Jakten på fortellinger by Universitetsforlaget

Elise Seip Tønnessen (red.)

Boka henvender seg til alle som formidler litteratur til barn og unge, blant annet lærere, bibliotekarer og lærerutdannere. Den er redigert av Elise Seip Tønnessen, professor ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder og skrevet av et forfatterteam med lang erfaring fra lærerutdanning, litteratur- og medieforskning.

I S B N 978-82-15-02384-7 ISBN 978-82-15-02384-7

9 788215 023847

Jakten på fortellinger

Boka åpner med en oversikt over hvordan barn og unge møter litteratur på nye plattformer. Andre del av boka presenterer studier av kjente barnelitterære tekster som gjenoppstår i andre medier. I tredje del går forfatterne motsatt vei og spør hvordan medieerfaringer reflekteres i litteraturen. Til slutt samles trådene i tre kapitler som presenterer nye blikk på den litterære opplevelsen, og på hvordan leserne og forlagene endrer sin praksis i et nytt litterært landskap.

(red.)

Det er forskjell på å krype opp i sofakroken med en god bok og å oppleve den samme historien sammen med gjengen i kinosalens mørke. Den interaktive bildebokappen og dataspillet med sine stadige oppgaver som skal løses, skaper engasjement på en annen måte enn den mentale aktiviteten som boka spiller på. Hva skjer med litteraturen når den beveger seg mellom mediene? Hva gjør slike forflytninger med den litterære opplevelsen? Denne boka beveger seg på kryss og tvers i det litterære medielandskapet for å utforske slike spørsmål.

Elise Seip Tønnessen

akten på gode fortellinger er en viktig drivkraft i barn og unges mangfoldige mediebruk. Dagens medierikdom åpner mange veier inn i litteraturens verden.

Barne - og ungdomslitteratur på tvers av medier

Jakten på fortellinger

Jakten på fortellinger.indd 1

18.09.14 13.00

Jakten pĂĽ fortellinger.indd 2

ďťż

17.09.14 18:51

Elise Seip Tønnessen (red.)

Jakten på fortellinger Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier

u n i v e r s i t e t s f o r l ag e t

Jakten på fortellinger.indd 3

17.09.14 18:51

© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02384-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Boken er utgitt med støtte fra Barnebokinstituttet, Universitetet i Agder og fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Omslag: Mette Gundersen, Substans Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond 11/14 Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

Jakten på fortellinger.indd 4

17.09.14 18:51

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 elise seip tønnessen Fra bok til mediemangfold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Oppbyggingen av boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 del i bakgrunn og teori Kapittel 2 Tekstpraksis i mediesamfunnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . lin prøitz og elise seip tønnessen Jakten på fortellinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra digitalisert til digital litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye leserroller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettbrett for de minste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mobil tekstlek for ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Men er det litteratur?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 Teoretiske perspektiver på tekster, medier og lesere. . . . . elise seip tønnessen og agnes-margrethe bjorvand Tekster og medier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tekstbegrepet i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Multimodale tekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medier i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tekst, sjanger og medium. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medialisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konvergens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adaptasjon og remediering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lesere, spillere og brukere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek og estetisk erfaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jakten på fortellinger.indd 5

20 20 21 22 24 28 34 39 40 40 42 45 49 50 52 52 55 56

17.09.14 18:51

Innhold

Mening, fortolkning og performativitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Affekt, emosjon og kognisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 del ii litteratur på nye plattformer Kapittel 4 «Til vokterne av den store julefortellingen». . . . . . . . . . . 66 Om tilskuerrollen i NRKs julekalender Tårnagentene og den mystiske julegaven astri ramsfjell Handling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Julefortellingen i nåtidsfortellingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Filmmediets forteller- og tilskuerrolle. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Tilskuerrolle og holdningsdanning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Åpningssekvensen i Tårnagentene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Hvilke holdninger og hvilken julefortelling – for hvilken tilskuer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Kapittel 5 Småbarnsfamilien skal på kino!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ein analyse av Hokus pokus Albert Åberg (2013) ingeborg mjør Albert Åberg-formelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjenkjenningseffekten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . The fall and rise of Albert Åberg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den som ser film, må legge merke til alt!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ei veke, eit ønske, ein heim, ein park og nokon å besøke. . . . . . . . . Sterke scener, Albert Åberg!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Velkommen til middelklassen, Albert Åberg!. . . . . . . . . . . . . . . . . . «Ja, han er virkelig en stor og ansvarlig gutt!». . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6 «Please don’t try to be Norwegian». . . . . . . . . . . . . . . . . . Ung jente i krysspress i kortfilmen Skylappjenta hanne kiil Skylappjenta – et spill med Rødhette og andre kvinnelige eventyrprotagonister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skogen og byen som narrative arenaer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En eventyrverden med realistiske innslag og lek med klisjeer. . . . . . Meningssøkende ungdom – på jakt etter rollemodeller?. . . . . . . . . .

Jakten på fortellinger.indd 6

85 86 87 88 89 91 94 98 100

102 104 107 110

17.09.14 18:51

Innhold

Kapittel 7 Å lese barnelitteratur på tvers av medier . . . . . . . . . . . . . Barns resepsjon av Alf Prøysens teskjekjerring som skulptur anne skaret Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kort presentasjon av Fritz Røeds skulptur Teskjekjerringa. . . . . . . . . Teskjekjerringa i illustrert bok og som skulptur . . . . . . . . . . . . . . . . Innsamling av det empiriske materialet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse av det empiriske materialet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 8 Fra bildebok til app, eller bare litterær app? . . . . . . . . . . elise seip tønnessen Modelleser og modellbruker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tekst, medium og leserroller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Visuell lydbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bildebok med tilleggseffekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den interaktive bildeboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Digital først. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering: bildebokapp eller bare app?. . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 9 Estetiske erfaringer i bok og ved skjerm. . . . . . . . . . . . . . trine solstad og elise seip tønnessen Høytlesing i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den estetiske erfaringen mellom lesing og handling. . . . . . . . . . . . . Barnas respons. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113

113 115 116 117 119 126 128 129 129 131 134 139 144 146 149 150 151 152 167

del iii medieerfaringer i barne- og ungdomslitteraturen Kapittel 10 «Hvordan kan et menneske gjøre så mye ondt?» . . . . . . 172 Traumebearbeiding i medietekster for barn og unge etter 22. juli åse marie ommundsen Et kollektivt traume. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Konklusjon: traumebearbeiding i ulike medier. . . . . . . . . . . . . . . . . 192

Jakten på fortellinger.indd 7

17.09.14 18:51

Innhold

Kapittel 11 Lek og lidelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Unge stemmer om ekstrem-tv kjersti lersbryggen mørk Trilogien om Dødslekene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barneregjeringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Ekstremt dårlig nytt»?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «En forbrytelse å glemme». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spottekråke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Håp for stumtjener?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den meningssøkende ungdomsleseren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek, lidelse og stemme i sum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 12 Du er hva du elsker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Musikk som karakteriserende grep i ungdomslitteratur silje hernæs linhart Ungdomskulturer og musikksmak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Affordans og affekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identitet og tilhørighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Jente med bass! Stilig ...». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Musikkreferanser og aktualitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «You are punk rock, T.» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Eg er komen til mitt åndelege hus». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å danse til sin egen melodi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

196

197 198 198 200 201 204 205 207 211

213 214 216 219 220 222 223 227

del iv estetiske praksiser Kapittel 13 Med bukkene Bruse på Badeland. . . . . . . . . . . . . . . . . . lisa nagel Hendelsen i sentrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høytlesingshendelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan man analysere bildeboka som en hendelse?. . . . . . . . . (1) Kontekst: En mor leser for sitt barn i hjemmets lune arne . . . . . (2) Bildebokfortellingen: gammel sti, ny vri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bildenes performativitet: tegnestil, fargebruk og sjangervalg. . . . . . . Verbaltekstens performativitet: tekstbilder, rytme og språkbruk. . . . (3) Høytlesingshendelsen – med trollet i fokus. . . . . . . . . . . . . . . . . Et performativt perspektiv: hva kommer til syne?. . . . . . . . . . . . . . .

Jakten på fortellinger.indd 8

230 232 234 236 236 239 241 244 246 251

17.09.14 18:51

Innhold

Kapittel 14 Sansning og identifikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om leseposisjonen i nyere bildebøker kristin ørjasæter Identifikasjon gjennom abstrakte bilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leseposisjon som forteller. Myldreboka Hallo byen! . . . . . . . . . . . . . Sansestyrt leseposisjon. Den grafiske romanen Hullet. . . . . . . . . . . . Leseposisjonen som en terskelbevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Shaun Tans terskelestetiske praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leserkontrakten i den nye bildeboka: en åpen sanseposisjon . . . . . . Kapittel 15 Den digitale tekstsyklusen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . lin prøitz Hva menes med digital litteratur? En konseptualisering. . . . . . . . . . Kort om kontekst og metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Produksjonsprosess i endring: fra analog til digital. . . . . . . . . . . . . . Når nye medier og sjangere blir til. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Materialitetens betydning for litteraturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Holde i boken, lukte på den ... føle den svakt ujevne overflaten» . . Den digitale litteraturens spillerom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

254

257 258 261 264 266 273 276 277 277 278 281 283 284 289

Ordforklaringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Forfatterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299

Jakten på fortellinger.indd 9

17.09.14 18:51

Jakten pĂĽ fortellinger.indd 10

ďťżInnhold

17.09.14 18:51

Forord

Forord I denne boka har forskere som til vanlig steller med barne- og ungdomslitteratur, sammen med noen som også har erfaring fra medieforskning, satt seg fore å utforske det mangfoldige tekstlandskapet som barn og unge i dag beveger seg i. Vi har kalt denne boka Jakten på fortellinger, vel vitende om at ikke all litteratur er fortellende. Meningen er ikke å utelukke det lyriske eller andre litterære former, men å understreke hvor sentral fortellingen er, og at det ser ut til å være suget etter gode fortellinger som er felles for den opplevelsen barn og unge søker på tvers av mediene i dag. Forfatterne bak denne boka har arbeidet sammen i en treårsperiode, i en forskningssatsing initiert ved Norsk barnebokinstitutt (NBI). Vi har møttes jevnlig for å diskutere teori, begreper og perspektiver, og å vise hverandre litterære eksempler fra ulike medier, og eksempler som tematiserer medieerfaring i litteraturen. Sammen har vi utviklet det teoretiske rammeverket som vi bruker til å tenke med i alle kapitlene i boka, og som redaktøren har ført i pennen sammen med Agnes-Margrethe Bjorvand i kapittel 3. Boka er organisert i fire deler. Den første delen danner bakgrunn og presenterer teoretiske perspektiver som er relevante for hele boka. De tre andre delene kan leses mer uavhengig av hverandre. Men også her vil leseren finne henvisninger på kryss og tvers. Den populære bildeboka Bukkene Bruse på Badeland er for eksempel omtalt både i kapittel 9 og i kapittel 13, ut fra litt ulike perspektiver som vi mener kan utfylle hverandre. Vi håper denne boka kan inspirere til å gå på leting etter det litterære slik det kommer til uttrykk i mange former i barns og unges liv, og at den også kan vise fram hvor mye spennende som rører seg på det barne- og ungdomslitterære feltet i dag. Vi vil takke NBI som tok initiativet til prosjektet, og som også har gitt støtte til å få boka publisert. Takk også til forskningssatsingen Multimodalitet og kultur endring ved Universitetet i Agder, og til Lærebokutvalget, for publiseringsstøtte. Elise Seip Tønnessen Kristiansand/Oslo i august 2014

Jakten på fortellinger.indd 11

17.09.14 18:51

Jakten pĂĽ fortellinger.indd 12

ďťż

17.09.14 18:51

Kapittel 1 Innledning

Kapittel 1 Innledning Elise Seip Tønnessen

Det nærmer seg pakkeutdeling på selveste julaften. 11-åringen, la oss kalle henne Eva, har julegaveønsker som bærer bud om en moderne ungdomskultur. Den første pakken som åpnes, inneholder pil og bue og et alvekostyme designet etter rollefiguren Legolas i Peter Jacksons filmer om Ringenes Herre. Dette er Evas favorittkarakter i Tolkiens fiksjonsunivers, og hun kjenner ham både fra filmene, fra Tolkiens romaner, og som dokkefigur. Alvekostymet tas umiddelbart i bruk og sitter på resten av julekvelden. Senere dukker selve kremgaven opp: en ny smarttelefon. Eva er ikke sen om å ta den i bruk: Her finner hun bilder av Legolas og Gollum og andre sentrale karakterer fra Ringenes Herre-universet, hun henter fram filmsnutter på YouTube, og hun finner traileren til den neste store Tolkien- filmatiseringen om Hobbiten. Dette eksempelet fra virkeligheten viser hvordan den litterære opplevelsen for ungdom i dag kan være innbakt i medierte opplevelser på ulike plattformer, og at det kan finnes mange veier inn i det litterære universet. Evas første møte med Tolkiens litterære univers skjedde på film, men da interessen var vekket, ville hun også lese bøkene, og leve ut fiksjonsopplevelsen ved å gå inn i rollene i sin egen dramatisering, eller via leker som var produsert som biprodukter til filmsuksessen. Flere fenomener i den litterære verden barn og unge møter i dag, kan illustreres med dette eksempelet. Tolkiens romaner hadde sine ivrige tilhengere også etter bokutgivelsen i 1954–55, som utviklet seg til en slags fanklubb for spesielt interesserte. Men dette var et avgrenset fenomen. Oppmerksomheten rundt Ringenes Herre etter at Tolkiens romaner ble filmatisert av Peter Jackson (2001–2003), er et eksempel på en ny form for global massespredning av bøker der interessen blir forsterket gjennom andre medier. Vi har sett tilsvarende samspill med J.K. Rowlings bøker om Harry Potter, og som generelt kulturelt fenomen illustreres den nye masse

Jakten på fortellinger.indd 13

17.09.14 18:51

Elise Seip Tønnessen

Figur 1.1: Legolas. Rollebilde fra Ringenes Herre (Jackson 2001–2003). Bildet tilbys nå også som tapet til ungdomsrommet. (Fra http://wallalay.com/orlando-bloom-legolas-103-67477-desktop-background.html [lastet ned 01.09.2014])

spredningen av bøker for enhver som tar en tur innom en flyplassbokhandel, der de globale bestselgerne ligger i stabler. Et mer avgrenset, men beslektet fenomen er masselesing organisert som sosiale begivenheter i et lokalsamfunn eller gjennom sosiale medier, der en hel gruppe mennesker leser samme tekst. Også her kan mediene brukes til å øke interessen for skjønnlitteratur ved å skape en opplevelse av fellesskap rundt den litterære opplevelsen (Fuller og Sedo 2013). Dagens barn og unge lever i et medielandskap som er i konstant utvikling. Og dagens barne- og ungdomslitteratur møter utfordringer fra en global underholdningsindustri. I lys av disse bevegelsene er det behov for å reflektere over hvordan teknologiske muligheter påvirker måter litteratur utformes og formidles på, og hvilke konsekvenser dette får for barns og unges leseopplevelser og for hvordan vi forstår dagens og morgendagens barne- og ungdomslitteratur. Til syvende og sist reiser det spørsmålet om hvordan vi kan kjenne igjen det litterære i dette mangfoldet av tekster og medier.

Jakten på fortellinger.indd 14

17.09.14 18:51

Kapittel 1 Innledning

Fra bok til mediemangfold I vår kultur er det en lang og innarbeidet tradisjon for at boka er litteraturens medium. Og boka står fortsatt sterkt i den norske kulturen. Antall bøker som gis ut for barn og unge, har steget jevnt gjennom de siste tiårene (Arneberg 2013), og det er bildebøkene som øker mest (Ørjasæter 2011). Introduksjonen av e-bøker har vært spådd lenge, men de har hatt en treg start i det generelle markedet. I 2013 sto e-bøkene for 1,5 prosent av det totale bokmarkedet for alle aldersgrupper (lærebøker ikke medregnet). Ungdom og unge voksne ligger litt foran andre aldersgrupper i interesse for denne publikasjonsformen (Norsk mediebarometer), selv om også disse lesergruppene ser ut til å foretrekke papirboka. Dette skal vi komme tilbake til i kapittel 15 om den digitale tekstsyklusen. Dette betyr likevel ikke at digitaliseringen har lite å si for norsk litteratur, men kanskje at noe av den mest nyskapende utviklingen foregår på andre arenaer. Fra forlagenes side er det særlig bildebøkene som har gitt spennende muligheter for å prøve ut utgivelser som digitale applikasjoner. For ungdom finner vi også adaptasjoner til ulike medier som film og spill. Samtidig er ungdommen selv aktiv med å ta i bruk interaktive nettsteder for sin egen litterære utfoldelse. Integreringen av bokbransjen og andre medier kan føre til at leseopplevelsen blir en form for begivenhet som skiller seg fra den individuelle leseopplevelsen der en enkelt leser fordyper seg i en bok hun eller han har valgt ut fra egen interesse. Når en ny bok eller film i et masselesingskretsløp lanseres, er det en begivenhet som markeres på tvers av medier: Internett og nyhetsmedier bidrar til å bygge opp spenningen mot det dramatiske høydepunktet når boka legges ut for salg, gjerne midt på natten. Leserne samler seg lenge før bokslippet og venter på det store øyeblikket i fellesskap, gjerne utkledd som sine yndlingskarakterer fra det fiktive universet. Den litterære opplevelsen forsterkes ved at den gjøres til en begivenhet som leserne deler i et fellesskap av fans. Den amerikanske kommunikasjonsforskeren Henry Jenkins (2006a) har kalt fenomenet «fandom», og vist hvordan en slik fankultur henger sammen med et moderne mediesamfunn der innholdet – i dette tilfellet den litterære fortellingen – flyter mellom mediene og forsterker den litterære opplevelsen både ut fra variasjonen i uttrykk og den samlete mengden med inntrykk som treffer et stort publikum på en gang. Fankulturen oppstår i den fortettede begivenheten som mediene kan lage rundt en litterær fortelling, men den lever også videre og utvikles i mange typer samspill når det litterære universet først er etablert. Med mediemangfoldet åpner det seg mange veier inn i litteraturens verden. På produksjonssiden har veien ofte gått fra bok til film eller teater. Etter hvert åpner det seg også veier fra bok til dataspill eller app på nye nettbrett. Men bevegelsen

Jakten på fortellinger.indd 15

17.09.14 18:51

Elise Seip Tønnessen

kan også gå den andre veien. Boka Det blir pinlig uansett (2013) av Bjørn Sortland og Tyra Teodora Tronstad ble f.eks. til som en e-postutveksling mellom forfatterne, gjennomført i en intens skriveperiode på to–tre uker.1 Tematisk spiller den på spenningen mellom to personer som bare møtes i det digitale rommet. Sjangeren er gjenkjennelig fra tidligere tiders brevromaner, men formen preges av rytmen og intensiteten i en e-postutveksling der man forventer umiddelbar tilbakemelding, og teller minutter, ikke dager, til svaret kommer. På mottakersiden kan samspillet bli enda mer mangfoldig. Ungdom forteller at de finner fram til sine favorittbøker bl.a. fordi de har sett filmen, eller hørt om boka i mediene på andre måter (Tønnessen 2007, s. 118). De inspirerer hverandre til å lese, ikke bare i møter ansikt til ansikt, men etter hvert like mye gjennom sosiale medier. Og følelsen av å være med i et fellesskap som fascineres av det samme litterære universet, de samme karakterene og miljøene, bidrar vesentlig til den litterære interessen. Når leseren møter litterære tekster i nye medier, er det ikke bare det nye mediet som trer tydelig fram. Det nye kan også kaste nytt lys over hvordan de gamle mediene fungerer, og hva selve mediet gjør med den litterære opplevelsen. Det er forskjell på å krype opp i sofakroken med en god bok, og å oppleve den samme historien sammen med gjengen i kinosalens mørke. Og dataspillets stadige oppgaver som skal løses, ofte under press, skaper engasjement på en annen måte enn den mentale aktiviteten som boka spiller på.

Oppbyggingen av boka Denne boka vil bevege seg på kryss og tvers i det litterære medielandskapet, for å utforske hva som skjer med litteraturen når den flytter seg mellom mediene, og hva slike forflytninger og samspill gjør med leseopplevelsen. For å skape en viss oversikt har vi delt boka inn i fire deler. Den første delen legger grunnlaget for dem som følger etter. Her vil vi først vise fram det mangfoldet av litterære tekster og litterære leseopplevelser som dagens barn og unge møter i både nye og mer etablerte medier. Deretter presenterer vi noen teoretiske perspektiver som bidragene i resten av boka tar i bruk og belyser i praksis. Hensikten er å etablere et begrepsapparat som gjør det mulig å uttrykke presist hva vi observerer og undrer oss over i det litterære medielandskapet. Den andre delen beveger seg fra litteraturen slik vi tradisjonelt kjenner den, og ut i medielandskapet. Her trekker vi fram en rekke eksempler på hvordan den tra1 Bygger på forfatternes presentasjon av boka under konferansen «Se og les», arrangert av Bergen bibliotek 3.–5. februar 2014.

Jakten på fortellinger.indd 16

17.09.14 18:51

Kapittel 1 Innledning

disjonelle, skrift- og papirbaserte litteraturen overføres til nye medier. Vi presenterer mer eller mindre direkte overføringer, der bok blir til film, eller bildebøker blir til apper for nye nettbrett. Og vi ser på tilfeller av parallell publisering, der bok og film eller tv-serie blir til samtidig. I et par av kapitlene går vi også i direkte dialog med barna som leser, for å finne ut hva som skjer med leserrollen når tekstene formidles på nye måter. Forbindelsen mellom boka og andre kunstarter og uttrykksformer er ikke ny. Men mengden av forbindelser på kryss og tvers gjør at samspillet spiller en annen rolle enn før. Og det skjer med en helt annen hurtighet og rekkevidde enn før, i en kultur som overskrider nasjonale grenser og fører litteraturen ut på kulturelle arenaer der den blander seg med både det høye og det lave. I den tredje delen av boka beveger vi oss fra mediene til litteraturen. Her ser vi på hvordan barne- og ungdomslitteraturen tematiserer og bearbeider erfaringer de unge har fra mediene. Det dreier seg om hvordan medienes framstilling av dramatiske hendelser, mer konkret terrorhandlingene som skaket Norge i 2011, kan bearbeides i tekster for barn og unge. Også medienes underholdningsformater, som f.eks. reality-tv, kan gi gjenklang i litteraturen. Og vi ser også på hvordan samtidens populærmusikk setter farge og følelse på moderne ungdomsromaner. I bokas fjerde og siste del zoomer vi litt ut igjen, og utforsker nærmere noen nye perspektiver som aktualiseres av de estetiske prosessene vi har sett rundt litteraturen i et medialisert tekstunivers. Vi undersøker hvordan det interaktive og det performative preger både de litterære tekstene og opplevelsen av dem. Og helt til slutt ser vi på hvordan det litterære kretsløpet har forandret seg, og hvilke konsekvenser digitaliseringen har hatt for dem som produserer litteratur og for dem som leser den og kommenterer den.

Referanser

Arneberg, S. (2013): Statistikk over bokutgivelser for barn og unge i Norge 2012. Tilgjengelig fra http://barnebokinstituttet.no/artikkel/1370/statistikk-over-bokutgivelser-barn-og [lastet ned 7.1.2014]. Fuller, D. og Sedo, D.R. (2013): Reading Beyond the Book: The Social Practices of Contem porary Literary Culture, New York: Routledge. Jenkins, H. (2006a): Fans, bloggers, and gamers: exploring participatory culture, New York: New York University Press. Tønnessen, E.S. (2007): Generasjon.com, Oslo: Universitetsforlaget. Ørjasæter, K. (2011): «Norsk barnelitteratur. Et verbalt nasjonalt spørsmål?» Bok og bibliotek 4, s 30-34. Tilgjengelig fra http://www.bokogbibliotek.no/images/stories/pdf_2011/ BOB-nr4-2011-web.pdf.

Jakten på fortellinger.indd 17

17.09.14 18:51

Elise Seip Tønnessen (red.)

I S B N 978-82-15-02384-7 ISBN 978-82-15-02384-7

9 788215 023847

Jakten på fortellinger

(red.)

Elise Seip Tønnessen

akten på gode fortellinger er en viktig drivkraft i barn og unges mangfoldige mediebruk. Dagens medierikdom åpner mange veier inn i litteraturens verden.

Barne - og ungdomslitteratur på tvers av medier