Forskningsdagene 2014

FULLDISTRIBUSJON

I NORDLAND OG SØR-TROMS 17. - 28. SEPTEMBER 2014

DEL KUNNSKAPEN Tema for den nasjonale festivalen Forskningsdagene i år er «kommunikasjon». Ordet har sin opprinnelse i det latinske ordet communicare, som betyr «å gjøre felles», det vil si å gjøre tilgjengelig og dele informasjon, kunnskap, erfaringer, følelser etc. med hverandre. Kommunikasjon er grunnleggende for at vi mennesker skal kunne samhandle og leve i fellesskap.

Deling av kunnskap er en bærebjelke i et demokratisk samfunn, og skal studentene våre komme ut og bli gode og ansvarlige samfunnsborgere og fatte beslutninger til det beste for vårt framtidige samfunn, har vi et ansvar for å kommunisere, kommunisere godt. Det innebærer at vi gjør felles den kunnskapen vi besitter, enten den er framkommet gjennom vår egen forskning, eller et resultat av andres arbeid. God kommunikasjon i undervisningen innebærer også å lytte og være lydhøre overfor studentenes behov og meninger, og det krever evne og vilje til endring og nyskaping i vårt pedagogiske virke.

Som universitet, og høgskolerhar vi ansvar for å kommunisere på mange ulike måter.

Den kanskje viktigste av våre primæroppgaver er undervisning. I vår undervisning må vi tilrettelegge for at studentene skal tilegne seg ny kunnskap på en god måte. Da er vår evne til å kunne kommunisere med studentene helt avgjørende for studentenes utbytte av studietilbudene vi gir.

Undervisningen ved universitetet skal være forskningsbasert, og da er vi over på vår andre primæroppgave – forskning. Også innenfor forskning er kommunikasjon en helt grunnleggende aktivitet, på flere ulike måter. For det første har vi ansvar for å gjøre felles den kunnskapen som utvikles gjennom forskningsarbeidet vårt, ikke bare til studentene, men til allmennheten. Det krever gode kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig, og det forutsetter at vi er i stand til å tilpasse det vi ønsker å formidle til den målgruppen vi skal kommunisere med. Tradisjonelt har universitetene blitt kritisert for ikke å nå fram til allmennheten på en god måte, men dette er, heldigvis, i endring. Universitetets ansatte er aktive i samfunnsdebatten, og Forskningsdagene er en ypperlig anledning til å synliggjøre og formidle forskningen vår.

For det andre er kommunikasjon av avgjørende betydning i selve forskningsarbeidet.

Mye av den forskningen som foregår ved Universitetet i Nordland er samfunnsvitenskapelig, og det empiriske arbeidet innebærer dermed at vi er ute og intervjuer, eller henter inn datamateriale fra, mennesker. Alle som har forsøkt å lage et spørreskjema vet hvor vanskelig det er å sikre at spørsmålene blir forstått på samme måte, at de ikke er tvetydige eller ledende, og at vi ikke spør om flere ting samtidig, slik at vi etterpå ikke helt vet hva vi egentlig har fått svar på. Også i intervjusituasjoner er våre kommunikative ferdigheter av helt avgjørende betydning for kvaliteten på det datamaterialet vi sitter igjen med etterpå.

Hvordan stiller vi spørsmål som sikrer at den som svarer får slippe til på en god måte, og føler seg trygg og komfortabel i situasjonen? Og hvordan sikrer vi at vi ikke selv påvirker situasjonen på en slik måte at vi i ettertid er usikre på om det er våre egne eller svarerens synspunkter vi sitter og prøver å analysere?

Så langt har jeg referert til tradisjonelle måter å kommunisere på, men kommunikasjonsformene er i rivende utvikling, og unge mennesker er en viktig kilde til å forstå hvordan nye disse nye måtene å kommunisere på påvirker oss og det samfunnet vi lever i. I den forbindelse har vi i år et spennende prosjekt der forskere ved universitetet skal være veiledere for ungdomsskoleelever som skal lage egne forskningsprosjekter knyttet til temaet kommunikasjon.

De unge forskerne kommer til oss for å formidle hva de har kommet fram til, og jeg er sikker på at de vil komme fram med mye ny kunnskap som vil overraske oss mer etablerte forskere. Vi ser fram til, og ønsker hjertelig velkommen til, en spennende og variert forskningsfest ved Universitetet i Nordland og ved høgskolene i Harstad, Narvik og Nesna i september!

Foto: Shutterstock

KOMMUNIKASJON «Kommunikasjonsprosesser er det mirakel at to mennesker kan gjøre seg forstått for hverandre over den spinkle broen bygget av ord eller andre tegn.»

(Jon Bing) Sitatet fra Jon Bing sier litt om hvor fantastisk og hvor komplisert kommunikasjon er. Når Forskningsdagene har kommunikasjon som tema i 2014, er innholdet i festivalen både fantastisk spennende og omfattende. Veldig mange forskningsprosjekter handler om å etablere eller kartlegge en eller annen form for kommunikasjon.

Forskere fra svært ulike fagfelt har det til felles, at de viser oss at kommunikasjon er viktig og komplisert uansett om den foregår på mikronivå i kroppens celler, eller på globalt nivå i forhandlinger om en ny klimaavtale.

Forskning og kommunikasjon Det forskes for enorme summer verden over, og felles for de aller fleste forskningsprosjekter er at de søker å bringe menneskeheten fremover. Så vil vi fortsatt være uenige om i hvilken retning «fremover» er.

Uansett må forskningen kommuniseres. Uten kommunikasjon, eller formidling av forskningens resultater, vil de forbli forholdsvis verdiløs kunnskap lagret hos en eller flere forskere. Det er sikkert fint for dem, men ikke for oss andre – som i stor grad har vært med på å finansiere forskningen.

Signaler og symboler Kommunikasjon kan være digitale signaler som går gjennom maskiner, det kan være kjemiske signaler som gjør at et frø finner ut at det ligger opp eller ned i jorda, det kan være et levende smil, et smilefjes eller et tommelsymbol på Facebook. Noen signaler krever dekryptering og avansert mottakerutstyr, noen kan tolkes på tusenvis av ulike måter, mens matematikkens symbolspråk er helt entydig – og det vakreste som fins for mange som er glade i vitenskap.

En festival for alle Forskningsdagene er en landsomfattende festival som skal skape begeistring og forståelse for forskning, formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv, vise sammenhengen mellom forskning, innovasjon og næringsliv, vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater, bidra til rekruttering av unge til forskningsrelaterte yrker.

Wenche Rønning, viserektor for forskning ved Universitetet i Nordland

Informasjonsavisen Forskningsdagene i Nordland og Sør-Troms 2014 er utgitt av Universitetet i Nordland i samarbeid med Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik.

Ansvarlig redaktør: Rektor Pål A. Pedersen, UiN. Redaksjon: Arne F. Finne, UiN (redaktør) Espen Dalmo, HiN Hilde V. Falch, HiNe Kjetil Nilsen, HiH

2

Opplag: 124.000 eks.

Avisen distribueres til samtlige husstander i Nordland og Sør-Troms.

Lay-out og produksjon: Avisa Nordland, Bodø Trykk: AN-Trykk, Bodø

Førstelektor Tor Schjelde forklarer klasse 9b om læringskraft og evalueringsresultatet for klassen.

Foto: Kjetil Nilsen/HiH

HVORDAN ER DET MED

LÆRINGSKRAFTEN I KLASSEN? Under Forskningsdagene 2013 testet HiH-forsker nytt verktøy for måling av motivasjon for læring på en ungdomsskoleklasse.

Kjetil Nilsen - Joda, klasse 9b ved Hagebyen skole i Harstad scoret ganske høyt. Men de har noen forbedringsområder, kunne førstelektor Tor Jørgen Schjelde konkludere etter å ha målt det han kaller læringskraften i klassen.

Læringskraften Schjelde er til daglig å finne på barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Harstad, og har sitt forskningsområde innen pedagogikk og læring. Han har bl.a. viet oppmerksomhet til et verktøy som er utviklet av den britiske pedagog Dr Ruth Deakin, som hun benytter for å måle det hun kaller learning power, eller «læringskraften» på norsk.

Schjelde har oversatt elementene i dette verktøyet til norsk, og

testet det for første gang under Forskningsdagene i fjor – med andre ord et lite pilotprosjekt, med klasse 9b som ”forsøkskaniner”.

Motivasjon for læring - Debatten om norsk skole vier i alt for liten grad oppmerksomhet til elevenes motivasjon for læring, og hva som påvirker den, sier han.

– Læringskraften, slik Ruth Deakin definerer den, forstås som samspillet mellom indre egenskaper hos elevene og ytre miljøbetingelser - og består av syv dimensjoner, forteller Schjelde: Endring og utvikling: Handler om elevenes innstilling til læring: De har glede av å lære; vet de kan lære mer, og ser på læring som en livslang prosess.

(Motsatt: ser læring som en fast størrelse) Kritisk nysgjerrighet: Ønsker å finne ut av ting; liker utfordringer; går «under overflaten»; vil vite Hvorfor – Hva Hvordan – Hvor. (Motsatt: passiv mottaker av læring) Å skape mening: Ønsker å finne sammenheng i lærestoffet. Vil ha det store bil-

det – og vite hvordan ting henger sammen (Motsatt: fragmentarisk i sin læring) Kreativitet: Liker å leke med ideer – ta ulike perspektiv. Ser på lærestoffet på ulike måter. (Motsatt: regelfølgere – avhengig av fakta og faste prosedyrer) Læringsrelasjon: Liker å lære fra og sammen med andre. Ser nødvendigheten av å motta hjelp, men at læring også krever individuell innsats (Motsatt: isolerte) Strategisk bevissthet: Oppmerksom på egen læringsmåte – utforsker ulike måter å lære på. God til å bedømme seg selv og regulere egen læring. (Motsatt: mekanisk lærende, mindre bevisst egen læring) Robusthet: Aksepterer at læring kan være strevsomt, men gir ikke opp selv om de plages. Lærer av feiltrinn.

(Motsatt: sårbar, gir fort opp – avhengig av andre i sin læring).

Analyse av klassens «egenmelding» Før Schjelde besøkte klasse 9b hadde elevene fylt ut et «egenmeldingsskjema» som fanget opp

Scoringsresultatet for klassen, med markering av de syv dimensjonene som til sammen viser læringskraften. (3,5 er toppresultat, 0 bunn)

status for de syv dimensjonene for læring. Ut fra svarene kunne Schjelde gi tilbakemelding om den enkelte elev sine styrker, og hva han/hun burde jobbe mer med. Samtidig avtegnet det seg et bilde for klassen som helhet.

-Det vi så for klassen, var at den scoret høyest på endring, skape mening, robusthet og læringsrelasjon. Det siste er typisk for norsk skole: Elevene er flinke til å jobbe sammen, og de får mye trening i å jobbe med gruppe- og prosjektoppgaver, sier Schjelde.

-Det vi så at klassen kunne bli flinkere på var nysgjerrighet, kreativitet og strategisk bevissthet.

Det siste er nok en typisk svakhet for både norske elever og studenter. Vi er generelt ikke så flinke til å styre læringen selv - det blir mye skippertaksjobbing, avslutter Tor Schjelde.

I engelske skoler benyttes dette verktøyet i utstrakt grad for å måle læringskraften. Schjelde tenker å prøve det ut på flere klasser, og kanskje bearbeide spørsmålene noe, slik at de er mer tilpasset norske forhold.

3

bukta ET ELDORADO FOR SMÅ OG STORE

Alle foto: Fra Åpen bukt i fjor er tatt av Idun Ribe

Mørkvedbukta har vært et eldorado for store og små i årevis under Forskningsdagene.

Så også i år.

Arne F. Finne Når forskere og teknisk personale åpner dørene til Universitetet i Nordlands forskningsstasjon yrer det av liv – både i karene der ulike dyr og vekster holder hus, og utenfor, der vitebegjærlige unger trykker på.

tere de fleste(?) av disse artene – har stått på menyen opp gjennom årene.

Det er nok ikke alt som har vært på spisemenyen, men blant det som er blitt servert som føde for nysgjerrige øyne, ører og hjerner.

Og det blir, selvsagt, ikke noe dårligere i år.

Rikholdig meny Kråkeboller, sjøstjerner, kveite, torsk, laks, blåskjell og dessuten sushi – som kanskje kan represen-

Hva spiser maten?

Her blir smaksprøver fra dypet i mange varianter, figurer laget av alginater (salter utvunnet av

DET FORSKER VI PÅ

4

Under båten finnes..

Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved UiN har dessuten sin egen, undervannsfotograferende professor: Galice Hoarau har nok en gang tatt med seg sine kamera under vann og viser oss hva som kan sees der – rett under båten. Resultatet kan du se ved siden av her – og selvsagt i Mørkvedbukta.

DET FORSKER VI PÅ

Småbarnspedagogikk – et dilemma?

Nattalia B. Hanssen og Bjørg Hannås ved UiN har gjort en undersøkelse som viser at musikalske elementer som rytme, dynamikk, tempo og klang virker både hensiktsmessig og inspirerende i arbeidet for å stimulere små barns språkutvikling.

Forskernes arbeid er gjort på bakgrunn av det tilsynelatende dilemma i at myndighetene – på den ene siden - påpeker mangler i systematikken i barns språkstimulering i barnehagen, noe som gjør at de møter med ulike forutsetninger til skolehverdagen.

På den andre siden vektlegger de

tare), det blir skjellmaling for de minste og dykkere ute i bukta sender live video til land.

Og så er det èn ting at vi spiser fisk, men hva spiser egentlig fisken? Her blir det anledning til å finne ut av hvilken mat maten helst vil ha, og utstilling av ulike fisker med ulike spisevaner.

samme myndighetene viktigheten av barndommens frihet fra forberedelser til fremtidige forpliktelser som en verdi i seg selv.

Formålet med studien er å bidra til utvikling av systematikk i språkutvikling gjennom ulike former for lekpregete sangstunder.

(Se også artikkel i «Psykologi i kommunen», 4-14, www.http://pik.no/)

Og kafeen er det som vanlig Innstrandens IL som står for, og da kan vi jo håpe på fiskesuppe i år igjen.

UiN, Mørkvedbukta forskningsstasjon, Bodø, søndag 21. september. Åpent fra 11.00 til 15.00.

DET FORSKER VI PÅ

Skapende læring i skolen

Kultur og dann

Skapende læring gjennom barns medvirkning har vært vektlagt som viktige prinsipper i undervisningen.

Forsknings- og utviklingsprosjekt «Skapende læring i skolen» har til hensikt å dokumentere hvordan kulturskolelærerne jobber med kunstfagene musikk, drama og visuell kunst i kulturskoletimen.

Bodø kulturskole har gitt alle elever på andre årstrinn et gratis kulturskoletilbud dette skoleåret. I løpet av skoleåret har elevene jobbet tverrfaglig med varierte undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i den fascinerende historien ”Guds Gjøgler” av Tomie de Paola. Gjennom denne historien har elevene fått mulighet til å bearbeide og utforske kunnskapen

Forskningsgruppen Kultur og dannelse ved Profesjonshøgskolen, Universitetet i Nordland, arbeider med problemstillinger knyttet til samspillet mellom kultur og dannelse i barnehage, skole og samfunnet rundt. Forskningsgruppen har vært aktiv i under ett år, men har allerede fått på plass aktiviteter som foredragsserier med forskningsbaserte foredrag som er åpent for alle interesserte.

Forskningsgruppen er opptatt av både formelle og ikke formelle læringssteder, som barnehager, skoler, lærerutdanninger (høyere utdanningsinstitusjoner) og museer - og deres rolle som kulturbærere.

Spesielt interesserer forskningsgruppen seg for pedagogene ved disse institusjo-

gjennom aktive læringsmetoder som tegning, maling, sang, musikk og drama. De har spilt ukulele, lagd egne masker, spilt klovner, vært akrobater, de har sunget på norsk og italiensk, dramatisert, jobbet med leire, tegnet og malt.

Hensikten med forskningen er å finne ut av hvordan elevene opplever kulturskoletimen. Prosjektet vil gi anledning til å reflektere over hvordan man kan til legge til rette for at elevene skal få være aktiv og skapende i læringsprosessen. Det forventes at når kulturskolelærerne videreutvikler sin pedagogiske virksomhet, vil det føre til økt læringsutbytte og trygge elevene i møte med skolehverdagen seinere.

UNDER BÅTEN Galice Hoarau er professor ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved Universitetet i Nordland – og han er universitetets «egen» kanonfotograf under vann.

Galices bilder har vært presentert under Forskningsdagene flere ganger tidligere, og i år var han UiNs representant under festivalen «Science in the City» i København i juni.

hva du faktisk kan finne i eget nærområde. Hvem sa du må dra til Karibien eller Oceania eller andre «eksotiske steder» når vi har dette, og mer til, her hjemme – rett under båten?

Utstillingen vises under «Åpen bukt», Mørkvedbukta forskningsstasjon, søndag 21. september, kl. 11.00 til 15.00.

Årets utstilling har han kalt «Under båten» og her viser Galice

DET FORSKER VI PÅ

else nene og deres rolle i utviklingen og formidlingen av kultur, og hvordan dette igjen virker inn på dannelsesprosesser.

Gruppen ledes av Førsteamanuensis Ellen SæthreMcGuirk og har åtte medlemmer fra universitetet.

Du kan følge gruppens aktiviteter via www.uin.no (forskning/ Profesjonshøgskolen).

Ledelse og pasientsikkerhet Pasientsikkerhet og hverdagsinnovasjon i Norden – ivaretakelse av de eldste, en ledelseutfordring.

«CareLead» er et forskningsprosjekt med et tverrfaglig innsats (sykepleievitenskap, profesjonsstudier, og sosiologi) i tre nordiske land (Norge, Finland og Sverige).

Det overordnede målet med prosjektet er å forstå, følge opp og utvikle pasientsikkerhet og hverdagsinnovasjon i samfunnets omsorg for eldre personer som lederutfordring i de tre sammenlignbare nordiske landene.

Fase A: «Lederutfordringer i pasi-

entsikkerhet og innovasjon i tre nordiske land», vil skape basis for en intervensjon i en del B, og hver undersøkelse vil bli videreført til den neste studien; Fase B, «Ledelsestiltak for pasientsikkerhet og innovasjon», der man vil videreutvikle planer for lederskap når pasientsikkerhet har blitt truet, forårsaker unødvendig lidelse for eldre personer og stress og belastninger for pårørende og omsorgspersoner.

Forskningsleder er professor Terese Bondas ved UiN.

5

1

2

3

SJØUHYRET PÅ HELGELAND Som et resultat av tverrfaglig samarbeid mellom naturfag og kunst og håndverk tilbyr Høgskolen i Nesna skoler på Helgeland et undervisningsopplegg for barnehager til videregående skoler om forsøpling av havet og fjæra.

Hilde V. Falck Førsteamanuensis Wenche Sørmo og høgskolelektor Karin Stoll fra Naturfagseksjonen, har etablert et tverrfaglig samarbeid med høgskolelektor i Kunst og håndverkseksjonen Mette Gårdvik.

Dette tverrfaglige samarbeidet er godt forankret i Høgskolen i Nesnas profil på lærerutdanning, nemlig den helsefremmende, aktive og stedsbaserte undervisningen. Profilen ble etablert i 2012 for å imøtekomme føringer i læreplanen Kunnskapsløftet og som et tiltak etter Ungdomsskolemeldingen, og med god hjelp av Knut Berntzen i Polarsirkelen Friluftsråd.

Oppmerksomhet fra utlandet I tillegg til deltakelse på nasjonale konferanser har samarbeidet tatt

6

Sørmo, Stoll og Gårdvik med til Island, Australia og Alaska, der utenlandske universitet og andre fagmiljø gjerne vil høre om måten de jobber på, og la seg inspirere.

Trekløveret har de siste to årene arbeidet med ulike tverrfaglige prosjekter knyttet til Høgskolen i Nesnas grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. De har bygget avskyelige snømenn og Munchs maleri «Skrik» i snø i Straumen, og de har snakket om snø som materiale både i Australia og i Alaska (University of Anchorage Alaska). De har undervist grunnskolelærerstudenter om bjørka og nevera sin fortreffelighet og lagd bærekraftige produkter av never i Neverlia (Hemnes kommune). De har inspirert studenter til å lage land-art i fjæra på Lurøy samtidig som de har undervist dem om fjæras økosystem. Og nå kan sko-

ler låne forskerne på besøk til sin egen fjære for å lære om forsøpling og resirkulering og skape et verk i form av et «Sjøuhyre» med lokale materialer.

Tohodet uhyre «Sjøuhyret» har i workshopen dobbelt betydning.

Førsteamanuensis i naturfag, Wenche Sørmo, forteller at av all søppel som fins i havet, så er ca. 90% plast (KLIF, 2011, www.

Miljodirektoratet.no). Plast brytes veldig sakte ned, og da til mindre plastbiter-såkalt mikroplast.

Disse bitene blir tilslutt så små, at de minste organismene (dyreplankton) forveksler dem med planteplankton. Dyreplanktonet klarer ikke og fordøye plasten, som kan ligge å avgi giftige kjemikalier til organismen. Hvis dette dyret blir spist f.eks. av en fisk, så

4

5

6 kan giftstoffet føres videre opp i næringskjeden og oppkonsentreres og dermed bli farlig for oss å spise. Målet med workshopen er å få elevene til å reflektere over forsøpling, og inspirere dem til å gjøre en innsats for å begrense den, sier Sørmo.

Tilpasses aldersgruppen Workshopen er ment som tilbud til barnehager, grunnskoler eller videregående skoler på Helgeland, og opplegget tilpasses til aldersgruppen. Målet er å renske fjæra for søppel ved å bygge det opp til et felles «kunstverk» og samtidig få kunnskap om havet som økosystem og gjenbruk av søppel.

- Hvis vi lager naturkunst (landart) av materiale vi finner i fjæra, så har Wenche og Karin samtidig muligheten til å ha et naturfag-

lig fokus på livet i fjæra og det materiale vi har benyttet oss av, forteller høgskolelektor i kunst og håndverk, Mette Gårdvik.

- Å jobbe tverrfaglig på denne måten har gått fint og er veldig interessant. Vi ønsker å undervise mest mulig helhetlig, og på denne måten kan vi utfylle hverandres fagområder. Vi kan benytte en kreativ tilnærming som fenger studentene, men likevel ha fokus på naturfaglige problemstillinger, sier Wenche Sørmo og Karin Stoll.

Forberedelser Skolen/barnehagen må selv komme med et forslag til hvilken fjære som trenger opprydding og som kan egne seg til denne typen aktivitet. Høgskolen stiller med spader og river for å rydde opp, samt søppelsekker for å sortere søpla i etterkant. Lokal renovering

kontaktes slik at søpla blir håndtert på riktig måte i etterkant.

Sjøuhyret skal fotograferes før det sorteres i ulike fraksjoner, slik at klassen kan ha et minne om hva de har vært med på.

Sørmo, Stoll og Gårdvik ser frem til en dag sammen med fysisk aktive elever som gjør en innsats for sitt eget nærmiljø, så vel som for det globale miljøet. - Vi håper at elevene vil sitte igjen med en følelse av at de kan bidra til å redusere forsøplinga av havet, enten alene eller ved å jobbe i fellesskap, avslutter trekløveret.

1) «Skrik» og høgskolelektor Karin Stoll.

2) Søppel i fjæra – i Melbourne, Australia.

3) Mette Gårdvik (t.v.) og Wenche Sørmo.

4) På bildet, Wenche Sørmo.

Wenche flekker never av bjørk.

5) Lærerstudenter komprimerer snø for å lage snøskulpturer.

6) Naturkunst i fjæra.

Lærerstudenter har laget tanglusa.

Alle Foto: Høgskolen i Nesna

FAKTA • 88% av havoverflaten inneholder plast.

• Alt plastmateriale som blir værende i sjøen vil bli brutt ned til små biter og partikler – altså mikroplast.

• Jo mindre enheter gjenstanden er brutt ned til – desto vanskeligere og mer ressurskrevende er det å fjerne den.

• En engangsbleie antas å ha en nedbrytningstid i havet på 400-500 år.

• Et viktig tiltak for å redusere omfanget av mikroplast er å fjerne plastgjenstander før de blir brutt ned til for små enheter.

• Kilde www.miljodirektoratet. no, 2014

7

OVERVÅKING

AV NORDOMRÅDENE MED EN FORMASJON AV AUTONOME UBEMANNEDE FLY Nordområdene utgjør et veldig stort område som må overvåkes med tanke på oljesøl, søk og redning og for å bevare suverenitet til Norge. I dag gjøres overvåkningen av satellitter komplementert med fly. Satellittbilder er vanligvis tilgjengelig hvert 120. minutt, avhengig av antall satellittpass, mens flyfoto kan gi høyoppløselig sanntidsinformasjon om et område.

Espen Oland Ettersom fly har begrenset med drivstoff, kan de bare operere innenfor en gitt radius og gjør det vanskelig å tilby god overvåkning av de ytterliggende delene av nordområdene. Norges nye kampfly, F-35 Lightning II, og Orionflyene har store driftskostnader som gjør dem til dyre alternativer for å drive overvåkning. En formasjon av autonome ubemannede fly vil kunne gi en bedre og billigere dekning av nordområdene, og har et stort potensial til å komplementere dagens utrustning.

Når fugler trekker mot varmere strøk før vinteren, flyr de i en V-formasjon som vist i Figur 1.

Dette gjør at fuglene blir utsatt for mindre aerodynamiske krefter og øker rekkevidden deres.

Faktisk kan 25 fugler som flyr i en V-formasjon øke rekkevidden med 70 % i forhold til en fugl som flyr alene (Lissaman og Shollenberger, 1970). Formasjonsflygning er derfor av stor interesse i luftfart med tanke på den potensielle reduksjonen i drivstofforbruk.

Ikke en drone Det er veldig utfordrende å fly i en tett formasjon, ettersom man må være på et gitt punkt til en gitt tid, samtidig som man må unngå å kollidere med andre fly.

Bemannede fly klarer ikke å fly i riktig posisjon for å utnytte de aerodynamiske fordelene optimalt, men med ubemannede fly er dette mulig. Derfor kan en formasjon av autonome ubemannede fly klare å oppnå en større operasjonsradius enn det som er mulig med ett enkelt fly.

En betegnelse på ubemannede fly som ofte blir brukt feil, er ordet drone. En drone er et fly som styres av en operatør, mens et autonomt ubemannet fly er et fly som

8

flyr uten menneskelig påvirkning.

En gruppe operatører vil naturligvis ha store utfordringer med å fly i en formasjon uten å kollidere, mens autonome ubemannede fly kan klare dette hvis styresystemet er godt nok.

Overvåkningsproblem Å styre et fly kan bli definert som å peke bevegelsesretningen i en ønsket retning og bevege seg med en positiv hastighet. Ved å benytte kontrollflatene på flyet (balanseror, høyderor og sideror), kan orienteringen på flyet endres som fører til at bevegelsesretningen endres. Dette gjør det mulig å styre flyet til et ønsket veipunkt eller følge en tidsvarierende bane.

Ved å se på dette som et orienteringsproblem, er det mulig å anvende avanserte styremetoder som har blitt utviklet for satellitter, noe som gjør styringen meget nøyaktig. Dette har blitt anvendt på et fly som må følge et punkt som beveger seg som en funksjon av tid. Figur 2 viser hvordan et ubemannet fly følger en sirkulær bane autonomt, en metode som har blitt utvidet til formasjonsflygning som vist i Figur 3.

Dynamisk miljø Å fly i formasjon krever at flyene må kunne operere i et komplekst dynamisk miljø. De må kunne tilpasse seg omgivelsene, unngå å kollidere med andre fly og utføre forskjellige oppgaver. Dette stiller store krav til styresystemet, og krever at flyene innehar et visst nivå av intelligens, for eksempel på nivå med et flyvende insekt.

For å skape virkelige autonome ubemannede fly, kan man hente inspirasjon fra forskning på kunstig intelligens. Rodney Brooks utviklet på 80 og 90-tallet en metode som gjør det mulig for roboter å utføre flere forskjellige oppgaver autonomt. Metoden hans gjør det

Figur 3 Autonome ubemannede fly som flyr i en V-formasjon

mulig for roboter å bevege seg fra punkt A til B uten å kollidere med omgivelsene samtidig som de kartlegger området og løser andre oppgaver. Dette arbeidet har blitt tilpasset for autonome ubemannede fly gjennom forskning utført på Høgskolen i Narvik, slik at de kan fly gjennom en by uten å kollidere med bygningene eller bakken, mens de beveger seg til et ønsket veipunkt. Figur 4 viser hvordan flyene unngår kollisjoner mens de beveger seg gjennom byen.

Utvide rekkevidde Metoden er veldig generell og kan lett anvendes på nye problemer, som for eksempel å unngå å kollidere med et fjell og et radiotårn som vist i Figur 5.

Løsningen som har blitt utviklet gjør det mulig å lage virkelig autonome ubemannede fly som kan komplementere dagens løsninger i forhold til overvåkning av nordområdene. Ved å bruke en formasjon av ubemannede fly kan rekkevidden utvides, samtidig som flyene har mulighet til å oppholde seg i et gitt område over lengre tid, noe som er viktig i forhold til å ha en kontinuerlig strøm med sanntidsdata.

Espen Oland jobbet i perioden 2010-2014 på Høgskolen i Narvik med doktorgrad i teknisk kybernetikk fra NTNU innen ulineær styring av ubemannede fly. Arbeidet var en del av forskningsrådsprosjektet «Arctic Earth Observation and Surveillance Technologies».

I dag jobber han som forsker hos Teknova AS hvor han forsker på tilstandsbasert vedlikehold og avanserte styresystemer.

Figur 1 Snøgjess som flyr i en V-formasjon (Foto: aerospaceweb.org)

Figur 2 Et ubemannet fly som følger en sirkulær bevegelse. Den ønskede banen er vist som en rød sirkel som flyet følger.

meningsfullt og givende og gir mye glede – men vold er en del av denne virkeligheten, og det må tas på alvor.

Forebygging og håndtering av trusler og vold må inn i bachelorutdanningene De ansatte, som i fremtiden vil bli utsatt for vold, er i dag våre studenter. Han eller hun går for eksempel på barneverns pedagogutdanningen i Harstad, sykepleierutdanningen i Narvik, sosionomutdanningen i Bodø, sykepleierutdanningen på Nesna eller på andre tilsvarende utdanninger i Norge.

Håndtering av trusler og vold handler i stor grad om kommunikasjon mellom hjelper og bruker/ pasient, og det handler ofte om håndtering av spissede konfliktsituasjoner. Et sentralt forebyggende element er den ansattes bidrag inn i slike situasjoner.

Foto: Illustrasjonsfoto Shutterstock

(Visualisering av simulering: Tom Stian Andersen)

OFFENTLIG ANSATTE UTSETTES FOR

VOLD

Figur 4 Syv ubemannede fly som unngår kollisjon med bygninger og bakken mens de følger en serie med veipunkter. Det første veipunktet er vist som en rød sirkel, bygningene er sorte rektangler og endelig posisjon av flyene er vist som trekanter.

En kvinnelig sykepleier skulle hente en pasient til en samtale med overlegen på avdelingen. Hun er på vei mot pasienten da han plutselig farer frem. Han slår henne med knyttet neve flere ganger mot hodet, slik at sykepleieren etter slagene ligger bevisstløs på gulvet. Mens hun ligger på gulvet sparker pasienten henne gjentatte ganger i rygg/ nakke og deretter tramper han henne på hodet med helen mange ganger.

Ole Greger Lillevik

Figur 5 Et autonomt ubemannet fly som unngår kollisjon med et fjell og et radiotårn (Visualisering av simulering: Tom Stian Andersen)

Dette eksemplet er hentet fra et psykiatrisk sykehus i 2012, og er et av mange eksempler på at ansatte i helse- og sosial sektoren blir utsatt for vold fra brukere, klienter og pasienter. Aggresjon og vold blir for noen en måte å kommunisere på når andre mestringsstrategier ikke strekker til. Volden kan variere fra verbale trusler om vold til alvorlig fysisk vold. I 2013 døde en NAV- ansatt etter å ha blitt knivstukket av en bruker inne på et NAV-kontor i Oslo. Ingen grupper arbeidstakere i Norge er så mye utsatt for vold som ansatte i helse- og sosialsektoren.

Ikke engang politiet opplever så stor grad av voldsutsatthet som sykepleiere, vernepleiere, sosio-

nomer og barnevernspedagoger.

Mellom 20-30 prosent av disse yrkesgruppene opplever trusler om vold eller vold en gang eller mer i måneden.

Når vi ser på omfanget av vold mot ansatte, og samtidig vet at vold kan gi alvorlige psykiske og fysiske skadevirkninger, står vi egentlig ovenfor en gedigen arbeidsmiljøutfordring. Samtidig som det også er en terapeutisk utfordring fordi vi ønsker å hjelpe våre brukere og pasienter til å håndtere utfordringer uten å bruke vold.

Jeg vil skynde meg å si at dette selvfølgelig bare én side av de ansattes virkelighet. Det å jobbe i helse- og sosialsektoren er

Høgskolene og universitetene har et ansvar for å forberede studentene på å møte et bredt spekter av fremtidige yrkesmessige utfordringer, og i dag mangler mange av våre bachelorutdanninger opplæring på forebygging og håndtering av trusler og vold.

Blant bachelorutdanningene på de nevnte utdanningsinstitusjonene er det, slik jeg vurderer det, kun vernepleier- og barnevernpedagogutdanningen i Harstad som har et tilfredsstillende opplæringstilbud når det gjelder vold mot ansatte. I tillegg har Universitetet i Nordland hatt temaet inne mer sporadisk på sosionom- og barnevernpedagogutdanningen. Ingen av sykepleierutdanningene har tilstrekkelig opplæring på forebygging og håndtering av vold.

Ole Greger Lillevik er førstelektor ved Høgskolen i Narvik. De siste 5 årene har han også hatt en bistilling ved Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging ved Universitetssykehuset i NordNorge. Hans forskning har i stor grad vært rettet mot trusler og vold i klientarbeid og miljøterapeutisk arbeid. Han har bidratt til flere artikler og bøker på temaområdet, og sist ut kom boken Miljøterapeutens arbeid i møte med vold og aggresjon. Han er en erfaren foredragsholder og bidrar blant annet til opplæring av ansatte i alle 15 bydelene i Helseetaten i Oslo kommune og NAV Oslo.

9

Illustrasjonsfoto: Agnete Brun

MARTE MEO-VEILEDNING:

MED

VIDEO

SOM VERKTØY i DEMENSOMSORGEN

- Svekkede kommunikasjonsevner kan drive demente personer til fortvilelse. Med Marte Meo metoden kan omsorgspersonalet bedre se mennesket bak diagnosen og slik styrke samspillet med demente.

Kjetil Nilsen - Marte Meo er latinsk og betyr av egen kraft. I dette ligger at alle mennesker, inkludert demente, har mulighet for utviklingsstøttende dialog og samspill. Metoden det her er snakk om, ble utviklet på slutten av 70-tallet, og knyttes til den nederlandske sosialpedagogen Maria Aarts, sier Kinn Solbjørg.

Høgskolelektor Henny Kinn Solbjørg ved vernepleierutdanningen på Høgskolen i Harstad har selv fått opplæring i Marte Meo-metoden og har tatt det inn i sin undervisning av studentene.

10

Videoopptak sentralt Opprinnelig ble metoden anvendt på samspillet mellom barn og foreldre, men i senere år er den med hell også benyttet i omsorgsarbeidet for demente, forteller hun.

- Videoopptak av samspillet mellom omsorgsperson og den demente, står sentralt i Marte Meo metoden. For å legge til rette for at mennesker skal kunne utvi-

kle seg ved egen kraft, er kvaliteten av samværet og samspillet av avgjørende betydning. Det handler om å se mennesket bak diagnosen. Ved hjelp av videopptak kan man bidra til å avklare det som faktisk skjer i samspillet mellom hjelper og bruker, sier hun.

Behov og støtte Etterpå analyseres opptakene av samspillet, sammen med en veileder. Dette danner utgangspunkt for at omsorgspersonen blir bedre i stand til å forstå hvilke behov den demente har og hvilken støtte hun trenger. Veiledningen legger vekt på det positive: Hva er det som helt tydelig fungerer i samspillet og måten å være sammen på?

Oppmerksomheten er med andre ord ikke rettet mot hva man gjør som er feil, men det handler om hva en gjør som er bra – som gir positiv respons og kontakt. Slik kan hjelperen bli mer bevisst måter å forholde seg til den demente på.

Gode relasjoner - I en livsfase der den demente begynner å miste grepet om fortid, nåtid og framtid, er det viktig at omgivelsene legger til rette

for at identiteten bevares. Å gi rom for gode relasjoner og tilbakemeldinger er helt sentralt for å kunne bevare identiteten og å opprettholde et godt selvbilde for den demente.

Uro og aggresjon På demensavdelinger er det ikke uvanlig å finne pasienter preget av uro og en aggressiv atferd.

Tradisjonelt har disse gjerne blitt møtt med medikamentell behandling for å «roe» dem ned.

– Men slik uønsket atferd og aggressivitet kan være uttrykk for en form for kommunikasjon fra den demente. En måte å si fra på at hun ikke har det bra. Det kan for eksempel handle om smerter eller om at noe oppleves som krenkende fra pleiernes side. Hvis dette blir møtt med medisinering og «neddoping», får den demente ikke mulighet til å si ifra om de opprinnelige årsakene til aggressiviteten. Slik kan de egentlige plagene bare fortsette.

Et individ Til slutt minner Henny Kinn Solbjørg om at det også innen demensomsorgen er det viktig å se pasienten som et individ, med individuelle behov – ikke som

representant for en ensartet diagnostisert sykdomsgruppe.

– Det er nettopp i denne sammenheng Marte Meo metoden kan hjelpe oss til å se individet og bedre å tolke og forstå adferden og betydningen av samspillet for kommunikasjonen, når det kognitive har sviktet, avslutter hun.

FAKTA • Veiledningsmetode utviklet av Maria Aarts (Nederland) • Bygger på studier av samspill mellom foreldre og barn • Brukes i økende grad innenfor demensomsorgen, i tillegg: i barnevern, barne- og ungdomspsykiatri, fosterhjem, familieterapi • Veiledning basert på korte filmopptak av dagligdagse situasjoner • Opptakene brukes for å utvikle pleiernes ferdigheter i å fange opp pasientens signaler og kommunisere hensiktsmessig • Marte Meo betyr ”av egen kraft”

EN FORESTILLING OM

hav og historie

DET FORSKER VI PÅ

Kunst og kultur i barnehage og skole

Historien om Lofoten er på mange måter historien om Norge.

Havet, torskefisket, handelsstedene, tørrfiskeksporten; det er verdier og ressursen landet er bygget på.

tiende (skatt) av fisket i Lofoten.

På tinget i 1282 ble det fastsatt at tiende bare skulle betales av nettolotten, altså av det som var igjen når utgiftene til fisket var betalt.

løs i Storvågan. Da blir det Forskningsdag og nasjonal kulturminnedag, i all hovedsak ved Lofotmuseet. Men også Galleri Espolin, Lofotakvariet og Nyvågar holder åpne hus denne dagen.

Grunnlovsjubileet Denne historiske hendelsen skal markeres storveies i Storvågan under Forskningsdagene i år. Sammenfallet med Grunnlovsjubileet er selvsagt ikke tilfeldig, og arrangementet i Kabelvåg blir ett av de tre virkelig store grunnlovsmarkeringene i Nordland i 2014.

kystreisen.no Da skal også kystreise.no avdeling Lofoten lanseres. Kystreisen er et prosjekt der man får presentert kulturminner, severdigheter, havner og fasiliteter og ikke minst navigasjonsinstallasjoner langs hele kysten.

(Se mer på www.kystreisen.no/ om-kystreisen.)

Her finnes det filmsnutter fra store deler av kysten, kart med oversikt over diverse kulturminner, oversikt over trafikkhavner, fiskerihavner, moloer, historiske hendelser osv. Et fint tilbud til alle sjøreisende.

Arne F. Finne På Brurberget i Kabelvåg i 1282 fikk Norge en felles lovbok og ble samlet til ett lovrike. Magnus Lagabøters (døde i 1280) landslov var nå innført i alle tingstedene i landet, og nessekonger ville ikke bli tålt lenger. Den gamle «Vågaboka» ble opphevet.

Vågaboka og tiende Det er usikkert om Vågaboka, som var en lovbok om fisket, bare gjeldt for området Vågan eller for hele Hålogaland, men man tror bl.a. at den fastsatte

Storslagen forestilling Både Draugen, handelsmenn, fiskere, arbeidsfolk og kongsmenn dukker opp under den spesiallagde forestillingen «HAV», ved Lofotmuseet 21. september.

Lovboken skal presenteres for alt folket, og Vågaboka settes ut av funksjon. Det hele blir ganske sikkert storslagent, som det passer seg for stedet som en gang var blant Norges viktigste. Åpne hus Men allerede dagen før, lørdag 20. september, braker det

Storvågan, Kabelvåg, lørdag 20. september, kl. 11.00 – 15.00, og søndag 21. september: Gudstjeneste i Lofotkatedralen kl. 10.30.

Forestillingen «HAV» kl. 12.30 ved Lofotmuseet. www.storvagan.no

Gjennom prosjektet «Bodøpiloten» undersøker vi hvordan det er mulig å styrke opplæringen i kunst og kultur i så vel barnehagen som i grunnskolen. Bodøpiloten er et evalueringsprosjekt, eller et følgeprosjekt, der hovedspørsmålet er om det er mulig å styrke kunst/ kulturundervisningen gjennom samordning, omorganisering og kompetanseutvikling.

Det satses spesielt på innhold i kulturskoletimen med vekt på kulturlek, styrking av kunst-/kulturfag gjennom utvikling av valgfag og videreutvikling av Bodø kulturskole til å bli et lokalt utviklingssenter.

Prosjektet ledes av professor Jarle Sjøvoll, Profesjonshøgskolen, UiN. www.uin.no.

Entreprenørskap i utdanningen Universitetet i Nordland har i mange år hatt en forskningsgruppe som arbeider med tema innenfor entreprenørskap i utdanning – fra barnehage til høyere utdanning.

Dette er et resultat av politiske myndigheters ønske om at det må satses på å fremme en entreprenøriell tankegang og å utvikle mer kompetanse innenfor entreprenørskap i landets

befolkning. Opplæringen må starte allerede i barnehagen og i grunnopplæringa.

Emneområdene innenfor forskergruppen er mange, og tre har munnet ut i doktorgradsarbeid ved Profesjonshøgskolen. Ståle Eide disputerte i 2013, mens Ove Pedersen og Dag Ofstad begge disputerer høsten 2014. www.uin.no.

Læreren som høytleser May Line Tverbakk er i gang med doktorgradsarbeid om temaet høytlesing som metode for utvikling av leseferdigheter. Fokus er rettet mot hvilke valg og vurderinger læreren gjør når denne metoden velges i lesing av fagtekster. Økt kunnskap om bruk av høytlesing vil kunne ha

betydning for hvordan lærerutdanningen kan legge til rette for å øke studenters og læreres bevissthet om en metode som det - særlig på begynnertrinnene i skolen, er tradisjon for å bruke mye tid på.

11

Bodø Dato

Arrangement

Hvor og når

17.9 til 28.9

Torsdag 18.9

Torsdag 18.9

Lørdag 20.9 Søndag 21.9

Søndag 21.9

Tirsdag 23.9

Tirsdag 23.9

Onsdag 24.9

Onsdag 24.9

Torsdag 25.9

24.9 – 25.9

Lån en forsker Forskere ved UiN og Nordlandsforskning lånes ut til videregående skoler i Nordland Samisk seminar Åpent arrangement En foredragsrekke om det lulesamiske språket, om situasjonen for reindriften, og om samisk språk og kultur som en viktig faktor for utvikling av nordnorsk kultur.

UiN Campus Mørkved, aud. Regine Normann, kl 11.15 – 13.15 Samisk lunsj Kantina UiN, kl 13.15 Forskningskino Åpent arrangement Film: Chasing Ice Dokumentar. Vi følger National Geographic fotograf James Balog i hans søken etter å fange endringer i de arktiske isbreer på film.Kommentarer fra klimaforsker Grete Hovelsrud etter filmen Fram Kino, kl 20.00 Familiedag, en stemmeløs time på museet. Åpent arrangement Nordlandsmuseet, kl 12.00, 13.00 og 14.00. Barn fra 5 år. Åpen bukt Åpent arrangement Åpen marin forskningsstasjon i mørkvedbukta Mørkvedbukta, kl 11.00 – 15.00 Fotoutstilling «Under båten» (vises under Åpen bukt) Åpent arrangement Fotografier av plante og dyreliv under båten.

Foto: Professor Galice Hoarau Mørkvedbukta, kl 11.00 – 15.00 Inspirasjonsforedrag for ungdomsskoleelever For inviterte Foredrag med Ole André Sivertsen «Hvorfor blir vi forelsket?»

Et foredrag om hvorfor vi velger som vi gjør - både med tanke på kjæreste og bil eller jobb ...

UiN Campus, aud. Knut Hamsun, kl 12.00 – 13.30 og kl 14.00 – 15.30 Forskningsfest For inviterte «Prøv deg som forsker» UiN Campus, kl 11.30 – 14.00 og kl 16.30 – 19.00 Nysgjerrigperdagen For inviterte 6. klassinger.

Barneforskerdag på UiN i regi av Kunnskapsparken Bodø. For inviterte 6. klassinger.

Gråsonen UiN, kl 09.00 – 13.40 Forskningspub/Pubdebatt Åpent arrangement Temaer omkring utviklingen innenfor – og av – massemediene.

Papir, nett, sosiale mediers plass, lokalavisens fremtid osv.

Piccadilly pub, kl 19.00 - 21.00 Kafédialog om byutvikling som kreativ prosess Åpent arrangement Vekst, velstand og lykke – henger det sammen?

En kveld med dialog, mat og musikk.

Er kafédialog et virkemiddel for å skape økt engasjement for regionutvikling?

Hovedtema: Kafédialog om byutvikling som kreativ prosess.

Sinus, kl 19.00 Tur til Reine/Lofoten Åpent for alle/påmelding Opplevelsestur med faglig innhold. For detaljert program, se www.uin.no Forskningsdagene.

Med forbehold om endringer.

For ytterligere detaljer, se www.uin.no Forskningsdagene

Lofoten Dato

Arrangement

Onsdag 17.9 Kystnæringskonferansen Åpent for alle Lørdag 20.9 Åpen dag Åpent for alle

Søndag 21.9 Gudstjeneste Søndag 21.9 Forestillingen «Hav» 24.9 – 25.9 Tur til Reine/Lofoten Åpent for alle/påmelding

Opplevelsestur med faglig innhold. For detaljert program, se www.uin.no Forskningsdagene.

Hvor og når Rådhuset i Vestvågøy, Leknes, kl 9.00 - 16.00 Storvågan, Galleri Espolin, Lofotakvariet og Nyvågar, kl 11.00 - 15.00 Lofotkatedralen, kl 10.30 Lofotmuseet, kl 12.30

Med forbehold om endringer.

For ytterligere detaljer, se www.uin.no Forskningsdagene og www.storvagan.no

12

Helgeland - Nesna/Mo i Rana Dato

Arrangement

Fra og med uke 39 og utover høsten og vinteren Lån en forsker

Tirsdag 23.9 Åpen Dag Tirsdag 23.9 Fagdag sykepleie og helsefag Åpent for alle

Det holdes flere foredrag om forskningsprosjekter som ansatte ved UiN, Sykepleie- og

helsefag gjennomfører i samarbeid med Helgelandssykehuset og kommuner.

Torsdag 25.9 Nord-Norge og 1814 Onsdag 24.9 BitStream-seminar

Onsdag 24.9 Inspirasjonsforedrag for ungdomsskoleelever For inviterte

Foredrag med Ole André Sivertsen

«Hvorfor blir vi forelsket?»

Et foredrag om hvorfor vi velger som vi gjør - både med tanke på kjæreste og bil eller jobb ...

Torsdag 25.9 Norgeshistorien på 120 min – v/Frank Aarebrot, for Polarsirkelen vgs.

Torsdag 25.9 Norgeshistorien på 120 min – v/Frank Aarebrot, åpent for alle.

Torsdag 25.9 Nysgjerrigperdagen For inviterte

Barneforskerdag for inviterte 6. klassinger i regi av Kunnskapsparken Helgeland.

Torsdag 25.9 Forskningsdag – helseforskning på Ytre Helgeland Fredag 26.9 Skrivekurs Lørdag 27.9 Konsert med Susanne Lundeng med musikere Uke 39 Forskningsstafetten Uke 39 Åpning av studie:

«Vold mot kvinner – Retten til et liv uten vold»

Hvor og når Barnehager, grunnskoler, folkehøgskoler og videregående skoler på hele Helgeland Kunnskapsparken Campus Helgeland

Campus Helgeland, Auditoriet 1.etg C-fløya, kl 09.00 – 14.00 Petter Dass Museet, Alstahaug Høgskolen i Nesna i samarbeid med UmU og UiN Campus Helgeland

Kinoteateret, kl 10.00 – 11.00 og kl 12.30 – 13.30 Aulaen Polarsirkelen vgs., kl 13.30 Campus Helgeland Mo i Rana, kl 17.00 Campus Helgeland, kl 09.00 – 14.00 (Høgskolen i Nesna) Sandnessjøen Kvinneuniversitetet i Norden - Høgskolen i Nesna 4/4 Forum for takt og tone Mo i Rana Høgskolen i Nesna, musikksesksjonen Høgskolen i Nesna Kvinneuniversitetet i Norden - Høgskolen i Nesna

Med forbehold om endringer.

For ytterligere detaljer, se www.uin.no Forskningsdagene og www.hinesna.no

Harstad/Sør-Troms Dato

Arrangement

Lørdag 20/9 Åpning av Forskningsdagene 2014 i Sør Troms

Lekeunivers. Diverse leker og aktiviteter for barn

Kunnskapsrebus for barn og unge Tirsdag 23/9 Kommunikasjon og samhandling – om å forstå hverandre Tirsdag 23/9 Forskerne kommer!

Onsdag 24/9 Aldring og læring Onsdag 24/9 Bedre søvn Uke 39 Torsdag 25/9 Filmpremiere: Dokumentarfilm laget av dramagruppa ved

Kanebogmyra dagsenter Søndag 28/9 Ti på topp – med natursti

Hvor og når Harstad. Torvet, kl 12.00 Harstad, Høgskolen, kl 13.30 Hele uke 39 Harstad, biblioteket Gratangsbotn skole, kl 11.00 Harstad, Høgskolen, kl 18.00 Kvæfjord, Trastad, kl 11.15 Kvæfjord, Trastad, kl 12.15 Kommunikasjon i storkommunen, Salangen, Harstad, Høgskolen, kl 18.00 Harstad, Stongåsen

Høgskolen i Harstad, Kunnskapsparken Nord og Sør-Troms regionråd samarbeider om gjennomføring av Forskningsdagene. Dette er noen smakebiter fra programmet.

For fullstendig program i Harstad og andre kommuner i Sør-Troms, se www.forskningsdageneST.no Med forbehold om endringer.

For ytterligere detaljer, se www.forskningsdageneST.no

Narvik – Ofoten

Programmet for Forskningsdagene i Narvik og Ofoten var ikke klart i detalj da denne avisen gikk i trykken.

Se www.hin.no for informasjon

13

VI VIL HA

NYSGJERRIGE UNGER

Bildene er fra fjorårets Nysgjerrigperdag ved Universitetet i Nordland, og er tatt av Kunnskapsparken, Bodø.

Nysgjerrigper er en hedersbetegnelse, og nysgjerrige unger vil vi ha. Eller rettere: Uten nysgjerrige unger vil det gå oss dårlig i fremtiden.

Arne F. Finne Nysgjerrigperdagen har vært et fast innslag under Forskningsdagene i en årrekke.

Flere bedrifter og institusjoner stiller oppfor å vise inviterte grunnskoleelever spennende ting fra arbeidshverdagen.

Kunnskapsparken I Bodø er det Kunnskapsparken Bodø som står for gjennomføringen av Nysgjerrigperdagen, som arrangeres på campus, Universitetet i Nordland, onsdag 24. september.

Her stiller for eksempel Salten Brann, Norsk Luftfartsmuseum, Kreftforeningen, Newton fra First Scandinavia, Nordnorsk vitensenter, Kreativt gjenbrukssenter Salten og mange andre, bl.a. fakulteter og sentra fra UiN. Opp i krana På de ulike stasjonene får elever gjøre egne eksperimenter, se hvordan forskning og vitenskap griper inn i selv de enkleste prosesser og de får selvsagt stille

LOKALE AVISER Norge har i alle år vært et avisland. Få land i verden har kunnet fremvise større avistetthet, med lokalaviser nærmest på hvert et nes. Men nå sliter de, i alle fall de tradisjonelle papiravisene.

14

de spørsmålene de måtte ønske.

En tur i kurven på kranvogna til Salten Brann står bokstavelig talt høyt i kurs, det samme gjør ulik modellbygging.

Nye forskere Forskningsrådet startet med Nysgjerrigper tilbake i 1990 som et tiltak for elever og lærere i barneskolen. Hensikten er ikke minst å stimulere nysgjerrigheten hos de yngste, og dermed legge grunnlaget for at nye forskerspirer vokser opp og trives.

Universitetet i Nordland, Campus Mørkved, onsdag 24. september. Inviterte 6. klasser fra området.

LIV LAGA?

Arne F. Finne Hva skjer med Norges lokalavisflora? Er den «gamle» papiravisen liv laga, eller er de nye mediene i ferd med å ta over hele showet?

Når enhver kan være sin egen redaktør på nettet, drive meningsutveksling på sosiale medier og skrive artikler på sin egen blogg, hva skjer da med journalisten?

Journalistens død?

Er journalistikk rett og slett et utdøende yrke? Kanskje vi ikke trenger noen som samler og siler og foredler informasjonen for oss

lenger, all den tid vi har tilgang på nesten ubegrensete mengder informasjon gjennom digitale kanaler?

Slike spørsmål, og sikkert mange flere, skal stilles under pubdebatten på Piccadilly i Bodø onsdag den 24. september.

Det er selvsagt -Når tema for Forskningsdagene i år er «kommunikasjon» er det ikke mer enn rett og rimelig at vi tar opp disse spørsmålene. Og når Universitetet i Nordland også er et av landets viktigste utdanningssteder for nettopp journalister blir

det nærmest selvsagt, sier seniorrådgiver ved Nordområdesenteret, Bård Borch Michalsen, som skal lede debatten.

Nye aviser Nettavisen High North News ble startet ved nettopp Nordområdesenteret i januar i år, og like etter startet avisa Nordlys sitt nett-tilbud Nor24.

Saltenposten lanserte gratisavisa Byavisa Bodø , og Avisa Nordland svarte med å lansere sin gratisavis, Bodø By.

Annonsørenes makt Da Byavisa Bodø gikk konkurs la også AN ned sitt gratistilbud. Med andre ord: Det skjer ting i mediebildet, og alt er ikke entydig. For papiravisene er det annonsemarkedet som ser ut til å være avgjørende for fremtiden. Da spørs det hvor annonsørene vil være – på nett eller på papir?

Piccadilly pub, Bodø.

Onsdag 24. september kl. 19.00-21.00.

SAMISKE SPORI NORDLAND Foto: Arne Eide, Wikimedia Commons.

Hvorfor viser forskere fra Frankrike og USA interesse for lulesamisk - et relativt lite språk i Nordland? Og hvordan er situasjonen for reindrifta, en veldig viktig samisk næring i fylket vårt?

Arne F. Finne Dette og mye mer skal bli belyst under det samiske seminaret som arrangeres ved Universitetet i Nordland under Forskningsdagene.

500 snakker lulesamisk Lulesamisk er et språk som snakkes av omkring 500 personer i Nordland, et relativt lite språk.

Likevel er språket så spesielt at språkforskere, blant annet i USA og Frankrike, viser stor interesse for det.

Enkelte hevder også at små språk ikke vil ha noen sjanse til å overleve i framtida, men det hersker ulike oppfatninger om akkurat det.

Revtalisere språket -Det settes i verk en rekke revitaliseringsprosesser for å redde og styrke lulesamisk. Lulesamisk er et vakkert og umistelig språk, sier Bruce Morén-Duollja. Han er en anerkjent språkforsker fra USA, og ansatt ved Universitetet i Nordland for å forske på lulesamisk.

Lulesamisk i Paris Under seminaret ved UiN under Forskningsdagene skal også forsker Nora Fangel fra det prestisjetunge Sorbonne-universitetet i Paris fortelle om sin forskning på lulesamisk språk.

Reindrift under press Reindrifta er en viktig samisk kulturbærer, men hvordan skal ei viktig tradisjonsnæring som reindrift overleve og utvikle seg i framtida? Saken er blitt aktualisert flere ganger, ikke minst med reindøden på Nordlandsbanen.

Reindriftsutøvere vil selv fortelle om sin hverdag under seminaret.

Samisk og nordnorsk Samisk språk og kultur har vært en viktig faktor for utvikling av nordnorsk kultur som sådan.

Under seminaret vil man også se på viktige aspekter ved samisk historie i fylket.

Seminaret avsluttes med tradisjonell samisk kost, bidus og gahkku som er en form for reinsdyrsodd og brød.

Foto: Photoglob AG Zürich Wikimedia Commons.

UiN, Campus Mørkved, auditorium Regine Normann 18. september kl. 11.00-13.15 Foto: Ruben Holthuijsen, Wikimedia Commons.

DET FORSKER VI PÅ

DET FORSKER VI PÅ

DET FORSKER VI PÅ

Hvordan har vi det her?

UiNs egen historie

Samarbeid i barnehagen

UIN og Nordlandsforskning samarbeider om forskningsprosjektet «Levekår og Livskvalitet i Nordland». 11 000 nordlendinger har fått tilsendt spørreskjema.

Undersøkelsen skal kartlegge hvordan nordlendinger har det, både materielt, sosialt og helsemessig. I tillegg fokuserer undersøkelsen på hvordan nordlendinger ser på ulike sider ved livet: Hva er viktige verdier i livet, og hvor fornøyde er de med ulike sider ved tilværelsen?

Levekår er et klassisk tema i sosiologifaget; i Norge helt siden sosiologen Eilert Sundt gjennomførte sine «Undersøgelser om Arbeiderklassens Kaar og Sæder i Christiania» på midten av 1800-tallet. Nå – som da – er fokus i levekårsforskning ofte rettet mot å avdekke systematiske forskjeller mellom grupper (kvinner og menn, yngre og eldre), mellom geografiske områder (sentrum – periferi, ulike regioner), og hvorvidt vi ser opphopning av goder og byrder hos enkelte grupper i befolkningen.

Prosjektleder er førsteamanuensis Ingrid Fylling, og forskningsrapporten, som er finansiert av Nordland Fylkeskommune, skal være ferdig høsten 2014.

Universitetet i Nordlands historie er både spennende og interessant, og stipendiat Linda Helen Hauklands doktorgradsprosjekt setter søkelyset på faktorer som gjorde universitetsstatusen mulig.

For det første var det store europeiske endringer som kom i kjølvannet av Bologna-prosessen, og den uniformeringen av universitets- og høgskolesektoren som den brakte med seg nasjonalt. For det andre var det en prosess på nasjonalt nivå som gagnet universitetsprosessen både indirekte og direkte.

Her samarbeidet Høgskolen i Bodø tett med det som senere ble Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger.

For det tredje var det fagmiljøene og ledelsen lokalt ved Høgskolen i Bodø som gjorde universitetsprosessen mulig, gjennom entreprenørskap, sterkt engasjement og faglig utviklingsarbeid gjennom flere tiår. Som en ”spin off” av avhandlingen vil det komme en bok om prosessen som førte fram til universitetsstatus.

UiN og UiT Norges arktiske universitet samarbeider om flere prosjekter som handler om faglig samspill mellom barnehagelærerutdanningen og barnehagene. Her nevnes i fleng; «Knøttematematikk» - for 1- og 2-åringer, samisk perspektiv som del av barnehagens liv, flerkulturelt og mangfoldighet – hva opplever barna?, med natur og kultur som utgangspunkt – Den helsefremmende barnehagen, barnehagebarna og kunst, sosiolingvistikk med flerspråklige barn i fokus, bruk av digitale verktøy sammen med barna, likestilling og fysisk fostring i barnehagen.

Det faglige samarbeids- og samspillsprosjekt skal arrangere en større konferanse i høst (november) og det er planlagt en bokutgivelse med fagartikler fra de ulike delprosjektene.

Prosjektleder er førsteamanuensis Øyvind Jacobsen Bjørkås ved Profesjonshøgskolen, UiN.

15

Helse og sykdomsforståelse er kulturelt betinget. Urfolk har en kulturbakgrunn som tradisjonelt bryter med vestlig oppfatning.

Å KOMMUNISERE SINE SYKDOMMER OG PLAGER - SETT I ET OG

URFOLKS MINORITETSPERSPEKTIV

Mange urfolk- og minoritetsgrupper mangler en grunnleggende tillit til helsevesenet generelt. Derfor er det viktig å gi disse pasientgrupper rom og litt tid til å bli kjent for å skape en atmosfære av tillit og trygghet.

Gunn Tove Minde Det er en vedtatt sannhet at personer fra andre kulturer og minoritetsgrupper opplever større kommunikasjonsproblemer i møte med helse- og sosialtjenesten enn

16

nordmenn for øvrig. Nå er ikke dette hele virkeligheten, fordi mange personer er godt integrert og har en god flerspråklig kompetanse, og kan formidle sine plager til lege og helsepersonell godt og forståelig. Men kommunikasjon

er ikke bare en enveis-kommunikasjon. Det er en toveis samtale der to parter skal prøve å dele informasjon, gjøre seg forstått og komme fram til en felles forståelse av situasjonen.

Sykdom og kultur Har personen en sykdom, er det legen og helsepersonells oppgave å stille riktig diagnose, gi trøst og håp i møte med den nye situasjonen. For å gi trøst og håp, er det viktig for legen, og annet helsepersonell, å kjenne til begrepene disease og illness.

Disease er en diagnostisert tilstand, mens illness er det å føle

seg syk. På norsk har vi ikke dette språklige skillet. Det nærmeste vi kommer, er skillet mellom at sykdom oppfattes som noe objektivt, og sykdom som noe subjektivt. At sykdommer oppfattes som en objektiv størrelse, tilsier at de kan utforskes empirisk og vitenskapelig.

Følt sykdom Å føle seg syk, er noe menneskene opplever som en del av det levde livet, og som ikke kan løftes ut av kroppen som noe spesifikt - som noe utenfor en selv. Den sistnevnte forståelsen har liten gyldighet innenfor helsevesenet.

Det fører til at personer fra andre kulturer og minoritetsgrupper møter tilleggsutfordringer i møte med det norske helsevesenet.

Sykdomsforståelse Helse og sykdomsforståelser er kulturelt betinget. Både urfolk og ikke-vestlige minoriteter har en kulturbakgrunn som tradisjonelt bryter med vestlig kosmologi. I for eksempel samisk kultur blir sykdom forstått i et perspektiv hvor «den levde kroppen», står i forhold til sine omgivelser. Sykdom blir fortolket som disharmoni, det vil si en ubalanse i livet.

Ubalansen kan være i egen kropp,

DET FORSKER VI PÅ

Språklig leggspark Språkforsker Patrik Bye ved Profesjonshøgskolen, UiN, studerer hvordan våre begrep om verden styrer hvordan vi uttrykker oss språklig, både i norsk og andre språk. For eksempel er det et grunnleggende skille mellom verb som forutsetter en endring i tilstanden til noe (som for eksempel bøye, brekke, smadre, splitte, knekke) og verb som innebærer kontakt med overflaten til noe, men ikke nødvendigvis noen endring i tilstand (som for eksempel knuffe, slå, sparke eller treffe). Valg av verb påvirker hvilke muligheter vi har for å bygge opp velfungerende setninger. Sammenlign for eksempel TREFFE og BREKKE. Vi kan skrive om setningen Jeg traff leggen på ham til Jeg traff ham på leggen (med mer eller mindre samme betydning), men setningen Jeg brakk leggen på ham kan ikke skrives om til Jeg brakk ham på leggen.

Overraskende nok kommer samme grunnleggende forskjell mellom disse to typer verb til uttrykk på tilsynelatende helt andre områder enn setningsoppbygging, nærmere bestemt bruken av lyden sj når vi sier sjvær (for svær) eller sjtøgg (for stygg) når vi skal legge ekstra følelse i det vi sier (si det med sjvung). I nordnorsk bymål kan sjlyden også brukes med verb som begynner på s + konsonant, men det interessante er at det ikke går med hvilke verb som helst. Uttale med sj fungerer bare med verb som tilhører typen TREFFE, f.eks. Æ sjpeinnt an i læggen, Æ sjkubba tel an, men prøver vi det samme med verb av typen BREKKE blir resulterende setning hørende merkelig ut, for eksempel Æ sjmadra pepperkakehuset, eller Æ sjplitta vedkubben.

Eksempelet viser hvordan tilsynelatende ubeslektede språkfenomener kan ha samme bakenforliggende årsaker.

Rognkjeks

Illustrasjonsfoto: Trym Ivar Bergsmo

i forhold til andre mennesker, i forhold til natur og omgivelser.

Ubalansen kan også oppstå i forhold til Gud. Føler seg frisk - Eg snakke ikkje om mine plager. Selv til mine egne, uttaler en samisk kvinne på 90 år. Hun lever med mange sykdommer som har fått sin diagnose, men hun føler seg frisk. Hensynet til andre er viktigere enn hensynet til sin egen helsesituasjon. Men også det at hun har samisk som morsmål, gjør at hun ikke klarer å utrykke hva sykdommen gjør med henne rent følelsesmessig, eller fordi det er uvanlig å snakke om fenomener som angår kropp og om kroppslige tilstander.

Sykdom og mestring Det ikke å snakke om sine plager, er en form for mestring.

Tausheten rundt sykdom og hverdagens plager blir en del av det å mestre livet, og ikke å belaste sine nærmeste for mye. Taushet er også en form for kommunikasjon. Denne holdninga tar mange kulturer og minoritetsgrupper med seg i møte med legen og

annet helsepersonell. De kan fortelle legen hva som feiler dem, men mer på et overfladisk plan.

De følelsesmessige sider ved sykdommen settes det ikke ord på eller mange kan mangle ord på grunn av den språklige fornorskningen mange har vært utsatt for. Normen om å være sterk, står høyt i kurs – særlig hos kvinner. Mange kan ha en alvorlig diagnose som er dødelig, men det er ikke normen å klage til legen eller annet helsepersonell hvor ille du har det. Det kan være fordi det rår en forestilling om at sykdommen kan spre seg når det settes ord på den.

Lovverket Pasientrettighetsloven § 3-5 sier at pasienter har krav på informasjon som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.

Også andre lover presiserer samme hensyntagen.

Men lov og retningslinjer er en ting. Noe annet er hvilke forventninger den syke har til den som stiller diagnose og skal hjelpe/gi omsorg. Mange urfolk-

Førsteamanuensis Monica Brinchmann, er prosjektleder for et VRI-prosjekt fra forskningsrådet: ”Forebyggende helsearbeid hos rognkjeks som lusespiser - Karakterisering av immunkomponenter i hudslim”. Rognkjeks er de siste årene blitt interessant for oppdrettsnæringen fordi de kan spise lakselus på oppdrettsfisk. Da optimal helse og velferd hos alle arter som brukes i oppdrett er viktig, vil prosjektet studere immunsystemet hos rognkjeksen. I tillegg til å gi grunnleggende kunnskap om immunkomponenter i slim, vil prosjektet styrke samarbeid med industrien, i dette tilfellet Arctic

Cleanerfish AS i Lofoten. Fakultet for biovitenskap og akvakultur har utstrakt samarbeid med havbruksindustrien, og prosjekter som dette har derfor som mål ikke bare å levere grunnleggende biologisk kunnskap, men også være med på å levere resultater som kan løse aktuelle problemer i industrien.

Videre ønsker vi å etablere flere felles prosjekter. Professor Oddvar Ottesen og førsteamanuensis Kjetil Korsnes ved Universitetet i Nordland og Dag Hansen hos Arctic Cleanerfish AS er samarbeidspartnere i prosjektet. Deepti Patel, som har mastergrad i akvakultur, utfører det praktiske arbeidet.

Konsentrasjonsvansker i skolen

Førstelektor Gunn Tove Minde Høgskolen i Harstad.

og minoritetsgrupper mangler en grunnleggende tillit til helsevesenet generelt. Derfor er det viktig at helse- og omsorgspersonell gir disse pasientgrupper rom og litt tid til å bli kjent for å skape en atmosfære av tillit og trygghet.

Det kan gi nøkler til «låste dører», skape livskraft og identitet, samt legge grunnlaget for et godt flerkulturelt møte, enten det er på sykehuset, sykehjemmet, hos kommunelegen eller i hjemmetjenesten hjemme hos pasienten.

Bente Hvitsteens ph.d.-oppgave omfatter kartlegging, kunnskapsutvikling og kompetanseheving i møte med elever med konsentrasjonsvansker. Prosjektet ønsker kunnskap om lærerens forståelse

av begrepene konsentrasjon/ konsentrasjonsvansker og innsikt i om elever med konsentrasjonsvansker kan ha forstyrret visuell eller auditiv oppmerksomhet.

(Profesjonshøgskolen, UiN.)

Hoppekreps og klimaendringer Hoppekreps og klimaendringer Det å forstå hvordan klimaendringene vil påvirke jorden er et sentralt tema i hele verden, og det kommer stadig sterkere bevis for klimaskapte endringer i marine økosystemer. Hoppekreps, av slekten Calanus, er dominerende i dyreplanktonbiomassen i NordAtlanteren og Arktis. De spiller en

viktig rolle i marine næringsnett, også som byttedyr for mange kommersielt viktige arter. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) UiN forsker på hvordan klimaendringer har påvirket Calanusartene i Nord-Atlanteren. To stipendiater ved FBA arbeider med prosjektet, ved hjelp av nye genomiske verktøy med storskala prøvetaking over tid.

17

KOMMUNIKASJON OG SAMSPILL

Foto: Sarah Aakerøy Johansen

I BARNEHAGE, KLASSEROM OG I HELSESEKTOREN Under årets Forskningsdager tilbyr Høgskolen i Nesna og professor i drama/ teater, Tor Helge Allern, tre ulike opplegg til «Lån en forsker» med kommunikasjon som fellesnevner.

Hilde V. Falch Professor ved Høgskolen i Nesna, Tor Helge Allern, har sitt virkefelt innen anvendt drama og teater, og er spesielt interessert i bruk av drama som kreativ læringsform.

Under årets Forskningsdager tilbyr professoren tre ulike opplegg til «Lån en forsker», som har kommunikasjon som fellesnevner og strekker seg over målgruppene barnehage, skole og helsesektor.

Allern baserer sine bidrag til «Lån en forsker» på egen forskning,

18

både tidligere og pågående.

- Barns kommunikasjon i dramatisk lek tar for seg spørsmål rundt hvorfor barn, spesielt i NordNorge, Trøndelag og på Vestlandet gjerne leker «på østnorsk», det vil si at barna snakker østnorsk i lek, og bruker egen dialekt når de planlegger og forhandler om leken. I dette foredraget presenterer Allern noen funn om bruk av østnorsk i lek, og trekker også inn hvordan dette fenomenet arter seg i en del andre kulturer.

Prosjektet kommunikasjons-

trening av helseansatte med bruk av drama er et prosjekt som fortsatt pågår. Her samarbeider Allern blant annet med Helgelandssykehuset, forskerne Torild Jacobsen og Anders Bærheim fra Bergen og kollega Linda Lysfjord ved sykepleierutdanningen. Våren 2012 ble det gjort et pilotprosjekt basert på initiativ fra overlege Hans Henrik Strøm ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen. Dette var et forsøk der ansatte fikk et kurs i kommunikasjon, med bruk av dramaøvelser, rollespill, forumspill og simulerte pasienter.

- Prosjektet har sin bakgrunn i tendenser man kan se i helsesektoren, der mange klagesaker nettopp dreier seg om de ansattes kommunikasjon med pasienter og pårørende. Det skjer i en situasjon der det er større kulturelt mangfold både blant pasienter og

Foto: Høgskolen i Nesna

ansatte, og mer fokus på pasientrettigheter og pasientdeltagelse.

Utfordringer knyttet til kommunikasjon i helsesektoren er også knyttet til en stresset arbeidssituasjon, sier Allern. – I viderefø-

ringen av dette prosjektet vil det delta ansatte fra to sykehus. Vi vil legge vekten på kommunikasjon i team, slik at også fokuset på den enkelte ansatte tones noe ned, avslutter Allern.

DET FORSKER VI PÅ

Biodiversitet og miljøovervåkning Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) ved UiN starter nå et treårig prosjekt (20142017) finansiert av Norges forskningsråd for å imøtekomme behovet for en kostnadseffektiv og representativ overvåkning av bunndyr. Prosjektet vil bidra til å sikre bærekraftig forvaltning av de marine økosystemene.

Undersøkelsene vil rette seg spesielt mot områder påvirket av oppdrett og oljevirksomhet.

De etablerte metodene for å klassifisere bunndyr er både arbeids- og tidkrevende, og derfor svært kostbare. Det er derfor dårlig samsvar mellom det enorme behovet for overvåkning og de begrensede ressurser som er tilgjengelig for dette formålet.

DNA-baserte analyser vil kunne bøte på dette. Prosjektet vil

Fra venstre: Professor Ove Larsen og professor Bodvar D. Moe.

Foto: Høgskolen i Nesna

ARRANGERING OG REVITALISERING AV NORDNORSK OG SAMISK Som en del av «Lån en forsker» under årets forskningsdager tilbyr professorene i Musikk ved Høgskolen i Nesna, Ove Larsen og Bodvar D. Moe foredraget «Nordnorsk folkemusikk og samisk musikk – ulike måter å arrangere/revitalisere lokal folkemusikk» til musikklærere i grunnskole og videregående skole i Nordland.

Hilde V. Falch Gjennom forelesning, historier og praktiske eksempler gir Larsen og Moe en innføring i Nordnorsk folkemusikk og samisk musikk med sikte på å øke kompetansen blant lærere på dette feltet.

- Det fokuseres mye på viktigheten av å bruke lokale kulturpraksiser i dagens skole, og i Nordnorge har vi både nordnorsk folkemusikk og samisk musikk lokalt forankret, sier fiolinist og professor Ove Larsen. – Kompetansen innen

dette området er nok dessverre varierende og til dels liten blant musikklærere i landsdelen.

musikken til fremføring med eget band, Dr. Larsen band, avslutter professor Bodvar D. Moe.

Larsen har vært en av foregangsfigurene for å løfte frem folkemusikken i Nord-Norge, spesielt i Nordland og på Helgeland. Moe har arbeidet mye med kunstnerisk forskningsarbeid, og også tatt utgangspunkt i Larsens forskning på området for å lage egne musikalske verk.

Musikkseksjonen som helhet vil også holde en serie med mindre foredrag om sin forskning på Høgskolen i Nesna i uke 39.

Se www.hinesna.no for mer informasjon.

- Vi tar også utgangspunkt i hvordan vi selv har revitalisert folke-

Marine sedimenter utgjør det største enkeltstående økosystemet på jorda og bunndyrene som finnes her er sterkt involvert i viktige økologiske prosesser.

Dagens forvaltning av marine områder har som målsetning å opprettholde det biologiske mangfoldet, men vår kunnskap om forekomsten av marine bunndyr er mangelfull, særlig når det gjelder dyphavet og nordlige områder. Det er også behov for å overvåke biodiversiteten i lys av endringer i miljøet og menneskelige inngrep.

Studier av variasjon i havmiljø på fin skala Utenfor Lofoten og Vesterålen har marinøkologer fra Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur ved Universitetet i Nordland i flere år arbeidet med å utvikle mer presiste måter å beskrive havmiljøet på. Spesielt arbeider vi med betydningen av å gjennomføre observasjoner på mye finere romlig skala enn det som har vært vanlig for å bedre forståelsen av variasjonen i havet.

Tradisjonelt har slike studier vært basert på grovmasket felt-

MUSIKK

anvende den nyeste teknologien for DNA-sekvensering og såkalt DNA-strekkoding (”DNA barcoding”) for å analysere sammensetningen av bunndyr i marine sedimenter.

innsamling, gjerne med mange kilometer mellom innsamlingspunktene. Når vi studerer strømsystem, planktonets og fiskelarvenes utbredelse og økologi på finere skala blir betydningen av miljøvariasjoner for de hovedsakelig små organismene i havet tydeligere enn før. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med andre institusjoner i ARCTOSnettverket (www.arctosresearch. net/).

Hva ”baler” studentene med?

Forskergruppa «Læring og læringsstrategier i sykepleie og helsefag» ved Profesjonshøgskolen UiN, arbeider med et hovedprosjekt der sykepleierstudentene og deres læring i klinisk praksis er i fokus.

Hensikten er å fokusere på hva som skjer i samhandlingen mellom studenter og pasienter, når studentenes møter pasienten i situasjoner. Hensikten er å synliggjøre samhandlingen som kan føre til læring, noe studentene ikke kan lære via litteraturstudie eller praksissal. Hva «baler» studentene med i samhandling med pasienter? Hva handler «balingen» om? Forståelsen og kunnskapen om relasjoner og samhandling, skjer både på et utvendig og rasjonelt plan, samtidig som det vil skje noe med den enkelte student/deltakers

innvendige forståelse.

Forskergruppen har blitt påvirket av en tilnærming til temaet, gjennom seminarer med psykolog Judy Rankin.

Rankin kommer fra East London i Sør-Afrika er utdannet psykolog, familieterapeut og narrativ terapeut. Yrkestittelen på engelsk er Narrative Art Therapy Psychologist. Hun har lang erfaring fra arbeid med barn og unge som har opplevd misbruk og traumer. Judy Rankin hadde samarbeid med Tom Andersen over flere år, og har også et mangeårig samarbeid med Per Kristian Roghell ved Høgskolen i Nesna. Rankin arbeider gjennom en metode der hun både snakker om relasjoner, samtidig som hun er i relasjoner med deltakerne.

19

KOMMUNIKASJON

Fra venstre: Marianne Holbø, Marianne Uteng, Randi Bolle Eilertsen og Hilde Skogsholm. Tone Harr Dybdahl var ikke tilstede da bildet be tatt

HVORFOR SÅ VANSKELIG?

Randi Eilertsen er høgskolelektor på Høgskolen i Narvik. Hun underviser utenlandske studenter som kommer til Narvik for å studere norsk språk og samfunnskunnskap i et år før de fortsetter studier på bachelor – og masternivå. Hvert år tar Høgskolen opp ca 45 studenter på årsstudiet. Mange studenter oppgir at norskstudiets renommé er en avgjørende faktor for at de velger Høgskolen som studiested.

Marianne Holbø, Hilde Skogsholm, Marianne Uteng, Tone Harr Dybdahl og Randi Eilertsen underviser på studiet, som består av fire delemner: grammatikk, fonetikk, samfunnsfag og litteratur og gir 60 studiepoeng. Norskstudiet har høy kvalitet på undervisningen og gode faglige resultater.

HiN har i samarbeid med NTNU og Nordland fylkeskommune videreutviklet et gratis nettbasert begynnerkurs i norsk som er tilgjengelig på skolens nettsider. NoWiN – Norwegian on Web in Narvik - kan brukes av alle, men er i hovedsak ment som hjelp for virksomheter som har behov for å rekruttere fagutdannet arbeidskraft der det kreves norskkunnskaper.

20

Kommunikasjon betyr å gjøre noe felles. Det er å overføre informasjon fra en til en annen. Å snakke med andre mennesker gjør vi daglig. Det er vel ikke så komplisert?

Randi Eilertsen Før man snakker, tenker man, og ordene en bruker for å uttrykke tankene, er språket.

Kommunikasjonsforskere sier at kun 30 % av ordene og setningene vi bruker, når inn til dem vi snakker med. Det er en kjent sak at ikke alle tenker før de snakker. Ordene kommer her før tanken. Alle kjenner noen slike,

og ikke sjelden må de ta tilbake ordene fordi de skaper misforståelser, eller vanskeliggjør senere kommunikasjon.

Forbi hverandre Hva skjer når to møtes og begynner å snakke sammen? La oss tenke oss at en kvinne og en mann møtes på gata. Hun snakker i vei, har fått ny jobb og vil gjerne fortelle detaljert om hvor spennende og utfordrende den nye arbeidsplassen er. Kanskje har han tankene et helt annet sted, for eksempel på barna sine og at det ble en trøblete morgen og unødvendig krangel på vei ut til skole og jobb. Han burde ikke være så oppfarende og ta diskusjoner på alt, tenker han. Nå sitter sønnen på skolen og tenker kanskje på at pappa sa at han var frekk. Hun snakker i vei om egenutviklingskurs og teamets måloppnåelse. Hvorfor snakker hun så mye om noe han egentlig ikke er interessert i, tenker han. Har han spennende kol-

legaer og utfordringer som han gjerne vil fortelle andre om? Nei, det har han ikke. Han synes at hun virker selvsentrert. Hun har blitt mer og mer opptatt av seg selv, synes han når han tenker seg om. Hvorfor spør hun ikke hvordan jeg har det på jobb?

Egne følelser Selvsagt kunne denne eksempelsituasjonen vært helt motsatt.

Dette er et eksempel på hvor komplisert det kan være når to møtes og innleder en samtale.

Følelsene og assosiasjonene våre påvirker oss og språket vårt mer enn ordene og forståelsen vår av ordene til andre. Å snakke forbi hverandre er når to snakker sammen uten virkelig å snakke sammen.

Kroppsspråket Kommunikasjonsforskere prøver å forstå det kompliserte som skjer når to snakker sammen, og det er skrevet mange hyllemeter bøker om emnet. Forskerne

er langt fra enige, men noe er de enige om. De sier at kommunikasjon er vanskelig fordi vi har hodet fullt av tanker og ord samtidig som vi skal høre og tolke hva andre sier. I tillegg tolker vi kroppsspråket og holdningene til den som snakker. Kroppsspråket – mimikken vår og hvordan kroppen vår er mens vi snakker - forsterker ordene vi bruker, og hender og øyne bekrefter det vi vil si til andre. Hele 70 % av det vi kommuniserer til andre, kommer via kroppsspråket. Som om ikke dette er nok, vil følelsene og våre personlige assosiasjoner virke inn på forståelsen av andres språk.

Reserverte?

Kroppsspråk er interessant. I NordNorge er det langt mellom folk, og ofte har vi mye klær på oss. Vi bruker kanskje noen færre kroppsbevegelser når vi snakker enn folk i sydligere Europa. Kanskje tror noen av den grunn at vi nordmenn er forsiktige og reserverte mens vi selv mener at vi er åpne og inkluderende.

Mange av studentene våre håndhilser på hverandre når de møtes. For noen er det vanlig å kysse venner på kinnet opptil flere ganger. Høflighet smitter og som lærer på Høgskolen blir jeg påvirket og håndhilser på mange i løpet av dagen. Kanskje tenker noen at norske ungdommer er uhøflige fordi de ikke hilser ordentlig når de møter venner?

Kulturbakgrunn Hvis en person står helt stiv og armene henger rett ned i en samtale, tror vi at vedkommende kjeder seg, eller ikke bryr seg.

Hvis vedkommende smiler, nikker og sier «åh», «ja», og andre småord innimellom når han snakker, tenker vi at han er interessert og oppmerksom. Mange vil da tolke det som interesse og fortsette å legge ut om det hodet deres er fullt av.

To nordmenn som møtes har ofte nesten samme kulturbakgrunn og vil dermed ha samme «ryggsekk» med kultur og historie med seg

i dialogen. Hvilken «ryggsekk» med kultur har en ung student fra Nepal eller Etiopia? Hvordan tolker hun en nordmanns ord og dempede kroppsspråk?

Komfort-sone Avstanden mellom to som snakker sammen, sier også noe om personens kultur. Nordmenn bor som sagt mer spredt enn mange andre, og kanskje forklarer det hvorfor de liker å ha litt avstand til hverandre når de snakker. I andre kulturer er det ikke slik.

Folk fra Japan vil gjerne stå nærmere hverandre. Vil da en nordmann og en japaner bevege seg under en samtale? Vil nordmannen trekke seg bakover, mens en japaner vil forsøke å komme nærmere?

Mange snakker engelsk på Høgskolen i Narvik. Det er fellesspråket, men for mange av studentene våre er det ikke morsmålet. Noen snakker urdu, andre russisk. Noen er fra Kina og snakker mandarin. I Norge snakker vi norsk, og de fleste nordmenn bruker dialekten sin. Høgskolen i Narvik tilbyr et årsstudium i norsk for utenlandske studenter.

Her snakker lærerne bokmål for at studentene fra kanskje så mye som 22 forskjellige land, skal lære seg norsk. Etter noen uker med norsk som undervisningsspråk, kan de fleste forstå enkle samtaler når vi snakker bokmål sakte.

Særnorske lyder Det oppstår mange morsomme situasjoner i undervisningen.

Et problem mange utlendinger opplever, er forskjellen på lange og korte lyder. I en dialog om kroppen kan samtalen ta en uventet vending når studenten sier «naken» i stedet for «nakken».

Eller når en student sier at hun ville ringe til «leggen» og mente «legen». I en samtale om julefeiring skulle studentene fortelle hvordan de skulle feire jul. En student sa da at han skulle ta på seg en hyggelig dress og feire jul.

At vi har særnorske lyder som «ø», «æ» og «å» skaper van-

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

skeligheter for mange. «Høre» eller «håret (stum t) oppleves av mange som samme ord. På norsk er det en viktig betydningsforskjell mellom dobbel og enkel konsonant. Et morsomt eksempel er studenten som glad og fornøyd ropte «hora» til den norske naboen sin 17. mai, - men som også forsto at noe var galt da reaksjonen ikke ble som forventet. Studenten skyndte seg å rope «gratulerer med dagen»! Det kan bli mye latter ved bruken av ordet «do» når studenten vil si «du».

Norsk er vanskelig Er norsk vanskelig å lære for utlendinger? Ja, det er det.

Grammatikken er én sak. Den krever teori og praksisøvinger. I tillegg kommer lese- og lyttetrening og mange timer med oppgaver og samtaler der norsken blir praktisert. En annen side ved faget er det praktiserte språket, muntlig

Illustrasjon: Shutterstock

norsk, slik en utlending møter det i hverdagslivet – som student i Narvik. Dialektenes status, mangfoldet av dialekter med alle ordvariantene er trøblete, og de beherskes derfor først etter lang tids samvær med nordmenn.

For å hjelpe studentene våre til å bruke norskkunnskapene de får, tilbyr Høgskolen samtaletimer utenom den ordinære undervisningen, der studentene får snakke norsk med innfødte nordmenn.

I fjor var det pensjonister og godt voksne som stilte opp og ledet samtaletimene, og noen ba også studentene hjem til seg.

Studentene setter stor pris på tiltaket, og samtalepartnerne synes at de har mye igjen for samværet.

De blir kjent med studenter og føler at de bidrar overfor unge mennesker som har reist langt fra familie og venner. For studentene kan et slikt møte bety mye personlig.

Kulturutveksling Siden engelsk er fellesspråket på høgskolen, er det nok slik at både de ansatte og studentene må bruke flere ord enn vanlig for å forstå og bli forstått. Spennende er det i alle fall, og mange på høgskolen vil nok være enig i at det skjer mye kulturutveksling.

I en klasse på norskstudiet kan det være studenter fra åtte–ti forskjellige nasjoner. Kultur forteller mye om et lands historie og verdier. På høgskolen finnes et mangfold av kulturer, og daglig får ansatte og studenter impulser fra verden utenfor skolen. Det er et internasjonalt studiemiljø som gjør studie- og arbeidsdagene spennende. Studentene arranger internasjonale dager, og ved slike anledninger lager de mat fra hjemlandet og deler med andre. Kulturen i de fleste land er i utvikling, og i møte med andre kulturer blir en kultur ofte tilført noe nytt. Slik kan en si at studentene som kommer til høgskolen fra andre land, også bidrar til å

påvirke nordmenn og norsk kultur.

På samme måte vil norsk kultur påvirke og prege studentene som kommer hit. De vil ta med seg en del av vår kultur på veien videre.

Del opp samfunnet Det er mulig å leve og bo i Norge og være engelskspråklig. Det er mulig å jobbe på Høgskolen i Narvik og være engelskspråklig.

Det er likevel vanskelig å bli en del av samfunnet på høgskolen og byen hvis man ikke kan forstå språket. Å snakke andre språk enn morsmålet sitt åpner verdener med nye muligheter.

Så hva er da problemet med kommunikasjonen? Jeg viste til de to som egentlig ikke snakket sammen. Av det kan en få inntrykk av at kommunikasjon er vanskelig, fordi de fleste egentlig ikke er interessert i samtale med andre, eller fordi de er opptatt av seg selv og sine. I tillegg kommer kroppsspråket som kompliserer kommunikasjonen. Jeg tror at de fleste ønsker å kommunisere med andre og gå inn i deres tanker og språk for å forstå dem. Jeg tror også at de fleste får positive opplevelser i dialog med andre. I møte med andre mennesker er de fleste velvillig innstilt. Nordmenn er ikke selvopptatte og tror ikke at alt som er norsk er best.

Nysgjerrighet Nordmenn har reist til alle tider og reiser i dag mer enn andre i Europa, og det er et uttrykk for at de er nysgjerrige på andre land og kulturer. Noen deltar på språkkurs i spansk, italiensk og russisk.

På mange skoler i Norge er det nye valgfaget i språk nå kinesisk. Mange nordmenn har også feriebolig i andre land, og kanskje føler de at noe mangler når de ikke kan forstå språket som folket rundt dem bruker.

Så svaret mitt er nei, kommunikasjon behøver egentlig ikke være så vanskelig, men SPENNENDE, det er det.

21

VEKST, VELSTAND, LYKKE OG

UTVIKLING -En levende by skapes ikke av ny brosteinbelegging, men av at menneskene velger å bruke den selv – i nettverk og i relasjon med områdene omkring.

minst se at ting henger sammen.

Og det er der vi bruker cafedialogene, sier Ove Jakobsen.

Han er professor ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Universitetet i Nordland, og senteret inviterer Bodøs befolkning til cafedialog på Sinus under Forskningsdagene. Det skjer torsdag 25. september.

Evig vekst som lykkeformel Tittelen «Vekst, velstand og lykke – henger det sammen?» henspiller på grunntankene bak økologisk økonomi. Spørsmålet om evig vekst er mulig, eller om det ikke finnes alternative tanker til veksten som det eneste saliggjørende, er viktige spørsmål.

Jakobsen forklarer: -Innenfor økologisk økonomi er vi helt klare på at hvis vi skal skape et bedre og bærekraftig samfunn så må vi skape en felles forståelse og vi må samhandle i hele nettverk.

Arne F. Finne Professor Ove Jakobsen (bildet over) blir lett ivrig når han snakker om behovet for, og nytten av, cafedialogene han har vært med på å organisere over hele Nordland. Og forresten andre steder i Norge.

Grønne nettverk -Det hjelper ikke, om det er aldri så prisverdig, at enkeltmennesker blir «grønne». I økologisk økonomi er vi klare på at hele nettverk må tenke økologi og handle sammen.

Man må skape bevegelse og ikke

Ledd i dialogrekke Cafedialogen på Sinus er ikke noen enkeltstående happening, men et ledd i en rekke slike dialoger. Folk skal få hverandre i tale og vi må se at handlinger henger sammen, har konsekvenser for også andre.

Sinusarrangementet er også en videreføring av et samarbeid senteret har med Bodø kommune og tilsvarende dialoger tidligere i sommer. Ove Jakobsen er helt klar:

Er kommunikasjon en pådriver i Lofoten?

Næringslivet i Lofoten går godt, men støter også på utfordringer. Hva skal til for at næringslivet skal fortsette å vokse?

Kystnæringskonferansen har blitt en møteplass for næringslivet i Lofoten, og har tidligere hatt stor oppslutning der temaene blant annet har vært ”næringsvekst” og ”generasjonsskifte i familieeide bedrifter”.

I år er kommunikasjon tema for Kystnæringskonferansen.

Spørsmål som stilles er: Hvordan kommuniserer Lofoten med omverden? Er det forståelse for hvilke næringsutfordringer regionen har? Hvordan kan Lofoten skape mer oppmerksomhet på egne premisser? Hvordan kommuni-

22

sere med kunder og samarbeidspartnere? Bidrar språket til næringsutvikling eller er det et hinder?

Hvordan kan brudd med tradisjonell tankegang føre til suksesser?

Bli inspirert av en av Europas ledende kapasiteter på innovasjon og nytenking. Paul Iske er professor i innovasjon ved Universitetet i Maastricht i Nederland kommer. Han kommer.

Kommer du?

Bak Kystnæringskonferansen står: Lofotrådet/Bo i Lofoten, Lofothallen/ Matfestivalen i Lofoten, LofotenMat, Lofoten matpark, Lofoten studie og høyskolesenter, Norsk kystklimasenter, Vestvågøy kommune, Vestvågøy næringsforum Rådhuset i Vestvågøy, Leknes.

Onsdag 17. september – kl 09.00–1600

Kafedialogene har vært arrangert flere steder og over mange år. Øverst fra Kunstnernes Hus i Oslo i 2012, og Foto: Øystein Nystad under fra Kjerringøy i 2009.

Hva skaper liv?

-Bodø kommune, og mange med dem, ønsker liv i sentrum. Det gjør jeg også. Men liv i sentrum kommer ikke av enkelte arrangement eller tilstelninger. Ei heller av at man pynter på torget. Det er flott at slikt gjøres, bevares, men det er ikke det som skaper livet.

Liv skapes av at folk selv finner aktiviteter med mening, naturlige møteplasser, av et samspill mellom mennesker og mellom byen og omlandet. Det må være

et engasjement til stede, et ønske om aktivitet og videreføring, og der er cafedialogen et utmerket utgangspunkt.

Samarbeid og samhandling Dermed har denne dialogformen to grunnideer, fortsetter Jakobsen; -Det ene er selvsagt å få frem gode ideer for aktiviteter og trivsel, og det andre er å vise at dialogen kan bidra til å skape dette. Vi oppnår resultater bare når vi opererer i større nettverk, i

samarbeid og samhandling med hverandre.

Forskningsdagene gir oss en flott anledning til å vise dette, og selvsagt også til å vise hva vi faktisk gjør ved Senter for økologisk økonomi, sier professor Ove Jakobsen idet han ønsker velkommen til cafedialog – med mat og musikk attåt.

Sinus, Bodø. Torsdag 25. september – kl 1900.

DET FORSKER VI PÅ

DET FORSKER VI PÅ

Lovgivning drap og vold

Hva er til ”barnets beste”?

Universitetslektor i historie, Miriam Tveit, forsker på lovgivning i middelalderen, blant annet om drap og vold, og hvilke løsninger lovene foreskriver. Spesielt undersøker hun innflytelse mellom områder med skriftlige lover i Vest-Europa, fra Romerriket, via 600-tallets Spania, og til 1200-tallets Hålogaland. Lovmaterialet fra hele perioden avslører mange fellestrekk som tyder på utveksling av rettslig tankegods.

I Merethe Olsens doktorgradsprosjekt ønsker hun å utforske sin egen praktiske kunnskap som førskolelærer når hun samspiller med barn i ulike situasjoner - som oppstår spontant i barnehagens hverdag. Hvordan forstår og vurderer man hva som er «til barnets beste»?

Erfaringene fra 16 års yrkesliv i barnehager er utgangspunkt i disse undersøkelsene. Olsen er opptatt av å undersøke hva som er vesentlig i samspillet med barn når hun, som førskolelærer, er sammen med dem i barnehagen, og i spontane situasjoner som oppstår i barnehagen.

Historisk mangfold Professor Steinar Aas forskar på by-historie og moderniseringa av landet vårt etter 1870. Til hausten kjem boka han har under publisering om Bodøs historie 1890-1950. Frå før har Steinar Aas skrive om Narvik si historie.

Han er dessuten opptatt av fascismens Italia og nazismens Tyskland. Korleis kunne slike historiske tilfelle oppstå, og korleis responderte nordmenn på desse rørslene?

CHASING ICE BEVISENE FOR

klimaendringer Chasing Ice er en dokumentarfilm fra 2012. Den anerkjente naturfotografen James Balog reiser til Grønland, Island og Alaska for å dokumentere effektene av global oppvarming.

Arne F. Finne Oppdraget var gitt av National Geographic tilbake i 2005, og det han fikk se under arbeidet med denne filmen endret klimaskeptikeren Balogs synspunkter totalt.

En manns kamp Chasing Ice er historien om en manns kamp for å forsøke å snu historiens gang gjennom å samle ugjendrivelige bevis på at planeten er i endring. Få måneder etter sin første tur til Island fikk fotografen ideen til den dristigste ekspedisjonen i sitt liv: The Extreme Ice Survey.

Med en gruppe unge eventyrere på slep, begynte Balog å sette ut avanserte time-lapse-kameraer over hele det ugjestmilde Arktis for å dokumentere endringer av isbreer over år og sesonger.

I livsfare Mens debatten om klimaendringer nærmest splitter verden, og man ser en oppblomstring av ulike naturkatastrofer i flere verdensdeler kjemper Balog og teamet hans videre med ny og uprøvd teknologi under ekstreme forhold – med tidvis fare for egne liv.

Arbeidet med filmen har tatt mange år, og det endelige resul-

tatet viser årssykluser komprimert til sekunder, fanger fjell i bevegelse i fantastiske hastigheter og viser i all sin velde de store endringene som har skjedd og skjer.

Nominert til Oscar Filmen har vunnet Sundance filmfestivals pris for beste dokumentar, har vunnet til sammen sju priser og har vært nominert til flere andre, deriblant en Oscar.

Professor Grete Hovelsrud ved Universitetet i Nordland er hovedforfatter bak FNs femte klimarapport som ble lagt frem tidligere i år, og en anerkjent klimaekspert.

Og hun skal introdusere og kommentere filmen «Chasing Ice» under Forskningsdagene.

Tilpasning i Arktis Grete har doktorgrad i sosialantropologi fra Brandeis universitetet i Massachusetts, USA. Hun har jobbet i arktiske strøk i over 30 år og har de siste 10 jobbet med tilpasning til klimaendringer i Arktis.

Hun mener at en antropologisk tilnærming til klimaendringer gir en god forståelse av lokale utfordringer i forhold til klimatilpasning.

Lei av klimadebatt?

I tillegg til å jobbe på forskningsprosjekter er hun for tiden hovedforfatter i The Arctic Human Development og The Arctic Resilience Report under Arktisk Råd. Hun skriver bredt om klimatilpasning, både vitenskapelig og populærvitenskapelig.

-Av og til kan en få inntrykk av at folk er litt mett og lei av å høre om klimatruslene og endringene, ikke minst her nord hvor vi er skånet for det meste av effektene?

Fram kino, Bodø, torsdag 18. september kl. 20.00.

Gjør ikke nok -Vi er skånet enn så lenge. Men jeg har ikke inntrykk av at folk er

DET FORSKER VI PÅ

DET FORSKER VI PÅ

Barn som lever med vold i hjemmet

Krenkelser og sårbarhet

Oddbjørg Edvardsen arbeider med en doktorgrad som undersøker hvordan politibetjenter, som første enhet på åsted, opplever sitt møte med barn som er utsatt for vold i hjemmet.

Flere studier peker på betydningen av at politiet, nettopp i denne aller første fasen, gjør en god jobb i arbeidet med å avdekke og fore-

Kjersti Mæhre skriver om «Krenkelser og sårbarhet i helsevesenets mange rom» i sin ph.d.-oppgave. Studien handler om hvilken praksis alvorlig syke yngre og eldre pasienter opplever etter ny Samhandlingsreform og nye helselover på forsterkete sykehjemsavdelinger.

bygge familievold. Studien skal spesielt fokusere på hva betjenten opplever ved sin egen og etatens praksis, som har vært til hjelp for at barn skal kunne komme ut av et liv preget av vold og alvorlig omsorgssvikt.

lei uansett, hvis vi bare makter å sette det inn i en sammenheng, knytte det til de faktiske forhold.

Jeg tror mange er mer lei av at politiske myndigheter ikke gjør noe, eller i alle fall ikke gjør nok for å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Vi vet mer enn nok nå til å fastslå at mye er menneskeskapt, og også hva som må til for å begrense skadevirkningene, sier Grete Hovelsrud.

Det stilles spørsmål ved om omsorgen til pasienter innlagt i sykehjem med alvorlig sykdom kommer i skvis mellom sykepleiefaglige omsorgsverdier og hva samfunnsmessige, og politiske, føringer vektlegger som omsorgsfull hjelp. (Profesjonshøgskolen, UiN.)

23

ÅREST MORSOMSTE

SKOLEDAGE

PÅ CAMPUS HELGELAND

Den 25. september inntar 150 6. klassinger Campus Helgeland for årets morsomste skoledag.

I løpet av dagen får elevene delta på 8 spennende stasjoner.

Ettersom kommunikasjon er årets

tema har vi i Mo i Rana vært så heldige å få Nasjonalbiblioteket til å demonstrere musikkteknologi gjennom tidene i Norge.

Nasjonalbiblioteket har en unik samling av gammelt og nytt utstyr som egner seg til illustrasjon av den fantastiske utviklingen på området.

Elevene får besøke sykepleierstudentene ved Universitetet i Nordland hvor armer og ben blir

bandasjert, og de får praktisere aktiv førstehjelp.

Høgskolen i Nesna kan friste med dronekjøring og legorobot.

Polarsirkelen vgs. lar elevene få utfordre naturkreftene ved praktiske sølete forsøk, mens Molab forundrer elevene med bruk av flytende nitrogen. I tillegg reiser ressurslærer tilknyttet Forskningsrådet til Mo i Rana for å bidra med en av stasjonene.

FORELSKELSE

JOBB OG - SAMME GREIA? Hvorfor handler vi som vi gjør? Hvorfor velger vi en spesiell type utdanning og hva skjer når vi forelsker oss? Det meste handler om status.

Arne F. Finne I alle fall gjør det det hvis vi skal tro Ole André Sivertsen, som skal holde foredrag – eller forestilling – for ungdomsskoleelever i Bodø og Mo i Rana.

Høy status -Foredragene handler om likhetstrekkene mellom valgene vi ubevisst gjør når vi forelsker oss og når vi skal velge utdanning. I et evolusjonsperspektiv handler det meste om å oppnå så høy status som mulig for å være attraktiv, og

det meste av vår adferd kan sånn sett forklares og settes i system, sier Sivertsen, og legger til: Ingen kjeder seg -Mest av alt er kanskje foredragene et innblikk i hvordan naturvitere tenker og forstår verden.

Foredragene er underholdende og sammen med en spenstig tematikk lover jeg at ingen skal kjede seg i de tre kvarterene jeg holder på.

«Fylla» Ole André Sivertsen er kjent som

programleder i NRK, fjernsyn, først fra Newton i sin tid, senere blant annet programserien «Fylla».

Han er utdannet sivilingeniør og holder gjerne populærvitenskapelige foredrag, som disse under Forskningsdagene i Bodø og Mo. For inviterte ungdomsskoleelever. Universitetet i Nordland, Campus Mørkved, tirsdag 23. september, og Mo i Rana, Campus Helgeland, onsdag 24. september.

CAMPUS HELGELAND AND INVITERE R

TIL

ÅPEN DdsAbeG fo lkn ing fo r He lge lan

23. SEPTEMBER 2014 10.00 - 13.00 CAMPUS HELGELAND nning, bibliotek og ktet for høyere utda d er samlingspun Campus Helgelan a.

Ran i Mo i jø vekstmil en av tiden er rundt i bygget. Rest vil det bli guidet tur smål i kantina.

Hver ½ time fra 10-13 ig for prat og spør ngel tilgje ner erso kaffe, kake og fagp pus Helgeland!

Velkommen til Cam

AKTE: KUNNSKAPS

JON KAN DU KONT FOR MER INFORMAS

24

PÅ PARKEN HELGELAND

TELEFON 75137710

Fagdag for sykepleie og helsefag og suksessrikt FoU-samarbeid ved Handelshøgskolen er sentrale tema under Forskningsdagene ved Campus Helgeland, Mo i Rana.

Tirsdag 23. september gjennomføres flere interessante foredrag om samarbeidsprosjekter som ansatte ved UiN, Sykepleie og helsefag gjennomfører

sammen med Helgelandssykehuset og flere av kommunene på Helgeland.

Her kan man høre om pasienters erfaringer med samtalegruppe på psykiatrisk døgnavdeling, og det foredras om forstyrrelser ved medikamenthåndtering – blant annet.

Samme dag markerer Handelshøgskolen UiN seg i Forskningsdagsammenheng.

Stipendiat Marianne Steinmo skal fortelle om suksessrike forsknings- og utviklingssamarbeider, årets bacheloroppgave skal presenteres og det blir kortversjoner av pågående forskningsprosjekter.

Det hele foregår altså på det nye Campus Helgeland. Detaljer finner du på www.uin.no/forskning/forskningsdagene.

«Norgeshistorien på 120 minutter» for Polarsirkelen videregående skole Foredrag med Frank Aarebrot 25. september kl 13.30 «Norgeshistorien på 120 minutter» for Helgelands befolkning på Campus Helgeland. Åpent foredrag med Frank Aarebrot 25.september kl 17.00

PRODUKSJON: AVISA NORDLAND - Trykk: An-trykk, bodø

CAMPU S HELGEL

INVITERER