Ă…rsmelding 2013 Fakultet for samfunnsvitenskap
www.uin.no 1
HANNE THOMMESEN Dekan Fakultet for Samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland
På stø kurs mot å bli et solid samfunnsvitenskaplig universitetsfakultet Året 2013 har vært et år med ettertanke og vurderinger om Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) er på rett vei. Våren 2013 var det tid for første steg i evalueringen av fakultetets nye organisering. Evalueringen ble gjennomført av personal- og organisasjonsdirektør Arne Brinchmann. Han gjennomførte en questback-undersøkelse med fem spørsmål; a) arbeidsområdet til prodekan/ visedekan, b) funksjonen til studiekvalitetsutvalget/forskningsutvalget, c) rollen som studieprogramansvarlig/forskningsgruppeleder, d) funksjonen til forskningsgruppene og e) muligheten til å gjennomføre adhoc-møter (lærermøter, fagmøter og lignende). I tillegg ble det gjennomført et evalueringsmøte. Evaluering ga inntrykk av stor grad av tilfredshet med den retningen fakultetet har gått, særlig på forskningssiden. Evalueringens hovedfokus var imidlertid rettet mot ulike forbedringsområder. Fakultetet hadde et klart forbedringspotensial når det gjaldt fokus på faglige felleskap og koordinering i fagmiljøene. De ansatte opplevde mangel på formaliserte, tydelige og forpliktende fora på programnivå samtidig som dekanatet ble betegnet som mer tydelig og formalisert enn tidligere. Sett fra dekanatets side er ledelse av både studieprogrammene og forskningsgruppene i ferd med å sette seg, og mer formaliserte lærermøter er under utvikling av de studieprogramansvarlige. Fakultetet fremstår som et universitetsfakultet med fokus på både forskning og undervisning. Organisasjonsendringen har imidlertid kostet, og fakultetet kan dessverre ikke vise til topp resultatet på alle områder i 2013. I 2013 gjennomførte fakultetet seks disputaser, mot to i 2012. Våre studenter produserte noen færre studiepoeng enn i 2012, men studiepoengene for dannelsessemesteret ved campus Helgeland og campus Vesterålen er ikke inkludert da de har eksamen etter årsskiftet 2013/2014. De ansatte ved fakultetet skrev flere søknader om eksterne midler i 2013 enn i 2012, og flere av søknadene fikk
2
tilslag. Det er blitt en større bevissthet vedrørende søknadsskriving, og viktigheten av å skaffe eksterne midler for å kunne ha det gøy med forskning. Publiseringen ved fakultetet har nesten halvert seg fra jubelåret 2012, men mange forskere har publikasjoner på gang, og vi forventer at produksjonen av publikasjonspoeng blir høyere i 2014. Uansett er det økt fokus på publisering ved fakultetet og fakultetet satser fortsatt på skrivegrupper for de ansatte som ønsker å delta. Forsknings- og studiepoengsproduksjonen ved FSV i 2013 vil gi fakultetet et budsjett på ca samme nivå i 2015 som i 2014, muligens med en svak nedgang. Budsjettet for 2014 er i balanse, og vi planlegger ikke å benytte midler fra vår reservekapital i 2014. Likevel har fakultetsstyret og ledergruppen prioritert å gi midler til studiekvalitetsutvalget (studieprogramansvarlige), til forskningsutvalget (forskningsgruppene), til handlingsplan for forskning og til kompetansefremmende tiltak. I tillegg har vi satt av midler til å feire fakultetets 40 års jubileum høsten 2014. Også i 2014 vil det å synliggjøre fakultetets kompetanseprofil og forskningsfokus prioriteres. I overkant av hundre medarbeidere var, i kortere eller lengre perioder, knyttet til FSV i 2013. I september arrangerte fakultetet planleggingsmøte med påfølgende fest på Galleri Bodøgaard for alle ansatte, både midlertidige og faste. Det er alltid trivelig å samles til seminar og middag en gang i blant siden arbeidsdagene våre er travle, og mindre fokusert på å bli kjent, og å bygge felles identitet. FSV startet høsten 2013 et felles semesteremne (dannelsessemester) for alle våre bachelorutdanninger med unntak av bachelor i nordområdestudier. Formålet med dannelsessemesteret er todelt. Dannelsessemesteret
skal gjøre studenten bedre i stand til å studere og engasjere seg, og legge grunnlaget for tilegnelse av kunnskap, fagkompetanse og ferdigheter studenten skal ha med seg i videre studier og som ferdig utdannet. Semesteremnet skal også gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregå ved fakultetet. Dannelsessemesteret har hatt en del startproblemer, men tilbakemeldingene er av en slik karakter at dannelsessemesteret er kommet for å bli. Mange studenter (og ansatte) har lurt på hvorfor satse på et slikt fagovergripende førstesemestersemne? Da vil jeg peke på at dannelsessemesteret ved FSV har, som dan-
nelsesutvalget, ikke vært opptatt av høflighet, skikk og bruk. Vi har fokusert på akademisk dannelse, altså at våre studenter skal lære seg kritisk refleksjon, vitenskapelig tenkemåte og etisk kompetanse. Denne kunnskapen mener ledelsen ved FSV at alle universitetsstudenter bør tilegne seg, og ta med seg når de går inn i arbeidslivet. I år som i fjor vil jeg avslutte med å si; FSV bør feire sin fremgang, men vi bør også brette opp ermene for å gjøre et godt forsknings- og utdanningsmessig arbeid også i 2014.
Fakultetsstyret FSV (1.8.2013 – 31.7.2014) Styreleder: Paul Martin Strand, direktør Nordlandssykehuset HF E-post: paul.martin.strand@nlsh.no
Varamedlemmer Elisabet Ljunggren, seniorforsker Nordlandsforskning (ekstern) E-post: elisabet.ljunggren@nforsk.no
Nestleder: Guri Hjeltnes, professor Handelshøyskolen BI E-post guri.hjeltnes@bi.no
Håkan T. Sandersen (fagansatt) E-post: haakan.t.sandersen@uin.no
Jorid Krane Hansen (fagansatt) E-post: Jorid.Krane.Hanssen@uin.no
Godø Camilla Risvoll (midlertidig ansatt) E-post: camilla.risvoll.godo@uin.no
Johans Tveit Sandvin (fagansatt) E-post: Johans.Sandvin@uin.no
Merete Holm (teknisk/administrativt ansatt) E-post: merete.holm@uin.no
Asbjørn Røiseland (fagansatt) E-post: Asbjorn.Roiseland@uin.no
Håvard Olafsen (student) E-post: haavve@gmail.com
Johanne Hansen Kobberstad (midlertidig ansatt) E-post: johanne.kobberstad@uin.no Sissel Marit Jensen (teknisk/administrativt ansatt) E-post: sissel.marit.jensen@uin.no Øystein Parelius (student) E-post: parelius92@gmail.com Ann-Kristin Vold (student) E-post: annkr86@hotmail.com
3
PER-HARALD RØDVEI Prodekan for undervisning Fakultet for Samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland
Månelandinger og de daglige små skritt 2013 var et travelt, men morsomt år for mange! Studiesiden var preget av både spektakulære nyvinninger og mange små, men viktige skritt. Den helhetlige tilstanden til FSVs studieside er sunn. Det vil si at vi tilbyr mange studier som vekker interesse i studentmarkedet, studentene våre trives og tilbakemeldingene på oss som lærere er for det aller meste positive. FSV’ere gjorde mye godt arbeid, både fra campus Bodø, på Helgeland og i Vesterålen! Året har også vist at FSVs kollegium og styre er nyskapende og modige! 2013 har nemlig vært året for ”sjøsettingen” av flere nye studier. Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse fikk imponerende søkertall. Det samme har vårt nye årsstudium i Internasjonale relasjoner. Vi har også sett startskuddet for Lektorprogrammet i historie og et nytt masterkurs i Innovasjon i offentlig tjenesteyting. 2013 ble også året styret vårt vedtok en ny master i samfunnsvitenskap. Langvarige rekrutteringsproblemer på flere av masterprogrammene våre ga oss et behov for å bli mindre sårbare ovenfor lave søkertall. Vi trengte å bli mer fleksible i forhold til å kunne tilpasse masterutdanningene våre til studentmarkedet. Med den nye masteren i samfunnsvitenskap har FSV blitt ”herre i eget hus”, og kan enklere opprette, endre og tilpasse masterprofiler. Styret har også slått fast det vi alle kan være enige om: FSV er et samfunnsvitenskapelig fakultet, og samfunnsvitenskap, i bred forstand, er limet som binder våre ulike utdanninger sammen. Vi har troen på samfunnsvitenskap! Ikke som et minste felles multiplum, men som et bidrag omgivelsene våre trenger og vil ha! Samtidig har styret gitt oss en utfordring vi skal klare å løse: Opprettholde og utvikle det faglige særpreget på profilene miljøene har arbeidet frem. Dette er primært for oss i den videre utviklingen og markedsføringen av våre mastergrader. En sjøsetting har vært fulgt med spesiell interesse også
4
utenfor FSV, kanskje med forventning om et aldri så lite mageplask? Dannelsessemesteret har i stedet blitt et flott stup i ukjent farvann. Det har vært en kompleks jobb og de som har deltatt, fra dekan til den enkelte seminaransvarlige, har all grunn til å være stolte av seg selv! Så vil bare tiden vise om dannelsessemesteret gir alle de effektene FSV ønsker. Dannelsessemesteret og Master i samfunnsvitenskap viser uansett begge at fakultetet og styret vårt våger å tenke nye løsninger på gamle problemer. Dette må vi fortsette med! Vi har fått mange nye kolleger i 2013. Disse har allerede beriket fagmiljøet vårt og gir oss nye impulser. Nytt blod tilfører nye ideer til etablerte og viktige erfaringer. Studieutvikling bør og skal være noe som premieres og løftes frem ved FSV. Uten å fornye både eksisterende studier og skape nye tilbud, har vi liten fremtid i studentmarkedet og derved som fakultet. Men forbedringer handler like mye om de små skritt, som spektakulære sjøsettinger og nyskaping. 2012 var organisasjonsendringens år og 2013 var året da pennestrøkene skulle omsettes til faktisk handling. Mange baller skulle plukkes ned på en gang. Den eksisterende studieprogramlederrollen ble spesielt prøvet i den nye modellen. 2013 har vist at de fleste etter hvert har akslet denne rollen på en flott måte. Det organiseres lærermøter i alle miljøene og den faglige debatten og studieutviklingen synes igjen å ha tatt førersetet, etter en tid naturlig nok preget av endringsdiskusjoner. Studiekvalitetsutvalget (SKU), mastergruppa og bachelorgruppa preges etter min mening av konstruktivitet og løsningsvilje. Det lover, sammen med oppegående lærermøter, godt for tiden fremover. I hverdagen vil vi fortsatt oppleve tilfeller der informasjon ikke flyter og at uklarheter og frustrasjoner man trodde var ryddet av veien, dukker opp igjen. Da er det kollegiets evne til å gjøre de kanskje små, men smarte forbedringene, som er viktige. Dette er vel hoved-
jobben for oss alle når omstillinger skal sette seg, og det er i denne ”omstillingsroen” de virkelige forbedringene kan komme. FSV har noen overordnede utfordringer som vi som fakultet må fortsette å jobbe med. Vi sliter med lav gjennomstrømming og flere av våre programmer rekrutterer dårlig. Vi hadde også tilfeller der vi egenforskyldt fikk
dårlige tilbakemeldinger. Vi vet langt på vei hva vi kan gjøre med det, og vi er i gang med de små skritt, men resultatene kommer ikke over natten. Vår dyktighet, eller mangel på dyktighet, er også vevd sammen med hvordan vi fungerer sammen med helheten UIN. Også her er det vår kondisjon og evne til å være i konstruktiv og kontinuerlig samtale, som vil gi resultater.
ANN THERESE LOTHERINGTON Visedekan for forskning Fakultet for Samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland
Forskning, forskningsgrupper og forskningsstrategi Forskningsgruppene ved FSV utgjør kjernen i forskningsaktiviteten ved fakultetet. De har vært i drift siden 2010/2011 og er i god utvikling. I 2013 hadde FSV ti forskningsgrupper: - Historie - Journalistikk - Kjønn, etnisitet og likestilling - Miljø-, ressursforvaltning og klima - Nordområder, internasjonalisering og høyere utdanning - Sosialt arbeid - Statsvitenskap - Styring, organisering og ledelse - Unge i risiko - Velferdstjenesteforskning Forskningsgruppene har hatt høy aktivitet når det gjelder søknader om ekstern finansiering. I alt 29 søknader ble sendt i 2013, mens vi fikk et prosentvis tilslag på 20 %. Det er det grunn til å feire!
ternasjonal publisering arrangerte FSV høsten 2013 et skrivekurs med Natalie Reid, en amerikansk ekspert på feltet. Det var så vellykket at vi har valgt å hente henne inn igjen til et nytt kurs i 2014. Doktorgradsutdanningen er en viktig del av samfunnsansvaret til FSV. Gjennom denne utdanningen bidrar vi til å få fram nye forskere som dels fortsetter hos oss og dels finner veien til andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner. De representerer verdifull kompetanse som regionen etterspør. I 2013 hadde FSV ni egne stipendiatstillinger og flere med annen finansiering som var knyttet til programmet. Deres faglighet og nærvær er stimulerende for miljøet og det er stor glede og festivitas på fakultetet hver gang noen disputerer. I 2013 hadde vi hele seks disputaser!
Det foregår også betydelig aktivitet knyttet til vitenskapelig publisering i forskningsgruppene. De fleste organiserer paperseminar med interne eller eksterne ressurspersoner. Det publiseres både på norsk og engelsk, men for å stimulere til, og øke kunnskapen om kravene til in-
5
Jeg vil benytte anledningen til å takke kandidatene og ønske dem lykke til: 1. Anita Berg, 24. januar 2013 2. Alinane Kamlingerea, 19. april 2013 3. Marit Ursin, 12. juni 2013 4. Birgit Røe Mathisen, 14. juni 2013 5. Carina Fjelldal-Soelberg. 27. juni 2013 6. Gunn Elin Fedreheim, 19. september 2013 For stipendiatene er forskningsgruppene en viktig arena for faglig utveksling, samtidig som forskningsgruppene har stor faglig glede av det nære samarbeidet med stipendiatene. For å integrere stipendiatene også i pågående forskning, innførte FSV i 2012 en ordning med at forskningsgruppene kunne konkurrere om å være vertskap for to stipendiater. To stipendiater knyttet til Forskningsgruppen for velferdstjenesteforskning og to knyttet til Forskningsgruppen for miljø- og ressursforvaltning ble ansatt på denne måten i 2013. Allmennrettet forskningsformidling har stått på dagsordenen, og under forskningsdagene 2013 var Forskningsgruppen for miljø- og ressursforvalting aktivt med og formidlet fra sin forskning. I to dager
6
satte Forskningsgruppen, i samarbeid med Nordlandsforskning, søkelys på Lofotregionen. Arrangementet ble kalt ”Brennpunkt Lofoten – en roadtrip” og besto av foredrag, fagseminar og folkemøter på flere steder i Lofoten. Senter for velferdsinnovasjon blir formelt lansert i 2014, men FSV brukte betydelige ressurser på prosessen med å etablere senteret allerede fra sommeren 2013. Senteret er en videreutvikling av Senter for innovasjon i offentlig sektor og skal være et fyrtårn innen forskning på og utvikling av velferdsinnovasjon. Hovedmålet for senteret er å bidra til utvikling av ny praksis og nye tjenester til det beste for brukerne og samfunnet. Senteret vil være en dynamisk enhet som kopler kunnskap (ideer, informasjon, teknisk utstyr, virkemidler) med ulike aktørgrupper (kommuner, bedrifter, forskningsmiljø, virkemiddelapparat) sammen til innovasjonssystemer. Senteret vil dermed fungere som et viktig bindeledd og kontaktpunkt mellom offentlige aktører, bedrifter og FoU. Senteret ledes og drives av FSV, men har aktive samarbeidspartnere i to andre fakultet ved UiN (PHS og HHB), samt Nordlandsforskning.
Økonomi Den ordinære driften ved FSV var på ca 57,4 mill kr i 2013. Med en basisramme på 60,4 mill kr medfører det at fakultetet har en betydelig besparelse i driftsregnskapet. En del av besparelsen er knyttet til eksternfinansierte tiltak, strategiske tiltak og investeringsmidler hvor ubrukte midler i 2013 avsettes til 2014. Hovedårsaken er imidlertid knyttet til mer lønnsrefusjon fra eksternfinan-
siert virksomhet enn budsjettert. Driftsresultatet i 2013 var en besparelse på 2,2 mill kr. Pr 31.12.2013 har FSV en avsetning på 3,4 mill kr til virksomhetskapital og en avsetning på 3,3 mill kr fra overskudd tidligere års drift. Virksomhetskapitalen skal i utgangspunktet ikke benyttes til ordinær virksomhet og krever særskilt samtykke før midlene disponeres.
Tallene viser samlet oversikt over ordinær virksomhet for FSV (tall i 1000 kr): (- inntekt/ + kostnad)
Bevilgning fra KD og andre departement
Regnskap 2013
Budsjett 2013
Avvik 2013
Regnskap 2012
Endring 2013-2012
Regnskap 2011
-60 449
-60 448
1
-54 564
-5 885
-51 100
Salgs- og leieinntekter
-372
0
372
-1 082
710
-1 474
Endring avsetning 1)
2 411
-333
-2 744
-878
3 289
-3 463
Interne inntekter
-255
-98
157
-169
-86
-159
-58 665
-60 879
-2 214
-56 693
-1 973
-56 195
52 750
56 283
3 533
52 436
314
51 756
72
200
125
148
-73
27
Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer
5 376
4 996
-380
4 031
1 345
4 267
Indirekte kostnader
Andre driftskostnader
-815
-600
215
-631
-185
-451
Sum driftskostnad
57 386
60 879
3 493
55 984
1 401
55 600
Ordinært driftsresultat
-1 280
0
1 280
-708
-571
-595
1 303
0
-1 303
598
706
563
-23
0
23
111
-134
32
0
0
0
0
0
0
Egeninnsats bidragsprosjekt Resultat fra bidragsprosjekt Periodens resultat
1) Endring avsetning består av bruk av midler fra tidligere år og/eller ny avsetning til senere år. Finansiering FSV har en todelt finansiering, hvorav ca 40 % er basisramme og ca 60 % er inntekt fra produksjonen. Produksjonskomponenten er igjen delt i en studiekomponent og en forskningskomponent. Studiekomponenten er resultatstyrt ut fra antall produserte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter (to år tilbake i tid). Forskningskomponenten har en strategisk del som i hovedsak er stipendiatstillinger og postdocstillinger. Den andre delen av forskningskomponenten er resultatbasert og produksjonsavhengig ut fra antall doktorgrader, publikasjonspoeng og inntekter fra NFR (Norges forskningsråd) og EU. Rammen for studiekomponenten nasjonalt øker ved økende produksjon, mens rammen for forskningskomponenten er fast og endring i produksjonen betyr en omfordeling. I 2013 hadde FSV 9 rammefinansierte og 3 prosjektfinansierte stipendatstillinger. Fakultetet har to postdocstillinger hovedsakelig finansiert av gavemidler, hvorav en stilling ble rekruttert i 2013. Fagmiljøene oppfordres til å søke finansiering til nye stipendiat- og postdocstillinger i prosjektsøknadene som går fra fakultetet.
Eksternfinansiert virksomhet FSV hadde en aktivitet knyttet til eksternfinansiert virksomhet på ca 14,3 mill kr i 2013. Fakultetet fikk tildelt et NFR-prosjekt med en samlet ramme på 5 mill kr og et prosjekt fra NFK med ekstern finansiering på 1,7 mill kr. I tillegg har FSV fått tildelt ekstern finansiering på flere prosjekter med ramme på under 1 mill kr pr prosjekt. Samlet ble det sendt 29 søknader i 2013 hvorav 14 er tildelt midler. Dette gir et tilslag på 20 % i forhold til omsøkt sum. 11 søknader er avslått, mens 4 søknader er fremdeles ikke avklart. FSV har ambisjoner om å øke antall aktive forskere, øke antall stipendiat- og postdocstillinger og øke eksternfinansiert forskningsvirksomhet. Det jobbes aktivt med tiltak internt på fakultetet for å initiere flere søknader. Handlingsplanen for oppfølging av forskningsstrategien til FSV revideres årlig og definerer de prioriterte tiltakene.
7
Forskningsutvalget FSV Forskningsutvalget (FU-FSV) er et rådgivende organ for dekan og fakultetsstyret i alle saker som angår forskning. Utvalgets ansvar er å fremme forskning av høy kvalitet ved FSV. Forskningsutvalget skal videre bidra til å utvikle fakultetets forskningsstrategi og handlingsplan for forskning i nær kontakt med forskningsgruppene. I 2013 besto forskningsutvalget av visedekan, sekretær, forskningsgruppeledere og tillitsvalgte fra PhD-stipendiatene. Dekan møtte som observatør. Leder: Ann Therese Lotherington Sekretær: Mariann Monsen
Medlemmer: Anne-Jorunn Berg Asbjørn Røiseland fra mai Audun Sandberg/Berit Skorstad fra august Jill-Beth Otterlei Johans Sandvin/Janne Breimo fra mai Lisbeth Morlandstø Marit Sundet Reidun Follesø Rolf Stensland Rolv Lyngstad Johanne Hansen Kobberstad/Christian Lo og Gøril Ursin fra desember Observatør: Hanne Thommesen, dekan
Studiekvalitetsutvalget FSV Studiekvalitetsutvalget (SKU-FSV) er et rådgivende organ for dekan og fakultetsstyret i alle saker som angår undervisningen. Utvalget har også et overordnet ansvar for samordningen og koordineringen av kvalitet tilknyttet studieprogrammene. Studiekvalitetsutvalget skal videre bidra til å utvikle fakultetets strategi for undervisning og studieportefølje i nær kontakt med de enkelte studieprogrammene. Utvalget har et særlig ansvar for utdanningene på bachelor – og masternivå. Det avholdes 3-4 møter i SKU-FSV pr. semester, i etterkant av møtene i bachelorgruppa og mastergruppa. Fra høsten 2013 består studiekvalitetsutvalget av prodekan, sekretær, 2 representanter for studieprogramansvarlige på bachelorutdanningene, 2 representanter
for studieprogramansvarlige på masternivå, en representant for de teknisk-administrativt ansatte og to studentrepresentanter. Dekan møter som observatør etter behov. Leder: Per- Harald Rødvei Sekretær: Geir M. Tveide Medlemmer: Øystein Henriksen Ingrid Fylling Hans Petter Saxi Carina Fjelldal-Solberg Sissel Marit Jensen Egil Mathisen (studentrepresentanter fra Inter) Steffen Halsbakke (studentrepresentant fra Inter) Observatør: Hanne Thommesen
Dannelsessemester
8
Ansatte ved Fakultet for samfunnsvitenskap pr. 31.12.2013 FAST ANSATTE I UNDERVISNINGS OG FORSKNINGSSTILLINGER Aas, Steinar
Professor
Risa, Kjell
Universitetslektor
Andersen, Ole Johan
Professor
Rødvei, Per Harald
Førsteamanuensis/prodekan
Andreassen, Jan Erik
Universitetslektor
Røiseland, Asbjørn
Professor
Benson, Thomas
Universitetslektor
Sandberg, Audun
Professor
Berg, Anne-Jorunn
Professor
Sande, Allan
Professor
Breivik, Fritz
Førstelektor
Sandersen, Håkan
Førsteamanuensis
Dybwad, Tom Erik
Førsteamanuensis
Sandvin, Johans
Professor
Engan, Bengt
Universitetslektor
Saxi, Hans Petter
Førsteamanuensis
Fjelldal-Soelberg, Carina
Førsteamanuensis
Skorstad, Berit
Førsteamanuensis
Follesø, Reidun
Førsteamanuensis
Solstad, Asgeir
Førstelektor
Fylling, Ingrid
Førsteamanuensis
Stensland, Rolf
Førsteamanuensis
Halvorsen, Terje
Professor
Sundet, Marit
Førsteamanuensis
Hanssen, Jorid Krane
Universitetslektor
Thommesen, Hanne
Dekan
Henriksen, Øystein
Dosent
Tverraabak, Marit
Universitetslektor
Hutchinson, Gunn Strand
Dosent
Örtenblad, Anders
Professor
Jensen, Ivar
Universitetslektor
Karlsen, Eivind
Førstelektor
Karlsen, Wilhelm
Førsteamanuensis (permisjon)
Lamark, Hege
Førstelektor
Larsen, Bente Rød
Førstelektor
Lichtwarck, Willy
Professor
Lillestø, Britt
Førsteamanuensis
Lotherington, Ann-Therese
Professor/visedekan
Lund, Lisbet
Universitetslektor
Lunde, Bente Vibecke
Universitetslektor
Lyngstad, Rolv
Professor
Mathisen, Birgit Røe
Førsteamanuensis
Mathisen, Rune
Førsteamanuensis
Mevik, Kate
Dosent
Mikalsen, Kjartan Koch
Førsteamanuensis
Monsen, Leif Kristian
Førstelektor
Morlandstø, Lisbeth
Førsteamanuensis
Måseide, Per
Professor
Nielssen, Alf Ragnar
Professor
Nordstrand, Leiv
Førsteamanuensis
Oltedal, Siv
Professor
Otterlei, Jill Beth
Førsteamanuensis
Pettersen, Elisabeth
Førstelektor
Rahman, Masudur
Førsteamanuensis
Ravnå, Per Bjarne
Førsteamanuensis
9
ADMINISTRATIVT ANSATTE Broback, Lars Aksel Stuen
Rådgiver
Lassemo, Lill Mari
Førstekonsulent
Eriksen, Cecilie Lind
Førstekonsulent
Rogne, Steffen
Ingeniør
Gaustad, Astrid Kjærefjord
Rådgiver
Storå, Ragnhild Jonassen
Førstekonsulent
Hansen, Lars Røed
Førstekonsulent (vikar)
Tollåli, Synnøve
Rådgiver
Holm, Merete
Rådgiver
Tveide, Geir Magne
Fakultetsdirektør
Jakobsen, Tom
Rådgiver
Want, Ellen
Rådgiver
Jensen, Sissel Marit
Rådgiver
Monsen, Mariann
Kontorsjef
MIDLERTIDIGE ANSATTE I UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSSTILLINGER
10
Aareskjold, Lisa Veronica
Stipendiat
Lo, Christian
Stipendiat
Breimo, Janne
Postdoc
Martinussen, Berit
Førsteamanuensis
Dankertsen, Astri
Stipendiat
Moen, Hilde Berit
Førsteamanuensis
Gerhardsen, Anne Kristine
Universitetslektor
Moldenæs, Turid
Professor II
Gjernes, Turid
Postdoc
Moseng, Ole Georg
Professor II
Godø, Camilla Risvoll
Stipendiat
Pedersen, Vegard
Stipendiat
Goes, Sander
Prosjektstilling
Pierre, Jon
Professor II
Halås, Catrine Torbjørnsen
Førsteamanuensis (prosjekt)
Sjåfjell, Linda
Stipendiat
Hansen, Jan Inge
Professor
Stavseth, Hege
Stipendiat
Haukland, Linda
Stipendiat
Tveit, Miriam
Universitetslektor
Holberg, Eirin
Stipendiat
Ursin, Gøril
Stipendiat
Hydén, Lars Christer
Professor II
Yan, Zhao
Førsteamanuensis
Kobberstad, Johanne
Stipendiat
Øydgard, Guro
Stipendiat
Knutsen, Bjørn Olav
Førsteamanuensis
Studier med opptak 2013 Doktorgrad i Sosiologi (ph.d.) Doktorgradsutdanningen i sosiologi er bredt definert med tette bånd til tilgrensede disipliner, slik som statsvitenskap og sosialfag. Gjennom avhandlingen skal doktoranden dokumentere forskningskompetanse innenfor sosiologi på høyt vitenskapelig nivå. I tillegg til å kvalifisere for forsknings- og undervisningsstillinger, gir studiet opplæring i analyser av sosiale og samfunnsmessige sammenhenger og prosesser, og vil kvalifisere for ledelse og gjennomføring av forsknings- og utviklingsoppgaver innenfor offentlig og privat forvaltning, både nasjonalt og internasjonalt. Doktorgradsutdanningen har et doktorgradsutvalg og ledes av visedekan for forskning, Ann Therese Lotherington. Utvalget har 3 medlemmer, et medlem fra hvert av fagområdene: sosionom, sosialt arbeid og statsvitenskap, i tillegg til sekretær. Lektorutdanning i samfunnsfag med fordypning i historie Studiet er et 5-årig masterprogram innefor samfunnsfag og historie med pedagogikk og fagdidaktikk som en del av utdanningen. Studiet kvalifiserer for arbeid som lektor innefor samfunnsfag og historie på ungdomstrinnet og i videregående skole. Studiet har samme opptakskrav som for grunnskolelærere (GLU). Studiet startet første gang høst-2013. FSV samarbeider med PHS om undervisning i pedagogikk og med obligatorisk praksis. Master i Personalledelse Det stilles stadig større krav til ledere i offentlig og privat sektor med personalansvar, samt å rekruttere og beholde nøkkelpersonell. Den erfaringsbaserte mastergraden i personalledelse er et utdanningstilbud som skal gi ansatte og ledere fra offentlig og privat næringsliv bedre forutsetninger for å lede mennesker i arbeid. Opptaksgrunnlaget er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, samt 2 års relevant yrkespraksis. Studiet kvalifiserer for lederstillinger med personalansvar i offentlig og privat sektor. Master i Politikk og Samfunnsendring Masterprogrammet i politikk og samfunnsendring gir en grundig innføring i utviklingstrekk og utfordringer knyttet til offentlig styring, ledelse, organisering og demokrati. Programmet er tverrfaglig, men med hovedvekt på statsvitenskapelige tilnærminger. Masterprogrammet tar opp sentrale organisasjonsfaglige/statsvitenskapelige tema, med fokus på demokratiteori, velferds- og utviklingspolitikk samt organisering, styring og ledelse. Master i samfunnsvitenskap kvalifiserer for mange type stillinger innen offentlig og privat sektor spesielt knyttet til undervisnings- og utredningsarbeid og faglig eller administrative lederstillinger.
Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse Arbeid med samfunnssikkerhet er å forhindre ulykker og kriser som kan skade eller lamme samfunnet. Årsakene til slike hendelser kan ligge i et komplekst samspill mellom teknologiske, organisatoriske og menneskelige faktorer. Studiet skal gi dyp innsikt og forståelse for forebygging, beredskap og håndtering av kriser. Studiet ble 11
etablert i 2013/14, med god søkning fra forsvaret, politi og redningstjenestene. Studiet har et ledelsesperspektiv og er ”skreddersydd” for ledere og mellomledere som arbeider med å forebygge og håndtere større og mindre kriser i arbeids- og samfunnsliv. Master i Sosialt arbeid Master i sosialt arbeid gir mulighet til fordypning på det sosialfaglige feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Studiet bygger på en analytisk tilnærming til sosialt arbeids praksis, blant annet å kunne anvende andres forskning og gjennomføre egen forskning for å forbedre praksis i sosialt arbeid. Studiet er primært et tilbud til de som har fullført treårig barnevernspedagog-, sosionomeller vernepleierutdanning. Studiet kvalifiserer for arbeid innenfor et bredt spekter av faglig ledelse og veiledning innenfor det sosialfaglige feltet. Bachelor i Barnevern Bachelorprogrammet i barnevern skal gi innsikt i barn og unges oppvekst. Studentene skal lære hvordan sosiale problemer oppstår og hvordan man som barnevernpedagog kan bidra til å forebygge og løse disse problemene. Evnen til kritisk refleksjon over egne verdier, holdninger og menneskesyn vektlegges. Studiet ønsker med dette å utdanne brukerorienterte, reflekterte og analytiske yrkesutøvere som er kvalifisert til å utøve omsorg for mennesker i utsatte livssituasjoner. Bachelor i barnevern kvalifiserer for stillinger innefor kommunale eller statlige barnevernsinstitusjoner i tillegg til andre jobber innefor forebyggende arbeid. Bachelor i Historie Bachelorprogrammet i historie skal gi kunnskap om økonomisk, sosial og politisk utvikling for å øke forståelsen for menneskenes situasjon i fortid og nåtid. I studiet gjennomgås utviklingen av menneskelige samfunn i Norge og resten av verden, med hovedvekt på Europa, fra starten på historisk tid og fram til i dag. Studiet skal bidra til å utvikle en reflektert holdning til samfunnsmessige problemer, og kvalifiserer for arbeid innenfor kultur, media og forvaltning. Bachelor i Journalistikk Bachelor i journalistikk skal gi innsikt i journalistikk som fag og i medienes rolle i vårt samfunn med tanke på å utdanne kunnskapsrike, kreative journalister med en bevisst holdning til sin yrkesrolle. Studentene skal tilegne seg en bred mediekompetanse, slik at de som framtidige journalister kan arbeide i flermediale redaksjoner og forholde seg til et omskiftelig yrkesliv, med stadig nye muligheter og krav. Studiet kvalifiserer for arbeid innefor media, journalistikk og kommunikasjonsarbeid.
12
Bachelor i Nordområdestudier Bachelor i nordområdestudier setter fokus på natur, miljø, bærekraftig utvikling, urbefolkningsspørsmål, samfunnsforhold og politikk i nordområdene i et komparativt perspektiv. Programmet er for studenter som er opptatt av samfunn, politikk og leveforhold i nordområdene. Det er et internasjonalt studietilbud som springer ut fra samarbeidet i nettverket University of the Arctic. Majoriteten av studentene tar 90 studiepoeng ved UiN og de resterende 90 studiepoeng ved en annen institusjon. FSV arbeider med å utvikle studiet, i samarbeid med de andre fakultetene, slik at vi gir et komplett studietilbud på 180 studiepoeng ved UiN. Bachelor i Organisasjon og Ledelse Bachelor i organisasjon og ledelse skal gi generelle kunnskaper om politiske prosesser, politikkens innhold og organisering, samt en fordypning i temaer knyttet til styring og ledelse av organisasjoner. Programmet består av emner innenfor organisering, styring, ledelse, offentlig politikk og forvaltning. Studiet kvalifiserer for arbeid innenfor ledelse, administrasjon og saksbehandling innefor både offentlig og privat næringsliv. Bachelor i Sosialt arbeid (Sosionom) Bachelor i sosialt arbeid skal utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert til å yte omsorg for mennesker i en utsatt livssituasjon, samt arbeide for å forebygge, løse eller redusere sosiale problemer. Studiet skal gi kunnskap om det norske samfunnet og menneskelig atferd. Studentene gis kjennskap til forvaltningsorganene og innsikt i det norske samfunnets styringsstruktur. Fullført studie gir deg muligheter for å arbeide i alle deler av helse – og sosialfeltet i kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning. Studentene kan spesialisere seg innen fagfeltene psykiatri, rusomsorg og barnevern. Studiet tilbys også som deltidsstudie, på campus Helgeland og campus Vesterålen. Bachelor i Sosiologi Bachelor i sosiologi skal gi en bred og grundig innsikt i hvordan samfunnet og det sosiale liv fungerer, hvilke krefter som former samfunnet og hva som påvirker menneskers handlinger og valg. Programmet skal gi kunnskap om hvordan mennesker handler, samhandler og organiserer samfunnslivet, innbefattet sin egen hverdag. Med bachelor i sosiologi kan du arbeide med saksbehandlings- og utredningsoppgaver innenfor et bredt spekter i offentlig forvaltning på ulike nivå.
12
Bachelor i Statsvitenskap Bachelor i statsvitenskap skal gi kunnskap om demokrati og folkelig deltakelse i politikken, hvordan politikk omsettes til handling, hvordan det norske styringssystemet er organisert. Programmet skal også gi innsikt i hvilke aktører og institusjoner som inngår, effekten på politikken og forvaltningens virkemåte, og nasjonalstatens plass, rolle og handlingsrom i en globalisert verden. Kunnskap om politikk og styringsprosesser blir etterspurt på stadig flere samfunnsfelt. Gjennomført studie gir muligheter for arbeid i organisasjoner og forvaltning hvor planlegging - og utviklingsarbeid og informasjonsarbeid er sentralt. Personalledelse og kompetanseutvikling Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling er et utdanningstilbud som gir ansatte fra næringsliv og offentlig forvaltning bedre forutsetning for å ivareta ledelses- og personalfunksjoner. Studiet skal gi studentene grunnleggende forståelse og kunnskaper om personalledelse og kompetanseutvikling i et arbeidsliv i endring. Tilbys i Bodø, Helgeland og Vesterålen.
Norwegian Language and Society Årsstudium som gir en kombinasjon av kunnskaper og ferdigheter i norsk språk og kunnskaper om det norske samfunnet. Studiet gir en god forberedelse til videre studier hvor norsk er undervisningsspråk, både profesjonsstudier og akademiske studier. Studiet er et samarbeid mellom FSV og PHS. Internasjonale relasjoner Årsstudiet i internasjonale relasjoner gir deg innsikt i internasjonale organisasjoners roller og virkemåter, globalisering, internasjonale konflikter og terrorisme. Studiet er spesielt interessant som videreutdanning og kompetanseoppbygging for ansatte i politiet, forsvaret og ansatte i internasjonale organisasjoner. Dette studiet ble etablert i studieåret 2013/14. Andre årsstudier – som er en del av første studieår på bachelorstudier Historie, ordinært og nettbasert Sosiologi Statsvitenskap Nordlige studier
Ekstern virksomhet Innovasjon og verdiskaping i lokale medier Fakultet for samfunnsvitenskap har flere prosjekt med innovasjon som tema. Ett av dem er prosjektet Lokaljournalistikkens vilkår og muligheter i et nordnorsk mediemarked, som i 2011 fikk 2 mill av Regionalt Forskningsfond til et toårig prosjekt for å forske på innovasjon og verdiskaping i lokale medier.
Vi har intervjuet eiere og ledere med ansvar for planlegging og strategiutvikling i lokale mediebedrifter, journalister som jobber i lokale medier og analysert ulike lokale medieprodukter. I tillegg har vi intervjuet ulike publikumsgrupper som er konsumenter av de lokale mediene.
Prosjektets hovedmål er å følge innovasjonsprosesser i lokale mediebedrifter og problemstillingen i prosjektet er: På hvilken måte bidrar innovative tiltak i lokale mediebedrifter til å styrke verdiskaping i lokalsamfunnet og i egen bedrift?
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Nordland og Samisk høgskole. Vi innlemmet også Høgskolen i Oslo og Akershus som samarbeidspartner og har som resultat av det produsert boken ”Innovasjon og verdiskaping i lokale medier”, som vil foreligge mars 2014. I bokprosjektet er det med syv forskere fra Universitetet i Nordland, en fra Samisk høgskole og syv fra andre universiteter og høgskoler i inn og utland. Her presenteres innovasjonsprosjekter i lokale medier fra Hordaland i sør til Finmark i nord.
Etter årtusenskiftet og spesielt etter finanskrisen i 2007, har en rekke norske aviser opplevd til dels drastiske opplagsfall. Nasjonale tabloidaviser og storbyaviser har gått tilbake det siste tiåret, mens de minste lokalavisene har holdt stand eller gått fram.
13
Medborgerskap og samhandling i demensomsorgen Forskningsprosjektet ”Citizenship and collaboration networks within dementia care” startet opp våren 2013 og løper ut 2016. Hensikten er å undersøke hvordan samhandlingsnettverk rundt personer med demens kan fremme disse personenes medborgerskap. Med samhandlingsnettverk menes nettverk av aktører som på en eller annen måte er involvert i omsorg for en person med demens, inkludert denne personen selv. Nettverket er ikke statisk med et gitt sett av aktører, men produseres, utvikles og endres som et resultat av interaksjon i tid og rom. Personen som antas å ha behov for omsorg er en del av samhandlingsnettverket, ikke som en passiv mottaker av omsorg, men som en aktiv aktør. Hun eller han er grunnen til at nettverket oppstår, og svært viktig med tanke på hvem og hva det består av, hvordan det utvikler seg, og hvilke effekter det produserer med tanke på medborgerskap. Medborgerskapsbegrepet brukes fordi det omfatter mer enn rettigheter og tjenester vi normalt forbinder med statuser som pasient, klient eller bruker. Vel så viktig er anerkjennelsen av de grunnleggende menneskerettighetene og de rettighetene som til enhver tid gjelder i det samfunnet en er del av. Det inkluderer retten til liv, frihet
14
og trygghet, retten til integritet og anerkjennelse som person, og retten til beskyttelse mot vilkårlig og inhuman behandling. Medborgerskap oppnås gjennom dagliglivets snakk og praksis. Hva det vil si å være en person, eller medborger, er dermed noe som blir til i interaksjon. Derfor kan vi si at personen med demens oppnår medborgerskap gjennom den daglige praksisen i samhandlingsnettverket, samtidig som hun eller han tar del i dannelsen og opprettholdelsen av samhandlingsnettverket gjennom interaksjonen med andre aktører. Samhandlingsnettverket og medborgerskapet skaper hverandre gjensidig. Prosjektet tilnærmer seg denne kompleksiteten gjennom nitidige, etnografiske studier av enkeltcase, syntetisering av funn fra enkeltcase, og på lang sikt å generere generell kunnskap om forholdet mellom samhandlingsnettverk og medborgerskap for personer med demens. Prosjektteamet består av to Ph.d. stipendiater, en post doc stilling, fire forskere fra den faste staben ved FSV, og to eksterne forskere fra henholdsvis Universitetet i Tromsø og Universitetet i Linköping.
Presentasjon av utvalgte studieprogram Lektorutdanning i samfunnsfag med fordypning i historie Universitetet i Nordland satser på å dekke samfunnets framtidige behov for flere og mer kompetente lektorer. Lektorutdanning i samfunnsfag med fordypning i historie er et femårig studieprogram, med integrert praksis. Studentene blir kvalifisert til å undervise i 8.-13. trinnet, det vil si videregående skole og ungdomsskolen. Første kull startet opp høsten 2013. Studentene begynte med dannelsessemesteret, der de utgjorde en av gruppene på historie. Kullet ble tett sammensveiset og evalueringen av første semester konkluderte med at studiemiljøet er godt. Det virker også positivt inn på faglig utvikling og progresjon. I de påfølgende semestrene skal studentene sette seg inn i moderne og eldre historie, både verdenshistorie og norsk historie, i tillegg til teori, metode og fagdidaktikk. Ved UIN gir historiefaget sjansen til en gradvis spesialisering eksempelvis innen Nordlands historie eller i internasjonale emner, som spenner fra latinamerikansk historie via romersk historie til fascismens framvekst. Innen statsvitenskap spisses emnene mot temaer som globalisering og internasjonal politikk. Pedagogikkdelen av utdanningen fyller Profesjonshøyskolen ved UIN. Studiet krones med en selvstendig forskningsoppgave – en masteroppgave – i historiefaglige emner. Denne blir til gjennom seminar og veiledning fra en fagperson med kompetanse fra fagområdet oppgaven omhandler. Her får våre lektorkandidater trening i analytisk virksomhet på et avansert nivå, samtidig som det gir relevant kompetanse for å svare vitenskapelig på selvstendige forskningsspørsmål. Underveis utvikles kunnskap om undervisning og læring gjennom integrerte kurs i pedagogikk og fagdidaktikk. Den veiledete praksisen i skolen gir dessuten nødvendig erfaring. Våre lektorstudenter får en allsidig kunnskaps- og forskningsbasert lektorutdanning, med grundig praksiserfaring. De får dessuten samfunnsfaglig kompetanse som også andre sektorer, som museums- og kultursektoren, etterspør. Studentene er derfor attraktive formidlere på et bredere felt etter endt utdanning.
15
Bachelor i sosialt arbeid Utdanningen gir yrkestittelen sosionom og er en grunnleggende kvalifisering til hele spekteret av sosialt arbeid. Det arbeider sosionomer innen barnevern, psykiatri, rusomsorg, kriminalomsorg, eldreomsorg, somatiske sykehus, somatiske rehabiliteringsinstitusjoner, familievern, krisesentre, kommunal boligformidling og i den statlige arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Mange sosionomer gjennomfører i løpet av yrkeskarrieren en videreutdanning hvor de spesialiserer seg innen et felt av sosialt arbeid. Ved Fakultet for samfunnsvitenskap tilbys videreutdanning i barnevern og i miljøterapi. Fakultetet har også en masterutdanning i sosialt arbeid som kvalifiserer for ledende stillinger innen det sosialfaglige fagfeltet. Sosionomutdanningen i Bodø ble startet i 1975 og har hatt god søkning i alle år etter dette. I tillegg til å tilby utdanningen som et fulltidsstudium på campus i Bodø, har fakultetet de siste årene tatt opp kull som får undervisning på konsentrerte studiesamlinger. Fakultetet har for tiden to slike kull. Det ene får undervisning ved campus Vesterålen, mens det andre undervises ved campus Helgeland.
Følgende emner er sentrale i utdanningen: Vitenskapsteori, forskningsmetode, yrkesetikk, offentlig forvaltning, juss, årsaker til sosiale problemer, psykiatrisk klassifikasjon, psykologiske skoleretninger og sosialfaglige metoder. Innen fagfeltet sosialt arbeid har det de siste årene skjedd en juridifisering og en metodeutvikling som legger føringer på utdanningen. Studentene gis kunnskaper om de mer enn ti lover som regulerer sosialt arbeid. De lærer også om hvilke metodiske tilnærminger som er virksomme samt å anvende disse i klientarbeid. I tillegg til kunnskaper, er det en målsetting at studentene skal tilegne seg kommunikasjonsferdigheter som er nødvendige i sosialt arbeid. Rollespill av tenkte praksissituasjoner har en sentral plass i utdanningen. Vårsemesteret i andre studieår er satt av til praksis. Den enkelte student utfører her klientarbeid under veiledning fra en erfaren sosialarbeider. Siste del av studiet er satt av til et større skriftlig arbeid, bacheloroppgaven. Denne kan være en rapport fra en empirisk undersøkelse eller drøfting av en teoretisk problemstilling.
Studentforeningene INTER INTER er en av studentorganisasjonene for studenter ved fakultetet for samfunnsvitenskapelige fag. Vår oppgave er å representere studentene oppover i systemet, og sørge for at deres rettigheter blir ivaretatt og for at deres interesser blir representert i de riktige instanser. Inter sitter blant annet på studenttinget og i fakultetsstyret, her kjemper vi for en bedre studenthverdag og økt studentvelferd.
ajour AJOUR er studentforeningen for journaliststudenter ved fakultet for samfunnsvitenskap. Ajour skal fungere som bindeleddet mellom studentene og ledelsen.
16
Vitenskapelig produksjon ved Fakultet for samfunnsvitenskap i 2013 Bjørgo, Frode. Kommunenes rolle ved store industrietableringer i nordområdene. Bodø: Universitetet i Nordland 2013 (ISBN 978-82-7314-731-8); Volum 2013.56 s. UiN-rapport / Universitetet i Nordland(7).UIN. Breimo, Janne Iren Paulsen; Sandvin, Johans Tveit; Thommesen, Hanne. Utskrevet til NAV - hva da?. Bodø: Universitetet i Nordland 2013 (ISBN 978-82-731-4734-9) 78 s. UiN-rapport / Universitetet i Nordland(10). UIN. Bukve, Oddbjørn; Saxi, Hans Petter. Parliamentarianism in Norwegian Regions: Majority Rule and Excluded Opposition. Local Government Studies 2013. UIN HISF. Eide, Ann Kristin; Breimo, Janne Iren Paulsen. Når livsløp veves sammen med administrative tilfeldigheter: en studie av boligløsninger for utviklingshemmede. Nordlandsforskning 2013 170 s. Nordlandsforskning rapport(8). UIN NF. Fjelldal-Soelberg, Carina. Kroppsskadingens meningsmangfold. En sosiologisk studie av personer som skader egen kropp. Universitetet i Nordland. Fakultet for samfunnsvitenskap 2013 (ISBN 978-8292958-10-0) 180 s. UIN. Gustavsen, Annelin; Pierre, Jon; Røiseland, Asbjørn. Legitimitet gjennom prestasjon? I: Vägskäl. Gøteborg: SOM-institutet 2013 ISBN 978-91-89673-27-4. s.269280. UIN NF. Halvorsen, Terje. Ethics - also for young people? Exploring the explicit imparting of ethics as a possible approach in social education. Scottish Journal of Residential Child Care 2013 ;Volum 12.(1) s.76-86. UIN. Haukland, Linda. Harde panner og myke hjerter. JK 2013 (3). UIN Haukland, Linda. Hauges kvinner. Korsets seier. KS 2013 s.12-13. UIN.
Haukland, Linda. Kvinnefrigjøreren. Korsets seier. KS 2013 s.12-13. UIN. Haukland, Linda; Kraglund, Brita Skogly. Deler haugiansk feminisme. Vårt land 2013 s.20. UIN. Holand, Astrid Marie. Et delt mediemarked: Prosesser som fremmer små aviser. Journalistica 2013 (1) s.52-74. UIN UiT. Holand, Astrid Marie; Haukland, Linda. Rom for å delta. Historikeren 2013 (3) s.19-21. UIN UiT. Hsu, Shih-wei; Farquharson, Maris; Örtenblad, Anders. Foxconn: The Complexity of Management and Quality Control in a Chinese Context. I: Dynamics of International Business: Asia-Pacific Business Cases. Cambridge University Press 2013 ISBN 9781107675469. s.170-176. UIN. Hutchinson, Alan. Levangermarked og Nordlandshandel på 16- og 1700-tallet. I: Levangerhistorier. Novus Forlag 2013 ISBN 978-82-7099-739-8. UIN. Hutchinson, Gunn Strand. Aksjonsplan for å styrke samfunnsarbeid i sosialt arbeid i Norden i undervisning, forskning og praksis. Nordisk nettverk i samfunnsarbeid 2013 6 s. UIN. Hutchinson, Gunn Strand. Brukermedvirkning; erfaringer fra ulike tiltak i Husk prosjektet. Fontene 2013. UIN. Hutchinson, Gunn Strand. Vanlig eller utviklingshemmet. Selvforståelse og andres forståelser. Fontene 2013. UIN. Hutchinson, Gunn Strand; Sandvin, Johans Tveit; Bjørgo, Frode; Johansen, Per Olav. Samarbeid mellom offentlige tjenester og aktivitetsbaserte, frivillige organisasjoner; en ressurs i sosialfaglig arbeid? Tidsskrift for ungdomsforskning 2013 ;Volum 13.(1) s.31-48. UIN. Høgmo, Asle Magnus; Dankertsen, Astri. Samisk arbeid
17
og samisk kultur - fra tradisjon til modernitet. I: Hvor går Nord-Norge? Bind 3. Politiske tidslinjer.. Orkana Forlag 2013 ISBN 978-82-8104-224-7. s.387-400. UIN UiT. Johannessen, Liv Karen; Obstfelder, Aud; Lotherington, Ann Therese. Scaling of an information system in a public healthcare market-Infrastructuring from the vendor’s perspective. International Journal of Medical Informatics 2013 ;Volum 82.(5) s.E180-E188. UIN UiT. Karlsen, Wilhelm. Nordnorsk urbanisering og byvekst på 1900-tallet. Heimen 2013 ;Volum 50.(2) s.99-123. UIN. Leknes, Einar; Gjertsen, Arild; Holmen, Ann Karin Tennås; Lindeløv, Bjarne; Aars, Jacob; Sletnes, Ingun; Røiseland, Asbjørn. Interkommunalt samarbeid Konsekvenser, muligheter og utfordringer. Stavanger: IRIS 2013 (ISBN 978-82-490-0807-0) 225 s. Rapport IRIS(2013/008) UIN HIOA IRIS NF UiB Lyngstad, Rolv. Social work in municipalities - contested changes with implications for the profession? Journal of Comparative Social Work 2013 (1) s.1-22. UIN. Marthinsen, Edgar; Clifford, Graham; Fauske, Halvor; Lichtwarck, Willy; Kojan, Bente Heggem. Nytt innblikk i norsk barnevern - hva forteller dataene fra Det nye barnevernet? I: Det nye barnevernet. Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-02236-9. s.36-69. UIN HIL HIST NF UIA. Marthinsen, Edgar; Lichtwarck, Willy. Det nye barnevernet. Universitetsforlaget 2013 (ISBN 978-82-1502236-9) 240 s. UIN HIST NF. Marthinsen, Edgar; Lichtwarck, Willy; Fauske, Halvor; Clifford, Graham. Hva mener vi med det nye barnevernet? I: Det nye barnevernet. Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-02236-9. s.13-35. UIN HIL HIST NF UIA. Martinussen, Berit. Norsk samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid - analyser fra ulike kulturperspektiver. Nordiske organisasjonsstudier 2013 ;Volum 15.(3) s.65-89. UIN. Måseide, Per. Hospitals and health care organisations. I: Key Concepts in Medical Sociology. Sage Publications 2013 ISBN 978-0-85702-477-0. s.191-194. UIN Måseide, Per. Privatization. I: Key Concepts in Medical Sociology. Sage Publications 2013 ISBN 978-0-85702477-0. s.194-198. UIN.
18
Nielssen, Alf Ragnar; Thór, Jón Thorarin. Bjarneyjar og håløygene. I: Nord-Norge i Europa - Arkeologi, historie og kulturvern: Venneskrift til Reidar Bertelsen. Tromsø: Tromsø Museum - Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske universitet 2013 ISBN 978-82-7142-064-2. s.177-192. UIN. Nåden, Dagfinn; Rehnsfeldt, Arne Wilhelm; Råholm, Maj-Britt; Lindwall, Lillemor; Caspari, Synnøve; Aasgaard, Trygve; Slettebø, Åshild; Sæteren, Berit; Høy, Bente; Lillestø, Britt; Heggestad, Anne Kari Tolo; Lohne, Vibeke. Aspects of indignity in nursing home residences as experienced by family caregivers. Nursing Ethics 2013 ;Volum 20.(7) s.748-761. HD UIN HIOA HISF UIA. Obstfelder, Aud; Lotherington, Ann Therese; Johannessen, Liv Karen. Regjering av samhandling i helsesektoren. IKT-helse som praksisregime og elektronisk timebestilling som styringsteknologi. I: Samhandling for helse: Kunnskap, kommunikasjon og teknologi i helsetjenesten. Gyldendal Akademisk 2013 ISBN 9788205425521. s.202-221. UIN UiT. Oltedal, Siv. Kjønnsperspektiv i sosialt arbeid. Universitetsforlaget 2013 (ISBN 9788215018669) 233 s. UIN. Örtenblad, Anders; Koris, Riina; Farquharson, Maris; Hsu, Shih-wei. Business school output: A conceptualisation of business school graduates. International Journal of Management Education 2013 ;Volum 11.(2) s.85-92. UIN. Pierre, Jon. Context, Theory and Rationality: an uneasy relationship? I: Context in Public Policy and Management. Edward Elgar Publishing 2013 ISBN 9781781955130. UIN. Pierre, Jon. Globalization and Governance. Edward Elgar Publishing 2013 (ISBN 9781849801799) 180 s. UIN. Røiseland, Asbjørn. Forhandle, friste eller fasilitere? En teoretisk forståelsesramme for styring av offentlig-private partnerskap. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 2013 ;Volum 29.(4) s.309-326. UIN. Røiseland, Asbjørn. ”Med lov skal landet byggjast” men det var da? Om utviklingstrekk og innovasjoner i offentlig styring. I: Innovative kommuner. Cappelen Damm Akademisk 2013 ISBN 978-82-02-41182-4. s.189-203. UIN. Røiseland, Asbjørn. Snusk - en analyse. Stat og styring 2013 ;Volum 23.(1) s.7-9. UIN.
18
Sandberg, Audun; Theesfeld, Insa; Schluter, Achim; Penov, Ivan; Dirimanova, Violeta. Commons in changing Europe. International Journal of the Commons 2013 ;Volum 7.(1) s.1-6. UIN. Sande, Allan. Slaget om Lofoten. Olje eller verdensarv? Nordland: Akademika forlag 2013 (ISBN 978-82-3210179-5) 279 s. UIN. Sande, Allan. World Heritage in The Lofoten Islands and The Barents Sea. Faulund, Sweden: Dalarna University 2013 (ISBN 978-91-85941-50-6) 20 s. UIN. Sande, Allan; Sundby, Svein. Spillet om Lofoten og Vesterålen. Bergens Tidende 2013 s.19. UIN UiB.
Sævik, Tore Hjalmar; Haukland, Linda. Haugianske kvinner banet vei for stemmerett. Dagen 2013 s.16. UIN. Tett, Paul; Sandberg, Audun; Mette, Anne; Bailly, Denis; Estrada, Marta; Hopkins, Thomas Sawyer; d’Alcala, M. Ribera; McFadden, Loraine. Perspectives of Social and Ecological Systems. I: Global Challenges in Integrated Coastal Zone Management. Wiley-Blackwell 2013 ISBN 978-0-470-65756-0. s.229-243. UIN. Thommesen, Hanne; Normann, Trine; Sandvin, Johans Tveit. Om Rehabilitering. Helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset. Kommuneforlaget 2013 (ISBN 97882-446-2164-9) 186 s. UIN.
Sandersen, Håkan; Mikkelsen, Eirik Inge; Moksness, Erlend; Vølstad, Jon Helge. Knowledge issues in ICZM and EBM applied on small geographic scales: Lessons from a case study in Risør, Norway. I: Global Challenges in Integrated Coastal Zone Management. WileyBlackwell 2013 ISBN 978-0-470-65756-0. HAVFORSK UIN NORUT
Thommesen, Hanne; Solstad, Asgeir. Målet er ordinært arbeid, er det ikke? Psykologi i kommunen 2013 ;Volum 48.(2) s.5-14. UIN.
Seierstad, Ståle. Vestlige arbeidslivsmodeller i krise. Vardøger 2013 (34) s.64-81. UIN.
Tveit, Miriam. Forhatt og forkastet? - Sveins lover og utformingen av kongemakt i Norge. Bodø: BLIX Open Research Archive 2013 13 s. UIN.
Skorstad, Berit; Eide, Solveig Botnen. Etikk til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk 2013 (ISBN 9788205447165) 260 s. UIN UIA. Skorstad, Berit; Johansen, Thomas. Vitenskapen bak politikken. Avisa Nordland 2013 s.3-3.UIN NF. Skorstad, Berit; Otterlei, Jill Beth. Etikk på kollisjonskurs - når forvaltningsetikk og forskningsetikk møtes. Etikk i praksis 2013 (2) s.47-66. UIN.
Tveit, Miriam. De dro til fyret - en kveld med fiskeri- og kysthistorie i Nordland. Historikeren 2013 (4) s.25-31. UIN.
Tveit, Miriam. The introduction of a law of the realm in northern Norway. I: Legislation and State Formation. Norway and its neighbours in the Middle Ages. Akademika forlag 2013 ISBN 978-82-321-0316-4. s.41-54. UIN. Zhao, Yan. Intersectionality, the Production of Difference and Norwegian Transnational Adoptees’ Identity Work. NORA. Nordic Journal of Feminist and Gender Research 2013 ;Volum 21.(3) s.201-217. UIN.
Stensland, Rolf. German supply strategy during the First World War, with an emphasis on imports from Italy and Scandinavia. Jahrbuch für Europäische Geschichte 2013 ;Volum 14. UIN. Stensland, Rolf. Germany’s struggle for European supplies in the sulphur sector during the First World War. Jahrbuch für Europäische Geschichte 2013 ;Volum 14. s.95-112. UIN.
19
Fakultet for Samfunnsvitenskap Samfunnsfagene ved UiN har en tradisjon som strekker seg helt tilbake til tidlig på 1970-tallet, og i 2014 er det 40 år siden de første studentene i samfunnsvitenskap ble tatt opp ved institusjonen. Dagens Fakultet for samfunnsvitenskap er formet av de som til en hver tid har arbeidet ved fakultetet. Fakultetet har i dag ansvaret for forskning, undervisning og formidling innen samfunnsvitenskap i vid forstand. Velferdsstaten, landsdelens næringsstruktur og politiske utfordringer, har stått sentralt i gjennom hele denne perioden.
8049 Bodø Tlf: 75 51 72 00 20 postmottak@uin.no www.uin.no
Forholdet mellom disiplin- og profesjonsfag har gitt fakultetet en spennende anvendt forskningsprofil. Det samme har interesser for praktisk yrkesutøving, særlig innenfor velferdsyrkene og journalistikk. Fakultetet har over tid bygd opp kompetanse på nordområdeperspektiver, ressurs- og miljøforvaltning, lokalhistorie og lokal journalistikk. FSV bidrar således med kunnskap og kompetanse til næringsliv og offentlig forvaltning gjennom forskning, men også gjennom utdanning av kandidater på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.