Nr.6 | AUGUST 2017 | Pris kr. 95,-
M A G A S I N E T
DRONER INSPISERER STRØMNETTET SIDE 4.
VEIDEKKE HAR 30 DRONEPILOTER SIDE 12.
NORSKE DRONER IMPONERER VERDEN SIDE 32.
SAVE THE WEEK!
23. OG 24. NOVEMBER
INNHOLD
16.
40.
4.
20.
12. 4 12 16 20 26 32 40
Fordeler ved å bruke drone Kjøper én ny drone i måneden Med droner i Antarktis TV- og filmproduksjoner med drone Droner i krisesituasjoner Norske droner ettertraktet internasjonalt Plantedoktor med drone
32. 26.
DRONEMAGASINET Ansvarlig utgiver: UAS Norway www.uasnorway.no info@uasnorway.no
Produsert av: UAS Norway www.uasnorway.no info@uasnorway.no
Bidragsytere i denne utgaven: Anders Martinsen Arne Roger Janse Jan Frantzen
Dronemagasinet er UAS Norways medlemsblad og gis ut 4-6 ganger pr år. Magasinet sendes til alle medlemmer av UAS Norway, våre søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige, samt et større antall brukere av dronetjenester i Norge.
Design & Layout: ZOOK | www.zook.no
2
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
Artikkelforfattere representerer ikke nødvendigvis UAS Norways offisielle syn. Redaksjonen avsluttet 11.08.2017
60.
LEDER:
NORSK DRONEBRANSJE – EN GLOBAL INDUSTRI Vi har sett teknologiske revolusjoner mange ganger. Oljen ga oss fra 70-tallet og fremover store rikdommer, PC’en omskapte EDB og stormaskiner til allestedsnærværende maskiner på hver pult, hvert fang og etterhvert hver håndflate – og dronerevolusjonen er i full blomst. Da PC’en ble lansert på 80-tallet, ble en rekke aktører kjent for å levere god hardware. IBM, HP og Apple er alle med oss fremdeles. I løpet av samme periode oppdaget man at en PC alene gir ingen revolusjon. Det må lages programvare, implementeres arbeidsprosesser og servere må driftes – alt dette ga fundament for softwarebransjen og sågar konsulentbransjen. Norsk dronebransje ligger lysår foran resten av verden. Vi har hatt etablerte regler for avanserte kommersielle droneoperasjoner i mange år, og vi har statlige etater som anbudsutsetter omfattende droneoppdrag – med etablerte og kapable, nasjonale aktører. Tiden for å kapitalisere på dette forspranget må være nå, om noen år vil det internasjonale være langt mer jevnt. Investorene bør kjenne sin besøkelsestid. Jeg tror de fleste kjenner historien til Prox Dynamics som i dag er en del av FLIR. Med konstruksjonen av verdens minste drone for taktisk bruk, er det et industrieventyr som har foregått i det stille – med enorm oppeside for investorene. Også har vi Griff Aviation – en drone som ser ut til å kunne erstatte helikoptre for tunge løft – som produseres på Sykkylven her i Norge. Mange har tanker om dette verden over, men det er altså Griff som for øyeblikket leder an i utviklingen av en heavy lift drone. Løft vil trenges på andre områder også. Som med PC’en, ser vi at det allerede nå skjer enormt mye utvikling av skytjenester for planlegging og gjennomføring av droneoperasjoner – samt postprosessering av innsamlet materiale. Automasjon og effektivitet er sentrale begreper. Nesten hver eneste boligannonse på FINN.no inneholder dronebilder, vi har tusenvis av kilometer med kraftforsyning i ofte svært ulendt terrent, vi har offshore, veibygging og mobilnett som trenger droner hver dag. Vi er unike på droner, vi er langt fremme på IT-kompetanse – og UAS Norway er bestemte på å bidra til at vi sammen kan bringe nye industrieventyr ut i verden. Vi har sett en enorm samling gode ideer i vår på Fornebu, og til høsten samler vi igjen bransjen i Oslo for UNC-18 konferansen. Det blir en kunnskapsbank, en markedsplass og energipåfyll for alle. Vi lover å gi gode ideer plass til vise seg frem, og tiltrekke seg samarbeidspartnere med globale ambisjoner. Alltid bedre, alltid videre. Knut T. Moe Styreleder UAS Norway
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
3
TEMA | ENERGI
- MANGE FORDELER VED Å BRUKE DRONER Nettpartner sparer både tid og penger ved å bruke droner i sitt arbeid. Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen
4
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
5
TEMA | ENERGI
- Vi bruker droner i sluttbefaringer og under inspeksjoner av linjer som ikke kan kobles ut. Enkelte linjer har høye KILE-kostnader (KILE=Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi, journ. anm.), og da må vi finne andre alternativer. Droner er et godt verktøy i så måte. Og hvis vi trenger å finne en feil kjapt, så er det fint å kunne ta opp en drone, sier teknisk sjef og
6
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
droneansvarlig Rolf Einar Lyngheim i Nettpartner-konsernet, som bygger, drifter og vedlikeholder infrastruktur for kraftforsyning, bredbånd og jernbane. - I hvor stor grad bruker dere droner i arbeidet deres? - Ikke så ofte som vi ønsker. Netteiere har kanskje ikke helt skjønt nytten av det ennå. Det er først og fremst vi som driver med det som ser nytten
av det. Så vi prøver å overbevise de som sitter på pengesekken om at det er bedre å bruke droner enn å koble ut linja og ta den toppbefaringa, sier Lyngheim.
Oversikt Han forteller at det er en rekke fordeler ved å bruke droner i hans arbeid. - Man trenger bare én mann til å operere dronen, det trengs to til å
klatre i mast, så der er det en besparelse. Vi slipper å koble ut linja, og unngår dermed de KILE-kostandene. Dessuten får vi gjort det raskere, og vi får et annet perspektiv enn når vi klatrer. Skjer det uforutsette ting i toppene kan vi fly opp en drone og få et fullstendig oversiktsbilde, og i forbindelse med sluttinspeksjoner på nye anlegg kan vi fly over og se at ting er riktig tilkoblet og at anlegget er forskriftsmessig utført, sier Lyngheim.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
7
TEMA | ENERGI
8
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
Nettpartner AS ble etablert for elleve år siden. Inkludert datterselskaper har konsernet nærmere 500 medarbeidere og en samlet årlig omsetning på cirka en milliard.
I utvikling Kun to personer i bedriften har RO2 og RO3-tillatelse. Lyngheim har base i Arendal, og reiser regelmessig rundt i landet for å utføre oppdrag. Hovedsakelig bruker han en Altura Zenith-drone i arbeidet sitt. - Det er en teknologi i utvikling, og jeg håper på flere oppdrag etter hvert. Vi bruker fortsatt helikopter for å sjekke de lange lengdene, droner er aktuelle bare i enkelte befaringer og inspeksjoner. Jeg vil tro vi bruker droner et par ganger i uka. Det gjelder ikke bare til å ta bilder, det er også dersom vi trenger å fly tau over vann og trær – vi vil jo ikke knekke greinene på epletreet til fru Hansen, sier Lyngheim.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
9
NORGES BESTE DRONEFORSIKRING! Som medlem i UAS Norway kan du tegne skreddersydde forsikringer for deg som droneoperatør. Noen av dine fordeler som UAS Norway medlem: • • • • • • • •
Norges laveste pris Ingen egenandel* Enkel oversikt Forsikringsoblat inkludert** Enkel administrasjon Fingerforsikring inkludert i medlemskapet Pilotbevis inkludert Spesialdesignet refleksvest for dronepiloter
* Gjelder tredjemanns ansvar ** Gjelder RO2/RO3, kommer i 2017
Pris fra kr. 790,Bestilling gjøres fra UAS Norway nettside www.uasnorway.no
For mer informasjon, kontakt Mona Hansen E-mail mohansen@wrberkley.com 10
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
Tlf: 23 27 24 00 / 916 97 626
TREDJEMANNSANSVAR - Dekningsomfang • Ansvar overfor tredjepart (person- og tingskade) i hht Luftfartsloven samt senere forskrifter (I tråd med EC785/2004) Forsikringen dekker ikke: • Skader hvor begrensninger gitt i forskrift eller særskilt tillatelse ikke er overholdt
BAKKEKASKO - Dekningsomfang ANBEFALER!
Delskader/totalskade som følge av: • Transportulykker • Innbruddstyveri fra bil • Brann • Vannskader • Innbruddstyveri fra bolig Forsikringen dekker ikke • Tyveri av utstyr som ligger synlig i bil
FULL KASKO - Dekningsomfang I tillegg til dekningsomfang i hht Bakkekasko (ref. ovenfor), dekkes også delskader/totalskade oppstått under operasjon (eks hard landing) Forsikringen dekker ikke: • Skader, slitasje, korrosjon som er utviklet over tid • Skader oppstått hvor det har vært brudd på forskrifter og påbud (sikkerhetsforskrifter)
OBS! Ovennevnte er ikke utfyllende - for fullstendig oversikt, ref våre vilkår relatert til de forskjellige dekningsomfang ovenfor.
W. R. Berkley Insurance Nordic NUF Henrik Ibsensgt. 100 N – 0255 Oslo Org nr. 816 815 622
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
11
TEMA | ENTREPRENØR
12
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
VEIDEKKE KJØPER ÉN NY DRONE I MÅNEDEN Droner blir mer og mer brukt til dokumentasjon og masseberegning i entreprenørbransjen. Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
13
TEMA | ENTREPRENØR
- Hos oss øker det med én drone i måneden, jeg vet ikke hvor det stopper. Vi har 15 maskiner og 30 dronepiloter, dette er en satsing hos oss, sier operativ leder i Veidekke entreprenør AS, Asle G. Resi. - Droner er en del av produksjonsutstyret vårt, og de fleste oppdragene våre innbefatter dokumentering, i form av foto, film og fotogrammetri der vi prosesserer ortofoto og punktskymodeller, forteller Resi. Veidekke utfører bygg- og anleggsoppdrag, utvikler boligprosjekter, vedlikeholder veier og produserer asfalt, pukk og grus. Virksomheten har i dag 7400 ansatte. - Dronene gjør det enklere å få oversikt over forandringene i anleggene, det er lettere å gjøre nøyaktige
14
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
masseberegninger ved hjelp av en drone enn at en stikker skal gå og måle manuelt. Og det er tidsbesparende, sier Resi. Han mener det er enkelt å formidle kunnskap om droner til de ansatte. - Droneteknologi er det enkleste jeg vært med å innføre noen gang. Særlig IT-teknologi kan være vanskelig å innføre, for det er mye datafrykt, men droneteknologien går av seg selv. Interessen ligger der, det er vel en gutteting. Menn og leketøy, sier Resi.
Sparer flere dager Dronemagasinet var med en av Veidekkes dronepiloter, Asle Norli, på oppdrag da han var i slalåmbakken i Kirkerud i Sandvika for å fylle opp bakken med steinmasse - for å lage
den brattere enkelte steder, og for å lage nye hopp. - Vi målte bakken for et år siden og nå kjører vi over med drone regelmessig, for å registrere hvor vi ligger i løypa når det gjelder masseoppfylling i bakken, og hvor mye vi har igjen. Det er en kanadisk konsulent som har laget bakkeprofilen, og vi har et teoretisk lag vi skal fylle opp, forklarer han. Norli tok cirka 350 bilder som han deretter kjørte inn i dataprogrammet Pix4d. - Etterpå ender vi opp med en LAS-fil, en punktsky med millioner av punkter. Det blir en 3D-modell av bakken, og så kan VI beregne hvordan vi ligger an i forhold til den nye bakkeprofilen, forklarer han. - For et år siden hadde vi ikke
drone, da gikk vi med GPS og målte oppover i bakken, og vi brukte flere dager på det. Nå brukte vi en halvtime på samme jobben, og vi får den samme nøyaktigheten med flyfoto. I tillegg får vi et ortofoto over hele området når vi setter alle disse bildene sammen, sier sikringsingeniør Norli. Han anslår at cirka 20 prosent av oppdragene han utfører i dag involverer drone. - Mulighetene er mange, og droner blir mer og mer brukt til dokumentasjon og masseberegning i bransjen, slår han fast.
Sikkerhet Sikkerhet er et viktig tema når det gjelder droner, og operativ leder Resi
sier det er en utfordring med mange nye piloter og fartøysjefer i bedriften. - Med en teknologi som er så sterkt ekspanderende, så vil det være et stort volum av ferske og uerfarne piloter hele tiden, sier han. - Har dere opplevd ulykker eller uhell? - Nei, men jeg personlig har hatt nærflyvninger med bemannede fartøy ved to anledninger. En gang med et helikopter som landet der jeg fløy, og en gang med en tomotors Lear Jet, som kom inn i lav høyde. Jeg vil påstå at det var de bemannede fartøyene som brøt reglene begge gangene, jeg hadde mitt på det tørre, men det var ubehagelige opplevelser. - Hva gjør du for å være trygg på at de ferske pilotene forstår sikkerhet?
- Alle piloter går gjennom et nybegynnerkurs i grunnleggende multirotor-flyvning. Men dette gir dem kun ferdigheter i å håndtere dronen når de autonome systemene bryter sammen. Sikkerheten utover dette er internopplæring i vår operasjonsmanual og studier i droneforskriften. Mye av dette er egenopplæring, sier Resi. Han har så mye kontakt som mulig med dronepilotene, som er spredt over hele landet. - Vår felles operasjonslogg sørger for at det er en god oversikt over oppdragene til enhver tid. Jeg oppfordrer alle piloter til å ta Luftfartstilsynets dronelapp. Med tiden tenker jeg at det også blir et krav i Veidekke, sier han.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
15
TEMA | FORSKER
MED DRONER I ANTARKTIS Forsker Rune Storvold har brukt droner på jobb siden 1999. Tekst: Jan Frantzen Foto: Norut
16
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
pingviner
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
17
TEMA | FORSKER
- Vi er i en pubertetsfase når det gjelder droner, men det går fort fremover, sier Rune Storvold, seniorforsker ved Norut i Tromsø.
Norut er et nasjonalt forsknings- og innovasjonsselskap som utfører oppdragsforskning for industri, næringsliv og forvaltning. Storvold er leder for selskapets satsing på ubemannede luftfartøy. - Jobben vår er å utvikle målesystemer basert på droner og droner som egner seg til bruk i arktiske strøk. Analyser med dronedata brukes i mange vitenskapelige disipliner. Det er en viktig forskningssatsing for Norut, vi er rundt 60 ansatte, og 30 driver med fjernmåling. Femten av disse holder på med dronebasert fjernmåling, resten med satellittbasert måling, forteller Storvold. Han er også leder for Arktisk senter for ubemannede fly, der Norut sammen med UiT Norges Arktiske Universitet og Lufttransport AS samarbeider om utdanning, teknologiutvikling rettet mot beredskap, og miljøovervåking i Arktis.
Teller pingviner Et av prosjektene Storvold har deltatt på er kartlegging av pingvinkoloniene i Antarktis. - Vi var på King George Island sammen med polske partnere i 2014 og 2016, for å telle pingviner og kartlegge vegetasjon ved hjelp av droner, og sammenligne med data fra 70-tallet. Vi ønsker å bruke droner til denne type oppdrag i fremtida, og var interessert i om resultatene ville samsvare med de manuelle tellingene fra bakken brukt idag. Når vi skifter målemetode er det viktig å sammenlikne metodene slik at når vi ser en trend over lang tid, så er det ikke skifte av målemetode som har skapt denne trenden.
18
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
- Og resultatene? - De var gode. Vi talte over 24.000 pingviner, de dronebaserte tellingene var innenfor et par prosent av de manuelle tellingene. Som en del av forskningen i Antarktis undersøkte Storvold og hans kolleger også om bruken av droner forstyrret dyrelivet på noen måte. - Vi observerte om pingvinene reagerte på dronene, for eksempel om de ble skremt vekk fra reirene hvor de hadde egg, men vi så ingen slik negativ effekt. Dette er også et viktig arbeid som foregår: Lage retningslinjer for bruken
av droner når man jobber mot dyreliv, for å sikre at man ikke forstyrrer eller stresser dyrene, sier Storvold, som forteller at det blant annet ble brukt en selvbygd bensindrone på 35 kilo i denne operasjonen.
Tidlig fase Første gang Storvold brukte droner i jobbsammenheng var da han jobbet som forsker ved Universitetet i Alaska i 1999. - Det har skjedd mye siden da, ikke minst på kommunikasjonsfronten. Nå kan vi overvåke data i sanntid og vi
Vi observerte om pingvinene reagerte på dronene, for eksempel om de ble skremt vekk fra reirene hvor de hadde egg, men vi så ingen slik negativ effekt har mer nøyaktige GPS-systemer, og nesten all teknologien er mye rimeligere og mer tilgjengelig. Storvold sier at droneindustrien fortsatt er i en tidlig fase, og at man er avhengig av teknologisk utvikling og mer erfaring før potensialet kan utnyttes fullt ut. - Det å kunne fly droner sammen med annen flytrafikk, uten fysisk segregering, er det store målet. Det vil bli mulig i løpet av de neste 4-5 årene, men det setter krav til ny teknologi som fases inn og testes. Et mer modent regelverk og gode anti-kollisjonssystemer må på plass før vi er i mål på det, sier seniorforskeren.
- Hvordan opplever du folks forhold til droner i dag sammenlignet med for noen år siden? - Det er en konservatisme iboende i folk. Når man har gjort ting på en måte i lang tid, tar det tid å få aksept for noe nytt. Men det er mange viktige aktører som har tatt i bruk droner i sine fagfelt, som søk og redning, brann, jernbane og av entreprenører. Det er et potensial for verdiskapning og kostnadsbesparelser som mange begynner å bli klar over. De ser mange verdifulle bruksområder, og det er en økt aksept blant folk. De skjønner at droner er kommet for å bli og at det skaper arbeidsplasser.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
19
TEMA | FOTOGRAF
- JEG KAN FØRE KAMERAET PÅ EN MÅTE MAN BARE KUNNE DRØMME OM FOR TI ÅR SIDEN Daniell P. Ashby og Tilt Norge har filmet med drone til betydelige tv- og filmproduksjoner som «Valkyrien», «Kampen om tungtvannet» og «Snømannen». Tekst: Jan Frantzen Foto: Tilt
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
21
TEMA | FOTOGRAF
- Vi har spesialisert oss på å filme med droner til reklame, tv-produksjoner, spillefilmer og andre ting som trenger levende bilder fra lufta, forteller Daniell P. Ashby, eier og operativ leder i Tilt Norge AS. Han sier at firmaet ikke ble tatt helt seriøst da de startet opp i 2009. - Folk var skeptiske, jeg tror ikke de skjønte helt hva det var. Men noen syntes det var kult, og at det tilførte noe nytt, og så begynte det å spre seg, og da tok det bra av. Vi hadde en skikkelig stigning, og så kom DJI Phantom og drone ble litt allemannseie, da dabbet det av litt. Nå merker vi en jevn stigning igjen. Vi har kvalitetsbevisste kunder som er villig til å betale for gode bilder.
Lønnsomt Tilt har blant annet gjort reklamefilmer for Telia, Netcom, Mercedes og Tine, og bidratt til dramaproduksjoner som «Kampen om tungtvannet» og «Valkyrien», samt spillefilmer som «Snømannen». - Er det bra business?
22
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
- Det er lønnsomt, ja. Vi satser for fullt. Det eneste som kan sette en stopper for veksten er et regelverk som gjør det vanskeligere å drive med dronefilming. Det som er nå er bra, men man vet aldri hva slags restriksjoner som kan komme, sier Ashby.
Kreativ jobb Tilt har konsentrert seg om å levere kreative bilder, og Ashby tror dette markedet vil bli større og større i fremtiden. - Det lages mye film i Norge, behovet for materiale vil stige. Og reklameproduksjoner lages nå ikke bare for TV, men også for internett og sosiale medier. I tillegg blir levende bilder tatt mer og mer i bruk der det ikke har vært vanlig før, for eksempel i eiendomsprospekter. - Hva er det med droner som har
tiltrukket deg? - Jeg er utdannet elektriker, så det tekniske tiltrekker meg, men også det kreative – at jeg kan være kreativ på jobb. Jeg kan føre kameraet på en måte man bare kunne drømme om for ti år siden. - Føler du at potensielle kunder har kunnskap om droner, og hva de kan gjøre? - Kunnskapen utvikler seg med teknologien, etter hvert som produsenter og regissører blir vant til at vi kan fly fortere, lengre vekk, tettere på folk, i sterkere vind. De av dem som har tatt til seg teknologien er gjerne litt frempå, de utfordrer oss og pusher oss videre. Dronen er et veldig kreativt redskap, som egentlig ikke har noen begrensninger, sier Ashby.
DRONER
- EN NATURLIG DEL AV HVERDAGEN
Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen
Fotobyrået Inviso har strenge krav til sine dronefotografer. - Droner er et verktøy for oss til å ta bilder fra vinkler hvor vi ellers ikke kommer til. De er blitt en naturlig del av vår arbeidshverdag. I fjor hadde vi over 2000 droneoppdrag, i år vil vi ha betydelig flere, sier fotograf og droneansvarlig Robert Dreier Holand i Inviso. Fotobyrået jobber med bilder i forbindelse med salg av eiendom. Kundene etterspør gjerne bilder av utsikt og beliggenhet, og en oversikt over
området og nabolaget fra forskjellige vinkler. Inviso har flere av landets eiendomskjeder på sin kundeliste og Holand sier firmaet har hatt en jevn økning i bruk av droner de siste årene. - I vår bransje er det ikke alle objekter som trenger drone, men etter en jevn øking ser vi nå at prosentandelen droneoppdrag stabiliserer seg, selv om det varierer noe fra landsdel til landsdel.
Dronesjefen forteller at det stilles strenge krav til fotografene som jobber for dem. - De fleste som er knyttet til oss er frilansere, men ingen som jobber for oss får fly på egen hånd. De som skal fly for oss må ha tatt droneeksamen og gjennomgått et grundig opplæringsprogram. Først da får de lov til å fly under vår RO3-godkjenning, sier han.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
23
TEMA | FOTOGRAF
24
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
VI SER NÅ AT FOLK ER BLITT MER VANT TIL DRONER, OG SKJØNNER AT DE KAN BRUKES PÅ EN GOD MÅTE. Færre klager Han sier han opplever at både kunder og folk flest har en annen innstilling til droner enn før. - Folk er mer imøtekommende enn for-to tre år siden. Vi har rutiner for å varsle naboer før flyvninger, og tidligere fikk vi mange sinte telefoner om hvem vi var og hva vi ville. Vi ser nå at folk er blitt mer vant til droner, og skjønner at de kan brukes på en god måte. Det er mange færre som ringer inn til oss og klager i dag. - Hva slags utfordringer har dere per i dag? - Vi ønsker at bransjen fortsetter å profesjonalisere seg. Vi ser mange i vårt marked som jobber uten de nødvendige godkjennelsene. Vi har ikke noe imot konkurranse, men det er viktig at det blir gjort på en trygg måte. Det er dessverre en del piloter som fortsatt
flyr uten tillatelse eller på en måte som overskrider den tillatelsen de har. - Hva tenker du om EASAs forslag til nye regler? - Det er foreløpig uklart hvordan det vil påvirke oss, men det virker som de imøtekommer amatørene godt, og det proffe markedet litt dårligere, blant annet ved å gi færre muligheter for unntak. Vår største trussel er amatøren som drar opp en drone uten å helt vite hva han gjør. De aller fleste proffe flyr trygt og godt. De er opptatt av sikkerhet. Droner er et verktøy som må brukes riktig. Da er det viktig at det legges til rette med gode regler som gjør at flyvinger kan gjennomføres på en trygg og god måte, men samtidig ikke setter så store begrensinger at vi ikke kan fly, sier Holand.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
25
TEMA | INSPEKSJON
DRONER I KRIS
26
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
ESITUASJONER
Orbiton og ScanFlight kan bidra til å redde liv med sine droner. Tekst: Jan Frantzen Foto: Orbiton AS / Scanflight AS
JUNI 2017 | NO.5 | DRONEMAGASINET |
27
TEMA | INSPEKSJON
N
år det skjer ulykker, som et ras, eller at en bro har kollapset, så er det farlig å gå inn i området. Det kan alltid skje noe mer, man kan ikke begynne opprydningsarbeidet før geologene har oversikt. Da er det en stor fordel å kunne sende inn en drone for å få info som sendes sentrale krisestaber, hvor folk ser tilstanden på bakken med en gang - uten sette liv i fare. Det sier Tomas Moss, daglig leder i Orbiton, som driver med industriinspeksjon og landmålingstjenester, rettet mot det offentlige og mot store bedrifter. Orbiton er mest kjent for broinspeksjon for veivesenet, blant annet i forbindelse med kollapsen av Skjeggestadbrua i Vestfold i 2015. - En stor fordel med å bruke droner, noe Veivesenet er veldig tydelige på, er muligheten til å inspisere uten at de trenger å stenge veien, kjøre inn kraner og stoppe trafikken. Og dersom det har vært et ras, så kan vibrasjoner fra et helikopter sette i gang nye ras, sier Moss.
Litt trege nordmenn Orbiton ble etablert i 2013, og hadde sine første oppdrag året etter.
28
| DRONEMAGASINET | NO.5 | JUNI 2017
- Det har gått veldig bra, og det har skjedd mye teknologisk det siste året, og dessuten har det skjedd mye i hodene på folk. Det har blitt et vanvittig salg av droner i Norge. I starten var det et bilde hos mange at en drone primært var et leketøy. Det er ikke en vanlig holdning lenger, i dag skjønner de fleste at dronen er et verktøy som kan gjøre mange ting bedre, raskere, billigere og sikrere enn ved tradisjonelle metoder, forteller Moss. Han sier at flere og flere markeder er i ferd med å åpne seg, men at det fortsatt er litt for få kunder. - Man er forsiktige i Norge, litt trege med å ta nye ting i bruk, men vi er i ferd med å se en endring. Det er en spennende tid, og det er også viktig å få et politisk fokus på hva bransjen kan og bør brukes til, og lande på en fornuftig regulering, sier Moss.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
29
TEMA | INSPEKSJON
«Hvorfor ikke helikopter?» Selskapet ScanFlight, som har base i Mosjøen, er den del av Total Trafikkhjelp AS. De har holdt på med droneinspeksjon til vanns og til lands i to år. Hovedfeltet er oppmåling og kraftbransjen, og kundene deres innbefatter blant andre Bane NOR, Politiet, søk- og redningstjenester, Statens vegvesen og Skanska. - Det blir flere og flere oppdrag, og det er veldig spennende med store muligheter, sier ansvarlig leder Tobias Vang Sivertsen. - Folk ønsker å se dronen i aksjon, og se nytten av arbeidet den kan gjøre. Vi møter også en del skepsis, mange lurer på hvorfor vi kommer, og hvorfor man ikke bruker helikopter i stedet.
30
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
Men når de får demonstrert hvordan det fungerer, så forsvinner gjerne den skepsisen og folk får opp øynene for hvor effektivt og lønnsomt det kan være for en bedrift å bruke drone, forteller Sivertsen.
Værhardt Han konstaterer at det nordnorske været tidvis kan være tøft å bryne seg på. - Heldigvis har vi en maskin som takler det meste. Vi bruker en Aeryon SkyRanger, som er en drone på 2,4 kilo, med en flytid på femti minutter. Den kan operere i en vindstyrke på 22 meter i sekundet. Vi har også noe som kalles «in-air-replacement», som gjør at når en drone blir fri for strøm, så overtar en annen drone, slik at vi kan være operativ hele tiden, forteller Sivertsen.
ScanFlight har også gått til anskaffelse av en beredskapsbil. - Dette er for å styrke vår beredskapsevne. Med 24 timers beredskap kan vi være klar til å rykke ut bare på få minutter. Bilen gjør at våre piloter kan operere selvstendig og levere våre løsninger direkte til kunden på stedet. - Hva slags utfordringer er det for dere i denne bransjen? - Det at droner er blitt allemannseie. Det fins mange som operer uten tillatelse, og som bygger ned det vi jobber for. Vi er opptatt av å vise frem at droner først og fremst er et bra verktøy, ikke et leketøy, sier Sivertsen.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
31
TEMA | PRODUSENT
NORSKE DRONER ETTERTRAKTET INTERNASJONALT FLIR UAV (tidligere Prox Dynamix) har allerede hatt stor suksess med sine Black Hornet-droner. Nå har også Griff Aviation fra Sykkylven planer om å ta verden med storm. Tekst: Jan Frantzen Foto: FLIR UAV / Griff Aviation
32
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
D
et er kjempespennende at det er kommet opp et stort miljø rundt UAV i Norge. Noe av årsaken er at vi har en unik geografi til å teste avanserte UAV-systemer, i svært variert terreng og klima. Vi har også en lovgivning som tilrettelegger enklere test og flyving av UAS. I tillegg er Norge et typisk høyteknologi-land med svært mye kompetente og kunnskapsrike ingeniører og ledelse. Alt dette utgjør et stort potensial for å være blant de ledende i verden på droner, sier Ole Aguirre, som er direktør for forretningsutvikling for FLIR Unmanned Aerial Systems (FLIR UAS) i Norge. Amerikanske FLIR Systems kjøpte opp norske Prox Dynamics for over en milliard kroner i fjor. Nordmennene er kjent for sine bittesmå droner, Black Hornet, som veier 18,5 gram. - Black Hornet har vi levert til 25 land siden vi startet opp leveranser i 2011. Blant de mest profilerte er det norske Forsvaret, i tillegg til det engelske og det amerikanske Forsvaret, samt politi og statlige sikkerhetsorganisasjoner. Politiet bruker dronene til alt fra etterforskning til antiterrorarbeid. Vi har også solgt til brannvesen og redningsorganisasjoner, som bruker dem på åsteder hvor man umiddelbart trenger «øyne i lufta», og der man ikke har lov til å fly større type droner, forklarer Aguirre, som selv har jobbet i politiet tidligere.
Som tidligere politimann vet jeg hvor uoversiktlig denne fasen er. Da er det en stor fordel å ha en elevert oversikt over åstedet. I slike situasjoner kan Black Hornet være i luften innen 30 sekunder. I tillegg er den Black Hornet klassifisert som trygg, og den er lov å fly hvor som helst og når som helst grunnet sin svært lave vekt og masse. Dronen vil da stå og sveve over hodet ditt mens du jobber på bakken, og du vil få en live stream på en liten videoskjerm som henger på brystet ditt. I tillegg tas det et opptak automatisk, og ser du en bevegelse et sted, kan du følge den ved hjelp av en GPS på helikopteret. I tillegg har en av dronene våre et termisk kamera fra FLIR, og man kan ved hjelp av denne lokalisere skadede mennesker ved deteksjon av varmesignaturen til vedkommende og deretter raskt kunne sende ressurser dit for å eventuelt redde liv, forteller Aguirre. Han håper at selskapet nå skal kapre en ny stor kontrakt. - Neste år har US Army som mål å utruste hvert eneste geværlag i Forsvaret med en nanodrone, en såkalt «Soldier Borne Sensor». Vi er en av de få som kan konkurrere om en slik kontrakt, og vi har teknolo-
gien som er etterspurt. Dette vil også kunne sikre svært mange arbeidsplasser, både i Norge og i USA, fastslår Aguirre.
Skal vokse videre FLIR UAS har nå ca. 110 ansatte i Norge. Siden oppkjøpet har bedriften vokst med en håndfull personer. - Dere har hatt stor suksess, hvilke råd kan du gi andre aktører som vil bli store? - Man må ha et unikt konsept, og man må ha definert et markedsbehov som andre kanskje ikke andre har sett, og man må ha tilgang til mye ekspertise og kompetanse. Man må ha etter hvert ha gode og langsiktige investorer med på laget, for man kan fort gå tom for penger i kritiske faser av bedriftsbyggingen. Dessuten er det viktig å ha grundere med erfaring og kompetanse fra liknende teknologibedrifter. Og man må være flink til å patentere sine «oppfinnelser» underveis. -Hva er ambisjonene deres i dag? Vi skal være verdensledende og foretrukken leverandør av nano UAS til det profesjonelle markedet. Vi skal vokse og vi skal vinne de store kontraktene
Uoversiktlig - Kan du forklare hvordan det fungerer på et sånt åsted? - Med våre droner veier hele systemet mindre enn to kilo, den kan bæres i hånda eller i lomma, og når man ankommer et åsted kan helikopteret være i lufta i løpet av tretti sekunder.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
33
TEMA | PRODUSENT
internasjonalt, med spesielt fokus på forsvar og politi.
Industrielle droner Blant andre norske produsenter har vi Robot Aviation, som har sine største marked i Asia og Amerika, og ferske Staaker, som lanserer sine autonome følgedroner i sommer. I tillegg: Griff Aviation fra Sykkylven, som har tiltrukket interesse fra store aktører – både nasjonalt og internasjonalt. - Alle som har besøkt oss, fra Japan, Thailand, USA, Australia og Europa sier at de ikke har funnet noen droner som ligner på vår. Vi er stolte over å ha klart det i løpet av våre to første år på markedet. sier gründer Leif Johan Holand. Griff jobber med å komme i gang med produksjon av industrielle droner. Denne produksjonen kan sidestilles med annen
34
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
type luftfart, og møter vesentlig høyere krav enn mer serieproduserte droner. - I utgangspunktet hadde vi som mål å levere våre første droner i juli. Dette er utsatt til oktober fordi vi vil være trygge på å levere et veldig bra produkt. Vi har en dialog med Luftfartstilsynet om å starte produksjoner av sertifiserte kommersielle droner, og vi har søkt om en POA (Production Organization Approval), som betyr at vi per definisjon blir en flyfabrikk, som Boeing og Airbus, med begrensning til drone. Dette er så langt fra et leketøy som det går an å komme, sier Holand. - Griff 135 er designet for å fly 30 kilo i 45 min, med et maksløft på 75 kilo på kortere tid i lufta. Griff 350 er designet for å fly 150 kilo i 20 min, og over 200 kg på kortere tid i lufta. Den dronen kan evakuere folk
og andre spennende ting, forteller han.
«John Deere in the air» Holand forteller at Griff Aviation har solgt sine første droner til et kanadisk teknologiselskap, og at de er i kontinuerlig dialog med flere potensielle kunder. - Hva slags bruksområder ser du for deg? - Hvis du tar kunden i Canada, så handler det om avising av vindmøller. Ellers alt fra helikopterselskap til militære og jordbruk. Vi vil bli en «John Deere in the air», sier Holand. Han har også har lang erfaring som film- og tv-produsent gjennom selskapet Magic Air, som har deltatt med helikopterfilming og dronefilming i produksjonen av programmer som «71 grader nord», «Farmen», VM på ski, og en rekke andre.
GRIFF
- Alle som har besøkt oss, fra Japan, Thailand, USA, Australia og Europa sier at de ikke har funnet noen droner som ligner på vår.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
35
TEMA | PRODUSENT
36
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
- Det var gjennom Magic Air at jeg så at droner tok en del av de potensielle jobbene våre, og jeg begynte å sjekke ut fenomenet. Timingen var veldig god. Det er en industri som kommer til å eksplodere, og det er derfor vi satser så mye, sier han. Griff Aviation har for tiden femten ansatte, og har store ambisjoner for de nærmeste årene. - Vi ønsker å være en av de ledende merkene i verden når det gjelder å levere droner med et godt rennommé, sier Holand. Prisen for Griffs droner er fra 250.000 dollar. - Ingen bestiller én drone fra oss, det er gjerne fra fire og oppover. Det betyr at vi ikke trenger mange kunder for å «break even» og begynne å tjene penger. Jeg ser for meg en produksjon på rundt hundre droner per år her i Norge, sier Griff-gründeren.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
37
WEATHER RESISTANT Rain and wind can be challenging somebe UAVs. In one of our For some UAV`s wind and rainfor would a challenge. tests, fire department poured 4,000poured liters of4000 water on the In onethe our tests the firedepartment liters SkyRanger over a period of 4 minutes. It kept flying. of water on the SkyRanger for 4 minutes
IPX3 - WATER No evidence of any harmful effects of water ingress during or post 24hrs given an exposure of spraying water at an angle of 60 degrees
IP5X - DUST No evidence of any harmful effects of dust ingression in a quantity to interfere with satisfactory operation
PROBABLY ONE OF THE WORLDS MOST WEATHER PROBABLY ONE RESISTANT OF THE WORLD’S UAV`S IN THE WORLD MOST WEATHER RESISTANT UAVS. For more information requestaademonstration, demonstration,please pleasevisit visitwww.aeryon.com www.aeryon.com information,and or totorequest 38
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
POSSIBLY THE MOST RELIABLE DRONE IN THE WORLD Aeryon sUAS are ideal for surveying, inspection and other energy related applications, providing superior value. The Aeryon HDZoom30 imaging payload enables close inspection tasks on critical infrastructure. Repeatable flight plans enable consistent data collection for change detection.
UP TO 50-MINUTE FLIGHT TIME
WIND TOLERANCE: 20 M/S
WEATHER RESISTANT
TEMPERATURE RANGE: -30OC TO 50OC
SINGLE OR DUAL OPERATOR
WANT TO BOOK A LIVE DEMONSTRATION? E-mail: info@dronekontoret.no For more information and to request a demonstration, pls visit www.aeryon.com AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
39
TEMA | LANDBRUK
PLANTEDOKTOR MED DRONE Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen, Agrodrone
40
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
Erik Løvmo bruker droner for å undersøke planters helse og oppnå full utnyttelse av avlingspotensialet i åkeren.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
41
TEMA | LANDBRUK
Erik Løvmo er daglig leder i Sandefjord-bedriften Agrodrone A/S, som tilbyr sine kunder såkalte plantehelsekart - et konsept som er utviklet av sveitsiske SenseFly. Det innebærer at han lager en disposisjon over hvilke planter i åkeren som har god og dårlig helse. Dette gjøres ved å måle nivået av lysrefleksjon fra plantene, ved hjelp av en drone. - Det er to store fordeler ved dette: For det første kan man høyne avlinga på de stedene som har fått for lite gjødsel, og dessuten unngår man å gi for mye på de stedene som har fått nok. For hvis det blir for mye, kan det bli legde. Og det er vanskelig å
42
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
ordne opp i, sier Løvmo, Han forklarer prosessen med plantehelsekartet slik: - Jeg flyr over åkeren med en drone og gjør en optisk klorofyllmåling. Etterpå tar jeg med bildene hjem, og så kjører jeg dem gjennom et etterbehandlingsprogram. Alle pikslene får geo-referanse, slik at hele jordet blir kartlagt i forhold til hvor det ligger i verden. Så produserer vi et kart, som kalles plantehelsekart. Der vil røde felter markere dårlig med klorofyll, mens grønne felter betyr at det er bra. Så blir vi enige om hvor mye gjødsel bonden vil spre på de forskjellige punktene. Deretter lager jeg et tilde-
lingskart som han mottar på mail og tar over på en minnepenn som han kan stikke inn i konsollen i traktoren. Når han da kjører inn på jordet, kommer verdiene opp på de områdene han befinner seg i, og forteller hvor mye sprederen skal spre ut. Det skjer automatisk, forteller han.
Bevisstgjøring Løvmo forklarer at selv om man kan se detaljer i åkeren når man går til fots, så vil man ikke kunne få den nødvendige oversikten. - Med dronen får man oversikt over hele åkeren, og hvor det mangler gjødsel. Og så kan man gå ned i
- Med dronen får man oversikt over hele åkeren, og hvor det mangler gjødsel.
detaljene etterpå for å finne årsaken på de stedene hvor det er dårlig, sier Løvmo, som bruker en fastvingedrone fra SenseFly i arbeidet sitt. - Går det an å si noe om hvor mye det kan være å tjene på dette? - Det er for mange mange variabler involvert til å si noe generelt om det, men for min egen del gikk jeg fra et gjennomsnitt på 500 kilo til 780 kilo på åkeren ved å gjødsle mer riktig. Løvmo har hatt flere oppdrag i inneværende år, og jobber nå med bevisstgjøring rundt tjenesten han utfører, både overfor bønder og myndigheter. - Det er kun ett fylke som gir
tilskudd til optisk klorofyllmåling, hvorfor ikke gi tilskudd til noe som bedrer miljøet? Bruken av plantehelsekart og variabel gjødsling kan redusere nitrogenavrenning til vassdrag. Jevnere og bedre avlinger bidrar til myndighetenes ønske om større egenproduksjon av mat i Norge, sier han.
Skepsis Løvmo driver selv en gård, ved siden av full jobb som elektroingeniør. Han kjenner ikke til flere i Norge som tilbyr plantehelsekartene. Hittil har Løvmo kapret kunder ved å gjøre demonstrasjoner av hvordan prosessen fungerer. Han forteller at folk flest
er positive til bruk av droner, men likevel skeptiske til hva de selv kan få ut av produktet. - Landbruket er tradisjonstro, det er en iboende skepsis til nye ting. Da man begynte med jordprøvetaking med GPS for 25 år siden, så var det få som hadde trodde noe på det, nå er det stort sett bare det som blir gjort. Jeg tenker at etter hvert som vi beviser at dette virker, så vil flere og flere komme på banen. Dersom én bonde ser at det funker, så vil naboen også prøve etter hvert.
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
43
FORSIKRINGEN DU ER PÅLAGT Å HA Bruker du drone til næring og nytte er du lovpålagt å ha ansvarsforsikring som dekker skader du som dronepilot kan påføre andre. Medlemmer i UAS Norway kan få Norges beste og billigste ansvarsforsikring for droner gjennom en kollektiv avtale med forsikringsselskapet WR Berkley. Forsikringen kan bygges ut med bakkekasko og ordinær kaskoforsikring. Som bransjeorganisasjon har vi forhandlet fram en meget gunstig avtale. WR Berkley gjør det dessuten
enkelt å tegne, fornye eller endre forsikringen via din medlemsside. Forsikringsbeviset laster du ned umiddelbart etter du har betalt. Du velger selv om forsikringen skal gjelde for Norge, Norden eller verden (forutsetter at du har lokale godkjenninger for å operere drone på steder du ønsker at forsikringen skal omfatte).
Forsikringen er utformet i henhold til EC785/2004 og forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvaret. Du kan utvide forsikringssummen om du ønsker det.
OM UAS NORWAY UAS Norway er den norske interesseorganisasjonen for ubemannet luftfart – i hovedsak droner.
UAS Norway organiserer bedrifter og enkeltpersoner som har et profesjonelt forhold til droner, annen ubemannet luftfart og tilknyttet teknologi. Våre mer enn 900 medlemsbedrifter har flere tusen ansatte som daglig bruker droner til næring og nytte.
UAS Norway er en non-profit organisasjon som bidrar til å utvikle og profesjonalisere ubemannet luftfart i Norge. Dette innebærer blant annet
44
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017
politisk påvirkning for å sikre gode og forutsigbare rammevilkår, etablering av nettverk og møteplasser, og forsknings- og utviklingsarbeid. Siden etableringen i 2008 har UAS Norway etablert et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk som våre medlemmer nyter godt av. Blant politikere og i departementer, direktorater og tilsyn er UAS Norway anerkjent som en konstruktiv og tydelig samarbeidspartner, som bidrar til en enklere og tryggere hverdag i luften og på bakken.
REGLENE DU MÅ KUNNE
Her er det viktigste du må vite om du skal bruke drone til næring og nytte. GODKJENNING: Om formålet med bruk av drone er næring og nytte, må du ha godkjenning av Luftfartstilsynet før du kan starte virksomheten. For å bli godkjent må du blant annet ha en operasjonsmanual (maler finner du på Luftfartstilsynets nettside) og ansvarsforsikring (kan bestilles gjennom UAS Norway). Søknader for RO2og RO3-operatører kan ha lang behandlingstid. Søk derfor i god tid før du planlegger å starte opp virksomheten.
droner. Se også Avinors nettsider (www.avinor.no) der du finner kart over alle flyplasser som Avinor opererer. Her finner du lokale regler for flyging i nærheten av flyplasser. KURS OG EKSAMEN: Vi anbefaler at du gjennomfører et gratis kurs i regi av Luftfartstilsynet (www.luftfartstilsynet.no). Mange vil også ha nytte av teoretisk prøve (e-eksamen), og RO2- og RO3-førere er pålagt å bestå denne prøven. Selv om operatører i RO1 ikke er pålagt å ta eksamen, anbefaler vi alle å gjøre dette. Sammen kan vi gjøre en innsats for at droner brukes fornuftig, sikkert og på aller beste måte. UAS Norway er her for å hjelpe deg. Kontakt oss om du har spørsmål. Vi gir deg gjerne tips som kan gjøre det enklere for deg å bruke droner.
KUNNSKAP: Du er pliktig å sette deg inn de lokale reglene som gjelder for å fly drone. På Luftfartstilsynets nettsider (www.luftfartstilsynet. no) finner du informasjon om fornuftig bruk av
AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
45
NORDENS STØRSTE DRONEKONFERANSE
SAVE THE WEEK! HOVEDPROGRAM TORSDAG 23. OG FREDAG 24. NOVEMBER
Slik blir du en GODKJENT DRONEOPERATØR Det kreves ikke RO1-tillatelse for flyging med fotodrone dersom bildene bare benyttes privat. Dersom du ønsker å ta bilder til næring og nytte, kreves det at du deklarerer din virksomhet til Luftfartstilsynet.
SLIK GJØR DU DET: STEG FOR STEG Fyll ut Luftfartstilsynets operasjonsmanual. Den finner du på nettsidene deres - www.luftfartstilsynet.no. Denne manualen beholder du selv. Luftfartstilsynet kan be deg om å fremvise den ved en senere anledning. Ved utfylling må du tilpasse innholdet din virksomhet og dine operasjoner. Malen kan brukes som et utgangspunkt Husk pålagt ansvarsforsikring. Forsikringen må være i tråd med EC 785/2004 og ha dekning for minimum 750.000 SDR. Som medlem av UAS Norway kan du tegne Norges rimeligste droneforsikring iht kravet fra Luftfartstilsynet. Bestilling av forsikring gjøres på UAS Norways hjemmesider - www.uasnorway.no Priser fra 990,- for resten av 2017. Egenandel 0,- for ansvarsforsikring. Last ned og fyll ut et deklarasjonsskjema. Dette ligger også på Lufttilsynets nettsider. Send deklarasjonsskjemaet til postmottak@caa.no. Du vil motta en bekreftelse fra Luftfartstilsynet. Sørg for at du er kjent med regelverket, som du finner på lovdata.no. Og husk at du har plikt til å tegne forsikring som dekker erstatningsplikt overfor tredjemann.
WWW.UASNORWAY.NO
RO1-kategorien omfatter luftfartøy som veier opp til 2,5 kg og har en maksimal hastighet på 60 knop:
RO2 og RO3 omfatter luftfartøy som veier opp til 25 kg og har en maksimal hastighet på 80 knop: Flygere og fartøysjefer for luftfartøy i disse kategoriene må bestå teorieksamen. Luftfartstilsynet tilbyr gratis nettkurs som legges til grunn for eksamen. Det er ingen forhåndskrav til disse kursene. Les mer om dette på Luftfartstilsynets nettsider. For bedrifter som har behov for RO2 og RO3 godkjenning krever det betydelig mer arbeid i utarbeidelse av operasjonsmanual. Vi anbefaler alle hvor dette er aktuelt å vurdere nøye behovene bedriften har før man starter arbeidet med operasjonsmanual. UAS Norway gir gjerne generelle råd og veiledning for disse kategorien operatører. AUGUST 2017 | NO.6 | DRONEMAGASINET |
47
匀吀␀刀匀吀 倀씀 䐀刀伀一䔀刀 䤀 一伀刀䜀䔀
48
圀圀圀⸀䔀䰀䔀䘀唀一⸀一伀
| DRONEMAGASINET | NO.6 | AUGUST 2017