TS-Avisen - Uke 42

Vil

Har du noe på hjertet?

Regjeringen straffer lokalsamfunnet

6. oktober la regjeringen

frem sitt forslag til stats budsjettet for 2023, og det er tydelig at nå skal lokal samfunnene blø.

Nedskaleringer av samferdsel sprosjekter, kutt i sykehjems investeringer, lite vekst og inn dragning av kommunale midler er kun noe av det regjeringen mener Norge trenger i 2023. FrP mener det er helt feil medisin for et land som ennå merker etterdønnin gene av en pandemi og befinner seg i en energikrise. Derfor vil FrP stå på barrikadene for en styrket kommune økonomi, nettopp slik at kommunene er kapable til å yte best mulige tjenester til innbyggerne.

Jo større de er, desto hardere faller de. Dette utrykket illus trere Senterpartiets reise fra opposisjon og inn i regjering. I opposisjon mente Senterpartiet at den daværende regjeringen fremla et magert budsjett for kommunene og i deres alter native budsjett skulle det nær sagt flomme over av penger hos kommunene. Nå som de har inntatt regjeringskon torene kunne Senterpartiet sjokkere alle som stemte på de i 2021 – kommuneøkon omien skulle kuttes helt ned til beinet. Dette har ikke bare fått innbyggerne til å reagere, men til og med Senterpartiets

egne ordførere har gått ut og kritisert forslaget. Som følger av kuttene regjeringen foreslår kan modernisering og forbedring av sykehjem måtte skrinlegges. Dette vil kunne ha stor negativ innvirkning på levekvaliteten til de eldre, samt sette en stopper for nødvendig kapasitetsøkning i tiden til å komme. FrP mener det er galt å redusere eldreom sorg til en salderingspost på statsbudsjettet. Dette er et felt som fortjener gode rammer slik at man stadig kan utvikle og forbedre tilbudet som tilbys slik at de eldre får den verdige alderdommen de fortjener.

Næringsdrivende ute i kom munene slipper heller ikke unna. Regjeringen fremla som kjent en av de mest sen traliserende skatteordningene noen sinne; grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa og en øking av skatten på vannkraft. I praksis vil dette si at verdier som enten hadde blitt brukt på andre lokalenæringsdrivende, sportsklubber eller funnet sin vei inn i kommunebudsjettet, skal nå samles i pengebingen til finansminister Vedum i Oslo. En sånn sentralisering er hverken gode nyheter for kommunene eller lokalpoli tikere i det ganske land. Det er tross alt vanskelig å skulle engasjere seg når avgjørelser blir

overprøvd og penger trekkes ut for å kunne fylle pengebingen til finansministeren.

Man kan trygt si at statsbud sjettet var en skuffelse for kommunene. Risikoen for dårligere tilbud for eldre, kutt i samferdselsprosjekter og mindre penger til kommunene er kun noen av de utfordrin gene Kommune-Norge vil bli møtt med til neste år dersom Statsbudsjettet får flertall. FrP skal jobbe døgnet rundt for å unngå at kommune stiller dårligere i møte med de utfor dringene neste år vil by på.

Prioritering av eldre, styrking av kommunesektoren og videreføring av viktige sam ferdselsprosjekter vil stå høyt på blokka når FrP skal utforme sitt alternative statsbudsjett.

Av Stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad (FrP)

LEDER:

SEND OSS DITT INNLEGG

Skattelette?

Hvor ble det av skattelettene for vanlige folk?

Noen hundrelapper mindre i måneden i økt skattelette gjør at Vedum og Støre kan si de har gitt mannen i gata som tjener mindre enn 550 000 i året, mer å rutte med.

Fortsatt strømstøtte, økt fagforenings fradrag og billigere ferge er vel og bra, men gir neppe de helt store utslagene. Det som vil gi utslag for barnefamilier

Distribusjon:

Nyhet!

er billigere barnehage. Hvert tredje barn gratis er gull verd for dem. Hvorfor Nord-Troms og Finnmark skal få gratis barnehage, når de allerede har billigere strøm og lavere husleie, er uforståelig.

Hva hjelper dette når det meste annet, som CO2-avgift, mat og egenandel på helsetjenester, blir dyrere og renta spås å gå videre opp?

AV TOMAS FORDELSEN

Produksjonssjef

Mediekonsulent

MODERATE SKATTELETTER: Regjeringen gir vanlige arbeidsfolk smuler i skattelette. Foto: Colourbox

Ber om hjelp til å finansiere

Samhold, inkludering og sik kerhet er viktige stikkord som russestyret på Arendal Videregående skole ønsker å sette på dagsorden.

Russepresident Mathilda Nystedt og festsjef Maria Solli arrangerte tidligere i høst årets første russekro for Arendalsrussen på utestedet Lille Andevinge. At startskuddet for russe feiringen i 2023 skulle foregå på et utested i hjembyen forteller russen at dessverre ikke er noen selvfølge.

Hjemmefester

Begge jentene jobber til daglig på Lille Andevinge i Arendal og er veldig glade for at daglig leder Janne Jensen åpnet dørene for ungdommen denne tirsdagen. De sto selv i baren og Lille Andevinge var bemannet med profesjonelt vakthold og alt annet som følger med en kveld på byen.

– Alle var veldig glade og takknemlige for den muligheten Lille Andevinge ga oss. Vi fikk selv ansvaret for budsjettet og at alt gikk ryddig for seg, og vi laget en egen drinkmeny for 18 åringene. Folk koste seg veldig, legger hun til.

fint å ha en eg en plass og samles som ikke er hjemme hos noen.

– Hjemmefester har en tendens til å kunne komme ut av kontroll. På et utested er det vakter og bartendere som sørger for at alt går greit og ingen blir for fulle. Skulle det oppstå problemer kan vaktene ta tak i dette uten at noen risikerer å få huset sitt ramponert, sier hun.

Minusprosjekt

I tillegg legger de til at det handler om samhold og inkludering. Mathilda for teller at de aller fleste ikke ønsker å ha huset fullt av ukjente mennesker. Derfor er det ofte bare den samme lille gruppen venner som får invitasjon hver gang, og dessverre mange som blir holdt utenfor.

–

De t fi nnes ing en ut esteder me d 18- årsgrense i Arendal. Skal vi under 20 år ut for å oppleve utelivet så må vi til Vegårdshei eller Kristiansand,

Ungdommen har i lenger tid etterlyst muligheten for et utested i Arendal å ha russekro som et lukket arrangement for russen. Maria forteller at det hadde vært

Dette er veldig trist da det finnes de som aldri blir invitert noe sted. Ikke fordi man ikke ønsker å inkludere dem, men fordi man ikke har kapasitet til å

forteller Mathilda.

AV TOmmy B. Jensen

TRYGT: Russepresident Mathilda Nystedt og festsjef Maria Solli i Arendalrussen har et ønske om å få til russekro der alle kan inkluderes i trygge rammer.

FORNØYD: Russen var veldig takknemlige og fornøyde med å få gjennomføre årets første russekro på Lille Andevinge.

finansiere trygge fester for russen

invitere flere enn kanskje ti venner hjem til seg. Hadde vi hatt en plass med 18 års grense eller med åpent for russekro som et lukket arrangement så kunne alle fått komme uansett hvilken vennegjeng eller gruppe de tilhører. På denne måten ville vi også kunne blitt kjent med mange nye mennesker vi kanskje ikke ville truffet ellers, sier hun.

Daglig leder av Lille Andevinge Janne Jensen skryter russegruppa opp i skyene. Hun forteller at ungdommene som gjestet Lille Andevinge på årets første russekro oppførte seg eksemplarisk, og var tydelig takknemlige for den muligheten de fikk, men at det fra utestedets perspektiv er et stort minusprosjekt å holde åpent for 18-åringer.

– Det koster oss faktisk mer å holde åpent for 18 åringer enn for 40 åringer, men inntektene er langt fra de samme, og man er jo redde for å miste det faste klientellet ved å åpne for en yngre aldersgruppe. Denne gangen ble en slags dugnad, men det koster

å ha folk på jobb og leie inn profesjonelt vaktselskap, og ekstra sikkerhet for en yngre aldersgruppe, som jo er ekstremt viktig for å ivareta sikkerheten, forteller hun.

Søker støtte

Videre forteller hun at arrangementet gikk problemfritt for seg.

- Vi visste at dette ble et minusprosjekt, men vi ville gi ungdommen muligheten til å vise at de kunne få det til. De fikk tillit og frihet under ansvar og bestod med glans. Alle var veldig takknemlige for muligheten og tok vare på hverandre, og ifølge vaktene var det ingen bråk eller tendenser til det. Russestyret hadde full kontroll på hvem som var påmeldte og fikk komme inn, og det var som om samtlige følte og tok et ansvar for festen. Vi hadde mottoet “if you break it your buy it” angående inngangspengene. Vi gjentar gjerne dette ved en senere anledning, men vi får det ikke til om vi taper penger, forteller hun.

Mathilda forteller at som en sikkerhet valgte de å ta inngangspenger som et slags

-

depositum, både for å kunne ha det som et lukket arrangement med kun russen, men også for å dekke kostnaden om noe ble ødelagt, forteller hun. Etter at arrange mentet var overstått gikk overskuddet av disse pengene tilbake til elevorganisasjonen og russestyret slik at de kan forvaltes til fremtidige russekroer og fester.

Mathilda og Maria håper nå at kommunen eller andre aktuelle kandidater kan se på muligheten til å kunne støtte fremti dige arrangementer, slik at russen kan få inkludert alle og feire sine arrangementer i trygge rammer, ikke bare nå men også i fremtiden.

Om vi kan få litt hjelp til å finansiere for eksempel vakthold så vi kan kutte inngang spenger og dermed inkludere enda flere enn vi fikk til denne gangen. Vi skjønner at utestedet tar en risiko og ikke kan tape penger, men det er dyrt å leve for tiden med økte strøm- og utleiepriser, og vi vet om flere som ikke kunne komme på grunn av økonomi. Det er ikke så mange som snakker

om det, da det er ganske tabu å ikke ha råd til å være med, og det synes vi er veldig trist, legger de til.

Et sted og være

Om fremtidige russearrangementer for teller jentene at de ønsker å få til et godt og fast samarbeid med utelivet i Arendal for å kunne avholde russekro med jevnere mellomrom, og for eksempel variere hvor det arrangeres. Hun presiserer også at de forstår den økonomiske risikoen og ikke ønsker at russekroene skal gå utover utest edenes faste klientell og inntekter, og at de gjerne samarbeider om å få til noe som passer for alle.

- Lille Andevinge har vært helt topp å samarbeide med og dette har gitt oss så utrolig mye. Drømmen hadde vært om flere ville åpnet dørene for oss, enten på et eget arrangement eller aller helst på fast basis. Vi unge trenger også et sted og være i trygge rammer, avslutter de.

TRENGER FLERE: Årets første russekro ble gjennomført på Lille Andevinge, med gangstertema og god stemning. Nå håper russen at flere utesteder vil samarbeide om å åpne dørene for lukkede russekroer.

på institusjon:

Nå inntar Barnekunstfestivalen

Festivalsjef Kirsti Kobbeltvedt, har gleden av å ønske alle kunstglade og nysgjerrige barn velkommen til en uke full av farger, kunst utfor

danseforestillinger, figurteater, formid ling og kunstverksteder i; Bokmakeri, figurteater, tegning og leirefigurer. Alle oppgavene er også inspirert av de aktuelle utstillingene til Lois Moe, Kili Olsen og Kvium som allerede stilles ut, forteller Kirsti videre.

Styrer showet

sking og spennende opplevelser 17-23 oktober.

– I år kan vi skilte med et solid program utført av profesjonelle aktører, og tilbyr både forestillinger og kunst akt iviteter hvor barn får teste ut forskjellige kunstneriske uttrykk, forteller festivalsjef Kirsti Kobbeltvedt.

Variert program

– Årets program inneholder både

Tidligere har arrangøren holdt til ved Bankgården, men i år fått lov til å styre showet ved en godt etablert kunst institusjon.

– Vi inviterer nå til full overtakelse av Bomuldsfabriken Kunsthall! Dette blir uken der både barn og unge får boltre seg i annerledes opplevelser i Bomuldsfabrikens vakre omgivelser sammen med lokale, regionale og nasjo nale profesjonelle kunstnere.

– Vi tilbyr forestillinger både ute og inne i tillegg til omvisninger og verksteder inne i utstillingene. I år kan vi også skilte med et eget bestillingsverk. Forestillingen, Clara, av Laura Vallenes.

En forestilling som er laget spesielt for oss og til et spesifikt rom inne i Bomuldsfabriken. Vi trekker nå scenekun sten inn i galleri verdenen, forteller Kirsti stolt.

Familiedager

Barnekunstfestivalen inviterer i år til tre åpne familiedager på festivalen. Festivalen starter hver dag med en for estilling, og beveger seg så videre til de ulike workshopene.

– Det blir også omvisning med kunstfor midler Elin Igland. Du kan bli med på en liten

kunstreise, rett og slett, forteller hun videre.

Husk billett:

– Nytt av året er at vi praktiserer “Frivillig billettpris” for å inkludere barnefam ilier med lavere inntektsnivå. Man kan betale det man har råd til ved ankomst. På arrangementene som er lagt ut på Tikkio kan man også velge mellom lav og vanlig pris. Vi annonserer også festivalen på hele tre språk i år - norsk, ukrainsk og arabisk, som et ekstra tiltak for økt inkludering.

Bli med!

– Så ta med deg barn venner og familie og bli med på årets store happening ved Bomuldsfabriken. Velkommen til en litt annerledes festival!! Velkommen til Barnekunstfestivalen 2022, Avslutter Kirsti.

KLARE: – Vi inviterer nå til full overtakelse av Bomuldsfabriken Kunsthall, sier Festivalsjef Kirsti Kobbeltvedt og kunstformidler Elin Igland..

Barnekunstfestivalen Bomuldsfabriken!

Hjelper andre i samme situasjon:

Migrenecoachen

Christine har levd med migrene-plager gjennom store deler av sitt liv. Dårlige medisiner og et mangel fullt støtteapparat gjorde at hun måtte finne svar selv. Nå hjelper hun andre med samme plager, med å finne løsninger som passer for dem.

Enn så lenge møter hun klientene sine mest digitalt. Dette er folk som sliter i hverdagen.

– Mange har fått migrenen i tidlig voksen alder eller sene barneår. De har hatt helt normale liv før, og når det først slår inn, går det ut over privatlivet, jobb og foreldreansvar. Da er det lett for å havne utenfor arbeidslivet, sier Christine Wassengen (33) fra Kristiansand.

Betydelig omfang

15% av Norges befolkning har migrene. Dermed har rundt 800 000 migrene i større eller mindre grad. Dette koster det norske samfunnet 1,3 milliarder kroner i året, i følge St. Olavs Hospital i Trondheim. Andre viser til langt høyere tall. Det er ikke bare selve migrenen som blir et problem.

– Også fr ykten for at det skal skje igjen og ødelegge avtaler, slik at mange velger å isolere seg selv fra omverdenen, snur opp ned på livet når man går rundt og er redd for å få vondt og må avlyse ting. Når man er engstelig, blir man så anspent at alt blir verre. Det er lett for å havne i negative mønstre når man går rundt og bekymrer seg, fordi man setter så mange grenser for seg selv, som gjør livet vanskelig

Stressrelatert

Det er mange typer migrener, men felles for dem er at de er mer intense og varige enn en hodepine, ofte forbundet med stress.

– Årsaken er en feil i hjernen, men virkningen forsterkes jo gjerne av stress. Migrenen kan også påvirke blant annet synet til enkelte. Dette kalles for migrene med aura.

Kronisk

Selv fikk Christine kronisk migrene da hun var 21 år. Etter et veldig stressende halvår, hvor hun hadde veldig mye spenningshode pine, kom migrenen over natten og forsvant aldri helt. Stress var en utløsende faktor.

– Jeg har hatt det helt fra jeg var liten, men frem til jeg var 21 år hadde jeg kun anfall en gang eller to i året. Det ligger i familien. Jeg fikk ikke kontroll på det før de nye medisinene kom i 2019.

Ut av arbeidslivet

Det endret hverdagen hennes fullstendig for 12 år siden.

– Jeg ble besatt. Jeg hadde ikke en

eneste dag uten vondt og det tvang meg ut av arbeidslivet. I mange år klarte jeg ikke å gjøre en eneste avtale, ikke for å gå på kino en gang. Jeg har prøvd over 20 medis iner og over 15 typer behandlinger. Jeg har brukt veldig mye tid og energi på å finne ut hva som kunne gjøre meg bedre.

Hjelper andre

Denne kunnskapen hun selv har skaffet seg, bruker hun nå på å hjelpe andre, gjennom Migrenecoachen.no. Da bistår hun med praktisk hjelp og råd omkring rettigheter og offentlige hjelpeinstanser såvel som hjelp til hvordan håndtere smertene og de

daglige utfordringene.

– De t er tips til hvordan håndtere hverdagen folk gjerne helst vil ha, ifølge min markedsundersøkelse. Selvhjelp, presiserer hun. Enkelte synes også det bare er fint å kunne snakke med noen som er i samme båt. Christine er også tydelig på at det ikke er alle hun kan hjelpe.

– Mange har jo gjerne hatt migrene mye lengre enn meg, og da har mange av disse allerede greid å skaffe seg hjelp, funnet ut hvilke medisiner som fungerer og lært å takle smertene og følgevanskene, forteller Christine, som skriver bok om «Hverdagen med migrene».

Vanskelig å få hjelp

Ett av problemene Christine nevner rundt det å skulle søke hjelp er at fastlegene ofte kan lite om kronisk migrene.

– Inter nett er din beste venn da. Det første min fastlege sa, var at jeg burde sjekke synet, fordi jeg har dårlig syn. Etter dette fikk jeg ganske raskt medisiner, men disse fungerte ikke. Før 2019, ble det gitt blodtrykksmedisin, epilepsimedisin og antidepres siva. Dette fører jo med seg mange bivirkninger. Om du ikke er bestemt og kan fortelle hva du ønsker å prøve, er det vanskelig å få hjelp.

AV Tom A s Fordelsen

GIR MIGRENE-RÅD: Christine Wassengen har slitt med kronisk migrene. nå hjelper hun andre i samme situasjon. Foto: Pedro Cristóvão.

ARR:

Thygesen innkjøpt av Kulturrådet

Knut Henning Thygesens roman «Arr» er innkjøpt av kulturrådet. Det var mandag 10. oktober at vurderingsutvalget for prosa vedtok å kjøpe boka, noe som er en bekreftelse på den litterære kvaliteten på boka er av høy kvalitet.

Boken er utgitt av Gaveca Forlag i Arendal. Den ble lansert under et arrangement i Risør 2. juli i år til stort oppmøte og ble raskt en lokal bestselger.

«Arr» er en bok i dialog og opplev else der forfatteren tar leserne med på en levende, økonomisk og politisk reise gjennom kyst byens tjuende århundre. En bok med mye varme, følelser og refleksjoner.

Dette uttaler forfatteren selv etter oppkjøpet:

«Romanen jeg skreiv blei kjøpt inn av Norsk kulturråd! Et nytt nåløye, etter at forlaget Gaveca ga tommelen opp og ville gi den ut. (95-99% av alle innsendte manus til forlag avvises) Og nå Norsk Kulturråd!

Så nå har også jeg «fått et sugerør inn i statskassa» og lever av egen produsert kunst, betalt med skattebetalernes penger med en timelønn som andre kunstnere, på kr 8,27, sånn cirka, da.

Det betyr at boka jeg har skrevet kjøpes inn til alle bibliotek i landet.

Ola Steens fine forside vil lyse ut mot masse biblioteklokaler i by og bygd, håper jeg.

Kriteriene for tildeling er “tilstrek kelige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvaliteter», og vurderes av et litterært råd som har masse peiling på sånne ting.

Og vidare seier rådet: «Føremålet med innkjøpsordninga for ny norsk sakprosa er at det blir skrive, gjeve ut, spreidd og lese ny norsk sakprosa av høg kvalitet. Ordninga skal bidra til en open og opplyst

offentleg samtale». Og da blir jeg litt stolt, når jeg hører det. Litt jålete, altså!

Noen få hundre titler ble kjøpt inn gjennom innkjøpsord ninga i 2021. I alt ble det solgt i overkant av 8 millioner bøker, fordelt på 49 500 titler i fjor, skriver Bokhandlerforeningen. Omsetningen var ca. 3 mrd.

Lisen Vennesland - Journalist

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Bruskorker til besvær

Sjansen for at du har kjøpt deg en tørsteslukkende leskedrikk fra Coca-Cola i det siste er stor. Ble du også irritert da du oppdaget at korken satt fast i flasken? Det ble ihvertfall jeg jeg.

Norge er blant de flinkeste i verden til å pante og så vidt meg bekjent så panter vi da flaskene våre med kork?!

Til tross for at det er bra å komme med tiltak som har null forsøpling som mål, så har jeg enda til gode å se en plastkork på avveie.

sosiale medier etter introduksjonen av den nye korken. På Coca-Cola sine Facebooksider har de 6.september postet et innlegg som sier følgene: “Nyhet : Alle flasker kommer nå med festet kork. Det er enkelt å drikke din Coca-Cola: Skru opp, bøy korken bakover, skru igjen. Så panter du flasken med korken.”

Egen “forskning”

Jeg har selv prøvd å drikke av flaske med ny kork en gang. Jeg kan melde i fra om at jeg gruer meg til neste gang jeg må oppleve dette. For det er nemlig ikke bare å “skru opp, bøy korken bakover og skru igjen”.

Bakgrunnen for disse vanskelige korkene er EU-Direktivet for engangs-artikler. Innen 2024 er det altså et krav om at alle korker skal festes til engangsflaskene. Coca-Cola er føre var og innfører dette allerede nå på alle sine produkter. Så selv om klagestormen har stått mot Coca-Cola, så er det altså ikke deres “Skyld”.

Flaske og kork kjøpes sammen og de skal pantes sammen Coca-Cola ønsker altså å være tidlig ute med den nye bestemmelsen fra EU-Direktivet. “Flaske og kork kjøpes sammen og de skal pantes sammen”.

Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg i mitt nå 34 år gamle liv enda ikke har sett bruskorker liggende å slenge ute i verken veikanten eller ute i naturen. Hele poenget med korken er jo at den skal skrus tilbake på flasken etter du har tatt en slurk. Det er jo dette som er det mest praktiske å gjøre. Du må jo være passe idiot om du kaster fra deg korken for å så holde flasken i hånden hele tiden, slik at du ikke søler etterpå. Uansett hvor hardt jeg prøver så klarer jeg bare ikke å se for meg situasjoner hvor korken ikke skrus tilbake på flasken og at de derfor ikke skulle kastes sammen. Det gir rett og slett ikke mening.

Klagestorm over nye bruskorker

Det har blitt en skikkelig klagestorm på

Jeg har lest gjennom en del av kommen tarene på denne Facebook-posten og må si meg veldig enig med Facebook-brukeren “Balle Klorin” (Ja, du leste riktig). Balle Klorin sier: “Praktisk - nei, miljøvennligneppe, siden ‘alle’ nå kommer til å rive av korken. Hadde vært bedre med en panteord ning på selve korken i tillegg til tomflaska. Flaske uten kork gir et pantebeløp, flaske med kork gir et litt større pantebeløp.”

For ja, jeg tror også at det er dette som kommer til å skje. Folk kommer til å bli så frustrerte over denne korken at de river den av og før vi vet ordet av det må feiebilen inn ukentlig for å feie gatene for bruskorker på avveie. Er det det vi vil? Er bruskorker på avveie virkelig et problem i utgangspunktet?

Min opplevelse var: Skru opp, få vondt i hånden da korken er taggete. Bøy tilbake korken og få et kutt på fingeren. Søle brus nedover den hvite t-skjorten min fordi korken er i veien. Klikke i vinkel fordi jeg nå har brus over hele meg. Bruke all makt jeg har for å klare å knekke av korken og med dette skade hendene mine enda mer. Innse at korken er nærmest umulig å skru tilbake på flasken og at den i tillegg lekker. Jeg skal ikke si at jeg er traumatisert, men det er ikke langt i fra. Brusen blir i tillegg plutselig ekstra dyr om jeg i tillegg må sende klærne mine på renseri etter alt sølet.

Kanskje blir løsningen at jeg nå fremover kun må kjøpe brusen min på boks. Eller kanskje dette er et tegn fra oven om at jeg må kutte end på brus drikkingen min betraktelig.

SA LOKALT

Turist i Sør: Dyreparken i Kristiansand

Endelig skulle Ida Emilie få lov til å teste tømmerrenna.

foreldre har de sjekket inn på Abra Havn og gledet seg stort til alle store og små opplev elser Dyreparken har å by på. Dessverre har koronapandemien satt en effektiv stopper for mange av attraksjonene de har ønsket å besøke, så jentene gledet seg enormt til årets besøk –helt uten koronarestriksjoner!

«Tømmerrenna»

Flere løyper

Sørlandsavisen tester ut nære, kjente og kjære opplevelser for tilreisende og lokale. Undertegnede fikk denne gangen besøk av familie fra nabofylket for å tilbringe en dag i Dyreparken i Kristiansand.

Sjørøvere

Dere som har fulgt avisen en stund husker kanskje at jeg de to siste årene har hatt besøk av to små nieser fra Telemark for å besøke Julius og alle vennene hans. Sammen med mine

Selv om mange av de planlagte aktivitetene utgikk hadde vi likevel to supre besøk. Det kriblet nok likevel litt ekstra i magen til Ida Emilie (11 år), Thea (6 år) og Sunniva (5 år) når sjørøverne banket på døren for å vekke dem tirsdag morgen. Etter en storslått sjørøverfrokost møttes vi alle sammen utenfor hovedinngangen til parken og turen kunne begynne.

Ida Emilie hadde laget et tett program over attraksjoner hun ønsket å besøke. Etter et kort besøk for å hilse på spennende dyr som sebra, giraff og løve så befant undertegnede seg plutselig i køen for å ta «tømmerrenna». Dette har vært Ida Emilies store mål alle tre årene, og i år skulle det endelig gjennomføres!

Jeg må innrømme at tanken på å kjøre tøm merstokker i vann ned et 13 meter langt «stup» midt i oktober ikke var veldig fristende, men sånn ble det. Det var morsommere enn jeg husket og hadde det ikke vært så utrolig mye mer spennende å finne på så hadde vi nok tatt en tur til. Fordelen med å besøke parken i oktober og ikke juni er dog at køene er mye kortere.

Dyreparken arrangerer nå «Skumle Dager» med flere skumle aktiviteter spredd rundt i parken. Vi tok turen opp til «Kutoppen» for å se showet «Klara og bøllemysteriet» som skulle være «akkurat passe skummelt» for barn opp til åtte år. Publikum sang og koste seg og skuespillerne levde seg skikkelig inn i rollen på scenen. Selv skulle jeg gjerne fått med meg nyheten «Villmarkens forbannelse Estragons verden» som består av ulike pop-up arenaer med aktiviteter og løyper. Da denne ble anbefalt for barn over åtte år og beskrevet som ganske skummel så valgte vi å droppe denne i år.

Vi tuslet videre og fikk sett mange flere flotte dyr, prøvd flere aktiviteter og jammen fikk vi

AV

TUR: Sunniva, Thea og Ida Emilie gleder seg til neste år når turen nok en gang vil gå fra Skien til Kristiansand.

Kristiansand – helt uten restriksjoner

ikke i år også testet «Jungel Bob». Vi spiste is (i oktober), besøkte Kardemomme By og fikk se ulver på nært hold. Når det var på tide og takke for seg satt jeg igjen med følelsen av at jeg gjerne skulle hatt mange flere timer tilgjengelig. Vi var faktisk ikke ferdige enda!

Hva nå?

Etter en lang dag var det på tide for tele markingene å sette kursen tilbake til Abra Havn, og for undertegnede til Grimstad. Tradisjonen tro skal jeg nok en gang avgjøre om jeg vil anbefale turen videre til andre, og svaret er et høyt og tydelig JA! Jeg vil dog anbefale alle å sette av to dager om det er mulig. Det var mange ting vi kort og greit ikke rakk å få med oss. Jeg gleder meg allerede til neste år.

Thea storkoste seg på Kutoppen.

LØVER:

TØMMER: Alle gode ting er tre. På tredje forsøk fikk Ida Emilie endelig teste «tømmerenna».

KOSTE SEG: Alle tre jentene storkoste seg med å se på alle de forskjellige dyrene i parken.

SHOW: Vi fikk med oss showet «Klara og bøllemysteriet» som er en del av «Skumle dager».

AKTIVITETER: Etter to år med restriksjoner fikk jentene endelig teste aktivitetene de hadde gledet seg til.

KULTURKALENDEREN

EXO, TILLY OG DRØMMEPORTALEN

Exo Kids er kjent for sitt fan tasifulle univers og sin lekne tilstedeværelse på scenen. Mange barn kjenner kanskje også igjen låter som «Klin kokos appelsin» og «Superhelt» fra NRK super radio, hvor flere av bandets låter har blitt spilt de siste årene.

Exokids, bestående av Signe Marie Sørensen og Trond Helge Bårdsen, debuterte med albumet «Hæ Hæ Hæ?» i 2018, og har siden den gang gjestet små og store scener. Mens første album og konsertfor telling tok opp temaer som annerledeshet og vennskap, slapp de i november 2020 oppfølgeren «Exo, Tilly og

Drømmeportalen». Her er temaet klimakrise, samarbeid og kreativitet.

Med seg på ferden har de nå også fått med seg stjerneskud dene Bård Berg på trommer og Jenny Jorde Lunde på bass, synth og vokal.

Sammen lover gjengen et fyrverkeri av en utenom jordisk fest – med fengende låter, dansbare rytmer, histo riefortelling og animasjoner på storskjerm.

Forestillingen passer best for barn mellom 3 og 10 år.

Tidspunkt: SØNDAG 23. OKTOBER KL. 16:00

COUNTRY MUSIC - KEEP IT COUNTRY

Opplev fire av Norges beste countryartister gi dere en uforglem melig countryaften med noen av country musikkens perler.

Erlend Gunstveit, Arthur Stulien, Big-B og Ann Kristin Eikeland, vil sammen med bandet The Stage Men, dele noen av deres countryfavoritter. De fire artistene har alle lang erfaring fra diverse scener i inn og utland, samt vært med virkende i flere sangprogrammer på tv.

Bandet, The Stage Men har lang fartstid med er rekke norske og utenlandske artister igjennom mange år i bransjen. Disse kjenner countrysjangeren svært godt.For å lede oss igjennom kveldens show, har vi vært så heldige å få med oss selveste Aslak Gjennestad som konferansier.

Tidspunkt: FREDAG 28. OKTOBER KL. 20:00

KULTURKALENDEREN

TRIBUTE THE BEATLES

av å presentere tidenes

En fellesnevner for artistene

Randy Crawford, Natalie Cole, Sara Vaughn, Claire Martin, Tommy Körberg, Ray Charles, Chaka Khan, Count Basie, John Farnham med flere er deres fantastisk enestående tolkninger av Beatleslåter.

Den mest kjente tolkningen er kanskje Joe Cockers sin versjon av ”With a little Help from my Friends”. Noen ganger er det artisten selv som finner på saker og ting, eller så er det en kjent arrangør. Uansett hvem som har ”skylda”, så er Arendal Big Band superstolte

Beatleshyllest. De låtene som fra før av ikke finnes i stor bandversjon, har blitt arrangert av både superarrangører og en og annen bortgjemt sørlending.

Dette blir en fantastisk aften tilegnet Beatles sin musikk, fra swing til funk, fra ballade til rock. Arendal Big Band er som vanlig i storform, vokalis tene Lill Rannekleiv og Solveig Andersen er superklare og musikalsk leder Audun Dertz tester ut vitser og dansetrinn på øvelsene. Kan det bli bedre? Kom, kom.

Tidspunkt: LØRDAG 22. OKTOBER KL. 20:00

SELVMORD

Den finske forfatteren Arto Paasilinnas roman «Kollektivt selvmord» er en reise i mørk humor, absurde hendelser og ganske mye brennevin. I høst skal ADS våge seg ut på denne reisen.

Direktør Rellonen og oberst Kemppainen møtes idet den ene har tenkt å skyte seg, mens den andre vil henge seg. De bestemmer seg for å utsette selvmordet litt. Og egentlig er det jo for galt at folk skal være nødt

til å ta livet av seg alene. Etter hvert fødes ideen om å danne en forening for likesinnete. De annonserer etter interesserte – en annonse som må betales kontant – og responsen er stor. Snart blir det holdt et livlig og

fuktig stiftelsesmøte, og planen legges: De vil sette seg i en buss og kjøre utfor et stup. Og hvorfor ikke like godt velge Nordkapp? Mot dette beksvarte og vanvit tige bakteppet drar «Foreningen For Anonyme Dødelige» av

sted på sin ferd mot stupet. Hovedrollene spilles av Håvard Næss Thomassen, Øyvind William Henriksen, Bjørg Øygarden og Inger Espeland, og bussen for øvrig er full av kjente og mer ferske ADS-skuespillere.

Anne Bjørkvik er instruktør. Velkommen om bord!

Tidspunkt: ONSDAG TIL FREDAG 19. – 21. OKTOBER KL. 19:00

Vil oppfylle folks villmarksdrømmer

Drømmer du om en hytte på en tomt med et rikt fiske og villmarksliv? Da kan et microhus på Villfartangen være noe for deg.

I sommer inngikk Villfartangen Hytteområde et unikt samarbeid med Fleksihus i Grimstad. Nå selges natursk jønne hyttetomter – inkludert et splitter nytt microhus på området som er tilrettelagt for padling, båtliv, fiske, bading og flotte naturopplevelser.

– Villfartangen ligger på Simonstad i Åmli tett på Nelaugvann. Her er det nydelige, hvite sandstrender og krystallklart vann med omtrent fiskegaranti, forteller Tove Steinsland fra Villfartangen Hytteområde.

Mange valgmuligheter

I år er det ti år siden den utflytta Åmlijenta overtok eiendommen etter sin far. Hun for teller at allerede den gangen snakket faren om å fylle feltet med små hytter. Det å kunne oppfylle menneskers hyttedrøm til en over kommelig pris var en stor drøm.

– Jeg tenkte at dette var det neppe noen som var interessert i, men tidene forandrer seg, forteller hun.

Med skyhøye strømpriser virker drømmen om en egen eiendom i naturen fjern for mange. I sommer kom Tove derimot i kontakt med Grimstadfirmaet som pro duserer og selger microhus. Fleksihus er en del av Fair Deal Gruppen og er et helt nytt konsept på det norske markedet. Jan Erik Groos forteller at valgmulighetene er mange og at husene kan bli skreddersydd

nøyaktig etter kundens ønske.

– For å kunne bygge for eksempel et ordinært anneks eller hytte må man gjennom en stor papirmølle. Et microhus kan du derimot bare rygge på plass der du ønsker å plassere det. Det er ingen søknadsprosess man må gjennom og klager naboen så kan man koble den på bilen og flytte den, for teller gründeren bak Fleksihus og Fair Deal Gruppen.

Smarte løsninger

Microhusene kan registreres som caravan og er flyttbare så sant sjåføren har BE og en bil som kan trekke 3,5 tonn. Alle husene leveres med mulighet for innlagt strøm, vann og kloakk.

– Dersom dette ikke er tilgjengelig så har vi fullgode løsninger som forbrenningsdo, gass, vanntanker og solcellepanel på taket. På denne

måten kan man benytte seg av husene og alle finessene selv om man ønsker å leve fullstendig «offgrid», forklarer han.

Tove og Jan Erik tok sammen en befaring på Villfartangen og et samarbeid så dagens lys. Fleksihus allerede har kjøpt to tomter og reguleringsplanen er klar for resten av området. Målet er å skape et paradis for naturelskere som ønsker en egen hytteei endom tett på naturen.

– Nelaugvann har noe for de aller fleste, enten man er en barnefamilie eller godt voksne. Her kan man oppfylle villmarks drømmen til en overkommelig pris, forklarer Tove.

– Fleksihus leverer små hytter som kan bli skreddersydd etter kundens ønske. Tomtene som hyttene står på er forholdsvis store, så

AV

HUS: På Villfartangen kan få en pakkedeal med tomt og microhus i ett.

Foto: Fair Deal Gruppen

villmarksdrømmer

det er masse plass å boltre seg på, legger hun til.

Smarte løsninger

Villfartangen ligger bare 35 minutters kjøring fra alpinsenteret på Gautefall og ti minutter fra Åmli sentrum med butikker, bakeri og meieriutsalg. Det er også 20 minutter til Tvedestrand dersom man ønsker å se sjøen.

– Hele området her er helt fantastisk. Jeg er kanskje litt upartisk, da jeg har vokst opp her, ler hun før hun legger til.

– Alle hyttene er innredet med smarte løsninger hele veien og Fleksihus har sørget for å bruke materialer i god kvalitet. Jeg har stor tro på dette prosjektet og gleder meg til vi kommer skikkelig i gang, avslutter hun.

FISK: Tove Steinsland fra Villfartangen Hytteområde forteller at området omtrent har fiskegaranti.

Foto: Fair Deal Gruppen

På Villfartangen kan man få oppleve ekte villmarksliv i naturskjønne omgivelser.

Foto: Fair Deal Gruppen

FLYTTBARE: Microhus er flyttbare og kan flyttes med BE og en bil som kan trekke 3,5 tonn.

Foto: Fleksihus/ Fair Deal Gruppen

DEMOHUS: F.v: Ottmar Fotland og Jan Erik Groos viser frem to av demohusene som står på Bergemoen i Grimstad.

Foto: Fleksihus/Fair Deal Gruppen

Hverdagsprat:

Nå kommer julebrusen

Er det en førjulstradisjon jeg virkelig liker, så er det julebrusen!

til «Sølvguttene» og jeg har store planer om i alle fall et par av de syv slagene. Jeg syntes bare at julen kan starte når det faktisk er jul, slik at vi ikke er drittlei av julepynt og pakkebånd i alle regnbuens farger når desember endelig starter.

Jeg er en av dem som omtrent vrir meg i smerte når julepynten kommer frem i butikkene en gang i oktober. Julen varer helt til påske sier de, men det betyr jo ikke at den trenger å starte nesten før bladene på trærne blir gule.

Likevel skjer det samme hvert år. Rudolf og nissen krangler om plassen i butikken, omtrent samtidig som gresskar og andre skumle haloweenfigurer kommer frem. Er det ikke det ene, så er det jaggu det andre. Trenger vi virkelig å kjøre alt samtidig?

Ikke misforstå, jeg elsker julen og alt den bringer med seg. Hvert eneste år heier jeg på «Tre nøtter til Askepott», jeg gleder meg

Det jeg derimot aldri syntes at kan komme fort nok, det er julebrusen! Disse edle dråpene vi nordmenn har et ekstremt nostalgisk forhold til, og som hvert år er eksklusivt i salg i førjulstiden. Rundt denne tiden hvert år dukker de opp i en butikk nær deg – og jeg elsker det!

Om jeg skal følge mine egne tradisjoner, så skal ikke en eneste dråpe nytes før desember. Når det kommer til akkurat denne så er jeg mer enn villig til å bryte tradisjonene så det synger etter. Jeg går nesten amok når jeg ser flaskene dukke opp. Røde, brune og grumsete. Jeg har hørt noen rykter om at det en plass i landet også finnes en grønn

versjon av det flytende gullet, men dette har jeg til gode å finne ut om stemmer. Der vi nordmenn har et nostalgisk forhold til julebrus, så har vi kanskje et enda mer patri otisk forhold til den. Vi er alle overbevis om at «vår» julebrus er den beste, og vi er villige til å forsvare «vår brus» med nebb og klør.

Som opprinnelig Telemarking så er det selvfølgelig den grumsete brusen fra Trio som troner høyest på pallen for meg. Det er den brusen jeg er vokst opp med, og den brusen som smaker jul for meg. Flere av de andre er veldig gode, men den grumsete slår alle rekorder. Når jeg flyttet hit til Sørlandet var dette faktisk det kjipeste den første adventstiden – mangelen på grumsefarget julebrus i butikkene!

De siste årene har dermed julebrusmes teren i flere av regionens matbutikker hørt min bønn og stadig flere tar den oransje varianten inn i hyllene sine. Sammen med

flere andre utgaver fra fjern og nær i det lange landet vårt. Jeg elsker å smake nye varianter og flere nye har med årene havnet godt oppe på favorittlisten.

Jeg har en dansk venninne som syntes at julebrus er noe rare greier. Selv etter over et tiår på norsk jord er dette en tradisjon hun ikke helt klarer å adoptere. Til gjengjeld har danskene «nisseøl», noe som både lukter og smaker jul for henne. Jeg holder meg til sukkerklisset merker jeg.

Jeg har googlet meg frem til at julebrusen tradisjonen tro skal havne i butikkene cirka ti uker før jul. Men litt superenkel forskning så bør brusen være rett rundt hjørnet. Jeg kan knapt vente med å få smake på årets varianter. Både nye og gamle. Ikke minst – jeg gleder meg til årets diskusjoner om hvilke julebrus som er best. Jeg vet at jeg har rett – den grumsete er best. Ferdig snakka!

Ny bok fra Gaveca:

«Min heite harme, mi tunge ro»

Kjærlighet i dikt og prosa.

med diktsamlingen «I villhagen» gjorde dypt inntrykk i det litterære miljøet. Senere kom ytterligere to samlinger på Det norske Samlaget.

Bodil Magdalena Dyb døde i 2016, 73 år gammel. Men hun rakk å gjøre seg bemerket som lyriker og kulturpersonlighet på Sørlandet og i Norge for øvrig. Hennes meningsmettede dikt og språklige treff sikkerhet – på så vel bokmål som nynorsk – var høyt verdsatt og flittig sitert. Debuten

Bodils dikt ble sangtekster for kjente komponister – Henning Sommero, Eilert Hægeland, Ivar Bøksle og Lars Klevstrand. Hun var en flittig bidragsyter til Sørlandsk magasin og mottok Vest-Agder fylkes kulturstipendium i 1988 for sitt vide engasjement som forfatter, pianist og musikklærer blant annet i Vennesla og

Kristiansand. Senere fikk hun støtte fra Tekstforfatterfondet til et prosjekt med Klevstrand. (I 2000 bidro hun med tekster til musikkspillet «Highlights» som hadde premiere i Fjæreheia i Grimstad. Stykket, som er tatt opp igjen senere under tittelen «Nasareeren», besto av tekster av kjente norske forfattere til musikk av Frank Oterholt, Nina Peersen og Stein Jonassen. Idé, manus og regi var ved Sølvi Kleiva Ugland.)

NRK-journalisten Nils R Ringdal som har skrevet boken om Bodil Magdalena og deres kjærlighet. Her er mange av hennes (og hans) hittil upubliserte dikt og intime brev, og deres sterke og viltre opplevelser sammen. Hennes fulle navn var Bodil Magdalena Dyb (gift Wedeld), men Ringdal søker å skape en viss saklig distanse ved å kalle boken «Magdalena»

Boken er utgitt på Gaveca forlag, Arendal.

978-82-93520-97-9

a t i

Lag din egen gresskar-lykt til Halloween

Gresskarlykter er tradisjon på Halloween. Her viser vi deg hvordan du kan lage din egen. Når du lager gresskarlykten bør du få hjelp av en voksen.

Du trenger: Gresskar (Vårt gresskar veide ca 5 kg) Kniv Tusj skje

Slik gjør du: -Begynn med å skjære av toppen på gresskaret. -Ta så ut innmaten. Dette gjøres best ved å

skjære langs kantene med kniv innvendig. Etterpå skraper du med en skje og og river ut innmaten med hendene.

-Tegn så på øyne, nese og munn på gress karet. Disse skjærer du ut med kniv.

-Nå kan du sette noen te-lys inne i gresskaret. Hold gresskaret under oppsyn når du har levende lys i det. Skal gresskaret stå lenge og uten oppsyn, kan du ta en lyslenke på batteri i den, eller te-lys/kubbelys på batteri.

Vi tok vare på noen frøene fra gresskaret. Kanskje kan vi prøve å dyrke noen gresskar til neste år. Gresskarkjernene kan også ristes i ovnen, tilbehør til salat eller spises som snacks.

Barnas side

Trives i Syden

Lurer du på hvorfor du aldri ser skilpadder ute i naturen i Norge? Det er ikke fordi de gjemmer seg. Men fordi det er for kaldt her!

Temperaturen er nemlig veldig viktig for skilpadder. Hvis luften er kald, blir de iskalde tvers igjennom. Og er luften for varm, blir de glovarme.

Årsaken er at skilpadder er vekselvarme dyr. Det betyr at de har omtrent samme temperatur inni seg som det er utenfor. Sånn er ikke vi mennesker. Vi kan også kjenne oss kalde eller

varme, men når vi er friske, holder kroppen vår likevel en jevn temperatur på 37 grader. Landskilpaddene i Europa lever i land som er litt varmere enn Norge.

Om vinteren legger de seg i dvale i flere måneder. Hvis alt går bra, kan de leve veldig lenge. Å bli mellom 100 og 140 år er helt normalt for en landskilpadde.

Jeg har

Våre tegnekvelder på torsdager er nok den enkleste måten å komme i gang på. Her tilbyr jeg tilgang til å tegne en aktmodell en gang i uken. TIlbudet er ment både som en sosial møteplass for tegneglade, og et sted for å øve seg på teknikk og studier av menneskekroppen.

Miljøet passer og like godt for nybegynnere som avanserte. Her tegner du etter egen stil og nivå. Vi går i gang hver torsdag fra kl 18:00-20:00 og er du litt lur, kan du også spare noen kroner ved å kjøpe et klippekort til redusert pris. Et perfekt tilbud for mengdetrening.

Litt rusten? Vi hjelper deg i gang

Er det lenge siden du har tegnet, anbefaler vi å bestille en prøvetime med kursholder for å avklare dine ønsker, mål og behov. Prøvetimen er gratis.

Sammen finner vi et tilbud som tilpasser seg deg, ditt nivå og det som trengs for å nå dine mål. Det kan variere fra å få spesialsydd og kjøre gjennom et treningsprogram, prøve ut øvelser, oppfølging av resultater eller pushing til neste nivå.

Ved Salvesen Fineart lærer du:

Proporsjon, lys og skygger Klassisk tegning steg for steg Teknikkøvelser Figurtegning

For deg som vil bli god

MVH Rudolf Aarli Salvesen - Salvesen Fineart

Lær forenklingsteknikk av menneskekroppen