TS-avisen uke 02 2016 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

BYGG SOM PROFFEN VI HAR DETR DU TRENGE Montér Tvedestrand

Grendstølveien 4, 4900 Tvedestrand Tlf. 41 55 86 00. Åpningstid 7 - 17 9 - 14

Montér Risør

Kragsgt. 144, 4950 Risør Tlf. 47 67 44 00. Åpningstid 7 - 17 9 - 14

Du må være mett for å bli lett Side 10

Onsdag 13. januar 2016 Uke 2 Årgang 18

Aust- Agder

Setter fokus på yrkesfag i 2016

Hva blir juleavfallet til?

Bytter ikke viskerne selv

Side 20

Side 22-23

Side 14

Vil markere flere farlige skjær

100 farlige skjær langs norskekysten skal merkes for å avverge farlige s ituasjoner.

Nettshoppere føler seg ikke trygge Side 23

Side 2-3

TS avisen

Aust-Agder Ny SMS-rekord

Historisk få omkom i trafikken

Nordmenn gikk inn i det nye året med SMS-rekord og noterte 5,4 milliarder tekstmeldinger totalt via Telenors mobilnett i 2015. Telenor kan melde at de gjennom hele fjor-

året har merket økning fra måned til måned, og at den forrige rekorden var på 5,0242 milliarder fra 2014.

2015 ble et historisk år med tanke på statistikken over antall omkomne i trafikken. På landsbasis omkom 125 personer i trafikken. For å finne tilsvarende lave tall må en tilbake til 1947 da det

var 94 omkomne i trafikken. De siste ti årene har antall drepte og skadde på veiene blitt redusert med 44 prosent, mens antall personskadeulykker har blitt redusert med 38 prosent.

Vil markere flere farlige skjær

Skjermdump

Produksjonsjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 torbjorn@ts-avisen.no

Salgssjef: Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50 E-post: oj@ts-avisen.no

Sentralbord: Tlf: 37 06 39 00 / Faks: 37 06 39 01 / E-post: post@ts-avisen.no / www.ts-avisen.no

Ø M E R KE T ILJ

xxx

Distribusjon: Nordpost / E-post: post@norpost.no / Annonsebestilling: annonser@ts-avisen.no / Tlf: 37 06 39 00 / www.ts-avisen.no / 14.000 eks

TRYKK

Daglig leder: Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50 E-post: oj@ts-avisen.no

yy y

TS avisen

Utgiver: Tvende Media AS Havnegata 4B Arendal

ndertekst >

TS avisen

Tips oss! Vi skriver gjerne om store og små begivenheter i ditt lokalmiljø. Send ditt innspill på: tips@ts-avisen.no

Over 200 000 barn har «Brukt Hue» Skoleturneen mot nettmobbing «Bruk Hue» nådde i desember en viktig milepæl da de har lært 200 000 elever om antimobbing. Skoleturneen drives av Telenor

i samarbeid med Medietilsynet, Barnevakten og Røde Kors ved Kors på halsen. Siden 2007 har de besøkt over 700 skoler.

Hold deg oppdatert! Lik oss på Facebook

GRUNDIG ARBEID: Farlige skjær langs norskekysten skal nå merkes tydelig for å avverge ulykker.

100 farlige skjær langs norskekysten skal merkes for å avverge farlige situasjoner. Grete A. Husebø TS redaksjonen@ts-avisen.no

Over 1500 tips har kommet inn fra småbåteiere til kampanjen «Merk skjæret». Hensikten er å komme frem til 100 farlige skjær som bur-

de merkes. Nå er det avklart at ti skjær i Aust-Agder som tidligere kun kjentfolk har kunnet manøvrere seg rundt, vil bli merket i år. Rekordmange skader Ifølge Finans Norge, som er interesseorganisasjonen til landets forsikringsselskaper, ble det satt ny rekord i antallet skadesaker og – utbetalinger til småbåteiere i 2014. Hele 8700 skadesaker ble registrert, og 406 millioner kro-

ner ble betalt i skadeerstatning. Det var en økning på 38 prosent fra året før. I kjølvannet av dette tok Kystverket i samarbeid med Gjensidigestiftelsen initiativ til kampanjen «Merk skjæret». Vektla trafikk – Vi har gjort en grundig analyse av samtlige 1500 tips når vi nå sitter igjen med en liste på 100 skjær, sier koordinator Thor Messel i Kystverket.

Foto Privat

Antallet tips om det respektive skjæret, trafikkgrunnlaget i området og rapporterte hendelser er blant kriteriene som er vurdert. Alle nymerkede skjær vil også bli plottet inn i elektroniske kartsystemer samt i nye utgaver av fysiske kart. Tre lokale farer I Arendals skjærgård, er det Vestre brattholmen, Aspholmen

og holmen mellom Kringla og Tjuholmskjæra som er plukket ut til merking. I tillegg vil Hampholmsundet og Valøyene i Grimstad bli markert. Sandesfjorden ST og L Furøy i tillegg til Pjolter Bay nord av Leikøya, Bremsund sørvest av Bremsundholmen og syd av Risgårdsøya blir markert i Risør. Og Gåsholmen blir markert i Tvedestrand.

Uadressert reklame nei takk? TS-Avisen, Ja takk!

MARKISER•SCREEN

VINTERSALG! GRATIS befaring Ring oss på tlf: 911 50 200 www.fasadeprodukter.no

Kontakt oss på « post@ts-avisen. no» for å få TS-klistremerket til din postkasse!

Kontakt oss på “ post@ts-avisen.no” for å få TS-klistremerket til din postkasse!

TS avisen

Fakta & viten

Blåbær er godt for synet

Foto: Colourbox

Maten påvirker synet vårt – Kostholdet kan påvirke synet og øyehelsen på flere måter, både direkte og indirekte, sier optiker og klinisk ernæringsfysiolog Siv Hilde Fjeldstad. Øyvind Olsen redaksjonen@ts-avisen.no TS Dag

De siste årene er det gjort mye internasjonal forskning på næringsstoffers betydning for syn og øyehelse. – Svekket syn kan komme av øyesykdommer eller livsstilsrelaterte sykdommer. Noen slike tilstander kan påvirke blodårene på netthinnen, som for eksempel høyt blodtrykk, diabetes type 2 eller forhøyet kolesterol, sier Fjeldstad. Hun sier et sunt kosthold og en aktiv livsstil er med på å forebygge at slike livsstilssykdommer oppstår.

Dessuten er begge deler en viktig del av behandlingen.

oppstart med medikamenter og insulin.

Naturlig er best Grønnsaker, bær og frukt gir viktige vitaminer, mineraler og antioksidanter. Fet fisk gir store tilskudd av omega-3. – Så lenge man spiser variert kost, er det ikke nødvendig å ta kosttilskudd. Vitamin D er det eneste man ikke kan dekke fra kosten med mindre man spiser rikelig med fet fisk hver dag. Når man i perioder får lite sol, som også gir D-vitamin, kan man gjerne ta tilskudd i form av tran. Tran bidrar både med omega-3 og vitamin-D.

Blåbær og kål Ifølge Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog i Bama, har det vist seg at blåbær har en spesielt god effekt for å holde øynene friske. – Også diabetikere som har fått øyesykdommen retinopati, kan ha nytte av blåbær. Antocyanene i blåbær styrker veggene i blodårene, spesielt i øynene.

Mange mennesker har livsstilssykdommer som diabetes type 2 og høyt blodtrykk, som begge kan resultere i redusert syn. – Ved diabetes type 2 er sunn kost og fysisk aktivitet sammen en viktig del av å utsette sykdom og

Lutein er et stoff det finnes mye av i mørke bladgrønnsaker som grønnkål, spinat og karse. – Tilstrekkelig lutein i kosten kan beskytte mot aldersbetinget øyesykdom, såkalt makula degenerasjon, sier Arsky. Aldersbetinget makula degenerasjon (AMD) gjør etter hvert at synet forringes slik at sentralsynet forsvinner og man sitter igjen med et perifert syn. Denne øyesykdom-

men er den vanligste årsaken til sterk synshemming hos personer over 50 år i Norge. Det er gjort forskning på spesifikke næringsstoffers betydning i å forebygge eller forsinke utviklingen av allerede oppstått AMD. – Foreløpig er det ikke holdepunkter for å gi generelle anbefalinger om kosttilskudd, men vi vet at et kosthold rikt på vitaminer og antioksidanter er viktig. Det ser ut til å være viktig å spise sunt, ikke røyke og være fysisk aktiv for å unngå sykdommen, sier Siv Hilde Fjeldstad. Grå og grønn stær Vitaminene B, C og E er viktig for å forebygge en annen aldersrelatert øyesykdom, grå stær (katarakt). Og B-vitamin finnes det mye av i grønnsaker. Grå stær fører til at øyelinsen mister sin klarhet, og det

er den viktigste årsaken til synstap i verden. – I tillegg til å spise sunt, holde seg i aktivitet, unngå å røyke og unngå overvekt, er det viktig å beskytte øynene med solbriller. Dersom man eksponerer øynene for sol, kan det gi skader både på kort og lang sikt, blant annet grå stær når man blir eldre. Grønn stær, glaukom, er en snikende øyesykdom som ofte oppdages ofte når optiker undersøker øynene og synsfunksjonen, samt måler trykket i øyet. – Høyt øyetrykk indikerer ofte grønn stær. I verste fall kan høyt trykk føre til permanent synstap fordi synsnerven blir skadet. Hvis sykdommen oppdages på et tidlig stadium, kan mange få behandling som redder synet, sier optiker og ernæringsfysiolog Siv Hilde Fjeldstad.

TS avisen

PRØV GR ATIS

Solveig, Bergen Du er ikke forpliktet til å kjøpe noe, men blir abonnent på nye blader. Porto og ekspedisjon kr 49,- tilkommer. Hvis du ikke vil abonnere, gi oss beskjed b innen 14 dager etter at du har fått p ø epa prøve pakken. e . Som So abo abonnent e t mottar otta du 2 stk st 4 pk. p .S Shai a refi e ll-blader b ade hver e 4.. måned å ed – fritt tt levert. e e t. Priss pr p pakke pa e er e kun u kr 149,-. 9, . Bestiller Best e måå være æ e over o 18 år. Zentio AS Kundeservice: 2222 8000

TS avisen

Granerevyen banker på...

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Fredag 15. januar Lørdag 16. januar Fredag 22. januar Lørdag 23. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

TS avisen

Fakta & viten

Sunnere kost gjør at man føler seg lettere i både kroppen og til sinns.

Foto: Bama

Du må være mett for å bli lett Etter uker med overspising er det lurt å kvitte seg med usunne fristelser i huset. – Rydd plass til mat som metter, men gir få kalorier, råder ernæringsfysiolog. Øyvind Olsen redaksjonen@ts-avisen.no TS Dag

Å gå ned i vekt er det vanligste nyttårsforsettet i verden. Opptil én av tre ønsker å gå ned noen kilo på

nyåret. Det viser en internasjonal studie fra 2007, ifølge forskning. no. Selv om treningsstudioene fylles i januar og mange starter friskt på, lykkes de færreste med varig vektreduksjon basert på et nyttårsforsett. – Gap ikke over for mye. Gå ikke sulten eller press deg til å spise noe du ikke liker. Lag heller små overkommelige mål enn store revolusjoner som er dømt til å mislykkes om en uke eller fem, sier

ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky i Bama.

seg lettere både i kroppen, og til sinns.

Rydd i skap! Første skritt til å leve litt sunnere er å rydde i skapene og kaste eller gi bort det man vet ikke er bra å spise. – Fyll den ledige plassen med sunn mat som du liker. Dermed er det lett å spise sunt, også når du blir fysen! Arsky sier kun en liten endring i kosten vil kjennes ubeskrivelig godt i kroppen etter alle de tunge måltidene i desember. – Sunnere kost gjør at man føler

Prøv noe nytt De som ønsker å gå ned i vekt bør spise mat som metter og som smaker godt, sier Gunn Helene Arsky. Hun anbefaler alle typer grønnsaker. – Tomat, agurk, paprika, stangselleri, salat, brokkoli, blomkål og kål generelt. Løk og hvitløk er også bra. Selv den fete avokadoen er et smart valg, ifølge ernæringsfysiologen. Den inneholder sunt,

mykt fett som faktisk trengs for å forbrenne vårt eget fett. – Fett er viktig for kroppen, det gjelder bare å velge riktig type fett. Spiser du én frukt om dagen, øk til to. – Prøv noe nytt, kanskje finner du en frukt eller grønnsak du virkelig liker. Kanskje elsker du jordskokk eller pak-choi kål, uten å være klar over det, sier Arsky. Jordskokk er ypperlig å lage suppe på, mens pak-choi kål passer godt dampet til kjøttkakene.

Trekking og stopping Restaurering og reparasjon av møbler. Reparasjon av båtkalesjer Stand nr. E6 Kom og se en mester i arbeid!

MØBELTAPETSER - MESTER Bo møbler Røed interiør • Bergstø 7 • Lillesand Tlf. 98 85 77 97/90 28 80 06bo.andersen@hotmail.no Åpent 9-15 • facebook.com/BoogRoed

TS avisen

Autofeel

Løft opp plastlåsen og trekk løs viskeren.

Foto: Kaia Means

Bytter ikke viskerne selv Vindusviskere er noe mange av oss bytter for sjelden, viser ny undersøkelse. Og vi betaler godt for å la andre gjøre den enkle jobben.

M. Kaasa redaksjonen@ts-avisen.no TS Kjell

– Det er stor priskonkurranse på vindusviskere, og du får dem fra et par tikroninger og oppover. Likevel venter mange med å bytte dem til bilen skal på service og ender med å betale verkstedet 800-900 kroner for en jobb de fleste kan klare selv på tre minutter, sier varehussjef og bilekspert Erik Nyhus i Biltema. 52 prosent bytter viskerne selv, mens 24 prosent setter bort jobben

til bilverkstedet, viser en spørreundersøkelse YouGov har gjort for Biltema. 17 prosent får hjelp av familie eller venner. Det er en tung overvekt av kvinnelige bileiere som tyr til venner eller familie, 30 prosent, mot seks prosent av mennene. Bare fire prosent får jobben gjort på bensinstasjon. – På bensinstasjonene får ikke folk samme service som før. Der står det gjerne en ungdom som ikke har all verdens greie på bil, sier Nyhus. Fersk Biltema anbefaler å bytte viskerblad cirka en gang i året. Bare fire av ti bileiere bytter såpass ofte, viser undersøkelsen. – Å bytte hvert år er en grei regel, men slitasjen avhenger mye av salting, snøforhold og andre vin-

terforhold, ikke minst hvor mange ganger viskerne har vært fastfrosset i løpet av vinteren, sier Nyhus. Viskerbladgummien er ferskvare. Når viskerbladene har stivnet, er de i praksis utrangerte. – Første tegnet er at de hakker litt. Så blir det striper på ruten der de har sveipet over. Sikten blir betydelig dårligere, og du blir sliten av kjøringen, spesielt i dårlig vær, sier Nyhus. Hurtigruta Carglass har ingen standardanbefaling for byttehyppighet, men avdelingsleder Patrik Kindal på Helsfyr-avdelingen i Oslo bytter to ganger i året selv. – Vi pleier å anbefale nye viskere til de som har skiftet frontrute. Gamle viskere har mye støvpartikler festet på gummien som sliter på ruta. En slitt frontrute gir dårligere sikt. Det merker du særlig godt i lav kveldssol, sier Kindal. Er frontruta slitt nok, passerer ikke bilen EU-kontrollen heller.

– I pøsende høstregn kan det være vanskelig å oppdage om deler av viskerbladene er helt nedslitte. Metall mot glass er aldri bra, sier Kindal. Slik bytter du Det finnes stort sett bare to typer festeanordninger du trenger å holde styr på. Bilen din har en av dem. Den enkleste varianten har en metallpinne ytterst på viskerarmen, der viskerne har et hull. Gammel og ny tres av og på mens viskerarmen er ute. Den andre er en klipsvariant. Begynn med å løfte opp plastlåsen i bakkant. Deretter trekker du viskeren løs. Kikk nøye på hvordan låsen er montert, før du setter på ny lås. Sett den nye viskeren inn i kroken og lås klipsen. Vindusviskere varer lenger hvis du renser dem hver gang du vasker bilen. De får også lenger levetid hvis du fjerner is og snø på frontruta

før de tas i bruk. Viskerbladene bør ikke gjøre jobben med å fjerne isrester. – Jeg anbefaler en snøbeskytter til 30 kroner som du legger over frontruta. Viskerne skal plasseres oppå snøbeskytteren, sier Erik Nyhus i Biltema. Ren rute Matt frontrute kan også skyldes trafikkfilm, belegget som legger seg på glasset en stund etter vask. Viskerbladene får enklest jobb hvis trafikkfilmen fjernes, og sikten blir bedre. Sitron, eple eller cola tar knekken på trafikkfilmen på frontruta. Zalo duger også. Vask frontruta ren for skitt. Skjær deretter en sitron i to, klem saft ut av halvdelen og dra den over frontruta. La den virke litt, og vask deretter ruta med en ren klut og lunkent vann eller bruk spylervæske.

TS avisen

Hvem er Linda Sætra? Hold deg oppdatert på kulturen og den nye kultursjefen!

Nå kan du nyte morgenkaffen sammen med Arendals Tidende HELG hver lørdag. Få magasinet og avisa hjem i postkassa i tillegg til digital tilgang for kun 600 kroner.

Send SMS «JA» til 40404250 www.arendalstidende.no

TS avisen

p res e n t erer

musikalen

T ro l l m a n n e n F ra

OZ To r s d a g 7 . a p r i l Fre d a g 8 . a p r i l Lø rd a g 9 . a p r i l

B i l l e t te r k j ø p e r d u p å Are n d a l Ku l t u rh u s w w w. a re n d a l k u l t u rh u s. n o eller tlf: 37 00 60 60

TS avisen

Gardermoen Motorpark Landsfinalen for damer

ø Den 8. og 9. august 2015 ble det holdt landsfinale for tøffe damer på Gardermoen Motorpark. Espeland Motorsport sine beste skulle stille til start. Før den store helgen, hadde jentene seg en trening på Birkeland. Etter mange tunge dager med rigging av løpsbiler var det godt for oss jenter, Ingrid, Maria og Elisabeth, å få på seg kjøredressen og sette seg bak rattet. Ingrid og Elisabeth hadde nye biler og trengte å få testet dem ut, samt kjøre seg inn i de nye doningene. Elisabeth hadde med seg barnebarnet, Kristoffer, som fikk sitte på i bilcrossbil for første gang. Tipper man er årets favoritt bestemor resten av året nå. Bilen til Elisabeth fungerte eksemplarisk og var helt super å kjøre. For Ingrid var det verre. Noe var galt med forestillingen. Bilen var rette og slett umulig å kjøre. Reservebil hadde hun på tunet, så det gikk bra. Maria var storfornøyd med sine prøverunder. Fredag formiddag sto teamet klart, og nesa på bussen hadde kurs for Gardermoen. Tre jenter hadde sommerfugler i magen. Det begynte med fri trening mellom 17.30 og 20.00. Alt fungerte flott, men så var det tomt for clutch på Ingrids bil. Da er det jo bare så fantastisk å ha med seg en bråte av gode mekanikere. Terje, Jan

Egil, Kurt Inge, Tommy og Nils skrudde til kl 02.00 på natta og fikk alt på stell. Kl 07.30 serverte klubben der oppe nydelig frokost. Så var det full fres. Ingrid og Maria kjørte inn til greie plasseringer uten noe tull med bilene eller i heatene. Verre var det for Elisabeth. Hun dro alle startene i de fire innledende heatene, men så var det stopp, smell og dunk med punktering. Da kokte det nok litt i toppen på den tøffe dama. Det ble dessverre ingen finale for noen av Espeland Motorsport sine damer. For andre gang på to måneder mistet Elisabeth bilen, da den ble solgt på bud. Ergelig, men sånn er nå reglene i denne sporten. Men noe positivt var det jo.... Sola skinte:) Det var spesiellt koselig når tre av våre samarbeidspartnere tok turen for å være sammen med oss hele lørdagen. Tom Hungerholt, Ole Petter fra Melby Auto og Bjørn fra Bassengmannen. Han hadde kjørt inn fra Arendal på natta og var ved bussen vår 07:30. Teamet setter stor pris på slike besøk!

www.espelandmotorsport.com

Våre samarbeidspartnere:

Midtstøl Transport - Bassengmannen - Melby Auto - Riis Bilglass Profilsenteret - Tom Hvaal - Sparekassen - Alf B. Tallaksen - Scania Sør Ski Racing - Mørlandsmoen bilopphuggeri - Alt i betong Helge Råbu Bengts - Hydroscand - Dekkmann - Tomic Aluminium - JM Auto TS avisen - C. Christoffersen - Odd Stensvold - Per Arne Holt Truck Nord

Tlf. 37 02 22 44

TS avisen

Fakta & viten

Foto: Colourbox.com

Setter fokus på yrkesfag i 2016 En undersøkelse nylig utført viser at tre av ti nordmenn mener at yrkesfag har fått høyere status etter den økt satsning det siste året. Dorthea Terjesen redaksjonen@ts-avisen.no TS Nina

Administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge, Tor Backe, er fornøyd med hva undersøkelsen viser. – Undersøkelsesresultatene er godt nytt for norsk næringsliv, sier Backe. Holdningsendringer I følge beregninger utført av Statistisk Sentralbyrå vil det være behov for mange personer med yrkesfaglig utdannelse i fremtiden, nærmere bestemt rundt 134.000 flere personer. 2016 er av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen døpt til fagutdanningens år, og sammen med undersøkelsesresultatene er Backe spent på hva dette vil bety for

den oppkommende søknadsfristen på videregående utdanning. – Vi vet at det er på nyåret mange ungdommer beslutter studieretning, selv om søknadsfristen først går ut i mars. Det blir spennende å se om holdningsendringene også gir positive utslag på søkermassen, sier Backe. Aktive foreldre Det er helst foreldregenerasjonen, de over 40 år, som mener at yrkesfag har fått høyere status i følge undersøkelsen. På den andre siden mener 47 prosent at venner, familie og bekjente vurderer yrkesfag til å ha lavere status enn studiespesialiserende retninger. – Vi vet at foreldres påvirkning veier tungt i ungdoms utdanningsvalg. Aktive foreldre er positivt og de har ofte gode forutsetninger for å bidra ettersom de kjenner barnas begrensninger og muligheter, sier Backe og legger til at de samtidig ser at foreldre kan ha en forkjærlighet for studiespesialiserende selv om deres barn ønsker noe annet.

TS avisen

Forbruker & økonomi

Hva forvandles jule I julen har det florert av tips til å tenke miljøvennlig i julen og hvordan man skal kaste eller fokusere på gjenbruk. Bak kulissene jobbes det på spreng for å sikre at det som kastes blir utnyttet så godt som mulig til fordel for forbruker, miljø og samfunn. Rosenlund / Avfall Norge redaksjonen@ts-avisen.no TS Silje

Mange vet ikke at det i dag finnes svært få søppeldynger i Norge og at avfallet begir seg på helt

nye eventyr enn det gjorde for ti år siden. Over de siste 30 årene har avfall gått fra å være et rent forurensingstema til å representere viktige råvarer, miljøvennlige energi- og varmekilder. I dag er det faktisk slik at 97 prosent av alt avfall gjenvinnes. Avfall er morgendagens råvarer og verdier på avveie. Den største utfordringen bransjen har i julen er å håndtere mengden med avfall som kommer inn og sikre at forbrukerne vet hva og hvordan man resirkulerer riktig. Her er noen eksempler på det vanligste som kastes i julen og litt om hva som faktisk skjer med det:

å håndtere etter julekvelden. Disse sendes til papirfabrikker som gjenvinner materialet 100 prosent og bruker det til produksjon til nytt papir og bølgepapp.

Julegavepapp- og papir Du får nok en del fine pappesker

Oppbrente telys På telysholdere, i aluminium, skal

Visste du at blant annet fibrene kan gjenvinnes 5 til 8 ganger og at ett tonn papir kan spare cirka 18 trær? Sildeglassene du ikke velger å gjenbruke Sildeglass og alt annet glass sendes til sortering og deretter videre til materialgjenvinning og brukes blant annet i isolasjon og Glasopor som brukes til bygging av veier.

du løsne vekeholderen, som er av stål, på før du kaster det i glass og metallbeholderen. Begge deler sendes til smelteverk og stålverk som gjenvinner materialet til for eksempel flydeler, spiker og armeringsjern. Ribberestene og mandarineffekten Ribberestene som du ikke klarer å spise for femte gangen, legges i matavfallet hvor det utnyttes til produksjon av bio-gass og gjødsel eller komposteres. Matavfall kan eventuelt forbrennes der hvor det ikke er utsortering av matavfall. I tillegg oppfordres alle til å samle ribbefettet i brukte kartonger og kaste det i restavfallet. Da slipper

man å oppleve tette rør og man bidrar til å gjøre om ribbefettet til energi og varme. Vi er glad i julens klementiner og mandariner. Dette har ført til at noen forbrenningsanlegg snakker om mandarineffekten de har i januar; at store mengder frukt i restavfallet fører til en dårligere brennverdi. Så spis opp det du kan av frukt og grønt, det er både godt for deg og for bransjen. Klementin og mandarinskallet, som ikke er like godt å spise, skal i matavfallet, som noen steder blir til varme, andre steder til biogass. Visste du at en oslobuss kan gå en

TS avisen

SIKKERHETSDUGNAD: Sikkerhetsekspert Tore Terjesen i NTT Com Security mener det trengs en sikkerhetsdugnad for at norske nettshoppere skal føle seg trygge på nett. Foto: Pressefoto.

Norske nettshoppere føler seg ikke trygge Foto: Colourbox.com

eavfallet til? kvart kilometer på bare en matavfallspose?

for eksempel være fleecegensere, bæreposer, leketøy eller beholdere.

Juletreet som ikke lenger skinner Juletreet ditt kan i noen kommuner bli hentet, sjekk hva du gjør på sortere.no. Juletreet benyttes til biobrensel. Om du velger å ta med juletreet og levere det som hageavfall vil det materialgjenvinnes.

Nyttårsrakettene Hva gjøres med fyrverkeri som er til overs, eller skadet etter festen? Fyrverkerirester må ikke i restavfallet men leveres som farlig avfall. Har du fyrverkeri som ikke er brukt, kan du levere det tilbake til forhandler.

Bobleplasten til julekulene Plasten sendes til kverning, vasking og regranulering for å muliggjøre materialgjenvinning. I 2014 ble 25,6 prosent, eller 23 688 tonn, materialgjenvunnet og 73,3 prosent, eller 60 564 tonn, energiutnyttet. Nye plastprodukter kan

Resten av juleavfallet Restavfall er det som blir igjen etter at du har sortert ut de avfallstypene som kan kildesorteres i din kommune. En vanlig misforståelse er å forveksle matavfall og restavfall. En fin huskeregel er at restavfall er det som stort sett ikke kan gjenb-

rukes. Det er viktig å huske at farlig avfall, batterier og EE-avfall aldri skal sorteres som restavfall og at gjenstander som er for store til å kaste i restavfallet hjemme kastes i restavfallet på en gjenvinningsstasjon. I følge Franzefoss brukes restavfallet til materialgjenvinning (10%), energigjenvinning (75%) eller deponi (15%).

Kilder: Avfall Norge, Franzefoss, grønnejenter.no, sortere.no, miljøstatus.no, hrs. no, miljødirektoratet, framtiden.no, Loop

I en ny undersøkelse utført av YouGov kommer det frem at kun en av tre norske forbrukere føler seg trygge når de h andler på nett. Dorthea Terjesen redaksjonen@ts-avisen.no TS Nina

Samtidig som fjorårets siste måned trolig ga nye salgsrekorder for netthandel, kviet mange nordmenn seg for å foreta kjøp, transaksjoner og bestillinger på nett. Bekymret Undersøkelsen, utført mot 1011 norske forbrukere, viste at seks av ti er bekymret for ID-tyveri eller ondsinnede programvare når de handler på nett. Fem av ti er bekymret for phishing, en hackermetode som fisker informasjon som passord eller kortopplysninger. – Mange føler at deres personlige og finansielle data ikke er trygge, og dette må virksomheter ta på alvor, mener sikkerhetsekspert Tore Terjesen som leder

NTT Com Securitys Security Labs i Norden. Sikkerhetsdugnad Terjesen mener at virksomhetene må finne de beste kombinasjonene av brukervennlighet og sikkerhet rundt sine respektive plattformer og tjenester, og kommunisere hva de gjør for å ivareta nettsikkerheten for sine kunder. – Nettkriminelle er blitt så avanserte i sin tilnærming at man behøver en sikkerhetsdugnad for å få ned antall hendelser, sier Terjesen. Mest utsatt Av de forespurte opplyste hver fjerde forbruker at de benytter seg av netthandel til å handle mat hver uke, mens hver tredje kjøper bøker, elektronikk eller gaver hver måned. Sikkerhetseksperten påpeker at oppstartsselskaper ofte er særlig utsatt. – Selskap og tjenester i vekst må legge seg i forkant av sikkerhetsbehovene. De med uærlige hensikter registrerer pengestrømmene på nett, og retter angrepene sine dit trafikken og sårbarheten er størst, sier Terjesen.