Innledning – hvorfor bry seg om ulikhet?

Vi som skriver denne boka, har som normativt utgangspunkt at et samfunn med en relativ jamn fordeling av økonomiske og sosiale goder er et bedre samfunn enn et der goder og byrder er systematisk skjevt fordelt. Det gir folk omtrent de samme mulighetene til å forme sitt liv, realisere seg selv, forfølge sine interesser og nå de målene som de måtte sette seg. Et mest mulig likt utgangspunkt i livet, en økonomisk trygg barndom og ungdom, med ikke bare formelt like muligheter til utdanning, men også like økonomiske vilkår til å velge vei gjennom livet skaper et bedre samfunn, der alles ressurser og engasjement kan få utfolde seg. Et samfunn som er preget av store eller økende økonomiske forskjeller, derimot, er samtidig et mer lukket samfunn, der mange muligheter og veier er stengt for mange. En jamn fordeling av goder er dessuten et sosialt lim som skaper følelse av fellesskap og er en forutsetning for tillit mellom folk og for tillit mellom folk og politikere.

Det betyr ikke at vi ønsker oss et samfunn preget av homogenitet, eller et samfunn uten forskjeller. Det vil også være økonomisk ulikhet, fordi folk har ulike evner, verdier, interesser og mål, men en jamnere økonomisk fordeling vil føre til at individuelle forskjeller i evner, verdier, interesser og mål kan utfolde seg friere i samfunnet. Vi tar utgangspunkt i at rettferdighet innebærer at folk ikke bare bør ha like formelle muligheter, men også ha et mer likt utgangspunkt i livet og kunne ta sine valg på like vilkår. FNs utviklingsorganisasjon UNDP peker i Human Development Report 2019 på at folks handlingsrom og muligheter bestemmer folks frihet til å velge hva de vil være og hva de vil gjøre. Denne formen for rettferdighet må avveies mot de to andre formene for rettferdighet – fordeling etter behov og fordeling etter innsats. Derimot gir det mindre rom for at arv, flaks og uflaks bør bestemme hvor en ender i inntektsfordelingen.

Som forskere har vi også et annet normativt utgangspunkt – det faglige og vitenskapelige utgangspunktet. Boka bygger på tradisjonelle vitenskapelige nor-

14 innledning – hvorfor bry seg om ulikhet?

mer om saklighet, på empiriske undersøkelser med data som er kvalitetssikret av anerkjente institusjoner, og på de fremste norske og internasjonale bidrag til forskingen om ulikhet.

Det er en rekke grunner til å være opptatt av ulikhet. Store sosiale og økonomiske forskjeller har gjennom historien bidratt til revolusjoner, borgerkriger og regimeskifter, og sosiale protestbevegelser. Andre og mindre dramatiske utslag av stor ulikhet kan være at mange føler at de ikke får del i verdiskaping og økonomisk vekst, eller at byrdene ved økonomiske tilbakeslag eller omstilling blir urettferdig fordelt.

For det andre har den økonomiske og sosiale utviklingen, med økonomiske kriser, ført til økt økonomisk og sosial ulikhet. Det er derfor blitt et aktuelt tema, slik Thomas Piketty (2014) viste i boka Kapitalen i det 20. århundre. Utviklingen har skapt store formuer og rikdom for noen, men betydd stagnasjon eller tilbakegang for andre. Flytting av kapital, finanssektorens økende betydning, lovlige og ulovlige plasseringer av verdier i skatteparadiser har skapt store fortjenester. I mange land er arbeidsmarkedet i økende grad blitt preget av utrygge arbeidsforhold, underbetalt arbeidskraft og arbeidsmarkedskriminalitet. Innvandring – lovlig og ulovlig – har presset lønningene ned i enkelte yrker, med fare for økende sosial eksklusjon. Også i Norge har ulikheten økt, om enn mindre enn i andre land. Piketty spådde dystert at ulikheten i OECD-landene vil fortsette å øke.

Koronapandemien som rammet verden i 2020, skapte på samme tid en helsekrise og en økonomisk krise. Når dette skrives, vet vi ennå ikke hvor ulikt koronapandemien har rammet ulike land og verdensdeler, men den har sannsynligvis, som tidligere pandemier, rammet sosialt ulikt – mest de fattigste landene og mest de fattige i de fleste land.

Den voksende internasjonale oppmerksomheten om dette temaet gir også en grunn til å belyse sosial og økonomisk ulikhet. Et av FNs bærekraftmål er å redusere den økonomiske ulikheten ved at alle land prioriterer de 40 prosent med lavest inntekt. En rekke andre internasjonale organisasjoner som EU, OECD, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), World Economic Forum, ILO og FNs utviklingsorganisasjon, UNDP, har siden begynnelsen av 2000-tallet vært bekymret for den økende økonomiske ulikheten. Disse organisasjonene uttrykker ofte uro og frykt for at kløften mellom de aller rikeste og dem med lav inntekt skal svekke veksten i verdensøkonomien og ramme særlig de fattigste landene. Liknende bekymringer kommer til uttrykk i meningsmålinger. I både USA og Europa pekte i 2014 flest på ulikhet som den største utfordringen, mens klimautfordringen var på topp blant utfordringene i 2019 (Pew Research 2019).