Læring
Det skal ikke være lett Barn lærer best når de får prøve selv – og når de får prøve seg frem med hele kroppen. Biljana C. Fredriksen har skrevet bok om hvordan iboende nysgjerrighet kan gjøre det mer meningsfullt å lære. TEKST: MARTE STAPNES
– Vanligvis tenker vi på læring slik det tradisjonelt har blitt gjort i skolesammenheng: En voksen lærer bort noe, og eleven sitter stille og ser og hører på. Barn kan lære på denne måten. Men en slik læringsform kan gi barna en opplevelse av at kunnskap er statisk, at andre vet best og at deres egne erfaringer og ideer ikke alltid er velkomne. Slik kan barn lære å undertrykke sin egen nysgjerrighet, sier Fredriksen. Hun er førsteamanuensis ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap på Høgskolen i Vestfold, og i tillegg til kunstfaglig bakgrunn har hun jobbet i førskolelærerutdanningen. Hennes bok Begripe med kroppen handler om hvordan barn lærer av egne erfaringer. –Det at barnet skal produsere noe i barnehagen er en innarbeidet oppfatning. Alt skal være effektivt og produktivt. Vi skal ikke sløse bort tida, søle eller grise. Utfordringen er at barn ikke lærer av bare å gjøre som andre sier, eller
reprodusere noe vi allerede har bestemt oss for hvordan skal se ut. Læring må bygge på barnets indre vilje til å handle ut fra sine omgivelser. Voksne i barnehager er vant til å legge til rette slik at det blir enkelt og lettvint. Men hvis ikke barnet møter noe motstand blir det ikke noe læring. For å kunne føle mestring må du først ha slitt litt. EKTE NYSGJERRIGHET
Som eksempel forteller Fredriksen om hennes to år gamle sønn som kom hjem fra barnehagen, med en påskegipsfigur dekorert med fjær. –Jeg var positiv og oppmerksom og sa hvor fin påskepynten var, men han svarte «Det der har ikke jeg laget. Det er Maria som har laget det, ikke meg.» Han hadde ikke hatt noe med pynten å gjøre, det ble ikke hans. Dersom han hadde fått lov til å dytte hånda ned i gipsen og kjenne på den hadde han kanskje sittet igjen med en større følelse av å ha gjort noe selv. I boka kommer Fredriksen med mange eksempler på situasjoner hvor barn får prøve seg frem med ulike materialer. Hun viser oss hvordan barn gjennom å streve litt kan oppnå både læring og mestringsfølelse. La barnet selv prøve seg frem gjennom å lage en krone i stoff. Ikke kom ilende til når barnet er i ferd med å klippe i stykker den siste stoffbiten. Den som kunne vært stor nok til å gå rundt hele hodet. Barnet vil selv innse at bitene ikke lenger er store nok, og dermed må de bruke alt de har av muskler, erfaringer og fantasi for å finne en løsning likevel. –Barn må få prøve seg frem. Det krever at både barn og barnehagelærere involverer hele kroppen; sanser, muskler, fantasi og følelser. Læreren må være nysgjerrig, oppmerksom og faglig sterk slik at han eller hun kan balansere mellom å utfordre og å støtte barnet. Ofte stiller vi voksne spørsmål for å teste barnet: Hvor mange bøtter står det her? Hvilken farge har denne? Men da kan barnet bare komme med de svarene du forventer. Det har ikke noe med ekte nysgjerrighet og læring å gjøre, og barnet vil gjennomskue det: Voksne bryr seg ikke om hvilken unik person jeg
er. De bryr seg bare om at jeg kan ord og navn på ting rundt meg. DEN GODE FØLELSEN VED Å LÆRE
Et helhetlig læringssyn hvor hele kroppen tas i bruk for å undersøke noe handler ikke bare om barnehagebarn, sier Fredriksen. Alle kan finne mer mening i det vi gjør ved å være mer tilstede, og ikke være redd for å møte litt motstand. Da blir læringseffekten desto større når vi mestrer noe. –Alle mennesker er forskjellige, med egne og annerledes erfaringer som kan bidra til fellesskapet. Men vi vurderer hverandre ofte ut fra hvor mye formell kompetanse vi har, hvor flinke vi er til å pugge kunnskap eller reprodusere andres resultater. Da mister noen lysten på læring, dropper ut av skolen og finner det ikke meningsfullt å bidra i samfunnet. Fredriksen fremhever at mestringsfølelsen som kommer av å komme frem til noe på egen hånd gir bedre selvtillit. Selvtillit er helt essensielt for å ha lyst til å fortsette å lære, og for å tørre å komme med kreative, unike ideer, av typen som ingen andre har tenkt på før. Ideer som kan være med på å løse små og store verdensproblemer. Det handler altså om å ta vare på og dyrke nysgjerrigheten vi alle har fra vi er små. Hvordan kan vi så gå inn i slike læringssituasjoner med barn? –Det handler egentlig bare om å være til stede, om å prøve, om å se og om å høre. De voksne må følge med på hva barnet lurer på, og ikke tenke at noe stort må skje. Det viktigste er å sette av tid. Læring tar den tida det tar.
Begripe med kroppen Barns erfaringer som grunnlag for all læring Biljana C. Fredriksen 978-82-15-02101-0 Kr. 389,-
KLARTEKST 3/13
3