Næringens verdier

Tertiærnæring; service

Den kreative næringen

Kultursektoren Bok, musikk Utøvende virksomhet (teater, opera, ballett) Visuell virksomhet (museum, kunst) (Kulturdepartementet)

Mediesektoren TV og radio Aviser og magasiner Dataspill, film (Kulturdepartementet) Andre kreative bransjer Arkitektur, design Reklame og event (Næringsdepartementet)

Figur 1. Næringshierarkiet til kreativ næring og departementstilhørighet.

livsnæringen og oljenæringen. Bransjebegrepet benyttes om de ulike grenene av den kreative næringen: musikk, film, arkitektur og så videre.

I tillegg til bransje snakkes det ofte om «sektorer» i kreativ næring. Når det snakkes om kultursektoren, siktes det til en avgrenset samfunnssektor som historisk sett har bestemte fellestrekk som skiller den fra andre sektorer, som dens autonomibestrebelser, understrekingen av kulturens egenverdi og kunstnerisk frihet. Det er kultursektoren som ligger lengst fra den økonomiske nyttetenkningen, og det er her den historiske motsetningen mellom kunst og kapital, arts and business, gjør seg gjeldende. De andre kreative bransjene er i mye større grad kommersielle, og motsetningen mellom deres kreative kjernevirksomhet og business er mye mindre eller helt fraværende. En diskusjon om kunstnerisk og kreativ autonomi versus økonomisk nytte i kreativ næring må ta hensyn til at disse bransjene både historisk sett og i dag er svært forskjellige.

Kreativ næring består, som vi så av figur 1, av to store sektorer, kultursektoren og mediesektoren, begge tilhører forvaltningsmessig Kulturdepartementet. Arkitektur og design lå tidligere også under dette departementet, men ligger i dag under Nærings- og fiskeridepartementet, da disse næringene primært er kommersielle uten de offentlige støtteordningene som ellers finnes i kultursektoren. Begrepsmessig dekker kreativ næring bredere enn sektor, som igjen dekker bredere enn begrepet bransje.

Det som måles i kartlegginger av kreativ næring, er gjerne omsetning, verdiskaping og sysselsetting samt næringens andel av landets totale verdiskaping og sysselsetting; tidvis måles også lønnsomhet og produktivitet. I slike kartlegginger måles og beregnes