hvor fremkommeligheten på hovedveien er redusert. Kjærlighetsstien blir dermed
beredskapsvei når den nye psykiatriske avdelingen står ferdig. Murbyen har fått et nytt spisested. Mr. Empanada serverer hjemmelagede empanadas, en søramerikansk rett som kan minne om små innbakte pizzaer, eller fylte horn. Fyllet består som regel av kjøtt og grønnsaker, men det finnes også vegetarvarianter. Dem som står bak Mr. Empanadas kommer opprinnelig fra Colombia og har vært et fast tilskudd under Den Internasjonale Kulturfestivalen i en årrekke, hvor de har servert sine empanadas fra en pop-up-bod.
6
SØRLANDSAVISEN
SA UT PÅTUR Ditt turforslag i nærområdet
Ukens vandring:
Skogsidyll og havutsikt Ukens tur tar oss til Einerfjellet i Grimstad der grønnsakbygda Reddal og havet utenfor ligger for våre føtter.
UTEN MAT OG DRIKKE: For mange er en god rast selve høydepunktet, og når den kan finne sted på turens høyeste punkt, blir det knapt bedre.
Med utgangspunkt i Kristiansand er det to alternative veier for å komme til startstedet for denne turen. Man kan kjøre RV41 til Birkeland, kjøre videre en kilometer og ta av til høyre mot Hobbesland og Beisland, og videre til gården Stømne hvor det er en lomme på høyre side med plass til tre-fire biler. Gå bilveien videre ca. 300 meter til skiltet «Kjørkevegen» dukker opp på høyre side. Her begynner den merka stien som tar oss til Einerfjellet. Det er også mulig å kjøre E18 til Grimstad og ta av til Reddal. Da kjører du gjennom vakre Landvik og Reddal før veien fører opp på heia til Stømne. Dette alternativet gir noe lengre kjørevei.
Tett skog og vid utsikt
Stien tar oss gjennom nokså tett skog før det bærer opp til et flott utsiktspunkt. Noen vil nok lures til å tro at nå er vi ved turens mål, Einerfjellet. Å, nei, det er et stykke igjen. Vi skal videre på stien (hold til venstre) og ned et bratt fjell til en dyp dal hvor vi treffer igjen Kjørkevegen, stien som folk på Beisland brukte når de bar kiste til begravelse i Landvik kirke. «Liksteinen» er en flat stein der bærerne hvilte før de skulle til på siste del av veien ned til Reddal og Landvik. Videre går vi gjennom tett skog og opp en bratt kleiv med eikeskog som tar oss til turmålet. Etter å ha slitt i motbakke gjør det ekstra godt å komme til topps på
Einerfjellet 247 meter over havet. Einerfjellet er en flat rygg der ingen trær skygger for utsikten, og for en utsikt. Reddalsbygda ligger for våre føtter. Vi skimter toppen av fyrlykta i Homborsund, og ellers er det blått hav så langt du ser.
Rundtur med klokka
Her er mange fine plasser for å raste. Ly for vinden er det også om du dukker litt ned i terrenget. For å komme tilbake til utgangspunktet velger vi fortrinnsvis å følge stien videre, fremfor å gå samme vei tilbake. På dette siste stykket er det mer sporadisk merking med gult, så vær nøye med å følge stien som for det meste er synlig i terrenget. Vi passerer noen idylliske små tjern som nok kan friste til en dukkert på varme sommerdager. Stien ender på veien noen hundre meter øst for Stømne, så siste stykket til fots følger vi bilveien tilbake til der vi parkerte. Turen til Einerfjell er altså en rundtur og det er selvsagt valgfritt om en vil gå med eller mot klokka. Kartet viser startsted øst for Stømne. Da går du mot klokka. Vi anbefaler å ta turen som beskrevet, altså med klokka. Sett av i alle fall tre timer til turen inkludert en god rast på fjellet. Terrenget er for det meste lettgått, men med noen bratte partier som kan sette kondisjonen på prøve. Ta det som en frisk utfordring. Det kan stedvis være bløtt, så solid fottøy anbefales.
KART: Her er startpunktet markert øst for Stømne gård. Vi anbefaler å starte fra Stømne og gå med klokka rundt.
STILLE IDYLL: Slike små vannliljetjern er det flere av langs stien.
ÅPENT LENDE: Fine strekk med svaberg og spredt furuskog dominerer på deler av turen til Einerfjellet.
SØRLANDSAVISEN
7
HØST TILBUD FASADEVASK: -15% i september -20% i oktober
t 0-100m2 før 4000,-
150-200m2 før 6000,-
Sept 3400,-/Okt 3200,-
Sept 5100,-/Okt 4800,-
100-150m2 før 5000,-
200-250m2 før 7000,-
Sept 4250,-/Okt 4000,-
Sept 5950,-/Okt 5600,-
Bestill på utvendigrenhold.no Rabattkode: “september15” / “oktober20” Priser er basert på antall m2 med vegg du ønsker vasket, dette regner du enkelt ut ved å ta omkrets av huset ganger høyden. Alle priser er inkl. mva og faktura sendes etter utført arbeid.
38 36 33 38 – utvendigrenhold.no
VAKRE REDDAL: Bygda som er kjent for å levere tidligpoteter til kongens bord tar seg ekstra godt ut fra Einerfjellet 247 m.o.h. Reddalsvannet og havet sees i det fjerne.
Arne Lunde Journalist Tlf: 922 65 671 | post@sorlandsavisen.no I “Ut på tur” spalten skriver vår faste turjournalist Arne Lunde om de mange flotte turområder som finnes i og rundt Kristiansandsregionen.
Han håper serien kan bidra til å senke t erskelen for å gå ut på tur, og at flere vil ta i bruk det flotte turlandskapet her på Sørlandet.
post@utvendigrenhold.no
8
SØRLANDSAVISEN
SA
Advokat- og eiendomsspalten
Skivik & Co vil i denne spalten presentere forskjellige aktuelle tema innenfor juridiske emner og eiendomsmegling hver uke i Sørlandsavisen. Du kan også lese artiklene i Sorlandsavisen.no under fanen forbruker/økonomi, samt i E-avisen hver uke
Er det nødvendig å skrive samboeravtale? Stadig flere par velger samboerskap fremfor å gifte seg, og vi opplever at mange lever i den tro at lovverket sidestiller ektefeller og samboere ved et samlivsbrudd. Slik er det ikke, og dersom man ikke har sikret seg gjennom en skriftlig samboeravtale kan man dessverre stå tomhendt tilbake ved et eventuelt brudd. Ettersom det ikke finnes en alminnelig lov for samboere når det gjelder organisering av felles økonomi, slik tilfelle er for ektefeller, bør man selv sørge for å skrive en detaljert samboeravtale som regulerer eierforhold og forpliktelser på en ryddig måte, og gir deg en økonomisk trygghet og forutsigbarhet.
Ingen formkrav
Det er ingen formelle krav til en samboeravtale, slik som for eksempel for ektepakt og testament. Men avtalen bør alltid inngås skriftlig og utstedes i to eksemplarer, slik at hver av partene beholder ett eksemplar.
Samboeravtale
Hva hadde den enkelte med seg inn i samboerskapet, og hvem eier hva? Etter et langt samliv med sammenblandet økonomi viser det seg ofte vanskelig å dokumentere hvem som anskaffet hva, eller hvor stor eierandel hver av samboerne har i de forskjellige gjenstandene. Dersom ingen skriftlig avtale er laget, er derfor risikoen stor for at delingen ved et eventuelt brudd kan bli svært vanskelig, og i verste fall kan du gå tomhendt ut av samboerskapet. Samboerne bør derfor sette opp en liste over den enkeltes eiendeler, og hvor stor andel hver av partene eier av de gjenstandene som er felles. Dette gjelder ikke bare bolig, men også hytte, bil, båt, bankinnskudd, innbo og løsøre.Husk også på å oppdatere listen fortløpende når dere anskaffer nye gjenstander i løpet av samboerskapet.
Gjeld
I avtalen bør man også ha
colourbox.com
med bestemmelser om gjeldsforpliktelser og rettigheter. I utgangspunktet har hver av samboerne ansvar for sin egen gjeld. Samboeravtalen bør derfor ha en oversikt over hva som er den enkeltes særgjeld, samt hva som er gjeld tatt opp i fellesskap og hvordan denne gjelden er fordelt. Her kan det også avtales at renteutgiftene skal fordeles på en annen måte enn eierbrøken tilsier, for eksempel hvis den ene tjener mye mer enn den andre. Dersom en av samboerne har bidratt med nedbetaling av den andres gjeld, og skal ha rettigheter som følge av dette, er det viktig at dette avtalefestes. Dette er et punkt som ofte fører til krangler i ettertid.
Utgiftsfordeling
Økonomi er en vanlig kilde til konflikt i parforhold, og ikke minst når et forhold opphører. Derfor kan det være hensiktsmessig med en avtale som sier
noe om hvordan utgiftene skal fordeles, slik at begge parter føler at utgiftsfordelingen er rettferdig. Eksempler på dette kan være: • Fordeling av faste utgifter som husleie, strøm, forsikringer, ferier, mat osv. • Kostnader til vedlikehold og utbedring av bolig • Nedbetaling av boliglån/lån på bil • Fordeling av kostnader for oppussing
Samlivsbrudd?
Det kan være naturlig å opprette en felles utgiftskonto som går til dekning av faste utgifter, der det avtales hvor stor andel hver av partene betaler inn.
Vi anbefaler å få en samboeravtale som er skreddersydd til hvert enkelt samboerpar.
Testament
Ettersom samboere ikke automatisk har arverett etter hverandre, vil vi sterkt anbefale å sikre hverandre gjennom et gjensidig testament som oppfyller gjeldende formkrav. Skriv inn i samboeravtalen at dere har opprettet gjensidig testament.
En samboeravtale bør inneholde bestemmelser om hva som skal skje ved et eventuelt samlivsbrudd. Det kan gjelde fordeling av eiendeler, ansvar for gjeld, salg/ overdragelse av felles bolig, frister og betingelser knyttet til dette. Det kan f.eks. gjøres bestemmelser om at verdsettelsen skal skje til markedsverdi, og at dersom en av partene krever det, skal det brukes takst.
Samboeravtalen bør man skrive mens kjærligheten blomstrer og «himmelen fremdeles er blå»! Da er det lettere å enes om en avtale som begge føler er riktig og rettferdig, enn om man venter til forholdet har kjølnet og tingene ikke ble slik man hadde sett for seg.
Adv. Geir Skivik
982 86 000 /geir@skivikmail.no Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: post@skivikmail.no eller ringe oss på 926 15 100 Skivik & Co Markensgate 8 – 4. Etasje Inngang fra Dronningens gate
SØRLANDSAVISEN
9
10
SØRLANDSAVISEN
SA
KRONIKK
TENK DEG OM: Veien fra arbeidsledig til jobb kan faktisk være ganske lang. Det hjelper ikke med folk som dømmer deg og kaller deg lat fordi du går hjemme på dagpenger.
Jobbløs:
Hva jobber du med? Å søke jobber kan være rimelig slitsomt, spesielt når folk hele tiden spør eller dømmer deg. Sak og illustrasjon av LISEN VENNESLAND
Se for deg at du er på fest. Du er arbeidsledig. Det er nye mennesker her du ikke kjenner. Du må
fortelle om deg selv til samtlige som ønsker å bli kjent med deg. La meg herved presentere spørsmålet du har gruet deg til hele kvelden: “Hva jobber du med?”
på dette spørsmålet definerer deg. Det er ikke noe gøy å måtte svare at “Nei, jeg har faktisk ikke jobb.”, ei heller gir det god stemning med alle oppfølgingsspørsmålene som følger.
Arbeidsledig
En kan ha mistet jobben, fått sparken, mistrives på arbeidet, eller rett og slett blitt ordentlig syk av å jobbe der en gjorde. Kanskje har du gått sykemeldt fra arbeidsplassen din i lengre tid og gruer deg til du skal
Når du er arbeidsledig er ikke dette det gøyeste spørsmålet å få, nemlig. Hver gang en møter nye mennesker, er dette et av de vanligste spørsmålene å bli stilt. Det er lett å føle at svaret
tilbake. Kanskje er du nettopp ferdig med studiene, men det er ingen som trenger nye ansatte innen reiseliv akkurat nå. Spørsmål rundt jobb er ofte noe en gruer seg til når en skal treffe nye mennesker, når ting ikke er helt på plass.
Press
Veien fra arbeidsledig til jobb kan faktisk være ganske lang. Det hjelper ikke med folk som dømmer deg og kaller deg lat
fordi du går hjemme på dagpenger. Skal en trekke noe positivt ut fra alle som har mistet jobbene sine grunnet corona, må det være at flere får forståelse. Forståelse av at det å være arbeidsledig ikke er fordi du er lat og heller bare vil være hjemme å streame Netflix. Javel, så kan en som arbeidsledig sove litt lengre på morgenen noen ganger, mens du i jobb må stresse deg til kontoret. Men har du tenkt på at det å lage
SØRLANDSAVISEN
11
CV, og den perfekte jobbsøknad som passer til hver enkelt jobb en søker på faktisk er en heltidsjobb i seg selv? For ikke å snakke om dialogen og krav som må følges opp med NAV når du får dagpenger. Det er også et konstant stress å tenke på at du nå får et hull i CV ‘en, som du sikkert blir spurt om å forklare ved neste jobbintervju. Ikke bare skal søknader skrives og sendes. Du skal møte opp på intervjuer og alltid stille som den beste versjonen av deg selv, til og med når du har en dårlig dag. Du konkurrerer mot mange andre og det er ikke en gang sikkert at det er drømmejobben du søker på. Kanskje har du fått mange avslag fra jobber du har
stilt til intervju på. For hvert nei du får, blir det hver gang litt vanskeligere å grave frem motivasjon for å kunne begynne på nytt, finne en jobb du vil ha, sende en søknad og stille opp på intervju. Arbeidsledighet er ikke for pyser. Det er lett å la seg skremme av alle forventningene der ute. Det er lett å bli sliten og lei av spørsmålet “hva jobber du med?” Husk at hva du jobber med ikke er det eneste som definerer deg, og hvis det hjelper, er det mange i den samme arbeidsløse båten i disse corona-tider. Lykke til med jobbsøking og jobbintervju.
Lisen Vennesland Journalist Tlf: 923 34 189 | post@sorlandsavisen.no Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sorlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.
Vil du hjelpe en småbarnsfamilie? Mange opplever stress og bekymringer i hverdagen. Som frivillig familiekontakt tilbyr du støtte, vennskap og avlastning til foreldrene, til beste for barna. Å få besøk av en frivillig en gang i uken, gir familien overskudd og glede.
Kurs for nye frivillige starter 19. oktober Ønsker du mer informasjon? Hilde Lam, tlf.: 456 02 663 hilde.lam@frelsesarmeen.no www.home-start-norge.no www.frelsesarmeen.no
12
SØRLANDSAVISEN
Tilgjengelig for enda flere Med rundt 2000 deltagere i året er trafikksikkerhetstiltaket Trafoen i Sørlandsparken allerede godt besøkt. Nå får enda flere muligheten til å oppleve prosjektet gjennom VR-briller. AV AINA LUDVIGSEN
Solstrålene danser over glattkjøringsbanen på toppen av Sørlandsparken en dag mot slutten av mai. En rekke ekvipasjer manøvrerer motorsykler rundt på det glatte underlaget, men det er ikke for dem Sørlandsavisen har tatt turen i dag. Helt nederst på den store parkeringsplasser ligger et grått bygg med en noe snodig arkitektur. Det er dette bygget, eid av Agder Fylkeskommune, som er tema for denne artikkelen. – Vi har dessverre bildeforbud innendørs da vi ønsker at de som kommer her skal bli litt overrasket. De aller fleste som kommer hit vet ikke helt hva de går til. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være, smiler Anette Risvand Fossheim som sammen med Marit Bech Olsen skal guide avisens utsendte gjennom trafikksikkerhetstiltaket Trafoen.
Ungdommens idé
Vi skal nesten 20 år tilbake i tid. En tragisk trafikkulykke kostet fire ungdommer livet og tilbake satt en vennegjeng i dyp sorg og frustrasjon. Det var ikke
første gang vennegjengen opplevde en trafikktragedie, og ungdommene følte at noe måtte gjøres. Et brev ble sendt til daværende samferdselsminister Torill Skogsholm og etter et besøk i Oslo begynte ballen å rulle. Ungdommene ble møtt av representanter fra trafikksikkerhetsmiljøet i Agder, og ideen begynte å ta form.
Marit forteller at Trafoen er åpen for deltagere over 15 år som ferdes i trafikken og at nesten 2000 deltagere i alle aldre hvert år er innenfor dørene. Ingenting i Trafoen er tilfeldig lagt opp og den er i dag den eneste av sitt slag i Norge. Hun forteller at besøket i Trafoen åpner for ny refleksjon og bevissthet hos de aller fleste. Vi opplever at filmene gjør inntrykk.
– Resultatet ble Trafoen, og målet er at besøkende skal få kjenne litt på de samme følelsene de selv satt med etter tapet av vennene. Trafoen er et eget bygg med fem rom. I fire av rommene vises det film, mens det femte rommet er til samtale og refleksjon. Deltakerne går gjennom rommene i en fastsatt rekkefølge, og opplever gjennom filmene en trafikkulykke på nært hold. De fleste som går gjennom bygget forteller etterpå at de har fått seg en tankevekker. Det var viktig for ungdommene at vi ikke skulle rette noen pekefinger mot noen og det tror jeg vi har klart, sier Anette.
– Vi har et godt samarbeid med ungdoms- og videregående skoler, kjøreskoler, opplæringskontor, politiet og kriminalomsorgen. Vanligvis kan vi ta imot grupper på seks, men på grunn av koronarestriksjonene er det nå maksimalt tre om gangen. Vi kan også tilby et tilrettelagt opplegg for bedrifter, forteller hun.
Små grupper
– Vi ønsker å få frem alvoret i hva trafikksikkerhet er. Det er veldig mange ting man kan lese seg til, men det sterkeste er ofte å høre om hva andre har opplevd. Om man bare ser en film, får man en distanse. Som instruktør hos oss må man tåle å høre sterke historier fra virkeligheten. Det er disse historiene som gjør at
SØRLANDSAVISEN
13
JOBBER: Marit Bech Olsen og Anette Risvand Fossheim arbeider i Trafoen og kan fortelle om mange sterke historier.
SAMTALE: F.v: Etter en tur i trafoen er det tid for både samtale og refleksjon.
vi brenner for det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet, legger hun til.
VR-briller
Det er det samme opplegget som blir brukt på alle aldersgrupper. Samtalene blir styrt ut fra deltakernes historier og erfaring. Trafoen er i dag ikke en obligatorisk del av kjøreopplæringen, men Olsen forteller at tilbakemeldinger fra deltagere tilsier at den burde vært det. – Trafoen treffer deg der du er, i din situasjon. Vi hører ofte fra den yngre garde at «her burde Pappa vært», og det er sterkt å høre på. Denne aldersgruppen har selv ikke lappen og er prisgitt at andre kjører trygt. Ofte er de ikke klar over eller har reflektert over farene. De er trygge på at Pappa vet hva han holder på med når han ligger i 210 kilometer i timen på Autobahn i Tyskland. Om man ikke kan stole på Pappa, hvem kan man da stole på?
TRAFIKK: Trafoen er eid av Agder Fylkeskommune og kan ta i mot folk i alle aldre.
– Det er nok mange samtaler som har blitt tatt rundt middagsbordet etter et besøk her, og da har vi oppnådd noe av det vi ville. Nytt av året er at Trafoen nå også er tilgjengelig i VR-format. Anette forteller at det på grunn av koronasituasjonen dessverre ikke har blitt benyttet i praksis enda. Tiltaket er støttet av Samferdselsdepartementet. – Vi gleder oss veldig til å få startet opp. Tanken er at vi skal kunne ta med oss Trafoen ut til for eksempel skoler som ikke har mulighet til å komme til oss. På denne måten kan vi nå ut til enda flere mennesker enn vi gjør i dag, sier hun.
Flere tilbud
I tillegg til Trafoen finnes det også et trafikksikkerhetstiltak her ute som heter 18pluss, som består av tre moduler på totalt 4,5 timer. Dette onluderer Trafoen, glattkjøringsbanen og en simulert trafikkulykke. Kurset
er beregnet på ungdom fra 18 til 25 år som har lappen på bil. Instruktørene i bilene er ungdommer på samme alder som selv har tatt kurset. Olsen legger til at målet er at alle lærlinger i Agder får tilbud om et av tiltakene fylket har her. – På 18pluss kurset får deltagerne prøve seg på banen i en ny bil med alle hjelpesystemer opp mot en typisk ungdomsbil uten noen hjelpesystemer, lik en kjøreskolebil. De blir også møtt av ungdom på deres egen alder som instruktør, ung- til ung formidling, noe vi tror har mye å si for hvordan ungdom tar imot informasjonen på, avslutter Olsen. – Kursdeltakerne får også prøve seg som førstemann til en trafikkulykke. Her får de øve seg på opptreden på skadested, og utføre i praksis det de tidligere har lært i teori, avslutter hun.
14
SØRLANDSAVISEN
Krigshelt hedret:
Avduket: Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan har nettopp avduket relieffet, mens Kristiansandsordfører Jan Oddvar Skisland minner forsamlingen om viktigheten av å slå ring om vår frihet. Samtidig påpekte han hvordan livet er fylt av kontraster, her på stranda med sommerglade badegjester, og en alvorstung minnemarkering over en som ga sitt liv for Norges frihet.
Minnemarkering i sommeridyll
Søgnemannen og Linge-karen Johan Fredrik Jakobsen Aaros sitt navn vil for alltid stå risset inn i fjellet ved Årosstranda i Søgne. Onsdag 12. august, på en av sommerens varmeste dager, ble et bronserelieff avduket for å hedre den unge mannen som ofret livet sitt under krigen for at Norge atter skulle bli fritt. AV ARNE LUNDE
«Vi må aldri glemme!» gikk som en rød tråd gjennom seremonien der stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan avduket relieffet. Datoen var ikke tilfeldig valgt. Den 12. august for 77 år siden
valgte Aaros å ta sitt eget liv ved å skjære over halspulsåren med en tollekniv idet han ble omringet av tyske soldater på Rudjordheia i Lyngdal. Alternativet ville være tysk fangenskap og tortur på Arkivet i Kristiansand for å få Linge-karen
til å røpe et stort nettverk av motstandsfolk. Siste radiomelding fra Rudjordheia Fredrik Aaros, som var telegrafist, hadde, sammen med Linge-mannen Tor Hugo van der Hagen, operert en illegal radiosender på heia i
Lyngdal siden mars 1943 og frem til den skjebnesvangre dagen 12. august. Dette var siste gangen de skulle sende fra Rudjordheia, før senderen skulle flyttes til Sirdal. Hagen klarte med nød og neppe å unnslippe. Liket av Fredrik Aaros
er aldri blitt funnet slik at familien ikke har hatt en grav å gå til. Bronserelieffet som ble avduket til tonene fra Søgne musikkorps, står godt synlig i Sandefjellet på Årosstranda like ved strandstien
SØRLANDSAVISEN
15
MINNE: Relieffet har fått sin plass på Sandefjellet.
Verdig: Søgne musikkorps spilte «Å eg veit meg eit land» mens Harald Evensen fra Norsk Veteranforbund stod æresvakt med flagget.
som går mellom Høllen og Åros. Fredrik Aaros ble født og vokste opp på gården Åros i Søgne. 17 år gammel dro han til sjøs og utdannet seg etter hvert til telegrafist og styrmann. Da krigen kom til Norge dro han, sammen med tre andre karer, over til England i en seilbåt for å kjempe mot okkupasjonsmakten derfra. Stedet de fire seilte ut fra en junidag i 1940, var nettopp
om krigshelten Aaros og har gjort den kjent for mange. Haugland foreslo høsten 2019 overfor Søgne kommunestyre at Fredrik Aaros skulle bli hedret, og en komite ble nedsatt som anbefalte et relieff i bronse sentralt på Årosstranda. Bronserelieffet viser fenrik Aaros i profil i Linge-uniform og er utformet av kunstner Erik Pirolt. Jan Sverre Hageland i Mandal har
Årosstranda, hvor avdukingen av minneplaketten skulle finne sted 80 år senere.
Dø om så det gjelder En sentral person for å få realisert minnestedet, er Magne Haugland, kulturrådgiver i Kristiansand kommune (tidl. Søgne kommune). Hans bok, «Dø, om så det gjelder», skildrer levende og sterkt historien
stått for støpingen. Det har følgende innskrift: MOTSTANDSMANNEN FREDRIK AAROS 11.1.1911-12.8.1943 HAN DRO I JUNI 1940 MED SEILBÅT FRA ÅROSSTRANDA TIL ENGLAND. BLE TELEGRAFIST I KOMPANI LINGE OG TOK SITT EGET LIV DA HAN UNDER
RADIOSENDING I LYNGDAL BLE OMRINGET AV TYSKE SOLDATER. Kristiansand kommune, Søgne og Greipstad sparebank og Christianssands Sjømandsforening har bevilget penger til minneplaketten.
16
SØRLANDSAVISEN
SA
NYHETER
Persontilpasset behandling vil redde liv Selv om det nå er dobbelt så mange som får brystkreft i dag sammenlignet med situasjonen 60 år tilbake, er et langt flere som overlever, takket være avansert og persontilpasset behandling. Dette er noen av temaene for årets Rosa Sløyfe-aksjon som starter i dag, torsdag. AV Ivar Eidsaa
Hver dag får ti norske kvinner og menn den uvirkelige beskjeden om at de har fått brystkreft, en kraftig økning sammenlignet med situasjonen for noen tiår siden. – Heldigvis er det også flere som overlever, takket være avansert og persontilpasset behandling. Pengene som samles inn under årets aksjon går til forskning på brystkreft, sier distriktssjef Geir O. Wehus i Kreftforeningen. – Før fikk alle med brystkreft den samme behandlingen. I dag vet vi at kreftsvulster er like ulike som oss mennesker, og at en behandling som kan redde livet til noen, ikke fungerer hos andre. Vi trenger mer forskning på kreftsvulster for å kunne forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient, Wehus.
Færre senskader
Der noen brystkreftpasienter må ha operasjon, cellegift, stråling og hormoner for å bli friske, kan en operasjon være det som skal til for at andre blir kreftfri. En av tre brystkreftpasienter får senskader
etter kreftbehandling, og mye av dette kunne vært unngått dersom behandlingen var mer tilpasset den enkelte. Mer skånsom og treffsikker behandling vil føre til mindre bruk av cellegift og dermed gi færre senskader.
Vil komme andre kreftformer til gode
Hver oktober farges Norge rosa i solidaritet med brystkreftrammede. Når nordmenn i år bærer den rosa sløyfen, er de samtidig med og støtter viktig forskning på persontilpasset behandling. – Bedre persontilpasset behandling er fremtiden. Jo mer vi finner ut om hvilken behandling som fungerer og ikke, jo flere nordmenn vil overleve og færre ha det vondt. Brystkreftforskerne har stor tro på at deres gjennombrudd også vil kunne overføres til andre kreftformer, så dette vil ha stor betydning for oss alle, sier Wehus. Lørdag 3. oktober kl. 11-14 skal Kreftforeningen ha stand på torvet på Tangvall med informasjon og salg av Rosa sløyfe-produkter til inntekt for aksjonen. Årets Rosa sløyfe-løp blir virtuelt For første gang kan alle i hele landet være med å gå eller løpe til inntekt for brystkreftsaken. Hver oktober inviteres nordmenn til å vise sin solidaritet med brystkreftrammede og støtte viktig forskning ved å delta i Rosa sløyfe-løpet. På grunn av covid-19 blir årets løp virtuelt. Det vil si at hver deltaker får startnummer og medalje i posten, løper der man bor og registrerer resultatet selv på internett. Årets Rosa sløyfe-løp blir selvfølgelig annerledes når vi ikke kan løpe side om side som en stor rosa bølge, men samtidig åpner det opp for nye muligheter, forteller distriktssjef Geir O. Wehus. – Rosa sløyfe-løpet har tidligere bare
vært arrangert i byer, men når det nå blir virtuelt, kan folk løpe når de vil og der de vil. Det gjør at også menn og kvinner på mindre steder i landet kan være med i fellesskapet.
Alene, men sammen
Rosa sløyfe-løpet utvider i år til å vare en hel uke, fra søndag 4. oktober til 11. oktober. Man velger selv når man vil starte og hvor løypa går. - Vi håper folk deler bilder i sosiale medier og at vi på den måten klarer å skape et digitalt fellesskap i denne spesielle tiden. Kreft tar ikke pause. De som rammes trenger vår støtte mer enn noen gang. Vi løper hver for oss, men sammen mot brystkreft, sier Wehus.
Fakta om Rosa sløyfe:
Rosa sløyfe er en internasjonal
folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning. Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge. Siden oppstarten i 1999 har nordmenn bidratt med over 280 millioner kroner til forskning på brystkreft. Årets tema for aksjonen er persontilpasset behandling. Selv om to personer har lik diagnose, kan de trenge ulik behandling fordi kreftsvulstene er ulike. Mer forskning gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Da kan flere overleve og færre få senskader av behandlingen.
Kilde: Kreftforeningen Fakta om brystkreft: • Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner. • I fjor fikk 3.700 kvinner brystkreft for første gang. • Også menn kan få brystkreft, og hvert år rammer sykdommen rundt 30 menn. • Årlig dør rundt 600 menn og kvinner av brystkreft. • Stadig flere nordmenn overlever brystkreft. 9 av 10 kvinner som rammes, overlever sin brystkreft i fem år eller mer. • I Norge i dag er det nesten 50.000 personer som har blitt friske av eller lever med brystkreft. Kilde: Kreftregisteret
SØRLANDSAVISEN
17
18
SØRLANDSAVISEN
SA
NYHETER
Deler ut 175 000 NOK til unge kunstnere Årets kandidater til Sparebanken Sør Kunstnerpris kan vinne opp til 175 000 kroner. - utstilling åpner 15. oktober. PRESSEMELDING
Torsdag 15. oktober kl. 18 åpner Sørlandets Kunstmuseum en utstilling med arbeider av fire talentfulle, unge kunstnere fra Agderregionen. Disse kunstnerne er nominert til Sparebanken Sør Kunstnerpris 2020 og konkurrerer om prisen på 150 000 kroner, i tillegg til publikumsprisen på 25 000 kroner.
Fokus på yngre kunstnere
Sparebanken Sør Kunstnerpris er et samarbeid mellom Sparebanken Sør og Sørlandets Kunstmuseum, og deles i år ut for åttende gang. Museet og bankens samarbeid om prisen bunner ut i hensikt om å løfte frem og anerkjenne landsdelens unge kunstnere. – Det er mange dyktige kunstnere
som har sin bakgrunn fra Agder regionen, noe som representeres i årets utvalg av kunstnere og tidligere vinnere. Det å ha et spesielt fokus på en yngre kunstner har vært et viktig satsningsområde både for Sørlandets Kunstmuseum og Sparebanken Sør, og utstillingen tar på den måten tempen på hva som opptar de yngre kunstnerne i dag, forklarer kurator Hanne Cecilie Gulstad.
Utstilling og prisutdeling
På utstillingen som åpner torsdag 15. oktober vil de fire kunstnerne presentere nye arbeider som gir et innblikk i deres respektive kunstnerskap. Med bakgrunn i utstillingen velges det ut en vinner som mottar Sparebanken Sør Kunstnerpris pålydende 150 000 kroner. Vinneren bestemmes av en jury bestående av represen tanter fra museet, Sparebanken Sør, samt to eksterne jurymedlemmer. Størrelsen på prisen plasserer den som en viktig pris, både i lokal og nasjonal sammenheng, og gir vinneren en unik mulighet til å videreutvikle sitt kunstnerskap. – Sparebanken Sør ønsker å bidra
til vekst og utvikling i landsdelen, og det gjør vi blant annet gjennom å støtte opp om kulturelle aktiviteter og arrangementer. Et levende kunst- og kulturmiljø er viktig både for enkeltmennesket og for lokalsamfunnene. Derfor har vi opprettet Sparebanken Sør Kunstnerpris, sier leder for marked og kommunikasjon ved Sparebanken Sør, Trond Skjæveland.
Publikum stemmer frem egen favoritt
I forbindelse med prisen ønsker museet og banken også å invitere
publikum til å delta med sine stemmer. Dette er viktig for å skape et engasjement og for å gi lokalbefolkningen et eierskap til prisen. Publikum oppfordres derfor til å stemme frem sin favoritt gjennom både fysiske og digitale løsninger. Vinneren vil motta Publikumsprisen på 25 000 kroner, også denne finansiert av Sparebanken Sør. Publikum kan enten stemme ved å fylle ut en stemmeseddel på museet, eller avgi sin stemme online på SKMU sin Facebook-side eller på skmu.no. Vinner
av
Sparebanken
Sør
Kunstnerpris og Publikumsprisen offentliggjøres og deles ut torsdag 12. november kl. 18 på Sørlandets Kunstmuseum.
Juryen består av: • Trond Skjæveland - Leder Marked og kommunikasjon, Sparebanken Sør • Karl Olav Segrov Mortensen – Kurator, Sørlandets Kunstmuseum • Trine Otte Bak Nielsen – Kurator, Munch Museet • Stefanie Hessler - Direktør, Kunsthall Trondheim
19
SØRLANDSAVISEN
Barnas side Vi har besøkt Andungen barnehage på Andøya i Vågsbygd Hvem er det som bestemmer i Norge? AV ARNE LUNDE
Mille Eriksen – 5 år – Det kan være kongen eller dronningen. Jeg tror de bestemmer sammen. De voksne bestemmer at jeg skal gå i barnehagen. Hvis noen stjeler, kan vi ringe til politiet, så setter de tyvene i fengsel. De må være der littegranne. Hvis de er snille kan de komme ut igjen. Politiet passer på politibilen sånn at ingen røvere skal ta den.
Magnus Tallaksen – 5 år – Er det kongen? Kanskje det er dronningen? De bestemmer over kokkene, hva de skal lage til middag. Kongen bestemmer ikke hvem som skal begynne på skolen. Kanskje det er mamma som bestemmer det. Hun bestemmer at vi må legge oss tidlig, ellers så sover vi om morgenen.
Nora M. Nygård – 5 år – Det er kongen som bestemmer i Norge. Han bor i Oslo. Jeg husker ikke flere. Han bestemmer at alle skal ha det bra. Kongen bestemmer at vi ikke skal stjele. En tyv stjal sykkelen, men pappa fikk den tilbake. Noen ganger kommer tyvene i fengsel, politiet bestemmer det. Kongen bestemmer ikke alt. Før jul skriver jeg lapp som blåser helt til Nordpolen, der julenissen bor. Det er litt lenge til jul. Lilly fikk fem kattunger. Lilly er kattemor.
Simon G. Jørgensen – 5 ½ år – Det er ikke du! Politiet bestemmer at vi ikke kan stjele, og at tyvene ikke skal rømme. De setter tyvene i fengsel. Kanskje noen andre også bestemmer, ambulansen kanskje. Den bestemmer at noen skal bli syke og så kjører de dem til sykehuset. Læreren bestemmer at jeg skal begynne på skolen. Jeg gleder meg til å begynne på skolen. Det gøyeste blir å se læreren.
Send oss din tegning :-) post@sorlandsavisen.no
Edvard Tallaksen – 5 år – Kanskje det er politiet som bestemmer noe. De tar tyvene. Kanskje det er læreren som bestemmer når jeg skal begynne på skolen. Mamma og pappa bestemmer at jeg skal legge meg.
Martin Grundetjern – 4 1/2 år – Kongen bor i et slott sammen med prinsessa. Tyvene bestemmer at de vil stjele og så kommer politimannen og tar han i fengsel. Læreren bestemmer at jeg skal begynne på skolen. Mamma og pappa bestemmer hva vi skal ha til middag.
Nikolas Salvesen Skajaa – 5 1/2 år – Kongen, han bor i Oslo, i et slott. Onkel Anders har vært der. Jeg tror han hilste på kongen. Jeg vet ikke hva kongen bestemmer. Mamma og pappa bestemmer hva vi skal spise til middag. Politiet bestemmer at vi ikke skal stjele. De setter tyvene i fengsel og så bestemmer de når de skal ut igjen. Mamma bestemmer at jeg skal begynne på skolen. Mamma og pappa bestemmer når jeg skal legge meg. En gang fikk jeg lov å være lenge oppe og se på TV. Det var sånne dyr, snøleoparder jeg fikk se, og jeg fikk en godteribit. Det var krokodillegodteri.
20
SØRLANDSAVISEN
Rose-Eksperiment AV LISEN VENNESLAND
Hva du trenger:
Hvite roser Konditorfarge Glass Tålmodighet Vi prøvde tre forskjellige varianter med konditorfarge. Ett glass med blått, ett med rødt og ett glass hvor vi hadde kuttet stilken til rosen i to deler. En del av stilken sto i rød farge og en i blå farge. Meningen med sistnevnte var at rosen skulle få to farger. Det er ikke noen fasit på hvor mye eller lite konditorfarge som må i vannet. Men jo sterkere farge, jo mer farge får rosen.
Her er hvordan vårt eksperiment gikk. 48 timer etter er den blå rosen blitt enda mer blå. Vi har gitt opp de to andre rosene til nå. Vi prøvde med mer farge i vannet, og med to forskjellige merker rød konditorfarge. Fortsatt uten noe særlig resultat.
Rosene 24 timer etter: Fortsatt ikke så mye mer fargen på rosen i det røde vannet. Heller ikke på den som står i to farger. Men etter 24 timer er rosen i blått vann tydelig blitt mye mer blå.
Dette eksperimentet tok tid, men var veldig morsomt for både store og små. Det var gøy å sjekke innom i løpet av dagen for å se om det var skjedd forandring. Vi er veldig usikre på hvorfor det ikke gikk med den røde fargen på vannet, men vi kan hvertfall gå god for at blå konditorfarge fungerer.
KLARGJORT: Bildet tatt rett etter rosene er satt i vann. Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet.
SE SÅ VAKKER: Slik ble rosen etter forvandlingen.
21
SØRLANDSAVISEN
Alle bilder fra ntb.no
Åshild Skadberg / NTB
En spiseskje bjørnebæsj Rovdata vil at flest mulig skal samle inn bjørneskitt i høst. – Vi oppfordrer folk som skal ut i skog og mark i høst til å plukke med seg en bit av bjørneskitt de finner. Bruk en ren plastpose, og plukk opp en prøve av skitten tilsvarende en liten spiseskje, sier leder Jonas Kindberg i Rovdata.
Prøver kan leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området, som sender den videre til Rovdata. Forklaringen på at Rovdata vil ha skitten, er at de vil kartlegge hvor de norske bjørnene befinner seg – og hvor mange det er av dem. Rovdata har ansvar for å levere overvåkingsdata og
bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge. Er du blant de heldige som kommer over ekte bjørnebæsj, eller det du tror kan være bjørnebæsj, kan du oppbevare den nedfryst fram til du får levert den til Statens naturoppsyn.
Fra vill til tam
Viste du at?
man ville trengt 12 mennesker for å gjøre den samme jobben som én gjeterhund? Jobben til gjeterhunder er å passe på flokker av andre dyr, for eksempel sauer.
9. C) Rosa 10. Menneskeblod
5. En sau (hunndyret) 1. A) India
8. Afrika
10. Hva lever hodelus av?
6. Krokodiller
8. I hvilken verdensdel finnes det fortsatt noen få ville esler? 9. Hvilken farge har den langbeinte fuglen flamingo? A) Lysegrønn B) Sitrongul C) Rosa
2. C) Kongetiger
4. Finnes det kuer i havet? 5. Hva slags dyr er en søye? 6. Hva er farligst for mennesker, krokodiller eller alligatorer? 7. Hvor lang kan en voksen krokodille bli? A) En halv meter B) 6 meter C) 60 meter
Det ble etter hvert færre av uroksene, og for cirka 400 år siden ble den aller siste skutt.
7. B) 6 meter
1. I hvilket land lever de aller fleste ville bengaltigrene? A) India B) Sveits C) Portugal 2. Hvilket av disse navnene brukes også om bengaltiger: A) Supertiger B) Kosetiger C) Kongetiger 3. Hva gjør hoggorm om vinteren? A) Sover i grantrær B) Jakter på snømus C) Ligger i dvale
Da menneskene temmet kuene, begynte de med nyfødte kalve som
de ga melk (antakelig saue- og geitemelk fra tamme dyr). Kalven fikk leke med menneskebarna, og den opplevde menneskene som sin flokk.
3. C) Ligger i dvale
Quiz for barn
Og i skogene i Europa og Asia var det veldig mange av dem. For jegerne var en vill ku det beste de kunne fange, da fikk de mat nok i dagevis.
De ville kuene var høyere og hadde større horn enn de tamme kuene vi har i dag. Men «uroksene», som vi kaller dem, hadde samme væremåte, og likte den samme maten – gress, blader og sopp – som moderne kuer.
4. Ja, sjøkuer
Det er ekstra lett å høre hakkespett om høsten? Rask tromming i høstskogen betyr at en hakkespett er ute på matjakt.
For 10.000 år siden hadde menneskene allerede begynt å temme hunder, sauer, geiter og kanskje griser. Men kuene var fortsatt ville!
22
SØRLANDSAVISEN
SA
SPORT
Vokser i rekordfart På bare fem år har Lauvåsen IF vokst fra null til flere hundre medlemmer. Det å tilby idretter som mange ønsker å drive med, men som ikke alle andre idrettslag har, har virkelig slått til. På et par tiår har Lauvåsen i Kristiansand utviklet seg fra å være et skogsområde til å bli et stort boligområde med flere hundre beboere. Dagens småbarnsfamilier lever aktive liv. Barna ønsket gode fritidsaktiviteter, mor og far ønsker å trene. De første årene måtte de som ønsket et organisert tilbud se til andre idrettslag i distriktet. Men etter hvert var det blitt et markert behov og ønske om å starte et eget idrettslag i eget nærområde.
Ble stiftet i 2015
Dragoslav Jerkovic tok grep og fikk med seg flere. Lauvåsen IF ble følgelig startet 9. april 2015 med volleyball som sin første gren og med Geir Vestbø som hovedtrener. Helt fra starten av markerte Lauvåsen IF seg som et annerledes idrettslag. Klubben tilbød verken fotball eller håndball, store idretter som i andre sammenhenger trekker mange medlemmer. Dette etter egen vurdering og samtale med de andre lokale klubbene som tilbød akkurat disse to idrettene. – Det er også mange som ønsker å drive med andre idretter, langt flere enn man tilsynelatende får inntrykk av, fremholder Gerth Scerri, styreleder i Lauvåsen IF.
Startet med volleyball
Klubben valgte i stedet å starte med volleyball. Basketball kom til. Det ble startet opp med innebandy. Opp&Hopp-gruppen (0-4 år) ble overtatt av Hånes Turn ettersom turn la ned sin drift, et viktig tilbud til de minste i nærmiljøet. Karate, wushu, yoga og dans, og ikke minst en egen aktivitetsgruppe med blant annet sirkeltrening på programmet, ble etter hvert nye tilbud som ble satt i gang. Familien Scerri flyttet til
SAMLET: Det er mange som driver med karate i Lauvåsen IF.
Lauvåsen i 2015/2016 og som tidligere kampsportutøver og instruktør selv, ble Gerth Scerri spurt om å starte en egen kampsportgruppe for barn. Det ble en solid suksess. På noen måneder økte medlemstallet i Lauvåsen IF med over hundre medlemmer, fortrinnsvis barn som ønsket å drive med kampsport.
Å tenke bredde
– Visjonen har ligget fast helt siden starten: Å gjøre det alle klubbledere sier de ønsker å gjøre, men som få gjennomfører i praksis, nemlig å tenke bredde, sier Gerth Scerri. – Det er årsaken til at vil har valgt å ikke tilby håndball og fotball. Det er mange barn og unge som har lyst til å drive med andre idretter, det er det ene, og for det andre, er det ikke nødvendig å gå andre
klubber i næringen å tilrettelegge for tilbud som gjør at disse mister medlemmer, sier Scerri. En annen faktor for å forklare den raske økningen i medlemstallet er satsingen på god kvalitet i alle tilbud som gis. Lauvåsen IF har Kevin Juhl-Thomsen som en av hovedtrenerne i basket, en kar som også er landslagstrener for det norske basketlaget. I sin midte har Lauvåsen IF også Geir Vestby, som er NM- og VM-dommer i volleyball, og prosjektleder i Kristiansand idrettsråd. André Kopperud er en annen stor kapasitet, og har ansvaret for innebandytilbudet.
Stor vekst
Utviklingen har vært stor. Det første året hadde Lauvåsen IF 30 medlemmer, og har vokst til over 440 medlemmer i dag.
Foto: Lauvåsen IF.
– Vi kunne hatt enda flere medlemmer. Etterspørselen er stor, så stor at vi har ventelister på flere av tilbudene, rett og slett fordi vi ikke har halltid nok. Vi har dessverre måttet legge ned to aktivitetsgrupper, og vi gleder oss enormt når den dagen kommer at vi kan få egen idrettshall i nærområdet vårt. Men en slik kommer nok ikke før den nye skolen som skal komme i området står klar, sier Scerri.
Forebygger utenforskap
En tredje viktig suksessfaktor er at alle skal ha råd til å kunne være med og drive idrett i Lauvåsen IF, noe klubben tar på det største alvor. – Vi snakker om utenforskap. Det er i følge SSB registrert 2.500 fattige barn bare i Kristiansand kommune og 12,4 prosent av
barna lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. – Vi har plikt til å ta vare på dem som sliter. Som regel er medlemskontingenten vår på cirka 600 kroner i året og dekker alle utgifter, inklusive nødvendige forsikringer. For mange kan 600 kroner rett og slett være for dyrt, sier Scerri.
Rasmussen-gruppen
Stor var derfor overraskelsen da Rasmussen-gruppen i Kristiansand tok kontakt for å fortelle at selskapet ønsket å bli en av klubbens sponsorer, da slik at pengene skulle gå til å finansiere medlemskontingenten for de familiene som ikke hadde råd til å betale medlemskontingenten. – Samarbeidet med Rasmussen-gruppen har hatt stor betydning, og gjør at flere
23
SØRLANDSAVISEN
kan nyte godt av ordningen. Det handler også om å ha en gjennomføring som er enkel å forholde seg til. Her er det ingen som trenger å søke om støtte. Det avtales bare i hvert enkelt tilfellet, så er det hele i orden. Det er bare de det gjelder som er involvert, kun dem og ingen andre, sier Scerri. – Ordningen betyr at en aleneforelder kan ha alle barna sine aktivt med hos oss. Det forebygger utenforskap og inkluderer alle som ønsker å være med på en god måte, legger han til.
Å bidra til et godt lokalmiljø
ALVOR: - Vi tar bredden på alvor, sier Gerth Scerri.
Alle som har hatt barn med i en fritidsaktivitet, har fått sin dont
av loddsalg, salg av sekker med toalettpapir, dugnader og andre inntektsgivende tiltak. Slikt er ikke å finne i Lauvåsen IF. – I Lauvåsen IF er det ikke foreldrene som har dugnad, men trenerne og styret. I tillegg har vi fått mange gode sponsorer som gjør at vi kan ha en god økonomi og stabil drift. – Det er også viktig å ha et godt tilbud i nærområdet, hvor barna kan sykle eller gå til aktiviteten, hvor mor eller far kan rekke å stikke innom for en treningsøkt eller være med i en av gruppene, uten å ha lang reisetid til og fra. Vi tror dette er med å bidra til et godt lokalmiljø, sier Gerth Scerri.
Ivar Eidsaa Journalist Tlf: 971 29 865 | ioe@sorlandsavisen.no
populært: Innebandy er svært populært. Foto: Lauvåsen IF.
DANS: Gina Therese Seglem Gundersen Gina er utdannet hiphop-instruktør, koreograf og utøvende danser fra Circle Dance Academy.
Ivar er fra Kristiansand, og har siden guttedagene vært en lidenskapelig supporter av både Stoke City og Manchester United. Han har i over 30 år arbeidet som freelancejournalist, og har i tillegg også vært desksjef og redaktør i så vel Morgenavisen Sørlandet, som Søgne og Songdalen Budstikke.
24
SØRLANDSAVISEN
Volkswagen ID.3
PRØVEKJØRT:
Kompakt og kraftfull: ID.3 fremstår som godt «pakket» og utstråler energi, noe som gjenspeiles i ytelsene. Fronten med lukket grill og elegant lyssignatur tror vi mange vil like.
Volkswagens nye ikon
«Bobla» og Golf har for lengst skrevet seg inn i bilhistorien som biler som har satt dype hjulspor etter seg. Vil nye ID.3 gjøre det samme? AV ARNE LUNDE
«Den nye Golfen» omtales den gjerne som, bilen som skal føre arven videre og som er siste skudd på stammen av elektrifiserte biler fra fabrikken i Wolfsburg. ID.3 bygger på MEB, den modulære plattformen for fremtidige elbiler fra VW konsernet. ID.3 er med andre ord bygget som elbil fra bunnen av. Og det merkes. Det første som slår oss idet vi entrer førerplassen er at her er alt nytt – sett i forhold til hva vi
har sett og opplevd i Golf og andre modeller fra Volkswagen. Interiøret er både futuristisk og minimalistisk, det er få fysiske knapper og tilsvarende flere av touch-type, dessuten er stemmestyring blitt standard. «Hello ID! Spill rockemusikk!» Og jammen er dama i dashbordet med på notene… En Gimmick, javel, men i visse situasjoner kan det være nyttig, kanskje særlig for nybegynnere som ikke har tatt seg tid til å dypdykke i instruksjonsboka for å
finne ut av alle tekniske finurligheter.
Overflødig startknapp
Du sitter forholdsvis høyt i ID.3, høyere enn i en standard Golf, og oversikten ut er god. De fleste biler i dag kommer med startknapp slik at det holder å ha nøkkelen i lomma når det skal kjøres. I ID.3 har tatt det ett skritt videre – glem startknappen og vri girvelgeren til «D» og du er igang. Det finnes en startknapp på rattstammen, men vi ser ikke helt
hva den skal være til. Girvelgeren er for øvrig spesiell der den stikker ut fra rattet på høyre side, delvis skjult av rattkransen, men den er svært intuitiv i bruk. Stillhet er det første som slår oss idet vi glir avsted oppover RV 9 retning Mosby som er stilt inn som mål i navigasjonen. Med adaptiv Cruise kontroll koblet inn, samt filholderassisten er bilen nærmest selvkjørende der den regulerer farten
etter skiltingen, dessuten «leser» bilen veien foran og sakker farten før krappe svinger og rundkjøringer. Vi prøvde det ut litt mer inngående gjennom alle svingene i Høvåg, og ble imponert over hvor «klok» ID.3 er. Men, noen ganger ble den litt vel forsiktig foran svingene slik at det dannet seg kø bak oss. Greit da at det er enkelt å ta over kommandoen selv.
Lyden av stillhet
Fravær av motorlyd i elbiler gjør at
25
SØRLANDSAVISEN
God plass til to: Baksetet byr på grei plass til to voksne, tre blir nok i trangeste laget.
man gjerne legger ekstra merke til støy fra dekk og vind i høye hastigheter. Denne utfordringen er løst eksemplarisk i ID.3 så her må ingeniørene hos Volkswagen ha gjort en ekstra innsats. Bilen ellers oppleves som lettkjørt, og i «Sport», der alle 204 hestekreftene får utfolde seg, er den riktig sprek. 0-100 på 7,3 sekunder borger for nok krefter til sikre forbikjøringer, mens toppfarten er på mer moderate 160 km/t. Bakhjulsdrift er nesten unntaket i dag, men det har ID.3. Med 50/50 vektfordeling og lavt tyngdepunkt tror vi det vil fungere tilfredsstillende på vinterføre. Bakkestart testen i en bratt grusbakke taklet bilen med glans.Interiøret når ikke opp til premium nivå, til det er det for mye hardplast og blanke overflater. Men alt er pent og oversiktlig, med en stor skjerm i midten som er vinklet mot førerplassen. Ved rattet er det en liten skjerm som kan konfigureres etter ønske. I hovedsak viser den navigasjon, hastighet og batteristatus. På Max-versjonen, høyeste utstyrsnivå, er det i tillegg Head Up Display i frontruta.
Bra rekkevidde
Batteriet på 58 kWt skal rekke til 426 kilometer
Skjermtid: Hovedskjermen byr på et vell av informasjon. Vi kunne ønske oss fysiske knapper til klimaanlegget. Heldigvis er det direkteknapper (av touch-type) til de mest brukte funksjonene.
etter WLTP-standarden. Med ladehastighet på inntil 100 kW vil vi tro det greit dekker behovet for de fleste. Fra Tyskland rapporteres det om oppnådd kjørelengde på 531 kilometer. Vi antar det var en «sparesjåfør» som rattet bilen ved den anledning. Og kanskje brukte vedkommende «B» innstillingen på girvelgeren som gir mer regenerering, noe som er kjekt å bruke i nedoverbakker og inn mot røde lyskryss. ID.3 har omtrent samme ytre mål som Golf men oppleves større innvendig. Den er registrert for fem, men baksetet passer best for to voksne. De har til gjengjeld god plass, også til bena på det flate golvet. Bagsjerommet sluker 385 liter og med nedfellbare bakseterygger og skiluke er fleksibiliteten sikret. ID.3 kommer i tre utstyrsgrader; Standard, Plus og Max til henholdsvis 350.000,-, 400 000,- og 450 000 kroner. Selv i Standard versjon er ting som varmepumpe, adaptiv cruise, P-sensorer foran og bak, skiltleser og navigasjon inkludert. Plus tar det videre med blant annet Alcantara stoffseter, LED Matrix lys, ambiente interiørbelysning
Prøvekjørt:
Less is more: Minimalismen har gjort sitt inntog hos VW med ID.3. Fysiske knapper er det lite av, nå går det mest i touch-knapper, pekeskjerm og stemmestyring.
og ryggekamera, mens topputgaven stiller med panorama glasstak, 20 tommers felger og Head Up Display – for å nevne noe. For å bli en ekte «Norgesbil» skal kjøretøyet helst ha trekk på alle fire, kunne bære taklast og trekke tilhenger. ID.3 kan ingen av delene, men trøsten får være at alt dette blir mulig på litt større ID.4 som bygges på samme MEB plattform. Den
fra 350 000,-. Prøvekjørt: 450 000,-. Motor: Elmotor Effekt: 204 hk/310Nm Drivlinje: 1A, bakhjulsdrift 0-100 km/t: 7,3 sekunder Toppfart: 160 km/t Batteri: 58 kWt netto Strømforbruk: 14,5 kWt/100km Rekkevidde WLTP: 426 km Ladefart DC/AC: 100 kW/11kW Dimensjoner (L/B/H): 426/181/155cm Bakkeklaring: 15 cm Bagasjerom: 385 liter Egenvekt: 1719 kilo Tilhengervekt: 0 kilo
kommer til Norge rundt jul. Så gjenstår det å se om ID.3, og etter hvert, ID.4 blir Volkswagens neste ikon etter Bobla og Golfen. Interessen har i alle fall vært stor i forkant av lanseringen, og mange har forhåndsbestilt.
26
SØRLANDSAVISEN
SA
MAT
Ukens oppskrift:
Forkullet favoritt Har kokken sovnet foran komfyren? Eller finnes det en plan?
Even Ramsvik / NTB
Forestill deg at du tar en helt svartbrent råvare ut av ovnen. Krise på kjøkkenet? Slett ikke. Etter at den brente purren har hvilt seg i noen minutter, åpner du den nennsomt, slik at den møre, søte purrekjernen – som har fått ett subtilt røykpreg under det svartbrente ytret – blir synlig. Du kutter purren i grove biter, før du overøser den med rømme og løjrom. Smakene er selvfølgelig det viktigste, men det visuelle kicket den svarte purreløken utgjør, skal heller ikke undervurderes. Dette er en morsom rett å servere enten som én blant flere i en større meny, eller som et garnityr til alt fra fiskeretter til fugl, svin og storfe. Fyllet kan du bare bytte ut etter behov, så det harmonerer med sesongen og de andre råvarene på tallerkenen.
Stjernekokken: Even Ram svik (35) vil gjøre det enkle perf ekt – med en personlig vri. Ramsvik har vær t innehave r av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kok kelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restaura nter i Oslo og omegn. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Ett forslag er kantarellsmør smakt til med epleeddik, brunet smør og revet røykt reinsdyrhjerte. Ett annet er sprøstekt bacon og pisket rømme – som gir gode «bakt potet»-assosiasjoner. Vil du holde det rent og enkelt, kan du bruke kun sprø nøtter og gode krydderurter. Når det kommer til rogn, er løjrom i en klasse for seg. Dyr og deilig. Du må du ikke nødvendigvis bruke løjrom, du kan også bruke sikrogn hvis du har tilgang på det. Men for øvrig vil jeg hevde at ikke all rogn gjør seg like godt her – så styr helst unna både den rimelige lodderognen og den «storeggede» laks- og ørretrognen. Til vår svartbrente grønnsak er kun det beste godt nok.
KULLKRAFT: Utrolig nok kan forkullet mat, som denne purren, ha en særegen tiltrekningskraft. Foto: Heiko Junge / NTB Tema
27
SØRLANDSAVISEN
Forkullet purreløk med rognrømmesaus og mandler Ingredienser (2 personer) 2 store purreløk 150 g løjrom 4 ss rømme 2 ss friterte, salte mandler
1 ss mandelolje epleeddik salt grønn karse solsikkeolje SAUS: Skal smeltes såvidt sammen, ikke varmes. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Tema
Framgangsmåte
Kutt av den helt øverste, mørkegrønne delen av purreløken. (Den kan du bruke til å lage en grønn olje, eller du kan finsnitte den og skylle den godt i kaldt vann til potetsalat). Pensle purren med et tynt lag olje, og bak den i ovn på 250 grader eller grill den i en sprengfyrt kullgrill. den skal bli til helt svart på utsiden, og mør og søt i midten. For å unngå at all den gode
smaken renner ut, må purren få hvile seg, slik man lar en biff hvile, før den kuttes opp. Lag et snitt i purren, fra toppen ned mot stilken, uten å kutte hele veien igjennom. Bruk en skje og åpne opp purren for å eksponere den myke kjernen. Med en saks klipper du opp kjernen
FYLL: Purren åpnes forsiktig, og fylles med rømme og løjrom. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Tema
i mindre biter. Bland mandelolje og epleeddik til en vinaigrette, og drysse på noen dråper av denne på purrebitene. Fortsett med litt flaksalt. Bland sammen løjrom og rømme. Dette skal bare smeltes lett i en liten kjele, slik at du får en fin saus, uten at det blir varmt. Legg en raus skje inn i purren, og topp med karse og sprø mandler.
PERFEKT: Først når purren er skikkelig brent, er den ferdig. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Tema
28
SØRLANDSAVISEN
Sudoku
4 7 3 8 98 34 6 3 6 9 1 9 1 89 8
5. Fra 2015 har den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball hatt navnet OBOS-ligaen. Hva var det offisielle navnet på divisjonen fra 2005 til 2013? 6. Hva heter skuespilleren som har gitt ut barnebøkene «Lars er LOL» (2016) og «Kjempefesten» (2019)? 7. Hvilket tilnavn er den norske helsesykepleieren Tale Maria Krohn Engvik kjent under?
Løsning 4. Japan
7. Helsesista
3. Alva
6. Iben Akerlie
2. Laber bris
5. Adeccoligaen
1. 1944
Sitter du hjemme? Les bøker! Gaveca har et rikt utvalg:
Krim | romaner | sakprosa/fakta barnebøker | historie og mye annet
Kjøp i vår netthandel: www.gaveca.no Nå får du bøkene tilsendt fraktfritt! Gaveca Forlag
2 82 8
6 6
4 84 78 27 92 9
7 37 53 5 3 2 53 2 5
1 6 1 26 8 7 2 8 7 1 1 4 4 8 58 45 9 4 9 6 6
3 43 4 1 51 8 35 8 3
4 3 4 3 5 65 1 6 1
7 9 7 9
Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal Postadresse: Gjerdalen 82, 4920 Staubø Telefon 478 13 047 | post@gaveca.no | www.gaveca.no
LØSNING LØSNING
46 12 54 91 85 39 78 3 7 3 4 53 74 85 67 18 96 21 9 2
4. Hvilket land kommer sportsutstyrsprodusenten Asics fra?
3 63 6 VANSKELIG Vanskelig VANSKELIG 9 8 7 8 4 9 17 4 2 9 1 4 52 9 4 5 9 7 3 1 6 9 2 7 3 71 36 6 2 8 7 3 26 8 1 52 1 5 NÅDELØS NÅDELØS8 98 9 1 4 4 61 6
71 39 67 83 56 48 25 4 2 9 2 89 12 58 31 65 73 46 7 4
3. Hva var mellomnavnet til den amerikanske oppfinneren Thomas Edison?
85 73 48 27 14 62 91 6 9 6 1 76 41 27 94 52 39 85 3 8
2. Hva kalles vindstyrke 4 i Beauforts vindskala?
37 81 93 48 69 24 56 2 5 5 3 45 23 64 72 96 87 19 8 1
1. Hvilket år døde Edvard Munch?
94 25 79 62 37 16 83 1 8 1 7 21 37 92 83 49 58 64 5 6
Kviss
6 9 3 6 49 23 3 24 2 3 12 61 1 8 36 41 8 73 94 9 87 9 49 8 4
63 19 52 28 94 68 47 56 86 21 15 32 59 76 34 15 28 42 91 73 75 57 83 91 12 34 69 47 7 5 8 9 NÅDELØS 1 3 6 4 4 7 2 8 NÅDELØS 6 8 5 9 34 17 92 68 96 68 85 59 73 31 49 16 29 56 18 45 87 23 34 71 12 45 61 24 58 92 73 37 1 4 6 2 5 9 7 3
SA
SPILL & MORO
Middels MIDDELS MIDDELS 5 2 8 5 72 38
29
SØRLANDSAVISEN
Tabloid kryssord 41 2020 HOVEDSTAD KURPLASS
PYNTER
???NUMMER
TE
KJØRETØY
LURER
KANTEN FERD
TRYLLEFORMULAR RØYKSTUER
BRUKER HEST
GRESK BOKSTAV
VOKSE UPRAKTISK FORNUFTSSTRIDIG
SPISE
SVINGET
TITTE
HVITEVAREKONSERN KROPPSDELEN SLETTER
DEPARTEMENT
EVENTYRJENTE
BOKSENE BÅTER
ENKELTE
SPISTE
POSTSKRIPTUM
KONJ.
ORGANISASJONENE LEGGE STEIN
ØNSKER
TITTELEN
GAMMEL
SURRE
SKUREMIDDEL
VERTER
REGNE
AV (to ord) URO
METALLTRÅD
NYN. PRON.
TALLORD
PUGG
KADAVERET
GENI
LANGSOM
UTROP
MORENEN
MANNSNAVN
ULLENT KEISER
VALBJØRK
BIB.KVINNE
TAP
VASSE
TRESLAG
RENNENE
NEVNTE
KAN LEVERES VED SYKDOM
DANS
KAN OVNER VÆRE RUTINER FØDE
HENDENE
PLATEPRATER
GUDINNE
= TYSKLAND
HYLLE
MELLOM J OG L
MYNT
TRAUENE
UTE
BLI ENIGE
VASKEMIDDEL
DYRENE
PÅLEGGET PASTILLMERKE
KONTROLL
KNA!
FLYPLASS
= SPANIA
SMERTE
VARM
KV.NAVN
KALIUM
MESTERSKAP
PLANTER TILSAGN
DAMEN FILMKAMELEON
MUNTLIGE FORFEDRENE
STROPP
TØYREST
HERME
LEDD
FUGL MUSIKAL
DUO PRESTASJONEN
LEVE GRUNNSTOFF
TONE
VÅPEN
EN HANNE (dansk artist) KANT
OPERASJON
FLOKK ENGELSKMANN
LUFT
LEIE
FASE
TALLORD DYRET
= PANAMA
KJEM. FORBINDELSE
PLANTE
FISK
BYGE
ALENE
TRÅDER BELTENE
BELEGG
BIB.NAVN
SUGE
PURKE
RYDDE
FLERREN
MANNSNAVN ART.
TALLORD DYRET
MAS
RADON
DEN GLØDER
LEDELSE HØY ALDER
LOVER
ANFALL
KOMMUNALT TILBUD
KROPPSDELEN
HESTEN
MODEL- NR. 19 INSTRULER MENT
DUNST
DAMPE
HERLIG
30
SØRLANDSAVISEN
SA
SPILL & MORO
Løsning Sudoku
Tabloid kryssord 39 2020 Løsning ukens kryssord Tabloid kryssord 39 2020
Middels
LØSNING LØSNING
MIDDELS MIDDELS 2 5 1 8 9 7 6 2 5 1 8 9 7 6 3 7 4 5 6 1 2 3 7 4 5 6 1 2 9 6 8 2 4 3 1 9 6 8 2 4 3 1 5 2 6 3 1 4 7 5 2 6 3 1 4 7 4 9 7 6 2 8 5 4 9 7 6 2 8 5 1 8 3 9 7 5 4 1 8 3 9 7 5 4 6 1 2 4 8 9 3 6 1 2 4 8 9 3 7 3 9 1 5 6 8 7 3 9 1 5 6 8 8 4 5 7 3 2 9 8 4 5 7 3 2 9 VANSKELIG Vanskelig VANSKELIG 2 9 4 6 3 7 5 2 9 4 6 3 7 5 3 6 1 4 5 8 2 3 6 1 4 5 8 2 5 8 7 2 1 9 3 5 8 7 2 1 9 3 9 1 6 7 4 3 8 9 1 6 7 4 3 8 8 7 2 9 6 5 1 8 7 2 9 6 5 1 4 5 3 8 2 1 6 4 5 3 8 2 1 6 7 3 8 5 9 2 4 7 3 8 5 9 2 4 6 2 9 1 8 4 7 6 2 9 1 8 4 7 1 4 5 3 7 6 9 1 4 5 3 7 6 9 NÅDELØS NÅDELØS 6 3 4 5 9 1 7 6 3 4 5 9 1 7 Annonse? 2 9 8 Vi7hjelper 4 6deg! 1 2 9 8 7 4 6 1 7 1 5Tommy 3 Bjørn 2 8 4 Jensen 7 1 5Mediekonsulent 3 2 8 4 1 8 2Tlf: 404904 251 5| 3 6 1 8 2tbj@sorlandsavisen.no 9 5 3 6 4 7 9 1 6 2 5 4 7 9 1 6 2 5 3 5 6 8 7 4 9 3 5 6 8 7 4 9 8 2 7 6 1 5 3 8 2 7 6 1 5 3 5 4 1 2 3 9 8 5 4 1 2 3 9 8 9 6 3 4 8 7 2 9 6 3 4 8 7 2
VERKSTED
NRKPROGRAM
INSTRUMENTENE
4 4 9 9 7 7 8 8 3 3 6 6 5 5 2 2 1 1
3 3 8 8 5 5 9 9 1 1 2 2 7 7 4 4 6 6 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 9 9 1 1 3 3 2 2
2 2 3 3 6 6 4 4 8 8 1 1 9 9 7 7 5 5
8 8 5 5 9 9 7 7 3 3 2 2 4 4 6 6 1 1
AVTA
SPA
DRIKK- PRON. EN ESKENE
REOLER
Annonse?
STUE
SLYNGPLANTER
BLI ENIGE
PAR
KLOKKE
PLATE
KOMMUNE
BUNN
K A I R O
U F R MYNT D I RISTER S U T PURKENE E G L ENERE I S N E I SKOLEARBEID N H E I S = FETT T NORGE T I E S R ELEVATOR M O MYNTEN P R O SENIOR A R I MATT TRYGG
PÅ DØR SJØLETER
FRYSE
DANNE BELEGG
1 1 9 9 4 4 2 2 3 3 7 7 6 6 5 5 8 8
STOFF
S L H D C A M P I N G H Y T T E CAMP L I A N E R L E I R GREVEY T E R ENE A R L E N E T O VBEN E N E S GIRB L U E S E E R N FURUPROPLAGG FET VED M O R R T P T E L GALAN DELTA K A E R O N Y Ø NORDLUFT FERSK INNMAT EN E K K ELITE P L A S T E LAR R E T MANNF R I S K I D I G E K L E K U LFLITD N TIGE R Ø M M DYR E R HYL L A G GUD-E AVIS INNE RYDDE OFRER L Y Å R E L A T I N G T E R O T E R N E N M Å K E E I DYR ARTER 1000 A N E K R P E N E ALENE ENG N E A E L Å R E ART.R LEVER O S K A R P E FISKENE E R E T R I B B E N KVASSE N E B A D E D R A K T DEN Y R F REDDER Y R A S LIV G E L E L E ART. E R S G N I R N E N PLAGG T E N E MYNT V A K T A N E A SVENSK NEDEKSIKAR SALG BØR STENS I S T DESSLIT SERT D RØRERE R PUSSER E N E
M.-NAVN FYLLMATERIALE
T ROGN ANTAR R T R A O R FSTETTOGRUVER GANG E O R PLAGG A T T F VEKST KONJ. O T E FARGE K F O R E Ø RPREP. OKSYGEN D R K A R I E G GREI S I A B T L E PRON. JEG O H H DIGER R OMEN R A A BSTØT- O N TE F B D INTEHJØRO F F SRESSE Y K NE L EN S E R ARITA R E VANNLESERS T ONE K R A T FALL HOVEDSTAD SNÅLE
U L VAG I L GJØR E R REN N E N I S S E R E D U DREN BØNN E Å R R E E N T
E G G
ATTRAKSJONEN
KV.NAVN
FISKEN
ART.
PERIODEN
GLAD
FUGLELYD
TING
IDRETTSUTØVER PÅ HØYT NIVÅ ADELSMENNENE
VÆSKER
SUNN
STIKKER AV
KOSS
SKIPSEIER
Kontakt: annonser @sorlandsavisen.no
TIDL. NAVN PÅ FAG
SKAPE
DEN DEKKER DET NÆRE
KAN PASIENT BLI
KAN MAN REISE MED
TYKK
RETNING
GJERRIGKNARK
TAPPING ALENE
FASE
VINTERUTSTYR
ENKELTE
BYGE
VENER
SKUREMIDDEL
LANDFORBINDELSE
SKJENKESTEDET
SVENSK SKUESPILLER
BIB.DEL
Tips oss!
DEN SPISES TIL JUL IDET
TANKE
FATTE TRIO
Lyst til å skrive for avisa? ELV I NORGE
VASSE
MUSIKKPROSJEKT
Tips oss om lokale saker post@sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00
Da ønsker lokalavisa kontakt med deg! Kontakt: post@sorlandsavisen.no
Følg oss!
www.sorlandsavisen.no
Wenche Eriksen Mediekonsulent Tlf: 410 20 737 | wme@tvende.no
Ingar Malum Mediekonsulent Tlf: 95 01 90 45 | ingar.malum@tvende.no
@sorlandsavisen
31
SØRLANDSAVISEN
KULTURSA KALENDER 8. oktober 2020 Bachs dobbeltkonsert med Julian Rachlin Hills Have Eyes | Gruppeutstilling Arteriet Høstferie i Dyreparken Kristiansand Kristiansand Kunsthall: Jeg har vært her før Mysterier | Kilden teater og konserthus Skumle dager i Kaptein Sabeltanns Verden og Abra Havn Utstilling SKMU: Gunnar S. Gundersen 9. oktober 2020 Darling West | Håndverkeren En hyllest til Cat Stevens i PosebyHaven Hills Have Eyes | Gruppeutstilling Arteriet Høstferie i Dyreparken Kristiansand Kristiansand Kunsthall: Jeg har vært her før Mysterier | Kilden teater og konserthus Skumle dager i Kaptein Sabeltanns Verden og Abra Havn Utstilling SKMU: Gunnar S. Gundersen 10. oktober 2020 Barneimpro med Bare Flaks i Kilden Gøy med teknologi på Vitensenteret Kristiansand HATCH 2020 @ Agder Kunstsenter Hills Have Eyes | Gruppeutstilling Arteriet Høsten hos Høyt & Lavt Kristiansand Høstferie i Dyreparken Kristiansand Kristiansand Kunsthall: Jeg har vært her før Skumle dager i Kaptein Sabeltanns Verden og Abra Havn Utstilling SKMU: Gunnar S. Gundersen 11. oktober 2020
Barnesøndag: Barneimpro på Teateret
Impro-torsdag på Teateret
Dragefestivalen Kristiansand - NB! Fullbooket
Miljøuka i Kristiansand - Bærekraftig sammen
Gøy med teknologi på Vitensenteret Kristiansand
Mysterier | Kilden teater og konserthus
Hills Have Eyes | Gruppeutstilling Arteriet
Sharrons Dansestudio i Kilden teater
Høsten hos Høyt & Lavt Kristiansand
Spis Grønt Uka Kristiansand
Høsten på Naturmuseum og botanisk hage
Utstilling SKMU: Gunnar S. Gundersen
Høstferie i Dyreparken Kristiansand
16. oktober 2020
Kristiansand Kanonmuseum er åpent
Analog photography workshop @ Arteriet
Kristiansand Kunsthall: Jeg har vært her før
Hills Have Eyes | Gruppeutstilling Arteriet
Skumle dager i Kaptein Sabeltanns Verden og Abra Havn
Miljøuka i Kristiansand - Bærekraftig sammen
Utstilling SKMU: Gunnar S. Gundersen
Mysterier | Kilden teater og konserthus
12. oktober 2020
Palmesus Classics @ Kilden teater og konserthus
Spis Grønt Uka Kristiansand
Palmesus Classics @ Kilden teater og konserthus
13. oktober 2020
Susie Wang | Kilden teater og konserthus
Høsten på Naturmuseum og botanisk hage
Utstilling SKMU: Gunnar S. Gundersen
Miljøuka i Kristiansand - Bærekraftig sammen
17. oktober 2020
Rusletur - Markensgate
Bikuben - Barneteater i Kilden
Spis Grønt Uka Kristiansand
Gøy med teknologi på Vitensenteret Kristiansand
Utstilling SKMU: Gunnar S. Gundersen
Hills Have Eyes | Gruppeutstilling Arteriet
14. oktober 2020
Høsten hos Høyt & Lavt Kristiansand
Miljøuka i Kristiansand - Bærekraftig sammen
Jaga Jazzist | Kick Scene
Mysterier | Kilden teater og konserthus
Kristiansand Haandverker Sangforening i Kilden
Spis Grønt Uka Kristiansand
Miljøuka i Kristiansand - Bærekraftig sammen
Utstilling SKMU: Gunnar S. Gundersen
Palmesus Classics @ Kilden teater og konserthus
15. oktober 2020
Skumle dager i Kaptein Sabeltanns Verden og Abra Havn
Analog photography workshop @ Arteriet
Spis Grønt Uka Kristiansand
Hills Have Eyes | Gruppeutstilling Arteriet
Susie Wang | Kilden teater og konserthus
SA
FOLK PÅ GATA
Hva synes du om at Lundsbroa skal bli bilfri?
Gunnveig Kristensen (54), hjelpepleier fra Tinnheia – Det sier jeg ja, gjerne til. Oddernesbrua er jo ganske sprengt i rushen fra før, forsåvidt, men jeg synes jo ikke det gjør noe om Lundsbroa blir fri for biler. Man begynner jo å bli gammel og jeg bruker mye sykkel. Tanken på å kunne sykle over ei bilfri Lundsbroa er deilig.
Kidist Abdissa (32), restaurantsjef fra sentrum – Det er ganske greit, egentlig. Det er jo ganske trang vei over den. Jeg bor midt i sentrum og bruker mest sykkel. Jeg håper det blir mindre trafikk i Dronningens gate.
Emilie Skraastad (19), student fra Flekkerøya – Jeg håper ikke det gjelder bussen også fordi jeg tar mye buss fra før, til og fra skolen. Over Lundsbroa er det mye kø etter skolen, så dersom det blir færre biler er det fint, men når jeg selv skal begynne å kjøre snart, blir det litt stress å kjøre rundt. Det er godt å ha begge broene. Uansett må jo noe gjøres med rushtrafikken. Det er alltid kaos i krysset ved Dronningens gate.
Olav Ytre Eide (75), pensjonist/ frivillig fra Hånes – Jeg synes det er en god idé å prøve det. Det vil nok bli en del mer kø, men kanskje de må finne andre veier. Kanskje de burde gå over til sykkel. Jeg tenker det er muligheter for at bilistene vil velge andre transportmidler. Jeg er pensjonist, så jeg kjører lite selv.
Carl Eric Vethal (51), rekrutteringsrådgiver fra Kristiansand – Lundsbroa er litt trang for syklister, spesielt når folk sykler i begge retninger og man må dele plassen med fotgjengere. Sykkelstien er smal, så alt av tilrettelegging for syklister er jeg helt for. Jeg sykler selv, gjerne helt ut til Sørlandsparken.
Jacob Finkenhagen (22), student fra Posebyen – Jeg har ikke tenkt så mye på det, egentlig. Jeg kjører ikke bil selv, men det er jo forsåvidt bra. Det er jo litt vanskelig å strupe bilismen uten å tilrettelegge, og så tro at det skal gå bra av seg selv. Bilen og bussen forsvinner jo ikke. For min del hadde det ikke akkurat vært noe problem om det blir bilfritt. Da blir det roligere å sykle til UiA, og kanskje mindre trafikk her i sentrum.
Trygve Bredesen, pensjonist (75), fra Tangen – Det er jo flott. Det vil vise seg om det blir mer køkjøring. Det er jo vanskelig å vite helt sikkert på forhånd. Jeg kjører ikke selv bil. Jeg er helt for færre biler i sentrum. Jeg håper det blir færre biler og at det blir færre parkeringsplasser i sentrum.
Mads Stensrud (34), kokk/ gründer fra Vågsbygd – Jeg har ikke fått med meg det, men det er kult at den skal det. Det er nok likevel ikke så smart dersom man ikke har kompensert for trafikken på noen måte. Jeg ser gjerne for meg at det blir mer trafikk andre steder som et resultat av dette. Jeg har sittet en god del i rushtrafikken over Oddernesbrua. Jeg liker tanken, men jeg synes de burde hatt en bedre plan først. Jeg kjører ikke selv, men sitter ofte på med noen, eller kjører buss.