Universitetet i Agder
6 Kvalitet i forskning – gjennomgang og analyse av vurderinger av søknader om ekstern finansiering fra UiA til Forskningsrådet og Horisont 2020 Forskningskvalitet kan vurderes på en rekke forskjellige måter. På makronivå, som på nasjonalt nivå eller institusjonsnivå, benyttes ofte ulike indikatorer som er ment å gi en indikasjon på kvaliteten ved forskningen som utføres i et nasjonalt fagmiljø eller ved en bestemt institusjon. Eksempler på slike indikatorer fra det norske forsknings- og styringssystemet er andel forfatterandeler i nivå 2-tidsskrift, verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk samt bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk. Bruken av slike indikatorer, og særlig bibliometriske indikatorer, for å vurdere forskningskvalitet er omstridt av flere grunner78. Én grunn til dette er at indikatorer ikke fanger kompleksiteten som ligger bak vurderinger av forskningskvalitet, f.eks. vil det ofte være slik at hva som er å anse som forskning av høy kvalitet vil variere mye fra fag til fag. I tillegg kan de ulike fagene ha ulike tradisjoner og rammebetingelser som gjør at etablerte indikatorer i liten grad er egnet for disse. Den tradisjonelle og mest aksepterte formen for vurdering av forskningskvalitet er fagfellevurdering, hvor kvaliteten i forskningen vurderes av fagfeller med kjennskap til de relevante kvalitetsstandarder. I praksis skjer vurdering av forskningskvalitet først og fremst gjennom fagfellevurdering av vitenskapelige artikler. En annen, men også viktig måte som forskningskvalitet blir vurdert på, er gjennom fagfellers evaluering av søknader om eksterne forskningsmidler. Gjennomgangen og analysen i dette kapitlet baserer seg på denne formen for fagfellevurdering og evaluering for å kunne si noe om kvalitet i forskning ved UiA. Denne formen for evaluering skiller seg fra fagfellevurderingen av artikler på en rekke viktige områder. For det første så er vurdering av søknader
78
fremtidsrettet – man blir evaluert på den forskningen man planlegger å gjennomføre, og ikke den som allerede har blitt gjennomført. Dette gjør at evaluering av kvalitet i søknader kan si noe mer om en forskers eller institusjons ambisjonsnivå og posisjon i henhold til forskningsfronten. For det andre så vil en vurdering av søknader gjerne være mer objektiv og kvantitativ enn vurdering av artikler. Der søknader ofte vurderes etter forhåndsdefinerte kriterier og karakterer blir satt, vil nok evaluering av artikler til tider være mer subjektiv og prisgitt de enkelte fagfellenes preferanser. For det tredje så vil man i søknader gjerne bli vurdert opp mot en lang rekke andre søknader sendt inn til samme søknadsfrist. Dette gjør at man som forskere og institusjon i større grad kan sammenligne egne prestasjoner og kvalitet med andres. Totalt sett vil derfor vurderinger av søknader om ekstern finansiering være et nyttig og informativt komplement til publiseringspoeng og andre former for indikatorer – når det kommer til vurdering av kvalitet av forskning. I denne delen av Utdannings- og forskningsmeldingen presenterer vi en grundig gjennomgang av vurderingsbrev for søknader om ekstern finansiering til forskningsprosjekter. Gjennomgangen baseres seg på en kvalitativ og kvantitativ gjennomgang av evalueringer av søknader innsendt fra UiA til Forskningsrådet (n = 101) og Horisont 2020 (n = 56) i perioden 2019-2020 (heretter perioden). For Forskningsrådet har vi kun inkludert søknader av typen Forskerprosjekt, Kompetanse- og samarbeidsprosjekt og Forskningssentre og vi inkluderer kun søknader hvor UiA er prosjektleder. Tre søknader om Forskerprosjekt som ble avvist uten evaluering av fagpanel/eksperter er utelatt fra gjennomgangen. For
Se Wilsdon, J., et al. (2015). The Metric Tide: Report of the Independent Review of the Role of Metrics in Research Assessment and Management.
59
