TRANSPORTØKONOMI
2. utgave
FinnJørgensenogGisleSolvoll
Transportøkonomi
2.utgave
Universitetsforlaget
©H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard)ASvedUniversitetsforlaget2024 1.utgave2021
ISBN978-82-15-07077-3
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
Utensærskiltavtalemedrettighetshaverneerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragningogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
Henvendelseromdenneutgivelsenkanrettestil: Universitetsforlaget Postboks508Sentrum 0105Oslo
www.universitetsforlaget.no
Omslag:JorunnSmåland
Sats:GammagrafiskAS(VegardBrekke)
Trykkoginnbinding:MerkurGrafisk Bokenersattmed:10/13TimesNewRoman Papir:90gArcticMatt
Forord
Etterfleretiårsomforskereogforelesereitransportøkonomiskefagpåulikenivå bestemteviossvåren2019.Vivilleskriveenfagbokpånorskitransportøkonomi! Grunnenetildeterflere:Fordetførstehardetikkeblittpublisertnoennorskfagbok rundtdettetemaetsidenAnkerGrøvdalogHaraldHjellevedHøgskoleniMoldegav utenslikboki1998.Deterriktignokkommetenrekkeengelskspråkligebøker, meningenavdemharviværtheltfornøydemedåbrukeverkenpåbachelor-ellerpå masterkurs.Fordetandreharvigjennomvåreerfaringersomforskereopparbeidet ossgodkjennskaptilnorsksamferdsel.Detgjøratvikangigodeeksemplerpå anvendelseravfagstoffet.Fordettredjeharvisomforelesereogsensorerframange undervisningsstederfåttgodforståelseforhvor«skoentrykker»forstudentene. Itilleggermotivasjonenforåskrivebokenogsåkommetutfrarenidealisme.Vimener atvisomvitenskapeligansattevedetnorskuniversitetbørbidramedåholdenorsk fagspråkihevd.
Deleravbokenkanlesesutenspesielleforkunnskaper,mensandredelerkrever kunnskaperinnenformatematikk,statistikk,samfunnsøkonomiogbedriftsøkonomi påbachelornivå.Deprimæremålgruppeneforbokenerøkonomi-ogingeniørstudenterpåbachelornivåogmasternivå.Menvårmålsettingmedbokeneratden ogsåskalværeennyttigoppslagsbokforallesomarbeidermedsamferdselsspørsmål, entendeerutredere,byråkraterellerforskere.Dermederbokenogsåaktuellfor deltakerepåetterutdanningskursinnenforfagfeltet.
Denoverordnedemålsettingenmedbokeneråvisehvordanvikananvende økonomiskemodellerogfigurerforådrøfteaktuellesamferdselsspørsmål.Som sensorerogforelesereharvierfartatstudenteneharaltforlitetreningiåtolkeog ådrøftedet«økonomiskeinnholdet»imatematiskeuttrykkogfigurer.Derforervåre viktigstepedagogiskekjepphesterå«krydre»demodellenevibruker,medeksempler frasektorensamtåforklarefigurenegrundig.Dethargjortatvimangestederhar prioritertsliketolkningerforandetaljertematematiskeutregningeravmodellresultatene. Averfaringvetviogsåatstudentenelikeråfåbelystteorienemedregneeksempler, selvomtallenesombrukes,ikkealltidbyggerpåempiriskeundersøkelser.Vihar ogsålagetoppgaveretterhvertkapittel.Løsningsforslagenetildisseertilgjengelige påbokensproduktsidehosUniversitetsforlaget:
https://www.universitetsforlaget.no/transportokonomi-2 Hervilduogsåfåtakiandrenyttigetilleggsressursertilboken.
Ettersombokenskalværebådeenfagbokogenlærebok,harvimåttetvurdere grundigbrukenavreferanser.Enrenlærebokpåbachelornivåtalerforfåreferanser, mensenfagbokbørhaflerereferansersomgirlesernepekepinnomannenlitteratur
forviderefordypningispesielletemaer.Viinnsåunderarbeidetmedbokenatdet bleflerereferanserennviiutgangspunktethaddetenktoss,menviharlikevelvært restriktivemedåpresentereresultaterfradetomfattendearsenaletavempiriske studiersomfinnes.Detskyldesdelvisatslikestudierfortblirforeldet,ogikkeminst atresultatenefrademsprikermyeslikatdetervanskeligåvelgehvilkesomskaltas med.MennoenstudiersomerspesieltrelevanteforNorge,harvitattmed.Uansett menervideterriktigåhenvisetilgodelærebøkerpåbachelornivåinnenformatematikk,statistikk,samfunnsøkonomiogbedriftsøkonomi.Herharvivalgtåhenvise tildesammebøkeneflerestederiboken.
Determangevikantakkeforatbokenbletil:Fordetførstevilvitakkevår arbeidsgiver,HandelshøgskolenNorduniversitet,somhargittossgodearbeidsbetingelserunderveis.FordetandrevilvitakkeNorskfaglitterærforfatter-og oversetterforeningforøkonomiskstøtte.Støttenfrademharværtensterk motivasjonsfaktorfoross.
Godfagliginnsatsfravårsidebetingerogsåatvihardyktigeoghyggeligekollegaer. HerharsærligvårenærmestefagfelleriBodøPålPedersen,TerjeMathisen, Thor-ErikSandbergHanssenogPetterPettersenvedHandelshøgskolenværtgodeåha. OgsåflereansattevedTransportøkonomiskinstituttharværttilstorhjelpunder skrivingenavmangeavtemaeneiboken.Tiltrossforatdeharentravelhverdag, hardealltidværthjelpsommeoggittossgodfagligresponspåvårespørsmål. Ingennevnt,ingenglemt.VivilogsåtakkeJamesOdeck,DerekClarkogTore Wentzel-LarsenvedhenholdsvisStatensvegvesen,UniversitetetiTromsøogHelseregionØstogSør.
ProfessorSveinBråthenvedHøgskoleniMoldeogseniorforskerMortenWeldeved Norgesteknisk-naturvitenskapeligeuniversitetharværtforlagetsfagligekonsulenter. Deharlestgjennomhelebokenogkommetmedmangeforslagsomklartharbedret bokensinnhold.Eventuellefeilogmanglerbørimidlertiddetoikkelastesfor.Også redaktørEliValheimiUniversitetsforlagetharværtengrundigoggodveiledernår detgjelderspråkogredigeringavboken.
EndeligvilvitakkevåreektefellerMarianneogAstrid,sommerellermindre frivilligharmåttethøreomoppturerognedturerunderveisiskrivingen.
Bodø,mars2021
FinnJørgensenGisleSolvoll
Forordtil2.utgave
Detertregrunnertilatbokennåkommerinyutgave.Fordetførsteble1.utgave skrevetunderkoronapandemieni2020–2021.Nåharvifåttmerkunnskapom hvordanpandemienpåvirkettransportsektoren.Fordetandreharvifåttinnspillfra brukerneavboken.Detharforårsaketenmergrundigbehandlingavtemaettransport ogmiljøsamtopprettingavnoenfeiloguklarheteriførsteutgave.Endeligharvi benyttetmulighetentilåoppdaterenoenavtabelleneogfigurenemeddesiste tilgjengeligetall.
Noenforelesereharsavnetanbefalingeromhvilkekapitlersomegnersegbest påbachelorkursogpåmasterkurs.Ettervårvurderingbørmestepartenavinnholdet ikapitlene1–7samtaltinnholdikapitlene9.1–9.4ogkapittel11inngåiet bachelorkurs.Deresterendekapitlenepasserbestsompensumpåetmasterkurs.
TilsluttvilvitakkevåretidligerebruktekonsulenterSveinBråthenogMorten Weldeforåhakommetmednyttigekommentarertildenreviderteutgavenogforet godtsamarbeidmedredaktørMariaAlmaasogmedmanuskoordinatorHedda Barratt-DueiUniversitetsforlaget.
Bodø,juni2024
FinnJørgensenGisleSolvoll
1.2.1Persontransportoggodstransport..............................20
1.2.2Transportarbeidogverdiskaping..............................21
1.2.3Næringensbetydning.........................................22
2.7.1Reisemellombostedogarbeidsstedmedbuss.................41
2.7.2ReisemedflyfrabyAtilbyB...............................42
2.8.2Ventetidpåterminalenevedhøyfrekventetransporttilbud.......45
2.8.3Ventetidpåterminalenevedlavfrekventetransporttilbud........46
2.9Betydningenavpåliteligetransporttilbud.............................48
2.9.1Pålitelighet,regularitetogpunktlighet.........................48
2.9.2Ventetidpåterminaleneogpunktlighet........................49
2.9.3Totalreisetidogusikkerhetiankomsttiden tilbestemmelsesstedet........................................51
2.9.4Anbefalingerknyttettilverdsettingavpunktlighet..............53
2.9.5Betydningenavsanntidsinformasjonogandrekvalitetsfaktorer..54
2.10Oppsummering.....................................................55 Oppgavertilkapittel2...................................................56
Kapittel3 Godstransport..........................................................57
3.1Innledning..........................................................57
3.2Transport-oglogistikknæringeniNorge.............................58
3.3Transportformer....................................................59
3.3.1Lastebiltransport.............................................59
3.3.5Samletvurderingavtransportformene.........................61
3.4Klassifiseringavgodsogvalgavtransportløsning....................61
3.4.1Klassifiseringavgods........................................61
3.4.2Valgavtransportløsningogleveringsbetingelser................62
3.5Rammebetingelserogfraktkostnader.................................65
3.6Generalisertefraktkostnader.........................................66
3.7Betydningenavtransporttid,påliteligetransporterogfrekvens.........69
3.7.1Enprinsippskisse............................................69
3.7.2Lagerholdogusikkerhetietterspørselogleveringstid..........70
3.7.3Andrefaktorersompåvirkerlagerholdet.......................72
3.8Transportkostnaderogtransportavstand...............................74
3.8.1Fraktprisogavstand..........................................74
3.8.2Tidskostnaderogavstand.....................................75
3.8.3Skadekostnaderogavstand...................................76
3.8.4Generalisertefraktkostnaderogavstand........................77
3.9Grønnlogistikk.....................................................78
3.9.1Transportmidlene.............................................79
3.9.2Bylogistikkog«crowdshipping»..............................79
3.9.3Håndteringavavfall.........................................80
3.9.4Returlogistikk................................................81
3.10Transportmåteetteravstand.........................................82
3.11Intermodaletransporter..............................................83
3.11.1Brukavettellerfleretransportmidler.........................83
3.11.2Potensialforintermodaletransporter..........................86
3.12Oppsummering.....................................................87 Oppgavertilkapittel3...................................................89
Kapittel4
Transportproduksjonogkapasitetsutnyttelse............................91 4.1Innledning..........................................................91
4.2Målpåproduksjon..................................................92
4.2.1Transportmidler..............................................92
4.2.2Fastetransportanlegg.........................................94
4.2.3Valgavproduksjonsmål......................................95
4.3Målpåkapasitetsutnyttelse..........................................96
4.3.1Transportmidler..............................................96
4.3.2Fastetransportanlegg.........................................99
4.3.3Kapasitetsutnyttelse,svingningerietterspørselen ogretningsbalanse...........................................102
4.4Oppsummering.....................................................102 Oppgavertilkapittel4...................................................104
Kapittel5
Etterspørseletterperson-oggodstransport..............................105
5.1Innledning..........................................................105
5.2Etterspørselogetterspørselsfunksjonen...............................106
5.3Priselastisitetoginntektselastisitet...................................107
5.3.1Absolutteogrelativeendringer................................107
5.3.2Direktepriselastisitet.........................................109
5.3.3Krysspriselastisitet...........................................110
5.3.4Inntektselastisitet.............................................113
5.4Sammenhengmellometterspørselsfunksjonenogelastisitetene.........114
5.5Brukavelastisitetene...............................................115
5.6Etterspørselenetterreisermeduliketyperpersontransportmidler.......116
5.6.1Prisenforåbruketransportmidlet.............................116
5.6.2Priseneforåbrukeandretransportmidler......................118
5.6.3Kvalitetenpåtransporttilbudet................................119
5.6.4Befolkningensinntektsnivå...................................120
5.6.5Befolkningsutviklingogbefolkningssammensetning............121
5.6.6Befolkningensbosettingsmønster..............................121
5.7Kortsiktigeoglangsiktigevirkninger.................................122
5.7.1Noengenerelleresultat.......................................122
5.7.2Etterspørselenetterkollektivtransport..........................122
5.7.3Etterspørselselastisiteterforbilholdogbilbruk.................124
5.8Svingningerietterspørselenetterpersontransport.....................125
5.9Etterspørselenettergodstransporttjenester............................126
5.10Prognoserfortransportetterspørselen.................................127
5.10.1Trendframskrivningerogbetingedeprognoser..................127
5.10.2Envanligetterspørselsmodellforbetingedeprognoser..........128
5.11TransportmodellbrukiNorge........................................131
5.11.1Persontransportmodeller......................................131
5.11.2Godstransportmodeller........................................132
5.12Bilhold,nybilsalgogskroting.......................................132
5.12.1Bilhold......................................................132
5.12.2Nybilsalg,importogskroting.................................136
5.12.3Salgogbestandavnullutslippskjøretøy........................137
5.13Oppsummering.....................................................138 Oppgavertilkapittel5...................................................139
Kapittel6
Direktekostnadervedtransportvirksomhet.............................141
6.1Innledning..........................................................141
6.2Sentralekostnadsbegreper...........................................142
6.3Kostnaderogproduktivitet..........................................144
6.4Noenvanligekostnadsfunksjoner....................................146
6.4.1Kubiskkostnadsfunksjon.....................................146
6.4.2Kvadratiskkostnadsfunksjon..................................147
6.4.3Lineærkostnadsfunksjon.....................................148
6.4.4Sprangvislineærkostnadsfunksjon............................149
6.5Kostnadsfunksjonervedflertjenesteproduksjon........................150
6.5.1Kvasilineærkostnadsfunksjon.................................151
6.5.2Cobb-Douglas-kostnadsfunksjon..............................153
6.6Fordelingavkostnadervedflertjenesteproduksjon....................154
6.6.1Flereproduksjonsmål.........................................154
6.6.2Omregningtilettproduksjonsmål.............................155
6.7Viktigeforholdsompåvirkerkostnadene.............................156
6.7.1Stordriftsfordeler.............................................156
6.7.2Samdriftsfordeler.............................................159
6.7.3Tetthetsfordeler..............................................162
6.8Kostnadervedbrukavuliketransportmidler..........................165
6.8.1Godstransport................................................165
6.8.2Kollektivpersontransport.....................................169
6.8.3Personbil....................................................170
6.9Kostnadsutviklingforfastetransportanlegg...........................173
6.10Oppsummering.....................................................174
Oppgavertilkapittel6...................................................176
Kapittel7
Transportogmiljø......................................................177
7.1Innledning..........................................................177
7.2Transportsektorensklima-ogmiljøforpliktelser.......................178
7.3Transportsektorensklima-ogmiljøavtrykk...........................179
7.4Eksternekostnaderoginternaliseringavdisse........................181
7.5Forskjellmellomprivatøkonomiskeog samfunnsøkonomisketransportkostnader.............................182
7.6Eksternekostnadervedtransportvirksomhet..........................185
7.6.1Lokalluftforurensning........................................185
7.6.2Klimagassutslipp.............................................186
7.6.3Støy.........................................................187
7.6.4Kø..........................................................187
7.6.5Trafikkulykker...............................................188
7.6.6Slitasjepåtransportinfrastruktur...............................190
7.6.7Forringelseavomgivelserognatur............................191
7.7Verdsettingaveksternekostnader....................................191
7.7.1Historiskeerstatningsbeløp....................................192
7.7.2Observertinnsatsogkostnaderforåbeskytteseg..............193
7.7.3Reisekostnadsmetoden........................................193
7.7.4Observertemarkedspriser.....................................195
7.7.5Betingetverdsetting..........................................196
7.7.6Verdsettingaveksternevirkninger–noenkonklusjoner.........197
7.8EksternekostnaderforuliketransportsektoreriNorge.................198
7.8.1Vegtransport.................................................198
7.8.2Togtransport.................................................199
7.8.3Skipstransport................................................200
7.9Oppsummering.....................................................201 Oppgavertilkapittel7...................................................203
Kapittel8
Fastsettingavtakster,tilbudogkvalitet.................................205
8.1Innledning..........................................................205
8.2Målsettinger,eierstrukturogledelseitrafikkselskaper.................206
8.2.1Målsettingenespesifisertvedennyttefunksjon.................206
8.2.2Forholdsompåvirkerselskapetsnyttefunksjon.................207
8.3Prisfastsettingunderfrikonkurranse.................................209
8.4Prisfastsettingvedmonopol.........................................211
8.4.1Selskapetmaksimerersamfunnsøkonomisklønnsomhet.........212
8.4.2Selskapetmaksimererprofitten................................215
8.4.3Selskapetmaksimererenveidsumavprofittoginntekter......218
8.4.4Selskapetmaksimererenveidsumavprofitt ogkonsumentoverskudd......................................220
8.5Selskapettarforskjelligepriserforulikebrukergrupper...............221
8.5.1Profittmaksimering...........................................222
8.5.2Maksimeringavsamfunnsøkonomisklønnsomhet underbibetingelseomoverskuddet............................225
8.6Todeltetakstsystemer...............................................229
8.6.1Kriterieneforatdenreisendevilkjøpeperiodekort.............229
8.6.2Virkningerpåselskapetsprofittog samfunnsøkonomisklønnsomhet..............................231
8.7Yield-prising.......................................................235
8.7.1Målpåyield.................................................235
8.7.2Reservasjonavfullprisbilletter................................235
8.7.3Overbooking.................................................236
8.8Taksterogreiselengde..............................................238
8.9Ufullkommenkonkurranse..........................................241
8.9.1Liketransporttjenester........................................242
8.9.2Uliketransporttjenester.......................................243
8.10Kvalitetenpåtransporttjenestene.....................................246
8.10.1Optimalsamfunnsøkonomiskkvalitet..........................246
8.10.2Trafikkselskapenekontrollererbådeprisogkvalitet............247
8.10.3Trafikkselskapenekontrollererbarekvaliteten..................247
8.10.4Generalisertereisekostnaderogselskapenesmålsettinger........249
8.10.5Optimalsamfunnsøkonomiskfrekvenspå etkollektivtransporttilbud.....................................249
8.10.6Kollektivtilbudvedlavetterspørsel............................253
8.11Oppsummering.....................................................255 Oppgavertilkapittel8...................................................257
Kapittel9
Organiseringogreguleringavtransportsektoren........................259
9.1Årsakertilattransportsektorenreguleres.............................259
9.2Organiseringavtransportsektoren....................................260
9.2.1Luftfarten...................................................260
9.2.2Vegsektoren.................................................261
9.2.3Jernbanesektoren.............................................261
9.2.4Havnerogfarleder...........................................262
9.3Ansvarsfordeling...................................................262
9.4Samferdselspolitiskemålsettingerogvirkemidler......................264
9.4.1Målsettinger.................................................264
9.4.2Målkonflikter................................................265
9.4.3Virkemidler..................................................267
9.5Investeringeritransportinfrastruktur.................................267
9.6.1Virkningeravenstykkprisavgiftietfrikonkurransemarked.....267
9.6.2Virkningeravenstykkprisavgiftvedmonopol.................272
9.6.3Avgifterpåpersonbiler.......................................278
9.6.4Elbilinsentiver...............................................283
9.6.5Vegprising...................................................284
9.6.6Avgifterellerdirekteregulering...............................286
9.7Takster.............................................................287
9.7.1Typeravtakstsystemer.......................................288
9.7.2Takstberegningsregler........................................288
9.7.3Fleksiblereiseprodukter......................................289
9.7.4Taksterforlokalebuss-ogbåtruter............................291
9.7.5Taksterforinnenlandsfergetransport..........................292
9.7.6Taksterfortogtransport.......................................293
9.7.7Taksterforregionaleflyruter..................................294 9.8Kjøpavtransporttjenester...........................................294 9.8.1Anbudsprinsippet............................................295
9.8.2Enkelprinsipal–agentteori....................................296
9.8.3Utformingavanbudskonkurransen............................298
9.8.4Innkjøps-ogkonkurranseformer..............................300
9.8.5Anbuds-ellertilbudskonkurranse..............................301
9.9Kontraktstyper......................................................303
9.9.1Kontrakterforbyggingavinfrastruktur........................303
9.9.2Kontrakterfordriftavtransporttilbud.........................304
9.10Løyverogdirektereguleringer.......................................308
9.10.1Løyver......................................................308
9.10.2Kravtiltransportinfrastruktur.................................310
9.10.3Kravtiltransportmidler.......................................311
9.10.4Kravtilpersonell............................................313
9.11Andrekravogregler................................................315
9.11.1Forbudmotrusmidler........................................315
9.11.2Trafikkregulerendetiltak......................................316
9.11.3Informasjons-ogholdningskampanjer.........................320
9.12Kontrollogstraffereaksjoner........................................321
9.12.1Oppdagelsessannsynlighet,straffereaksjonerog forventetstraff...............................................322
9.12.2OppdagelsessannsynlighetenefortrafikklovbruddiNorge.......323
9.12.3Straffereaksjonerfortrafikklovbrudd..........................324
9.13Utilsiktedevirkningeravsikkerhetstiltak.............................327
Kapittel10
Samfunnsøkonomiskeanalyseravtransporttiltak........................333
10.1Innledning..........................................................334
10.2Konsekvensanalyserogsamfunnsøkonomiskeanalyser................335
10.3Etinnledendeeksempel.............................................337
10.4Gjennomføringavensamfunnsøkonomiskanalyse....................338
10.4.1Prosjektersomskalanalyseres................................339
10.4.2Virkningeravprosjektet......................................342
10.4.3Kvantifiseringavkonsekvenser...............................344
10.4.4Verdsettingavkonsekvenserikroner..........................346
10.4.5Verdsettingavkonsekvensersommålesikroner–norskeanbefalinger..........................................349
10.4.6Verdsettingavkonsekvensersomikkemålesikroner..........351
10.4.7Beregningavsamfunnsøkonomisklønnsomhet.................352
10.4.8Kalkulasjonsrenten...........................................359
10.4.9Håndteringavusikkerhet.....................................360
10.4.10Følsomhetsanalyser.........................................363
10.4.11Fordelingsvirkningerogprioriteringmellomprosjekter........366
10.4.12Vurderingoganbefalingavprosjekt.........................368
10.5Eksempelpåensamfunnsøkonomiskanalyse.........................370
10.5.1TransportløsningforLofoten,OfotenogVesterålen............370
10.5.2Regularitetenvedlufthavnene.................................374
10.6Bompengefinansiering..............................................375
10.6.1Omfangavbompengefinansiering.............................375
10.6.2Kostnadervedskatte-ogbompengefinansiering................376
10.6.3Skattefinansieringkontrabrukerfinansiering....................378
10.7Ringvirkninger.....................................................379
10.7.1Mernytteavtransporttiltak....................................380
10.7.2Transportkostnadenesbetydningforregionalutvikling..........382
10.7.3Transportinfrastrukturensbetydningfor transportmiddelfordelingen....................................383
10.8Oppsummering.....................................................385 Oppgavertilkapittel10..................................................386
Kapittel11
TransportinfrastrukturogsamferdseliNorge...........................389
11.1TransportinfrastruktureniNorge.....................................389
11.1.1Veganlegg...................................................389
11.1.2Fergesamband...............................................391
11.1.3Jernbaneanlegg..............................................392
11.1.4Lufthavner...................................................394
11.1.5Maritimtransportinfrastruktur.................................396
Transportøkonomi ogtransportsektoren
«Engodtransportøkonommåværeengodøkonom!»
1.1Transportøkonomi
Transportøkonomisomfagområdebyggeristorgradpågrunnleggendekunnskaperi samfunnsøkonomi,bedriftsøkonomi,matematikkogstatistikk.Ennødvendig betingelseforåværeengodtransportøkonomerderforatmanerengodøkonom!
Dethargjortatmangeverdenskjentesamfunnsøkonomerharskrevetflere banebrytendeartiklerinnenforøkonomivedåtautgangspunktieksemplerfra transportsektoren.Denamerikanskenobelprisvinnereniøkonomifra2000,Daniel McFadden(født1937),erkanskjedenmestkjente.Hanutvikletmodellersomkunne brukestilåanslåhvordanfolkvilvelgemellomulikereisemåternårdekjenner billettpriser,reisetidermedmerfordeulikealternativene.Ogsåviktigearbeider skrevetomfordelerogulempermeddriftistorskala,fornuftigprisingavoffentlige tjenesterogeffektenavulikekonkurranseformer,someksempelvisbrukavanbud, hartattutgangspunktitransportvirksomhet.
Transportøkonomierogsåetfagområdesomsysselsetterforskerevedflere institusjoneriNorge.Nårdetgjeldersamferdselsforskninggenerelt,erTransportøkonomiskinstituttiOslodetklartledendeforskningsmiljøethvordetutføresca.80 forskerårsverkoghvorhalvpartenavdemerutførtavøkonomer.InnenforuniversitetsoghøgskolesektorenharsærligHøgskoleniMoldespesialisertsegpåtransportøkonomioglogistikk,menogsåNorgesteknisk-naturvitenskapeligeuniversitet, HandelshøgskolenvedNorduniversitetogNorgesHandelshøyskoleharutdanningstilbudogaktiveforskningsmiljøerinnenfortransportøkonomi.Vedandreuniversiteter
ogforskningsinstitutterrundtomilandetfinnesdetitilleggenkeltforskeresomvier myeavsintidtilforskningpåtransportøkonomiskeproblemer.Atover60norske forskerearbeidermedtransportøkonomiskforskningogundervisningpåheltid,mens minstlikemangefratidtilannenarbeidermeddissetemaene,erderforikkeåta forhardti.Itilleggfinnesdetenrekkekonsulentselskapersomgjennomfører økonomiskeanalyseravtransporttiltak.
1.2TransportsektoreniNorge
Transportsektorenerstrengtregulertavloverogforskrifter.Detgjelderbådekravtil personell,infrastrukturenogtransportmidlersamtreglerknyttettilhvemsomharrett tilåutføreperson-oggodstransport.
Nårpolitikereogfolkflestsnakkeromsamferdselogsamferdselspolitikk,tenker denokbådepå transportmidlene og transportinfrastrukturen.Transportmidleneer bevegeligegjenstandersombrukertransportinfrastrukturensomliggerfast.Persontransportmidleromfatterihovedsaksykler,elsparkesykler,personbiler,busser,tog, T-bane/trikk,hurtigbåterogfly.Godstransportutføresførstogfremstavlastebiler, skipogtog,menpålangeavstanderbrukesogsåflytransportforhøyverdivarersom måfortfram.FergerogkystrutenBergen–Kirkeneseriensærstillingfordiskipene frakterbådepassasjereroggods,mendetfinnesogsånoenbusseroghurtigbåtersom kombinererpersontransportoggodsfrakt.Transportinfrastrukturen,somtransportmidleneerheltavhengigeav,omfatterveger,broer,tunneler,skinneganger,flyplasser, havneanlegg,farleder(ogsåkaltskipsleder),navigasjonshjelpemidlerogterminaler forbuss,lastebiler,togogskip.
1.2.1Persontransportoggodstransport
Detervanligåbetrakteetterspørselenetterperson-oggodstransporttjenestersom såkalt avledet etterspørsel.Hvormangejobbrelatertereisersomgjennomføres, avhengerblantannetavantallsysselsatteogaktivitetenibedriftene.Hvormyegods somfraktesinnenlandsiNorge,eravhengigavhvormyevarersomproduseres innenlands,ogmengdenavvarersomviimporterer.Detteblirtilsammentilgangen påvarerogtjenestersomskaltransporteres.Bruttonasjonalprodukt(BNP)erengod indikatorisåmåte.
Deterviktigeforskjellermellompersontransportoggodstransport.Fordetførste mågodslastesoglosses,menspassasjerenestortsettkommersegavogpåtransportmidlenepåegenhånd.Detgjøratterminalkostnadenespillerenviktigererolle vedgodstransportennvedpersontransport.Fordetandreervariasjonenvedgodstransportmyestørre.Selvompassasjerenekanværesværtforskjelligenårdetgjelder kravtilserviceogtransporttid,såveierdenormaltsettmellom5kgog100kg,mens høydenermellom0,5meterog2,10meter.Transportutøvernevetmedandreord hvasomskaltransporteres.
Forgodstransporterdetannerledes.Sendingsstørrelsenkanvarierefrasmå pakkertilstoreoljelasterogcontainerelevertavenormeskip.Forskjelligegodstyper stillerogsåulikekravtiltransportmidlene.Mensnoegods,somsandogstein,er billige,hardføreogtrengerlitetilsynogkomfortunderveis,harviimotsattende kostbartgodssomtrengerspesialbehandlingiformavemballasjeogtemperaturkontroll,ogderdetstillesstrengekravtilavtaltetransporttider.Innenforhavbruksnæringenhørerviofteat«ingenhardetsåtraveltsomendødlaks».Endeligergods langtmerutsattforskaderundertransporteneenndetpassasjererer.Detgjørat skaderisikoerenviktigfaktornårkundenevelgergodstransportløsning.
Deterogsåslikattilgangpådatasomkanbeskrivetransportvolumogtransportstrømmererbetydeligbedreforpersontransportennforgodstransport.
1.2.2Transportarbeidogverdiskaping
Detvilnaturligværeensammenhengmellomomfangetavinnenlandsperson-og godstransport1 ogverdiskapingenietland.JostørreverdiersomskapesiNorge, destomergodsskalforflyttesbådeinnenlandsogtil/frautlandet(eksportogimport). Øktverdiskapingvilogsåføretilmerreiseaktivitetogderigjennomøktpersontransportarbeid.Nårviserpåendringeneibruttonasjonalprodukt(BNP)iFastlandsNorgeifastekronerogiinnenlandspersontransport-oggodstransportarbeiddesiste 50årene,fårvienutviklingsomvistifigur1.1.
Figur1.1 Utviklingibruttonasjonalprodukt(BNP)ifastekroneroginnenlandsperson-oggodstransportarbeidfra1970til2022.Indeks: 1970 ¼ 100
1 Fornærmeredefinisjoneravperson-oggodstransportyteleserviservitilkapittel4.
Fra1970til2022bleinnenlandsperson-oggodstransportarbeidomtrenttredoblet, mensBNPforFastlands-Norgeøktenoemer.Befolkningsvekstenidenneperioden varpå42prosent.Denmarkertenedgangenisærligpersontransportenei2020 skyldeskoronapandemien.Nåskaldetsiesatutviklingeniantalltonnkmundervurdererøkningenitransportytelseneforgodstransportfordidettransporteresmer volumgods nåennfør.Oppsummertviserfigur1.1atvekstenidenøkonomiske aktivitetenhertillandsogveksteninnenfortransportsektorenharværttemmeliglik. Deterikkeopplagtomdeterdenøkonomiskevekstensomerdriverenfor økningenitransportarbeidet,elleromdeterinvesteringeritransportinfrastrukturog transportteknologislikattransportblirbilligere,somskapermerhandelogdermed transport.Denførstetilnærmingenerdirekteknyttettilforståelsenavtransportetterspørselsomavledetavetterspørselenettervarerogtjenester.Veddenandre tilnærmingenbetraktestilbudetavtransportinfrastrukturogtransporttilbudsomen viktigdriverforetterspørselenetterbådeperson-oggodstransport.Problemstillinger rundttransportogøkonomiskutviklingdiskuteresgodtiButton(2022,kapittel13).
1.2.3Næringensbetydning
UtviklingenitransportsektorenesbetydningiNorgepågodtogvondtkanillustreres medmangeuliketall.Herernoenslike:
� IfølgeStatistisksentralbyrå(SSB)bruktenorskehusholdninger29prosentav sineinntekterpåmatvareri1967og16prosentpåreiserogtransport.I2012 bruktedeknapt12prosentpåmatvareroghele19prosentpåreiserogtransport. Tilsvarendetallfor2022var12prosentog14prosent.Selvomandelenbruktpå reiserogtransportfaltnoefra2012til2022,sannsynligvispågrunnav ettervirkningeneavkoronapandemien,visertalleneathusholdningenelikevel bruktemerpengerpåreiserogtransportennpåmati2022.
� Transportsektoren(land-,sjø-oglufttransport),medtilknyttedetjenester, sysselsattei2000ca.120000personeriNorge,menssektoreni2019og2022 sysselsattehenholdsvis136000personerog126000personer.
� Påbegynnelsenav1990-talletreistepersonerover13årigjennomsnitt32kmper dagogbrukte60minutterpååreise.I2022vartilsvarendetall49kmog81 minutter.Nordmennreiseraltsåbetydeligmernåogbrukerlangtmertidpåreiser ennfornoentiårsiden.
� Selvombådegodstransportogpersontransportharøktmyedesistefemtiårene, harantalldrepteoghardtskaddeitrafikkenblittredusertfrarundt5000i1970til 616i2023.Likevelertrafikkulykkerfremdelesetstorthelseproblem,ogde kostersamfunnetrundt25mrd.kriåret.
� Transportsektorenstodi2024foromlagentredelavalleklimagassutslippene ðCO2 Þ iNorge.
Talleneovenforvisernoenavde direkte virkningeneavtransportvirksomhet,men liteavdenbetydningensektorenharfornæringsliv,forfolksvelstandogforbosettingsmønsteret.Åanslåslikeringvirkningererenkrevendeoppgave,menat virkningeneerstore,erdetingentvilom.Bedretransportharmuliggjortstørre avstandmellomboligogarbeidsstedogutnyttelseavstordriftsfordeleriproduksjon oglagring.Vikanforeksempelneppeforestilleosshvordanetlandmedenkrevende topografisomNorgehaddesettuthvisviikkeharhattallelufthavneneogdet flyrutetilbudetviharidag.
1.3Forventningertiltransportøkonomer
Fornærmereåsynliggjørehvafagområdettransportøkonomidreiersegom,vilvi nedenforantydehvilkespørsmålpolitikere,byråkraterogallmennhetenforventerat transportøkonomerkangisvarpå.Herkanvi,iuprioritertrekkefølge,blantannet nevne:
� Hvilkeforholdpåvirkerhvormangepersonersomvilreisemeduliketransportmidlersompersonbil,buss,togogflyframover?
� Hvilkeforholdpåvirkeromfangetavgodstransportframover,oghvordanvildenne transportenfordelespåvegtransport,jernbanetransport,sjøtransportogflytransport?
� Hvordanvilperson-oggodstrafikkenpåvirkesavuliketyperavgiftersomfor eksempeldrivstoffavgifter,vegbruksavgifter,flyplassavgifteroghavneavgifter?
� Hvilkevirkemidlerkanmyndighetenebenytteforånådeoverordnedemiljømålenefortransportsektoren?
� Hvordanbørmyndighetenebrukereguleringer,somforeksempeltekniskekrav tiltransportmidlene,kompetansekravtiltransportutøverne,fartsgrensermedmer, foråfremmepolitiskemålknyttettiltrafikksikkerhet,effektivitetogmiljøvennligtransport?
� Hvordanbørmyndighetenebrukeinformasjonskampanjer,straffereaksjonerog kontrollforatkraveneipunktetovenforbliretterfulgt?
� Hvordanbøroffentligtransportinfrastrukturfinansieresoghvordankanviberegne densamfunnsøkonomiskelønnsomhetenogvirkningeneforuliketrafikantgrupper ogregioneravslikeinvesteringer?
� Hvordanbørmyndigheteneutformeanbudskontraktenetiloperatøreneinnenforulike transportgreinerslikatdehandleritrådmeddesamferdselspolitiskemålsettingene?
� Hvordanvilutviklingeniretningavautonometransportmidler,elektrifiseringog intelligentetransportsystemer(ITS)påvirketransportsektoren?
Problemstillingeneovenforerviktigeogbrennbarepolitiskespørsmål,ogdesvarene somtransportøkonomenegir,vilgarantertavsløremangemålkonflikterogpolitiske dilemmaer.Derforerdetviktigattransportøkonomeneersinrollebevisstoggiren godoversiktovervirkningeneforalleberørteparter,menutenåtastillingtilhvasom skalgjøres.Detertilsyvendeogsistenoppgaveforpolitikerne.
1.4Fag,politikkogmålkonflikter
Laosssynliggjørenoenproblemstillingerknyttettilmålkonflikterogdefagligeog politiskevurderingenesomdisseforårsaker:
Avklima-ogmiljøhensynerdetønskeligåbegrensebiltrafikken.Enmåteåfåtil dettepåerågjørebilkjøringdyrere,foreksempelgjennomøktdrivstoffavgifteller vedåinnføreetvegprisingssystemsomreflektererkostnadenevedtransportiulike områderogpåuliketideravdøgnet.Transportøkonomermådakunnesinoeomhva somvilværesamfunnsøkonomiskriktignivåpåenavgift,dersomavgiftenskal dekkedekostnadenebilkjøringmedfører.Videreforventesdetattransportøkonomer ogsåbørhakunnskaperomhvilkefordelingsmessigevirkningerenavgiftvilha. Dersombilkjøringblirdyrere,vildetrammehardestdepersonenesomermest avhengigeavbilen.Dettevilofteværebarnefamilierogpersonerbosattiområder medetdårligkollektivttransporttilbud.Dakanbefolkningenidistriktenebliekstra hardrammet,noesomeristridmeddistriktspolitiskemålomspredtbosetting.
Etaktuelttiltakforåreduserekøenerundtvårestørstebyereråøkebompengesatsene.Dettetiltaketvilrammedemmedlavinntekthardest,slikatdeteristrid medetallmentpolitiskønskeommindreulikheter.Hererdetfristendeågjengi følgendekommentarfraenkapitalistiNorge:«Deterbramedhøyebompengesatser. Dablirdetmindrebilerpåvegeneogvirikekommerraskerefram.»Nåmådetsies atogsåbarnefamilierfårbedreframkommelighetdersomkøeneirushtidenreduseres. Defordelingsmessigevirkningeneavatsatseneibomringeneøker,erderfornoe usikre.Ogsånårmyndighetenevilbrukegulrotistedetforpiskimiljøkampen,blir detoftekonfliktmellommiljøvennligtransportoghvemsomhøsterfordelene. Avgiftslettelserforelbilereretgodteksempel.Deterbraformiljøetidenforstandat flerevilkunneanskaffesegslikebiler,mendeterdemedhøyestinntektsomfram tilnåharkjørtmestelbil.Dermedforsterkesulikhetene.
Hvordantilgjengeligemidlertilsamferdselsinvesteringerskalfordelesutover ilandet,haralltidværtkontroversieltoggittgrobunnformyepolitiskhestehandel. Enfylkespolitikeruttalteengangat«desomholdtlengstutpåbareneunderfylkestingene,oftekunnekaretilsegnoenvegstubberisenenattetimer».Detsignaliserer atekspertenesrådikkealltidtastilfølge.
Dersommyndighetenesønskeromatdetskalleggesøktvektpåprosjektenes samfunnsøkonomiskelønnsomhetvedprioriteringermellomtiltakfårgjennomslag, kantransportøkonomenefåøktinnflytelsepåfordelingenavsamferdselsmidlene påbekostningavpolitikerne.Dersomprioriteringeravsamferdselstiltakframover skalpregesavmindrepolitikkogmerfag,vilsannsynligvismålkonfliktenebli
mersynlige.Desamfunnsøkonomiskemestlønnsommesamferdselsprosjekteneligger stortsettitettbygdeområderogrundtdestørstebyene.Slikeprosjektervildermed fortrengeprosjekterigrisgrendteområder.Enslikinvesteringsstrategikommerraskt ikonfliktmeddistriktspolitiskemålsettingerombosettingoveraltilandet.
Viderekanøktvektpåsamfunnsøkonomisklønnsomhetknyttettiltrafikksikkerhetstiltakføretilatvegermedlavtrafikkblirbetydeligmindretrafikksikreenn hovedvegene.Atfolkidistrikteneskalkjørepåmertrafikkfarligevegerennandre,er isegselvetetiskdilemma.
TilsluttvilvinevneatdetifleretiårharværtenpolitiskmålsettingiNorge åoverføregodsfravegtilsjøogbane.Detmotsatteharimidlertidskjedd.Lastebilenehartattenstadigstørreandelavgodstransportene.Frommeønskerog kampanjerommiljøfordelenemedjernbaneogsjøtransportsynesilitengradåha påvirketnæringslivetstransportløsninger.EttersomNorgeeretlandmedvarierende topografiogspredtbosetting,erdetteoverføringsmåletganskeunyansert.Selvom jernbane-ogsjøtransportnokharbådeklima-ogmiljømessigefordelerideleravlandet ogforvissetypergods,ervegbasertetransportløsningerheltnødvendigeiandre deleravlandetogforgodssom«hardettravelt».Utbedringeravveginfrastrukturen, utviklingavelektriskekjøretøy,innføringavintelligentetransportsystemer(ITS), brukavmodulvogntogmedmerstyrkervegtransportenskonkurransekraft,ogsåpå langeavstander.Transportøkonomeneharenviktigoppgaveiåproblematiseredette ogbidramedkunnskapomhvilketransportløsningersomkanføretilbådeen effektivogmiljøvennligperson-oggodstransportiframtiden.
Laossavslutningsviskommemedetlitetalleksempelforåanskueliggjøre konfliktenemellomsamfunnsøkonomisklønnsomhetogfordeling:Antaatvikan dokumentereatkonsekvenseneavetsamferdselstiltakerattrafikantgruppeAårlig taper100mill.kr,menstrafikantgruppeBårligtjener80mill.kr.Tiltaketfører dermedtiletårligsamfunnsøkonomisktappå20mill.kr.Hvispolitikernelikevel serpådeårligesamledevirkningeneavprosjektetsompositive,betyrdetatde vektleggervelferdenforgruppeBhøyereennvelferdenforgruppeA.Hvordan gevinstogtapfordetogruppeneskalvektlegges,erenpolitiskbeslutningogikke noesomtransportøkonomenebørblandesegborti.Menåpresenteredesamfunnsøkonomiskevirkningenesamtgevinstogtapforulikeberørtegrupper(fordelingsvirkningene)avsamferdselstiltakoverforbeslutningstakernepåenklarogforståelig måteerimidlertidenviktigoppgaveforfagfolkene.
1.5Utviklingenframover
Etviktigspørsmålfortransportplanleggereogandreerhvordantransportsektorenvil utviklesegframover.Detteeretbetydeligvanskeligerespørsmålennåbeskriveden historiskeutviklingengjennomåseispeilet.
I2020og2021opplevdevietbetydeligfallitransportetterspørselen,spesieltfor internasjonaleflyreiser.Detteetterspørselssjokketskyldteskoronapandemien,som foralvortraffNorgeimars2020.Dafikkvigodtillustrerthvorsammenvevd transportogøvrigvirksomhetisamfunneter.Smitteverntiltakogstengtegrenser førtetilsterktredusertetterspørselettersågodtsomalletyperpersonreisermed påfølgendemassepermitteringeravansatteireiselivsnæringenogitrafikkselskaper. Omtrent95prosentavflyenerundtomiverdenstodpåbakkeniapril2020. Etterspørselenettergodstransportbleogsåbetydeligredusert,menlangtmindre påvirketennpersontransportene;containertransportenemedskipvarmellom20prosent og30prosentlavereiapril2020ennisammemånedåretfør.
Pandemienredusertealtsådenøkonomiskeaktivitetenbetydelig,somisegselv gavlavereetterspørseletterbådeperson-oggodstransporttjenester.Øktdigitalkompetanseblantarbeidstakerepågrunnavmerbrukavhjemmekontorogdigitalmøtevirksomhetharførttilenøkningiarbeidsmobiliteten.Denyevanenesommange arbeidstakereharetablert,seruttilåhamedførtvariglavereetterspørselettersåvel reisertil/fraarbeidsomreiseriarbeid(tjenestereiser).Pådennemåtenharpandemien sattlangvarigespor,ellerframskyndetenutviklingsomlikevelhaddekommet.
Framovererdetimidlertidandreogsterkeredrivkrefterennpandemiensomvil væremedpååendresamfunnsutviklingenogdermedogsåtransportsektoren. IAarhaugmfl.(2018)framhevesdetatdigitaliseringogøktklima-ogmiljøbevissthetframstårsomtrendenesomharstørstsannsynlighetforåendresamfunnsutviklingen.Urbaniseringogenbetydeligøkningiantalleldreerogsåtrendersom istorgradforventesåpåvirketransportvolumogfordelingenavtransportarbeidet påuliketransportmidler.
Teknologierogideersomvilkunnepåvirkeutviklingenavtransportsektoren, inkludererforholdsomelektrifisering,autonomi,delingsøkonomiskeforretningsmodellerogITS.Herkannevnesteknologiutviklingknyttettileksempelvisutvikling avlav-ognullutslippskjøretøy,elektriskefly,autonomeskip,selvkjørendebiler, droner,ITS-teknologiknyttettildatautvekslingmellomtransportbrukerneogtransportinfrastrukturen,medmer.
Deterikkeurimeligåantaatdenteknologiskeutviklingenmedføreratulempene knyttettiltransportreduseres.Dettevilisolertsettøkeetterspørselenetterbåde person-oggodstransporttjenester.Hvorstordenrealiserteetterspørselsøkningenblir, vilblantannetavhengeavhvilkemobilitetsreduserendetiltakmyndigheteneserseg nødttilåinnføreforånåtransportpolitiskemålsettinger,knyttettilforeksempel klimaogmiljø.Densomleverfårse.
1.6Bokensinnholdogoppbygning
Viharvalgtådelerestenavbokeninnitikapitler.Tilhvertkapittelerdetlaget oppgaverslikatdukanfåtestetdinekunnskaperpådeuliketemaene.LøsningsforslagertilgjengeligpåhjemmesidentilUniversitetsforlaget.Nedenforbeskrives kortinnholdetidissekapitlene.
Ikapittel2diskuterervi persontransport.Viintrodusererbegrepettransportstandardogdiskutererhvasombestemmervårverdsettingavreisetidenoghvordan denneverdsettingenkanfastsettes.Iforlengelsenavdettelanseresbegrepet generaliserte transportkostnader sometomforentmålpåkostnadenevedåreise.Viforklarer hvordandissekostnadenekanberegnesbådeforreisermedegenbilogmed kollektivetransportmidler.Vidiskutererogsåhvordanfrekvensenogpåliteligheten tilettransporttilbudpåvirkerbådereisetidenogventetiden.
Ikapittel3fokuserervipå godstransport.Herdiskuterervisterkeogsvakesider vedlastebil-,tog-,sjø-ogflytransport.Viredegjørforulikemåteråklassifiseregods påogdiskutererhvasombestemmervalgavtransportløsning.Vilansererogså begrepene grønnlogistikk og generalisertefraktkostnader,ogdiskutererviktigheten avtransporttiden,pålitelighetentilvareleveranseneogfrekvensenpåettransporttilbud foruliketypergodsfrakt.Endeligomtalervi intermodaletransportsystemer ogredegjør forfordelerogulempervedåbenyttefleretransportmidlerientransportkjede.
Ikapittel4rettervisøkelysetmotmålingav transportproduksjon og kapasitetsutnyttelse.Viredegjørforaktuelleproduksjonsmålbådeforperson-oggodstransportmidlersamtfastetransportanleggogdiskutererfordelerogulemperved brukavdeforskjelligemålene.Viderediskuterervibrukavulikemålforåanslå kapasitetsutnyttelsentiltransportmidlene.Tilsluttdiskuterervimålingavkapasitetsutnyttelsentilfastetransportanlegggenereltogpåveganleggspesielt.
Ikapittel5servinærmerepå etterspørselen etterperson-oggodstransporttjenester. Vistartermedådefinere etterspørselsfunksjonen oghvasompåvirkerformenpå denne.Videredefinerervibegrepene priselastisitet,krysspriselastisitet og inntektselastisitet ogviserhvordanforventedeetterspørselsendringerkanberegnesnårvi kjennerdisseelastisitetene.Tilsluttdrøftervihvasompåvirkeretterspørselenetter ulikeperson-oggodstransporttjenesterbådepåkortoglangsikt,oghvordanbilhold ogbilbestandiNorgekanforventesåutvikleseg.
Ikapittel6servipåde direktekostnadene vedtransportogstartermedådefinere viktigekostnadsbegreper.Vidiskutererogsåproblemstillingerknyttettilfordelingav kostnadervedflertjenesteproduksjonogredegjørforbegrepene stordriftsfordeler, samdriftsfordeler og tetthetsfordeler innenfortransportvirksomhet.Tilsluttservi nærmerepåkostnadenevedbilhold,derviblantannetsettersøkelyspåhvordan gjennomsnitts- og marginalkostnader vedåbrukeegenbilskalberegnes.
Ikapittel7tarvioppdemiljømessigevirkningeneavtransportvirksomhetenog definererbegrepet eksternekostnader ellerskadekostnadervedtransportvirksomhet. Viforklarerforskjellenpå privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske kostnaderog redegjørfordeviktigstenegativeeksternevirkningenevedtransportvirksomhet.Vi beskriverogsåulikemetodersomkanbenyttesforåverdsetteeksternevirkninger,
ogdiskuterersterkeogsvakesidervedmetodene.Tilsluttviservinoenresultaterfra ferskenorskeundersøkelserhvoruliketypereksternekostnaderforforskjellige transportmidlererberegnet.
Ikapittel8drøfterviførsthvordanledelsenogeiernekanpåvirke trafikkselskapenes målsettinger. Deretterdiskuterervihvordanulikemålsettingertiltrafikkselskapene ogdereskonkurransebetingelserpåvirkertakster,deresoverskuddogbrukerens velferd.Viserogsåpåvirkningeneav prisdiskriminering ogatmyndighetenesetter kravomattilskuddetikkeskaloverstigeetvisstnivå.Vidiskutererviderebedriftsogsamfunnsøkonomiskevirkningeravinnføringav todeltetakstsystemer ogdrøfter begrepet yield-prising oghvilkenbetydningdetteharforspesieltflyselskapenes takstpolitikk.Tilsluttdrøftervihvasomvilværeoptimalkvalitetpåtransporttilbudet,bådeutfratrafikkselskapenesogsamfunnetsståsted.
Ikapittel9ertemaet regulering og organisering avtransportsektoren.Vibegrunner hvorforsektorenersterktregulert,ogbeskriverdagensorganiseringogansvarsdeling mellomstaten,fylkeskommunene,kommuneneogprivatetransportselskaper.Videre fokuserervipådeviktigste samferdselspolitiskemålsettingene,ogviviermyeplass tilådiskuterehvoreffektivedevirkemidlenesombrukeserforånådissemålene. Itilknytningtildetteerdetnaturligatvireflektereroverfordelingsvirkningerog målkonflikter.
Ikapittel10ertemaet samfunnsøkonomiskeanalyser avtransporttiltak.Viforklarerhvaensamfunnsøkonomiskanalyseer,beskriverprosedyrerforgjennomføring aven nytte–kostnadsanalyse avsamferdselstiltakogdrøfterhvordandeviktigste virkningenekankvantifiseresogverdsettes.Videreviservihvordan nettonåverdi av ettiltakberegnes,oghvordanvikanprioriteremellomprosjektervedbudsjettrestriksjoner.Viretterogsåsøkelysetmotbompengefinansieringoghvordanbrukav bompengerpåvirkersamfunnsøkonomisklønnsomhet.Tilsluttforklarervihva ringvirkninger avettransporttiltaker,oghvordanetbedretransporttilbudkanendrebedrifters markedsandelerogføretilutjevningavlønnsnivåogproduktivitetmellomregioner.
Ikapittel11servinærmerepå norsksamferdsel.Viredegjørfordensentrale transportinfrastruktureniNorgeogomfangetavuliketypertransportmidler.Videre girvinoenhovedtallforvårereisevanerogdiskutererhvordandisseharutvikletseg oghvordandevariererbådedemografiskoggeografisk.Tilsluttviserviutviklingen iinnenlandsperson-oggodstransportarbeidogpresentererprognoserforforventet utviklingframmot2060.
Transportøkonomi gir en bred innføring i faget transportøkonomi og diskuterer dagsaktuelle problemstillinger knyttet til både person- og godstransport. Å få frem koblingen mellom transport- og logistikkfaget har vært en sentral målsetting for forfatterne.
Boken gir leseren oversikt over transportsektoren i Norge og innsikt i hvordan økonomiske modeller kan brukes for å drøfte hvordan takster, avgifter, subsidier og reguleringer påvirker person- og godstransporttilbudet, samt hvordan virkemidlene kan benyttes for å nå miljø- og trafikksikkerhetsmål. I tillegg behandler boken grundig hvordan samfunnsøkonomisk lønnsomhet av samferdselstiltak kan beregnes.
Hvert kapittel har oppgaver, og løsningsforslagene finner du på bokens nettside. Der finner du også nyttige tilleggsressurser for foreleser. Andreutgaven er oppdatert, forbedret og utvidet. Transport og miljø har fått bredere omtale, og problemstillinger knyttet til kollektivtilbudet og ringvirkninger av samferdselsinvesteringer vies større plass. Bokens målgruppe er hovedsakelig bachelor- og masterstudenter og deltagere på videreutdanningskurs innenfor transport- og logistikkfag. Den er også aktuell for dem som er mer opptatte av praktiske løsninger på transportfaglige problemstillinger, som ledere i transportbedrifter og i offentlige etater som Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen og fylkeskommunenes samferdselsavdelinger.
Finn Jørgensen er professor emeritus ved Handelshøgskolen Nord universitet i Bodø. Han har publisert en rekke forskningsrapporter, populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler samt mottatt flere priser for sin undervisnings- og forskningsinnsats.
Gisle Solvoll er professor i transportøkonomi ved Handelshøgskolen Nord universitet i Bodø. Han har publisert en rekke forskningsrapporter, populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler og er en mye brukt ekspertkommentator i media, både lokalt og nasjonalt.
ISBN 978 -82-15-07077-3
ISBN: 978-82-15-07077-3