Inger-Johanne Thidemann er førstelektor ved Universitetet i Agder, Institutt for helseog sykepleievitenskap i Grimstad, og har flere års erfaring med undervisning i forsknings metoder og skrivekurs og som veileder for studenter som skriver bacheloroppgave.
ISBN: 978-82-15-02467-7
Bacheloroppgaven for sykepleierstudenter
Å skrive bacheloroppgave handler om fag lig innhold, språk og skriveteknikk og om å arbeidesystematisk og selvstendig. Forfatteren gir tips, råd og noen verktøy på ulike trinn i skriveprosessen: fra forberedelser til skriving, de første tanker og ideer og til innlevering av oppgaven. Et gjennomgående eksempel benyt tes for å konkretisere refleksjoner og vurderin ger i arbeidet. Boken kan også brukessom en oppslagsbok.
Inger-Johanne Thidemann
Det å skrive en bacheloroppgave er å skrive akademisk, og denne boken er en lettskrevet og praktisk bok som henvender seg direkte til sykepleierstudenter som skal skrive bacheloroppgave.
Inger-Johanne Thidemann
Bachelor oppgaven for sykepleier studenter Den lille motivasjonsboken i akademisk oppgaveskriving
Bacheloroppgaven for sykepleierstudenter
1
2
Inger-Johanne Thidemann
Bacheloroppgaven for sykepleierstudenter Den lille motivasjonsboken i akademisk oppgaveskriving
Universitetsforlaget
3
4
© Universitetsforlaget 2015 ISBN 978-82-15-02467-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo
www.universitetsforlaget.no
Omslag: Nina Lykke Illustrasjoner: © Maria Uraiwan Thidemann Sats: Russanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: Times LT Std 10,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
5
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving . . . . .
16
Kapittel 3 Hensikten med å skrive en bacheloroppgave. . . . . . . . . . .
20
Kapittel 4 Råd og tips i oppstartsfasen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
22
Kapittel 5 Å skrive akademisk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
27
Innhold
Kapittel 6 Litt om effektive lesestrategier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 6.1 Skanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 6.2 Skumlesing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 6.3 Reflekterende og kritisk lesing. . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 6.4 Å skrive notater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Kapittel 7 Skriveprosessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
37
6
Innhold
Kapittel 8 Fra tema til en avgrenset og presist formulert problemstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 8.1 Presisering av begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 8.2 Hva skal jeg skrive om?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 8.3 Valg av tema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 8.4 Å formulere en avgrenset og presis problemstilling . 46 8.5 Bruk av hovedspørsmålsord i problemstillingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 8.6 Den reviderte versjonen av Blooms taksonomi relatert til arbeid med en bacheloroppgave . . . . . . . . 55 8.7 Kort oppsummering av Blooms taksonomi og den reviderte versjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 8.8 Fra Blooms reviderte taksonomi til vurderingskriterier i en bacheloroppgave. . . . . . . . . . 56 Kapittel 9 Hva slags kunnskap trenger jeg for å svare på problemstillingen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 9.1 Å bygge opp en kunnskapsbase. . . . . . . . . . . . . . . . . 60 9.2 Tanker om og vurderinger av ulike kunnskapsbehov. 61 Naturvitenskapelige kunnskapsområder . . . . . . . . . . 62 Humanvitenskapelig kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Samfunnsvitenskapelige kunnskapsområder. . . . . . . 63 Offentlige dokumenter, lovverk og statistikk. . . . . . . 63 Biografier og relevant skjønnlitteratur. . . . . . . . . . . . 64 Fagpersoner og eksperter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Egen erfaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Teoretisk referanseramme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 9.3 Vitenskapelige artikler som kunnskapskilde. . . . . . . 68 Introduksjon (I) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Metode (M) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Resultater (R). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Diskusjon (D). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 9.4 Presentasjon av et utvalg design knyttet til henholdsvis kvantitativ og kvalitativ forskning. . . . . . . . . . . . . . . 72
Innhold
7
Randomisert kontrollert studie (randomised controlled trial, RCT) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Kohortstudie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Kasuskontrollstudie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Fenomenologisk design. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Etnografisk design. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Aksjonsforskning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 10 Valg av metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 10.1 Kvantitativ metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 10.2 Kvalitativ metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 10.3 Metodetriangulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 10.4 Litteraturstudie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 10.5 Noen kommentarer til litteraturstudier og begrepsbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kapittel 11 Litteratursøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 11.1 Manuell søking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 11.2 Søk i databaser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Trinn 1: Formulere en avgrenset og presis problemstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Trinn 2: Forberede litteratursøk. . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Trinn 3: Gjennomføre litteratursøk . . . . . . . . . . . . . . 88 Trinn 4: Vurdere kvaliteten på artiklene. . . . . . . . . . . 89 Trinn 5: Analysere og tolke resultater/funn fra artiklene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Trinn 6: Sammenfatte resultatene . . . . . . . . . . . . . . . 96 11.3 Kommentarer knyttet til å inkludere vitenskapelige artikler med ulike metoder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 11.4 Kort om begrepene metaanalyse og metasyntese. . . . 98 Kapittel 12 Struktur og oppgaveelementer ved valg av en empirisk oppgave og en litteraturstudie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 12.1 Struktur og oppgaveelementer. . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 12.2 Kommentarer til oppgaveelementer. . . . . . . . . . . . . . 102 Tema og problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
8
ďťżInnhhold
Definisjon av ord og begreper i problemstillingen. . . 103 Oppgavens disposisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Teori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Metode (alternativt vitenskapsteori og metodevalg). 105 Resultater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Drøfting og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Avslutning: oppsummering og konklusjon . . . . . . . . 113 12.3 Litt om oppgavetekst: struktur og logisk sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 12.4 Å skape sammenheng i teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Kapittel 13 Oppgavens tekniske utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Kapittel 14 En sjekkliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Egne notater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129
Forord
9
Forord Å skrive en bacheloroppgave er å skrive akademisk. Oppgaven skal formidle et faglig innhold med et presist språk og med en tydelig og logisk struktur. Bacheloroppgaven er den største, selvstendige oppgaven i studiet. Det fordrer systematisk arbeid og skrivetekniske ferdigheter. Hensikten med boken er at den skal gi støtte og motivasjon i dette arbeidet. Det er en lettlest og praktisk bok som henvender seg direkte til sykepleierstudenter som skal skrive en bacheloroppgave. Boken handler om tanker, refleksjoner og vurderinger på ulike trinn i skriveprosessen. For å konkretisere innholdet er et gjennomgående eksempel med én problemstilling benyttet. Flere tabeller vil forhåpentlig gi tips og motivasjon til eget arbeid. Bokens første kapittel fokuserer på prosjektbeskrivelse og betydningen av å utarbeide en fremdriftsplan. Det skisserte eksemplet i tabell 1 vil gi et overblikk over arbeidet som ligger foran deg. De neste kapitlene frem til og med kapittel 7 inneholder tips, råd og kunnskap som kan være nyttig i en forberedelsesfase og i den første fasen av skriveprosessen. De øvrige kapitlene er strukturert slik man grovt sett kan tenke seg at progresjonen i skriveprosessen vil arte seg, selv om arbeidet ikke vil følge en strikt lineær prosess. Å bruke bacheloroppgavens vurderingskriterier aktivt gjennom hele skriveprosessen, og knytte kriteriene til taksonomikategorier, vil kunne gi deg et nyttig verktøy for å vurdere kunnskapsnivå og kvalitet på eget arbeid. Kapittel 12 handler om struktur og oppgaveelementer ved valg av en empirisk oppgave og en litteraturstudie. I dette kapitlet er en del av innholdet viet drøftingskapitlet og det å diskutere, som er et særtrekk ved den akademiske tradisjonen. Siste del av kapitlet handler om å få struktur og en logisk sammenheng i oppgaveteksten. Kapittel 13 kommenterer kort oppgavens tekniske utforming. Til slutt, i kapittel 14, presenteres et forslag til sjekkliste som en siste kontroll før innlevering.
10
ďťżForord
Kapitlene i boken kan leses separat, men det anbefales ü skumlese alle kapitlene først, før en leser enkeltkapitler for bruk av informasjon i eget arbeid. Fordi boken henvender seg direkte til den enkelte student, brukes du-form. Grimstad, mars 2015 Inger-Johanne Thidemann
Prosjektbeskrivelsen
11
KAPITTEL 1
Prosjektbeskrivelsen
I boken presenteres prosjektbeskrivelsen allerede i kapittel 1 for å gi et første overblikk over arbeidet som ligger foran deg, tabell 1. Prosjektbeskrivelsen leveres tidlig i oppgaveperioden. En begynner vanligvis å skrive utkast til prosjektbeskrivelse når temaet og en foreløpig problemstilling er valgt. Arbeidet med prosjektbeskrivelsen pågår ofte parallelt med å orientere seg i litteraturen. Når du har bestemt tema, fått godkjent problemstillingen og vurdert hvilken metode som er mest hensiktsmessig, utarbeider du den endelige prosjektbeskrivelsen. Problemstillingen din vil muligens ennå være foreløpig i den forstand at den fortsatt kan justeres og «finslipes», men fokuset kan vanligvis ikke endres når den er endelig godkjent. En prosjektbeskrivelse er en presentasjon med beskrivelse av formålet med oppgaven og hvordan du planlegger å gjennomføre arbeidet. Den skal hjelpe deg til å få struktur og perspektiv på de store linjene. Strukturen i en prosjektbeskrivelse følger gjerne trinnene i forskningsprosessen og skal gi svar på de tre hovedspørsmålsordene: hva, hvorfor og hvordan. Det enkelte utdanningssted har vanligvis utarbeidet egne retningslinjer for hva en prosjektbeskrivelse skal inneholde. Som regel vil følgende elementer inngå: Hensikten med oppgaven. Her beskriver du bakgrunnen for valg av tema, relevansen til faget og forklarer hva som er motivasjonen din og formålet med å skrive denne oppgaven. Problemstilling. Her presenterer du en avgrenset og presis problemstilling som begrunnes faglig. Eventuelle begreper som inngår i problemstillingen, defineres.
12
Kapittel 1
Metode. Her beskriver du hvordan du planlegger å gå frem for å samle inn data, hvilken metodetilnærming og type data som skal benyttes. Metodevalget begrunnes. Teoretisk referanseramme. Dersom det kreves, eller du selv velger en teoretisk referanseramme i oppgaven, presenterer du sentrale elementer og definisjoner fra teorien. Videre begrunner du hvorfor du har valgt å bruke nettopp denne teorien eller eventuelt deler av den. Begrunnelser knyttes til problemstillingen. Litteratur, teori og aktuell forskning. Her gir du en foreløpig oversikt, så langt du er kommet, og hvilke søkemetoder du har brukt for å få denne oversikten. Etiske overveielser. Hvilke etiske overveielser er knyttet til oppgaven? Her kan aktuelle momenter være å overholde akademiske normer for kildehenvisning. Velger du en empirisk oppgave, må undersøkelsen din være etisk gjennomtenkt og utføres på en forsvarlig måte. Det betyr at gjeldende etiske prinsipper om frivillighet, anonymitet og informert samtykke skal ivaretas. Dette må utdypes i prosjektbeskrivelsen. Informasjonsskriv, samtykkeerklæring og andre aktuelle søknadsskjemaer inngår som vedlegg. Disposisjon. Disposisjon er en oversikt over innholdet i de tre hoveddelene i oppgaven: innledning, hoveddel og avslutning. Du kan sette opp de tre hovedinndelingene med foreløpige kapittelinndelinger for å vise hvordan du har tenkt å strukturere oppgaven. Etter hvert som du leser, skriver og arbeider grundigere med kildematerialet, vil du sannsynligvis gjøre noen endringer og justere eller reformulere kapitteloverskrifter slik at de blir mer presise i forhold til innholdet. Under dette punktet er det derfor vanlig å benevne overskriftene som foreløpige kapitteloverskrifter. Fremdriftsplan. En fremdriftsplan er en tidsplan over ulike arbeidsoppgaver. Her bruker du startdato og innleveringsdato for oppgaven som utgangsreferanser.
Prosjektbeskrivelsen
13
Referanseliste. Du følger de akademiske normene for oppgaveskriving og kildehenvisning, og setter opp de referansene som du har brukt i arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Prosjektbeskrivelsen leveres til angitt dato. Ved en del studiesteder arrangeres det prosjektseminarer en tid før innlevering. Studentene legger frem sine prosjektbeskrivelser i mindre grupper og får tilbakemeldinger fra veileder og medstudenter. Slike seminarer oppleves ofte som svært nyttige. For noen studenter kan fristen for innlevering av problemstilling og prosjektbeskrivelse komme «brått på». De skulle ønske at de hadde mer tid. Dersom prosjektbeskrivelsen skal presenteres på et seminar, kan opplevelsen av å presentere en prematur prosjektbeskrivelse være merkbar for disse studentene. På seminaret bør en i så fall innledningsvis presisere for veileder og medstudenter at prosjektbeskrivelsen er foreløpig, og be om innspill fra seminardeltagerne. Deretter må fokuset rettes mot å arbeide med den endelige versjonen. Prosjektbeskrivelsen godkjennes av veileder. En fremdriftsplan er essensiell for å kunne vurdere og kalkulere hvor mye tid du har mulighet til å avsette til ulike deler av oppgavearbeidet. Ta gjerne kontakt med tidligere studenter for å høre om deres erfaringer og hvilke arbeidsoppgaver som var spesielt tidkrevende. Da kan du kalkulere det inn i planen din. I startfasen vil du erfare at de første aktivitetene i planen overlapper hverandre. Sett av tid i fremdriftsplanen til å omskrive og bearbeide oppgavetekster og til en grundig og systematisk gjennomgang av den endelige oppgaveversjonen før innlevering. I kapittel 14 kan du lese mer om hvilke elementer som kan være aktuelle å ha med i en sjekkliste. Noen oppsummeringspunkter om hva som kjennetegner en god litteraturstudie, er satt opp i kapittel 10. Den kan det også være nyttig å gå gjennom før innleveringen. Et eksempel på en enkel fremdriftsplan over en tidsperiode på ti uker er presentert i tabell 1. Arbeidet med prosjektbeskrivelsen er ikke inkludert i tabellen, men det er et viktig element å ha med, samt å anmerke dato for innlevering.
14
Kapittel 1
Tabell 1 Eksempel på en fremdriftsplan over en tiukers periode
Aktiviteter: Planlegge/gjøre forberedelser Formulere en foreløpig problemstilling Orientere seg i litteratur Systematisk litteratursøk Gjennomgang av litteratur ved bruk av ulike lesestrategier, avhengig av om det er å orientere seg i litteraturen eller systematisk litteratursøk: – skanning – skumlesing – reflektert og kritisk lesing Skrive notater, skissere tankekart Formulere en avgrenset og presis problemstilling Velge teoretisk perspektiv, design og metode Datainnsamling ut fra valgt metode: – kvantitativ tilnærming – kvalitativ tilnærming – litteraturstudie Analysere og tolke datamaterialet Skrive utkast til oppgavetekst Omskrive og bearbeide oppgavetekst Endelig versjon Skrive innledningen til slutt Lese korrektur og gå gjennom teksten ved hjelp av sjekkliste Innlevering av oppgaven
uke uke uke uke uke uke uke uke uke uke
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Prosjektbeskrivelsen
15
En grundig, gjennomarbeidet prosjektbeskrivelse vil være et verdifullt dokument når du er i gang med selve oppgavearbeidet. Da kan du «klippe og lime» relevante elementer fra prosjektbeskrivelsen inn i oppgaven, men med nødvendige bearbeidinger, utdypinger og konkretiseringer. I neste kapittel får du en visuell presentasjon av metaforer som benyttes for å illustrere oppgaveskriving.
Inger-Johanne Thidemann er førstelektor ved Universitetet i Agder, Institutt for helseog sykepleievitenskap i Grimstad, og har flere års erfaring med undervisning i forsknings metoder og skrivekurs og som veileder for studenter som skriver bacheloroppgave.
ISBN: 978-82-15-02467-7
Bacheloroppgaven for sykepleierstudenter
Å skrive bacheloroppgave handler om fag lig innhold, språk og skriveteknikk og om å arbeidesystematisk og selvstendig. Forfatteren gir tips, råd og noen verktøy på ulike trinn i skriveprosessen: fra forberedelser til skriving, de første tanker og ideer og til innlevering av oppgaven. Et gjennomgående eksempel benyt tes for å konkretisere refleksjoner og vurderin ger i arbeidet. Boken kan også brukessom en oppslagsbok.
Inger-Johanne Thidemann
Det å skrive en bacheloroppgave er å skrive akademisk, og denne boken er en lettskrevet og praktisk bok som henvender seg direkte til sykepleierstudenter som skal skrive bacheloroppgave.
Inger-Johanne Thidemann
Bachelor oppgaven for sykepleier studenter Den lille motivasjonsboken i akademisk oppgaveskriving