Barnevernspedagog: En grunnbok 2. utgave

INGUNN STUDSRØD

VERONIKA PAULSEN

INGE KVARAN

KATE MEVIK (RED.)

2. UTGAVE EN GRUNNBOK

Bokens redaktører:

Ingunn Studsrød er barnevernspedagog og har ph.d. i spesialpedagogikk. Hun arbeider som professor i sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger.

Veronika Paulsen er barnevernspedagog og har ph.d. i sosialt arbeid. Hun jobber som seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning, avdeling Mangfold og inkludering.

Inge Kvaran er barnevernspedagog og dr.polit. i sosialt arbeid. Han arbeider som dosent ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU.

Kate Mevik er barnevernspedagog og sosiolog. Hun arbeider som dosent ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet.

BARNEVERNSPEDAGOG

Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran og Kate Mevik (red.)

BARNEVERNSPEDAGOG

En grunnbok

2. utgave

Universitetsforlaget

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2024 1. utgave 2019

ISBN 978-82-15-07186-2

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Nina Lykke

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS Boken er satt med: ITC New Baskerville Std 10,5/13,5

Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

SVANEMERKET

Innhold

Barnevernspedagogens

Kapittel 1

Til

Kapittel 2

Barnet

Kapittel 3

Johann Heinrich Pestalozzi (1746–1827) ................... 57

Paul Natorp (1854–1924) ........ 58

Gertrud Bäumer (1873–1954) 59

Herman Nohl (1879–1960) ...... 60

Paulo Freire (1921–1997) ........ 60

Roger Mathiesen (1952–) 61

Sosialpedagogikk og sosialpolitikk ... 62

Omsorg og oppdragelse i institusjon 62

Sosialpedagogisk praksis ........... 63

Hode, hjerte, hender og «det felles tredje» 65

Selvrefleksjon .................... 66

Avslutning ....................... 66

Refleksjonsspørsmål 67 Referanser ...................... 67

Kapittel 5

Etikk i barnevernet ................. 69

Solveig Botnen Eide

Barnevernet som verdibasert, moralsk felt ...................... 70

To tilnærminger i etikken .......... 71

En erfaringsnær tilnærming 71

En prinsippbasert tilnærming ..... 72

Det biologiske prinsippet 74

Det mildeste inngreps prinsipp 75

Tre prinsipper ................. 76

Erfaringsbasert og prinsippbasert

Kapittel 6

Refleksjon kan være så mangt – om barnevernspedagogen som reflektert profesjonsutøver

Sigrid Nordstoga Hvorfor er refleksjon viktig? ........ 82 Barnevernspedagogen

Barnevernspedagogen i en reflekterende og refleksiv praksis .... 90 Mentorgrupper for studenter og nytilsatte 90

Faste refleksjonsmøter i etterkant av handling .................... 91 Kritisk refleksjon i grupper 91

Skriving i reflekterende og refleksive prosesser ............. 93

Refleksiv praksis som del av barnevernspedagogens profesjonelle

Kapittel 7

Barnevernspedagogens emosjonelle

– å bruke seg selv ............. 98 Hulda Mjöll Gunnarsdóttir og Ingunn Studsrød Den emosjonelle dimensjonen ved barnevernspedagogens arbeid 99 Yrkesrollen, rolleforventninger og følelsesregler .................... 100

Emosjonell dissonans og emosjonelt arbeid .......................... 102

arbeid og kjærlighet 104 Om å bli oppbrukt: utbrent og overbelastet ..................... 105 Mestringsstrategier i emosjonelt

Refleksjonsspørsmål 111 Referanser ...................... 112

DEL 2

Barnevernspedagogens forståelseshorisonter ................ 117

Kapittel 8

Barn, hverdagsliv og sosial deltakelse – tenkeredskaper fra en sosiokulturell teoritradisjon 119

Oddbjørg Skjær Ulvik

Barn som sosiale deltakere ......... 120

Hvordan kan vi forstå Franks fortelling? ....................... 121

Kulturelle redskaper .............. 122 Hverdagsliv og kontekst 122

Et konstekstualiserende blikk versus et individualiserende blikk ......... 123

Barnefellesskap som ressurs 124

Barn som meningsskapende subjekter og samhandlingspartnere .. 126 Avslutning 127

Refleksjonsspørsmål .............. 127 Referanser ...................... 128

Kapittel 9

Helhetlig forståelse av barn og familier – i en barnevernsfaglig kontekst .......................... 130

Anita Skårstad Storhaug og Inge Kvaran

Barn og familier i Norge 130

Barnevernets familier ........... 130

Forståelse av familie 131

Familier med lav sosioøkonomisk

minoritetsfamilier 133

Enslige forsørgere og fokus på fedre ......................... 133 Interseksjonalitet

Kapittel 10

Barnevern og migrasjon: barnevernspedagogen i møte med familier med kort botid i Norge 141

Marte Knag Fylkesnes og Veronika Paulsen

Hvem er «de andre» i møte med barnevernet? 142

av sosiale kategorier ... 143

i en ny kontekst .......... 143 Møtet med barnevernet: utfordringer og

egnethet............

Kompetanse i møte med familier med minoritetsbakgrunn

kan god praksis se ut? .....

Kapittel 11

Samene i Norge: Hvordan kan barnevernet ta hensyn til samiske barns særskilte rettigheter som urfolk? 154 Merete Saus

– et urfolk i Norge ......... 154 Kritikk av barnevern i samiske områder ......................

Samenes rettigheter som urfolk ... 158 Diskriminering og usynliggjøring av samer i dag .................. 159 Fire begreper som grunnlag for barnevernets arbeid med å ta hensyn til samiske barns rettigheter som urfolk

Avslutning 164 Refleksjonsspørsmål .............. 165 Referanser ...................... 165

Kapittel 12

Makt og tvang – skjult maktutøvelse i barnevernsinstitusjon 168

Lena Catherine Lossius Westby Barns og unges rettigheter i barnevernsinstitusjon 169

Ulike teoretiske perspektiver på maktutøvelse i barnevernsinstitusjoner ... 170

Kasuseksempel fra praksis 172

Objektivering som skjult maktbruk .. 173

Barns medvirkning som katalysator for objektivering og skjult makt 174

Relasjonskompetanse som buffer mot unødvendig tvangsbruk ...... 175 Avslutning 177

Refleksjonsspørsmål .............. 177 Referanser ...................... 178

DEL 3

Barnevernspedagogen som profesjonsutøver ................... 179

Kapittel 13

Barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver 181

Joakim Caspersen, Veronika Paulsen og Anne Aasback

Hva er skjønn? 182 Det problematiske skjønnet ........ 184

Medvirkning 185

Ettervern 186

Akuttplassering ................ 187

Skjønnets kjennetegn og problemene med skjønn 188

Det uunngåelige skjønnet ........ 189

Det nødvendige skjønnet 191

Skjønnets vilkår i barnevernet 192

Styrking av det individuelle arbeidet 192

Styrking av barnevernstjenestene som organisasjoner ............. 192 Sikkerhetsventiler og transparens 193

Kapittel 14

Barnevernspedagogen som rettsanvender ...................... 198

Karsten Brynildsrud Om rettsanvenderrollen 198

Hva betyr det at noe er rett? ........ 199

Forholdet mellom det normative og det deskriptive nivået i retten 200

Subsumsjonen – hva blir rettsfølgen? ...................... 201

Hvilke normer og verdier styrer rettsanvendelsen i barnevernssaker?

formål ................. 203 Barnets beste 204

Medvirkningsprinsippet ......... 205

Rett til omsorg og rett til familieliv – «det biologiske prinsipp» ..................... 205

Det mildeste inngreps prinsipp ... 206

Retten til nødvendige tiltak 206

Forsvarlighetskravet ............. 207

Hvordan skal de ulike normene og verdiene veies i forhold til hverandre? .................... 207

Menneskerettighetenes betydning ... 208

Om skjønnsutøvelse og handlingsrom i barnevernssaker .. 209

Kapittel 15

Samtaler og samvær med barn og unge .. 213

Kate Mevik og Randi Juul Barnet i lovverket 214

Anerkjennelse som kunnskapsramme ......................... 215

Å etablere kontakt med barn ....... 217

Samtale i samarbeid med barnet 218

Ulike samtalesituasjoner med ulike formål .......................... 220

Undersøkende samtaler 220

Støttesamtaler ................. 222

Veiledningssamtaler – «motiverende samtaler» 224

Tilrettelegging og støtteverktøy ..... 225

Avslutning ....................... 226

Refleksjonsspørsmål 226

Referanser ...................... 227

Kapittel 16

Foreldresamarbeid – muligheter og utfordringer ....................... 229

Ingunn Studsrød og Kate Mevik

Hva vet vi? Forskningsgjennomgang om foreldresamarbeid i barnevernet 229

Hvorfor skal barnevernet samarbeide med foreldre? .................... 231

Å gjøre samarbeid 234

Sjenerøsitet og nysgjerrighet ........ 234

Opplevelse av sammenheng 236

Partnerskap som ramme for samarbeid mellom foreldre og fagfolk i barnevernet 237

Særlige samarbeidsutfordringer 238

Foreldre som kan oppleves å være vanskelige å samarbeide med 238

Når barn ikke bor sammen med foreldrene .................... 240

Avslutning 241

Refleksjonsspørsmål 242

Referanser ...................... 242

Kapittel 17

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid – til besvær og til barns og unges beste ........................ 245

Elisabeth Backe-Hansen

Innledning 245

Hvordan forstå samarbeid .......... 246 «Wicked problems» og «tame problems» 248

Det er viktig å ha en overordnet forståelse av tjenesteapparatet .... 248

Samarbeid på tvers av sektorer kan være en viktig betingelse for godt barnevernsarbeid i mange saker ..... 249

Forutsetninger for godt samarbeid mellom tjenester ................. 250

Barnevernet som premissleverandør eller bestiller av tjenester? ..................... 250

Kjennetegn ved godt samarbeid ... 251

Samarbeidsrelasjoner 252

Samarbeidsprosesser ............ 252

Tilstrekkelig med ressurser ....... 253

Hvor vanlig er det med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid? ............ 253

Til besvær eller til barnets beste? .... 255

Refleksjonsspørsmål 257

Forord

Denne boka, som er ment som en grunnbok for barnevernspedagoger, har flere hatt i tankene og snakket om å skrive i mange år. Det skjer stadige endringer på barnevernsfeltet, både i lovverk, i rundskriv og i praksis, og det kommer ny forskning. Siden første utgave ble utgitt, har det blant annet blitt lansert en ny barnevernslov, en omfattende endring som gjorde det nødvendig med en revidering. Som sist var det ikke vanskelig å få folk til å dele sine kunnskaper ved å skrive og oppdatere sine kapitler slik at de nå er i tråd med status i 2024.

Vårt siktemål med boka har vært å formidle og drøfte forskning og erfaringskunnskap, og vi mener den gir innsikt og kunnskaper som vil gjøre barnevernspedagogens arbeid kvalitativt bedre. Vårt ønske er at studentene, de som arbeider i forskjellige tjenester med sårbare barn, unge og familier, og lærere og forskere ved barnevernspedagogutdanningene skal ha nytte av den. Kapitlene kan leses og brukes på forskjellige stadier i utdanningen, og de kan leses enkeltvis hvis en ønsker å bli oppdatert eller informert om noen emner og problemstillinger.

Denne boka hadde ikke sett dagens lys uten stor innsats, kunnskap, raushet og samarbeids-

vilje fra fagfolk i ulike deler av landet. 18 forfattere har bidratt med 17 gode kapitler som er relevante for barnevernspedagogen i sin arbeidsdag. Noen har skrevet flere kapitler, og de fleste er skrevet av barnevernspedagoger. En stor takk til alle forfattere som har bidratt med sin kunnskap. Vi er spesielt glade for at Landsforeningen for barnevernsbarn og Erfaringsformidlergruppa av foreldre ville bidra i boka.

Alle i redaksjonen har vært aktive med ideer og medvirket i de ulike prosessene frem til ferdig bok. Ingunn Studsrød og Veronika Paulsen har hatt en noe større rolle og et større ansvar.

Vi vil spesielt takke vår nåværende forlagsredaktør Ane Gjerde og vår forrige forlagsredaktør Wenche Bjørnebekk. De har organisert oss, drevet oss fremover og kommet med gode tilbakemeldinger gjennom hele prosessen. Barnevernspedagogene Eva Berthling Herberg og Ellen Galaasen var viktige diskusjonspartnere i idéfasen, og de anonyme fagfellene bidro til førsteutgaven av boka og ga også verdifull innputt. En stor takk til dere. Takk også til våre arbeidssteder: Universitetet i Stavanger, NTNU og Nord universitet og kollegaer på våre arbeidsplasser. Til slutt også en takk til våre nærmeste for god støtte underveis.

Stavanger, Trondheim og Bodø, juni 2024

Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran og Kate Mevik

DEL 1

Barnevernspedagogens utgangspunkt og kunnskapsgrunnlag

Til deg som skal jobbe i barnevernet

Landsforeningen for barnevernsbarn, Erfaringsformidlergruppa i Stavanger, Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran og Kate Mevik

Velkommen fra Landsforeningen for barnevernsbarn

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) er en medlems- og interesseorganisasjon for og av nåværende og tidligere barnevernsbarn som ble etablert i 1997. Den 28. mai 2023 besluttet landsmøtet i LFB å stifte en ny og selvstendig LFB. Et viktig formål med utviklingen var å løfte stemmene til LFBs medlemmer og styrke organisasjonsdemokratiet i enda større grad. LFB jobber for å styrke rettighetene til barnevernsbarn og samarbeider med sentrale samfunnsaktører innen barnevernsfeltet. Tidligere og nåværende barnevernsbarn i LFB skal få bidra med sin innsikt innen barnevern og oppleve samhold og inkludering gjennom aktivitetsarenaer og politisk arbeid. LFBs visjon er å være en premissleverandør, utarbeide samlings- og kunnskapsarenaer for sine medlemmer, formidle erfaringsbasert kunnskap og informasjon og bidra innen utvikling av dagens og fremtidens barnevern. LFB har et landsmøte hvert år som legger rammene for hvordan organisasjonen skal jobbe fremover. Her er det våre medlemmer som deltar og stemmer, og det blir også valgt et styre. Slik involverer vi barnevernsbarna i alle ledd i vår organisasjon. Som organisasjon er vi opptatt av å ta barns og unges opplevelser på alvor og forvalte disse erfaringene på en måte som fører til et bedre og mer hensiktsmessig barnevern. Dette kan blant annet skje ved å holde foredrag, gi undervisning og ved å prate med politikere, etater og direktorater. For å være medlem i LFB må man selv ha eller ha hatt tiltak fra barnevernstjenesten. Det er også en viktig organisasjon for barnevernsbarna i deres daglige liv og en arena hvor vi kan

samles og være oss selv. Hos oss har vi ingen øvre aldersgrense fordi vi mener det alltid vil være en styrke at barnevernsbarna møtes på tvers av alder og erfaringer. I LFB kan man komme som man er, og med de meningene man har.

Dette er en tekst skrevet til dere som i fremtiden skal hjelpe oss barnevernsbarna. Vi vil trekke frem noen direkte sitater fra våre medlemmer som viser hvordan det kan oppleves å være barnevernsbarn i et system preget av lovverk, tolkninger, stress, tøffe avgjørelser og andre vanskeligheter. Sitatene viser også hvor viktige dere er for oss. Det er dere som skal bli hjelperne våre, en oppgave vi forventer at dere tar på alvor.

Kjære saksbehandler. Det var en gang en familie. Mor, far, søster og bror. Men så skjedde det noe, noe skummelt. Noe slemt. Noe som ikke var lov. Jeg prøvde å si det, jeg ropte, jeg skrek! Men du som skulle hjelpe, du lukket øynene.

Ville ikke se, ville ikke høre. Så jeg tier, for hva enn jeg sier, så har familien på fire blitt til fire individer. Du sådde tvil og kom med tåpelige bortforklaringer da jeg fortalte deg min historie. En historie du ba om å få høre, men som du ikke tålte. Og enda verre; du trodde meg ikke.

– Rutha, 23 år.

Historiene vi bærer med oss, er i mange tilfeller krevende. Det er historier om slemme ting, vonde ting, uforklarlige ting. Av og til kan det hende historiene våre inneholder ting du ikke kan tro at faktisk har skjedd.

Gjennom studietiden deres vil dere lære mye om hvor viktig det er å lytte til barn og unge; likevel vil vi allerede nå sette fokus på dette.

Det er vi, barna, som vet hvordan vi har det. Og det er deres oppgave å hjelpe oss med å sette ord på det. For at du skal kunne ta gode avgjørelser, som vil påvirke oss resten av vårt liv, er du nødt til å lytte til oss. Du må tro på at vi har noe å bidra med i eget liv. Men ikke minst, du må sette grenser for oss når verden kan føles stor og skummel.

Jeg trodde jeg måtte utagere, med dårlig oppførsel, selvskading eller til og med selvmordsforsøk, for å bli hørt. Ingen skal måtte skrike så høyt som å ty til skading, utagering eller selvmord for å bli hørt.

– Victoria, 24 år.

Noen av oss kommer fra hjem hvor vi ikke har fått lov til å ta vår plass eller si vår mening. Derfor tror vi noen ganger at vi må utagere eller gjøre dumme ting for at du skal se oss, og da kanskje forstå oss. Derfor er det så viktig at du tar deg god nok tid til å bli kjent med oss, og lar oss få bli kjent med deg. Vi forstår at du skal være profesjonell, og at du må sette grenser mellom jobben din og privatlivet ditt. Likevel vil det bety en «hel verden» for oss om du viser oss hvem du er. Da er også sjansen mye større for at vi tør å vise deg hvem vi er. For det er sammen vi kan få til de gode avgjørelsene. Ikke la oss føle at vi ikke blir sett og hørt. Jeg har fått sjansen til å si mine egne meninger om hvordan jeg synes det skal være i livet mitt. Men jeg har hørt helt syke historier om folk som ikke har fått lov til det. Jeg som har vært så heldig med fosterhjemmet mitt og fått lov til å ta egne valg og andre gode ting for at livet mitt skal bli bedre enn det var. Derfor har jeg lyst til å stå frem som et eksempel på hvordan det skal være. Det er mange ganger jeg lurer på om noen av disse historiene er sanne eller ikke. Jeg fikk faktisk et spørsmål her i dag som gikk slik: «Hadde du trodd at noen av disse her historiene ikke var sanne hvis du ikke var barnevernsbarn?» Da svarte jeg lett ja. Så syke er historiene. Jeg sitter her og takker for selvfølgeligheter i et hjem.

– Noah, 15 år.

Så barnevernet, jeg har noen ord å si til dere: Takk for at dere hjalp meg og fikk meg inn i et bedre hjem. Takk for at dere hørte på mine ønsker og gjorde noe med dem. Takk for at dere heier på meg.

– Rikke, 17 år.

Mange av dere kan i fremtiden bli den første som ser oss. Den som heier på oss. Den som gir oss rett hjelp, til rett tid. Studiet dere tar, er i våre øyne det viktigste studiet vi har. For det er dere som om noen år skal ut i Norge og hjelpe barn som oss. Evner dere å ha hjertet på riktig sted, være trygge i dere selv og ta våre ønsker på alvor, så er det kanskje deg våre medlemmer takker om noen år.

Å være barnevernsbarn er ikke alltid lett. Det fører med seg utfordringer man ikke alltid er forberedt på. Å vite hva man skal gjøre, eller hvem man skal ta kontakt med når man trenger noen å snakke med. Man føler man er et systembarn. Vi er systembarn. Jeg lette etter tilhørighet, trygghet og aksept. I den verste tiden i livet mitt preget av rettsgang, etterforskninger, depresjon og ensomhet søkte jeg i desperasjon etter svar.

Jeg googlet barnevern, da poppet LFB opp. Jeg fant svar, jeg fant et samfunn med et samhold. Ingen spurte om hvem, hva eller hvordan. Jeg fikk være meg selv. En del av et fellesskap. Noe som er større enn meg selv, men likevel så nært. Jeg får ytre mine meninger, og ikke minst får jeg ha det vondt uten å måtte fortelle hvorfor. For alle forstår.

– Glenn, 29 år.

Så til slutt ønsker vi gjerne å oppfordre dere til et par ting som vi har erfart er viktige: Det er viktig for oss at vi får hjelpen vi trenger, tidsnok. Vi ønsker at dere er tilgjengelige når vi trenger dere, og at dere lar oss delta aktivt i vårt eget liv! Tenk dere om, og vis oss at dere har nok tid til oss. Få oss til å føle oss trygge, og at dere tåler oss som vi er. Vi trenger å få den hjelpen som

faktisk hjelper, og det er viktig for oss at du ser hele oss, og at du har en plan for oss. Husk at dere er våre hjelpere.

Helt til slutt vil vi i Landsforeningen for barnevernsbarn ønske dere lykke til med studiene!

Velkommen fra

Erfaringsformidlergruppa i Stavanger

Du som leser dette, studerer til å bli barnevernspedagog, og vi går ut fra at du har tenkt å bli en klok og dyktig barnevernspedagog.

Når barnevernsansatte skal møte foreldre, er det helt avgjørende og viktig for foreldrene at de møter en klok og ydmyk person som skjønner hva hen holder på med. Du som skal jobbe i barnevernet, kan bety mye for de familiene du møter, enten positivt eller negativt:

Den vanskeligste dørterskelen jeg har gått over, er terskelen inn til barnevernet. Vi kom der utslitte, hjelpeløse og redde. Hjelpeløse etter å ha innsett at vi som foreldre ikke lenger var i stand til å ivareta ungdommen vår. Vi var redde for hva barnevernet ville møte oss med.

Vi som skriver dette, er fra Erfaringsformidlergruppa. Vi er foreldre som har eller har hatt kontakt med barnevernstjenesten. Foreldrene i gruppa har erfaring fra å ha barn under omsorg, ungdom på institusjon, vi har opplevd foreldrekonflikter, og vi har hatt hjelpetiltak. Noen av oss har fortsatt en aktiv sak i barnevernstjenesten, andre har det ikke. Vi har ulike erfaringer, og for å være med i gruppa er det ikke et krav at vi må være enige i barnevernstjenestens vurderinger og beslutninger. Det som kreves, er at vi som foreldre har valgt en tilnærming i vår dialog med barnevernstjenesten som fører til at barnevernstjenesten lytter. Vi er erfaringsformidlere som har som mål å bidra til at barnevernet gir enda bedre hjelp til barna og familiene deres. For oss foreldre er deltakelse i gruppa også egenterapi. Vi er eller har vært i

en prosess hvor mye sinne, sorg og frustrasjon er blitt bearbeidet.

Vi har en opplevelse av at det verste som har skjedd oss i livet, kan brukes til noe som er bra, både for oss selv og for andre. Vi håper alle kommuner i Norge oppretter en foreldregruppe som vår.

Det første møtet

Du kan ikke velge barnevernstjeneste eller barnevernsansatte. Hva kan de tilby, er de å stole på, vil det de tilbyr, gjøre situasjonen verre, eller vil det hjelpe og bidra til at vi får det bedre?

Grunnlaget for et godt samarbeid bygges i det første møtet med barnevernet. Oppbygging av tillit og trygghet starter fra første sekund, og før det har gått et halvt minutt, kan alt være ødelagt, og en ny oppbygging kan ta lang tid. Derfor vil det ofte være avgjørende viktig hvordan vi blir møtt:

Når du møter oss for første gang, kjenner du oss ikke. Du vet ikke hvem vi er, hvilke utfordringer vi har møtt, hvilke styrker og svakheter vi har. Du har sikkert lest noe om oss som en annen, som heller ikke kjenner oss, har notert om oss. Ikke døm oss etter det du har lest. Ta deg tid til å bli kjent med oss, først og fremst ved å møte oss med respekt, ydmykhet og forståelse fra første stund. Bli kjent med oss ved å lytte når vi forteller vår historie. Møt oss som medmennesker, ikke bruk ord som klienter, da føler vi oss som «brikker» i en «sak», ikke medmennesker.

Det er mange ting som påvirker oss, og som skaper ro og tillit. Blir vi møtt med åpenhet og respekt, eller har du allerede dannet deg et negativt bilde av hvem vi er? De første blikkene som utveksles, det første håndtrykket, de første ordene som blir sagt, hvordan det er i rommet hvor vi skal ha møtet, er det kaldt der, visuelt og stemningsmessig, eller utstråles det varme, åpenhet og trygghet i rommet? Vær åpen om hva som er hensikten eller planen med møtet, la foreldrene ha mulighet til å forberede seg.

Ta deg tid til å bli kjent med oss, først og fremst ved å møte oss med respekt, ydmykhet og forståelse fra første stund.

Gjensidig respekt og tillit kan føre til de endringene i barnas situasjon både foreldre og barnevernet har som felles mål.

En klok og god barnevernsarbeider gir oss et håp om et godt samarbeid.

Hvis vi kan gå fra det første møtet med litt mer ro i hode og kropp, kan neste møte bli roligere. Når noe av frykten for det neste møtet er borte, vil vi være mer åpne for samarbeid.

Det er vondt og slitsomt å ha en kontaktperson som ikke møter oss eller svarer på henvendelser. Det er mentalt smertefullt ikke å bli hørt og trodd. Selv om det er travelt, må barnevernsansatte svare på brev, e-poster eller meldinger og ta kontakt når foreldre ber om det. Gi oss anledning til å påvirke når og hvor møter mellom familien og barnevernstjenesten skal finne sted. Spør foreldrene hvor de ønsker at møtene skal være – hjemme hos foreldrene, på kontoret eller andre steder.

Gi oss oppmerksomhet, lytt til oss når vi deler vår historie. Det som er en sak for deg, er livet vårt, livet til våre barn og vår familie.

Vær bevisst og tydelig i kommunikasjon og ordvalg. Vær sikker på at vi har forstått deg riktig, slik du vil vi skal forstå deg. Ikke overdriv bruk av fremmedord, faguttrykk og forkortelser; det får meg til å føle meg liten og mindreverdig. Det er ikke sikkert jeg er trygg nok til å spørre hva dine faguttrykk og fremmedord betyr.

Miljøarbeiderne prøvde over flere uker å forklare at jeg ikke hadde mentaliseringsevne, uten at jeg klarte å ta det inn hva de mente. En kveld jeg holdt mitt barn, møttes våre blikk, og han smilte til meg for første gang, og da følte jeg i hjertet hva «mentalisering» eller kontakt betyr.

Familie, foreldre og barn trenger å møte kloke og gode mennesker i barnevernet. Når du viser ekte interesse og du ønsker å lytte til hele historien, kan du bidra med god hjelp og positive endringer i familien, og ikke minst:

Hold det du lover; ikke lov noe du er usikker på.

Personlig trygghet, gode verdier og holdninger hos barnevernsarbeideren er helt nødvendig for å kunne samarbeide godt med barn og foreldre. Dine ferdigheter og evner til å skape gode relasjoner må utvikles og etterprøves. Dette er ferdigheter du ikke kan lese deg til. Det er viktig at du allerede i studietiden utvikler disse ferdighetene fordi det er mange familier som vil trenge din hjelp. Og alle familiene er ulike og har hver sin unike historie.

En god barnevernsarbeider skal være åpen og undrende, ydmyk og søkende. Du skal møte barn og foreldre på en måte som gir dem troen på at du vil familien vel. Du skal lytte dobbelt så mye som du snakker. Du har respekt for barnet og foreldrenes historie, deres opplevelser av nåtid og deres håp for fremtiden. Å dele opplevelser og erfaringer fra eget liv kan være en god inngang for barnevernsarbeideren til å oppnå tillit og respekt fra foreldre.

En klok og god barnevernsarbeider demper mistillit og fremmer tillit, minsker familiens avmaktsfølelse og fremmer medvirkning både fra barn og foreldre.

Kloke og gode barnevernsarbeidere gjør terskelen inn til barnevernet lavere, slik at barn og foreldre kan få god hjelp tidligst mulig. Dette øker sjansen for gode endringer til det beste for både barna og foreldrene.

Når kan fortid være fortid?

Vi mener barnevernet må hjelpe uten å bruke fortiden mot oss. Vi får ofte høre at vi må se fremover; det er ikke lett når barnevernet ofte velger å se bakover for å begrunne sine beslutninger, som vil endre våre barns og vår nåtid og fremtid.

En klok og god barnevernsarbeider viser respekt for foreldrene. Vi tåler mye mer enn du tror, dersom vi opplever deg som ærlig og redelig. Vi trenger mange kloke og dyktige barnevernspedagoger. Vi håper du blir en av dem. Vi ønsker dere alle lykke til med et spennende og klokt studievalg!

Hilsen erfaringsformidlerne ved Stavanger barnevernstjeneste.

gjorde de ikke mer?» Med slike inntrykk har du både erfaringer som er viktige når du skal hjelpe sårbare barn og foreldre som sliter, og du forstår betydningen av nærhet, gode relasjoner og gode opplevelser mellom mennesker.

Velkommen fra bokas redaktører

Du som har åpnet denne boka, er sannsynligvis student ved barnevernspedagogutdanningen og ønsker å bli barnevernspedagog. Det er neppe tilfeldig at du har begynt på denne utdanningen; du har tatt et aktivt valg. Kanskje har du sett enten positive oppslag i mediene om hvor viktig barnevernet er (for eksempel anonym mor, 2022), eller de negative oppslagene om hva som ikke fungerer i barnevernet (for eksempel Siem, 2020).

Alle studenter vil ha forskjellig motivasjon, ulike personlige historier og grunner for å starte reisen frem til å bli barnevernspedagog (Conradi & Heggen, 2011). Kanskje har du blitt berørt av at noen du kjenner, har hatt en vanskelig oppvekst eller ungdomstid? Kanskje skyldes interessen din at du selv har hatt en barndom hvor foreldrene dine ikke ga deg den omsorgen og støtten du hadde behov for? Eller kanskje har du har hatt kontakt med barnevernet fordi noen som står deg nær, har hatt problemer med rusmidler, psykiske problemer eller sinne, og fikk, eller ikke fikk, den hjelpen de trengte? Muligens har du vokst opp i en fosterfamilie, vært fosterforelder, fosterbror eller -søster og har hørt om og opplevd hvor forskjellig barndommer kan være? Eller var du den som så nabojenta som hadde det vanskelig hjemme, ble mobbet på skolen og alltid gikk alene, og stilte deg selv spørsmålet: «Hvorfor så ingen andre hvordan hun hadde det, og hvorfor

Det finnes også andre veier inn til yrket: Du har kanskje møtt en spesiell person, sett et TV-program eller hørt en historie som har gjort sterkt inntrykk på deg, og slik inspirert deg til å søke en utdanning som gir muligheter til å jobbe sammen med barn og unge? Eller har du et livssyn, en religiøs eller humanistisk overbevisning som motiverer deg til å arbeide med utsatte barn og familier? Er du engasjert i verdens flyktningsituasjon og alle de enslige mindreårige asylsøkerne? Eller vil du bruke kunnskapen i solidaritet med fattige og undertrykte barn og arbeide med unge gjennom hjelpeorganisasjoner i andre land?

Kravene til kompetanse i barnevernspedagogenes vanligste arbeidsområder, barnevernsinstitusjoner og barnevernstjenester, har økt (se for eksempel kompetansekravet i barnevernsloven § 15-6). Barnevernspedagogens særskilte kompetanse medfører et ansvar for å ha barn og unge i tankene i alt arbeid du gjør. Det innebærer at du sammen med barnet/ungdommen, foreldrene og nettverket må arbeide kreativt for å finne ressurser hos den enkelte, i familien, nærmiljøet og ellers i omgivelsene rundt barnet. Gjennom studiet skal du tilegne deg ulike former for kunnskap, ferdigheter og erfaringer som gir deg kompetanse til å hjelpe barn og unge i risikomiljøer, eller som allerede har levd med store påkjenninger som vold, overgrep og omsorgssvikt over lang tid.

Sammen med andre i ulike tjenester skal du bruke den kompetansen du får i utdanningen, til å forstå hva barn og unge har opplevd og erfart, og hvordan dette har preget dem sosialt, kognitivt og følelsesmessig i holdninger og handlinger. Du skal også kunne forstå hvordan familier på ulike måter kan støtte eller motvirke gode omsorgsmiljøer og barnets utvikling, trygghet og trivsel. Empati og innlevelse er viktig i møte med disse unge og familiene deres, slik

at de kan få tillit til deg og tro på at du kan hjelpe dem. Gode kommunikasjonsferdigheter er avgjørende for å få til gode relasjoner med alle de du vil møte i arbeidet ditt som barnevernspedagog.

Det er også viktig at du tilegner deg kunnskaper om barns og unges fysiske, psykiske og sosiale utvikling, slik at du kan vurdere hva den enkelte unge til enhver tid har behov for. Dette er viktige forutsetninger for å kunne foreta gode analyser og ta riktige beslutninger i samarbeid med dem det gjelder. Du trenger også kunnskaper når du skal jobbe med samspill i familien og forsøke å bedre barnets omsorgsbetingelser eller å redusere konfliktnivået. Det er viktig å se sammenhenger mellom personlige, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold og hvordan disse kan virke inn på hvert enkelt familiemedlem. Vi håper også at du vil bistå mennesker som har behov for hjelp, og vil vise solidaritet med utsatte grupper, kjempe mot fattigdom og arbeide for sosial rettferdighet. Alt dette er sentrale verdier for barnevernspedagogens virksomhet (FO, 2015).

Barnevernspedagoger må ha gode ferdigheter i å snakke med alle slags barn og voksne i deres nettverk. Men kommunikasjonen mellom mennesker skjer også skriftlig, og derfor er kunnskap om og kompetanse i å formulere seg skriftlig av stor betydning. Du skal skrive rapporter, saksfremstillinger, notater, referater, brev, planer, anmodninger og annet. Noe er til eget og internt bruk, slik at du selv skal huske hva som er gjort, hva som gjenstår, og ikke miste oversikten over kompliserte forhold. Mesteparten av skriftlige arbeider er imidlertid åpne for andre, og barn, unge og foreldre har rett til innsyn i det du skriver om dem. De skal også gis mulighet til å påvirke det som skrives om dem, og kunne rette opp ufullstendigheter, misforståelser, feiltolkninger og annet.

Skriftlig dokumentasjon er krevende, også på andre måter. Det er ofte vanskelig å skrive planer som er relevante, konkrete, som gir god mulighet for evaluering, og som dokumenterer en progresjon. De det angår, har rett til å bli

behandlet med respekt også i dine skriftlige arbeider, og du må derfor være både nøyaktig og hensynsfull. Språk kan virke oppklarende, gi innsyn og skape ny forståelse og motivasjon, men språk kan også tilsløre, krenke, forvirre og skape avmakt.

Juridisk kunnskap, etisk kunnskap og bevissthet omkring bruk av makt og myndighet, tvang og frivillighet, lojalitet og etterrettelighet, skjønn og dømmekraft er særs viktig i alle situasjoner, inkludert i skriftlige arbeider. Det du gir av skriftlig dokumentasjon, skal være til nytte, det skal være tilgjengelig for andre og må ha et språk som den andre kan forstå. Det du skriver og måten du skriver på, har stor betydning for dem du samhandler med. Derfor er det viktig å tilegne seg god kunnskap om og trening i språklig formulering og skriftlig kommunikasjon. Det er viktig å erkjenne at skriftlige dokumenter først og fremst skal tjene de barn, unge og foreldre du samhandler med, selv om rapporten beskriver noe som først og fremst leses av andre tjenesteytere, for eksempel kollegaene dine som skal overta arbeidet etter deg. Det som er skrevet ned, bevares for ettertiden, og det du har observert, ment og kommentert i dag, kan bli viktig informasjon og kunnskapskilde uker eller år senere. Det kan bli sentralt for vurdering av senere vedtak og tiltak. Rapportene og dokumentene kan også hjelpe barnet senere til en større forståelse av egen historie. Det kan gi barnet svar på hva som var grunnen til at for eksempel barnevernet ble involvert i familien hans eller hennes, hva de gjorde og hvordan de vurderte situasjonen hjemme hos dem. Dokumentene kan også bli tilgjengelige for tilsynsmyndigheter, for forskere eller historikere. I tillegg til det rent skrivetekniske, disposisjonsmessige, argumentative og innholdsmessige krever god dokumentasjon kunnskap og kompetanse i juridiske og etiske føringer. Som barnevernspedagog kan du også bli utfordret på egne holdninger i møte med mennesker med en annen sosial og kulturell bakgrunn enn din egen. I studiet får du prøvd meninger og interessemotsetninger gjennom diskusjoner

og trening i å utvikle etisk kompetanse. Juss er også et sentralt emne i utdanningen, noe som først og fremst skal gi deg kunnskap om hvilke rettigheter og hvilken hjelp barn og unge har krav på, men også gjøre deg i stand til å forstå og anvende lovverk som setter rammer for hvordan du kan utføre jobben som barnevernspedagog.

Som barnevernspedagog arbeider du sjelden alene, du er nesten alltid sammen med kollegaer og ofte sammen i et team. Du og teamet er knyttet til en tjeneste eller arbeidsplass, som kan være en ungdomsklubb, skole, barnevernstjeneste eller institusjon. Da er det også viktig at du har kunnskaper i å samarbeide med kollegaer, men også med andre profesjoner, tjenester og etater.

Du og dine medstudenter har forskjellige grunner og målsettinger som motiverer og gir ulike forventninger til å arbeide som barnevernspedagog. Mulighetene er svært mange. Denne boka tar opp noen sentrale temaer som kan gi deg kunnskap, ny innsikt og ferdigheter i yrkesutøvelsen som barnevernspedagog. Det er likevel mye opp til deg selv hva du klarer å realisere i ønsket om å gjøre en forskjell i møte med mennesker.

Barnevernet utøver noen av de vanskeligste oppgavene i samfunnet og utsettes derfor ofte for oppmerksomhet og kritikk. Samtidig er barnevernet og de ansatte i tjenesten avhengige av at folk flest har tillit til dem, en tillit barnevernet også i stor grad har. Undersøkelser (Bufdir, 2017b) viser at 62 prosent har meget eller stor tillit til barnevernet, og det er høyere enn tilliten til NAV. Hovedinntrykket av barnevernet er mest positivt når de selv har mottatt hjelp, eller kjenner noen som har fått hjelp. Personer som har fått sitt hovedinntrykk av barnevernet fra sosiale medier, har noe dårligere inntrykk av barnevernet enn andre (Bufdir, 2017b).

Kompetansen du som barnevernspedagogstudent utvikler gjennom studiet, kan omtales på ulike måter, men sentralt er sosialpedagogisk, barnefaglig, barnevernsfaglig og miljøterapeutisk kompetanse. Barnevernsprofesjonen har dermed en sammensatt faglig, etisk og personlig kompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2019).

Vi har ikke mulighet til å lage en bok som kan favne alt dette, men siktemålet er å dekke sentrale sider av det kompetansegrunnlaget som barnevernspedagogen trenger i sitt arbeid –enten det er i kommunal barnevernstjeneste, private eller offentlige institusjoner, tiltak som følger opp enslige mindreårige, eller andre yrker. Vårt mål er at bidragene i denne boka skal kvalifisere barnevernspedagoger til å foreta gode kritiske, juridiske, verdimessige og faglige vurderinger. Utdanningen er og skal være preget av ny kunnskap og tilegnelse av nye ferdigheter, og den skal legge grunnlaget for livslang læring. Vi håper derfor at boka vil interessere og stimulere til nytenkning, nye kunnskaper, flerfaglig innsikt og til en sunn dose tvil og kritisk tenkning.

Bokas innhold

De forhold barn og unge lever under, er i endring, og gjennom forskning, erfaring og praksis utvikles ny kunnskap, og ofte trengs det nye og forbedrede løsninger på både nye og gamle problemer. Med utgangspunkt i relevant nasjonal og internasjonal forskning og sentral grunnlagslitteratur vil denne boka gjennomgå og drøfte sentrale deler av barnevernspedagogens historie, verdiforankring, kunnskapsområde og profesjonskompetanse. Bidragene i boka vil derfor også løfte frem og diskutere profesjonsmessige utfordringer, muligheter og begrensninger. Teoretisk og forskningsmessig kunnskap må dessuten foredles gjennom en personlig, reflektert og kritisk holdning til hvordan kunnskapen kan og bør benyttes. Alle kapitlene inkluderer derfor refleksjonsspørsmål knyttet til innholdet. Vi håper du som student skal forstå betydningen av å stille kritiske spørsmål, og samtidig være nysgjerrig og åpen for å utvikle profesjonskunnskap i et samspill mellom forskning, teori, sosiale og praktiske erfaringer.

Boka inneholder 17 kapitler og skal være en grunnbok for deg gjennom ditt studium til å bli

barnevernspedagog. Den er inndelt i 3 deler. Del 1 handler om barnevernspedagogens historikk og kunnskapsgrunnlag, del 2 om barnevernspedagogens forståelseshorisonter og del 3 om barnevernspedagogen som profesjonsutøver.

Del 1: Barnevernspedagogens utgangspunkt og kunnskapsgrunnlag

Denne delen starter med bidrag fra dem som er dine viktigste samarbeidspartnere som barnevernspedagoger – barn og foreldre med erfaringer fra barnevernet. I introduksjonen fra Landsforeningen for barnevernsbarn, som representerer barn og unge som har vært i kontakt med barnevernet, og Erfaringsformidlergruppa i Stavanger, som representerer foreldre som har hatt personlige erfaringer med barnevernet, formidles synspunkter og råd til deg som kommende barnevernspedagog. Sammen med innspillet fra oss redaktører er budskapet fra alle grupper at profesjonskompetanse må handle om at kunnskap som anvendes i samarbeid med barn, unge og familier, må innlemmes med verdier og holdninger som fremmer respekt, solidaritet, likeverd og ydmykhet (jamfør yrkesetisk grunnlagsdokument fra FO).

En særlig viktig kompetanse hos barnevernspedagogen er ulike barneperspektiver. Bevissthet om ulike barneperspektiver skal sikre at sårbare barn og unge møtes som kompetente mennesker som har rett til å få medvirke i eget liv, samtidig som de gis den hjelp og omsorg de har krav på og behov for. Dette drøfter Veronika Paulsen og Ingunn Studsrød i kapittel 2. De synliggjør også ulike perspektiver og nyere forskning på barn og barndom, og hvordan ulike perspektiver bidrar til å legge føringer på hva vi tenker er barnets beste, hvordan barnevernspedagogen ivaretar det enkelte barns beste, og hvordan tilrettelegging for barns medvirkning er nødvendig for å fremme det enkelte barnets beste.

I kapittel 3 gjør Eva Berthling Herberg og Inge Kvaran rede for barnevernspedagogutdanningens historie og utvikling i lys av barne-

vernets historie, lovgrunnlag og fremveksten av velferdsstaten. De ser på endrede og økende krav til innholdet i utdanningen og profesjonsutøvelsen og trekker frem betydningen av ny felles forskrift for rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene som kom i 2017, og ny forskrift for barnevernspedagogutdanningene som ble implementert ved den enkelte utdanning i 2020. De retter oppmerksomhet mot samfunnets økte kunnskaps- og kompetansekrav og hvordan dette vil prege fremtidens utdanning til barnevern.

Randi Juul skriver om sosialpedagogikk i kapittel 4, og formålet er todelt. For det første gir hun et innsyn i hva sosialpedagogikk handler om. Dernest gis en kort oversikt over hvordan noen av de mest kjente bidragsyterne innenfor sosialpedagogikken har tenkt, og hva som har vært deres mest sentrale ideer. Redegjørelsen vil vise at sosialpedagogikk er og har vært et flytende fagområde med et konglomerat av ulike tanker og ideer, men med tre felles spørsmål eller omdreiningspunkter. Hun viser også hvordan sosialpedagogisk praksis henger tett sammen med de sosialpolitiske føringene som er gjeldende for den praksisen du som kommende barnevernspedagog må forholde deg til i det daglige.

Kapittel 5 er skrevet av Solveig Botnen Eide, og hun skriver om etikk i barnevernet. Gjennomgangen tar sikte på å bidra til etisk bevissthet, slik at du som barnevernspedagog kan identifisere og reflektere over etiske utfordringer i ditt arbeid som barnevernsarbeider. Det innledende avsnittet som handler om etikk og moral, er et utgangspunkt for å forstå barnevernet som et verdibasert felt. Deretter følger introduksjoner til en erfaringsbasert tilnærming og en prinsippbasert tilnærming til etikk og moral.

I kapittel 6 skriver Sigrid Nordstoga om refleksjon. Hovedtema i kapittelet omhandler hvordan du kan utvikle deg som profesjonell barnevernspedagog ved hjelp av ulike former for refleksjon. Kapittelet tar for seg barnevernspedagogens arbeidsområde som et komplekst felt og noe om kunnskapsgrunnlagene

og de verdivalgene en tar, og særlig drøftes fire tilnærminger til refleksjon: teknisk, praktisk, kritisk og profesjonell eksistensiell refleksjon. Hun gir flere eksempler på ulike måter en kan tilrettelegge for refleksiv praksis.

Hulda Mjöll Gunnarsdottir og Ingunn Studsrød har skrevet kapittel 7, og det handler om hvordan du kan forstå den emosjonelle dimensjonen i barnevernspedagogenes profesjonsrolle.

Kapittelet gjennomgår både teoretiske perspektiver og sentral forskning på dette. Forfatterne viser hvordan barnevernspedagogens arbeid påvirkes av flere forhold. Utfordrende emosjonelt arbeid kan også ha mulige negative konsekvenser, som utbrenthet og omsorgstretthet, og forfatterne belyser hvordan du selv og ledelsen kan bygge opp under positive forhold og skape mestring.

Del 2: Barnevernspedagogens forståelseshorisonter

Kapittel 8 handler om fortolkning av barns hverdagsliv og deltakelse i sosiale samspill med andre og samfunnet ellers. Oddbjørg Skjær Ulvik setter ulike fortolkningsmuligheter i en begrepsmessig sammenheng og relaterer disse til praksiser og faglige tankeredskaper for barnevernspedagoger. Kontekstuell tilnærming og faglige perspektiver blir eksemplifisert og betydningen tydeliggjort for det profesjonelle handlingsrommet.

Anita Skårstad Storhaug og Inge Kvaran trekker i kapittel 9 frem sentrale trekk ved den historiske utviklingen og ulike måter å forstå familie på. Spesielt ser de på familiestrukturen til barn i barnevernet og hvordan sosioøkonomisk status, etnisitet og kjønn er viktige perspektiver. Bronfenbrenners utviklingsøkologiske perspektiver og modell presenteres som en tilnærming for barnevernets undersøkelse og for å sikre en helhetlig forståelse av barns omsorgssituasjon.

I kapittel 10 skriver Marte Knag Fylkesnes og Veronika Paulsen om barnevern og migrasjon. I dette kapittelet redegjøres det for sentral forskning på feltet, og det brukes empiriske eksempler for å belyse og diskutere noen av de særskilte utfordringene som kan oppstå når bar-

nevernet møter familier med etnisk minoritetsbakgrunn og kort botid i Norge. I kapittelet fokuseres det også på hvordan utfordringene kan møtes, og således hvordan likeverdige tjenester kan sikres for barn og foreldre.

Merete Saus tar i kapittel 11 opp samenes situasjon som et urfolk i Norge. Samer har særlige rettigheter til å bevare sin kultur, identitet og språk gjennom internasjonale og norske lover og konvensjoner når de mottar offentlige tjenester. Forfatteren viser til hvordan en langvarig statlig fornorskingsprosess overfor samer har medført diskriminering, usynliggjøring og tap av tilgang til samisk kultur og språk. Hun dokumenterer også at barnevernets arbeidsformer ikke tar godt nok utgangspunkt i samiske familiers kontekster og ikke nok hensyn til samisk slekts- og nettverkssystem og samiske oppdragelsesidealer. Hun redegjør også for et kultursensitivt samarbeid mellom barnevern, det samiske samfunnet og samiske familier. Fire begreper som beskriver denne metodologien – respekt, relevans, gjensidighet og ansvarliggjøring –drøftes i kapittelet.

Lena Catherine Lossius Westby retter søkelyset mot ulike former for makt og tvang i en barnevernsfaglig institusjonskontekst i kapittel 12. Hun viser også hvordan man kan forebygge situasjoner med utagering og tvangsbruk. Barns medvirkning, Skjervheims begreper om tilskuer og deltaker, barnevernspedagogens relasjonskompetanse og refleksjon knyttet til egne holdninger trekkes frem som viktige faktorer.

Del 3: Barnevernspedagogen som profesjonsutøver Joakim Caspersen, Veronika Paulsen og Anne Aasback skriver om barnevernspedagogen som skjønnsutøver i kapittel 13. Her beskrives hva skjønnsutøvelse er, hvorfor skjønn er en viktig del av barnevernspedagogenes arbeidshverdag, og hva som kan påvirke skjønnsutøvelsen. Kapittelet diskuterer hvorfor skjønnsutøvelse er både problematisk, uunngåelig og nødvendig, og gjennom empiriske eksempler fra forskning på barnevern, medvirkning, ettervern og akutt-

plassering og mer teoretiske forståelser av skjønn belyser kapittelet skjønnsutøvelse i barnevernspedagogens arbeidshverdag. Kapittelet fokuserer også på skjønnets vilkår i barnevernet og hvordan skjønnsutøvelsen kan styrkes i det individuelle arbeidet, i barnevernet som organisasjon og gjennom sikkerhetsventiler og transparens.

I kapittel 14 skriver Karsten Brynildsrud om barnevernspedagogen som rettsanvender. Brynildsrud gjør rede for hva det egentlig betyr når vi sier at vi anvender rett, hvordan vi går frem for å ta rettslige avgjørelser, og hvilke overordnede normer og verdier som er særlig viktige å ta hensyn til ved anvendelsen av barnevernsloven. Han ser også på menneskerettighetenes betydning på barnevernsområdet og hvilket handlingsrom loven gir den som arbeider i barnevernet. Ikke minst viser han at god rettsanvendelse handler om å ivareta rettssikkerheten for alle parter i saken: barna, foreldrene og de som skal beslutte, og som iverksetter tiltak etter barnevernsloven.

Kate Mevik og Randi Juul drøfter betydningen av barnevernspedagogens samtaler og samvær med barn og unge i kapittel 15. I første del gjøres det rede for hvorfor samtaler

Referanser

Anonym mor. (2022, 27. mai). Takk, barnevernet! Bergens tidende. https://www.bt.no/btmeninger/ debatt/i/Or5KQV/takk-barnevernet

Bufdir. (2017a). Mer kunnskap – bedre barnevern: Kompetansestrategi for det kommunale barnevernet 2018–2024. https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/mer-kunnskap---bedre-barnevern/ id2577134/

Bufdir. (2017b). Befolkningens holdninger til barnevernet. Sentio Research Norge. https:// bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Befolkningenes_ holdninger_til_barnevernet.pdf

Conradi, H. & Heggen, K. (2011). Dei nye studentane på barnevernspedagog- og sosionomstudiet 2011 (notat nr. 12/2011). Høgskolen i Volda og Møreforsking.

FO. (2015). Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsar-

og samvær er viktig for å ivareta barns rett til medvirkning, beskyttelse og hjelp, men andre del viser til hvordan samtaler og samvær kan gjennomføres i praksis. Rammen for kapittelets tilnærming og drøfting bygger på et rettighetsperspektiv og teori om anerkjennelse.

Ingunn Studsrød og Kate Mevik har skrevet kapittel 16, og det handler om foreldresamarbeid, hvorfor dette samarbeidet er viktig, og hvilke muligheter og utfordringer samarbeid kan gi. Kapittelet redegjør for sentral forskning på feltet og de juridiske rammene for samarbeidet. Antonovskys teori om opplevelse av sammenheng, samt partnerskap mellom foreldre og fagfolk, er kapittelets teoretiske rammeverk.

I kapittel 17 skriver Elisabeth Backe-Hansen om tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. I kapittelet fokuseres det på hvorfor et slikt samarbeid er viktig, og hva som er forutsetningene for godt samarbeid mellom tjenester. Kapittelet tar også opp hvorfor overordnet forståelse av tjenesteapparatet er viktig, og hvordan sektorprinsippet kan utfordre, og dette ses i forhold til «wicked» og «tame» problems og hvordan samarbeid på tvers av sektorer kan være en viktig betingelse for godt barnevernsarbeid i mange saker.

beidere. https://www.fo.no/getfile.php/13117351548957631/Dokumenter/FO%20mener/ Brosjyrer/Yrkesetisk%20grunnlagsdokument.pdf Kunnskapsdepartementet. (2017). Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. https://www.regjeringen.no/contentassets/76054ff6b88e4f55877041352fffd2fd/ forskrift-om-felles-rammeplan-for-helse--og-sosialfagutdanninger.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2019). Utkast til retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger: Barnevernspedagogutdanning. Siem, L. (2020, 19. oktober). Hei, Erna, jeg er utslitt og fly forbanna. Fontene https://fontene. no/debatt/hei-erna-jeg-er-utslitt-og-fly-forbanna-6.47.736249.15b4514f05

«Så til slutt ønsker vi gjerne å oppfordre dere til et par ting som vi har erfart er viktige: Det er viktig for oss at vi får hjelpen vi trenger tidsnok. Vi ønsker at dere er tilgjengelige når vi trenger dere, og at dere lar oss delta aktivt i vårt eget liv! Tenk dere om, og vis oss at dere har nok tid til oss. Få oss til å føle oss trygge, og at dere tåler oss som vi er. Vi trenger å få den hjelpen som faktisk hjelper, og det er viktig for oss at du ser hele oss, og at du har en plan for oss. Husk at dere er våre hjelpere.»

LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN I BOKAS FØRSTE KAPITTEL

Dette er boka for barnevernspedagoger som skal foreta kloke, reflekterte og kritiske faglige vurderinger i sitt arbeid. Med vekt på barns medvirkning, samarbeid med foreldre, og barnevernet som arbeidsfelt er boka et viktig bidrag til et felles faglig fundament for barnevernspedagogutdanningene i Norge.

Forfatterne tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, praktisk erfaring og sentral grunnlagslitteratur når de gjennomgår og drøfter sentrale deler av barnevernspedagogenes historie, verdiforankring, kunnskapsområder og profesjonskompetanse.

Kapitlene gir blant annet svar på:

Hvordan kan barnevernspedagogen gjennomføre samtaler og samarbeid med barn og unge, og hvilke muligheter og utfordringer gir foreldresamarbeid?

Hvordan være en reflektert praktiker? Og hvordan samarbeide tverretatlig og tverrfaglig?

Hva er emosjonelt arbeid, og hvilken betydning får det for barnevernspedagoger?

Bokas forfattere: Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran, Kate Mevik, Elisabeth BackeHansen, Solveig Botnen Eide, Karsten Brynildsrud, Joakim Caspersen, Marte Knag Fylkesnes, Hulda Mjöll Gunnarsdottir, Eva Berthling Herberg, Randi Juul, Sigrid Nordstoga , Merete Saus, Anita Skårstad Storhaug, Oddbjørg Skjær Ulvik, Lena Catherine Lossius Westby, Anne Wullum Aasback. ISBN

Hva vil det si at barnevernspedagogen er en rettsanvender?

Hva er en helhetlig forståelse av barn, unge og deres familier, og hvordan kan kulturpsykologiske og sosiokulturelle forståelser bidra?

Hvilken betydning har det å tilhøre urbefolkning eller familier som har migrert og er transnasjonale?

Hvordan kan barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver håndtere tvang og makt og handle etisk godt?

På hvilken måte bidrar sosialpedagogiske perspektiver til barnevernspedagogens arbeid?