Sorlandsavisen Kristiansand - Uke 41

MENING

Hjertesaker fra folket

6. oktober la regjeringen frem sitt forslag til stats budsjettet for 2023, og det er tydelig at nå skal lokal samfunnene blø.

Nedskaleringer av samferdsel sprosjekter, kutt i sykehjems investeringer, lite vekst og inn dragning av kommunale midler er kun noe av det regjeringen mener Norge trenger i 2023. FrP mener det er helt feil medisin for et land som ennå merker etterdønnin gene av en pandemi og befinner seg i en energikrise. Derfor vil FrP stå på barrikadene for en styrket kommune økonomi, nettopp slik at kommunene er kapable til å yte best mulige tjenester til innbyggerne.

Jo større de er, desto hardere faller de. Dette utrykket illus trere Senterpartiets reise fra opposisjon og inn i regjering. I opposisjon mente Senterpartiet at den daværende regjeringen fremla et magert budsjett for kommunene og i deres alter native budsjett skulle det nær sagt flomme over av penger hos kommunene. Nå som de har inntatt regjeringskon torene kunne Senterpartiet sjokkere alle som stemte på de i 2021 – kommuneøkon omien skulle kuttes helt ned til beinet. Dette har ikke bare fått innbyggerne til å reagere, men til og med Senterpartiets

egne ordførere har gått ut og kritisert forslaget. Som følger av kuttene regjeringen foreslår kan modernisering og forbedring av sykehjem måtte skrinlegges. Dette vil kunne ha stor negativ innvirkning på levekvaliteten til de eldre, samt sette en stopper for nødvendig kapasitetsøkning i tiden til å komme. FrP mener det er galt å redusere eldreom sorg til en salderingspost på statsbudsjettet. Dette er et felt som fortjener gode rammer slik at man stadig kan utvikle og forbedre tilbudet som tilbys slik at de eldre får den verdige alderdommen de fortjener.

Næringsdrivende ute i kom munene slipper heller ikke unna. Regjeringen fremla som kjent en av de mest sen traliserende skatteordningene noen sinne; grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa og en øking av skatten på vannkraft. I praksis vil dette si at verdier som enten hadde blitt brukt på andre lokalenæringsdrivende, sportsklubber eller funnet sin vei inn i kommunebudsjettet, skal nå samles i pengebingen til finansminister Vedum i Oslo. En sånn sentralisering er hverken gode nyheter for kommunene eller lokalpoli tikere i det ganske land. Det er tross alt vanskelig å skulle engasjere seg når avgjørelser blir

overprøvd og penger trekkes ut for å kunne fylle pengebingen til finansministeren.

Man kan trygt si at statsbud sjettet var en skuffelse for kommunene. Risikoen for dårligere tilbud for eldre, kutt i samferdselsprosjekter og mindre penger til kommunene er kun noen av de utfordrin gene Kommune-Norge vil bli møtt med til neste år dersom Statsbudsjettet får flertall. FrP skal jobbe døgnet rundt for å unngå at kommune stiller dårligere i møte med de utfor dringene neste år vil by på.

Prioritering av eldre, styrking av kommunesektoren og videreføring av viktige sam ferdselsprosjekter vil stå høyt på blokka når FrP skal utforme sitt alternative statsbudsjett.

Av Stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad (FrP)

LEDER:

SEND OSS DITT INNLEGG

Vi i Sørlandsavisen Kristiansand ønsker å publisere flere

du for noe, har du en hjertesak,

den

fra våre lesere.

eller

Skattelette?

Hvor ble det av skattelettene for vanlige folk?

Noen hundrelapper mindre i måneden i økt skattelette gjør at Vedum og Støre kan si de har gitt mannen i gata som tjener mindre enn 550 000 i året, mer å rutte med.

Fortsatt strømstøtte, økt fagforenings fradrag og billigere ferge er vel og bra, men gir neppe de helt store utslagene. Det som vil gi utslag for barnefamilier

Distribusjon:

Nyhet!

er billigere barnehage. Hvert tredje barn gratis er gull verd for dem. Hvorfor Nord-Troms og Finnmark skal få gratis barnehage, når de allerede har billigere strøm og lavere husleie, er uforståelig.

Hva hjelper dette når det meste annet, som CO2-avgift, mat og egenandel på helsetjenester, blir dyrere og renta spås å gå videre opp?

MODERATE SKATTELETTER: Regjeringen gir vanlige arbeidsfolk smuler i skattelette. Foto: Colourbox

SA

Vi gir deg smått og

av nyheter

Ny fotballhall på Hortemo

Greipstadhallen er en ny fot ballhall som skal bygges ved idrettsanlegget på Hortemo i Songdalen.

Byggestart er estimert til november i år, og hallen skal etter planen være ferdig i juni neste år. Kostnadsrammen er på 50 mil lioner kroner. Den nye hallen vil bli på 3150 kvadratmeter og skal inneholde en stor 7er-bane med kunstgress. Denne skal kunne deles i to 5er-baner ved behov. Fotballhallen skal benytte energi vennlige løsninger for inneklima og oppvarming. Den følger Kristiansand kommunes klima- og miljøstrategi for nybygg, med blant annet miljøoppfølgingsplan, krav til avfallsmengder, fossilfri byggeplass osv. Greipstad IL planlegger et eget bygg i tilknytning til hallen. Dette bygget vil inneholde klubbrom og kiosk mellom annet. Dette melder Kristiansand kommune.

Barnas arkitekturdag

Det blir både gøy og lærerikt når Barnas arkitekturdag 2022 går av stabelen lørdag 15. oktober kl. 11-15. Alle arrangementene foregår i Kvadraturen og er gratis og åpne for alle. Da blir det blant annet tegneserieverksted for større barn, konstruksjonslek, rebusløp og oppdagelsesferd i

domkirka. Det blir kunstvandring med gatekunstner Arne Vilhelm Tellefsen og Angjerd Munksgaard fra Kultur og innbyggerdialog. Barna kan også ta på seg VR-briller og se den nye bydelen som er under utvikling på Marviksletta.

Mange 6.- og 7.-klassinger fra skolene i Kristiansand har bidratt med å bygge hus til en by av melkekartonger, som vil bli stilt ut på arkitekturdagen. Her kan barna bygge parker, byrom og lekeplasser til melkekartongbyen. Har du lyst til å ta en prat med plan- og bygningssjef Venke Moe, da treffer du henne i arkitekturca féen i Rådhuskvartalet. Eller kom og se hva barn og ungdommer har sagt om tema som natur, miljø, lek og bygninger under arbeidet med

den nye kommuneplanen. Planhinderløypa fra i fjor er på plass. Her kan barna krype, høre, tegne, balanserer og skli seg gjennom den lange veien i en planprosess frem til en ferdig reguleringsplan.

Nest beste sykkelby

Kristiansand er Norges nest beste sykkelby i 2022. Stavanger er årets sykkelby. Årets sykkelby ble kåret gjennom Sykkelundersøkelsen 2022 i regi av syklistforeningen under Den nasjonale sykkel konferansen på Hamar 12.-13. september 2022. Kristiansand ble kåret til årets sykkelby sist gang sykkelforholdene i norske byer ble undersøkt i 2018, men i årets undersøkelse tok Stavanger over førsteplassen.

Undersøkelsen blir gjort gjennom spørsmål om hvordan syklistene selv opplever generell tilfredshet, trygghet, sikkerhet, fremkommelighet, tilgjengelighet og sykkelens prioritering i kommunene. Rundt 8000 personer over hele landet deltok i undersøkelsen, 57 kommuner fikk nok stemmer til at resultat var representativt for kommunen.

Hindring i sjøen utenfor Odderøya

Fra 27. september og frem til uke 44 vil det være en hindring i farleden for småbåter mellom Odderøya og Dybingen grunnet arbeid med nytt inntak til ren seanlegget. Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune er i gang

med å lage et nytt inntak til rense anlegget på Odderøya. Akkurat nå er det borehull i fjell som står på agendaen, og de har satt ut en flåte med en påmontert injector-avkast som skal støvsuge ut stein, grus og støv for å hindre at borekronen setter seg fast.

Flåten i sjøen vil bli trukket nærmere land ettersom borekronen drar den etter seg, dette betyr at området som flåten befinner seg i vil endre seg når Ingeniørvesenet borrer seg lengre innover.

Arbeidet vil pågå frem til uke 44 (ved månedsskiftet) siden det er totalt to borehull som skal etableres.

NEST

Kristiansand kom

plass i en nasjonal kåring av beste sykkelby.

Foto: Colourbox.

SALG

Migrenecoachen

Christine har levd med migrene-plager gjennom store deler av sitt liv. Dårlige medisiner og et mangel fullt støtteapparat gjorde at hun måtte finne svar selv. Nå hjelper hun andre med samme plager, med å finne løsninger som passer for dem.

Enn så lenge møter hun klientene sine mest digitalt. Dette er folk som sliter i hverdagen.

– Mange har fått migrenen i tidlig voksen alder eller sene barneår. De har hatt helt normale liv før, og når det først slår inn, går det ut over privatlivet, jobb og foreldreansvar. Da er det lett for å havne utenfor arbeidslivet, sier Christine Wassengen (33) fra Kristiansand.

Betydelig omfang

15% av Norges befolkning har migrene. Dermed har rundt 800 000 migrene i større eller mindre grad. Dette koster det norske samfunnet 1,3 milliarder kroner i året, i følge St. Olavs Hospital i Trondheim. Andre viser til langt høyere tall. Det er ikke bare selve migrenen som blir et problem.

– Også fr ykten for at det skal skje igjen og ødelegge avtaler, slik at mange velger å isolere seg selv fra omverdenen, snur opp ned på livet når man går rundt og er redd for å få vondt og må avlyse ting. Når man er engstelig, blir man så anspent at alt blir verre. Det er lett for å havne i negative mønstre når man går rundt og bekymrer seg, fordi man setter så mange grenser for seg selv, som gjør livet vanskelig

Stressrelatert

Det er mange typer migrener, men felles for dem er at de er mer intense og varige enn en hodepine, ofte forbundet med stress.

– Årsaken er en feil i hjernen, men virkningen forsterkes jo gjerne av stress. Migrenen kan også påvirke blant annet synet til enkelte. Dette kalles for migrene med aura.

Kronisk

Selv fikk Christine kronisk migrene da hun var 21 år. Etter et veldig stressende halvår, hvor hun hadde veldig mye spenningshode pine, kom migrenen over natten og forsvant aldri helt. Stress var en utløsende faktor.

– Jeg har hatt det helt fra jeg var liten, men frem til jeg var 21 år hadde jeg kun anfall en gang eller to i året. Det ligger i familien. Jeg fikk ikke kontroll på det før de nye medisinene kom i 2019.

Ut av arbeidslivet

Det endret hverdagen hennes fullstendig for 12 år siden.

– Jeg ble besatt. Jeg hadde ikke en

eneste dag uten vondt og det tvang meg ut av arbeidslivet. I mange år klarte jeg ikke å gjøre en eneste avtale, ikke for å gå på kino en gang. Jeg har prøvd over 20 medis iner og over 15 typer behandlinger. Jeg har brukt veldig mye tid og energi på å finne ut hva som kunne gjøre meg bedre.

Hjelper andre

Denne kunnskapen hun selv har skaffet seg, bruker hun nå på å hjelpe andre, gjennom Migrenecoachen.no. Da bistår hun med praktisk hjelp og råd omkring rettigheter og offentlige hjelpeinstanser såvel som hjelp til hvordan håndtere smertene og de

daglige utfordringene.

– De t er tips til hvordan håndtere hverdagen folk gjerne helst vil ha, ifølge min markedsundersøkelse. Selvhjelp, presiserer hun. Enkelte synes også det bare er fint å kunne snakke med noen som er i samme båt. Christine er også tydelig på at det ikke er alle hun kan hjelpe.

– Mange har jo gjerne hatt migrene mye lengre enn meg, og da har mange av disse allerede greid å skaffe seg hjelp, funnet ut hvilke medisiner som fungerer og lært å takle smertene og følgevanskene, forteller Christine, som skriver bok om «Hverdagen med migrene».

Vanskelig å få hjelp

Ett av problemene Christine nevner rundt det å skulle søke hjelp er at fastlegene ofte kan lite om kronisk migrene.

– Inter nett er din beste venn da. Det første min fastlege sa, var at jeg burde sjekke synet, fordi jeg har dårlig syn. Etter dette fikk jeg ganske raskt medisiner, men disse fungerte ikke. Før 2019, ble det gitt blodtrykksmedisin, epilepsimedisin og antidepres siva. Dette fører jo med seg mange bivirkninger. Om du ikke er bestemt og kan fortelle hva du ønsker å prøve, er det vanskelig å få hjelp.

AV Tom A s Fordelsen

GIR MIGRENE-RÅD: Christine Wassengen har slitt med kronisk migrene. nå hjelper hun andre i samme situasjon. Foto: Pedro Cristóvão.

SA

Soroptimist

Robert Larsen - Journalist

Robert er en svært skriveglad person som ofte omtaler seg som «skrivern». For Sørlandsavisen skriver han kronikker, utfører intervjuer og skriver artikler. Han har jobbet med salg, markedsføring og ledelse bestandig, og salg er det faget han brenner for. Robert er en anerkjent salgstrener. Han har trent mange salgskorps, og bistått ledere med sin erfaring innenfor salgsfaget. Han har også hjulpet mange grûndere med å etablere gode salgsplaner. www.ofcourse.no

Optimist – hva for noe?

Vi er på kontoret til Cecilie Bjerke Skjømming. Av yrke er hun arkitekt, men til daglig er hun regionleder i Asplan Viak, et arkitekt- og rådgivende ingeniør-firma. Utover det er hun leder av Kristiansand Øst Soroptimist klubb – en av to Soroptimist klubber i Kristiansand.

Cecilie ler litt av overskriften. Ja, dette får jeg mange spørsmål om og på norsk høres dette litt merkelig ut. Soroptimist kommer fra latin, sammensatt av soro og optimal som på norsk best kan oversettes med «best for kvinner». Den første klubben ble etablert i USA i 1921 av yrkesaktive kvinner som ønsket å gjøre livet best mulig for sine medsøstre over hele verden. I Norge ble den første klubben dannet i 1933. I dag er det 72.000 medlemmer i 121 land. Her i vår klubb er vi 35 damer som brenner for det vi holder på med, sier Cecilie. Sammen med 55 andre klubber i Norge er vi del av Norgesunionen, og den europeiske føderasjonen og Soroptimist International. Organisasjonen har en rådgivende status inn i FN, og slik kan vårt arbeid også nå langt ut.

Norske soroptimisters

Utdanningsfond

Formålet vårt er som sagt å påvirke til bedring av kvinners kår og rettigheter over hele verden, «A global voice for women.» I en 4-års periode er klubben vår en del av styret i Utdanningsfondet, en stiftelse som støtter utdanning til unge kvinner, hovedsakelig i Afrika, men også fattige land i Europa, som Moldova. I 2022 har vi delt ut støtte til 47 jenter, totalt ca. 350 000,- NKr. Søknader får vi gjennom lokale Soroptimist klubber som identifiserer behovet, følger lokalt opp og vi prioriterer ofte en kort, praktisk utdannelse, slik at de kan komme raskt i arbeid og vi kan hjelpe flest mulig.

Vi er klar over at det er en stor oppgave vi har ansvaret for,

fortsetter Cecilie, men vi føler vi utgjør en forskjell for mange, unge jenter, og det er motivasjon nok.

Strategier

Hvis man ser på de strategier alle

klubber skal jobbe etter så kan de raskt oppsummeres i hov edpunkter slik: Bedre kvinners og jenters mulighet for formell og uformell opplæring, bedre

mulighetene for økonomisk selvstendighet og bærekraftige arbeidsvilkår for kvinner, gjøre slutt på vold mot kvinner og jenter og sikre kvinners deltakelse

i konfliktløsning, sikre kvinner og jenter tilstrekkelig mat og best mulige helsetjenester, ivareta kvinners og jenters særlige behov ved å sikre et bærekraftig miljø

Collage: Markering av Orangedagen

noe?

og redusere effektene av kli maendringer og naturkatastrofer.

Sosialt nettverk

Det er klart, i en klubb som dette

handler det også om det sosiale nettverket hvert enkelt medlem får. I vår klubb har vi mål om at den enkelte skal få økt innsikt generelt, kompetanse innen møteledelse, prosjektarbeid, holde foredrag, få innblikk i hverandres yrkeskarriere og lære om lokale bedrifter.

I tillegg gi den enkelte anledning til å engasjere seg personlig i andre land og deres utfordringer, og ikke minst vennskapsklubbene våre. Vi er opptatt av et godt planlagt og innholdsrikt program ett år frem i tid, og ofte også eksterne foredragsholdere med temaer som engasjerer. Det er fint å tilhøre et felleskap ut over oss

selv, sier Cecilie. Det blir en veldig fin miks av det sosiale og klub barbeidet, og det knyttes mange vennskapsbånd mellom medle mmene her.

Økonomi og medlemskap

Som klubber flest er vi avhengige av forskjellige aktiviteter for å nå budsjettene våre. Vi har avholdt kjolemarked, vi har utgitt og solgt kokebok, vi får noen testamenta riske gaver osv. Å drive klubben koster ikke mye, så midlene våre kanaliseres til de ulike prosjektene Soroptimist er engasjert i. Det er nok mange som ikke har hørt om oss, vi har ikke vært spesielt flinke på markedsføring. Tidligere var det slik at man måtte bli anbefalt

for å bli medlem, men i dag er det nok å bare være interesse og forplikte seg til møteplikt. At det er en ren kvinneklubb lever vi for øvrig svært godt med.

Stopp vold mot kvinner

Jeg må nevne et av våre andre viktige engasjement, Orangedager, hvor budskapet er svært tydelig – Stopp Vold Mot Kvinner!. Noen har kanskje lagt merke til at mange i november/ desember farger byen sin orange med lys på ulike bygninger. Vi hadde i tillegg et samarbeid med den andre lokale klubben om en installasjon i Børsparken og et forteller-teater om trafficing.

Hvert år fra 25. november til 10.

desember er det små og store markeringer over hele verden, og oransje-fargen symboliserer dette. For vår klubb er dette en aktivitet vi er svært opptatt av og har en egen komite som fokus erer på de aktivitetene vi skal ha i denne perioden.

Journalisten ser på engasjementet til Cecilie at dette er en god klubb å tilhøre, og at man tror på at man faktisk kan gjøre en forskjell. Journalisten bli litt misunnelig, men må fastslå at her blir det ikke medlemsskap – han er mann.

Sko rundt fontene: 158 par Orange sko som symboliserer antall kvinner drept i nære relasjoner i Norge de siste 20 år. Alle foto: Soroptimist Innfelt i dette bildet: Leder Cecilie Bjerke Skjømming

KULTURKALENDEREN

Kulturkalenderen

oktober-27. oktober

KULTURSENTERET SØGNE GAMLE PRESTEGÅRD ÅPENT

Ti.-fr. kl. 10-15 Utstillinger Sø. kl. 12-16 Kafé, utstillinger og kultur program Stengt ma. og lø.

UTSTILLINGER I GALLERI

FJØSET

Frem til 13. november - 4 STEMMER Liv Blåvarp, Ulla-Mari Brantenberg, Runa Boger, Jorunn Steffensen

HISTORISKE UTSTILLINGER

Soloppgang – de første menneskene i Agder.

PLOG OG TEINE.

Søgne Bygdemuseum. Søgne Historielag holder åpent søndager. BIBER – Hitlers hemmelige våpen. Åpent ved bestilling.

14. oktober kl. 20 KONSERT MED tUNGE LOVENDE og RASTLØS i kultursalen. Bar & mat fra kl 19. Bill: Hoopla.no

16.oktober kl. 12-16 KULTURSØNDAG. UTHAVNENE I SØGNE. Jo van den Eyden fortelle og viser film kl. 14 i kultursalen. I samarbeid med Søgne Historielag.

23. oktober kl. 12-16 KULTURSØNDAG. FORFATTERSAMTALE med Annabelle Despard og Camilla Bøksle kl. 14 i kafeen.

28.oktober fra kl. 12 HISTORIELAGETS AKSTEGRUPPE salg av bakst fra vedfyrt ovn.

TEATERET I KRISTIANSAND

Torsdag 13. oktober – Festaften på Teateret. Rotarykonsertaftenen er åpen

Program Håndverkeren:

QUIz MED HUMMELvOLL

Torsdag 13/10 & 20/10 kl

2000 En folkelig allmenn quiz med alt fra musikk til det siste fra nyhetsbildet - kom binert med litt show, masse latter og strake skåler! Gratis påmelding á lag opptil 6stk på stedet (dørene åpner kl 1900).

MUSIKKQUIz (sesongavslutning)

Fredag 14/10 kl 2000 Spørsmål om masse forskjellig

for alle og er det første store omforente Rotary-evenementet i på flere år. Med Unni Wilhelmsen og Thom Hell som hovedartister, og Tomm Kristensen som kåsør, har klubbene i Kristiansand og Vennesla gleden av å presentere et program av ypperste kvalitet.

Overskuddet som konserten gir, går til rotaryprosjektet «ferieopphold på Haraldvigen 2023» for barn fra vanske ligstilte familier i denne regionen.

Fredag 14. oktober kl. 21.00-22.30 –Arthur Stulien – Live på Teateret Bak navnet Arthur Stulien finner du en hyggelig kar fra sørlandet, nærmere bestemt Byremo.

Etter et par opptredener på nasjonal TV

musikk, totalt 60 varierte utfordringer fra ulike sjangere og epoker. Gratis påmelding á lag opptil 6stk på stedet (dørene åpner kl 1900).

BRIDGEKvELD

Mandag 17/10 & 24/10 + Tirsdag 18/10 & 25/10 kl

1800 Bridgeklubbene KBK (mandager) og Ruter 7 (tirs dager) inviterer til spillkveld i Storsalen på Håndverkeren. Nye spillere er velkommen!

TRENERKvELDEN:

FOTBALLFAG, INSPI

RASJON & IDEER

Tirsdag 18/10 kl 1900

har han nå spilt på noen av landets største og kuleste festivaler i sjangeren country. I låtene hans hører man tydelig preg av den amerikanske sounden, og blant hans musikalske forbilder finner du alt fra Johnny Cash og Waylon Jennings, via George Strait, Alan Jackson og Brad Paisley, til nye røtter i countrymusikken som Luke Combs, Midland og Jon Pardi.

Lørdag 15. oktober kl. 13.00-14.30 –Lørdagsuniversitetet i Kristiansand – Én svale gjør ingen sommer.

«Én svale gjør ingen sommer», skrev Aristoteles for 2400 år siden. Slik er det også med lykken, mente han: Én dag eller en kort tid er ikke nok til å gjøre noen lykkelig. I foredraget tar Vinje opp Aristoteles’ betraktninger rundt lykke og

Teddy Moen & Norsk

Fotballtrenerforening Agder inviterer lokale trenere på alle nivåer til en sosial arena for fotballfag og debatt på Håndverkeren. Gratis inngang.

DARTKvELD

Onsdag 19/10 & 26/10 kl

1800 Willhelm Tell Dart Club ønsker både nybegynnere og viderekomne velkommen! Deretter gratis modern darts & shuffleboard på huset kl 2300-0230 (søndag-torsdag hver uke).

BILJARDTURNERING

Søndag 23/10 kl 1600

tid, og stiller spørsmålet: «Hvis én dag ikke er nok for å bli lykkelig, hvor mange dager trenger vi da?». Foredragsholder er Hilde Vinje, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder.

Søndag 16. oktober kl. 19.00-21.00: Tornerose - fremført av solister fra Kyiv National Theatre og Kharkov Opera and Ballet Theatre.

Teateret har igjen gleden av å invitere til en forestilling i verdensklasse når solister fra Kyiv National Theatre og Kharkov Opera and Ballet Theatre igjen gjester Hovedscenen i Kristiansands storstue.

“Hvem vil vekke den vakre prinsessen Aurora fra hennes 100-års søvn?”

Biljardturnering annen hver søndag (partallsuker), inkl. gratis biljard før &

etter turnering - samt gratis hele dagen på søndager i oddetallsuker.

AnnAbelle DespArD og CAmillA bøksle: Den 23. oktober blir det forfattersamtale med Annabelle Despard og Camilla Bøksle i kafeen på Søgne gamle prestegård.

KULTURKALENDEREN

Vi inviterer deg til en magisk verden som vil virvle med strålende valser fremført av solister fra Kyiv National Theatre og Kharkov Opera and Ballet Theatre.

Takket være den vakre musikken til Tsjaikovskij og den storslåtte koreogra fien til Marius Petipa, har Charles Pierrots «barneeventyr» blitt en perle av klassisk ballett, et tidløst dikt om kampen mellom godt og ondt.

Torsdag 20. oktober kl. 20.00-22.00 –Improtorsdag på Teateret.

Lørdag 22. oktober kl. 13.00-15.00, og 17.00-19.00, 23. oktober kl. 13.00-15.00 og 17.00-19.00 – Peter Pan.

En fartsfylt danseforestilling med alle rytmiske partier ved Spinn dansestudio.

Vi blir tatt med inn i magiens verden hvor Wendy og lillebrødrende John og Miachel en natt blir våknet av at Peter Pan sniker seg inn vinduet på rommet deres mens de sover.

Han vil lære dem å fly og tar de med seg til drømmeland hvor de møter på bla

Tingeling, Kaptein krok og hans menn, papegøyer, krokodiller, feer, pirater, de hjemløse barna og mange mange flere.

Gjennom sang og dans i flotte kostymer blir du tatt med på denne spennende

reisen i en verden fylt av drømmer og fantasi. Søndag 23. oktober kl. 13.0013.40 – Barnesøndag på Teateret – på tur med Baldrian og Musa

Bakgården Bar Kristiansand

Fredag 14. oktober kl. 19.00-22.00 – Er du smartere enn en 5. klassing?

KicK Scene

Lørdag 15. oktober kl. 20.00-01.00 –Honningbarna spiller høsten inn.

KAMMERKONSERTER HØSTEN 2022

Denne høsten spiller utvalgte musikere fra Kristiansand Symfoniorkester kam merkonsert på Myren Gård og Arkivet. Kammerkonsert gir en intim opplevelse av klassiske musikk. En unik mulighet til å komme nærmere den symfoniske verden.

Josine van den Akker, på fiolin, Edda Stix Zecevic på bratsj og Jasper Havelaar på cello inviterer til konsert på Myren gård søndag 23. oktober kl. 15.00. Konserten arrangeres i samarbeid med Myrens Venner.

På programmet denne dagen står: • Zoltán Kodály (1882-1967): Intermezzo for stryketrio

• Max Reger (1873-1916): Stryketrio nr 1 i a-moll

• Jean Francaix (1912-1997): Trio à cordes

Franz Schubert

Søndag 27. november kl. 15.00, på Arkivet freds og mennes kerettighetssenter presenterer musikerne Yuka Sato, på fiolin,

Josine van den Akker, fiolin. Piotr Slowik, bratsj og Jasper Havelaar, cello Franz Schubert (17971828): Death and the maiden og Dmitry Shostakovich (19061975): Strykekvartett nr. 8. I denne konserten frem fører musikerne to av de

viktigste verkene skrevet for strykekvartett.

Schuberts legendariske «Døden og piken» (1817) er basert på et dikt av tyske Matthias Claudius om døden som kommer for å hente en ung pike til seg. En

vakrere langsom sats i en strykek vartett skal du lete lenge etter! Shostakovichs kvartett nr.8 er tilegnet «offrene for fascismen og krigen», urfremført i Leningrad i 1960.

- Tom Hell, Unni WilHelmsen, Tomm KrisTiansen: Torsdag 13. oktober blir det Festaften på Teateret. Rotarykonsertaftenen er åpen for alle. Med Unni Wilhelmsen og Thom Hell som hovedartister, og Tomm Kristensen som kåsør.

sPiller: Jasper Havelaar, Josine van den Akker og Edda S. Zecevic spiller på Myren gård søndag 23. oktober.

KULTURKALENDEREN

– En musikkhøst i jazzens tegn på Kilden

Deler av musikkhøsten på Kilden teater og konserthus står i jazzens tegn.

Kilden kultur har sydd sammen et variert program. Allerede 19. oktober kan Kilden kultur sammen med Kristiansand Jazzvesen pre sentere Sigurd Holes «Roraima». «Roraima» ble skrevet som et bes tillingsverk for Oslo World i 2020, og ble urfremført i Kulturkirken Jakob under festivalen. Verket setter fokus på temaer som naturmang fold og økologisk sårbarhet, og henter inspirasjon blant annet fra lyden av regnskogen i Amazonas og Yanomami-folkets mytologi. Musikken inneholder feltopptak fra regnskogen av den amerikanske lydbildeøkologen Bernie Krause.

Spyro Gyra

Uken etterpå, nærmere bestemt tirsdag 25. oktober, har Spyro Gyra Kristiansand som stoppested på sin turné. De har turnert verden rundt i flere tiår, men Kristiansand har aldri vært stoppested før nå for et av de aller største navnene innenfor fusion, nemlig amerikanske Spyro Gyra. I oktober kan vi endelig pre sentere bandet som trekker fulle hus på alle kontinenter, bandet som

for snart 40 år siden ga ut sin debut plate og siden har solgt mer enn ti millioner plater. De har hatt «hits» som Morning Dance og Shaker Song og er i sin sjanger fremdeles like vitale som de var i starten på karrieren.

Hedvig Mollestad

Den 4. november er det Hedvig Mollestads Weejuns sin tur.

De siste årene har Mollestad befestet sin posisjon som en kraftfull komponist og gitarist innen sin sjanger – og forbi. Hun har vunnet Spellemannpris i Åpen klasse to år på rad (!) for sine solout givelser, og Weejuns er hennes nyeste prosjekt: En tindrende trio med Ståle Storløkken, en bauta gjennom sitt arbeid med Terje Rypdal, Supersilent og Elephant9, og Ole Mofjell, en av de fremste unge trommeslagerne på den euro peiske impro-scene, og også med i Mollestads Ekhidna.

Ghost-Note

Det elleville stjernelaget i Ghost-Note gir deg selveste framtidsfunken den 5. november.

Anført av to helt eksepsjonelle trommiser, Snarky Puppyveteranen Robert «Sput» Searight og Nate Werth, kjører Ghost-Note i gang et ustoppelig rytme-tog. En veritabel eksplosjon av digge grooves, bakpårytmikk og coolness fremført av et samspilt superband som også har spilt med storheter som Prince, Snoop Dogg, Erykah Badu, Herbie Hancock, Kendrick Lamar, Marcus Miller, Toto, Justin Timberlake og mange, mange flere.

Marius Neset

Marius Neset har sammensatt en ny kvintett, som kommer til Kristiansand den 9. november. Alle som kjenner til Marius Neset, vet at hans musikalske kreativitet er uten sidestykke og stadig man ifesterer seg i nye kunstneriske bragder. Marius Neset har de siste årene skrevet mye musikk for store ensembler, blant annet for Bergen Filharmoniske Orkester og London Sinfonietta. I 2018 skrev han verket Viaduct for sistnevnte, et verk som ble urfremført på Kongsberg Jazzfestival i forbindelse med at han hadde mottatt festivalens store musikerpris.

Etter at Marius Neset ga ut sitt første soloalbum på ACT i april i fjor, var mottakelsen nærmest

panegyrisk, både fra publikum, anmeldere og konsertarrangører.

Nå har Marius Neset satt sammen en ny kvintett ved navnet NEXT, og debutalbumet ble spilt inn i april i år. Moka Efti Orchestra

Feat: Severija Jazz-høsten avsluttes den 19. november med Moka Efti Orchestra Feat: Severija.

Storbandet fra Babylon Berlinserien til Norge for første gang!

Denne novemberkvelden kan Kildens publikum oppleve ekte Babylon Berlin-stjerner live på scenen i Kildens konsertsal, oppleve den frie stemningen i

20-tallets Berlin og la seg imponere av ett av Europas mest ettertraktede storband.

«Zu Asche, Zu Staub» har du garan tert hørt. Tittelsporet for Babylon Berlin-serien inneholder alt som har gjort Moka Efti Orchestra til et internasjonalt navn: stilfulle storband-arrangementer, tidsriktige instrumenter, vakre arrangementer, et samspilt orkester og en vokalist med en utstråling som bare en film stjerne kan ha. Her kan du se et lengre klipp med orkesterets tolkning av Severija: https://youtu.be/uekZpkYf7-E

Variert høst- og vinterprogram fra Riksteatret

Anders Baasmo, Josefine Frida, Sverre Breivik (Metteson), Emma Bones, Anne Krigsvoll, Maja Christiansen, Nina Lykke - og mange flere, er bare noen av skuespillerne som skal stå på sørlandske teaterscener i høst og vinter når Riksteatret gjester Sørlandet med et variert høstprogram.

Historien om Jeanne d’Arc har engasjert og fascinert gjennom århundrer. Livet hennes var like dra matisk som det var kort. Bondejenta ble bare 19 år, men rakk å lede soldater i krig, krone en konge og tenne et håp som skulle bli ven depunktet i Frankrikes hundre år lange krig mot England. I dag, nesten 600 år senere, slåss vidt forskjellige grupper om eierskap til Jeanne. Katolikker, feminister, nas jonalister – alle vil ha henne som sin

frontfigur. Hvem var Jeanne d’Arc, og hvor kom motet hennes fra? Hva er det med skjebnen hennes som fortsatt berører oss – lenge etter at hun ble brent på bålet, og gjort til helgen?

«Peer Gynt»

“En sjeldent god “Peer Gynt”. La det være sagt først som sist: Dette er en oppsetning å få med seg.”, skrev NRK i sin anmeldelse av denne oppsetningen av Henrik Ibsens kanskje mest populære teaterstykke,

og med Anders Bassmo i hov edrollen som Peer Gynt. Hva skjer med vår oppfatning av Peer Gynt når vi kommer tett på, hjemme i kjøkkenet hos Peer? Hvem var han egentlig, og hvorfor flyktet han alltid fra seg selv? Regissør Ole Anders Tandberg går tett på per sonene i Ibsens mesterverk. “Grenser til det geniale”, “Magisk bra” og “Glitrende” er bare noen av superlativene anmelderne ga Riksteatrets oppsetning etter premieren.

«Stormfulle høyder» «Stormfulle høyder» av Emily Brontë, er en medrivende og vakker historie om klasseforskjeller, hevn og umulig kjærlighet. Emily Brontës romanklassiker «Stormfulle høyder» er en av tidenes største kjærlighetsfortellinger. Catherine og Heathcliffs intense

KILDEN: Spyro Gyra står på scenen i Kilden teater og konserthus tirsdag 25. oktober.

Emma BoNEs og svErrE BrEIvIK har hovEDroLLENE I «stormfuLLE høyDEr». foto: PErNILLE saNDBErg, rIKstEatrEt.

KULTURKALENDEREN

Full feiring på kulturskolen en hel uke

I høst startet de første elevene med under visning i det nye kulturskolebygget

på Silokaia. Nå skal åpningen av bygget feires en uke til ende.

- “Åpningsuka” er en feiring av vårt nye, flotte, kulturskolebygg på Silokaia i Kristiansand. Det blir en hel uke med gratis konserter, forestill inger og aktiviteter for barn og unge i hele regionen, sier Erik André H. Ingebrigtsen, marked- og kommu nikasjonsmedarbeider på Knuden.

Underveis i uka kan man blant annet få med seg bandkonsert, konsert med strykere, dans- og teaterforestilling, kunstutstillinger, en festforestilling og åpen dag.

– Gjennom hele uka får elevene våre muligheten til å skinne på scenen og vise frem hva de jobber med her på kulturskolen. Vi håper at uken fører til at enda

flere barn og unge i Kristiansand får øynene opp for kunst og kultur, sier Ingebrigtsen entusiastisk.

Åpen dag

Lørdag 29. oktober blir det åpen dag på det nye bygget med gratis aktiviteter. Her blir det blant annet rockekonsert med Plopp, improteatershow, ansiktsmaling, instrumentprøving, kunstverksteder og mye mer!

– På åpen dag får man muligheten til å få en smakebit av hva vi på kulturskolen har å tilby av ulike undervisningstilbud. Her får man muligheten til å prøve diverse instru menter, få ansiktsmaling, delta på konserter og improteatershow. Det blir en fantastisk festdag med yrende liv i vårt nye bygg! sier Ingebrigtsen.

Symfonisk nabofest Knudens nye bygg er lokalisert på Silokaia, med Kilden Teater- og Konserthus og Kunstsilo som sine nærmeste naboer. Det nye naboskapet markeres med en konsert i Kilden torsdag 27. oktober.

– Konserten er en markering av det nye naboskapet, men også

en feiring av kulturskolens 60-års jubileum. Konserten gir nåværende og tidligere elever på kulturskolen mulighet til å stå på scenen sammen Kristiansand symfoniorkester. Det blir fantastisk moro! Sier Ingebrigtsen entusiastisk.

Variert program

I tillegg til den ordinære kultur skoledriften har Knuden også ansvaret for KulturRullatoren i

Kristiansand og Den kulturelle skolesekken (DKS), som også er representert på programmet under Åpningsuka.

– KulturRullatoren invit erer til omvisning på bygget og konsert med Asbjørn Arntsen på onsdagen, mens DKSproduksjonen “Spinnville følelser” skal vises for skoleklasser fra hele Kristiansand gjennom hele uken. I tillegg har vi invitert

barnehager nærliggende sentrum til en supergøy barnehagefores tilling, sier Ingebrigtsen.

– Programmet er fullspekket og viser bredden av hva vi på kulturskolen driver med. Vi gleder oss stort til å se det yrende livet av barn, unge og voksne i vårt nye bygg gjennom hele uken, avslutter Ingebrigtsen smilende. På kulturskolens nettside ligger fullstendig program tilgjengelig.

kjærlighet er tidløst fascinerende. Her er det ingen helter. Bare mennesker. Drevet av fortvilelse, hevngjerrighet og sjalusi. Og av naturens destruktive, stormfulle krefter.

Hør`a, dagbok! Hør`a, dagbok! er en hiphop-musikal for hele familien.

Nansi er ikke så god i norsk. Hun får tips om å begynne å skrive dagbok –akkurat som han i En pingles dagbok – og går motvillig med på det. Egentlig har hun annet å gjøre. Nansi drømmer nemlig om å bli Norges største rap-stjerne!

Hør’a, dagbok er en historie om å være ny i Norge. Om en kul jente som er full av pågangsmot og minst like tøff som mobberne i klassen. Hun er småfrekk og stor i kjeften, og stiller alltid opp for de svake.

«Bølgebrus»

«Bølgebrus» - teatereventyret hvor man kan ta med barna på et

teatereventyr ute i naturen, og bli med på jakten etter havets hemmeligheter! Bølgebrus er en genistrek av en for estilling for de minste. En interaktiv teateropplevelse der barna får undre seg over havets mysterier på reise gjennom den magiske havparken. På veien møter du en svømmende sildestim før du virvles videre gjennom dansende sjøgress. En sulten hai dukker opp. Pass deg! En ny bølge skyller deg heldigvis videre. Men vent litt. Hva er det glitrende som stikker opp fra sanden?

Bølgebrus ble første gang produsert av Hålogaland Teater og Katma til Festspillene i Nord-Norge i 2021. Med Riksteatret får barn i hele landet mulighet til å oppleve denne perlen av en forestilling i sitt eget nærmiljø. Passer for barn fra 3 år. Salgsstart i løpet av høsten, og da vil også fores tillingsdatoene bli klare.

Riksteatrets teaterturné på Sørlandet: «Jeanne d`Arc» på sørlandske teaterscener:

Lørdag 15. oktober 2022: Grimstad kulturhus, Grimstad

Søndag 16. oktober 2022: Kilden teater og konserthus, Kristiansand

Mandag 17. oktober: Buen kulturhus, Mandal

Tirsdag 18. oktober: Lyngdal kul turhus, Lyngdal

Torsdag 20. oktober: Flekkefjord kulturhus Spira, Flekkefjord

Torsdag 10. november: Risørhuset, Risør

«Peer Gynt» på sørlandske teaterscener: Torsdag 24. november 2022: Risørhuset, Risør

Fredag 25. november 2022: Grimstad kulturhus, Grimstad

Søndag 27. november 2022: Buen kulturhus, Mandal

Mandag 28. november 2022: Arendal

kulturhus, Arendal Stormfulle høyder på sørlandske teaterscener:

Onsdag 1. februar 2023: Risørhuset, Risør

Torsdag 2. februar 2023: Kilden Teater og konserthus, Kristiansand

Fredag 3. februar 2023: Grimstad Kulturhus, Grimstad

Søndag 5. februar 2023: Lyngdal kul turhus, Lyngdal

Mandag 6. februar 2023: Buen kul turhus, Mandal

Tirsdag 7. februar 203: Flekkefjord kultursenter Spira, Flekkefjord. Hør`a, dagbok! på sørlandske teaterscener:

Søndag 23. april 2023: Grimstad kul turhus, Grimstad Tirsdag 25. april 2023: Arendal kul turhus, Arendal

Onsdag 26. april 2023: Kilden teater og konserthus, Kristiansand

Torsdag 27. april 2023: Buen kul turhus, Mandal

Fredag 28. april 2023: Flekkefjord kultursenter Spira, Flekkefjord

Lørdag 29. april 2023: Lyngdal kul turhus, Lyngdal

Nei og atter nei på sørlandske teaterscener:

Torsdag 4. mai 2023: Arendal kul turhus, Arendal

Fredag 5. mai 2023: Risørhuset, Risør Søndag 7. mai 2023: Grimstad kul turhus, Grimstad

Mandag 8. mai 2023: Kilden teater og konserthus, Kristiansand

Tirsdag 9. mai 2023: Lyngdal kul turhus, Lyngdal

Onsdag 10. mai 2023: Buen kulturhus, Mandal

NYTT: Kulturskolen inviterer til feiring av sitt nye bygg på Silokaia.

Foto: Kjell Inge Søreide

KULTURKALENDEREN

VELKOMMEN TIL ÅPNINGSUKA!

Knuden - Kristiansand kul turskole feirer at de har flyttet inn i et nytt bygg på Silokaia i Kristiansand. Lokalene er spesialtilpasset kulturskolens undervisningstilbud og rommer blant annet forestillingssaler, blackboxer, filmstudio, kun stverksteder, musikkstudioer og kulturskolens administrasjon. Kulturskolen feirer det nye flotte bygget en uke til ende fra mandag 24. oktober til søndag 30. oktober 2022. I løpet av uka kan du få med deg mye spennende, som ulike produksjoner, konserter, forestillinger, parade og åpen dag. Se hele programmet under!

*Arrangementet krever forhåndsreservasjon

Mandag 24. oktober: ● 17.00–19.00 Åpningsfest for kulturskoleelevene på Knuden - Silokaia

○ Beskrivelse: Vi fyller hele det nye bygget med aktiviteter og opplevelser for elevene våre! Bli kjent med det magiske bygget vårt gjennom konkurranse, dans og kostymer - og selvfølgelig kake!

tirsdag 25. oktober:

● 18.00–19.30 Klassisk sang konsert i Kammersalen

○ Beskrivelse: Velkommen til sangkonsert med kultursko lens sangelever og Robert og Aleksander Skovly! Konserten vil inneholde både klassisk rep ertoar og litt musikal.

● 17.00 og 19.00 Dansehjerte i Salen*

○ Beskrivelse: Dansehjerte er en forestilling om en liten landsby som elsker å danse. En dag våkner de opp og merker at all energien er borte. De finner fort ut at byens dansehjerte er tomt. Tre av landsbyens innbyggere drar ut i verden for å finne ut hvordan de skal klare å finne tilbake til dansegleden. “Men hvis dansegleden er borte hva blir det av oss da? Vi er jo et dansefolk”.

onsdag 26. oktober:

● 12.00-14.00 KulturRullator: Fra Baneheias knatter til Donaus blanke vann i Kammersalen

○ Beskrivelse: KulturRullatoren

åpner dørene til vårt nye bygg på Silokaia! Her vil det bli en omvisning i våre lokaler, og det hele toppes med Asbjørn Arntsen m.fl som synger inn vårt nye bygg! Hjertelig velkommen!

● 18.00 Bandkonsert i Blackbox 1

○ Beskrivelse: Knudens ban delever viser frem hva de har jobbet med gjennom høsten.

● 18.30 Klaverkonsert i Salen

○ Beskrivelse: På konserter får høre det beste Knuden har å tilby fra våre pianoelever, der også tre elever som nylig har gått videre med pianostudier vil medvirke. Konserten består av klassiske stykker av Mozart, Debussy, Liszt, Schuman med flere. Og vi gleder oss til en lang pianokonsert med pause, på vårt eksellente nyinnkjøpte flygel. Her vil en fullsatt kammersal få en minnerik pianokonsert! torsdag 27. oktober:

● 19.00–20.30 Symfonisk nabofest i Konsertsalen, Kilden Beskrivelse: I anledning Knudens åpningsuke invit erer kulturskolen publikum inn til Symfonisk nabofest sammen med Kristiansand

symfoniorkester! Her skal vi feire nytt naboskap og Knudens 60 års-jubileum. Konserten gir talentfulle tid ligere og nåværende elever muligheten til å være solister med fullt symfoniorkester. Kulturskolens stryke- og blåselever og musikanter fra korpsene i kommunen vil spille side om side med KSO, og flere av korene på Knuden deltar på konserten. Billetter finner du på www.kilden.com

Fredag 28. oktober:

● 18.00–19.00 Konsert med stryk-elevene i Kammersalen ○ Beskrivelse: Vi gleder oss til å vise fram kulturskolens fiolin- og cello-elever! På denne konserten får vi høre kulturskolens ulike orkestre, i tillegg til soloinnslag og samspill i mindre grupper

Lørdag 29. oktober:

● 11.00–12.00 Parade I parade gjennom byen feirer vi kulturskolens nye bygg sammen med glade musikanter og kreative mennesker. ALLE ER VELKOMMEN! Oppstilling ved Slottet, øverst i Markens. NB: Værforbehold!

● 12.00–15.30 Åpen dag

på Knuden - Silokaia Kulturskolen åpner det nye bygget på Silokaia med aktiviteter, konserter, og pro duksjoner. Det blir blant annet rockekonsert med bandet Plopp, improteatershow, ansiktsmaling og instru mentprøving! Bli med på en spennende dag i kulturskolens nye bygg på Silokaia!

● 17.00 Festforestilling i Salen*

○ Beskrivelse: Bli med på en reise inn i en kreativ verden med uendelige muligheter. En feiring av vårt nye kul turskolebygg med innslag av musikk, teater og dans. En forestilling proppet av farger og kreativitet.

s øndag 30. oktober:

● 13.00–14.30 Vi er det nye i Salen*

Beskrivelse: «Vi er det nye» er en heidundrende konsert med kulturskolens storband, kor og solister. Knudens nye verk «Vi er det nye» fremføres også for første gang. Verket er produsert spesielt for kulturskolen.

● 16.00–17.00 Konsert: Konsert: Lørdagsskolen avd.

klassisk i Kammersalen*

○ Beskrivelse: På denne kon serten presenterer klassisk avdeling det de har jobbet med denne høsten. Det blir kammermusikk med sang, piano og stryk, i tillegg til Lørdagsskolens strykeorkester.

● 17.00–18.00 Konsert:

Konsert: Lørdagsskolen avd. rytmisk i Blackbox 1 a

○ Beskrivelse: På denne kon serten presenterer rytmisk avdeling hva de har jobbet med denne høsten. Det blir band med forskjellig besetning, og denne høsten har vi også med to elever på jazz-sax!

He L e uken:

● Digital kunstinstallasjon i Filmrommet (U43)

○ Beskrivelse: For aller første gang vil musikkelever med laptop som instrument samar beide med elever på kunst for å lage en installasjon der musikk og digitale bilder påvirker og beriker hverandre. I en interaktiv prosess ved hjelp av datateknologi skapes nye uttrykk og opplevelser på tvers av fag.

Lisen Vennesland - Journalist

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Bruskorker til besvær

Sjansen for at du har kjøpt deg en tørsteslukkende leskedrikk fra Coca-Cola i det siste er stor. Ble du også irritert da du oppdaget at korken satt fast i flasken? Det ble ihvertfall jeg jeg.

Norge er blant de flinkeste i verden til å pante og så vidt meg bekjent så panter vi da flaskene våre med kork?!

Til tross for at det er bra å komme med tiltak som har null forsøpling som mål, så har jeg enda til gode å se en plastkork på avveie.

sosiale medier etter introduksjonen av den nye korken. På Coca-Cola sine Facebooksider har de 6.september postet et innlegg som sier følgene: “Nyhet : Alle flasker kommer nå med festet kork. Det er enkelt å drikke din Coca-Cola: Skru opp, bøy korken bakover, skru igjen. Så panter du flasken med korken.”

Egen “forskning”

Jeg har selv prøvd å drikke av flaske med ny kork en gang. Jeg kan melde i fra om at jeg gruer meg til neste gang jeg må oppleve dette. For det er nemlig ikke bare å “skru opp, bøy korken bakover og skru igjen”.

Bakgrunnen for disse vanskelige korkene er EU-Direktivet for engangs-artikler. Innen 2024 er det altså et krav om at alle korker skal festes til engangsflaskene. Coca-Cola er føre var og innfører dette allerede nå på alle sine produkter. Så selv om klagestormen har stått mot Coca-Cola, så er det altså ikke deres “Skyld”.

Flaske og kork kjøpes sammen og de skal pantes sammen Coca-Cola ønsker altså å være tidlig ute med den nye bestemmelsen fra EU-Direktivet. “Flaske og kork kjøpes sammen og de skal pantes sammen”.

Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg i mitt nå 34 år gamle liv enda ikke har sett bruskorker liggende å slenge ute i verken veikanten eller ute i naturen. Hele poenget med korken er jo at den skal skrus tilbake på flasken etter du har tatt en slurk. Det er jo dette som er det mest praktiske å gjøre. Du må jo være passe idiot om du kaster fra deg korken for å så holde flasken i hånden hele tiden, slik at du ikke søler etterpå. Uansett hvor hardt jeg prøver så klarer jeg bare ikke å se for meg situasjoner hvor korken ikke skrus tilbake på flasken og at de derfor ikke skulle kastes sammen. Det gir rett og slett ikke mening.

Klagestorm over nye bruskorker

Det har blitt en skikkelig klagestorm på

Jeg har lest gjennom en del av kommen tarene på denne Facebook-posten og må si meg veldig enig med Facebook-brukeren “Balle Klorin” (Ja, du leste riktig). Balle Klorin sier: “Praktisk - nei, miljøvennligneppe, siden ‘alle’ nå kommer til å rive av korken. Hadde vært bedre med en panteord ning på selve korken i tillegg til tomflaska. Flaske uten kork gir et pantebeløp, flaske med kork gir et litt større pantebeløp.”

For ja, jeg tror også at det er dette som kommer til å skje. Folk kommer til å bli så frustrerte over denne korken at de river den av og før vi vet ordet av det må feiebilen inn ukentlig for å feie gatene for bruskorker på avveie. Er det det vi vil? Er bruskorker på avveie virkelig et problem i utgangspunktet?

Min opplevelse var: Skru opp, få vondt i hånden da korken er taggete. Bøy tilbake korken og få et kutt på fingeren. Søle brus nedover den hvite t-skjorten min fordi korken er i veien. Klikke i vinkel fordi jeg nå har brus over hele meg. Bruke all makt jeg har for å klare å knekke av korken og med dette skade hendene mine enda mer. Innse at korken er nærmest umulig å skru tilbake på flasken og at den i tillegg lekker. Jeg skal ikke si at jeg er traumatisert, men det er ikke langt i fra. Brusen blir i tillegg plutselig ekstra dyr om jeg i tillegg må sende klærne mine på renseri etter alt sølet.

Kanskje blir løsningen at jeg nå fremover kun må kjøpe brusen min på boks. Eller kanskje dette er et tegn fra oven om at jeg må kutte end på brus drikkingen min betraktelig.

Frida Marie Rasmussen 5 ½ år

–Jeg knuser blader når jeg går på tur i skogen med mamma og pappa. Vi steker pølser på bål. Vi går forbi en lekeplass for å komme til skogen. Det er mamma og pappa som tenner bål. Jeg liker snø og sommer og julaften også. På julaften får jeg gaver av julenissen og andre.

Theodor Alexander Blomstereng 5 ½ år

–Det er fint når bladene detter ned. Når vi er i skogen leker vi tikken. Noen ganger har vi med oss biler som vi leker med. Vi går til gapahuken, noen ganger har vi med pølser, ikke så ofte. Vi lager bål hvor vi griller pølser. Jeg liker best sommer, da er det masse sol.

Johan Sakarias Wærenskjold 5 ½ år –Det er et eikenøtt tre i barnehagen, jeg plukker opp eikenøtter på bakken og gir de til noen, da blir de glade. Vi går tur i skogen med barnehagen, der er det trær som har falt ned som vi kan leke i. Vi leker politi. Det er bakker i skogen, jeg blir mest sliten når jeg går nedoverbakke.

Johannes Ljosland Birkeland 5 år

–Vi går tur med barnehagen til lekeplassen, vi går i skogen også. Noen ganger ser vi noen ungdommer, de leker med oss, de går på skolen. De skulle lage et show for oss, noen var politi og noen var inni fengsel. Noen ganger får jeg lov å spise is om høsten.

–Det beste er at vi kan fyre i peisen og drikke kakao. Jeg har vært i Italia, i bryllup. Jeg bodde i et slott med basseng i hagen. Jeg bada hver morgen, det var deilig. Det var veldig gøy i det bryllupet. Jeg fikk 10 kilo godteri av farmor. Jeg spiste det opp på to dager. Jeg fikk litt vondt i magen.

–Jeg leker med venner om høsten, og jeg sykler. Jeg kan sykle ned bratte bakker, for jeg kan bremse. Noen ganger går vi tur i skogen med barnehagen. Noen ganger spiser vi matpakke og noen ganger ikke. Vi hopper i trampoline.

Ine Otelie Lomeland Lindgren 5 år

–Det er gøyere med vinter enn med høst. Når det blir masse vinter blir det snø. Jeg lager snøengler og snøballer. Om høsten kan vi hoppe i sølepytter. Det blir glattere i sklia når det kommer regndråper i den. Jeg ronser når det er sol, vi må vente på tur for å få ronse. Noen ganger får jeg godteri av mamma og pappa og av storesøster Oda.

–At det blir farger på bladene, de blir så fine. Mamma og pappa kasta sykkelen, den ble så rusten. Jeg har sykkel uten støttehjul. Jeg sykler helt til Kringsjå, men mamma og pappa er med. Vi må passe oss for bilene. Når vi går på tur til gapahuken med barnehagen går vi to og to på rekke så ingen mangler. Vi setter sekkene fra oss og så leker vi og spiser.

Merk ditt bilde med #sorlandsavisen så kommer du kanskje med i neste avis! Vi premierer de beste med flaxlodd!

Linnea Ødegård 5 år

Sigrid Abrahamsen Aukland 4 ½ år

Tiril Marie Brattland 5 ½ år

MOTOR

Ekte lokal kjøreglede

Prøvekjørt: Citroën C5X Plug-in hybrid

Fransk komfortcruiser

Litt SUV, litt stasjonsvogn og litt kupe – Citroën sin siste plug-in hybrid er ikke lett å plassere i èn bås. Men at den byr på rause mengder fransk komfort er hevet over tvil.

ARNE LUNDE

Grusveien vi kjører er godt forsynt med hull og vaskebrett etter høsten porsjoner med nedbør. Kameraer og sensorer «leser» veien og stiller inn de aktive demperne etter forholdene. Samtidig har vi valgt «Comfort» blant kjøreprogrammene. Resultatet? Vi føler nesten vi svever over grusen der vi ubesværet flyter av gårde på den lite trafik kerte bygdeveien i Høvåg.

Dette er Citroën sin paradegren. Helt siden de introduserte hydropneumatisk fjæring i 1955 - lenge før andre bilprodusenter syslet med slikt – har merket vært kjent for høy grad av komfort. Og slik har det fortsatt. Hydropneumatisk fjæring er tilbakelagt stadium, og nye systemer er utviklet.

Avansert fjæringssystem

Aktiv Advance Comfort fjæring heter det nå. Kort fortalt så går det ut på at «puter» i demperne sørger for at grad av avfjæring til passes etter forholdene for hvert enkelt hjul. Samtidig som vi altså kan velge kjørepro gram selv. Vi gikk fra Comfort» til «Sport» og merket kjapt at bilen ble stivere når vi passerte over fartsdumper. Gjennom alle svingene i Høvåg følte vi at «Sport» var rett valg, hele kjøreopplevelsen ble hakket mer sportslig, selv om C5X først og fremst er en komfortcruiser, ideell for å sluke mange mil på motorveien.

Vi fikk disponere en Shine Pack utgave som er høyeste utstyrsgrad. Den er priset til 514 400 kroner. Med noen kjekke tilleggspakker med blant annet åpningsbart glasstak og oppgradert

lydanlegg, nærmer prisen seg 560 000 kroner. Innstegsmodellen Feel Pack får du til 474 400 kroner. Selv denne er godt utstyrt med blant annet nøkkelfri adgang, 2-sone klima, oppvarmet frontrute, cruisekontroll, skiltleser, fjernlys assistent, P-sensorer foran og bak, navigasjon og ryggekamera med spylerdyse for rengjøring. Dessuten omfattende sikker hetspakke og assistentsystemer.

Velkjent motor og drivlinje Topputgaven har i tillegg elektrisk regulering av fører-og passasjersete,

oppgradert interiør, elektrisk bakluke, ekstra støydemping i siderutene og kamera med fugleperspektiv. For å nevne noe. En versjon mellom de to nevnte heter Shine og koster 494 400 kroner. Felles for alle tre er en 1,6 liters bensinmotor som utvikler 180 hestekrefter. Sammen med en elek trisk motor på 110 hestekrefter gir det samlet effekt på 225 hestekrefter og 360 Nm. Lyder det kjent? Samme motorisering finnes i en rekke andre biler i Stellantis kon sernet som Citroën er en del av. Blant annet i DS 4E-Tense som vi kjørte tidligere i år.

DS, nå skilt ut som eget merke, har vært Citroën sitt luksusmerke. Vi fant mange likheter til DS på vår tur i C5X, fjæringen, selvsagt, og også lydbildet i kupeen som er lavt og behagelig, mye antagelig takket være laminert sideruter. DS 4E-Tense hører imidlertid mer hjemme i kompaktklassen med lengde på 440 centimeter. C5X strekker seg 41 centimeter lengre, noe som særlig kommer baksetepassasjerene til gode. Vi noterte den gang at benplassen var noe snau i DS. Bagasjerommet er også noe større i C5X, 485 liter mot 390 liter i DS. Prismessig

SUV-KUPE: Ikke helt enkelt å sette C5X i èn bås med et design som er høy som en SUV og med fallende taklinje som en kupe. Lekkert er det uansett.

til rundt en halv million

forsøkte det forsiktig på motor veien med adaptiv cruisekontroll og filholder koblet inn. Bilen «leser» både vegmerking og avstand til kjøretøyet foran og tilpasser seg plassen i kjørefeltet, men slipper vi rattet får vi kjapt påminning om å holde hendene der de skal være under kjøring.

Strøm til hverdags

skiller det ikke så mye på de to.

Tre fingre på skjermen

Det er enkelt å finne en god sit testilling bak rattet, og det meste av betjeningsknapper er lette å nå. Pekeskjermen i midten er klar og tydelig og nokså intuitiv i bruk –etter litt tilvenning. Citroën gjør det gjerne på sin måte, litt ulikt alle andre. For eksempel: for å komme til startsiden på skjermen må du berøre skjermen med tre fingre. Når du vet det så fungerer det glimrende. At klima anlegget betjenes med fysiske knapper setter vi pris på. Det handler om trafikk sikkerhet. Øynene skal fortrinnsvis være på veien, ikke på skjermen. Og apropos det; Head Up Display er også på plass, stort og tydelig og konfigurerbart, projisert på selve frontruta.

Med alle assistensystemer på plass er C5X selvkjørende på nivå 2. Vi

Kjøreprogrammene omfatter Electric, Hybrid, Comfort og Sport. En egen innstilling for å lade bat teriet under kjøring er også på plass. Det skal være mulig å lade opp til 20 kilometer med strømkjøring. Kjekt om man er gått tom for strøm og planlegger å kjøre i «grønne» soner som krever utslippsfri ferdsel. Men regn med at det går en del ekstra bensin under slik «underveis lading». Med fulladet batteri (fra strømnettet) er WLTP-rekkevidden oppgitt til 55 kilometer. Ikke helt klasseledende i dag, men for mange tilstrekkelig til å gjøre unna dagligk jøringen på strøm. Med standard ombordlader er ladetiden til fullt batteri på 3,25 timer.

Litt SUV, litt kupe, litt stasjonsvogn nevnte vi innledningsvis. SUV fordi den er høyreist, kupe på grunn av slanke linjer og elegant fallende taklinje, og stasjonsvogn fordi den er praktisk innrettet og med plass til en familie på ferietur.

Raus bakkeklaring

Det den mangler for å være en full verdig SUV er trekk på alle fire. Her er det forhjulstrekk som gjelder. Men vi spør oss; er det egentlig

påkrevet med firehjulsdrift for folk flest? Kanskje god bakkeklaring er vel så viktig når røff hyttevei skal forseres? Det har C5X med 19,4 centimeter. Vi måtte jo ta den med til testbakken vår i Høvåg, den bratte med løs grus som er kjekk å ha som testplass når det ikke er vinter med snø og is. Som vanlig gjorde vi full stopp midt i det brat teste partiet, og så... – ja, spennende ble det. Men etter litt lirking og en del hjulspinn klarte vi å komme oss til topps. Med gode vinterdekk burde de fleste kunne gå vinteren trygt i møte med C5X.

Vi tror Citroën C5X vil finne sitt publikum her på berget. Mengder med fransk komfort til en hyggelig pris kan neppe bli feil. At mye av kjøringen vil foregå på strøm gir selvsagt også plusspoeng.

Fakta:

Pris: fra 474 400,-. Prøvekjørt: 558 900,-. (topputgave Shine pack med tilleggsutstyr)

Motor: 1,6 liter 4 syl bensin, 180 hk + elmotor 110 hk. Samlet effekt: 225 hk/360 Nm

Drivlinje: 8A, forhjulstrekk Ytelser: 0-100 km/t: 7.9 sek.

Toppfart: 233 km/t. Rekkevidde strøm: 55 km (WLTP).

Forbruk: 0,13 l/mil.

Dimensjoner (L/B/H): 481/206/148 cm.

Bakkeklaring: 19,4 cm

Bagasjerom: 485/1580 liter

Egenvekt: 1722 kilo

Maks tilhenger: 1350 kilo

TRIVSELSPLASSEN: Innbydende interiør med komfortable seter (elektriske i topputgaven her) og generelt høy materialkvalitet.

PRAKTISK: Bagasjerommet sluker 485 liter, 1580 med nedfelte bak seterygger. Formen gjør det lett å utnytte plassen. Pluss for skiluke.

KONGELIG: Ingen grunn til å klage på plassen i baksetet.

a t i

i

Lag din egen gresskar-lykt til Halloween

Gresskarlykter er tradisjon på Halloween. Her viser vi deg hvordan du kan lage din egen. Når du lager gresskarlykten bør du få hjelp av en voksen.

Du trenger: Gresskar (Vårt gresskar veide ca 5 kg) Kniv Tusj skje

Slik gjør du: -Begynn med å skjære av toppen på gresskaret. -Ta så ut innmaten. Dette gjøres best ved å

skjære langs kantene med kniv innvendig. Etterpå skraper du med en skje og og river ut innmaten med hendene.

-Tegn så på øyne, nese og munn på gress karet. Disse skjærer du ut med kniv.

-Nå kan du sette noen te-lys inne i gresskaret. Hold gresskaret under oppsyn når du har levende lys i det. Skal gresskaret stå lenge og uten oppsyn, kan du ta en lyslenke på batteri i den, eller te-lys/kubbelys på batteri.

Vi tok vare på noen frøene fra gresskaret. Kanskje kan vi prøve å dyrke noen gresskar til neste år. Gresskarkjernene kan også ristes i ovnen, tilbehør til salat eller spises som snacks.

Trives i Syden

Lurer du på hvorfor du aldri ser skilpadder ute i naturen i Norge? Det er ikke fordi de gjemmer seg. Men fordi det er for kaldt her!

Temperaturen er nemlig veldig viktig for skilpadder. Hvis luften er kald, blir de iskalde tvers igjennom. Og er luften for varm, blir de glovarme.

Årsaken er at skilpadder er vekselvarme dyr. Det betyr at de har omtrent samme temperatur inni seg som det er utenfor. Sånn er ikke vi mennesker. Vi kan også kjenne oss kalde eller

varme, men når vi er friske, holder kroppen vår likevel en jevn temperatur på 37 grader. Landskilpaddene i Europa lever i land som er litt varmere enn Norge.

Om vinteren legger de seg i dvale i flere måneder. Hvis alt går bra, kan de leve veldig lenge. Å bli mellom 100 og 140 år er helt normalt for en landskilpadde.

Spill & moro

Stort

Høring av søknad om 132 kV kraftledning Kulia-Leire

Agder Energi Nett søker Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for å bygge ny 132 kV kraftledning mellom Kulia og Leire transformatorstasjoner i Kristiansand kommune. Agder Energi Nett begrunner søknaden med at dagens ledning nærmer seg teknisk levetid, og at det er behov for å erstatte denne.

Den planlagte kraftledningen er 15,7 km lang og vil berøre Kristiansand kommune. Agder Energi Nett søker om konsesjon i medhold av energiloven. Agder Energi Nett søker også om ekspropriasjonstillatelse for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Samtidig søkes det om forhåndstiltredelse, som innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt.

Søknaden er lagt ut til offentlig ettersyn hos Kristiansand kommune og på NVEs nettsider www.nve.no/8835/a.

Spørsmål om planene stilles til prosjektleder Kai Nybakk, tlf. 990 26 688. Spørsmål om NVEs saksbehandling stilles til Martine Hamnes, tlf. 22 95 90 56.

NVE arrangerer folkemøte om saken i kommunestyresalen i det tidligere rådhuset på Tangvall, torsdag 27. oktober kl. 19.00. På møtet vil NVE orientere om saksbehandlingen, mens Agder Energi Nett vil orientere om prosjektet. Møtet er åpent for alle.

Alle som har meninger om saken, kan sende uttalelse innen 22. november 2022.

Uttalelser kan sendes via nettsiden www.nve.no/8835/a, på epost til uttalelse@nve.no eller via brev til NVE, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 Oslo.

SA Folk på gata

Hva synes du om alle sparkesyklene som står rund forbi?

Christine Wassengen, næringsdrivende fra sentrum

– Det er en evighet siden jeg brukte dem sist, men jeg synes de var geniale da jeg brukte dem. Man finner jo dem stort sett over alt, og det gjør det veldig lettvint å komme seg fra a til b på en enkelt måte.

Hugo Vimme, musiker fra Kristiansand – Jeg har selv aldri brukt dem, men det er sikkert et greit fremkomstmiddel i sentrum for dem som trenger å komme seg raskt di bussen ikke kjører.

Elvis Duro, gründer fra sentrum

– Konseptet er fint, men tjenesten er dyr. En sykkel er jo mye bedre for lommeboka om du trenger den hver dag, og bedre for helsa. Jeg kjøpte en elektrisk sparkesykkel for min sønn, men den bruker min kone hver dag. Selv bruker jeg beina, for jeg flytter ikke like mye på meg.

– Jeg synes de er helt greie, og bruker dem noen ganger selv, til skole og jobb, men av og til står jo de i veien. Det er jo veldig synd, spesielt for dem i rullestol, for gående med barnevogner, og for andre syklende.

– Jeg ser dem overalt, men tør ikke bruke dem selv. Jeg har sykkel om jeg trenger å komme noe sted raskt. Ellers stopper bussen hvor jeg bor. Jeg synes de sparkesyklene står mye i veien og det er en skam at det ikke er regulert strengere.

Kjetil Johannes Ottesen, advokat fra Åsane

– Jeg har ikke utredet dette på noe vis, men de står jo ofte til hinder, og står på en måte som hindrer trafikk og gående. De er ganske tunge å flytte. Det burde være en form for ordning der de blir frasatt på forsvarlig vis, eller ble det et tillegg i leien eller noe slikt. Men det er sikkert vanskelig i praksis. Jeg bruker dem ikke selv, men ikke av prinsipielle grunner. Jeg synes i utgang spunktet det er en O.K. idé, i alle fall på steder hvor det er et elendig kollektivtilbud.

Erica Villanueva, deltidsarbeider fra Grim

Kristine Mikaelsen, leder fra Tinnheia – Jeg bruker dem selv innimellom. Spesielt om jeg skal en tur ned til byen og på et kjapt ærend, på vei hjem fra byen eller hvis jeg har spist middag med venninner osv. Av og til bruker jeg en til jobb. Jobben er fem minutter unna der jeg bor, bare.

Birgitte Kleivset, næringsdrivende fra Grim – Jeg synes det går fint. Jeg bor selv i et område med mange studenter på Grim, og syklene benyttes mye. De parkeres riktignok alle steder men det er bra at unge kommer seg steder, tenker jeg. Jeg har ikke prøvd dem selv, fordi jeg elsker å labbe.

Grete Espelid, pensjonist fra Åsane