Sorlandsavisen Kristiansand - Uke 05

Enorm utbygging på Årosstranda

STORUTBYGGING:

Spa-anlegg, 12 hytter, 34 leiligheter og Søgnes første innendørs svømmebasseng er bare en del av storutbyggingen FT Bygg nå gjør på Årosstrand i Søgne. Når alle enhetene er solgt ligger prislappen over 160 millioner.

Til postkasser, dagligvarer og stativer i Stor-Kristiansand hver 14. dag

Uke 05 | 2023 | 8. Årgang | www.Sorlandsavisen.no | Gratis lokalavis for Kristiansand og omegn.

SA

Har du noe på hjertet?

Hjertesaker fra folket

Feilslått innretning på fastprisavtalene

Høye priser og knapphet på energi slår beina under næringsliv, arbeidsplasser og husholdningsøkonomien. Næringslivet kan ikke drive butikk basert på støtteordninger, det har Næringsministeren helt rett i, men, i krisetider trenger man fremfor alt politisk lederskap som gir virkningsfull og forutsigbar politikk for å skape verdier i Norge.

Først kom strømstøtteordningen som skulle hjelpe bedrifter i akutt likviditetskrise, deretter skulle fastprisavtaler på strøm være redningen for næringslivet. Innretningen på fastprisavtalen gjør at store deler av volumet likevel må kjøpes og selges i spotprismarkedet. Det er sluttsummen på kassalappen som teller. Det er villedende å vise til den annonserte fastprisen, da det ikke gjenspeiler den reelle strømkostnaden. Intensjonen med fastprisavtaler er god, men i praksis er risikoen for stor og kostnaden for høy til at bedrifter kan binde seg til disse avtalene.

Bedrifter ønsker ikke, og har ikke bedt om å være

kraftspekulanter. Bedriftene ønsker å kjøpe den mengden strøm de trenger, og når de har behov for den, til en pris som er levelig.

Fastprisordningen gjør at kraftprodusentene skattlegges basert på fastprisen strømmen faktisk er solgt for, og ikke spottpris. Det må være nøyaktig samsvar mellom mengde og tidspunkt strømmen er solgt på fra kraftprodusent til strømleverandør, og fra strømleverandør til kunde. Det vil si at volum og tidspunkt skal samsvare i alle ledd. Utfordringen er at fastprisavtalene ikke løser sluttkundens behov, all den tid uttaksprofilene er så rigide og ikke svarer til forventningene Næringsministeren har skapt.

Kristiansand

Utgiver:

Tvende Media

Postadr. PB 383, 4846 Arendal

Produksjonssjef:

Torbjørn Lillebø

Tlf: 92 04 73 45

E-post: tli@tvende.no

De fleste produksjonsvirksomheter stopper drift om kveld, natt, i helger og i ferier, og har dermed ikke et jevnt uttak av strøm. Dermed ender bedriftene likevel med å måtte forholde seg til spottprisen. Nå, akutt, er det behov for ordninger som tar ned kostnadsnivå og gir tid til omstilling i en krise som drar ut i tid.

Innlegget er forkortet, red. anm.

Heidi Finstad Adm. direktør Treindustrien

Tips oss:

Tips oss om lokale saker post@sorlandsavisen.no

Tlf: 37 06 39 00

Annonsebestilling:

annonser@sorlandsavisen.no

Tlf: 37 06 39 00

Trykk: Amedia

LEDER:

SEND OSS DITT INNLEGG

Vi i Sørlandsavisen Kristiansand ønsker å publisere flere meninger fra våre lesere. Brenner du for noe, har du en hjertesak, noe hyggelig eller spennnede å fortelle?

Send den til oss!

E-post: meninger@sorlandsavisen.no

Legg gjerne ved bilde! - Papirutgave torsdag.

Barn og mobiltelefoner - Skolen må kjenne sitt ansvar

Seksåringen kommer hjem og synger på en typisk TikTok-sang. Du vet, en slik fjollete sang som er ment til å appellere til barn – som man kan danse til. Jeg spør hvor hun har hørt den, og hun kan fortelle at hun har hørt den på TikTok.

– Men du er jo ikke på TikTok. Du har jo ikke engang mobiltelefon.

Poden er ikke gammel nok. Det er 13 års aldersgrense for å bruke appen. Hun kunne røpe at hun hadde hørt sangen på mobilen til en skolekamerat i et friminutt på skolen.

Skolen har i prinsippet nulltoleranse for telefonbruk i skoletimer og friminutt, med mindre det dreier seg om en viktig samtale til et voksent familiemedlem. Elevene skal i alle fall ikke være på sosiale medier i skoletiden. De skal leke og prate ansikt til ansikt, uten

Distribusjon:

Agder Distribusjon Tommy Bjørn Jensen 40 40 42 51 Tbj@Tvende.no

Kontakt oss gjerne for tilbud på distribusjon tbj@tvende.no

bruk av skjerm. Likevel skjer det at elevene glor ned i telefonen på vei inn og ut av skolegården, og i friminutter. Politiet kunne informere nylig om at barn i Agder helt ned i 8 års alder selger seksualiserte bilder av seg selv til fremmede menn på nettet. Ved hjelp av kreativ bruk av emojis, koder de prislister og meldinger for å unngå å bli oppdaget av foreldre.

Ja, det er til syvende og sist foreldre og foresattes ansvar å følge med på hva ungene deres driver med, men her må skolen ta mer ansvar og erkjenne sin rolle i at de lar barna bruker apper de ikke gamle nok til, i skoletida.

Tomas Fordelsen Redaktør

Tlf: 419 27 299 |tof@sorlandsavisen.no

Sørlandsavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Energi Norge har jobbet frem standardavtaler som så langt har lagt til grunn et jevnt uttak hver time hele året.

Send din mening til vår redaktør: meninger@sorlandsavisen.no.

Fikk du det “ikkje

me dæ”?

Vi gir deg smått og stort av nyheter fra Kristiansand og omegn. Du kan lese mer om flere av disse sakene på nettavisen vår, www.sorlandsavisen.no.

Forlenger utløpet på Møllevannsbekken

Utløpet på Møllevannsbekken nedenfor den gamle Circle K-stasjonen på Vesterveien, skal forlenges i forbindelse med arbeidene på Gartnerløkka.

– For å kunne utføre arbeidene må det være minst mulig vannføring i Møllevannsbekken. Dette medfører at vi slipper vann fra Møllevannsbekken over til Grimsbekken, også kjent som Nattmannsbekken. Vannet kommer ut ved gamle Mølla på Grim, forklarer driftsleder Uno Burås Karlsen, fra Ingeniørvesenet.

Dette kan medføre noe lukt og farge på vannet i Grimsbekken fordi her er det lite vannføring til vanlig. Dermed ligger det litt myrmasse og lignende på bunnen som vil bli vasket ut når vannstrømmen øker. Dette er bare naturlig biologisk masse. Arbeidet vil kunne ta noe tid, men bør være ferdig før påske

– Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor lenge arbeidet tar. Entreprenøren som utfører forlengingen av bekkekulverten må jobbe etter værforholdene. Arbeidet må ta hensyn til nedbørsmengder slik at vi ikke skaper overvannsproblemer på Artillerivollen. Åpning og stenging av Møllevannsbekken vil derfor

kunne skje flere ganger i anleggsperioden, forklarer Karlsen.

530 nye flyktninger

530 nye flyktninger skal bosettes i Kristiansand i år og kommunen trenger innbyggernes hjelp til å finne nok boliger. Alle som kan leie ut oppfordres til å vurdere å leie ut til flyktninger. Bakgrunnen for det høye tallet er prognoser som viser at det vil komme 35 000 flyktninger til Norge i år. Viktigste grunn til det høye tallet er krigen i Ukraina, og brorparten av flyktningene vil være ukrainere.

– Det er en utfordring å skaffe nok boliger. Nettopp derfor ønsker vi å si til innbyggerne at vi har behov for

boliger, sier Hans-Petter Breistein som enhetsleder i Forvaltning og koordinering i kommunen. Det er stor vilje til å hjelpe blant innbyggerne. Vi prøver å gjøre det lettest mulig å melde inn mulige boliger. Flyktningene vil kommer gjennom hele året. Derfor vil kommunen være på jakt etter boliger gjennom hele året.

– Innbyggerne må tenke på oss også om de får en bolig ledig høst. Vi har behov for boliger i alle størrelser, fra leiligheter for enslig person til familier med flere barn, sier Breistein.

Kommunen har i 2022 bygget opp kapasiteten til å bosette og følge opp et stort antall flyktninger.

Utfordringene ligger nå altså i hovedsak i å skaffe boliger. Det ventes totalt å bli behov for i overkant av 100 boliger i løpet av året.

Flere vil hugge ved på kommunal grunn

Flere enn noensinne har henvendt seg til Parkvesenet for å få tillatelse til å hugge og sanke ved i kommunale skoger.

– Også i år har vi fått inn en uvanlig mange søknader, og som i fjor regner vi med at det er de høye strømprisene som har skyld i at interessen for vedhogst har skutt i været, sier Anne Brattås, rådgiver for landbruk og friluftsliv hos Parkvesenet.

Den store søknadsmengden gjør at det tar tid å svare ut alle som har søkt om vedhogst.

– Vi kontakter alle som får søknaden innvilget, sier Brattås. Men også de som får avslag vil få et svar fra oss etter hvert.

Noe av grunnen til at det tar tid å svare ut alle søknadene er at området det søkes om som hovedregel må befares og vurderes av Parkvesenet.

– Vi må mellom annet forholde oss til naturmangfoldloven som har krav om bærekraftig bruk og vern, forklarer hun.

AV TOMAS FORDELSEN

FLERE FLYTNINGER: 530 nye flyktninger er ventet til Kristiansand og kommunen har ikke nok boliger til dem. Foto: Colourbox/Nito.

Returnerer:

Fra verdensscenen

Hun har reist verden rundt fra scene til scene, underholdt over en milliard mennesker, og blitt kjent med store stjerner. Nå er hun tilbake i hjembyen Kristiansand, hvor det hele startet. Tigrene hennes, som hun brukte i sitt sirkus-aktige magishow, er igjen i Berlin.

Bak den maritime skolen i Marvika ligger et hvitt, lite trehus som tilhører den tidligere militærleiren. Innenfor er det nesten stappfullt med kunst, antikviteter og kuriositeter av eldre årgang. I en divan blant rokokko og Biedermeier finner vi Eva Julia Marthinsen, bedre kjent som Christiie.

Hun har sammen med gode hjelpere, pusset opp det gamle huset og dekorert det med lopper, skjønt her finner man ikke alminnelig skrot – her er det en tanke bak hver lille ting som finner veien inn gjennom døra, og hvert rom er dekorert som et eget værelse.

– Vi har vært på jakt etter lokaler i et år, røper artisten.

Ozon-behandles

Et showroom var ikke nok. De trengte å nå ut til et bredere publikum. Over vel et år, har de samlet en mengde ting som de ønsket plass til – alt fra møbler, malerier, pyntegjenstander, tøy, hatter, musikkinstrumenter, service og bruksgjenstander.

– Alt ozon-behandles før det settes ut i butikken. Vi reparerer, polerer og trekker gjerne om etter ønske. Jeg har jobbet som interiør- og farvekonsulent i mange år før jeg dro ut i verden med showet mitt. Vi over-restaurerer ikke, hvilket er viktig. Mange mennesker maler over gammelt treverk, hvilket jeg synes er galskap dersom det ikke er noe som er ødelagt.

Verdensstjerne

Hun hadde ett av verdens største magishow, Eva Julia Christiie´s World of Magic and Illusion, som hun turnerte med i 30 år. Showet involverte både hunder, tigre, løver, ulver, slanger, og 34 verdenspatenter. Hun var eieren, men også diva og hovedfigur i showet.

Ved et tidspunkt hadde hun 52 ansatte. Hun hadde også ansvaret for dyr som skulle være med på filminnspillinger. Showet startet som et sommershow i Kristiansand.

Det var en stor produksjon som til sammen rakk å underholde 18 millioner publikummere. En milliard har sett det på TV, og showet har sanket flere gullpriser.

– Jeg var i forhandlinger med Michael Jackson før de store rettsakene mot ham startet, om et samarbeid hvor vi skulle være fem år i Las Vegas, forteller

illusjonisten som har bodd i flere forskjellige verdensmetropoler.

Stylist

Før hun dro ut i verden innredet hun hjem og butikker i Oslo, Drammen og Hurum i noen år. – Jeg var stylist og makeup-artist, og med denne bakgrunnen kunne jeg også designe mitt eget show – inkludert kostymer

og sminke, sier Marthinsen.

Hun hever at det er kjærligheten til gjenbruk og vakre, gamle gjenstander som ledet henne til å åpne en bruktbutikk med fokus på kvalitet.

– Ting ene trenger ikke å være perfekte. Ikke alt er dyr kunst – her er noe for alle lommebøker. Det er godt håndverk

AV TomAs Fordelsen

TILBAKE: Illusjonisten Eva Julia Marthinsen er tilbake i Kristiansand. Nå har hun åpnet konseptbutikk.

verdensscenen til Marvika

SIRKUS-SHOW: Eva, eller Christiie som var artistnavnet, var kjent for å opptre med løver å tigre.

jeg er glad i. Her finner du ekte vikinghorn som ellers bare er å finne på museum. Her er også flotte drikkeglass til 10kr stykket og alt imellom.

Kunstkjenner

Showet var begynt å gjøre henne sliten. Hun hadde også en gammel mor i Norge å ta vare på. Etter å ha drevet hundeoppdrett

og hundefrisør, ønsket hun å begynne å jobbe med antikviteter igjen. Tigrene ble igjen i Berlin.

– Jeg hadde noen klienter på 80-tallet som jeg kjøpte inn kunst for, i millionklassen. En del kunstforståelse ligger i bunn. Jeg likte ikke bruk-og-kast-mentaliteten i Norge, og valgte derfor å åpne bruktbutikk.

Christiie AS, er navnet på forretningen. Her finner man antikviteter, retro og vintage.

– Vi henter dødsbo og vasker i den forbindelse. De mest unike tingene finner vi hos samlere. Vi jakter også på spesielle gjenstander for samlere. Vi holder på å lage kataloger over fransk kunst og aktiviteter for spesielt interesserte.

Comeback

Den 30. juni gjør Christiie comeback med dinner-showet Oh, la la Paris, i selskapslokalene i Marvika.

– Da får en også oppleve store entertainere fra hele verden. Kristiansand trenger noe mer underholdning enn Kaptein Sabeltann.

Foto: Alexander Erlandsen/ @lexxiphotography

Fikk støtte til å bevare stabbur

Mange grep gjort av private eiere, lag og organisasjoner har berget kulturminner i Agder. Kulturminnefondet har gitt til sammen inntil kroner 11 111 000 i tilsagn til 84 prosjekter i Agder. Boen gard i Tveit var ett av dem.

– Det er gledelig at mange ønsker å bevare kulturminnene sine og de verdiene de representerer. Mange kulturminner er eid av private, samtidig som de er med på å utgjøre stedsidentitet og vår felles kulturarv. Det er derfor prisverdig at så mange i Agder ønsker å gjøre grep for å kunne fortsette å bruke kulturminnene, eller å nå kunne ta de i bruk igjen. Slik blir verdier bevart, samtidig som bruken av kulturminnene skaper nye verdier, sier direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen.

Kongelig eiendom

Boen gård i Tveit er fra 1500-tallet og har vært eid av flere kongelige. På gården står et stabbur som har fått 230 000kr i støtte

fra Kulturminneforeningen for å bli bevart. Det er ingen som vet helt hvor gammelt stabburet er.

– Målet er å få det tilbake i opprinnelig stand. Det skal kald-isoleres og rettes opp, slik at det kan stå i hundre år til, forteller sommelier, Dagfinn Galdal.

Mer attraktiv Støtten fra Kulturminnefondet betyr mye for gården.

– Det betyr enormt mye. Det betyr at vi får muligheten til å bevare en kulturskatt til glede for nærmiljøet og besøkende, og gjøre gården mer attraktiv og tilgjengelig for flere.

Boen gård inneholder restaurant, selskapslokaler, konferanserom og overnattingsrom, og produserer selv syltetøy, honning, gele og diverse konserverte produkter.

Flere prosjekter i nærheten Også andre prosjekter i Kristiansand og omegn fikk bevaringsstøtte fra Kulturminnefondet i fjor:

Stiftelsen Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter fikk 30 000kr til formidling av Hamen og Handelsflåtens gullalder. Bragdøya Kystlag fikk 500 000kr til renovasjon og reparasjon av MB Høllen.

Stiftelsen MS Hamen EX DS Tandik fikk 90 000kr til arbeid i akterskip.

Tor Sigbjørn Nepstad ble bevilget 52 000kr til bakerovn Gangdalen Gård i Vennesla. Svein Salve Lislevand fikk 240 000kr i støtte til en løe på Abusland i Evje og Hornnes.

Oversikten over hvilke andre prosjekter i Agder som fikk støtte, finner du på nettavisen vår, www.sorlandsavisen.no

TOMAS FORDELSEN

FIKK STØTTE: Gamle, ærverdige Boen gård i Tveit fikk støtte fra Kulturminnefondet for å berge og bevare et forfallent stabbur. Foto: Boen gård.

Sosialt:

Hopeful overtar kafeen på

Vi treffer den alltid travle Tone Olsen Nor bokstavelig talt i en sving i Kristiansand.

– Du må sjekke ut den nye kafeen på Arkivet, sier hun, før hun rusher av sted. Vel, hvorfor ikke. Det er lunchtid så det kan passe bra.

Når vi nærmer oss Arkivet, kjenner jeg på en viss klump i magen. Det er jo tross alt en fortid her. Den forsvinner imidlertid i løpet av vårt besøk her. Vi blir ekspedert av meget hyggelige og serviceinnstilte ungdommer. Vi velger selvsagt Hopefuls berømte crepes. Når leder, dialog og samfunn, Birgit Amalie Nilssen, eller helst bare Amalie, kommer forbi, inviterer vi henne på en kopp kaffe og en prat.

– Det var kafé her tidligere også, forteller hun.

Snik-sjekket kandidater

Kaféen het tidligere Kafé Osmund. Motstandsmann og politiker Osmund Faremo var svært viktig i etableringen av Arkivet som minnested. Han ville blitt jublende glad for å se ungdommene i Hopeful fylle huset med håp i dag. – Et ter korona var kafeen nok å betrakte som død. Vi la en ny strategiplan og det ble klart at vi trengte en ny driver for kafeen. Vi måtte få nytt liv her. Vi sjekket ut flere mulige kandidater, snik-sjekket faktisk noen mulige kandidater, og fant en opplagt kandidat som vi oppfattet som profesjonell og flinke til å lage miljø, og det var Hopeful. Da vi også så at de var på vei ut av kunstmuseet, var det plutselig en god mulighet for at vi kunne velge Hopeful som driver her.

Deler verdier

Etter gode møter tegnet de en avtale hvor Hopeful disponerer kafeen, og den heter nå Hopeful Kafé Arkivet. De har åpent 10.30 til 15.00 – tirsdag t.o.m. fredag og samarbeider også ved arrangement.

– Når vi valgte Hopeful var det også fordi de deler mange av de verdiene vi selv har, hvor et viktig ord er håp. Det handler om menneskeverd og livsmestring, som både Arkivet og Hopeful deler. Det er gode ord på det samfunnet vi ønsker. Historien har vi selvsagt med oss, men i dag mener jeg stedet er fylt av håp.

I dag foregår det veldig mye på Arkivet hvis samfunnsoppdrag er å ta vare på den

historiske bygningen Arkivet, og utvikle denne som formidlingsarena, bidra til at Norge oppfyller sine forpliktelser til opplæring av barn og unge i demokrati og menneskerettigheter, drive et aktivt formidlingsarbeid som bygger opp om et samfunn forankret i åpenhet, demokrati, menneskeverd og mangfold, medvirke til å styrke demokrati, fred og menneskerettigheter gjennom kunnskapsformidling og holdningsfremmende virksomhet basert på forskning og dokumentasjon.

Inkluderende

Etter å ha tilbakelagt en lunsj må vi få tak i den travle Tone på Hopeful i Kirkegata. Vi setter oss ned i Hopeful Garden. Vi greier faktisk å få Tone til å sette seg ned noen øyeblikk.

– Vi ble virkelig stolt da vi ble spurt om å starte kafé på Arkivet, særlig fordi det ble fremhevet at vi er gode til

å lage inkluderende miljøer og skape god stemning. Nå som vi har kommet i gang på Arkivet, har vi allerede fått til et strålende samarbeid med ledelsen og alle som jobber her. Ungdommene våre som jobber der er veldig motivert for å gi gjestene en positiv opplevelse.

Sosial trening

De får på kafeen meget verdifull sosial trening og det blir en viktig del av deres eget prosjekt, som er livsmestring.

– I alle våre prosjekter ønsker vi å skape arbeidsglede, være «heiagjeng» for å medvirke til å få robuste ungdommer som har tro på seg selv, og har lært seg at det stilles krav fordi vi bryr oss. Vi må snu vanskeligheter til styrke, og vi må gjøre det med skreddersøm, tilpasset hver enkelt. Dette er jo fremtidens ungdom som skal komme seg videre innen skole

eller arbeid.

Godkjent lærebedrift

I 2018 ble Hopeful godkjent lærebedrift i salgsfaget og ungdommene kan ta fagbrev i salg og service.

– I all beskjedenhet har vi svært gode resultater og som alle andre ideelle organisasjoner er vi selvsagt opptatt av å kunne opprettholde driften og videreutvikle Hopeful. Realistiske mestringsarenaer er en flott utfordring for våre ungdommer. Vi har en god meny der, og vi mottar også bestillinger på catering. Ja, faktisk øker den den delen kraftig hos oss.

Cateringkundene er både bedrifter og private.

– Ungdommene på kafeen blir godt fulgt opp. Vi gir dem ansvar, og de får og gir tillit.

AV ROBERT LARSEN

VELKOMMEN: Tone Olsen Nor ønsker velkommen til ny kafé på Arkivet sammen med sine to medarbeidere, Thekla Berge Nordhagen og Semah Mehammed.

på Arkivet

Foto: Arne Lunde Birgit Amalie Nilssen. Foto: privatTone Olsen Nor. Foto Arne Lunde

C AfE: Jentene steller i stand kaffe til Besøkende.

FT-Bygg:

Søgnes første innendørs svømmebasseng

– Nå står spa-anlegget med svømmebasseng, boblebad og badstue ferdig, smiler Fisnik Tahiraj i FT-Bygg som stolt kan vise fram Søgnes første innendørs svømmebasseng.

Spa-anlegget er en sentral del i prosjektet som nå reiser seg på Årosstranda, hvor FT-Bygg skal bygge en rekke sjønære hytter og leiligheter.

– Vi har bygd 12 hytter og fire på Årosstranda. Disse er nå overlevert til nye eiere. De 12 neste er klare for overlevering til eierne før sommeren. De resterende 18 leilighetene vil påbegynnes etter sommerferien. Prosjektet omfatter totalt 46 nye enheter fordelt på 12 hytter og 34 leiligheter, forteller Fisnik Tahiraj, Greipstad-mannen som eier og driver FT-Bygg.

Velvære

Sentralt i prosjektet er spa-avdelingen, alt for å sikre gode opplevelser for eiere og leietakere. Her kan man ta seg en god dusj, slappe av i badstuen, og kjenne på velværet i boblebadet og ikke minst i bassenget som er over hundre kvadratmeter stort.

– Anlegget er forbeholdt eierne av leilighetene og hyttene og til dem som eierne. Hyttene og leilighetene leies ut og leietakerne kan selvfølgelig benytte anlegget. Anlegget er åpent og tilgjengelig døgnet rundt for eiere og leietakere, fremholder Tahiraj.

De 12 første hyttene stod ferdig i 2020. De neste 12 nærmer seg ferdigstillelse. I tillegg reises det nå et leilighetsbygg med flere leiligheter bak hyttene som ligger i forkant. Adressen er Årosstanda 5, og ligger fra hovedveien og inn mot Åros Camping.

Selger for 160 millioner kroner

FT-eiendom kjøpte området i 2020. Da FT-Bygg la ut de 12 første hyttene for salg, var interessen stor, og fem av hyttene ble solgt rimelig raskt. Når alle enhetene er solgt, vil FT-Bygg ha solgt hytter og leiligheter for 160 millioner kroner.

Kjøperne kommer fra et stort geografisk område, hvor cirka halvparten av kjøperne er lokale eller nasjonale, og den resterende nasjonale. Hovedtyngden av nasjonale kjøpere kommer fra Rogaland eller Østlandet.

– Det er stor interesse fra disse regionene når det gjelder fritidseiendom på Sørlandet, forklarer Tahiraj.

Selges med utleieklausul Leilighetene er i størrelse orden 70-120 kvadratmeter. Disse leveres med to-fire soverom. Hver leilighet får uteplasser i form av terrasse og hage, og leilighetene bygges nøkkelferdige. Flere lekeplasser i et større tun mellom leilighetene og hyttene står også klare.

– Hyttene og leilighetene selges med utleieklausul, noe som har slått godt an. Utleieklausulen gir mulighet for gode leieinntekter og lave kostnader knyttet til en feriebolig. Dersom man velger utleie hele året, kan man få en estimert leieinntekt på rundt en 200.000- 350.000 kroner i året, forklarer Tahiraj.

Historien om FT – Bygg AS Fisnik Tahiraj etablerte seg som enkeltmannsforetak i 2015. 30-åringen kom godt i gang. De første prosjektene genererte et bra overskudd som ble brukt til andre og noe større prosjekter.

– Vi etablerte oss som en typisk snekkerbedrift, hvor vi utførte oppdrag for både

AV IVAR EIDSAA

– Prosjektet omfatter totalt 46 nye enheter fordelt på 12 hytter og 34 leiligheter, sier forteller Fisnik Tahiraj.

FT-Bygg har bygd 12 hytter og fire på Årosstranda. Disse er nå overlevert til nye eiere. De 12 neste er klare for overlevering til eierne før sommeren.

svømmebasseng står ferdig

bedrifter og for privatmarkedet. Det gikk på alt fra å bytte vindu hos en familie, til å restaurere hele boliger for andre. Etter hvert valgte vi også å gå inn i egne prosjekter for å utvikle disse. Årosstranda er et slikt eksempel, sier Tahiraj.

Stor omsetningsvekst

I 2017 omsatte han for åtte millioner kroner. Året etter etablerte han bedriften som aksjeselskap, og omsetningen ble 25 millioner

kroner, og økte ytterligere til 41 millioner kroner i 2019 og 74 millioner kroner i 2020.

– I 2022 omsatte vi for rett i underkant av 100 millioner kroner, og estimatet er at vi vil omsette for godt over 120 millioner kroner i FT-Bygg samt cirka 90 millioner i FT-Eiendom i 2023, sier han videre.

Det som startet med et enkeltmannsforetak i sin tid har dermed utviklet seg til å bli en bedrift som i dag sysselsetter 42 personer.

– Det er takket være en solid og dyktig gjeng, og klaff med prosjektene som har gjort at vi har hatt blå tall på bunnlinjen helt siden starten, sier Tahiraj.

God ordrereserve

I tillegg til Årosstranda, har FT-Bygg også flere prosjekter i porteføljen, leilighetsbygg på Lund, tremannsboliger på Lund og Langenes, firemannsbolig i Arendal, eneboliger på Evje, Greipstad og Søgne,

og hytter på Lindesnes.

FT-Bygg er i sluttfasen for tømrerarbeidet i Festningsgaten 48. Der bygges det 12 leiligheter og en næringsdel på gateplan. – Vi har i dag en god ordrereserve og vi har stor tror på en god utvikling fremover selv om det er turbulente tider. Vi har tomter, hus og leiligheter klare for salg når trenden snur, noe som vi mener vil finne sted i 2024/25. Da tror vi til gjengjeld pilene vil peke bratt oppover, sier Fisnik Tahiraj.

– Spaanlegget omfatter svømmehall, boblebad og badstu, og er åpent hele døgnet, sier Fisnik Tahiraj.

Stor badstue.

– Vi omsetter i år for godt over 120 millioner kroner i FT-Bygg samt cirka 90 millioner i FT-Eiendom i 2023, sier Fisnik Tahiraj.

Bassenget er på 100 kvadratmeter.

KULTURKALENDEREN

Utfordringer i Kilden teater og konserthus

Kilden teater og konserthus har i 2022 gått fra full nedstengning til full jubel. Samtidig som optimismen er tilbake, må Kilden nedbemanne med 12-15 årsverk. Landets nest største scenehus etter Operaen i Oslo sliter med at staten ikke betaler for lønns- og prisvekst.

– Det gikk fra full nedstengning til full jubel i 2022. Vi hadde 562 arrangementer mot normalt rundt 800 arrangementer i året, sier direktøren ved Kilden, Harald Furre.

Furre forteller at driftsåret 2022 startet i januar, der nyttårskonserten ble sendt digitalt.

– Norge åpnet opp og vi har hatt kjempesuksess med forestillingene Heimanifra, som ble sett av over 10.000 mennesker, Andrea Bocelli og Kristiansand Symfoniorkester på Bystranda med nesten 11.000 publikummere, og teaterstykket «Like til Betlehem» som solgte over 14 tusen billetter.

Det har vært litt av hvert av utfordringer for Harald Furre som ble ansatt i sin stilling som direktør den 13. mars 2020, dagen etter Norge ble nedstengt grunnet pandemien.

– 2022 var et år med masse innhold. Vi merket fortsatt litt Covid-effekt og særlig for symfoniorkestret - den største avdelingen, som ble holdt i full drift under hele pandemien. I 2021 hadde vi en million digitale seere. Med den digitale satsingen vil tilstedeværelsen styrkes ytterligere og gi kulturopplevelser også til de som ikke kan delta fysisk, sier Furre.

Må redusere med 10-15 ansatte

Kilden teater og konserthus gikk med underskudd i 2022 og må nedbemanne fordi staten ikke betaler for lønns- og prisvekst. Antall årsverk i løpet av 2023 må ned med 10 til 15, opplyser

Furre. Direktøren mener de får tildelt for lite penger.

– Vi må redusere kostnader for å få balanse i driften og for å håndtere vedlikehold av bygg og utstyr i årene som kommer. I 2022 slet vi med ettervirkninger av korona, høye strømpriser, høy prisstigning og et dyrt lønnsoppgjør. For lite offentlige midler er også med på å gjøre situasjonen vanskelig. Den økonomiske situasjonen skyldes særlig at bevilgninger fra stat, fylket og kommunen ikke kompenserer for lønns- og prisvekst, hevder direktøren.

Kulturbedriften ligger an til å gå med 8-10 millioner i underskudd i 2022.

Kostbart vedlikehold

Kilden teater og konserthus er et av Nordens mest spennende miljøer for profesjonell scenekunst og musikk. Kunsthuset rommer Kristiansand Symfoniorkester, Kilden Teater, Kilden Dialog, Kilden Opera og Kilden Kultur.

Kilden har et bruttoareal på 16 500 kvadratmeter og er tungt finansiert av det offentlige. Drifts og vedlikeholdsutgiftene er store for det elleve år gamle bygget. Omkring 200 000 mennesker besøker hvert år bygget som

rommer fire saler, med plass til 2270 publikummere.

– Bare å lakke og vedlikeholde bølgeveggen regner vi med vil koste 2,5 millioner. Vi har også mye teknisk utstyr som må vedlikeholdes og skiftes ut, forteller Furre.

Optimisme

Det er likevel optimisme å spore til tross for oppsigelser og røde tall.

– Det går slag i slag med konserter og teaterforestillinger i 2023. Vi fyller salene i stadig større grad. Antall publikummere høsten 2022 var på nivå med årene før pandemien. Vi må dessverre nedbemanne noe for å sikre økonomien i årene som kommer, men er likevel i god driv og er optimister, avslutter Harald Furre.

SVARER: Direktør Harald Furre mener den økonomiske situasjonen for Kildens skyldes at bevilgninger fra stat, fylket og kommunen ikke kompenserer for lønns- og prisveksten.

Av PER KRISTIAN PEDERSEN

KULTURKALENDEREN

Kulturkalenderen - Uke 5-6

Skjer på Håndverkeren:

Quiz med Hummelvoll

Torsdag 2/2 & 9/2 kl 2000

En folkelig allmennquiz med alt fra musikk til det siste fra nyhetsbildet - kombinert med litt show, masse latter og strake skåler! Gratis påmelding á lag opptil 6stk på stedet (dørene åpner kl 1900).

FilmQuiz

Fredag 3/2 kl 2000

Masse forskjellige spørsmål fra film & TV - samt mye show, moro og underholdning fra scenen. A game you simply can’t refuse! Gratis påmelding á lag opptil 6stk på stedet (dørene åpner kl 1900).

Scrabble-mandag

Mandag 6/2 kl 1730

Spiller du Wordfeud, Scrabble eller kanskje bare er flink med ord? Norsk Scrabbleforbund inviterer til spillkveld og turnering på Håndverkeren annenhver mandag (partallsuker). Åpent for alle!

Bridgekveld

Mandag 6/2 & 13/2 kl 1800 + Tirsdag 7/2 & 14/2 kl 1800

Bridgeklubbene KBK (mandager) og Ruter 7 (tirsdager) inviterer til spillkveld i Storsalen på Håndverkeren. Nye spillere er velkommen!

Dartkveld

Onsdag 8/2 & 15/2 kl 1800

Willhelm Tell Dart Club ønsker både nybegynnere og viderekomne velkommen! Etterpå er det også gratis modern darts & shuffleboard på huset kl 2300-0230 (søndag-torsdag hver uke).

MusikkQuiz

Fredag 10/2 kl 2000

Spørsmål om masse forskjellig musikk, totalt 60 varierte utfordringer fra ulike sjangere og epoker. Gratis påmelding á lag opptil 6stk på stedet (dørene åpner kl 1900).

Ræga Råkkers 30-årsjubileum

Lørdag 11/2 kl 2200

Feiring av bursdagsbarn og bursdagsband! Harald Messel og Tony Droždjek, som har preget Kristiansands musikkmiljø i flere tiår, fyller begge 60 år - samtidig som bandet deres Ræga Råkkers runder 30 år.

Forskjellige konserter, gjester på scenen og overraskelser i løpet av kvelden. Billetter på Hoopla.

Skjer på Teateret:

3. februar: Therese Alvseeike (stand-up)

4. februar: Hjelper det å sy i en knapp, liksom? (foredrag)

4. febaruar: Erik Alfreds oppfinner show (barneshow)

10. februar: Drag Bonanza (sosialt)

10. februar: Stand Up Stavanger (stand-up)

11. februar: Det samikse og det kvenske (foredrag)

12. februar: Barneimpro

14. februar: Norske dialekter – hvor tolerante er vi efentlig? (foredrag)

Skjer på Kilden:

1. februar: Babysang

1. februar: Bifrost (klassisk konsert)

2. februar: Mahlers første (KSO)

3. februar: Stormfulle høyder (Riksteateret)

3. februar: Papaya Live (komi-show)

3. februar: Idioten (teater)

4. februar: Adam setter skapet på plass (stand-up)

4. februar: Musangia (barn)

7. februar: Ibsens små djevler (SeniorKilden)

8. februar: Meditasjoner over ikoniske Beatles-sanger

9. februar: Ravel, Saint-Saens og Rakhmaninov (KSO)

11. februar. Barneimpro

14. februar: Gunnar på Mo (SeniorKilden)

Skjer på Royal Corner:

7. februar: Quiz

Skjer på Østsia:

2. februar: Quiz

9. februar: Quiz

Skjer på Vaktuba:

2. februar: Dylan LeBlanc (US)

3. februar: Lovlydia and the Cast of Ludo

4. februar: Flukt + Connect the Circle

10. februar: Pristine

12. februar: Mari Lemme

Skjer på Kick:

2/2: Peace out revolution – Black History Month

3/2: FUE Live 4/2: Klubb Kosmos presenterer Ildfugl

Skjer på Tangvall bibliotek:

Babytreff 7/2: Dropp-inn Datahjelp

Babytreff

Quiz

Skjer på Hovedbiblioteket:

3/2: Fredagslunsj: Idioten 5/2: Språkkafé

9/2: Polsk i Norge – flerspråklig utvikling

11/2: Panelsamtale: En drøm om en by for alle

12/2: Tegneverksted

12/2: Språkkafé

13/2: Gitarkurs for nybegynnere

Skjer i Vågsbygd kirke:

12/2: En hyllest til instrumentenes dronning (konsert)

Skjer på Vågsbygd folkebibliotek:

4/2: Språkkafé

6/2: Strikkekafé

9/2: Spillturnering

11/2: Språkkafé

11/2: Brettspill på flere språk

13/2: Strikkekafé

Skjer på Odderøya:

5/2: Kom deg ut-dagen i Bendiksbukta

Skjer på Søgne Gamle Prestegård:

5/2: Hvem eier morgendagen? – Politisk kunst fra Tangen-samlingen (åpning)

12/2: Baldrian & Musa: Passe hatt

Skjer i Caledonien:

10/2: Sondre Justad (konsert)

Skjer i Kristiansand kongressenter:

11/2: Back 2023 – gospelfest

Skjer i Bakgården:

11/2: Rum-festival

Skjer på Victoria Pub:

3/2: Roy Jansen (trubadur)

4/2 Roy Jansen (te-dans og trubadur på kvelden)

10/2: Kim Eikenes fra Kragerø (trubadur)

11/: Kim Eikenes (te-dans og trubadur på kvelden)

Baldrian og Musa kommer til Søgne Gamle Prestegård.

Får hjelp av kristiansander – slår an i utlandet

Risør-artisten, Songiè, debuterte i fjor. Med hjelp av manager fra Kristiansand, blir han godt mottatt i USA, England og Sverige.

– Det startet først som et singer/songwriter-prosjekt. Det utviklet seg etter jeg ble kjent med produsent Andrè Ristesund. Det ble litt mer pop, og resultatet er det du hører i dag. EP´n, Drum and Pulse, ligger ute på alle de store strømmetjenestene, forteller Lars Songe, bedre kjent som Songiè.

Plukket opp i USA

Radio er fortsatt stedet der nordmenn i størst grad blir oppmerksomme på

ny musikk.

– Når Kiss FM, som er enorm i USA, har meg som «featured artist» for en dag er det kjempestort. At de ønsker å spille sangene mine gjør at jeg får inspirasjon til å lage mer i samme sjangeren. Låta “Sand” og «Drum and Pulse» ble listet på blant andre, Sørlandsradioen, forteller debutanten.

Signerte platekontrakt

Lars Songe har nylig signert en platekontrakt som gir ut artistens neste EP, og alt det innebærer.

– Jeg har en manager i Kristiansand som har ordnet med listingene på radio. Den kommende EP´n “I forgot it took so long” er planlagt utgitt i 2023. Den er ikke helt

landet enda, men er under produksjon. EP´en blir basert på mange av prinsippene som Drum and Pulse, hvor det er levende instrumenter som blir ryggraden i musikken. Det beste er at jeg har full musikalsk frihet til å lage den musikken jeg ønsker.

Savn går igjen i tekstene

Savn går igjen som en rød tråd i sangtekstene til Songiè. Tekstene inviterer deg med inn i Songiès hverdag, og lar deg sitte igjen med inntrykk av savn og glede, skal vi tolke artisten riktig.

– Savn kan være så mye. Det være seg savn etter besteforeldre, fra mennesker som sto deg nær og ting du har mistet i livet, men også glede og takknemlighet fra tiden du

har hatt sammen med mennesker som sto deg nær. Definisjon av musikkstilen er litt vrien, men det er veldig mye pop i det. Litt miks av både EDM og indie er det også, men å kalle det pop, vil være trygt, seier Lars.

Konserter på Sørlandet

Spillejobber på Sørlandet er under planlegging.

– Vi må lage et godt live-show der vi har fokus på lyd men også endel estetisk. Vi har tenkt å spille på “sørlandsstripa” i første omgang. Hvor stor gruppe som samles for konsertene er usikkert, men vi blir minimum fire, forteller en entusiastisk Lars Songe.

Per Kristian Pedersen

VIND I SEILENE: Risør-artisten Songiè, har etter sin debut i fjor oppnådd svært mye, med god hjelp av et management fra Kristiansand. Han er å høre på Sørlandsradioen daglig. Foto: privat

Vi har besøkt Søm barnehage i Randesund. Ukens spørsmål: Hva liker du best med vinteren?

Kasper Enevold Johnsen-Aker 5½år – Snøballkrig! Når det regner, blir det veldig glatt. Da aker vi i akebakken og vi får veldig god fart. Det er finest når det snør, for da blir det hvitt over alt. Om sommeren leker vi i dekkjungelen i barnehagen, og vi tar vann i ei bøtte og skyller beina.

Dina Sandsdalen Robstad 5 ½ år – At det snør. Da kan jeg ake. Vi har brett i barnehagen. Jeg bruker snowboard også. Jeg stod ned bakken og snurret rundt. Jeg falt ikke. Jeg bruker ski og slalåmski også. Slalåm er det gøyeste. Jeg renner uten staver og ramler litt.

Jarl Tobias Amdal-Greibesland 5½år – Å ake. Jeg aker med kjelke og brett. Jeg kaster snøball også. Det er mest hjemme. I barnehagen får vi bare lov av og til. Det er best med snø. Når det regner, blir det veldig kaldt og da vil jeg være inne. Sommer er best, da bader vi på brygga til onkel Oddvar. Det blir så varmt om sommeren fordi det er lava inne i sola. Det står i ei bok. 17de mai er aller best, da bestemmer jeg at jeg vil spise is.

Liam Falch Tholin 6 år

– At julenissen kommer. Jeg fikk en ønskekule av rampenissen, men jeg var ikke der da. Han fisket i doen også. Han tegnet en snurrebart på meg mens jeg sov, men jeg hadde bare lukket øynene, jeg sov ikke på ekte.

Marie

5 ½ år – Å bade. Jeg har bada i regn, men det var ikke om vinteren. Om vinteren kan jeg lage snømann hjemme. Jeg må ha litt hjelp av storebror og storesøster. Vi bruker en gulrot til nese. Jeg lager snøengler også. Jeg legger meg ned i snøen og beveger armer og bein.

Leander Breidenthal Olsen 5 ½ år – Isfiske! Vi fisker ute på vannet på Lista. Vi bruker øks for å lage hull i isen. I fjor fikk jeg en stor torsk. Mamma og pappa måtte hjelpe meg med å få den opp. Den var litt tjukk for hullet. Jeg lager snømann også. Da ruller jeg først en stor snøball, så en mindre og til slutt en liten. Det er gulrot til nese og steiner til munn, og øyne og kvister til armer. Den kan ha skjerf og flosshatt også.

Hans Källquist 5 ½ år

– Å leke i snøen er det fineste. Jeg lager snømann og snøhytte. Det var godis utenfor snøhytta. Godis er svensk og betyr godteri. Det vet jeg, for pappa er svensk. Det er plass til pappa og meg inne i snøhytta. Det var sist vinter vi lagde snøhytte. Nå er det ikke nok snø.

Noah Holtan Hetherington 5 år

– To ting: Å ake, og å leke i snøen. Jeg aker på lekeplassen hjemme. Lekeplassen er alle sin. Jeg lager ting også, men nå er det for lite snø og det er for glatt. Det er lenge siden jeg har gått på ski, jeg bare faller og faller. Jeg liker sommer bedre, for da kan jeg gå i shorts.

AV ARNE LUNDE

Phuong Nghi Vu

SA LOKALT

Fast jobb innan cybersikkerheit på første forsøk

Først skreiv dei seg bort, trudde dei, men så vart oppgåva nominert til ein pris. Då mastergrada var på plass, gjekk dei rett i jobb på første forsøk.

AV ATLE CHRISTIANSSEN

– I masteroppgåva skreiv vi om korleis bedrifter kan handtere cyberangrep, seier Jarl Andreassen.

I fjor fullførte han ei mastergrad i cybersikkerheit og leiing ved Universitetet i Agder (UiA). Etter sommarferien gjekk han rett i jobb hos bedrifta Sopra Steria. Der tilbyr dei tenester innan cybersikkerheit.

Martin Eileraas har gått den same vegen. Andreassen er sikkerheitsrådgjevar; Eileraas prosjektleiar.

– Det viser at utdanninga innan ved UiA gir ulike moglegheiter. Eg trur du er sikra jobb viss du tar dette studiet, seier Andreassen.

Skreiv saman

Andreassen og Eileraas skreiv masteroppgåva saman. Oppgåva vart nominert av UiA til ERCIS Master Thesis Awards, ei årleg kåring av den beste masteravhandlinga i Europa innanfor IKT og informasjonssystem.

– I oppg åva såg vi på korleis organisasjonar kan forsvare seg mot cyberangrep. Angrepa rammar datasystem. Målet er å øydeleggje, stele eller endre informasjon, få tilgang til tenester eller stoppe tilgangen, seier Andreassen.

– Situasjonsmedvit er nøkkelordet når det gjeld cyberangrep. Det dreier seg om korleis kriseteamet i bedrifta handterer situasjonen, seier Eileraas.

Oppfatte, forstå og handtere angrep

Ifølgje dei tidlegare studentane snakkar faglitteraturen om tre fasar når det gjeld situasjonsmedvit:

For det første må bedrifta oppfatte at det har kome eit angrep. For det andre må ho forstå kva slags angrep det er snakk om. Og for det tredje må ho handtere hendinga på rett måte.

– Dei tre fasane heng tett saman. Bedrifta må fort verte klar over om dei står overfor ei lita hending eller eit større hackarangrep, seier Eileraas.

Kidnappar nettverk og krev løysepengar Ei lita hending er til dømes informasjonsfisking via ein e-post, såkalla phishing. Då gjeld det at dei tilsette unngår å opne e-posten.

Meir omfattande hacking av nettverk kan innehalde virus som krev løysepengar.

– Ved ei stor og alvorleg hending blir datasystemet tatt som gissel. Då krev hackarane pengar for å opne systemet igjen. Dei kidnappar rett og slett datasystemet og krev løysepengar, seier Andreassen.

Studert praksis hos store

aktørar

Som ein del av arbeidet med masteroppgåva, intervjua studentane elleve tilsette i to av dei større europeiske konsulentbedriftene. Bedriftene tilbyr tenester innanfor cybersikkerheit. Målet var å finne ut korleis

dei proffe aktørane handterer dataangrep. – Eit hovudpoeng med oppgåva vår var å finne ut i kva grad det bedriftene gjer stemmer overeins med teoriane om kva dei burde gjere. I det daglege var ikkje bedriftene opptekne av teoriar. Likevel viste det seg at dei handterte angrepa omtrent slik teoriane gir råd om, seier Eileraas.

Her er det på sin plass å nemne to ting; for det første at bedriftene står for den best kjente praksisen innanfor handtering av cyberangrep, og for det andre at studentane hadde studert bøker som står for den best kjente teorien om temaet.

– Vi intervjua proffane for å sjå om teoriane vi har lese om fungerer i praksis. Det viste seg at praksisen låg veldig tett på teorien, seier Eileraas.

– Masteroppg åva fyller eit gap i forskinga ved å klargjere korleis teori fungerer i praksis. Ho kan òg nyttast som ein guide for bedrifter som ønskjer å etablere praksis for å handtere angrep mot datanettverk, seier Andreassen.

I skrivande stund er det ikkje klart kven som får prisen for den beste masteroppgåva i Europa innanfor IKT og informasjonssystem.

RETT I JOBB: Martin Eileraas (t.v) og Jarl Andreassen gjekk rett i fast jobb etter å ha fullført ei mastergrad i cybersikkerheit og leiing ved Universitetet i Agder (UiA).

Likeverd og inkludering

Vi lever i en tid der vi må forsøke å stå fullt og helt for våre verdier. Det nytter ikke å gjøre ting halvveis uten konsekvenser.

Vi lever i en tid der vi må forsøke å stå fullt og helt for våre verdier. Det nytter ikke å gjøre ting halvveis uten konsekvenser.

Jeg kan ikke se at det er noen som kommuniserer og praktiserer likeverd for alle og samhold og fellesskap for alle.

Her må vi være pirkete fordi ord former en virkelighet, og ord er makt.

Jeg håper vi sammen kan kommunisere til alle at vi står opp for disse verdiene og slik at ingen kan ekskludere noen ubevisst eller bevisst. Dette bygger og skaper tillit slik at alle er regnet med, alle er inkludert og alle kan føle seg inkludert i dette samfunnet.

Dette er et leserinnlegg. Foto: Colourbox

AV KAthleen B. hAnsen

Barnas side

Åshild Skadberg / NTB

Alle bilder fra ntb.no

Sylskarpe tenner

Brunrottene bor i hagene og parkene våre, på søppelplassene og i kloakken.

Tennene deres er lange, litt krumme og veldig harde. De slutter aldri å vokse, men slipes ned når rotta gnager. Slipingen gjør at de holder seg sylskarpe. Med disse tennene kan rotter gnage i stykker alt fra møbler og klær til treverk og vannrør.

Rottene gnager av flere grunner: for

å komme seg fram, for å lage seg en lun bolig, for å få tak i mat. Lurt for rotta, men veldig dumt for den som får rottebesøk! Det hender nemlig at rottene kommer seg

helt inn i folks hus. De gnager seg inn gjennom veggene eller klatrer på innsiden av avløpsrør. En sjelden gang kommer de inn på badet via sluket i dusjen, eller opp

gjennom toalettet. Så hvis du ser et gråbrunt dyr med 20 centimeter lang hale i do, så vet du hva det er … og bør snarest legge på dolokket.Uansett hvor glad du er i dyr.

HJERNETRIM

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 til 5. Større enn/ mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

UKE 5 – 2023

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Mandag 30. januar DAGENS KRYSSORD

UKE 5 – 2023

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Plasser et telt ved hvert tre. Antall telt i hver rad og kolonne må stemme med det angitte tallet. Ingen telt kan berøre hverandre, heller ikke diagonalt.

Loddrett

1. Tvile

2. Virkelighet

3. Er line og yard

4. Entusiasme

5. Defilerer

10. Saft

11. Syre

13. Anpart

14. Solo

16. Tallmessig

19. Anfall

20. Fettstoff

Vannrett:

6. Lett seilbåt

7. Forståelig

11. Bortover

12. Gli

15. Fiskeredskap

17. Geologisk tidsintervall

18. Vrinsk

1. Plan kurve 8. Symbolsk renselsesmiddel 9. Begavet

1. Ellipse 8. Vievann 9. Evnerik 10. Grape 11. Lsd 13. Del 14. Alene

16. Numerær 19. Gråteri 20. Seltran

Loddrett:

1. Eve 2. Liv 3. Lengdemål 4. Iver

5. Paraderer 6. Snipe 7. Enkel 11. Langs

12. Slure 15. Nett 17. Æra 18. Rin

SA Spill & moro Stort bildekryssord 05 2023

SA Folk på gata

Hva synes du om de økte matvareprisene?

Irene Tønnessen, pensjonist fra Åsane

– Jeg tror alle synes det blir vanskelig med høye renter og strømpriser, og nå med høye matpriser. Det blir nok verst for barnefamilier. Spesielt om man har tre barn i voksende alder. Jeg har sett hvordan folk hamstret i butikkene før prisstigningen.

Anders Nordanger, styremedlem fra Bergen

– Jeg er ikke begeistret for de høye prisene, spesielt ikke når det virker som butikkene utnytter situasjonen, selv om jeg ikke vet om det stemmer. For en familie på fire merker vi godt når prisene stiger. I motsetning til enkelte andre så har vi heldigvis fortsatt råd til mat.

Else Mari Hagen, ildsjel fra Brennåsen

– Jeg er jo aleine, så jeg merker det ikke så mye som dem som er flere, men jeg synest det er helt sinnsykt at regjeringen ikke gjør noe. Folk sliter og det blir mer og mer fattigdom. Folk må nedverdige seg til å stå i kø for å få mat til seg og sine, og barn må droppe aktiviteter fordi familien må prioritere strøm, huslån, leie og mat.

Dan Morten Apalset, bussjåfør fra Sandane – Ja, alle merker økte priser på mat, strøm, diesel og bensin. AP, SP og SV lovet at det skulle være vanlige folk sin tur, men jeg tror de faktisk mente at det er vanlige folk sin tur til å bli flådd. Støre og co. må gå!

Steinar Bakkemo, ingeniør fra Eidsvoll

– Jeg merker vel mest renten og strømprisene. Jeg fikk 7500,- nå like etter jul, etter strømstøtte, og avdragene på lånet har gått fra 18000 til over 21000 i høst. Når strømmen blir gratis til våren, får man legge opp en strømbuffer til vinteren igjen. Det blir litt lettere å spare på strømmen da. Jeg har snart brent opp ved-lageret. Jeg brukte rundt 4500 kwt i desember, og fyrte mye, men med henimot 18 minus, var ikke det nok. Jeg håper renten har nådd toppen nå.

Eli van der Eynden, kommunikasjonsrådgiver fra Kristiansand – Jeg merker absolutt økningen, og har nok blitt mer prisbevisst det siste året. Det går heldigvis fint for min del, men jeg har veldig sympati med folk som allerede hadde en anstrengt økonomi før prisene begynte å stige.

Stefan Williams Hansen, bryggerimedarbeider fra Kristiansand – Alle med normal husholdning merker til at prisene stiger, selv om vi har sluppet billigere unna enn i andre land. Det bør gjøres grep for å øke konkurransen i dagligvarebransjen. Hvilke politiske grep som bør gjøres er det vanskelig å gi et enkelt svar på, men særlig kjedenes EMV-varer og kontrakter hvor man kan nekte kjøp og leie av butikklokaler til konkurrerende kjeder er noe som bør sees nærmere på.

Alex Gabriel Mella, oljearbeider fra Bergen – Jeg som forsørger meg selv på en relativ grei olje og gass-lønn, og har samvær, må være enda mer påpasselig med egen økonomi og ta meg selv i nakken for å stramme opp i eget budsjett. For en jeg kjenner som er enslig forsørger med tre barn og fulltidsstilling i kommunen, som allerede må se seg nødt til å gå til frelsesarmeen for å få gratis mat fordi pengene ikke strekker til, tror jeg det vil bety å gå fra vondt til verre i en allerede presset hverdag.