Hubro 1/2013

1

2013 ● 20. årgang Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen

tema:

Oljebyen Bergen Forskningsmiljøene ligger i front når Bergen settes på oljekartet s.28

MAKTSKIFTE I AFRIKA

Kvoter gjev kvinneeksplosjon s.48

DOKTORBØLGA

Stadig fleire tar doktorgradEN ved UiB – Møt seks av dei som disputerte i fjor s.8

Når datamaskina gjev opp s.20 hubroKronikken Et feministisk eksperiment s.50 Heks med bart s.58 FOTOESSAY Sommerfugler i paradis s.52 Bøker Nobelprisvinner Herta Müller s.56 ForskingsFronten

i mosen

NR.1 2013

innhold

tema: OLJEBYEN BERGEN

Oljens forbannelse

Oljerikdom leder ikke alltid til demokrati. Heller tvert imot. side

Lang veg mot CO2-lagring

Kvifor blir så få prosjekt for CO₂-lagring realiserte? side

Rett språk til rett tid

Dronejakt på olje Noen bruker droner for å jakte på terrorister. Nå bruker forskerne droner for å finne olje. side

28

UiB-forskere hjalp til for å skape et norsk oljespråk. side

God natt i Nordsjøen

Skiftarbeidere i oljen har godt sovehjerte. side

32

36 40

42

Vindauget mot Barentshavet

Større interesse for nordområda = meir forsking på Svalbard. side

43

Doktorbølga Aldri før er det blitt uteksaminert så mange doktorar frå UiB. Kva skjuler seg eigentleg bak doktorkappene? side

8

Faste spalter

utanriks

fotoessay

Meir makt til Afrikas kvinner

Kamp for biomangfold

I 2008 vart Malawi det første landet i verda med kvinneleg parlamentsfleirtal. side

Skogene i Uganda er truet av den økonomiske veksten i landet.

48

side

4 HAVDYR BLIR BIODRIVSTOFF UiB I VERDA 18 PÅ SPORET AV OBAMA HUBROIntervjuet 24 KVINNEFORSKNINGSGRÜNDEREN IDA BLOM FORSKERAVHØRET 46 MEDIEFORSKER HALLVARD MOE postkort fra felten 47 MODERNITET OG STAGNASJON I KONGO HUBROkronikken 50 KVINNEKAMP OG KVINNEHUS Bøker 56 EN ANTOLOGI OM NOBELPRISVINNER HERTA MÜLLER i mosen 58 HEKSEDANS gjennom linsa 60 KANTINEKUNST FOR PSYKOLOGAR UiB-nytt

ForskingsFronten

Når datamaskina gjev opp Verda er full av problem, men ikkje alle problem har ein algoritme som løyser dei. side

20

52

DESIGN, LAYOUT OG PRODUKSJON Lars O. Haaheim / Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen, UiB REDAKSJONSRÅD professor Mette Andersson professor Tore Furevik professor Jørn Jacobsen professor Ole Didrik Lærum professor Gro Mjeldheim Sandal forsker Eiliv Vinje ADRESSE Nygårdsgaten 5, 5015 Bergen Telefon (+47) 55 58 69 00 E-post: hubro@uib.no Abonnementet er gratis OPPLAG 19 000 Trykk: Wittusen & Jensen Universitetet i Bergen har 14 000 studenter og 3 300 ansatte Rektor: Sigmund Grønmo Universitetsdirektør: Kari Tove Elvbakken ISSN 1503-9919

UiB er medlem av Worldwide Universities Network (www.wun.ac.uk) og Coimbragruppen (www.coimbra-group.eu), en samling av tradisjonsrike europeiske universiteter.

Hubro (lat. bubo bubo) er den største uglen i Norge. Den er en typisk vestlandsfugl og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok og er kjennetegnet i UiBs logo.

ILJØM KM E IS

5

41

ING RK

Sverre Ole Drønen sverre.dronen@adm.uib.no

REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Ingar Myking Redaktør: Sverre Ole Drønen, sverre.dronen@adm.uib.no Bidragsytere i dette nummer: Kim E. Andreassen / Solrun Dregelid / Kjerstin Gjengedal / Jens Helleland Ådnanes / Elin Stensvand / Charlotte Myrbråten / Eivind Senneset / Jens K. Styve / Gustav Kvaal

0 Tr y k k s a k 0

6

Mens våre europeiske naboland er i økonomisk krise, bader vi i oljepenger. Alt fra fødselen pumpes oljen rett inn i blodstrømmen vår. Med all denne oljen i blodet er det bare rett og rimelig at det finnes mye oljerelatert forskning i N ­ orge.

Ikke minst ved UiB. Og for å understreke ­u niversitetets ­sterke bånd til omverdenen har vi valgt oljebyen Bergen som tema for dette Hubro. UiBs arbeid for et eget norsk oljespråk eller det nye prosjektet med oljeletende droner er gode eksempler på forskningens samfunnsmessige betydning.

Samtidig har vi vært opptatt av å skape balanse i bladet.

At oljen kan korrumpere både kropp og sjel, beskrev den ­amerikanske forfatteren Upton Sinclair alt i 1927 i romanen Oil!, om oljeboomen i det sørlige California for hundre år siden. En politisk satire, der handlingen uten problemer kunne vært flyttet til de fleste oljeproduserende land i dag. Noe vår kritiske sak om oljens forbannelse i en rekke av verdens land viser. Miljøaspektet har naturligvis opptatt oss, og vi har sett både på dilemmaene knyttet til CO2-lagring og hvordan forskerne forholder seg til utnyttelse av naturressursene på Svalbard. Miljø står også i fokus for fotoessayet, der vi denne gang besøker Ugandas vakre skoger, som trues av økonomisk vekst og industrielt landbruk.

Vi har heller ikke glemt at det i 2013 er 100 år siden norske kvinner fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Vi markerer Stemme­rettsjubileet med en rekke saker: kvinneforskningsgründer Ida Blom intervjues, kvinner i Afrika hylles, Nobelprisvinner Herta Müller ­analyseres og Kvinnehuset i Oslo er tema for kronikken vår. For kjønnsbalansens del har vi invitert menn til heksedans og bålbrenning. Vi har også laget en egen feature om bølgen av doktorgrader ved UiB og har intervjuet en doktor fra hvert fakultet. I vår nye spalte Forskeravhøret har vi frittet ut medieviter Hallvard Moe om politikernes sosiale medievaner foran stortingsvalget i høst.

Men det er altså oljen som står i fokus denne gang, gitt at vi lever i en tid hvor oljen nærmest pumpes intravenøst inn i blodet på det norske folk. I hitlåten Benzin synger det tyske rockbandet Rammstein: Es fließt durch meine Venen, Es schläft in meinen Tränen, Es läuft mir aus den Ohren, Herz und Nieren sind Motoren. Benzin! Eller for å oversette til norsk: Det flyter gjennom mine årer, det sover i mine tårer, det løper ut av mine ører, hjerte og nyrer er motorer. Bensin! God lesning!

HUBRO 1/2013 Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen (UiB)

NOR D

MED OLJE I BLODET

UiB-nytt

FOTO: INGE DØSKELAND

Havdyr blir biodrivstoff Sjødyret tunikat kan brukes både som miljøvennlig drivstoff og fiskefôr.

Mange tenker på tunikater – også kjent som kappedyr eller sekkedyr – som unyttige skadedyr. Men nå har et forskerteam ved UiB og Uni Research oppdaget at en bestemt type tunikat – ascidie – kan være en fornybar kilde til drivstoff så vel som fiskefôr. Gledelig både for oppdrettsnæringen, som i flere år har slitt med å finne nok kvalitetsfôr til fisken sin, og for miljøvernere, som kan håpe på reduserte utslipp fra trafikken.

Store mengder cellulose, protein og omega 3-fettsyre gir ascidiene flere bruksområder. Og mens mye av dagens biodrivstoff dyrkes på verdi­ full matjord, er ascidiene ikke en gang del av næringskjeden. Ingen er altså avhengig av tunikatene for å overleve. I ­tillegg finnes tunikater i alle havområder i verden.

Under konferansen Grow i mars 2013 fikk forskerne en innovasjonspris og 300 000 kroner til videre forskning. Sparebanken Vest og Bergen Teknologioverføring (BTO) står bak prisen.

Forskerne har allerede fått patent på biodrivstoff og har inne en søknad om patent på dyrking av ascidier som fiskefôr.

– Vi har brukt mange år på å gjøre disse oppdagelsene, så prisen er en hyggelig annerkjennelse. Nå gleder vi oss til å jobbe videre med å kommersialisere funnene, sier Eric Thompson, professor i marin utviklings­biologi ved UiB.

norske studier som har undersøkt likestillingseffektene av ulike politiske virkemidler. Mens barnehageplass og fødselspermisjon ikke har hatt noen negativ effekt på likestillingen, så har kontantstøtte og overgangsstønad hatt en direkte negativ effekt.

Den eneste reformen som har gitt utjevning mellom kjønnenes deltakelse i arbeidslivet er ifølge forskerne pappa­permisjonen.

«Ved å bruke tobakksplanter heller enn eggbaserte vaksiner vil vi kunne produsere langt flere vaksiner raskere,» sier postdoktor Åsne Jul-Larsen på Influensa­ senteret ved UiBs Klinisk institutt 2, og viser til at det i dag ofte oppstår mangler i vaksineproduksjon ved pandemier. Målet er å lansere en tobakksbasert vaksine for salg om rundt ti år. Men noe surrogat for røyk eller snus blir vaksinen ikke. «Det er mikroskopiske mengder tobakksprotein som følger med planten,» forteller Jul-Larsen.

HODELØS I HAVDYPET IKKE HELT LIKESTILTE Politiske virkemidler i familiepolitikken fører ikke til økt likestilling på arbeidsplassen. Stipendiat Julian Vedeler Johnsen og postdoktor Katrine Løken ved UiBs Institutt for økonomi har gått gjennom 51

4

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

REDNINGSPLANTEN TOBAKK Hittil har tobakksplanten gjort mer skade enn gavn, men i fremtiden kan den bli en livreddende vaksine.

Hvor kommer hodet vårt fra? Det er spørsmålet en forskergruppe på Sars-senteret ved Uni Research, ledet av Fabian Rentzsch, har forsøkt å besvare. De samme genene som kontrollerer dannelsen av hodet i høyerestående dyr, styrer også utviklingen av fremre del av en hode- og hjerneløs sjøanemone. Det viser studien som nylig ble publisert i tidsskriftet PLoS

Flere nyheter på uib.no/aktuelt

På vei til Dakota Studenter fra UiB hjelper amerikanere å unngå oljetrøbbel.

Mat og miljø i fokus Hvordan påvirker mat og matproduksjon global utvikling?

Mellom 17. og 29. juni finner Bergen Summer ­Research School (BSRS) sted for sjette gang. En forskersommerskole der doktorgradss­tudenter og akademikere fra hele verden møtes, for å diskutere

dens bakteriebærende loppe, som spredte svartedauden til alle kriker og avkroker av Norge. Men forskning viser at det trolig er vi mennesker selv som har skylden og at våre egne lus og lopper bidro til den sterke spredningen. «I Norge finner vi ikke svarte rotter andre steder enn i havnebyene. Dette gir en sterk indikasjon på at rottene ikke spredte pesten i Norge,» sier Anne Karin Hufthammer ved Universitetsmuseet i Bergen.

Biology. «Ved å avsløre funksjonen til hodegenene i sjøanemonen Nematostella vectensis forstår vi nå bedre hvordan og fra hvor hodet og hjernen til høyerestående dyr har utviklet seg,» ifølge Rentzsch.

ROTTENE FRIKJENT Rotten er ikke menneskets beste venn. Men muligens tillegger vi gnageren mer skade enn den fortjener.

Ifølge teorien var det nemlig den svarte rotten, og

FOTO: COLOURBOX

Store oljefunn i Nord-Dakota fører til innvandring av mange midlertidige spesialarbeidere. En slik ensidig innvandring av oljearbeidere kan forrykke likevekten i et tynt befolket område med en svak infrastruktur.

Master- og doktorgradsstudenter ved UiB skal nå finne

ut hvordan oljerikdommen kan bli et gode, og ikke et onde, for den amerikanske delstaten. Professor Pål Davidsen ved Institutt for geografi var nylig i USA og skrev under en utvekslingsavtale mellom UiB og University of North Dakota. Avtalen skal sørge for at studenter fra Bergen kan drive prosjektarbeid ved det amerikanske universitetet.

Ifølge Davidsen blir en av UiBs oppgaver å utforme et verktøy for helhetlig planlegging i form av en systemdynamisk modell, som skal gjenspeile den sosioøkonomioske, økologiske og miljømessige utviklingen i delstaten.

spørsmål knyttet til globalisering og utviklings­ forskning. I år er tema Food as a global development challenge. Blant foredragsholderne finner man fattigdomsfilosofen Thomas Pogge (Yale University), agrarmiljøøkonomen David Blandford (Penn State University) og språkforskeren Kjersti Fløttum (UiB), som i sin tid tok initiativet til BSRS. Hun leder også LINGCLIM-prosjektet, som ser på språkets rolle i klimadebatten. Dette er ett av mange emner som vil bli diskutert på årets BSRS. Mer informasjon: y www.uib.no/rs/bsrs

GJERRIGE CRUISETURISTER Det blir stadig flere cruiseanløp på Vestlandet. Men det bringer ikke mye klingende mynt i kassen til lokalbefolkningen. «Campingturistene legger fra seg dobbelt så mye som cruiseturistene. Og da er ikke campingavgiften med,» sier Svein Larsen ved UiBs Institutt for samfunnspsykologi. Han er en av de første som har studert hvor mye penger cruiseturister legger igjen på land og publiserte nylig studien Belly full, purse closed i tidsskriftet Tourism Management Perspectives. «Resultatet er entydig. Cruiseturistene bruker minst penger av alle typer turister.»

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

5

uib-nytt

FOTO: MANUEL BRAUN/HOLBERGPRISEN

Fransk vinner av Holbergprisen Sosiologen og antropologen Bruno Latour mottar Holbergprisen 2013. Årets vinner av Holbergs internasjonale minnepris er den franske tenkeren Bruno Latour, professor ved Sciences Po i Paris. Prisen deles hvert år ut til en forsker som har gitt fremragende bidrag til humaniora, samfunnsvitenskapene, juss eller teologi.

Prisen er en av verdens største innen sitt fagfelt og er på 4,5 millioner kroner.

Latour beskrives av Holbergprisens fagkomité som kreativ, humoristisk og uforutsigbar. Latour

var blant de første som gikk inn i de vitenskapelige laboratoriene og forsket antropologisk på «stammen» av vitenskapsfolk.

Latour har også rettet søkelyset mot hva det vil si å være et moderne europeisk menneske. Hans empiriske studier viser at vi har alt for enkle forestillinger om hva det vil si å være et slikt menneske, med en tendens til å tenke i dualistiske motsetninger som natur-samfunn, subjekt-objekt, osv.

I en verden som står overfor store miljøutfordringer og med et Europa som er i ferd med å miste sin posisjon i verden, er Latours tanker høyaktuelle.

Vinner av årets Nils Klim-pris er økonomen Ingvild Almås, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Prisen på 250 000 kroner gis til en nordisk forsker under 35 år innen samme fagfelt som Holbergprisen.

Begge prisene blir utdelt på en seremoni i Håkons­ hallen onsdag 5. juni 2013.

MOBBING GIR DATASPILLPROBLEMER

sier Brunborg. «En mulig forklaring er at gutter som blir mobbet, distanserer seg fra mobberne og distraherer seg selv fra vonde følelser ved å spille.»

i det anerkjente fagtidsskriftet The Lancet, konkluderer med at folsyretilskudd verken øker eller reduserer forekomsten av kreft. Mel og andre kornprodukter tilsatt folater rommer dessuten i snitt kun en tiendedel av dosene som ble brukt i forsøkene som er analysert i denne studien.

Ungdom som utsettes for mobbing har økt risiko for å utvikle problemer knyttet til dataspill, viser en studie om ungdoms spillevaner utført for NOVA og ledet av stipendiat Geir Scott Brunborg ved UiBs Institutt for samfunnspsykologi. «Sammenhengen mellom depresjon og dataspillproblemer er kjent fra før, men sammenhengen mellom mobbing og dataspill­problemer har ikke kommet frem tidligere,»

HIV på RASK VEI NED

FOLAT ØKER IKKE FAREN FOR KREFT Bruk av folattilskudd i kosten har vært omstridt siden noen enkeltstudier på 2000-tallet antydet økt kreftrisiko. Professor Stein Emil Vollset ved UiBs Institutt for global helse og samfunnsmedisin har ledet et forskningsprosjekt som har sett på disse påstandene. Studien deres, som nylig ble publisert

6

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

En forskningsgruppe med medlemmer fra Senter for internasjonal helse (SIH) ved UiB og Universitetet i Zambia publiserer i disse dager to artikler som viser en sterk nedgang i tallet på nye HIV-smittede i Zambia.

Professor Knut Fylkesnes har ledet samarbeidet fra SIHs side. Samarbeidet har også ført til en såpass omfattende styrking av lokal kompetanse at Universitet i Zambia nå er i ferd med å etablere en nasjonal School of Public Health.

SVERRE OLE DRØNEN ILLUSTRASJONer GUSTAV KVAAL Tekst

Flere nyheter på uib.no/aktuelt Foto: Colourbox

Hjelper mor og barn UiB-forskere vil forbedre mødre og barns helse ved å studere effekten av helsetiltak i lavinntektsland. Tekst KIM E. ANDREASSEN Hvert år dør åtte millioner barn før ­fylte fem år i lav- og mellominntektsland (LML). Det er som om Sveriges befolkning forsvant hvert eneste år. Rundt 40 prosent dør i løpet av første levemåned. Årlig forekommer det nær tre millioner dødfødsler og nesten 300 000 kvinner dør under svangerskap og fødsel. I noen afrikanske land er risikoen for mødredød 200 ganger større enn i Norge.

– Disse mødre- og barnedødsfallene er bare toppen av et isfjell. De fleste kvinner og barn overlever de alvorlige tilstandene, men merkes for livet, sier professor Halvor Sommerfelt. Han leder Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC), som nylig fikk status som Senter for fremragende forskning (SFF).

Med enkle midler Mange av sykdommene og fødsels­ komplikasjonene kunne vært unngått med enkle midler. Jordmødres innsats og godt samarbeid mellom jordmødre og leger bidro sterkt til å bedre mor og barns helse i Norge og Sverige tidlig på 1900-tallet.

– Tilsvarende tiltak kan ha meget gunstig effekt i dagens LML. Men mange spørsmål gjenstår når det gjelder hvordan det er best å gjennomføre slike tiltak, særlig der det er stor mangel på kvalifisert helsepersonell, forteller Sommerfelt.

CISMAC skal drive såkalte intervensjonsstudier, dvs. måle effekten av ulike tiltak.

F.eks. vaksinasjonsprogram, stipend til jenter for å bedre muligheten for skolegang og økt andel av kvinner som får besøk av helsearbeider innen ett døgn etter fødselen. Gruppen planlegger tolv prosjekter i Asia og Afrika.

HIV, mor og barn I en klassisk vaksinestudie deler man en gruppe barn i to. Barna i den ene gruppen blir vaksinert, de andre får ingenting eller placebo. De følges så opp for å måle om vaksinen reduserer forekomsten av sykdom.

– Etter at det er fastslått at en vaksine er effektiv, gjenstår det imidlertid mange spørsmål. Blant annet hvordan den best kan gis til dem som trenger den mest, sier han.

CISMAC vil gi tuberkulosevaksine (BCG) til barn av mødre med HIV-infeksjon, men

som ikke selv er smittet.

– Vi ønsker å finne ut om det er en fordel for disse barna å få vaksinen så raskt som mulig etter at de er født, eller om det svarer seg å vente noen uker.

Stipend til unge kvinner Et annet CISMAC-prosjekt går ut på å gi stipend til unge kvinner i Zambia, slik at de kan gjennomføre skolegangen. Målet er ikke bare bedre utdanningsnivå, men også å øke gjennomsnittsalderen for deres første graviditet.

– Abort er en av de viktigste årsakene til mødredødsfall i LML. Svært unge kvinner aborterer oftere enn de som føder når de er i 20-årene.

Færre tenåringsgraviditeter gir ikke bare lavere aborttall, men også lavere risiko for prematur fødsel og bedre helse for mor og barn.

– Prosjektet vil vise hvor tett mødre- og barnehelse henger sammen, samtidig som det kan bidra til at kvinners utdanning blir integrert med andre helsefremmende tiltak, sier Halvor Sommerfelt.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

Halvor Sommerfelt, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB. FOTO: Kim E. Andreassen

7

DOKTORbølgA Aldri før har så mange tatt doktorgraden ved norske universitet. I fjor vart det uteksaminert 251 doktorar frå dei seks fakulteta ved UiB. På dei neste sidene fortel ein doktor frå kvart fakultet om sitt doktorarbeid.

Tekst

SOLRUN

DREGELID, KJERSTIN GJENGEDAL og elin Stensvand foto EIVIND SENNESET

Maja Janmyr (29)

Lise Øen Jones (36)

Håkon Haugland (32)

Det juridiske fakultet Disputerte 4. desember 2012

Det psykologiske fakultet Disputerte 27. juni 2012

Det humanistiske fakultet Disputerte 7. september 2012

8

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

Veronika Solteszova (27)

Hanne R. Hagland (35)

Bjørn Olav Johansen (31)

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Disputerte: 4. oktober 2012

Det medisinsk-odontologiske fakultet Disputerte 31. august 2012

Det samfunnsvitskaplege fakultet Disputerte 2. februar 2012

nr.1 â–ś 2013

hu b r o .

9

DoktorBØLGA

|

Maja Janmyr

Maja Janmyr (29) Fra Bergen.

Tittel på avhandling: Protecting Civilians in Refugee Camps. Issues of Responsibility and Lessons from Uganda.

Doktorgrad avlagt ved forskergruppe for statsrett, folkerett og internasjonale menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet, UiB. Nå: Forsker ved Det juridiske fakultet, UiB.

Sprengte jussens grenser Maja Janmyr intervjuet flyktninger i Uganda om overgrep og tortur. Men det vanskeligste under doktorgradsarbeidet var å få aksept for forskningsmetodene hun brukte.

J

eg hadde ikke klart å studere juss hvis jeg ikke hadde fått bevege meg utenfor det tradisjonelle juss-miljøet. Det er dessverre ofte veldig konservativt hvilke metoder man kan og bør bruke i rettsvitenskapelig forskning, sier Maja Janmyr.

Doktorgraden hennes ligger delvis utenfor den etablerte tradisjonen ved juridisk fakultet. I tillegg til tradisjonelle juridiske metoder brukte hun nemlig kvalitativ innhenting av data. Men denne samfunnsvitenskapelige metoden er ikke en akseptert juridisk metode. Den juridiske metoden søker heller å besvare tre hovedspørsmål: Hvilke rettskilder er relevante? Hvordan skal man tolke de enkelte rettskildene?

Hvordan skal de ulike rettskildene veies mot hverandre når de har forskjellige svar?

– Ikke bare var det ofte vanskelig å få aksept for metodene mine, men det var også utfordrende å finne en rettsteori som støttet bruken av min empiri. Det som faktisk gjorde størst inntrykk på meg i løpet av de fire årene jeg holdt på med doktorgraden var den positive forandringen som skjedde i det juridiske miljøet.

Det ble i større grad åpenhet for betydningen av og muligheten for å inkludere empiri innen jussen, forteller Janmyr.

Med så mange utfordringer. Hva gjorde at 29-åringen likevel

10

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

valgte å forske på hvem som har ansvaret for flyktningers sikker­het?

Ifølge henne selv var det en opplevelse hun hadde som 20-åring som lå bak. Da arbeidet hun frivillig i tre måneder i en tsjetsjensk flyktningeleir i Polen.

– Historiene jeg hørte da, påvirket meg veldig. De videreutviklet min interesse for å arbeide mer med flyktninger og konflikter, sier Janmyr som spesielt ble engasjert i hvem som har ansvaret for flyktningers sikkerhet.

– FNs flyktningeråd (UNHCR) bærer et stort ansvar. Hvor stort ansvar organisasjonen bør ha varierer i forhold landet flyktningene er i.

Hva kan UNHCR gjøre annerledes for å gi flyktningene en tryggere hverdag?

– Først og fremst bør de få på plass noen enkle rutiner og gjøre noen praktiske grep.

I Uganda kunne de flyttet flyktningene til en mindre konfliktfylt del av landet. Generelt må UNHCR få på plass et bedre rapporteringssystem for hvordan flyktninger har det og blir behandlet. Det er vanskelig å gjøre endringer før man vet hvor skoen trykker, sier Janmyr som innrømmer at doktorgraden ga henne flere spørsmål enn svar.

I klartekst betyr det nye utfordringer, og neste kamp er på hjemmebane. Øverst på blokken til Janmyr står nemlig den omstridte returavtalen som ble inngått i 2012 mellom Norge og Etiopia.

Doktorbølga

|

Lise Øen Jones

Lise Øen Jones (36) Fra Bergen.

Tittel på avhandling: Effects of reading skills, spelling skills and accompanying efficacy beliefs on participation in education.

A study in Norwegian prisons.

Doktorgrad avlagt ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Det psykologiske fakultet, UiB. Nå: Førsteamanuensis i logopedi ved samme institutt fra 1. august 2013.

Et blikk bak murene Aldri før har noen gått så grundig til verks for å kartlegge innsattes lese- og skriveferdigheter som Lise Øen Jones.

I

juni i fjor forsvarte hun Nordens første doktorgrad om opplæring i kriminalomsorgen. Mens tidligere kartlegging av lese- og skrivevansker blant innsatte kun har basert seg på selvrapportering, reiste Øen Jones personlig fra fengsel til fengsel for å teste fangenes nivå.

Nær 100 fanger fra syv forskjellige fengsel gjennomførte lese- og skrivetester i regi av Øen Jones. I tillegg svarte 600 fanger fra 19 fengsel på et omfattende spørreskjema.

– Jeg hadde aldri vært innenfor fengselsvesenet før og oppdaget raskt at mye lå utenfor min kontroll. En gang møtte jeg dem jeg skulle teste på rekke og rad i en sofa. Det var ikke akkurat ideelt med tanke på individuell kartlegging. En annen gang opplevde jeg at innsatte ønsket å sitte igjen etter at de var ferdige med testingen, sier hun og legger til med et smil. – Det var sjelden de hadde damebesøk.

Det var likevel ikke tilfeldig at hun endte opp med å undersøke en utsatt gruppe.

– Gjennom hele studieforløpet mitt, og i jobbsammenheng, har jeg på ulike måter arbeidet med ungdom og unge voksne som faller utenfor på skolen. Et underliggende ønske er jo å gjøre utdanningssituasjonen bedre for denne målgruppen.

Jeg tror og håper doktorgraden min kan bidra til dette.

Det er da også mange nyttige og praktiske konklusjoner som kommer frem i avhandlingen hennes: • Leseferdighetene til de innsatte tilsvarer nivået til en gjennomsnittlig åttendeklassing.

• Eldre innsatte, og innsatte med korte dommer, tar sjeldnest utdanning.

• Yngre innsatte, og innsatte med lengre dommer, tar oftest utdanning.

• De som har høye forventinger om å mestre har større sannsynlighet for å ta utdanning enn de som har lave forventinger om å mestre.

• Innsatte som selvrapporterer en dysleksidiagnose har dobbel så stor sannsynlighet for å ta utdanning i fengselet sammenlignet med de som ikke rapporterer slike vansker.

Hvordan kan disse konklusjonene brukes for å bedre de innsattes opplæringstilbud?

– Gjennomsnittstiden for soning i Norge er rundt tre måneder. Samtidig viser det seg at korte dommer er et hinder for å ta ­utdanning.

Kanskje man kan gjøre utdanningstilbudet bedre tilpasset de med korte dommer? Når det gjelder innsatte med lese- og skrivevansker så bør man kanskje tilrettelegge bedre for denne gruppen siden de deltar i utdanning på tross av vanskene sine, mener Lise Øen Jones.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

11

DoktorBØLGA

|

Håkon Haugland

Håkon Haugland (32) Frå Gjeving i Tvedestrand kommune, Aust-Agder.

Tittel på avhandling: Fellesskap og brorskap. En komparativ undersøkelse av gildenes sosiale, religiøse og rettslige rolle i et utvalg nordiske byer fra midten av 1200-tallet til reformasjonen.

Doktorgrad avlagd ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, Det humanistiske fakultet, UiB. No: Jobbsøkar og skriv artiklar og prosjektskisse til postdoktor.

Frå brorskap til organisasjonsliv I middelalderen var gilda viktige sosiale og religiøse møtepunkt. I Bergen åleine skal det ha vore minst 31 ulike gilder. Men kva er eigenteg eit gilde?

G

ilder vart stifta av ulike økonomiske og sosiale grupper i samfunnet, som utøvarane av eit handverk i ein by, av en gruppe kjøpmenn eller prestar, av bebuarane i ein bygard eller av folket i ein bygd. Dei vart stifta for ei lang rekke ulike føremål. Likevel hadde dei også viktige trekk til felles, fortel historikar Håkon Haugland.

Haugland blei fascinert av gilder allereie då han studerte mellomfag i historie.

Trass i at fenomenet gilder har vore svært utbreidd, er det forska lite på dette temaet i Noreg sidan 1930-talet. Haugland si doktor­avhandling tek for seg gilda si rolle i nordiske mellomalderbyar.

– Noko av det som gjer temaet spanande er at gilda er ei form for organisering av samfunnet nedanifrå. Dei lagde sine eigne normer og reglar og dømte sine eigne ved brot på reglane. Ein del av desse reglane liknar dei vi finn i lovane frå mellomalderen.

Gilda kunne fungere som domstolar ved sidan av det ordinære rettssystemet. Etter kvart vart det vanleg at styresmaktene godkjente gilda sine regelverk og deira rolle som domstolar vart dermed offentleg godkjent.

– Gilda var sosiale nettverk der medlemmane var forplikta til å støtte kvarandre materielt og åndeleg. I tillegg var gilda religiøse

12

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

fellesskap. Medlemmane møttest for å feire gudsteneste saman, dei fylgde avdøde medlemmar til grava, dekka gravferdsutgiftene deira og bad sjelemesser for dei.

I avhandlinga si har Haugland funne spor etter 538 gilder, fordelt på 102 byar i Skandinavia.

– Omfanget er ganske oppsiktsvekkjande, sjølv om gilda, både i Norden og elles i Europa, i hovudsak var eit urbant fenomen.

Etter reformasjonen vart den religiøse verksemda i gilda forbode og førte til at dei gilda som i hovudsak vart stifta med religiøse føremål forsvann. Handverkarane og kjøpmennene sine gilder overlevde og utvikla seg til laug og handelskompani.

– Noreg er framleis eit samfunn av organisa­ sjonar, så for folk flest er dette lett å relatere seg til. Vi har framleis fagorganisasjonar. Vi har sosiale klubbar og hjelpeforeiningar, som Lions Club og Rotary Club. Vi har velforeiningar.

Kva er den viktigaste skilnaden mellom dagens organisasjonar og gilda i mellomalderen?

– Den største skilnaden er nok graden av forplikting. Sjølv om vi har medlemsavgifter og oppmøteplikt i dag òg, er forsakinga på eit mykje lågare nivå. Ein blir dessutan ikkje bøtelagd viss ein ikkje møter opp. I mellomalderen måtte ein i tillegg avleggje eid ved opptaket. I dag er det ikkje like alvorleg.

Doktorbølga

|

Veronika Solteszova

Veronika Solteszova (27) Fra Bratislava i Slovakia.

Tittel på avhandling: Perception-Augmenting Illumination.

Doktorgrad avlagt ved Visualiseringsgruppen, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiB. Nå: Forsker ved CMR Computing.

Ut av skyggene Veronika Solteszova skulle lage bilder av ultralyd, men ble mer opptatt av hvordan mennesket oppfatter skygger.

J

eg har alltid likt ting som er logiske, sier Veronika Solteszova når hun skal forklare hvordan hun endte med en doktorgrad i informatikk. Etter en mastergrad i datagrafikk i Wien, kom hun til Bergen i 2009 for å ta doktorgraden på visualisering av ultralydundersøkelser.

– Ultralyd er vanskelig å gjengi visuelt, fordi dataene inneholder mye støy, sier hun.

Hun begynte derfor å jobbe med rendering, som betyr å omgjøre et datasett til et digitalt bilde. Etter hvert handlet arbeidet mer om hvordan mennesket oppfatter slike bilder og hvordan datagrafikken kan kor­­ rigere for feiloppfatninger. Hun samarbeidet blant annet med en medisinsk illustratør.

– I datagrafikk brukes belysning til å gi et inntrykk av dybde i bildet. Illustratøren påpekte at jeg brukte svart farge til å lage skygger. Illustratører bruker i stedet en blanding av flere farger, mest blått. Jeg ble nysgjerrig på hvorfor, forklarer hun.

Arbeidet hennes har resultert i nye ­metoder for visualisering av ultralyd. En patentsøknad er det også blitt. Etter disputasen fikk hun jobb som forsker ved C ­ hristian ­Michelsen Research (CMR), hvor hun arbeider videre med ­visualisering innen medisin og geovitenskap.

Solteszova sammenligner det å ta doktorgraden med å bli

sluppet ut på åpent hav.

– Du vet du må svømme, men i hvilken retning? Du har kanskje mange ideer, men ikke nok erfaring til å vite hvilke som er gode nok. Derfor er veilederen viktig, og jeg var heldig med min.

Hun fant mye støtte i forskningsgruppen.

Gode diskusjoner og folk som ga hverandre konstruktiv kritikk. Mot slutten av doktorgraden ble hun også overtalt til å melde seg på Forsker Grand Prix, en Idol-aktig konkurranse for unge forskere. Selv om hun ikke gikk til finalen fikk hun en del oppmerksomhet og lærte å formidle forskningen sin. Men det medførte også mye ekstra arbeid.

– Jeg måtte presentere tre års arbeid på fire minutter. Det var min første presentasjon på norsk, så jeg hadde litt sceneskrekk. Jeg måtte øve mange ganger!

Doktorgraden lærte henne at hun kunne håndtere mer stress og mer krevende oppgaver enn hun hadde trodd.

– Jeg var veldig sliten mot slutten – og husker at jeg sto på instituttet og trykket opp avhandlingen min klokken halv to om natten før jeg skulle til Canada i et bryllup. Jeg dro hjem klokken tre for å pakke, og så kunne jeg ikke finne kjolen jeg skulle ha på meg. Jeg rakk så vidt flybussen ti på fire, ler hun.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

13

DoktorBØLGA

|

Hanne R. Hagland

Hanne R. Hagland (35) D

Fra Sandnes.

Tittel på avhandling: Cellular responses to metabolic stress.

A study on the role of mitochondria in the crosstalk between cell metabolism and survival signaling.

Doktorgrad avlagt ved Institutt for biomedisin ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB. Nå: Forsker ved Universitetssykehuset i Stavanger.

Energisparing mot kreft Mat som omdannes til energi holder liv i alle celler i kroppen, også kreftceller. I doktorgraden forsket Hanne R. Hagland på hva cellenes energiproduksjon betyr for kreftbehandling.

D

et å velge doktorgradsprosjekt er en kombinasjon av det som interesserer deg og det som er tilgjengelig, sier Hanne R. Hagland. I doktorgraden sin studerte hun hvilken rolle mitokondriene spiller for kreftcellers overlevelse ved ulike typer behandling. Mitokon­driene blir ofte kalt cellenes kraftverk, fordi de blant annet omdanner næringsstoffer til energi.

Hun fant at kreftceller som bare kan bruke sukker som energikilde, reagerer på andre typer behandling enn celler som kan bruke både sukker, fett og proteiner. Det betyr at metabolske behandlinger kanskje kan være nyttig mot kreft.

– Metabolisme og omdannelse av sukker gjelder alle celler i kroppen. Det er spesielt oppregulert i kreftceller. Jeg tror det er viktig å studere de store fellestrekkene mellom kreftceller, ikke bare de små forskjellene, mener hun.

Forskningsgruppen hennes var ganske nystartet da hun begynte, så prosjektet fikk litt preg av gründervirksomhet.

– Det å etablere noe nytt er veldig kjekt når det fungerer, og veldig frustrerende når det ikke fungerer. Men jeg fikk frie tøyler til å utvikle mitt eget prosjekt, og vi hadde også et godt labmiljø hvor det var lett å spørre om hjelp, forteller hun.

14

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

Det mest utfordrende var å ikke la motgang få ødelegge motivasjonen. Siden prosjektet hennes var nokså uforståelig for familie og venner, diskuterte hun mye med kolleger, både hjemme og på konferanser. Hun erfarte at den norske likhetskulturen er heller uvanlig i internasjonale forskermiljøer.

– Jeg gikk rundt og kalte internasjonale toppfolk ved fornavn før jeg oppdaget at andre tiltalte dem som «professor» og «doktor». Men det fikk jeg bare positive tilbakemeldinger på, smiler hun.

Hennes uformelle fremtoning resulterte da også blant annet i en handletur sammen med sjefen for et stort, internasjonalt legemiddel­ firma. Han trengte hjelp for å finne en t-skjorte til sin lille datter, som er en stor fan av rockbandet Metallica.

– Han kunne ingenting om heavy metal.

Han innrømmet at han kanskje ikke var den kuleste pappaen i verden, ler hun.

I doktorgraden arbeidet hun med cellelinjer kultivert for forskning. Nå jobber hun direkte med vev fra pasienter.

– Men jeg prøver å ta med min metabolske vinkling inn i prosjektet jeg søker om penger til nå. Der vil jeg se på immunresponsen hos pasienter med tykktarms- og endetarmskreft og knytte den til prognoser for overlevelse, sier Hagland.

Doktorbølga

|

Bjørn Olav Johansen

Bjørn Olav Johansen (31) Frå Ulsteinvik.

Tittel på avhandling: Buyer power, welfare and public policy Doktorgrad avlagd ved Institutt for økonomi, Det samfunnsvitskaplege fakultet, UiB. No: Postdoktor på Institutt for økonomi, UiB sidan påska 2012.

Knekk myter om kjøparmakt Smått er ikkje alltid godt i daglegvarebransjen. Det viser ­forskinga til Bjørn Olav Johansen.

D

et funnet som kanskje kan vere overraskande for enkelte, er at store kjeder med forhandlingsmakt, vil beskytte og skjerme mindre produsentar, heller enn å ekskludere dei frå marknaden. For medan produsentane vil forsøke å ekskludere kvarandre, så vil dei store kjedene ta inn dei produkta som faktisk sel, fortel Johansen.

– Det er ikkje nødvendigvis rett å skildre daglegvarekjedene som store og fæle, og matvareprodusentane, store eller små, som uskuldige offer, slik mange likar å hevde.

Samfunnsøkonomen blir oppgitt når politikarane kjem med ugrunna påstandar om kjøparmakt.

– Ein god regel er at ein påstand ikkje bør vere noko du trur. Når politikarane føreheld seg til direkte usanne teoriar innan konkurransepolitikken, fører det ikkje noko godt med seg, meiner Johansen.

Dei siste tretti åra har det skjedd store endringar innan daglegvarebransjen. Ein konstant auke i talet på store daglegvarekjeder, kombinert med færre butikkar per innbyggjar, fører til at styrkeforholdet mellom aktørane i bransjen stadig endrar seg. Kjedene har fått større forhandlingsmakt overfor leverandørane, men er det til beste for forbrukarane? Dette er blant spørsmåla Johansen tok føre seg i avhandlinga si.

– Eg var i ferd med å avslutte doktoravhandlinga då Mat­ kjedeutvalet kom ut med si utgreiing av den norske verdikjeda for mat, seier Johansen og viser til NOU 2011: 4 – Mat, makt og avmakt. – Dette temaet har vore i emning i fleire år, fordi det politisk er svært viktig.

Den økonomiske litteraturen om kjøpar­makt er framleis ung og lite fullstendig. Avhandlinga til Johansen inneheld tre ­artiklar som alle bidreg til å utvide eksisterande fag­litteratur.

Kva nytteverdi håper du at doktorgraden din vil ha, reint samfunnsmessig?

– Eg trur det er vel optimistisk å håpe at resultata mine vil påverke politikken på området.

Men generelt er det eit mål for oss samfunns­ økonomar å kunne bidra til at både politikarar og andre skal kunne ta meir i­ nformerte val. Det håper eg også at avhandlinga mi kan bidra til.

Møtte du på nokre utfordringar underveis i arbeidet?

– Det å vere doktorgradsstipendiat inneber å ha svært uortodokse arbeidstider. Eg har tatt med meg jobben både heim og på ferie, og på slutten jobba eg mykje til seint på kveld. Heldigvis har eg ein fantastisk sambuar, fortel Johansen og legg til.

– Forsking er ein kreativ prosess. Når inspirasjonen kjem, hjelper det ikkje å utsette, då må du setje deg ned og skrive.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

15

16

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

17

UiB – I VERDA Ein liten guide til kor på kloden UiB-tilsette har vore på oppdrag sidan sist Hubro kom ut.

Tekst

SVERRE

OLE DRØNEN

Antarktis

USA

Uruguay

Tyskland

Egypt

Miljøblogg frå Sørpolen 10. desember 2012 drog eit forskingsteam på fire frå Bjerknessenteret for klimaforsking/Geofysisk institutt til Antarktis. Dei gjekk om bord på isbrytaren Ernest ­S hackleton i Cape Town, med retur frå Falklandsøyane i slutten av januar. Toktet er ein del av Weddell-prosjektet, der føremålet er å setje ut og hente opp riggar med måle­ instrument og å studere korleis det kalde vatnet under iskappa i Antarktis vert danna. Ein av forskarane, postdoktor Elin Darelius Chiche, skreiv òg ein blogg for bt.no medan ho var av garde i isøydet.

På sporet av Obama I haust var retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen gjesteforskar ved Northwestern University i Illinois. Under opphaldet følgde han valkampen til Obama-kampanjen på bakken.

Kjeldsen følgde særleg med i vippestatane W ­ isconsin og Ohio, der han deltok i såkalla canvassing. Her går valkamp­ medarbeidarar frå dør til dør for å komme i kontakt med ubestemde veljarar. Ifølgje Kjeldsen er grasrotarbeid som dette ein viktig del av den amerikanske presidentvalkampen, som rommar langt meir enn dei negative fjernsynsreklamane vi høyrer mykje om i europeisk media.

Mobbing i Montevideo Professor Ståle Einarsen ved Institutt for samfunnspsykologi vitja tidleg på hausten Universidad de la República (UDELAR) i Uruguay. Her var han gjesteforskar i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UDELAR sitt psykologiske fakultet. Under gjeste­opphaldet heldt ­Einarsen forelesingar om mellom anna mobbing i arbeids­livet, destruktiv leiarstil og korleis ein organiserer gode forskingsgrupper. UiBprofessoren var òg såkalla key note speaker på ein søramerikansk konferanse om arbeid og arbeidsliv.

Juristar i Berlin Det juridiske fakultet inngjekk i februar ein avtale med Freie Universität Berlin. Den opnar for at studentar ved UiB kan ta ein LLM-grad, som er ein eittårig mastergrad, ved det tyske universitetet. På den måten kan studentane få to gradar på same tida som ein grad, innanfor rammene av den norske femårige ­graden.

Slik vil dei få ei ekstra grundig fagleg fordjuping under utvekslingsopphaldet. Studentane vil få ei innføring i det tyske rettssystemet og tysk rettskultur, og lærer å sjå dette i samanheng med den pågåande globaliseringa av rettssystema.

Fattigdom i Kairo I desember heldt fattigdomforskingssenteret CROP ved UiB Global og ymse samarbeids­ partnarar ein arbeidsverkstad for deltakarar frå elleve land. Temaet var The Political Economy of Poverty and Social Transformations of the Global South. Deltakarane presenterte arbeida sine i fem sesjonar og peikte på korleis sosioøkonomiske og struk­turelle endringar er naudsynte for å redusere fattig­ dommen i verda. Valet av Kairo som åstad for verkstaden var særskild relevant i lys av den arabiske våren. Resultata av diskusjonane som fann stad på verkstaden skal òg samlast i bokform.

18

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

Etiopia, Sør-Sudan og Uganda

Sør-Sudan

Tanzania

Afghanistan

Filippinene

Styrker banda til Afrika Med rektor Sigmund Grønmo og viserektor for internasjonale relasjonar, Astri ­Andresen, i spissen, gjesta ein delegasjon frå UiB i februar tre austafrikanske land. Her styrka dei banda til forskings- og utdanningsmiljø hos nokre av UiB sine viktigaste sam­ arbeidspartnarar. Ein avtale om samarbeid med Armauer Hansen Research Institute i Addis Abeba vart forlenga med fem år og i Kampala blei det feira at UiB og Makerere University i år har samarbeida i 25 år. Ei rad framtidige forskingsprosjekt blei også diskutert av UiB-leiinga og dei lokale universitetstoppane.

Bibliotekhjelp til Juba Direktør for Universitets­ biblioteket (UB), Ole ­Gunnar ­Evensen, drog til den sørsudanske hovudstaden Juba i februar for å følgje opp ­arbeidet med å byggje opp eit universitets­bibliotek i landet.

Dette er eit samarbeid mellom UB og Makerere University i Uganda. Turen var Evensen sin tiande til Juba. Då han kom til Juba første gong i 2008, fann han eit bibliotek der dei siste tidsskrifta var frå 1987 og der mykje av litteraturen var ­utdatert. No har Juba University Library fått nytt biblioteksystem, nye bøker og viktigast av alt: tre ny­utdanna bibliotekarar, utdanna ved Makerere.

Den siste regndansen I oktober var førsteamanu­ ensis Frode ­Storaas ved Universitets­­museet i Bergen på vitjing hjå horombo-folket i dei nordaustlege fjell­skråningane av Kilimanjaro, for å lage ein ­film om eit ritual som kanskje aldri vil bli gjennomført igjen. Det er fire år sidan horomboane sist gjekk ned til sine naboar, kamba-folket i Kenya, for å kalle på regn.

Storaas kallar prosjektet sitt for «rednings­antropologi», doku­mentasjon av fenomen som held på å forsvinne.

Han var der saman med UiO-­ antropologen Knut Chr. Myhre, som i ei årrekkje har hatt sine felt­studiar i området og som initierte prosjektet.

Teater i krigens ruinar Professor Tor Trolie ved LLE heldt nyleg gjesteforelesingar på kunstvitskapleg fakultet si avdeling for teatervitskap ved Kabul Universitet. Forelesingane var retta mot lærarar ved universitetet og var del av eit tre-årig prosjekt. Dette er eit sideprosjekt av Den Nationale Scene sitt Kabulprosjekt. Trolie er fagleg leiar for sideprosjektet, som etter planen skal avsluttast våren 2013 med eit felles praktisk undervisningsprosjekt av Trolie og ein scenograf frå DNS. Den norske ambassaden i Kabul har oppmoda UiB og DNS om å søke pengar for å forlenge prosjektet med to år på grunn av den store suksessen.

Filosofi ved Stillehavet Institutt for filosofi og førstegangsstudier inngjekk hausten 2012 eit samarbeid med University of the Philippines i ­Manila, fortel instituttleiar Reidar K. Lie. Samarbeidet strekk seg tilbake til seint 1990-tal gjennom eit EUprosjekt om etikk og klinisk forsking i u-land og som instituttet ­koordinerte. ­Sidan den gong har UiB organisert eit titals arbeidsverkstader på Filippinene for å bygge opp lokal kompetanse i forskingsetikk. Samarbeidet omfattar òg doktorgradar, og instituttet førebur seg no på å ta imot sin andre doktorand frå øyriket.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

19

ForskingsFronten

algoritmer | Når datamaskina gjev opp

Når datamaskina gjev opp Verda er full av problem, men ikkje alle problem har ein god algoritme som løyser dei.

Møt forskarane som får datamaskina til å tenke.

Tekst

KJERSTIN

GJENGEDAL foto EIVIND SENNESET

T

enk deg at du har 20 menn og 20 kvinner oppstilte framfor deg. Oppdraget ditt er å arrangere eit massebryllaup, sånn at det etter bryllaupet ikkje finst eit einaste mann-/kvinnepar som begge skulle ønskt at dei hadde fått kvarandre, framfor den partnaren dei fekk. Greier du det, har du løyst det såkalla «stabile ekteskap»problemet.

Finn din ektefelle med algoritme I 1962 presenterte økonomane David Gale og Lloyd Shapley ein algoritme, eller ein stegvis framgangsmåte, som løyser «stabile ekteskap»-problemet. Algoritmen involverer to steg (først frieri frå mennene, deretter anten «nei» eller «ok, med mindre det kjem nokon betre» frå damene), som blir repeterte heilt til alle har fått ein partnar. Shapley fekk, saman med Alvin Roth, fjorårets nobelpris i økonomi for teoretisk og empirisk arbeid med denne algoritmen.

Algoritmen garanterer at alle får ein partnar og at ekteskapet blir stabilt, men ikkje at alle får den dei helst vil ha. Ikkje desto mindre kan løysinga på problemet overførast til ei rekkje verkelege situasjonar, som når ein skal matche medisinstudentar med sjukehus eller nyredonorar med ­pasientar, for å nemne nokre kjende døme.

Det å finne eller forbetre problemløysande algoritmar er jobben til algoritme20

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

forskarane ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

For vanskeleg for datamaskina – Hos oss arbeider vi helst med dei problema vi kallar vanskelege. Det finst nokre problem som ingen i verda har funne gode algoritmar for. Problem som det ville ta ei datamaskin tusenvis av år å finne den beste løysinga på, seier professor Pinar Heggernes.

Algoritmar kan settast i hop på ulike måtar, og det er viktig å finne den raskaste måten.

– Men det er ingen vits i å ta tida med ei stoppeklokke, for då viser ein berre kor lang tid det tek å køyre algoritmen på akkurat denne datamaskina, akkurat no, seier forskar Daniel Lokshtanov.

Istaden nyttar ein storleiken på inndata som indikator. Dagens datamaskinar gjer typisk opp mot ein milliard utrekningar per sekund. Men dersom algoritmen ikkje er god nok, aukar køyretida maskina treng for å løyse eit problem mykje raskare enn mengda med inndata.

– Så dersom algoritmen ikkje er effektiv, kan køyretida brått auke frå eitt sekund til tre dagar når inndatamengda til dømes doblar seg i storleik, fortel Lokshtanov.

Lett spørsmål, vanskeleg svar Difor finst det ei mengd problem som ser

Fa k ta Algoritmegruppa ved Institutt for informatikk, UiB • Forskar på utvikling av algoritmar som løyser problem raskast mogleg på ei datamaskin.

• Forskinga dreier seg m.a. om å studere samspelet mellom datastrukturar og algoritmar, analysere algoritmar for å forstå kva for algoritmar som er best eigna til å løyse ulike problem og å lage tilnærmingsløysingar for vanskelege problem.

• Gruppa fekk toppkarakter i Forskingsrådet si evaluering av norsk IKT-forsking i 2012.

• Dei har fått prestisjetunge forskingsstipend frå Det europeiske forskingsrådet (ERC) og Bergen forskingsstiftelse.

I ALGORITMANES VALD: Blyant, papir og den menneskelege hjernen er like viktige hjelpe­middel som data for algoritmegruppa ved UiB. Ho består av Pim van 't Hof, Sadia Sharmin, Fedor Fomin, Jan Arne Telle, Markus Dregi, Reza Saeidinvar, Pinar Heggernes, Yngve Villanger, Michał Pilipczuk, Archontia Giannopoulou, Fredrik Manne, Pål Drange, Daniel Lokshtanov, Rémy Belmonte, Sigve Sæther og Petr Golovach (med start i øvre venstre hjørne og så frå høgre til venstre i kvar linje i foto). I tillegg kjem Saket Saurabh, Manu Basavaraju og Md Naim, som ikkje er med på biletet.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

21

ForskingsFronten

algoritmer | Når datamaskina gjev opp Daniel Lokshtanov, forskar ved Institutt for informatikk, UiB.

Pinar Heggernes, professor ved Institutt for informatikk, UiB. overkomelege ut på overflata, men som i prov kjem inn til instituttet kvart år, men dei blir litt mindre vanskelege. Professor realiteten er umoglege å løyse. førebels har ingen av dei vist seg å halde Fedor Fomin har fått ei stor løyving frå – Sei at du har ei mengde på tusen men- etter grundig inspeksjon. det europeiske forskingsrådet for å arneske, og mellom dei tusen vil du finne beide med nettopp dette. Det finst mange den størst moglege gruppa med menneske Ryddar opp med algoritmar algoritmar som har til oppgåve å rydde som alle kjenner kvarandre. Det er eit slikt – Alle innan vårt felt drøymer om å finne opp i inndatasettet, luke vekk unødvendig vanskeleg problem. Det er lett å spørje alle svaret på dette, for det har så utruleg store informasjon og utelukke kombinasjonar dei tusen kven dei kjenner. Og det er lett å praktiske konsekvensar. Til dømes så er som er så usannsynlege at dei er irrelevante. plukke ei tilfeldig gruppe og sjekke om dei tryggleikssystema i nettbankane basert Nokre algoritmar fungerer godt, andre kjenner kvarandre. Men den einaste algopå at ein legg til grunn at slike vanskelege mindre godt. ritmen vi har for å finne den største – Målet vårt er å forstå algoritmane gruppa som kjenner kvarandre, er å teoretisk, så vi kan vite korleis dei kjem plukke alle moglege utval og sjekke dei, til å oppføre seg og korleis dei kan bli « Det finst nokre problem som ingen i og det tek for lang tid, seier Heggernes. betre, fortel Fomin. verda har funne gode algoritmar for. » Desse vanskelege problema, som Pinar Heggernes, professorl blir kalla NP-komplette problem (SJÅ Løysingar på transportproblem FORKLARING I FAKTA SIDE 23), kan sjå heilt ulike Som dei andre forskarane i algoritut, men dei har fellestrekk som gjer at megruppa, arbeider han ikkje med dersom eitt vert løyst, er alle løyst. Mykje problem er uløyselege innan rimeleg tid. praktiske problem, men med matematiske pengar og ære ventar på den som greier å Så dersom nokon greier å vise at dei har representasjonar av problemet. Ein slik revise at NP-komplette problem kan løysast ei enkel løysing likevel, er brått heile trygg- presentasjon kan til dømes likne eit rutekart raskt med ei datamaskin - eller eventuelt å leiken borte. Samstundes ville jo ei heil rad med flydestinasjonar. Transportruteproblem vise at desse problema ikkje har noka rask vanskelege oppgåver brått vere enkle å få hamnar fort i den vanskelege NP-kategorien. løysing. Det amerikanske Clay-instituttet til, forklarar Heggernes.

Eit flyselskap vil gjerne maksimere profitten har lova ein million dollar til den som kjem Fram til eit slikt prov blir lagt fram, skjer ved å kjøpe så få fly som råd og løne så få med det matematiske provet på at problema det likevel mykje forsking på korleis ein kan pilotar som råd. Du vil òg sette opp flyrutene anten kan eller ikkje kan løysast. Mange handtere dei vanskelege problema, slik at slik at flya alltid er fulle. Då skal det ikkje 22

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

Fa k ta Algoritmar • Ei liste med instruksjonar som fører frå eit gitt sett med inndata (input) til ein sluttilstand (output).

• Ein god algoritme skal utføre ei endeleg mengde steg, aldri gje feil svar og fungere for alle problem av same type.

• Ordet algoritme kjem av den latinske forma av namnet til den persiske matematikaren Al-Khwarizmi, som levde på 800-talet.

• Algoritmar er baserte på datasett i form av såkalla grafar, matematiske modellar som består av knutepunkt med forbindingsliner imellom. Ei lang rekkje kjende problem er representerte ved grafar.

• Dataprogram nyttar algoritmar t.d. til å handsame data og utføre operasjonar. Til dømes å rangere treff i Google-søk eller bestemme kven sine nyheiter som skal dukke opp på Facebook-veggen din.

• P=NP er eit grunnleggjande problem i datavitskapen. ­Problemet handlar om kor vidt to klasser av avgjerds­ problem, P og NP, høyrer til same klasse eller ikkje. Kan alle problem som raskt kan verifiserast av ei data­maskin også løysast raskt av ei datamaskin? Førebels veit ingen svaret på dette spørsmålet.

Fedor Fomin, professor ved Institutt for informatikk, UiB. så mange destinasjonar til før problemet blir uløyseleg.

Slike sett med inndata, som viser objekt med sambandsliner imellom, blir kalla grafar. Ulike problem kan representerast med ulike grafar, og mykje av forskinga ved algoritmegruppa går ut på å karakterisere grafane og finne ut kva strukturen deira kan fortelje om kor lett eller vanskeleg problemet er å løyse. Viser det seg at grafen representerer eit problem som er NP-komplett, kan ein kanskje finne algoritmar som reknar ut tilnærmingsløysingar. Det er trass alt betre med ei omtrentleg løysing, som gjer at du kan drive flyselskapet ditt i dag, framfor ei optimal løysing, som ligg hundrevis av år inn i framtida.

Med hjernen som datamaskin Ironisk nok er ikkje datamaskiner spesielt viktige i algoritmeforsking. Både Heggernes, Fomin og Lokshtanov bruker mesteparten av tida på å tenke, skrive og lese artiklar om andre sine resultat. Aller best fungerer det å tenke i lag med andre.

– Vi har ofte gjester; flinke folk som kjem hit og arbeider i lag med oss ei veke

y S e video med algoritmeprofessor Pinar Heggernes: http://bit.ly/ZIBpTE

eller to. Vi diskuterer mykje, og det er det ofte lettare å gjere andlet til andlet enn på e-post, seier Heggernes.

Ein skulle kanskje tru at det er liten vits i å forske på slike metodar. Kvifor ikkje berre vente til datamaskinene sin reknekapasitet er blitt stor nok til at dei kan sjekke alle moglegheitene? Men dei NP-komplette problema er av ein slik karakter at datamaskinene aldri vil bli kraftige nok til å løyse dei. Store datamaskiner krev mykje energi til kjøling

gode algoritmar. Ikkje berre for å hente ut informasjon frå datamaterialet, men også for å lagre materialet på ein slik måte at det blir lettare å finne fram i det.

– Den viktigaste grunnen til at det går raskare å løyse problem med datamaskinar i dag enn tidlegare, er at algoritmane er blitt betre, ikkje at reknekapasiteten til maskinene har auka, hevdar Daniel Lokshtanov.

Sjølv om algoritmeforskarane jobbar med matematiske modellar, ligg det alltid i bakhovudet at algoritmane deira skal ha ein praktisk funksjon. Det er lett å « Målet vårt er å forstå algoritmane bli oppglødd over eit fint matematisk teoretisk, så vi kan vite korleis dei resultat, men dersom det ikkje kan kjem til å oppføre seg og korleis dei brukast til noko, vil det fort ende opp i ein skuff og bli gløymt. kan bli betre. » Fedor Fomin, professor – Til sjuande og sist bør resultata våre kunne brukast i eit dataprogram. for å unngå at dei blir overoppheta, og ifølgje Vi kan definere problem som gjev vanalgoritmeforskarane meiner somme at vi skelege teoretiske resultat og som kan sjå snart nærmar oss dei naturlege grensene veldig flotte ut, men det vil berre ha verdi for kor små maskinkomponentane kan bli. dersom den teoretiske innsikta hjelper oss Samstundes aukar datamengdene ras- til å forstå noko meir i tillegg. Noko som har kare enn reknekrafta. Når alle opplysingar praktiske implikasjonar, seier Heggernes. skal lagrast og registrerast i tilfelle dei kan brukast til noko, blir det endå viktigare å ha nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

23

hubrointervjuet

Ida Blom

Q: Tror du det er blitt enklere å være kvinne i dag?

A: «Alt i alt tror jeg det er utmerket å være kvinne i dag, med et større handlingsrom enn før.»

Pioner med påvirkning Hubrointervjuet: Ida Blom

Som historiker har hun forsket på kvinners liv og endringer, som kvinne har hun opplevd endringene. For professor Ida Blom er livet og historien to sider av samme sak. Tekst CHARLOTTE MYRBRÅTEN foto EIVIND SENNESET

1952.

Da Ida Blom flyttet til Paris var det ukjent for henne at franske kvinner ikke hadde fått stemmerett før i 1944. Eller at belgiske kvinner måtte ha skriftlig tillatelse fra sin mann for å ta jobb utenfor hjemmet. Faktisk skulle det gå ytterligere 20 år før hun gjorde disse oppdagelsene.

– Jeg ble aldeles forbauset. Før dette hadde jeg aldri tenkt over at kvinners stemmerett var noe nytt.

Det var et sjokk, sier Ida Blom når vi treffer henne hjemme på Søreide i Bergen.

For egentlig var det tilfeldigheter som gjorde at Ida Blom skulle bli opptatt av kvinneforskning.

24

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

– Da jeg som ung skulle bestemme meg for en utdannelse, tenkte jeg egentlig først å studere medisin. Men det var et langt og dyrt studium og studielån eksisterte ikke, forteller hun.

I stedet valgte hun først en to års sekretærutdannelse. En utdannelse som skulle bringe henne til Sveits og altså Frankrike. En naturlig interesse for språk førte til studier i fransk og tysk, men så ble hun fascinert av historiefaget.

– Da jeg skulle ta hovedfag kom det til å handle om Grønlandsspørsmålet.

Siden jeg er dansk og har slått meg ned i Norge, syntes jeg den konflikten var interessant. Så dette ble også

tema for doktorgraden min.

Blom disputerte for doktorgraden i mai 1972. Endelig kunne hun slappe av og se hva som skjedde rundt henne i verden.

1972.

Motstand mot EF ble en vekker for Blom, slik det var for så mange andre politisk enga­ sjerte på denne tiden. Spesielt ble hun opptatt av det som på den tiden ble kalt Fellesmarkedet.

– Jeg ble oppmerksom på noe jeg ikke hadde tenkt på, nemlig at Fellesmarkedet kun hadde menn i ledelsen. Det var ingen kvinner med i det hele tatt!

Fa k ta

KVINNEFORSKNINGSGRÜNDEREN: Professor emerita Ida Blom har hatt stor betydning for oppbygningen av kjønnshistorisk forskning i Norge, Norden og internasjonalt. I 2008 ble et av UiBs bygg oppkalt etter henne – Ida Bloms hus.

Ida Clara Blom • Professor emerita i historie.

• Født 20. februar 1931 i Gentofte i Danmark.

• Disputerte ved UiB i 1972 med avhand­ lingen Kampen om Eirik Raudes land.

• Norges første professor i kvinnehistorie i 1985 og styreleder for UiBs humanistiske kvinneforskningssenter fra samme år.

• Brageprisvinner 1992 for Cappelens kvinnehistorie I-III. • Æresdoktor ved Københavns universitet i 1996.

• Hedret som ærespresident for den internasjonale foreningen for forskning i kvinnehistorie (IFRWH) i 1999.

• Utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 2001.

• I 2009 mottok hun Gina Krog-prisen, utdelt av Norsk Kvinnesaksforening.

• Har arbeidet for at kvinne- og kjønns­ historie skal integreres i undervisningen på alle nivå i historiefaget.

Hun møtte flere kvinner som påpekte at det eksisterte en skjev maktbalanse mellom kjønnene. Dette forandret forskningen hennes.

– Jeg hadde i grunnen aldri tenkt på at kvinner ikke hadde hatt stemmerett! Som historiker var det litt forbausende. Da begynte jeg å lure: Hva i all verden! Hva kan ha vært viktig for kvinner? Så jeg begynte å forske på kvinners historie.

Blom kastet seg hodestups inn i kvinneforskningen. Mens histo­ riefaget frem til da var dominert av fortellinger om menn og makt, var kvinnene nærmest usynlige.

Det ville Blom gjøre noe med. Hun ville gjøre kvinnene synlige.

– Da jeg fikk øynene opp for at kvinner hadde en historie, som vi ikke visste noe om, var det hverdagsproblemene som opptok meg.

Jeg ble nok også inspirert av at det på den tiden var en endring innenfor historieforskningen med mindre vekt på det partipolitiske, på regjeringer og internasjonale relasjoner. Begreper som hverdagshistorie betegnet en ny interesse innen faget og historisk demografi ble et viktig felt.

Et sentralt element i kvinnekampen var retten til å bestemme over egen kropp. Ikke minst skulle kampen for prevensjon og fri abort stå sentralt utover på 70-tallet. Noe som også opptok Blom i forskningen hennes.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

25

hubrointervjuet

Ida Blom

– Jeg valgte å undersøke det jeg mente hadde vært et avgjørende element i kvinners historie, nemlig – som Katti Anker Møller formulerte det – å bli «herre over sin egen kropp og det som er i den». Det vil si selv å kunne bestemme hvor mange barn man ville sette til verden. Noe som resulterte i min første bok på dette feltet – om barnebegrensning. Her var selvsagt temaer som prevensjon og abort helt sentralt. I en ny bok undersøkte jeg hvilken hjelp kvinner fikk når de skulle føde barn. Slike temaer førte også med seg interesse for helsehistorie, og jeg skrev siden både om tuberkulose og om lovgivning om kjønnssykdom, forklarer Blom.

Men det var også andre spørsmål som trengte seg på, så som definisjonen av arbeid og kvinners deltakelse

brukssamfunnet. Begrepet arbeid måtte simpelthen endres for å få med kvinners innsats, slår hun fast.

Sakte, men sikkert begynte det å vokse opp et miljø av forskere som representerte et paradigmeskifte innen humaniora. Og de akademiske institusjoner begynte å reflektere dette skiftet.

i arbeidslivet. Blom så at kvinners innsats i hjemmet ikke ble regnet som arbeid. Hun ga dette en sentral plass i forskningen sin.

– Jeg var opptatt av hvordan arbeid ble definert, nemlig som lønnsarbeid. Dermed ble alt kvinner gjorde i husholdet utdefinert. Særlig klart var det når det angikk kvinner i jord-

Hennes eget arbeid gjenspeilet dette.

– Det har vært viktig for meg å se norsk historie – også kvinne- og kjønnshistorien – i relasjon til andre lands historie. Det førte bl.a. til at jeg ble involvert som redaktør av en kvinneverdenshistorie – Cappelens kvinnehistorie, som kom i 1992-93, sier hun.

1985.

Universitetet i Bergen (UiB) åpnet Europas første humanistiske kvinneforsknings­ senter. Ida Blom var styreleder og samme år ble hun også utnevnt til Norges første professor i kvinne­ historie.Disse endringene i akademia var et internasjonalt fenomen og Blom var opptatt av å knytte kontakter også utover landets grenser.

Følte du noensinne forskjells­ behandling i akademia?

– Det var ikke mange kvinner som jobbet med historie på universitetsnivå den gang. I Bergen var det bare meg og jeg ble kanskje en slags knapphullsblomst? Men da jeg begynte å jobbe med kvinnehistorie kunne jeg møte motstand på det faglige planet, sier hun og tenker seg om før hun legger til. – Vi hadde livlige diskusjoner, men det er jo ikke uvanlig i et forskningsmiljø.

2013.

I året da Norge feirer stemmerettsjubileet – 100 år etter at norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn – er Ida Blom pensjonist. Men ikke tilbaketrukket.

Hun er en aktiv foredragsholder og synes det er flott at fokuset på kvinners stemmerett knyttes sammen med at det er 200 årsjubileum for Grunnloven i 2014.

– Begge jubileene har med demokratisering å gjøre. Det er veldig fint å se at det er så stor interesse for markeringen i år. Jeg føler at man

Tre om Ida Blom: «Ida Blom er en pioner både innenfor kvinne- og kjønnsforskningen og innenfor historieforskningen. Hun har alltid vært internasjonalt orientert. I 2006 ble hun utnevnt som æresmedlem i American Historical Association, en prestisjefull utmerkelse som få utenlandske forskere oppnår. Hun er et forbilde for alle kvinnelige forskere, ikke bare ved UiB, men i hele landet.»

Ellen Mortensen, faglig leder, Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), UiB

26

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

ikke kan åpne en avis uten at det står noe om jubileet, smiler hun.

Både som feminist og historiker merker Ida Blom samtidig tydelige endringer i kvinnekampen. Hun synes ikke alltid det er like lett å få øye på hva som står i fokus i dagens kvinnekamp.

– På 1970-tallet dreide det seg om helt konkrete ting. Man mente at det burde være flere kvinner på Stortinget og i kommunestyrene. Her er vi jo kommet langt, men ikke langt nok etter min mening. Prevensjonsspørsmålet var viktig for oss den gang. Jeg husker en lege som hadde et prevensjonskontor her i Bergen.

Det ble stor oppstandelse og mange diskusjoner. Det var veldig konkret den gangen, mimrer hun.

Samtidig ser hun likhetstrekk i debatten før og nå. Fortsatt står spørsmål knyttet til kropp og seksualitet og retten til selv å bestemme over disse sentralt.

– Det snakkes mye om seksualitet. Selvsagt skal kvinner kunne danse rundt og gjøre som de vil. Men samtidig er det vesentlig at man får frem kvinner som intellektuelle og

politiske mennesker. Det er hodet og engasjementet som burde stå i fokus.

Det er kanskje smuldret litt vekk i den moderne feminismen. Det å frigjøre seg ved å kle av seg er ikke den riktige veien å gå for kvinner, mener hun.

Ifølge Blom er kampen om familielivet en av nåtidens viktigste arenaer.

– I min generasjon var det ikke snakk om at far skulle være hjemme.

Nå skal man dele på det, og det er en ny og interessant problemstilling.

Jeg har stor sympati for at fedre skal få mer tid med sine barn, sier hun.

Tror du det er blitt enklere å være kvinne i dag?

– Det er blitt mye lettere å gjøre noe utenfor familiens rammer. Samtidig er det blitt vanskeligere å få tiden til å strekke til. Forventningene er ikke de samme som før. Forbruket i en familie er blitt så mye større. Men det er jo i dag flere måter å organisere hverdagslivet på. Alt i alt tror jeg det er utmerket å være kvinne i dag, med et større handlingsrom enn før.

I sitt eget liv har Blom levd slik hun preket. Likestilling har vært en like naturlig del av hverdagen som det var i hennes akademiske karriere.

– Ungene våre har vokst opp i et hjem der de ser at mor og far er venner, har gjort ulike ting og hatt det hyggelig sammen. Flere av vennene deres syns det var spennende at jeg ikke var hjemme hele dagen, slik de var vant til fra sitt eget hjem. Jeg tror vi har vist at ting kan gjøres annerledes.

Fa k ta Ida Bloms hus • Adresse: Allégaten 34, 5007 Bergen.

• Huset ble omdøpt til Ida Bloms hus 17. september 2008.

• Oppkalt etter professor Ida Blom.

• De to tverrfaglige sentrene Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) og Senter for vitenskapsteori (SVT) holder til i huset.

• SKOK foreslo navn på huset.

• SKOK har som sin viktigste oppgave å styrke kvinne- og kjønnsforskningen ved UiB. Faglig leder er Ellen Mortensen.

• Huset er møteplass for alle fakultetene ved UiB.

«Vi i Kvinnefronten var veldig sugne på alt som ble produsert av kvinneforskning. Få av oss var på universitetet, men vi ventet med lengsel på hvert nytt bind av bokserien Kvinners levekår og livsløp. Det var vårt kvinneforskningsinstitutt.»

Agnete Strøm, Kvinnefronten

«Ida Blom har gjort banebrytende arbeid innen forståelsen av barnebegrensning, kvinners stemmerettskamp og seksuelt medborgerskap, der hun har sett på alt fra tyskertøser til velferdsstatens behandling av kjønnssykdommer.»

Hilde Danielsen, forfatter og forsker II, UiB

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

27

TEMA

Oljebyen Bergen I mai 1963 proklamerte regjeringen Norges suverenitet over norsk kontinentalsokkel. Det norske oljeeventyret var i gang. Nå 50 år senere har oljen gitt oss ubeskrivelig rikdom, men bidrar samtidig til klimakrisen. Ved UiB forskes det på både gode og mindre gode sider ved oljeeventyret.

Tema på side 28 til 45 viser bredden i denne forskningen.

Med droner på oljejakt Flygende droner med kamera er geologenes nyeste våpen i jakten på olje.

Tekst

KIM

E. ANDREASSEN foto EIVIND SENNESET

28

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

Oljebyen Bergen | Med droner på oljejakt

KLAR FOR ACTION: Forsker Aleksandra Sima ved Uni CIPR demonstrerer hvordan man håndterer en oljeletende drone. nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

29

Oljebyen Bergen | Med droner på oljejakt

TEMA

F

or å finne olje bruker geologer alt fra seismikkskudd på havbunnen til dynamitt­kasting fra snøscootere for å analysere lydbølgene nedover i berggrunnen. Det nyeste våpenet i jakten på olje er kartlegging fra luften med droner.

– Dronene er egentlig et avansert kamerastativ som hjelper geologer til å kartlegge utilgjengelige landområder på en rask måte. Den kan lette arbeidet med å karakterisere geologien og finne olje, sier forsker Aleksandra Sima ved Senter for i­ ntegrert petroleumsforskning (Uni CIPR).

Forskere ved senteret har nylig skaffet seg en drone. Et ­kamera festet til dronen kan ta luftfoto av stein og fjellflater.

Virtuelt feltarbeid Sima er droneansvarlig i Uni CIPRgruppen Virtual Outcrop Geology (VOG), som lager digitale 3D-kart av terrenget. Ved hjelp av laserskannere, infrarøde sensorer og digitale kamera gjenskaper forskerne realistiske, virtuelle kartmodeller. Hvert minste

FULL KONTROLL: Simon Buckley viser hvordan forskerne ved Uni CIPR bruker 3D-visualisering av terrenget i jakten på olje. Foto: Kim E. Andreassen piksel i bildet kan lagres med informasjon om mineraler og bergarter.

Med disse høyteknologiske modellene kan geologene foreta realistiske reiser over landskapet, à la Google Earth. På sitt virtuelle feltarbeid kan forskerne innhente informasjon om alt fra bergtype til sedimenttykkelse med et par museklikk.

– Terrengets overflate gjenspeiler ofte det som befinner seg under bakken, og samsvarer med bergartene under havbunnen. Når vi har oversikt

over bergartene og mineralene i ett område, er det lettere å beregne hvor det finnes olje, og hvordan den strømmer gjennom et annet område, sier seniorforsker Simon Buckley, forsker ved Uni CIPR og leder for VOG.

Raskt og rimelig Til nå har forskerne brukt bakkebaserte laserskannere (LIDAR), infrarøde sensorer og kameraer til å gjenskape terrenget. Men det å sette instrumenter rundt omkring på bak-

Tverrfaglig oljesuksess Siden 2002 har Senter for integrert petroleums­forskning levert state of the art-produkter til oljebransjen. Tekst KIM E. ANDREASSEN

Arne Skauge, forskningsdirektør ved Kjemisk institutt, UiB og direktør for Uni CIPR. FOTO: KIM E. ANDREASSEN

30

Senter for integrert petroleumsforskning (Uni CIPR) avsluttet sin tiårige periode som Senter for fremragende forskning (SFF) ved utgangen av 2012. I løpet av denne tiden har senteret i hovedsak kartlagt geologiske, fysiske og kjemiske prosesser for å øke oljeutvinningen.

– Hemmeligheten bak vår suksess ligger i vår tverrfaglige organisering. Hvert fag har sitt språk, som ikke alltid er for-

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

enelig. Vi er stolte over at vi har klart noe som de fleste oljeselskaper sliter med å få til, og som de ønsker å lære av oss, sier Arne Skauge, forskningsdirektør ved Kjemisk institutt, UiB og direktør for Uni CIPR. Et slags minioljeselskap På Uni CIPR har matematikere, fysikere og geologer arbeidet tett sammen og lært av hverandres tenkemåter. Et av målene har

vært å tallfeste geologiske data.

– Når geologi blir tallfestet og kan tilpasses matematiske modeller er veien kortere for å lage virtuelle 3D-kart over fjell- og steinflater, enten det er på Svalbard eller i Utah, sier Uni CIPR-direktøren.

Senteret er på mange måter organisert som et oljeselskap. Forskerne har jobbet med å forstå hvordan prosessene i oljefelt foregår og finne metoder for å

Oljebyen Bergen | Med droner på oljejakt

ken er tidkrevende og begrenser seg til lavereliggende områder.

I høyereliggende landskap som faller i skyggen av sensorene, for eksempel bak knauser og høye fjellsider, har forskerne måtte feste kamera og lasersensorer på innleide helikoptre.

– Fordelen med droner er at de er mye billigere i bruk. Man kommer til overalt i løpet av kort tid og kan fotografere vanskelig tilgjengelige områder, forteller Buckley.

Dronebildene utfyller bildene fra lavereliggende terreng og utfyller bildene forskerne allerede har. Resultatet er mer nøyaktige og komplette 3D-modeller.

– Poenget er å samle alle modellene for å få et best mulig kart over det geologiske området, sier Buckley.

I tillegg til oljerelaterte prosjekter er teknikken blitt brukt i Sveits og Tyskland for å lete etter mineraler.

Modellene kan også brukes i arbeidet med CO2-lagring, som Uni CIPR og UiB er involvert i (se egen sak på side 36).

– Det er ikke så vanskelig å samle en punktsky av lasermålinger og

presentere disse. Det vanskelige er å bruke disse til geologisk analyse, mener Buckley.

Helikopter på kontoret Dronen flys fra bakken som et radio­ styrt fly og tar bilder av jorden fra luften. Fra bakken kan piloten også kontrollere kamera.

For å få tillatelse til å fly droner i forskningsøyemed må man bevise overfor norske luftfartsmyndigheter at man kan fly. Sima har øvd i en flysimulator og flydd minihelikoptre på kontoret.

Forskerne må også gjennom en omfattende søknadsprosess. Sima holder på å levere fra seg en 70 siders søknad, som beskriver alt fra forskning­sprosjekter til institusjonens sikkerhetsrutiner.

– Det verste som kan skje er at vi styrter og treffer folk. Men vi kommer ikke til å fly i befolkede områder, forsikrer Sima.

Dronen har dessuten innebygde sikkerhetskomponenter. I tilfelle trøbbel kan piloten trykke på en nød-

knapp som gjør at dronen umiddel­ bart lander på egenhånd. Med andre ord, ingen grunn til alarm om du skulle befinne deg i et område der oljedroner er på jakt. Det er uansett ikke deg de er ute etter.

y Se video om oljedroner: http://bit.ly/11XoMlw

Fa k ta Virtual Outcrop Geology (VOG) • Forskningsgruppe ved Senter for integrert petroleumsforskning (Uni CIPR). Etablert i 2005.

• Gruppen har utviklet metoder for bruk av laser og hyperspektrale kameraer. Disse lager 3D-bilder av steinflater og gjengir bergtype og mineral, ut fra hvordan solen reflekteres på overflaten.

• Roterende laserskannere (LIDAR) måler >10 000 punkter i sekundet for å lage 3D-punktskyer. Når man legger digitale foto over en 3D-modell får man realistiske, virtuelle 3D-kart som geologer kan foreta virtuelle feltarbeid med.

• Ved etableringen var VOG og Uni CIPR blant de første i verden innen geologifaget som drev med laserskanning. Siden har gruppen ligget i forkant av utviklingen på dette området.

Fa k ta Senter for integrert petroleumsforskning • Senter for integrert petroleumsforskning (Uni CIPR) ble opprettet i 2002 som et Senter for fremragende forskning (SFF), med støtte fra Norges forskningsråd.

• Ideen til senteret kom fra professor Magne Espedal ved Matematisk institutt. Han kontaktet Arne Skauge, som den gang arbeidet i Norsk Hydro.

øke oljeutvinningen. Senteret har hele tiden bestått av en blanding av akademikere og folk fra oljeindustrien, med erfaring fra produksjon og patentering.

Fagfolk til oljebransjen Senteret har publisert rundt 900 artikler i fagtidsskrifter og 1600 artikler i andre publikasjoner. I tillegg har senteret supplert oljebransjen med fagpersonell.

– Vi har utdannet rundt 90 stipendiater og 200 masterkandidater. Dette er også vårt viktigste bidrag til oljebransjen, ­mener han.

Selv om Uni CIPR ikke lenger har SFFstatus, vil ikke senteret senke ambisjonsnivået sitt. Snarere tvert imot.

– Vi ønsker å øke vår aktivitet, og droneprosjektet viser at vi stadig er i front med nye metoder, slår Skauge fast.

• Senteret ansatte personer med industrierfaring fra Statoil og Hydro for å supplere det akademiske miljøet ved UiB og Unifob (nå Uni Research). Målet var å få til et godt samvirke mellom grunnforskning og anvendt forskning med direkte samfunnsnytte.

• Hovedfokuset til Uni CIPR er modellering og kjemisk forskning for økt olje- og gassutvinning.

• Uni CIPRs budsjett har vært 60 millioner kroner i året. Til sammen 600 millioner i løpet av SFF-perioden. Av dette bidro Forskningsrådets med 14 millioner kroner i året, eller rundt 20 prosent av det totale budsjettet.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

31

Oljebyen Bergen | Den «forbannede» oljen

TEMA

Den «forbannede» oljen De fleste av verdens 20 største oljeproduserende land har alvorlige problemer med korrupsjon og demokrati. Men er det oljens feil?

Tekst Solrun

Dregelid

J

a, mener tre UiB-forskere som Hubro har snakket med. Oljerike land har statistisk sett lavere økonomisk vekst, større grad av autoritært styresett og større sosiale forskjeller enn land uten olje. De er rammet av noe forskerne kaller en ressurs­forbannelse.

– En rekke studier viser at det primært er korrupsjon, satt i gang eller forsterket av store oljefunn, som er skyld i den såkalte «oljeforbannelsen», sier Tina Søreide, « Med store postdoktor ved Det juridiske oljeinntekter er det fakultet. mer penger som kan Søreide skrev sin doktorgrabbes, og svake grad ved NHH om årsaker til og konsekvenser av korrupkontrollinstanser gjør sjon. Hun har siden også jobgrabbingen mulig. » bet ved Christian Michelsens Tina Søreide, Institutt (CMI) og Verdenspostdoktor, UiB banken. Et av landene hun har studert er Angola, Afrikas tredje største oljeproduserende land etter Nigeria og Algerie.

Luanda Skyline Etter slutten på en langvarig borgerkrig har Angola de siste ti årene opplevd formidabel oljedrevet vekst.

I hovedstaden Luanda beveger heisekranene seg ustanselig. Skyskra-

32

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

pere har skutt i været og danner en imponerende skyline.

Men svært få av de over 18 millioner menneskene som bor i Angola har fått ta del i oljeboomen som har gjort landet til Afrikas tredje største økonomi. Over halvparten av befolkningen lever under verdens fattigdomsgrense, slik den blir definert av FN. Disse aller fattigste har mindre enn syv kroner om dagen til å dekke sine primærbehov.

Samtidig mottar de 20 rikeste prosentene av befolkningen åtte ganger mer av landets offisielle inntekter enn de fattigste 40 prosentene, ifølge FN. Blant de aller rikeste finner man familien til president José Eduardo dos Santos. Hans datter Isabel er av tidsskriftet Forbes rangert som Afrikas rikeste kvinne.

– Korrupsjon er hovedårsaken til fattigdommen og de sosiale problemene i Angola. Det er først og fremst oljen som er årsak til at landet i dag er rangert som verdens 17. mest korrupte land. Det demokratiske systemet er nærmest satt ut av spill, forteller Søreide.

Angola er langt ifra alene. Faktisk sliter de fleste av verdens 20 største oljeprodusenter med en uheldig

blanding av høy korrupsjon og lite demokrati. (Se grafikk side 34-35.)

Hvordan har det seg at olje skaper korrupsjon?

– I Angola, som i svært mange andre oljerike land, har man fått store inntekter fra oljeeksport før gode kontrollinstitusjoner er blitt etablert og rammevilkår for et sunt næringsliv er kommet på plass. Med store oljeinntekter er det mer penger som kan grabbes, og de svake kontrollinstansene gjør grabbingen mulig, sier Søreide.

Milliardbeløp forsvunnet Norske oljeselskaper har bidratt sitt til det angolanske eventyret, med investeringer på rundt ti milliarder amerikanske dollar. Statoil alene betaler hvert år 20 milliarder kroner i ulike skatter til den angolanske staten. En undersøkelse fra Det internasjonale pengefondet (IMF) viser at mellom 2007 og 2010 forsvant det 185 milliarder oljekroner fra Angolas økonomi. Dette tilsvarer en fjerdedel av landets statsbudsjett.

– Når oljen først har skapt en kultur for grabbing, er det svært vanskelig å få bukt med problemet. Siden korrupsjonen gagner de som sitter

Oljebyen Bergen | Den «forbannede» oljen

med kontrollen over inntektene, så har disse få incentiver til å innføre gode kontrollinstanser. Med andre ord hemmer oljen oppbyggingen av institusjoner og kontrollmekanismer som hindrer korrupsjon og omfordeler rikdommen, sier Søreide.

Korrupte oljenasjoner har altså til felles at de har svake institusjoner.

Både før og etter oljefunnene. Med svake institusjoner menes at landene mangler uavhengige juridiske og byråkratiske systemer, en sterk og betydningsfull opposisjon og demokratiske spilleregler.

Olje svekker demokratiutvikling Tolv av verdens 20 største oljenasjoner har et autoritært styresett og bare fire av landene har fullt demokrati,

« Dersom man har svake institusjoner så er det rett og slett katastrofalt for demokratiutviklingen å finne olje. » Håvard Haarstad, postdoktor UiBl

ifølge Democracy Index 2011: Economist Intelligence Unit.

– I forskningsmiljøene er det bred enighet om at dersom man har svake institusjoner så er det rett og slett katastrofalt for demokratiutviklingen å finne olje. I land med svake institusjoner, der korrupsjon er mer utbredt, blir det veldig verdifullt å holde på makten eller å søke makt

oLJEPENGER TIL BESVÆR: Nigeria er et klassisk eksempel på «ressursforbannelsen» som rammer oljerike land på den sørlige halvkule. Bildet viser protester mot subsidiekutt og korrupsjon i Lagos i januar 2012. foto: AKINTUNDE AKINLEYE/REUTERS/NTB SCANPIX

med ikke-demokratiske midler. Oljeinntektene gir statsledere mer lyst til å holde på makten og midlene til å gjøre det, sier postdoktor Håvard Haarstad ved Institutt for geografi.

Haarstad forsker på forholdet mellom naturressurser og samfunnet. Men han påpeker at det finnes unntak. Selv har han studert hvordan store forekomster av naturgass har påvirket demokratiet i Bolivia.

Bolivia er i dag rangert som et av Latin-Amerikas fattigste land til tross for betydelige naturressurser.

– I Bolivia har gassen i de senere år på mange måter vært med på å vitalisere demokratiet, de politiske bevegelsene og den offentlige debatten. Hvordan skal den utvinnes?

Hvem skal ha inntektene av den?

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

33

Oljebyen Bergen | Den «forbannede» oljen

TEMA

Tina Søreide, postdoktor ved Det juridiske fakultet, UiB. FOTO: Olav Roald Hansen

Håvard Haarstad, postdoktor ved Institutt for geografi, UiB. FOTO: JAN KÅRE WILHELMSEN

Hvordan skal man bevare miljøet og den tradisjonelle livsstilen til urfolk?

Dette er spørsmål som mobiliserer folk, forteller han.

Effekten av dette offentlige ordskiftet er at marginaliserte grupper får en klar felles interesse som gjør det lettere for dem å organisere seg kollektivt. Dette kan ha bidratt til å avgjøre valget i 2005, da urinnvåneren Evo Morales ble valgt til president.

Fire måneder etter å ha overtatt makten nasjonaliserte han Bolivias olje- og gassfelt og økte skattene for

utenlandske selskaper som opererer i landet.

En revolusjon sprer seg I Venezuela så man en liknende utvikling da nylig avdøde Hugo Chávez ble valgt til president i 1998. Også i Venezuela hadde utvinning av naturressurser skapt og økt de sosiale forskjellene, for så å bidra til at de minsket. Sosialantropolog Iselin Åsedotter Strønen, stipendiat ved UiB og CMI, har lenge forsket på utviklingen i landet. Hun er en av bidragsyterne i boken Flammable societies: Studies in the Socio-Economics of Oil and Gas, der hun skriver om konsekvensene av olje- og gassfunn i Venezuela.

– Utviklingen av oljeindustrien i løpet av første halvdel av forrige århundre formet utviklingen av sosiale, politiske og økonomiske strukturer.

Grovt sett var samfunnet delt opp

KORRUPSJON: 14 av verdens 20 største olje­produserende land har store problemer med korrupsjon. Olje­landene med mest korrupsjon er Irak, Venezuela og Angola.

rundt en politisk og økonomisk elite som styrte petroleumssektoren og statsapparatet, en middelklasse som næret seg av den oljesmurte delen av staten og økonomien og en stor underklasse som stort sett ikke fikk ta del i oljeøkonomien i det hele tatt, sier hun.

Misnøye ga politisk endring Under oljeboomen på 1970-tallet tok korrupsjonen av under daværende president, Carlos Andres Perez. Misnøyen med hvordan oljepengene ble brukt førte etter hvert til politisk endring og valget av Chávez. Et av hans hovedgrep var sterk statlig kontroll over oljeindustrien.

– En ny oljeboom har gitt den venezuelanske staten betydelig handlingsrom, og de har vist vilje til å bruke noen av disse ressursene til fattigdomsreduksjon. Det viser at

Iselin Åsedotter Strønen, stipendiat ved Institutt for sosialantropologi, UiB og CMI. FOTO: MAGNE SANDNES/CMI

Daglig oljeproduksjon = 1 million fat råolje

Algerie

Norge

Venezuela

Nigeria

nr.1 ▶ 2013

Angola

hu b ro .

Kasakhstan

34

Qatar

Indekstall demokrati fra 0 til 10 poeng 10 = fullt demokrati, 0 = null demokrati

Storbritannia

Korrupsjon på en skala fra 0 til 100 100 = null korrupsjon, 0 = gjennomkorrupt

Aserbajdsjan

20 største oljeproduserende land

27

74

68

28

22

34

85

19

27

3,15

8,16

3,18

3,24

3,32

3,44

9,8

5,08

3,83

Oljebyen Bergen | Den «forbannede» oljen

«oljeforbannelsen» og sosiale ulikheter assosiert med denne ikke er en naturlov, men også et spørsmål om politisk vilje, mener Strønen.

få redusert korrupsjonen antyder Håvard Haarstad at dette ikke i seg selv er nok til å få bukt med ressursforbannelsen.

– Jeg tror ikke at korrupsjon er hovedårsaken til ressursforbannelsen, selv om det selvsagt er et stort problem. Det grunnleggende pro-

Nedsunket i korrupsjon Gode hensikter til tross lyktes ikke Chávez med å endre korrupsjonsnivået i landet. Snarere tvert imot.

Venezuela har nemlig sunket stadig lavere ned på korrupsjonsskalaen til Transparency International. Landet ligger nå på en 165. plass, og er således verdens 11. mest korrupte land. Dette er i tråd med Tina Søreides forklaring om at oljen hemmer oppbyggingen av systemer som kontrollerer korrupsjon og hvor oljepengene går.

– Ulike former for korrupsjon har blitt innarbeidet i systemet. Dette er vanskelig å endre, sier Strønen.

Selv om Angola, Bolivia, Venezuela og andre oljerike land skulle

+

blemet er manglende institusjoner, entreprenører og et lavt utdanningsnivå i befolkningen. Det er ikke slik at hvis man fjerner korrupsjon så er problemet løst, man trenger å få på plass disse andre faktorene i tillegg for at oljen skal kunne omsettes til reell utvikling, mener han.

+

SAMMENHENG: Olje, korrupsjon og mangel på demokrati henger ofte sammen. Bare De forente arabiske emirater og Qatar skiller seg ut ved å ha relativt lite korrupsjon, men samtidig et autoritært styresett.

AUTORITÆRE REGIMER: Tolv av verdens 20 største oljeproduserende land har autoritært styre. Bare Norge, Storbritannia, USA og Canada har det vi kan kalle rent demokrati.

Brasil

Kuwait

Mexico

De forente arabiske emirater

Irak

Canada

Kina

Iran

USA

Russland

Saudi Arabia

43

44

34

68

18

84

39

28

73

28

44 Kilder:

7,12

3,74

6,93

2,58

4,03

9,08

3,14

1,98

8,11

3,92 nr.1 ▶ 2013

Det internasjonale energibyrået (IEA), CIA World Factbook, Transparency International, Democracy Index 2011: Economist Intelligence Unit.

1,77 hu b r o .

35

Oljebyen Bergen | Den lange vegen mot CO₂-lagring

TEMA

Den lange vegen mot CO₂-lagring Fangst og lagring av CO₂ kan fjerne store delar av klimagassutsleppa frå olje og andre fossile brensel. Kvifor blir då så få slike prosjekt realiserte?

Tekst KJERSTIN

GJENGEDAL

E

g har lyst til å seie at det ikkje er noko spesielt teknisk hinder for å sette i gang. Dersom vi hadde pengane, kunne vi berre gjere det, seier forskar Sarah Gasda ved Senter for integrert petroleums­forsking (Uni CIPR). Ho har bakgrunn som miljø­ ingeniør og forskar no på modellering av CO2-lagring i Nordsjøen.

Tiltak som monnar Karbonfangst og -lagring (CCS) har vore framheva som eit tiltak som verkeleg kan monne for å redusere CO2-utsleppa våre på vegen mot lågutsleppssamfunnet. CO2 kan fangast både ved produksjon og forbrenning av fossile brennstoff. Sidan verda

36

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

ikkje ser ut til å ville slutte med å bruke fossile brennstoff med det første, er CCS antakeleg heilt naudsynt

« Det er ikkje noko spesielt teknisk hinder for å sette i gang. » Sarah Gasda, forskar, Uni CIPRl

dersom ein vil unngå farlege klimaendringar.

I Nordsjøen har Statoil i mange år lagra CO 2 -overskot frå gass­ produksjon i Utsira-formasjonen.

Røynslene frå dette og andre pilotprosjekt er gode. Likevel let dei store investeringane vente på seg. Dermed får ein heller ikkje nytte av effektiv­ iseringa av teknologien som berre kan skje gjennom praktisk utprøving.

– I land som Noreg er det å sleppe unna CO2-avgift drivkrafta for å halde på med CCS, seier Eirik S. Amundsen, professor i miljø- og naturressurs­ økonomi ved UiB. – Eigarane av oljeselskap og kraftverk har valet mellom å betale for CO2-utsleppa sine i form av avgifter og kjøp av utsleppskvoter, eller å lagre CO2 for å sleppe å betale. Økonomar vil då seie at dersom lagring er billegare enn kvotekjøp, bør ein lagre.

Oljebyen Bergen | Den lange vegen mot CO₂-lagring

CO2 INN, OLJE UT: Fleire stader i verda blir CO2 i dag sprøyta inn i oljereservoar for å presse ut meir olje. For oljeselskapa er det lønsamt å kjøpe CO2 for å bruke han til å auke oljeutvinninga. Det å lagre CO2 berre for å lagre er ikkje lønsamt. Biletet er frå ein karbonlagringsfabrikk (CCS) i småbyen Werder, nær den tyske hovudstaden Berlin. FOTO: MICHAEL URBAN/AFP/NTB SCANPIX

Men no er kvoteprisane i EU så låge at insentivet for å lagre CO2 i stor grad har forsvunne. Kvoteprisane må opp for at lagring skal løne seg.

Krisa har skulda Ei viktig årsak til den låge kvoteprisen er den økonomiske krisa i Europa.

Når den økonomiske aktiviteten er låg, vil også etterspurnaden etter kvoter vere låg. Ei anna viktig årsak er, ironisk nok, den kraftige satsinga på utbygging av alternativ energi, som også fører til redusert etterspurnad etter kvoter. Samla sett medfører dette at kvoteprisen har falle som ein stein i staden for å auke kraftig, slik det var forventa. Det er også byrja

spreie seg uvisse om kvotesystemet i det heile vil overleve. EU diskuterer no kva tiltak som kan settast i verk

« I land som Noreg er det å sleppe unna CO2-avgift drivkrafta for å halde på med CCS. » Eirik S. mundsen, professor, UiBl

når kvotesystemet går inn i sin fjerde fase i 2021.

– CCS avheng altså av initiativ frå privat industri, men det ligg også store subsidiar i systemet. Meininga

var at inntekter frå sal av klimakvoter skulle gå til å sette i gang pilot­ prosjekt for å få teknologien opp og gå. Men med krisa vart det enklare for industrien å redusere utsleppa sine med små grep heller enn investeringar i CCS. Det kom få søknader om CCS-prosjekt, og det vart heller ikkje store nok inntekter frå kvotesal til at prosjekta lønte seg, seier forskar Endre Tvinnereim ved UiB og Uni Rokkansenteret, som meiner at kvotesystemet ikkje desto mindre er ein nødvendig komponent i utviklinga av CCS, i alle fall i EU. – Likevel er det ikkje sikkert at ein høgare kvotepris åleine ville ført til storutbygging av CCS-system ved

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

37

TEMA

Oljebyen Bergen | Den lange vegen mot CO₂-lagring

europeiske kraftverk. Men eg trur heller ikkje det er politisk entusiasme det står på. EU vil veldig gjerne at CCS skal fungere.

Kan bli Europas CO2-lager Sarah Gasda, forsker II, Uni CIPR. FOTO: PRIVAT

Eirik S. Amundsen, professor ved Institutt for økonomi, UiB. FOTO: uib

38

Medan vi ventar på dei store prosjekta, prøver Sarah Gasda og hennar kollegaer å modellere kva som skjer når ein injiserer CO2 i grunnen. Dei same reservoara som ein hentar olje ut av er veleigna til å lagre CO2, og det er plass til enorme mengder i Nordsjøen. Potensielt kunne sal av lagringsplass for CO2 bli ei ny stor inntektskjelde for Noreg. Men akkurat kor mykje som kan lagrast, avheng av om ein greier å løyse nokre praktiske problem. Det viktigaste er at geologiske formasjonar ikkje er tomme lommer som berre ventar på å bli fylte med CO2. På havbotnen er dei gjerne allereie fulle av vatn. Då spørst det kor mykje CO2 ein kan injisere før ein må ta til med å hente ut vatnet.

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

– Det er ein risiko for å sprøyte inn så mykje CO2 at trykket får reservoaret til å sprekke. Om det skulle skje, ville ein måtte stoppe all aktivitet og hente ut att det ein har injisert, for å hindre det i å lekke ut. Eit slikt

« EU vil veldig gjerne at CCS skal fungere. » Endre Tvinnereim, forskar, UiBl

scenario vil ein for all del unngå. Slike mekanismar er ikkje tilstrekkeleg forstått, og dette er mellom dei tinga vi ønskjer å sjå nærare på, seier ho.

Fare for lekkasje?

I tillegg arbeidast det med modellar for korleis CO2-en vil oppføre seg i grunnen. Det er ingen garanti for at han vil halde seg der for alltid, men nokre tusen år bør ein iallfall kunne forvente. Ein treng også betre metodar for å overvake reservoaret

Fa k ta Karbonfangst og –lagring (CCS) • Prosess der ein skil ut karbondioksid ved store utsleppskjelder, til dømes kraftverk som brenn fossile brennstoff, transporterer gassen til ein lagringsplass og deponerer han.

• Lagringsstaden er oftast ein eigna geologisk formasjon, anten på land eller på havbotnen.

• CCS kan òg omfatte teknikkar for å fange karbondioksid direkte frå atmosfæren.

• Målet med CCS er å redusere CO2-utslepp medan ein ventar på at verda blir klar til å fase ut fossile brennstoff.

• CCS-teknologiar er framleis under utvikling. Det er planlagt større demonstrasjonsprosjekt over heile verda i løpet av dei komande åra.

og spore lekkasjar dersom dei skulle oppstå. Meininga er at modellane skal kunne brukast av styresmakter og andre med reguleringsansvar,

Oljebyen Bergen | Den lange vegen mot CO₂-lagring

til dømes for å estimere lagrings­ eigenskapane til eit område så ein kan avgjere om eit CCS-prosjekt skal få grønt lys eller ikkje.

Men dersom Nordsjøen skal ­kunne ta unna Europa sine CO2-

« Så lenge vi ikkje har eit globalt samarbeid om utsleppsreduksjonar, er CCS eit risikabelt prosjekt. » Gunnar S. Eskeland, professor, NHHl

utslepp, lyt både infrastruktur og ny lovgjeving kome på plass.

– Slikt krev politisk vilje og tiltak.

Førebels er det til dømes forbode å transportere CO2 over landegrenser.

I den grad ein lagrar CO2 på kontinentet no, noko som nesten ikkje skjer i det heile, så skjer det på land.

Dette møter ein del motstand frå

folk som ikkje vil ha lagringsplassar i ­nærområda sine. I Nordsjøen er dette eit mindre problem. Sam­ stundes er det vanskeleg å «selje» eit slikt prosjekt til opinionen berre ved å bruke miljøargument, ein må også bruke argument som gjeld økonomi og arbeidsplassar, seier Gasda.

Avhengig av global klimaavtale Professor Gunnar S. Eskeland ved Noregs handelshøgskole (NHH) minner om at CCS trass i alt ikkje er eit mål i seg sjølv.

– Så lenge vi ikkje har eit globalt samarbeid om utsleppsreduksjonar, er CCS eit risikabelt prosjekt. Den siste tida er verda blitt meir pessimistisk når det gjeld kor snart eit slikt globalt samarbeid kan kome i gang, og då blir det også vanskelegare for land som Noreg å sette i gang med CCS-prosjekt på eiga hand. Men samstundes er det kanskje også viktigare at vi gjer nettopp det. Det er eit stort spørsmål no om EU greier å halde oppe CCS-

ambisjonane og kvoteprisane. Eg er optimistisk, men kanskje er det berre ønskjetenking frå mi side. At dette er komplisert, er ikkje til å leggje skjul på, seier han.

For EU spelar det stor rolle kva andre land gjer, framfor alt USA. Samstundes er det også ulike meiningar i EU. Nokre land ønskjer å kome i gang, andre gjer det ikkje.

– Ein kan ikkje berre sjå vekk ifrå den djupe krisa EU no er inne i. Økonomiske risikoprosjekt er lite attraktive no, og her veit ein faktisk ikkje om ein nokon gong vil få att investeringane. For eit land som Noreg er det ikkje så nøye om ein tener inn investeringane om femten år eller om femti, men Noreg er i ein veldig spesiell situasjon. Hovudsaka er at dersom det ikkje blir nokon global avtale, så er faktisk ikkje CCS spesielt meiningsfylt, same kor teknologisk vellukka det kan vise seg å bli, seier Eskeland.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

Endre Tvinnereim, forsker II ved UiB og Uni Rokkansenteret.

FOTO: privat

Gunnar S. Eskeland, professor i økonomi, NHH. FOTO: Eivind Senneset

Kjelder:

Nature Climate Change Global CCS Institute climit.no bellona.org regjeringen.no

39

TEMA

Oljebyen Bergen | Rett språk til rett tid

NORSK SPRÅKVETT: Et team på mer enn 20 UiB-medarbeidere arbeidet med å lage et eget norsk oljespråk, både av språklige og sikkerhetsmessige hensyn. Noe oljearbeidere i Nordsjøen nyter godt av den dag i dag. FOTO: PER-ANDERS ROSENKVIST/SAMFOTO/NTB SCANPIX

Rett språk til rett tid Takket være tidlig innsats fra forskere ved Universitetet i Bergen har vi et norsk oljespråk i dag. Tekst KIM E. ANDREASSEN En kelly er en kelly, men hva pokker er et drivrør?

– Norsk termbank

D

a amerikanerne fant olje i Norge på 1960-tallet, strømmet det på med amerikansk personell og amerikanske sjefer til Nordsjøen. De utenlandske fagfolkene tok med seg engelsk som sitt naturlige arbeidsspråk.

Språkfolk, politikere og fagforbund ble etter hvert bekymret over at norske oljearbeidere gikk rundt og sa ord som kelly, rathole og blow-out.

40

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

Dette ble ikke bare en utfordring for oljebransjen, men snart også et viktig arbeidsfelt for norske språkforskere.

Det er takket være språkinnsatsen til språkforskere fra Universitetet i Bergen (UiB) at oljearbeidere i dag bruker norske uttrykk på jobb. Da oljeindustrien vokste seg sterk utover på 1980-tallet, fikk en gruppe UiBforskere nemlig i oppdrag å lage et eget norsk oljespråk.

– Vi tok for oss alle ord og utrykk som ble brukt til daglig. Navnet på alt fra den minste skrue og mutter til blowout skulle oversettes til norsk,

sier professor Johan Myking, ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE).

Farlig språk Ifølge Myking kom den første store oljespråkdebatten etter Bravo-­ utblåsningen i 1977.

– Det oppsto en stor diskusjon i media om hva blowout skulle hete.

Debatten endte med termen ukontrollert utblåsning, som brukes den dag i dag, forteller han.

Språkproblemet i Nordsjøen ble likevel ikke løst av ett nytt ord. I be-

Oljebyen Bergen | Rett språk til rett tid

Fa k ta Oljespråk • Oljespråket omfatter språk på plattformene, terminaler og leverandørbransjen på land.

• I 1982 ga Norsk terminologi og Norsk Språkråd ut oppslagsverket Oljeordliste på 64 sider.

• UiB-prosjektet Terminol fra 1984 til 1985 hadde 20 UiB-forskere knyttet til seg.

• Terminol produserte 40 håndbøker for 38 ulike områder og laget Norsk termbank (NOT) med 10 000 ord og uttrykk.

• Norsk termbanks database er siden blitt videreført til Unifob AKSIS. • Norsk termbank benyttes i dag blant andre av Utenriksdepartementet.

gynnelsen foregikk alt på engelsk og bekymringen for engelsk språkdominans økte i takt med oljeeventyrets utvikling.

Engelsk ble ikke bare oppfattet som en trussel mot det norske språkets stilling. Det ble også ansett som en sikkerhetsrisiko.

– Forskning viser at når kriser oppstår, så tyr man automatisk til sitt eget morsmål. Dersom man ikke har tilstrekkelig terminologi og fagspråk til å håndtere kriser er det klart snakk om en sikkerhetsrisiko, sier professor Øivin Andersen ved LLE, som deltok i pionerarbeidet.

Pionerarbeid I 1983 bestemte regjeringen og Statoil at arbeidsspråket på norsk sokkel skulle være norsk. Året etter fikk Myking og UiB-forskerne jobben med å lage en norsk oljeterminologi i forbindelse med det nye Statoilprosjektet Gullfaks A. UiB-forskerne oversatte, systematiserte og strukturerte tusenvis av termer under prosjektet som fikk navnet Terminol. De produserte ordlister, håndbøker og startet arbeidet med den såkalte Gullfila – d ­ atabasen

Norsk Termbank (NOT) – som inneholder 10 000 ord.

Norsk suksess Det omfattende terminologiarbeidet bidro til at oljearbeiderne begynte å bruke norske ord og uttrykk på jobb. De opplevde at kjente ord som utblåsingssikring, stigerør og fakkel fungerte like godt som de engelske ordene preventer, riser og flare. I dag finnes det ordlister, håndbøker og skilt både på norsk og engelsk.

– Poenget var ikke å kvitte seg med engelsken, men å få norsk til å fungere like godt, forklarer Myking.

Da Leif Henriksen ga ut romanen Fjorten dager i Nordsjøen (2008) brukte han nesten bare norske uttrykk.

– Mens litteraturanmelderne mente at språket var for lite eksotisk, hevdet Henriksen at han gjenga språket slik som det faktisk ble brukt ute i Nordsjøen, sier Myking.

I det hele tatt bruker norske medier stort sett norske termer når de skriver om oljebransjen, ifølge Myking.

– Da VG skrev om Piper Alphakatastrofen i 1988 og Deepwater Horizon i 2010, brukte de norske uttrykk som utblåsning heller enn engelske uttrykk, forteller han.

I rett tid

Øivin Andersen, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB. FOTO: KIM E. ANDREASSEN

At det norske oljespråket ble en realitet, handlet ifølge språkforskerne om å ta i bruk rett term i rett tid.

– Dersom man er ute med en gang og finner norske avløserord, så har man en sjanse for å lykkes. Dersom det går for lang tid og engelsken fester seg er det for sent, sier Andersen.

– Samtidig er det ironisk at det mest typiske ordet i Norges nasjonalnæring er offshore, sier Johan Myking.

Men det er kanskje ikke så rart at offshore overlevde det språklige fornorskningsprosjektet når alternativene var «havindustri» og «utaskjærs». Og det hjalp nok ikke akkurat på at NRKs såpeopera med Mia Gundersen og Kristoffer Joner ble kalt Offshore.

Johan Myking, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB. FOTO: KIM E. ANDREASSEN

Fra engelsk til norsk: Joint(er) = Skjøt.

Drillpip(en) = Borerør.

Roustabout(er) = Dekks arbeider.

Riser(en) = Stigerør.

Derrick(en) = Boretårn.

Monkeyboard(et) = Tårnp lattform.

Floor(en) = Boredekk.

Doghous(en) = Bakrom til borehytte.

Ord som ble dubletter:

Kelly = Drivrør = Kelly.

Rathole = Drivrørshylse = Rottehull.

Mousehole = Rørkoblings hylse = Musehull.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

41

TEMA

Oljebyen Bergen | God natt i Nordsjøen

God natt i Nordsjøen Nattskiftarbeidere sover like godt som dagarbeidere offshore.

Tekst

KIM

E. ANDREASSEN

N Siri Waage, postdoktor, Institutt for samfunns­ medisinske fag, UiB. FOTO: JAN KÅRE WILHELMSEN

42

ordsjøarbeidere som veksler mellom nattarbeid og dagarbeid, eller såkalt svingskift, sover like godt og har like god helse som dagskiftarbeidere offshore. Det viser en studie utført av søvnforsker Siri Waage, som er postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB. Hun er også tilknyttet Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer.

– Studien antyder at det ikke er selve skiftordningen, men lange arbeidsdager over en toukersperiode i Nordsjøen som påvirker søvnen, sier Siri Waage.

I løpet av 14 dager i Nordsjøen arbeider man gjerne tolv timer i døgnet enten det er nattarbeid eller dagarbeid.

– Selv om offshorearbeidet går utover søvnen, ble det ikke rapportert om flere helse­plager på slutten av arbeidsperioden enn ved starten, forteller hun.

Rundt 200 olje­d ekks­a rbeidere deltok i studien til Waage, som nylig ble publisert i tidsskriftet Industrial Health.

Små forskjeller til tross, så rapport­erte begge grup­pene likevel om flere søvnvansker på slutten av en to ukers arbeidsperiode offshore enn de gjorde ved starten på en ­arbeidsperiode.

Waage tok doktorgraden ved UiB i 2011 med avhandlingen Shift work,

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

« Det er ikke selve skiftordningen, men lange arbeidsdager over en periode som påvirker søvnen. » Siri Waage,

godt sovehjerte: Nattskiftarbeid er forbundet med søvnvansker og helseproblemer som angst og depresjon, men norske oljearbeidere tåler skiftarbeid over­raskende godt.

FOTO: COLOURBOX

postdoktor, UiBl sleep and health in the petroleum offshore industry. Formålet med avhandlingen var å undersøke sammenhengen mellom skiftarbeid, søvn og helse blant skiftarbeidere i norsk offshore-industri.

Mens sammenhengene mellom skiftarbeid og negativ helse er godt dokumentert, var det inntil nylig relativt lite kunnskap om helse­ konsekvenser av sokkelarbeid.

Waages avhandling viste at 23 prosent av nordsjøarbeidere lider av såkalt skiftarbeidslidelse, der hovedsymptomene er søvnproblemer og uttalt søvnighet i våkeperioden.

Avhandlingen konkluderte med at selv om mange offshorearbeidere ble klassifisert med skiftarbeidslidelse, så ser det ut til at de fleste i norsk petroleumsindustri offshore tåler skiftarbeid godt.

TEMA

Oljebyen Bergen | Vindauget mot Barentshavet

Vindauget mot Barentshavet Med auka interesse for nordområda følgjer større interesse for Svalbard som forskingsstad.

Tekst KJERSTIN

GJENGEDAL

Kart: PIXTAL/NTB SCANPIX

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

43

TEMA

Oljebyen Bergen | Vindauget mot Barentshavet

D

et er lett å svare på kva som gjer Svalbard så interessant for forsking. Svalbard er ein opplyfta del av Barentshavssokkelen.

Geologien på Svalbard er mykje den same som ein finn i bergartslaga under havbotnen i Barentshavet. I havet kan ein berre studere geologien gjennom brønnar og seismikk, medan alt ligg ope og synleg på Svalbard.

Det er lite vegetasjon, så alt er reint og fint, og vi får ei tredimensjonal oversikt som ein ikkje får andre stader. Verdiane i undergrunnen er så kolossale at litt betre forståing på land kan gje ein vanskeleg målbar, men likevel stor, verdiauke på sokkelen.

Svalbard har også ein pedagogisk verdi som ikkje er lett å måle, seier William Helland-Hansen, professor i geologi ved UiB.

Starta med kol William Helland-Hansen, professor ved Institutt for geovitskap, UiB. Foto: UiB

Gunn Mangerud, leiar ved Institutt for geovitskap, UiB. Foto: privat

Sara Sandvik, masterstudent ved Institutt for geovitskap.

Foto: privat

44

Det var kolet som i si tid sparka i gang den geologiske interessa for Svalbard. Det har vore kolgruvedrift på Svalbard i meir enn hundre år, og Longyearbyen og Barentsburg har dei einaste kolkraftverka i Noreg.

Men etter kvart som trua på at det finst store mengder olje i Barentshavet har auka, er Svalbard blitt meir og meir interessant som eit utdannings- og forskingslaboratorium for oljegeologar. UiB har lenge drive både forsking og utdanning på Svalbard.

Dei siste åra har det også vore forska på CO2-lagring.

– Vi studerer jorda sine historiske arkiv. Svalbard har ei synleg avsetjingshistorie, som starta for om lag 400 millionar år sidan, då øygruppa låg sør for ekvator. Heilt sidan den gongen har Svalbard drive nordover, gjennom alle klimasonene, og på vegen har det vore både ørken, delta og havbotn. Dei geologiske laga har fanga heile denne historia, seier Helland-Hansen.

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

« Feltsesongen på Svalbard er kort, ein frys på fingrane og det er vêret som styrer timeplanen. » Sara Sandvik, masterstudent, UiBl

forsøk med å skyte seismikk frå is. Det er komplisert, fordi ein får eit heilt anna bilete enn når ein skyt seismikk i ope hav. Det er vanskelegare å sortere ut det som er reelle data, og det trengst ei heilt ny metodeutvikling både når ein skal samla inn og prosessera desse, forklarar Mangerud.

Arktiske utfordringar Regjeringa har signalisert at norsk nærvær i nordområda vil vere strategisk viktig i åra som kjem. Etter kvart som klimaendringar har gjort Arktis meir tilgjengeleg for transport og ressursutnytting, har fleire internasjonale aktørar retta blikket mot nord.

UiB er godt posisjonert for å satse vidare på forsking i nordområda, meiner instituttleiar ved Institutt for geovitskap, Gunn Mangerud.

– Vi har lang røynsle når det gjeld forsking i polare strok, både på lands og til havs, og har trening med feltoperasjonar og logistikk i desse stroka.

Det er viktig kunnskap når ein skal drive forsking i Arktis, fordi ein møter spesielle utfordringar i desse områda, fortel ho.

Kva er dei største kunnskapshola i Arktis?

– Det er store havområde, og vi har svært få brønnar å studere. Det finst enorme område vi ikkje veit noko om, og ein måte å auke kunnskapen på er å samle inn meir seismiske data.

Seismikk er ein måte å kartleggje den geologiske samansetninga av jordskorpa på, ved å sende ei trykkbølgje, til dømes frå ein luftkanon, ned i jorda eller havbotnen og måle signalet som kjem attende. Eit forskingsfelt er til dømes innhenting av seismiske data på is.

– Når ein skyt seismikk, er det viktig å reinske vekk støy frå dataa.

I Arktis ligg det is store delar av året, og ei forskingsgruppe som mellom anna inkluderer min kollega professor Tor Arne Johansen gjer for tida

Dei rette bergartane I fleire tiår har universitet og oljeselskap sendt geologar til Svalbard for å lære. Men ikkje alle bergartane får like mykje merksemd. Skal ein ha von om å finne olje, må ein sjå etter tre typar bergartar: Ein såkalla kjeldebergart som er rik på organisk materiale som kan omdannast til olje, ein reservoarbergart som oljen siv opp og samlar seg i, og ein takbergart som held oljen på plass.

– Desse tre bergartane representerer ulike nivå i tid og rom, og dei bergartane som får mest merksemd på Svalbard, er dei som har same alder som interessante bergartar i Barentshavet, fortel Helland-Hansen.

Sara Sandvik er masterstudent i geovitskap på første året. I si masteroppgåve skal ho studere ein spesiell formasjon i fjellet eit stykke utanfor Longyearbyen. Formasjonen stammar frå tidleg i den geologiske perioden som blir kalla kritt, nær 150 millionar år tilbake.

– Eg har tilgang til nokre borekjernar frå same periode, som vart henta opp frå Barentshavet på slutten av 80-talet og no ligg i arkiva til Oljedirektoratet. Eg skal undersøke om dei kan samanliknast med formasjonen på Svalbard. Oljeleitinga har så langt konsentrert seg mest om avsetningar frå tidlegare periodar, så kritt-avsetningar har vore litt understudert. I det siste har vi byrja å sjå meir på dei, seier ho.

For Sandvik var det eit utvekslingssemester på Svalbard i løpet av

Oljebyen Bergen | Vindauget mot Barentshavet

bachelorgraden som tende gnisten.

Mykje feltarbeid, nærleik til dei vitskapleg tilsette og praktisk opplæring er viktige fordelar ved å studere geofag på Svalbard. Til sommaren skal ho gjere feltarbeid og prøve å rekonstruere retninga på sedimenta i formasjonen for å finne ut korleis han kan ha blitt danna.

– Det ein kan sjå på Svalbard er eksepsjonelt samanlikna med andre stader i verda. Alt ligg oppe i dagen, ein treng ikkje grave. Men feltsesongen for sedimentologar er kort, ein frys på fingrane og det er vêret som styrer timeplanen.

Mellom forsking og vern

SCENER FRÅ ULLABERGET: Master- og doktorgradsstudentar i arbeid på Ullaberget på nordsida av Van Keulenfjorden, sentralt på Spitsbergen. Lagene på bileta er frå nedre del av kritt-perioden, ca. 110-130 millionar år gamle. FOTO: WILLIAM HELLAND-HANSEN, KART: PIXTAL/NTB SCANPIX

Forsking på Svalbard krev mykje logistikk. Det trengs båt eller helikopter for å kome seg rundt og tryggleiken til forskarane må ivaretakast. Kostnadane kan bli store.

UiB samarbeider mellom anna med Universitets­studiane på Svalbard (UNIS), og får også ofte finansiering frå petroleumsindustrien for å gjennomføre store forskingsprosjekt.

– Svalbard er eit læringslaboratorium, både for akademikarar og for oljeselskapa sine geologar, så dette er ein vinn-vinn-situasjon. Men det tyder ikkje at vår oppgåve er å gjere oljeselskapa sin jobb. Arbeids­ delinga er at forskinga vår blir brukt av oljeselskapa, medan vårt primære mål er grunnleggjande forsking. Vi geovitarar er ute etter å forstå jorda si utvikling, både i tid og i rom, seier Gunn Mangerud.

Fordi naturen på Svalbard er sårbar, kan det oppstå konfliktar mellom forsking og vern.

– Heldigvis er forskinga på Svalbard strengt regulert. Ein må søke om løyve, noko som må vere godt dokumentert og kan vere vanskeleg å få. Vi ynskjer jo å etterlate stadane slik vi fann dei, seier ho.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

45

Forskeravhøret

Hallvard Moe

FOTO: EIVIND SENNESET

Navn: Hallvard Moe Alder: 36 Yrke: Medieforsker Innkalt til avhør: For å forsvare forskning på norske og svenske politikeres bruk av sosiale medier Avhørt av: Kim E. Andreassen Hvilke fordeler har politikere av å bruke store allmennkringkastere for å fremme sitt budskap?

– De når veldig mange på den måten.

Dessuten har en allmennkringaster som NRK som sin oppgave å gi plass til alle og gi en balansert fremstilling i sum.

Hva er ulempen med bruke allmenn­ kringkasting for å fremme sitt budskap?

– Ulempen med kringkastet TV, sammenlignet med sosiale medier, er at det er relativt få som slipper til. I tillegg styres debatten av noen få redaktører, de fleste i Oslo.

Hvilke politikertyper gjør seg best på TV? – Politikere som kommer med følelsesmessige, personlige historier og etteraper samtaleformen. Det klassiske eksempelet er Richard Nixons Checkers Speech. I en TV-tale fortalte han om en spesiell gave han

46

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

ville beholde, hunden som barna hadde kalt Checkers. Dette var for å få sympati etter en større gaveskandale.

Hva slags type politikere tar seg dår­ lig ut på TV? – Det måtte være politikere som tror at de holder tale på et folkemøte og står og roper og gestikulerer. De vil fremstå som voldsomme og gale.

Kan du nevne en norsk politiker som skiller seg ut i positiv eller negativ ret­ ning på TV? – Nei. Alle dagens politikere får medietrening og opplæring i hvordan å opptre på TV. Hva er fordelen med sosiale medier når politikere skal fremme sitt syn?

– Fordelen med nettmedier og sosiale medier sammenlignet med tradisjonelle massemedier er at det er lettere å komme til orde. Det legger ikke bare opp til en-til-

mange-kommunikasjon, men en mangetil-mange-kommunikasjon. Det er lett å komme til orde og potensielt snakke med folk på en annen måte enn tradisjonelle massemedier.

Hva er ulempen med sosiale medier når politikere skal fremme sitt syn?

– De store TV-kanalene og deres sentrale nyhets- og debattprogrammer har en mye sterkere status enn noe sosialt medium.

Dersom man vil være i sentrum av mediene eller prøve å sette dagsorden, kommer man ikke utenom de tradisjonelle masse­mediene.

De som er store fra før er størst også i sosiale medier. TV er fremdeles veldig viktig!

Hvem er den beste politikeren i sosiale medier?

– Barack Obamas to presidentkampanjer har vært lure. Han har brukt nettet på en god måte og fått mye ut av det.

postkort fra felten

Hva har han gjort?

– Det handler først og fremst om ressurser. Mye penger og en svær stab til å ta i bruk de nye plattformene til å samle inn penger, skape støtte og spre informasjon.

Hvordan bør politikere opptre i sosiale medier?

– Det åpenbare er jo at man må være bevisst på hva som er offentlig og ikke.

Finnes det gode måter for politikere til å kombinere TV og sosiale medier?

– Man kan bruke TV til å nå mange.

Samtidig kan politikere bruke sosiale medier til å gi bakgrunnsinformasjon, minne folk på ting og følge opp diskusjoner.

Hvordan har politikerne endret seg etter at nye medier kom på banen?

– Sosiale medier og nettet har endret hvordan politikere uttaler seg. Tidligere fikk politikerne tid til å tenke seg om. De kunne komme med en reflektert uttalelse i avisen dagen etterpå eller på TV på kvelden.

Nettet har ingen deadline. Ting legges ut fortløpende. Det endrer politikernes arbeids­ hverdag og hvordan de svarer i media.

Blir det offentlige ordskiftet mer over­ flatisk med de nye mediene?

– Det blir åpenbart mer fragmentert.

Flere kommer til orde, men det blir færre som hører på de som snakker.

Gjør de nye mediene samfunnet mer demokratisk?

– Det er blitt enklere for folk å komme til orde i offentligheten. Men det styrker ikke nødvendigvis demokratiet. Demokrati handler ikke bare om hvor mange som får taletid. Det handler også om hva de snakker om og hvem de snakker til og hva som skjer etter at man har snakket sammen.

Lønner det seg for politikere å ­tvitre selv eller å bruke kommunikasjons­ arbeidere?

– Det er et praktisk spørsmål. Dersom politikerne skulle gjort alt selv, hadde de ikke hatt tid til annet. Men det lønner seg å være ærlig på hvem som snakker. Det finnes en del komiske eksempler på at politikere har tvitret samtidig som de intervjues live på TV. Det nærmer seg stortingsvalg. Hvilket medieråd vil du gi til politikerne?

– Vær på TV!

Catherine Kaulfuss og Hallgeir Kismul, doktorgradsstipendiater ved Senter for internasjonal helse Bwamanda, Den demokratiske republikken Kongo

Foto: privat

Modernitet og stagnasjon De fleste mennesker som bor i Bwamanda-området, nordvest i Kongo, tilhører en etnisk gruppe som heter ngbaka. De stammer opprinnelig fra Tsjad. Ngbakaene har sitt eget språk, kulturelle særtrekk og en stolt musikktradisjon. De fleste er småbønder som dyrker kassava, mais, grønnsaker og frukt. Noen husholdninger har husdyr og folk fisker i de mange elvene ved landsbyene. Men mye har forandret seg i området de siste 20 årene. I de større landsbyene er det nå små kiosker som selger kontantkort til mobiltelefoner. I den største landsbyen er det internettilgang, mens en del landsbyer har strøm via solcellepaneler eller biodieselaggregater.

På andre områder er endringene derimot ikke like tydelige. Både fordi bistandsmidler til området er redusert og fordi kongolesiske myndigheter har brukt få midler for å fremme utviklingen i Bwamanda. Vi fikk virkelig føle den dårlige veistandarden. Mens det for 20 år siden tok halvannen time å kjøre fra distriktshovedstaden Gemena til Bwamanda, tar turen nå tre timer. Lastebiler som satt fast var et vanlig syn. Også landbruket lider under mangelen på midler. Bwamanda er et meget fruktbart område, omgitt av flott regnskog. Men støtte til utvikling av eksportrettet jordbruk og rådgivning og differensiering i landbruket er forsvunnet. Helsesektoren preges også av stagnasjon. Sykehus og helsestasjoner mangler kvalifisert personale og medisiner. Like mange barn blir innlagt på sykehus på grunn av alvorlig feilernæring i dag som for 20 år siden. I neste omgang er målet vårt å dra tilbake til Bwamanda for å opparbeide oss en bedre forståelse av utviklingen i området og kartlegge hvordan ngbaka-kulturen er i endring.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

47

utanriks

Afrika | Kvoter gjev kvinneeksplosjon

Kvoter gjev kvinneeksplosjon Som det fyrste landet nokon sinne kunne Rwanda i 2008 fylle nasjonalforsamlinga med eit fleirtal kvinner. Og resten av Afrika følgjer etter. Tekst og foto ELIN STENSVAND

K

va er forholdet mellom kvinnerepresentasjon, kvotering og demokrati i Afrika? Dette er blant spørsmåla doktorgrads­ stipendiat Vibeke Wang og postdoktor Ragnhild Louise Muriaas på Institutt for samanliknande politikk prøver å finne svar på.

– Dei to siste tiår har vi vore v ­ itne til ein kvinneeksplosjon i Afrika, seier M ­ uriaas. – Dersom vi til dømes ser på tal frå Sør Afrika, ser vi at 1,7 prosent av folkevalde var kvinner under apartheidregimet medan det no er 42,3 prosent kvinner.

På verdsbasis har det vore ein stor auke i talet på kvinner som blir valde inn i lovgivande forsamlingar det siste tiåret. Afrika sør for Sahara er den regionen som har raskast og mest formidabel vekst.

– I tillegg til Rwanda på fyrsteplass, ligg land som Seychellene, Mo-

Ragnhild Louise Muriaas, postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB.

48

hu b ro .

Vibeke Wang, stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB.

nr.1 ▶ 2013

sambik, Senegal, Sør Afrika, Tanzania og Uganda på topp 21 i verda når det gjeld talet på kvinnelege represent­ antar, fortel Wang. Til samanlikning ligg Noreg på åttandeplass på lista

« I Afrika ser vi ingen naturleg samanheng mellom demokrati og kvinnerepresentasjon.» » Ragnhild Louise Muriaas, postdoktor, UiBl

– Mange tek utgangspunkt i at ­ emokrati og kvinnerepresentad sjon går hand i hand. Her i Vesten fekk kvinnene først stemmerett, og seinare har vi kjempa oss fram til representasjon i parlament, og til slutt inn i regjering. Dette er ein stegvis prosess mot demokrati. I Afrika ser vi derimot ingen naturleg samanheng mellom demokrati og kvinne­ representasjon, fortel Muriaas – Faktisk ser vi at mange av landa med høgst kvinnerepresentasjon vert klassifiserte som autoritære eller halvautoritære, legg Wang til.

Eit gode for demokratiet over kvinnerepresentasjon i den lovgivande forsamlinga.

I følgje dei to forskarane kan mykje av auka forklarast med éin enkeltfaktor, nemleg kvotering. Kvotene vert nytta uavhengig av regimeform, og dei ulike delane av Afrika har ulike typar kvoteordningar (sjå fakta).

Fleire internasjonale og regionale organisasjonar har som målsetting å auke talet på kvinner som vert representert på nasjonalt nivå. Blant desse er AU (Den Afrikanske unionen) og SADC (Southern African Development Community), som har jobba for eit mål om 50/50-representasjon mellom anna i Malawi og Zambia.

Men fører fleire kvinner til meir demokrati?

Forskarane fortel at noko av bakgrunnen for det generelle ønsket om å få fleire kvinner inn er at det vert sett på som eit gode for demokratiet.

Tanken er at dess fleire kvinner som blir valde inn, dess fleire stemmer vert høyrde. Nyare forsking syner likevel at det å få kvinner inn i representative organ i liten grad bidreg til å utvide politiske og sivile rettar til dei delane av befolkninga som til no har vorte lite høyrde.

– Dette vert sett på som problematisk, fordi mange meiner at ei demokratisk forankring er viktig for at kvoteringsordninga skal gi meining. I Uganda kan vi til dømes sjå at makthavarane nyttar kvoteringsmekanismen for å oppnå eiga vinning,

IL L

forklarar Wang.

Ho fortel at biletet i Ug a n d a likevel er meir k o m plekst e n n som så, fordi kvoteringsordninga h a r vo r t e kjempa fram av gras­ rotinteresser og kvinner som SJ O sjølve har interN: CO L OUR esse av at ordninga B OX vert sett i verk. I doktor­ avhandlinga prøver ho å måle effekten av kvinnerepresentasjon i Uganda på ulike måtar. Ein metode er å undersøke lovgiving i kvinners interesse.

US

TR

A

Symbolsk representasjon – I parlamentsperioden frå 2006 til 2011 ser vi ei utvikling der det har vorte vedteke fleire lover som er viktige for kvinner. Dette er både interessant og uventa. Noko av forklaringa på dette er ein godt fungerande kvinneorganisasjon

som samlar kvinner på tvers av partia i parlamentet.

– Likevel er det kanskje når det gjeld lovgjeving at det står dårlegast til, understrekar Muriaas. – Måler ein derimot i andre faktorar, som kvinners innverknad på den parlamentariske kulturen, eller om kvinne­ saker vert debattert, vert resultatet eit heilt anna.

Forskinga på kvinnerepresentasjon legg meir og meir vekt på å sjå på det som kan kallast «symbolsk representasjon». Her ser ein nærare på effekten av det å ha kvinner i det offentlege rom.

– Kvinner har vorte meir synlege i leiande posisjonar. Den symbolske representasjonseffekten er vanskelegare å måle, men den er viktig, seier Wang.

– Det er òg viktig å understreke at auken i kvinnerepresentasjon ikkje

har skjedd berre fordi FN og andre internasjonale organ presser på.

Svært mykje skjer takka vere lokale prosessar. Både kvinner og mange menn ser på dette som ei heilt natur­ leg utvikling, avsluttar Muriaas.

Fa k ta Afrikanske kvinners rettar • Dei ulike delane av Afrika har ulike kvoteordningar, og desse vert nytta uavhengig av regimeform.

• Uganda har vore eit føregangsland når det gjeld innføring av kjønnskvoter i Afrika. Her har dei ikkje berre kvoter for kvinner, men òg for m.a. ungdom, arbeidarar, militære og funksjonshemma.

• I det austlege Afrika er den vanlegaste forma for kvotering reserverte seter for kvinner. Dette er forma for kvotering som vert nytta i t.d. Rwanda.

• I det sørlege Afrika føregår kvoteordninga innan dei politiske partia, som har lovgiving på talet på kvinner, slik som i Noreg. Dette har ført til ein stor auke av kvinner i parlamenta.

• I Nord-Afrika er det framleis ganske nytt med kvinnekvoter, men i fleire land med nye konstitusjonar, som til dømes i Sudan, har kvinnene klart å kjempe fram kvoteordningar.

• Kenya heldt våren 2013 sitt første val etter den nye konstitusjonen, som inneheld eit krav om ein tredel kvinner. Landet har likevel framleis ikkje eit valsystem som sikrar at dette går gjennom i praksis.

• Vibeke Wang fullfører doktorgradsprosjektet sitt i løpet av våren 2013. Prosjektet omhandlar kvinnerepresentasjon på nasjonalt nivå i Uganda.

• Dette temaet utgjer òg ein sentral del av Ragnhild Louise Muriaas sitt postdoktorprosjekt om representasjon i Afrika.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

49

HUBROKRONIKKen

Ingrid Birce Müftüoglu, universitetslektor ved AHKR (UiB) og forsker ved Uni Rokkan senteret. Leverte nylig avhandlingen Hverdagens politikk i 1970-tallets kvinnebevegelse.

Et feministisk eksperiment Kvinnehuset i Oslo var selve symbolet på kvinnebevegelsens idealer – kvinnestyrt med flat struktur. Menn ble stort sett stoppet ved inngangsdøren.

O

mkring 1970 skylte en bølge av feministiske ideer inn over den vestlige verden. I de ­fleste land i Europa og Nord-Amerika mani­festerte disse ideene seg i en rekke kvinnebevegelser. Med etabler­ ingen av Nyfeministene i 1970 og Kvinne­fronten i 1972, og et oppsving for Norsk Kvinnesaksforening (stiftet 1884), fikk den nye kvinne­ bevegelsen feste også i Norge. « Kvinnehuset 1970-tallets kvinnebeveg­ var en etterelse har i tiårene etterpå blitt ­­­lengtet oase i formidlet i bøker, tidsskrifter, steinørkenen. » filmer og aviser. I dag p ­ reges den populærkulturelle fortel­ lingen ofte av stereotypier som fotform­sko, fri sex, flagrende gevanter og sinte, kranglevorne kvinner. I akademiske bidrag har kvinnebevegelsen blitt analysert i lys av institusjonelle og politiske endringer i samfunnet de siste 30 årene. Med begreper som statsfeminisme og kjønnslikestilling har kvinnebevegelsen fått en sentral plass i Norge.

I slike fremstillinger skyves ofte motivene og meningene for kvinne­ bevegelsens kamp for et mer rettferdig samfunn i bakgrunnen. På kvinnehuset ville aktivistene forhindre at «mannssamfunnets» verdier

50

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

ble reprodusert. Målet med Kvinnehuset var å skape en institusjon med flat struktur som skulle vise et mangfold av kvinnelig aktivitet.

En etterlengtet «oase» I 1975 åpnet Kvinnehuset i lokalene til et gammelt spedisjonsfirma i Rådhusgata 2. Kvinnens årbok 1977 melder om sol, opprømt stemning, masse kvinner, barn og roser. Inge Ås, en av initiativtakerne, mente at Kvinnehuset var en etterlengtet oase i steinørkenen. Den hjemlige atmos­ færen hun skildrer står i kontrast til trafikk, eksos, skitt og bråk utenfor: «Når du kommer inn døren på kvinnehuset, kommer du rett inn i kvinnekafeen – et stort rom med store bord dekket av blomstrete plastikkduker – gamle slitte men gode stoler – rislamper i taket – stearinlys på bordene, – grønne planter som slynger seg bortover luftekanalen i taket og smiler til deg fra de hvitgrå vinduskarmene.» (Kjerringråd 1981) Beskrivelsene av kvinnehuset var preget av begeistring og håp. Etter vandring gjennom et mannsskapt ødeland, representerte Kvinnehuset et vannhull hvor kvinner kunne hvile og arbeide uforstyrret med egne ideer

og initiativ. Kvinnehuset speilte også kvinnebevegelsens samfunnskritiske ståsted. Det skulle være et alternativ til mannssamfunnets verdiunivers.

Istedenfor å benytte seg av forlag drevet av menn, kunstkollektiver dominert av mannlige kunstnere, eller yrkes- og rettighetsinformasjon beregnet for menn, brukte aktivistene et eget hus der denne type produksjon og informasjon fikk blomstre.

Plass til mangfoldet Mange ulike grupper og tiltak brukte Kvinnehuset som fast tilholdssted: Tverrlitterært kvinneforum (1978), trykkeriet Sfinxa (1975) og Juridisk rådgiving for kvinner JURK (1974), m.fl. Andre grupper var Krisesentergruppen (1976), teatergruppen Livets Mangfold (1977) og diverse musikkgrupper. Det var lekerom for barn, verksted med stensileringsmaskin, verktøy for parolemaling og symaskiner. Sykurs for innvandrerkvinner, bilmotorkurs samt yoga- og meditasjonskurs ble arrangert. Veggene ble stilt til disposisjon for utstil­ linger. Det ble arrangert kvinnefester, diskusjons­grupper og arbeidsgrupper.

Det var bokkafé, bibliotek og kvinne­ kafé. Aktivitetene på Kvinnehuset

KVINNEHUSET BLIR FØDT: Aktivister samlet til husmøte kort tid før Kvinnehuset offisielt åpnet i 1975. FOTO: OLE CHR. ­frenning/aftenposten/­ NTB ­SCANPIX

synliggjorde at kvinnebevegelsen bestod av et mangfold av initiativer.

til at det særlig er de mest aktive og ytterliggående grupper som har fått dominere.»

Et «flatt» eksperiment Kvinnehuset ble sammenlignet med et eksperiment som både skulle gå på tvers av organisasjonene, tilby fellesskap og gi den enkelte kvinne et eget rom. Med flat organisering tok aktivistene avstand fra tradisjonell foreningsstruktur med formann, et styre og passive medlemmer. Dette var en måte å kritisere o ­ rganisasjoner i «mannssamfunnet» på.

Flat struktur skapte muligheter, men møtte også en rekke utfordringer. Særlig når det kom til idealet om mangfold. Kritikere hevdet at Kvinnehuset kunne ha en isolerende virkning på kvinnekampen ved at kvinnehusets vegger skapte symbolske grenser mellom kvinnebevegelsen og det omliggende samfunnet.

Det var ikke en selvfølge at alle kvinner hadde mot til å bevege seg inn i Kvinnehuset. Bjørg Leite, som ledet likestillingsrådet 1980-83, sa det slik: «Kvinnehuset er ikke blitt det samlingsstedet det burde være. Området hvor Kvinnehuset ligger er lite innbydende, husets forfatning er dårlig, og dette kan ha vært medvirkende

Mangfoldets dilemma Flat struktur muliggjorde et mangfold av sosiale, kulturelle og kvinne­ politiske aktiviteter, men dette ble også utfordrende for kvinnebevegelsen som helhet. Flere var bekymret for hvem som skulle overta utviklingen av kvinnefrigjørende teori og strategi når organisasjonene ble tappet til fordel for frie og uav­hengige tiltak. Når aktivister bevegde seg fra organisasjonene til mer spesifikke kulturelle, sosiale og yrkesrettede aktiviteter oppsto det et dilemma.

Hvordan skulle den over­ordnede frigjørings­strategien i kvinne­beveg­ elsen utvikles ­videre? Diskusjonene rundt mangfold som mulighet og dilemma handlet i så måte om at manglende styring k ­ unne svekke kvinnebevegelsens kraft i fremtiden.

Gjennom Kvinnehuset ble det forhandlet om nye grenser mot en offentlighet som mange aktivister forbandt med patriarkalske verdier.

Menn hadde ikke tilgang, og grønne potteplanter i vinduet holdt den grå og ugjestfrie gaten ute. Kvinnehuset

var et synlig brudd med systemet kvinnebevegelsen kjempet mot, først og fremst fordi aktivister kunne forme alternative ideer og alternative kulturer. Kvinnehuset ble oppløst i 1989 pga. manglende driftsbevilgninger.

Historien om Kvinnehuset viser hvordan kvinnebevegelsen inntok nye former på 1980-tallet. Aktivister rettet oppmerksomheten mot konkrete kulturelle, ­sosiale « Kvinnehuset og politiske utfordringer. ble et synlig brudd Organisa­sjonenes politiske med det systemet manifester kom i skyggen av f.eks. opprettelse av krise­sentre kvinnebevegelsen for kvinner og innføring av kjempet mot. »l kvinne- og kjønnsstudier ved universitetene. Historien om kvinnehuset speiler samtidig mange av verdiene, idealene og konfliktene i 1970-tallets kvinnebevegelse. Noen av spørsmålene som diskusjonene på Kvinnehuset refererer til er store og eksistensielle: Hva er en kvinne?

Hva er søsterskap og solidaritet?

Hva er de riktige strategiene for å få til et mer rettferdig samfunn? Dette er spørsmål som er like aktuelle i dag som da Kvinnehuset åpnet sine dører i 1975.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

51

fotoessay

Uganda | Sommerfugler i paradis

Sommerfugler i paradis Biomangfoldet i Ugandas skoger trues av økonomisk vekst. Takket være et unikt forskningssamarbeid mellom UiB og Makerere University i Kampala er dyre- og plantelivet dokumentert i tusenvis av bilder.

Tekst

SVERRE

OLE DRØNEN foto PERPETRA AKITE

BIOMANGFOLD:

Lys og skumring i Mabiraskogen, øst for Ugandas hovedstad Kampala. Skogsreservatet Mabira dekker et areal på 306 km2 og har lenge vært brukt av mennesker.

Uganda er et av Afrikas viktigste land når det gjelder biomangfold, på grunn av sin posisjon mellom savanner i øst og regnskog i vest. Men de siste årene har nedhuggingen av trær skutt fart. Ikke minst på grunn av utvinning av trekull, ulovlig tømmerhogst, utvidelse av landbruksareal og skogrydding for å bane vei for dyrking av sukkerrør, teplanter, palmeolje og eksotisk tømmer. Elementer som økt urbanisering legger også press på naturressursene rundt landets byer.

52

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

SVERMER BÅDE NATT OG DAG: Overalt i Mabiraskogen er du omsvermet av sommerfugler. Men ­d eres skjønnhet skjermer dem ikke for ­avskogingen. Etter hvert som ­skogene i Uganda blir r­ edusert i omfang, som en naturlig følge av den hurtige veksten i Ugandas ­befolkning, vil konserveringsarbeid bli stadig viktigere for å redde flest mulig dyrearter.

DALER NED I SKJUL: Man begynner å forstå hvor amerikanske marinejegere har lært sine teknikker for kamuflasje fra når man ser gjemmespillet som insektene i Ugandas skoger bedriver i sin daglige kamp for overlevelse.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

53

fotoessay

Uganda | Sommerfugler i paradis

INSEKTDØDEN:

En reduksjon av skogsområder har ledet til en nedgang i mangfoldet av flora og fauna. Når insektenes tilholdssteder utfordres blir de mer eksponert og slik sårbare. Bare i området rundt Ugandas hovedstad Kampala har halvparten av 22 skoger som ble kartlagt i 1990 gått tapt.

TAP AV HABITAT: Før moderne landbruk overtok, brukte områdene rundt Victoriasjøen å være dekket av sammenhengende skogområder. Disse skogene er nå blitt splittet opp og danner økologiske øyer omgitt av et landbruksbasert økosystem. Denne fragmenteringen har ført til tap av tilholdssteder for dyr og planter.

54

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

THE MATRIX: Forskningsprosjektet The Matrix startet i 2008 og avsluttes våren 2013. Forskere fra Norge og Uganda har her sett på hvordan ytre forstyrrelser og fragmentering har påvirket artsrikdommen i Ugandas skoger og foreslått løsninger på utfordringene naturen står overfor.

FORSKNING MED KAMERA: Perpetra Akite er delt doktorgradsstudent ved UiB og Makerere University i Uganda. Hun planlegger å ta doktorgraden sin i år og har vært del av Matrix-prosjektet.

Her er hun avbildet i Mabiraskogen.

FOTO: SVERRE OLE DRØNEN

Takk til disse forskerne fra The Matrix-prosjektet: • Vigdis Vandvik, UiB • Josephine Esaete, Makerere University • Amy Eycott, UiB

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

55

BØKER

En krevende kvinne Nobelprisvinner Herta Müllers bøker om livet under Nicolae Ceaușescus diktatur utfordrer både språkets og sannhetens grenser.

Tekst

SVERRE

OLE DRØNEN

J

eg var i München da det ble kunngjort at Herta Müller fikk Nobelprisen i litteratur for 2009, forteller professor Sissel Lægreid ved Institutt for fremmedspråk, UiB. – Plutselig fikk jeg en telefon fra TV2 Nyhetskanalen. De hadde ringt rundt i litteratkretser i Norge for å få et sitat om Müller. Hvem er nå dette og var tildelingen i det hele tatt forventet?

Det viser hvor lite kjent hun var blant folk flest på den tiden.

Lægreid tilhører nemlig en ørliten gruppe Müller-kjennere i Norge.

Sammen med en annen Müller-­ entusiast, UiO-forsker Helgard ­Mahrdt, er Lægreid redaktør for den nylig utgitte antologien Diktning og diktatur.

Duoen har her samlet en rekke skribenter og forskere, fra den avdøde kultforfatteren Stig Sæterbakken til Müller-oversetter Kjell Olaf Jensen, som belyser Nobelprisvinnerens forfatterskap fra ulike vinkler.

– Müller tar opp tidløse spørsmål knyttet til overvåkning, frihet og menneskerettigheter. Hun er et etisk reflektert og engasjert menneske. Også utover forfatterskapet, sier Lægreid og viser til Müllers grunnleggende humanisme. – Egne opplevelser er ikke nok for henne. Hun engasjerer seg også for andre undertrykte.

Entusiasmen til tross, selv ikke en Müller-fan som Lægreid vil kalle Nobel­pris­vinnerens bøker for lett­

56

hu b ro .

nr.1 ▶ 2013

leste. Krevende er kanskje adjektivet som ligger fremst på tungen når man skal beskrive Müllers ­skrivekunst.

Lægreid sammenlikner Müllers radikale metaforbruk med den angstfylte, traumatiserte virkelighetsforståelsen vi finner Diktning og diktatur: Herta Müllers forfatterskap hos Franz Kafka Sissel Lægreid og Helgard Mahrdt (red.) og Paul Celan.

(Tiden Norsk Forlag, 2012) – Du må være særdeles lydhør for språkets nyanser når du leser Müller. Du må tåle motstand, om morsmål som et sted der man mener Lægreid. – Hun gir ikke bare føler seg hjemme. Hun stoler ikke noe av seg selv, hun krever noe av på språket. Samtidig er språket det leseren også. eneste hun har, og det krever henne.

I antologien, som nå også utgis UiB-professoren bruker begrepet i Tyskland, drøfter UiB-professoren autofiksjonalitet, en merkelig miks Müllers språkforståelse og poetikk. mellom fiksjon og virkelighet, for å – Hun utfordrer språkets grenser beskrive Müllers skrivekunst. og dyrker en form for motstandens Ifølge Lægreid er Müllers skrive­ estetikk, sier Lægreid med henvisning strategi preget av et språkspill, der til undertrykkelsen under Ceaușescu- hun rett nok skriver på tysk, men der regimet. – Det Müller har opplevd det rumenske «skriver med» og hvor utløser en særegen skrivestrategi, der hun i tillegg finner opp nyord som hun utfordrer språkets semantiske både gjenspeiler hennes minoritets­ og logiske grenser, grensene for sant kulturelle arv og samtidig er dypt og usant. Hun tror ikke på tanken personlige. Tidvis nesten private.

Om grensesetting

Anna er basert på Bjorvatns observasjoner gjennom sitt arbeid ved Bergen søvnsenter og Haukeland universitetssykehus. Boken passer også utmerket til helsepersonell.

fortsatt like sentralt i dag som vi husker fra historietimene på skolen. Samtidig er det mange, spesielt i Vesten, som har stereotype oppfatninger rundt historie og kultur i området, det være seg Afrika, islam og europeisk kolonihistorie. Tvedts bok utfordrer våre overforenklede oppfatninger og erstatter disse med skildringer av regionens myldrende mangfold. I et intervju med uib.no peker han på Nilens fremtidige relevans: «Nilen vil forbli dagsaktuell, høyst sannsynlig lenge etter at Norge ikke finnes mer, slik den skapte historie lenge før Norge oppsto.»

Frihetens filosofi Lars Fr. H. Svendsen (Universitetsforlaget, 2013) Det er de evige spørsmål om frihet UiB-professor Lars Svendsen tar for seg i denne boken, der han drar veksler på både filosofihistorie og samtidsfilosofi.

Kjernen i hans budskap er en grunnleggende tro på enkeltmennesket og det liberale rettssamfunnet, der rom for mangfold er selve nøkkelen til frihet. Ja, selve basisen for vestlig demokrati. Han peker også på at utviklingen det siste halve århundret, der individet har fått større mulighet til å løsrive seg fra bånd som ikke lenger gir mening, har gitt oss viktige friheter. Svendsens bok glir rett inn i det offentlige ordskiftet om frihet, individualitet, grenser og det grenseløse.

Magiens vesen Defining Magic: A Reader Michael Stausberg og ­Bernd-Christian Otto (red.)

(Acumen Publishing, 2013)

Makt! Klima! Media!

Media Meets Climate: The Global Challenge for Journalism Elisabeth Eide og Risto Kunelius (red.)

(Nordicom, 2012) Media Meets Climate

The Global Challenge for Journalism

There is no way of not meeting the climate change. It reframes our public debates from shifting global power relations to political participation and individual lifestyle choices.

It begs questions about our basic formulas economics, science and democracy. It becomes a key theme in thinking of identities and the human condition, making us ask not only “who are we” but also and who is the “we” in that question. Climate change forces states, societies and peoples to look critically at the political, cultural and material ingredients of which our world is made of. For media and journalism, climate change brings up new challenges of coverage. But it also sheds light on the assumptions and distinctions – about facts, representation, and participation – that media and journalism is built on. By meeting the climate, globalizing journalism also meets itself.

Bedre søvn

Bare i Norge sliter tusenvis av mennesker med å få sove, natt ut og natt inn. Men nå kan de søvnløse få hjelp. I andre utgave av boken Bedre søvn har søvnforsker Bjørn Bjorvatn oppdatert sine råd og vink om hvordan folk flest kan redusere søvnproblemene. Boken følger den fiktive karakteren Anna, som gjennomgår et behandlingsopplegg og til slutt blir kvitt søvnplagene.

Boken er en slags treningsguide i søvn, om man vil. Den oppbyggelige sagaen om

The book looks into the broad structures of global climate coverage. Who or what dominates global news flows? How is future imagined? How is the global climate discourse structured? It tackles crucial professional issues facing climate journalists.

What is the role of journalistic advocacy? How is science represented? Is social media redefining journalism-source-relations? It asks questions about the media’s role in global representation and misrepresentation of climate change and actors. How is climate change visualized? What role is played by gender? How are activists framed in media?

How are indigenous people framed?

Editors Elisabeth Eide is professor of journalism at the Olso University College and at University of Bergen.

Risto Kunelius is professor of journalism at the University of Tampere.

MediaClimate Network is an ongoing transnational effort of media researchers from all continents to critically look at the global mediation of climate change.

NORDICOM NORDICOM

Nordic Information Centre for Media and Communication Research

University of Gothenburg Nordic Information for Media and Communication Research Box 713, SE 405 Centre 30 Göteborg, Sweden Telephone of +46 31 786 00 00 | Fax +46 31 786 46 55 University Gothenburg Box 713, SE 405 30 Göteborg, Sweden E-mail: info@nordicom.gu.se Telephone +46 31 786 00 00 | Fax +46 31 786 46 55 www.nordicom.gu.se E-mail: info@nordicom.gu.se www.nordicom.gu.se

Bryter ned myter Nilen. Historiens elv Terje Tvedt (Aschehoug, 2012) Etter over tre tiår med forskning på verdens lengste elv har geografiprofessor Terje Tvedt nå oppsummert sitt arbeid i dette praktverket. Gitt den arabiske våren, uavhengighet for Sør-Sudan og økonomisk vekst i Afrika sør for Sahara, står Nilen

ISBN 978-91-86523-51-0

Professor II ved UiB, Elisabeth Eide, både Media Meets Climate underviser i, holder fo r e d r a g o m o g skriver om forholdet mellom klima og media. Et klassisk eksempel på forskeren som aktivist. Sammen med sin finske kollega Risto Kunelius samler hun i denne boken medieforskere for å se på rammebetingelser og maktstrukturer som rammer inn klimadebatten. Ikke minst i media, hvor mange journalister ofte er så pinlig opptatt av balanse at de ikke ser skogen for bare trær. Perspektivet i boken er vidt og tar for seg så vel kollektive beslutningsprosesser som hvordan våre individuelle valg påvirker klimaet. Bokens forfattere forsøker å unngå den tradisjonelle skyttergravskrigen i klimadebatten ved å reise viktige spørsmål rundt identitet og definere hvem vi-et er i ordskiftet. Et viktig innlegg i en debatt som neppe forsvinner med det aller første.

Elisabeth Eide and Risto Kunelius (eds.)

The Global Challenge for Journalism

NORDICOM

Bjørn Bjorvatn (Fagbokforlaget, 2013)

Media Meets Climate looks at these crucial 21st century questions through a prism opened up the global coverage of the United Nations climate change summits. Building on a global research of the MediaClimate Network, the book offers transnational analyses of how climate change is mediated.

Book cover: Marit Heggenhougen | cmykdesign.no

Jeg får ikke sove!

Elisabeth Eide and Risto Kunelius (eds.)

Menneskets endeløse fascinasjon for det magiske har røtter som strekker seg tilbake til langt før vestlig sivilisasjon.

I denne antologien har religionsviterne Stausberg (UiB) og Otto (Universitetet i Erfurt) samlet tekster fra antikken til i dag. Platon og Thomas Aquinas forefinnes side om side med samtidsakademikere som Susan Greenwood og Randall Styers.

Tekstene gjenspeiler både hedensk og kristen flørt med magi, og viser et tverrsnitt av magisk tenkning innen disipliner som filosofi, teologi og sosialantropologi. Det er ingen lett oppgave å definere et relativt utflytende fenomen som magi, men redaktørene har gjort en solid jobb med å samle tekster som gir en både grunnleggende og grundig innføring i magiens vesen.

NORDICOM

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

57

i mosen

HEKS MED BART Snåsamannen kunne fått det vanskeleg på 1500-talet.

Tekst

Jens

S

å det fanst altså mannlege hekser?

– Ordet heks er lada med våre assosiasjonar, og mange tenkjer nok berre på kvinner. Sjølve uttrykket heks stammar frå tysk og vart ikkje brukt på norsk før på slutten av 1600-talet, då Petter Dass brukte det i katekismen. Dette var rundt 100 år etter at dei mest intense prosessane starta. Før det brukte ein ordet trollfolk. Og trolldomskunstar vart praktisert av både kvinner og menn, seier Nils Gilje, professor i filosofi og kulturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Gilje har mellom anna skrive boka Heksen og humanisten om ei av dei mest kjende heksene i Noreg, Anne Pedersdatter.

Kva slags trolldom var det desse heksene praktiserte?

– Dei dreiv med signing og lesing, det me i dag kallar healing. Dette var i prinsippet kjønnsmessig nøytralt. Ein

58

hu b ro .

Helleland Ådnanes illustrasjon TANK /JENS K. STYVE

nr.1 ▶ 2013

av måtane ein dreiv trolldom var til dømes å skjera kors i livet på folk ein meinte var trollbundne. På slutten av 1500-talet kom det lover som kunne døma både menn og kvinner for slikt.

Dei skilte mellom kvit og svart magi.

Den kvite var vanleg folkemedisin og vart brukt for å gjera folk friske. Den svarte skulle gjera skade. Begge var like ulovlege. I Noreg vart kring 300 avretta for trolldom. 80 prosent av dei var kvinner. I Europa var situasjonen ganske lik. Mellom 40 000 og 70 000 vart avretta, og kvinneprosentdelen var lik som i Noreg.

i offentlegheita, og kunne til dømes utføra trolldom som skulle skapa trygge sjøreiser. Det var dei samane som var i kontakt med nordmenn som vart skulda.

Kvifor vart folk skulda for hekseri når dei utførde healing, noko som vart rekna som bra?

Mange samiske menn vart skulda og avretta. Kvifor?

– Det var svært skralt med legar på 1500-talet. Når folk vart sjuke fanst det visse alternativ. Barteskjeraren hadde skarpe knivar som han kunne utføra amputasjonar med. I visse tilfelle var presten også legekunnig. Men svært ofte var det dei kloke konene eller mennene, altså dei som dreiv med healing eller folkemedisin, som måtte trø til. Vanlegvis ville ingen skulda desse ressurspersonane i eit lokalmiljø. Men når det gjekk gale, og ein ikkje klarte å lækja den som var sjuk, då kom ofte skuldingane.

– Hjå samane var det menn som var sjamanar. Desse var eksponerte

Kvifor tok dei på seg slike opp­gåver når dei visste at dei risikerte straff?

Var det likt i alle land?

– Nei, i somme land var faktisk fleirtalet menn, til dømes i Finland. Mellom samane var det også flest menn.

HUBRO nr.2/2013

Foto: MARIANNE RØSVIK, UiB

Tema i neste nummer: Grunnloven

Neste år feirer Grunnloven 200 år. Men hva betyr loven i praksis i dagens norske samfunn?

– I prinsippet vart begge kjønn utsett for same type straff; utvising frå eit sokn, bøter og dødsstraff i alvorlege samanhengar. Men menn vart aldri utsett for vassprøva. Kvinner var derimot meir utsett, og einslege kvinner med få ressursar var særleg utsette. Mange enker vart ramma av slike skuldingar.

Finst det hekser i dag?

– Vi har mest alltid hatt denne typen folkemedisin i Noreg. Også no. Det norske folket har klare førestellingar om det overnaturlege, og mange av desse førestellingane er like som dei vi hadde for hundrevis av år sidan.

Snåsamannen gjer mykje av det same i dag som dei som vart skulda for trolldom på 1500-talet.

Kampen mot kreften

Hva er stillingen for kreftforskningen anno 2013? Vi spør UiB-forskere som jakter på løsningen på kreftgåten.

Foto: mikal heldal/EGIL S. ERICHSEN, UiB

Vi har høyrt om vassprøva og tortur av dei skulda. Vart menn behandla annleis enn kvinner i desse prosessane?

Foto: COLOURBOX

– Tja, for mange var det nok ei kjærkomen inntektskjelde. For autori­ tetane var den kvite magien like ille som den svarte. Petter Dass meinte at om ei heks var klok, kunne ho eller han takka djevelen for det. Vanlege folk var nok ikkje samde i det og nytta seg av den kvite magien.

Nærkontakt med algene

I fotoessayet viser vi neste gang nærbilder av alger som bidrar til å lagre CO2 i havet og slik påvirker klimaet på kloden.

Bli abonnent du også!

Bestill gratis abonnement på Hubro – send en e-post til: hubro@uib.no

Les Hubro på nett: www.uib.no/hubro Her finnes også alle Hubro siden 2005 i digital utgave.

nr.1 ▶ 2013

hu b r o .

59

B-BLAD RETUR ADRESSE: Kommunika sjonsavdelingen Univer sitetet i Ber gen Nygårdsg t. 5 N-5015 BERGEN

GJENNOM LINSA

DET PSYKOLOGISKE FAKULTET INTUITIV KANTINEKUNST: – Når eg begynner på ein blank vegg kan innhaldet gå fleire vegar. Det viktigaste for meg er at arbeidet har mange lag og at det kan tolkast i ulike retningar, seier Marit Victoria Wulff Andreassen. I vinter fekk ho oppdraget med å lage ei 10 x 1,5 meter stor teikning til den nyoppussa kantina ved Det psykologiske fakultet. Kunstverket vart offisielt «innvia» 4. mars 2013. – Eg har ein test for meg sjølv. Når det blir så merkeleg at eg ikkje sjølv heilt forstår kva kunstverket handlar om, då begynner det å bli bra.

– For meg var oppdraget eit steg vidare i utviklinga av min visuelle fantasi, fortel ho om kunstverket som blei teikna direkte på kantineveggen og no kik ned på studentar, tilsette og besøkande når dei et og drikk. – Etter kvart som eg har utvikla meg som kunstnar, liker eg å teikne ting som er vanskelege. Eller meir metta. Mindre minimalisme og meir maksimalisme. Eg har ingen fasit for kva eg vil at folk skal tenke når dei ser teikninga. FOTO: EIVIND SENNESET