Bokas oppbygning

Boka bygger på to hovedsynspunkter: at pedagogisk nærvær er grunnleggende i pedagogikken og i praktisk lærerarbeid for å flytte grensene for inkludering, og at ferdigheter basert på pedagogisk nærvær kan læres og utvikles. Den er bygd rundt temaer og verdier som står sentralt i skolen. Jeg bruker lover og forskrifter. Fra 1. august 2020 ble en omfattende reform, Fagfornyelsen, satt ut i livet,2 der skolen fikk nye læreplaner i alle fag, samt en ny overordnet del.

I boka benytter jeg materiale fra egen forskning:3 om elevers vei mot yrkeskompetanse (2013), om inkludering i barnehagefaglige praksiser (2017a), om inkludering og ekskludering i lys av profesjonsutøvelse i skolen (2007, 2011), om ulikhet og marginalisering i skolen (2002) og om differensiering og tilpasset opplæring i skolen (2003).

I kapittel 2 har jeg benyttet deler av artikkelen «Forskerblikk på blikket i klasserommet», som er publisert i Norsk Pedagogisk tidsskrift nr. 6/2002, med utgiverens godkjennelse. I kapitlene 5 og 6 har jeg i hovedsak brukt materiale fra studien Ulikhet og marginalisering (Arnesen, 2002a). Jeg bygger på og utdyper ideer og materiale fra boka Det pedagogiske nærvær, som ble publisert i 2004. Ellers bruker jeg enkelteksempler fra alle studiene samt fra notater fra praksisbesøk med lærerstudenter som lærer i pedagogikk ved OsloMet ‒ storbyuniversitetet4 og Høgskolen i Østfold.

Bokas oppbygning Gjennom sju kapitler behandles følgende temaer: grunnleggende begreper, pedagogisk nærvær, barn og unge i skole og samfunn, det komplekse lærerarbeidet, lærernes konstruksjon av klasser og elever, deltakelse og tilhørighet i elevenes diskursive praksis. Et avsluttende kapittel sammenfatter pedagogiske nærvær som grunnlag for inkluderende praksis. Bokas røde tråder samles dermed i et argument for en nærværets pedagogikk, en pedagogikk som uansett rammebetingelser næres av kjærlighet til livet, kunnskapen og menneskene.

I kapittel 1 introduseres sentrale begreper. Det argumenteres for at arbeidet med inkludering i skolen krever det jeg kaller pedagogisk nærvær. Det presenteres et flerdimensjonalt, relasjonelt og dynamisk inkluderingsbegrep. Det legger vekt på at skolelivet er preget av prosesser som involverer maktrelasjoner og spenninger mellom inkluderende og ekskluderende prosesser, derav undertittelen skolen som inkluderings-

2 3

4 Kunnskapsdepartementet, 2020. Fagfornyelsen. Arnesen, 2002a; Arnesen og Sollie, 2003; Arnesen, 2007; Arnesen, 2017a; Arnesen, Nilsen, Lien Holte & Dyrnes, 2013. Tidligere Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus.

arena og risikosone. I dette kapitlet presenteres også noen grunnleggende teoretiske perspektiver.

I kapittel 2 utdyper jeg pedagogisk nærvær som en profesjonsetisk tilnærming til arbeidet som lærer i et inkluderingsperspektiv. Jeg argumenterer for at læreren er selve drivkraften for å skape et inkluderende læringsmiljø og arbeide aktivt for å redusere det som hindrer elevers status som selvsagte medlemmer i det som defineres som fellesskap. Pedagogisk nærvær er spunnet rundt temaene kjærlighet til livet, kunnskapen og menneskene, blant annet ved stikkord som engasjement, oppmerksomhet, omsorg, gjensidighet, dialog, kritisk refleksjon, innlevelse, empati, fantasi og kreativitet. Det innebærer å stå uforbeholdent på de sårbare og de som lett holdes eller blir satt utenfor, sin side. Det krever vilje til å gjøre det som kreves – og mot til å si fra når det oppstår konflikter og problemer.

Kapittel 3 omhandler sider ved samfunnet og endringer som har betydning for arbeidet i skolen. Dagens elever er morgendagens samfunnsborgere, yrkesutøvere, mødre og fedre, velgere og politikere, som i sin tur vil påvirke hvordan framtidens skole vil bli. Barna kan, ut fra et endringsperspektiv og i et historisk perspektiv, sies å være annerledes enn tidligere generasjoners barn, ikke minst på grunnlag av deres tilgang til voksenliv og informasjon via nettet og deres involvering i sosiale medier. Om vi legger vekt på kontinuitet, kan vi samtidig hevde at mennesker har egenskaper og stabile trekk som gjenfinnes på tvers av historiske endringer og på tvers av kulturer. Begge perspektiver bør være med i vår kunnskap om samfunn, skole og barn og unge, og de må ligge til grunn for læreres arbeid. Det innebærer at lærere i stadig sterkere grad bevisst må rette sin oppmerksomhet mot det å forstå samfunnsmessige og kulturelle endringer og spenninger – og hvordan disse virker på barns og unges måter å tenke og handle på.

I kapittel 4 tar jeg for meg lærerarbeidet med utgangspunkt i relasjoner og prosesser i klasserommet. Kapitlet omhandler rammene for det faglige og sosiale arbeidet og hvordan klasseromsarbeidet kan manifestere seg når det gjelder prinsipper om inkluderende læringsmiljø og undervisning og tilpasset opplæring. Det gis eksempler på utfordringer lærere ofte møter når det gjelder arbeidet i klasserommet, med eksempler fra observasjoner og intervjuer med lærere og elever. Det skal, sammen med nyere forskning, bidra til å forstå mer av læreryrkets mangslungenhet og tjene som et grunnlag for refleksjon om hvordan ting kan være.

Kapittel 5 omhandler det sagte og formidlete om skolen slik lærerne omtaler og konstruerer sin oppfatning av klasser og elever. Det gir et inntak til å forstå hva som skjer utover det vi får vite gjennom observasjon. Vi trenger å vite hvem aktørene er sett med lærerens øyne, og hvordan hierarkier framkommer i læreres måter å snakke om inkludering og ekskludering.

I kapittel 6 ser jeg på relasjonene i skolen med elevøyne. Det gir et grunnlag for å forstå mangfold og inkluderings- og ekskluderingsprosesser på en annen måte enn fra et lærerperspektiv. I dette kapitlet presenterer jeg elevintervjuer og narrativer som kan gi eksempler på hvordan elever ser på læring, seg selv og andre i skolesammenheng. Det gir innblikk i hvordan de oppfatter fellesskap, mangfold og hvordan hierarkier konstrueres blant elevene. Elevene gir eksempler på relasjoner som omfatter både inkluderende og ekskluderende prosesser: dominans, erting og mobbing, utfrysing og usynliggjøring. I kapitlet tar jeg til sist for meg elevenes forhold til lærerne og hva de forbinder med gode lærere, og hvilken forståelse de har av seg selv som elev.

I kapittel 7 tar jeg for meg det å klassifisere menneskene og tingene rundt oss. Det kan antas å være et relativt allmenngyldig trekk i menneskelig atferd. Hvilke forskjeller som får betydning, og hva som er sosialt eller kulturelt grunnleggende, er imidlertid ikke gitt. Det vil variere alt etter tid, sted, historisk sammenheng og kultur. Faglitteraturens mangfold er spesialisert innenfor ulike fag og disipliner. Det er i ulike sammenhenger ulike forskjeller som blir sentrale. Spesialisering har sine fordeler, ved det at det bidrar til en dypere innsikt om spesielle grupper. Det er imidlertid også problematisk, særlig for dem som skal arbeide med mennesker. Mens menneskene er hele og sammensatte, vil spesialiseringen bidra til at kunnskapen om dem er splittet opp. I dette kapitlet har jeg vurdert mangfoldet ut fra ulike utsiktspunkter og perspektiver, på tvers av fag og spesialisert forskningslitteratur.

I det avsluttende kapittel 8 samler jeg trådene i det jeg kaller pedagogisk nærvær.