Næringens avgrensing

De ulike definisjonene av kreativ næring og av kulturell og kreativ næring har kretset rundt begrepene kreativitet, (symbolsk) kommunikasjon og estetikk; næringen henvender seg til sansene. Ordet estetikk kommer etymologisk sett fra gresk aisthesis og betyr «erfaring gjennom sansene». Måten man henvender seg til sansene på, er blant annet gjennom valget av form; visuell, musikalsk, retorisk, dramaturgisk med mer. Vi ser at noen av definisjonene også fokuserer på det symbolske aspektet og på kommersialiserte kulturelle uttrykk. Det er et spor vi ikke forfølger her; store deler av produksjonen i kreativ næring er verken symbolsk eller kommersiell.

BI:CCI har operert med følgende arbeidsdefinisjon:

Fellesnevneren for bransjer i kreativ næring er at de bedriver formbevisst kommunikasjon på mer eller mindre kreativt vis. (https://www.bi.no/cci)

Formbevisst kommunikasjon viser her til en estetisk dimensjon, og «på mer eller mindre kreativt vis» benyttes fordi ikke alle leddene i bransjenes verdikjeder er like kreative, og fordi ingen aktører evner å være like kreative hele tiden.

Det er kombinasjonen av kreativitet, kommunikasjon og estetikk som skiller denne næringen fra andre, og denne kreativiteten fra andre kreativitetsformer, som for eksempel kreativitet i forskning, som verken er primært kommunikativ eller primært estetisk. Forskning er kreativ, men den er for øvrig mest rasjonell i både sine metoder og fremstillingsform; den henvender seg til fornuften.

I 2020, etter 22 år med slike kartlegginger og definisjonsøvelser, kan man si at denne næringen på mange måter har satt seg. I løpet av disse årene har det blitt etablert en slags konsensus om hva kreativ, eventuelt kulturell og kreativ, næring er. Med de to omfattende kartleggingene til konsulentfirmaet EY er næringen ytterligere «institusjonalisert». Den krever slik sett ingen presis definisjon som avgrenser den, en enighet om hvilke bransjer som inngår, er avgrensing nok – i praksis. Med noen bransjeunntak, som software og utdannelse, er det etter hvert de samme bransjene som går igjen i slike kartlegginger (se The Oxford Handbook of Creative Industries, Jones, Lorenzen & Sapsed, 2015). Kreativ næring består nå kort sagt av hele kultursektoren, hele mediesektoren + arkitektur, design og reklame (se figur 1).

Det norske begrepet bransje kommer fra fransk branche, som bokstavelig betyr «gren», med andre ord en gren av en næring – en næringsgren. En næringsgren er definert ved de produkter og/eller tjenester som produseres og selges. Helt overordnet er kreativ næring en tjenesteytende næring (tertiærnæring). Vi benytter kreativ næring i entall når den er en næringsgren av tjenesteytende næring, slik man gjør om reise-