Pedagogisk psykologi
Lekende leseglede
Lærebokklassiker i ny drakt – Det har blitt et vurderingshysteri av en annen verden, sier Gunn Imsen om dagens skolesystem. Hun skrev førsteutgaven av Elevens verden i 1984. Nå, tretti år senere, foreligger femte utgave av klassikereni pedagogisk psykologi. I mellomtida har det blitt både mer krevende og spennende å være lærer.
TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK / FOTO: FRA BOKEN
«Og en god bok er som en trampoline for fantasien. Den gir tanken noe å hoppe og sprette etter» (Tor Åge Bringsværd, 1994)
TEKST: MARTE STAPNES
– Skolen er blitt mer innrettet mot effektivitet, testingog synlige resultater, sier Gunn Imsen, professor i pedagogikk ved Pedagogisk institutt på NTNU. – Det er mange betenkelige sider ved utviklingen, blant annet at man ikke lar barn få lov til å være barn lenger, men prøver å framskynde læringen. Jeg mener at barn skal stimuleres, men de må få lov til å leke og utvikle selvstendighet i et tempo som passer for den enkelte. Det må ikke bli slik at skolen dikterer alle mål for elevene. Imsen mener det gir et visst perspektiv å være forfatter av en lærebok som har holdt seg aktuell i såpass mange år. – For fire-fem år siden, etter en forelesning, kom ei jente fram med ei bok i handa og spurte: Kan jeg bruke denne utgaven av Elevens verden? Det var den Elevens verden Innføring i pedagogisk psykologi, 5. utg. Gunn Imsen 978-82-15-02383-0 Kr 549,–
faren min brukte da han studerte. Da skjønte jeg at denne boka faktisk dekker flere generasjoner. Hvilke råd har du til ferske lærerstudenter? – Det blåser hele tiden nye skolepolitiske vinder som fører pedagogisk teori og praksis i forskjellige retninger. Da er det viktig som lærer å kunne identifisere de ulike vindretningene, og ikke bare drive bevisstløst med strømmen. Jeg prøver å skrive en lærebok for en slitesterk lærerutdanning, og å gi et kunnskapsgrunnlag som skal vare i 30-40 år framover. Elevens verden er skrevet for å gi «knagger» og oversikt om læring og motivasjon, og samtidig vise hvordan de ulike teoriene har relevans for praksis. EN SKOLE FOR ALLE
– I 2010 ble det innført en ny lærerutdannings reform som skulle gjøre utdanningen mer praktisk – den har tidligere blitt kritisert for å være for teori tung. Men det er fort gjort å vingle fra den ene veigrøfta til den andre. Imsen mener de grunnleggende perspektivene har kommet for mye i bakgrunnen til fordel for konkrete oppskrifter for undervisningspraksis i dagens utdanning. – Lærerutdanningen er blitt mer fragmentert, noe som har gjort det vanskeligere for lærerstudentene å se de nødvendige sammenhengene i det de gjør.
Språklige trampolinehopp
I skolen har det blitt et vurderingshysteri av en annen verden. Snart brukes det mer tid på å vurdere enn å lære. Samtidig peker hun også på positive sider ved utviklingen, som at det er blitt et tettere samarbeid mellom skole og hjem, og at det legges stor vekt på elevenes trivsel. – Lærerens arbeid blir mer synliggjort, og det er større åpenhet rundt undervisningen. Slik sett er det blitt både mer spennende og mer krevende å være lærer, sier Imsen. – Sommeren 2013 oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg ledet av professor Sten Ludvigsen som skal se på innholdet i opplæringen, og hvilke behov for kompetanse framtida vil trenge. Den første utredningen kom 3. september i år. Utvalget peker på skolens samlede samfunnsoppdrag og et bredt kompetansebegrep med kritisk tenkning, samarbeid, flerfaglighet og problemløsning. Utvalget skal også vurdere sammenhengen mellom formålsparagrafen og det faglige innholdet i skolen. Det kan bety å løfte fram både elevens personlige og sosiale utvikling, kulturarven, hva som er nyttigfor samfunnet og visjonen om fellesskolen. Nye læreplaner kan bli en naturlig konsekvens av den neste utredningen, som ventes sommeren 2015. Skolen må aldri stå stille!
Dette sitatet innleder boka til Ingvild Alfheim og Cecilie D. Fodstad, som ønsker at bildebøkene, samtalene og lekene i boka skal gi tanken noe å hoppe og sprette på for barna og bli en støtte for barns egen fabulering, fantasi og fortellerglede. – Vi vet at barnehagene har fokus på bøker, men mange savner ideer til hvordan de kan bruke dem utover den vanlige høytlesningen. Dette har vi tatt tak i. Vi så et behov for en lærebok som tar for seg bildebøker, didaktikk og språktilegnelse rettet spesielt mot barnehagen. I tillegg har vi inkludert områder som tekstskaping og digital kompetanse slik at boka omfavner flere sentrale sider ved norskfaget i barnehagen, sier Fodstad. SPRÅKLIG LEK
Et godt språkmiljø i barnehagen er sentralt for barnet både her og nå, og det viser seg å ha avgjørende betydning for skoleprestasjoner senere. – Derfor er utvikling av ordforråd, begreps forståelse og et situasjonsuavhengig språk sentrale læringsaspekt ved lekene vi foreslår, men vi poengterer at det er leken som er i forgrunn, og at det aller viktigste er å ha det gøy sammen. Forfatterne legger opp til en struktur som personalet i barnehagen kan bruke på alle bøker. Hvert kapittel starter med en kort presentasjon av et tema som blir behandlet i boka. Deretter følger det oppskrift på en eller flere leker som ligger tett opptil den barne
boka som brukes som eksempel. – Det er viktig for oss å presisere at dette er leker som kan inngå som en del av hverdagen i barnehagen. En bok som Jakob og Neikob gir for eksempel mulighet til å lytte til historien først, for deretter å gripe fatt i de mange lagene som boka byr på. Her er både kontraster og former og figurer man kan snakke om sammen med barna. Forskning på lesing viser tydelig at barn får mer ut av ei bok dersom de får høre den flere ganger. – Kanskje skal barnehagene vurdere å ha ei «hovedbok» i en toukers periode, foreslår Fodstad. Det betyr ikke at de andre bøkene ikke kan bli lest i, men at en bok får lov til å komme i forgrunnen i en periode. Forfatterne påpeker at bokleker som de legger opp til, bør være et tillegg til det å sitte i armkroken og bli lest for. Den ene typen lesing utelukker ikke den andre, snarere tvert imot, understreker de. GOD MINNER
Begge forfatterne ble lest mye for da de var små. – Det var faren min som åpnet døren inn til min litterære verden. Han laget alltid stemmer og dramatiserte på den måten historiene, sier Cecilie Fodstad, som vokste opp med Anne Cath. Vest-
TEKST: MARTE STAPNES
– Sensur ble ikke bare brukt for å forby utgivelsen av enkelte manuskripter. Det var omfattende kontroll 4 KLARTEKST 1/14
med hele bokbransjen, og etter hvert som avisene kom på 1600- og 1700-tallet ble de enda strammere fulgt opp, forteller Øystein Rian, professor i historie ved Universitetet i Oslo. – Myndighetene var konstant på vakt. Det skulle ikke trykkes negative nyheter om dem, og ikke et vondt ord om kongen noe sted! I Sensuren i Danmark-Norge understreker han at det ikke bare var konservative som var pådrivere for et sensurert samfunn. – Mot slutten av 1700-tallet forholdt myndighetene seg friere til de lutherske dogmene. Men det betød
Cecilie D. Fodstad er norsklektor ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Ingvild Alfheim er norsk lektor og litteraturviter. Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker Ingvild Alfheim og Cecilie D. Fodstad 978-82-15-02312-0 Kr 399,–
I og mellom rutene
Historisk ytringsfrihet? – Historikere har gjennomgående fremstilt Norge som et fritt samfunn. Men det er en tvilsom påstand, sier historiker Øystein Rian. Han har skrevet bok om vilkårene for offentlige ytringer mellom 1536 og 1814. Dette var en periode preget av streng sensur.
lys bøker om Guro og Ole Aleksander Filibom-bom-bom, samt Astrid Lindgrens og Thorbjørn Egners mange flotte karakterer. For Ingvild Alfheim var nok Barnas bokklubb avgjørende for hvilke bøker som preget barndommen. Hun kunne for eksempel sitte i timevis og se på tverrsnittet av Sjørøverskuta i Jan Lööfs Morfar er sjørøver. I barnehagen var Maurice Sendaks klassiker Til huttetuenes land en favoritt. – Vi var litt redde for den boka, men det var jo nettopp det som var stas, sier hun.
TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK / ILL: JOE SACCO
ikke dermed at de ble mer tolerante. Et eksempel er måten styresmaktene behandlet Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse på. De ble slått hardt ned på, og Hauge ble utsatt for torturlignende fengsel i flere år. Rian sier at kjennskap til sensurhistorien er nyttig for å forstå dagens ytringsregime. – De såkalte opplysningstilhengerne var slett ikke liberale når det kom til avvikende tro, meninger eller ytringer. Den tendensen ser vi i dag også. De med avvikende meninger blir tilsidesatt og overkjørt, mens de som slutter seg til de dominerende holdningene vil føle det eksisterer full ytringsfrihet.
– Tegneserien gir et mulighetsrom som du verken finner på film eller i fotografiet. Noe av dens styrke er at den på enkelt vis viser noe som er langt borte, nært og tydelig på samme tid.
Øyvind Vågnes refererer til de to rutene på forsiden av boka si, Den dokumentariske teikneserien, hentet fra Fotnoter i Gaza av Joe Sacco. – Her formidles nåtid, fortid, minner og menneskets natur effektivt i løpet av to ruter som står i forhold til hverandre. Fra dagens situasjon til minnet om massakren i 1956 – og det meste av denne personens liv ligger i rommet mellom disse rutene, sier Vågnes. Tegneserier viser seg å være et godt verktøy å fortelle personlige historier med. I motsetning til film har en tegneserieskaper komplett styring over det som blir fortalt, og formidler gjennom å tegne for hånd. Disse fremstillingene fester seg på en helt egen måte, mener Vågnes. – Det er en følelsesmessig dimensjon som gjennom tegningene gir historien et subjektivt uttrykk og som presenteres av og gjennom et enkeltmenneske. Flere av disse fortellingene er vanskelig å forestille seg fremstilt på en annen måte. KLARTEKST 1/14
5