6 minute read
Bokens struktur og innhold
uavhengig av om aktøren kun er lokalt situert eller globalt distribuert. Internettet og dets påvirkning er overalt i denne næringen.
Boken er inndelt i tre seksjoner, som først og fremst er et analytisk grep for å fokusere på bestemte temaer og næringens ulike roller. Den første seksjonen handler om næringens ulike verdier og kompetanser – økonomiske som ikke-økonomiske. Den andre seksjonen ser på betydningen av åndsverkloven, økonomien i næringen og digitaliseringens påvirkning, tre aspekter som henger nøye sammen i dag. Den tredje seksjonen tematiserer næringens lokale og stedsspesifikke betydning, både på små steder og i urbane kontekster.
Hver av de tre seksjonene har fire kapitler som belyser, eksemplifiserer og drøfter de ulike tematikkene fra forskjellige perspektiver.
Verdier og kompetanser
I kapittel 1, «Kreativ nærings samfunnsøkonomiske verdier», belyser og diskuterer Trine Bille forskjellige måter å bestemme verdien av kreativ næring på, herunder dens fordeler og begrensninger. Det gis en oversikt over litteraturen på området, i både nordisk og internasjonal kontekst. Kapittelet inneholder en presentasjon og diskusjon av kreativ nærings bidrag til nasjonaløkonomien i form av arbeidsplasser og økonomisk vekst. Videre tar kapittelet for seg næringens kreative profesjoner og deres betydning i økonomien, den kreative næringens betydning for utviklingen av andre virksomheter som turisme, og sist, men ikke minst, drøftes den ikke-markedsomsatte verdien av næringen.
I kapittel 2, «Kreativ kompetanse i organisasjoner», drøfter Erik Lerdahl kreativitet på et overordnet nivå. Sentrale emner som berøres, er hvordan man skaper et kreativt klima i organisasjoner, og hva slags konkrete grep og prioriteringer som er nødvendige for å bygge opp kreativ kompetanse. Det argumenteres for at både kreativitet og implementering er kritisk for å få til reelle innovasjonsprosesser. Kapittelet belyser hvordan kreativ kompetanse kan bygges i organisasjoner i næringslivet, ved blant annet å hente inspirasjon og erfaringer fra kreativ næring, samtidig som det tematiseres at kreativitet ikke er forbeholdt denne næringen.
Kapittel 3, «Kreative og kunstneriske kompetanser på tvers», av Anne-Britt Gran handler om hvorvidt og hvordan kreative og kunstneriske kompetanser blir anvendt i øvrig næringsliv i Norge. Det presenteres en undersøkelse med 500 bedriftsledere fra 2019 som diskuteres i lys av nye skreddersydde analysemodeller for kompetanseutveksling i kreativ næring generelt og kultursektoren spesielt. Kapittelet gir en større forståelse for hva slike kompetanser er, som for eksempel rollespill og historiefortelling, og økt innsikt i hva disse kompetansene kan brukes til i organisasjoner, som
innovasjon, produktutvikling, organisatoriske endringer, prosjektledelse, forbedret kommunikasjon med mer.
I kapittel 4, «Sceneskift i fortellingen om verdiskaping», spør Bjørn Eirik Olsen om de markedsøkonomiske modellene for verdiskaping og ledelse er egnet for kreativ næring. Helt siden 1800-tallet har motsetningsforholdet mellom kunstnerisk virksomhet og økonomisk tenking vært debattert. Med utgangspunkt i erfaringer fra Kulturnæringsstiftelsen foreslås et dialogbasert rammeverk som tar utgangspunkt i næringens praksis, heller enn å hente språk, modeller og verdiforståelse fra vare- og tjenesteproduksjon. Samtidig ivaretas viktig kunnskap og erfaringer fra den klassiske økonomitradisjonen. Målet er å redusere barrierene for integrasjon mellom det kunstneriske, kreative og det forretningsmessige, og derved bidra til økt lønnsomhet og bærekraft i kreativ næring.
Opphavsrett, økonomi og digitalisering
I kapittel 5, «Opphavsrett for en bærekraftig kreativ næring», beskriver Irina EidsvoldTøien grunnreglene for opphavsrett og redegjør for hvorfor slike rettigheter er helt sentrale for å sikre en bærekraftig kreativ næring. Kapittelet viser hvordan rettigheter har oppstått av nødvendighet for å forvalte kunstnerisk talent på en økonomisk bærekraftig måte. Kapittelet tematiserer historiske trekk ved utviklingen av opphavsretten, betydningen av opphavsrett for ulike produksjoner og fremføringer, reglene om opphavsrett, møtepunktet mellom opphavsrett og inntekter, samt utviklingstrekk ved digitaliseringen og dens mulige konsekvenser for kreativ næring.
I kapittel 6, «Kreativ næring og kultursektoren i Norge – omsetning, verdiskaping og sysselsetting», av Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen presenteres en ny kartlegging av den kreative næringen i Norge for perioden 2015–2018. Resultatene ses i sammenheng med den siste kartleggingen av næringen som dekker årene 2008–2014. Kapittelet ser på omsetning, verdiskaping og sysselsetting i hele næringen samt hvordan næringen har utviklet seg i denne perioden i forhold til den såkalte fastlandsøkonomien, og det tar for seg den geografiske fordelingen av næringen i Norge. I tillegg presenteres tilsvarende resultater for den mer avgrensede kultursektoren for året 2018.
I kapittel 7, «Den digitaliserte musikkbransjen», beskriver, analyserer og diskuterer Audun Molde digitaliseringen av musikkbransjen i Norge. Kapittelet tar for seg delbransjer og økosystemet i bransjen samt samspillet mellom det lokale og det globale, det analoge og det digitale. Kapittelet fokuserer på hvordan bransjen har svart på disse utfordringene, og hvordan bransjen skal kunne leve og utvikle seg i fremtiden. Publikum etterspør musikk både på skjerm og på scene. Hva viser begrepet «digitalisering» av musikkbransjen til, hva er det som har blitt digitalisert og hvordan, hva er digitaliseringens kjennetegn og konsekvenser, utfordringer og paradokser – og hvordan blir skapere og utøvere påvirket av digitaliseringseffektene?
I kapittel 8, «Digitale omveltninger i filmbransjen», beskriver og analyserer Terje Gaustad hvordan digitaliseringen har forandret og formet de ulike delene av filmens verdikjede. Kapittelet følger prosessen som begynner med en idé og slutter med en visning, og viser hvordan pengestrømmene flyter i motsatt retning fra seere og tilbake gjennom kinoer, strømmetjenester, distributører og produsenter til kunstnere og filmarbeidere. De store omveltningene i produkt- og pengestrømmene som kom med digitaliseringen, analyseres i større detalj. Sentraliseringskreftene som, tross politiske intensjoner om det motsatte, gir en geografisk konsentrasjon i Oslo-området, drøftes også. Kapittelet gir også eksempler på hvordan digitaliseringen har lagt til rette for noen norske suksesshistorier.
Næringens lokale og stedsspesifikke betydning
Kapittel 9, «Operaens rolle i utviklingen av Oslo», av Erling Dokk Holm drøfter den symbolske økonomiens betydning i utviklingen av Bjørvika og det moderne Norge. Kapittelet analyserer hvordan operaen er noe mer enn en fysisk bygg; den er også et symbol som inngår i en symbolsk økonomi der immaterielle verdier får en stadig større betydning. Her understrekes de sterke koblingene mellom globalisering, digitalisering, estetiske regimer, arkitektur og byplanlegging. Det argumenteres for hvordan arkitekturen er et redskap for å gjøre Oslo mer attraktiv, og for at denne typen symbolsk kapital er blitt en av de tyngste driverne for utviklingen av hovedstaden, og etter hvert også av det moderne Norge.
I kapittel 10, «Kreativ nærhet i periferien», av Atle Hauge, Torhild Andersen og Iveta Malasevska analyseres to områder som er relativt understudert – kulturelle og kreative næringers stilling, dynamikk og utvikling utenfor de store byene samt hvilken rolle privat kapital kan spille for utvikling av næringen. For å belyse disse spørsmålene tar forfatterne for seg Nord-Norge og rollen Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge har spilt for noen bestemte steder, nettverk og bransjer. Begrepet «kreativ nærhet» innføres og benyttes om den kraft som oppstår når mennesker og bedrifter søker interaksjon og samarbeid på grunnlag av et felles kreativt etos.
Kapittel 11, «Samisk design som kreative mellomrom», av Britt Kramvig og Trine Kvidal-Røvik handler om samisk design og nyskaping. Kapittelet fokuserer på relasjonen mellom fortid og nåtid og på de lokale fortellingene og kunnskapene som utprøves i samisk design i dag. Forfatterne ønsker å avdekke hvordan samisk design utgjør et kreativt mellomrom der både tradisjonelle og nye kunnskapstradisjoner og håndverksmessige kompetanser utgjør betingelser for nyskaping og innovasjon. Kapittelet er basert på kvalitative intervjuer med både nye og etablerte samiske designere.
I kapittel 12, «Lokal kulturnæring i lys av økologisk økonomi», undersøker Ove Jakobsen og Vivi Storsletten kulturnæringens rolle i to lokalsamfunn, Gildeskål og Henningsvær. Med empiri fra utopiverksteder drøfter de hvordan bærekraftig kulturnæring kan utvikles i et dialogbasert samspill mellom aktører fra ulike samfunnssek-
torer og bransjer. Et sentralt spørsmål er å finne ut hvilke verdier deltakerne opplever som sentrale i utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn. Et annet spørsmål er å finne frem til en bærekraftig balanse mellom «kulturen» forstått som det antropologiske kulturbegrepet, livsnerven i samfunnet, og sektorbegrepet «kulturnæring» som en mer avgrenset økonomisk virksomhet.
