Tsavisen uke37 2016

TS

ANNONSE

Arendals Tidende

Mandag 12. september 2016

Grønntro står ­sterkest hos kvinner og høyt utdannede

21

Arendal Hud og Kroppspleie feirer 20-års jubileum Side 12

Onsdag 14. september 2016 Uke 3720 Årgang 18 gått siden Marianne Lunden Ljøstad år er nå

Aust- Agder

startet med hud- og kroppspleie.

Tråkk inn Etter fire år samlokalisert med andre valgte hun i 1996 å starte sin egen salong, og siden den med god gang har hun vært å finne i Nesbakken, noen skritt opp ­samvittighet fra Langbrygga.

Til tross for mange endringer Side 8 i adkomst og kjøremønster siden den gang har kundene funnet veien.

– Det å ta vare på kundene og by på seg selv er nok hemmeligheten som skal til for å kunne drive for seg selv i dag. Jeg ønsker å ha fokus på at man skal eldes med stil og ta vare på huden på en naturlig måte, sier Marianne.

I salongen brukes det derfor stort sett bare plante­ baserte produkter fra kjente leverandører som MATIS, RevalèSkin, bareMinerals, Marina Miracle og Elizabeth Arden PRO.

Feirer 20 års jubileum

Vil hjelpe nye jegere ut på jakt

– Mange av de trofaste kundene holder seg til samme behandlingsform hele tiden mens andre liker å prøve ut forskjellige behandlinger.

Hun utfører ansikts­ behandlinger, kroppspleie/Side 18 massasje, fotpleie, hårfjerning, manikyr, elektrokosmetikk, vippe/bryn og make­up.

Side 23

Sørlendinger vil ha grønn barneoppdragelse Det gjelder da å holde seg oppdatert på hva som skjer innenfor de forskjellige seriene jeg selger, og det jeg driver med, sier hun og fortsetter: – Jeg prøver stort sett å få med meg de kursene som går på kveldstid i Kristiansand slik at jeg slipper å stenge salongen mens jeg er på videre­ utdanning. Men av og til blir jeg nødt hvis det noe som foregår i Oslo på dagtid, som jeg føler er veldig viktig for meg å lære.

VELKOMMEN: – Jeg trives med å ha en liten og personlig salong, men uten den store og faste kundegruppen hadde ikke det vært mulig, sier innehaver av Arendal Hud- og Kroppspleie, Marianne Lunden Ljøstad.

Det kommer frem i en ny undersøkelse utført av YouGov på vegne av Grønt Punkt Norge.

HØSTTILBUD

Side 2-3

MELD DEG GRATIS INN I VÅR KUNDEKLUBB OG FÅ FAST LAVPRIS MIMIKKRYNKEBEHANDLINGER

på mimikkrynkebehandling

MIMIKKRYNKEBEHANDLINGER • Sinnarynke nå kr. 1500,• Smilerynke nå kr. 1500,• Pannerynker nå kr. 1500,-

• Overlepperynker nå kr. 1000,• “Tannkjøttsmil“ nå kr. 1000,• “Sur munn“ nå kr. 1000,-

Maxis senter • www.klinikkarendal.no • Tlf. 370 200 60

2

TS avisen

Aust-Agder

Sørlendinger vil ha grønn barneoppdragelse UNGE KILDESORTERERE: Mange foreldre lar barna hjelpe til med kildesorteringen.

I undersøkelsen svarte 58 prosent av foreldrene med hjemmeboende barn på Sørlandet at de synes det er svært viktig at barna deres lærer seg gode miljøholdninger. Ytterligere 38 prosent av foreldrene svarer at det er ganske viktig for dem. På landsbasis er to av tre nordmenn

TS avisen

Bidrar til felleskapet Administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, Jaana Røine, finner undersøkelsems resultater gledelige.

– Barna er fremtiden. Det er de som blir morgendagens voksne. Derfor er det oppløftende at så mange foreldre tilsynelatende lærer bort gode miljøholdninger til barna sine, sier Røine.

Bare fire prosent av de forespurte foreldrene mener at det er uviktig eller lite viktig å lære barna gode miljøholdninger.

Utgiver: Tvende Media AS Havnegata 4B Arendal

– Gode miljøholdninger handler om å bidra til et fellesskap og være bevisst på at de valgene du tar er viktige for omgivelsene. Denne troen på enkeltmenneskets makt til å endre samfunnet er noe av det viktigste vi lærer barna våre. Jeg tror mange foreldre er opptatt av dette i samværet med barna, selv om de ikke nødvendigvis identifiserer seg med grønne verdier eller med miljøbevegelsen, sier nasjonal talsperson for De Grønne, Une Aina Bastholm.

Hjelper til med kildesortering Et av temaene som ble tatt opp i undersøkelsen var om foreldrene

Daglig leder: Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50 E-post: oj@ts-avisen.no

bruker kildesortering av husholdningsavfall som en del av grønn barneoppdragelse. 33 prosent av foreldrene fra Agder-fylkene svarer at kildesortering i stor grad inngår i oppdragelsen, mens ytterligere 57 prosent svarer «i noen grad».

Kun ni prosent mener at barna deres ikke noe forhold til kildesortering.

– Plastemballasje og drikkekartonger er noe som finnes i alle husholdninger. Lærer barna å skylle og resirkulere kartonger både hjemme og på skolen, så sitter lærdommen ekstra godt, sier Jaana Røine i Grønt Punkt.

Produksjonsjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 torbjorn@ts-avisen.no

Holdningsskapende vane Sjefsagent i Miljøagentene, Are Shaw Waage, understreker at kildesortering er en holdningsskapende vane som er enkel å utføre i hjemmet. Han forteller at barn fint klarer å sortere avfall fra to-årsalder og at mange barn i tre-årsalderen forstår hvorfor de ikke skal kaste søppel i naturen.

– Det hjelper ikke å be barna dine om å kildesortere, hvis du ikke gjør det selv. Det hjelper ikke å be barna sykle til skolen, hvis du selv kjører bil til jobb. Barna skjønner hva foreldrene er opptatt av.

Derfor er det veldig viktig å la ord følges av handling, mener Waage.

Salgssjef: Odd Bjørn Jensen Tlf: 40 40 42 50 E-post: oj@ts-avisen.no

Sentralbord: Tlf: 37 06 39 00 / Faks: 37 06 39 01 / E-post: post@ts-avisen.no / www.ts-avisen.no

xxx

Distribusjon: Nordpost / E-post: post@norpost.no / Annonsebestilling: annonser@ts-avisen.no / Tlf: 37 06 39 00 / www.ts-avisen.no / 14.000 eks

M

TRYKK

Dorthea Terjesen redaksjonen@ts-avisen.no TS Nina

svært opptatt av å lære barna sine om gode miljøholdninger.

Ø M E RKE T ILJ

<u

yy y

Det kommer frem i en ny undersøkelse utført av YouGov på vegne av Grønt Punkt Norge.

ndertekst >

3

TS avisen

Tips oss!

Vi skriver gjerne om store og små begivenheter i ditt lokalmiljø.

Send ditt innspill på: tips@ts-avisen.no

GRØNN OPPDRAGELSE: – Lærer barna å skylle og resirkulere kartonger både hjemme og på skolen, så sitter lærdommen ekstra godt, sier Jaana Røine i Grønt Punkt.

Foto: Johnny Syversen

Foreldre på Sørlandet om miljø og oppdragelse 1. Det er viktig at barna mine lærer gode miljøholdninger: – I stor grad: 58% – I noen grad: 38% – I liten grad: 2% – Ikke i det hele tatt: 2% 2. Kildesortering er en del av barneoppdragelsen hjemme hos oss: – I stor grad: 33% – I noen grad: 57% – I liten grad: 9% – Ikke i det hele tatt: 0% 3. Hvem bør ha hovedansvar for at barna mine lærer gode miljøholdninger: – Foreldre: 59% – Skole/barnehage: 27% – Stat/kommune: 10% – Miljøorganisasjoner: 0% – Vet ikke: 4%

Arendals Tidende

Kilde: Grønt Punkt/YouGov aug. 2016

Foto: Johnny Syversen

– Miljøbevissthet er overlevelseskunnskap 59 prosent av Sørlandsforeldrene mener at de selv har hovedansvaret for at barna deres lærer gode miljøholdninger, mens ytterligere 27 prosent mener skole og barnehage er ansvarlige. Ti prosent mener at det er stat og kommunen som er ansvarlig for at barn lærer

å ta vare på miljøet. På landsbasis mener nesten tre av fire at de har hovedansvaret for barnas miljøholdninger.

– Det er i all hovedsak våre barn og barnebarn som kommer til å merke konsekvensene av klimaendringene. Å lære dem hvordan klimaproblemet har oppstått og hvordan det kan løses, er å utstyre

MARKISER•SCREEN

–35%

Inntil

SENSOMMERKAMPANJE!

-30%

rabatt

Ring oss på tlf: 911 50 200 www.fasadeprodukter.no

PÅ EN MENGDE PRODUKTER

SOLSKJERMING - GARASJEPORTER

GRATIS BEFARING

911 50 200

www.fasadeprodukter.no

VINDUER OG DØRER arb. etter spesialmål Ring 75 17 04 66 Lav pris.

Fraktfritt etter avtale www.heimstadbygg.no

barna med ren overlevelseskunnskap. Samtidig kan barn gjennom et miljøengasjement også lære om verdier som solidaritet og rettferdighet, sier leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær og legger til at det burde være en selvfølge å lære barna sine om verdens klimaproblemer.

Hvem er Grønt Punkt Norge: • Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

• Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong.

• Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.

Kilde: Grønt Punkt/YouGov aug. 2016

4

TS avisen

TS avisen

5

6

TS avisen

TS avisen

7

8

TS avisen

Hus & hjem

Gulvet er gråmelert med innslag av sølv metallic, og et tøft tilskudd til interiøret. Praktisk nok skjuler det støv og bøss.

Tråkk inn – med god samvittighet Med nyoppusset hytte rundt baut, var ønsket at også entréen skulle by på en hyggelig velkomst.

Midtsem redaksjonen@ts-avisen.no TS Trine

Hytta ligger idyllisk til, med en sjarmerende naturtomt like utenfor døren. Her tråkkes det inn fra bakken via en terrasse hele året, så hytteeierne ønsket seg et gulv som tåler det meste og holder seg pent, og samtidig er en fin del av interiøret. Gress, sand, småsten, vann, barnåler og snø finner veien

inn, og det er ikke hvilket som helst gulv som takler det i lengden, uten at det settes synlige spor. Valget falt derfor på vinylbelegg, som man ikke trenger å være redd for å trå på med vått og skittent skotøy, for fuktigheten slippes ikke inn og igjennom. Har man en matte i tillegg, som her, legges gjerne søle og småstein igjen på den.

Her er det valgt en gråmelert vinylvariant, som passer til veggene.

Innslag av sølv metallic, som i tillegg til å gjøre gulvet stilig og tøft, kamuflerer bøss og støv på praktisk vis. Vinylgulv finnes i mange, fine design og farger, som sørger

for utallige valg og noe som passer enhver smak og bolig.

Fargene harmonerer Veggene er behandlet med interiørbeis, på lik linje med de andre rommene i hytta. Overflatebehandlingen gir en transparent fargelegging, og viser trestruktur og kvister. Her har treverket et slør av grå farge, i en varm tone. Døren står for det meste åpen i sommerhalvåret, og fargener helt på bølgelengde med naturen utenfor. Gulvlistene har fått samme behandling, og derved «strekkes» veggene og helhetsopplevelsen øker.

TS avisen

9

10

TS avisen

TS avisen

11

12

TS avisen

Fakta & viten

Grønntro står sterkest hos kvinner og høyt utdannede Kvinner har større tiltro til at gamle melkekartonger faktisk blir til nye produkter enn hva menn har. Tilliten øker i takt med utdanningsgraden.

Poulsen redaksjonen@ts-avisen.no TS Henning

I en landsdekkende holdningsundersøkelse gjennomført av Ipsos på vegne av Grønt Punkt Norge svarer 75 prosent av norske kvinner at de er helt eller ganske trygge på at drikkekartongene de leverer inn blir brukt i produksjon av nye produkter.

Blant menn er tilliten noe lavere – 69 prosent.

– Vi ser at et klart flertall i befolkningen har tillit til det arbeidet som gjøres med å samle inn og gjenvinne emballasje. Dette flertallet går igjen i alle demografiske og geografiske segmenter, og det er vi veldig glade for, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Vestlandet sterkest i troen Undersøkelsen avslører også at utdannelse har noe å si for hvor mye man stoler på avfalls- og gjenvinningsbransjen. Tilliten øker i takt med antall år folk har gått på skole, fra 65 prosent blant de med grunnskole, til 70 for de som har fullført videregående, til 73 prosent blant de med høyskole- eller universitetsutdanning.

KARTONGFJELL: I fjor ble 62 prosent av alle drikkekartongene kildesortert av forbruker og gikk dermed til materialgjenvinning.

Geografisk sett er tilliten høyest blant innbyggerne på Vestlandet og i Midt-Norge. Her svarer henholdsvis 75 og 74 prosent at de har tiltro til at drikkekartonger blir gjenvunnet.

Størst skepsis finner vi i Nord-Norge, der 61 prosent svarer positivt.

To millioner kartonger daglig – Kartonger som kildesorteres går til materialgjenvinning. Men dessverre er det fortsatt noen som går i restavfallet hjemme hos forbruker, forteller Røine.

I 2015 ble 62 prosent av alle drikkekartongene kildesortert av forbruker og gikk dermed til materialgjenvin-

ning, og denne andelen øker hvert år. Det viser tall som Grønt Punkt Norge har rapportert inn til Miljødirektoratet.

– Fibrene i en melkekartong kan gjenvinnes og gjenbrukes 6-7 ganger.

Derfor er det viktig at folk fortsetter å skylle og levere inn drikkekartonger til gjenvinning. Hver eneste dag forbrukes det to millioner kartonger, sier Røine.

I undersøkelsen kommer det fram at flere kvinner enn menn oppgir at husstanden deres kildesorterer drikkekartonger – 69 prosent for kvinner mot 66 prosent for menn.

Vi tar imot dine epler i hele høst!

F.o.m. onsdag 14.09 t.o.m. onsdag 19.10.2016

LEIEPRESS OG SALG AV EPLEMOST Det går med 1,25kg epler til hver flaske

Eplebilene er på tur på hele sørlandet for henting av epler og salg av eplemost.

Søgne Farsund Kristiansand Gjerstad K. G. PUNTERVOLD AS Mandal TLF. 37 25 60 80 Industriveien 6, Østerhus Kristiansand 4879 Grimstad Evje Avkjørsel fra E18 nr. 82 Lyngdal Åpningstider for Vennesla eplemottak i Grimstad: Kl. 8:30-17:00 Torsdager til kl 18:00 Lørdager 10:00-13:00

Høllesanden Farsund stadion Sørlandshallen Brokelandsheia v/Bankebrua Sørlandshallen Dyrskueplassen v/Å barneskole Festplassen

Tirs. 20.9 Tors. 22.9 Lør. 24.9 Tirs. 27.9 Tors. 29.9 Lør. 1.10 Tirs. 4.10 Tors. 6.10 Lør. 8.10

www.puntervoldigrimstad.no

11 - 17 11 - 17 10 - 14 11 - 17 11 - 17 10 - 14 11 - 17 11 - 17 10 - 14

13

TS avisen

Autofeel 15 av 100 nye biler var elbiler Elbiler utgjorde 11.744 av de 77.749 personbilene som ble registrert i første halvår. Det ga en markedsandel på 15,1 prosent ned fra 18,4 i fjor. redaksjonen@ts-avisen.no TS Redaksjonen

- Vi har sett en betydelig tilbakegang for elbilene det siste året. På samme tid i fjor var markedsandelen 18,4 prosent, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening om de ferske tallene fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Junimarkedet er en grei målestokk: I fjor ble det registrert 2.617 elbiler, mens antallet i år var 1.905 i et større totalmarked (opp med rundt 3.300 biler).

– Etter flere år med fantastisk vekst ser vi at elbilsalget går ­tilbake, samtidig som politikerne setter nye, ambisiøse mål om utslippskutt fra trafikken. Norge skal halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Da må overgangen til nullutslippsbiler gå mye raskere.

– Derfor er det avgjørende at politikerne ikke skaper usikkerhet rundt elbilfordelene. De må bestå inntil elbilene er konkurransedyktige uten. Vi venter også på nye

modeller med mer rekkevidde - særlig fra neste år, sier Bu. Nytt av året er at de ladbare hybridene er svært tett på elbilene i statistikken, med 10.338 registreringer (13,3 prosent av markedet). På samme tid i fjor var antallet 3.325 (4,5). Mye av årsaken er å finne i et stadig voksende modellutvalg.

– Det er bra at den ladbare andelen av nye personbiler er økende totalt sett.

Nesten tre av ti nye biler (28,4 prosent) i første halvår går helt eller delvis på strøm, sier Bu. På samme tid i fjor var den ladbare andelen 23 prosent.

14

TS avisen

15

TS avisen

SORLANDSKJOKKEN.NO

Perspektivtegning: 10545/1/3 Kjøkken - Innebygging Prosjekt: prissammenlikning

Skrevet ut: 01.06.2016

PRISEKSEMPEL: Kjøkken som vist på tegning (hellesund) og hvitevarepakke til innbygging bestående av induksjonstopp, kombi kjøl/frys, stekeovn og oppvaskmaskin:

Mest kjøkken for pengene!

Sørlandskjøkken leverer kvalitetsprodukter til rimelige priser.

Våre kjøkken produseres i vår fabrikk på Lohnelier i Søgne, og alle skrog leveres ferdig sammensatt. Kom innom oss i Sørlandsparken for å se vår flotte utstilling og bli inspirert.

Komplett kjøkken ALTinkludert!

Sørlandskjøkken A\S

Barstølveien 54, 4636 Kristiansand Telefon: 38072110 Mobil: Fax: 38072111 Organisasjonsnr.: 989070746

Sørlandskjøkken Kjøkken

Kunde prissammenlikning

, 0 2 9 .

8 4 n u K Hellesund

MERK: Tegningen er bare retningsgivende.

VERDIKUPONG

Tlf. Fax Tlf.priv. Mobil

Leveringsadresse prissammenlikning , Tlf. Vår ref: Homme, Leif

Side:1 (1)

BESØK OSS: BARSTØLVEIEN 52, SØRLANDSPARKEN TELEFON: 47 60 40 00

Ta med deg verdikupongen til Sørlandskjøkken når du bestiller kjøkken av oss for minimum 40.000,- så får du underlimt vask til en verdi av 3.000,Er gyldig ved bestilling av kjøkken før 23.12.2016

TS

16

TS avisen

-

 -     

-    -

-    -

-

-

   -

   -

-

-

   -

-    -

-    -



   -

-    -

-    -

TS avisen

17

18

TS avisen

Ferie & fritid

STARTVANSKER: Det kan være utfordrende å komme i gang med jakt for de som ikke kommer fra et jegermiljø.

Foto: iStock

Vil hjelpe nye jegere ut på jakt Halvparten av de som tar jegerprøven blir ikke ­aktive jegere. Nå vil Norges Jeger- og Fiskerforbund ­ dytte folk i gang gjennom ­opplæringsjakt.

het å gjøre. Det er et stort ansvar å håndtere våpen og å ta livet av et dyr. Som fersking hadde jeg ikke følt meg komfortabel med å dra ut, verken på småvilt- eller storviltjakt, uten å ha med noen som har gjort dette før, sier jeger Nina Kristoffersen fra Horten.

Magnus W. Sæther redaksjonen@ts-avisen.no TS Rolf

Terskelen for å komme i gang er spesielt høy for de som ikke kommer fra et miljø av aktive jegere.

– Det kan virke skummelt å stikke nesa inn dørsprekken for å bli en del av jegermiljøet. For jenter er det kanskje ekstra vanskelig, siden jegermiljøet tradisjonelt har vært mannsdominert. Denne situasjonen tar vi på alvor, sier informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

I løpet av jaktåret 2014/2015 tok 13 600 personer jegerprøven, og det er rekordmange. Også flere kvinner enn noensinne vil bli jegere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.Men selv om interessen for å jakte er stor, er det bare halvparten av de som tar jegerprøven som kommer seg ut på jakt.

– Det har nok mye med usikker-

Skal følge folk på jakt For å snu den negative utviklingen, gjennomfører NJFF i høst en storsatsing på opplæringsjakt.

Forbundet tilbyr over 100 varierte opplæringsjakter fordelt over hele landet.

– Det betyr at rutinerte jegere følger nye og uerfarne jegere ut på jakt. Man blir nærmest leid ut i skogen og får veiledning hele tiden.

Ofte innebærer kursene litt teori og noen turer på skytebanen, før man til slutt drar ut på jakt sammen, sier Farstad.

Deltakere kan velge mellom for eksempel gåsejaktkurs, opplæringsjakt på villrein eller duejakt for ungdom.

– Nesten uansett hva slags jakt

du ønsker å begynne med, så finnes det opplæring. I tillegg til at du får erfaring, får du en fot inn i jegermiljøet. Kanskje får man nye jaktkamerater, sier Farstad.

Nina Kristoffersen jaktet lite etter at hun tok jegerprøven i 2004. I fjor ble hun med på et elgjaktkurs for kvinner i regi av Oslo Jeger- og Fiskerforening. Det ble et vendepunkt for henne og flere andre av deltakerne.

– Vi følte oss velkomne og fikk tett oppfølging på skytebanen i forkant av jakten. Derfor følte jeg meg 100 prosent sikker på at jeg skulle treffe dersom det senere dukket opp en elg på post. Flesteparten av jentene som var med på opplæringsjakten skal av gårde på elgjakt

sammen i år. Så da ble det et jaktlag ut av det, sier Kristoffersen.

Statsråden ønsker jegere Landbruks- og matminister Jon Georg Dale gleder seg over at NJFF tar fatt og gir gode opplæringstilbud over hele landet til de som ønsker å bli jegere.

– Jakt er en fornuftig bruk av utmarksressursene, og i den norske jakttradisjonen ligger at dette skal være for folk flest, sier Dale.

Han mener det er flott at det gjøres slike grep som sikrer at alle som ønsker det får sjansen til å delta i jakten.

– I tillegg vil jeg vektlegge verdien av å kunne høste mat av høy kvalitet fra utmarka, sier landbruks- og matministeren.

TS avisen

19

20 26

TS avisen

TS avisen

21

22

TS avisen

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

Lyspakke

990,-

eks.mva.

Du sparer kr 6.370,• Lys- og siktpakke (Regnsensor, automatisk avblendbart speil, Coming/Leaving home lysfunksjon) • Fjernlysassistent • Kurve-/Tåkelys + H7 lys

Parkeringsvarmer med fjernkontroll

2.490,Du sparer kr 7.050,-

Gjør høsten lysere i en ny Volkswagen Transporter.

Nå gjør vi Norges mest populære varebiler klare for høsten, med gode tilbud på utstyrspakker som kommer godt med når kulde og mørke melder seg. Med flere valgmuligheter både bak rattet, under panseret og i varerommet, finner du garantert en rullende arbeidsplass perfekt for ditt bruk. Se nettsidene våre for flere gode tilbud eller besøk oss for mer informasjon.

Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul.

Gjelder ved kjøp av ny Transporter frem til 30.11.2016. Transporter fra kr 293.910,- eks.mva. Prisen er veiledende levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring Transporter fra 5,8-9,4 l/100km. CO2-utslipp fra 153-220 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

eks.mva.

TS avisen

ANNONSE

Arendals Tidende

Mandag 12. september 2016

23 21

Arendal Hud og Kroppspleie feirer 20-års jubileum 20 år er nå gått siden Marianne Lunden Ljøstad startet med hud- og kroppspleie.

Etter fire år samlokalisert med andre valgte hun i 1996 å starte sin egen salong, og siden den gang har hun vært å finne i Nesbakken, noen skritt opp fra Langbrygga.

Til tross for mange endringer i adkomst og kjøremønster siden den gang har kundene funnet veien.

– Det å ta vare på kundene og by på seg selv er nok hemmeligheten som skal til for å kunne drive for seg selv i dag. Jeg ønsker å ha fokus på at man skal eldes med stil og ta vare på huden på en naturlig måte, sier Marianne.

I salongen brukes det derfor stort sett bare plante­ baserte produkter fra kjente leverandører som MATIS, RevalèSkin, bareMinerals, Marina Miracle og Elizabeth Arden PRO.

– Mange av de trofaste kundene holder seg til samme behandlingsform hele tiden mens andre liker å prøve ut forskjellige behandlinger.

Hun utfører ansikts­ behandlinger, kroppspleie/ massasje, fotpleie, hårfjerning, manikyr, elektrokosmetikk, vippe/bryn og make­up.

Det gjelder da å holde seg oppdatert på hva som skjer innenfor de forskjellige seriene jeg selger, og det jeg driver med, sier hun og fortsetter: – Jeg prøver stort sett å få med meg de kursene som går på kveldstid i Kristiansand slik at jeg slipper å stenge salongen mens jeg er på videre­ utdanning. Men av og til blir jeg nødt hvis det noe som foregår i Oslo på dagtid, som jeg føler er veldig viktig for meg å lære.

VELKOMMEN: – Jeg trives med å ha en liten og personlig salong, men uten den store og faste kundegruppen hadde ikke det vært mulig, sier innehaver av Arendal Hud- og Kroppspleie, Marianne Lunden Ljøstad.