Inkludering

Å arbeide for en inkluderende skole krever at lærere må utvikle blikk for alle elevene i det sosiale feltet skolen utgjør, og de må særlig være oppmerksomme og vise omsorg og respekt for elever som kan risikere marginalisering og ekskludering. Det innebærer å ha en særlig oppmerksomhet på mangfoldet i skolen, og hvilken betydning en selv som lærer har for å skape et raust og støttende læringsmiljø. Det betyr å skape grunnlag for at elever kan oppleve mening og sammenheng med det de gjør, glede over å tilhøre fellesskap og bli anerkjent som dem de er. Det kan også bety vilje til å inkludere og mot til å være en forbundsfelle og støtte for enkelte når situasjonen krever det.

Lærerarbeidet kjennetegnes av å måtte ta valg som ofte er motsetningsfulle. Ulike hensyn kan komme i konflikt med hverandre, og lærere skal overveie hvilke løsninger som er ønskelige og mulige innenfor de rammene de må forholde seg til. De valgene de tar på vegne av elevene, har ulike konsekvenser for dem. Det krever godt profesjonelt skjønn og en etisk grunnholdning.

I det følgende skal jeg behandle inkludering på grunnlag av skolen som inkluderingsarena og som risikosone.

Det har vært vanlig å skille mellom begrepene integrering og inkludering.7 Selv om begrepenes historie og bruk har fulgt noe ulike spor,8 har disse forskjellene liten praktisk betydning i denne boka. Det kan sies at å skjelne mellom de to begrepene mer framstår som en ‘terminologisk ordlek’, enn en beskrivelse av framskritt når det gjelder integrering/inkludering i utdanningssammenheng.9 Jeg legger vekt på at begrepene integrering og inkludering begge springer ut fra ideer om rettigheter, sosial rettferdighet for og solidaritet med sårbare og marginaliserte grupper opp gjennom vår historie.

Selv om inkluderingsbegrepet vil bli benyttet i denne boka, kan det likevel være nyttig å stoppe opp ved integreringsbegrepet i utdanningssammenheng. Den latinske betydningen av ordet å integrere er «å gjøre hel». Det gir assosiasjoner til at vi er ufullstendige som samfunn og fellesskap uten at alle er med. En slik forståelse understreker betydningen av å gjøre slutt på segregering av grupper og individer og betrakte alle som likeverdige medlemmer i et felles samfunn. For skolens del innebærer det at skolen og opplæringen må utformes slik at alle blir en selvsagt del av dette fellesskapet, noe som

7 8 9 Arnesen, 2017a; Korsvold, 2011; Haug, 2014. Vislie, 2003; Haug, Egelund & Persson, 2006. Kiuppis, 2011; Booth, 1996.

kan stimulere til refleksjon om hvordan vi kan gjøre skolen mer romslig og utvide det vi omtaler som det vanlige eller ordinære.

En offentlig utredning fra 1973 (NOU 1973: 25) om omsorg for mennesker med utviklingshemninger presenterte en definisjon av integrering jeg fortsatt synes er svært aktuell. Definisjonen understreker betydningen av gjensidig tilpasning mellom gruppene i samfunnet, som går langt ut over det antisegregerende siktemålet som mange i dag legger i integreringsbegrepet. Det er mer i tråd med dagens anerkjennelses- og mangfoldsforståelse, som legger vekt på relasjoner og prosesser.

Integrering må sees på som en samlivsprosess mellom individer, grupper og samfunnet. En virkelig integrering må ha som forutsetning at de enkelte parter deltar uten å være redd for å røpe eller miste sin identitet. Man må kunne oppfatte hverandre som ulike og være ulike, uten at dette fører til undertrykkelse, utnytting eller underkastelse. Dette kan kalles en ekte integrering og springer ut av respekten for det enkelte menneskes egenverdi.10

Dette er en definisjon som klart er aktuell, ikke bare for mennesker med utviklingshemninger,11 men alle individer og grupper, også de som ikke primært står i fare for å segregeres, men å marginaliseres og oppleve utenforskap i skolen i dag.

Det har blitt gjennomført store reformer som har bidratt til et felles lovverk på utdanningsområdet for alle barn og unge. Arbeidet med integrering/inkludering har hatt til hensikt ikke bare å redusere antallet barn i spesialinstitusjoner, men også å redusere funksjonshemmende barrierer, som bidrar til marginalisering og ekskludering i samfunnet og skolen. Da som nå er hovedutfordringen å utvikle det organisatoriske og pedagogiske innholdet i vanlige barnehager og skoler slik at det skal bli bedre tilpasset mangfoldet av barn.

Inkluderingsbegrepet ble introdusert i forbindelse med UNESCOs verdenskonferanse om spesialundervisning i Salamanca i 1994. Salamanca-erklæringen er en prinsipperklæring, og det sentrale er prinsippet er at alle barn har rett til utdanning.12 Erklæringen representerer et skifte i fokus fra det enkeltes barns særskilte behov til vanlige skolers evne til å møte alle barn og gi dem tilfredsstillende opplæring uavhengig av barnets egenskaper, interesser, evner eller opplæringsbehov. I Salamanca-erklæringen sies det at alle barn med særskilte behov skal ha tilgang til vanlige skoler, som skal imøtekomme

10 11

12 NOU 1973: 25. Wendelborg & Tøssebro, 2014. De viser at funksjonshemmede oftere enn andre grupper risikerer marginalisering og fysisk segregering. Det gis mange eksempler på at foreldre må kjempe en hard kamp for å få tilstrekkelige ressurser slik at barna deres kan delta i ordinære klasser. FN (2006). Konvensjon om rettigheter til personer med funksjonshemming.