Dronemagasinet no.9 - 2018 by UAS Norway

Nr.9 | JUNI 2018 | Pris kr. 95,-

M A G A S I N E T

DETTE KAN DRONER GJØRE FOR DIN BEDRIFT SIDE 6.

DRONER I ENERGISEKTOREN SIDE 17.

VÅRENS DRONENYHETER SIDE 34.

ALT FRA SIDE 62.

PETTER MUREN: MANNEN BAK DRONEEVENTYRET SIDE 58. 1

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

INNHOLD

34. 58. 38.

4. 62.

4 6 12 17 20 24 30 34 38 40

Droner i innsatsområder Dette er Dronestrategien Slik får du støtte til ditt droneprosjekt Revolusjonen i energisektoren Brukte tusen timer på linjebefaring UAS Norway nytt Dronetjenesten du MÅ ha Vårens dronenyheter Service på dronen Priser stuper i proffmarkedet

17. 42 46 47 49 52 54 58 62 76

Droneselskaper fusjonerer i Trøndelag Ny med drone? Dette må du vite GDPR for dronepiloter Med fokus på sikkerhet Droner testes i potetåkeren Hva brukes droner til i dag? Mannen bak droneeventyret Alt fra XPONENTIAL 2018 Fritak for mva på droner

DRONEMAGASINET Ansvarlig utgiver: UAS Norway www.uasnorway.no member@uasnorway.no

Produsert av: UAS Norway www.uasnorway.no member@uasnorway.no

Bidragsytere i denne utgaven: Anders Martinsen Jan Frantzen Rune Schlanbusch Forsidefoto: Leif Arne Holme

Dronemagasinet er UAS Norways medlemsblad og gis ut 4-6 ganger pr år. Magasinet sendes til alle medlemmer av UAS Norway, samt et større antall brukere av dronetjenester i Norge.

Design & Layout: ZOOK | www.zook.no

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Artikkelforfattere representerer ikke nødvendigvis UAS Norways offisielle syn. Redaksjonen avsluttet 25.05.2018

60.

LEDER:

Invitasjon til det norske droneeventyret Dronemagasinet du holder i hånden er det mest populære noensinne, opplaget har passert 10 000 og aldri har vi sett flere annonsører interesserte i å nå frem til dronebransjen – både alle våre medlemmer, og til dere som ennå lurer hvordan dere skal nærme dere droneeventyret. Det forteller oss to historier: Den første historien handler om veien fra noen ti-talls bedrifter tilbake i 2008 til dagens 1 159 medlemsbedrifter. Denne historien handler om å få på plass et regelverk og rammevilkår som er til det beste for alle droneoperatører, om langvarig og godt samarbeid med luftfartsmyndigheter og internasjonalt partnerskap med de toneangivende organisasjonene i Europa og Amerika. Et arbeid som har kulminert i at UAS Norway har bidratt aktivt til arbeidet med Dronestrategien, utgitt av Samferdselsdepartementet, og det viktigste enkeltstående dokumentet som har kommet om norsk droneindustri. Dronestrategien bekrefter ikke bare eksistensen av bransjen vår, men også dens sentrale posisjon i fremtidens Norge. Den andre historien handler om at stat og næringsliv forstår at UAS Norway er en ansvarlig aktør som prioriterer sikkerhet og etterrettelighet, og som tiltrekker seg seriøse bedrifter og operatører som ønsker å bidra til dette arbeidet. Når de finner UAS Norway, så finner de også dere – medlemmene. Dronekartet er vår formidlingstjeneste som gjør det superenkelt å finne kvalifiserte operatører. Om din bedrift ikke allerede har en profil der, så bør det være din første arbeidsoppgave å lage en. Vi går inn i den viktigste tiden for oss alle. Det er nå det er absolutt flest oppdrag som skal løses, og flest kunder som skal ha leveranser. Mens alle medlemmene er ute i felt, jobber vi for å sikre at dronefremtiden blir sikrere og med et enda bedre inntektsgrunnlag. Husk at nettsiden vår, www.safetofly.no, gir deg som operatør all mulig informasjon du trenger for å planlegge oppdragene på best mulig måte – og gjennomføre de på en trygg og sikker måte. Bruk den, og del gjerne erfaringene med oss! Rett etter sommeren kommer The Nordic Drone Conference som finner sted på i september, på Svalbard og i Oslo. Alle de nordiske landene og en rekke internasjonale, store aktører blir med UAS Norway med det formål å definere hvordan droner og ubemannet luftfart kan bidra til det beste for miljøet på planeten vår. Vi tror det blir et fantastisk, internasjonalt toppmøte for bransjen. Det er dette vi gjør, hver dag. Våre medlemmer gir oss tyngden og plattformen til å sikre best mulige rammevilkår og gro bransjen vi er en del av. Vi takker for tilliten, og gleder oss til å fortelle mer om det som kommer! I mellomtiden ønsker jeg alle en aktiv og sikker sommer, både i luften og på bakken. Knut T. Moe Styreleder UAS Norway

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

DRONER I INNSATSOMRÅDER Tekst: Anders Martinsen Foto: Hans Torgersen

Politiet har ikke noe med hva media publiserer. Det er redaktørenes ansvar, sier innsatsleder i Oslo politidistrikt, Svend Bjelland. I mars arrangerte UAS Norway en fagdag i Oslo, med fokus på mediers bruk av droner. Et av de viktigste temaene var håndtering av droner i innsatsområder. Til stede var blant andre innsatsleder i Oslo politidistrikt, Svend Bjelland, som snakket om rutiner i politiet. Han forklarte at deres

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

kommunikasjon med media fungerer slik, i forbindelse med dronebruk: – Kortversjonen er at det sendes en e-post fra journalistene til operasjonssentralen, og så reiser de ut og gjør en avtale på stedet. Vi har stort sett sagt ja når vi har fått forespørsler, jeg tror kun det er ett unntak så langt. Basisen for vårt samarbeid med media, er at vi har en

plikt til å legge forholdene til rette for at de skal få gjøre jobben sin. Mitt inntrykk er at vi i hverdagen er 95 prosent enige. Vi har et godt samarbeid.

Redaktøren har ansvaret Fra salen ble det spurt om tilstanden til eventuelle ofre eller hensynet til pårørende er en faktor når politiet tar

Innsatsleder OPD, Svend Bjelland Foto: Politiet

men vi har fått mer rutine etter hvert.

Lite pågang I henhold til Politiloven kan politiet innføre et restriksjonsområde, dersom de ønsker å skjerme et åsted. Det kan imidlertid gjøres unntak fra et restriksjonsområde, dersom en droneoperatør kan forsikre om at oppdraget er trygt. Bente Heggedal i Luftfartstilsynet påpekte også under fagdagen at det er mulig å ha restriksjonsområder kun for flytrafikk, og ikke droner. Svend Bjelland konstaterte at dette skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.

stilling til forespørsler. – Ikke i utgangspunktet. Hvis du kommer fra en avis og tar bilde av et maltraktert lik i en trafikkulykke, og din redaktør sier at det er greit å sette det på forsiden, så er ikke det mitt problem. I utgangspunktet har ikke vi noe med hvilke bilder dere publiserer, det er redaktøren som har ansvaret for det. Vi pleier å gjøre journalister på stedet oppmerksom på det dersom fornærmede eller andre ønsker å bli skjermet. Men vi skal ikke hindre dere i å ta bilder, med mindre det kommer i direkte konflikt med vårt arbeid, sa Bjelland.

Denne uttalelsen ble godt tatt imot av fremmøtte journalister og fotografer, som generelt jobber etter Vær varsomplakaten. Flere påpekte imidlertid at dette ikke er holdningen i alle politidistrikt, og at mange mangler kunnskap om dronebruk i politiNorge. – Vi må være så ærlige å si at vi har litt mer erfaring i Oslo, som et stort politidistrikt. Det sitter kanskje litt lenger inne for et lite lensmannskontor å gi tillatelse. Da vi begynte for tre år siden, var dette med droner litt skummelt for oss også,

Han forklarte de fremmøtte at han hadde sett for seg at dronebruk hos media ville bli en stor utfordring, med «massevis av droner på hvert eneste åsted». – I dag kan vi si at vi nok overvurderte utfordringen litt. Vi er overrasket over hvor lite pågang vi har når det gjelder de akutte hendelsene, sa innsatslederen. Han la til at droner kun ses på som ytterligere et verktøy journalistene bruker. – Det er noen aspekter ved en drone som er annerledes enn et kamera, og det gjelder blant annet sikkerhet i luftrommet. Det kan være tilfeller der vi bruker politihelikopter, brannhelikopter, luftambulanse, eller hva det måtte være. Vi har plikt og rett til å skjerme opplysninger i etterforskningsfasen. Det er vanskelig, og kanskje enda litt vanskeligere når det er snakk om fugleperspektiv. Men sett bort fra det, så ser vi på droner som et hvilket som helst annet kamera, og det skal mye til for at vi sier nei til forespørsler.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

TEMA | DRONESTRATEGI

DETTE ER DRONESTRATEGIEN Tekst: Jan Frantzen

Vi har oppsummert de konkrete tiltakene i regjeringens dronestrategi. Her er en oversikt fra alle kapitlene i det 64 sider tykke dokumentet. Luftfartsregulering av dronevirksomhet og flysikkerhet Regjeringen vil: • Bidra aktivt i arbeidet med utforming av det felleseuropeiske regelverket om droner. Norske tilleggsregler skal være best mulig tilpasset forutsetningene for luftfart med droner i Norge. • Legge til rette for at Luftfartstilsynet kan møte behovet for økt tilsyn og kontroll med droneoperatører.

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

•

• •

Arbeide for at droneoperatører blir del av sikkerhetskulturen som ellers preger luftfarten i Norge gjennom samarbeid med dronebransjen. Legge til rette for at droneteknologi tas i bruk innen luftfarten i tilfeller dette vil gi en sikkerhetsgevinst. Arbeide for å gjøre totalinformasjon om regelverket (for eksempel luftfartsregler, regler om personvern, restriksjons- og verneområder) lett tilgjengelig for droneoperatører.

FoU, kompetanse, kunnskap og samfunnsnytte

•

Regjeringen vil: • Utrede etablering av et nasjonalt kompetanse- og testsenter for droner, herunder bransjefinansiering av senteret, og legge til rette for testing og utvikling av droneflygning under krevende klimatiske forhold • Sikre at dronebransjen får tilgang til virkemiddelapparatet for FoU og innovasjon på samme vilkår som øvrige bransjer. • Vurdere å etablere en felles arena for statens dronebruk for å sikre tverrsektorielt samarbeid og optimal ressursbruk. • Vurdere behovet for å styrke statens innkjøpskompetanse innen droneteknologi.

•

Tilgang på luftrom og frekvenser Regjeringen vil: • Være en aktiv pådriver for at Geo-fencing–teknologi tas i bruk så raskt som mulig innenfor rammen av det felleseuropeiske samarbeidet. • Legge til rette for å utvikle og ta i bruk løsninger for lufttrafikkstyring av dronetrafikk og kommunikasjon med operatører, med mål om på sikt å få til full integrering av droner og annen lufttrafikk. Disse aktivitetene vil skje innenfor rammen av det felleseuropeiske samarbeidet. • Foreta en gjennomgang av luftfartsregelverk og praksis for hvor det skal være lov å fly droner.

•

Sørge for nødvendige lovhjemler for å sikre personvernet ved offentlige myndigheters bruk av droner. Delta aktivt i regelverksprosesser i EU for å ivareta personverninteresser i det kommende felleseuropeiske regelverket for bruk av droner. I arbeidet med å få på plass et regelverk som regulerer politiets bruk av droner, kartlegge personvernutfordringer ved bruk av droner i politiet og anbefale løsninger for å sikre personvernet.

Miljøvern Regjeringen vil: • Legge til rette for å ta i bruk droner for kartlegging, overvåking og kontroll- og tilsynsvirksomhet i miljøforvaltningen. • Informere om restriksjoner på bruk av droner i verneområder, under utøvelse av jakt og mer generelt om hvilken påvirkning droner kan ha på dyre- og fugleliv og friluftsliv. • Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for hvordan bruk av droner kan bidra til at skadefelling av store rovdyr blir mer effektiv. • Utrede støy fra droner nærmere og å se på hvilke konsekvenser denne type støy kan medføre for naturmiljø og friluftsliv. • Vurdere behov for retningslinjer for miljøforvaltningens bruk av droner for å unngå skade på naturmiljøet og ulemper for friluftslivet.

Samfunnssikkerhet og beredskap Regjeringen vil: • Starte et arbeid med å få på plass et regelverk som gjør at politiet kan utnytte potensialet som ligger i den nye teknologien innenfor regulerte rammer. • Starte et arbeid for å klargjøre politiets hjemmelsgrunnlag for aktivt å motvirke ulovlig bruk av droner. • Legge til rette for at droner kan benyttes på forsvarlig vis i søk- og redningsoperasjoner av frivillige organisasjoner og andre aktører i redningstjenesten.

Personvern og privatlivets fred Regjeringen vil: • Legge til rette for et godt samarbeid med utviklere og operatører for å sikre godt personvern ved bruk av droner, bl.a. ved bruk av innebygd personvern og stimulering til utvikling av en bransjenorm. •

Bidra til holdningsskapende arbeid for å hindre brudd på personvernreglene og retten til privatliv ved bruk av droner.

FAKTA • Regjeringens dronestrategi er utarbeidet av en tverrdepartemental dronegruppe. Deres hovedformål er å vurdere hvordan regulering av forhold som sikkerhet, miljøvern, personvern, privatlivets fred, luftrom og frekvenser kan legge til rette for en markedsdrevet og samfunnstjenlig utvikling av dronenæringen. • Dronegruppa ledes av Samferdselsdepartementet og består av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Forsvarsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Luftfartstilsynet og Avinor. • UAS Norway har lenge etterlyst en nasjonal strategi for bruk av droner og ubemannet luftfart i Norge, og orienterte i april regjeringens dronegruppe om status for industrien. • Samferdselsminister Solvik-Olsen har uttalt at regjeringen med denne dronestrategien ønsker å være i forkant av utviklingen.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

TEMA | DRONESTRATEGI

– VI ØNSKER AT DRONER SKAL BRUKES MER Tekst: Jan Frantzen Foto: Fredrik Naumann

Norge kommer kanskje aldri til å bli en stor produsent av biler eller fly, men droner kan vi bli store på, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Vi har snakket med ham om Dronestrategien som ble offentliggjort i april.

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Hva er det mest essensielle i strategidokumentet fra regjeringen, slik du ser det? – Det viktigste er at strategien viser vår helhetlige tenking rundt hva vi skal jobbe med fremover. Dronebransjen er i kontinuerlig utvikling, så vi kan ikke lage et regelverk som strekker seg over de neste tjue åra. Vi må kontinuerlig se på forskrifter og legge til rette for næringsutvikling, og staten som bruker av dronetjenester, slik at vi får en god og dynamisk utvikling. Hva er punkt én for dere å ta fatt på? – Sikkerhet, personvern og miljøaspekter er blant de aller viktigste tingene. Det er avgjørende at det opprettes en tillit til utviklingen på de områdene. Vi er vel alle opptatt av sikkerhet og holdningsskapende arbeid, hvordan skal dere konkret jobbe med det? – Luftfartstilsynet bruker mye tid og ressurser på dette. Vi skal ha et moderne, seriøst og troverdig regelverk, men det er også viktig at brukerne forstår sitt ansvar og sine plikter, og da må vi drive informasjonsarbeid. Luftfartstilsynet er med på konferanser og seminarer og vil bli enda bedre på å jobbe med bevisstgjøring om forpliktelsene overfor de som selger og bruker droner. Hva vil det innebære for regelverket? – Først må vi se om aktørene er sitt ansvar bevisst, og når politiet eventuelt skal måtte gripe inn. Sikkerhet, person- og miljøvern er viktig for oss, og vi skal fortsatt ha god kontakt med bransjen, seriøse aktører, eksperter og leverandører for hele tiden å få en følelse av hvor vi ligger i løypa. Dersom regelverket fungerer slik det er i dag, vil vi ikke komplisere det. Når det gjelder de store, tunge dronene, er det en del av sektoren som er bedre regulert. Og det er ikke alltid regelverket det handler om, det er praktiseringen. Gjennom vår kontakt med Luftfartstilsynet holdes vi oppdatert på om utviklingen går i riktig eller feil retning. Vi har ikke svarene på hvor vi skal ende opp ennå.

Hva ønsker du fra UAS Norway og deres medlemmer fremover? – At de setter en standard, har entusiasme og pågangsmot, og peker på de mulighetene som finnes. At de sørger for at dronebransjen er en bransje som folk har tillit til, og bidrar til gode holdninger slik at vi unngår ulykker og brudd på regler. Jeg opplever de kontaktpunktene vi har som seriøse aktører. Forpliktes dere til noe i denne strategien, eller er det bare en oppsummering av muligheter og utfordringer? Er det satt av konkrete midler til gjennomføring? – Vi skal bruke tid på prosesser og utvikling, og sånn sett er det satt av midler. Vi styrket Luftfartstilsynets ressurser for 2018, og dersom det oppstår behov for mer mannskap, vil dette behandles i ordinære budsjettprosesser. Når det gjelder dronesenteret vil spørsmålet om finansiering behandles i utredningen. Strategien er et dokument som handler om våre målsetninger og prosessene for å nå disse, og det er ikke utelukket at det vil kunne utløses behov for penger senere. Flere i bransjen mener at planen om et dronesenter på Andøya bør skrinlegges, og erstattes av flere regionale sentre, hva tenker du om det? – Det argumentet ser jeg. Det er noe vi vil drøfte videre, om det vil være fornuftig med flere lokasjoner, eller samle det på ett sted. Det er ikke tatt noen beslutning ennå, men i utgangspunktet er ideen én plassering hvor man kan jobbe sentrert, og som også kan være attraktiv for utenlandske aktører. På Andøya har vi fordeler knyttet til stort areal, mye infrastruktur og masse ledig kapasitet. Det vil bli større reiseavstander, men man vil kunne gjøre mye uten å forstyrre luftrom og bebyggelse. Skulle vi hatt et senter på det sentrale Østlandet, ville det gitt helt andre utfordringer. En del mener dere er litt tåkete i strategien, at det er for mange vage formuleringer av typen «jobbe for» og «legge til rette for»? – Det er både forståelig, og litt uforståelig. Når man legger en strategi,

så er det ikke sånn at man konkluderer med at sånn og sånn blir det, det handler om å peke på prosessene man ønsker å gå i, og så vil de bli konkretisert på et senere tidspunkt. Dokumentet forklarer hva vi tenker, og hvilke aktører som vil bli involvert i ulike prosesser. Jeg synes også den er et tydelig signal om at vi mener dette er en spennende bransje, og vi vil at det offentlige skal benytte seg av dronetjenester. Vi ønsker at droner skal brukes mer. Så hva er neste steg, etter at denne strategien nå er offentliggjort? – Vi har pekt på masse prosesser som nå er igangsatt, og som skal materialisere seg. Og vi skal sørge for at de punktene blir fulgt opp. Vi skal jobbe for resultater og koordinere etatene som kan bruke droner i sin hverdag – som redningsetater, politiet, jernbane, veivesen, og vi skal jobbe opp mot Luftfartstilsynet med hensyn til regelverk. Målsetningen min er at droner skal være i pannebrasken på folk når oppgaver skal løses. Vi vil bidra til å gjøre Norge attraktivt for dronebransjen i andre land. Vi har en konkurransefordel med store tilgjengelige landområder og luftrom, og virksomheter kan gjøre ting her som de ikke kan gjøre andre steder. Norge kommer kanskje aldri til å bli en stor produsent av biler eller fly, men droner kan vi bli store på. Og vi er tidlig ute. Når kan man begynne å etterlyse handling, dersom man ikke ser tydelig fremdrift av prosessene som er beskrevet i strategien? – Når det gjelder visse punkter, som for eksempel dronesenter, så skal prosessen starte relativt kjapt. Og hvis man opplever stillstand i regelverksutviklingen, eller føler at Stortinget holder bransjen igjen når den er klar til å gå videre, så er det lov å si ifra. Og hvilket tidsperspektiv snakker vi om da? – Vel, dette er ikke en «måned for måned»-strategi, men hvis det går et år og det ikke har skjedd noe konkret, så er jeg åpen for kritikk.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

TEMA | DRONESTRATEGI

DOMMEN OVER DRONESTRATEGIEN - Et steg i riktig retning. Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen, Stian K. Hildebrand

Regjeringens dronestrategi ble offentliggjort i påsken. Strategien er ment å skissere hovedutfordringene knyttet til bruk av droner, samt noen veivalg for fremtiden. Vi har snakket med et knippe aktører i bransjen om deres inntrykk av strategien. Morten Hansbø er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som arbeider for at en styrket nasjonal sivil satsing innen droner skal samspille godt med videre satsing militært. Hansbø mener at strategien tydelig signaliserer at myndighetene ser positivt på droner. - Det er et solid arbeid som peker fremover og identifiserer tiltak som vil være positive for bransjen og nasjonen. Så avhenger det videre av hvordan regjeringen og de forskjellige departementene følger opp, sier han. I strategidokumentet står det at regjeringen vil utrede etablering av et nasjonalt kompetanse- og testsenter for droner, som blant annet vil innbefatte testing, FoU og sertifisering av droner. Hansbø mener dette er positivt. - Dette tegner til å bli et viktig nasjonalt tiltak, der en rekke sterke

UAV-miljøer i Norge bidrar og får en felles arena. Andøya er meget godt egnet, og en utvidet UAV-virksomhet der vil være et godt og viktig supplement til økt aktivitet i Barduområdet, på Eggemoen, i Trondheimsregionen og ikke minst på Svalbard. Forskeren forteller at han har fått positive signaler fra relevante aktører i bransjen, og at strategien totalt sett er omtrent som han hadde forventet. - Strategien er et viktig positivt signal, og den vil spille en viktig rolle fremover. Den vil bli referert til i forbindelse med søknader til forskningsrådet og andre dokumenter. Med de aktørene som har vært involvert i utarbeidelsen, så synes jeg ikke den kunne vært så annerledes. Kanskje kunne det vært plassert et tydeligere ansvar for videre fremdrift noen steder. Det står hva regjeringen vil, men hva skjer når vi eventuelt får en ny regjering? Hvem skal følge opp dette? Hansbø sier også at han er noe overrasket over at Kystvakten ikke er nevnt i strategien. - Kystvakten er åpenbart veldig

relevante når det gjelder droner, og spiller en svært viktig rolle i sivilmilitært samvirke for å trygge våre interesseområder og ivareta våre forpliktelser i nord. UAV har fått en styrket relevans for Kystvakten, i lys av den senere tids utvikling innen helikoptersaken. Rune Storvold Dersom NH90helikoptrene ikke blir tilgjengelig for Kystvakten, kan UAV-er tas i bruk som delvis kompensasjon for dette, og i tillegg gi nye muligheter for forbedringer i løsning av Kystvaktens oppgaver, sier han.

Integrering Rune Storvold, forskningssjef på droneavdelingen i forsknings- og innovasjonsselskapet Norut, sier dette etter å ha lest det 64 sider tykke dokumentet: - Det er en grei oppsummering, med positive signaler når det gjel-

- Det er en grei oppsummering, med positive signaler når det gjelder å legge til rette insentivmidler for forskning og utvikling. Rune Storvold 10

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

- Jeg føler at de har fått med seg de viktigste poengene som har vært tatt opp av bransjen. Det er gode intensjoner her, men det mest interessante er hvordan strategien skal implementeres. Rune Schlanbusch der å legge til rette insentivmidler for forskning og utvikling. Det er også interessant at norske myndigheter åpner opp for at Norge kan bli et foregangsland når det gjelder fullintegrering av droner i normalt luftrom. Det er mulig å etablere et slikt pioneerområde i Norge - spesielt i Nord-Norge, hvor det er et oversiktlig trafikkbilde og lite konflikt med bemannet lufttrafikk. Så er det en del ting som er litt uklare, for eksempel hva som skal gå inn i et nasjonalt dronesenter og hvordan dette finansieres, sier Storvold. Han mener strategien er lite spesifikk, men likevel et positivt initiativ og et godt utgangspunkt. - Nå er det viktig at bransjen, forskningsinstitutter og politikere jobber sammen for å legge en fornuftig vei videre, og omsette strategien til handling.

Arrogant Robert Dreier Holand er droneansvarlig i markedsføringsbyrået Inviso AS. - Det er mange fine ord og gode tanker, men det er lite konkret – få insentiver til å gjennomføre i praksis, sier han, og presiserer at han ennå ikke Robert Dreier Holand har finlest dokumentet. - Det er nok litt typisk for sånne meldinger at de er litt runde i formuleringene. Det står at de skal jobbe

med sikker integrering av droner i luftrommet, men lite om hvordan de skal gjøre det. Det står også at de vil gjøre det lettere for Luftfartstilsynet å gjennomføre kontroller. Da forventer jeg at de følger opp med økt bemanning til droneavdelingen hos Luftfartstilsynet, sier Holand. Han mener også at strategien burde kommet ut på høring før den ble vedtatt. - Det er en viktig melding, så jeg hadde forventet det. Det er litt arrogant av regjeringen at de droppet det. Holand sier det viktigste med strategien er at den setter fokus på bransjen, og at myndighetene forplikter seg til å følge opp initiativene. - Det er utvilsomt et steg i riktig retning, slår han fast.

Fornøyd Rune Schlanbusch er seniorforsker i Teknova i Grimstad, og jobber med teknologiutvikling. Han sier han stort sett er fornøyd med strategien fra regjeringen. - Jeg føler at de har fått med seg de viktigste poengene som har vært tatt opp av bransjen. Det er gode intensjoner her, men det mest interessante er hvordan strategien skal implementeres, sier Schlanbusch. - Det er positivt at de skal foreta en gjennomgang av regelverket. De lener seg en del mot det nye europeiske regelverket som er under utvikling, men de er også positive til nasjonal tilrettelegging i forbindelse med utvikling og testing av ny teknologi. Og der er det en del muligheter. Vi er et land med mye geografi og relativt lite

Rune Schlanbusch

folk. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det. Forskeren er positiv til den planlagte etableringen av et nasjonalt dronesenter, men mener det er for tidlig å snakke om lokasjoner før det er gjort en god utredning. Han trekker også frem at det offentlige ifølge strategien vil bidra til teknologi- og tjenesteutvikling ved å være en aktiv innkjøper. - Det er bra, men hvis det er slik at de skal se på dette som en investering så må det også være en viss økonomi i det, slik at de ikke tar livet av aktørene, sier Schlanbusch. Han håper at Forskningsrådet og Innovasjon Norge får med seg strategien, og handler i henhold til den når de skal vurdere utlysninger og prosjektforslag. - Droneprosjekter skal vurderes på lik linje med andre. I strategien står det at dronebransjen skal ha samme tilgang til virkemiddelapparatet som andre bedrifter, men det står ikke noe om tilpasning av virkemidler til denne bransjen. Det er kanskje et savn. - Forplikter regjeringen seg til noe i dette dokumentet? - I utgangspunktet gjør de ikke det. Begrep som «tilrettelegge for» og «arbeide for» går igjen, og det er ganske uforpliktende vendinger. Men det er som forventet i denne type strategi, sier Schlanbusch.

Det er mange ﬁne ord og gode tanker, men det er lite konkret. Robert Dreier Holand

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

SLIK FÅR DU STØTTE TIL DITT DRONEPROSJEKT Du kan få opptil 700.000 kroner i støtte hos Innovasjon Norge, dersom ideen er god nok. Tekst: Jan Frantzen

- Det er lurt å snakke med rådgiver i Innovasjon Norge før man sender oss en søknad, da kan vi gi råd til hvordan man best går frem i søknadsprosessen, sier seniorrådgiver i Innovasjon Norge Rogaland, Rune Nærland. Nærland sier at uansett om man er i driftsfasen eller planleggingsfasen av sitt prosjekt, er hans første råd å ta kontakt med en lokal Innovasjon Norge-rådgiver. - Da kan vi guide deg videre til rett virkemiddel, gi deg råd om søknaden og forklare hva som vil være prosessen videre. Er du fortsatt på idéstadiet, vil vi henvise til Gründertelefonen. Det er et nasjonalt senter i Sogn og Fjordane som står for rådgivningen, og der vil du få tips om hva du bør gjøre videre. I tillegg finnes det et miniseminar som heter «Fra idé til

marked», som handler om hvordan man bør bygge en forretningsmodell, og hva vi ser etter i en søknad. Risiko Når man er kommet så langt at man vil søke Innovasjon Norge om støtte, vil den første fasen være å søke om markedsavklaringstilskudd. Denne fasen dreier seg å finne ut om prosjektet har markedsaksept, om noen tar risiko sammen med deg og at det er en betalingsvillighet i markedet. - Markedsavklaringstilskudd går til eksterne kostnader, for eksempel reiseutgifter, messedeltakelse, produksjon av en animasjonsfilm, eller lignende ting som gjør at du får vist fram prosjektet ditt samt å få verdifull tilbakemelding fra aktuelle kunder. I denne fasen handler det om å få en god markedsaksept, slik at vi får validert at det er interesse for tjenesten. Neste steg på kontoret i Rogaland er «Pitch Friday». Her vil søker legger

Rune Nærland Foto: Innovasjon Norge

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

- Prosjektet bør presentere noe nytt. Noe som er en forbedring fra eksisterende tilbud.

frem sitt prosjekt for kundebehandler, og presentere markedsaksept og kapitalbehov. Normalt vil vi da prosjektet vurderes for et kommersialiseringstilskudd eller et oppstartslån, som vil ta prosjektet videre i utviklingsfasen. - Vi sender ut en mal i forkant av «Pitch Friday» på hva vi forventer at du skal presentere, og et forslag til hvordan en pitch kan se ut. Dette for å gjøre det enklere for våre kunder, sier Nærland. Høy konkurranse Normalt kan en få lån på opptil 1,5 millioner, eller kommersialiseringstilskudd på maks 700.000 kroner. Det vanlige er 500.000. - Vi vil vurdere hva slags virkemiddel som gir best effekt for det aktuelle prosjektet. Det er mange gode prosjekter og konkurransen er høy, forteller rådgiveren. Neste fase er vekst- og driftsfasen. - Målet med et kommersialiseringstilskudd er å komme i posisjon til å gjennomføre et felles utviklingsprosjekt med kunden. Det kalles innovasjonskontrakt eller miljøteknologiprosjekt. I sistnevnte tilfeller må man bevise at det er en stor miljøeffekt av prosjektet, enten direkte eller indirekte. I denne fasen kan Innovasjon Norge normalt dekke opp til

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

45 prosent av søkerens kostnader i prosjektet. Deretter, hvis kunden har levert etter avtalte parametere, og prosjektet er vellykket, vil det i de fleste tilfeller foreligge et produkt eller en tjeneste klar for salg. - Da har vi noe som heter risikolån, hvor vi finansierer inntil halvparten av kapitalbehovet. Men da må du vise til en ordre – du må dokumentere en etterspørsel i markedet, sier Nærland. Han slår fast at dette er hovedlinjene i prosessen. Det vil kunne være avvik, og man må alltid ha dialog med rådgiver underveis. Nærland understreker også at det kan være lokale forskjeller mellom de forskjellige kontorene. Fikk støtte Nærland sier at et droneprosjekt vil bli vurdert på samme måte som andre ideer. - Prosjektet bør presentere noe nytt. Noe som er en forbedring fra eksisterende tilbud. Eksempelvis de som lager forretningsmodeller hvor dronen er et verktøy for å kunne utvikle leveransen, som inspeksjon av kraftlinjer, sier han. Atilla Haugen i Trøndelag droneservice fikk 500.000 i kommersialiseringstilskudd til sitt prosjekt. Han

er godt fornøyd med prosessen med Innovasjon Norge. - Prosjektet vårt handler om kunstig intelligens og autonomi innen bygg og anlegg. og et CRM-produkt for droneoperatører som biprodukt. Vårt langsiktige mål er å utvikle et system som gjør at hvem som helst med vanlig RO1-lisens kan trykke på en knapp og fly rundt i et anlegg, og bruke billedgjenkjenning, datainnsamling og dataanalyse. Haugen har femten års erfaring fra byggebransjen, samt et stort nettverk og kunnskap om inspeksjon. Han kunne vise til at produktet hans ville ha en nytte for samfunnet - ved å få ned vedlikeholdsutgifter, samt et miljøaspekt i tillegg. - En må være sikker på det en skal selge, det må selges inn som et ferdig produkt. Man må presentere sin case grundig slik at konsulentene skjønner hva det går i. Når det gjelder innovasjonsnivået, må man forklare hvordan det er en utbedring fra dagens standard. Samtidig er de opptatt av at det skal bli en butikk, så du må overbevise om at det er et marked for produktet ditt, sier han.

Raven AS er etablert av de ledende dronemiljøene i Norge. Vi flyr alle typer ubemannede operasjoner med de fleste sensorer. Vi gir opplæring og trening til bedrifter som vil fly droner selv.

Vi er representert over hele landet. Ta kontakt om du vurderer å ta i bruk droner for sikker og lønnsom inspeksjon eller kartlegging fra luft.

Droneinspeksjoner Rådgivning Pilottrening Faglig nettverk Dataanalyser Et samarbeid mellom:

www.

.as 15

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

HVA VI GJØR?

LINJEBEFARING

INTEGRASJON

HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? 16

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

REVOLUSJONEN I ENERGISEKTOREN Droner er i ferd med å bli et viktig verktøy for kraftselskaper. Tekst: Jan Frantzen Foto: Mari Buckholm

FORNØYD: Knut Johansen og Tore Lie i eSmart Systems under eSmarts konferanse "Droneri nettdriften".

– Ved hjelp av en mobil sensorpakke kan droner bli en viktig del av verktøykassa i digitaliseringen som pågår i energibransjen. Det handler om å bruke kunstig intelligens til å finne feil i strømnettet, sier administrerende direktør Knut Johansen i eSmart Systems. Dronemagasinet var på eSmarts konferanse om droner i energisektoren i Halden i april. Selskapets fokus er på kunstig intelligens (KI), og gjennom prosjektet Connected Drone har de sammen med en rekke andre aktører jobbet for å bruke kombinasjonen droner og KI til å forbedre og effektivisere inspeksjon av infrastruktur i

energibransjen. Dette går blant annet på automatisk gjenkjenning av master, isolatorer, traverser og topphatter.

Store besparelser En av aktørene som var tilstede på konferansen var Kragerø Energi, og administrerende direktør Geir Elsebutangen. – Dette er kjempespennende, og et stort steg i riktig retning, sier han. Elsebutangen forteller til Dronemagasinet at nettselskapet har brukt mellom 600.000 og 700.000 kroner på sitt droneprosjekt. Han har forhåpninger om store besparelser på sikt. – Vi mener vi kan spare en million i året, men det er naturligvis et usik-

kert estimat. Vi har software på gang, og etter hvert vil vi også investere i større droner. Men det avhenger av hvor mange andre nettselskaper vi får med oss. Vi håper regionale selskap kan jobbe sammen om dette. Elsebutangen sier at kunstig intelligens også kan brukes i en kamerapakke på et vanlig helikopter. Slik kan man utføre linjebefaringer. – Men når vi skal inspisere nettet, må vi inn, og under, og da trenger vi droner. Systemet med kunstig intelligens kan hjelpe oss å få bedre oversikt, og få ned driftskostnadene. Vi vil få mer forutsigbarhet med bildemateriale som viser endringer og feil, og som vi kan planlegge ut fra, avhengig av

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

hvor kritisk det er. Vi flyr over for å få et oversiktsbilde, og så går vi rett på der det eventuelt er feil. Og da gjør KI mesteparten av jobben, VI får svaret ut i andre enden, om det er lekkasjer, sprekker eller hull, og så tar vi en beslutning. I dag, hvis vi skal klatre opp i hver eneste mast og lete etter feil, tar det mye tid. Dessuten må vi skru av strømmen. Og det er dyrt, sier han.

Reduserer ikke bemanningen Kragerø Energi planlegger å ha totalt fire operative dronepiloter. Når dette leses er de trolig i gang med operasjoner. Og Elsebutangen har ikke til hensikt å redusere bemanningen. – Vi sparer penger i form av å få ned KILE-kostnader, og vi får utført mange flere oppgaver enn vi gjør i dag. Vi har ikke planer om å kutte bemanning, dette handler om at de som er her får en annen type hverdag, sier han. Den norske droneprodusenten Robot Aviation er også en del av Connected

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Drone-prosjektet. Robot Aviation utvikler og produserer fast vinge-droner for blant annet overvåknings-, inspeksjons-, sikkerhets- og beredskapsoppgaver. Systemene er designet for operasjoner under krevende forhold og lang operasjonstid. Erol Cagatay var representant fra Robot Aviation i Halden, og holdt en presentasjon fra scenen. – Ett av bruksområdene for våre beredskapsdroner vil kunne være å inspisere kraftlinjer, spesielt før og etter utfordrende værforhold, og over vanskelig terreng. Våre kalkulasjoner viser betydelig besparelse i KILE-kostnader når man kan påpeke områder hvor det er feil eller vil kunne oppstå feil. Slike samfunnsnyttige oppdrag har en stor betydning for hele nasjonen, sier Cagatay til Dronemagasinet. – Det er spesielt interessant å finne ut hvordan sluttbrukeren kan få utnytte systemet fullt ut, og når det lønner seg å ta i bruk ubemannede systemer.

Det er ikke alltid slik at svaret er like enkelt for hvert tilfelle. Derfor er det viktig å ta utgangspunktet i hva kunden er interessert i å få frem. Operasjonen er nødvendig for å skaffe informasjonen man søker, men er ikke selve målet. Vi har hatt dialoger med nettselskaper for type beredskapsdroner for å ta i bruk på lengre kraftlinjestrekninger, forteller han.

– Ingen tviler lenger Knut Johansen i eSmart sier feedbacken på konferansen har vært meget god. Blant annet ble det gjort en demonstrasjon av en autonom droneinspeksjon under arrangementet. – Folk er overrasket over hvor langt vi har kommet. Men det er fortsatt stort utviklingspotensial. Helautonome flyvninger vil helt klart være et fokus for oss. At man kan trykke på en knapp, og så gjør dronen jobben, uten involvering fra en pilot. Den tar den samme strekningen hver dag, og tar bilder fra de samme posisjonene hver dag. Da blir det lettere å fore

– Når vi er ute og reiser ser vi at vi ligger blant de fremste i verden på dette. Knut Johansen i eSmart

algoritmer med data hvor man kan se endringer på fra gang til gang, sier han. Totalt sett har eSmart Systems brukt 60 millioner kroner på Connected Drone. Og Johansen mener inntjeningsmulighetene er store. Selskapet jobber for tiden med å lande store samarbeidspartnere i Skandinavia og Europa, og fikk sin store internasjonale ilddåp i forbindelse med orkanen Irma i fjor sommer. Da bisto selskapet amerikanske kraftselskaper i Florida med å finne problemer i strømnettet i kjølvannet av uværet. Til svært gode tilbakemeldinger. – Når vi er ute og reiser ser vi at vi ligger blant de fremste i verden på dette, sier Johansen. – Da vi startet prosjektet, var skepsisen stor til droner og kunstig intelligens. Nå er det ingen som tviler. Det handler ikke lenger om de kommer til å bruke det, bare hvordan.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

BRUKTE TUSEN TIMER PÅ LINJEBEFARING. NÅ BRUKER DE 30. Hålogaland Kraft fokuserer på droner til operasjoner innen kort radius. Tekst: Jan Frantzen Foto: Stian K. Hildebrand

- Tidligere kunne vi bruke tusen timer i året på linjebefaring. Nå er vi nede i 30-40 timer i året. Det er helt hinsides, og det er fordi vi har en større horisont. Vi vet hva som fungerer til de forskjellige oppgavene, sier Lars Sletten, overingeniør i Hålogaland Kraft. Dronemagasinet møtte ham på fagdagen i Trondheim i mars, hvor det var fokus på bruk av droner innen kraftindustrien. Sletten forteller at Hålogaland Kraft hittil har brukt

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

rundt halvannen million kroner på sitt droneprosjekt.

Tryggere og raskere Sletten slår fast at en hurtig linjebefaring gjøres raskere med helikopter, men droner er viktige i forbindelse med toppbefaringer som krever grundigere inspeksjon. – Droner er supereffektive på enkelte ting, for eksempel når det gjelder å befare kraftgater. De ligger ofte høyt i fjellet, med bratt terreng. De settes ofte i drift om våren, og da er det

mye is og snø i fjellet. Det er en farlig tid med ras og sånne ting. I stedet for å bruke folk som fort kunne bruke en dag på en sånn jobb, så bruker vi droner. Sletten sier at kraftselskapet startet droneprosjektet for å finne ut hva man kunne gjøre med ubemannende farkoster. Det viktigste de lærte, var hva man ikke burde gjøre. – Tidligere var det slik at vi gikk litt, kjørte litt scooter, litt helikopter og tok en del på sparket. Gjennom droneprosjektet lærte vi at effekti-

viteten først kommer når du har en helt klart bestemt plan. Dermed falt brikkene på plass med dronen, og hvilken plass den hadde hos oss i det store bildet. Vi tror den funker best på plasser der du kan stille deg opp én plass å gjøre jobben ferdig. Jeg har snakket med mange her som også bruker rundt tusen timer i året på linjebefaring, og det er helt vilt. Ofte begynner man på en linjebefaring og ender opp på en slags kvasi-toppbefaring og bruker opp halve tanken på noen få mil.

Laserskanning

Databehandling Utfordringen med droner i dag, mener Sletten, er databehandlingen. – Det handler om å få dataen inn på en måte som gjør at det er lett å bruke den etterpå. Du kan gjøre så god inspeksjon du bare klarer, men hvis alt bare havner i en mappe med

Ortofoto/flyfoto

masse bilder, så hjelper det ikke. Det må systematiseres, slik at bildene blir plassert på rett plass og du finner dem igjen. Det er en veldig stor utfordring, fordi frem til nå har det vært basert på GPS-posisjonering,

Kart og presentasjon

Terrengmodell

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

og det fungerer så lenge det ikke blir for mange og tette punkter. Det blir kolossalt med bilder på en toppbefaring, mange tusen, så det er helt avgjørende. Det er ingen vits å fly og ta masse bilder hvis det ikke er noen tagger, sier Sletten. - Hvis du for eksempel har tre høyspentmaster som står innenfor 20-30 meter, så skal du ha bilder av alle de tre mastene. Hvis en drone ligger og surrer rundt alle de tre mastene, så vil de overlappe banene til hverandre. Posisjonene vil kunne bli tvetydig, de automatiske prosessene vil få problemer med å knytte bildene til rett plass. Da er det ingen vits. Så registrerer man kanskje en feil på en mast hvor det ikke er feil. Og samtidig er det en mast som har feil, som ikke blir registrert. Vi så opp mot 20 til 25 prosent feil da vi prøvde på dette. Med en gang du får overlap på to koordinater på to forskjellige

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

master, så sliter du, sier Sletten. Løsningen, forklarer han, er å ikke bruke posisjonen, men ID-en til masta. – ID-en blir kodet samtidig som bildet blir tatt. La oss si at masta har Id nummer 100, så tar du tre bilder av den så vil alle bildene har tag 100 i XIF-dataen. Problemet er løst, men

kun når det gjelder helikopter, for der sitter det en mann som har muligheten til å hake av mens det skjer. Så vi vet løsningen, og hvis noen kan løse dette når det gjelder droner også – ved å trykke på en knapp mens du flyver, så er vi der. Vi vet metoden, vi må bare klare å overføre den til droner, sier Sletten.

View geotagged images on the map. Fast and simple image analysis. Generate and share professional reports.

For more information visit www.scopito.com Try the platform for free at app.scopito.com JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

TEMA | UAS NORWAY NYTT

VÆR SYNLIG

– BRUK DRONEKARTET.NO - Vi vet at mange som skal bestille dronetjenester, ønsker å komme i kontakt med godkjente og trygge operatører. Dronekartet.no er Norges mest oppdaterte oversikt over godkjente droneoperatører i Norge, sier UASN-leder Anders Martinsen. Tekst: Jan Frantzen

Dronekartet kan du oppgi hva slags type oppdrag du påtar deg, hvilket distrikt du jobber i, hvilke plattformer eller ressurser du har tilgjengelig, og dessuten laste opp forsikring og dokumentasjon fra Luftfartstilsynet slik at det blir lettere

for en oppdragsgiver å velge en godkjent og trygg operatør. - Vi vil hjelpe våre medlemmer med å utvide nettverket slik at de kan bli mer effektive som leverandør av sine dronetjenester. Formålet er også å gjøre det vanskeligere å fly ulovlig,

sier Martinsen. Han oppfordrer alle UASN-medlemmer til å registrere seg, noe de kan gjøre via medlemssidene sine. Tjenesten er gratis for alle medlemmer.

BLI MEDLEM I UAS NORWAY • • • • • • • •

Gratis råd og veiledning Norges rimeligste ansvarsforsikring Fagdager, bransjetreff og workshops Dronemagasinet (4-5 utgivelser i året) Tilgang til dronekartet.no, som gjør deg synlig i bransjen Tilgang til safetofly.no, med all info du trenger for å fly Spesialdesignet refleksvest Pilotbevis – bransjens eget ID kort

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Vi jobber for DIN fremtid – bli med på laget.

VI HAR ALT TILBEHÃ&#x2DC;R TIL DIN DRONE

SCANDINAVIAN DRONE www.scandinaviandrone.no

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

NORGES BESTE DRONEFORSIKRING!

NYHET! 2 DRONER FOR PRISEN AV 1

Som medlem i UAS Norway kan du tegne skreddersydde forsikringer for deg som droneoperatør. Noen av dine fordeler som UAS Norway medlem: • • • • • • •

Norges laveste pris Ingen egenandel* Enkel oversikt Enkel administrasjon Fingerforsikring inkludert i medlemskapet Pilotbevis inkludert Spesialdesignet reﬂeksvest for dronepiloter

* Gjelder tredjemanns ansvar

Pris fra kr. 1.190,Bestilling gjøres fra UAS Norway nettside www.uasnorway.no

For mer informasjon, kontakt Mona Hansen E-mail mohansen@wrberkley.com 26

Tlf: 23 27 24 00 / 916 97 626

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Gjelder WRB3

TREDJEMANNSANSVAR - Dekningsomfang • Ansvar overfor tredjepart (person- og tingskade) i hht Luftfartsloven samt senere forskrifter (I tråd med EC785/2004) Forsikringen dekker ikke: • Skader hvor begrensninger gitt i forskrift eller særskilt tillatelse ikke er overholdt

BAKKEKASKO - Dekningsomfang ANBEFALER!

Delskader/totalskade som følge av: • Transportulykker • Innbruddstyveri fra bil • Brann • Vannskader • Innbruddstyveri fra bolig Forsikringen dekker ikke • Tyveri av utstyr som ligger synlig i bil

FULL KASKO - Dekningsomfang I tillegg til dekningsomfang i hht Bakkekasko (ref. ovenfor), dekkes også delskader/totalskade oppstått under operasjon (eks hard landing) Forsikringen dekker ikke: • Skader, slitasje, korrosjon som er utviklet over tid • Skader oppstått hvor det har vært brudd på forskrifter og påbud (sikkerhetsforskrifter)

OBS! Ovennevnte er ikke utfyllende - for fullstendig oversikt, ref våre vilkår relatert til de forskjellige dekningsomfang ovenfor.

W. R. Berkley Insurance Nordic NUF Henrik Ibsensgt. 100 N – 0255 Oslo Org nr. 816 815 622

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

DRONEFOTO & FILM

KONKURRANSE

Er DU Norges beste dronefotograf? Vinn ﬂotte premier! Vi kårer Norges beste dronepilot i to kategorier: • Beste foto • Beste film

KONKURRANSEN ÅPNER 10. JUNI!

Send inn ditt bidrag, og vær med i trekningen om fantastiske premier.

Vår jury er satt sammen av noen av de beste foto- og filmeksperter som vil gi sin vurdering av de innsendte materiale, men kanskje viktigst av alt, stemmene fra dine venner, kolleger og kjente kan kanskje sikre deg noen av premiene vi har klare.

KONKURRANSEVILKÅR: • • • •

Konkurransen åpner 10. juni og siste frist for innsending og stemmegivning er 1. september. 10. september annonsers vinnere på vår hjemmeside. Vinneren må stille til intervju for UAS Norway. Konkurransen er åpen for alle droneentusiaster med bostedadresse i Norge. Vi forutsetter at opptakene er gjort i tråd med gjeldende regelverk for bruk av droner og operatøren må være registrert og godkjent operatør samt ha ha gyldig ansvarsforsikring på det tidspunkt opptak

Her ﬁnner du link til konkurransen:

WWW.UASNORWAY.NO

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

•

• • •

finner sted. Operatør og opphavsmann må være samme person/selskap. Vi forbeholder oss muligheten til å bruke innsendt materiale I markedsføring av ubemannet luftfart i Norge - fotografens navn vil bli kreditert ved bruk. Materialet må utelukkende være tatt ved hjelp av drone av samme person som sender inn materialet. Maks 1 bilde og 1 film pr deltakere. Man kan altså delta i begge kategorier. Ingen bidrag må må inneholde navn/logo i materialet som lastes opp.

Noe for deg? Da bør du få med deg følgende viktig informasjon: 1. premie Foto

1.premie Film

Gavekort Elefun kr. 5.000,- + 6 mnd standard Scopito abbonement

2. premie Foto

2. premie Film

1 års ansvarsforsikring fra WR Berkley + 1 års medlemskap i UAS Norway

3. premie Foto

3. premie Film

1 års ansvarsforsikring fra WR Berkley

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

DRONETJENESTEN DU MÅ HA Safetofly.no er en informasjonstjeneste med alle relevante opplysninger en droneoperatør trenger. Tekst: Jan Frantzen

Safetofly.no binder sammen en mengde informasjon alle droneoperatører trenger, angående værmeldinger, luftfartshindre, eiendomsgrenser, barnehager, skoler, flyplasser, restriksjonsområder og NOTAM-meldinger. -– Vi gjør dette ut fra sikkerhetshensyn. Det er ett av flere tiltak for å sikre at droneoperatører flyr trygt og sikkert, alltid, sier daglig leder i UAS

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Norway, Anders Martinsen. Tjenesten er web-basert, slik at så lenge man er koblet til Internett, vil man ha tilgang til denne dataen. Og den oppdateres i sanntid. Kommer det endringer, så blir man varslet. – Tjenesten blir oppdatert med det samme informasjonen er tilgjengelig fra våre kilder. Det er en helt unik norsk kartløsning. Vi mener dette vil

være noe av det mest verdifulle en dronepilot kan ha for å planlegge og gjennomføre sine flyvninger på en trygg og god måte, sier Martinsen. Safetofly.no er et samarbeid mellom UASN Norway og Asplan Viak Internet AS – Avinet. Tjenesten er gratis for UASN-medlemmer.

Laserskanning

Ortofoto/flyfoto

Kart og presentasjon

Terrengmodell

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

Din leverandør av optisk klorofyllmåling og jordprøver for landbruk

www.agrodrone.no

w w w. f a l k e b l i k k . n o

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

tlf.996 90 567

Presisjonsmåling som gir bedre beslutninger og lavere kostnader. Vi er Topometrics. Navnet vårt er satt sammen av to ord: Topos, som betyr sted, samt metrikk, som betyr mål. Det er nemlig det vi kan, det vi tilbyr kommuner, entreprenører og sluttbrukere som ønsker pålitelige data raskt og rimelig: Landmåling ved hjelp av detaljert laserskanning fra drone. Vi tilbyr blant annet lidarskanning med 2-5 cm nøyaktighet, ferdig kalibrert og prosessert med leveranse innen 2 virkedager. Startpris 6 990,- for opptil 25 000 kvm. VIL DU VITE MER? Kontakt Ole Benjamin Wike, Product Line Manager Tel: 971 67 086 E-post: obw@topometrics.no www.topometrics.no

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

VÅRENS DRONENYHETER Vi dro til Elefun for å høre hva som er siste nytt innen droner.

Tekst/Foto: Anders Martinsen

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

- Når det gjelder enterprise-segmentet, så vil jeg trekke frem DJIs Zenmuse XT2, som kommer med doble sensorer og følgefunksjon, kombinert med et infrarødt, varmesøkende kamera. Du kan stille inn temperaturområdet den skal søke etter, for eksempel 30 til 40 °, hvis du skal

se etter en person, sier Gunnar Inge Gusdal i Elefun utenfor Grimstad. Markedsansvarlig Jørn Aarak sier dette: - Mavic Air er en liten portabel modell som er lett å ta med seg, med veldig godt kamera og mulighet for opptak av videofilm. Det er en kjempemodell for de fleste konsumenter, og til en gunstig pris. Phantom 4 Pro V2 er også nylig

lansert. Ingen revolusjon har skjedd her, den største nyheten er at den kommer med ocusync, som gir bedre rekkevidde og vil overføre bilder og film ned til et bedre nivå. Dessuten er den kompatibel med DJI Goggles, sier han. Leder ved serviceavdelingen, Tommy Andersen, legger til at Phantom 4 Pro Plus er et imponerende produkt. - Den har større bildesensor enn de som har vært nevnt hittil. Hvis du har litt større krav til oppløsning

Gustavsen Naturanalyser www.naturanalyser.no

Sof tware Drone2map & ArcGIS Pro

Naturundersøkelser, Geomapping, Kartlegging, Fotogrammetri

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

og redigeringsmuligheter i etterkant, er det noe å anbefale. Neste steg opp vil være Inspire 2 med x7-kamera, som har mange muligheter. Da kommer du langt. - Har disse nyhetene noe til felles? - Fellesnevneren er at alle er like lett å

fly, sier de tre Elefun-ansatte. Aarak forteller at konsumentmarkedet fortsatt er i vekst. Mange som elsker å ta bilder har inkorporert droner som en del av bagen. - Vi kommer til å se i tida framover at flere og flere av de som kjøper smarte kompaktkameraer, de som ikke bare

DRONER ER ET NYTTIG VERKTØY, UANSETT HVILKEN BRANSJE DU BEFINNER DEG I.

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

bruker mobilen til å ta bilder, kommer til å skaffe seg droner for å fange det perspektivet også. Alle oppfatter at droner er et nyttig verktøy, uansett hvilken bransje de befinner seg i, men naturfotografer og eiendomsfotografer er naturligvis langt fremme. - Hvis vi tenker budsjett, hvor mye må

man investere for å komme i gang med droner? - Hvis vi snakker om eiendomsfoto klarer de fleste seg med Mavic Pro, tilsvarende 10-12.000 kroner. Men du må nok ha litt ekstra utstyr, og kommer da opp i 14-15.000. Ønsker du enda bedre bilder, bedre kvalitet, må du nok opp i en Phantom 4 Pro-løsning, til rundt 20.000, sier Aarak.

Film Foto Dronetjenester

www.monomedia.no

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

HUSK SERVICE PÅ DRONEN DIN Elefun anbefaler årlig kontroll. Tekst/Foto: Anders Martinsen

- Hvis en motor ryker, eller en propell hopper av, så faller dronen ned. Med en enkel årlig service, så forsikrer du deg mot det, sier Tommy Andersen, leder ved Serviceavdelingen hos Elefun i Grimstad. Hans anbefaling er en årlig kontroll, hvor slitte deler sjekkes og eventuelt byttes. En periodisk kontroll eller en service kan koste fra 700 kroner og oppover. Prisen varierer fra modell til modell. Andersen sier en liten prosentandel feil skyldes produktfeil, men det meste skjer på grunn av uoppmerksomhet fra operatøren. - Mange stoler for eksempel blindt på at obstacle avoidance-sensorer vil kunne detektere et tre, men de får sjelden øye på en tørkesnor eller kraftlinjer. Noe kan gå galt. Og folk flyr steder der det ikke er GPS-dekning, eller i nærheten av store metallbygg som kan forårsake kompassfeil. Da må man kunne styre modellen uten alle de fine hjelpemidlene som ligger innebygd. Jeg oppfordrer folk til å lære seg grunnleggende flyvning uten all den assistansen som ligger i produktet, før de tar den ut av eska

og flyr, sier Andersen. Han forteller at salget av droner har vokst betydelig de siste årene. - Det har nesten blitt allemannseie.

Det er fryktelig mange som ser nytteverdien i å ha en drone som kan ta bilder fra fugleperspektiv. Og så er prisen overkommelig, sier han.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

PRISENE STUPER I PROFFMARKEDET Tekst: Anders Martinsen Foto: FLIR

Prisen pÃ¥ droner i proffmarkedet er redusert med en tredjedel, sier Erik Alstad i Scandinavian Drone.

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Vi har fått RO2-godkjenning og kan nå begynne å holde brukerkurs fullt ut for de som kjøper fra oss. Vi kan tilby den komplette pakken.

- Det går mot større bruk av droner, ingen tvil om det. Spesielt nå som det begynner å bli vår, er mange veldig interesserte, og mange investerer, sier Eirik Alstad, operativ leder i Scandinavian Drone. Selskapet er lokalisert i Bergen, og er en totalleverandør innen proffmarkedet i dronesektoren. - Inntrykket mitt har vært at norske aktører har sittet litt på gjerdet så langt, for å se hva som skulle skje. Det er ikke så mange som har turt å hoppe ut i det. Noen har gjort det, men det har vært en del utfordringer. Nå, blant annet med de siste lanseringene til DJI, åpnes det for at en tredjepartutvikler kan gå inn og integrere sensorer direkte, og det gjør at det å bruke droner blir mer attraktivt. Maskiner er blitt satt ned cirka en tredjedel av prisen, og det er ganske betydelig når vi snakker om 35.000 - 100.000 kroner, eks. moms. Det gjør det overkommelig for flere aktører. Foreløpig er det sensorer som ofte er den store kostnaden.

t ogr af

- Hvilke sektorer utmerker seg? - Landmålings- og inspeksjonsfirmaer, synes jeg. I søk og redning skjer det ikke så mye, de virker å ha like dårlig råd som de alltid har hatt. - Er det noen sektorer du er overrasket over at ikke er på ballen? - Jeg har inntrykk av at politi og brannvesen henger etter. Når jeg snakker med lokale politifolk i distriktene så virker det å være en sårt etterspurt ressurs som de ikke har tilgang til. Det skyldes økonomi og antall hoder som skal drifte systemene, sier Alstad. Han har tro på et godt år for Scandinavian Drone. Selskapet er ikke bare leverandør, men driver også med rådgivning og opplæring, samt service og vedlikehold. - Vi har fått RO2-godkjenning og kan nå begynne å holde brukerkurs fullt ut for de som kjøper fra oss. Vi kan tilby den komplette pakken. Du kan komme inn og ikke ha noe særlig peiling, og vi vil hjelpe deg på banen.

RO3-godkjent DRONE FOTO FILM INSPEKSJON DOKUMENTASJON AGRO roy@fotografroy.com, tlf.nr: +47 908 15 261

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

DRONESELSKAPER FUSJONERER I TRØNDELAG Tekst: Anders Martinsen Foto: FLIR

Spennende ting skjer i Steinkjer.

et e rætt før det smeill, for å si det på trøndersk. Vi har mye tilbud og anbud liggende inne, og har mye på gang med forskjellige aktører, sier Atilla Haugen i Trøndelag droneservice, som leverer foto, video, industriell inspeksjon, oppmåling og søk- og redningstjenester med droner. Haugen forteller at Trøndelag droneservice i sommer fusjoneres med selskapet Airsens AS i Steinkjer. - Det gjør at vi blir fire operatører, og vi får en maskinpark som gjør oss til en av landets største droneentreprenører. Airsens har god erfaring, god

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

kompetanse på fotogrammetri, masseberegning og oppmåling. Vi utfyller hverandre godt, og sammen treffer vi hele bredden i markedet, sier Haugen. Haugen har jobbet i snart 15 år i bygg- og anleggsbransjen, som tømrer, byggeleder og selger. - Den bakgrunnen kommer godt med når man skal termografere bygg og anlegg. Jeg snakker fagspråket, og kjenner prosessene rundt både bygning, inspeksjon og etterkontroll ganske godt, sier han. Trøndelag droneservice har også gjort noen tunge investeringer i droner, blant annet en Matrice 210 RTK fra

DJI. - Med en Matrice er du lite begrenset når det gjelder type oppdrag og inspeksjoner du kan ta. Det er en helt avgjørende investering hvis du skal leke med de store guttene. Flere av anbudene vi har levert i det siste, er Matrice-dronen helt vesentlig, med en del sikkerhetsfunksjoner den har. I tillegg kan den brukes under tøffe værforhold. Så vidt meg bekjent er det også det beste alternativet med infrarødt kamera, og det er sentralt i inspeksjonsbransjen, samt søk og redning, sier Haugen.

THUNDERCLOUD LITE INTELLIGENT DRONEINSPEKSJON RASKERE, ENKLERE, TRYGGERE Uvær er den største trusselen mot det norske kraftsystemet. I 2016 var alternativkostnaden ved strømutfall i Norge over 700 millioner kroner. Av dette utgjorde langvarige, ikke-varslede avbrudd 500 millioner kroner. eSmart Systems leverer en komplett løsning bestående av software med automatisk gjenkjenning av komponenter og feil, og katalogisering av disse basert på type og geografisk posisjon. I løsningen følger også en drone og ryggsekk som gjør deg klar til beredskap. Du får alt du trenger; en ferdigkonfigurert drone med intelligent kommunikasjon til vår analyseplattform for bilder. Thundercloud Lite er verktøyet som bidrar med bedre, raskere og tryggere feilsøk ved utfall.

w: esmartsystems.com | m: +47 950 55 888

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

Våre tjenester: -Film -Foto -Inspeksjon

-RO3-lisensiert -EVLOS -Natt/mørke -Flytelefoni våren -18 -Lang erfaring

Tlf: 982 04 190 facebook.com/nordicaerials

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

嘀椀栀愀爀

一漀爀最攀猀猀琀爀猀琀攀搀爀漀渀攀甀琀瘀愀氀最

漀最渀攀猀琀攀渀愀氀琀愀瘀搀攀氀攀爀漀最琀椀氀戀攀栀爀℀

䔀氀攀䘀甀渀

眀眀眀⸀攀氀攀昀甀渀⸀渀漀 45 欀漀渀琀愀欀琀䀀攀氀攀昀甀渀⸀渀漀㌀㜀㐀㔀㘀

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

NY MED DRONE? DETTE MÅ DU VITE! Tekst: Jan Frantzen Foto: DJI

Bente Heggedal Løvold er seksjonssjef for Ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet. Her gir hun noen enkle og viktige råd til deg som nettopp har begynt å bruke drone. Hva er viktig for en ny droneoperatør å tenke på? – Det første du må gjøre er å sette deg inn i bruksanvisningen på dronen din. Ta deretter en tur inn på Luftfartstilsynet sine nettsider dronelek. no, og sørg for at du vet hvilket regelverk som gjelder. På nettsi-

Bente Heggedal Løvold

dene ligger også et nettkurs, som er enkelt og helt gratis for alle. Det er kun obligatorisk for RO2- og RO3operatører men det er ingen grunn til at ikke RO1-operatører også skal ta det kurset.

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Hva med forsikring? – Hvis du skal drive næring eller nytte er det obligatorisk med ansvarsforsikring, da må du handle det før du fyrer opp dronen. Hva er konsekvensen hvis noe skjer, og man ikke har forsikring? – Det er ganske alvorlig. Dersom man ikke har forsikring, kan man ifølge Luftfartsloven straffes med bøter og fengsel inntil et år. Skulle det skje noe alvorlig, er det hjemmel for streng straff. Hva kan gå galt når man er ute og ﬂyr? – Dronen kan falle ned, eller gjøre noe piloten ikke kan lastes for. Man skal være forsikret i henhold til det objektive ansvaret. Dersom dronen faller ned midt på E6, og biler kolliderer som en konsekvens, vil man være erstatningsansvarlig. Andre ting man må være oppmerksom på? – Droneoperatøren må alltid være

situasjonsorientert. Hvem andre kan være i luftrommet, hvem eier grunnen hvor du skal ta av og lande? De må du ha tillatelse fra. Er det en lufthavn, flyplass eller helikopterlandeplass i nærheten, må du være oppmerksom på andre luftfartøy. Er det snakk om en lufthavn, må du holde deg fem kilometer unna, eller ringe lufttrafikktjenesten og få en tillatelse. Det er også veldig viktig å vite at du har vikeplikt for annen luftfart, og at du må kunne se dronen til enhver tid. Hvis du skal fly BLOS – Beyond Line of Sight (utenfor synsrekkevidde), må du ha tillatelse. Den må man søke om, og det tar lang tid. Det er ikke for hvermansen. Du kan ikke fly BLOS som RO1-operatør, og ikke med modellfly, hvis du ikke er medlem av en klubb. Hva er den vanligste feilen nye droneoperatører gjør? – Ofte gjør de ingenting av det jeg nå har sagt. Jeg skulle ønske dronen ble værende i esken helt til man hadde gjort alt det andre. De færreste begynner med å følge reglene, de begynner først når ting går gærent. Det er ikke greit.

GDPR FOR DRONEPILOTER Kort bakgrunn, hva er GDPR og hvorfor er dette viktige for Norske dronepiloter? EUs personvernforordning, gjerne kalt GDPR (The General Data Protection Regulation), blir snart norsk lov. I tillegg får vi en ny personopplysningslov med særnorske bestemmelser. Det betyr at vi får nye regler for personvern i Norge. GDPR gir virksomheter nye plikter og enkeltpersoner nye rettigheter. Virksomheter som bruker droner må følge regelverket, gitt at dronene samler inn personopplysninger gjennom bilder, film eller andre sensordata. Hvilken endringer medfører GDPR for Norske dronepiloter? Det er viktig å merke seg at nytt regelverk styrker krav og forventning til å opptre med ansvarlighet ved innsamling og bruk av personopplysninger. Virksomhetene får både nye og endrede plikter, eksempelvis en mer omfattende plikt til å informere Datatilsynet om avvik og å gjennomføre en vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment - DPIA) for enkelte typer bruk av personopplysninger. Innebygd personvern blir nå en plikt, og det må virksomheter ta hensyn til når rutiner og systemer skal utarbeides. I tillegg må virksomhetene merke seg nye rettigheter for de det samles inn personopplysninger om. Virksomhetene må kunne håndtere rettigheter. Det krever forberedelser i form av rutiner, og i noe tilfeller også tekniske løsninger. Verken nytt eller gammelt regelverk har egne bestemmelser for droner. Innsamling og bruk av personopplysninger ved hjelp av droner må følge de samme generelle reglene som for annen bruk av personopplysninger. Virksomhetene må altså sette seg inn i bestemmelsene og se hva disse betyr for deres behandling av personopplysninger. Dette er en utfordring dronenæringen deler med andre næringer. Vi skal være forsiktige med å overdrive forskjellene mellom gammelt og nytt regelverk, i hvert fall hvis vi ser på de store linjene. Har du en kort veileder / anbefaling (gjerne punktvis) for dronepiloter? Hvis jeg skal velge et knippe råd til virksomheter som bruker droner, må det blir disse:

Stian Kringlebotn, Seniorrådgiver Datatilsynet

• Sett deg inn i personvernprisnippene. Har du forstått prinsippene, er det mye enklere å forstå de ulike bestemmelsene, og det er lettere å ta gode beslutninger. Prinsippene må følges, og GDPR sier sågar at virksomheten skal kunne påvise at prinsipper for behandling av personopplysninger overholdes. • Skaff oversikt over hvilke personopplysninger virksomheten behandler. Oversikt er en forutsetning for at arbeidet med å ivareta personvernet skal fungere. Etter GDPR skal virksomheten føre en såkalt protokoll over behandlingsaktiviteter. Denne skal inneholde en rekke informasjon om den enkelte behandling som virksomheten foretar, for eksempel formålet med behandlingen, kategorier av personopplysninger, sikkerhetstiltak og slettefrister eller prinsipper for nå personopplysninger slettes. • Gå igjennom virksomhetens rutiner for å informere om innsamling og bruk av personopplysninger. Ta stilling til om disse er gode nok til å oppfylle kravene i regelverket. • Sørg for at virksomheten har rutiner for sletting av personopplysninger. • Sørg for at virksomheten har oversikt over hvilke rettigheter folk har. GDPR fører med seg nye rettigheter, og virksomheten må kunne håndtere disse. • Bruk Datatilsynets nettsider for å få oversikt og veiledning om det nye regelverket. Hva skjer om man ikke følger loven? Gjennom GDPR får Datatilsynet et bredt spekter av virkemidler, fra informasjonsarbeid og veiledning til å forby en bruk av personopplysninger og overtredelsesgebyr. De svært høye maksimumssatsene for overtredelsesgebyrer har vakt stor oppmerksomhet, og har nok også vært en viktig grunn til at de nye reglene har fått stor oppmerksomhet. Frykt for økonomiske sanksjoner bør ikke være en hovedgrunn til å følge reglene, men virksomheter – i dronenæringen som i andre bransjer – bør merke seg at toleransen for å ikke bry seg er liten. Det såkalte ansvarlighetsprinsippet står sentralt i det nye regelverket. Jeg vil gjerne legg til en ting: Etter mitt syn, bør dronenæringen særlig merke seg de positive mulighetene som ligger i å lage atferdsnormer, såkalte bransjenormer. Datatilsynet skal ta stilling til om innholdet i normen er god nok. Her ligger det et potensial i å få avklart hvordan ting skal gjøres i praksis. Klare føringer i bransjenormer er særlig nyttige for små bedrifter, som ofte ikke har så gode ressurser for regelverksfortolkning i egen organisasjon.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

Bli godkjent droneoperatør Ønsker du å tilby dronetjenester eller søke uavhengighet fra eksterne leverandører? Vi integrerer droner i virksomheter og organisasjoner i flere ulike bransjer. Gjennom et bedriftstilpasset kurs får du maksimalt utbytte av Droneakademiets dyktige kursholdere og vi kan holde opplæring relatert til aktuelle problemstillinger for din organisasjon, eller din bransje. Vi sørger for at våre kunder får alt fra riktig trening, operasjonell dokumentasjon og forsikringer. - Alt du trenger for å utføre ubemannede luftfartsoperasjoner.

Erfarne instruktører Kursbøker Klasseromskurs Praktiske flygekurs Nettkurs Konsulenttjenester

Finn ut mer på ubemannet.no

Droneakademiet er | DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

leverandør av kurs- og konsulenttjenester innen ubemannet luftfart. www.ubemannet.no | info@ubemannet.no | +47 23 65 40 44

Kontaktpunkt: Axel Knutsen, Key Account Manager (t.v.) og Tor Øivind Skogseth, Assisterende ﬂysikringsdirektør i Avinor Flysikring AS.

MED FOKUS PÅ SIKKERHET Det vil være svært uheldig om det skulle skje noe alvorlig på grunn av en drone, konstateres det fra Avinor Flysikring.

Tekst: Jan Frantzen Foto: Avinor

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

- Hvis du bruker drone, er du per definisjon pilot, og det er viktig å huske på. Det sier Erik Lødding, kommunikasjonssjef i Avinor Flysikring AS - selskapet som leverer tårntjenester på flyplasser og flygekontrolltjenester for trafikken i norsk luftrom. Avinor Flysikrings viktigste kunder er flyselskaper og lufthavner. I midten av mai ble flytrafikken inn til Oslo lufthavn stanset i tjue minutter etter at en pilot observerte en drone i det kontrollerte luftrommet i nærheten av flyplassen. Det har vært lignende hendelser tidligere, og Lødding er opptatt av å unngå flere slike episoder. - Jeg har ikke tall på hvor mange ganger dette har skjedd, men vi er jo redd for at det skal skje igjen. Vi ønsker å jobbe konstruktivt med dronemiljøet, men sånne hendelser kan sette utviklingen i dronebruk tilbake, ved at det kommer større restriksjoner fra myndighetene for å være sikker på at det ikke skjer i fremtiden. Det er mange spennende muligheter med droner, men det er viktig at den ubemannede luftfarten harmoniserer med lufttrafikken som er i dag. Det vil være svært uheldig om det skulle skje noe alvorlig på grunn av en drone.

Ansvarlig Lødding vil ikke spekulere i hva som kan skje i forbindelse med et sammenstøt, men ønsker at luftrommet skal være så

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

trygt som mulig. - Jeg kan ikke understreke det nok: Bruker du drone, så er du pilot, i form av at du er ansvarlig for drone-fartøyet. Da må du sette deg inn i regelverket. Jeg skjønner at det er spennende å fyre opp en drone for å ta gode bilder, men det er viktig at man er sitt ansvar bevisst, sier han. Key Account Manager i Avinor Flysikring, Axel Knutsen, sier det er positivt for luftfarten at det kommer nye aktører på banen. Han forteller at selskapet også ser på egne muligheter for å bruke droner. - Alle teknologiske muligheter som kan hjelpe oss med å gjøre arbeidsoppgaver mer effektivt, er interessante. Avinor utvikler fjernstyrte tårn og selvkjørende brøytebiler, og vi vil absolutt se hvilke muligheter vi kan utnytte med droner også.

Tilpasning I forbindelse med sikker integrering av droner i luftrommet, sier Knutsen at Avinor Flysikring AS har startet et droneprosjekt som samler ressurser internt i selskapet. - Det går på hvor dronebransjen er på vei, hvilke krav som stilles til oss og hvordan må vi tilpasse oss. For vi vil ikke være en bremsekloss, vi vil hjelpe til for å sikre integreringen av droner i luftrommet, forteller han. Avinor Flysikring AS har også dialog med droneprodusenter og leverandører av dronedetektering, samt løpende

- Jeg har ikke tall på hvor mange ganger dette har skjedd, men vi er jo redd for at det skal skje igjen. Erik Lødding, kommunikasjonssjef i Avinor Flysikring AS

kontakt med myndighetene når det gjelder utvikling av regelverk. Sikkerhetskampanjer vurderes kontinuerlig, og selskapet har også en nettside med regelverk, som henvender seg til droneoperatører.

Samler aktører Tor Øivind Skogseth, assisterende flysikringsdirektør, er også til stede under intervjuet med Dronemagasinet. Han forteller at det, i samarbeid med moderselskapet Avinor, i nær fremtid skal arrangeres

workshops som fokuserer på sikkerhet og næringsutvikling. - Her vil vi samle brukere, premissgivere og tjenesteutøvere for å få dialog mellom interessentene, og for å sikre utvikling av luftrommet, slik at både sikkerhetsmessige og kommersielle forhold ivaretas. Både departement, tilsyn og UAS Norway vil bli invitert, for å samle tanker og gi råd om hva som vil fungere best mulig fremover.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

DRONER TESTES I POTETÅKEREN Erik Løvmos plantehelsekart får endelig mer oppmerksomhet.

Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen, Potatogoodness

- Dronebilder kan gi mye mer info om åkeren enn tidligere. Det blir en del av utviklingen fremover, sier Siri Abrahamsen, rådgiver i Norsk landbruksrådgivning Viken. Norsk landbruksrådgivning er involvert i et nitratprosjekt som handler om å finne ut hvordan man skal gjødsle de ulike potetsortene i åkeren, for å oppnå best mulig resultat. - Vi måler nitratkonsentrasjonen i bladene for å finne ut om den er optimal eller ikke. Vi ønsker å være sikre at vi treffer på riktig gjødsling av potetene, at det ikke er for mye eller for lite nitrogen. Det er fjerde året år dette prosjektet foregår, og det er flere muligheter tilgjengelige nå, blant annet droner. Vi vil trekke inn det

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

og se om det kan gi oss bedre resultater, sier Abrahamsen. - Vi har forventninger om at det kan gi en jevnere kvalitet på potetene, at man kan bruke dette til å treffe bedre på riktig gjødsling, sier hun. Her kommer Erik Løvmo, som Dronemagasinet har skrevet om tidligere, inn i bildet. Erik Løvmo lager såkalte plantehelsekart, som er en disposisjon over hvilke planter i åkeren som har god og dårlig helse. Han flyr over en gitt åker med sin eBee-drone og gjør en optisk klorofyllmåling. Bildene hans vil vise hvordan man kan utnytte avlingspotensialet bedre, og få en bedre og mer effektiv produksjon.

Norsk landbruksrådgivning vil nå teste ut disse plantehelsekartene i forbindelse med nitratprosjektet. Løvmo har dermed fått en god mulighet til å vise frem tjenesten sin. - Det har løsnet litt nå, og det å få med Norsk landbruksrådgivning på nasjonale prosjekter, er veldig moro. Men de er ikke så opptatt av selve dronene, det er resultatene, bildene, som er interessante for dem, sier han. Løvmo forteller at han har flere prosjekter som i startfasen. Mange er i ferd med å få øynene opp for droner i landbruket. - Det går bare en vei nå, og det er oppover, slår Løvmo fast.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

HVA BRUKES DRONER TIL I DAG? OG HVA BRINGER FREMTIDEN? Tekst: Jan Frantzen Foto: Sintef, Anders Martinsen

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Richard Moore forsker på droner ved SINTEF, som er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern. – Droner brukes i et veldig bredt spekter, fra hobbybrukere som tar bilder og film fra ferien sin, til inspeksjon av infrastruktur i industrien. Redningstjenester bruker også droner, spesielt til å skaffe seg oversikt over et åsted. Vi har bare sett begynnelsen på bruksområdene for droner. De blir stadig flere, og utviklingen går fort, sier Moore. I hvilke sektorer er bruken av droner kommet lengst? – Der hvor det er mye infrastruktur, som for eksempel i energisektoren – hos kraftselskap. Strømledninger er ganske utilgjengelige, spesielt i norske forhold, og da er droner et godt verktøy når det skal gjøres inspeksjoner. Man trenger fortsatt noen til å styre kameraet, og noen til å analysere dataen, men etter hvert vil dronene bli mer autonome og vi vil få software som kan behandle dataen mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Hvilket tidsperspektiv ser du får deg på dette? – Vi har et prosjekt pågående for Statnett, sammen med KVS Technologies og Nordic Unmanned, hvor vi skal utvikle et autonomt dronesystem som gjør at Statnett skal kunne ha en drone på hver transformatorstasjon, som skal kunne respondere på en alarm, samt gjøre regelmessige kontroller. Det er et forskningsprosjekt foreløpig, og vi utvikler en prototype som Statnett skal teste senere i år og neste år. De vil bruke testingen til å definere kravene til et system som skal kunne brukes ved alle transformatorene rundt i Norge, sannsynligvis innen 5 år.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

Hva med olje- og gassektoren, som er en viktig bransje for Norge? – Statoil og andre store selskaper har pågående prosjekter. Det jobbes utvilsomt med å implementere droner også i den bransjen, og de blir allerede brukt i noen sammenhenger. Det er mange rørledninger, beholdere og offshore-plattformer som vil kunne inspiseres sikrere og mer effektivt med droner. Også her vil autonomi bli en avgjørende faktor. Hva er det som gjenstår for at dette skal bli hverdagen? – Det handler i bunn og grunn om sikkerhet. Vi må bevise at teknologien er klar til å bli tatt i bruk, at det er trygt å gjennomføre autonome operasjoner. Da er sense and avoid et viktig tema, at dronen kan fornemme omgivelsene, og forstå dem, slik at den kan unngå kollisjoner og uhell. Hvilke endringer ser du for deg de nærmeste årene? – Kunstig intelligens kommer sterkere, og vi kommer til å se mange av de samme elementene som med selvkjørende biler. De definerer hvilke omgivelser de er i, og forholder seg til hvor det er mennesker, hvor det er andre kjøretøy, for så å ta fortløpende avgjørelser. Det samme får vi se hos droner. Så det er liten tvil om at UAS-systemer kommer til å bli mer og mer vanlig i mange forskjellige sektorer. Men det går nok noen år før du kan forvente å få pizza og kebab levert hjem med drone.

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

www.luminell.com/drone-lights/

2 x DL A on «DJI Phantom 4»

DL SERIES POWERFUL DRONE LIGHTS DESIGNED FOR PROFESSIONALS DL A

DL C

• • • •

2.300 LM (measured) 20 W / 100 gram 5–40 VDC Luminell UNITY wireless node

25.000 LM (measured) 250 W / 580 gram 20–30 VDC Luminell U UNITY wireless hub

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

HIGHEST LIGHT PERFORMANCE / LOWEST WEIGHT • SMART CONTROL AND CONNECTION FUNCTIONS

MANNEN BAK DRONEEVENTYRET Petter Muren er mannen bak utviklingen av verdens minste drone, og solgte selskapet han startet for over en milliard. Dronemagasinet fikk et innblikk i hans historie. Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

- Jeg husker at jeg fikk en følelse av å endelig lykkes. Jeg tenkte at det må være sånn en idrettsutøver føler det når han vinner OL-gull, sier Petter Muren. Han snakker ikke om øyeblikket da de solgte Prox Dynamics for 1,1 milliard, eller da de fikk solgt nanodronen Black Hornet til det amerikanske forsvaret. Muren snakker om den dagen i 2001 da han for første gang klarte å få et helikopter til å fly helt stabilt hjemme i stua si, etter flere tiår med forsøk og hundrevis av systemer som hadde smelt inn i veggene. - Jeg kunne bare gi gass, la det stige til den høyden jeg ønsket, stabilisere det der, og så sto det helt stille, forteller han. - Hva var nøkkelen til at du endelig klarte det? - Det er en komplisert forklaring som ligger bak, men det var én forutsetning som gjorde det enklere å få til: Jeg bygde et system med kontraroterende rotorer, altså to ganske like rotorer som står over hverandre og roterer hver sin vei. Det kansellerer en del ekle krefter, som et vanlig helikopter sliter med. Alt jeg hadde lest tilsa at det ikke var mulig å lage et stabilt helikopter, men jeg motbeviste det. Siden dette systemet ikke trengte fly fort fra A til B, gikk det an å tenke annerledes, og da fikk jeg det til, forteller han til Dronemagasinet.

Science ﬁction Muren var ikke helt som sine jevnaldrende da han gikk på skolen på 60-tallet. Han drømte ikke om å bli Elvis eller George Best. Han var enda mer urealistisk enn som så. - Jeg drømte om å kunne lage en bitteliten flyvende tallerken, en farkost som kunne fly foran meg på pulten, så godt som lydløst, og som jeg kunne kontrollere rolig og fint i mitt eget gutterom. Det var ren science fiction for 50 år siden, men nå er det mulig, sier han.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

Muren elsket modellfly som barn, og han ville konstruere dem fra bunnen. Byggesett var ikke spennende nok. - Det har nok ligget en liten konstruktør i meg, en oppfinner, helt siden jeg var liten skolegutt, konstaterer han. Vi spoler frem noen tiår. Til 90-tallet. Muren var blitt ingeniør, etter å ha gått på det som i dag er NTNU i Trondheim. På fritida dyrket han fortsatt modellfly-hobbyen sin, men han begynte å bli lei av norske værforhold. Snø, is og kulde. - Jeg fikk mer og mer lyst til å få til noe som kunne fly innendørs. Jeg hadde bygget ganske mange snodige rotorbaserte konstruksjoner frem til da, og de fleste av de jeg fikk opp i lufta, endte opp med å gå rett i veggen. De var ikke stabile, og gyroer og sånt var det veldig lite av. Teknologien fantes ikke ennå, men utover nittitallet bygde jeg sikkert hundre testmodeller, for å se om jeg greide å få dem til å bli stabile nok. Inspirasjonen var å lage noe jeg kunne fly inne i stua.

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Leketøy Kommersielle helikoptre skal som kjent fly fortest mulig fra A til B, de skal håndtere vær og store hastigheter, mens hvis man ønsker å fly i sin egen stue, kan man se bort fra de faktorene.

amerikansk tv. Fortsatt var dette et hobbyprosjekt for nordmannen. Han brukte kvelder og ferier på helikopteret sitt. På dagtid jobbet han med utvikling av videokonferansesytemer i forskningsavdelingen i Tandberg.

- Med den forutsetningen begynte jeg å endre litt på måten jeg testet på. Og det hjalp at jeg hadde aerodynamisk bakgrunn. Etter hvert kom jeg frem til denne rotorløsningen som var mer stabil, forteller han.

Militærdroner

Så begynte Muren å tenke på hvordan han kunne bruke dette nye konseptet for å lage et spennende helikopter han kunne ha det gøy med, og dessuten utnytte kommersielt.

Muren begynte nå også å fange interesse fra det amerikanske forsvaret, nærmere bestemt DARPA, etaten som har ansvar for å utvikle ny teknologi for militæret.

I 2004 fikk han kontakt med et leketøyselskap i Kina, som var interessert i et samarbeid. Muren bygget et helikopter på femti gram, med svært enkle komponenter, og sendte det til Hong Kong. Der likte man det man så, og Muren ble invitert til den kinesiske storbyen.

- De setter ut kontrakter til amerikansk industri, og var ute etter å lage et lite helikopterbasert system med kamera som sendte levende bilder tilbake til operatøren. Ingen trodde på dem når de snakket om det, så de ba om å få låne noen av mine bittesmå helikoptre for å ha med på et møte i Washington. Jeg var på konferanser og fikk høre hvor lenge det var mulig å fly med ny teknologi, og visste at jeg hadde helikoptre hjemme i stua som kunne fly ti ganger så lenge. Det

Ett år senere hadde selskapet utviklet produktet Blade Runner, som ble lansert i juli 2006 og blant annet vist frem hos David Letterman på

Blade Runner ble en kjempesuksess, og solgte i hundretusenvis av eksemplarer på høsten. Totalt ble det solgt rundt tre millioner helikoptre. Og Muren fikk fem prosent royalties.

var litt artig, humrer Muren. Dermed begynte kveldene å gå med til å jobbe for det amerikanske forsvaret, samtidig som Muren jobbet fulltid hos Tandberg – og brukte ferie og helger til leketøyseventyret.

Prox Så: Sommeren 2007. Muren og hans barndomsvenn Dag Henning Paulsen deltar i en UAV-konkurranse i Toulouse. De viser frem teknologien sin, og vinner. Mens de feirer over en bedre middag i Frankrike, bestemmer de seg for å starte Prox Dynamics. Muren får flere kolleger fra Tandberg med på laget, og putter fem millioner kroner av egne penger inn i prosjektet. - Enkelte ting var avgjørende: Man må alltid ha et bra team, og jeg fikk med meg en fantastisk gjeng gjennom kontaktnettet mitt, og jobben i Tandberg. Men du får ikke med deg gode folk uten en god idé, som er ambisiøs, men gjennomførbar. Og den må potensielt gi store gevinster. Da må du vite at det er et behov for det du lager, og du må tro nok på deg selv til at du ikke blir ledet ut av kurs. Muren og hans kolleger jobbet hardt og bygget sten for sten, og

i 2012 leverte de den første Black Hornet-dronen. Verdens minste UAV, med en vekt på 18,5 gram. I løpet av noen år skal de selge tusenvis av disse dronene til forsvarsmarkedet, samt politi og statlige sikkerhetsorganisasjoner. - Da vi fikk den første kontrakten hadde vi jobbet med det lenge, og sett utviklingen gradvis. Dessuten var det mye som kunne gå galt. Mye arbeid gjensto. Vi har hele tiden vært klar over at vi må jobbe videre og bli bedre, vi kan ikke lene oss tilbake og tro vi har klart det.

Milliardbud I 2016 var kundene blitt flere, og frierne begynte å komme på døra. Men Muren hadde ingen intensjoner om å selge selskapet. Planen var å sette det på børs. Amerikanske FLIR Systems, leverandører av termiske kameraer til helikoptre, ba om et møte tidlig i 2016 for å diskutere mulige samarbeid. Etter å ha fått nei til et bud på 100 millioner dollar, økte amerikanerne til 130 millioner - tilsvarende 1,1 milliard norske kroner. Da ble det vanskelig å si nei. Muren og hans

partnere solgte Prox Dynamics 29. november 2016. - Hva tenker man som gründer, når man selger til et ledende internasjonalt selskap for en sånn sum? - Egentlig var det overraskende liten forskjell fra dagen før. Det ser litt penere ut på bankkontoen, og det har gitt meg mulighet til å kjøpe seilbåt og hytte, men utover det har lite endret seg, sier Muren. Business as usual, med andre ord. Muren fortsetter med å jobbe hardt og utvikle nye produkter. Og i disse dager lanseres en tredje versjon av Black Hornet, med et helt nytt rotorsystem. UAV-produksjonen og utviklingen foregår fortsatt i Norge. - Det er klart at når FLIR betaler sånne summer for selskapet, så har de store forventninger til hva vi kan levere, sier Muren. Han har forpliktet seg til å bli med videre i minst tre år. - Har du et drømmeprosjekt du ikke har fått gjort ennå? - Nja… det er jo masse flyvende konsepter jeg drømmer om å lage. Men egentlig håper jeg å ta det litt roligere etter hvert.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

65 MENNESKELIV REDDET AV DRONER I FJOR

DJI med opplÃ¸ftende rapport. Tekst/Foto: Anders Martinsen

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

– Vi ønsket å bekrefte at droner kan bidra til å redde liv, sier Adam Lisberg i verdens ledende droneprodusent, DJI. Selskapet har laget sin andre årsrapport om hvor mange menneskeliv som er reddet verden rundt, takket være droner. - Vi fant 65 personer i løpet av det siste året som ble reddet ved hjelp av droner. Og da snakker jeg om alle slags droner, av alle produsenter, sier Lisberg til Dronemagasinet. - Vi er glad for å se at teknologien som fins i dag gjør en forskjell, og denne rapporten bidrar til å vise betydningen av droner, og hvorfor vi trenger dem i samfunnet. Folk som ikke vet så mye om droner har kanskje en del frykt, de forbinder dem bare med militæret. Rapporten viser endringen dronene har brakt inn i offentlig sikkerhet, i tillegg brukes droner mye til inspeksjon, og her vil de bidra til at folk ikke blir skadet på jobb. Men det er vanskelig å sette tall på. - Kan du gi et eksempel på et tilfelle hvor droner har reddet liv? - Det tilfellet som virkelig skilte seg ut, er et fra Storbritannia i februar. I et svært landlig område i Lincolnshire fikk man en rapport om en bilulykke klokken 2 om morgenen. Da redningstjenestene ankom fant de en bil med blod på dashbordet, men de fant ingen mennesker. Det var kaldt og mørkt, og de hadde ikke helikopter, men de hadde en drone med termisk kamera som de sendte opp, og som plukket opp personens varmesignatur i en grøft. Sannsynligvis ville han ha dødd dersom han hadde ligget der til morgenen, sier Lisberg.

- KUNSTIG INTELLIGENS VIL SKILLE KONKURRENTENE Daniel Glasser i Neurala mener KI i droner vil bli avgjørende i nær fremtid. Tekst/Foto: Anders Martinsen

– Teknologen med kunstig intelligens er tilgjengelig allerede. Utfordringen er at droneindustrien har vokst så raskt at mange bedrifter har nok bare med å anskaffe seg droner. Nå må de i tillegg begynne å tenke på hvordan de kan gjøre dem smartere, og det er en ny stor endring. Endringer skjer vanligvis ikke så raskt, sier Daniel Glasser i programvareselskapet Neurala. Firmaet jobber med maskinlæring og kunstig intelligens, noe de har fått betydelig oppmerksomhet for internasjonalt de siste årene. – En drone med den beste tilgjengelige kunstige intelligensen, hva vil den kunne gjøre for oss i dag? – Den kan fly på egen hånd rundt objekter av interesse, og den kan oppdage bestemte områder eller objekter den har blitt lært opp til å finne. Den kan samle ekstra data, ta ekstra bilder, zoome inn nærmere rundt de aktuelle områdene, og rapportere tilbake om hva den har sett. Etterpå kan du gjøre en mer detaljert analyse for å finne de spesifikke områdene med feil, rust, korrosjon, eller hva det måtte være. Neurala leverer ikke datakraft, de leverer selve hjernen i kunstig intelligens skreddersydde løsninger med bakgrunn i kundens data. Det fins foreløpig ikke én løsning som passer alle, forteller Glasser, for alles data er forskjellig. Selskapet har eksistert siden 2006, og grunnleggerne av har flere tiår bak seg innen KI. Glasser mener erfaringen de har opparbeidet seg, er avgjørende. – Kunstig intelligens er en kunstform, like mye som det er en vitenskap, og det er forskjellige måter å bygge KI-nettverk på. Derfor er det er viktig å ha erfaring for å kunne levere gode resultater. Vi har mange forskjellige patenter bak vår teknologi, som gir oss et fortrinn overfor konkurrentene. Mange av de store selskapene der ute bruker utelukkende de store åpne kildekodene, som Google og Caffe. Vi jobber også med dem, men vi har vår egen plattform i tillegg, som gir oss ytterligere muligheter og verktøy. – Hva kommer til å skje på dette området det nærmeste året? – Vi kommer til å se flere selskaper som begynner å ta i bruk denne teknologien, og vi kommer til å se at de selskapene som bruker KI-løsninger, og er i stand til å utnytte dem, vil bli raskere og mer effektive. De kommer til å begynne å skille seg fra konkurrentene sine. Det vil bli den store forandringen. Den begynner nå, og vil bli enda tydeligere fremover.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

NOE AV DET BESTE FRA XPONENTIAL

EASTWINGS: kan asiatiske Eastwings utfordre transportmarkedet for droner? 64

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

FALLSKJERMER FOR DRONER Tekst/Foto: Anders Martinsen

For Eden Attias i ParaZero handler det om å løse bransjens primære utfordring - sikkerhet. Selskapet ParaZero, som ble dannet i Israel i 2014, utvikler og selger sikkerhetssystemer til droner. Produktet SafeAir er en fallskjerm som skal hindre dronene i å kollidere med bakken. - Slik dagens markedssituasjon er, bestemte vi oss for å for lage et produkt for ettermarkedet. En komplett løsning som tillater droner å fly over mennesker, utover synsrekekvidde. Dette gjelder både industridroner, som for eksempel til inspeksjon, og til forbrukerdroner som Mavic og Phantom, sier CEO Eden Attias til Dronemagasinet. - Vi måtte finne noe som var veldig lett og enkelt, og vi klarte å lage et system som er på rundt 100 gram – med all elektronikk inni. Det er helt autonomt, og du trenger ikke å koble det til dronen. Bare klips det på, og gå ut for å fly. Det kan identifisere enhver kritisk situasjon, og da vil fallskjermen

åpne seg og sørge for at det er en minimal risiko for at noe skal skje. - Hva slags teknologi er det som gjør at fallskjermen utløses? - En kombinasjon av sensorer og IMU, som identifiserer situasjonen rundt dronen. Det er en sanntidsalgoritme som behandler alle disse dataene, og når den identifiserer at et parameter har blitt brutt, igangsettes en sekvens som starter med at motoren slås av og fallskjermen til slutt utløses. Produktet er allerede tilgjengelig på markedet, og Attias sier at systemene har bestått en rekke tester for å møte den nødvendige standarden. Dette for å muliggjøre sikre flyturer i be-folkede og urbane områder.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

SLIK SKAL DU KUNNE FLY BLOS Precision Hawk har laget en rapport for hvordan man skal kunne fly trygt utenfor synsrekkevidde. Tekst/Foto: Anders Martinsen

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

– Dersom droneindustrien skal ta neste steg, og utnytte teknologien, må vi kunne fly utenfor synsrekevidde (BLOS), sier Michael Chasen. Han er CEO i det amerikanske selskapet Precision Hawk, som produserer droner og dessuten utvikler programvare og sikkerhetssystemer. – Om det er for å frakte gods, eller utføre sikkerhetsoperasjoner, må dronene kunne fly 30-40 kilometer, og kanskje mer, for å utnytte mulighetene. Jeg tror at vi for første gang komme til å se dette i massiv skala i løpet av det neste året, sier Chasen. For øyeblikket har ingen lov til å fly BLOS i USAs luftrom uten autorisasjon fra luftfartstilsynet (FAA). Precision Hawk står bak Pathfinder-rapporten - en plan for å utføre trygge droneoperasjoner utenfor synsrekkevidde. Rapporten har gitt viktig informasjon til FAA, og konkluderer med at det er tre nødvendige komponenter for BLOS-operasjoner: - Sikkerhet, operatøropplæring og teknologi til å identifisere om luftfarkoster er samarbeidende eller ikke. Rapporten går inn i detalj på de tre områdene. Målet er å gi alle en mal for hvordan alle kan sette sammen en «safety case» og bruke droneteknologi over lengre avstander, sier Chasen. – Det virker litt rart utenfra, at dere har en million droner i USA, men bare nitten selskaper som kan fly BLOS? – Jeg tror mange ikke er helt innforstått med hvordan de skal sette sammen en korrekt «safety case». Vi har lansert en konsulentpraksis for å hjelpe folk med dette, og vi tror vi kan bistå mange operatører med å få sine autorisasjoner. Dessuten, sier Chasen, er teknologien ganske ny på markedet. Han tror vi kommer til å se en kraftig økning i BLOS-operasjoner i USA fremover. –Det nærmeste året tror jeg vi får se mange nye BLOS-autorisasjoner, og tusenvis av droner i luften. Men det er ingenting, sammenlignet med de neste fem årene. Vi er fortsatt i startfasen for denne teknologien, og droner som flyr over lange distanser. Alt begynner i 2018, sier Chasen.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

LAANC: ET AMERIKANSK GJENNOMBRUDD Prosjektet startet da Jay Merkles kollega tryglet ham om hjelp i heisen. Tekst/Foto: Anders Martinsen

Det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) har mottatt en rekke forespørsler fra kommersielle droneoperatører de siste par årene, om dispensasjon for å fly i kontrollert luftrom, utenfor synsrekkevidde eller over folkemengder. Disse søknadene har tatt lang tid å behandle. Løsningen fra FAA er systemet LAANC (Low Altitude Authorization and Notification Capability), som skal gi kommersielle dronepiloter autorisasjon mer eller mindre i sanntid. Systemet vil bli implementert trinnvis frem til september.

Samarbeid Under Xponential i Denver møtte Dronemagasinet Jay Merkle, som er Deputy Program Manager i FAA. Han forklarte oss at da de nye reglene for ubemannede flyoperasjoner i de amerikanske

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

luftfartsforskriftene kom, skjønte han at det ville komme et enormt antall søknader om autorisasjon. – Jeg traff en kollega i heisen i august 2016, og han tryglet meg om å finne en automatisert måte å gjøre dette på, slik at vi ikke ble overveldet av manuelle prosesser. Jeg dro til sjefen min og sa at dette må vi finne ut av. Og vi visste at vi hadde forutsetningene for å få det til. Utfordringen var at vi liker å bygge ting selv, vi liker å ha kontrollen, men vi kunne ikke bevege oss like raskt som UASbransjen hvis vi brukte våre tradisjonelle prosesser for utvikling. Så vi bestemte oss for å samarbeide med industrien, og det var en utfordrende forandring. Men selve teknologien var faktisk ganske enkel å utvikle, selv om det var noen heftige diskusjoner underveis, sier Merkle. LAANC fungerer slik: Dronepiloter søker om tillatelse gjennom

automatiserte applikasjoner. Forespørslene kontrolleres mot luftromdata i FAAs datasystemer. Hvis denne blir godkjent, mottar pilotene sin fullmakt i nær sanntid. LAANC gir også FAAs flytrafikk informasjon om hvor og når planlagte droneoperasjoner vil finne sted. Dette gjelder operasjoner i identifiserte soner under 400 fot i kontrollert luftrom rundt flyplasser. – Hvordan har luftfartssektoren tatt imot LAANC? – Den generelle luftfarten er ganske bekymret for droner, spesielt den delen som utfører offentlige sikkerhetsoppdrag, for eksempel helikoptre innen søk og redning. De opererer i de samme områdene som droner, så vi måtte ta hensyn til mange bekymringer og regler på veien. Industrien er veldig takknemlig for at ansvarlige droneoperatører virkelig ønsker

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

Administration Federal Aviation Administration

UAS Facility Map Decision Flow Chart UAS Facility Map Decision Flow Chart

programmer som LAANC, slik at de vet at de opererer trygt i luftrommet. Sikkerhet av droner er viktig, slik at dronenæringen også forblir viktig, sier Merkle.

A facility map does not give you permission to ﬂy a drone within controlled airspace.

UAS FACILITY MAP DECISION FLOW CHART

A facility does give request you permission to ﬂyFAA a drone withintocontrolled airspace. You mustmap submit annot on-line and receive approval ﬂy in Class B, C,

Ett skritt videre

D, and Surface Area E airspace. You must submit an on-line request and receive FAA approval to ﬂy in Class B, C, D, and are Surface airspace. Below someArea stepsE that may help reduce the time it takes the FAA to process your Airspace Authorization request. Below are some steps that may help reduce the time it takes the FAA to process your Airspace Authorization request.

Decide where you want to ﬂy (such as the address and Decide where you want to ﬂy Latitude/Longitude.) (such as the address and Latitude/Longitude.)

Open the map and type the address or Lat/Long where Open the map and type the you want to operate in the address or Lat/Long where UAS SEARCH Facility Map Decision Flowlocated Chart bar at the you want to operate in the top left corner of the screen. UAS SEARCH Facility Map Decision Flowlocated Chart bar at the top left corner of the screen. UAS Facility Map Decision Flow Chart

https://www.faa.gov/uas/request_waiver/uas_facility_maps/flow_chart/

21.05.2018, 20)28

Identify the altitude in the grid. This altitude is measured in feet Identify the altitude in the grid. above the ground level. If the This altitude is measured in feet proposed Identify theoperation altitude falls in theingrid. above the ground level. If the multiple grids,is identify the in lowest This altitude measured feet proposed operation falls in altitude in all the grids above the ground level.inIfwhich the multiple grids, identify the lowest you want to operate.falls in proposed operation altitude in all the grids in which multiple grids, identify the lowest you want to operate. altitude in all the grids in which you want to operate.

21.05.2018, 20)28

Side 1 av 3

Find the Latitude Longitude (Lat Long) of the cursor Find the Latitude Longitude located on the lower left (Lat Long) of the cursor corner of Latitude the map.Longitude Find the located on the lower left (Lat Long) of the cursor corner of the map. located on the lower left corner of the map.

UAS Facility Map Decision Flow Chart

Submit an airspace authorization request Submit an airspace in compliance with the authorization request map altitude to operate Submit an airspace in compliance with the in that specificrequest location. authorization map altitude to operate in compliance with the in that specific location. map altitude to operate in that specific location.

21.05.2018, 20)28

Authorization requests for an altitude in excess of the map altitude will require further coordination. https://www.faa.gov/uas/request_waiver/uas_facility_maps/flow_chart/

Side 2 av 3

https://www.faa.gov/uas/request_waiver/uas_facility_maps/flow_chart/

Side 2 av 3

https://www.faa.gov/uas/request_waiver/uas_facility_maps/flow_chart/ Page last modiﬁed: January 30, 2018 12:52:29 PM EST

Side 2 av 3

This page was originally published at: https://www.faa.gov/uas/request_waiver/uas_facility_maps/ﬂow_chart/

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Han slår fast at LAANC er et gjennombrudd, fordi det er den første helautomatiske leveransen av luftromsautorisasjon. – Det er et gjennombrudd i teknologi og politikk, men det er også et skritt på vei til et større initiativ, noe som kalles «Unmanned Traffic Controll» (UTM), som dreier seg om å operere dronen trygt i et eget styringssystem, der flygelederne ikke trenger å gi instrumentflyveregler. Det mottar operatørene gjennom en rekke applikasjoner under UTM-paraplyen. Det neste trinnet er trolig identifikasjon av dronene i luftrommet, slik at legitime droneoperatører kan gjenkjennes. Dette er et viktig springbrett for å kunne operere dronene utenfor synsrekkevidde, sier Merkle. LAANC ble tatt i bruk i enkelte regioner i april i år. De geografiske områdene vil bli utvidet i seks runder frem til 13.september. Da vil systemet dekke cirka 500 flyplasser i USA. Ytterligere utvidelser vil deretter bli vurdert. Vi spurte Avinor om LAANC modellen er aktuell for Norge? - Avinor Flysikring vurderer kontinuerlig nye teknologiske fremskritt i bransjen, og LAANC er intet unntak. Med LAANC har FAA utviklet et spennende konsept for å integrere droner i luftrommet. Vårt eget droneprosjekt har fått systemet demonstrert av FAA i USA, og vil følge utviklingen av UTM systemer tett i tiden fremover, sier Axel Knutsen i Avinor Flysikring AS til Dronemagasinet

䴀伀䐀䔀䰀䰀䔀刀匀⸀渀漀吀攀氀攀昀漀渀⼀䔀ⴀ瀀漀猀琀吀攀氀攀昀漀渀㌀㌀㌀㜀㠀吀攀氀攀昀漀渀琀椀搀攀爀㄀㨀 ⴀ ㄀㘀㨀 ⠀洀愀渀搀愀最琀椀氀昀爀攀搀愀最⤀ 䔀ⴀ瀀漀猀琀瀀漀猀琀䀀洀漀搀攀氀氀攀爀猀⸀渀漀

씀瀀渀椀渀最猀琀椀搀攀爀䴀愀渀搀愀最ⴀ昀爀攀搀愀最䰀爀搀愀最

㤀㨀 ⴀ ㄀㘀㨀㌀ JUNI 2018 ㄀㨀 ⴀ ㄀㐀㨀

䈀甀琀椀欀欀攀渀椀吀渀猀戀攀爀最

| NO.9 | DRONEMAGASINET | 73 一漀爀眀攀最椀愀渀䴀漀搀攀氀氀攀爀猀䄀匀

匀攀洀猀戀礀瘀攀椀攀渀㄀㔀㈀㌀㄀㜀匀攀洀

KOMMENTAR | RUNE SCHLANBUSCH

DRONETEKNOLOGIENS HØYBORG – XPONENTIAL 2018 Etter en svært hektisk uke på Xponential, ifølge dem selv verdens største trade show for ubemannet og robotteknologi, er inntrykkene selvfølgelig mange og overveldende. Samtidig er spørsmålene mange når man prøver å summere opp i ettertid. Hva var egentlig nytt? Hvor nærme var egentlig det nyutviklede produktet markedet? Kan jeg stole på at sensoren egentlig gir like god oppløsning som salgssjefen sier, når han ikke kan dele spesifikasjonene? Hvis en tar for seg det store bildet så er prosessering et av årets store nøkkelord, gjerne kombinert med intelligens, autonomi og livslang læring. En av trendene som blir enda tydeligere er såkalt edge-prosessering. Kunden er utålmodig og vil ha svarene straks, viktige avgjørelser skal tas, helst mens dronen fortsatt er i luften. En annen het potet for året er BVLOS. Ifølge FAA har de så langt gitt 14 ulike godkjenninger, stort sett for nattflyging og med observatør eller annenpilot; FLIR med sin PD-100 var det eneste unntaket. For å bøte på dette ble det presentert noen nyvinninger innen sense and avoid. Høyest ute var PrecisionHawk som presenterte løsning med ADS-B transponder for sanntidsinformasjon og avklaring mellom fartøy samt såkalt Passive Acoustic Non-cooperative Collision-Alert System (PANCAS) som detekterer andre fartøy på 10km avstand med direkte advarsel til pilot. Om dette vil redde en stakkars fallskjermhopper vites ikke. For LIDAR er avstand fortsatt et problem siden det krever relativt høy effekt, og dermed forsiktighet for øyne. Et friskt pust var IRIS Automation, som hovedsakelig jobber med optisk kamera, og påstår at dette er nok, og at det er en misforståelse at kamera ikke er robust nok, men jeg har vanskelig for å se en silver bullet. Trenden med plattformer i flere lag er også et tema som har økende fokus. Typisk dreier det seg om bakke- eller vanngående plattformer (les biler og båter) som kan sende ut droner både over og under

vann for å samle inn data og ev. manipulere objekter. For de som har riktig god råd inkluderer dette også satellittdata. Potensielle applikasjoner er mange, som f.eks. traktor med drone, overvåking av havnebasseng eller inspeksjon av offshorestrukturer. På navigasjonssiden så er det spesielt interessant med satellittmottakere fra multiple satellittsystemer, samt L5 båndet (og tilsvarende) med moderne signaler som har bedre karakteristikk (lengde) og dermed bedre nøyaktighet, spesielt vil en merke en bedring i bymiljø (multipath). Chip-produsenter påstår 30cm oppløsning, men en test utført i en finsk by med bebyggelse på 6 etasjer konkluderte med en nøyaktighet på under 10 cm! Et annet friskt pust som er i emning er solid state lidars; lidar på chip med multiple bånd, eye safe, 120 grader field of view, 150 meters rekkevidde med under 5 cm oppløsning på 100 m, svært høyt dynamisk område, lokal prosessering med objekt-deteksjon, klassifisering, målfølging og avansert persepsjon, for å nevne noe. Nevnte jeg ingen bevegelige deler, og neglisjerbart strømforbruk? Og pris ned mot $250 (volum) virker ikke akkurat avskrekkende! Et siste friskt pust som det har vært snakket om en stund, men som begynner å materialisere seg er brenselsceller. Prisen er relativt stiv sammenliknet med batterier, men når multirotor nærmer seg 3-4 timers flytid bør det i mange sammenhenger allikevel begynne å bli interessant. I tillegg til prisen krever systemet en minimumsvekt, slik at farkostvekten bør opp i noen kilo for at gevinsten skal kunne hentes ut. Eksempelvis viser en produsent til ca. 3 timer flytid med take-off-vekt på rundt 18 kg med 5 kg nyttelast for multirotor. For å oppsummere skjer det, som alltid, mye spennende i år også, men det virkelig gledelige er at takten bare øker og øker!

Rune Schlanbusch 74

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

FRITAK FOR MVA PÅ DRONER Kjøper eller leaser du droner og utstyr for kommersielt bruk? Da kan du glede deg over fritak for MVA når du kjøper eller leaser utstyret. – Men vær nøye. Kravet til dokumentasjon er strengt, sier regnskapsfører Gunhild Berntsen. Tekst: ANDERS MARTINSEN & HEIDI DITLEFSEN

ronemagasinet tok kontakt med Skatteeaten og avdelingsdirektør Elisabeth Fischer for å få klarhet i hvilke merverdiavgiftsregler (MVA) som gjelder for droner til kommersielt bruk.

Er det MVA på droner? – Merverdiavgiftsloven har fritak for merverdiavgift for omsetning av luftfartøy på visse vilkår, jf. Merverdiavgiftsloven § 6-10. Droner kan omfattes av dette fritaket, og vil være fritatt for merverdiavgift når vilkårene i § 6-10 er oppfylt. Det vil si når omsetningen eller utleien skjer til yrkesmessig luftfartsvirksomhet eller gjelder militære luftfartøy. Salg av droner til privat bruk er ikke omfattet av fritaket som omtales i merverdiavgiftsloven § 6-10. Hva kan være godkjent dokumentasjon som tilfredsstiller deres krav om dokumentasjon for at virksomheten driver kommersielt ved bruk av droner? - Det er selger som har ansvar for å dokumentere at omsetning er fritatt fra merverdiavgift. I tilfeller hvor vilkårene for fritak er oppfylt, bør selger sørge for å ha dokumentasjon for dette regnskapet. Det kan for eksempel være dokumentasjon fra kjøper om at dronen er solgt til yrkesmessig luftfartsvirksomhet. Hvis det er slik at de som driver yrkesmessig luftfartsvirksomhet blir tildelt et unikt operatørnummer av

Luftfartstilsynet, kan dette operatørnummeret legges til grunn som dokumentasjon på fritaket. Det vil si at kjøpers operatørnummer framgår av selgers salgsdokumentasjon. Hva med produkter og tjenester som et resultat fra bruk av drone? – Utgangspunktet er at omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig med mindre de er særlig fritatt eller unntatt i merverdiavgiftsloven. Det blir for omfattende å gå inn på alle fritak og unntak her, men det er ingen særlige unntak eller fritak for tjenester/produkter ved bruk av droner. Dersom droner brukes i utføring/produksjon av fritatte eller unntatte tjenester/varer så vil omsetningen bli fritatt/unntatt etter de alminnelige regler. Hvordan må salgsleddene forholde seg til dette? – På generelt grunnlag er det slik at alle virksomheter er forpliktet til å sette seg inn i det regelverket som gjelder for deres virksomhet og å etterleve dette. Hva med forskning og utvikling, vil dette være å betrakte som kommersiell bruk av droner? – På generelt grunnlag viser vi til at vilkår for fritak er at luftfartøyet er til ervervsmessig luftfartsvirksomhet. Forskning og utvikling er et vidt begrep og vil favne en rekke ulike virksomheter og aktiviteter. Forskning og utvikling

vil kunne være virksomhet med ervervsmessig luftfartsvirksomhet. Det avgjørende er da at fartøyet er til luftfartsvirksomhet som er en kommmersiell virksomhet. Teknologien utvikler seg raskt. Det betyr at mange kjøper seg droner og tilhørende utstyr på et tidspunkt, men gjør nødvendig oppgradering eller reparasjon senere. Er det MVA fritak på produkter som man kjøper inn senere som skal monteres på en drone brukt kommersielt? – Som nevnt tidligere er driftsutstyr til luftfartøy fritatt når det leveres sammen med luftfartøy etter merverdiavgiftsloven § 6-10 første ledd. Det samme er varer som leveres i forbindelse med utføring av tjenester i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av luftfartøy eller driftsutstyr til luftfartøy. Etterlevering eller senere kjøp av driftsutstyr er ikke omfattet av fritaket. Bytte av batterier er heller ikke omfattet. Leaser du? Ordinære leieforhold omfattes av fritaket. Leasing er ikke regulert særskilt. Det reelle forholdet er imidlertid avgjørende. Leasingavtaler som innebærer omsetning eller utleie av luftfartøy vil derfor være omfattet av fritaket slik at vederlaget eller leien være fritatt for merverdiavgift.

Denne artikkelen har stått på trykk tidligere i Dronemagasinet nr. 2 - 2016

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Telenor har det raskeste mobilnettet i Norge! Basert på Ookla Speedtest Intelligence kåring (01.07.17). Opplevd hastighet varierer etter kapasitet og andre forhold. Se telenor.no

Jobben vi gjør på dekning gir resultater. Speedtest fra Ookla er en av verdens mest brukte apper til å måle hastighet. Bare i Norge har appen ca. 50.000 målinger med mobilen per måned. Telenor-kunder har aldri før kunnet surfe så raskt på mobilen som nå. Som medlem av UAS Norway har du spesielt gode betingelser hos Telenor, kontakt oss i dag på tlf. 09000.

JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

DIN TOTALLEVERANDÃ&#x2DC;R

SCANDINAVIAN DRONE 78

www.scandinaviandrone.no

| DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018

Our coasts and oceans need to be preserved. Remote sensing is a key element to meet the strategic goals of monitoring and protecting our coastlines. The PX-31 is a multipurpose Unmanned Aircraft System (UAS) with the payload capacity for a diverse suite of sensors for extended duration maritime surveillance and environmental monitoring missions. Knowing that the high Northern latitudes require special features to cope with harsh weather and long range communication, the PX-31 leverages from a national team of experienced R&D and technology providers with more than a decade of experience in beyond-line-of-sight operations with fixed-wing UAS operations. We can do it! The future is unmanned. JUNI 2018 | NO.9 | DRONEMAGASINET |

maritimerobotics.com

䐀䨀䤀䔀渀琀攀爀瀀爀椀猀攀戀礀䔀氀攀昀甀渀䘀漀爀  欀甀渀渀攀礀琀攀戀攀猀琀洀甀氀椀最猀攀爀瘀椀挀攀琀椀氀瘀爀攀瀀爀漀昀攀猀樀漀渀攀氀氀攀欀甀渀搀攀爀栀愀爀瘀椀瀀 䔀氀攀昀甀渀渀 漀瀀瀀爀攀琀琀攀琀攀渀攀最攀渀䔀渀琀攀爀瀀爀椀猀攀愀瘀搀攀氀椀渀最⸀ 嘀爀攀渀欀欀攀氀瀀攀爀猀漀渀攀爀栀愀爀最漀搀攀爀昀愀爀椀渀最洀攀搀戀攀搀爀椀昀琀攀爀猀漀洀猀琀椀氀氀攀爀栀礀攀欀爀愀瘀琀椀氀氀攀瘀攀爀椀渀最猀搀礀欀琀椀最栀攀琀漀最猀攀爀瘀椀挀攀⸀ 嘀椀最樀爀瘀爀琀戀攀猀琀攀昀漀爀愀琀搀甀猀漀洀瀀爀漀昀攀猀樀漀渀攀氀氀戀爀甀欀攀爀攀爀嘀椀猀椀欀爀攀琀爀愀猀欀漀最瀀爀漀昀攀猀樀漀渀攀氀氀漀瀀瀀昀氀最椀渀最栀漀猀漀猀猀⸀ 吀椀氀最樀攀渀最攀氀椀最渀爀搀攀琀最樀攀氀搀攀爀℀ 嘀椀氀愀最攀爀昀爀攀爀琀椀氀攀渀栀瘀攀爀琀椀搀愀欀琀甀攀氀氀攀搀爀漀渀攀爀Ⰰ 搀攀氀攀爀漀最琀椀氀戀攀栀爀⸀ 䘀漀欀甀猀瀀 琀椀氀最樀攀渀最攀氀椀最栀攀琀漀最氀攀瘀攀爀椀渀最猀琀椀搀最樀爀愀琀搀甀栀愀爀甀琀猀琀礀爀攀琀漀瀀攀爀愀琀椀瘀琀渀爀搀甀戀攀栀瘀攀爀搀攀琀⸀ 䬀漀渀琀愀欀琀漀猀猀最樀攀爀渀攀昀漀爀琀椀瀀猀漀最爀搀漀洀栀瘀椀氀欀攀甀琀猀琀礀爀猀漀洀攀爀洀攀猀琀攀最渀攀琀琀椀氀漀瀀瀀最愀瘀攀渀攀搀甀猀欀愀氀甀琀昀爀攀⸀ 一漀爀最攀猀戀攀猀琀攀甀琀瘀愀氀最愀瘀䔀渀琀攀爀瀀爀椀猀攀洀漀搀攀氀氀攀爀昀爀愀䐀䨀䤀⸀ 一漀吀愀欀漀渀琀愀欀琀昀漀爀琀椀氀戀甀搀⸀

吀氀昀㨀 ⬀㐀㜀㌀㜀㐀㜀㈀㐀㐀䴀愀椀氀㨀攀渀琀攀爀瀀爀椀猀攀䀀攀氀攀昀甀渀⸀渀漀 80 | DRONEMAGASINET | NO.9 | JUNI 2018