Teknologi og samfunn

Page 1

I denne læreboka går forfatterne gjennom sentrale tema i dette samspillet. Gjennom bokas fire hoveddeler (Teknologi og næringsliv, Politikk og samfunnsstyring, Vitenskap og etikk og Bærekraftig utvikling) drøfter de spørsmål som: Hvordan styrer vi økonomi og samfunn, og hvordan kan det påvirke teknologiutviklinga? Hvordan fungerer den norske modellen? Hvilken rolle spiller teknologien i bærekraftsutfordringene vi står overfor? Hvordan har teknologi og næringsliv utvikla seg før og nå, og hva er sammenhengen mellom teknologi og vitenskap? Hvilke utfordringer og etiske problemstillinger kan teknologiutviklinga føre med seg, og hvordan kan vi møte disse? Dette er en oppdatert og revidert andreutgave. ASTRID MYKLEBUST og VEGARD MJØSUND TALMO er begge

universitetslektorer ved forkurs til ingeniørutdanning på NTNU Trondheim, der de underviser i fagene norsk og teknologi og samfunn.

TEKNOLOGI OG SAMFUNN

Teknologien er en av de største drivkreftene i samfunnsutviklinga. Ny teknologi gir nye muligheter og utfordringer som vi samfunnsborgere må ta stilling til hver dag. Ingeniøren blir slik en viktig samfunnsaktør og trenger god innsikt i hvordan samfunnet er bygd opp, og hvordan samfunn og teknologi påvirker hverandre.

Astrid Myklebust og Vegard Mjøsund Talmo

Dette er læreboka til emnet teknologi og samfunn på forkurset til ingeniørutdanninga.

Forkurs

ISBN 978-82-15-03677-9

Astrid Myklebust og Vegard Mjøsund Talmo

TEKNOLOGI OG SAMFUNN Forkurs 2. utg.



TEKNOLOGI OG SAMFUNN

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 1

28.06.2022 15:24


9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 2

28.06.2022 15:24


Astrid Myklebust og Vegard Talmo

TEKNOLOGI OG SAMFUNN FORKURS 2. UTGAVE

univer sitetsforl aget

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 3

28.06.2022 15:24


© 2. utgave Universitetsforlaget 2022 1. utgave 2018 ISBN 978-82-15-03677-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Cecilie Mohr Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Stempel Garamond 10,5/14

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 90 g Arctic Matt

IA – 2041

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 4

03

28.06.2022 15:24


Innhold

FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

FORORD TIL 2. UTGAVE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

KAPITTEL 1 Teknologiutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Hva er teknologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Hvordan utvikles ny teknologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2.1 Forhold som må ligge til rette for teknologiutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2.2 Typer av teknologiutvikling . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Teknologi endrer livet vårt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.1 Teknologien og framtida . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 17 19

KAPITTEL 2 Teknologi og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Teknologirelatert sårbarhet og sikkerhet . . . . . . . . . . . 2.2 Synet på teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.1 Teknologideterminisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.2 Kritikk av teknologideterminismen . . . . . . . . 2.3 Teknologi og politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

59 59 64 64 67 70

KAPITTEL 3 Norsk næringsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 De tre næringstypene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Verdiskaping og BNP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Hovedtrekk i næringsutviklinga . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.1 Det store hamskiftet (1850–1900) . . . . . . . . . . 3.3.2 Industrivekst (1900–1970) . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.3 Informasjonssamfunnet (1970 til i dag) . . . . . . 3.4 Globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.1 Frihandel og komparative fortrinn . . . . . . . . . 3.4.2 Utkontraktering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

72 72 74 75 77 92 102 116 117 119

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 5

21 35 42 45 50

28.06.2022 15:24


6

Innhold

KAPITTEL 4 Demokrati og politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Hva er et demokrati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.1 Representativt og direkte demokrati . . . . . . . . 4.1.2 Maktfordelingsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Pluralisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2.1 Politisk innflytelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Fordeler og ulemper med et demokratisk styresett . . 4.3.1 Allmenningens tragedie . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4.1 Interesse- og verdikonflikter . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Politikk og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5.1 Politikkens innvirkning på teknologiutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5.2 Statlig ansvar for sikkerhet og beredskap . . . . 4.6 Mulige utfordringer for demokratiet . . . . . . . . . . . . . .

125 125 126 129 130 131 134 135 136 137 138

KAPITTEL 5 Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Statens oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Forvaltning på nasjonalt nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.1 Stortinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.2 Regjeringa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.3 Domstolenes oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.4 Lovarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.5 Budsjettarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Forvaltning på regionalt og lokalt nivå . . . . . . . . . . . . 5.4 Internasjonalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

148 148 149 149 151 154 156 159 159 160

KAPITTEL 6 Den norske modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Den tredelte norske modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.1 Den økonomiske modellen . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.2 Samarbeidsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.3 Velferdsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.4 Den norske modellen vokste fram . . . . . . . . . . 6.1.5 Teknologien gir utfordringer for den norske modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Økonomi og arbeidsledighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2.1 Økonomisk kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2.2 Arbeidsledighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

165 165 166 168 172 178

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 6

138 142 142

178 180 180 188

28.06.2022 15:24


Innhold

6.3

Oljens innvirkning på norsk økonomi og arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.1 Den norske petroleumsmodellen . . . . . . . . . . . 6.3.2 Oljefondet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.3 Oljen og den norske modellen . . . . . . . . . . . . .

193 193 196 199

KAPITTEL 7 Vitenskapelig metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 Hva er vitenskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Inndeling av vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2.1 Grunnforskning og anvendt forskning . . . . . . 7.2.2 Greiner av vitenskapen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Vitenskap og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.1 Vitenskap og teknologi bygger hverandre opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.2 Vitenskapelig og teknologisk kunnskap . . . . . 7.4 Vitenskapelig metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4.1 Hypotetisk-deduktiv metode . . . . . . . . . . . . . 7.4.2 Teknologivitenskapelig metode . . . . . . . . . . . . 7.4.3 Alternativet til hypotetisk-deduktiv metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4.4 Kvalitativ og kvantitativ metode . . . . . . . . . . . 7.4.5 Mulige feilkilder og fallgruver . . . . . . . . . . . . .

205 205 206 206 208 209

KAPITTEL 8 Vitenskapsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.1 Filosofi og vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.1.1 Forholdet mellom filosofi og vitenskap . . . . . 8.1.2 Hva kan vi egentlig vite? . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 Den vitenskapelige revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Noen viktige poeng i vitenskapelig virksomhet . . . . . 8.3.1 Ad hoc-hypoteser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3.2 Teorifrie data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3.3 Metodisk tvil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3.4 Verdifri vitenskap og forskningsetikk . . . . . . . 8.3.5 Falsifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3.6 Paradigmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Vitenskapelig innstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5 Vitenskap og politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.6 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

230 230 231 236 238 239 240 243 244 248 248 250 253 254 255

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 7

7

209 212 214 215 218 220 222 223

28.06.2022 15:24


8

Innhold

KAPITTEL 9 Etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.1 Hva er etikk og moral? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2 Normativ etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2.1 Dygdsetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2.2 Pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2.3 Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2.4 Hva kan vi bruke etiske retningslinjer til? . . . 9.3 Anvendt etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.3.1 Teknologi som områdeetikk . . . . . . . . . . . . . . . 9.3.2 Ansvarspulverisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4 Etikk og teknologibruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

258 258 260 260 262 266 269 270 270 275 278

KAPITTEL 10 Klima og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.1 Hva er bærekraftig utvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.2 Endringer i miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.3 Klimaendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.3.1 Hvorfor får vi klimaendringer? . . . . . . . . . . . . 10.3.2 Hvem har skylda? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.3.3 Utslippsscenarioer og karbonbudsjett . . . . . . 10.4 Det grønne skiftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.4.1 Tiltak innen ulike sektorer . . . . . . . . . . . . . . . . 10.4.2 Karbonfangst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.4.3 Teknologiens muligheter og begrensninger . . 10.5 Klima og politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.5.1 Klimavennlig omstilling i Norge . . . . . . . . . . . 10.5.2 Parisavtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

283 283 285 288 293 295 297 300 301 316 318 323 324 325

KAPITTEL 11 Sosiale forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.1 En umulig oppgave? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.2 Menneskelige behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.2.1 Hva er fattigdom? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.3 Fattigdomsbekjempelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.3.1 Frihandel og globalisering . . . . . . . . . . . . . . . . 11.3.2 Befolkningsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.3.3 Teknologiens rolle i fattigdomsbekjempelse . . 11.4 Sammenhengen mellom klima og sosiale forhold . . . .

329 329 330 331 334 335 339 344 346

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 8

28.06.2022 15:24


Innhold

KAPITTEL 12 Økonomisk bærekraft og vekst . . . . . . . . . . . . . . . 12.1 Økonomisk bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.2 Grønn vekst? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.3 Er bærekraftig utvikling mulig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.4 FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

353 353 354 361 363

VEDLEGG 1 Metoder for å hente inn data . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367 VEDLEGG 2 Teknologi og samfunn – et samspill . . . . . . . . . . . . 372 LITTERATUR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 376 ILLUSTRASJONER OG BILDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393 STIKKORDREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 9

28.06.2022 15:24


9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 10

28.06.2022 15:24


Forord Boka du holder i hendene, er resultatet av et ønske om felles pensumlitteratur i faget teknologi og samfunn ved alle institusjoner som tilbyr forkurs for ingeniørutdanning. Det har fram til nå vært utfordrende å finne dekkende pensum, så behovet for å få et læreverk som kan dekke alle temaene og samtidig vektlegge sammenhengene mellom disse, har vært stort. Det ble vedtatt en ny emneplan i faget i 2014, og med den et krav om felles nasjonal eksamen. Dette medførte et større behov for samarbeid mellom fagmiljøene i hele landet, og vi har hatt flere fagmøter og diskusjoner for å skape en felles forståelse av emneplanen. Boka er et resultat av disse diskusjonene. Boka er sentrert rundt det vi anser for å være kjernen i faget, nemlig samspillet mellom teknologi og samfunn. Det er mange forskjellige og spennende temaer i dette skjæringspunktet, og vi har forsøkt å vise sammenhengen mellom fagområder som tradisjonelt er ganske ulike. Når du har lest denne boka, håper vi du vil ha kunnskap om og evnen til å reflektere over din egen posisjon i et moderne samfunn og forhåpentligvis være godt rusta for å begynne på et ingeniørstudium. Vi har jobba med skrivinga ved siden av full jobb og andre forpliktelser, og det har vært, som det alltid er, både oppturer og nedturer i prosessen. Vi har planlagt boka sammen og samarbeida tett hele veien, men har hatt hovedansvar for hver våre kapitler. Astrid har stått for kapitlene om teknologiutvikling, den nordiske modellen, norsk næringsliv, vitenskap og bærekraftig utvikling, og Vegard har hatt ansvaret for kapitlene om politikk og etikk. Denne boka hadde ikke vært en realitet uten den hjelpen og støtten som vi forfattere har hatt i arbeidet. Vi har heldigvis hatt mange gode samarbeidspartnere og kollegaer. I den anledning er det på sin plass å rette takknemligheten mot noen sentrale støttespillere. Først og fremst vil vi takke Jannicke Bærheim, som er vår forlagsredaktør ved Universitetsforlaget, for at hun viste oss tillit ved å la oss skrive denne boka. I tillegg må vi takke henne for all hjelp og gode råd i arbeidet. Vi vil også takke instituttleder ved Institutt for allmennfag ved NTNU, Ketil Arnesen. Vi er så heldige å ha en sjef som har sett nytten i å få på plass et felles nasjonalt læreverk i faget teknologi og samfunn,

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 11

28.06.2022 15:24


12

Forord

og som har hjulpet oss med å tilrettelegge for skriving. Vi må også takke Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for stipendet som ga oss muligheten til noe frikjøp mot slutten av prosessen. Det var til uvurderlig hjelp. En stor takk går til referansegruppa vår, som består av Otto Waaraas fra Høgskolen i Sør-Øst-Norge, Bjørn Christian Nilsen fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Gunvor Sofia Almlie fra Universitetet i Agder. Disse tre har gitt konstruktive tilbakemeldinger gjennom de to årene vi har jobba med boka. Det er veldig betryggende for oss forfattere å ha tre faglig meget sterke kollegaer i ryggen når vi nå gir ut denne boka. En spesiell takk går til Otto Waaraas, som har latt oss lese og bruke hans egenproduserte kompendier om industrihistorie, produktdesign, vitenskap og etikk. De feil og mangler som boka fortsatt har, står vi utelukkende ansvarlig for selv. Til slutt vil vi takke alle andre som har lest og gitt tilbakemelding på boka underveis, eller hjulpet oss med andre ting. Vi vil særlig takke Tomas Moe Skjølsvold, som arbeider med teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, og som har lest gjennom flere av kapitlene og gitt svært viktige og nyttige innspill. Vi har også involvert tre tidligere studenter ved forkurset i Trondheim: Bendik Austnes, Jo Aleksander Johannessen og Petter Hjørungnes Jacobsen. De fortjener stor takk for den formidable jobben de har gjort med å lese nøye gjennom manuset og komme med konstruktive innspill fra et studentperspektiv. Det er også flere andre som har bidratt på ulike måter: Runar Dalløkken og Jon Eirik Hennissen med datarelatert hjelp og gode samtaler, særlig om fysikk, Luca Finocchiaro med en fin illustrasjon vi trengte, samt innføring i bærekraftig arkitektur, og Kjersti Bruvoll og Tord Mjøsund Talmo med faglige og didaktiske innspill. I tillegg vil vi takke våre tidligere kollegaer Ståle Fjeldstad og Ivar Sørensen, som var med på å bygge opp faget teknologi og samfunn ved forhenværende Høgskolen i Sør-Trøndelag, og som har lært oss mye. Den største takken fortjener Luca og Siv Anita for tålmodigheten og støtten de har vist oss. Trondheim, juni 2018 Astrid Myklebust og Vegard Talmo

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 12

28.06.2022 15:24


Forord til 2. utgave Forholdet mellom teknologi og samfunn er i stadig endring, og ei bok som tar for seg dette temaet, må nødvendigvis oppdateres etter noen år. Andre utgave av denne boka er derfor styrka med oppdatert informasjon og nye eksempler, og enkelte temaer er styrka i forhold til første utgave. Det gjelder særlig dagens teknologiutvikling, aspekter som gjelder sikkerhet og sårbarhet når ny teknologi tas i bruk i samfunnet, norsk næringslivshistorie, teknologivitenskap, miljøaspektet av bærekraftsdimensjonen klima og miljø, teknologiens rolle i bærekraftig utvikling og spørsmålet om grønn økonomisk vekst. Enkelte andre deltemaer er tona noe ned. Faget teknologi og samfunn har fått ny emneplan fra høsten 2022, og noen av endringene gjenspeiler dermed dette. De som kjenner til boka fra før, vil også se at andre utgave har fått ny kapittelstruktur med flere og kortere kapitler. Enkelte av kapitlene fra første utgave er delt opp i to eller tre, og alle kapitlene er nå satt opp i bolker på tre som henger tematisk tett sammen. Takk til Bjørn Christian Nilsen ved UiT (Narvik) og Anders Ulstein ved NTNU (Ålesund) for grundige kommentarer og innspill til revisjonen. Trondheim, august 2022 Astrid Myklebust og Vegard Mjøsund Talmo

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 13

28.06.2022 15:24


9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 14

28.06.2022 15:24


Del 1

Teknologi og næringsliv

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 15

28.06.2022 15:24


9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 16

28.06.2022 15:24


Kapittel 1

Teknologiutvikling Teknologi og samfunn henger tett sammen og påvirker hverandre gjensidig, og det har de gjort helt siden menneskene lærte seg å kontrollere ilden og tok i bruk enkle verktøy. Teknologi har forma samfunnet til dagens globaliserte, industrialiserte og avanserte økonomi, med de bieffektene dette har hatt på klima og natur. Det har også ført med seg nye etiske problemstillinger. Vi skal starte med å se på teknologi og teknologiutvikling i seg selv, før vi seinere i boka skal ta for oss ulike sider ved samfunnet og hvordan de påvirker eller blir påvirka av teknologi. I dette kapitlet skal vi se på hva teknologi er, og hvordan ny teknologi utvikles. Det er mange forhold som må ligge til rette for at vi skal ha teknologiutvikling, og det er mange samfunnsforhold og sosiale forhold som både påvirker teknologien og blir påvirka av den. Hvilken rolle har teknologien i samfunnet, og hvilket forhold har den til menneskene? Endrer teknologien oss?

1.1

Hva er teknologi?

De aller fleste av oss har et nært forhold til teknologi. Vi bruker et utall teknologiske løsninger hver eneste dag og har ofte sterke meninger om teknologien som løsning eller problem i møte med ulike utfordringer. Likevel kan teknologi som begrep bli noe diffust for mange av oss. Hva er egentlig teknologi, og hva er ikke teknologi? Vi kan si at teknologi handler om samspillet mellom mennesker og konkrete eller abstrakte innretninger, og teknologien oppstår dermed ofte i møte mellom et menneske og ei utfordring eller et problem. Teknologiens viktigste rolle er at den må være formålstjenlig for å løse denne utfordringa, altså er den noe anvendelig eller samfunnsnyttig. Begrepet teknologi kommer fra de to greske ordene techne og logos. Techne betyr kunst eller håndverk, og logos er lære, altså betyr teknologi læren om håndverk eller nyttekunnskap. Mer spesifikt kan vi definere det som læren om teknikker, tilhørende kunnskap og materielle produkter innenfor håndverk og industri1, eller kanskje enklere som alle 1

Gursli-Berg og Rosvold (2021) samt oppslag i bokmålsordboka på nett, https://ordbokene.no (05.03.2022).

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 17

28.06.2022 15:24


18

Kapittel 1 Teknologiutvikling

menneskeskapte objekter samt de ferdighetene vi trenger for å framstille og bruke disse objektene.2 Definisjonene viser at kunnskap og ferdigheter også er en del av teknologibegrepet, ikke bare gjenstander. Vi har altså tre typer av teknologi: læren om produkter, om teknikker og om kunnskap, som vist i figur 1.1.

Produkter

Teknikker

Kunnskap

Figur 1.1. Teknologi er læren om produkter, teknikker og kunnskap.

Den første typen teknologi er læren om produkter, altså konkrete og fysiske redskaper som mennesket kan bruke til noe. Det kan være en hammer for å slå ned en spiker, en penn for å skrive notater eller briller for å kunne se bedre. Når en snekker møter et problem, kan verktøyene hans, altså teknologien, hjelpe ham til å nå sitt mål. Den andre typen teknologi er læren om teknikker eller prosesser, som er abstrakte redskaper vi bruker for å nå et bestemt mål. Teknikker kan resultere i et produkt, slik som for eksempel en mekanisk eller kjemisk produksjonsteknikk vi bruker for å omdanne en råvare til ferdig produkt. Dette er de teknikkene vi definerer inn under begrepet teknologi dersom vi følger en relativt snever definisjon av begrepet.3 Andre teknikker kan man bruke for å oppnå noe abstrakt, for eksempel en ferdighet, slik som leseteknikk, skøyteteknikk i langrenn eller teknikk for prosjektstyring eller møteledelse. Disse faller utenfor teknologibegrepet i den snevre definisjonen vi bruker her, men det fins mange måter å definere teknologi på, og andre inkluderer alle teknikker, også disse.4 Det tredje som teknologibegrepet dekker, er læren om kunnskapen som ligger til grunn for produktene eller teknikkene. Den kan være 2 3 4

Stølen (2019, side 11). Slik som Custer (1995, side 234). Store norske leksikon ved Gursli-Berg og Rosvold (2021) bruker en noe videre definisjon som også innbefatter for eksempel pedagogisk kunnskap og undervisningsteknikk.

9788215036779_Myklebust og Talmo_Teknologi og samfunn 2 utg.indd 18

28.06.2022 15:24



I denne læreboka går forfatterne gjennom sentrale tema i dette samspillet. Gjennom bokas fire hoveddeler (Teknologi og næringsliv, Politikk og samfunnsstyring, Vitenskap og etikk og Bærekraftig utvikling) drøfter de spørsmål som: Hvordan styrer vi økonomi og samfunn, og hvordan kan det påvirke teknologiutviklinga? Hvordan fungerer den norske modellen? Hvilken rolle spiller teknologien i bærekraftsutfordringene vi står overfor? Hvordan har teknologi og næringsliv utvikla seg før og nå, og hva er sammenhengen mellom teknologi og vitenskap? Hvilke utfordringer og etiske problemstillinger kan teknologiutviklinga føre med seg, og hvordan kan vi møte disse? Dette er en oppdatert og revidert andreutgave. ASTRID MYKLEBUST og VEGARD MJØSUND TALMO er begge

universitetslektorer ved forkurs til ingeniørutdanning på NTNU Trondheim, der de underviser i fagene norsk og teknologi og samfunn.

TEKNOLOGI OG SAMFUNN

Teknologien er en av de største drivkreftene i samfunnsutviklinga. Ny teknologi gir nye muligheter og utfordringer som vi samfunnsborgere må ta stilling til hver dag. Ingeniøren blir slik en viktig samfunnsaktør og trenger god innsikt i hvordan samfunnet er bygd opp, og hvordan samfunn og teknologi påvirker hverandre.

Astrid Myklebust og Vegard Mjøsund Talmo

Dette er læreboka til emnet teknologi og samfunn på forkurset til ingeniørutdanninga.

Forkurs

ISBN 978-82-15-03677-9

Astrid Myklebust og Vegard Mjøsund Talmo

TEKNOLOGI OG SAMFUNN Forkurs 2. utg.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.