Samfunnsfagene i skolen

De unges klimaengasjement gir håp om at en bærekraftig framtid er mulig . Samtidig lever vi i en tid med økende polarisering, utrygghet og uforutsigbarhet . Noen måneder før denne boken gikk i trykken, ble Capitol Hill, selve hjertet i USAs demokrati, stormet av Donald Trump-tilhengere som mente at den nær forestående innsettelsen av Joe Biden ikke var gyldig . Hendelsen ble beskrevet som et av de mest alvorlige angrepene på USAs demokrati gjennom tidene . Dette skjedde i en tid da vi levde med store restriksjoner på grunn av koronapandemien . Pandemien rammet skjevt både sosialt og økonomisk, og skapte store debatter verden over . Parallelt løp samtaler og hendelser knyttet til Black lives matter- og Metoo-bevegelsene, som både splittet og samlet .

Dette er eksempler på hendelser, kontroverser og strømninger i tiden med høy relevans for samfunnsfagene . Hvordan vi tar dette inn i klasserommet, får betydning for hvordan elevene forstår seg selv, samfunnet de lever i, og verden omkring seg . Samfunnsfagene har, i større grad enn andre fag, mulighet til å ta samfunnet og verden inn i klasserommet, og mye av fagets legitimitet hviler nettopp på den tette koblingen mellom det som skjer ute i samfunnet, og muligheten til å aktualisere undervisningen (Ryen, 2017) .

Samfunnsfagenes rolle og plass i skolen er mangslungen og sammensatt . Kapitlene i denne boken viser noe av bredden som finnes i fagene, og griper også tak i oppfordringen om å bidra til at elevene skal delta, engasjere seg og tenke kritisk .

I dette introduksjonskapitlet tegner vi et bilde av hvordan samfunnsfaget kan beskrives i dagens skole, og gir også et kort historisk tilbakeblikk på fagets utvikling . Videre går vi inn på samfunnsfagdidaktikkbegrepet og hvordan det kan gi oss en forståelsesramme for refleksjon rundt undervisningen i faget . Til slutt viser vi kort hvordan forfatterne av de ulike kapitlene tar opp ulike samfunnsfagdidaktiske spørsmål .

Hva som legges i begrepet samfunnsfag, varierer . Etter innføringen av LK20 er samfunnsfag et gjennomgående fag i grunnskolen fra 2 . til 10 . trinn som inkluderer elementer fra samfunnskunnskap, historie og geografi . I videregående skole er disse tre skilt ut som tre ulike fellesfag . Samfunnsfag brukes også i bestemt eller ubestemt flertall om alle de

ulike samfunnsfaglige programfagene som elevene kan fordype seg i på videregående, som for eksempel samfunnsgeografi, sosialkunnskap, sosiologi og sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter . I denne boken bruker vi samfunnsfag eller samfunnsfagene når vi snakker om faget generelt, mens samfunnsfag, samfunnskunnskap og navn på de ulike programfagene brukes når vi viser til faget henholdsvis i grunnskolen og på videregående .

De danske samfunnsfagdidaktikerne Anders S . Christensen og Torben S . Christensen (2015) argumenterer for at god undervisning i samfunnsfag handler om å skape sammenheng mellom elevenes livsverden og den samfunnsmessige virkeligheten som elevene kan få innsikt igjennom skolefaget, og innsikten som er frembrakt av vitenskapsfagene som dette bygger på . At noen har en oppfatning av faget som et «snakke- og selvfølgelighetsfag», kan slik henge sammen med at samfunnsfagene tar opp emner som ofte ligger nær elevenes livsverden og virkelighet . Temaer i læreplanen som identitet, egne grenser for kropp og seksualitet og bruken av og påvirkningen fra sosiale medier kan være eksempler på dette . Med utgangspunkt i elevenes erfaringsverden kan de få en forståelse av hvem de er, og hvordan de kan mestre egne liv (Utdanningsdirektoratet, 2020a) . Dette kan kobles til det samfunnsfagdidaktikeren Theo Koritzinsky (2020 s . 149) kaller å gå fra det «nære til det fjerne» . Det er et didaktisk grep der læreren starter med temaer, hendelser og personer som befinner seg geografisk, emosjonelt eller erfaringsmessig nære for eleven . Dette kan videre kobles til «det fjerne», som er mer generelle og abstrakte samfunnsfenomener og teoretisk kunnskap . Ved dette grepet er målet at det selvstendige individet kan dannes i samspillet mellom det subjektive (det nære, dagligverden, praksis) og det objektive (det fjerne, fagverden, teori) (Ryen, 2017) . Det å poengtere at samfunnsfaget kan oppleves som elevsentrert, litt selvfølgelig og hverdagsnært, spesielt på lavere klassetrinn, kan slik delvis stemme .

Samtidig er samfunnsfagene i skolen også nær knyttet til samfunnsfaglige disipliner (Børhaug, Christophersen & Aarre, 2014; Christensen, 2015; Koritzinsky, 2020) . Deler av skolefagenes innhold og krav om ferdigheter bygger på universitetsfag som statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, samfunnsøkonomi, juss, psykologi og samfunnsgeografi . Dette gjenspeiles i læreplanen i grunnskolen og i videregående både i vektleggingen av samfunnsvitenskapelige tenkemåter, perspektiver, fagbegreper og teori, og delvis i vektleggingen av utforskning forstått som samfunnsvi-

tenskapelige metoder og kildekritikk . På studiespesialisering på vg2 og vg3 blir denne tilknytningen enda tydeligere ved at elevene kan velge programfag der også flere av navnene som sosiologi og sosialantropologi, samfunnsøkonomi og samfunnsgeografi viser at de fordyper seg i emner fra en eller flere av de samfunnsvitenskapelige disiplinene .

I tillegg til å koble seg nært opp mot både elevenes livsverden og fagets disipliner er framhevingen av demokrati og det demokratiske verdigrunnlaget tydelig i samfunnsfaget både i grunnskolen og i videregående skole (Børhaug et al ., 2014; Koritzinsky, 2020; Sandahl, 2013) .

Aktuelle problemstillinger, strukturer og prosesser

SAMFUNNSFAG

Samfunnsvitenskapelige disipliner Elevens livsverden

Demokratisk verdigrunnlag

Figur 1.1: De fire koblingene i samfunnsfag mellom fagets kunnskapsområder og eleven.

Christensens (2015) modell med fire kunnskapsområder i samfunnsfag (se figur 1 .1) illustrerer hvordan samfunnsfagene er knyttet til fire områder som er gjensidig avhengige av hverandre . To av disse er samfunnsvitenskapelige disipliner og elevens livsverden, som vi allerede har nevnt, mens demokratisk verdigrunnlag er et tredje område . I læreplanen (LK20) finner vi demokratireferanser igjen i alle de ulike delene i læreplanen: i beskrivelsen av fagrelevans og sentrale verdier, i kjerneelementene og i de tverrfaglige temaene . Elevene skal kjenne til og respektere demokratiske spilleregler, men de skal også øves i å kritisere og stille seg spørrende til kunnskap og konvensjoner . Elevene skal i tillegg trenes i det å kunne formulere og fremme egne meninger og argumenter, men