Hubro 2015 - Nordsjøen by Universitetet i Bergen

2015 / 22. årgang Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen

TEMA: NORDSJØEN

Sjøvegen til velstand NORDSJØKULTUREN FLØYMDE MOT SØR OG AUST. s.18 FORSKNINGSFRONTEN:

PSYKOLOGI FOR MASSENE

PSYKOLOGIEN HAR REIST SEG FRA DIVANEN, OG PRØVER Å LØSE STORE SAMFUNNSPROBLEMER. s.6 HUBROINTERVJUET:

STORT HJERTE, STOR INNFLYTELSE SIRI GLOPPEN FORSKER PÅ SOSIAL ENDRING GJENNOM RETTSSYSTEMET. s.14

innhold

2015

TEMA: NORDSJØEN 18–28

Det kompliserte livet i havet Nordsjøen er blant dei mest forureina, men også mest grøderike havområde i verda. side

Den nordiske sivilisasjonen Norden og Baltikum bygde mange av institusjonane den moderne verda kviler på. side

Puslespel i Nordsjøen Jussen som regulerer havene rundt Norge er eit lappeteppe av lovverk. side

FORSKNINGSFRONTEN

Psykologene er overalt! Mobbing på arbeidsplassen, flukt fra læreryrket, angstbehandling og hjerneforskning. Psykologien blir stadig bredere. side

FASTE SPALTER

UiB GLOBALT

Til kamp mot fremtidige pandemier Hva er sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergier? side

UiB UTDANNING

Med livet i hendene Et nytt forskerkurs på Centre for Cancer Biomarkers forbereder unge kreftforskere på avgjørelser om liv og død. side

Skarpt blikk på domstolene Menneskenes liv formes mellom jus s og politikk. Møt Sri Gloppen. side

UiB LOKALT

Redningsaksjon for Geirr Tveitt Tveitt-stykker som aldri har vært oppført rekonstrueres. side

4 VAKSINENS GULLSTANDARD UiB I VERDA 12 FRAMIFRÅ SAMARBEID MED RUSSLAND HUBROBOKA 40 INNVANDRARBARN ER BERRE BARN FORSKARAVHØYRET 41 SAMFUNNSGEOGRAF HÅVARD HAARSTAD FOTOESSAY 42 DEN STORE VILLE FLYTTESJAUEN I MOSEN 46 HELSE I KVAR SPYTTDRÅPE POSTKORT FRA FELTEN 47 ET MYLDRENDE LIV OVER OG UNDER VANN GJENNOM LINSA 48 DET TOMME BASSENGET UiB NYHETER

HUBROINTERVJUET

HUBRO 2015 Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen (UiB)

nordsjøen:

OPPHAV TIL MODERNE LIV

DESIGN, LAYOUT OG PRODUKSJON Lars O. Haaheim / Christian Bakke, Kommunikasjonsavdelingen, UiB REDAKSJONSRÅD Forsker Oddrun Anita Gudbrandsen Professor Jørn Jacobsen Professor Hallvard Moe Professor Gro Mjeldheim Sandal Professor Vigdis Vandvik Forsker Eiliv Vinje ADRESSE Nygårdsgaten 5, 5015 Bergen Telefon (+47) 55 58 69 00 E-post: hubro@uib.no OPPLAG 16 000 Trykk: Wittusen & Jensen

ISSN 1503-9919 UiB er medlem av Worldwide Universities Network (www.wun.ac.uk), Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu) og en rekke andre internasjonale organisasjoner. Hubro (lat. bubo bubo) er den største uglen i Norge. Den er en typisk vestlandsfugl og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og ILJØM KM E IS klok og er kjennetegnet i UiBs logo.

0 Tr y k k s a k 0

Les mer nytt fra UiB på: uib.no/aktuelt

Universitetet i Bergen har 14 000 studenter og 3 500 ansatte Rektor: Dag Rune Olsen Universitetsdirektør: Kjell Bernstrøm

ING RK

Hilde K. Kvalvaag hilde.kvalvaag@uib.no

Bidragsytere i dette nummeret: Kim E. Andreassen Thor Brødreskift Sverre Ole Drønen Kjerstin Gjengedal Tini Malitius Silje Stavrum Norevik Eivind Senneset Silje Kathrine Sviggum Oda Valle Walter N. Wehus Jens Helleland Ådnanes

NOR D

Aller først: Tendensen bort frå trykksaker til digitale media får no også følgjer for Hubro. Frå og med 2015 reduserer vi derfor talet på utgjevingar til eitt magasin i året. Samstundes arbeidar vi for å utvikla ei ny, digital utgåve, som vi voner å kunne lansere i løpet av hausten. Vi ser fram til ei spanande tid for forskingsformidlinga ved UiB og voner at Hubro-lesarane vil vitje uib.no og følgje oss i sosiale media for å få med seg dei siste nyheitene frå universitetet. I årets utgåve av Hubro ser vi på Nordsjøens rolle både historisk og som matfat i dag. «Dette kalde, grå havet i ei dunkel tid breidde grunnen for den moderne verda». Dette skriv den britiske historikaren Michael Pye i ei ny bok om Nordsjøen, der han hevdar at landa rundt Nordsjøen gav opphav til moderne sivilisasjon på lik line med middelhavskulturen. Pye vitjar i år Christiekonferansen til UiB, som også har Nordsjøen som tema. I mellomalderen var det stor folkeforflytting og sterk urbanisering. Professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen, går langt i å støtte Michaels Pye si framheving av Nordsjøområdet som kulturbyggar. – Straumen av folk og varer som har flytta på seg langs nokolunde stabile utviklingsliner, var truleg viktigare for sivilisasjonsutviklinga i Nord-Europa enn krigar og storpolitikk, meiner Ersland. Kanskje trudde du at Nordsjøen slik det slår vilt mot oss, er eit friskt hav. Realiteten er motsett, havområdet er eitt av verdas mest forureina. Men det er også eitt av dei mest grøderike. Ved Hjortsenteret som opna i 2014, vil ein bringe forskinga opp på eit høgare nivå, og trenge djupare ned i dei komplekse systema i havet. Målet er å få meir fisk opp av havet, samstundes som ein forvaltar betre. Ved UiB har vi også psykologiforskarar i toppklasse. Vi viser fram fire forskarar innanfor så ulike felt som revolusjonerande behandling av tvangslidingar, hjerneforsking, det store fråfallet blant lærarar og mobbing på arbeidsplassen. I Hubrointervjuet kan du møte Siri Gloppen. Ho er ein internasjonal størrelse i skjeringa mellom juss og politikk, og leiar eit senter for lov og sosial transformasjon. Senteret opna i fjor og understrekar UiB sin rolle som eit internasjonalt universitet.

REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Ingar Myking Redaktør: Hilde K. Kvalvaag, hilde.kvalvaag@uib.no

UiB nyHETER

Et 450 000 år gammelt kunstverk Et skjell fra Java viste seg å være inngravert med det tidligste abstrakte mønsteret som er funnet. Våre tidlige slektninger homo erectus brukte skjell til verktøy og som lerret for kunstverk allerede for

450 000 år siden. Det viser et funn blant gamle bein- og skjellsamlinger fra Java. Tidligere var det allment akseptert at moderne kulturer oppstod i Afrika, men nye oppdagelser viser at historien er mer kompleks og at andre tidlige mennesketyper har hatt lignende kulturtrekk. Professor Francesco d’Errico ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap var del av det internasjonale forskerteamet bak oppdagelsen, som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Færre dør i trafikken, flere dør av kols En ny studie analyserer dødelighet i Norge og globalt. Antall dødsfall relatert til kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) har økt med mer enn 80 prosent i Norge mellom 1990 og 2013. Det viser en studie publisert i fagtidsskriftet The Lancet som analyserer

dødelighet i 188 land. Andre funn fra Norge viser at dødsfall i trafikken i perioden har falt med 46 prosent, mens forventet levealder har økt både for menn og kvinner. De ledende dødsårsakene i Norge i dag er hjertesykdom, alzheimer og slag. På verdensbasis står hjertesykdom, slag og kols for nesten 32 prosent av alle dødsfall. Studien er koordinert av Universitetet i Washington, med Stein Emil Vollset, Ole Frithjof Norheim og Ann Kristin Knudsen fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin på laget.

KLIMAMÅL HINDRER IKKE VEKST

ROGNKJEKS VERSUS LAKSELUS Rognkjeks er en rund og rar fisk som er vanlig langs hele norskekysten. Den er også veldig glad i å spise lus, og forskere håper nå at den kan erstatte kjemiske lusemidler hos lakseoppdrettere. Tidligere forsøk har vært oppmuntrende, men mange av rognkjeksene døde av sykdom etter å ha blitt satt ut i laksemerder. Fiskehelseforsker Gyri Teien Haugland og kollegene ved Institutt for biologi har fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet for å skaffe mer kunnskap om rognkjeksens helse.

Skal vi nå FNs klimamål og hindre at jordens temperatur ikke stiger mer enn to grader, vil det koste. Men vi må ikke glemme den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å avverge klimakatastrofer, påpeker forskere i Danmarks Miljøøkonomiske råd. I en ny rapport viser de at klimapolitikken vil gi en beskjeden utgiftsøkning frem til 2050, men at man frem til 2100 vil få en nettogevinst ved å oppfylle klimamålet, fremfor å ikke gjøre noe med situasjonen. Professor Eirik S. Amundsen ved Institutt for økonomi sitter i rådet.

PARTIKKELTERAPI I BERGEN Partikkelterapi har vist seg å være mer effektivt og gi mindre skadelige bivirkninger enn strålebehandlingen som i dag blir brukt på kreftpasienter. Derfor er den også spesielt gunstig for barn og unge, som i dag må sendes til utlandet for å få partikkelterapi. I januar startet et prosjekt hvor forsker Kristian Smeland Ytre-Hauge ved Institutt for fysikk og teknologi skal lede et prosjekt på partikkelstråling, knyttet opp mot et nytt strålebehandlingssenter i Bergen. Tekst Walter N. Wehus ILLUSTRASJONer

hu b ro.

2015

Oda

Valle

Flere nyheter på uib.no/aktuelt FOTO: ADAM HAGLUND/MASKOT/NTB SCANPIX

Jakter vaksinens gullstandard Med EU-midler skal Rebecca Cox og Influensasenteret i Bergen utvikle en internasjonal målestandard for influensavaksiner. Tekst K I M E . ANDREASSEN I dag finnes det ingen samlende inter nasjonal standard for å måle effekten av influensavaksine. Når ulike land opererer med ulike standarder, er det vanskelig å forutsi den fulle effekten en vaksine vil gi. Nå skal Influensasenteret i Bergen imid lertid utvikle en internasjonal gullstandard for vaksinemåling, som del av det euro peiske nettverket Innovative Medicine Initiative (IMI). – Ettersom influensavaksiner oppda teres hvert år, er vi nødt til å ha en god felles målemetode for å vite om nye vak siner virker bedre enn dagens vaksiner, sier professor Rebecca J. Cox, ved Klinisk institutt 2, som leder Influensasenteret. – Vi forsøker å utvikle en gullstandard som kan bli brukt i hele Europa og forhåp entligvis etter hvert over hele verden. I alt 26 forskningspartnere fra syv land og fire legemiddelselskap skal i løpet av fem år utvikle en målestandard som gjør det mulig å forutsi om en influensavaksine er effektiv eller ei, ut fra en blodprøve alene. Drømmer om universalvaksine Hvert år dør rundt 1500 personer i Norge

av sesonginfluensa. Hvert år må det pro duseres nye vaksiner over hele verden, hovedsakelig for å beskytte de mest sårbare gruppene, som barn, eldre og personer med svekket immunforsvar. I dag tilbys kun en generell vaksine til hele befolkningen som har blitt produsert på samme måte i over 50 år. Men det er ikke gitt at en vaksine som er utviklet for seks måneder gamle spedbarn fungerer optimalt for en 80-åring. – Ved hjelp av mer standardiserte målemetoder kan man på en bedre måte sammenligne dagens vaksiner for slik å utvikle en universalvaksine som varer livet ut for de som får den. Influensasenteret er allerede involvert i et stort internasjonalt prosjekt som forsøker å utvikle en universalvaksine, finansiert av EUs 7. Rammeprogram. Målet er å lage en vaksine som kun gis én gang i form av sprøyte eller nesespray mot flere typer influensa, som svine-, fugle- og human influensa. Forskerne kan vise til lovende resultater så langt. Forsøk har blant an net vist at vaksiner som er i stand til å gjenkjenne fugleinfluensavirusets bevarte

«hals» istedenfor dets omskiftelige hode, også beskytter mot andre virus. Skreddersydd nesespray Cox er rådgiver for blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det euro peiske legemiddelbyrå (EMA). Hun tror at forskerne, i tillegg til forsøk på å lage en universalvaksine, også vil prøve å lage mer målrettede vaksiner fremover. Blant annet har Influensasenteret nylig publi sert resultatene fra en studie på en nese sprayvaksine for barn, som ble godkjent i Norge 2013. I alt 150 barn mellom tre og 17 år deltok i studien. Denne viste at vaksinen gir langvarig beskyttelse mot de tre virusene i vaksinen. Hun påpeker at det er svært viktig at vaksiner blir systematisk og grundig ut prøvd på barn. I dag er legemidlene som regel kun testet på voksne og man må ofte gjette seg frem til den rette dosen for barna. – Vi er de første i verden som kan bevise hva som skjer i de øvre luftveier hos barn etter at nesesprayvaksinen ble tatt i bruk, sier Rebecca J. Cox.

2015

hu b r o.

Professor Rebecca J. Cox, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen. FOTO: KIM E. ANDREASSEN

Forskningsfronten

Psykologi

Psykologi til folket

Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) ble etablert i 1980 og markerer 35 årsjubileum i år. Tekst K i m E . A n d r e a s s e n foto EI V IND SENNESE T

akultetet er i dag det eneste psykologiske fakultet i Skandinavia, og huser 1 600 studenter og 15 studieprogram fordelt på fem institutter. Det unge fakultetet utdanner alt fra logopeder til mastere i barnevern. 80 nye psykologer blir uteksaminert i året. – Dersom vi tenker på psykologi som et fag som omhandler menneskelig atferd, tenkning, holdninger og emosjoner i arbeidsliv, skole og personlige relasjoner, så er fagkunnskap fra psykologi relevant for alle våre studie- og forskningsprogram, sier dekan Jarle Eid. Forskningen står sterkt ved Det psykologiske fakultet. Med mer enn 20 forskningsgrupper, avanserte laboratorier og feltstudier forskes det på alt fra skole og arbeidsliv til stress og søvnmangel. Noen benytter seg av alt fra avanserte

hu b ro.

2015

laboratorier til eksperimentell grunnforskning i felt. Andre utfører intervjuer og undersøkelser av sosial samhandling i helse, skole, arbeidsliv, familie og nærmiljø. – Psykologiens fag- og metodeperspektiver kan inngå i en rekke tverrfaglige sammenhenger, enten vi er opptatt av arbeidsliv, utviklingsforskning, helseatferd, utdanning eller utviklingsprosesser, forteller Eid. I denne utgaven av Hubro inviterer vi leseren til å møte bredden og mangfoldet ved psykologimiljøet ved UiB. Vi har valgt ut fire forskere som er i ulike faser av karrieren, og som tilhører ulike institutter ved Det psykologiske fakultet.

Les mer om forskning ved UiB på uib.no/forskning

2015

hu b r o.

Forskningsfronten

Psykologi

Passive sjefer gir mer mobbing Ledere som lar ting skure kan føre til mer mobbing på arbeidsplassen enn destruktive ledere.

Det er ikke alltid de man skulle tro ble rammet hardest av rbeid er viktig for folks helse og livskvalitet. Mobbing ser mobbing som faktisk blir det. Det viser de første resultatene av et ut til å være en av de største truslene mot denne helseefannet forskningsprosjekt som forskningsgruppen nå er i gang med. fekten og rammer rundt fem prosent av arbeidsstokken. – Overaskende nok viser det seg at det er hos personer som Mens den enkelte arbeider får svekket livskvalitet og risikerer å ikke har blitt mobbet tidligere, som i utgangspunktet mestrer falle ut av arbeidslivet, risikerer bedriften sykefravær, nedgang i livet godt og er hardføre mot stress, at produksjon og dårlig omdømme. sammenhengen mellom mobbing og – Mobbing er i stor grad et ledelsesforringelse av helse er sterkest. og organiseringsspørsmål, sier mobAnsatte som man kan tenke seg er beforsker professor Ståle Einarsen, ved sårbare på ulike måter, har derimot Institutt for samfunnspsykologi. ingen eller kun svak negativ effekt av Ny forskning fra hans Forskningsmobbing. Når de ikke er mobbet, har gruppe for arbeidsmiljø, ledelse og kondisse imidlertid noe svakere mental flikt, viser at sjefer som ikke tar tak grep, helse enn andre. har stor negativ effekt på arbeidsmiljøet – Vi tror at forklaringen på dette over tid og gir økt mistrivsel hos ansatte. er at mobbing er noe som nesten in– Studien viser at ledere som ikke gen klarer å stå imot, sier Einarsen. leder, men lar problemer skure og gå, Forskningsgruppen hans er på mange over tid over tid får ansatte som trives måter unik i verdenssammenheng. stadig mindre, til og med i større grad enn I perioder har så mange som 14 seniorsjefer som har en mer aktiv destruktiv forskere samlet seg om prosjekter knytlederstil. tet til mobbing, varsling og destruktiv Funnene ble nylig publisert i et speledelse i arbeidslivet. Forskningen har sialnummer om destruktiv ledelse i det sitt opphav på 1990-tallet, men startet anerkjente tidsskriftet Zeitschrift fur formelt med støtte fra Norges forskningsPsychologie. råd i 2004. En arbeidsplass med mye mobbing – Vi har hele tiden forsøkt å drive preges ofte av rollekonflikter, gjerne praksisnære og virkelighetsnære studier, kombinert med dårlig ledelse. Rollepromed spørsmål av anvendt verdi. blemene handler gjerne om at de ansatte Blant annet har gruppen utført forsikke vet hva som er deres arbeidsoppgakningsprosjekter i samarbeid med en ver eller hvem som har ansvar for hva. rekke store bedrifter i Bergen og i samÅ ha ryddighet og orden i det organisaStåle Einarsen arbeid med Statistisk sentralbyrå. toriske på arbeidsplassen er det beste Professor, Institutt for samfunnspsykologi, UiB Forskningsgruppen er spesielt kjent forebyggende tiltaket mot mobbing og Les mer om mobbeforskning her (på engelsk): for spørreskjemaet Negative Acts Questrakassering, ifølge Einarsen. uib.no/en/rg/bbrg tionnaire (NAQ), som er verdens mest – Når ledere over lang tid ikke tar brukte måleinstrument på mobbing i arbeidslivet. Skjemaet er gratis grep, ikke gir noen retning og ikke ordner opp i konflikter, får å bruke, men brukerne forplikter seg til å gi fra seg resultatene man en stadig mer ineffektiv organisasjon. Det betyr mer og mer i en global database. På denne måten samler og sammenligner konflikter og stress og til slutt mobbing blant de ansatte. forskerne mobbedata fra hele kloden.

hu b ro.

2015

Kurerer angst på 1-2-3…4 UiB-psykologer kurerer tvangslidelser på fire dager. Utenlandske psykologer ser nå til Bergen for å hjelpe sine pasienter.

undersøker han metodens effekt og hvor godt pasientene trives e fleste har nok opplevd tvilen som kommer krypende når med denne måten å gjennomføre behandlingen på, sier Havnen. man sitter i drosjen på vei til flyplassen. Låste jeg virkelig – Resultatene er svært gode. Etter å ha fulgt pasientene tre og døren og slo jeg av kaffetrakteren? For noen er tvilen og seks måneder i etterkant, ser vi at de fullfører behandlingen og ubehaget så sterk at de ikke kommer seg ut før de har sjekket er svært fornøyd med måten den gjennomføres på. Vi ser også tingenes tilstand hundrevis av ganger. Selv om de egentlig vet at at de fleste blir friske og at sykmeldte dette er overdrevent eller irrasjonelt kommer tilbake til jobb. klarer de ikke å bryte mønsteret, fordi I møte med reelt farlige situasjoner tvilen og ubehaget er så intenst. er det normalt og viktig at vi får en Rundt én prosent av befolkningen er fryktreaksjon. Ved en tvangslidelse er rammet av en tvangslidelse og mange det derimot slik at opplevd usikkerhet, utvikler lidelsen i ung alder. For de ubehagelige tanker og følelser forveksles fleste har dette betydelige konsekvenmed reell fare. ser for deres muligheter til å følge opp – Dersom man begynner å utføre en både jobb og sosialt liv. Uten tilgang rekke handlinger for å dempe slik uro, til virksom behandling er det få som vil hjernen kunne tolke dette som en klarer å bryte ut av lidelsen. Fordi konbekreftelse på at tankene og usikkerheten sekvensene for dem som er rammet er forbundet med reell fare. Resultatet ofte er så store, har Verdens helseorkan da bli at en også neste gang reagerer ganisasjon (WHO) trukket frem lidelpå samme måte eller med enda sterkere sen som en betydelig årsak til uførhet. ubehag. Dette kan for mange bli en ond Dette forteller stipendiat Audun Havnen. sirkel der handlingene en utfører for å – Selv om det finnes behandlingsmedempe ubehaget blir en del av problemet. toder som kan hjelpe mange, har disse i Suksessmetoden er først og fremst liten grad vært tilgjengelige for de som er utviklet av UiB-professor og leder av rammet. Dette har resultert i at mange OCD-teamet i Bergen, Gerd Kvale, og psyblir gående årevis uten behandling eller kolog Bjarne Hansen. Kvale er Havnens har fått behandling som ikke virker. Det hovedveileder. Nylig fikk OCD-teamet er også en utfordring at de anbefalte i Bergen Psykologiforbundets pris for metodene vanligvis strekker seg over Årets Nyvinning, for denne metoden. flere måneder og at 20 til 40 prosent Havnen vant også delfinalen for Forav de som fullfører opplever liten eller sker Grand Prix 2014 i Bergen da han ingen bedring, sier Havnen. Audun Havnen presenterte den nye fremgangsmåten. Han er en del av team av UiB-forskere Stipendiat, Institutt for klinisk psykologi, UiB Metoden har vakt internasjonal oppsom har utviklet en metode for å kurere Les mer om instituttet her: uib.no/ikp merksomhet etter at forskergruppen tvangslidelse i løpet av fire dager. publiserte resultatene i internasjonalt anerkjente fagtidsskrift – Suksessen ligger blant annet i at pasienten tilbringer fire (Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, Clinical intensive dager sammen med psykologen, istedenfor å dele Neuropsychiatry. opp behandlingen i én time i uken, sier I sitt doktorgradsarbeid

2015

hu b r o.

Forskningsfronten

Psykologi

Lærerne flykter fra skolen Nær halvparten av nyansatte lærere slutter i løpet av de første fem årene. Nå vil en UiB-professor finne ut hvorfor.

og Smith kommer til å søke stipend fra Norges Forskningsråd. lere forskningsprosjekter konkluderer med at læreren er – Vi kan ikke tenke nye tiltak før vi har forsket oss frem til hva en av de viktigste faktorene for om eleven skal lykkes eller som er problemet, og det er det vi hele tiden arbeider for. ei. Men både i Norge og resten av verden flykter lærerne Smiths tidligere studier gir likevel en pekepinn på for hvorfor fra skolen. Rundt 45 prosent av nye lærere faller fra i løpet av de lærerne faller fra. Mange har veldig store forhåpninger når de første fem årene. Én av tre forsvinner før pensjonsalder. Gjenkommer inn i læreryrket, og ser det nærmest som et kall. Skufnomsnittsalderen for lærere i den norske videregående skolen felsen blir stor når store deler av tiden er over 55 år. går med til å rettferdiggjøre sitt virke – I 2020 vil Norge mangle langt over gjennom dokumentasjon og skjemaer. 20 000 lærere. Dette er en krise, sier pro– Det er veldig mange lærere som fessor Kari Smith ved Institutt for pedaføler at yrket blir avprofesjonalisert. gogikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Deres egne selvstendige valgmuligheter – Det største problemet er at de unge forsvinner når hverdagen blir såpass lærerne, som bidrar til ny kunnskap regelstyrt og detaljert. forsvinner i størst grad. Men det er helLærerens hverdag handler i stor ler ikke bra dersom man i tillegg sitter grad om å skåre bedre på nasjonale igjen med en voksende gruppe eldre prøver. Motivasjonen for å gjøre noe misfornøyde lærere som sitter og klager. for samfunnet ved å være levende til Personer med lærerutdanning egner stede for barn blir satt i skyggen av en seg og er ettertraktete som mellom voksende byråkratisering etter at New ledere. Mange forsvinner til oljebransjen Public Management kom inn i skolen, eller andre administrative stillinger ifølge Smith. i næringslivet. – Dette er nok den sterkeste grun– Det er ikke nødvendigvis slik at nen til at eldre lærere forlater skolen. lønn er det viktigste. Men dersom man De sier at de har opplevd en utvikling mistrives som lærer og i tillegg får et som gjør at de ender opp som teknikere tilbud om en bedre betalt jobb, så er istedenfor profesjonsutøvere som jobber dette bare en hyggelig bonus. for barnas beste. Smith har forsket på undervisning og Ifølge Smith kan man ikke diktere lærere i mange tiår og er involvert i en ovenfra og ned hvordan lærerne og rekke internasjonale forskningsgrupper undervisningen skal være. Forandrinsom studerer læreryrkets utfordringer. gen må komme innenfra og nedenfra. Blant annet er hun involvert i det nystarLærerne bør i større grad få et eierskap tede internasjonale forskningsprosjektet Kari Smith til forandringene som de mener er det Once a Teacher, always a Teacher? Ex Professor, Institutt for pedagogikk, UiB beste for sine elever. amining Teacher Attrition in a Norwegian Les mer om instituttet her: uib.no/iped – Forskningen vår viser at en av de and International Perspective, som skal sterkeste faktorene til at lærerne blir forske på lærerfrafall over hele verden. værende i skolen ikke er om elevene skårer høyere i de nasjonale Toppforskere fra ni land skal analysere hele karriereforløpet for prøvene, men om de klarer å skape gode relasjoner med elevene, lærerne. Gruppen søker eksternfinansiering fra sine respektive sier Kari Smith. land. Blant annet har de en søknad inne hos den australske staten

hu b ro.

2015

Flere venstrehendte blant schizofrene Det finnes flere venstrehendte blant schizofrene enn ellers i befolkningen. Hjerneforsker tror dette skyldes felles gener mellom håndpreferanse og sykdommen.

hendte. Mens 95 prosent av høyrehendte har språksenteret i venstre hjernehalvdel, gjelder det for 70 prosent av ikke-høyrehendte. Av de ikke-høyrehendte som ikke har språksenteret i venstre hjernehalvdel, har halvparten språksenteret i høyre hjernehalvdel og den andre halvdelen i begge hjernehalvdelene. Hos schizofrene presidenter foretrekke venstrehånden. er i tillegg språksenteret i venstre hjernehalvdel redusert. Selv om de fleste mytene ikke lar seg bevise eller er rent opp– Det er i selve organiseringen og spesialiseringen av hjernen spinn, så har postdoktor Marco Andre Hirnstein ved Institutt for at jeg tror det er mulig å finne svar på biologisk og medisinsk psykologi nylig deler av schizofrenigåten samt sambekreftet én av dem. menhengen mellom håndpreferanse og – Min forskning beviser at det er flere schizofreni, mener Hirnstein. venstrehendte blant schizofrene enn Han er ekspert i såkalt magnetisk andre, sier Hirnstein, som er medlem hjernestimulering. Et apparat på størav Kenneth Hugdahls fMRI-gruppe. relse med en hårføner settes inntil hodet Hugdahl er mottaker av et Advanced på pasienten og skaper et magnetisk felt Grant-stipend fra Det europeiske for som stimulerer nevronene i hjernen i skningsrådet (ERC), et av de mest høyten kort periode. hengende stipendene i det internasjonale Mens fMRI-skanningen kan si forskningsmiljøet. noe om hvilke områder som er aktive Ved å gjennomgå 70 studier med i hjernen, kan magnetstimuleringen rundt 10 000 deltakere fant han at det si hvilke områder som er nødvendige er cirka 15 prosent schizofrene som er for ulike aktiviteter. Dersom man for ikke-høyrehendte, mot 10 prosent av eksempel stimulerer en del av hjernen befolkningen. mens en person snakker, vil talen forResultatene av Hirnsteins forskning andres og forvrenges dersom området er publisert i tidsskriftet The British er n ødvendig. Journal of Psychiatry. Magnetstimulering brukes også til Hirnstein vet ikke sikkert hvorfor det behandling og har blant annet hatt er flere venstrehendte blant schizofrene god effekt på depresjon. Hirnstein tror enn ellers i befolkningen. Sannsynligvis at magnetstimulering også kan bidra er sammenhengen arvelig betinget. til behandling av stemmehøring hos – Det er trolig snakk om bestemte schizofrene. gener som på den ene siden både øker – Dersom det viser seg at det er Marco Andre Hirnstein risikoen for å utvikle schizofreni, og på en ubalanse i hjerneaktiviteten som den andre siden øker risikoen for å bli Forsker, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, UiB forårsaker stemmehøring, så kan magLes mer om fMRI-gruppen her (på engelsk): http://fmri.uib.no venstrehendt, sier han. netstimulering regulere aktiviteten i Forskeren er imidlertid sikker på visse deler av hjernen. at forskjellen mellom å være høyre- og venstrehend tikke sitter Han påpeker at forskningen på hjerneforskjeller er langt unna i hendene, men i hjernen. Mens den venstre hjernehalvdelen farmasøytiske behandlingstilbud. styrer høyre hånd, så styrer høyre hjernehalvdel venstrehånden. – Vi har naglet at schizofreni og hjernespesialisering er forbun– Hjernen er faktisk organisert litt annerledes hos høyrehendte det på en eller annen måte. Det neste steget er å finne ut nøyaktig enn hos venstrehendte, forteller han. hvordan dette henger sammen. Dersom vi finner ut dette, kan vi Hos schizofrene, i likhet med hos venstrehendte, ligger for også håpe på bedre behandling, sier Marco Hirnstein. eksempel språksenteret oftere i høyre hjernehalvdel enn hos høyreundt ti prosent av verdens befolkning er venstrehendte og det verserer mange myter om dem. For eksempel sies det at venstrehendte er mer kreative og at det finnes overvekt av genier blant dem. I tillegg skal en unormal høy andel amerikanske

2015

hu b r o.

UiB – I VERDA Ein smakebit på nokre av oppdraga UiB-tilsette har hatt i utlandet det siste året. Tekst

Hilde

Kristin Kvalvaag

Spania

Tyskland

Mozambik

Etiopia

Massemønstring av psykiatri «Tilgjengelegheit, kvalitet og menneskleg omsorg» var slagordet til verdskongressen i psykiatri i Madrid i haust, der meir enn 15 000 psykiatrar frå heile verda deltok. Heile 75 ulike tema stod på dags ordenen, frå ADHD og angst til diagnosesystem og sjølvmord, for å nemne noko. Forskarar frå UiB la fram nye funn om ADHD i Madrid, deriblant resultat frå den største genetiske studien av ADHD som så langt har blitt utført. Forskarane kjem frå K.G. Jebsen Senter for forskning på nevropsykiatriske lidelser ved UiB.

Propp i røyrledningen Høyrt om matematisk optimering? Det er læra om matematiske modellar for best mogleg utnytting av ressursar. På konferansen MAGO 2014 i Màlaga presenterte Dag Haugland frå Institutt for informatikk algoritmar for optimering av flyt i nettverk. Det høyrest svevande ut, men slike problem dukkar opp industrielle samanhengar, til dømes ved transport av naturgass i røyrleidningar. Haugland arbeider med slike algoritmer under forskingsterminen sin, der han òg oppheld seg i Màlaga.

40 kloke hovud i Berlin Russiskprofessor Ingunn Lunde har sidan i haust vore i Berlin for å skrive bok om forfattarane si rolle i postsovjetisk russisk språkdebatt. Lunde er ein av 40 utvalde fellows som får vere eit år ved Wissenschaftskolleg zu Berlin. Tanken bak vitenskapskollegiet som vart etablert i 1981, er at framifrå forskarar frå ulike disipliner og på ulike stader i karrieren skal møtast til intellektuell sparring. – Vi driv med våre eigne forskningsprosjekt, men har fellesseminar og diskusjonsgrupper, fortel Lunde på epost frå Berlin.

Vil sikre kulturarv Mosambik er eit land i rivande økonomisk utvikling, og oppi dette er det viktig å ta vare på kulturarven. I nord-Mosambik jobbar UiBhistorikarane Anne K. Bang og Kirsten A. Kjerland med eit prosjekt på kulturforvaltning av bygg, arkeologiske stader, manuskript og gamle bilete. Dei skal samarbeide med Universidad de Lurio for å utdanne kulturarvsentrepenørar. I november presenterte dei planane for den norske ambassaden i Maputo.

Laga film av feltarbeid Då Thera Mjaaland var ferdig med forsking på unge kvinner og utdanning i Etiopia, laga ho film for å formidle forskingsresultata til dei. Filmen «At the frontiers of change» ligg no på YouTube. Mjaaland, som er førsteamanuensis på Hemil-senteret, har forska på kvinner i Nord-Etiopia som var aktive i frigjeringsrørsla på 1970- og 80-tallet, og generasjonen unge kvinner som kjem etter dei. I fjor sommar var ho to månader i Etiopia for å gjere ferdig «At the frontiers of change». Til sommaren reiser ho tilbake for ei oppfølgingsstudie.

hu b ro.

2015

Russland

Kina

Nepal

Taiwan

Japan

– Forskingssamarbeidet er framifrå UiBs ekspert på russisk politikk, Terje Knutsen, var i oktober ved Universitetet i St. Petersburg, der han har ei bistilling ved det norske senteret. I St .Petersburg leia han eit møte mellom norske og russiske medisinarar, der målet er auka forskingsssamarbeid. I mai reiser Knutsen tilbake til St. etersburg. Han forskar på russisk politikk, og fortel at forskingssamarbeidet med russiske kolleger er framifrå, men også at russarar har blitt merkbart meir nasjonalistiske den seinaste tida.

Ved roret i Shanghai 26 universitet frå Norden er medlemmer i «Nordic Centre» ved Fudan-universitetet i Shanghai. I år har senteret 20-årsjubileum. I jubileumsåret tek UiB over sekretariatet, og viserektor for internasjonalisering ved UiB, Anne Christine Johannessen, var i oktober på rådsmøte ved Fudan. Som sekretariat skal UiB administrere medlemsskap, styremøter og økonomien. «Nordic Centre» er ein møteplass for studier om Norden og Kina, og tilbyr studier frå bachelor til ph-d.-nivå, både for kinesiske og nordiske s tudentar.

B12 til spedbarn I Nepal døyr 40 av 1000 barn før dei er fem år gamle. Tor Strand ved Senter for internasjonal helse, UiB, var i Nepal i november i fjor og februar i år, i samband med oppstart av eit klinisk forsøk der ein skal gje plasebo eller vitamin B12 til 600 spedbarn dagleg i eitt år og måle effekten på vekst og kognitiv utvikling. I Nepal er tjue personer tilsett for å jobbe med dette dei neste tre åra. Tribhuvan Universitetet i Nepal, Sykehuset Innlandet, Uni Helse og Universitetet i Bergen samarbeider om prosjektet.

Trådstjert i Taipei I sabbatsåret sitt har Mikko Heino frå Institutt for biologi reist til Taiwan, der han har etablert ein temporær utpost for EvoFish (forskargruppe for evolusjonær økologi ved UiB). Heino er ved Institute of Oceanography, the National Taiwan University, Taipei. Valet av Taiwan er ikkje tilfeldig: – Kona mi er kinesisk, og det er kjekt å bli kjent med forskning i denne delen av verda, seier Heino. I Taiwan jobber han med eit prosjekt på trådstjert, ein viktig kommersiell fiskeart.

Lost in Translation Manga og anime, japanske teikneserier og teiknefilmar, har fått interessa for å studere japansk til å blomstre. Japansk er det tredje største språkfaget ved UiB. Utveksling er obligatorisk og studentane kan velge mellom elleve universitet over heile Japan. – Vi prøver å sende studentane våre til ulike universitet i Japan så dei ikkje skal bli gåande å snakke norsk, seier Harry Solvang, førsteamanuensis og koordi nator ved Japansk institutt. Han besøkte i sommar japanske universitet for å sjå kva dei kan tilby.

2015

hu b r o.

hubrointervjuet

Siri Gloppen

Q: Har rikdommen gjort nordmenn late? A: Den gjør at vi føler vi har en selvfølgelig rett til å ha det best av alle.

Med skarpt blikk på domstolene Hubrointervjuet: Siri Gloppen

Siri Gloppen har alltid vært tiltrukket av det hun skjønner minst. Derfor valgte hun å forske på forholdet mellom rett og politikk på tvers av kontinenter. Tekst

Silje

ar du ingen drømmer?! Ikke noe du vil oppnå?!! En kamerat og Siri Gloppen er på reise i Kina for snart 30 år siden og kompisen blir frustrert over venninnens mangel på planer og ambisjoner. Lite vet Asia-reisekompisen at Gloppen med tiden skal være gjesteforsker ved Harvard Law School og utgi titler som «Courts and Power in Latin America and Africa». På videregående hadde den kommende professoren i statsvitenskap skrevet om alternative straffemetoder så noen av kortene indikerte allerede mot fortsettelsen: En karriere preget av forskning på rettsapparatets sosiale og politiske rolle, demokratisering, konstitusjonsutvikling, juridisk reform og menneskerettigheter. Da

hu b ro.

Kathrine Sviggum foto EIVIND SENNESET

2015

Centre on Law & Social Transformation – et samarbeid mellom UiB og Chr. Michelsens Institutt (CMI) – åpnet i august, var det med initiativtaker Siri Gloppen i lederstolen. Med arrangementer på Bergen Ressurssenter skal forskere ved ulike institutter på UiB og CMI, så vel som utenlandske kolleger kunne dra tverrfaglig nytte av hverandre. Behovet for flerfaglig kunnskap er større en noen gang, mener Gloppen, men vilkårene for dette er dårligere enn før. Årsak: Norske studenter gis ikke lenger samme faglige bredde.

Utvannet utdannelse – Mens jeg hadde et år økonomi og halvannet år filosofi som del av min cand.mag. grad i sammenliknende

politikk – og seriøst vurderte hvert av disse fagene som vei videre – har de fleste av studentene våre nå nesten bare sampol-fag i sin bachelorgrad. I denne situasjonen er behovet for arenaer som kan virke faglig utvidende og integrerende ekstra viktig, så forskere kan finne hverandre på tvers av fagfelt, sier Siri Gloppen. Hun guider imøtekommende og forklarer kontorlandskapet før vi lander i et smalt, lite rom der regnet renner nedover ruten utenfor. Privat er Gloppen kjent for å invitere kolleger til sosiale sammenkomster og overdådig oppdekning samt å svare på epost til alle døgnets tider. Målet er at Centre on Law and Social Transformation skal fungere som en plattform mellom relevante miljøer

ILDSJEL FOR RAFTOSTIFTELSEN: – En av de viktige tingene i livet mitt er Raftostiftelsen. Jeg var leder av priskomiteen noen år, nå sitter jeg i styret. Det er en type engasjement som jeg har hatt mye glede av, sier Siri Gloppen.

og som et virtuelt globalt senter. – Ved å etablere en arena der forskere og studenter som ønsker å forstå hvordan retten fungerer som instrument for sosial endring kan ha en flerfaglig samtale, kan vi bringe forståelsen av rettsliggjøringsprosesser og samspillet mellom rett og politikk mange skritt videre. Lenger enn det som er mulig for en enkelt forsker eller innenfor en enkelt disiplin. – Hvorfor ble du forsker? Siri Gloppen sitter taus en stund. Så kommer svaret med et kjapt smil: – Jeg er jo opptatt av å skjønne verden rundt meg. – Hvorfor er du det? – Fordi jeg er nysgjerrig og så er det nok et ønske om å gjøre forskjell på et vis. Jeg tenker at vi må skjønne

hvordan ting henger sammen for å kunne forandre.

Trigget i barndommen Gloppen husker ikke når hun begynte å tenke at hun måtte forstå sammenhenger. Kanskje på videregående en gang. Foreldrene vokste opp i beskjedne kår: Faren kom fra et småbruk på Fitjar og moren fra en håndverkerfamilie i Farsund. De var av de yngste i store barneflokker, men skoleflinke. Begge tok lærerutdannelse. Selv vokste Gloppen opp i et middelklassemiljø i Stavanger, men slektsbakgrunnen og bevisstheten om hvor foreldrene kom fra forlot aldri barndomshjemmet. – Vi snakket mye hvordan det norske samfunnet hadde forandret

seg på godt og vondt siden de var barn – hvordan dette hadde endret livsbetingelsene, ikke minst for kvinnene. Og vi snakket om de store globale ulikhetene. Dette vekket min interesse for å forstå sosiale endringsprosesser og hvordan politikken former menneskers livsvilkår, mener Gloppen. Hun gikk i Norges siste rene jenteklasse, vokste opp med å lese Norsk Skoleblad og trodde lenge at alle voksne, som foreldrene, hadde gått på lærerskolen. – Forståelse av hvor viktig skolen er for samfunnsutviklingen kom tidlig og sitter dypt. Mamma var usedvanlig lettlært, og opptatt av sosial rettferdighet. Min far var mer av en forskertype, nysgjerrig og bredt orientert.

2015

hu b r o.

hubrointervjuet

Siri Gloppen

Selv om forming og etter hvert kunsthistorie ble farens felt, var han interessert i det meste. – Han var opptatt av folk, hentet informasjon gjennom samtaler med alle han traff og husket også usedvanlig godt. Å diskutere fag med ham ga derfor alltid nye perspektiver og linjer. Jeg tror at min dragning mot det jeg synes er vanskelig å forstå, og tilbøyeligheten til å se bredt for å forsøke å skjønne komplekse fenomener, i stor grad kommer fra ham.

Likhetstanke i oppløsning Opprinnelig ville Siri Gloppen bli lærer eller arkitekt. Men studiedyktig som hun var, åpnet mulighetene seg på UiB. – Jeg hadde ingen klar plan. Det var nokså tilfeldig at jeg havnet på universitetet og tok sammenliknende politikk. Samtidig gikk jeg et år på videregående i Iowa, USA, da jeg var 17 år. Jeg traff folk fra hele verden og så kanskje flere muligheter. Jeg har alltid vært tiltrukket av det jeg skjønte minst, som det politiske systemet rundt meg. Jeg har gått etter det som er vanskelig å skjønne. Den første akademiske forelskelsen hadde Gloppen i Hannah Arendt som lanserte begrepet «ondskapens banalitet» og påpekte farene ved at folk blir en del av et maskineri. Glop-

pen påpeker at vi har en del normer knyttet til likhetssamfunnet i Norge – Det norske samfunnet har vært preget av konformitet og en ukritisk flokkmentalitet, men også av en del likhetsnormer som jeg mener er i ferd med å forvitre. – Er det en bra ting? – Jeg synes ikke det. Det mange av oss setter pris på ved det norske samfunnet er tryggheten og at du har rimelig sjans for å klare deg uansett. Kanskje tar vi det for gitt. Vi står i fare for å miste det hvis vi aksepterer utviklingen i retning av et samfunn der alle skal være ansvarlige for seg selv og sine «valg». Markedsløsninger, incentivordninger, kontroll og ansvarliggjøringsmekanismer har sin plass. Men hvis de ikke begrenses, undergraver de tilliten og det kollektive ansvaret for fellesskapssinstitusjoner som skolen og helsevesenet. – Har rikdommen gjort oss late og søvnige og ute av stand til å tenke gjennom konsekvensene? – Jeg tenker mer at den kanskje gjør at vi tar ting for gitt. At vi føler en selvfølgelig rett til å ha det best av alle. Rikdommen har nok gjort oss mer selvsentrerte og mindre opptatt av fellesløsninger enn tidligere. Og som samfunn er vi blitt mer opptatt av å skjerme vår velferd og stenge «de

andre» ute, som asylsøkere og romfolk, eller de vi oppfatter som uverdig trengende «trygdemisbrukere».

Naive nordmenn I Norge har graden av rettsliggjøring (når sosiale og kulturelle problemer blir formulert som rettskrav) vært liten, men økende. Det skyldes ifølge Gloppen flere ting – blant dem EU-prosesser, den europeiske menneskerettighetsdomstolen og at nordmenn er mer opptatt av sine rettigheter enn tidligere. Hva bør avgjøres i domsstolene og hva bør bestemmes av politikerne? Hva betyr det å ha en grunnlov med bredt rettighetsspekter? Hvem vinner frem i rettsapparatet? Gloppen er kjent for sin forskning på rettsutvikling, domstoler og rettsmobilisering. – CMI og UiB-forskere tilknyttet Centre on Law & Social Transformation jobber blant annet med rettsprosesser knyttet til abort, homofili og andre seksuelle og reproduktive rettigheter. Det spesielle er at konfliktene er sterkt ideologisk polariserte. Begge sider i konflikten bruker rettsapparatet aktivt for å vinne normativt terreng. Fokus på disse moralpolitiske sakene over hele verden varierer. I Latin-Amerika er abortspørsmålet det sentrale, mens i Afrika dreier det

Tre om Siri Gloppen: « Hun gjør enormt mye for hele storfamilien, inkludert store overdådige «bruncher» for alle våre venner. Hun setter alltid familiens behov først og er alltid tilstede for våre to jenter og meg. Det underlige er jo at hun også får tid til forskerkarrieren. » Ole Fridtjof Norheim, ektefelle og professor i samfunnsmedisin

hu b ro.

2015

seg for tiden mest om homofili. Dette forklarer Gloppen med en kombinasjon av kirkens kamp om sjelene, internasjonale aktørers innflytelse og politikeres strategiske bruk av sakene i valgkampsammenheng. – Når det gjelder abort er det interessant å se at vi finner de samme debattene i hele verden rundt reservasjonsrett, svangerskapslengde, selektive aborter og grunnlovsforslag om å rettighetsfeste retten til liv fra befruktning til naturlig død. Sistnevnte fikk vi også forslag om i Norge ved grunnlovsrevisjonen i fjor. – Jeg ble overrasket da det kom opp i Norge, for jeg har tidligere sagt at det er en bred konsensus om abortloven vår. Jo mer jeg ser på det, jo mer innser jeg at det foregår internasjonaliserte, organiserte, ideologiske kamper på begge sider som Norge også er en del av og i mye større grad enn for noen år tilbake. Det handler om å ta en plass i rettsapparatet, forklarer Gloppen og tilføyer: – Nordmenn er litt naive og har nok tenkt at kampen for kvinners rettigheter – og menneskerettigheter generelt – er noe som er vunnet. Ikke at det er kamper som må tas igjen og igjen.

Feber hver dag For tolv år siden da hun badet i feber og verket i alle ledd, lovet Siri Gloppen å endre livet. Leende tilstår hun at det

ikke helt har skjedd. Den kroniske autoimmune sykdommen Stills gir henne feber hver ettermiddag, og innimellom leddgikt og lungeplager, men Gloppen feier det unna som en bagatell og forteller varmt om døtrene som er bekymret for at moren skal jobbe døgnet rundt nå som de flytter hjemmefra. Tilbake står ektemannen, legen og filosofen som hun falt for ved første blikk da hun møtte blikket hans i kantinen på Sydneshaugen i 1988. Og inspirasjon til enda mer forskning. Den sørafrikanske professoren som en gang spådde at Siri Gloppen aldri kom til å få en doktorgrad, fordi hun var for huslig, kan spise hatten sin. – Hva er det beste med å være forsker og hva er det verste? – Det er en veldig privilegert tilværelse, jeg kan bestemme hva jeg vil bruke tiden min på og hva jeg vil undersøke. Ulempen er at det er uendelig. Det tar den tiden det tar og mer til. – Er det frustrerende å tenke på? – Nei, tenk så mange andre flinke, unge folk som kan holde på og tenke nytt. Men jeg tenker noen ganger at vi statsforskere forsker på demokratiseringsprosesser uten at vi nødvendigvis synes at verden blir bedre. Eller som min mor stadig spør når jeg har vært ute og reist: «Men hjelper det?»

F a kt a Siri Gloppen • Født 30. mars 1964 i Stavanger. • Gift med Ole Frithjof Norheim som hun har døtrene Maja (22) og Amalie (20) med. • Professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB. Forsker ved Chr. Michelsens Institutt og forskningskoordinator ved PluriCourts senter for fremragende forskning ved Juridisk fakultet, UiO. • Leder for Bergen Center for Law & Social Transformation og styremedlem i Raftostiftelsen. • Avla doktorgraden ved UiB i 2001 med avhandlingen «South African Constitutionalism 1994–2000. The difficult balancing act of the Constitutional Court». • Forskningsfokus på forholdet mellom rett og politikk. Kjent for utstrakt samarbeid på tvers av fagområder og kontinenter. • I forskningen har hun konsentrert seg særlig om rettsapparatets sosiale og politiske rolle, demokratisering, konstitusjonsutvikling, juridisk reform og menneskerettigheter. • Gjesteforsker ved menneskerettighetsprogrammet ved Harvard Law School i 2005–2006 og Harvard School of Public Health i 2014. • Hovedfokus på Sør-Afrika, Malawi, Uganda, Tanzania og Zambia. Har også ledet flere tverr-regionale studier av LatinAmerika, Afrika og Asia. • Hun var en av de første som satte søkelyset på afrikanske domstoler og deres politiske rolle, og gjorde komparative studier av domstoler på tvers av kontinenter – da særlig Afrika og Latin-Amerika. • Et av de viktigste bidragene er utviklingen av modeller for å analysere ulike former for rettsmobilisering og domstolenes rolle som politisk arena og aktør. Mest systematisk og omfattende skriver Gloppen om dette i artikkelen «Studying Courts in Context» som kommer ut i en ny bok til våren.

« Siri er en av de mest nøyaktige, produserende og samarbeidsdyktige samfunnsforskere jeg har jobbet med. Utover dette er hun også en av de varmeste og mest generøse menneskene jeg vet om. » Jackie Dugard, sosiolog og jurist, professor ved University of the Witwatersrand i Sør-Afrika « Siri er en førsteklasses samfunnsforsker og en svært spesiell person. Hennes research og artikler er ekstremt originale og har bidratt til å endre samtidsdebatten om lover og sosiale reformer over hele verden » Namita Waih, jurist fra Centre for Policy Studies i India

2015

hu b r o.

TEMA

Nordsjøen

KART FRÅ 1500-TALET: Carta marina, det tidlegaste nokolunde korrekte kartet over den nordiske regionen, vart laga av Olaus Magnus, diplomat, etnolog og kartograf og Sveriges siste katolske erkebiskop. Han brukte 12 år på kartet, som vart trykt i Venezia i 1539. 18

hu b ro.

2015

Den nordiske sivilisasjonen Handel og migrasjon over Nordsjøen og Austersjøen var vel så viktig for det moderne Europa som landa ved Middelhavet.

Tekst

Kjerstin

Gjengedal

år vi europearar ser bakover i historia, endar vi gjerne opp ved Middelhavet, hos dei gamle grekarane og romarane. Sett derifrå ligg landa kring Nordsjøen og Austersjøen i utkanten. Noreg er så langt nord at det knapt eksisterer. Men no peikar fleire på at også den nordiske regionen var eit sentrum for sivilisasjonsbygging, og også her var det havområda som var kommunikasjonsnettverket. AustersjøenNordsjøen var ei aust-vest-akse i

nord som tilsvara Middelhavet i sør. Handelsrutene frå Dei britiske øyane i vest til Russland i aust, førte til migrasjon og byutvikling i det som i mellomalderen og fram mot 1800 var oppfatta som Norden.

Norden var større før – Medan byliv var sentralt for kulturen i Middelhavsområdet alt i antikken, var det noko heilt nytt i Norden i mellomalderen. Då var det ein sterk urbaniseringsprosess, med tilhøy-

2015

hu b r o.

TEMA

Nordsjøen

« Noreg var ein viktig partnar i handelen. Vi sendte sild og torsk ut, og importerte mellom anna rug, kveite og bokkveite frå Austersjøen. » rande kulturell utveksling. Eitt døme: Kvar kom kyrkjekunsten i Bergen frå? Frå verkstader i byar i NordTyskland. Bakgrunnen var at Bergen var ein metropol for handel i det store nordiske rommet. Vi er opptekne av å studere desse prosessane på eit overordna nivå, seier professor i mellomalderhistorie, Geir Atle Ersland. – Når du høyrer om Norden, så tenkjer du først og fremst på Skandinavia og kanskje Finland, gjer du ikkje? spør Ersland. – Men i mellomalderen var Norden heile regionen kring Nordsjøen og Austersjøen. Desse havområda definerer eit rom for politiske pro-

F a kt a Den nordiske regionen • Geir Atle Ersland har teke initiativ til forskingsprosjektet Den nordiske regionen 1000–1850, i regi av Forskargruppe for middelalderstudier. Prosjektet er i ein oppbyggingsfase, men fleire delprosjekt er i gang. • Prosjektet skal dekke aust-vest-aksen frå Storbritannia til Russland som éin samanhengande region. Oversjøiske handelsruter og sjøen som kommunikasjonssystem er sentralt og ein ser på faktorar som migrasjon, økonomi og kulturell utveksling. • Forskargruppe i mellomalderstudier ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap er ei vidareføring av Senter for middelalderstudier ved UiB, som hadde status som senter for framifrå forsking fram til 2012.

hu b ro.

2015

sessar, handel og kulturutveksling. Medan handelen over Middelhavet var meir prega av langreiste luksus varer som krydder og silke, besto varestraumen i nord av konsumvarer i store mengder, og sjøvegen var einaste transportveg. Vi vil sjå dette området under eitt ved å studere historiske utviklingsliner over lang tid, og korleis oppfatningar av ei felles historie var med på å forme dei nye nasjonalstatane tidleg på 1800-talet. Den britiske historikaren Michael Pye gav nyleg ut boka «The Edge of the World: How the North Sea Made Us What We Are», der han tek til orde for at sivilisasjonsbygging har foregått også i Nordsjøområdet. – På same måte som Michael Pye definerer vi ein historisk region som var knytt saman over Nordsjøen. Men i motsetnad til Pye reknar vi Nordsjøen som den eine halvparten av eit større kommunikasjonssystem, der Austersjøen utgjorde den andre delen, og dei to havområda var med på å definera den nordiske regionen, seier Ersland.

Finn handelsvarer i tollregister På veg mellom Austersjøen og Nordsjøen måtte skipstrafikken passere gjennom Øresund. Her kravde danskekongen inn toll, og kvar passering vart registrert med ekte nordisk registreringsiver: Meir enn 1,5 millionar passeringar frå slutten av 1400-talet til 1857, då Øresund-tollen vart avskaffa. No blir tollregistera digitaliserte i Nederland, og førsteamanuensis i historie, Arne Solli, er ein av forskarane som nyttar dette materialet.

– I desse arkiva ser ein kor viktig korneksport ut frå Austersjøen var. Også lin og hamp, linfrø og linolje kom derifrå i store kvanta. Lin og hamp var råvarer for tekstilproduksjon, og til tau og segl, fortel han. Hamp og lin vart bearbeidd i Nederland, England, Skottland og Noreg. – Noreg var ein viktig partnar i handelen. Vi sendte sild og torsk ut, og importerte mellom anna rug, kveite og bokkveite frå Austersjøen. Tømmer er også sterkt representert i tollregisteret. Baltikum sendte tømmer til Nordsjølanda, der det vart brukt til slikt som hus- og skipsbygg ing og til å stive opp gruvegangar med, seier Solli.

Ein open arbeidsmarknad Saman med varestraumane følgde det folk. Dei drog dit det såg ut til å vere bra med arbeid. Frå Noreg reiste mange til metropolen Amsterdam på 1600-talet, og nokre drog heilt til Manhattan, den gongen New York heitte Ny Amsterdam og vart kolon isert av nederlendarar. – Det var relativt mange nordmenn i den nederlandske flåten. Løna var mykje betre enn i Noreg. Men frå Agderfylka var det flest kvinner som drog. Dei vart i stor grad tenestejenter i Amsterdam. Nordmenn i Amsterdam høyrde til den lågtløna klassa, men mange lærte å lese, for samfunnet i Amsterdam kravde lesekyndigheit. Dei som kom tilbake til Noreg etterpå, kunne vente seg eit karrierehopp heime. Dei kunne få teneste hos embetsmenn og kjøpmenn i byane, fortel Solli.

« Etter ein krig eller epidemi var det gjerne underskot på arbeidskraft i byane. Vanlege arbeidsfolk vart rekrutterte frå landområda i nærleiken. » Kanskje var EU-draumen om fri flyt av arbeidskraft i Europa vel så realistisk i middelalderen og i førmoderne tid som no. Det var fort gjort å gå ombord på eit skip og hoppe av i ei hamn i England, Nederland eller Nord-Tyskland. Men det var først og fremst høgt kvalifisert arbeidskraft som flytta seg på denne måten, seier Solli. – Etter ein krig eller epidemi var det gjerne underskot på arbeidskraft i byane. Vanlege arbeidsfolk vart rekrutterte frå landområda i nærleiken, men utdanna arbeidskraft kom frå andre byar. Dei var ettertrakta fordi dei trekte med seg økonomisk aktivitet og gode nettverk. Det var ikkje uvanleg å tilby gode vilkår, som ein periode med skattefritak, for å lokke slike folk til byen.

Innvandra til Noreg Bergen var ein viktig del av handelsnettverket, ikkje minst gjennom det hanseatiske kontoret på Bryggen. Det er vanskeleg å vite detaljert kven som innvandra til Bergen og Noreg før ein byrja å registrere fødestad ved folketeljinga i 1865. Men Solli fortel at mange av dei som søkte borgarskap i Bergen, slik ein måtte for å drive som kjøpmann eller handverkar, opphavleg kom frå kystbyar aust i Tyskland, som Lübeck, Wismar, Rostock og Stralsund. Mange kom for å arbeide ved det hanseatiske kontoret, og søkte seinare om borgarskap. Også andre stader langs norskekysten var mobiliteten i folket stor. Stian Suppersberger Hamre, som er postdoktor i arkeologi, tek i bruk

genetikk og isotopanalyse for å finne ut kvar skjeletta frå mellomalder kyrkjegardar i Trondheim kom frå. Dei førebelse resultata viser at mange hadde opphav kring Austersjøen. – Det er ikkje slik at alle som vart fødde i Trondheim, vart verande der heile livet. Ein del er fødde der, har vore ute og reist og er komne attende. Ein del er fødde andre stader, fortel han. Frå kvart skjelett har han teke litt bein og to jekslar. Beinet gjev informasjon om DNA, som kan seie noko om kva folkegruppe personen har tilhøyrt. Oksygensamansettinga i tannemaljen fortel kva geografisk område personen har vore i då tanna vart danna. – Vi kan ikkje seie at nettopp denne personen kom frå nettopp denne byen, men vi kan seie noko om den genetiske spreiinga i befolk inga i Trondheim i desse periodane. Om nokon førestiller seg at Noreg i mellomalderen var befolka av menneske med rein, norsk gensamansetting, så er det langt frå sanninga. Skjeletta er gravlagde i ulike tidsperiodar, nokre mellom 1100 og 1400, andre frå 1600 til midt på 1800-talet, altså etter reformasjonen. Sidan Trondheim var eit viktig pilegrimsmål i katolsk tid, er Hamre nysgjerrig på om det er store skilnader i kven som kom til byen før og etter reformasjonen. Svaret på det spørsmålet er enno ikkje klart, men skjeletta kan fortelje litt om det sosiale hierarkiet. – Kyrkjegardane var inndelt etter sosial status, og ein ser på skjeletta at dei som tilhøyrde lågare sosiale lag,

levde tøffare liv. Det er meir slitasje på skjeletta di lenger vekk frå kyrkja dei ligg, seier Hamre.

Mental omvelting Men den frie flyten av varer og arbeidskraft over Nordsjøen og Austersjøen skulle ikkje vare. Då industrialiseringa sette inn etter napoleonskrigane, vart områda i aust dominerte av Russland og Preussen, og nordsjølanda byrja importere kornet sitt frå Nord-Amerika i staden. – Då blir Austersjøen ei grense mot aust, og ikkje lenger eit nordisk innhav slik det var tidlegare, då Sverige og Danmark dominerte kring Austersjøen. Det gamle handelsnettverket vender seg mot vest i staden, seier Arne Solli. Straumen av folk og varer som har flytta på seg langs nokolunde stabile utviklingsliner, var truleg viktigare for sivilisasjonsutviklinga i NordEuropa enn krigar og storpolitikk, meiner Geir Atle Ersland. – Til dømes prega reformasjonen det nordiske området, medan landa kring Middelhavet framleis er katolske. Det var havstrekningane som formidla desse impulsane. I dag er kommunikasjonen heilt endra. Skulle du ein stad for nokre hundre år sidan, måtte du ombord i eit skip og gjere ei lang sjøreise. No er det ingen som tenkjer på skip når dei skal til Storbritannia eller kontinentet. Det har vore ei enorm mental endring, og eit prosjekt som dette let oss utfordre vårt mentale kart.

2015

hu b r o.

Professor Geir Atle Ersland, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB. FOTO: Walter N. Wehus

Postdoktor Stian Suppersberger Hamre, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB. FOTO: Walter N. Wehus

Førsteamanuensis Arne Solli, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, UiB. FOTO: UiB

TEMA

Nordsjøen

Skittent spiskammers Nordsjøen er eit fantastisk matfat, men også svært forureina. Forskarar frå Hjortsenteret vil trenge djupare ned i Nordsjøens økosystem.

Tekst

Kjerstin

Gjengedal Forskarfoto EIVIND SENNESET

ordsjøen er eit grunt og produktivt havområde. Vatnet er varmare og det er mange fleire artar enn i Barentshavet og Arktis, seier professor Arne Johannessen ved Institutt for biologi som arbeider med rekruttering og populasjonsbiologi hos sild. Han deltek i Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk, som samlar marine forskingsmiljø frå fire institusjonar i Bergen (sjå faktaboks). I Europa er det tradisjonelt dei største artane som blir matfisk. Stor fisk har mest kjøt og gjev best betaling. No kjem det nye tankar om dette, som seier at vi heller bør ha balansert hausting av fiskeressursane, stort som smått. Men slik hausting er vanskeleg å gjennomføre i Europa der vi er vande med å ete stor fisk.

– Nordlege fiskebestandar som skrei og torsk langs norskekysten trivst med ein liten auke i temperaturen. Men nordsjøtorsken vil få det verre med temperaturauke, fordi planktonsamansettinga endrar seg. Varmare vatn har altså negativ effekt på torsk i Nordsjøen og Irskesjøen. Akkurat no er vi inne i ein periode med mykje varmt vatn, men dette varierer, fortel Johannessen. I tillegg er miljøgifter, klimaendringar, overfiske, oljeaktivitet og stor båttrafikk menneskeskapte faktorar som spelar inn på produktiviteten i Nordsjøen. Professor Corinna Schrum ved Universitetet i Bergen koordinerer eit EU-forskingsprosjekt kalla SEAMAN, der målet er å lage betre modellar for dei ulike faktorane som påverkar økosystema i havet.

Golfstraumen styrer Kor mykje mat som kan hentast opp frå Nordsjøen avheng mellom anna av kor mykje varmt vatn som kjem inn med Golfstraumen.

hu b ro.

2015

Må forstå heile økosystemet – Utviklinga av havmodellar starta med dei fysiske prosessane i havet: Vi veit ein god del om korleis vind

og bølgjer er med på å blande vatnmassar med ulike temperatur og saltinnhald, og dermed påverke spreiinga av næringsstoff. Seinare byrja ein å lage modellar for primærproduksjon, altså kor mykje plankton som blir produsert. Den største utfordringa no er å kople desse to tilnærmingane saman til ein heilskap, seier ho. For å få til det, har dei starta med dei minste organismane i havet. Planteplankton livnærer seg på lys og på mineral som blir vaska ut i havet. Mengda av planteplankton, og dyreplankton som krill og raudåte, bestemmer

UTVIKLAR AVANSERTE MODELLAR: Nordsjøen er eit komplisert økosystem. Forskarane arbeider no med å kople saman modellar for fysiske prosessar med modellar for produksjon av plankton i havet. Illustrasjonen viser havstraumar i Nordsjøen.

k o r m y kje mat som er tilgjengeleg for artane høgare opp i næringskjeda. No er forskarane i gang med å finne ut korleis dei ulike fiskeartane blir påverka. Planktonsamansettinga har mykje å seie, stadfestar professor i marinbiologi ved UiB, Øyvind Fiksen. Han har studert korleis fisken tobis veks, avhengig av kva plankton som er tilgjengeleg.

– Tobis er eit viktig mellomledd i økosystemet fordi han et plankton, og blir eten av større fisk som torsk og hyse. Han er også ei viktig råvare for fôr til oppdrettsfisk, og mat for mange sjøfuglartar. Men førekomsten varierer mykje frå år til år.

Fisken som lurer forvaltinga Tobisen skapar problem i forvaltinga fordi det er vanskeleg å vite kor mykje der er av han. Han trivst på sandbotnen der han grev seg ned og gjer seg usynleg. Han et helst større dyreplankton som raudåte. Raudåte er ein nordleg art som likar seg best i Norskehavet, men som også driv med havstraumane inn i Nordsjøen der han blir mat for tobisen som bur der. – Innstrøyminga av raudåte varierer frå år til år, og dei åra det kjem lite, må tobisen klare seg med sørlege planktonartar som er mindre og

« Det overordna målet vårt er å finne ut kor mykje mat vi kan få ut av havet. »

inneheld mindre feitt. Resultata våre viser at det får store konsekvensar for kor mykje tobisen veks. Det er vanskeleg å vite kor mykje vår hausting av tobis har å seie oppi desse store naturlege variasjonane. Dei siste åra har det vore lite tobis. Det kan spele ei stor rolle for sjøfuglane og for den større fisken, men vi veit ikkje akkurat kor store konsekvensane er. Det er slike spørsmål Hjortsenteret skal bidra til å oppklare. – Det overordna målet vårt er å finne ut kor mykje mat vi kan få ut av havet. Noko av tanken bak senteret er at når så mange av oss ved dei ulike institusjonane arbeider med spørsmål som ligg nær kvarandre, så kan vi oppnå mykje meir dersom

2015

hu b r o.

TEMA

Nordsjøen

vi koordinerer arbeidet betre, seier Fiksen, som er ein av initiativtakarane til Hjortsenteret.

Sårbar sild Silda, som Arne Johannessen forskar på, er ein annan art som treng den rette typen plankton for å trivast. I Nordsjøen finst det fleire bestandar av sild, og dei kan leve om kvarandre. Silda har historisk vore gull verd for dei som lever kring Nordsjøen og langs norskekysten, fordi ho kjem inn til kysten for å gyte etter å ha ete seg feit og fin ute i havet. Der har nordsjøfiskarane og dei norske fiskarbøndene kunna stå klare og fiske han opp. Men både silda og dei andre viktige fiskeartane i dei norske havområda er utsette for store variasjonar som heng saman med både fiske og miljøforandringar. – Silda har hatt både blømingar og kollapsperiodar. Ofte har overfiske fått skulda for kollapsane, men vi veit det har vore kollapsar før det

Professor Corinna Schrum, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen.

hu b ro.

2015

moderne industrifisket også, så det er fleire faktorar som spelar inn. Den siste store kollapsen hos norsk vårgytande sild, frå slutten av 60åra til slutten av 80-åra, kom nok først og fremst av hardt fiskepress, men dårleg mattilgang for silda var ei medverkande årsak, seier Johannessen. Corinna Schrum peikar på at sjølv om vi veit ein god del om korleis dei enkelte fiskeartane lever og oppfører seg, så treng vi meir kunnskap om korleis dei påverkar og blir påverka av kvarandre. – Vi har ikkje god nok forståing av korleis åtferda til fisken endrar seg når dei andre faktorane endrar seg. Det vil også vere viktig for å kunne seie noko om korleis miljø gifter spreier seg i systemet og hopar seg opp i næringskjeda.

Klimaet driv matproduksjonen Skal ein kunne vite kva framtida vil bringe for Nordsjøen som matfat,

treng vi å forstå heilskapen, frå korleis vatnet strøymer, til korleis fisken flyttar seg. Når klimaet endrar seg og blir varmare, vil mange av desse prosessane bli påverka. Tilgangen på næringsstoff i havet avheng til dømes av i kor stor grad havvatnet blir blanda, og det endrar seg med klimaet. – Plankton treng lys for å kunne vekse, og difor må næringsstoffa bli transporterte med vatnet til dei øvste laga, der lyset kan trenge ned, for å vere tilgjengelege for primærproduksjon. Når havstraumar, temperatur, vind og bølgjer endrar seg, vil produksjonen og samansettinga av plankton også endre seg, men vi veit enno ikkje heilt korleis, illustrerer Schrum. Målet er at modellane skal kunne brukast til å seie noko om kva som vil skje i framtida, og dermed gjere oss betre i stand til å forvalte dei viktige havområda så godt som råd. Men skal modellane vere til nytte, må dei også kunne seie noko om

Professor Arne Johannessen, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.

menneskeleg påverknad på havet. Nordsjøen er eit område med mykje menneskeleg aktivitet. Der er omfattande olje- og gassverksemd, der går båtar og skip på kryss og tvers, og det blir fiska mykje. Det er planlagt å bygge store vindmølleparkar i sjøen for å forsyne Europa med fornybar energi. Og i tillegg kjem all forureininga som blir skylt ut frå elvene på kontinentet, eller som forsvinn i sjøen ved erosjon.

Den ureine Nordsjøen – All aktiviteten gjer at Nordsjøen er eit forureina område, og det kjem dessutan vatn ut frå Austersjøen, som er svært forureina, seier Schrum. Ho nemner mikroplast som eit døme på noko vi manglar kunnskap om. – Plastprodukt hamnar heile tida i havet, og dei blir brote ned til mikroskopiske partiklar som flyt ikring eller blir tekne opp av organismane i havet. Partiklane har også ein tendens

til å tiltrekkje seg andre miljøgifter. Vi veit lite om korleis desse små partiklane påverkar økosystema i havet. Schrum vonar at modellen skal bli eit ekstra verktøy i kassa til dei som vurderer kor store fiskebestandane er og kor mykje vi kan hente opp på forsvarleg vis. – Matproduksjonen endrar seg heile tida med klimaet, men det er enno ikkje klart kva menneskeskapte klimaendringar vil føre til. Det vil bli forandring, men ikkje nødvendigvis nedgang i matproduksjonen, i alle fall ikkje i alle havområde.

F a kt a Hjortsenteret • Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk samlar forskarar ved Universitetet i Bergen (UiB), Havforskingsinstituttet (HI), Uni Research og Nansensenteret for miljø og fjernmåling. • Skal arbeide med spørsmål som: Korleis kan vi auke matproduksjonen i havet, korleis endrar forholda i havet seg og kva konsekvensar får det for vår hausting av ressursane, og korleis kan vi forvalte ressursane i havet på best mogleg vis. • Senteret er oppkalla etter Johan Hjort, fiskeribiolog og den første direktøren for Fiskeridirektoratet. Han studerte særleg dei store variasjonane i fiskebestandane, og viste kor viktig miljøet er for rekrutteringa til bestandane. • Senteret samlar ekspertise ved dei fire partnarinstitusjonane. HI driv omfattande observasjonsinnsamling, Nansensenteret er ekspertar på satellittmålingar, UiB og Uni Research forskar mykje på modellutvikling og eksperimentell økologi. • Meir informasjon om senteret: hjortcentre.no

Professor Øyvind Fiksen, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.

2015

hu b r o.

TEMA

Nordsjøen

Eit puslespel i Nordsjøen Korleis skal ein best forvalte eit økosystem?

Tekst

KJERSTIN

GJENGEDAL OG SVERRE OLE DRØNEN

ei siste 15–20 åra har EU teke over nær alt av miljølovgjeving i EØS-området – også Nordsjøen og dei andre norske havområda. – Eg likar å bruke biletet av eit puslespel, som eg kallar EØS-puslespelet, der vi som forskar på miljørett prøver å finne brikkene som manglar, seier førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schütz ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Her leiar ho forskargruppa for naturressurs-, miljø- og utviklingsrett (sjå fakta). – Om ein bruker eit bilete på at EU har kompetansen til å regulere miljørett, landbruksrett og fiskeri i medlemslanda, så gjer dei dette utan omsyn til at EØS-avtalen ikkje omfattar landbruk, naturvern og fiskeri. I staden vil ein sjå at det er skapt eit fint og heilskapleg puslespel, der brikkene jamleg blir lagt på nytt og der reguleringa blir sett i system

hu b ro.

2015

og finforedla. EU har eit stort og systematisk lovgjevingsapparat. Reguleringa skal vere vitskapleg basert, og endar gjerne med å tene som modell for andre regionar i verda, fortel Schütz og held fram: – Men dette gjev eit puslespel der EØS-avtalen manglar nokre avgjerande brikker. I norsk samanheng må desse brikkene fyllast ut med norske lover og reguleringar, som må leggje seg tett opp mot EU-reguleringa for at logikken i det rettslege rammeverket skal oppretthaldast.

Jussen vert innhenta av verda Dei nasjonale lovverka har dei siste åra blitt innhenta av ei rekkje spørsmål knytt til globalisering og regulering på tvers av landegrenser. – Tradisjonelt var jo norsk rett i fokus og vi i Norge var opptatt av om vi overheldt våre internasjonale avtaler på miljø. Før EU og EØS var det

« Om du først får eit direktiv for kvalitet på drikkevatn og så eit nytt direktiv om kvalitet på badevatn, er det dei same omgrepa som går igjen. » ikkje mange handhevingstraktatar. Men særleg etter at EU innførte overvakingsorgan, under EØS-avtala EFTA Surveillance Authority (ESA), har vi fått nokon utanfrå som kikkar oss i korta. Vurderinga av om vi gjennomfører desse direktiva i tråd med EØS-avtalen, og om vi gjer det på ein god og riktig måte, vil til sjuande og sist kunne avgjerast av EFTA-domstolen. Schütz og forskarkollegaene ved UiB har dei siste åra måtte tenke utanfor rammene av norsk lovverk i forskinga si. – Vi forskarar har vore nøydde til å følgje opp ved å sjå på norsk miljøregulering og kritisk vurdere typisk norske forskrifter. Utfordringa er at vi heile tida er eitt steg bak og må spørje oss om det er EU-rett som ligg bak bestemte regulativ eller om nye norske miljølover kan møte kritikk frå EU-systemet, sånn at vi til sjuande og sist kan få ein dom mot oss. Dette er det vårt ansvar som forskarar å ha innsikt i og oversikt over, meiner jussforskaren.

Heilskapleg forvalting av havområda

LOV OG RETT I NORDSJØEN: Norsk lov innan miljø og forvalting av naturressursar blir i stor grad påverka av avgjerder fatta av EU-domstolen. Illustrasjonsfotoet syner ein tysk fisketrålar i Nordsjøen utanfor kysten av Norge. FOTO: THOMAS RAUPACH/SAMFOTO/NTB SCANPIX

Likevel er dette inga uoverkommeleg oppgåve, ifølge Schütz, som peiker på at når først eit bestemt prinsipp er etablert i ein type lovverk, så følgjer liknande lovverk gjerne i same spor. – Hjulet blir ikkje funne opp på ny kvar gong. Om du først får eit direktiv for kvalitet på drikkevatn og så eit nytt direktiv om kvalitet på badevatn, så ser du at det er dei same omgrepa som går igjen. Det er mange trekk

2015

hu b r o.

TEMA

Nordsjøen

ein kan kjenne att og som gjer dette overskodeleg, forklarar ho. Mens forskarar i naturvitskapane er opptekne av å få oversikt over heilskapen i økosystema i Nordsjøen, er jussforskarane opptekne av å forske på rettslege verkemiddel for ei meir heilskapleg forvalting av havområda. – Tidlegare har ein til dømes regulert miljøgifter ved å sette grenser for utslepp, og ved å regulere kva stoff som er lov å bruke i produktframstilling. Ein skulle tru at det ville gje kontroll på miljøgiftene, men slik er det ikkje. Det er problem med å handheve reguleringane, det finst

« Jussen er normalt ikkje interessert i geografi. Nordsjøen er underlagt det same regelverket som Norskehavet og Barentshavet. »

Førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schütz, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. FOTO: EIVIND SENNESET

hu b ro.

2015

lekkasjar frå gamle deponi som ikkje kjem inn under nyare reguleringar eller miljøgifter kan bli spreidde ved ulykker som flom, seier Schütz og legg til: – Det finst dessutan land som ikkje regulerer slike utslepp, og deira miljø gifter kan hamna i norske farvatn. Eit nytt rettsleg grep er difor å setje rettslege krav til sjølve kvaliteten på naturmiljøet, slik vi kjenner det frå luftkvalitetskrava som Bergen stadig bryt på Danmarksplass.

Barentshavet. For ein jurist er det interessant at forvaltingsplanane er store prosessar som ikkje er nedfelt i lovverket, seier Sigrid Eskeland Schütz og legg til: – Vi forskar på miljørettslege prinsipp som ikkje er knytt til hav eller land. Dei rettslege problemstillingane vil i mange tilfelle være dei same. Spørsmålet er: Korleis skal ein best forvalte eit økosystem? Rettslig sett blir det eit spørsmål om å ha eit forvaltingsregime som gjev best mogleg rettsvern for økosystema i havet.

Korleis best forvalte eit økosystem? Schütz fortel at EU har laga eitt direktiv for ferskvatn og kystvatn – vassdirektivet – og eitt for havvatn. Her står nettopp rettslege krav til kvaliteten på vassmiljøet, både kva gjeld forureining og livet i vatnet, sentralt. Noreg er underlagt vassdirektivet gjennom EØS-avtalen, men har avvist havdirektivet med grunngjevinga at EØS-avtalen berre gjeld på territoriet, altså i hovudsak for landjorda. Likevel har norske styresmakter følgt trenden mot heilskapleg og økosystembasert forvalting ved å lage eigne forvaltingsplanar for norske havområde. – Både i Noreg og EU har ein altså gått frå å ha ulike sektorar som skal forvalte eigne ansvarsområde, utan heilt å ha oversikt over kva dei andre gjer, til ei utvikling mot overgripande styringsinstrument som regionale og nasjonale forvaltingsplanar. Her styrer ein mot å nå kvalitetskrava, anten dei er gjort til rettslege krav , som i EU, eller til miljømål, som i våre forvaltingsplanar, fortel ho. Samstundes peiker Schütz på at ho og dei andre jussforskarane ikkje tenker geografisk når dei vurderer lover og reguleringar innan miljørett. – Jussen er normalt ikkje interessert i geografi. Jussen i Finnmark er den same som i Oslo, og sameleis er Nordsjøen underlagt det same regelverket som Norskehavet og

F a kt a Miljøjuss • Forskargruppa for naturressurs-, miljø- og utviklingsrett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) blir leia av førsteamanuensis Sigrid Eskeland Schütz. • Gruppa består av forskarar med bakgrunn innan havrett, folkerett, kystsoneforvalting, miljørett og EU/EØS-rett. Det er også knytt ph.d.-kandidatar og masterstudentar til forskargruppa. • Gruppa har fått støtte frå Bergens Forskningsstiftelse (BFS) til eit internasjonaliseringsprogram i eigedomsrettforsking, i regi av professor Ernst Nordtveit, som òg er tidlegare leiar av forskargruppa. • Forskargruppa fekk òg støtte gjennom BKK-avtalen til eit prosjekt der problemstillinga var EU-retten sin påverknad på vassdirektivet. • Auka EU-regulering har gitt sterkare internasjonalt fokus på miljø og miljørett, noko som har gitt forskargruppa mange utfordringar, både med å følgje utviklinga i norsk lovverk og ta del i internasjonale forskarsamarbeid. • Gruppa har vore med i tverrfaglege forskingsprosjekt i Himalaya (HimaLines) og Uganda (The Matrix). • Les meir om forskargruppa: uib.no/fg/ressurs

BLI MED I UiB ALUMNI HAR DU STUDERT VED UNIVERSITETET I BERGEN? DÅ ER DU EIN AV VÅRE ALUMNER, OG DU ER FORTSATT EIN VIKTIG DEL AV UIB-FELLESSKAPET. GJENNOM UiB ALUMNI KAN DU HALDE KONTAKTEN OG FÅ SJANSEN TIL Å KOME ATTENDE TIL UNIVERSITETET.

DU VIL FÅ TILSENDT EIN MÅNADLEG E-POST MED FORSKINGSNYHEITER, INTERVJU MED KJENDE ALUMNAR OG INFORMASJON OM ARRANGEMENT VED UiB. DU VIL BLI INVITERT TIL FAGLEGE ARRANGEMENT OG DEN ÅRLEGE ALUMNUSDAGEN. ALLE TIDLEGARE UiB-STUDENTAR ER HJARTELEG VELKOMNE PÅ ALUMNUSDAGEN I DEN NYE UNIVERSITETSAULAEN OG PÅ STUDENTSENTERET 12. SEPTEMBER 2015. INTERESSERT? REGISTRER DEG PÅ ALUMNI.UiB.NO!

2015

hu b r o.

Fremtidens forskere

Katrine Vellesen Løken | Lynforskeren

Lynforskeren Hun var jenten som alltid var ferdig med matteboken i august. I dag er Katrine Vellesen Løken den yngste kvinnelige økonomiprofessoren i Norge.

Tekst

Kim

E. Andreassen

atrine Vellesen Løken ved Institutt for økonomi ble nylig Norges yngste kvinnelige økonomiprofessor i en alder av 31 år. Hun forteller at hun alltid har vært skoleflink og arbeidet hardt og med gode rutiner. Men drivkraften bak forskningen har vært et ønske om å utgjøre en forskjell. – Jeg håper at forskningen min har noe å si for utformingen av politikken, både i Norge og i utlandet, sier Vellesen Løken.

Forsker med politisk innvirkning Forskningen hennes har da også allerede hatt innvirkning på store politiske avgjørelser. I Nepal innfører myndighetene nå nye behandlingstiltak for tidligfødte barn, som veier under 1500 gram, takket være en

Katrine Vellesen Løken ved UiBs Institutt for økonomi er landets yngste kvinnelige professor i økonomi noen sinne. Hun fikk også Meltzerprisen 2014 for unge forskere. FOTO: KIM E. ANDREASSEN

hu b ro.

2015

artikkel hun fikk på trykk i verdens mest prestisjetunge økonomitidsskrift American Economic Review. Artikkelen er et resultat av forskningen hun utførte som gjesteforsker ved University of California, San Diego i 2011-2012. Sammen med kolleger studerte hun effekten av tidlig behandling av for tidligfødte barn og hvordan dette påvirket senere skoleprestasjoner. – Vi fant ut at barn under 1 500 gram, som fikk full behandling gjorde det vesentlig mye bedre på skolen enn de barna som lå like over vektgrensen og ikke fikk behandling, sier Vellesen Løken.

Pappapermen smitter En nylig publisert artikkel basert på hennes doktorgrad fra 2010 har vakt stor oppsikt og har fått folk til å endre syn på fødselspermisjon i Norge. Artikkelen omhandler lengden på fødselspermisjon og ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Political Economy. Vellesen Løken fant oppsiktsvekkende resultater ved å analysere alle fødselspermisjoner i Norge gjennom tidene. – Konklusjonen er at det er positivt og har store langsiktige konsekvenser for barnet at mor er hjemme de første seks månedene av barnets liv.

Utover de seks månedene har permisjon ingen effekt for barnet, ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Etter dette kan barnet like gjerne være sammen med far eller besteforeldre som med mor. Vellesen Løken forsker på store datasett som angår familieøkonomi, arbeidsliv og barns oppvekst. Hun har arbeidet mye med norsk fødsels permisjon. Blant annet har hun studert virkninger av pappapermreformen, som ble innført i 2003. I studien tok hun utgangspunkt i registerdata fra Statistisk sentralbyrå og en artikkel om dette ble også publisert iA merican Economic Review. – Pappapermisjonen smitter. På de arbeidsplassene hvor det fantes noen som tok permisjon, var det mye mer sannsynlig at kollegene også tok permisjon, enn på arbeidsplasser der fedre ikke tok ut fødselspermisjon, sier Vellesen Løken.

Når far sitter inne Nå har økonomiprofessoren mottatt syv millioner kroner gjennom Friproprogrammet til Norges forskningsråd for å studere hva som skjer med barn og familie når far havner i fengsel. – Dersom man havner i rettssalen, kan det være tilfeldig hvilke dommer man får. Siden noen dom-

« Det er langsiktig positivt for barnet at mor er hjemme de første seks månedene av barnets liv. »

mere er strengere enn andre betyr det i praksis at samme forbrytelser kan føre til ulik straff og lengde, sier Vellesen Løken og fortsetter: – Jeg skal studere hvordan variasjon i fengselsstraff påvirker barna til de innsatte. Økonomiprofessoren jobber ut fra en hypotese basert på tidligere forskning om to motsatte tendenser blant barn som har fedre som sitter i fengsel. – Enten går det ikke så bra med barna, fordi far er en viktig rollefigur. Eller så er det bra at far er borte, rett og slett fordi han er kriminell. Men det er ikke opplagt hvordan resultatene fra studien vil bli, forteller Vellesen Løken. Hun skal koble data fra domstolene med fengselsregistrene og se hvordan ulike domsavgjørelser for samme type forbrytelse rammer ulikt. I tillegg til barna, skal hun også forske på de sosiale konsekvensene for de som sitter inne og de som slipper ut av fengsel samt hvordan det går med familie, venner og kolleger av de innsatte.

– Jeg synes det er spennende å studere store datasett og økonomiske reformer tilbake i tid, og se hvordan disse har påvirket barna som voksne. Det viser seg at folks liv kan påvirkes mye av allerede fra barndommen. Økonomifaget omhandler således lang mer enn aksjer og finans. Dersom man er interessert i samfunnsøkonomi, anbefaler Vellesen Løken varmt å studere ved universitetet. – På universitetet får man et litt tettere forhold til andre fagfelt også, særlig til sosiologi.

– Jeg vet om mange som har stagnert fordi de føler at teksten aldri blir bra nok. Lær å si stopp og kom deg videre, selv om det går utover nøyaktigheten av og til, anbefaler Katrine Vellesen Løken, landets yngste kvinnelige professor i økonomi noen sinne.

Tenk resultater, ikke perfeksjon I løpet av sin karriere har Vellesen Løken publisert artikler i verdens fem mest prestisjefulle økonomitidsskrifter. Hun tror at oppskriften på sin egen suksess er å skrive fort og ikke være så redd for at alt skal være perfekt.

Nytt fag innen økonomisk forskning

FOTO: COLOURBOX

Familieøkonomi er et relativt nytt felt innen økonomifaget. Det startet på 1970-tallet og hadde en enorm popularitet på begynnelsen av 2000-tallet, etter at Nobelprisvinneren Gary Becker frontet faget. Fagfeltet er påvirket av andre disipliner, som sosiologi og medisin, og har fått en tverrfaglig natur. Vellesen Løken anbefaler andre å studere, forske og jobbe med samfunnsøkonomi, og ikke minst familieøkonomi.

2015

hu b r o.

UiB Globalt

WUN | Worldwide Universities Network

ALLERGI OG EPIDEMI: Professor Cecilie Svanes mener vi står foran en epidemi av allergi og astma. Nå skal et UiB-ledet forskningsprosjekt se på sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergi hos barn og familier i Norge, Estland og Sør-Afrika. FOTO: COLOURBOX

Kunsten å forebygge pandemier Hva er sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergier? Det er kjernen i et forskningsprosjekt som kan forhindre en fremtidig helsekatastrofe i den tredje verden. Tekst SVERRE OLE DRØNEN

år det gjelder allergier blir det forsket mye på hygiene og bakterielt mikrobiom. Det er derimot forsket lite på parasitter, forteller professor Cecilie Svanes ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen (UiB) om prosjektet hun er koordinator for. Ifølge Svanes har tyske forskere funnet antistoffer som antyder at 10

hu b ro.

2015

til 20 prosent av personene som deltok i studiene deres har gjennomgått parasittinfeksjoner. – Vi tror at det i vår del av verden er lite parasitter. Men ungene våre får jo småmakk, og det finnes fortsatt bendelorm, sier hun og fortsetter: – Parasitter er voldsomt utbredt i den fattige verden og lite i den rike verden. Mens parasittinfeksjon har

blitt mer sjelden hos oss har allergi blitt mer vanlig.

Kan bli verre enn ebola Prosjektet Svanes leder heter Hel minths and allergy in South Africa and Northern Europe. Helminths er sykdommer forårsaket av parasittiske makker. Svanes mener det haster med å få forsket på dette.

« I den vestlige verden har vi sett en voldsom bølge, nærmest en epidemi, av astma og allergi. » – I den vestlige verden har vi sett en voldsom bølge, nærmest en epidemi, av astma og allergi. Nå ser vi en økning i den fattige verden. Det kan bli en katastrofe, sier UiB-forskeren og fortsetter: – Ebola er en bagatell i forhold til dette. Det ville være en katastrofe hvis 20 prosent av barn i et utviklingsland skulle få astma. Hun peker på middelinntektslandet Estland, hvor man har registrert en voldsom økning i tilfeller av astma/allergi, og mener at dette fort kan bli en realitet i andre land som opplever økonomisk vekst. – Det er helt nødvendig å forstå hvorfor allergi har økt hos oss og prøve å forhindre at noe tilsvarende skjer i den fattige verden. Selv om det er blitt forsket på astma og allergi i over 30 år har vi fortsatt ikke en løsning på denne helseutfordringen, forklarer hun. Foruten UiB-forskeren er professor William Horsnell ved University of Cape Town og professor John Holloway ved University of Southampton sentrale forskere i et prosjekt som bl.a. dekker Norge, Estland, Sør-Afrika og Storbritannia. Prosjektet har mottatt såkornmidler fra Worldwide Universities Network (WUN) [se FAKTA].

Samler informasjon fra ulike land Svanes og kollegene har allerede i flere år samlet informasjon for å se på sammenhengen mellom parasittinfeksjoner og allergier. – Parasitter gir oss nemlig mulighet til å utvikle immunsystemet vårt og kan gi oss svar på hvordan allergier utvikles. Det er nettopp det vi skal forske på i dette prosjektet.

I Bergen og den estiske byen Tartu har man samlet slik informasjon fra to generasjoner, mens man i sørafrikanske Cape Town har tatt tilsvarende prøver av barn. Ifølge Svanes har man allerede gjort noen interessante observasjoner, spesielt gjelder dette forskningen Horsnell og andre har gjort i Afrika. – Barna til mødre som får antiparasittbehandling får mer allergi, avhengig av hvilke parasitter det gjelder. I musemodeller har Horsnell vist at hvis moren blir infisert før svangerskap, så påvirker det allergi hos avkom. For å se på slike sammenhenger vil vi undersøke dette på tvers av generasjoner og studere ulikheter mellom forskjellige land, forklarer Svanes. Hun håper at dette parasitt- og allergiforskningsprosjektet vil være et steg på veien for å finne svaret på selvmotsigelser som har oppstått i forholdet mellom behandling av parasittinfeksjoner og fremveksten av allergier og astma. – Det er et paradoks at det å behandle parasittinfeksjoner hos gravide mødre kan gi flere allergier hos barnet, sier hun og fortsetter: – Spørsmålet er hva som er verst av parasitter og allergier. Mange parasittinfeksjoner i den tredje verden er alvorlige. Samtidig er det viktig for folkehelsen at medisiner ikke bidrar til allergiøkning. Svanes mener at målet må være å behandle parasittinfeksjonene, men samtidig utvikle medisiner basert på parasittimmunologi og som kan fungere som en slags vaksine mot allergi.

Det ene er å foreta immunologiske målinger av blodprøver i Cape Town av blodprøver fra Norge, Estland og Sør-Afrika. Det andre er å skape en plattform for å søke penger sammen til et større fremtidig prosjekt. Det tredje pengene skal brukes til er å styrke kommunikasjonen mellom forskerne ved de samarbeidende universitetene, sier hun og nevner at unge forskere på denne måten kan besøke kolleger ved de andre universitetene i prosjektet. F a kt a WUN • Prosjektet til Cecilie Svanes har fått støtte fra paraplyorganisasjonen Worldwide Universities Network (WUN), der UiB er medlem. • Består av 18 ledende universiteter fra hele verden. • WUN deler hvert år ut såkornmidler til forskere ved medlemsuniversitetene. • WUN har fire globale hovedsatsningsområder for disse såkornmidlene: Responding to Climate Change, Public Health, Understanding Cultures og Global Higher Education and Research. • Såkornmidlene fra WUN tilgodeser ambisiøse forskningsprosjekter der midlene skal gi startkapital med et mål om å hente inn større forskningsmidler i fremtiden, for eksempel fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). • Les mer om WUN: wun.ac.uk • Les mer om Senter for internasjonal helse: uib.no/cih

Styrker internasjonalt samarbeid Støtten fra WUN skal bidra til å bygge et større internasjonalt forskningssamarbeid. – Vi har allerede fått flere millioner i tilskudd fra ulike kilder og WUN-midlene skal brukes til tre ting.

Professor Cecilie Svanes, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen. FOTO: EIVIND SENNESET

2015

hu b r o.

UiB Lokalt

Griegakademiet | Geirr Tveitts musikk

Redningsaksjon for Geirr Tveitts musikk Han er blitt kalt den mest fargerike musikkskaperen i sin generasjon. Nå skal det lages en samlet verkoversikt over Geirr Tveitts komposisjoner.

Tekst

Silje

Stavrum Norevik

eirr Tveitt var en markant komponist i norsk musikkhistorie fra midten av 1930-tallet. Han skrev innenfor mange sjangre som kunstmusikk, korpsmusikk og folkelig musikk. Mye av musikken hans har en dåm av nasjonal tone, men han hevdet selv at han ville ha et brudd med nasjonalromantikken, sier professor Arvid Vollsnes. For mange av oss er Tveitt kanskje mest kjent som melodiskaperen bak «Vi skal ikkje sove bort sumarnatta» med tekst av Aslaug Låstad Lygre, eller «Fløytelåt» med tekst av Jakob Sande. Komponisten fra Kvam i Hordaland fikk sin utdannelse i Leipzig,

Wien og Paris, men slo seg siden ned på slektsgården i Hardanger. Han komponerte store konserter og symfoniske verker, balletter og operaer. Men han skrev også vare små sanger og viser som er blitt folkeeie, og han samlet folkemusikk fra Hardanger. – Tveitt var særlig opptatt av det autentiske, det «opprinnelige» som har røtter i fortiden. Han ønsket å skape en ny musikkteori bygget på skalaer fra den gamle folkemusikken. Og disse skalaene, som egentlig er felleseuropeiske, ga han nye, norrøne navn. Samtidig drar han inn mange stiltrekk fra det franske på en veldig musikalsk og sjarmerende måte – og også det kaller han norsk, sier Vollsnes.

Gården brant

Stipendiat Audun Sannes Jonassen, Griegakademiet, UiB. FOTO: privat 34

hu b ro.

2015

Til nå har det aldri vært laget en fullstendig verkoversikt for Tveitts musikk. Det gjøres nå av musikkviter Audun Sannes Jonassen, ph.d.-stipendiat ved Senter for Griegforskning. Oppgaven beskrives som et møysommelig detektivarbeid og vanskelig-

gjøres av en tragisk hendelse i 1970. Da brant nemlig våningshuset på gården i Hardanger ned. Mange av komposisjonene gikk tapt. – Mitt arbeid er å diskutere og analysere deler av den møysommelige veien fra komponistens idé og til et klingende musikkverk. Tradisjonelt vil en komponist skrive ned et verk i en form for notasjon. Brorparten av musikknoter er i et internasjonalt felles symbolsett som så tolkes av musikere og blir klingende lyd for oss. Men notasjonen har utviklet og endret seg over tid. Når vi tar fatt i et verk av Tveitt for å få det fremført igjen, må vi finne alle mulige kilder til notene, manuskripter, avskrifter, individuelle stemmer, trykte versjoner. I tillegg må vi få fatt i alt som ligger rundt notene, intervjuer, brev, programkommentarer, beretninger og opptak. Kunnskaper om tidens estetikk, historie og fremføringspraksis er også et fundament for analysen, sier forskeren. Også i masteroppgaven sin om Hardingfelekonsert nr. 2, «Tri

F a kt a Geir Tveitt-prosjektet • Geirr Tveitt (1908–1981), født i Kvam, norsk komponist og pianist. Utdannet i Leipzig, Wien og Paris. Etter noen års virksomhet som pedagog og musikkanmelder i Oslo slo han seg i 1941 ned på slektsgården i Hardanger. • Opptrådte siden som pianist og dirigent med egne verker i Norge, i de fleste europeiske land og i USA. • Det nasjonale musikkarvprosjektet har som formål å sikre at notematerialet til den klassiske norske musikken tas vare på, slik at den kan spilles av orkestre, ensembler og enkeltmusikere. • Pilotprosjektet om Geirr Tveitt inngår i dette, og er et samarbeid mellom Griegakademiet – Institutt for musikk, Arne Bjørndals Samling og Senter for Griegforskning, alle UiB. • Les mer om Geir Tveitt-prosjektet: link.uib.no/geirrtveitt

LEVDE FOR MUSIKKEN: Komponisten Geirr Tveitt med en langeleik på gården sin i Norheimsund. FOTO: Sverre A. Børretzen/ntb Scanpix

fjordar», støtte Jonassen på utfordringer. Da viste det seg nemlig at partituret fra uroppførelsen i Belgia ikke kunne være riktig i forhold til opptaket. Bare noen uker senere ble verket oppført i Harmonien i Bergen med Sigbjørn Bernhoft Osa som solist. Radiopptaket og de håndskrevne stemmene fra orkestret viste at det allerede ved en annen oppføring var foretatt både klipp og utvidelser. Slike endringer fortsatte utover så lenge Tveitt levde. – Så jeg satt da med et stort tilfang av kilder, partiturer, stemmer og

opptak som måtte gjennomlyttes, transkriberes og vurderes.

Fargerik personlighet Forskningsprosjektet konsentrer seg mest om kildeproblematikk og noteutgaver, og mindre om de menneskelige og biografiske aspektene ved Tveitts historie. Det har vært strid om Tveitts tilslutning til nazismen. I andre halvdel av tredveårene hørte Tveitt til kretsen rundt det nasjonalsosialistiske tidsskriftet Ragnarok, men han var aldri medlem av NS. Stipendiat Jonassen tilbakeviser at

det skulle være bånd mellom Tveitt og nazismen. – Man finner i alle fall ikke spor av det i musikken hans. Han hadde en fascinasjon for norrøn mytologi og kom i kontakt med suspekte personer. Men samtidig skrev han også verket «Dei døde» som hyllest til fem ulike nordmenn som døde i sjøslag etter trefninger i Hardanger, sier Jonassen. – Han var vel mer av en drømmer og romantiker som lette etter «folkesjela» i det forgagne. I denne perioden på 30-tallet søkte han derfor sine emner og historier i den norrøne storhetstiden, legger Vollsnes til. – Hva ønsker dere å oppnå med prosjektet? – Dette er en del av en større redningsaksjon for Geirr Tveitts musikk. Jeg har ferdigstilt et titall partiturer, og andre har klart å rekonstruere for eksempel hele klaverkonserter stort sett ut fra mangelfulle noter og radioopptak. Det store nasjonale prosjektet Norsk musikkarv skal ha et ansvar for notearven, og der fortsetter arbeidet også med Tveitt.

2015

hu b r o.

UiB Utdanning

Centre for Cancer Biomarkers | Morgendagens kreftforskere

DET RETTE VALGET: Hvordan ta viktige beslutninger i et landskap av usikkerhet og risiko? Professor Roger Strand trener fremtidens forskere i å tenke kritisk om egne avgjørelser.

Med livet i hendene Et nytt kurs på Centre for Cancer Biomarkers skal hjelpe unge kreftforskere til å gjøre gode valg i spørsmål om liv og død. Tekst

Silje

Stavrum Norevik

foto Thor

a oss tenke at vi har en mann mellom 40 og 49 år som røyker. La oss si at en av ti i denne befolkningsgruppen risikerer alvorlig hjerteatakk. Hvordan vil du fortelle ham om dette uten å bruke ord som risiko og usikkerhet? Professor Roger Strand fra Senter for Vitenskapsteori ved UiB stiller spørsmålet til 14 ph.d.-kandidater. Kurset «Cancer research: Ethical, economic and social aspects» skal sette kreftforskingen inn i en større sammenheng. Målet er å få studen-

hu b ro.

2015

Brødreskift

tene til å reflektere over viktige dilemmaer som de står overfor hver dag: Hvilken behandling skal jeg gi til en pasient? Hvilke forskningsspørsmål bør prioriteres?

Liv eller død – Disse spørsmålene kan bety liv eller død for den enkelte pasient. Samtidig er det nesten ikke rom for å diskutere slike spørsmål ellers i utdanningen, forklarer postdoktor Anne Blanchard fra Senter for vitenskapsteori.

Hun leder kurset sammen med Roger Strand og professor John Cairns fra London School of Hygiene and Tropical Medicine. Kurset skal gi den enkelte ph.d.kandidat muligheten til å reflektere over etiske, økonomiske og sosiale sider ved egen forskning og legepraksis. – Et eksempel på sosiale, etiske og øknomiske spørsmål som vi drøfter, er bruken av dyre kreftmedisiner. Skal man få behandling for enhver pris? Hvordan skal vi bestemme hvem som skal få den dyre medi-

sinen, og hvem som ikke får den? Hvordan velger man mellom de ulike medisinene, spør Blanchard. Innen kreftomsorg kan livsforlengende behandling tidvis gi muligheten til å avslutte livet på en god måte og ta skikkelig farvel. På kurset diskuterer forskerne om dette er en god måte å bruke helsekroner på hvis man i stedet kunne brukt disse pengene på for eksempel yngre pasienter. – Pengene kunne jo også ha blitt brukt på helse i andre land eller på andre samfunnsområder som utdanning. Det er viktig å ha en bred offentlig debatt om norske prioriteringer, og det er også viktig å sette dem inn i en internasjonal kontekst, sier Anne Blanchard.

Morgendagens beslutningstakere Blant deltakerne er Martha Rolland Jacobsen og Karen Klepsland Mauland. – Det er kjekt med et avbrekk fra den vanlige forskerhverdagen. Her løfter vi blikket, og det er interessant å diskutere hva som er riktig bruk av helsekroner. Som kliniker er det også verdt å tenke over at det som er rett for én pasient, nødvendigvis ikke er rett for en annen. Dette er noe vi tar med oss videre, sier de to unge forskerne. Kursansvarlig Roger Strand sier det slik: – Dette er morgendagens beslutningstakere. De kommer til å være høyt oppe i systemet i fremtiden. Da er det viktig å gi dem en teoretisk plattform for de avgjørelsene de skal ta.

« Når forskere innen medisin forsøker å overføre resultatene fra enkle mus til komplekse menneskekropper, mislykkes de ofte. » mennesker. Hvordan kan vi da takle denne kompleksiteten i medisinsk forskning, spør Blanchard. En måte å gjøre det på, og som ofte blir gjort i medisinsk forskning, er å bruke mus i laboratoriet. Men disse er brukt for å teste spesielle hypoteser og er utstyrt med enkle immunsystem. – Når forskere innen medisin forsøker å overføre resultatene fra enkle mus til komplekse menneskekropper, mislykkes de derfor ofte. Når det gjelder kreftmarkører for eksempel, er det bare én prosent av markørene som når klinisk praksis. Derfor stiller vi også studentene spørsmålet: er det god bruk av offentlige midler å forske på kreftmarkører, forklarer Blanchard.

Kreft og krigsretorikk Kurset skal øve opp studentenes kritiske sans og trigge refleksjonen over egen virksomhet. Da handler det også om retorikk og språk.

– Språkbruken om kreft tar utgangspunkt i at det er en veldig urettferdig og skremmende sykdom, og ofte hører vi fraser som «hun tapte kampen mot kreften». En Times M agazine-forside om handlet «ammunisjonen mot kreft», og med medikamentene presentert som pistolkuler. Men er det virkelig å tape en kamp? Ordvalget kan gi pasientene en følelse av skyld. Men livet er jo noe vi ikke fullt og helt har kontroll over, sier Blanchard. F a kt a Centre for Cancer Biomarkers • Forskningssenter som åpnet i mai 2013. • Senterleder er professor Lars A. Akslen. • Ett av fire nasjonale Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiB. SFF-ordningen blir administrert av Norges forskningsråd. • Ett av to norske SFF innen kreftforskning. Det andre er Senter for kreftbiomedisin ved Universitetet i Oslo. • Senteret jobber for å identifisere, validere og ta i bruk nye kreftmarkører for å øke den biologiske forståelsen av kreft, sikre tidlig diagnose av aggressive former for kreft og gi bedre og mer målrettet behandling. • Senteret består av forskere fra en rekke kreftforskningsgrupper ved UiB: Klinisk institutt 1, Institutt for biomedisin og Klinisk institutt 2. • Blant senterets samarbeidspartnere er Harvard University i USA og Karolinska Institutet i Sverige. • Mer informasjon om senteret: uib.no/ccbio

Ingenting er sikkert Medisin tenkes ofte på som eksakt vitenskap, men kurset tar også for seg usikkerheten og kompleksiteten i faget. – Med utviklingen innen medisin og teknologi, har vi lett for å tenke at vi vet alt om kroppen. Men kroppen er et intrikat system. Hver kreftsvulst er forskjellig og kan derfor opptre ulikt hos to ulike personer. Det er heller ikke alltid at bestemte medisiner fungerer på samme måte hos ulike

KNALLHARDE PRIORITERINGER: – Hvem skal få de dyreste kreftmedisinene? Dette er ett av spørsmålene ph.d.-kandidatene Kristi Krüger og Karen Mauland må ta stilling til på kurset.

2015

hu b r o.

HUBROKRONIKKen

Marianne Brattås, ph.d.-kandidat i miljøtoksikologi, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen

Ein giftfri lunsj, takk! Matpapiret og drikkeflaska, kaffikoppen og muffinsforma har ein ting til felles: Dei inneheld miljøgifter som lek inn i kroppen din.

var einaste dag får med det i oss. Uønska kjemikalier. Kvar einaste dag i små dosar. Og kvifor det? Fordi regelverket er som det er. Ikkje slik det burde vera. No tenker du kanskje på dei store utsleppa, biltrafikk og giftlok over Bergen sentrum. Nei, kvardagskjemikalia. Dei som er kring oss og som me er utsett for kvar dag. Frå matpapiret. Frå kaffikoppen. Frå drikkeflaska. Matpakke. Finst det noko norskare enn matpakke til lunsj? Sunt er det og, ikkje sant? Både skuleborn og arbeidstakarar et mat pakka tidleg om morgonen. Matpakke – eit omgrep alle veit kva tyder. Skiver med pålegg. Brunost. Kvitost og skinke. Leverpostei. Pakka i matpapir. Ved sida av drikk me gjerne vatn. I plastflaske. Noreg er gjennom EØS-avtala pålagt å følgje det europeiske kjemikalieregelverket REACH. Dette set krav til registrering, vurdering, godkjenning og ikkje minst avgrensa bruk av eksisterande kjemikalier så vel som nye som kjem til. I Noreg er Miljødirektoratet ansvarleg nasjonalt organ og jobbar for reduksjon og hindra spreiing av kjemikalier. Mattilsynet har det spesialiserte ansvaret for

hu b ro.

2015

kjemikalier i kosmetikk og matemballasje i tillegg til plantevernmiddel. NRK1 sat i programserien «Vår kjemiske hverdag» fokus på nettopp dette. Dei uønska kjemikalia kring oss. Dei me er utsett for

« Giftstoffa blir frakta rundt i kroppen med blodet til passande feittvev. Og der blir dei. » utan å tenka over det. Ei av kjemikaliegruppene som har skadelege effektar på miljø og menneske, er perfluorerte sambindingar og då spesielt verstingstoffet PFOA (eller perflurorert karboksylsyre). PFOA har som dei andre perfluorerte sambindingane, den eigenskapen at det fråstøyter vatn og feitt. Ein eigenskap som har ført til at dei har vorte nytta i mellom anna impregneringsmiddel, klede, reingjeringsmiddel og skismurning. PFOA er tungt nedbrytbare og feittløyselege og difor vert dei lagra i feittvev i kroppen. PFOA har i lang tid synt

seg å ha uønska effektar på dyr og fisk i modellstudiar. Og på menneske. Ei dansk studie frå 2012 viser at det er sannsynleg samanheng mellom PFOA-nivå i blod og overvekt. Andre studier har vist samanheng med Pfoa-nivå og auka kolesterol, ulcerøs kolitt og stoffskiftesjukdomar. Tilbake til matpakka di. Det er så enkelt med mat pakka i papir. Og deretter ein kopp kaffi og ein muffins frå kiosken på hjørnet etter maten. Når me er ferdig å eta og drikka, er det berre å kasta det. I bosset. Ingenting som må takast med heim og vaskast. Eller som vert attgløymd i veska eller sekken og som fleire veker seinare inneheld ei eiga mikrobiologisk verd. Skivene klistrar seg ikkje fast til papiret. Dei blir samantrykt, ja, men pålegget ligg stort sett på plass. Og muffinsen er berre å løfta rett ut av papirforma. Har du tenkt over kvifor matpapiret og muffinsforma har denne eigenskapen? Eller korleis ein kopp laga av papir kan halda på kaffien? Matpapiret inneheld PFOA for at ikkje mat og pålegg skal klistra seg fast i papiret. Kaffikoppen din i papir inneheld PFOA for at ikkje kaffien skal leka ut medan du drikk.

FARLIG HVERDAGSMAT: Kronikkforfattar Marianne Brattås forskar på miljøgifter i torskefisken lake (Lota lota) frå Mjøsa. Det er særleg såkalla bromerte flammehemmarar i desse fiskane Brattås ser på. Stoffa finst mellom anna i elektronikk, i tekstilar og i isopor. FOTO: KATRINE NORDLI/AFTENPOSTEN/NTB scanpix

Frå 1. juni 2014 vart det forbode å produsera, importera, eksportera og omsetja forbruksprodukt og tekstil som inneheld PFOA. Derimot er det framleis lov å nytta det i matemballasjen. Det er eit paradoks at regntøy som innheld PFOA er forbode å kjøpa medan me kan pakka maten i pair som er dekka med PFOA. Men korleis får me dette i oss då? Sit det ikkje fast på papiret?

kroppen over tid sakte men sikkert bryta ned og skilja ut det som er lagra der i dag. No har eg presentert nokre få kvardagssituasjonar kor me vert utsett for uønska og farlege kjemikalier. Alt er farleg berre dosen er høg nok. Men kjemikaliar kan vera vel så farlege når me får dei i oss små dosar over lang, lang tid. Og dei effektane som blandingar av mange kjemikalier har,

har me mogleiken til å ta val, endra vanar og stilla krav til produsentar og styresmaktene. Det aller enklaste er å bytta ut eingongsprodukta med fleirgongsprodukt. Glas og rustfritt stål er gode alternativ til matpapir og eingongskoppar av papir. Er du som meg glad i god kaffi, så vil du uansett ikkje drikka i papirkopp. Ein god kaffi i ein glaskopp med silikontrekk for ikkje å

Kvar gong du nyttar produkt som er sett inn med perfluorerte sambindingar, så vil nokre av desse sambindingane forlata produktet og verta med inn i kroppen din. Fordi dei er vanskeleg å bryta ned samstundes som dei er feittløyselege, så vert dei lagra i feittvevet ditt. Kort fortalt så er PFOA (og andre såkalla persistente organiske miljøgifter) ikkje vassløyselege. Dermed kan dei ikkje skiljast ut via urinen når du er på do og tisser. Dei er tungt nedbrytbare og enzyma i leveren som omdannar framandstoff og gjer dei klare for å skiljast ut av kroppen, kan ikkje omdanna desse slik at dei vert meir vassløyselege. Framandstoffa blir difor frakta rundt i kroppen med blodet til passande feittvev. Og der blir dei. Dersom tilgongen til PFOA vert redusert eller fjerna, så vil

coctaileffekten, er enno ikkje fullt forstått. Konsekvensane av lavdose, langtidseksponering tek òg lang tid å få full kjennskap til. Dei største konsekvensane kjem gjerne for borna og ikkje for foreldra som vart eksponert. Dei fyrste vekene i fosterutviklinga saman med utviklinga av hjernen, er dei periodane kor fosteret er mest mottakeleg for farlege kjemikalier. Me veit alle kva som kan skje dersom mor tek thalidomid mot svangerskapskvalme. Derimot veit me ikkje kva som kan skje når mor (og far) får i seg uønska kjemikalier som perflurorert karboksylsyre. Både eg og du kan ta enkle grep for å redusera kva me vert utsett for. For å vera i stand til det, må me ha kunnskap. Kunnskap er makt! Fyrst når me har kunnskap

brenna seg – supert på veg til jobb. Og ved å bytta ut eingongsprodukta slår du fleire miljøfluger i ein smekk. Det blir jo sjølvsagt mindre avfall. Eit anna alternativ er å nytta svanemerka produkt. Svanemerket set krav til heile livssyklusen til produktet – frå produksjon og miljøet til arbeidarane til det endar opp som avfall. Forbrukarkrafta må heller ikkje undervurderast. Det var eit felles, internasjonalt opprør mot bisfenol A (BpA) som fekk fasa dette ut av mellom anna spebornsprodukta. Det aller beste er å setja krav! Krav til styresmaktene og Mattilsynet om at forbodet mot PFOA skal utvidast til å inkludera matemballasje.

2015

hu b r o.

Hubroboka

Child Welfare Systems and Migrant Children – A Cross Country Study of Policies and Practices Marit Skivenes, Ravinder Barn, Katrin Križ og Tarja Pösö (red.) (Oxford University Press, 2015)

Innvandrarbarn er berre barn Kva grep tek myndigheitene når dei skal instruera barnevernet i møtet med innvandrarbarn? Tekst Jens Helleland Ådnanes

igrantbarn er ofte meir utsette og sårbare enn andre barn, fordi dei bur i familiar med større sosiale og økonomiske utfordringar enn andre barnefamiliar. Både barn og familiar kan også ha opplevd store påkjenningar som gjer at dei har både psykiske og fysiske hjelpebehov. Boka Child Welfare Systems and Migrant Children har undersøkt kvar, kvifor og i kva grad innvandrarbarn er representerte i barnevernsystema i elleve ulike land: Noreg, Australia/New Zealand, Belgia, England, Estland, Canada, Finland, Italia, Tyskland, Spania og USA. I arbeidet med boka gjennomførte forskarane ei spørjeundersøkjing der kring 900 barnevernsarbeidarar frå ni av dei elleve landa deltok. Professor Marit Skivenes ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitskap ved Universitetet i Bergen (UiB) er ein av redaktørane og medforfattarane av boka. – Ein skulle tru at barnevernssystema i desse landa burde vera spesielt opptekne av korleis dei skal møta og handtera barn med innvandringsbakgrunn, seier Skivenes. Slik er det derimot ikkje, viser undersøkjingane som kjem fram i boka. Det finst få eller ingen offisielle retningslinjer

hu b ro.

2015

eller policyanvisingar for korleis barnevernet skal møta innvandrarbarn. Det gjeld alle dei 11 landa. Kapittelet om Noreg skildrar eit system der alle barn som er i faresonen, på grunn av forhold i heimen eller andre grunnar, skal bli mottekne på lik måte. Barn i faresonene dreier seg om barn som ikkje får dekka grunnleggjande behov som mat, husly og omsorg frå foreldre. Behova til migrantbarn er derimot ikkje særskilt nevnt frå myndigheitene si side. – I dei elleve landa er det jamnt over lite merksemd på korleis ein skal møta innvandrarbarn, sjølv om systema og landa har svært ulike erfaringar med migrasjon og innvandring. På praksisnivå er det heller ikkje utvikla særlig med skreddersydde tenester til migrantbarn og deira familiar. Vi ser at barnevernsarbeidarane etterspør meir utdanning og kompetanse på dette feltet, seier Skivenes. Praksisen er ofte lik mellom land, noko som overraska Skivenes. I eit døme har ein spurt representantar frå barnevernet korleis dei ville respondera i ei sak der eit innvandrarbarn levde i stor fattigdom. Ville ein gripa inn og ta barnet frå foreldra, eller ville ein hjelpa foreldra til å beholde barnet?

– I alle landa var det svært få som ville ta barnet frå foreldre, og dei aller fleste ville gi omfattende hjelp til foreldra slik som pengar, bustad og arbeid. Det er i og for seg positivt, seier Skivenes. Skivenes meiner boka er aktuell, både i Noreg og resten av verda, grunna auka migrasjon, flyktningestraumar og andre effektar av globaliseringa. Boka gir ei grundig skildring av politikk og praksis i elleve land, og argumenterer for eit globalt barnevernssystem. Skivenes trur myndigheiter kan læra mykje av boka. I tillegg meiner ho det vil vera ei viktig bok for studentar. – Både metodikken og den samanliknbare kunnskapen om ulike system er nyttig, meiner Skivenes.

Forskaravhøyret FOTO: EIVIND SENNESET

Namn: Håvard Haarstad Alder: 36 Yrke: Samfunnsgeograf Innkalla til avhøyr: For å forklara kvifor tilflytting til byane er bra for klimaet Avhøyrt av: Jens Helleland Ådnanes

Du er meir enn gjennomsnittleg oppteken av klima og byar. Kvifor det? – Det er litt tilfeldig, det er mange ting som er viktige å forska på. Men drivkrafta har vore at eg vil forska på noko som er samfunnsrelevant og viktig. Byplanleggjng er klimapolitikk. Bystrukturar legg føresetningar for korleis vi beveger oss i ein by. Måten ein byggjer byar på har mykje å seia for korleis ein brukar energi. Du er opptatt av noko du kaller 10minutters-byen. Kva er det? – Hovudargumentet er at ein med korte avstander slår fleire floger i ein smekk. I ein 10-minutters-by legg ein funksjonar innanfor nodar eller mindre område. Der kan folk jobba, bu og handla. Når ein kombinerer desse funksjonane innanfor eit område, vil det verta mindre trafikk og mindre utslepp. Folka vil sleppa unna tidsklemma. Ein må gjera det lettare for bybuarane å ta dei rette vala. Ein klimavenleg by er ein god by. Vil ikkje kostnadane ved ei slik omleggjing verta store? – Det vert heile tida lagt nye planar for korleis byene skal vera, og investeringar kjem uansett. Då vil det verta billegare om ein planlegg ein meir klimavenleg by no enn om ein ventar. Det er og store kostnadar

ved alternativet, nemlig klimaendringar, bilkøar og lang reisevei. Beijing er ein av verdas tettaste befolka byar, men med store problem med luftforureining. Er det verkeleg slik at ein tett og urban måte å bu på er meir miljøvenleg? – Ja, byar er meir miljøvenlege om ein tenkjer på at alle skal bu ein stad og transporterast til arbeidsstaden sin. Det er mindre energikrevjande om folk bur meir kompakt. Om folk i Beijing skulle hatt einebustad og stor hage hadde det vore verre enn det er i dag, og utstrekninga av byen hadde vorte mykje større en det han alt er. Forureininga hadde kanskje vore mindre synleg, men det hadde vore meir av ho. Er ein miljøsyndar om ein bur i ei grend? Det er vanskeleg å forstå at Hardanger er meir skadeleg for miljøet enn Hamburg. – Om du bur i ei grend og har ein økologisk hage og kort veg til jobb syndar du ikkje mot miljøet. Men rekneskapen vert straks mykje verre om du bur i eit stort og energikrevjande hus med stor hage og må ta bilen til jobb hver dag. Skal folk som bur i grender og grisgrendte strok måtta flytta til byen, då?

– Nei, dei som vil bu der må berre fortsetja å gjera det. Det er ikkje naudsynt å tvinga nokon til byane. Det er alt eit voldsomt press med flytting til byane som det er, både i Noreg og globalt. Mange vil bu i byar. Då vert planleggjing og tilrettelegging på mest mogeleg miljøvenleg måte det viktige. Ja, kvifor vil alle til byen og sentrum? – Det er det litt ulike svar på. Vi har til dømes det vi kallar Bright Lights-syndromet, som i dag kanskje er mest tydeleg i ut viklingsland. Det er det forlokkande med byane, at ein skal kunna skapa seg ei framtid der, som ein ikkje finn på landsbygda. Då er det ofte meir eit håp om ei betre framtid enn eit kalkulert reknestykke som gjer at ein tek eit slikt val. Elles spelar folkevekst og industrialisering og effektivisering av jordbruket inn, at det ikkje lenger er nok jobbar der ein kjem frå. I Noreg er det meir vanleg å utdanna seg, og då er det oftast i byane ein kan få jobb. Vi flyttar på oss i mykje høgare grad enn før.

2015

hu b r o.

fotoessay

Universitetsmuseet | Flytting

hu b ro.

2015

Den store ville flyttesjauen Dyremuseet på Nygårdshøyden er hjem til over én million gjenstander, og nå må alle sammen ut. Oppussingen av Naturhistorisk museum ble satt i gang etter at Riksrevisjonen påpekte de dårlige forholdene i bygningen. Etter snart 150 år med skadelige klima- og lysforhold blir det snart en ny vår for giraffen og resten av de uvurderlige skattene i museet. Gjenåpningen er planlagt til 2018. Tekst

Wa lt e r

N . W e h u s foto EI V IND SENNESE T

2015

hu b r o.

fotoessay

Universitetsmuseet | Flytting

USKADELIG HJORT: Hjorten har fått beskyttelse på det tolvtakkede geviret. Opprinnelig kom den fra Holmdal i Sunnfjord en gang før 1904, da museet kjøpte den for 15 kroner.

ELEFANT PÅ BOKS: Alle dyrene som blir flyttet fra museet blir fotografert, dokumentert og fryst ned i en uke på minus førti grader celsius. Slik sikrer en at ingen skadedyr blir med på lasset inn i de nye magasinene, hvor dyrene skal vente på det nye museet. Den afrikanske savanneelefanten kom til museet en gang før 1931, og ifølge museets gamle skrifter skal det ha vært et omfattende arbeid å «remontere» den. Takket være en skånsom flytteprosess er det et arbeid som ikke må gjøres igjen.

hu b ro.

2015

PELS FRA PARIS: Det stolte løveparet kom til Bergen fra Paris i 1889, hvor de samme år hadde fått gullmedalje på verdensutstillingen. Museet byttet til seg løvene fra den franske naturaliehandleren E. Deyrolle, og de ble satt til å vokte inngangen til zoologisk avdeling.

FREDET MUSEUM: Bergenserne elsker museet sitt, og mye vil være gjenkjennelig også etter rehabiliteringen. Mange av utstillingene og montrene er til og med blitt fredet. PEGASUS: Museet skaffet seg lofothesten fra landbruks skolebestyrer Nilsen i Bodø i 1899. Arten døde ut før andre verdenskrig.

2015

hu b r o.

i mosen

HELSE I KVAR SPYTTDRÅPE Alle har det, men ein tenkjer sjeldan over at det er der. Kva er eigentleg spytt? Og kva skal vi med det seige slimet i munnen?

Tekst

Jens

pytt, eller saliva som det heiter på fagspråk, er noko alle har og alle treng. Meir enn 99 prosent av spyttet er vatn, resten er protein, elektrolyttar og ensym. I tillegg er det celler, bakteriar og matrestar i spyttet. Og saliva er heilt naudsynt for at kroppen og munnen vår skal fungera, seier Ileana Mihaela Cuida Marthinussen, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen. Korleis vert spyttet produsert? – Det er ein komplisert prosess. Enklare sagt vert spyttet laga i spyttkjertlar, det er tre store og mange små kjertlar i heile munnen. Spytt frå forskjellige kjertlar har ein litt ulik samansetning og speler forskjellige rollar.

hu b ro.

Helleland Ådnanes illustrasjon TINI MALITIUS

2015

Kva rollar speler spyttet, då? Kva er det godt for? – Det er heilt naudsynt med spytt for at munnen skal fungera. For det første både fuktar og reinsar det munnen, matrestar vert vaska vekk. Maten vert gjort fuktig, slik at vi kan svelgja han. Utan spytt kan du gløyma å eta knekkebrød. Utan spytt hadde det vore vanskeleg å snakka. Det hjelper oss å smaka maten. Menneske med sjukdommar som gir dei tørr munn mister ofte mykje av smakssansen. Og spyttet beskyttar munnen, om ein er tørr i munnen får ein lettare sår. Stoff som ikkje er bra for oss vert uskadeleggjorde, spyttet hindrar vekst av sopp og bakteriar i munnen. Betyr spyttet noko for tennene våre?

– Ja, tennene vert haldt reine og friske av spyttet. Bakteriane i plakk produserer syre ved hjelp av sukker frå maten vi et. Syre bryt ned tennene, og spytt nøytraliserer denne syra. Protein i spyttet gjer at tennene ikkje vert slitne ned, fordi det lagar ei hinne på dei som tek vare på emaljen. Dei med mindre spytt har ofte meir karies. Kor mykje spytt produserer ein i løpet av ein dag? – Det varierer litt, men det er mellom 600 milliliter til 1,5 liter spytt per dag. Det varierer i løpet av døgnet, vi produserer til dømes lite spytt om natta, når vi søv. Produksjonen er på sitt største når vi et, for å kunna svelgja maten. Et du tyggegummi produserer du også meir spytt enn vanleg.

postkort fra felten

Ivar Hordvik Professor ved Institutt for biologi, UiB Medlem av Fiskesykdomsgruppen (Fish Disease Research Group – FDRG)

Kvifor vert ein tørr i munnen? – Mange medikament kan gjera ein tørr i munnen, til dømes antidepressiva, antihistamin eller hjartemedisin. Strålebehandling i øyre-, nase og halsområdet kan også gi tørr munn. Det finst sjukdommar som gjer at ein produserer for lite spytt, til dømes diabetes. Sjøgrens syndrom er ein kronisk betennelse som rammar kjertlane i kroppen, særleg spytt- og tårekjertlane. Det fører til tørre augo og slimhinner, og sjølvsagt munnen. Uff. Kan ein kurera det? – Ein kan i alle fall lindra det når menneske er så tørre i munnen. Ein kan stimulera spyttkjertlane til å produsera meir og tygga mykje. Når det gjeld sjukdommar som Sjøgrens syndrom må pasientane få spytterstatningsmidlar. Slike pasientar må gå ofte til tannlege og vera ekstra opptekne av god munnhygiene. Det fortel litt om kor viktig spytt er. Kvifor vert eg tørr i munnen når eg er nervøs? – Det er ein heilt vanleg fysisk reaksjon når ein er redd, men det går fort over. Litt på sidelinja kan eg nemna at ein i det gamle Kina brukte ris og spytt som ein slags løgndetektor. Dei gav tørr ris til dei mistenkte, og om det sat ris att på tunga når dei spytta ut vart dei rekna som skuldige. Mange som vart utsette for den testen var nok ganske nervøse og tørre i munnen, vil eg tru.

Foto: Privat

Et myldrende liv over og under vann Australia er fascinerende for alle som er interessert i natur. Her i Launceston er det et område like ved byen, Cataract Gorge, hvor man kan se litt av det meget spesielle dyre- og plantelivet i Australia i fri utfoldelse. Det kryr av ulike arter: wallabies, de litt mindre slektningene til kenguruen, og ofte ser jeg echidna, maurpiggsvin som legger egg og er pungdyr. Ellers ser jeg latterfugler og papegøyelignende fugler. Jeg har kun sett en slange til nå: det var en copperhead. Det myldrer av firfirsler og sommerfugler. Overkjørte wallabies ligger strødd langs veiene. Jeg har blitt fortalt at den tasmanske pungdjevelen virket som renovasjonsvesen tidligere, men nå er bestanden drastisk redusert pga en smittsom kreftsykdom. Det gjøres forskjellige tiltak for å unngå at den dør ut. Den tasmanske tigeren regnes for utryddet, men det var på grunn av jakt. Gjennom tidene har det blitt innført en rekke planter og trær fra Europa i bynære områder, og noen dyr (bl.a. hjort). Laks ble opprinnelig innført fra Canada. Den ble holdt lenge i ferskvann før de begynte med oppdrett i sjø. Dette har kanskje medvirket til at de hittil har sluppet unna en del sykdommer som utgjør et stort problem i Europa og Amerika. Her må det imidlertid tas forbehold, for dessverre er det nok mye hemmelighold når det gjelder sykdomssituasjonen her, i forhold til i Norge. Jeg har for tiden forskningstermin i gruppen til professor Barbara Nowak ved Australian Maritime College ved universitetet i Tasmania. Forskningen til Nowaks gruppe har fått stor oppmerksomhet ettersom gjellesykdom forårsaket av amøber er et økende problem i Europa. I Tasmania har denne sykdommen lenge vært et kostbart problem for oppdrettsnæringen og man har forsket mye på den. I samarbeidsprosjekter har vi sett på hvordan laksens immunsystem er bygd opp for å kunne bekjempe de fleste sykdomsfremkallende mikroorganismene som passerer gjellene, og hvorfor noen (i dette tilfellet en amøbe) klarer å overliste laksen.

2015

hu b r o.

RETUR ADRESSE: Kommunika sjonsavdelingen Univer sitetet i Ber gen Johannes Bruns gate 12 N-5008 BERGEN

GJENNOM LINSA

Filosofisk institutt DET TOMME BASSENGET: Outskirts heiter dette bildet av svenske Elizabeth Thun som heng på Filosofisk institutt. Eit vakkert blått svømmebasseng, mot ein underleg flislagt himmel, der lause band blafrar i vinden og skapar ei uro. Det er noko surrealistisk og tomt over bildet, som om menneska som har vore der har gått sin veg. Om maleria sine har Elizabeth Thun (født 1978)

sagt at rommet eller scena er eit tema ho ofte vender tilbake til. På denne scena blandar ho parallelle tider, fiktive situasjonar og draumar med fragment frå eldre kunst. Thun blir rekna som ein lovande kunstner og har deltatt på mange utstillingar etter at ho tok mastergrad ved Kunsthøgskolen i Bergen. Illustrasjonsfoto: Eivind Senneset